posten Desember 3/2010

Transkript

1 posten Desember 3/2010 Røffe forhold for barske fagarbeidere

2 Liten utgave av forsiden: Ørjan og Tor Håvard Ausland i tomta til Toyota på Hvam. Innhold Leder: Steinar Myhre, adm.dir. s. 3 Geologisk undersøkelsesboring Norges lengste hull s. 4 6 Entreprenørservice på ledermøte i Stjørdal s. 7 Rehabiliteringsavdelingen oppsummerer s. 8 Hei alle sammen! s. 8 9 Kontrollert vekst i boreavdelingen s. 9 Nye oppdrag s Samling for funksjonærene s. 15 Verkstedet på Rud s Bedriftsidrettslaget s HMS s. 22 Rehabiliteringsavdelingen har fått ny leder s Personalia s Juletrim 2010 s. 31 Taktomslag Så er vi der igjen! Et nytt år er omme og vi skal se tilbake på året som har gått, litt tid for ettertanke og noen justeringer før vi går inn i tradisjonenes høytid har vært et godt år for Entreprenørservice. Vi leverer gode resultater og har en god ordrereserve inn i neste år. Det er variasjon mellom avdelingene, men i sum så er det bra. Spørsmålet blir da hvordan vi skal bevare det beste, utvikle det gode og heve det middelmådige? Det har derfor i høst pågått et omfattende arbeid med hva som skal prege selskapet de neste årene. Strategien for er diskutert og planlagt. Det har vært stort engasjement og mange meninger. Ønske om vekst og markedsposisjonering har preget arbeidet som har pågått. Det har vært jobbet godt i alle deler av selskapet, og mange har vært involvert i denne prosessen. For Entreprenørservice ser vi for oss en dobling av omsetningen de neste 5 årene. Dette krever stor innsats og vilje fra oss alle til å se muligheter og tenke nytt. Strategien for de neste årene er fokusert om 4 hovedområder: Kunderelasjoner og forretningsutvikling Samspill og synergi Organisasjon og kompetanse Operasjonell effektivitet Avdelingene har ulike tiltak på disse hovedområdene, men felles for alle er at det har vært en grundig diskusjon og tilpassning for hver avdeling. Jeg tror vi har fått til en spennende og offensiv strategi for de neste årene. Etter flere år med konsolidering og indretjeneste blir det spennende å jobbe med ekspansjon og forretningsutvikling. Både på utstyrssiden og produktsiden er det mye spennende på gang. Vi kommer rundt og presenterer planer og mål for de neste år i tiden som kommer. Dere kommer da til å få høre om fotavtrykket vårt mange ganger. I dette så ligger det; hva skal vi gjøre hvor? Hvem er våre prioriterte kunder, hvilke produkter skal vi tilby, hvor skal veksten skje, organisk eller gjennom oppkjøp? Og ikke minst hva må du gjøre for at vi skal lykkes? Det er mange spørsmål, og som du sikkert skjønner; vi har en plan. Jeg gleder meg til å komme rundt og hilse på og presentere våre tanker. Det er fremdeles rikelig anledning til å påvirke midlene. Målet er imidlertid satt. Vi skal doble vår omsetning og fortsette å levere gode økonomiske resultater frem mot Som jeg nevnte innledningsvis leverer vi gode tall i år, både i regnskapet og i HMS sammenheng. Jeg takker for innsatsen og ønsker deg, familie og venner en fin høytid og et godt nytt år. Mvh Internt nyhets- og kontaktorgan for Entreprenørservice AS Tlf Fax e-post: firmapost@entreprenorservice.no Redaksjonen avsluttet Redaktør: Ann Karin Thoresen Design: eivind.abusdal@designerkontoret.no Ann Karin Thoresen Trykk: ERIK TANCHE NILSSEN AS 2 posten posten 3

3 Geologisk undersøkelsesboring Norges lengste hull Rogfast er en del av veiprosjektet som skal binde sammen nord og sør av Rogaland, som skal videreutvikle E39 til Vestlandet, en del av den planlagte nasjonale transportkorridoren langs Vestlandskysten. Et teknologisk og økonomisk meget krevende prosjekt. Lunsj i brakka på Alstein. Fra venstre: Torgeir Øksne, Geir Langen og Lasse Samskott. Boknafjorden og Kvitsøyfjorden skal krysses med en undersjøisk tunnel. Ideen er allerede 25 år gammel. Konsekvensutredning ble godkjent i 2003, godkjent av Miljøverndepartementet i 2004, og nå i 2010 foretas kartlegging av grunnforholdene ved hjelp av kjerneboring utført av boreavdelingen i Entreprenørservice. OPS-modellen (offentlig privat samarbeid) har vært vurdert. Modellen er kun brukt tre ganger tidligere i Norge, men de prosjektene ligner ikke på dette. Man har konkludert med at Rogfast-prosjektet er for komplisert til denne modellen. Det man har erfart er at samarbeidsprosjekter blir fortere ferdig, mens kostnadene blir ganske lik som ved tradisjonell gjennomføring. Det er også et av regjeringens argumenter for ikke å igangsette flere OPS-prosjekter. Rogalendingene selv, ved kommunestyret for byutvikling og fylkestinget, ønsker raskest mulig gjennomføring av prosjektet og er derfor positive til OPS-modellen. Langt til mål Uansett hvilken modell som velges, det er langt frem til en eventuell oppstart av anleggsarbeidene. Siste halvdel av 2014 er antydet som tidligste oppstart. Kostnadene er beregnet til ca. seks milliarder kroner, hovedsakelig finansiert av bompenger. Diverse forarbeider er nå igangsatt, bl.a. har Entreprenørservice inngått avtale om supplerende geologisk undersøkelse av tunneltrasé. Det skal kjernebores tre hull. Det ene hullet vil bli m langt, det er det lengste hullet boret i Norge når det gjelder geologisk undersøkelsesboring. De to andre hullene vil bli 700 og 300 m lange. Det er store krav til treffsikkerhet og hullene er derfor retningsstyrte. Til de to lengste hullene måtte vi leie inn en underentreprenør, nemlig Geodrilling i Namsos. Det var det eneste selskapet som hadde stor nok maskin og ledig kapasitet på det aktuelle tidspunkt. Disse hullene blir boret på selve Kvitsøy. Devico har påtatt seg måling og styring av disse hullene. Alstein øya med det korteste hullet Det tredje og korteste hullet blir boret av ES sitt eget mannskap og utstyr på en liten øy som heter Alstein. Øya ligger godt ut i Kvitsøyfjorden, den er naken og ubebodd, ligger utsatt til for vær og vind, det eneste tegn til liv foruten det naturlige fuglelivet, er noen stakkars sauer som har sommerbeite der. Nettopp her finner vi anleggsplassen og to staute ungdommer, Lasse Samskott og Geir Langen, i full gang med boringen. Det er i slutten av oktober og gradestokken viser bare noen få varmegrader, vinden bringer et skikkelig surt drag inn over land, men der står de uanfektet av været og borer tålmodig meter etter meter, de har bare 139 m igjen. Alt utstyret er fløyet ut med helikopter. Aggregat, boremaskin, spise- og skiftebrakke, do, ja det nødvendigste for å gjøre jobben, med unntak av dodøren, den forsvant under helikoptertransporten, men er senere observert på Kvitsøy. De klarer seg godt uten, hevder de. Hvis fjellet er bra borer de ca. 20 m om dagen, rekorden er 30 m. Kommer de inn i et området med kvarts går det litt saktere. De bruker sjøvann til boringen. Det er kjøpt inn nye borerør til denne jobben, NQ wireline 76 mm, 350 lm i lengder à 3 m. Fordelen med disse rørene er at de slipper å ta opp hele borestrengen når de skal ta ut en kjerne. Det aller første røret som bores ned heter kjernerøret, det er dobbelt og her er borekronen festet. De andre borerørene er enkle og har en glatt innvendig flate. Når kjernen skal ut av kjernerøret pumper de ned et fangutstyr i en wire som frigjør innerør i kjernerøret. Inne røret heises opp, kjernen frigjøres, og så senkes røret ned igjen ved hjelp av vanntrykk. Deretter skjøtes ytterligere 3 lm med rør på toppen, og slik holder de på til de har oppnådd riktig lengde. De er glade for de nye rørene. Men saltet fra sjøsprøyten får rørene til å ruste før de er tatt i bruk, de ser slettes ikke nye ut lenger. Men gutta har lært seg å ta vare på utstyret. Hver gang innerøret kommer opp blir det vasket med diesel for å fjerne saltvann og det pumpes fett inn i låsemekanismen. Da går jobben som smurt. Alle kjernene legges varlig ned i merkede kasser. Disse blir overlevert til Vegvesenet som har egne ingeniørgeologer som kan bedømme fjellkvaliteten. Borehullet er rett og fint, et kjempe hull. Kravet er et vertikalt hull (90º) med et avvik på ± 10 m. Etter 160 m måler hullet 89,55º, et avvik på 8 mm pr. lm, eller totalt 1,25 m så langt. Holder de denne kursen de resterende meterne blir det totale avvik 2,3 m. Dette er et resultat de kan være stolte av. En topp arbeidsplass Blir buden inn i spise- og skiftebrakken. Den er bardunert, det er doen også. Det er varmt i brakka, en gassovn får fort opp varmegradene, det lukter nytrukket kaffe fra trakteren. Det rykker litt i bardunene fra tid til annen. Men pytt, dette er for ingenting å regne, noen ganger når de kommer om morgenen har vinden sørget for at ting som sto på bordet kvelden før ligger strødd utover gulvet. De kan også fortelle at til tider er støyen fra de vibrerende bardunene så sterk at det er vanskelig å føre en samtale. Men hva er det som får to gutter fra tjukkeste innlandet til å søke seg ut til slike barske arbeidsforhold? Det er dette vi liker, sier de omtrent i kor, dette er en fin arbeidsplass mye bedre enn å jobbe i bystrøk. Her er det fritt og fint, vi generer ingen, vi trenger ikke flytte maskinen fordi vi står i veien for andre aktiviteter, vi har ingen parkeringsproblemer, dette er bare helt topp! Ca. kl blir de fraktet ut på øya, det bør være ganske lyst når de starter, retur fra Alstein må være unnagjort før mørket faller på. Frokost og lunsj inntas på øya, men middag får de der de er innkvartert, et turistsenter med rorbuer på Kvitsøy. Det er vanlig brakkestandard, men ferdig middag er godt å få. Geir innrømmer at båtturen til og fra øya kan være i tøffeste laget noen ganger. Han sitter utendørs med uknyttede sko klar til å hoppe i sjøen. Bølgehøyde på 2 m får holde, båten som frakter dem er ikke stort mer en 20. De benytter overlevelsesdress, men bør nok bruke vest i tillegg. Er været for dårlig kommer de ikke ut i det hele tatt, og blåser 3 Innerrøret er heist opp og nå skal kjernen lirkes ut. Lasse Samskott hamrer forsiktig, mens Geir Langen holder røret. 4 posten posten 5

4 NYTT FRA DRIFTSAVDELINGENE er sulten på nye oppdrag. Hvilke jobber har prosjektleder for dem i nær fremtid? De liker å gå direkte fra en jobb og over til en annen, det må ikke bli noen opphold. Men det ligger mye i luften. Mange nye undersjøiske tunneler ser ut til å komme på Vestland. Grunnundersøkelser er et forholdsvis nytt fagområde, men blir brukt mer fordi man har innsett hvor viktig kartlegging av grunnforholdene i forkant kan være. Det regnes f.eks. på store jobber i Ålesund og på Svalbard. Svalbard er drømmen, gutta bedyrer at de blir gjerne med. Spennende og tøft å jobbe der, har vært der før og kan absolutt tenke seg å komme tilbake m boring fra isbre, fordelt på mange hull, kanskje så mange som 30, skal utføres på sommerstid. Det hadde virkelig vært en kjempejobb! Entreprenørservice på ledermøte i Stjørdal Øya Alstein en værutsatt arbeidsplass. det opp i løpet av dagen blir de hentet tidligere. Og skulle det bli umulig å returnere har de nødproviant og vann så de kan overnatte i brakka. Besøk av byfolk og sauer Lunsjen kommer på bordet. Geir har matboks med ferdigsmurt mat. Lasse tar frem brødskiver med mugg, fjerner det verste og pynter med turistproviant, det smaker godt uansett hevder han. De går godt sammen disse to, og det er viktig når de skal tilbringe mange timer sammen hver eneste dag uten annet selskap enn hverandre. En gang i mellom får de besøk av prosjektleder, Torgeir Øksne, men kunne også godt tenke seg besøk av Steinar Myhre. Han burde komme og studere denne boremetoden, vi demonstrerer gjerne for han, sier Lasse, som er glødende interessert i kjerneboring. Vi vil så gjerne overbevise han om at dette er et satsningsområde. Dessuten hadde det vært hyggelig å treffe han i litt mer uformelle omgivelser, slik som her, prate sammen, bli litt bedre kjent. Anlegg langt utenfor allfarvei krever nøye planlegging og selvstendige, erfarne fagarbeidere. Det eneste de glemte denne gangen var en hjelm, og den lot seg lett ettersende. Lasse er født og oppvokst med kjerneboring, han har en far som har drevet med faget i 35 år. Selv har han nå snart 4 års erfaring fra ES. Han kunne svært gjerne tenke seg å lære andre boremetoder også slik at han fikk en bredere kompetanse. Geir har lært både sjaktboring og kjerneboring i de 3 årene han har vært i ES og synes det er morsomt ikke å gjøre det samme hele tiden. Begge ser frem til at de oppfyller kravene til fagbrevet og bli ESfagekspert. Stadig nye forespørsler om kjerneboring Lasse og Geir ivrer for sitt fag og Maskinpark Datateknologi har gjort sitt inntog i boreverdenen også. Maskinene er nå utstyrt med et touchpanel, alt stilles inn på forhånd og så borer de automatisk. Drømmen er en U8 kjerneboremaskin, den kan bore inntil m. Egner seg godt til retningsstyrt kjerneboring med diameter 76 mm, en ofte benyttet dimensjon. På Alstein borer ES med wireline, Diamec 264. Maskinen er datastyrt, men den er allerede 13 år gammel, mye har skjedd på disse årene. Lasse passer maskinen som en unge, den er i topp stand til enhver tid. Avdelingsleder, Frode Tryti Olsen, sier at nye maskiner blir vurdert ifm den nye strategien. Selskapet skal også i fremtiden utføre kjerneboring. En moderne maskinpark vil også bidra til å øke interessen for selskapet som arbeidsplass, noe ledelsen også anser som ett pluss. Arbeidet med avdelingens strategi for perioden er i gang. Kanskje ligger det noe positivt i disse kortene for de entusiastiske kjerneborerne? Dagen etter at ESposten hadde vært på besøk blåste det så mye at gutta ikke kom ut på øya. En hurtigbåt som trafikkerer mellom de større øyene omkring blåste på grunn. Godt det ikke er mange meter igjen å bore. Det er best å bli ferdig før de verste høst- og vinterstormene setter inn. Fint besøk på ES infostand. F.h. Konserndirektør Lars Olav Solbakken, styreformann i Skanska Norge Claes Larsson, Steinar Myhre, Berit G. Petersen og Frode Olsen. Den 4-5 november 2010 var det ledersamling i Skanska Norge AS for Skanskas ledergruppe, regiondirektører, distrikt- og prosjektsjefer. Entreprenørservice AS var også representert med deltakelse fra hele ledergruppen. Denne møtetypen kalles Topp 100 og avholdes vanligvis to ganger pr. år. Hovedtema for møtet var presentasjon av Skanska Norges strategi for Det var også en presentasjon av introduksjonsprogrammet for nyansatte funksjonærer i konsernet YPP Young Professionals Program. Dette er et opplegg for ca. 70 nyansatte funksjonærer med ulike temasamlinger og kurs for å gi dem best mulig kjennskap til konsernet og en innføring i Skanskas ønskede måte å jobbe på. Fra Entreprenørservice deltar Trond Næsset fra F-avdelingen. YPP ene hadde flotte gruppeinnlegg den siste dagen der de fremførte presentasjoner med erfaringene fra hvordan de er blitt mottatt som nyansatte og de forventninger de har for sin videre utvikling. For øvrig var det stort fokus på internt samarbeid i konsernet og best mulig utnyttelse av den samlede kompetansen Skanska har i de ulike regioner og datterselskaper, eller Spesialistselskaper som jo er en mer beskrivende betegnelse. Slagordet Ett Skanska signaliserer et sterkere fokus på ønsket og viljen fra ledelsen om at et større internt samarbeid skal prioriteres. I denne forbindelse fikk Spesialistselskapene presentere seg med informasjonsstander og informasjonsmateriell, og det var stor interesse for dette blant møtedeltakerne. Entreprenørservice hadde egen stand der det bl.a. ble vist film fra våre aktiviteter. Flere av dere har vært til stor hjelp under filminnspillingene det siste året, og vi har mange nye filmstjerner. Filmene fra de ulike avdelingene er nå ferdig redigert, men innlesing av kommentarer gjenstår. Så snart dette er klart vil filmene bli lagt ut på vår hjemmeside. Hallvard Sindre posten 7 6 posten

5 NYTT FRA DRIFTSAVDELINGENE Rehabiliteringsavdelingen oppsummerer Kontrollert vekst i boreavdelingen Fra arbeidene på Fossumsletta Borettslag. Offensiv strategi fremover Det er en glede å sitte her som ny avdelingsleder for Rehabiliteringsavdelingen. Det har vært et tøft år, men nå har vi satt oss høye mål for de neste 5 årene. Vi henger oss på Skanskas offensive strategi framover, og dermed gir oss selv store utfordringer. Vi har i vår strategiplan satt fingeren på hva vi skal gjøre framover, og jeg gleder meg til å ta fatt på oppgavene. Hovedoppgavene er å markedsføre vår spesialkompetanse på betongrehabilitering, øke samarbeidet med Skanska, og dette skal føre til at vi vinner flere anbudsrunder. R-avd. er en liten avdeling som skal bli mye større. Likevel er det første målet å få opp produksjonen, slik at alle mann er i arbeid gjennom hele året. Igangværende anlegg Pågående prosjekter er Fossumsletta Borettslag, hvor vi rehabiliterer et parkeringshus med katodisk beskyttelse. Her har vi hatt åtte til ti mann i sving i hele høst. Målet er å kunne la beboerne ta i bruk parkeringshuset sitt til jul. I oktober startet vi opp i Telemarkskanalene. Vrangfoss sluser skal shines up før turistsesongen. Vi har to mann som rensker veggene i slusekammerene med vannmeisling. Det er en kald jobb om vinteren, men slusene må jo være klare til turistsesongen. Denne jobben pågår videre inn i det nye året. Det tredje prosjektet vårt er litt utenom det vanlige. Vi er med i et forprosjekt for AF og Statoil på Kårstø. Forprosjektet skal finne den beste løsningen å fjerne en ankerblokk i betong på. Dette er i tillegg en slags konkurranse. Dersom vi finner den beste løsningen, så får vi også utførelsen av prosjektet (oppstart våren 2011). Jeg har stor tro på vår kompetanse, vi skal gi alt for å vinne. Mange forespørsler å regne på Akkurat nå er det viktigste å vinne nye anbud. Det er hovedoppgaven til oss tre som sitter på Rud. Vi regner på både små og store jobber, og konkurrerer mot firma som har like løsninger som oss, eller helt alternative løsningsmetoder. Dess flere anbudsrunder vi er med på, dess bedre er sjansen til å vinne prosjektene og det skal vi gjøre! I tillegg har vi i år økt innsats på injeksjon til tetting av betong og fjell. Vi jobber for å gjøre ES kjent i markedet ved å vise at vi kan gjøre slike oppgaver. Dette er et langsiktig arbeid, og vi forventer at det vil gå litt tid før antallet forespørsler øker. Til slutt vil jeg takke alle for innsatsen i Jeg gleder meg til å ta fatt på 2011 sammen med dere! Jeg ønsker alle en riktig trivelig juleferie! Berit Gudding Petersen Funksjonærene i ES er nettopp tilbake fra en hyggelig og lærerik samling på Klækken. Hovedfokuset var presentasjon og kick-off av ES sin strategi fram mot For B-avdelingen sin del har vi pekt oss ut følgende som satsningsområder fremover: Vi skal fortsatt være den ledende innen sjaktboring og grovhullsboring. For å beholde vår posisjon må vi videreutvikle oss. Vi må også lytte til kundene og imøtekomme deres behov og ønsker. Vi har i det siste sett en økende etterspørsel etter boring av lange og styrte hull i fjell. Dette er et segment vi jobber aktivt med å videreutvikle. Grunnundersøkelser i løsmasser blir et nytt markedssegment fremover, og vi har allerede to prosjekter på gang. I Holmestrand foretar vi grunnundersøkelser i forkant av neste entrepriseutlysning på jernbaneparsellen Holm-Nykirke. Vi er også til stede på Kongshavn, der vi skal bore både på land og ute på flåte for Oslo Havnevesen for å kartlegge grunnforhold i forkant av videre utbygging i området rundt Sjursøya. På Kongshavn samarbeider vi for øvrig med F-avdelingen og deres dyktige borere. Kjerneboring blir fortsatt et av våre spesialområder, og vi ser muligheter for spennende prosjekter også i dette segmentet, spesielt innen styrte, lange hull for Statens Vegvesen og andre store byggherrer. Geotermisk dyphullsboring ned til store dyp på flere tusen meter. Det har vært skrevet mye rundt dette i media, både i Norge og i utlandet, men få prosjekter har kommet til utførelse. Her jobber vi i første omgang med å kartlegge både mulige samarbeidspartnere og kunder for å bestemme om dette er at marked ES kan være med på å utvikle her til lands. Det er også på sin plass med en liten oppsummering av året som har gått. Vi hadde, nok en gang, en litt treg start på året, der vi undret oss over hvordan dette skulle gå. Heldigvis så vi en markert oppsving i aktivitet etter sommeren, og i skrivende øyeblikk er alle mann i arbeid og aktiviteten er stor. Spesielt gledelig er det at vi har prosjekter i gang innen alle våre hovedområder; sjaktboring, kjerneboring og grunnundersøkelser. Dette er viktig for å opprettholde kunnskapsnivået blant våre fagarbeidere, og selvfølgelig sikre en jevn sysselsetning og omsetning. Spesielt vil jeg benytte anledningen til å takke våre fagarbeidere som har stått på dag og natt (bokstavelig talt) i det siste for å få prosjektene til å gå! God Jul og Godt Nyttår til alle fra B-avdelingen. Frode Tryti Olsen Opprigging av maskin og utstyr ifm anlegget til T-Forbindelsen, Karmøy. Sigmund Eide er bas på anlegget. Hei alle sammen! Så nærmer det jammen seg jul igjen. Jeg synes tiden går fryktelig fort, det er mulig det er slik det skal være når man har passert 40 og nærmer seg 50? Jeg vil hermed ønske vår nye medarbeidere på avdelingen velkommen. Anders Olsson er tilbake hos oss etter en gjesteopptreden hos Veidekke som sprøyteoperatør, mens Pontus Lindholm starter på scratch. Han skal lære faget fra bunn av. Begge startet hos oss i oktober. Joakim Grønvold har dessverre sagt opp og vi ønsker han lykke til videre. I tillegg kommer en annen gammel kjenning tilbake fra januar. Knut Audun Askland, som har jobbet både på R- og S-avdelingen tidligere, skal begynne hos oss igjen. Jeg synes det er hyggelig at folk vil tilbake hit etter å ha prøvd seg hos andre en stund. Det tyder på at Entreprenørservice er en god plass å jobbe. HMS Vi har ikke hatt uhell eller hendelser som har ført med seg fravær på vår avdeling i år. Det er veldig bra, men som jeg har nevnt før så har vi fremdeles en vei å gå når det gjelder HMS. RUHrapporteringen vår er fremdeles for lav i forhold til de mål vi har satt oss. Det er pr dato levert 14 stykker i løpet av hele året. Det er en pr mann! Det er fremdeles folk i avdelingen som ikke har levert en eneste RUH i løpet av året. Dette er for dårlig, dere vet selv hvem dere er. Jeg håper med dette at dere våkner opp og tar dette alvorlig. Økonomi Det ser ut til at vi kommer til å omsette for ca 55 mill i år og levere et resultat på ca 10 % før det trekkes for sentrale kostnader. Det er et OK resultat som vi kan være godt fornøyd med. Den lave omsetningen skyldes i stor grad at vi ikke holder betongen på så mange prosjekter samtidig som produksjonen vår ligger på ca m 3 i år. Vi har vært opp i m 3 på det meste med samme bemanning og samme utstyr. Vi har med andre ord litt å gå på også her, det gjelder bare for oss på kontoret å skaffe nok og riktig jobb. Ordrereserve Slik det ser ut nå vil neste år bli travelt for oss. Allerede nå er vi fullt besatt i januar og februar, og det kommer mange spennende jobber i nær fremtid. De første prosjektene som starter i januar er Holmenentreprisen i Holmestrand og NRV i Leirsund. Siden er det m 2 med PE-skum som starter i mars/april på Kvivsvegen. Jeg regner med at vi kommer opp mot m 3 neste år. Til slutt er det bare å takke dere alle, inklusive de som venter hjemme, for innsatsen. Den har vært upåklagelig. Uten deres imøtekommenhet og innsats hadde ikke det resultatet vi har vist vært mulig. Jeg ønsker dere alle en riktig god jul og et godt nytt år. Jan Erik Hetlebakke 8 posten posten 9

6 NYE OPPDRAG Yosef Zedan i gang med påsveising av borsko på fôringsrør ved Idun Boligprosjekt. Rehabilitering av slusene ved Vrangfoss. Øverst t.h.: Sluseveggen før arbeidene starter. Nederst t.h.: Sluseveggen etter vannmeisling og rens av fuger. Rehabiliteringsavdelingen SYDVARANGER GRUVE AS Sted: Bjørnevatn, Finnmark Oppdragsgiver: Sydvaranger Gruve AS Tid: Kontraktssum: kr Prosjektleder: Svein Erik Ajer Bas: Nils Olav Grandalen Gruveselskapet ble startet i januar 1906, og allerede i 1907 sysselsatte driften mann. I juli 1910 gikk det første malmtoget fra Bjørnevatn til Kirkenes. Driften har vært preget av kriser, krig og konjunktursvingninger, endrede eierforhold og ny kapital har vært nødvendig ved flere anledninger. På grunn av ulønnsom drift ble produksjonsstans besluttet i 1996 og staben var da redusert til 115. Da nedlegging av produksjonen, opprydding og sikring var fullført, satt bedriften igjen med en liten, administrativ stab på 15 personer. I 10 år lå driften nede, men så i 2007 fikk bedriften ny eier, Northern Iron, et australsk selskap, som har til hensikt å gjenoppta produksjonen av jernmalm for å forsyne det europeiske marked. Etter å ha ligget brakk så lenge måtte bl.a. en del av bygningsmassen rehabiliteres. R-avd. ble tilkalt for å rearmere og betongsprøyte underkant av tak i en av bygningene, pluss rehabilitere en søyle og et tak i knuseverkshallen. Erfarne, selvgående fagarbeidere ble valgt til denne jobben, nemlig Halvor Solberg og Nils Olav Grandalen. På en minilastebil lastet de opp nødvendig utstyr, tørrsprøyte og diverse håndholdt verktøy, og la ut på den 1931,8 km lange turen fra Rud til Kirkenes. Turen krevde to overnattinger hver vei. VRANGFOSS Sted: Telemarkskanalen Oppdragsgiver: Telemark Fylkes kommune Tid: Kontraktssum: Regningsarbeid etter behov Prosjektleder: Svein Erik Ajer Vrangfoss er en del av Telemarkskanalen, visstnok den største og flotteste i sluseanleggene. Før kanalen ble bygget ble vassdraget brukt til tømmerfløting. På dette stedet var fossen spesielt stri og skapte mange problemer for tømmerfløterne, derav navnet Vrangfoss. Store tømmervaser hopet seg opp her og kunne bli liggende i lang tid. Gnisningene mellom tømmerhaugene kunne noen ganger medføre varmgang og tømmerstokker tok fyr. Mange mann var sysselsatt nettopp for å løse opp disse vasene. Vrangfoss består av fem løftekamre, samlet høyde er 23 m og de første arbeidene med å temme fossen og bygge kanal ble fullført i 1892 og åpnet for trafikk. Slusene er hogd inn i landskapet og skjermet med en mur bygget av stein. Nå skal slusene rehabiliteres. Hele anlegget er tømt for vann og forskjellige arbeider skal utføres. R-avd. skal i første omgang gjøre en prøve på ett slusekammer, det skal vannmeisles med håndhold utstyr, steiner og fuger skal deretter renses. Er resultatet bra i forhold til kostnadene kan de fire andre slusekamrene også komme til utførelse. I skrivende stund vet vi ikke hvordan det går, men vi håper avdelingen har kvalifisert seg til å gjennomføre resten av oppdraget. Sikringsavdelingen ERIKSDAL OG MAKKOREN KRAFTVERK Sted: Høyanger Oppdragsgiver: Skanska Tid: Kontraktssum: 8,5 mill. kr Prosjektleder: Karl Erik Lunde Anleggsleder: Hans Christian Haakestad Statskraft bygger to nye kraftverk i Høyanger, tre gamle kraftverk vil bli nedlagt. De nye kraftverkene vil øke den årlige kraftproduksjonen i Høyanger til over 1TWh/år. Skanska er HE for prosjektet. S-avd. har fått oppdraget med å sikre adkomsttunnel og fjellhall med totalt ca m 3 sprøytebetong. Stefan Karlsen er fast sprøyteoperatør på anlegget og avløses etter behov av de andre sprøyteoperatørene i avdelingen. Fundamenteringsavdelingen HJALMAR LARSENS GT. Sted: Oslo Oppdragsgiver: Veidekke Entreprenør Rid Kontraktssum: 1 mill. kr Prosjektleder: John Petter Holtmon Anleggsleder: Harald Amble Eksisterende, forholdsvis nytt bygg ønsket utvidelse av kjeller. Utvidelsen krevde spuntvegg med innvendig avstivning pluss fire stålkjernepeler. Byggeplassen var meget trang og oppdragsgiver hadde en stram tidsplan. Jobben gikk greit og ble utført av Rune Alfsen, Magne Ringstad, Tom Runar Hanes, Bjørn Halvor Bakke Solvang og Toni Chabo. FRYDENBERG FELT C Sted: Seljeveiene 23, Oslo Oppdragsgiver: Skanska Tid: Kontraktssum: kr Anleggsleder: Rolf Holtmon Fundamentering for ny blokk ved et stort boligprosjekt for Skanska. Ferdig utbygget vil Frydenberg bestå av 600 selveierleiligheter. F-avd. boret og satt 350 m stålkjernepeler, en grei, rettfrem jobb. Måtte dessverre leie inn rigg med mannskap fra en konkurrent. Grunnen til dette var at man i perioder overbooker fordi man av erfaring vet at en del oppdrag likevel ikke kommer til utførelse. Så skjedde ikke i denne perioden, alle oppdrag skulle gjennomføres, og dermed ble det fullt kjør for egne maskiner og mannskap. Fagarbeidere fra ES var: Hans Martin Hansen og Magne Ringstad. ØKERN TORGVEI Sted: Oslo Oppdragsgiver: AF Skandinavia Tid: Kontraktssum: 1,1 mill. kr Anleggsleder: Harald Olsen Fundamentering for boligprosjekt. 400 m 2 spunt slått på tradisjonell måte og avstivet med tre stagrader, totalt 450 m stag. Fagarbeidere på prosjektet var: Rune Alfsen, Magne Ringstad, Tom Runar Hanes og Toni Chabo. BROTORVET Sted: Stathelle Oppdragsgiver: Skanska Tid: Kontraktssum: kr Anleggsleder: Harald Olsen Utvidelse av kjøpesenter. På grunn av vanskelige spuntbare masser ble det valgt en stagforankret Berlinervegg. Fagarbeiderne Dag Dalen og Yosef Zedan gjorde en utmerket jobb. IDUN BOLIGPROSJEKT Sted: Sandaker, Oslo Oppdragsgiver: AF Bygg Oslo Tid: Kontraktssum: 1,5 mill. kr Prosjektleder: Hallvard Sindre Anleggsleder: Harald Olsen Arbeidene gikk ut på å forsterke eksisterende fundamentering til en produksjonshall. 9 stag à 15 m ble boret gjennom hallens betongdekke og betongvegg, traff så en spuntvegg som det ble teleskopert igjennom. Stagene ble så boret inn i fjell og forankret der på vanlig måte. Deretter ble det boret en rørspuntvegg, ca. 40 lm, og boret og slått 400 m stålkjernepeler. Hallen og øvrige bygninger skal rives når fundamen posten posten 11

7 NYE OPPDRAG Fra F-avdelingens arbeider ved Schous Kvartalet i Oslo. teringsarbeidene er fullført for å gi plass til et nytt boligprosjekt. På prosjektet jobbet: Runar Hanes, Thomas Hansen, Dag Dalen og Yosef Zedan. SCHOUS KVARTALET BYGG 2 Sted: Oslo Oppdragsgiver: Seltor Entreprenør AS Tid: Kontraktssum: 2,1 mill.kr Anleggsleder: Gunnar Salbu Nytt kontor- og butikkbygg skal oppføres i den gamle bryggeritomta. Det ble slått 300 m 2 spunt, innvendig avstivet, og boret ca. 700 m stålkjernepeler. Trang tomt med vanskelig adkomst. Trikken i Thorvald Meyersgate gikk hvert 5. minutt. På grunn av tidligere setningsskader på nabobygget måtte boring og spunting utføres på en skånsom måte. Fagarbeidere på prosjektet var: Magne Ringstad, Rune Alfsen, Ørjan Gøransson, Emil Jonsson, Brede Lunden og Fredrik Welde. TOYOTA HVAM Sted: Kjeller, Skedsmo Oppdragsgiver: Agathon Borgen AS Tid: Kontraktssum: 2,7 mill. kr Anleggsleder: Gunnar Salbu Toyota skal bygge nytt bilsenter i bilbyen på Hvam. F-avd. boret og satt m stålkjernepeler. Tomta hadde partier med skikkelig gjørme, sleipt og glatt å jobbe i. Den nye, store, flotte boremaskinen vår, Comacchio MC1500 og fagarbeiderne Tor Håvard og Ørjan Ausland gjorde jobben. MOAVEGEN Sted: Lillehammer Oppdragsgiver: Anlegg Øst AS Tid: Anleggsleder: Harald Amble Jobben ble tatt på sparket da oppdrags giver plutselig trengte hjelp. 100 m 2 spunt ble slått mot jernbanelinjen i forbindelse med bygging av en gangvei/undergang. Spunten ble slått i den såkalte Mjøsa-morenen, en morene så hard at man klarer nesten ikke å grave i den. Lite spunt har vært slått i disse traktene. Men jobben gikk helt suverent, så nå er vi en erfaring rikere. Fagarbeidere var Rune Alfsen og Magne Ringstad. JERUSALEM BRO Sted: Oslo Oppdragsgiver: Skanska Tid: Kontraktssum: kr Anleggsleder: Rolf Holtmon En helt ny bro som skal krysse Akerselva mellom Sandaker og Bjølsen. Broen er en skråstagsbro med en noe komplisert konstruksjon, men et moderne design. ES boret og satt 400 m stålkjernepeler i fire akser. En litt tuklete jobb i skråbakke, man måtte unngå skade på trærne i nærheten og ikke på noen måte forurense Akerselva. Runar Hanes og Toni Chabo pluss et par mann til skal gjøre jobben. RODELØKKA VARMESENTRAL Sted: Oslo Oppdragsgiver: Veidekke Tid: Kontraktssum: kr Anleggsleder: Harald Olsen Rodeløkka Varmesentral, vanskelig tilkomst, miniriggen 11 stålkjernepeler utført med minirigg. Tilkomsten var en utfordring. Riggen måtte heises ned med kran. Men alt gikk bra. Runar Hanes og Toni Chabo gjorden en kjempejobb. GLADENGVEIEN 15 Sted: Oslo Oppdragsgiver: Veidekke Tid: Kontraktssum: 1,6 mill. kr Prosjektleder: John Petter Holtmon Anleggsleder: Trond Næsset I utgangspunktet gikk oppdraget ut på 300 m 3 spunt, avstivet med stagrad. I tillegg skulle det bores for et 90 m langt bjelkestengsel. Det viste seg imidlertid at avstanden til fjell var kortere enn forutsatt og dermed gikk arbeidene med spunt og avstivning ut og omfanget av bjelkestengsel ble mindre. Disse reduksjonene medførte at prisen for våre arbeider ble redusert til ca. kr Fagarbeidere var Ørjan Ausland, Magne Ringstad og Rune Alfsen. INDUSTRIKAI KAUPANESET Sted: Egersund Oppdragsgiver: Skanska Tid: Uke 47 og 48. Kontraktssum: kr Prosjektleder: John Petter Holtmon Utvidelse av kaiområdet krevde 12 stålkjernepeler, Ø 180 mm, totalt 200 m. Litt usikre på grunnforholdene som bestod av fylte masser, dvs. stein og blokker. Men det gikk bra, fagarbeiderne Brede Lunden og Fredrik Welde sto for utførelsen. LØREN 12 B Sted: Oslo Oppdragsgiver: Selvaag Tid: Kontraktssum: 2,5 mill. kr Anleggsleder: Gunnar Salbu Her skal det bygges boligblokker, en del av den såkalte Lørenbyen. Stor fin byggeplass. ES skal ramme m betongpeler pluss bore 300 m med stålkjernepeler. Dette er en av de store betongpelejobben som pågår i Oslo for tiden. To pelerigger og en borerigg vil bli satt på jobben. Fagarbeidere i første omgang er Thomas Hansen og Egil Arntsen. Mannskapet vil omfatte flere etter hvert. ZINOBER BRO Sted: Sørkedalen, Oslo Oppdragsgiver: Mesta Tid: Uke 49 Kontraktssum: kr Prosjektleder: John Petter Holtmon Anleggsleder Harald Olsen På hovedveien inn til Sørkedalen skal en gammel bro erstattes med en ny. Den gamle broen var blitt for smal og ble derfor revet. Veien er lagt om med en midlertidig bro mens arbeidene pågår. ES boret og satt 6 stålkjernepeler, Ø 120 mm, total lengde 50 m. Mannskap ikke tatt ut foreløpig. Boreavdelingen NEDRE ROMERIKE VANNVERK Sted: Leirsund Oppdragsgiver: Martinsen & Duvholt AS Tid: Kontraktssum: kr Prosjektleder: Torleiv Johannessen Boret ett hull på 70 m, diameter 1,04 m. I hullet skal det trekkes en 900 mm vannledning. Boring ble valgt i stedet for å sprenge en grøft. Terrenget var bratt og det ble boret gjennom en fjellkolle. Litt lekkasje i borehullet til å begynne med og det måtte injiseres. Ellers gikk jobben greit. Fag arbeiderne Svenn Erik Solheim og Knut Magne Olsen gjorde en bra jobb. Senere skal det bygges en ny fjellhall som vannreservoar for å øke kapasitet til vannverket. ES har regnet på deler av jobben. Alt vi vet i skrivende stund er at Skanska blir HE, men hvorvidt ES blir tildelt jobb er ikke kjent. Arbeidene skal utføres i SANDVIKSELVA Sted: Bjørnegårdssvingen, Bærum Oppdragsgiver: GeoVita AS Tid: Prosjektleder: Trond Øiseth Anleggsleder: Harald Solheim Nye alternative traseer for E18 og E16 gjennom Sandvika er under utarbeidelse. I den forbindelse utførte B-avd. prøvetaking av grunnen ved hjelp av fjellkontrollboring fra plattform i Sandvikselva. Opp- og nedrigging ble utført om natten fordi veien langs elven måtte stenges for trafikk. Selve boringen ble utført på dagtid. Dette var et samarbeidsprosjekt mellom F- og B-avd. Fagarbeidere på jobben var Runar Hanes og Magne Ringstad. ROGFAST Sted: Kvitsøy Oppdragsgiver: Statens vegvesen Tid: Kontraktssum: 14 mill. kr Prosjektleder: Torgeir Øksne E39-Rogfast skal krysse Boknafjorden og Kvitsøyfjorden med en undersjøisk tunnel. Den kommer til å bli 26 km lang og dermed verdens måtte heises ned med kran posten posten 13

8 NYE OPPDRAG E39-Rogfast. Slik tenker man seg at de undersjøiske tunnelene skal gå. lengste og dypeste firefelts biltunnel. På det laveste vil tunnelen ligge 360 m under havoverflaten. Tunnelen vil også få et veikryss for avkjøring til Kvitsøy. E39-Rogfast utgjør en del av den planlagte nasjonale transportkorridoren langs Vestlandskysten. Selve anleggsarbeidet er beregnet å starte i slutten av For tiden utfører ES supplerende geologisk undersøkelse av tunneltrasé. Det skal bores tre hull med NQ wireline. Det ene hullet vil bli m langt, det er det lengste hullet boret i Norge når det gjelder geologisk undersøkelsesboring. De to andre hullene vil bli 700 og 300 m lange. Det er store krav til treffsikkerhet og hullene er derfor retningsstyrte. Kontrakten er den største enkeltkontrakt for ES innenfor fagområdet kjerneboring. Boremannskapet består av Geir Langen og Lasse Samskott. HOLM-NYKIRKE Sted: Holmestrand Tid: Oppdragsgiver: Jernbaneverket Utbygging Prosjektleder: Trond Øiseth Anleggsleder: Harald Solheim I forbindelse med Jernbaneverkets bygging av nytt dobbeltspor i Vestfold, utførte B-avd. grunnundersøkelser ved hjelp av kjerneboring for traseen som skal gå mellom Holm Nykirke i Vestfold. Det ble utført alle mulige sonderinger, og av grunnen ble det tatt prøver og installert poretrykksmålere. Innmåling av alle borepunktene ble utført ved hjelp av et nyinnkjøpt GPS-system. Systemet har meget høy nøyaktighet, ± 2 cm. Jan Martin Rømo sto for innmålingen. Mange kompliserte operasjoner krevde flytt av utstyr med jernbanevogn, og deler av boringen måtte utføres som nattarbeid. På grunn av en rekke tilleggsarbeider ble anleggsperioden lengre enn opprinnelig antatt. Prosjektet var et samarbeidsprosjekt med Brødrene Myhre. Laboratoriearbeidene ble utført av NGI. Samarbeidet med Jernbaneverkets anleggsledelse, som hovedsakelig besto av profesjonelle, flinke og etterretlige kvinner, gikk meget bra. Fagarbeidere fra ES var: Svenn Erik Solheim, John Petter Stangnes og Vegard Haugen. NYMO Sted: Eydehavn Oppdragsgiver: Norges Geotekniske Institutt Tid: Kontraktssum: 1,5 mill. kr Prosjektleder: Trond Øiseth Anleggsleder: Harald Solheim Måleinstrument, pizometer, skulle monteres for å sjekke om grunnen var stabil. Foringsrør ble satt fra havoverflaten og ned til bunnen, ca. 30 m, boret så videre med foringsrør ned i fjell ca. 20 m. Totalt åtte hull. Kappet rørene på havbunnen med vår egenutviklede sag, opprinnelig konstruert for Sørengaprosjektet. Monterte så måleinstrumentene ned i hullene og injiserte. Fra måleinstrumentene går det ledninger inn til en målestasjon på land som vil fange opp signalene. En undervannsrobot ble benyttet for å styre alt på plass i hullene. Boringen ble utført av Sørlandske Brønnboring, flåte og taubåt ble leiet inn. Fagarbeidere fra ES var: Reinhard Miglavs og Remi André Børnes. STORE STABEKK Sted: Bærum Oppdragsgiver: Arne Olav Lund AS Tid: Kontraktssum: 2,5 mill. kr Prosjektleder: Frode Tryti Olsen Anleggsleder: Harald Solheim Boring av kort sjakt på 18 m, diameter mm, for tilknytning til Holtekiltunnelen. I tillegg ble det boret ett tilnærmet flatt grovhull, diameter mm, lengde 166 m. Hullet skal brukes til overføring av vann og skal ikke fores. Fagarbeidere var Svenn Erik Solheim og Knut Magne Olsen. KONGSHAVN Sted: Oslo Oppdragsgiver: Oslo Havn Tid: Prosjektleder: Trond Øiseth Anleggsleder: Harald Solheim Deler av havnen i Oslo, Kongshavn, står foran en stor utbygging og det er derfor bestilt grunn- og miljøundersøkelse av sjøbunnen. For å fundamentere til nye kaier er det nødvendig å vite hvor langt det er til fjell og hva sjøbunnen består av. Oslo havn var før i tiden et sted hvor man dumpet masser av forskjellig slag, f.eks. stein, leire, sagflis, jern, betong, treverk etc. Tilgjengelige kart gir ikke eksakt oversikt over strømkabler i området, så her er det duket for overraskelser. Prosjektet vil være et samarbeidsprosjekt mellom B- og F-avd. Flere boremetoder benyttes. Boring med topphammer for å finne ut lengde til fjell, og en grunnunder søkelsesrigg, sonderboring, for å stadfeste massene. Det skal bores ca. 50 hull, noen fra land, men de fleste blir fra flåte ute i sjøen. Prosjektet har en del likhetstrekk med jobben vi gjorde på Sørenga sist vinter. TORSLANDA Sted: Järfälla, Sverige Oppdragsgiver: Styrud/TGB Tid: Prosjektleder: Trond Øiseth Anleggsleder: Harald Solheim Boring av trasé for fremføring av naturgassledning. Lengde ca 230 m, diameter 690 mm, traseen har noe fall. Dette er et oppdrag ES v/b-avd. overtok etter at Norhard hadde boret ca. 50 m og måtte gi opp på grunn diverse problemer. På prosjektet jobber Magnar Eikeland, Jan Gunvaldjord og Tor Arild Skogheim. RV47 T-FORBINDELSEN K1 KARMØYTUNNELEN Sted: Haugesund Oppdragsgiver: AF Gruppen Tid: Kontraktssum: ca. 1,3 mill.kr sjaktboring + 2,5 mill.kr kjerneboring Prosjektleder: Torleiv Johannessen/ Torgeir Øksne Bas: Sigmund Eide I forbindelse med undersjøisk veitunnel, Trekantforbindelsen, Haugesund, boret B-avd. en pilotsjakt, diameter 2,45 m, for videre strossing til 7 m. Tunnelen var ca. 110 m lang og Rhino 600 ble benyttet. Fagarbeidere var Reinhard Miglavs og Sigmund Eide. Ved driving av tunnelen ble det i tillegg kjerneboret fra stuff på begge sider i helgene. Fra lørdag ettermiddag til mandag morgen kl boret de så langt de rakk i dette tidsrommet. Da boringen måtte gå kontinuerlig ble det satt to skift. OVERVANNSTUNNEL NORHEIM Sted: Karmøy kommune Oppdragsgiver: Vassbakk & Stol Tid: Kontraktssum: 10,6 mill. kr Prosjektleder: Torleiv Johannessen Bas: Sigmund Eide En bekk, Sakkelstadbekken, flommer over ved store nedbørsmengder. Det skal derfor bores et ekstra løp som kan avlaste vannføringen. Løpet har en diameter på 1,6 m, lengden er totalt 610 m fordelt på to hull, 180 og 430 m. Det lengste hullet munner ut i Karmsundet. I tillegg skal det bores ett hull fra en av boregropene og ned i en kloakktunnel, lengde 280 m, diameter 0,4 m. Kravet til nøyaktighet er stor, særlig for det første hullet. Utslaget må ligge høyere enn starten på hull 2. Det må brukes skrapespill e.l. for å få borekakset ut av hullene. Oppdragsgiver lager boregropene. Når boringen er ferdig skal Vassbakk & Stol plasstøpe kummene. De blir ganske dype, 7 og 10 m. Fagarbeidere fra ES er Sigmund Eide og Reinhard Miglavs. Morgenfriske konkurransedeltakere. Fra venstre: Karl Erik Lunde, Jan Erik Hetlebakke, Trond Næsset, Grete Storhamar og Kari Bye. Samling for funksjonærene november ble samtlige funksjonærer invitert til samling på Klækken Hotell, Ringerike. De strategiske planene for perioden for selskapets avdelinger ble presentert. Konkurransen om jobbene hardner til, man skal ikke føle seg for komfortabel i sine posisjoner, men være forberedt på å brette opp armene skal vi ta vår del av jobbene som kommer. Nye fagområder vil oppstå, likeledes nye markeder. Vi må følge våkent med hele tiden. Gammel kunnskap ble frisket opp og ny ble presentert. 35 lydhøre funksjonærer fulgte nøye med i den fire timers lange avdelingsvise presentasjonen. Nåsituasjonen ble oppsummert, veien videre skissert. Den første dagen ble avsluttet med en bedre middag og underholdning. Dag to ble selvfølgelig ikke startet på latsiden, slik er det når man har en energisk og morgenfrisk leder som Steinar Myhre. Kl var frokosten unnagjort og alle stilte godt kledd for utendørs aktivitet med innlagte konkurranser. Det var en frisk morgen temperaturmessig, det gjaldt å holde seg i bevegelse. Mye moro ble det likevel! Dagens høydepunkt var et foredrag av Tommy Wadebeck. Han har en meget spesiell bakgrunn og kombinerer sine kunnskaper innen psykologi, endokrinologi, teologi og filosofi når han foreleser. Han har jobbet innen helsevesenet i Sverige, han har vært prest i den svenske kirke og trener for Tre Kronor, bare for å nevne noen av de arbeidsområder han har vært innom. Hans tema denne gangen var: Psykiske prosesser i kroppen alt henger sammen! Han berørte temaer som stress, delaktighet, motivasjon, lederskap og en rekke andre forhold i arbeidslivet. Han har også skrevet en bok om temaet. Dagen ble avsluttet med lunsj. Ikke siden 2002 har funksjonærene vært samlet uforstyrret av den daglige drift. I forkant var det mange som hadde høye forventninger, litt nysgjerrige på hva dette skulle bringe, uvant som det var at vi ble samlet. I ettertid har det kommet mange positive tilbakemeldinger, noe som kan tyde på at arrangementet var populært. 14 posten posten 15

9 Verkstedet på Rud Vi er blant Norges fremste spesialentreprenører innen våre fagområder. For å beholde posisjonen og leve opp til de forventninger det gir, må vi bl.a. ha en god og allsidig maskinpark. Maskinene må hele tiden holde en høy teknisk standard, tilfredsstille gjeldende offentlige forskrifter og krav, og til sist, være i topp stand for å sikre en effektiv produksjon ute på anleggene. Vårt verksted på Rud har en sentral rolle i selskapet. Det er gutta på verkstedet som må rykke ut til maskiner som plutselig stopper når de står i full produksjonen. De gjør alt de kan for å reparere på stedet, eventuelt med assistanse fra leverandørens serviceavdeling. Men er sammenbruddet totalt, nye deler må på plass, eventuelt tid for en skikkelig overhaling, da går veien til verkstedet på Rud. Utvikler egne modeller Entreprenørservice designer også helt spesielle og særegne maskiner i tilfeller hvor standard maskiner ikke kan benyttes og kompliserte oppdrag krever en løsning. Det er gutta på verkstedet som bygger og skrur sammen etter tegninger, prøvekjører og justerer modellene for å få de maks funksjonelle. Mange av gutta har lang fartstid i selskapet og har opparbeidet seg en viss kreativitet og praktisk sans for å løse oppgavene de blir pålagt. Staben har stor faglig tyngde Elleve mann pluss en innleid elektriker, det er staben på verkstedet. Til sammen har de 192 års erfaring i ES, det vil si et gjennomsnitt på 17,4 år. Staben betjener alle avdelingene i selskapet og har bare unntaksvis kunder eksternt. En del service og reparasjoner er satt bort til leverandører. Verkstedets ambisjoner er å holde oppe servicegraden selv om arbeidsmengden skulle øke. Da gjelder det å ha tilgjengelig den ekspertise som maskinparken krever. Å foreta småreparasjoner og vedlikehold ute på anleggene blir det nok mer av i fremtiden. Montering av trackunit på maskinene vurderes, en liten dings som registrer antall timer i drift og dermed varsler tid for service. Den gir også opplysninger om hvor maskinen befinner seg og hvorvidt den er i drift eller ei. Litt oppdatering på selve verkstedet er også planlagt, alt for å effektivisere og forbedre arbeidet, og for å være en tidsriktig og attraktiv arbeidsplass. Gutta virker travelt opptatt, de er ikke blant de som ønsker mest publisitet. Men noen ganger må også de frem i lyset. Vi henvender oss tilfeldig blant dem og lurer på hvordan de har det på jobb. Kjell Haugen (58), populært kalt dreieren, har vært på verkstedet i 4 år. Han bearbeider maskinene ved hjelp av fresing, dreiing og boring. Han lager deler som andre står opprådd for, deler som ikke er å få kjøpt. En slags brannslokker, sier han selv. Oppgavene hans kan ikke akkurat betegnes som utfordrene, men greie nok. Fra tid til annen står han overfor noe som synes vanskelig, men verkstedet har mange erfarne folk og de flyter godt på det og løser ting i fellesskap. Arbeidsmiljøet et godt, forteller Kjell, vi har en lett, god tone oss i mellom. Det er bare alrighte folk som jobber her. Arbeidsplassen er på en måte tilpasset vår alder. De unge gutta blir sendt ut på anleggene for å foreta reparasjoner ute, mens vi litt mer voksne gutta holder oss rundt husene og har en passe stresset arbeidsdag. Får han noen nye innpulser i løpet av arbeidsdagen? Nei, det er dårlig med det, innrømmer Kjell, det kunne vært spennende med noe faglig påfyll en gang i blant. Det hadde i tillegg vært spennende med noen nye bearbeidingsmaskiner. Det har vært en stor utvikling siden våre maskiner ble kjøpt inn. De er forøvrig ganske uslitelige, god tsjekkisk kvalitet holder i generasjoner. Jeg skjønner jo at investeringer i nye maskiner må vurderes etter behov. Men, jeg er godt fornøyd med arbeidsdagene på verkstedet slik de er pr. i dag. Noen av de faste gutta på verkstedet tar seg en liten kaffepause. Fra venstre Henrik Gruszewski, Bjørnar Hansen, Birger Holtet, Tor Inge Holmvik, Bjørn Kristoffersen og Bjørn Bringaker. En ES-designet metallsag for kapping av 180 mm stål foringsrør. Sagen er drevet hydraulisk og kan derfor jobbe under vann. På markedet finnes kun elektrisk drevne sager, og disse kan ikke benyttes under vann. Sagen ble utviklet for prosjektet på Sørenga i Senere har den vært i bruk Henrik Gruszewski (60) har 25 års mekaniker. Den første tiden arbeidet han ute på anleggene. Men da de trengte forsterkninger på verkstedet takket han ja til en stilling der. Han angrer ikke på det, synes det er mye bedre å jobbe et fast sted innendørs og slippe å stå ute under alle slags værforhold. Men hva er hans funksjon på verkstedet: Jeg gjør alt mulig, reparerer og bygger om, mest boremaskiner, GBmiksere og injeksjonsutstyr, forteller Henrik. Andre legger til at han er særlig god på å finne spesielle løsninger eller nye metoder når gutta står overfor et problem de ikke ser noen løsning på. Her hjelper alle hverandre, skyter Henrik raskt inn for han liker ikke skryt. Det er aldri ett nei å høre hvis noen spør. Vi har et veldig godt verkstedet blir reparert etter opplysninger gitt i feilsøkningsskjemaet, eventuelt ringer brukerne inn og forteller hva de ønsker utbedret. Reparatørene går over maskinen og reparerer det de ser er nødvendig. Mye av utstyret er av nyere dato, da blir det færre reparasjoner. Det var mer å reparere på før, det ble mye overtid i perioder. Nå er det bare periodevis at de må trå til utover normal arbeidsdag. Kaffepause kl og er noe man ikke skal kimse med, den er hellig for gutta. Men hvordan oppsto disse ekstraordinære pausene? Før i tiden var det mye sjøfolk på verkstedet, forteller Henrik. På sjøen var det helt vanlig med disse to kaffepausene og det var sjøfolkene som dro med seg denne vanen hit til verkstedet. Det er OK å ta seg en pust rer vi eventuelle problemer, pluss litt tull og tøys. Men ingen dager er like, stadig noe nytt å ta fatt på. Det er mer hydraulikk nå på maskinene enn tidligere, panelene er annerledes og mange styres ved hjelp av fjernkontroll, det er ikke vanskelig å reparere de nyeste modellene. Bjørn Kristoffersen (55) har jobbet på verkstedet i 22 år, også han er for veteran å regne. Han har ansvar for alt elektrisk på samtlige maskiner pluss hovedansvar for vedlikehold av betongsprøyteriggene. Utfordrene og variabelt må jeg si jobben min er, forteller Bjørn, ingen dager er like, og det synes jeg er spennende, er ikke tilhenger av monotont arbeid. Vi må hele tiden være kreative og oppfinnsomme, har ikke akkurat ved Nymo A/S i Eydehavn og nå står fartstid i selskapet, en av veteranene. arbeidsmiljø, det kan ikke bli bedre. i bakken og en koppkaffe, vi bruker noen bibel vi kan slå opp i når problemene melder seg. De siste årene har Kongshavn i Oslo for tur. Han er utdannet skipsreparatør/skips- Maskinene som kommer inn til ikke mer enn 10 minutter. Da diskute posten posten 17

10 jeg imidlertid samlet dokumentasjon på det aller meste, er veldig opptatt av at den er i orden til enhver tid. Elektrodelen tegner jeg selv når vi produserer eller bygger om maskiner. I perioder er jobben litt fysisk slitsomt, vi må noen ganger åle oss inn i til de innerste kriker og kroker, sier Bjørn videre. Om jeg ikke er direkte knekt i kroppen når jeg går hjem, kjenner jeg at det har blitt litt overbelastning på noen kroppsdeler. Men vi har vært heldige og fått mange hjelpemidler som skal avlaste oss, elektrohydraulisk hjelpebord bl.a., og tre benker med justerbar høyde, en av benkene er på hjul og kan tas med rundt omkring. I tillegg har vi merket opp soner for parkering og gangveier på gulvet, på denne måten får vi utnyttet plassen bedre. Også Bjørn skryter over arbeidsmiljøet på verkstedet. Tonen er hyggelig, de er ganske sosiale seg i mellom. Folk er arbeidsomme, jobbene blir godt tilrettelagt og da går det greit for gutta. Jeg har 24-timers telefonvakt for sprøytebetongavdelingen 7 dager i uka, skal gi råd og hjelp hvis det oppstår problemer på kveld- eller nattestid. Har kopi av alle papirene på riggene hjemme. Før var det veldig stressende, jeg kunne ha 3-4 telefoner fra jeg kom hjem fra jobb til jeg reiste på jobb igjen, det ble dårlig med søvn noen ganger. Men heldigvis har gutta ute blitt mye flinkere til å ordne opp selv, så jeg kan ikke klage. Bjørnar Hansen (27) er en del av det ungdommelig innslaget. Han er læregutt på 3. året innen anleggsmekanikerfaget. Håper å få ta fagbrevet i løpet våren Har jobbet i ES i 7 år, noen år som grunnarbeider, pluss en periode på lageret. Bjørnar utfører service og reparasjoner på alle typer maskiner, har også reist en del rundt i Norge for å reparere betongsprøyterigger. Synes han lærer mer av å reise ut på anleggene. Der har han ikke et helt verksted i ryggen, men må klare seg selv og utfordre sin egen kreativitet. Heldigvis reiser han ofte sammen med en erfaren reparatør. Om kveldene og i helgene leser han teori til fagprøven. Mye av arbeidet vi gjør er tungt, forteller Bjørnar, men vi er godt forsynt med hjelpeutstyr og sliter oss derfor ikke ut. Men selv om vi prøver å gjøre så godt vi kan hele tiden, hender det at vi gjør feil og gutta ute blir litt misfornøyde. Vi er ikke verdensmestre, vi som alle andre gjør feil en gang i mellom, det er helt menneskelig. Unge og gamle, hvordan går dere sammen til daglig? Ikke noe problem vi passer så fint sammen, svarer Bjørnar, det går faktisk helt strålende. De gamle gutta sitter inne med masse kunnskap og har mye å lære oss, og det gjør de veldig gjerne. En gang i mellom inviteres vi ut på bowling og tar en matbit etterpå. Det er veldig hyggelig og virker sammensveisende på miljøet, et bra tiltak. Sjefen sjøl heter Stig Rune Magnor (54) han er verksmester. Han har 31 års fartstid i selskapet, de fleste på verkstedet, pluss noen år på lageret. Arbeidsmiljø på verkstedet er veldig bra, det ser ut som de trives bra alle mann. De er flinke til å hjelpe hverandre, de er blide og omgjengelige, jeg tror de gjør sitt beste, forteller Stig Rune. Med så mange forskjellige typer maskiner som ES har blir jobben vår utfordrende, ikke minst lurer vi fælt på hvor vi kan få tak i deler enkelte ganger. Greit på nyere maskiner, men ikke på de gamle, de kan være så gamle at leverandører har sluttet å eksistere. Det er dyrt å lage deler selv. Mine viktigste oppgaver er å lede gutta, bestille deler og tilrettelegge jobbene, fortsetter Stig Rune. Oppgavene er nokså varierte og da blir det aldri kjedelig, og det setter jeg pris på. Men det kan være en utfordring å planlegge dagene. Rett som det er må vi bare legge alle planer til side og kaste oss over hasteoppdrag. Litt frustrerende til tider, en del oppgaver blir skjøvet til side i påvente av bedre tider. Men slik har livet vært de siste 30 årene. Han er godt fornøyd med kommunikasjon mellom verksted og driftsavdelingene, og føler at jobben de gjør blir verdsatt. Utviklingen går i retning av at maskinene blir mer og mer datastyrte. Da utføres feilsøking ved hjelp av PC før man kan ta frem verktøykassa og begynne å skru. De er nødt til å lære seg disse systemene, det kommer til å bli en annen hverdag. Verksmesteren får anledning til å komme med et nyttårsønske til slutt: Ønsker tilstandsrapporter på alle maskiner som kommer inn til verkstedet, også på maskiner som er helt i orden. En tilstandsrapport skal ikke bare være en reparasjonsordre. Ja, da er det bare å håpe at alle dere ute som betjener maskinene fikk med dere denne lille oppfordringen. Sommerjobb i ES Årsmøte i Funksjonærforeningen Anniken Hagen studerer ingeniørgeologi ved NTNU i Trondheim. Hun har to år igjen av det fem årige studiet. I åtte uker i sommer hadde hun jobb i boreavdelingen hos Entreprenørservice. Hvorfor ønsket du sommerjobb nettopp i ES? Opprinnelig gjorde jeg en henvendelse til Skanska for å få meg sommerjobb. De sendte søknaden min over til ES. Så ble jeg oppringt av Frode Tryti Olsen og han kunne tilby meg jobb i boreavdelingen. Jeg hadde ikke hørt om ES, sjekket hjemmesiden og fant at fagområdet var relevant for meg. Hva er det med borearbeider som spesielt interesserer deg? Jeg synes det er artig å bygge i fjell. Opprinnelig hadde jeg lyst til å bli ingeniør, men manglet noen poeng for å komme inn på studiet. Derfor gikk jeg først et år på Ås Landbrukshøyskole. Der plukket jeg fag litt tilfeldig, bl.a. geologi. Interessen ble vekket, og jeg bestemte meg for å studere ingeniørgeologi. Har du tidligere erfaring med arbeidslivet? Jeg har ingen tidligere arbeidserfaring som er relevant til studiene mine. Jeg har jobbet siden jeg var 15 år, deltidsstillinger stort sett i butikk, men også i Raufoss Industripark. I tillegg til studiene er jeg studentassistent på skolen ca. 6 timer pr. uke, til høsten vil timeantallet øke til 12. Da veileder jeg de yngre studentene. Det går greit å kombinere disse to tingene. Når jeg er ferdig med studiene håper jeg det går greit å få en fast jobb. I år hadde de fleste studentene som gikk ut jobb allerede ved juletider. Jeg håper etterspørselen etter arbeidstakere innen mitt fagområde holder seg. Hvordan har disse sommerukene i ES vært? Jeg har blitt tatt godt imot. Mange har vært innom kontoret mitt og slått av en prat, koselige, pratsomme folk. Jeg synes miljøet er konservativt, men ikke på noen måte plagsomt. Gjennomsnittsalderen er høy, og hadde jeg skulle jobbet her fast ville jeg ha savnet flere jenter. Men folk i anleggsbransjen virker koselige og jordnære, det er lite mas om penger og statussymboler. Faglig sett har det vært artig og lærerikt, jeg har lært mye om boring og vært med på å ta ut og studere kjerner. Jeg har vært på flere anleggsbesøk, bl.a. Rendalen, Svartediket, Nedre Romeriket Vannverk og Holmestrand, alle anlegg med boreaktivitet. I tillegg har jeg vært Økern og Grefsenkollen, anlegg hvor fundamenteringsavdelingen har oppdrag. Jeg har hatt det fint og tiden har gått fort. Er anleggsbransjen en bransje du vil søke til i fremtiden? Jeg kan søke jobb i anleggsbransjen eller i et konsulentfirma. Denne sommerjobben har ikke skremt meg fra å søke i anleggsbransjen, jeg må se hva som byr seg når den tid kommer, foreløpig er jeg åpen for begge deler. Torsdag 2. desember ble årsmøte for 2010 avholdt. Vi har erfart at folk er veldig opptatt fredager i desember derfor har vi gjort en endring og avholder møtet på en torsdag. Av totalt 44 medlemmer hadde 30 meldt seg på i år, og det synes vi er et bra antall. I år hadde styret som mål å gjenskape noe av den gamle atmosfæren som preget årsmøtene før i tiden og hadde derfor forberedt seg spesielt godt. Vi startet med et glass musserende vin før vi inntok kantina hvor langbordet sto dekket. Fordi man var engstelig for at hovedretten, reinsdyrs medaljonger, skulle for ringes hvis den måtte vente for lenge, inntok vi middagen før selve årsmøtet. God stemning ved bordet, praten gikk lystig, maten og vinen smakte fortreffelig. Årsmøtet ble gjennomført i henhold til dagsorden. Styret fikk positive tilbakemeldinger på sitt arbeid gjennom året, og fikk spesielt mange hyggelige kommentarer til dagens møte. To spillemenn, Torleiv Johannessen med gitar og vår tidligere kollega Reidar Bjørkli med trekkspill, sørget for skikkelig trøkk, bl.a. ved å geleide oss gjennom Rosa på ball minst to ganger. Det er ES sin nasjonalsang og er et must ved en hver samling i selskapet. Styrets nye sammensetning etter valget er nå: David Brown, Sofie E. Kallar, Hallvard Sindre, John Petter Holtmon og Frode T. Olsen. Takk for en hyggelig kveld i god, gammel ES-ånd. 18 posten posten 19

11 FOTO: FRANK KARLSEN Planer for vår/sommer 2010 Fra årets Birkebeinerritt, ikke lett å holde seg på sykkelsetet under slike forhold. John Petter Holtmon (på kne midt i bildet) strever med å komme i gang igjen. Sykkelritt høst 2010 Grenserittet 7. august Det 80 km lange sykkelrittet går fra Strømstad til Fredriksten Festning i Halden. Det sies at løypa er middels teknisk vanskelig og passer for alle som liker å sykle deltakere var påmeldt i år, 3 av dem fra ES. Deltakere fra ES: Resultat 2010: Magnus Langlien 3.13 John Petter Holtmon 3.39 Morten Berner 3.48 Fløyterittet 14. august Nordre Land Idrettslag sto som arrangør. Rittet var 44,5 km langt fordelt på asfalt, grusvei, kjerrevei og terreng og med totalt 835 høydemeter. Start og mål var på Dokka. Deltakere fra ES: Resultat 2010: Dag Haug 1.50 Kay Grøtta 2.07 Birkebeinerrittet 28. august Været var bedrøvelig, faktisk enda verre enn det var i fjor, det regnet skikkelig i tillegg til lav temperatur. Mange av deltakerne hadde problemer med å holde varmen og måtte bryte av den grunn. Deltakere fra ES: Resultat 2010 Resultat 2009: Magnus Langlien Frode T. Olsen John Petter Holtmon Morten Berner Brøt 4.56 Hallvard Sindre 6.08 Rolandas Samuolis 6.12 Marek Sowizdzal 6.09 Harald Amble Tatt ut pga. sperrefrister. Birkebeinerløpet 18. september Kun én deltaker fra ES i år. Luften var gått ut av de mest aktive etter Birkebeinerrittet. Deltakere fra ES Resultat 2010 Resultat 2009: Kay Grøtta Grete Storhamar var uheldig og falt under fellestrening med staver. Men hun trener under mottoet: Ut på tur aldri sur. Hun tok det sporty, ingen alvorlig skade, sårene grodde fort med godt stell, og snart var hun klar for en ny treningsrunde. Aktiviteter høst/vinter 2010/11 Motbakkeløp 11. oktober Bedriftsidrettslaget inviterte til motbakkeløpet Landfallhytta Opp, Drammen. Løypa gikk i den eldste lysløypa i byen, 4 km lang med totalt 335 høydemeter. For det meste var dekke grus, kun en kort distanse på gress. 169 personer gjennomførte, hvorav 8 fra ES. Resultatliste: Dag Haug 24,18 Kay Grøtta 24,24 Magnus Langlien 25,44 Frode T. Olsen 25,50 Morten Berner 33,59 Berit Petersen 36,35 Bjørn Kristoffersen 42,42 Harald Amble 46,26 ca. Beste, registrerte tid av samtlige deltakere var 16,28. Alle fikk premie. Etter løpet var det bespisning og sosialt samvær i på Lizzi i Drammen. Harald Amble stilte til start, selv om forutsetningene ikke var de beste var pågangsmotet og humøret på topp. Innrømmet at han var litt nervøs, viste at han startet på noe han ikke var skodd for, men han hadde ingen store ambisjoner. Selve løpet var ikke akkurat hyggelig, men det var god trim og jeg trenger det, fortalte Harald dagen derpå. Jeg har ikke trent på lenge. Kjøpte et gammelt hus for tre år siden som jeg holder på å rehabilitere. Huset har første prioritet, trening kan jeg kanskje få til maks. en kveld i uka. Det er lite, men bedre enn ingenting. Jeg har som mål å delta på stavgangen hver onsdag i høst. Harald var sistemann i mål blant deltakerne fra ES, men ble ikke deprimert av den grunn. Han synes den aktive gjengen i ES er en trivelig gjeng, først slite sammen, så kose seg, det er hyggelig det. Tirsdagstrening ble til onsdagstrening Onsdag 13. oktober startet felles trening med stavgang. Erfaringer fra høsten 09 var gode med denne treningsformen og derfor valgte man dette en gang til. Starten gikk fra Rud kl og målgang var samme sted. Frisk luft og moderat mosjon for de som arbeider på kontor, og for alle andre som måtte ønske å være med. Som en liten variant ble stavgangen byttet ut med bowling og pizza den første onsdagen hver måned. Det var tildels liten oppslutning om stavgangen, det startet med seks deltakere, gikk så ned til to, noen ganger var det en eller ingen. Dessverre døde treningen liksom ut av seg selv pga. den dårlige oppslutning. På bowlingkveldene ble det større oppslutning, åtte var med første gang. Bowlingkveldene forsøkes opprettholdt ut året. Så sant interessen er til stede vil det bli satt i gang felles spinningtimer etter jul på onsdager. Målet er å få med flere av de ansatte som ikke trener/trener lite. Det er derfor en forutsetning at nettopp denne gruppen melder sin interesse. Dersom kun ansatte som allerede får økonomisk støtte til medlemskap på treningsstudio blir med på fellestimer, vil slike timer ikke bli arrangert. NB! Bedriftsidretslaget minner om at det gis økonomisk støtte til ansatte som har medlemsskap på treningsstudio. Bedriftsidrettslaget ønsker flere aktive deltakere, men vet ikke helt hva de skal satse på for å få det til. Det sosiale står i fokus på treningstimene, men det lar seg fint kombinere med å bli litt svett på ryggen. Har DU forslag til felles aktiviteter ber vi deg ta kontakt med Kay Grøtta. Alle forslag mottas med stor takk. 20 posten posten 21

12 HMS Linda instruerer Egil og Magnus. Sikkerhetsuka Sikkerhetsuka ble arrangert i september i år med mange aktiviteter. Et eksempel var E-læringskurset Sikkert arbeid i høyden med en quiz på 20 spørsmål som skulle besvares etterpå. En annen aktivitet var: Sikker produksjon, hva kan vi gjøre bedre? Et spørreskjema der deltakerne skulle gjennomgå og fylle inn de tre verste hendelsene og komme med forslag om hva som kan gjøre for å forebygge disse. Daglig jobbrifing ble gjennomført. Skrivemateriell ble delt ut og oppgaver og aktiviteter som skulle utføres den arbeidsdagen ble gjennomgått med alle involverte og ført opp på et skjemaet. Kravet var så at jobben skulle utføres i tråd med det som var nedfelt. Nytt i år var at ovennevnte aktiviteter inngikk i en konkurranse. Eventuelt kunne man ha andre ting på programmet som for eksempel førstehjelpskurs eller samling for verneombudene. Hver gjennomført aktivitet ga poeng, maks score for hver var 20 poeng. Konkurransen ble kalt sikkerhetsligaen og varte i en hel måned. Premiene besto av sykler som skulle loddes ut på prosjektene pluss treningstøy med Skanskas logo. Førstepremien gikk til Skanskas asfaltavdeling i Halden og på annen plass kom distriktskontoret i Tromsø. ES nådde ikke opp denne gang noe som nok skyldes at vi var for dårlig forberedt. En oversikt hos oss viser at det var boreavdelingen som var best med 360 poeng, fundamenteringsavdelingen fikk 165, rehabiliteringsavdelingen 40, sprøytebetongavdelingen 123 og verksted og lager 97 poeng. Av skjemaene som kom inn vedrørende sikker produksjon kom 3 fra B-avd., 2 fra F-avd., 1 fra R-avd., 3 fra S-avd. og verksted og lager leverte 2. Hendelsene i B-avd. var klemskader, tap av hengende last og rørbrudd. F-avd. meldte om maskinvelt, klemskader, nedfall av gjenstand og betongsprut. R-avd. meldte om betongsprut ved pigging, snubling pga dårlig belysning og slangebrudd. S-avd. rapporterte brann, nedfall fra stuff, strømbrudd, og dårlige rømningsveier. Fra verksted og lager ble det meldt om fare ved roterende utstyr/maskin, fall fra maskin, klemskade, uhell ved lasting/lossing på bil, påkjørsel og glatt underlag for gaffeltruck. Det er kommet forslag til hvordan forhindre disse hendelsene, og det er viktig at det blir fulgt opp av de ansvarlige på avdelingene. Kurs/opplæring Det har blitt arrangert flere kurs og en verneombudsamling i perioden. I oktober ble det holdt en samling for verneombudene. Der ble HMS og rapporteringsrutiner gjennomgått. Linda fra bedriftshelsetjenesten holdt førstehjelpskurs og drillet gutta i gjenoppliving. Deltakerne fikk trene på hjertekompresjon og munn til munn metoden på en dukke. Det ble arrangert et kurs i førstehjelp/hjertestarter på Rud av BME, som har levert hjertestarterne vi har. Dette var et oppfriskningskurs, da det bør gjennomføres årlige oppdatering på hjertestartere. Vi har også arrangert kurs i an huker og personløfter. Deltakere var fagarbeidere fra F-avd. og instruktør var T. Bråttvik fra UCO. Det er også avholdt et kurs i teleskoptruck på Rud. Deltakere kom fra F-avd. og verkstedet. Instruktører var Kjell A. Warsla fra Truckførerskolen. HMS hendelser Det har vært noen hendelser på prosjektene våre denne perioden og et par har vært alvorlige og kunne endt riktig galt. På Tine Meierier, Oslo, ble en mann fra firma Stenseth observert da han var i ferd med å brenne av en spuntpute. Lasten var ikke tatt av puta, og mannen ble heldigvis stoppet før det skjedde noe. Dette er meget alvorlig og kunne endt med en ulykke om arbeidet ikke hadde blitt stoppet. Det er også alvorlig at fremmede firmaer tar seg til rette og forandrer på konstruksjoner som vi har ansvar for. På et prosjekt på Drammensveien i Oslo var det like før det ble boret inn i en høyspentkabel som ikke var oppdaget under kabelpåvisning. Operatøren på boreriggen merket at det kom røde plastbiter opp av borehullet og stoppet arbeidet øyeblikkelig. Da det ble gravet opp rundt fant de en kabel som ikke var påvist på forhånd. Kabelen hadde spenning på volt. Hva utfallet hadde blitt om borkrona hadde truffet strengen er uvisst, men det kunne ha gått riktig galt. Hendelsen er rapportert til Skanska som tar saken opp med ansvarlige på prosjektet. Olav Gjerskvål Ny borerigg til fundamenteringsavdeling Comacchio MC1500 Stor stas å få ny maskin. Maskinen gikk ut i produksjon uten at verkstedet vårt måtte gjøre noen tilpasninger, litt uvanlig for ES å være. Men før den ble transportert til sitt første anlegg ble den stående på Rud noen dager. Alle måtte ut og titte. Da den første gang måtte inn til service sto overivrige reparatører i kø for å ta jobben, ble litt barn igjen. Spennende og utfordrende med nye maskiner. Maskinen kan bore opp til 520 mm og blir brukt ved fundamenteringoppdrag med kraftige stålkjernepeler. Ombygging av nøkkelbord gir mulighet for boring opp til 750 mm. Den veier 34 tonn, opptrekkskraft og matekraft er på 30 tonn, og den har et dreiemoment på rotasjon 1700 nm. Den første jobben var på Tine Meierier i Oslo. Ørjan Ausland er fast operatør på riggen. Han er godt fornøyd med maskinen og synes den svarer til forventningene. Regatta i Oslofjorden Skanska Aktiv arrangerte regatta i Oslofjorden 9. september hvor også datterselskapene fikk anledning til å være med. Fra ES stilte Bjørn Kristoffersen og Harald Amble. Klubbhytta til Drøbaks Seilfor ening var stedet for fremmøte. Her ble det orientert om selve regattaen, pluss en gjennomgang av enkle seilingsregler fordi bakgrunnen til deltakerne var svært forskjellig. Mens dette pågikk ble det servert et lett måltid. To innleide båter fra seilforeningen pluss ca. fire privateide båter stilte til start. Mannskap på hver båt var 5-6 personer i tillegg til skipperen. Deltakerne ble så samlet i båtene hvor hver enkelt skipper foreberedte seg og mannskapet for seilasen. De seilte i en bane på faste merker, en Ved overtakelsen av Comacchio MC 1500 på fabrikken i Italia. Roger Buvald og Ørjan Ausland ses på bildet. I tillegg var Magnus Langlien og Andreas Lien til stede. Det ble også holdt kurs i bruk, reparasjon og vedlikehold av maskinen. runde som tok ca. ett par timer. Om bord ble de forskjellige oppgavene fordelt, fokkeslask, ballast, rormann og storseilstrimmer. Oppgavene gikk på rundgang, og på den måten fikk deltakerne en innføring i vanlig seiling og regattaseiling. Til tross for at opplegget om bord skulle være litt sosialt, så kom konkurranseinstinktet og blandet seg borti hos de fleste. De andre båtene ble gransket, egne seil ble fintrimmet og mulighetene for å vinne ble ivrig diskutert. Etter en fin seilas ble det middag og premieutdeling på en koselig restaurant i Drøbak. Praten gikk livlig rundt bordet med regattaen som hovedtema. Bjørn Kristoffersen, som var bortimot en skårunge, men også nyslått reder til en 44 Bavaria seilbåt, var nesten ikke til å prate til etter premieutdelingen. Han var mannskap ( ballast ) i vinnerbåten, mens Harald Amble sin båt kom på 3. plass. Bortsett fra heder og ære, besto premiene av reklameartikler fra UCO. Regattaen var et lærerikt og nyttig tiltak, synes deltakerne fra ES. En fin setting til å bli kjent med folk man senere kan møte i andre sammenheng. Det er fint at noen i tillegg til en hektisk hverdag kan ta seg tid til å dra i gang et slikt arrangement. Det at man ikke behøvde å være en erfaren seiler for å delta gjorde at enhver kunne melde seg på, uansett bakgrunn. Takk for tiltaket vi stiller gjerne opp igjen. 22 posten posten 23

13 Rehabiliteringsavdelingen har fått ny leder Den første kvinnelige leder av en driftsavdeling i Entreprenørservice ble en realitet i september i år. Med betong som spesialfelt og en fornuftig og planmessig erfaringsbakgrunn fikk hun jobben i hard konkurranse med andre søkere. Berit Gudding Petersen (34) virker stødig og rolig i sin nye stilling. Hun er ydmyk for at hun foreløpig er i en slags opplæringsfase og har stor beundring for sine medarbeidere med adskillige års praksis innen avdelingens fagområder. Avdelingen står overfor meget krevende krav til omsetningsøkning og inntjening, men hun lot seg ikke skremme. Tenk så artig om vi lykkes og kan levere i henhold til de budsjett som er satt opp, var hennes entusiastiske kommentar. Spesielt interessert i betong Når hun prater hører vi trønderaksent, og det stemmer Berit kommer fra Trondheim. Hun vokste opp i en familie med mange sivilingeniører, det var liksom ikke tvil om hennes bane. Hun har 4 1/2 års studier ved NTNU, Fakultetet for Naturvitenskap og Teknologi, med spesialisering innen uorganisk kjemi. Hun syntes det var spesielt morsomt å stå på labben, mikse og blande forskjellige stoffer for dermed å få frem et utall av farger og konsistenser. Uorganisk kjemi inkluderer sement, og slik ble Berit interessert i betong. Betong er verdens mest brukte byggemateriale, bare en ser seg litt omkring er det betong overalt. Berit fordypet seg i stoffet og ble mer og mer interessert. Ut på arbeidsmarkedet Etter fullførte studier gikk veien til arbeidsmarkedet. Det var ikke spesielt lett på den tiden, hun fikk seg jobb som vitenskapelig assistent ved instituttet og ble der de neste 1 1/2 årene. Så fikk hun napp ved Borregaard Lignotech, Sarpsborg, et selskap som bl.a. driver med kjemikalier til betong, hun ble ansatt som forsker på betong. Etter ett par år gikk hun over til markedsavdelingen og fikk jobben som teknisk markedsansvarlig. Stillingen medførte mye reising til kunder i Europa og Asia. Selv beskriver hun stillingen som artig, men i 2006 ønsket hun også annen erfaring og rettet blikket mot betongleverandørene. Hun fikk seg jobb i Unicon, Norges største betongleverandør. Unicon hadde på den tiden 29 fabrikker i Norge og kontorer i Oslo, hvor Berit ble stasjonert. Hennes stillingsbetegnelse var teknologisjef, det medførte at hun hadde det faglige ansvar for betongen, at alle fabrikkene fulgte oppsatt standard og leverte lik kvalitet. Hun utarbeidet resepter på betongsammensetning, satte krav til fasthet og bestandighet, og hadde et nært samarbeid med ni andre teknologer i regionene. Stillingen medførte en del reising mellom fabrikkene. Det var en artig jobb, sier Berit, jeg fikk med meg alt det morsomme med ferdigbetong. Byggeplasser som brukte spesialløsninger eller betong, skulle jeg følge opp. Spesialbetonger var jeg spesielt interessert i, for eksempel lys betong, som man får ved å ta hvit sement og tilsette marmorsand. Brukes på fasader og aulaer/inngangspartier, har et lyst og eksklusivt preg, skikkelig flott og så er det nesten vedlikeholdsfritt. Finner drømmejobben Men Berit ville videre. Til nå hadde hun erfaring fra materialleverandør og betongleverandør, neste arbeidsgiver på ønskelisten var en entreprenør. Det ga ekstra motivasjon å prøve neste skritt i hennes plan om kompetanseoppbygging. Entreprenørservice var kunde hos Unicon, Berit kjente godt til sprøytebetongavdelingen i selskapet. Hennes inntrykk var at selskapet var seriøst og pålitelig og opererte innen de fagområder som hun var interessert i. Da hun fant annonsen om ledig stilling som avdelingsleder i rehabiliteringsavdelingen, var dette hennes drømmejobb. Hun søkte og vant. Det var flere inne til intervju, og det ble mange runder før endelig valg ble tatt. Hun synes hun har vært heldig, så langt er hun meget godt fornøyd. Avdelingsleder for rehabiliteringsavdelingen og medlem av ledergruppen i selskapet. Høres veldig bra ut, hvordan føles det? Jeg synes det er veldig spennende, svarer Berit oppriktig, føler at jeg har alle muligheter til å få utrettet noe. Ledergruppen er en trivelig gjeng, og min avdeling er utrolig dyktige på sitt fagfelt. Jeg gleder meg til å jobbe sammen med alle sammen. Rehabiliteringsavdelingen er den minste avdelingen og har store utfordringer for å nå det strategiske målet som er satt for Men vi går på med krom hals, dette skal vi klare. Markedet er der, vi må bare kapre en større del av de jobbene som kommer til utførelse. Vi må rett og slett ut og markedsføre oss selv og vår spesialkompetanse. R-avd. har utstyr og kompetanse som få av våre konkurrenter kan matche. Avdelingen vil også i tiden fremover ha fokus på fire fagområder, nemlig vannmeisling, tørrsprøyting, katodisk beskyttelse og kjemisk injeksjon. Denne spesialkompetansen vil særlig kunne benyttes ved reparasjoner av bruer, kaier, dammer og parkeringshus. Fagarbeidernes spesialkompetanse skal videreutvikles og styrkes, slik at de står godt rustet til å løse avdelingen oppgaver i tiden fremover. Vi skal være best på våre spesialområder. En stor ressurs på betongsiden Sterkt mannsdominert og til dels konservativt miljø, var det en enkel avgjørelse å takke ja til en stilling hos oss? Det var kjempeenkelt. Det har vært like mannsdominert i alle jobbene jeg har hatt, så det er ikke noe nytt for meg. Betongbransjen er en mannsdominert bransje, enn så lenge. Din ansettelse har bidratt til å øke kvinneandelen i selskapet med 0,8 %, nå utgjør vi totalt 4,3 % av alle ansatte. Ideelt sett, skulle du ønske at kvinneandelen var høyere? Jeg er glad jeg ikke er den eneste jenta i selskapet, det er trivelig at det er noen flere av oss på arbeidsplassen. Er greit med en sund balanse mellom menn/kvinner. Det bør jo være slik at jenter får lyst til å jobbe i ES, og da må man ikke føle seg alene. Tror du at du får utnyttet dine kunnskaper og ferdigheter i nåværende stilling? Ja, det tror jeg. Jeg kan få bruk for alt jeg kan om betong på en faglig måte i prosjektene. Kan også være en ressurs for sprøytebetongavdelingen eller eventuelt andre i selskapet som skal benytte betong. Jeg har spesialkompetanse innen fagområdet og gir gjerne råd til de andre avdelingene. I tillegg vil jeg bruke alle mine personlige ferdigheter for å bli en god leder for avdelingen. Som avdelingsleder med personalansvar for 14 ansatte, hva vil du til daglig gi høyest prioritet? Har ikke vært her så lenge, men må jeg velge fag eller personal, ja så går personal foran. Jeg konsentrerer meg nå om å bli godt kjent med funksjonærene og få til et godt samarbeidsklima oss i mellom, så er det gutta ute på byggeplassene sin tur. Det vil ta litt tid, de er jo ute på 3 Berit Gudding Petersen på sitt nye kontor hos ES. 24 posten posten 25

14 PERSONALIA anlegg det meste av tiden. Prøver å treffe dem og informere om at jeg har åpne kanaler, så det er bare å kontakte meg. Mange har benyttet seg av tilbudet allerede, det synes jeg er hyggelig. Utenom jobben Berit passer helt perfekt inn i firmaets bedriftsidrettslag som har Birken som spesialsatsningsområde. Hun har nemlig syklet Birken i 2008 og 2009, og håper nå på en plass på ES sitt lag i NB! Hun ønsker seg ett eksemplar av den spesialdesignede oransje sykkelbuksen til ES! Deltakelse i Birken krever en del trening. Om sommeren blir det sykling og styrketrening, om vinteren bytter hun ut sykkelen med turer til fots eller på ski. Hun bor ideelt til for disse aktivitetene, 10 minutters gange fra bostedet og hun er i marka. Noen tillitsverv har den aktive damen også. Hun sitter i styret til Norsk Betongforening og er medlem av Norsk forening for betongrehabilitering. Dette anser hun som en utmerket arena for å møte kunder, følge med i den faglige utviklingen, og sist men ikke minst, ha en nær kontakt med markedet. Alt dette bidrar til at hun knytter nye relasjoner og holder seg oppdatert. Vi forstår at betong er noe som interesserer langt utover normal arbeidstid, men blir det plass til noen helt ordinære, hverdagslige aktiviteter i livet ditt? Å ja, jeg liker å gå på café med venninner, bare sitte og skravle om alminnelig ting. Og så har jeg familien min i Trøndelag, bruker noen helger i året for å besøke de, ønsker å holde en nær og god kontakt med dem. Men jeg må få legge til at jeg har kjæreste, men så er det slik at han bor i Troms. Imidlertid fikk jeg en kjempegod nyhet forleden, han har fått seg jobb i Oslo fra februar neste år. Jeg gleder meg virkelig! Vi ønsker Berit all mulig lykke på veien videre i ES. Vi er imponert over hennes pågangsmot og hennes glødende interesse for betong. Hun har glidd fint inn i miljøet, vi har ikke observert noen sjefsnykker eller nesen i sky, hun er en av oss, alminnelig og grei på alle måter. Kurs i etiske retningslinjer Målet er at alle ansatte i Skanska World Wide, totalt, skal få en gjennomgang av de etiske retningslinjene som gjelder for selskapet. I høst har Linn Delbæk, personalansvarlig for ES, avholdt flere kurs. Gjennomgangen av reglene var både sunt og nyttig. De mange sakene (eksemplene/casene) man fikk seg forelagt gav en del a-ha opplevelser og bidro til ganske heftige og engasjerende diskusjoner. Det tar nok tid før alle i ES har vært igjennom kurset, spredt som vi er over hele landet, men det jobbes med saken. Velferdsklubben Aktiviteten i velferdsklubben har ligget lavt i år. Ingen arrangementer er avviklet, håper neste år blir et bedre år. Magnus Langlien og Birger Holtet har vært pådrivere i mange år, er gått litt tomme for ideer og kunne godt tenkte seg at andre ville ta over denne funksjonen, de trenger rett og slett avlastning. Sosiale arrangementer er viktig, men de kommer ikke av seg sjøl, noen må jobbe for de. Så dette er en oppfordring til fagarbeiderne om å bli mer delaktige for å opprettholde det sosiale miljøet i bedriften. Det er kommet til mange nye, yngre krefter blant fagarbeiderne i det siste og her burde det i hvert fall være et potensiale. Skulle du være en av dem som har lyst til å bidra på dette området så meld deg straks til Magnus eller Birger, du finner de på verkstedet vårt på Rud. Oppfriskningskurs i bruk av hjertestarter Entreprenørservice har to hjertestartere. Den ene er plassert på verkstedet, Rud, nærmere bestemt på Stig Rune Magnor sitt kontor. Den andre er plassert i kontorcontaineren til Lasse Seierstad. Da vi gikk til anskaffelse av hjertestartere fikk alle ansatte tilbud om kurs i bruken av disse. Det ble da arrangert to kurs for å dekke behovet. En gang i året tar leverandøren kontakt og minner om oppfriskningskurs. I 2009 ble det arrangert to slik kurs, og ca. 30 av de ansatte deltok. Da tilbud om slikt kurs gikk ut i høst, var det kun 14 som ønsket å delta, og kun 11 som møtte da kurset ble avholdt på Rud. Litt liten interesse kan man vel si. Førstehjelper er noe du blir plutselig og helt tilfeldig og kunnskap gir trygghet. Hver dag er det ca. 15 hjertestans i Norge og kun én overlever. Hjertestartere finnes i dag bl.a. på flyplasser, i busser, langdistansetog og store butikksentra. På Gardermoen flyplass har de en overlevelsesprosent på 80, og målet på landsbasis er at 11 av de 15 skal overleve. Lærerikt og interessant, ingen dødperioder, sa Grete Storhamar etter endt kurs, stoffet var lettfattelig, virkelig for mannen i gata. Kurslederen var meget engasjerende, syntes Kari Bye, hun holdt oss alle våkne. Fremføringen var kort og konsis med noen eksempler fra virkeligheten, men ikke for mange. Virkelig OK med oppfriskning i kunnskapene. I tillegg til teorien fikk alle deltakerne praktisert sin lærdom ved hjelp av praktiske øvelser. Kurset var ett bra tiltak som langt flere burde ha benyttet seg av. Anleggsbesøk på Fossumsletta Borettslag under sikkerhetsuka. Fra venstre anleggsleder Knut Thorsheim, styreformann Hanna Rachel Broch, Halvor Solberg, Ivar Solberg og Tomas Stoltz. Sikkerhetsuke september Helse, miljø og sikkerhet er i fokus hele året, men erfaringene viser at skader og ulykker dessverre skjer likevel. Under Sikkerhetsuka skjerpes fokus ytterligere for å engasjere ansatte til å bli enda mer årvåkne slik at målet om å skape skadefrie arbeidsplasser kan oppnås. Involvering og arbeid i høyden var sentrale tema i år. Uka startet med oppstartsmøter på prosjektene. Avdelingslederne hadde som oppgave å besøke flest mulige anlegg. Noen måtte reise land og strand rundt, mens andre var heldige og hadde anleggene sine i Østlandsområdet. Stor aktivitet hele uka, og på fredagen ble uka rundet av med såkalt sikkerhets-kake. I løpet av sikkerhetsuka ble det ikke innrapportert noen skader med fravær. Samling for verneombudene Alle de tretten verneombudene i Entreprenørservice ble innkalt til Rud Dessverre var fem av ombudene forhindret til å delta selv om samlingen var planlagt i god tid. Synd de ikke kan sende stedfortreder. Samlingen var bra faglig sett. Planen er å arrangere en samling i året. Det blir lenge til neste gang for de som ikke kunne møte i år. Nyansatte og ESklubben En liten oppfordring fra klubbformannen i ESklubben, Birger Holtet: Den første dagen på jobb kunne jeg godt tenke meg at nyansatte ble introdusert for meg. Jeg vil gjerne presentere fagforeningen og gi folk informasjon. Vi ønsker selvsagt at flest mulige blir medlem hos oss, det vil styrke fagforeningen. Så, ta en sving innom meg når dere går presentasjonsrunden. Ønsker alle i ES en riktig god jul og et godt nytt år! Birger Holtet Velkommen til oss! Trond R. Næsset (24) begynte i F-avd. i august som anleggsleder. Han er født og oppvokst på Jevnaker. Først utdannet han seg til tømrer, deretter gjennomførte han teknisk fagskole, bygg og anlegg. I våres avsluttet han studiet til bygningsingeniør. Så langt har det blitt lite jobberfaring. To år i Trondrud Bygg AS i Hønefoss som tømmerlærling, noen sommerjobber i Næsset mek. Verksted AS, pluss to ganger sommerjobb i ES. Hans første anlegg i ES ble Risløkka i Oslo, her jobbet han side om side med Lasse Seierstad. Nå har han fått sitt eget anlegg, nemlig Gladengveien 15. Det går veldig bra, siertrond, det er litt spennende. Har to mann fast i arbeid, en borer og en hjelpemann. Trond er med i en gruppe i Skanskas kalt YPP, en forkortelse for Young Professionals Program. Gruppen teller ca. 50 totalt og omfatter nyansatte/nyutdannede i Skanska, Trond er den eneste fra datterselskapene. Målet er å introdusere deltakerne for Skanska, danne nettverk, lære datasystemene, HMS, Skanska etiske regler etc. Til Topp 100 samlingen i Trondheim i høst hadde de fått i oppgave å redegjøre for sine forventninger til Skanska og presentere disse for lederne. Undervisningen er samlingsbasert, stort sett møtes de på Skanska-huset. Skal også besøke Skanska i et annet land til våren. Dette er veldig positivt, jeg blir kjent med andre som er i samme situasjon som meg, samtidig som jeg får hilse på mange nøkkelpersoner i selskapet. Viktig at vi som er nye får mye kunnskap og kan gjøre ting riktig fra starten av, særlig innen etikk, sier Trond. Trond er for tiden bosatt på Hadeland, reiser hjem hver dag. På fritiden spiller han innebandy, trener to ganger i uka. Er også interessert i ishockey, spiller ikke aktivt, bare for moro skyld. Gamle italienske biler er noe som også fenger hans interesse, reiser litt rundt på treff om sommeren posten posten 27

15 PERSONALIA Velkommen til oss! Øyvind Greging (29) begynte i F-avd. medio november. Han kommer fra Haslum i Bærum, men er for tiden bosatt på Torshov i Oslo. Øyvind har fagbrev som tømrer. Han har jobbet 10 år i en tømrerbedrift som bas. Arbeidet besto hovedsakelig av å sette opp eneboliger i Asker og Bærum. Ble litt lei, motivasjonen sank, mente han var moden for noe nytt. Kjørte forbi ES flere ganger, ble litt nysgjerrig, leste om selskapet på internett. Ble interessert i å jobbe på en større arbeidsplass med mange ulike aktiviteter. Søkte etter arbeid og ble ansatt. Første anlegg ble Hundsund, Fornebu, arbeidet besto av stålkjerner og gysing. Ukjente begreper for han, men han googlet ordene og satte seg inn i fagområdene på forhånd. Jobben ble utført sammen med en erfaren fagarbeider, så det han ikke hadde lest seg til fikk han demonstrert i praksis. Øyvind er spesielt interessert i musikk og film, han er en ivrig konsertgjenger. Har spilt fotball aktivt i tidligere år, nå er det kun løkkefotball med gutta. Styrketrening på et treningssenter, samvær med venner eller en skiturer i marka er også noe han prioriterer. Vegard Haugen (21) begynte i B-avd. i september. Etter fullført videregående skole, allmenfag, ønsket han å prøve seg i arbeidslivet. Jobbet litt innen offshore, riving av plattform og som mekaniker på oljerigger. Han er selvlært mekaniker, er spesielt interessert i tekniske anlegg. For AF Gruppen har han trått til som ekstrahjelp etter behov, bl.a. ved en miljøbase for oljerigger og prosjekter på Sjursøya og Hjortneskaia. Jobben i ES er hans første faste jobb. Anleggsbransjen har han fått inn med morsmelken ettersom hans far og andre i familien er i bransjen. Hevder at han trives veldig godt, arbeidet er variert, og gutta i avdelingen er trivelige å jobbe sammen med. Så langt har han vært med på boreoppdrag i Holmestrand og på Stabekk, har til og med stått alene og boret. Mekket litt på en gammel rigg har han også gjort. Liker å stå på når han er på jobb, dødtid og lediggang er ikke noe for han. Vegard er født og oppvokst på Notodden, men har også røtter på Haukeli. Disponerer et lite krypinn i Oslo, men reiser hjem til Notodden stort sett hver helg. Vegard var en aktiv fotball spiller i 10 år. Så fikk han lappen og ble slapp. Fysiske utfoldelser begrenser seg nå til litt golf. Han er glad i biler, kjører mye og mekker litt. Ellers går fritiden med til venner og kjæreste. Toni Chabo (30) begynte som fagarbeider i F-avd. i september. Toni er født i Libanon, men på grunn av krig flyttet familien til Sverige da han var 6 år. Han vokste opp i Norrköping. Ved ankomst Sverige kunne han allerede arabisk, fransk og engelsk. Det var helt normalt for libanesiske barn, forteller han. I tillegg måtte han lære seg svensk, men det lærte han fort. På gymnaset valgte han linjen for elektronikk. Etter 2 1/2 år sluttet han og begynte å jobbe i stedet. Lærte seg å sveise. Fra han var 17 til 22 år jobbet han i forskjellige bransjer. Men han ivret mest for sveising, var heldig og fikk seg jobb på et bilverksted. Etter en stund tok han tre forskjellige sertifikater i sveising. Han fikk seg jobb i Mesterjobb, et bemanningsfirma i Norge. I en periode var han utleid til FAS og jobbet på et prosjekt i Kristiansund. Via utleie til andre selskaper ble han kjent med ES, sendte en søknad og fikk ansettelse. Så langt har han jobbet hovedsakelig på avdelingens prosjekter på Tine Meierier og Risløkka i Oslo. Toni forteller at han er veldig fornøyd med å jobbe i ES, det er gjette bra. Han føler ikke det samme presset og stresset som da han var utleid, og har funnet seg vel til rette blant sine nye kollegaer. Toni er interessert i å lære nye ting, på fritiden søker han stadig ny kunnskap. Er spesielt interessert i teknikk, men også økonomi og kultur. Han er nysgjerrig av seg, og kommer han over noe som virkelig fenger hans interesse, kan han godt fordype seg i temaet en hel helg. Han er en rastløs type, eventuell overskuddsenergi etter dagens arbeid tar han ut på helsestudio. Har han hatt fri 2-3 dager ønsker han seg tilbake til jobben, liker å være i farta og ha et høyt tempo. Bjørn Halvor Bakka Solvang (27) ble ansatt i F-avd.i begynnelsen av juli. Han er født og oppvokst på Notodden og fortsatt hjemmehørende der. Bjørn Halvor har fullført ettårig grunnkurs mekanisk på videregående skole og vk1 trykk. Ung og usikker, viste ikke helt hva han skulle begynne med. Jobbet noen år i bilbransjen, klargjorde bruktbiler hos Toyota. Skiftet så over til entreprenørbransjen i lokalområdet, jobbet som maskinfører og lastebilsjåfør. Ønsket mer stabile, ordnede arbeidsforhold, kunne tenke seg å jobbe i et større selskap. Ble tipset av en kamerat som allerede jobbet i ES om jobbmuligheter, og slik fant han veien til oss. Nå er han hjelpemann på en stagborerigg. Tåler å bli møkkete på fingrene, ikke redd for å ta i et tak. Så langt har det ikke blitt så mye stagboring, men begynner så smått å bli kjent med avdelingens andre aktiviteter. Han har vært på anlegget ved Svartediket i Bergen og på Frydenberg i Oslo, og ellers litt rundt omkring i Osloområdet. Han trives bra, og medgir at det var godt å skifte jobb på flere måter. Fysisk arbeid får opp forbrenningen, han er litt for glad i mat til å ha stillesittende arbeid uten at det setter spor. Bjørn Halvor synes pendling er OK, han er ikke avhengig av å sitte i sofaen hjemme hver kveld. Å bo permanent i en by frister ikke. Han bor alene i eget hus litt utenfor sentrum og nyter friheten det gir. Fritiden fyller han med fiske, friluftsliv og samvær med venner. Pontus Lindholm (39) fikk jobb som sprøyteoperatør i S-avd. i september. Han ble umiddelbart sendt til anlegg på Vestlandet og siden har han ikke vært innom kontoret. Det lykkes oss ikke å oppnå kontakt med han pr. telefon. Berit Gudding Petersen (34) tiltrådte stillingen som ny avdelings lederen i R-avd. i september. Se fyldig presentasjon av henne side 24. Anders Olsson (40) begynte i ES igjen medio september, denne gangen i S-avd. I 2008 var han ansatt en fire måneders tid i R-avd., men forlot oss til fordel for en annen entreprenør. Han har erfaring fra sprøytebetong og er for tiden i jobb på vårt anlegg ved Kvivstunnelen i Hornindal. John Petter Stangnes (46) kom tilbake til boreavdeling igjen i slutten av august i år. Han har vært ansatt ett års tid tidligere, men ble permittert da finanskrisen slo til i slutten av Fremtiden i anleggsbransjen virket usikker, han var heldig og fikk seg arbeid på hjemstedet etter noen få måneders permittering. Men han ønsket likevel å komme tilbake til ES. Han hadde trivdes godt i miljøet, og 12 9 ordningen var en gunstig arbeidstidsordning. Han likte å reise på anlegg rundt om i landet og dermed oppleve forskjellige plasser. Økonomisk var det også mer gunstig å være pendler enn å jobbe på hjemplassen. Da tidene ble bedre og ES igjen ansatte fagarbeidere kom han tilbake. John Petter er bosatt på Senja, der har han et småbruk med 45 sauer og en hund. Men han må ha lønnet arbeid ved siden for å få endene til å møtes. På fritiden synger han i kor, bidrar i bygdelag og andre aktiviteter i bygda, bringing og henting barn til deres aktiviteter. Litt elgjakt i ny og ne får han også tid til, men synes selv at det han har aller minst av er fritid. Kunne ønske at det var mulig å jobbe de helgene de ikke reiser hjem, helger på brakka langt hjemmefra faller litt lange. Morgan Johansson (39) begynte i F-avd. 1. november. Han er for tiden bosatt i Ljungby, et lite, landlig sted syd i Sverige, det betyr 50 mils biltur fra Oslo når han skal hjem på fri. På grunn av dårlige jobbmuligheter på hjemplassen, flytter Morgan med familien, kone og tre barn, til Karlstad til sommeren. Morgan valgte verkstedsmekanisk linje på gymnaset. Etter fullført skole begynte han å arbeide på et stål-/jernstøperi på hjemplassen. I 2005 fikk han seg jobb i Norge, hos Kynningsrud Fundamentering. På grunn av finanskrisen ble han overflødig i 2009 og måtte dra hjem igjen. Fikk hobb hos Gustav R. Johansson Betong og Armering, grunnarbeider for bolighus ble hans arbeidsområde. Oppdragsmengden var ustabil, han ønsket å finne seg noe nytt og mer stabilt. Via bekjente hos en av våre leverandører ble han informert om ledig jobb i ES. I ES blir hans fagområde stag og stålkjernepeler. I starten ble det kun småjobber her og der, men han ser frem til å jobbe på et av de store anleggene til avdelingen. Kort etter ansettelsen ble han sendt på et tre dagers spennarmeringskurs i Stockholm. Morgan er sportsdykker på fritiden, en aktivitet han bedriver hele året. Skipsvrak og grotter er spesielt spennende. Familie og venner opptar også en del av hans fritid. Ellers er han positiv til det meste, ikke redd for å ta i et tak. Presentert i forrige utgave av ESposten med uten bilde: Magne Ringstad, F-avd.. Ørjan Gøransson, F-avd. 28 posten posten 29

16 PERSONALIA JULETRIM 2010 Takk for innsatsen! John Engesgaar Tore Thorsheim Torben Grindalen Erik Tvedt Joakim Grønvold Fødselsdagshilsen I tiden Dypdalen, Oddvar Randi Helgesen Ellingsen, Knut Hallien, Aud Inger Andreas Lien Torgeir Øksne Van Tiec Ngugen Terje Klodvig Hallvard Sindre Frode Skoglund Jimmi Alriksson Brede Lunden Jubileum 85 år 75 år 70 år 60 år 65 år 65 år 55 år 60 år 50 år 50 år 30 år 30 år I tiden Tore Walberg 50 år Hans Martin Hansen 35 år Harald Solheim 25 år Sigmund Eide 20 år Magnar Eikeland 20 år Halvor Solberg 20 år Morten Berner 15 år Frøyne Jørgensen 15 år Magnus Langlien 15 år Rune Alfsen 5 år Van Tiec Nguyen 5 år Takkekort fra ansatte Kjære alle jenter og gutter i ES! Først vil jeg takke for de fine glassene som jeg fikk til min 60-årsdag. De blir et minne fra gamle dager. Deretter vil jeg takke for meg etter å ha jobbet i firmaet i ganske nøyaktig 20 år. Det var trivelige dager med mange hyggelige kollegaer, men det viktigste var å ha stemmen i orden. Senere ble det helsen som tok knekken på arbeidsevnen og jeg måtte slutta da jeg ble sykemeldt. Tusen takk til alle, både de ute og de inne, for mange fine år sammen. En spesiell takk til Ann Karin og Grete. De har husket på meg ved flere anledninger og det har vært utrolig hyggelig. Hilsen Aud Inger Hallien Kjære ES og ES-klubben! Den oppmerksomhet dere viste meg i anledning min 60 årsdag gledet meg. Hjertelig takk for flotte glass jeg fikk fra ES, også stor takk til ES-klubben for gavekortet jeg mottak. Vennlig hilsen Terje Klodvig Kjære gode kollegaer! Tusen takk for hyggelig oppmerksomhet og flott gave i anledning min 50-årsdag. Hallvard Sindre Til ES! Tusen takk for blomstene vi fikk da lille Leander ble født Vennlig hilsen Rune Alfsen Åmund Skatter Ånund Skatter døde plutselig og uventet 19. august 77 år gammel. Ånund kom fra Ing. Furuholmen til F-avd. i ES i 1977 og ble der frem til han ble pensjonist, 33 år senere. Han var meget interessert i krankjøring, Landsverk kran og grabbing, spesielt i forbindelse med GH pilarer. Han kjørte også mange typer pelerigger, fra Åkermann 610 til moderne hydrauliske maskiner. Ånund var godt likt av alle i F-avd. Han var blid med et lunt glimt i øyet. Han var lojal og alltid til å stole på både i jobb og privat. Ånund var svært glad i å danse og var et positivt innslag på firmaets sosiale tilstelninger. Vi lyser fred over hans minne. Kollegaer i Entreprenørservice Løsningen sendes til Entreprenørservice AS, Postboks 4, 1309 Rud innen Premie for juletrim 2010: Gavekort pålydende kr 500,-. NB! Du behøver ikke jobbe i ES eller være en av våre pensjonister for å sende inn en besvarelse. Leser du ESposten og synes vi har en OK konkurranse, så send inn en løsning og bli med i trekningen. LØSNING AV SOMMERKONKURRANSER 2010 Sommerkryssord 2010 Også denne gangen var det ingen av kryssordbesvarelsene som var 100 % riktige. Men vi i redaksjonen er ekstra snille nå som jula nærmer ser og har likevel trukket ut en vinner blant de besvarelsene som kom inn. Vinneren ble: Arne Myhrvold, en av våre pensjonister. Gavekort pålydende kr 500,- kommer pr. post. Hurra for deg! Sommerquiz 2010 Kun én besvarelse ble mottatt inn, og siden den også var riktig blir den også premiert. Vinneren ble: Kay Grøtta. Gavekort pålydende kr 250,- blir overrakt. Hurra for deg! Svar sommerquiz: 1. Lilla 2. Svalbardposten 3. Lepra 4. Protein 5. Kvadrat 6. Helnote 7. Lesotho 8. Dali 9. Keeper Strinda, Tiller, Leinstrand og Byneset 12. Byrådet 13. Michael Palin 14. Bronse 15. Russland 16. Spania og Frankrike 17. Bordtennis Fulgencio Batista 20. Ca. 159 liter 21. En sykkelrittbane 22. Madagaskar 23. Grete 24. Oktett 25. Picasso 26. Knøttene 27. Fats 28. Askeladden 29. Afrika 30. Kreml 30 posten posten 31

17 Bedriftsidrettslaget ønsker flere aktive medlemmer! Felles trening hver uke alle nivåer. posten ønsker alle en riktig God Jul og et Godt Nytt År! 32 posten