Det svingte på grisekongressen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Det svingte på grisekongressen"

Transkript

1 Hvem skal styre sprøyta? Viktig om vaksiner [Grisen og je] Det svingte på grisekongressen side side side

2 Vi ønsker alle våre kunder en riktig God Jul og et Godt Nytt År! 2 svin 9/2010

3 Vi takker for et fruktbart samarbeid i år og ser med glede frem til å løse nye oppgaver i Ha en riktig god jul og et godt nytt år! Danbox Klimacontainere Forøger din kapacitet lynhurtigt, til laveste pris Kan leases Telefon Mobil Kærsangervej Langå boxman@mail.dk For mer informasjon; ring vår norske konsulent: Casper Pfaff (Tønsberg) Telefon / Mail: ellcas@frisurf.no svin 10/2010 3

4 i n n h o l d N R. 1 0 / Å R G A N G Avl og semin Bygg og inventar Data Mer trykk på tilvekst, eksteriør og smågrisdødelighet [gris i '10] 17 Nyheter fra Agromek 32 Registrering av fôrinnkjøp og fôrstatus [ingris web-tips] 48 Diverse Driftsledelse Dyrevelferd Tankenes kraft [styrelederens sak] 6 Svineprodusent vart «Årets unge bonde» 9 Snudde Vestfolds grisebønder 180 grader [gris i '10] 18 Bilder fra «Grisen og je» [gris i '10] 22 Resultatene kom med kona [gris i '10] 14 Puljeplan størst gevinst i slaktegrisleddet [gris i '10] 16 Morgendagens svineprodusent [gris i '10] 16 Vaksinering erstatter kastrering? [gris i '10] 15 Norske griser spart for store lidelser 36 Produsentreportasjer Grisebørsen Fikk lyst på nye utfordringer 46 Prognosen viser nokså stabil lønnsomhet [grisebørsen] 42 Helse Kjøttindustri Kjøttmarked Leder Norden Næringspolitikk Prinsipper for vaksinasjon og vaksiner 38 Slik brukes legemidler til matproduserende dyr 44 Jærkotelett ble «Årets råvare» 8 Slakteriets betydning for svineprodusenten [gris i '10] 14 Beste norske primærproduksjon [gris i '10] 12 Bøndenes største kunde [gris i '10] 12 Det handler om kompetanse og tillit [leder] 5 Trenden fortsetter [leder] danske svinegårder inviterer til besøk 8 Kjempesvinefarm i Danmark 9 Dansk svinekrise 32 Men mat skarr em ha [direktøren direkte] 10 Dere må holde styr på volumet [gris i '10] 18 Mindre hårete mål i landbrukspolitikken 24 Verden ellers Økonomi Oljeprisen avgjør kampen om matjorda [gris i '10] 21 Avlyser krisa i svinenæringa [gris i '10] 21 Forside: Grompurka sjøl, Norsvins styreleder Kristin Ianssen, ble lagt merke til og satt pris på i den fine grisekjolen sin på grisekongressen «Grisen og je» på Hamar i november. Hun ble også hedret som «grompurke» i anledning høstens 50 årsdag. [Foto: Erling Mysen] Fagblad for svineproduksjon Bladet utgis av Norsvin. Bladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter Redaktørplakaten. Adresse: Norsvinsenteret, Postboks 504, 2304 Hamar Telefon: e-post: svin@norsvin.no Ansvarlig redaktør: Tore Mælumsæter Telefon: e-post: tore.m@norsvin.no Journalist: Frilanser Erling Mysen Telefon: e-post: er-mys@online.no Abonnement: Mai Liss Grimsrud e-post: mai-liss.grimsrud@norsvin.no Annonsesalg: Arne Henrik Sandnes Postboks 10, 2301 Hamar Telefon: e-post: arne-henrik@oae-as.no Layout og produksjon: idé trykk as, postboks 263, 2302 Hamar Antall nr. per år: 10 Pris: kr 590, for medlemmer kr 690, for ikke-medlemmer kr 345, for studenter/elever Postgirokonto: Bankgirokonto: Husk å melde adresseforandring! Oppgi kundenr. ved henvendelse til oss. Abonnement er bindende til skriftlig oppsigelse foreligger. Ikke-kommersiell gjenbruk av redaksjonell tekst er tillatt når Svin oppgis som kilde. Privattelefoner til Norsvinansatte: Administrerende direktør Rolf Ole Tomter / Organisasjonssjef Asbjørn Schjerve / Informasjonssjef Wenche Helseth / Overveterinær Peer Ola Hofmo / Ansv. redaktør Tore Mælumsæter / In-Griskonsulent Solveig Kongsrud / In-Griskonsulent Dyre Johan Haug / Fag- og seminsjef Målfrid Narum / Vakttelefon distribusjon: Betjent: man fre (1530) lør søn

5 l e d e r Det handler om kompetanse og tillit Det er klare regler for hvem som kan sette i gang behandling av griser med reseptpliktige legemidler. I lov om veterinærer og annet dyrehelsepersonell går det klart fram at det bare er veterinærer som kan starte slik behandling. I en artikkel i dette Svin gjør Mattilsynet rede for hvordan reglene skal forstås og tolkes. Det skal tilsynet ha honnør for. Det kommenterer blant annet grenseoppgangen mellom oppfølgende behandling av dyreeier, eller delegert medisinsk behandling av dyreeier. Hvis veterinæren sjøl har stilt diagnose ved klinisk undersøkelse og har startet behandlingen av et dyr, kan oppfølging overlates til dyreeier. I særskilte tilfeller kan også veterinæren la dyreeier behandle egne dyr for enkelte besetningsproblemer, men på betingelser som framgår av avtale mellom veterinær og dyreeier. Hele tida er det en forutsetning at dyreeieren har fått gode instruksjoner, og har kompetanse til å kunne gjennomføre behandlingen. Og her er vi vel ved en viktig del av kjernen i debatten; det handler om kompetanse og gjensidig tillit. Slik er det i landbruket og næringslivet ellers også. Det stilles krav til kunnskap og dokumentasjon. Skal du kjøpe og bruke plantevernmidler på åkeren må du gjennom et kurs og erverve deg et autorisasjonsbevis. Du må også ha et eget kurs, og godkjenning fra Mattilsynet, for å kunne inseminere dine egne purker. I svineproduksjonen kan det vel ikke være vanskeligere enn at noen blir enige om et faglig forsvarlig opplæringsopplegg for svineprodusentene, og får dette på bena. Dyras hensyn skal stå i sentrum. Dernest handler det om gjensidig tillit mellom veterinærer og profesjonelle svineprodusenter, og til syvende og sist handler dette om kundenes tillit. «Det kan ikke være vanskeligere enn at en stabler på bena et forsvarlig opplæringsopplegg for svineprodusentene. Det handler om kompetanse og gjensidig tillit» Trenden fortsetter De sterke smågrisgrisfylkene fortsetter å styrke seg. Seminstatistikken for de tolv siste månedene viser at Nordland hadde en framgang på hele 16 prosent, mens Rogaland siger videre med en vekst på 4,6 prosent. Dette fylket forsterker dermed posisjonen som det suverent største smågrisfylket i Norge, vel dobbelt så stort som det nest største, Nord-Trøndelag. Morsomt er det også å lese at Vest- Agder har en økning på 17 prosent, og Sogn og Fjordane på vel 9. Landet sett under ett har imidlertid seminsalget ligget stabilt og rolig på samme nivå som for et år siden. Alle de sju østlandsfylkene hadde tilbakegang. Samlet for disse sju østlandsfylkene var tilbakegangen godt over fire prosent. Dette bekrefter en utvikling vi har sett over flere år. Slik sett er ikke tallene noen kjempestor overraskelse. Særlig sterk har tilbakegangen vært i Akershus og Buskerud siste året, og dette er to fylker som ligger i og ved noen av de tetteste befolkningskonsentrasjonene i landet. For de andre fylkene østpå er ikke utviklingen fullt så negativ. svin 10/2010 5

6 d i v e r s e God Jul og godt nytt år! Svin ønsker alle sine lesere, annonsører, bidragsytere og forbindelser en riktig God Jul og et Godt Nytt år. Vi møtes i spaltene i 2011 styrelederens sak Tankenes kraft Kristin Ianssen styreleder norsvin «Grisen og je» på Hamar i november ble en sterk opplevelse på mange måter. For det første var det alle deltagerne. Så var det hvordan de utstrålte en forventning og glede over å være sammen med så mange kollegaer. Når det lokale produsentmiljøet krymper ser det ut som slike samlinger får økt betydning for svineprodusentene, både faglig og sosialt. Sist men ikke minst var det åpningsforedraget med Michael Andersson. Han er en positiv, klok mann midt i 40 åra. Familiefar med 4 barn, eget firma, veltrent og som sier til seg selv hver morgen før han står opp: «Så heldig jeg er, en ny dag!» Han som verken har bein eller armer ser ikke på seg selv som unormal, men unik! Sånn kan en snu en vanskelig livssituasjon til et liv med store muligheter. Hvis en greier å styre tankene inn på et godt spor, utnytte tankenes kraft! Dette er en utrolig vekker for oss som litt for ofte glemmer å sette pris på det vi har, det vi kan, se mulighetene og som tynges av utfordringene. Vi må huske på at det kan være flere hindringer inni hodene våre enn utenfor. Vi må ha Michael Andersson sin mentalitet med oss når vi nok en gang er inne i en diskusjon om kvalitet på kraftfôr. Havre er en god råvare, når den bare holder den kvaliteten som kreves. Korn- og kraftfôrbransjen har virkelig prøvd å lage systemer for sikring av råvarekvaliteten. Det har kommet hurtigtester for DON som brukes når kornet leveres. Bra! Det gir muligheter for sortering av kornet. Men når det hoper seg opp med korn som har så høye DON-verdier at det lokalt ikke er nok å bruke en veldig lav andel i kraftfôret for å få brukt det opp, da må vi åpne nye tankeluker inni hodet. Forskerne jobber iherdig med dyrkingsråd uten å ha hele løsningen. Kornforedlerne jobber med saken, og Mattilsynet fører kontroll med sluttproduktet. Bonden må ta det han får levert på gården og stole på at alle i verdikjeden har gjort jobben sin. Jeg tenker at vi må enda lengre bakover i kjeden; hjem til kornbonden. Det må da være mulig å levere forhåndsprøve av fôrkorn som vi gjør på matkorn? Jada, det er helt sikker noen problemer med det, men det gir også muligheter! Da kommer aldri det kornet med virkelig mye mykotoksiner fram til mølla men går rett til forbrenning ell. Det må være billigere for fellesskapet å gi en betaling for disse lassene enn å lagre dem i årevis før en sender det vekk! Riktig god jul og godt nytt år! 6 svin 10/2010

7 Redusér k j ø t t i n d u s t r i energikostnader Isolasjonsegenskaper i epoxybelegget medfører at du kan redusere gulvtemperatur med 4,5 grad C Ved bruk av Link-Fog epoxy kan du senke bygge kostnadene med en rimeligere betongkvalitet. Løsemiddelfri spesial-epoxybelegg for fjøs; Ingen tørketid ingen produksjonsstopp Raskere renhold og lavere kostnader Vedlikeholdsfritt Unngå «Nyhus-sjuke» Reduserer risiko for bogsår og leddbetennelse Pris kalkyle Linkfog epoksy golv. Grunnpris 220 kr/m 2 Ved innsettstid på 16 uker, så gir det 3,25 innsett i året. På 10 år får en da igjennom grisehuset 32 griser per plass. Ved 7 ukers puljedrift har en 7,1 kull per fødebinge i året. På 10 år blir det 71 kull per binge. Kontakt meg så skal jeg gjøre en kalkyle just for deg! 30 års erfaring LINK-FOG AS Bengt Lindqvist linkfog@telia.com svin 9/

8 a v l O G S e m i n STOLTE: Stolte prisvinnere fra Prima Jæren. Fra venstre Ernst Eik, Anbjørn Øglend og Anders Hellegaard. [foto: Monica Lindanger] Jærkotelett ble «Årets råvare» Prima Jæren vant kategorien for årets råvare da «Årets måltid» ble kåret i Stavanger i slutten av november. Selskapet vant prisen for sin Carrékotelett av svin. Koteletten er utviklet gjennom bevisst satsing på svinekjøtt under merkevaren Jæren Smak. De andre rå varene som vant prisen i «Det norske måltid» var akevittis fra familien Kildahl på Øvre Bakken Gårdsmat i Løten i Hedmark, og dypvannstorsk fra Fjordfisk AS på Hvaler i Østfold. Prisen ble utdelt av fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen, da årets norske måltid ble presentert i Stavanger Forum. Hvert fylke hadde nominert råvarer fra sjø og land. Det er tredje året på rad at «Det norske måltid» blir arrangert, og det var Næringsforeningen i Stavangerregionen som var initiativtaker til konkurransen. 150 danske svinegårder inviterer til besøk «Kom og se den uredigerte virkeligheten». Dette er invitasjonen fra Danske Svineproducenter til byfolk som vil se et gardsbruk med svineproduksjon. Kampanjen startet fredag 19. november, og har ingen sluttdato. Svineprodusentene er så lei av det dårlige imaget bransjen har fått at de har bestemt seg for å ta skjea i en annen hånd. Det er altfor lett å fortelle dårlige historier om dansk svineproduksjon hvis vi ikke har mot til å invitere omverdenen innenfor og vise virkeligheten åpent fram, sier formannen for Danske Svineproducenter til Landbrugsavisen, Henrik Mortensen. Sterke beskydninger Den siste tida har danske svineprodusenter gang på gang blitt beskyldt for å mishandle dyra sine, ødelegge naturen, og være til fare for folkehelsen gjennom å spre resistente bakterier. Den beste måten å kunne endre det negative imaget bransjen har fått er å la virkeligheten tre åpent fram slik at folk kan danne seg sin egen mening. Derfor er jeg veldig glad for den store oppslutningen initiativet har fått fra bønder og Vitencenter for svineproduktion, sier Henriksen. Produsenter som åpner dørene sine får et skilt som de kan sette i veien. På skiltet oppfordres interesserte til å komme på besøk. Opplysninger om hvem som åpner dørene sine for besøk, hvor de bor og hvordan man kommer i kontakt med dem går fram av kampanjens hjemmeside Var det smart likevel? Men nå er det stadig flere produsenter som lurer på om dette er smart. Etter produsentmøter om saken som har fått bred TV-dekning, skal det nå være flere av produsentene som overveier om de likevel skal åpne opp for besøk. «Er det virkelig en god idé å invitere gjester inn i fjøset når en risikerer at de filmer skjult og melder en til myndighetene?» spurte en av produsentene. En annen kunne fortelle at han umiddelbart etter et Åpent Landbruksarrangement hadde hatt kontrollbesøk av folk fra mattilsynsmyndighetene. De hadde gått grundig til verks, og det resulterte i både bot og anmeldelse. 8 svin 10/2010

9 d i v e r s e Svineprodusent vart Årets unge bonde Norges Bygdeungdomslag og McDonald's Norge har kåra svineprodusent Roar Grødeland (28) til «Årets unge bonde». Jærbonden frå Orre gjekk av med sigeren i konkurranse med 98 unge bønder frå heile landet. Det er første gongen «Årets unge bonde» vert kåra, og meininga er at det skal verte ei årviss hending. «Årets unge bonde» skal vere eit «sunt forbilde med et bredt engasjement for landbruk og det han driver med. Som del av en ny generasjon bønder kombinerer han spennende yrkesvalg med et aktivt familieliv og betydelig samfunnsengasjement. Han har også vist at han takler utfordringer på en forbilledlig måte», heiter det mellom anne i grunngjevinga frå juryen. Roar driv garden i lag med kona Anne Karin, og begge jobbar full tid på garden. Her har dei produksjon av både smågris og slaktegris. Før brannen hadde dei ein produksjon på omlag 100 purker, og levering av omlag 1000 slaktegrisar til Nortura. Dei tok over garden etter foreldra til Anne Karin for fire år sidan, og Roar traff Anne Karin gjennom Norges Bygdeungdomslag. Sjøl er han frå ein gard med sau og mjølkekyr i Gjesdal. Men landbruksutdanning, Norsvinskolekurs og praksis har gjeve prisvinnaren kunnskap AKTIVT FAMILIELIV: Anne Karin og Roar Grødeland har tre barn, Magnus på fire og eit halvt år, Rasmus på to og eit halvt år, og Karen Marie på seksten månader. om gris også, og det var ein veldreven og utvikla gard dei to ungdommane kunne gå i gang med. Men dei har fått prøve seg. I august brann grisefjøset ned, og omlag 500 grisar omkom, dei fleste av dei var ikke avvente smågrisar. Etter at store delar av produksjonen vart borte måtte dei ta nye val. Men dei bestemte seg for å rive mesteparten av det som sto att etter brannen, og byggje nytt grisehus som kan gi svineproduksjon i mange år framover. Så det blir nok mange større og mindre val som må takast i tida som kjem også for «Årets unge bonde». Dei to andre finalistane var Åge Grenne frå Åsen i Nord-Trøndelag, og Elisabeth Holand frå Vestvågøy i Lofoten. Kjempesvinefarm i Danmark Alt er åpenbart ikke like helsvart i dansk svineproduksjon. På Obergård Gods planlegger ni svineprodusenter på øst-jylland en kjempefarm med produksjon av smågriser. Samlete investeringer er beregnet til cirka 150 millioner danske kroner, og produksjonen skal skje på Overgård Gods, melder den danske avisen Børsen. Målet er å bygge en svinefarm med plass til 6000 purker, som årlig skal produsere smågriser. Målet er produksjonsresultater på mellom 31 og 33 avvente per årspurke. De ni eierne skal sjøl ta unna mange av smågrisene for oppfôring. Overgård ligger med god avstand til andre svinegårder, så faren for luftbårne sjukdommer skal være liten. Den aller nyeste miljøteknologien skal tas i bruk. Et allerede eksisterende biogassanlegg på Overgård skal håndtere gjødsla, og produsere varme til smågrisene. Det kan være vanskelig å skaffe finansiering i Danmark i dag, men hvis ikke dette prosjektet har livets rett i Danmark så vet jeg ikke hvilke som har det, sier Erik Poulsen, en av initiativtakere, til Børsen. Han viser til at slike enheter etableres i utlandet, og danskene risikerer å bli fraløpt hvis de ikke henger med, mener Poulsen. Flere land slipper purkene løs Godt presset av supermarkeder og dyrevernorganisasjoner har også australske svineprodusenter bestemt seg for å satse på løsdrift. Men purkene slippes ikke løs for i Landbrugsavisen rapporterer at den australske beslutningen kan komme til å spre seg internasjonalt. Canadiske Lance Johnson, som eier et konsulentfirma for research og strategisk planlegging i Alberta, Canada, vurderer det slik. Han har gjestet den australske svineorganisasjonen Australian Pork Limited, som tok den historiske beslutningen om løsdrift fra Men svineprodusentene har vært under hardt press. Supermarkedskjeder i Australia har truet med å importere svinekjøtt hvis australsk produksjon ikke kan leve opp til dyrevelferdskravene. Kjeden Coles har bestemt seg for å selge kjøtt fra løsgående purker allerede to år fram i tid. Beslutningen vil kreve investeringer anslått til 500 millioner kroner, og debatten går nå om hvem som skal betale. Produsentene eller forbrukerne? svin 10/2010 9

10 n æ r i n g s p o l i t i k k direk tøren direkte Rolf Ole Tomter adm. direktør norsvin Men mat skarr'em ha... Mens en milliard av verdens seks milliarder mennesker lever under sultegrensen, lanserer to av de største partiene her i landet alternative statsbudsjetter som åpenbart innebærer en reduksjon i vår innenlandske matvareproduksjon. Høyre og Fremskrittspartiet fremholder kutt i landbruksoverføringene og en oppmykning av tollvernet. Hensikten er åpenbar. Færre og større driftsenheter, og økt import av matvarer. Verden befinner seg i en vedvarende matvarekrise. I et slikt bilde har et hvert land en plikt og rett til å jobbe for maksimal sjølforsyningsgrad av matvarer. For Norge innebærer dette behov for et godt tollvern, for å sikre lønnsomhet i norsk matvareproduksjon i et av verdens mest ekstreme høykostland. Støtten til Høyre og Frp i meningsmålingene stemmer dårlig med velgernes holdninger til norsk matvareproduksjon. For mens fem av ti støtter disse to partier i meningsmålinger sier samtidig hele åtte av ti nordmenn at man mener det er viktig å øke norsk matvareproduksjon. Samtidig sier seks av ti nordmenn at man er villig til å øke støtten til norsk matproduksjon eller at man er villig til å betale mer for maten for å øke produksjonen av mat i Norge. Faktisk sier også hele 40 % av Frp-velgerne at de er villige til å øke norsk matvareproduksjon. Dette innebærer at de to nevnte partier er i utakt med store deler av sitt velgergrunnlag vedrørende framtidig landbrukspolitikk. Vi velger å glede oss over solid støtte i hele det norske folk til et fortsatt aktivt norsk landbruk i tiden framover. Dette betyr ikke at vi kan hvile på våre laubær. Fortsatt vil det bli stilt krav til kvalitet og økt effektivitet, og ikke minst dyrevelferd på høyt nivå. Ny landbruksmelding er rundt hjørnet. Steensnæs-utvalget ser på maktforholdene i hele den norske matverdikjeden fra jord til bord. Det er spennende tider. Nye politiske rammebetingelser skal utmeisles. Av en eller annen grunn har det blitt slik at desto nærmere primærproduksjon man kommer, desto strammere er rammebetingelsene. Dette er ikke noe særnorsk fenomen. Tvert i mot, dette gjelder over hele verden. Men jeg synes vi i landbruket skal glede oss over bred støtte i folket og ikke minst over at vi driver med noe som vil forbli evig viktig til Dovre faller, nemlig matproduksjon! For man kan snu og vende på det meste men en ting er sikkert som Ole Paus sier i sangen; «Mat skarr'em ha!» PS God jul til dere alle glade lesere! Nyt velfortjent julekveld og aller helst med ribbe på menyen, verdt så mye mye mer enn hva kjedene har solgt den for i år! 10 svin 10/2010

11 d i v e r s e Gjør det umulige mulig Ved hjelp av tankens kraft er det umulige mulig. Det beviste Michael Andersson, da han uten armer og ben dro fram sin iphone og tok bilder av forsamlingen under åpningen av Gris i 10, «Grisen og je» på Hamar den 11. november. Fortellingen om hva den svenske firebarnsfaren har fått til gjennom et kronglete liv uten ben og armer, gjorde et veldig sterkt inntrykk. Om lag 600 mennesker tok del i den vellykkete kongressen som inneholdt 30 fagforedrag, fellesmøter, informative stands, og mye god mat og sosialt samvær. Erling Mysen og Tore Mælumsæter tekst og foto fra «gris i 10» svin 10/

12 k j ø t t m a r k e d MATGLEDE! Norgesgruppen fridde til svineprodusentene: Beste norske primærproduksjon Vi vil betale en merpris for norske råvarer. Vi er avhengige av norsk råvareproduksjon, og omvendt. Det er viktig for dere som produsenter at innkjøpsbeslutningene tas i Norge, sa Sverre Leiro. Konsernsjefen i Norgesgruppen ASA, Norges største handelshus, visste svært godt hvilken forsamling han var i da han talte til svineprodusenter på «Grisen og je» i Hamar. Han brukte mye tid på å beskrive at norske primærprodusenter, norsk næringsmidelindustri og norsk dagligvarehandel er avhengig av hverandre. Leiro lot også sin personlige EUmotstand skinne tydelig igjennom, og han gikk ikke av veien for å skryte; Jeg ser på Norsvin og svinenæringa som innovative. Det taler næringen til stor fordel. Etter min mening er norsk svineproduksjon best av all primærproduksjon i norsk landbruk, både når det gjelder kvalitet og holdninger, sa Leiro blant annet. Regionalisering og spesialisering Og til tross for at han la fram plansjer som viste at Danish Crown betaler SEK 11,31 for en kilo svinekjøtt, Österbottens 11,82, Snellman 12,94 og Nortura 22,34, så slo han sterkt til lyd for videreutvikling av gode norske merkevarer som Gilde, Prior osv. Og Leiro mangler ikke synspunkter på hva som bør skje i primærproduksjon, næringsmiddelindustri, emballasje og distribusjon i tida framover. Tenk langsiktig. Er det riktig at vi skal produsere alt alle steder? Det er jeg høyst usikker på. Kanskje bør vi tenke mer regionalisering og spesialisering. Jeg bor i Sarpsborg. Hva om Borregaard ble borte? Ville innovasjonen ha økt? Vi må tenke mer strukturert og langsiktig i Norge. Hvis vi hadde fått norsk EU-medlemskap i morgen så hadde vi vært dårlig forberedt. Primærprodusentene er avhengige av industrien, men det er vel så mye omvendt. Vi er villig til å betale en merpris for norske råvarer, men rasjonalisering og kostnadseffektivisering må fortsatt til i verdikjedens mange ledd. Vi trenger å tenke regionalt, å dyrke særpreg, sa konsernsjefen. LEI MISTENKELIGGJØRING: Jeg er lei av mistenkeliggjøringen og beskrivelsen av maktutøvelse fra rike milliardærer i matvarebransjen. Vi får håpe at mat kjedeutvalget får satt tingene på plass, sa konsernsjef Sverre Leiro i Norgesgruppen. [foto: Tore Mælumsæter] Bøndenes største kunde Norgesgruppen ASA er landets største handelshus, med en årsomsetning på cirka 60 milliarder kroner. Om lag ansatte jobber i gruppen totalt, men mange av disse er deltidsarbeidende. Gruppen tar hånd om varene fra fabrikkdøra, unntatt Tine, og tjener penger på transporten med Asko Norges lastebiler. Norgesgruppens grossistselskap heter Asko Norge. Norgesgruppen tjener penger på henting/utkjøring fra fabrikk, lager og videresalg internt til store kunder, og sluttsalg når folk flest handler i butikker, på restauranter, i kiosker og institusjoner. Konsernet har cirka 2700 utsalgssteder. Flere butikkkjeder, med Kiwi og Meny i spissen, er i konkurranse med hverandre. Konsernsjef Sverre Leiro avløses som toppsjef av Tommy Korneliussen 1. april Familien Johansson er største aksjonær. 12 svin 10/2010

13 d i v e r s e Trenger gode varemerker Vi trenger merkevarer som Gilde og Prior. Jo dyktigere næringsmiddelindustrien er til nyskapning, jo mindre behov får vi for egne merkevarer, sa Leiro. Han kommenterte naturligvis den nylig inngåtte avtalen mellom Nortura og Norgesgruppen om å bygge en ny fabrikk for ferskvarekjøtt ved foredlingsanlegget på Hærland i Østfold. Nortura vant denne kampen i konkurranse med engelskmenn og dansker. Meny, Kiwi osv. vil fortsatt ha egne merkevarer som supplement til Gilde og andre. I Norgesgruppen har vi ikke mer enn cirka åtte prosent egne merkevarer nå, og jeg har tro på at merkevarene fra norsk næringsmiddelindustri vil greie seg bra i konkurransen framover også. Jeg gleder meg over de som er innovative, sa Leiro. Ville selge grisehylet Han registrerte med glede at det var lav gjennomsnittsalder på kongressdeltakerne. Alle innlederne som holdt foredrag ble også utfordret til å si litt om sitt personlige forhold til grisen. Sverre Leiro kvitterte på denne måten; Jeg vokste opp på Voss, og der hadde vi gris. Da jeg som ung ble ansatt av Stabbur-Nilsen i 1973, husker jeg at han hadde visjoner. Han ville drive avl og oppdrett, slakting og foredling og naturligvis salg. Til og med hylet fra grisen når'n blir slakta ville Stabbur-Nilsen bruke. Det kunne for eksempel brukes i tåkelurer på Vestlandet. Men slik ble det som kjent ikke, sa Leiro. AGRO gruppen et samarbeid mellom: AGRODATA AS - AGROMATIC AS - LINDHOLT DATA - ALLINFO AS AGRO Økonomi Regnskapsprogram for små og mellomstore bedrifter. Komplett system med årsoppgjør, selvangivelse og elektronisk levering til ALTINN. Full reskontro, 99 avdelinger og prosjekter i standardversjonen. Enkelt, kostnadseffektivt og fleksibelt. Derfor har 330 regnskapskontor og over 4000 enkeltbedrifter valgt oss som leverandør. Biogass mulighet for norsk landbruk? Biogass var eget tema på Gris i '10. Landbruket i Norge står i dag for ni prosent av våre klimagassutslipp. Ved lagring og spredning av husdyrgjødsel frigjøres klimagassene metan og lystgass, pluss at mye nitrogen mistes i form av ammoniakkutslipp. Hvis husdyrgjødsla behandles i et biogassanlegg før den benyttes som gjødsel vil utslippene reduseres. I tillegg kan biogass erstatte olje og strøm. I Norge finnes nå flere små biogassanlegg i drift, og det finnes også et par større anlegg. I større anlegg kobler en husdyrgjødsel og organisk avfall. I tillegg renses biogassen, og det lages drivstoff til buss eller bil. Men land som Sverige og Tyskland har kommet mye lenger. Her dannes og renses biogass i ØKONOMI: Det er en utfordring å få lønnsomhet i slike anlegg, sa Øyvind Halvorsen i Innovasjon Norge. stort omfang. En utfordring for Norge er lønnsomheten i slike anlegg. Lav strømpris gir dårlig lønnsomhet, og vi har ikke fått på plass grønne sertifikatordninger. Men det er mulighet for å få tilskudd. Investeringsstøtte til Biogass gis med inntil 40 % av godkjente kostnader, sier Øyvind Halvorsen i Innovasjon Norge. I tillegg kan en få støtte til planlegging/ forprosjekter. NYHET! INTEGRASJON MOT GRUNNBOKA! FINN EIER AV EN GITT EIENDOM ELLER EIENDOMMENE TIL EN GITT PERSON! PRIS: Mange moduler tilpasset ditt behov. Se prisliste på våre internettsider. - vi reduserer dine kostnader! AGROdata Vest Hamna Volda Tlf.: Fax: e-post: vest@agro.no AGROdata Øst Kopstadveien Nykirke Tlf.: Fax: e-post: ost@agro.no svin 10/

14 d r i f t s l e d e l s e / k j ø t t i n d u s t r i Resultatene kom med kona FIKK FRAMGANG: Fire øyne så bedre enn to, og det ga framgang i resultatene hos Rita og Knut Flatvad. [foto: Erling Mysen] Knut Flatvad startet som smågrisprodusent med relativt stort smågristap. Men så begynte kona Rita å gå i grisehuset. Rita og Knut Flatvad fra Sunndal driver satellittbesetning i Rypdal purkering, og de har gode resultater. Totalt får de ca 200 kull i året (31 hver 8. uke). Siste år fikk de over 12,5 avvente per kull i snitt. På Gris i '10 holdt de foredrag sammen om hvordan de gjør det. I starten gikk det ikke så bra. Vi hadde 15 til 20 prosent smågristap de første månedene som satellittdrivere i 2007, forteller Knut. Men så begynte Rita å gå i grisehuset. Tapet falt straks ned mot 10 prosent, selv om Rita også var «nybegynner» på gris. Vi må gi smågrisen en god start. Den første tida brukte jeg veldig mye tid til å stå og observere hva som kunne være feil, forteller Rita. Hun er mer tålmodig enn Knut. Rutinen ble å stenge inn smågrisene når purka fikk fôr. Deretter slapp Rita grisungene løs hos ei og ei purke mens hun observerte. Da var det enkelt å se at noen grisunger fikk for lite mjølk. Nå bruker Flatvad to smågrislamper ved grising i tillegg til halm og strø. Nyfødde grisunger legges under varme- Geir Olav Opheim, Terje Wester, og Magnus Lagergren, øverste sjef i slakteriene Nortura, Fatland og Dalsjøfors i Sverige holdt hvert sitt slakteriforedrag under Gris i '10. Svenske Lagergren, som har hatt mange roller og posisjoner i svenske slakterier, tok tittelen bokstavelig. Slakterienes betydning for svineprodusenten kan sammenlignes med vannets betydning for skipsfarten, startet Lagergren og sa han kunne ha avsluttet der. Vi må ha fokus på å skape en bedre verdikjede. Slakt og skjæring bør skje i samme moment. Det er lett å distribuere bort marginene og distribusjonskostnalampen i smågrishjørnet slik at de skal få varme og tørke raskt. Men uten råmjølk dør grisungen. Plass ved juret og ekstra hjelp til de svake sikrer råmjølk, sier Rita. De som er født først merkes med fettstift, og mot slutten av grisinga blir de stengt inne. Dermed får de sist fødte tilgang til juret. Og unger som ikke kommer seg til juret får 20 ml griseråmjølk fra engangssprøyte i munnen. Temperaturen i selve grisehuset prøver de holde på 17 grader. Da går smågrisen raskere inn i hjørnet når mora reiser seg. Kullutjevning Kullutjevning har Flatvad også lært seg. Hovedprinsippet er å fordele unger likt mellom purkene, men det tilpasses etter antall spener purka har. Fokus er på de små ungene. Vi prøver å flytte disse til ei «idealpurke». Hun må ha små spener, legge opp juret passelig, og være forsiktig nå hun legger seg, forklarer Rita. Nå vil det nesten alltid være slik at enkelte unger dominerer juret. Disse flyttes til ei annen purke med større unger. Barnevakt under grising Vi prioriterer å ha tid nok under grising og de påfølgende fire-fem dagene. Det betyr blant annet at vi både har avløser i kufjøset pluss barnevakt til ungene i denne perioden, opplyser Rita. Slakteriets betydning for svineproduse Større integrasjon, mer kjedemakt og press på engrospriser er utviklingstrekk den norske svinebonden bør merke seg. HØRT'N FØR: På spørsmål om hvem som eier Fatland om ti år, svarte Terje Wester at han hadde fått samme spørsmål for ti år siden. [foto: Erling Mysen] der bør ha sterk fokus, sa Lagergren. Han anbefalte næringen om mulig å ha kontroll på distribusjon, det har den ikke AVGJØRENDE: Slakterienes betydning for svineprodusenten kan sammenliknes med vannets betydning for skipsfarten, sa Magnus Lagergren. [foto: EM] 14 svin 10/2010

15 d y r e v e l f e r d / k j ø t t i n d u s t r i Vaksinering erstatter kastrering? Vaksinering mot rånelukt prøves nå ut i Norge. Den største utfordringen er sikker kontroll av dyr med mulig rånelukt ved slaktelinja. Norge og EU har som kjent godkjent en metode for vaksinering av hanngris mot rånelukt. Dette er en totrinnsvaksinering der grisen får injeksjoner like bak øret. Det bør fortrinnsviss skje i slaktegrisperioden, med minst fire ukers mellomrom og siste gang fire til seks uker før slakting. Behandlingen gjør at hormonproduksjonen i testiklene stopper opp, og dermed utvikling av androsteron og rånelukt. Slaktekontroll vanskelig Metoden gir likevel noen nye utfordringer. Du må vaksinere to ganger. Det blir mer arbeidskrevende, dyrere og trolig mer stressende for grisen enn kastrering. Mulig «råneatferd» hos slaktegrisen før andre vaksinering kan også gi mer stress i bingen, sier Bente Fredriksen, spesialveterinær i Helsetjensten for Svin, Animalia. Den største utfordringen blir derfor hos slakteriene. Vi får en ny type gris på slaktelinja, og det finnes ingen praktisk god metode for å skille mellom vaksinerte og uvaksinerte griser. Massebehandling av griser er i seg selv en utfordring. Det vil av og til skje en glipp i merking eller sprøyting, sier Fredriksen. Nå vil testikkelvekt eller størrelse i gjennomsnitt være mindre hos vaksinerte dyr. En kan derfor sette dette som et kriterium på slaktelinja. Men det er ikke tilstrekkelig, fordi hanngriser fra naturens hånd også kan ha små testikler. En må derfor ha andre kriterier i tillegg. Sveits og Belgia I dag brukes vaksinering dels i Australia, Sveits og snart trolig også Belgia. I Australia har metoden vært lengst i bruk, men følsomhet for at ikke rånekjøtt havner i kjøttdisken er mindre viktig enn hos oss. I Sveits er det kun ved ett slakteri vaksinering praktiseres, og da med griser fra 10 av deres svineprodusenter. Råner sorteres etter testikkelvekt. Om det må tas ytterligere prøver be - lastes dette svineprodusenten. I Belgia har nå en av matvarekjedene krav om at hanngris skal vaksineres i stedet for å kastreres. Forsøk pågår Det har i høst vært utprøvinger med bruk av vaksinen i Norge. Første fase av dette er nettopp avsluttet. Her ble 160 hanngriser fra samme besetning slaktet på ett slakteri. Fire av grisene var kun vaksinert en gang. Det ble tatt fettprøver av alle dyr for skatol- og androstenonverdier. Ingen av dyrene som var vaksinert to ganger hadde for høye verdier. Fase to er nettopp satt i gang, og den er mer omfattende. Her inngår 20 besetninger og fire slakterier. Resultater vil foreligge i februar. Dagens kastrering OK Svar fra 1000 norske forbrukere om kastrering av gris viser at dagens kirurgiske inngrep med bedøvelse faktisk er mer akseptert enn en vaksinering vil være. Og det er enklere å håndtere for slakteriene. Men dette kan snu. Dyrevernorganisasjoner mener vaksinering er en langt bedre metode for grisen. Jeg tror både gris og bonde vil være tjent med en valgfrihet om en skal kastrere grisunger med et inngrep eller vaksinere dem mot rånelukt, mener Fredriksen i Animalia og antyder en løsning liknende den i Sveits der noen starter med dette. BÅDE OG: Jeg tror både gris og bonde er mest tjent med at vi kan ha et system som tillater både vaksinering og kastrering, sier Bente Fredriksen, spesialveterinær i Helsetjenesten for Svin, Animalia. nten lenger. I Sverige mente han det var for stor grad av konflikt mellom bonde og slakteri, og at det kan ødelegge for verdiskapningen. Men fokus må hele tiden være på konsumenten, rådet Lagergren. Større integrasjon Terje Wester i Fatland mente at slakterinæringen i Norge snakket mer direkte til svinebonden nå enn for 10 år siden. Fatland har for eksempel ordninger der de kan hjelpe til med finansiering ved bygging av grisehus. Det gjelder særlig finansiering ved kjøp av livdyr, forklarte Wester. Også slakt og foredling er mye mer integrert i dag enn for 10 år siden, sa Wester. Salget går dessuten mye mer rett til kjedene. 80 prosent av det vi selger i dag går til en av de fire kjedene, sa Wester. På spørsmål om hvem som eide Fatland om 10 år, svarte Wester at han hadde fått samme spørsmål også for 10 år siden. Kortslutning av engrospris Også Geir Opheim i Nortura var enig at integreringen var større i dag, men dette var også dels hans bekymring. Vertikal integrasjon fra matvarekjedene mot slakteri kan til slutt kortslutte engrosprisen. Presset på engrosprisen er veldig stort. Og denne prisen er utrolig viktig for bonden, sa Opheim, som advarte mot et for stort slaktevolum utenom Nortura. Opheim understreket også at slakterinæringen var en svært tøff bransje. Forbrukerprisene på kjøtt står omtrent stille. Det er ikke bare positivt for bransjen når ribbe i butikken koster 19,90. Vi har blant annet en kostnadsvekst det er vanskelig å velte over på kjedene, sa Opheim. KORTSLUTNING: Vertikal integrasjon fra kjedene og bakover kan til slutt kortslutte engrosprisen, fryktet Geir Olav Opheim. [foto: TM] svin 10/

16 d r i f t s l e d e l s e Puljeplan størst gevinst i slaktegris HENGES SYNLIG: Rolf Gunnar Husveg anbefaler alle svineprodusenter å ha en oversikt over produksjonsresultatene hengende lett synlig i grisehuset. Systematisk puljedrift er en forutsetning for å lykkes som svineprodusent. Den største gevinsten tas ut i slaktegrisleddet. Rolf Gunnar Husveg, Fatland er foredragsholder på Norsvinskolen, og var også på «Gris i '10». Husveg er opptatt av at alle bør ha en systematisk puljeplan i grisehuset, og at smågrisprodusenter burde bry seg mer om resultatene hos de som de leverer smågris til. Den største effekten av en puljeplan hentes ut i slaktegrisleddet, sier Husveg. Men hovedfokus på puljeplanlegging er ofte i smågrisproduksjonen. Hvis vi starter i andre enden bør alle slaktegrisprodusenter ha en leveringsog slakteplan. Og en slik plan settes opp i forhold til smågrisprodusentens puljeplan, forklarer Husveg. 7 eller dobbel 7 ukers Husveg anbefaler både 3, 7 eller 5,5 ukers puljeplan. 5,5 ukers er for de aller mest systematiske, og systemet tåler ingen spredning i brunst/grising hos ungpurker. 5,5 ukers er et godt puljesystem, men i dag anbefaler vi ofte 7 eller dobbel 7 ukers puljedrift, sier Husveg. Dobbel 7 eller 3 ukers er å anbefale der puljestørrelsen blir stor. Men uansett system er kontroll på ungpurker og brunst viktig. Å få ungpurkene i brunst til rett tid er en nøkkel i puljedrift og planlegging, fastslår Husveg. Ha resultatene synlig La resultatene for hver pulje henge godt synlig i grisehuset. Dette kan være Ingris-rapporter, eller enklere skjema Morgendagens svineprodusent Morgendagens svineprodusent er dyktig, søker trygghet, men vil samtidig ha det gøy på jobben. Hans Agné i Svenska Avelspoolen holdt foredrag på Gris i'10 om morgendagens svineprodusent. Hans utgangspunkt er forholdene i vårt naboland. Som bakgrunn for foredraget er ca 10 yngre svenske produsenter pluss et par rådgivere intervjuet. Svensk svineproduksjon har hatt en lang, lang nedtur der mange har gitt seg. Men noen satser videre. Morgendagens svineprodusenter må være veldig dyktige. De trenger ikke være dyktige på akkurat det samme. Men de må være veldig gode på enten produksjonsresultater, kostnader eller avl, sier Agne. Du bør helst være blant de aller fremste på et av disse områdene. Akkurat hva en er dyktig på gjenspeiler ofte hva en er mest interessert i. Gjør det du brenner for på en riktig bra måte. Utvikle dine sterke sider, men kjøp også gjerne inn tjenester som andre kan gjøre bedre, råder Agné. Like viktig er at en bestemmer seg. Hva skal jeg med mitt liv og min bedrift? Har en først tatt en endelig beslutning blir det så mye lettere å ta andre beslutninger senere. Integrert produksjon Agné tror framtidens svineprodusent vil søke mer trygghet. Det kan de gjøre på ulike måter. I en hverdag der flere har problemer med å bli kvitt smågrisene sine er integrering ett svar. Vi får smågrisprodusenter som legger om til kombinert, eller de samarbeider tettere med naboen som har slaktegriser, sier Agné. En annen måte å søke trygghet på er å skaffe mer kontroll over fôr- og energikostnader. Dette er store kostnader for svinebonden, og vi opplever at prisene kan svinge mye. Større kontroll kan enkelt gjøres gjennom å produsere fôr eller energi selv, men også ved å kjøpe inn på veldig lange kontrakter/terminer. Et tredje fokusområde i Sverige nå er en sertifiseringsordning av svineproduksjonen vår som vil kunne øke tryggheten. Det er viktig med tillit i markedet. Vi må ha trygghet for at det er avsetning for det vi produserer, og at det velges svensk framfor importert. Men da trenger BESTEM DEG: Bestem deg for hva du vil, og gjør det du brenner for på en riktig bra måte, råder Hans Agné i Svenske Avlspoolen. Han har god kjennskap til svensk og norsk svineproduksjon. [foto: Erling Mysen] vi en ordning eller sertifisering som handelen stiller opp på. Vi er i gang med dette. Målet er blant annet at all offentlig innkjøp av kjøtt i Sverige skal være svensk kjøtt, sier Agné. Færre purkeringer En annen endring i Sverige er at det blir færre purkeringer. De små og mellomstore satellittene tjener for lite. Mye av marginene forsvinner i frakt og distribusjon. Dette er noe alle bransjer ser på for å bli mer konkur- 16 svin 10/2010

17 a v l O G S e m i n leddet som gir rask og grei oversikt over produksjonsresultatene. I smågrisproduksjon bør også omløpsprosent være med i tallene, råder Husveg. I tillegg bør en sette opp arbeidsplaner for hver avdeling. En slik plan er en enkel beskrivelse av hva som skal gjøres. Det er viktig ikke bare når flere jobber i grisehuset, men også som en beredskap hvis noe skjer. Slaktegrisprodusenter start å registrere Alle som vil forbedre produksjonen må ha oversikt over resultatene. Dette gjelder også slaktegrisprodusentene, men her har de færreste oversikt. Det er relativt enkelt å få oversikt over fôrforbruk og resultat i slaktegrisproduksjon. Det er kun få notater og registreringer som må gjøres, forklarer Husveg og anbefaler alle å ta kontakt med rådgiver/slakteri for å komme i gang. ransedyktig. I svineproduksjon er resultatet at navene bygger sine egne store satellitter, sier Agné. Gode arbeidsledere og godt image Morgendagens svineprodusent blir større, og behovet for å ha ansatte øker. Denne omstillingen er ikke alltid enkel. Det kan være vanskelig å finne riktig rolle for seg selv. Er man god på å lede andre og å få de ansatte til å samarbeide? spør Agné. Klarer du å se på at alt ikke lenger blir gjort på samme måte som når du selv gjorde det? Å skaffe gode ansatte og å greie å håndtere dem riktig kan være noe av det mest utfordrende for svineprodusenter som satser framover, sier Agné. Samtidig er de som driver en gård også ansvarlig for gårdens og bedriftens image. Det blir stadig mer viktig at det er et godt bilde som tegnes av bedriften. Det gjelder både overfor de du selger grisen til, overfor banken, fôrleverandøren og andre, men også overfor det bildet de ansatte føler at arbeidsplassen deres har, sier Agné og fortsetter. En må ha et mål med produksjonen. Men veien dit er også viktig. Du har bestemt deg for å bli dyktig på svineproduksjon, men må samtidig sørge for å ha det gøy på jobben, mener Hans Agné. Nye avlsmål Mer trykk på tilvekst, eksteriør og smågrisdødelighet Nye avlsmål gjør at en kan forvente endringer på grisen. Det blir framgang på tilvekst, fôrforbruk, eksteriør og smågrisdødelighet. Kjøttprosent blir derimot mindre vektlagt. På avlsbesetningsmøtet i november ble det nye avlsmålet presentert (se også Svin nr 8 side 20). Generelt blir det mer trykk på tilvekst, eksteriør samt skuldersår. I tillegg skal smågrisdødelighet og inverterte spener tas med i morsevneegenskapene. En egenskap som kjøttprosent tones derimot ned. Det er konflikt mellom egenskapene tilvekst og kjøttprosent. Det er også en konflikt mellom kjøttprosent og kjøttkvalitet. Dermed prioriterer vi ned kjøttprosent, forklarer avlsforsker Dan Olsen. I praksis framover får vi da framgang både på tilvekst og lavere fôrforbruk. BEDRE TILVEKST: Det blir mer trykk på tilvekst i det nye avlsmålet. Kjøttprosenten blir omtrent som i dag eller litt bedre. Antall totalfødte blir omtrent som i dag, mens kullvekt vil øke og spedgrisdødeligheten forventes å bli lavere. Vi kan også forvente en nedgang i antall inverterte spener. Samtidig vil framgangen for eksteriør bli større enn i dag. Styrke/helse får større tyngde i avlsmålet. I stedet for helhetspoeng vil seks viktige eksteriøregenskaper vektlegges. Dette er frambein kne, frambein kode, bakbein kode, understilthet, dokk rygg og svingende bakpart. Samtidig vil også skuldersår vektlegges. Nye avlsmål Egenskap Landsvin Duroc Produksjon 19% (lik) 32% (lik) Slaktekvalitet 12% - 27% - Kjøttkvalitet 3% - 25% + Kullstørrelse 24% + 4% - Morsevne 22% + Reproduksjon 1% - Styrke/Helse 20%+ 11%(lik) svin 10/

18 n æ r i n g s p o l i t i k k Dere må holde styr på volumet Kronemessig har norsk landbruk holdt følge med andre grupper. Men svin/korn-modellene har ikke hengt like godt med i det siste, og det tror jeg skyldes at vi ikke har greid å hente mer ut av markedet. For svineprodusentene, som henter så vidt lite av sine inntekter over budsjettet, er det helt avgjørende å holde styr på produksjonsvolumet i forhold til salget. Det koster veldig mye å takle selv mindre overskuddsvolumer av kjøtt med de rammebetingelsene vi har i dag, sa generalsekretær Per Skorge i Norges Bondelag, som hadde lønnsomhet i svinenæringa som sitt tema på Gris i '10. Han trodde likevel at det var en viss aksept hos matvarekjedene for å ta ut prisøkninger, selv om det har vist seg vanskelig den siste tida. I Norges Bondelag jobber vi også for å endre andre rammebetingelser som er viktige for svineprodusentene, for eksempel når det gjelder bedre skatt- og avgiftsordninger, muligheter for å få til en fondsordning, og økte avskrivningssatser, sa Skorge blant annet. Han slo fast at grisen er viktig for norsk kulturlandskap, og han mente det ville være svært krevende å ha en svineproduksjon som baserer seg på importerte råvarer. Snudde Vestfolds grisebønder 180 grader Stemningen dalte og ble mer og mer negativ. Vi godtok ikke dette, og startet prosjektet «Opptur svin». Målet var å lage en mer robust bonde, sa svineprodusent Anne Andvik. Vestfoldbonden fortalte at prosjektet har som mål å sette produsentene bedre i stand til å takle opp- og nedturer. Til å hjelpe seg i denne prosessen trakk de inn Tore Brantzæg, en mann som blant annet har lang erfaring i omstillinger i luftfart og andre deler av næringslivet. Tanken har vært å overføre erfaringer fra andre bransjer som har vært eller er i tøff omstilling til landbruket. Finnes det noen triks og tips til hva bonden kan gjøre sjøl? Hvordan håndterer en familien? Og hvordan driver en gården gjennom en turbulent periode? I sentrum av prosjektet tegnes det opp tre runde sirkler. I den ene står det «meg selv». I den andre står det «familien», og i den tredje står det «gården». Det er samspillet mellom disse tre sirklene det hele dreier seg om. På det første informasjonsmøtet kom det hele 100 stykker. Det må sies å være svært bra når en vet at det ikke er mer enn 85 grisegårder i Vestfold. De følte at de hadde truffet en viktig nerve. 33 gikk videre og meldte seg på kurset i prosjektet, og 31 fullførte. De fleste av disse har antakelig gjennomgått en fullstendig snuoperasjon inni hodet sitt. Nå dreier det seg om holdninger og annerledes tenkning, en tenkning som involverer den enkelte, familien og gården. Hvis ikke norsk svineproduksjon har muligheter i et fylke som Vestfold, hvor er det mulig å satse da? I tillegg til de tre hovedelementene som er nevnt ovenfor inneholder også kurset en bolk som omhandler god praksis i grisehuset på en enkel måte. Dette skjer i samarbeid med Norsvin. Til slutt utvikles det en såkalt «Rosa knapp». Det er et lavterskel hjelpetilbud til de som føler at de trenger hjelp i sin situasjon. Da skal eksperthjelp stille opp for å hjelpe den enkelte til å ta de rette valg. VARSELLAMPENE BLINKET: Varsellampene blinket faretruende rødt blant svineprodusentene i Vestfold. Men det var før Anne Andvik og Tore Brantzæg tok tak og snudde stemningen 180 grader. [foto: Tore Mælumsæter] 18 svin 10/2010

19 Påmelding til inseminasjonskurs Produsentnr.: Kundenr.: Kursdeltagere: Navn: Adresse: navn: Adresse: Telefon: Telefon: Kurset faktureres til: Følgende inseminør/veterinær inseminerer i besetningen i dag: Tillatelse * Tillatelse til å inseminere purker i egen besetning gis av Mattilsynet. Mattilsynet tar et behandlingsgebyr for tillatelsen til å inseminere i egen besetning. * Tillatelsen som eierinseminør er personlig, og gjelder bare for inseminasjoner i en nærmere angitt besetning. Seminpriser Se Opplæring * Kursvarighet: 1 dag. * Kursavgift: kr 2950,- for første deltaker fra besetningen. kr 2250,- for øvrige deltakere. kr 500,- i medlemsrabatt. * Reise til og fra kursstedet, samt opphold under kurset, betales av kursdeltakerne. * Kursdeltakere som ikke møter eller ikke gir beskjed må betale kr 600,- Informasjon * Det stilles krav om registrering av inseminasjonsvirksomheten, minimum fjøskort. * Rekvirerte sæddoser kan ikke overlates til andre. * Når den som har fått tillatelse ikke har anledning til å utføre inseminasjonen, skal den lokale inseminør benyttes. * Norsvins ansvar for sædforsendelsen opphører når pakka er levert fra avsenderstedet. * Kursene holdes våren Jeg har lest «Orientering om inseminasjonskurs». De praktiske og økonomiske betingelsene som er knyttet til deltakelsen aksepteres. sted dato navn Søknadsfrist: 1. februar 2011 Søknaden sendes: Norsvin Søknad kan også sendes som e-post til inger.strickert@norsvin.no Norsvinsenteret Postboks Hamar I forbindelse med tildelingsprosedyren, vil liste over søkere bli sendt Den Norske Veterinærforening, Den Norske Seminteknikerforening og den berørte inseminør. svin 10/

20 Alle grisungene hos purka Flere fravente Større fravenningsvekt Spør etter Yoghurtbrosjyren Purka kan ikke tilfredsstille ungenes vekstpotensial Grisungene har behov for tilleggsfôr Ei purke med 14 gode spener er ikke i stand til å tilfredsstille ungenes vekstpotensial. Alle ungene med purka: Purkemelk + Yoghurt + smågrisfôr Praktiske prøver hos norske svineprodusenter har gitt 0,5-1 grisunge mer pr. kull og omkring 0,5 kg. større fravenningsvekt. Fordelene med Nuklospray Yoghurt Høyere tørrstoffopptak fra dag 1 Flere avvente grisunger pr. kull Større fravenningsvekt Lettere overgang fra melk til tørt fôr Løsningen: Nuklospray Yoghurt + 0,5-1 grisunge pr. kull Fravenningsvekt + 0,5 kg. Nuklospray Yoghurt Lite arbeid - Stort utbytte Så enkelt: Blanding - fôring - tilvekst Sølvmedalje Sølvmedalje Nuklospray Yoghurt EuroTier 2010 Basert på melkeråstoff levert av Nærmeste forhandler på 20 svin 10/2010

//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt//

//Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt// //Full krysningsfrodighet// //Stor årlig avlsframgang// //Håndplukkede slaktegrisfedre// //Et saftig og smakfullt svinekjøtt// Jeg er smågrisprodusent, hva kan jeg forvente? LYD er en svært robust smågris.

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Hvordan bruke Helsegris for produsenter Innhold:

Hvordan bruke Helsegris for produsenter Innhold: Hvordan bruke Helsegris for produsenter Innhold: 1. Logge seg inn i Helsegris som produsent 2. Godta vilkårene for å bruke Helsegris 3. Oppdatere kontaktinformasjonen 4. Kommer alltid til meny/forsiden

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund

Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Preken 31. mars 2013 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Dette hellige evangelium står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 20. kapittel: Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er

Detaljer

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke.

Livet til det lykkelige paret Howie og Becca blir snudd på hodet når deres fire år gamle sønn dør i en ulykke. RABBIT HOLE av David Lyndsay-Abaire Scene for mann og kvinne. Rabbit hole er skrevet både for scenen og senere for film, manuset til filmen ligger på nettsidene til NSKI. Det andre manuset kan du få kjøpt

Detaljer

Seminaret koster 250 NOK per person, inkl. matservering og smaksprøver. Detaljert program vil bli utsendt straks dette foreligger ferdig!

Seminaret koster 250 NOK per person, inkl. matservering og smaksprøver. Detaljert program vil bli utsendt straks dette foreligger ferdig! Mange mener at det er mulig å kje enne på kjøttet at det er slaktet på gården, og ikke ett stresset dyr som har ventet mange timer i ukjente om mgivelser. Du inviteres herved til å væ ære med å teste dette

Detaljer

Dyra på gården. Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Hva slags orkester har kuer? Hornorkester.

Dyra på gården. Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Hva slags orkester har kuer? Hornorkester. Hva har fire hjul, spiser gress og gir oss melk? En ku på skateboard. Dyra på gården En skoleklasse var på besøk på en bondegård og ble vist rundt i fjøset. Når en kalv blir født, forklarte bonden, så

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?

Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Ina Andersen-Ranberg 1 og Dan Olsen 1 Norsvin Hybridpurka Mesteparten av svineproduksjonen er i bruksbesetningene og i disse besetningene er vanligvis

Detaljer

FATLAND OPTIGRIS. En snarvei til paradiset? effektiv markedsbetjening og bedre

FATLAND OPTIGRIS. En snarvei til paradiset? effektiv markedsbetjening og bedre FATLAND OPTIGRIS En snarvei til paradiset? Eller en mer systematisk måte å sikre effektiv markedsbetjening og bedre økonomi i næringa? BAKGRUNN Høsten 2006: Markedsregulator presenterer prognoser som varsler

Detaljer

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 6. april 2015. 2. påskedag I Fjellhamar Kirke. Kapellan Elisabeth Lund Preken 6. april 2015 2. påskedag I Fjellhamar Kirke Kapellan Elisabeth Lund I påska hører vi om både død og liv. Vi møter mange sterke historier her i kirka. Og sterke følelser hos Jesus og hos de som

Detaljer

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen.

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. I OUGHT TO BE IN PICTURES FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. INT. LEILIGHET. DAG. Libby

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

CLAUDIA og SOPHIE møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor.

CLAUDIA og SOPHIE møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor. HONOUR Av Joanna Murray-Smith og møtes for å diskutere det faktum at Claudia har et forhold til Sophies far, noe Sophie mener er destruktivt for sin mor. EKST. PARK. DAG. Jeg kjenner deg igjen. Jeg gikk

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Er du blant dem som pleier å lengte etter våren? Lengter du etter å kjenne varmen fra solen, se knopper på trærne, pinseliljer i full blomst? Husker du sommervarmen i forrige uke? Vi åpnet døren, tok kaffien

Detaljer

Økologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag

Økologisk 3.0. Røros 12.nov. 2015. Birte Usland, Norges Bondelag Økologisk 3.0 Røros 12.nov. 2015 Birte Usland, Norges Bondelag Kort presentasjon av Bondelaget 62 000 medlemmer 800 økobønder er medlem hos oss. Mange tillitsvalgte, både på fylkes og nasjonalt nivå, er

Detaljer

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem.

De kastet fra seg garna, og så var de i gang, og Peter fulgte Jesus i tre år, fram til den siste påska i Jerusalem. Preken 15. April 2012 i Fjellhamar kirke 2. s i påsketiden Kapellan Elisabeth Lund Hva er vi opptatt av? I dag får vi høre om Simon Peter. En av disiplene til Jesus. Alle som har lest litt i Bibelen kjenner

Detaljer

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege

Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Dersom det er sant at Gud finnes, hvordan tror du han/hun er? Anders, Eli, Frida, Hege Anders: Jeg tror Gud er en mann, kanskje bare en ånd. Jeg tror at han har stor stemme! Eli: Jeg tror Gud er en mann.

Detaljer

Lederen har ordet. Hei alle Vestfolds svineprodusenter.

Lederen har ordet. Hei alle Vestfolds svineprodusenter. ÅRSMELDING 2015 Lederen har ordet Hei alle Vestfolds svineprodusenter. Det går som kjent opp og ned i vår næring når det gjelder økonomi. Og det siste året har det vært hyggeligere å være svineprodusent

Detaljer

Brimer Kvamsøy A/S. Fikk besøk av en norsk tuniser, som ville selge våre produkt i det arabiske markedet.

Brimer Kvamsøy A/S. Fikk besøk av en norsk tuniser, som ville selge våre produkt i det arabiske markedet. Brimer Kvamsøy A/S Det hele startet i august 2000 Fikk besøk av en norsk tuniser, som ville selge våre produkt i det arabiske markedet. Reiste en tur til Tunisia. Så mange muligheter og behov for små og

Detaljer

Åfjord Næringsforening

Åfjord Næringsforening Åfjord Næringsforening nytt fra næringsliv i Åfjord Plansmia er i gang! Åfjord Næringsforening Telefon: 72 53 15 00 Fax: 72 53 15 01 Web: E-post: Adresse: www.aanf.no post@aanf.no Næringstorget, 7170 Åfjord

Detaljer

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI

Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-20.mars 2013 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Fra undersøkelsen: Kjennskap og holdninger til norsk landbruk 18-.mars 13 Utarabeidet for Norges Bondelag av Erik Dalen, Ipsos MMI Undersøkelsen er utarbeidet av Ipsos MMI på oppdrag for Norges Bondelag

Detaljer

Tilbake til oss i Vestfold; det er viktig at vi holder humøret og samholdet oppe, slik vi er gode på, så skal dette går bra!

Tilbake til oss i Vestfold; det er viktig at vi holder humøret og samholdet oppe, slik vi er gode på, så skal dette går bra! ÅRSMELDING 2012 Lederen har ordet Til alle Norsvin Vestfolds medlemmer. Nå har jeg vært leder for Norsvin Vestfold i ett år, og det har vært spennende, utfordrende og lærerikt. Å skulle ta over etter Anne

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»

«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» «Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme.

ROBERT Frank? Frank! Det er meg. Å. Heisann! Er Frank inne? HANNE Det er ikke noen Frank her. ROBERT Han sa han skulle være hjemme. VEPSEN Av: William Mastrosimone En tilsynelatende uskyldig misforståelse utvikler seg til et psykologisk spill mellom Hanne og inntrengeren Robert, som ender i et stygt voldtekstforsøk. Hanne er i leiligheten

Detaljer

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!»

Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» 1 Stolt av meg? «Dette er min sønn han er jeg stolt av!» Omtrent sånn lyder det i mine ører, selv om Matteus skrev det litt annerledes: «Dette er min sønn, den elskede, i ham har jeg min glede.» Sånn er

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 2 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. BADREOM MORGEN Line er morgenkvalm. Noe hun har vært mye den siste uken. Hun kaster opp,

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011

Brukerundersøkelse om medievaktordningen. Januar 2011 Brukerundersøkelse om medievaktordningen Januar 2011 Om undersøkelsen Undersøkelsen er en evaluering av medievaktordningen ILKO. Medievaktordningen er en døgnkontinuerlig telefonvakttjeneste som har vært

Detaljer

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule

Detaljer

Jesper Halvårsplan høsten 2009

Jesper Halvårsplan høsten 2009 Jesper Halvårsplan høsten 2009 På Jesper har vi i år 13 barn. Av disse er det vi 6 jenter og 7 gutter. 10 født i 2004 og 3 født i 2005. Det er kun 2 nye barn hittil i år, disse heter Tommy(04) og Celine(05).

Detaljer

Fremtidige utfordringer for. 27. oktober 2007 Mona Gjestvang

Fremtidige utfordringer for. 27. oktober 2007 Mona Gjestvang Fremtidige utfordringer for norsk svinehelse Agrovisjon, Stavanger 27. oktober 2007 Mona Gjestvang Disposisjon Norsk gris i verdenstoppen på helse? hvordan det har vært mulig økonomiske betraktninger Sjukdomssituasjonen

Detaljer

Forberedt på framtida

Forberedt på framtida Side 1 av 7 NTNU, 11. august 2009 Tora Aasland, statsråd for forskning og høyere utdanning Forberedt på framtida [Om å være student] Noe av det som kjennetegner mennesket er vår utforskertrang. Vi legger

Detaljer

Tallinjen FRA A TIL Å

Tallinjen FRA A TIL Å Tallinjen FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til tallinjen T - 2 2 Grunnleggende om tallinjen T - 2 3 Hvordan vi kan bruke en tallinje T - 4 3.1 Tallinjen

Detaljer

Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15. Strategi og økonomi i svineproduksjon

Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15. Strategi og økonomi i svineproduksjon Landbrukshelga Hedmark og Oppland, 31.01.15-01.02.15 Strategi og økonomi i svineproduksjon Strategi Strategi er en plan over handlinger som har til hensikt å nå et spesifikt mål. Strategi handler mer om

Detaljer

Presentasjon Livet i Norge Hvordan var starten av livet ditt i Norge?

Presentasjon Livet i Norge Hvordan var starten av livet ditt i Norge? Presentasjon Dette intervjuet er gjort med Saw Robert Aung (40), som er en flyktning fra Burma. Han tilhører den etniske befolkningsgruppen Kayain, fra Burma. Hans kone Kachin, kommer fra en annen etnisk

Detaljer

Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen.

Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. DINNER WITH FRIENDS DEL 1:,, DEL 2:, 1. INT. KJØKKEN KVELD Karen og Gabe holder på å rydde bort etter middagen. 1 Hvorfor var du så stille i kveld? 2 Hva mener du? 3 Når Beth fortalte oss så var du så

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

U D N E S N A T U R B A R N E H A G E

U D N E S N A T U R B A R N E H A G E Pedagogisk grunnsyn. Det pedagogiske grunnsynet sier blant annet noe om barnehagens syn på barns utvikling og læring og hvilke verdier som ligger til grunn og målsettingene for arbeidet i barnehagen. Vi

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN

BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN Saksframlegg Arkivsak: 16/650-2 Sakstittel: BRUKERUNDERSØKELSE BARNEVERN 2015 K-kode: F47 &32 Saken skal behandles av: Hovedutvalg for oppvekst og levekår Rådmannens tilråding til vedtak: Brukerundersøkelsen

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Kirkevollprofeten. Humanitæraksjonen på Kirkevoll skole 21.4.2016

Kirkevollprofeten. Humanitæraksjonen på Kirkevoll skole 21.4.2016 Kirkevollprofeten Humanitæraksjonen på Kirkevoll skole 21.4.2016 Nå er tiden for den årlige humanitæraksjonen på Kirkevoll Skole. Dette er det 8. året på rad at Kirkevoll har dette arrangement, og vi har

Detaljer

Kulturminneåret er i gang, og prosjektleder Sidsel Hindal er travel med å bistå, organisere og tjene høy og lav for å få markeringsåret på skinner.

Kulturminneåret er i gang, og prosjektleder Sidsel Hindal er travel med å bistå, organisere og tjene høy og lav for å få markeringsåret på skinner. Trekker i trådene Av Inger Anne Hovland 03.03.2009 01:02 Kulturminneåret er i gang, og prosjektleder Sidsel Hindal er travel med å bistå, organisere og tjene høy og lav for å få markeringsåret på skinner.

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv!

Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv! Om 8 minutter kommer du til å smile som disse gjør! De neste 8 minuttene vil forandre ditt liv! Er du klar? Bruk de neste 8 minuttene til å lese denne presentasjonen nøye! 1 Vi vet alle at store tall alltid

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Kristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad

Kristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad Kristen homofil Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TIF: 90695609 2 INT. MENIGHET - KVELD Lucas snakker til en forsamling på 50 stk. Gud elsker deg for den du er. Om du sliter

Detaljer

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar

Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Søknadsskjema The Lightning Process TM seminar Er jeg klar for treningsprogrammet? Fyll ut dette søknadsskjemaet og send det til oss. Når vi har mottatt det vil du få plass på vår venteliste. Når det nærmer

Detaljer

Fagetisk refleksjon -

Fagetisk refleksjon - Fagetisk refleksjon - Trening og diskusjon oss kolleger imellom Symposium 4. 5. september 2014 Halvor Kjølstad og Gisken Holst Hensikten er å trene Vi blir aldri utlærte! Nye dilemma oppstår i nye situasjoner

Detaljer

Hvordan bruke inkedin.com, finn.no og det uannonserte arbeidsmarkedet for bygge egen merkevare? Econa 14. April 2016 Finn Roger Bråthen

Hvordan bruke inkedin.com, finn.no og det uannonserte arbeidsmarkedet for bygge egen merkevare? Econa 14. April 2016 Finn Roger Bråthen Hvordan bruke inkedin.com, finn.no og det uannonserte arbeidsmarkedet for bygge egen merkevare? Econa 14. April 2016 Finn Roger Bråthen . og en av grunnene er.. Arbeidsmarkedet Uannonserte arbeidsmarkedet

Detaljer

DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN

DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN DEN GODE HYRDE / DEN GODE GJETEREN TIL DENNE LEKSJONEN Fokus: Gjeteren og sauene hans Tekster: Matteus 18:12-14; Lukas 15:1-7 (Salme 23; Joh.10) Lignelse Kjernepresentasjon Materiellet: Plassering: Lignelseshylla

Detaljer

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G

Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Uke:18 og 19 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Norge Norges nasjonaldag Norsk: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Norsk start 8-10». Vi øver på å skrive fritekster i Word (Kristiansand). Vi øver på 17. mai sanger.

Detaljer

Presentasjon Landsmøtet Svolvær

Presentasjon Landsmøtet Svolvær Presentasjon Landsmøtet Svolvær Red kvalitet Hva er det Petersplassen Tilnærming Folk kjenne seg igjen Dette landsmøtet har på mange og ulike måter konkludert med det samme: I fremtiden skal vi leve av

Detaljer

Du er leder for et kjent offentlig konsulenttjeneste. (XY-KONSULT) som har spesialisert seg på. organisasjonssystemer. Du har en stab på seks

Du er leder for et kjent offentlig konsulenttjeneste. (XY-KONSULT) som har spesialisert seg på. organisasjonssystemer. Du har en stab på seks Reflekter over vedlagte caser. Case-I: XY-KONSULT Du er leder for et kjent offentlig konsulenttjeneste (XY-KONSULT) som har spesialisert seg på organisasjonssystemer. Du har en stab på seks konsulenter

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 7 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 7 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 7 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 7 Tradisjoner Dette kapittelet handler om ulike tradisjoner, både i Norge og andre steder i verden. Jula,

Detaljer

http://www.nelostuote.fi/norja/discoveryregler.html

http://www.nelostuote.fi/norja/discoveryregler.html Sivu 1/6 Innhold 2 kart (spillebrett), 2 gjennomsiktige plastark (som legges oppå spillebrettene), Sjekkometer, 28 sjekkometerkort, 18 utstyrskort, 210 terrengbrikker, 2 tusjpenner. Hvem vinner? I Discovery

Detaljer

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel

Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel I november har vi jobbet med: I november har vi fortsatt å ha fokus på sosial kompetanse, det å være snill med hverandre, se og lytte til hverandre og hjelpe

Detaljer

HALDEN BEDRIFTS TEAM

HALDEN BEDRIFTS TEAM BEDRIFTSTEAM HALDEN HALDEN BEDRIFTSTEAM Halden Bedriftsteam skal være en arena for inspirasjon og samhandling for bedrifter i Halden og utenbys, som kan ha tilknytning til Halden. Halden Bedriftsteam skal

Detaljer

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder?

Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Betaler du for mye for leads? Vil du at jeg personlig skal hjelpe deg få en listemaskin på lufta, som får kundene til å komme i horder? Fra: Sten Morten Misund Asphaug Torshov, Oslo Kjære bedrifteier Jeg

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

misunnelig diskokuler innimellom

misunnelig diskokuler innimellom Kapittel 5 Trond og Trine hadde virkelig gjort en god jobb med å lage et stilig diskotek. De hadde fått tak i diskokuler til å ha i taket. Dansegulvet var passe stort med bord rundt hvor de kunne sitte

Detaljer

DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID

DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID JENTA SOM HØRTE JORDENS HJERTE UNDER STORBYENS BRØL For- og etterarbeid: Den kulturelle skolesekken i Oslo høsten 2014. John Bauer: Bergaporten DEL 1: EVENTYRET KALLER FORARBEID Skriveoppgave: MAGISK GJENSTAND

Detaljer

Resultater fra undersøkelse om Juleøl utført i oktober 2005

Resultater fra undersøkelse om Juleøl utført i oktober 2005 Resultater fra undersøkelse om Juleøl utført i oktober 2005 Hovedelementer: Visste du at... Juleøl er den drikk nordmenn flest forbinder med julen, og spesielt kvinnene! Juleøl forbindes mest med jul i

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

LIKESTILLING OG LIKEVERD

LIKESTILLING OG LIKEVERD LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill

Detaljer

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011

Angår det meg? Tar samfunnsansvar styrker omdømmet. Pålitelig Positiv. Nyskapende. Målrettet STRATEGISK PLAN 2008-2011 A STRATEGISK PLAN 2008-2011 Tar samfunnsansvar styrker omdømmet Strategiplanen for 2008-2011 slår fast at Nortura vil ta samfunnsansvar. Å ta samfunnsansvar skal styrke Norturas langsiktige posisjonen

Detaljer

Høyfrekvente ord. Hvordan jobbe med repetert lesing av ord?

Høyfrekvente ord. Hvordan jobbe med repetert lesing av ord? Høyfrekvente ord Hvordan jobbe med repetert lesing av ord? Hvordan bygge opp en ordbank? 1. La eleven lese første kolonne høyt 3g. 2. La eleven lese andre kolonne høyt, samtidig som han skal finne 4 feil.

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Mars 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Mars 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet - Mars 2014 Heisann! Enda en måned er gått. Tiden flyr. Det er morsomt å tenke tilbake på hvordan ting var når barnehageåret startet og se hvor mye alt har forandret seg.

Detaljer

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014

ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014 ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse Simon Ryghseter 02.10.2014 Innledning Hva oppgaven handler om I denne oppgaven skal jeg ta for meg en tekstanalyse av en Netcom reklame, hvor du får en gratis billett til å

Detaljer

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15

Preken 8. mai 2016. Søndag før pinse. Kapellan Elisabeth Lund. Joh. 16, 12-15 Preken 8. mai 2016 Søndag før pinse Kapellan Elisabeth Lund Joh. 16, 12-15 Ennå har jeg mye å si dere, sa Jesus til disiplene. Men dere kan ikke bære det nå. Det er begrensa hvor mye vi mennesker klarer

Detaljer

Kjære Stavanger borger!!

Kjære Stavanger borger!! Kjære Stavanger borger Nok en gang ønsker vi DEG velkommen til din nye og etter hvert meget spennende by-portal på Facebook. Vi anbefaler deg nå til også å ta litt tid ut av din travle dag for å lese dette

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Preken 3 s i treenighet 14. juni 2015 Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 1. Kapittel: Dagen etter sto Johannes der igjen sammen med to av disiplene sine. Da Jesus

Detaljer

I meitemarkens verden

I meitemarkens verden I meitemarkens verden Kapittel 6 Flerspråklig naturfag Illustrasjon Svetlana Voronkova, Tekst, Jorun Gulbrandsen Kapittel 1. Samir får noe i hodet. Nå skal du få høre noe rart. Det er ei fortelling om

Detaljer

Noen tanker om «her hos oss», hverdagen og bølger. Tone Marie Nybø Solheim, avd. direktør Helse og velferd KS

Noen tanker om «her hos oss», hverdagen og bølger. Tone Marie Nybø Solheim, avd. direktør Helse og velferd KS Noen tanker om «her hos oss», hverdagen og bølger Tone Marie Nybø Solheim, avd. direktør Helse og velferd KS Oppdraget Hvordan skape innovasjonskultur? Hvordan oppnå bred implementering av nye løsninger

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Preken 6. s i treenighetstiden 5. juli 2015 i Skårer kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 16. kapittel: Da Jesus kom til distriktet rundt Cæsarea Filippi, spurte

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl

Roald Dahl. Heksene. Illustrert av Quentin Blake. Oversatt av Tor Edvin Dahl Roald Dahl Heksene Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Tor Edvin Dahl Kapittel 1 Et forord om hekser I eventyrene har heksene alltid tåpelige, svarte hatter og svarte kapper og rir på kosteskaft. Men

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far, Robert har gått

Detaljer

FIRST LEGO League. Stjørdal 2012. Daniel Storsve Gutt 11 år 0 Henrikke Leikvoll Jente 11 år 0 Elias Bakk Wik Gutt 11 år 0 Julie Dybwad Jente 11 år 0

FIRST LEGO League. Stjørdal 2012. Daniel Storsve Gutt 11 år 0 Henrikke Leikvoll Jente 11 år 0 Elias Bakk Wik Gutt 11 år 0 Julie Dybwad Jente 11 år 0 FIRST LEGO League Stjørdal 2012 Presentasjon av laget Hell seniors 2 Vi kommer fra Hell Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 2 jenter og 5 gutter. Vi representerer Lånke skole Type lag:

Detaljer

Kap. 3 Hvordan er Gud?

Kap. 3 Hvordan er Gud? Kap. 3 Hvordan er Gud? Rettferdighetens prinsipp går altså ut på at den sjel som synder, skal dø (Esek. 18, 20) og like fullt og helt at den sjel som ikke synder, ikke skal dø. Dette er et prinsipp som

Detaljer

Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten

Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten Del. 3 om Kåre Palmer Holm En sann kriminalhistorie fra virkeligheten Tor Erik Hansen, Sola Historielag Etter at Kåre Palmer Holm hadde begått innbruddet i Sola Postkontor, ble han rask tatt og satt i

Detaljer

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015

Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Geno SA sine innspill til jordbruksforhandlingene 2015 Jordbruksoppgjøret 2015 Geno ser det som viktig å styrke satsingen i jordbruket, dette kan gjøres gjennom investeringsvirkemidler og økt lønnsomhet

Detaljer

Koordinator nøkkelen til suksess? Ergoterapeut for barn i Steinkjer kommune. Gunn Røkke

Koordinator nøkkelen til suksess? Ergoterapeut for barn i Steinkjer kommune. Gunn Røkke Koordinator nøkkelen til suksess? Tema for denne konferansen: "deltagelse og selvstendighet" Sentrale mål for meg som ergoterapeut i forhold til brukere i habiliteringsarbeid er: Deltagelse og inkludering

Detaljer

Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1. På lag. Alltid moro. Lojal oppover.

Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1. På lag. Alltid moro. Lojal oppover. Vedlegg 1 Informant/Temaområde Fra fag til leder Å lede andre Stress Veiledning, støtte og oppl. Informant 1 Ikke intensjoner om å bli leder. Spurt. Veldig eierskap. Min «baby». Jentene hans. Var som en

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

ADDISJON FRA A TIL Å

ADDISJON FRA A TIL Å ADDISJON FRA A TIL Å VEILEDER FOR FORELDRE MED BARN I 5. 7. KLASSE EMNER Side 1 Innledning til addisjon 2 2 Grunnleggende om addisjon 3 3 Ulike tenkemåter 4 4 Hjelpemidler i addisjoner 9 4.1 Bruk av tegninger

Detaljer

Bygging av mestringstillit

Bygging av mestringstillit Bygging av mestringstillit Grunnlagsforståelser: Om å møte andre folk og tenke at de er tilregnelige selv om de erfarer å være situasjonsstyrte (årsaksbestemte) Noen mål Forklare automatisert atferd Løfte

Detaljer

1 Journalister med brekkjern

1 Journalister med brekkjern 1 Journalister med brekkjern «Er dette lurt?» hvisket jeg. «Sikkert ikke,» sa Markus. Malin stilte seg opp foran oss, la armene i kors og sa lavt, men bestemt: «Greit, gutter. Bare løp hjem igjen til mammaen

Detaljer

Preken 2. s i åp.tiden. 10. januar 2016. Kapellan Elisabeth Lund

Preken 2. s i åp.tiden. 10. januar 2016. Kapellan Elisabeth Lund Preken 2. s i åp.tiden 10. januar 2016 Kapellan Elisabeth Lund Prekenteksten i dag handler om døperen Johannes som står ved Jordanelva og døper folk. Vi skal få høre om hva som skjedde den dagen Jesus

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK AUGUST 2012 Hei, og velkommen til alle nye og erfarne foreldre Nå har barnehageåret startet opp, og allerede er tilvenningen av de nye barna unnagjort. Vi har nå fått in 6 nye barn;

Detaljer

Slik blir jeg bedre. - Å bli bedre krever valg - Kunnskap om deg selv - Kunnskap om det du driver med - Tøffe tider, tøffere svineprodusenter

Slik blir jeg bedre. - Å bli bedre krever valg - Kunnskap om deg selv - Kunnskap om det du driver med - Tøffe tider, tøffere svineprodusenter Slik blir jeg bedre Om å sette seg konkrete mål og oppnå dem - Å bli bedre krever valg - Kunnskap om deg selv - Kunnskap om det du driver med - Tøffe tider, tøffere svineprodusenter flere hoder tenker

Detaljer

Røros-konferansen 2013. Direktør TINE Distribusjon Christian A. E. Andersen

Røros-konferansen 2013. Direktør TINE Distribusjon Christian A. E. Andersen Røros-konferansen 2013 Direktør TINE Distribusjon Christian A. E. Andersen Hva skal jeg snakke om.. TINE en kompleks verdikjede i kontinuerlig endring Kort om TINE Distribusjon Hvorfor egendistribusjon?

Detaljer