Mulige forfall meldes snarest til politisk sekretariat på mail til eventuelt på telefon

Transkript

1 MØTEINNKALLING Formannskapet Dato: kl. 10:00 Sted: Formannskapssalen Arkivsak: 15/03663 Mulige forfall meldes snarest til politisk sekretariat på mail til eventuelt på telefon Varamedlemmer møter kun etter nærmere avtale. Gruppemøtene starter kl. 08:15 Kl 12:00 Lunsj SAKSKART Side Referatsaker 172/15 15/ Referater formannskapet 16. november Saker til behandling 173/15 15/ Oppmerksomhet til ansatte til jul - tilleggsbevilgning 4 174/15 15/ /15 15/ Høringsuttalelse - Administrasjonssted i nye Øst Politidistrikt Uttalelse til navnesaker reist av Språkrådet og Kartverket

2 176/15 15/ Møteplan Politiske råd og utvalg /15 15/ /15 15/ Filming av kommunestyremøter - vurdering av dagens praksis Godkjenning av planprogrammet for Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer /15 15/ Bruk av kulturminnefond /15 15/ Ordfører orienterer formannskapet /15 15/ Rådmannen orienterer formannskapet /15 15/ Eventuelt formannskapet /15 15/ /15 15/ /15 15/ /15 15/ Søknad om dispensasjon fra arealdelen av kommuneplanen - oppføring av tilbygg til bolig - Halsnesveien 25 - eiendommen 144/6 73/6 Søknad om dispensasjon fra plankrav fastsatt i arealdelen av kommuneplanen - oppføring av nærvarmeanlegg 147/3 Søknad om dispensasjon fra reguleringsplan for digerneset hytte- og friluftsenter og plan- og bygningslovens generelle høydebestemmelse - oppføring av tilbygg til planlagt servicehus 2/206 Dispensasjon fra reguleringsplan og reguleringsbestemmelser - nybygg av 3 boligblokker, Festningsåsen II Bjørkelangen, Roger Evjen ordfører 2

3 Referatsaker Saknr Arkivsak Tittel Dokumenter 172/15 15/ Referater formannskapet 16. november

4 Saker til behandling 173/15 Oppmerksomhet til ansatte til jul - tilleggsbevilgning Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. 153 Saksbehandler Dagfinn Lunner Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /15 Forslag til vedtak/innstilling: 1. Det gis tilleggsbevilgning med kr til oppmerksomhet til ansatte til jul. 2. Utgiftene dekkes over post (personal- og organisasjonstiltak) og finansieres over formannskapets tilleggsbevilgningspost reserverte tilleggsbevilgninger. Etter denne disponering gjenstår kr Rådmannen gis fullmakt til å foreta nødvendige budsjettjusteringer. Vedlegg: Ingen 4

5 Saksframstilling: Det har vært praksis å gi en oppmerksomhet til ansatte til jul. Det har tidligere blitt gitt praktiske gaver som for eksempel ryggsekk med kommunelogo. Bakgrunn: Rådmannen mener at de ansatte i løpet av året har bidratt til omstilling, viktig utviklingsarbeid og oppfølging av verdigrunnlaget RAUS som er kommunens verdigrunnlag. Dette er etter rådmannens oppfatning forhold som berettiger oppmerksomhet. Rådmannen foreslår og mener det er forsvarlig å dekke utgiftene over formannskapets tilleggsbevilgningspost. Her gjenstår kr Det er ingen avtalemessige forhold som forplikter kommunen til å yte velferdsgaver. Merknader: Rådmannen vil anbefale at det gis tilleggsbevilgning til kjøp av en oppmerksomhet til ansatte til jul. Økonomiske vurderinger: Rådmannen foreslår og mener det er forsvarlig å dekke utgiftene over formannskapets tilleggsbevilgningspost. Her gjenstår kr

6 174/15 Høringsuttalelse - Administrasjonssted i nye Øst Politidistrikt Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. 026 Saksbehandler Rune Alfred Holter Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /15 Forslag til vedtak/innstilling: Samarbeidsrådet for Nedre Romerike og Øvre Romerike Utvikling gir følgende høringsuttalelse på vegne av deltakerkommunene på Romerike: «Med de begrunnelser som er gitt i saksframlegget, fremgår klart at en lokalisering av hovedkontoret for Politidistrikt Øst til Lillestrøm, vil bidra til en best mulig måloppnåelse etter de kriterier og vurderinger som er grunnlaget for gjennomføringen av nærpolitireformen». Aurskog-Høland kommune slutter seg til denne høringsuttalelsen. Vedlegg: 1. Høringsnotat Administrasjonssteder i nye politidistrikt ( ) 2. Høringsbrev fra politidirektoratet ( ) 6

7 Saksframstilling: 1. Innledning Det vises til høringsnotat fra Politidirektoratet (mottatt med høringsbrev ) og avgis med dette høringsuttalelse til forslag om administrasjonssted i det nye Øst Politidistrikt. Høringsnotatet tilrår at Grålum ved Sarpsborg velges som administrasjonssted i Øst Politidistrikt. Lillestrøm peker seg imidlertid klart ut som beste beliggenhet vurdert etter de kriterier som politidirektoratets høringsnotat fremhever som de viktigste. I det følgende påpekes betydelige forskjeller mellom de vurderte lokaliseringsalternativene når det gjelder kommunikasjonsmessig beliggenhet, forutsetninger for å rekruttere fra et stort befolkningsgrunnlag og et høyt antall polititjenestemiljøer i Oslo og Akershus, samt beredskapsmessig nærhet til sentrale objekter og nærhet til viktige samvirkeaktører. Disse betydelige forskjellene understøtter klart et valg av Lillestrøm som lokalitet for hovedsete for det nye politidistriktet. 2. Regionen Romerike Regionen Romerike har i dag nærmere innbyggere og er i sterk vekst. I årene frem mot 2040 vil regionen øke innbyggertallet med nærmere 50 %, og vil etter SSBs prognoser allerede i 2030 ha en vesentlig større befolkning enn hele Østfold fylke. Skedsmo med innbyggere er en kommune i samme størrelsesorden som Sarpsborg og Moss, og vil frem mot 2040 være en av kommunene i landet med aller høyest vekst. Lillestrøm er hovedsete for Romerike Politidistrikt. Politidistriktets hovedkontor er lokalisert i et større bygg hvor det er betydelige muligheter for utvidelse innenfor gjeldende reguleringsplan. Som nærmeste nabo, i mindre enn fem minutters gangavstand, er Lillestrøm jernbanestasjon- og kollektivterminal med lokaltog, regiontog, InterCity, Flytoget og et betydelig antall bussruter. Reisetiden med tog fra Lillestrøm er 10 minutter både til Oslo sentrum og til Gardermoen. 3. Nærpolitireformen Med en riktig organisering- og styrking av ledelsesfunksjoner, etterforskning og operative ressurser vil politireformen kunne gi innbyggerne bedre politiressurser og styrke samfunnets beredskap. Det er imidlertid grunn til å hevde at målsettingene bak nærpolitireformen ikke vil bli oppnådd på beste måte i Politidistrikt Øst dersom forslaget til lokalisering av hovedsetet til Grålum ved Sarpsborg blir løsningen. 7

8 Nærpolitireformen slik den ble vedtatt i Stortinget den 10. juni 2015 ble vedtatt som en kompetanse- og effektiviseringsreform. Målet er et politi som både responderer bedre og raskere på alvorlige hendelser og som har høyere kompetanse. 4. Lillestrøm det naturlige hovedsetet for Politidistrikt Øst. Lokaliseringsstedet for hovedkontorene i de nye politidistriktene må svare på de politifaglige krav som ble stilt i forbindelse med behandlingen av Nærpolitireformen. Romerike vil bli det befolkningsmessige tyngdepunktet i Politidistrikt Øst med de mest sentrale objektene og samvirkeaktørene i nærområdet. Sees Akershus og Oslo under ett finnes også her det største potensialet for rekruttering til stillinger der politistriktets hovedsete har særlig behov for høy/spisset kompetanse. I Politidirektoratets høringsnotat av 5. oktober 2015 er viktige hensyn ved vurderinger av alternativene opp mot viktige vurderingskriterier utelatt eller vurdert feil. I det følgende utdypes og begrunnes dette Kommunikasjonsmessig beliggenhet Politidirektoratet skriver i høringsnotatet: «Det vurderes å være små forskjeller mellom de tre alternativene med hensyn til deres kommunikasjonsmessige beliggenhet» Tilgjengelighet til Grålum ved Sarpsborg med kollektivtransport er imidlertid så vidt mye dårligere enn til Lillestrøm at dette må anses å gi en betydelig forskjell når det gjelder kommunikasjonsmessig beliggenhet. Sarpsborg ligger ca. 1 time og 25 minutter med togreise fra Oslo og kun med timesog halvtimes avganger. Grålum ligger et godt stykke utenfor Sarpsborg sentrum og langt unna kollektivknutepunkter som jernbane og bussterminal. Reisende til hovedsetet må derfor påregne å bytte kollektivreisemiddel flere ganger med betydelig ventetid. Selv om reisetiden til Sarpsborg vil reduseres med utbygging av InterCity, vil dette i begrenset grad gi forbedret tilgjengelighet til Grålum. Lillestrøm stasjon er Norges tredje største kollektivknutepunkt etter Oslo S og Nationaltheatret, og ligger ca. 10 minutter unna Oslo sentrum med tog med kontinuerlige avganger (10 minutters frekvens). Reisetiden mellom Lillestrøm og alle deler av det nye politidistriktet vil bli kortere enn reisetider til Grålum. Dette forsterkes av at det desiderte befolkningstyngdepunkt ligger nord i distriktet Det er i tillegg fra Lillestrøm kun 10 minutters reisetid til Oslo Lufthavn med Flytoget og svært gode tog og bussforbindelser til Romerike og hele hovedstadsområdet. 8

9 Romerike Politidistrikts hovedsete ligger 3-4 minutters gange fra Lillestrøm togstasjon- og kollektivterminal. En lokalisering til Grålum ved Sarpsborg vil sannsynligvis likevel gjøre reiser begge veier mer avhengig av bil. Politidistriktets hovedsete vil være en virksomhet som etter rikspolitiske retningslinjer for lokalisering fordrer en god tilgjengelighet med kollektivtransport. Dette tilsier for Øst Politidistrikt i liket med de øvrige politidistrikt en bymessig beliggenhet ved en kollektivterminal (jernbanestasjon på Intercity samt bussterminal) for å minimere biltransport, begrense klimautslipp og understøtte en knutepunktutvikling. Lokalisering til Grålum vil samsvare dårlig med denne føringen for areal- og transportutviklingen Gjennomføringskostnader Politidirektoratet konkluderer med at lokalisering til Grålum ved Sarpsborg vil ha de laveste gjennomføringskostnadene av de tre alternativene. Vi vil imidlertid her påpeke følgende: - Romerike Politidistrikt disponerer en betydelig bygningsmasse hvor det er plass til en utvidet operasjonssentral og samlokalisering med 110 sentralen. - Det vil her enkelt kunne gjennomføres en samlokalisering med 110 sentralen som i dag ligger i Lørenskog hos Nedre Romerike Brann- og redningsvesen. - Ved lokalisering til Grålum ved Sarpsborg må det påregnes at ansatte vil slutte fordi det vil være krevende å dagpendle med den betydelige reiseavstanden. - Der vil bli betydelig tap av arbeidstid og økte kostnader til interne møter og reiser med en lokalisering til Grålum ved Sarpsborg. - Fra Grålum vil Politimester og dennes stab bruke en betydelig del av sin arbeidstid på reiser internt i distriktet, til sentrale objekter og samvirkeaktører. Dette er effekter som kan føres på kostnadssiden i et lengre tidsperspektiv. Utredningen som er gjort har et for kort tidsperspektiv i vurderingen av kostnader og legger for lite vekt på driftskostnader Egnethet for samlokalisering Politidirektoratet konkluderer med at samlokalisering med brann- og redningstjenesten enkelt kan gjennomføres i eksisterende lokaler i Lillestrøm. Dette er en vurdering som vi anser å være korrekt Rekrutteringsgrunnlag Lokaliseringsalternativene i Øst Politidistrikt skiller seg sterkt fra hverandre målt mot dette kriteriet. En lokalisering til Lillestrøm vil kunne trekke på rekrutteringspotensialet i et område med en befolkning på over en million innenfor en reiseavstand på 30 minutter. Mange titalls ganger flere polititjenestemenn vil bo i vesentlig nærmere geografisk avstand til Lillestrøm enn til Grålum ved Sarpsborg. 9

10 Regionen Romerike vil være den regionen i Politidistrikt Øst med den største befolkningen og på grunn av den korte avstanden til Oslo vil hovedstaden være en del av den samme arbeidsmarkedsregionen. Reiseavstanden til Drammen er også relativt kort med regiontog. Ved å legge hovedsetet for Politidistrikt Øst til Lillestrøm vil politidistriktet kunne rekruttere kompetente medarbeidere fra Oslo Politidistrikt, fra Politidistrikt Sør-Øst og fra spesialorganene i Oslo. I tillegg vil det være et betydelig større rekrutteringsgrunnlag av lederkompetanse, etterforskere med spesialkompetanse og IKT-kompetanse. Med den tunge vektingen rekrutteringskriteriet er gitt i utredningen, bør dette utgjøre en avgjørende forskjell Infrastruktur og nærhet til samvirkeaktører Politidirektoratet konkluderer med at Sarpsborg, Ski og Lillestrøm vurderes relativt likt ved nærhet til samvirkeaktører i forbindelse med beredskap og håndtering av større kriser og hendelser. Vi mener at Politidirektoratet konkluderer feil på dette punktet. Lillestrøm vil med sin sentrale beliggenhet i forhold til de mest sentrale objektene og samvirkeaktører være det mest gunstige alternativet. Oslo Lufthavn (OSL) vil være det viktigste beredskapsmessige enkeltobjektet i politidistriktet og krever betydelig oppfølging av politimester og dens stab. Lillestrøm ligger 10 minutter med tog og ca 15 minutters kjøretid med bil fra OSL. Viktigheten av OSL i nasjonal sammenheng tilsier at den fra hovedsetet bør kunne nås i løpet av relativt kort tid. OSL er fastlands-norges største arbeidsplass med arbeidsplasser og 24 millioner reisende og landets internasjonale knutepunkt. Politimesteren er den øverste ansvarlige for kriseledelse ved for eksempel terroraksjoner og må derfor kunne lede slike situasjoner i nærheten av OSL. Politimesteren deltar også i en rekke offisielle sammenhenger på flyplassen, for eksempel ved statsbesøk. Med det politifaglige ansvaret for Oslo Lufthavn vil det være behov for betydelig internasjonal kompetanse på eller i nær tilknytning til OSL. Det vil derfor være naturlig å bygge videre på den kompetansen som Romerike Politidistrikt har opparbeidet seg siden åpningen av OSL i OSL er i ferd med å innta posisjonen som Nordens største flyplass. Med det og det faktum at Norge er en attraktiv destinasjon vil antallet utlendingssaker fortsette å være på et høyt nivå fremover. Det må derfor være betydelig kompetanse og kapasitet på utlendingssaker i nærhet til flyplassen som i samarbeid med Politiets utledningsenhet kan håndtere disse sakene på en effektiv måte. Nærheten til Politiets utlendingsinternat på Trandum vil også være viktig i denne sammenheng. Andre naturlige samvirkeaktører i en akuttsituasjon, som Oslo Politidistrikt, beredskapstroppen, Politidirektoratet og Forsvaret vil også være i kort avstand til politidistriktets hovedsete på Lillestrøm. En rekke andre viktige samfunnsinstitusjoner 10

11 er lokalisert til Romerike. Flere av disse vil kreve betydelig fokus på beredskap, som for eksempel Romeriksporten, andre sentrale samferdselsårer og de nasjonale forskningsinstituttene på Kjeller. Romerike Politidistrikt har et nært samarbeid med Nedre Romerike Brann- og redningsvesen (NRBR) som er kjent for sin innovative arbeidsmåte. Det er et tett samarbeid mellom brann- og redningsvesener på Øvre- og Nedre Romerike. For tverrfaglig samarbeid om beredskap og samfunnssikkerhet må det være av betydning for lokaliseringen at en rekke viktige institusjoner er lokalisert til Romerike. Det er naturlig for politiet å ha et nært faglig samarbeid med flere av disse. Dette gjelder i første rekke Forsvarets Forskningsinstitutt (FFI), Direktoratet for Kriminalomsorgen, Ullersmo fengsel, Akershus universitetssykehus (Ahus) og Forsvaret Lokaliseringspolitikk Politidirektoratet konkluderer med at Grålum ved Sarpsborg vil være det beste alternativet i forhold til lokaliseringspolitikken. En vil stille spørsmål ved hvorfor det er lagt vekt på distriktspolitiske hensyn ved lokalisering av hovedsetet for Politidistrikt Øst når det i forslaget til de andre politidistriktene er lagt vekt på sentral beliggenhet. Dette er særlig merkelig fordi Østfold og Nedre Glomma i sammenligning med andre deler av landet ikke kan sies å være spesielt sterkt preget av distriktsproblematikk. Notatet angir som begrunnelse for dette at denne delen av politidistriktet har en lavere befolkningsvekst og en noe lavere (svært marginalt) mindre andel ansatt i offentlig virksomhet/tjenesteproduksjon enn Ski og Lillestrøm. Når det gjelder befolkningsvekst er det et faktum at forskjellen er betydelig. Dette er imidlertid ikke noe en eventuell etablering av hovedsetet kan forutsettes å påvirke. Det kan imidlertid med vel så stor rett brukes som et argument for en lokalisering til Lillestrøm, ettersom Romerikes betydelige vekst uansett må antas å ytterligere forsterke de nordre områder som distriktets befolkningsmessige tyngdepunkt. Vi vil tilrå at de politifaglige kriteriene gis avgjørende vekt, og at et slikt distriktspolitisk argument heller ikke i Politidistrikt Øst blir avgjørende for lokalisering av hovedsetet. 5. Sammendrag I alle øvrige politidistrikt som etableres ved den pågående politireformen foreslås hovedsetet lokalisert sentralt, bymessig og i et kommunikasjonsmessig knutepunkt. Dette gir for disse distriktene klare fordeler med hensyn til tilgjengelighet til hovedsetet. Som følge av det, reduseres summen av reisetid og 11

12 transportomkostninger både for etaten selv og for samarbeidspartnere. Det styrker også hovedsetene med hensyn til attraktivitet i forbindelse med rekruttering. Grålum gir ikke en slik lokalisering. En lokalisering her samsvarer heller ikke med statlige og regionale føringer for «rett virksomhet på rett sted» med tanke på betingelser for kollektivtransport, samfunnskostnader og miljø. Lillestrøm vil etter SNRs vurdering, som lokalitet for hovedsetet, oppfylle kriteriene slik som utdypet i de foregående avsnitt. Forutsetninger for rekruttering til stillinger ved hovedsetet er med rette vektet høyt i utredningen ved sammenligning av de tre lokaliseringsalternativene. Også her undervurderer utredningen forskjellene mellom alternativene. I Oslo og Akershus bor over en million innbyggere innenfor en reiseavstand på mindre enn 30 minutter fra Lillestrøm. Her finnes et potensielt rekrutteringsgrunnlag av ansatte i virksomheter og avdelinger på statlig, regionalt og kommunalt nivå med relevant kompetanse og erfaring som ikke overgås noen andre steder i landet. For disse er en reisen til Grålum med en time og mer, på grensen av og over aktuell reisetid for daglige arbeidsreiser. Dette forsterkes i en sammenligning av alternativene av at Grålum er vesentlig dårligere betjent av kollektivtransport enn Lillestrøm. Etter det høyt vektede kriteriet rekruttering kommer med andre ord Grålum/Sarpsborg mye dårligere ut enn Lillestrøm. En eventuell lokalisering til Grålum vil medføre mest reisetid og reisekostnader både for ansatte ved hovedsetet og for ansatte ved samarbeidende etater og avdelinger i politidistriktet, i staten og i tilliggende distrikter. Dette bør regnes inn i et kostnadsbildet ved sammenligning av alternativene. En kort horisont for kostnadsberegninger fører i utredningen til at det legges alt for stor vekt på noen mulige forskjeller i etableringskostnader. Det bør anlegges et lengre perspektiv som også inkluderer flere driftskostnader. Som eneste distrikt i utredning brukes for politidistrikt Øst et distriktspolitisk hensyn som begrunnelse for en lokalisering til Grålum/Sarpsborg. Dette er særlig merkelig fordi Østfold og Nedre Glomma i sammenligning med andre deler av landet ikke kan sies å være spesielt sterkt preget av distriktsproblematikk. 5. Konklusjon I sin konklusjon om å lokalisere hovedsetet for Politidistrikt Øst til Grålum ved Sarpsborg tar høringsnotatet ikke i tilstrekkelig grad hensyn til de målsettinger som ligger til grunn for gjennomføringen av nærpolitireformen. I vurderinger og konklusjoner knyttet til kommunikasjonsmessig beliggenhet, rekrutteringsgrunnlag og nærhet til infrastruktur og samvirkeaktører mener vi at det er begått åpenbare feil 12

13 som må rettes opp før den endelige beslutningen om lokalisering fattes. På alle disse tre områdene kommer Lillestrøm best ut av de tre lokaliseringsalternativene. Når det gjelder vurderingene av gjennomføringskostnadene er kostnadsbildet som er lagt til grunn ikke fullstendig. Det synes at lokalisering til Grålum ved Sarpsborg vil innebære vesentlige kostnader knyttet til beliggenhet og reisetid som i høringsnotatet er underkommunisert. Lokalisering av hovedsetet for Politidistrikt Øst til Lillestrøm og operativ samlokalisering med 110-sentralen her vil gi den beste politifaglige og beredskapsmessige løsningen for det nye politidistriktet. Her vil politimesteren og dennes stab være lokalisert i det største befolkningsmessige området, ha nærhet til de viktigste beredskapsmessige objektene i distriktet, nærhet til viktige samvirkeaktører, samt ha langt de beste betingelser for å beholde og rekruttere tilstrekkelig personell med god kompetanse til hovedsetet. Vedlegg til sak 13

14 175/15 Uttalelse til navnesaker reist av Språkrådet og Kartverket Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. 110 Saksbehandler Kjetil Hauger Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /15 Forslag til vedtak/innstilling: Aurskog-Høland kommune anmoder Kartverket, å legge avgjørende vekt på uttalelsene som er mottatt fra lokalt hold, når de pågående navnesakene skal avgjøres. Aurskog-Høland kommune vil særlig anmode om at følgende stedsnavn ikke vedtas endret til annen skrivemåte: Bråte. Finstad. Vedtaket er fattet i medhold av Stadnamnlovas 5 og Lokal forskrift for navnsetting, adressering og adresseforvaltning 2. Vedlegg: 1. Brev fra Kartverket, datert Oversendelse fra Jacob Gunnerius Killingmo, Øvre Killingmo vei 27, 1930 AURSKOG, mottatt Oversendelse fra Nils Halvor Aasnes Krog, Åsnesveien 28, 1930 AURSKOG, mottatt Brev fra Berit Aasland, Blakerveien 1536, 1930 AURSKOG, datert Brev fra Morten Tønneberg, 1970 HEMNES, datert E-post fra Bråte skole, datert Brev fra Anne Berit og Tron Elton Simonsen, datert Brev fra Gunvor og Arne Strømstad, Kristin Røe og Ole Jørgen Stokkebekk, mottatt E-post fra Bjørn N. Toverud, Nordre Mangen vei 1719, 1930 AURSKOG, datert Brev fra Tove M. Spjudvik Madsen, 1970 HEMNES, datert Brev fra Jorun Trovåg, Sandumveien 158, Naddum, 1960 LØKEN, datert Brev fra Einar Berger Heggevikveien 85, 1930 AURSKOG, samt Hjørdis Brovold, Myrvold, 1930 AURSKOG, datert Oversendelse fra Randi Kristine Kolstad, mottatt E-post fra Sverre J. Løhren, Løhren gård, Lørenveien 137, 1960 LØKEN, datert

15 15. Brev fra Setskog historielag, datert Brev fra Silje G.M.B. Solbakken, Botner gård, Haldenveien 912, 1963 FOSSER, datert Brev fra Finstadbru og Omegn vel, datert Brev fra Høland historielag, datert Saksopplysninger: Kartverket viste i brev den til at Språkrådet og Kartverket i 2015 har reist en rekke navnesaker for ulike stedsnavn i Aurskog-Høland kommune. Navnesakene omhandler navn på gårder, bekker og annet. Kommunens rolle i navnesaker som dette er å sørge for at alle med uttalerett gis anledning til å uttale seg samt eventuelt å uttale seg som kommune. Det er Kartverket som skal fatte vedtak i sakene som er reist. Kommunen sendte som følge av Kartverkets henvendelse alle forslagene ut på høring til berørte grunneiere, historielag og andre lag og foreninger som er knyttet til navnene. Navnesakene ble i tillegg også annonsert i lokalavisa og på kommunens hjemmeside. Det er mottatt flere uttalelser til navnesakene (se innhold i vedlegg 2 18). Kommunestyret i Aurskog-Høland har gjennom vedtak av forskrift for navnsetting, adressering og adresseforvaltning (vedlegg 22), fastsatt at kommunens navnemyndighet etter lov om stadnamn ligger til formannskapet. Formannskapet skal i henhold til denne forskriften også uttale seg på kommunens vegne i saker hvor kommunen ikke er vedtaksmyndighet. Relevante bestemmelser: Lov om stadnamn 5 slår fast: Kommunen gjer vedtak om skrivemåten av offisiell adresse og av namn på tettstader, grender, kommunale gater, vegar, torg, bydelar, bustadfelt, anlegg o.l. Fylkeskommunen gjer vedtak om skrivemåten av namn på fylkeskommunale anlegg o.l. Statens kartverk gjer vedtak om skrivemåten av andre stadnamn dersom ikkje anna er fastsett i lov eller forskrift. Det kan gjerast samlevedtak for skriftforma av eit namneledd innanfor same administrative område. Er det tvil om kven som etter desse reglane skal fastsetje skrivemåten av eit stadnamn, kan spørsmålet leggjast fram for departementet til avgjerd. 15

16 Lovens 6 sier: «Når ei namnesak er teken opp med vedtaksorganet, skal saka gjerast kjend for dei som har rett til å uttale seg. Eigar eller festar har rett til å uttale seg i saker som gjeld bruksnamn. Eigar eller festar har òg rett til å uttale seg i saker som gjeld gardsnamn, når skrivemåten av gardsnamnet skal vere retningsgivande for skrivemåten av bruksnamnet. Synspunkta til eigaren skal tilleggjast særskild vekt. Kommunane har rett til å uttale seg når vedtaket skal gjerast av andre organ enn kommunen sjølv. Vurderinger: Den lokale navnebruken og den lokale ønskene om bruk av navn må være retningsgivende for navnefastsettelsen som skal gjøres i de pågående navnesakene. Rådmannen besitter ikke tilstrekkelig lokal detaljert informasjon til å gå inn i de enkelte navnesakene som Kartverket har til behandling. Rådmannen vil likevel vise til at flere av de foreslåtte endringene vurderes som unaturlige og unødvendige. Særlig vil rådmannen framheve det er unaturlig og unødvendig å endre skrivemåte på navn som er særlig sentrale i et lokalsamfunn og lokalmiljø. Rådmannen støtter av denne grunn ikke forslaget om å endre skrivemåten av gårdsnavnet «Bråte» til «Bråta» - en endring som vil kunne påvirke institusjonsnavn som Bråte skole, og avledede navn som «Bråtevangen» og «Bråtevangveien». Rådmannen støtter heller ikke forslaget om å endre skrivemåten av gårdsnavnet «Finstad» til «Finnstad» - en endring som vil kunne påvirke viktige stedsnavn som «Finstadbru». Under høringsuttalelsen har det kommet inn en del uttalelser fra grunneiere og andre lokalkjente. Rådmannen vil anbefale at kommunen i disse sakene ber Kartverket legge avgjørende vekt på de lokale uttalelsene. Økonomiske vurderinger: Endring av skrivemåte av stedsnavn kan tenkes å medføre kostnader for kommunen i en liten grad. Kostnaden for kommunen bør ikke være avgjørende i en sak som dette hva som er korrekt skrivemåte bør være avgjørende. Alternativer og konsekvenser: Kommunen er fri til å avgi den uttalelse man ønsker i disse navnesakene. Kommunen kan også avstå fra å uttale seg. 16

17 Konklusjon: Rådmannen vil foreslå at kommunen avgir en generell uttalelse hvor Kartverket anmodes om å tillegge avgjørende vekt på uttalelsene som er mottatt fra lokalt hold. Rådmannen vil med ovenstående begrunnelse foreslå at kommunen spesielt viser til at følgende stedsnavn ikke bør endre skrivemåte: Bråte. Finstad. 17

18 176/15 Møteplan Politiske råd og utvalg Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. 033 Saksbehandler Rune Alfred Holter Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /15 Forslag til vedtak/innstilling: Forslag til «Møteplan 2016 politiske råd og utvalg», vedtas. Vedlegg: Møteplan

19 Saksframstilling: Vedlegg 1 viser forslag til møter i 2016 for Kommunestyret, Formannskap, komiteer og råd. I planen er det satt inn aktuell behandling av årsrapport, tertialrapportering og økonomiplan. Det er lagt opp til et eget eiermøte i kommunestyret i februar. Det er satt faste klokkeslett på møtestart for de forskjellige utvalgene. Planen viser de faste møtene, men det kan være aktuelt med tilleggsmøter hvis spesielle behov. Generelt er det lagt opp til at møtene skal skje på mandager, men pga. helligdager er ett formannskapsmøte og ett kommunestyremøte lagt på en onsdag. Disse møtene er merket spesielt i tabellen. Kontrollutvalget har egen møteplan Vedlegg til sak 19

20 177/15 Filming av kommunestyremøter - vurdering av dagens praksis Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. 033 Saksbehandler Rune Alfred Holter Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /15 Forslag til vedtak/innstilling: 1. Kommunen takker foreløpig nei til forslag til ny avtale fra Ytrenytt / Grafisk verksted om filming av kommunestyremøtene til den prisen som er foreslått. 2. Det innhentes pristilbud på alternative system med faste webkameraer i kommunestyresalen for filming av kommunestyremøter. Vedlegg: 1. Brev fra Ytrenytt / Grafisk Service AS 2. Avtale med Ytrenytt om filming 20

21 Saksframstilling / bakgrunn: Ytrenytt v/ Roy Gundersen har siden mars 2012 filmet kommunestyremøtene. Ordningen startet med en forespørsel fra Ytrenytt om å få tillatelse til filming uten betaling. Men, 2. mai 2013 ble det inngått en avtale om denne filmingen. I henhold til denne avtalen utbetales det en sum lik kommunerepresentantenes møtegodtgjørelse pr. filming, dvs. kr 1.207,- pr. møte. I brev av 10. oktober (vedlegg 2), krever Gundersen nå kr 2.900,- pr. møte for denne jobben. Det nevnes også i brevet at siste møte som blir filmet etter gammel avtale er 12. oktober d.å. Denne saken dreier seg om en skal videreføre avtalen med dobling av prisen, eller om en skal vurdere andre alternative løsninger, eller om en skal bruke midler til filming i det hele tatt. I henhold til teksten i brevet fra Ytrenytt er gjeldende avtale sagt opp fra deres side, det vil si fra 12. oktober. Alternativer og konsekvenser: Det er fra vår redaktøransvarlig foretatt en telling av seertallet på disse møtene. Det viser seg at det er relativt lave tall. Hvis man ser på de fem siste kommunestyremøtene har kun 200 personer sett disse filmene. Det anbefales fra fagsiden i administrasjonen at avtalen ikke videreføres med bakgrunn i at en ser liten nytteverdi av denne filmingen. Nå er det slik at selv med lavt seertall så er det en viss interesse for å kunne se film fra møtene. Videre kan det være et godt verktøy til f.eks. å dokumentere vedtak hvis det på et senere tidspunkt skulle komme diskusjoner om hva som er vedtatt og hva som ble sagt på møtene. Andre kommuner, Fet kommune f.eks. har et annet system der det er faste webkameraer i kommunestyresalen, og som styres av møtesekretær. Det vil si møtesekretær styrer start og stopp av opptak, noe som er praktisk når saker unntatt offentlighet behandles. Et slikt system funger også slik at opptakene kommer direkte ut på hjemmesiden. Det er mange leverandører og muligheter til et slikt system. Økonomiske vurderinger: Hvis en skal si ja til en ny avtale som den foreligger vil dette nå koste kr ,- pr. år hvis en legger kun 8 møter til grunn. En må også forvente at disse kostnadene vil øke. Kostnadene ved anskaffelse av et nytt system er avhengig av omfang og leverandør, men det må innhentes priser på dette før en kan si noe om eksakte kostnader. 21

22 Merknader: Rådmannen anbefaler ikke å inngå en ny avtale med Ytrenytt med den prisen som foreslås. En ser ikke nytteverdien i forhold til kostnadene. Dette med bakgrunn i registrerte seertall. Hvis en skal videreføre filming av kommunestyremøter anbefales det heller at det innhentes priser og tilbud på andre alternative system med faste webkameraer i kommunestyresalen. Dette uavhengig av pristilbud fra Ytrenytt. Ved andre system med f.eks. faste webkameraer kan også dette utnyttes mer enn i dag, f.eks. ved orienteringer, samlinger, kurs mv. som foregår i kommunestyresalen. Vedlegg til sak 22

23 178/15 Godkjenning av planprogrammet for Kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. --- Saksbehandler Ragnar Heide Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /15 2 Kommunestyret Forslag til vedtak/innstilling: Planprogrammet til Kommundelplan for kulturminner og kulturmiljøer godkjennes og planarbeidet igangsettes etter tidligere vedtatte fremdriftsplan Vedlegg: Planprogrammet kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer Høringsuttalelser fra: 1. Setskog Historielag 2. Alle tre historielagene samlet.(setskog, Høland og Aurskog) 3. Romerike Historielag 4. Akershus fylkeskommune 23

24 Saksframstilling: Planprogrammet ble vedtatt lagt ut til høring i sak 38/15. Planen ble lagt ut den 23. juni med høringsfrist 1. september Det har kommet inn 4 høringssvar. Det har ikke kommet inn forslag til endring i planprogrammet. Uttalelsene handler mer om innholdet i selve planen og de forslag som har kommet inn vil vi søke å ta hensyn til i selve planen. Bakgrunn: Eksisterende kulturminneplan er vedtatt rullert gjennom Planstrategi

25 179/15 Bruk av kulturminnefond Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. --- Saksbehandler Ragnar Heide Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /15 2 Kommunestyret Forslag til vedtak/innstilling: Det tilføres kr til eiendomsavdelingen fra kulturminnevernfondet i Fondet er på kr og gjenstående etter overføring vil være kr Vedlegg: Ingen 25

26 Saksframstilling: I sommer ble det en større taklekkasje på smia ved eiendommen Sandmo som er integrert med bygdetunet på Bråte. Ved oppstart av utbedring av tak, ble det oppdaget flere akutte forhold som også måtte utbedres. Tiltakene som ble utført er nytt tak, ny takstein på halve taket og bevart gammel takstein på den andre halvdelen. Det er videre skiftet tre vinduer som holdt på å falle ut. I tillegg ble det skiftet panel på to vegger og isolert i tak og vegger. Piper og brannmur er utbedret slik at det kan fyres både i ovner og esse. Alle tiltakene var nødvendig for å kunne benytte huset til de formål som er ønskelig både fra SU (samarbeidsutvalget) for Bygdetunet og Akershusmuseet. I forbindelse med omlegging av veien over skolegården er også veien inn på Tønnebergveien utbedret, slik at all varetransport kan foregå denne veien inn på tunet. Et viktig tiltak for å hindre kjøring gjennom skolegården. Bakgrunn: Eiendommen Sandmo har blitt en del av Bygdetunet og må derfor tas vare på som en del av den totale eiendomsmassen på bygdetunet. Smia brukes i dag av Hemnes husflidslag og Akershusmuseet gjennom hele året. Merknader: Alle arbeider er vurdert som prekære og utført på rimeligste måte. I forbindelse med alle utbedringer og restaurering er de opprinnelige og historiske uttrykk ivaretatt. Økonomiske vurderinger: Kulturminnevernfondet består i dag av kr Rådmannen foreslår følgende bruk av fondsmidler: I 2015 kr Opprusting av smia på Sandmo Gjenstående midler på kulturminnefondet er da kr Alternativer og konsekvenser: Alternativet vil være å ikke ta midler fra fondet. Midlene som da er brukt i 2015 vil bli belastet driftsbudsjettet for eiendomsavdelingen for regnskapsåret

27 180/15 Ordfører orienterer formannskapet Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. 033 Saksbehandler Rune Alfred Holter Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /15 Forslag til vedtak/innstilling: Skriv inn forslag til vedtak Vedlegg: Skriv inn vedlegg her 27

28 Saksframstilling: Bakgrunn: Merknader: Økonomiske vurderinger: Alternativer og konsekvenser: 28

29 181/15 Rådmannen orienterer formannskapet Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. 033 Saksbehandler Rune Alfred Holter Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /15 Forslag til vedtak/innstilling: Skriv inn forslag til vedtak Vedlegg: Skriv inn vedlegg her 29

30 Saksframstilling: Bakgrunn: Merknader: Økonomiske vurderinger: Alternativer og konsekvenser: 30

31 182/15 Eventuelt formannskapet Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. 033 Saksbehandler Rune Alfred Holter Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /15 Forslag til vedtak/innstilling: Skriv inn forslag til vedtak Vedlegg: Skriv inn vedlegg her 31

32 Saksframstilling: Bakgrunn: Merknader: Økonomiske vurderinger: Alternativer og konsekvenser: 32

33 183/15 Søknad om dispensasjon fra arealdelen av kommuneplanen - oppføring av tilbygg til bolig - Halsnesveien 25 - eiendommen 144/6 Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. 144/6 Saksbehandler Kjetil Hauger Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /15 Forslag til vedtak/innstilling: Aurskog-Høland kommune godkjenner søknad om dispensasjon for oppføring av «tilbygg» samt «tak over innerste del av terrasse» til eksisterende bolig på gnr. 144, bnr. 6 Halsnesveien 25, i henhold til søknad datert 16. juni 2015 (vedlegg 1) med unntak av den delen av søknaden som gjelder «takoppløft og balkong» som ble trukket av søker i e-post den 2. november 2015 (vedlegg 4). Det settes som vilkår for dispensasjonen at tiltaket gis «mørke eller naturtilpassede farger» for å bidra til at tiltaket ikke øker bygningens synlighet fra vannet. Vedtaket er fattet i medhold av plan- og bygningslovens Vedlegg: 1. Søknad om dispensasjon fra arealdelen av kommuneplanen brev fra Astri Vinterli Hoel og Clemet Hoel, Halsnesveien 25, datert Situasjonskart og tegninger av omsøkt tiltak. 3. Brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, datert E-postkorrespondanse mellom søker og kommunen, hvor søker trekker tilbake deler av dispensasjonssøknaden og aksepterer de vilkår Fylkesmannen anbefaler. 33

34 Saksopplysninger: Det foreligger en søknad om dispensasjon fra gjeldende arealdel av kommuneplanen (vedlegg 1 og 2), for oppføring av tilbygg til en eksisterende bolig på eiendommen gnr. 144, bnr. 6 Halsnesveien 25. Eiendommen ligger på Halsneshalvøya, i sin helhet innenfor 100-meterssonen mot innsjøen Mjermen, hvor kommuneplanen har fastsatt et generelt byggeforbud. Søker er følgelig avhengig av å få innvilget sin søknad om dispensasjon for å kunne få innvilget den tilhørende søknad om tillatelse til tiltak. Søker begrunner den delen av søknaden som omfatter «tilbygg» med at det er hensiktsmessig med flere funksjoner på første plan i boligen. Den delen av søknaden som omfatter «tak over innerste del av terrasse» begrunnes med ønske om solskjerming og beskyttelse av dør mot regn og snø. Den delen av søknaden som omfatter «takoppløft og balkong» ble trukket av søker før behandling, for å imøtekomme uttalelse fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus (vedlegg 4), og søknadsbegrunnelsen for denne delen av søknaden gjengis derfor ikke her. I forhold til alle deler av søknaden viser søker til at ingen av tiltakene kommer nærmere sjøen enn dagens bebyggelse på eiendommen. Søknaden er nabovarslet uten at det er mottatt merknader som følge av dette. Søknaden er oversendt Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Akershus fylkeskommune for uttalelse. Det er ikke mottatt uttalelse fra fylkeskommunen. Fylkesmannen i Oslo og Akershus er i sin uttalelse (vedlegg 3) ikke negativ til den delen av dispensasjonssøknaden som gjelder «tilbygg og tak over innerste del av terrasse». Fylkesmannen er imidlertid negativ til den delen av søknaden som gjelder «takoppløft og balkong» som etaten mener vil få en uheldig landskapsvirkning sett fra vannet i strid med rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag. Fylkesmannen anbefaler kommunen å sette vilkår om bruk av «mørke eller naturtilpassede farger» for «tilbygg og tak over innerste del av terrasse». Søker har uttalt at et slikt vilkår vil være «litt rart» men ikke problematisk for sin del. Det er foretatt søk i tilgjengelige databaser for natur- og miljøinformasjon, uten å gjøre funn som er vurdert å være av betydning for vurderinger etter naturmangfoldloven Relevante bestemmelser: Punkt 3.1 i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel, fastsetter at det er generelt byggeforbud i 100-meterssonen mot vassdrag. 34

35 Plan- og bygningslovens kapittel 19 fastsetter at kommunen kan innvilge søknader som dispensasjon fra godkjente planer fastsetter: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjonen kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt om dispensasjonssøknaden.. Naturmangfoldloven av 19. juni 2009 slår fast at alle avgjørelser som vil kunne påvirke naturmangfold skal vurderes etter lovens omhandler kunnskapsgrunnlaget. Vedtak skal bygge på all eksisterende og tilgjengelig kunnskap. 9 fastsetter at dersom det ikke foreligger tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag (jfr. 8) om konsekvenser av beslutningen som skal fattes, skal føre-var-prinsippet komme til anvendelse. 10 slår fast prinsippet som samlet belastning. Hvilket innebærer at det er summen av alle tiltak sine virkninger på et økosystem som er avgjørende. 11 slår fast prinsippet om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaveren. Endelig fastslår 12 at det er de mest miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder som skal benyttes. Vurderinger: Det tas til etterretning at søker har trukket deler av søknaden som ikke omtales nærmere her. Plan- og bygningsloven fastsetter at dispensasjon ikke kan innvilges dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra blir tilsidesatt vesentlig. De viktigste hensyn bak byggeforbudet i 100-meterssonen langs vassdragene kan sies å være: Opprettholde vassdragene som verdifulle og attraktive natur- og friluftslivsområde. Ivareta tilgjengelighet for allmennheten langs vannet. Opprettholde viktige økologiske prosesser som kantsonene langs vassdrag ivaretar. 35

36 I dette tilfelle er det snakk om begrensede tilbygg til en etablert boligeiendom som allerede er privatisert og lite tilgjengelig for allmenheten. Omsøkt tiltak vurderes ikke å redusere natur- og friluftsverdien knyttet til vassdraget eller de nærliggende friluftsområder. Omsøkt tiltak vurderes ikke i å redusere allmennhetens tilgang på strandsonen. Tiltaket vurderes ikke å kunne påvirke viktige naturverdier negativt. Det omsøkte tiltaket har ikke påvirkning på selve strandlinjen eller kantsonen mot vassdraget. Rådmannen finner at vurderinger etter naturmangfoldlovens 8-12 ikke vil være til hinder for at dispensasjonssøknaden kan godkjennes etter plan- og bygningslovens bestemmelser. Rådmannen kan ikke se at kommuneplanens intensjon med å fastsette byggeforbud i 100-meterssonen mot vassdrag blir vesentlig tilsidesatt dersom omsøkt dispensasjon innvilges. Rådmannen har kommet til at fordelen med å innvilge omsøkt dispensasjon er vesentlig større enn ulempene. Rådmannen har etter en samlet vurdering kommet fram til at omsøkt søknad om dispensasjon bør kunne innvilges, og anbefaler at vedtak fattes med vilkår anbefalt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus for å bidra til at tiltaket ikke øker bygningens synlighet mot vannet. Økonomiske vurderinger: Avgjørelsen om å gi eller ikke gi dispensasjon fra kommuneplanens arealdel medfører ikke kostnader for kommunen. Alternativer og konsekvenser: Formannskapet kan komme til at omsøkt dispensasjon ikke tilsidesetter hensynene bak kommuneplanens bestemmelser, og at fordelen ved å innvilge dispensasjon er klart større enn ulempene. Formannskapet kan i så fall innvilge dispensasjonssøknaden. Kommunen vil i den etterfølgende behandling i så fall kunne godkjenne omsøkte tiltak. Formannskapet kan fatte et slikt vedtak både med eller uten vilkår anbefalt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Formannskapet kan avslå omsøkt dispensasjon. En slik avgjørelse kan begrunnes med at hensynet bak bestemmelsen i kommuneplanens om byggeforbud i

37 meterssonen mot vassdrag blir tilsidesatt, og/eller at fordelen ved å innvilge dispensasjon ikke er vesentlig større enn ulempene. Kommunen vil i den etterfølgende behandling ikke ha hjemmel til å godkjenne omsøkt tiltak når det gjelder oppføring av nytt uthus. Konklusjon: Rådmannen finner at omsøkt dispensasjon ikke tilsidesetter hensynet bak byggeforbudet i 100-meterssonen mot vassdrag i vesentlig grad, og at fordelen ved å innvilge omsøkt dispensasjon er klart større enn ulempene. Rådmannen finner etter dette grunnlag for å innvilge dispensasjonssøknad med hjemmel i plan- og bygningslovens Rådmannen foreslår at vilkår anbefalt av Fylkesmannen i Oslo og Akershus blir del av vedtaket for å bidra til at tiltaket ikke øker bygningens synlighet fra vannet. 37

38 184/15 73/6 Søknad om dispensasjon fra plankrav fastsatt i arealdelen av kommuneplanen - oppføring av nærvarmeanlegg Arkivsak-dok. 15/ Arkivkode. 73/6 Saksbehandler Kjetil Hauger Saksgang Møtedato Saknr 1 Formannskapet /15 Forslag til vedtak/innstilling: Søknad om dispensasjon fra arealdelen av kommuneplanen planbestemmelse 2.1, for oppføring av flisfyringsanlegg på gnr. 73, bnr. 6, godkjennes i henhold til søknad datert (vedlegg 1). Vedtaket fattes med hjemmel i plan- og bygningsloven Vedlegg: 1. Søknad om dispensasjon, brev fra Aurskog-Høland kommune Sektor for Samfunn og utvikling, datert Møtereferat fra informasjonsmøte for naboer, avholdt den E-post fra Aurskog-Høland Friidrettslag, sendt Merknad til nabovarsel, brev fra Birger Søby, Stasjonsveien 62A, 1940 BJØRKELANGEN, datert

39 Saksframstilling: Det er søkt om dispensasjon fra kommuneplanens bestemmelse om krav til reguleringsplan for oppføring av et nærvarmeanlegg ved Vollamyra på Bjørkelangen (vedlegg 1). Gjeldende arealdel av kommuneplanen slår i planbestemmelse 2.1 fast at: «Alle tiltak i utbyggingsområder, jfr. 20-1, 20-2 og 20-3, skal være i samsvar med godkjent reguleringsplan.». Søker ønsker å få etablert et nærvarmeanlegg i området uten å gå veien om reguleringsprosess, og søker derfor om dispensasjon fra kommuneplanens plankrav. Søker har utarbeidet en grundig og innholdsrik dispensasjonssøknad. Søker begrunner sin søknad med at det har vært gjennomført et utvidet utrednings- og medvirkningsopplegg for å ivareta de hensyn en reguleringsprosess normalt skal ivareta. Det er blant annet utarbeidet en overordnet analyse av situasjonen i området, en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) og det er gjennomført et informasjonsmøte for naboer (vedlegg 2). Utredningsarbeidet har ikke avdekket store negative konsekvenser som følge av planlagt tiltak. Det er mottatt to uttalelser til nabovarselet, uten at det foreligger negative merknader til planlagt tiltak eller søknad om dispensasjon (vedlegg 3 og 4). Relevante bestemmelser: Planbestemmelsene til gjeldende arealdel av kommuneplanen fastsetter følgende plankrav i punkt 2.1: «Alle tiltak i utbyggingsområder, jfr. 20-1, 20-2 og 20-3, skal være i samsvar med godkjent reguleringsplan.» Plan- og bygningslovens kapittel 19 fastsetter at kommunen kan innvilge søknader om dispensasjon fra godkjente planer: Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne lov. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjonen kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke dispenseres fra saksbehandlingsregler.. Vurderinger: Plan- og bygningsloven fastsetter at dispensasjon ikke kan innvilges dersom hensynene bak bestemmelsene det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt. Det 39

40 viktigste hensyn bak kommuneplanens bestemmelse om krav til reguleringsplan vurderes å være: Å sikre at bruk og vern av områder blir gjenstand for åpne og demokratiske medvirkningsprosesser, slik at det blir sikret at ulike hensyn (estetikk, landskapstilpasning, næringshensyn, naboulemper, mm) blir avveiet på en god måte. Det omsøkte tiltaket ligger i et område avsatt til idrettsformål i arealdelen av kommuneplanen. Det må kunne forventes utvikling av ulike typer anlegg i et slikt område, deriblant tekniske anlegg. Et nærvarmeanlegg for flisfyring vurderes ikke å kunne framstå som et fremmedelement i området eller nærmiljøet. En eventuell reguleringsprosess for området ville være ønskelig for å oppnå en helhetlig plan for området idrettsområdet. Å gjennomføre en reguleringsprosess vurderes samtidig å være en relativt omfattende prosess både tids- og kostnadsmessig, å stille til en enkelt tiltakshaver som ønsker å etablere et samfunnsnyttig og fornuftig enkelttiltak. Rådmannen har etter en samlet vurdering kommet til at fordelen ved å innvilge omsøkt dispensasjon vil være klart større enn ulempene i dette tilfelle, og at omsøkt dispensasjon heller ikke tilsidesetter de hensyn bestemmelsen om plankrav er ment å ivareta i vesentlig grad. Det bør etter rådmannens vurdering følgelig foreligge tilstrekkelig grunnlag for å innvilge omsøkt dispensasjon. Alternativer og konsekvenser: Formannskapet kan komme frem til at den omsøkte dispensasjonen ikke tilsidesetter hensynene bak kommuneplanens bestemmelse om plankrav, og at fordelen ved å innvilge dispensasjonen er klart større enn ulempene. Formannskapet kan da innvilge dispensasjonssøknaden. Kommunens byggesaktjeneste vil da ha hjemmel til å godkjenne det omsøkte tiltaket i den etterfølgende behandlingen uten forutgående reguleringsprosess. Formannskapet kan avslå den omsøkte dispensasjonssøknaden. Et slikt vedtak kan begrunnes med at hensynet bak plan- og bygningslovens formålsbestemmelse jfr. 1-1 og/eller kommuneplanens bestemmelse om plankrav blir vesentlig tilsidesatt. Avslaget kan også begrunnes med at fordelen ved å innvilge dispensasjonen ikke er vesentlig større enn ulempene. Dersom søknad om dispensasjon avslås, vil tiltakshaver ikke kunne gjennomføre sitt omsøkte prosjekt uten forutgående reguleringsprosess. Konklusjon: Rådmannen finner at omsøkt dispensasjon ikke tilsidesetter hensynet bak bestemmelse om plankrav i vesentlig grad, og at fordelen ved å innvilge omsøkt 40