Religiøse grupper og bruddprosesser, Forord

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Religiøse grupper og bruddprosesser, 2011. Forord"

Transkript

1

2 Forord Takk til Barne- og likestillingsdepartementet som har gitt RVTS Vest oppdraget med å utarbeide kompetansehevende tiltak og veiledningstilbud innen feltet religiøse bruddprosesser. Vi vil også benytte anledningen til å takke alle fagpersonene vi har samarbeidet med, innledere og deltakere i fagkonferansen som alle har gitt oss inspirasjon og delt av sin kunnskap. Prosjektet har blitt tatt hånd om av en arbeidsgruppe bestående av Dag Nordanger, Inge Nordhaug og Gerd Fadnes, hvor sistnevnte har hatt ansvaret som prosjektleder og for ferdigstillelse av rapporten. I tillegg til Dag Nordanger og Inge Nordhaug har også Venke A. Johansen bidratt med viktige innspill og kommentarer til fremstilling av rapporten. Gerd Fadnes Prosjektleder Religiøse grupper og bruddprosesser, kompetansetiltak og veiledning RVTS Vest, Bergen, juni

3 Innhold FORORD 2 INNHOLD 3-4 SAMMENDRAG 5 1.O BAKGRUNN Oppdraget Sentrale utgangsposisjoner Avgrensing og presisering av oppdraget Operasjonalisering av prosjektmål Tidligere prosjekter og etablerte tilbud METODE Kartlegging Arbeidsseminar Planlegging og gjennomføring av konferansen Religiøse brotprosessar og traumatisering RESULTAT Arbeidsseminar Kartlegging Konferansen OPPSUMMERING Hovedfunn/- inntrykk Implikasjoner for videre kompetansehevende arbeid innen feltet, kompetansetiltak og veiledning

4 Innhold LITTERATUR VEDLEGG Vedlegg 1: Konferanseprogram: Religiøse brotprosessar og traumatisering. Religionsfridom i eit menneskerettsleg og interreligiøst perspektiv 36 Vedlegg 2: Spørreskjemaet Religiøse bruddprosesser Vedlegg 3: Kompetansetiltak: Undervisningsmoduler om Religiøse bruddprosesser og traumatisering (I, II, III, IV) Vedlegg 4: Regnskap 42 4

5 Sammendrag Rapporten beskriver et prosjekt utformet på bakgrunn av oppdrag fra Barne og likestillingsdepartementet, BLD (2009) om å utarbeide kompetansehevende tiltak og veiledningstilbud til hjelpetjenestene i region vest. Oppdragsgiver fremhever behovet for å se dette feltet i et traumeperspektiv. Arbeidet har tatt utgangspunkt i en prosjektskisse som har inneholdt a) en kartleggingsdel bestående av både et arbeidsseminar og en regional survey for å kartlegge hvilke erfaringer og kompetansebehov som eventuelt eksisterte i hjelpetjenestene, b) arrangement av en fagkonferanse og c) utforming av rapport til BLD innen vår Tidligere prosjekter og etablerte tiltak har vært viktige kunnskapskilder og gitt retning på arbeidet vårt, spesielt må nevnes NKVTS sin kunnskapsoppsummering i rapport , Religiøse grupper og bruddprosesser. Kunnskapsstatus, erfaringer og hjelpebehov. Vi har valgt å utvide problemstillingen `religiøse bruddprosesser til også å omfatte andre religioner og trossystemer enn den kristne, samtidig som vi fremhever nødvendigheten av å la menneskerettighetene ramme inn diskusjoner og være retningsgivende for praksis. Kartlegging av hjelpetjenestene i regionen viser at de i en viss utstrekning får henvendelser som er knyttet til tema religiøse bruddprosesser, og at henvendelsene i det alt vesentlige gjelder voksenpopulasjonen. Vel 40 % av respondentene ønsker kompetanseheving. Konferansen som vi arrangerte mars i år ble en arena for innlegg og synspunkter som fanget opp deler av spennvidden og utfordringene innen feltet, noe deltakerne ga positive tilbakemeldinger på. Rapporten oppsummerer våre hoverinntrykk og funn i arbeidet, og med bakgrunn i dette er det planlagt videre oppfølging i form av kompetansehevende tiltak og veiledning. Det er satt opp program for seminar: Religiøse bruddprosesser og traumatisering som skal gjennomføres ved årsskiftet pluss at det er planlagt påfølgende temadager. I tillegg er det etablert et permanent veiledningstilbud i form av en tverrfaglig sammensatt gruppe fagpersoner med betydelig kompetanse innen feltet. 5

6 1.0 Bakgrunn 1.1 Oppdraget Personer som bryter med religiøse grupper kan oppleve å bli utsatt for negative og straffende reaksjoner, for eksempel i form av utestegning fra sosiale fellesskap, kontrollerende og diktatorisk lederskap eller psykisk og fysisk vold. Flere enkeltpersoner har stått frem i pressen og fortalt sin historie, om hvordan de har opplevd reaksjoner av krenkende og traumatisk karakter i forbindelse med bruddprosesser. Slike beskrivelser har også blitt understøttet av flere instanser og fagpersoner, inklusive offentlige rapporter (Redd Barna 2002, 2005, Nasjonalt kompetansesenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), 2008) og innen ulike etater (Modum Bad, Institutt for Sjelesorg ). Mange har et spesielt behov for hjelp og støtte i en slik sammenheng, for å kunne komme ut av situasjonen på en best mulig måte. Det har blitt en helsepolitisk prioritering at det ordinære hjelpeapparatet skal bli i bedre stand til å møte mennesker med traumatiske opplevelse knyttet til religiøse miljøer og avhopperproblematikk. Dette er bakgrunnen for at Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging - region vest (RVTS Vest) har fått følgende oppdrag: Religiøse grupper og bruddprosesser. Det ordinære hjelpeapparatet skal bli i bedre stand til å møte mennesker med traumatiske opplevelser knyttet til religiøse miljøer og avhopperproblematikk. RVTS Vest har fått i oppdrag å etablere kompetansetiltak og veiledning om religiøse miljøer og bruddprosesser for ansatte i hjelpeapparatet. Arbeidet vil bli sammenfattet i en rapport vår Tiltaket vil deretter bli evaluert. I samarbeid med de øvrige RVTS`ene vil det bli vurdert hvordan ressurssentrene kan ivareta ansvaret videre. 1.2 Sentrale utgangsposisjoner NKVTS hadde tidligere fått i oppdrag av Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) å kartlegge eksisterende kunnskap om fenomenet gjennom: Tidligere forskning i Norge og internasjonalt. Kartlegging av eksisterende tilbud i hjelpeapparatet. Vurdering av hvilke tiltak det er behov for. Forslag til videre forskning, kompetanseutvikling og opplæring. 6

7 Det forelå en grundig og veldokumentert rapport fra NKVTS i 2008 med tittelen Religiøse grupper og bruddprosesser. Kunnskapsstatus, erfaringer og hjelpebehov. (Rapport ). I brev fra BLD til NKVTS etter arbeidets avslutning foreligger det blant annet forslag om at et RVTS senter kan videreføre arbeidet ved å utvikle kompetansetiltak og veiledning i tråd med oppdraget som RVTS Vest nå har fått. Videre presiseres det; Det tas sikte på at hjelpeapparatet også skal ha kompetanse om og kunne ta imot folk med ulike religiøse tilhørighet, ikke bare kristne trossamfunn. I møte i BLD mellom BLD v/wenche Hellerud, Helsedirektoratet v/freia Ulvestad Kärki, og RVTS Vest ved daværende senterleder Dag Ø. Nordanger og prosjektleder Gerd Fadnes ble oppdraget særlig knyttet til det potensielt traumatiserende ved bruddprosesser/ konvertering, både innen kristne grupperinger og innen andre religioner, og vi drøftet hvordan RVTS Vest kunne forvalte oppdraget. 1.3 Avgrensing og presisering av oppdraget Arbeidet til RVTS Vest skulle blant annet ta utgangspunkt i NKVTS sin rapport, der det er gjennomført en grundig kartlegging av foreliggende litteratur, tidligere forskning og klinisk erfaring knyttet til tematikken. Vektlegging av det potensielt traumatiserende ved bruddprosesser/ konvertering, både innen kristne grupperinger og innen andre religioner, er blitt ivaretatt i tråd med oppdragsgivers presisering. Vi har samlet ansett følgende forhold som sentrale for retningen på arbeidet: Utgangspunkt i NKVTS` Rapport 3 (2008): Religiøse grupper og bruddprosesser. Kunnskapsstatus, erfaringer og hjelpebehov. Samarbeid med NKVTS, de øvrige RVTS`ene og andre fagpersoner med spesiell kompetanse og erfaring. Ivareta et flerreligiøst og flerkulturelt samfunn. Unngå grøften; den klassiske sekterisme- debatten. Menneskerettighetene som en ramme. Siden vi i utgangspunktet hadde begrenset kjennskap til problematikken på vestlandet fant vi det hensiktsmessig å foreta en liten kartlegging blant hjelpetjenester innen problemfeltet. Den har omfattet kartlegging av noen nettverk og institusjoner som har kunnskap om og erfaring med problemfeltet både regionalt og nasjonalt. Kartleggingen har også omfattet i hvilken grad 7

8 hjelpeapparatet i regionen får henvendelser fra personer med slike belastninger, og deres kompetansebehov på feltet. Videre så vi det hensiktsmessig å invitere fagpersoner med kompetanse og erfaring innen feltet til et arbeidsseminar for å sammenfatte eksisterende kunnskap og få innspill på nyttige strategier med tanke på utvikling av hjelpetilbud, for eks arrangement av en fagkonferanse. Det sentrale i oppdraget vårt var å etablere kompetansehevede tiltak og veiledning, noe som vi har gjennomført i en generell form. Av den grunn har vi ikke fremhevet noen problemsituasjoner fremfor andre, for eksempel bruddprosesser knyttet til barn og unge som har vokst opp i lukkede sekteriske miljøer. 1.4 Operasjonalisering av prosjektmål 1. Kartlegging: A) sende ut spørreskjema til barnevern og spesialisttjenesten /psykiatri for å kartlegge omfang av henvendelser med aktuell problematikk. Forberede høst 09, utsendelse våren- 10. B) Invitere personer/ institusjoner/ nettverk til arbeidsseminar, vår Sammenfatning av kartleggingsdata. Planlegge fagkonferanse (gjerne nasjonal) og gjerne i samarbeid med de øvrige RVTS`ene. Holde en fagkonferanse våren Sammenfatte arbeidet og måloppnåelse i en rapport (inkl. regnskap) til BLD, vår -11. Dette ble videre redegjort for i brev fra RVTS Vest til BLD av , hvor de ble presentert en prosjektskisse med følgende hovedpunkter: 1. Kartleggingsdel, bestående av A) Survey rettet mot deler av hjelpetjenesten for å vurdere omfang av henvendelser i slike saker og deres evt. kompetansebehov. B) Arbeidsseminar for invitere ressurspersoner/ institusjoner/ nettverk våren 2010 for å diskutere innhold og retning på arbeidet. 2. Fagkonferanse utformet på bakgrunn av kartlegging samt på innspill fremkommet på arbeidsseminar med kompetente innspill, gjerne nasjonal og i samarbeid med de andre RVTS ene, høst Rapport til BLD som oppsummerer arbeidet, inklusivt regnskap, senest innen våren

9 1.5 Tidligere prosjekter og etablerte tilbud Flere tidligere prosjekter og noen etablerte tilbud har vært sentrale som kunnskapsbase og i tillegg har de hatt betydning for valg av retning innen dette prosjektet. NKVTS sin rapport Religiøse grupper og bruddprosesser har en struktur med to hoveddeler, der del 1) er en forskningsrapport og del 2) er en erfaringsrapport. Forskningsrapporten består av to deler. 1A) Litteraturstudien, er en gjennomgang av sentrale begreper, teorier og internasjonal litteratur. Rapporter tilsvarende denne fra NKVTS, er utarbeidet i en rekke land. De tidligste av disse rapportene bidro til et press på myndighetene om å handle raskt. Dette medførte en periode med skjerpede tiltak mot flere religiøse grupper og utarbeidelse av lister over farlige sekter. Senere rapporter er mer nyanserte og bredere i sin belysning av feltet, pluss at en har vært kritisk til en vid og unyansert benyttelse av sektbegrepet. Tradisjonelt benyttet en begrepet knyttet til en typologisk beskrivelse av ulike trossamfunn innen sosiologi. Senere forståelse av sektbegrepet assosieres ofte med en nedsettende betydning og kan ha en stigmatiserende effekt. Dette kan ha sammenheng med at begrepet ofte relateres til teori om hjernevask og kobles til grupper som betraktes som undergravende for samfunnet. En konsekvens er at det har blitt en mer forsiktig bruk av begrepet sekt (se også Totland 1998). En sentral konklusjon innen flere av rapportene er at mange mennesker kan få problemer innen religiøse grupperinger, men at årsakene er sammensatte og komplekse. Bakgrunnen kan tildels tilskrives gruppen, men også forholdet mellom personen og gruppen samt individuelle psykologiske problemer. Det presiseres i NKVTS sin rapport at deres gjennomgang av faglitteratur som beskriver kollektiv vold og overgrep gir rom for betegnelsen farlige sekter, men at det ikke er relevant å benytte slike betegnelser om norske forhold. Gjennomgangen av ulike teorier tydeliggjorde en uenighet om hvordan rekruttering til religiøse sekter skjer, fra en forklaring med hjernevask og manipulasjon, til at en benektet at det overhodet har funnet sted noen som helst manipulasjon. Teoriene rundt entry får konsekvenser for hvordan en skal forstå exit prosessen. Videre får valg av teori konsekvenser for hvilke tiltak en velger å bistå avhopperen med. 1B) Norske trossamfunn, bruddprosesser og hjelpebehov som er del to av forskningsrapporten, er en empirisk presentasjon der flere metodiske tilnærminger ivaretas. Det fremheves at det fremdeles er lite forskning og litteratur om norske forhold tilknyttet problematikken. På bakgrunn av individuelle intervju og fokusgruppeintervju gjennomført av 9

10 tilsatte ved NKVTS samt en gjennomgang av øvrig empiri tilknyttet norske forhold, gis det en presentasjon av hvordan bruddprosessen kan oppleves og forstås her i landet. Det er blant annet satt fokus på utmeldelsesprosessen, reaksjoner en kan få, og ulike hjelpebehov. Personer som har vært utsatt for vold i nære relasjoner har de største problemene. Videre synes personer med homoseksuell legning og de som har foreldre i ledergruppen å ha store problemer. Brudd fra en religiøs gruppe kan på mange måter sammenlignes med andre typer bruddprosesser, for eksempel skilsmisse. Men i tillegg kan den enkelte ofte oppleve problematikk av praktisk og kunnskapsmessig karakter, i og med at vedkommende kanskje har levd avsondret fra storsamfunnet. I forbindelse med oppsummering og konklusjoner er det satt opp flere kategorier avhoppere (se s. 169): 1) De som har støtte i menigheten etter at de har gått ut, og har beholdt nettverket. 2) De som også har støtte av familien når de har gått ut. 3) De som verken har støtte innenfor menigheten eller har venner utenfor. 4) De som heller ikke har familie utenfor. 5) De som har noe kontakt utenfor, men har mistet all kontakt innenfor menigheten. Videre presiseres det at en kan gjøre et skilles mellom A) de som har beholdt troen og oppfatter Gud som støttende, B) de som har tapt troen og ikke opplever Gud som verken straffende eller støttende, og C) de som har beholdt troen og oppfatter Gud eller djevelen som straffende og truende. Sistnevnte gruppe vil trolig ha et større hjelpebehov enn de som opplever religionen som støttende. Sosial og religiøs fordømmelse i en kombinasjon kan ha sterke negativt konsekvenser for personers mentale helse. Personlige faktorer vil også ha en innvirkning. Det skilles mellom ulike kategorier for hjelpebehov: lite hjelpebehov, noe hjelpebehov, middels hjelpebehov, stort hjelpebehov og meget stort hjelpebehov. Hjelpeapparatets håndtering av religiøse problemstillinger og avhopperproblematikk synliggjør at det kan virke som at dette er et vanskelig felt å gå inn i, og at problemområdet oppfattes slik at en ikke må involvere seg, da det ikke er prioritert fra myndighetenes side. Likevel har flere kommuner bekostet kursing av ansatte for å øke kompetansen innen feltet. I tillegg har ansatte involvert seg i dialog med spesifikke trossamfunn innen kommunen, for å bygge ned konfliktnivå og forhindre en marginalisering. Likevel synes det som om interessen for temaet om avhoppere fra religiøse grupper har dempet seg i den senere tid. Årsaken kan 10

11 være at en forholder seg til religiøs sekterisme med større varsomhet nå, eller det motsatte; at det er en indikasjon på lav prioritering. I denne delen av rapporten blir det også redegjort for ulike behov pluss at det blir gitt en rekke forslag og anbefalinger om oppfølgings- og hjelpetiltak: Behovene kan spenne fra hjelp til støtte med å bygge opp sosiale nettverk, til mestring av angst og store depresjoner til religiøst relaterte bekymringer som frykten for Guds straff eller for djevelen. Noen har vært utsatt for vold, andre trenger hjelp til å bearbeide fordømmelse de har møtt fra omgivelsene. Den kompetansen som allerede finnes i hjelpeapparatet om relaterte problemstillinger kan det bygges videre på, og kunnskapen om problemer som kan oppstå ved utmeldelse må styrkes. Utfordringen for et sekulært hjelpapparat er å forstå den sterkt religiøse fortvilelse og risikotenkning uten selv å fanges av det religiøse paradigmet (s 173). Med en målsetting om å styrke kunnskapen om de religiøse gruppene i Norge, anbefales det at det må bygges opp en mer systematisk kunnskap om de enkelte gruppene, endringsprosesser, omfang av utmeldelse og potensielle konflikter. Følgende forslag anbefales (s 174): Utarbeide kunnskap om omfanget av personer som bryter ut av religiøse grupper og har behov for hjelp. Utarbeide oversikter over ulike personer og miljøer som kan gi hjelp og støtte til utmeldte (kan legges ut på nett, eller brosjyre). Øke kompetansen om religiøse miljøer og avhopperproblematikk i det ordinære hjelpeapparatet ved kurs og seminarer. Dette gjelder både for barnevern, barnehager, helsetjenesten, psykisk helsevern, politi og skoler. Psykologer og terapeuters kunnskap om religion må økes og det må tilbys rådgivning, veiledning og terapi til medlemmer i religiøse grupper og avhoppere fra religiøse grupper. Gi tilbud om veiledning til familier som er preget av bruddet etter at ungdom har gått inn i religiøse grupper. I tillegg gi familieveiledning når ungdom har brutt fra religiøse grupper og gjenforenes med familien, og når barn/ungdom fremdeles er i religiøse grupper. Gi informasjon om tvangsekteskapsloven til miljøer som foretrekker å arrangere ekteskap innenfor den religiøse gruppen. 11

12 Kunnskap om exit problematikk må sterkere inn i teologi og diakonistudier. Dialogarbeidet må utvides slik at også ikke-statskirkelige miljøer dras med. En må arbeide dialogisk inn mot trossamfunn i kommunene, men også inn mot antisektgrupperinger, for å dempe konfliktnivå og polarisering. I dialogarbeidet må en også trekke med relevante sekulære miljøer for å bygge respekt på tvers. Det bør utvikles kunnskap og tiltak (eventuelt kontakttelefon) overfor mennesker som bryter med ikke-kristne trossamfunn slik som sikher, muslimer og buddhister. Disse miljøene har vi lite kunnskap om. Det gjelder spesielt de interne religiøse gruppene i muslimske eller buddhistiske og andre miljøer. Vi kjenner ikke til bevegelsene av personer mellom disse og hva det innebærer av konsekvenser å forlate sin religiøse gruppe eller tro for å gå inn i en annen. De miljøer som i dag gir hjelp til utmeldte fra kristne trossamfunn bør støttes og få økt sin kompetanse. Det bør utvikles et filosofisk basert tilbud som gir moralsk/etisk veiledning og hjelp til å takle erkjennelsesmessige problemer for personer som mister sin religiøse tro, og hvor det ikke er naturlig å gå til sjelesorg. Det bør gis informasjon om menneskerettigheter og humanistiske verdier til de religiøse gruppene som har en sterk vi-dem tenkning. Det må klargjøres om konsekvenser av et hierarkisk menneskesyn hvor det skilles sterkt mellom vantro og troende. Det gjelder også miljøer som er ikke-kristne. Det bør være styrket kontroll av det som har vart omtalt som friskoler. Som et generelt tiltak fra storsamfunnet bør private religiøse skoler følges nøye opp for å sikre barns rettigheter. I det videre arbeidet med religiøse grupper og bruddprosesser må en fokusere mer på multikulturelle problemstillinger. Det påpekes at det bør tenkes langsiktig på å bygge opp kunnskap om religion og religiøsitet i hjelpeapparatet, noe som ikke bare gjelder kristendom, men også om de andre store religionene og de ulike religiøse gruppene som finnes innenfor disse. Det er naturlig å samarbeide med forskningsinstitusjoner som universiteter, høyskoler og med ressurser innenfor filosofi og etikk. Det er viktig at arbeidet er flerfaglig. 12

13 Hoveddel 2 i NKVTS sin rapport: Erfaringsrapport fra institutt for Sjelesorg, presenterer instituttets arbeid med sektproblematikk på en systematisert måte. Intensjonen er å belyse problemer som utmeldte har, og den erfaring en har med å benytte ulike metoder i arbeidet. Rapporten beskriver ulike sider ved å gå inn, være i gruppen, for så å gå ut igjen. En kommer blant annet inn på ulike former for manipulasjon, spenningsfeltet mellom ideal og realitet samt en rekke individuelle reaksjoner etter utmeldelse så som depresjon, aggresjon, sorg, isolasjon og ensomhet. Det gis også eksempler på at noen utvikler redsel for gruppen en har forlatt, men også at det kan være positive opplevelser i form av nyvunnet frihet. Institutt for sjelesorg har utviklet egne metoder for å ivareta avhopperne, som i hovedsak er samtaleterapi som kan foregå enten individuelt eller i gruppe. Disse metodene presenteres i rapporten fra NKVTS. Redd Barna gjennomførte i perioden prosjektet Go on som satte søkelyset på konsekvensene av barndom og oppvekst i isolerte trossamfunn. Erfaringskonferansen I god tro, som ble avholdt , rekrutterte en bred offentlig deltakelse. Redd barna forfattet et hefte der det blir redegjort for pilotprosjektet og oppsummering av erfaringskonferansen (april 2002). I tillegg ble det i regi av prosjektet Go on i samarbeid med Redd Barna, utarbeidet en publikasjon som var basert på barns beretninger; Til tross for tro. Beretninger om å vokse opp i isolerte trossamfunn. (Redd Barna, april 2005). Prosjektet ble initiert på bakgrunn av en gruppe unge mennesker som hadde gått ut av The Family, som ble sett og hvis historier derved ble tatt på alvor. Prosjektet ble et rettighetsprosjekt som tok utgangspunkt i barn og unges rettigheter slik de er utformet i norsk lov og i FN`s barnekonvensjon, og det hadde et tredelt formål: Etablere en instans som kan gi praktisk hjelp til barn og unge som har brutt ut av isolerte trossamfunn. Produsere og videreformidle pålitelig kunnskap og kjennskap til problemområdet. På bakgrunn av erfaring med feltet vurdere behovet for skolering og opplæring for at skoler og det vanlige hjelpeapparatet kan ivareta disse unges behov og rettigheter. Kjernen i de unges fortellinger om sin oppvekst og utvikling, om enn alltid forskjellige, var konsekvensene av isolasjon og avsondring fra samfunnet rundt. Kort og overfladisk beskrevet handlet det om en rekke barn og unge som var fratatt sin barndom og som manglet skolegang 13

14 når de gikk ut av trossamfunnet. Et annet fellestrekk var engstelsen for å fortelle og frykten for ikke å bli forstått eller trodd på der brudd ble valgt eller etter at bruddet var en realitet. (Redd Barna, april 2005). Problemstillingen aktualiserer et potent og vanskelig tema, nemlig forholdet mellom hva foreldrene kan bestemme og hva som bestemmes av staten. Spesielt når det gjelder enkelte kristne privatskoler har det sistnevnte forholdet blitt satt på spissen. Noen religiøse grupper bruker religionsfriheten til å legitimere sin egen behandling av barn og unge som ikke følger den rette vei, hevdet prosjektleder og advokat Turid Berger. I en situasjon med så ulike virkelighetsbilder kan de formelle reglene være et viktig utgangspunkt. De gir retningslinjer. De gir også begrensninger som man må holde seg innenfor uansett gudsbilde og tro. Berger understrekte at foreldres myndighet og ansvar begrenses blant annet av barnas egen selv- og medbestemmelsesrett, og andre rettigheter barna har i følg norsk lov og FNs barnekonvensjon (Redd Barna 2002). Kirkens SOS tjeneste, krisetelefon med nummer; , er en landsdekkende telefontjeneste som svarer på innringere i året. Av de 14 lokale SOS-tjenestene er to av dem plassert i region vest. Krisetelefonen omfatter et vidt register av henvendelser av psykologisk og eksistensiell karakter. At tilbudet er tilgjengelig døgnet rundt er bekreftet av leder ved Bjørgvin-kontoret. Dialogprosessene som har pågått over flere tiår med utgangspunkt i Nansenskolen (Stene, Eidsvåg og Hareide, 2009), og seinere etableringen av Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn (Stl) i 1996 har vært en viktig erfaringsbakgrunn å ha med seg når det gjelder forståelsen av et interreligiøst perspektiv. Paraplyorganisasjonen Stl samler i dag 14 forskjellige organisasjoner og har en viktig rolle i dagens flerreligiøse samfunn ( Stiftelsen Kirkelig ressurssenter ble etablert i 1996 og hadde ved oppstart fokus på seksuelle overgrep mot kvinner i kristne miljøer. I dag har stiftelsen et bredere perspektiv mot alle former for maktmisbruk og grenseoverskridelser i kristne miljøer, se strategidokument ( 14

15 2.0 Metode Prosjektet inkluderer 3 ulike faser og har en kombinasjon av kvalitativ og kvantitativ metodisk tilnærming. Det begrunnes ut fra ønske om å få et best mulig bilde av omfang av problematikken knyttet til religiøse grupper og bruddprosesser i et traumeperspektiv i region vest, samt økt forståelse av kompleksiteten knyttet til et handlingsperspektiv. 2.1 Kartlegging Intensjonen var å få større kjennskap til omfanget av problemet og de faktiske kompetansebehov som foreligger i vår region. Mer konkret var målet blant annet å få en oversikt over i hvor stor grad personer utsatt for religiøse bruddprosesser henvender seg til det ordinære offentlige hjelpeapparatet, og hvilke religiøse grupper hjelpetjenestene eventuelt har erfaring med. Videre om de ønsker mer kompetanse og i så fall hvilke tema de ønsker dette skal omfatte. Utvalg og rekruttering Kartleggingen inkluderte instanser innen førstelinjetjenesten og regionale tjenester. Førstelinjetjenesten ble representert ved fem utvalgte kommuner av forskjellig størrelse, der de kommunale tjenester omfattet barnevern, helsestasjon, psykisk helsetjeneste, PPT, kommunepsykolog og legetjeneste. De regionale tjenester inkluderte Familievernkontorene, Psykisk helsevern for voksne (poliklinikker) og Psykisk helsevern for barn og unge (poliklinikker). Det totale utvalget utgjorde 78 enheter. Førtien (41) av disse enhetene var på regionalt nivå der familievernkontorene representerte 12, Psykisk helsevern for voksne (poliklinikker) 16 og Psykisk helsevern for barn og unge (poliklinikker) 13 enheter. De kommunale enhetene fordelte seg med fordelt på 5 kommuner. Med bakgrunn i ulik størrelse på kommunene og ulik intern organiseringen av tjenestene, varierer antall enheter vi rekrutterte (kontaktet) i den enkelte kommune. 15

16 Praktisk gjennomføring Vi gjennomførte en elektronisk kartlegging i regionen i løpet av våren 2010, ved hjelp av det webbaserte programmet Surveymonkey (surveymonkey.com). Leder for den enkelte enheten besvarte på vegne av seg og sine medarbeidere. For å sikre at dette skulle være gjennomførtbart ble lederne forhåndsvarslet pr brev om spørsmålene og tidspunkt for elektronisk utsending. Spørreskjema omfattet spørsmål om: Hvilket helseforetaksområde (geografisk) respondenten arbeidet i. Hvilken helsetjeneste respondenten representerte. Om de hadde mottatt henvendelser hvor problemstillingen kunne ses i sammenheng med benevnelsen religiøse bruddprosesser og avhopperproblematikk i løpet av 2009, og eventuelt hvor mange saker dette gjaldt. Hvilke religiøse grupper eller livssynsgrupper hjelpsøker hadde (hatt) kontakt med. Om enheten har behov for kompetanseheving i forhold til problemfeltet. I fall slikt kompetansebehov, om de kunne spesifisere nærmere på hvilke områder. 2.2 Et arbeidsseminar der personer med kompetanse og erfaring innen feltet møtes, kan karakteriseres som en fase av arbeidet med kvalitativ karakter. Hensikt og sammensetning Arbeidsseminaret ble holdt 8.mars Hensikten var flersidig: Å få utdypet ulike sider ved problemfeltet, få innspill i forhold til retningen på videre arbeid, og å få innspill i forhold til innretning på den planlagte konferansen. Representanter fra de andre RVTS ene ble invitert med på seminaret. I tillegg til senterleder og prosjektleder ved RVTS-Vest inkluderte gruppen som møttes representanter fra NKVTS, Institutt for Sjelesorg, Modum Bad, RVTS-Nord, RVTS-Midt, lokale deltakere, samt inviterte fagpersoner/foredragsholdere fra Sverige med spesiell kompetanse og erfaring på feltet. 16

17 2.3 Planlegging P og gjennomføring av konferansen k Religiøse brotprosessar og traumatisering Vi gjennomførte konferansen 3. og 4. mars 2011 i Bergen med vel 60 deltakere (Vedlegg 1). Målsetningen med konferansen ble presentert som følger: Hvordan kan vi som hjelpere, også innenfor et flerkulturelt og flerreligiøst Norge, bedre forstå dilemmaer og belastninger hos enkelte personer i forbindelse med tilhørighet i og/ eller utmelding av religiøse trossamfunn, og tilsvarende belastninger knyttet til bevegelsen mellom det religiøse og det sekulære, det tradisjonelle og det moderne? Menneskerettighetene ble presentert som en ramme for konferansens problemstilling samtidig med påminnelsen om at religionsfriheten, som enhver annen menneskerettighet, i utgangspunktet er tilegnet enkeltindividet. Det er den enkelte person sine rettigheter det er snakk om, og som staten forplikter seg til å innfri ved undertegning av konvensjonene. Den første dagen hadde underteksten Med fokus på det multikulturelle og multireligiøse Norge. Intensjonen var å kaste lys over noen utfordringer og potensielle belastninger knyttet til enkeltindivider sin rettighetsstatus i et flerreligiøst og flerkulturelt samfunn, men også å få presentere konkrete verktøy eller metoder i arbeidet. Arbeidstittel for andre dag var Brotprosessar som traumatiserande belastningar med vekt på erfaringer fra praksis, forståelse av religiøsitet som fenomen og hvorfor religion så effektivt kan brukes som et kontrollmiddel. Det var også satt av tid til gruppediskusjon på tampen av dagen. 17

18 3.0 Resultat 3.1 Arbeidsseminar Faglige innlegg Helena Løfgren, terapeut og foredragsholder, fokuserte på det å bli rekruttert inn i en sekterisk gruppe. Åke Wiman foreleste om sin erfaring med å snakke medlemmet ut av gruppen, problematiserte den klassiske Avprogrammeringsmetoden og understreket etikken og frivilligheten i sitt arbeid. Psykolog Håkan Järvå`s innlegg fokuserte i tillegg til rekrutteringsstrategier på skadevirkningene og hjelpebehovet etter brudd med sekteriske grupper. Fokus på seminaret var rekruttering til, påkjenninger underveis og etter utmeldelse fra sekteriske religiøse bevegelser. Kunnskap om hvordan medlemskap i totalitære religiøse grupper kan være traumatiske opplevelser og forårsake alvorlig psykiske problemer kom tydelig frem. Behov for hjelp og hvordan de kan hjelpes var også viktige tema. Rekrutteringsmetoder og livsvilkår under medlemskap i gruppen vil være sentral for forståelsen av belastningene den enkelte personen sliter med. Generell anvendelse av manipulasjon og kontroll er virksomme strategier uavhengig av religiøst dogme. Troens dimensjon, med underkastelse, spørsmål om frelse og det evige liv, kommer som tilleggsdimensjoner og gjør mulig manipulasjon enda mer effektfull. Mye av stoffet fra innlederne kan gjenfinnes i en nylig utkommet bok av Håkan Järvå (red.) 2009: Sektsjuka. Bakgrund uppbrott behandling, utgitt på Studentlitteratur. Ingen av innleggene hadde spesielt fokus på barn som vokser opp i lukkede sekteriske miljøer med ønske om å bryte ut, men det understrekes at det er et kapittel for seg selv både med hensyn til skadevirkninger og generelle rettighetsproblematikk. 1 Innspill mht retning på videre arbeid Vi inviterte deltakerne til å dele tanker både om rammene for problemfeltet, innhold i en senere fagkonferanse og videre samarbeid. Det påpekes som nødvendig å inkludere et inter- 1 Se henvisning til Redd Barna`s prosjekt fra

19 religiøst perspektiv når vi skal tilby hjelpetjenestene kompetanse på feltet. Menneskerettighetene bør legges som et premiss eller fundament. Religionsfriheten står sentralt innenfor problemfeltet, noe som også gjelder dilemmaet knyttet til rettighetskonflikt og rettighetshierarki, blir vi minnet på. Videre anbefales bl.a. å vektlegge nettverksbygging og trekke på erfaringene fra de inter-religiøse dialogmøtene i tillegg til erfaringer fra deltakelse i sekteriske kristne grupperinger. Å gi god informasjon om hva som finnes av kunnskap, ressurser og hjelpetilbud ble også vektlagt. 3.2 Kar artlegging Svarprosent og geografisk fordeling Svarprosenten var på 55.1 % (N=78) Respondentene (43) fordelte seg geografisk i regionen på denne måten: Helse Førde sitt område 20,9 % Helse Bergen sitt område 27,9 % Helse Fonna sitt område 18,6 % Helse Stavanger sitt område 32.6 % Fordeling av respondentene (n=43) på type hjelpeinstans De fleste svarene kom fra Psykisk helsevern for voksne, poliklinikkene (27,9 %), Helsesøstre i kommunene (20,9 %) og fra Familievernkontorene (14,0 %). Til sammen dekker disse tre hjelpeinstansene 62,8 % av respondentene. De andre enhetene fordelte seg med en svarrespons på mellom 9,3 og 2.3 % bortsett fra gruppen av kommuneleger, hvor ingen svarte (se figur neste side). 19

20 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % Utvalg 10,0 % 5,0 % 0,0 % DPS BUP FV BV Psyk.spl Kompsyk Komlege Helsesøster PPT Andre Figur 1: Andel besvareleser fra ulike hjelpeinstanser Har enhetene hatt saker i 2009 og i tilfelle hvor mange? På spørsmål om hjelpeinstansene har hatt saker i 2009 hvor hjelpesøker sitt problem hadde sammenheng med deltakelse i eller brudd med religiøse miljøer eller livssynsgrupper, svarte 11 (25,6 %) av enhetene bekreftende og 32 (74,4 %) avkreftende. Tabell 1: Geografisk fordeling av antall saker vedrørende brudd innen religiøse miljøer eller bruddprosesser i 2009, region vest Saker i 2009 Førde % (n) Bergen % (n) Fonna % (n) Stavanger % (n) Totalt % (n) Ja 0 58 (7) 12 (1) 21 (3) 26 (11) Nei 100 (9) 42 (5) 88 (7) 79 (11) 74 (32) Antall saker >7 >22 Med hensyn til hvor mange slike saker hjelpeinstansene hadde jobbet med i løpet av 2009, oppgir fem enheter å ha hatt en sak hver, tre enheter to saker hver, to enheter tre saker hver, mens en enhet hadde hatt mer enn fem saker. Samlet utgjør dette et antall på mer enn 22 saker i 2009 fordelt på 11 enheter. 20

Gerd Fadnes Prosjektleder Religiøse grupper og bruddprosesser, kompetansetiltak og veiledning

Gerd Fadnes Prosjektleder Religiøse grupper og bruddprosesser, kompetansetiltak og veiledning Takk til Barne- og likestillingsdepartementet som har gitt RVTS Vest oppdraget med å utarbeide kompetansehevende tiltak og veiledningstilbud innen feltet religiøse bruddprosesser. Vi vil også benytte anledningen

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 TIL BARN OG UNGES BESTE Tema: God oppvekst god folkehelse Røros Hotell Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet

Detaljer

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn.

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn. Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Fag: RLE Hovedområder Kompetansemål Grupper av kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse

Detaljer

KIRKENS MØTE MED KVINNEMISHANDLING

KIRKENS MØTE MED KVINNEMISHANDLING Astri Hauge og Gunnar Heiene KIRKENS MØTE MED KVINNEMISHANDLING Diakonhjemmets Høgskolesenter Forskningsavdelingen Rapport nr. 1/1993 ISSN 0800-5044 INNHOLD DEL I: INNLEDNING. KIRKE OG KVINNEMISHANDLING:

Detaljer

BARNEOMBUDETS. STRATEGI

BARNEOMBUDETS. STRATEGI BARNEOMBUDETS. STRATEGI.2019-2021. Norge er et godt sted å vokse opp for de fleste barn. Det er generell politisk enighet om å prioritere barn og unges oppvekstkår, og Norge har tatt mange viktige skritt

Detaljer

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram

Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Religion og etikk er et sentralt fag for

Detaljer

Mannstelefonen 2000-tallet

Mannstelefonen 2000-tallet Mannstelefonen 2000-tallet Den moderne omsorgsmannen. Linn V. B. Andersen Høsten 2014 MANNSTELEFONEN 2000-TALLET 1 Mannstelefonen Den moderne omsorgsmannen Denne teksten er ikke en forklaring og gjengivelse

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til

Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til Tverrfaglig plattform er et fundament for alle ansatte i Sarpsborg kommune som arbeider

Detaljer

Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet

Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet KOMPETANSETEAMET MOT TVANGSEKTESKAP OG KJØNNSLEMLESTELSE Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Kompetanseteamet

Detaljer

Kjønnslemlestelse. 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt.

Kjønnslemlestelse. 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt. Kjønnslemlestelse 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt Justina.amidu@stolav.no Presentasjon av RVTS- Midt Ressurssenter om vold, traumatisk

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I RLE 8. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34-UKE 39 Presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres ideer Reflektere over filosofiske

Detaljer

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner / Illustrasjonsfoto: Tine Poppe, Glenn Røkeberg Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner bufdir.no Bufdir 1 Kommunens forpliktelser Kjennskap til hjelpetilbudet blant befolkningen og kommunens

Detaljer

Bufdir. Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

Bufdir. Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner Bufdir Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner 1 Kommunens forpliktelser 2 Kommunal handlingsplan mot vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner rammer mange. Omtrent tre av ti jenter

Detaljer

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen ARBEIDSSKJEMA LOKAL LÆREPLAN GUDEBERG SKOLE Grunnleggende Å kunne uttrykke seg muntlig i KRL innebærer å bruke talespråket til å kommunisere, forklare og forstå religioner og livssyn, etikk og filosofi.

Detaljer

HVA GJØRES I VESTFOLD?

HVA GJØRES I VESTFOLD? Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet (2013-2016) Dagskonferanse om psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere Vestfold, 14. april 2016

Detaljer

Læreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE)

Læreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Læreplan i kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier KRLE er et sentralt fag for å forstå seg selv, andre og verden

Detaljer

Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no

Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no Stiftelsen Alternativ Til Vold (ATV) Lilletorget 1 0184 Oslo www.atv-stiftelsen.no Justisdepartementet Sivilavdelingen Postboks 8005 Dep 003 Oslo E.post: postmottak@jd.dep.no Oslo 16.03.2012 Høringsuttalelse

Detaljer

Strategisk Plan

Strategisk Plan Strategisk Plan 2017 2020 Innledning Denne planen definerer strategiske mål og planer for Hufo fra Landsmøtet 2017 til Landsmøtet 2020. På bakgrunn av denne planen vil styret i Hufo utforme årlige handlingsplaner

Detaljer

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner / Illustrasjonsfoto: Tine Poppe, Glenn Røkeberg bufdir.no Bufdir Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner 1 Kommunenes forpliktelser Vold i nære relasjoner rammer mange. Omtrent tre av ti

Detaljer

Kommunale handlingsplaner mot vold i Nære relasjoner

Kommunale handlingsplaner mot vold i Nære relasjoner Kommunale handlingsplaner mot vold i Nære relasjoner 2 kommuner og 2 interkommunale samarbeid på Agder 2 Samarbeid mellom IMDi: Direktorat under BLD Bosetting av flyktninger Introduksjonsprogrammet Kompetansesenter

Detaljer

Kompetanseteam mot tvangsekteskap

Kompetanseteam mot tvangsekteskap Kompetanseteam mot tvangsekteskap - Årsrapport 2007 - Innledning Kompetanseteamet mot tvangsekteskap ble etablert i november 2004 i Utlendingsdirektoratet (UDI). Teamet består i dag som et samarbeid mellom

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!»

«det jeg trenger mest er noen å snakke med!» «det jeg trenger mest er noen å snakke med!» Denne presentasjonen tar utgangspunkt i en etnografisk studie der jeg har sett etter sammenhenger mellom omsorg, danning, lek og læring og inkluderende praksis

Detaljer

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Høring NOU - Rett til læring Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 26 medlemsorganisasjoner.

Detaljer

konsekvenser for miljøterapien

konsekvenser for miljøterapien Natt og dag - konsekvenser for miljøterapien Den 5. konferansen om tvang i psykisk helsevern, 2012 Reidun Norvoll, Senter for medisinsk etikk, UiO reidun.norvoll@medisin.uio.no Navn på studien Som natt

Detaljer

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge

Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge Arbeidet mot Tvangsekteskap og Kjønnslemlestelse i Midt-Norge Hva som er nytt? Fiffi Namugunga Regionalkoordinator TVE/KLL, IMDI Midt-Norge 26.05.2015 Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem? Når en person bruker

Detaljer

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse

Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse NAKMI Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse et tverrfaglig kompetansesenter som arbeider for å fremme kunnskap om helse og omsorg for mennesker med etnisk minoritetsbakgrunn gjennom kunnskapsformidling

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

MINORITETSRÅDGIVER (MR) VESTFOLD

MINORITETSRÅDGIVER (MR) VESTFOLD MINORITETSRÅDGIVER (MR) VESTFOLD LINN ESKEDAL FÆRDER VIDEREGÅENDE SKOLE HVEM ER JEG HORTENS-JENTE SOSIONOM, SOM HOLDER PÅ MED MASTER I HELSEFREMMENDE ARBEID VED USN ARBEIDSERFARING: BARNEVERN, BOLIG FOR

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

Kjønnslemlestelse. 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt.

Kjønnslemlestelse. 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt. Kjønnslemlestelse 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt Justina.amidu@stolav.no Presentasjon av RVTS- Midt Ressurssenter om vold, traumatisk

Detaljer

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter

Detaljer

1 Bakgrunn. 2 Metode og respondenter

1 Bakgrunn. 2 Metode og respondenter Kartlegging av saker om seksuell trakassering eller overgrep i Den norske kirke i årene 2016 og 2017 Forebyggende arbeid mot seksuelle overgrep, grenseoverskridende adferd og seksuell trakassering i Den

Detaljer

Lokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid

Lokal læreplan RLE Huseby skole. 8. trinn. Finne fram i Bibelen Muntlige diskusjoner Gruppearbeid Lokal læreplan RLE Huseby skole 8. trinn Kristendom Bibelen Hva slags bok? Å finne fram Forholdet mellom Bibelens to deler Profetene Protest og håp Fra Norges religionshistorie Fra reformasjonen til vår

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

Religion og integrering

Religion og integrering Religion og integrering Torsdag 25.januar 2018 Scandic Edderkoppen, Oslo Er religion, religiøse forsamlinger og religiøse ledere til hjelp eller hinder for integrering i det norske samfunnet? Påmelding

Detaljer

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet.

Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Skadelige og modererende faktorer når foreldre har en rusavhengighet. Gerd Helene Irgens Psykiatrisk sykepleier Avdelingssjef gerd.helene.irgens@bergensklinikkene.no Når blir bruk av rusmidler et problem?

Detaljer

VerdiMelding. RVTS fagmiljø innen psykiske traumer

VerdiMelding. RVTS fagmiljø innen psykiske traumer VerdiMelding RVTS fagmiljø innen psykiske traumer Hjelpere finner, forstår og hjelper barn, unge og voksne på en traumebevisst måte. VÅR DRØM «Et Traumebevisst Samfunn der mennesker som er krenket kjenner

Detaljer

Plan for arbeid mot rasisme, diskriminering og krenkelser Verran kommune

Plan for arbeid mot rasisme, diskriminering og krenkelser Verran kommune Plan for arbeid mot rasisme, diskriminering og krenkelser Verran kommune Innhold... 1 Mål for arbeidet... 2 Bekjempe rasisme og diskriminering... 2 Bedre integrering... 2 Fremme integrering for å forebygge

Detaljer

Miljøterapi SSA, Trondheim 4. og 5. juni 2018

Miljøterapi SSA, Trondheim 4. og 5. juni 2018 Miljøterapi SSA, Trondheim 4. og 5. juni 2018 Psykolog phd Oddfrid Skorpe Tennfjord NKVTS fikk i 2015/16 et oppdrag av BLD: Hvordan ser behandlingstilbudet i Norge ut? En nasjonal kartlegging av behandlingstilbudet

Detaljer

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og

Detaljer

den usynlige smerte Utvikling av selvinnsikt, indre trygghet og livsglede

den usynlige smerte Utvikling av selvinnsikt, indre trygghet og livsglede den usynlige smerte Utvikling av selvinnsikt, indre trygghet og livsglede psykisk helse en viktig del av vår velvære Når vi snakker om helse, tenker vi ofte først og fremst på vår fysiske helsetilstand.

Detaljer

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger

Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger Hvem er de og hva trenger de? Barne-, ungdoms- og familieetaten 1 Kort presentasjon av aktuell situasjon 2015: Svært få ankomster i starten av 2015 (det samme

Detaljer

På sporet av Jesus.l Kristendommen

På sporet av Jesus.l Kristendommen Årsplan i KRLE 8.trinn 10.trinn KRISTENDOM Kompetansemål: forklare særpreget ved kristendom og kristen tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende Går igjen i alle

Detaljer

RLE kjennetegn på måloppnåelse Kristendommen: (8.trinn) + (9.trinn) + (10.trinn)

RLE kjennetegn på måloppnåelse Kristendommen: (8.trinn) + (9.trinn) + (10.trinn) RLE kjennetegn på måloppnåelse Kristendommen: (8.trinn) + (9.trinn) + (10.trinn) 1. Forklare særpreget ved kristendom og kristen tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner: likhetstrekk og grunnleggende

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern VIRKSOMHETSPLAN 2007

Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern VIRKSOMHETSPLAN 2007 Samisk nasjonalt kompetansesenter psykisk helsevern VIRKSOMHETSPLAN 2007 Helsetunveien 2, 9700 Lakselv og Stuorraluohkká 34, 9730 Kárášjohka Tlf./Faks 48 76 95 50/78 46 95 51 og 78 46 45 50/78 46 45 59

Detaljer

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid

Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid Studieplan for program: Prestasjonsutvikling i skytingdeltid (PSD) 30 studiepoeng Innledning Studiet Prestasjonsutvikling i skyting - deltid fokuserer på ulike aspekter som ligger til grunn for å heve

Detaljer

Kontekstualisering av unges spill og spilleproblemer

Kontekstualisering av unges spill og spilleproblemer Kontekstualisering av unges spill og spilleproblemer anita.borch@sifo.no Plan - Prosjektets mål, bakgrunn, metode m.m. - Plassering i internasjonalt forskningsfelt - Tematisk - Metodisk - Status - Datainnsamling

Detaljer

Samtale med barn om vold og seksuelle overgrep

Samtale med barn om vold og seksuelle overgrep Samtale med barn om vold og seksuelle overgrep Fylkesmannen i Østfold i samarbeid med Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging Sarpsborg, 20.11.2015 Bakgrunn for dagen

Detaljer

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen.

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen. Samarbeidsavtale mellom Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (PBU) og BUP Voss i Helse Bergen HF, Betanien BUP og Barne-, ungdoms- og familieetaten Region Vest, Område Bergen 1. BAKGRUNN OG FORMÅL

Detaljer

Forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning høringsuttalelse fra Redd Barna

Forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning høringsuttalelse fra Redd Barna Kunnskapsdepartementet Vår ref. #/214025 Postboks 8119 Dep Deres ref. 0032 Oslo Oslo, 13.4.2012 Forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning høringsuttalelse fra Redd Barna Det vises

Detaljer

Ingvill Thorson Plesner. Universitetsforlaget

Ingvill Thorson Plesner. Universitetsforlaget Ingvill Thorson Plesner RELIGIONSPOLITIKK Universitetsforlaget Universitetsforlaget 2016 2. opplag 2017 ISBN 978-82-15-02849-1 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser.

Detaljer

KM 11/06 Innvandring og integrering Den norske kirkes rolle i et flerkulturelt samfunn

KM 11/06 Innvandring og integrering Den norske kirkes rolle i et flerkulturelt samfunn KIRKEMØTET 2006 KM 11/06 Innvandring og integrering Den norske kirkes rolle i et flerkulturelt samfunn Kirkemøtekomiteens merknader og Kirkemøtets vedtak Komiteens merknader Komiteen legger saksorienteringen

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår 1 Nordisk konferanse Avdeling for habilitering

Detaljer

Sikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg

Sikkerhetsarbeid. v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg Sikkerhetsarbeid v/ psykolog Per Øystein Steinsvåg Vold i barns liv skiller seg fra andre tema vi jobber med Vold er forbudt og straffbart. Vold er sterkt skadelig, og kan være dødelig (potensielt akutt

Detaljer

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE John Einbu INNHOLD Forord 1. Innledning 2. Psykologisk perspektiv Tro kontra virkelighet Holdninger til uforklarlige fenomener Tendensen til å underkaste seg autoriteter Holdninger

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling: Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten Dato for utfylling: ID nr: NB: Når det spørres om opplysninger vedrørende foreldrene, kan opplysninger bare gis om den

Detaljer

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016

Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og. Grünerløkka skole Revidert høst 2016 Formål og hovedområder kristendom, religion, livssyn og etikk (KRLE) Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen

Detaljer

Kamera går! Sluttrapport

Kamera går! Sluttrapport Kamera går! Sluttrapport Forord Unge funksjonshemmede fikk innvilget prosjektet Kamera går! hos Stiftelsen Helse og rehabilitering i 2009. Prosjektet hadde som målsetning å kurse organisasjoner for ungdom

Detaljer

Samarbeidsavtalene om folkehelsearbeid

Samarbeidsavtalene om folkehelsearbeid Samarbeidsavtalene om folkehelsearbeid Bakgrunn Nordland fylkeskommune starter høsten 0 prosessen med å revidere samarbeidsavtalene med kommunene om folkehelsearbeidet. I den anledning gjennomførte Folkehelseavdelingen

Detaljer

Bekymring for kjønnslemlestelse - Hva gjør du?

Bekymring for kjønnslemlestelse - Hva gjør du? Bekymring for kjønnslemlestelse - Hva gjør du? Janne Waagbø, Bufdir og Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse og Wolela Haile Helsedir og Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE KRLE 8.TRINN SKOLEÅR 2015 2016 Periode 1: UKE 34 - UKE 39 Presentere noen betydningsfulle filosofer og diskutere deres ideer Reflektere over

Detaljer

BIFF MANUAL. bibelstudieopplegg interkulturelt folkelig profil frigjørende målsetting. et som jobber og har en og en

BIFF MANUAL. bibelstudieopplegg interkulturelt folkelig profil frigjørende målsetting. et som jobber og har en og en BIFF et som jobber og har en og en bibelstudieopplegg interkulturelt folkelig profil frigjørende målsetting MANUAL Bibelstudieopplegget BIFF er utviklet ved VID Misjonshøgskolen som del av trosopplæringsprosjektet

Detaljer

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen

Detaljer

Tilbakemeldingsskjema

Tilbakemeldingsskjema Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring - utkast til Nasjonale faglige råd for klinisk rettsmedisinske og medisinske undersøkelser ved Statens barnehus Saksnummer (360):16/34843 Tilbakemelding: Vær vennlig

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk

Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Presentasjon av meg Psykologspesialist med erfaring fra å jobbe innen PH Forsket

Detaljer

Hovedmenyens tema er merket med denne fargen De enkelte sidenes tema har denne fargen. Oversikten er oppdatert 15 jan 2013

Hovedmenyens tema er merket med denne fargen De enkelte sidenes tema har denne fargen. Oversikten er oppdatert 15 jan 2013 Innholdsoversikt til nettsiden www.sjelesorgogveiledning.no Hovedmenyens tema er merket med denne fargen De enkelte sidenes tema har denne fargen. Oversikten er oppdatert 15 jan 2013 Velkommen Sjelesorg

Detaljer

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen

Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen 1 Kirkelige miljøers utfordringer i møte med den som har seksuelt krenket en annen Knut Hermstad Dr.art., spes. i klin.sexologi (NACS) Konferanse Oslo 22. 23. november 2012 2 To hovedtyper av seksuelle

Detaljer

SPRINGKLEIV BARNEHAGE - KOMPETANSEPLAN

SPRINGKLEIV BARNEHAGE - KOMPETANSEPLAN SPRINGKLEIV BARNEHAGE - KOMPETANSEPLAN 2018-2023 1 Kjærlighet og omsorg for deres barn INNHOLD Innhold 3 Hvem er vi og hvilke mål har vi? 4 Hva er kompetanse? 4 Hva kan personalet gjøre sammen for kompetanseheving?

Detaljer

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet Oslo kommune SaLTo-rutiner oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet SaLTo kontaktforum for forebygging av voldelig

Detaljer

Samarbeide med barn og ungdom, barneverntjeneste, psykisk helsevern og andre

Samarbeide med barn og ungdom, barneverntjeneste, psykisk helsevern og andre Samarbeide med barn og ungdom, barneverntjeneste, psykisk helsevern og andre Hilde Baardsen Barne-, ungdoms- og familieetaten Hva gjør vi? Medvirkning Mitt liv institusjon Undersøkelser der ungdom svarer

Detaljer

Stafettloggen. Handlingsveileder

Stafettloggen. Handlingsveileder Stafettloggen Handlingsveileder Generelt: Loggen kan følge barnet fra opprettelse og ut grunnskole. Loggen kan avsluttes når foresatte og/eller stafettholder anser dette som riktig for barnet/eleven. Det

Detaljer

Hva skjer med familiepsykologien?

Hva skjer med familiepsykologien? Hva skjer med familiepsykologien? Kirsti Haaland frykter at mennesket sett i kontekst blir borte i den nye spesialistordningen for psykologer. Og at psykologene vil forsvinne fra familieterapien. TEKST:

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Strategidokument for risikoutsatte barn og unge

Strategidokument for risikoutsatte barn og unge Strategidokument for risikoutsatte barn og unge 2016-2018 Ullensaker kommune Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Prosess... 2 2 Strategiens formål... 2 Overordnet mål:... 2 3 Status og utviklingstrekk... 3 3.1

Detaljer

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 Elverum ungdomsskole Fag: KRLE Skole: Elverum ungdomsskole Klasser: 10A, 10B, 10C og 10D Faglærere: Hanne Norun Solberg, Iselin Skavern, Silje Hafslund,

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011

HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011 HANDLINGSPLAN FOR REDD BARNAS MEDLEMMER 2012 2013 Vedtatt av Redd Barnas landsmøte 2011 Innhold Innledning... 1 Hovedmål 1: Bidra til at flere barn i sårbare og konfliktrammede land får utdanning... 2

Detaljer

Rus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter

Rus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter Rus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter Innledning Tjenesteområdet Psykisk helsearbeid og rusomsorg gir tjenester til

Detaljer

Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017

Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017 Holdninger til jøder og muslimer i Norge 2017 Spørsmål og svar: 1. Hvorfor gjennomfører HL-senteret slike spørreundersøkelser om holdninger til minoritetsgrupper? Befolkningsundersøkelser om holdninger

Detaljer

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i psykologi - programfag i studiespesialiserende Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 03.06. 2009 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Kompetanse og kompetansebehov blant sykepleiere

Kompetanse og kompetansebehov blant sykepleiere Kompetanse og kompetansebehov blant sykepleiere Ida Marie Bregård, Høgskolelektor i sykepleie, Høgskolen i Oslo og Akershus Leder, Faggruppe for migrasjonshelse og flerkulturell sykepleie Ingeborg Holand,

Detaljer

IMDis FoU-prosjekter om enslige mindreårige flyktninger i 2010

IMDis FoU-prosjekter om enslige mindreårige flyktninger i 2010 IMDis FoU-prosjekter om enslige mindreårige flyktninger i 2010 1 Metodeutprøving: Bosetting av enslige mindreårige flyktninger på folkehøgskole i Skånland kommune 10 enslige mindreårige flyktninger skulle

Detaljer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer

- en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Samarbeidskonferansen 2008 - Kvalitetsforbedring i helsetjenestene -Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Verdal, 31. januar - Barnas Time - en familiesamtale når mor eller far har psykiske problemer -Ved

Detaljer

Pårørendesamtaler med barn og og unge

Pårørendesamtaler med barn og og unge Forord Pårørendesamtaler med barn og og unge 6 Forord til boken ved Gunnar Eide pårørendesamtaler Denne boka handler om samtaler med barn og foreldre. Samtaler som tar sitt utgangspunkt i barn som pårørende

Detaljer

Region Vest. «Sentersamarbeid om Bedre tverrfaglig innsats (BTI)» November, 2017

Region Vest. «Sentersamarbeid om Bedre tverrfaglig innsats (BTI)» November, 2017 Region Vest «Sentersamarbeid om Bedre tverrfaglig innsats (BTI)» November, 2017 1. Bakgrunn... 2 2. Deltakende Kunnskaps- og kompetansesentre i Region Vest... 2 3. Hovedmålgrupper for sentrenes BTI-samarbeid...

Detaljer

Personer med psykisk utviklingshemming sin opplevelse av bruk av tvang og makt. rådgiver/ nestleder NAKU - Kim Berge

Personer med psykisk utviklingshemming sin opplevelse av bruk av tvang og makt. rådgiver/ nestleder NAKU - Kim Berge Personer med psykisk utviklingshemming sin opplevelse av bruk av tvang og makt Bakgrunn Tvang og makt brukt mot utviklingshemmede ble lenge tatt for gitt. Dagens lovregulering (Helse- og omsorgstjenesteloven

Detaljer

En varm takk til hver og en av jentene som har vært med og delt av sine erfaringer og tanker i Chat med meg, snakk med meg gruppen!

En varm takk til hver og en av jentene som har vært med og delt av sine erfaringer og tanker i Chat med meg, snakk med meg gruppen! Rapport; Prosjekt Chat med meg, Snakk med meg Søkerorganisasjon; Redd Barna Virksomhetsområde; Rehabilitering Prosjektnummer; XHDEZE Forord For de fleste ungdommer er internett en positiv og viktig arena

Detaljer

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk

Detaljer

2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk

2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk 2RLE171-1 RLE 1, emne 1: Religion, livssyn og fagdidaktikk Emnekode: 2RLE171-1 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Religion, livssyn og etikk (RLE) er

Detaljer

REFORMS HØRINGSSVAR FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNELOVEN BEDRE BESKYTTELSE FOR BARN MOT VOLD OG OVERGREP

REFORMS HØRINGSSVAR FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNELOVEN BEDRE BESKYTTELSE FOR BARN MOT VOLD OG OVERGREP Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Samlivs- og likestillingsavdelingen Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo REFORMS HØRINGSSVAR FORSLAG TIL ENDRINGER I BARNELOVEN BEDRE BESKYTTELSE FOR BARN MOT

Detaljer

Innhold. Kapittel 1 Innledning... Hva handler denne boken om?...

Innhold. Kapittel 1 Innledning... Hva handler denne boken om?... Innhold Forord... Kapittel 1 Innledning.... Hva handler denne boken om?......................... Kapittel 2 Fenomen, diagnose og perspektiver... Avhengighet av hva?................................. Avhengighet

Detaljer