Om kvalitetssikringsprosjektet
|
|
- Bjørg Berg
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Om kvalitetssikringsprosjektet Kvalitetssikringsprosjektet var et samarbeid mellom kommunene Selbu, Snillfjord, Agdenes, Trondheim (v/distriktene Østbyen og Midtbyen) og St. Olavs Hospital v/ Trondsletten Habiliteringssenter, Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk, avd. for Barn og Ungdom, NTNU v/ Regionsenteret for barn og unges psykiske helse i Midt-Norge, samt Trøndelag Kompetansesenter. Målsettinga med prosjektet var å vurdere konsekvensene for kvaliteten av tjenestetilbudet hvis hjelpen ble gitt i 1. linjetjenesten, dvs. så nært barnet som mulig. Det skulle utvikles gode samarbeidsrutiner lokalt og inn mot spesialisthelsetjenesten. Lokal kunnskap og kompetanseutvikling ble vektlagt. Vi ønsket å nå barn med problem i forhold til konsentrasjon, impulsivitet og/eller hyperaktivitet. I prosjektperioden prøvde vi ut metodikk for å finne, vurdere, evt. diagnostisere og foreslå tiltak for barn med slike vansker. Prosjektets kliniske del ble avsluttet den Pedagog Torleif Hugdahl har vært prosjektleder. Følgende personer har vært med i den sentrale prosjektgruppa: Overlege Helene Buicioto, Trondsletten Habiliteringssenter Fysioterapeut Heidi Helgemo, Trondsletten Habiliteringssenter Cand. spes. ped. Grete Hoven, Trøndelag Kompetansesenter Overlege Thomas Jozefiak, BUP-klinikk Rådgiver og sosiolog Sjur Ø. Tvete, BUP-klinikk I prosjektperioden har de involverte kommuner hatt en lokal koordinator. Det har vært noe skifte av personer for å ivareta denne funksjonen. Denne hovedrapporten og kortrapporten fra prosjektet kan bestilles ved henvendelse til BUP-klinikk, Trondheim tlf.: eller via E-post: post-bup@stolav.no Ellers anbefales ADHD Norge (tidl. AD/HD-foreningen) sin hjemmeside:
2
3 Hovedrapport for KVALITETSSIKRINGSPROSJEKTET Kan ADHD diagnostiseres av lokalt hjelpeapparat? - om lokal deltakelse i diagnostisering av barn med konsentrasjonsvansker, impulsivitet og hyperaktivitet. Av Grete Hoven Gry Trondal Helene Buciuto Heidi Helgemo Sjur Ø. Tvete Thomas Jozefiak Torleif Hugdahl Ført i pennen av prosjektleder Torleif Hugdahl
4 Tidlig diagnostisering og tiltak for hyperaktive og ukonsentrerte barn
5 Om Kvalitetssikringsprosjektet Kvalitetssikringsprosjektet er et samarbeid mellom kommunene Selbu, Snillfjord, Agdenes, Trondheim v/distriktene Østbyen og Midtbyen, Trondsletten Habiliteringssenter, Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk (BUP-klinikk), Barneklinikken, Regionsenteret for barn og unges psykiske helse (RBUP) og Trøndelag kompetansesenter. Vi ønsker å nå barn med problem i forhold til konsentrasjon, impulsivitet og/eller hyperaktivitet. I prosjektperioden vil vi prøve ut metodikk for å finne, vurdere, evt. diagnostisere og foreslå tiltak for barn med slike vansker. Prosjektet avslutter den kliniske delen Målsettingen med prosjektet er at vurdering og hjelp i størst mulig grad skal skje i 1. linjetjenestenn, dvs. så nært barnet som mulig. Det skal utvikles gode samarbeidsrutiner lokalt og inn mot spesialisttjenesten. Lokalt arbeid krever lokal kunnskap, og kompetanseutvikling lokalt vektlegges. Tidlig diagnostisering og tiltak for hyperaktive og ukonsentrerte barn
6 Tidlig diagnostisering og tiltak for hyperaktive og ukonsentrerte barn
7 Forord... 2 Sammendrag med konklusjoner Oppstart og prosjektbeskrivelse Historikk Bakgrunn for prosjektet Prosjektbeskrivelse Eiere/deltagere Økonomi Organisering Målsettinger Arbeidsmetodikk Dokumentasjon/evaluering Gjennomføring Beskrivelse av førsituasjon i forsøkskommunene Fagpersoners deltagelse i lokal utredning før prosjektet Bruk av metodisk verktøy Endringer i kommunenes rammebetingeleser i prosjektperioden Gjennomføring av utredningene Kursvirksomhet Endringer i prosjektperioden Gjennomføring Evaluering Gjennomførte evalueringstiltak Demografiske data Antall barn og kommunetilhørighet Konklusjoner i forhold til vurdering av demografiske data Foreldreevaluering Bakgrunn Metode Gjennomføring Referat fra foreldresamlingene/foreløpig oppsummeringsmøte På det foreløpige oppsummeringsmøte, den kom frem: Oppsummering fra de to samlingene: Konklusjon Konsensussamling mellom legene i 2. linjetjenesten, involvert i prosjektet Bakgrunn Metode Resultater Diskusjon Konklusjon Verdi av permen for lege i Spesialisthelsetjenesten Bakgrunn Metode Resultater Diskusjon Konklusjon Tidlig diagnostisering og tiltak for hyperaktive og ukonsentrerte barn
8 3.6 Sammenligning av 1. linje- og 2. linjetjenesten diagnostiske vurderinger og forslag til tiltak Bakgrunn Metode Resultater Konklusjon Spørreskjemaundersøkelse til alle fagpersoner unntatt leger Bakgrunn Metode Resultat Diskusjon: Måloppnåelse Konklusjoner Spørreskjemaundersøkelse til deltagende leger i 1. linjetjenesten Bakgrunn Metode Resultater Diskusjon Måloppnåelse Konklusjoner Sammenfattede konklusjoner fra kvalitativt intervju Bakgrunn Metode Resultater Oppsummering og konklusjoner Evaluering av utredningstid Bakgrunn Metode Resultat Drøfting Konklusjoner Hvor ble det av de minste barna? Bakgrunn Problemstillinger Metode Hva svarte koordinatorene? Hva svarte uttrederne? Hva sier undersøkelsen? Hvor ble det så av de yngste barna i Kvalitetssikringsprosjektet? Samlet evaluering Bakgrunn Prosjektets målsettinger: Metode Måloppnåelse Samlet konklusjon Anbefalinger Tidlig diagnostisering og tiltak for hyperaktive og ukonsentrerte barn
9 4.1 Innledning Grunnlag for anbefalingene Arbeidet inn mot våre samarbeidspartnere Grunnleggende prinsipp for samhandling Lokale tilpasninger Gjensidige forpliktelser Generelt om en perm Hvordan bruke en revidert perm: Trenger vi en perm? Hvem eier permen? Hva skal permen inneholde? Prosedyrer Fleksibilitet og struktur Prosedyrebeskrivelsen Metodisk innhold Kompetanseutvikling Hvem gjør hva? Kompetanseutvikling for legene spesielt Våre anbefalinger i forhold til kompetanseutviklingstiltak: Implementering/oppfølging Tidlig diagnostisering og tiltak for hyperaktive og ukonsentrerte barn
10 Tidlig diagnostisering og tiltak for hyperaktive og ukonsentrerte barn Side 1 av 109
11 Forord Kvalitetssikringsprosjektet oppsummeres i denne rapporten. Rapporten beskriver prosjektets historie, målsettinger, gjennomføring og anbefalinger. Målgruppa for rapporten er spesielt prosjektets eiere og samarbeidspartnere. Også andre vil forhåpentligvis kunne ha nytte av resultatene i prosjektet. Det vil bli utarbeidet en kortversjon av rapporten med en utvidet målgruppe. Det er i prosjektets regi gjennomført en omfattende evalueringsprosess. Evalueringstiltakene er valgt gjengitt enkeltvis og relativt omfattende, og de kan leses uten å ha satt seg inn i hele rapporten. Prosjektet har mange eiere og interessenter, og det favner vidt i forhold til de ulike aspekt som behandles. Rapporten prøver å ta opp i seg det mangfoldet som et prosjekt i det virkelige liv innebærer. Rapporten er ikke behandlet eller vært på høring hos de enkelte interessenter. Rapporten er slik sett prosjektgruppas oppsummering og konklusjoner. Prosjektet har vært ledet av en styringsgruppe bestående av: Odd Sverre Westbye, BUP-klinikk. Turid Høyland, Trondsletten Habiliteringssenter. Randi Hansen, Barneklinikken v/ St.Olav Hospital. Sverre Utseth, Regionsenteret for barn og unges psykiske helse (RBUP) i Midt-Norge. Torgeir Fjermestad, Trondheim kommune. Torleif Hugdahl har vært prosjektleder. I prosjektgruppa har følgende personer deltatt. Overlege Helene Buciuto, Trondsletten Habiliteringstjeneste. Fysioterapeut Heidi Helgemo, Trondsletten Habiliteringssenter. Cand.spes.ped. Grete Hoven. Overlege Thomas Jozefiak, BUP-klinikk. Rådgiver og sosiolog Sjur Ø. Tvete, BUP-klinikk. Konsulent og pedagog Gry Trondal, BUP-klinikk, har deltatt aktivt under evalueringsarbeidet og i prosjektrapporteringen. I prosjektperioden har de involverte kommunene hatt hver sin lokale koordinator. Det har lokalt vært en del skifter for å ivareta denne funksjonen. Prosjektgruppa vil takke for all støtte, entusiasme og arbeidslyst som er nedlagt i prosjektet fra eiere og spesielt fra de samarbeidende kommuner. Vårt håp er at dette arbeidet kan være til praktisk nytte i forhold til å utvikle strategier for å fange opp og utrede barn med en mulig ADHD-diagnose. Denne hovedrapporten og en mindre kortrapport kan bestilles ved henvendelse til BUPklinikk, Trondheim tlf eller via E-post; post.bup@stolav.no Tidlig diagnostisering og tiltak for hyperaktive og ukonsentrerte barn Side 2 av 109
12 Sammendrag med konklusjoner Kvalitetssikringsprosjektet har vært gjennomført i et samarbeid mellom BUP-klinikk, Trondsletten Habiliteringssenter, Barneklinikken ved St. Olavs hospital, RBUP og Trøndelag kompetansesenter. Samarbeidende kommuner har vært Snillfjord, Agdenes, Selbu og Trondheim ved de nåværende distriktene Midtbyen og Østbyen. I prosjektet har en vurdert om det er mulig å legge ansvaret for diagnostisering og eventuell medisinering av barn med mulig ADHD til 1. linjetjenesten. Prosjektet ble gjennomført ved at en utarbeidet en utredningsperm med en manual som beskrev prosedyrene for den lokale utredningen. I permen lå også det metodiske verktøy som ble brukt i forhold til det enkelte barn. Permen ble administrert av en lokal koordinator. Det ble gjennomført omfattende opplæringstiltak av fagpersonalet i 1. linjetjenesten, og disse kom blant annet med forslag til tentativ diagnose for de 43 prøvebarna. Den tentative diagnosen ble så sammenlignet med diagnose og evt. medisinbruk bestemt av lege i 2. linjetjenesten. Prosjektet ga et entydig svar på at diagnostisering og medisinering av barn med mulig ADHD ikke bør gjøres i 1. linjetjenesten. Endelig diagnose og bestemmelse av evt. medisinbruk bør gjøres i 2. linjetjenesten. Prosjektet har prøvd ut prosedyrer og metodiske verktøy i en sammenhengende diagnostiseringsprosess som et samarbeid mellom 1. og 2. linjetjenesten. Prosjektet viser stor tilfredshet med denne strukturerte arbeidsformen. For prosjektbarna generelt ser en blant annet at utredningstiden fram til klinisk vurdering av lege i 2. linjetjenesten er lavere enn det en ellers ser. For enkelte utredninger har tiden fra saken startes opp i 1. linjetjenesten til den kliniske vurderingen er gjort i 2. linjetjenesten vært nede i 4-5 uker. Suksessfaktorene for faglig tilfredsstillende og rask utredning vurderes fra fagpersonalet i 1. linjetjenesten å være kunnskap, mulighet for lokal koordinering og et for alle parter forpliktende samarbeid. I tillegg vurderes gode prosedyrer og faglig fornuftig utredningsverktøy å være viktige suksessfaktorer. Forankring i lokale forhold vektlegges sterkt. Ut fra evalueringene gjort i prosjektet er det utviklet forslag til en revidert perm. Manualen er forbedret blant annet ved i større grad å sikre deltagelse lokalt fra skole/barnehage og barnets fastlege. Det metodiske verktøy er også endret noe. En har utarbeidet en helhetlig kompetanseutviklingsstrategi hvor hovedtanken er å nå familie og lokale fagpersoner med økt kunnskap på alle barnets arenaer. Kompetanse må bygges opp og dyrkes kontinuerlig. Tidlig diagnostisering og tiltak for hyperaktive og ukonsentrerte barn Side 3 av 109
13 1 OPPSTART OG PROSJEKTBESKRIVELSE 1.1 Historikk Det dokumenterte starttidspunkt var Men det begynte før. Kanskje overlege Ole Bernt Schjetne på Trondsletten var faren? Og overlege Thomas Jozefiak fødselshjelperen? Men offisielt var starten Da ble det avholdt et innledende informasjonskurs i et samarbeid mellom BUP-klinikk, Trondsletten Habiliteringssenter og Trøndelag kompetansesenter. I brevet til de mulige samarbeidskommunene ble prosjektet presentert slik: Hensikten med prosjektet er å utvikle gode arbeids- og samhandlingsmodeller for 1. og 2. linjetjenesten i forhold til målgruppen barn og unge med diagnosen ADHD. Prosjektet skal gi oss kunnskaper om hvordan vi kan sikre at berørte parter i 1.linjetjensten får tilført nødvendig kompetanse slik at 1.linjetjensten kan gjennomføre en grundig tverrfaglig utredning og en preliminær diagnostikk av personer som kan tilhøre målgruppen. Dette skal danne grunnlaget for at personer med ADHD blir henvist til de rette hjelpeinstanser i kommunen eller til spesialisttjenester i fylket for videre oppfølging og behandling. Overordnet målsetting ble referert som: - å identifisere nøkkelfaktorer for god og samordnet tjenesteyting og beskrive gode eksempler som ønskede modeller. Med tanke på spredningsverdien må det legges vekt på å finne en evaluerings- og dokumentasjonsform som gjør erfaringene lett overførbare. Som delmål ble satt: 1. Utvikle gode rutiner for diagnostisering og medisinering. Det er ønskelig å tilføre tilstrekkelig kompetanse til fagpersonell i 1. linjetjenesten slik at tjenesten blir i stand til å stille diagnoser (i enkle tilfeller). Tiltaket bør føre til at tiden fra henvisning til diagnose forkortes, noe som igjen bør føre til en raskere tilgang på adekvate behandlingstiltak. 2. Utvikle lokal kartleggings- og tiltakskompetanse. Det er ønskelig å utvikle en lokal kompetanse i skolen, PPT/hjelpetjenesten og kommunehelsetjenesten som sikrer tidlig identifisering av barn med impulsstyrt atferd og behov for særlige tiltak. Det må utvikles gode henvisningsrutiner som sikrer at de som trenger ekstern bistand får denne så raskt som mulig. Vi må sikre at de som skal ha sitt tilbud innen skolens ordinære ramme ikke blir kasteballer i systemet. Det er viktig å utvikle et skoletilbud som virker inkluderende og minimaliserer behovet for eksterne tiltak, og som fører til god tilrettelegging av læringssituasjonen for barn og unge med impulsstyrt atferd. 3. Utvikle lokal kompetansestrategi og gode samhandlingsrutiner. Det må utvikles lokale og regionale kompetansekart som må gjøres lett tilgjengelig ved behov, og det må skapes et varig grunnlag for tverretatlig og tverrfaglig samordning av tjenesteytingen. Målsettingene er seinere revidert uten større endring av meningsinnhold. Endelige målsettinger er gjengitt seinere i dette kapitlet. Tidlig diagnostisering og tiltak for hyperaktive og ukonsentrerte barn Side 4 av 109
14 Det ble gitt tilbud til kommunene i Sør-Trøndelag om deltagelse i prosjektet. Snillfjord, Selbu, Agdenes og distriktene Østbyen og Midtbyen i Trondheim kommune meldte sin interesse og har deltatt i prosjektet. Etter noe tid, blant annet gjennom drøftinger med Trondheim kommune, ble det utarbeidet og underskrevet avtaler mellom prosjektet og kommunene. 1.2 Bakgrunn for prosjektet Forekomsten av organisk betingede konsentrasjonsvansker, hyperkinetisk syndrom/adhd (tidligere også kalt for MBD ) utgjør i følge internasjonale epidemiologiske undersøkelser mellom 1,5-5 % av befolkningen. Dette er noe avhengig av type studie, og om en også inkluderer de barna som kun har konsentrasjonsvansker. For Sør-Trøndelag fylke vil det dreie seg om 900 til 3000 barn, m.a.o. et stort antall av barn og ungdom. Det som kompliserer bildet ytterligere er at uro og hyperaktivitet hos barn er et generelt og uspesifikt symptombilde. Det kan være utrykk for mange problemer av både somatisk og psykiatrisk karakter samt omsorgssvikt, og ikke nødvendigvis organisk betinget hyperkinetisk syndrom/adhd. Mange synes å bli henvist unødvendig eller for raskt, mens andre som burde henvises ikke når fram til spesialisthelsetjenesten. Alternativt henvises de altfor sent når problemene allerede har blitt betydelig forsterket i form av sekundære adferds- og sosiale vansker i både skole -og hjemmesituasjon. I tillegg finnes det mange med organisk betinget hyperkinetisk syndrom/adhd som også har andre ledsagende tilstander. Disse kan omfatte depresjon, angst og alvorlige adferdsvansker som ofte resulterer i at den underliggende primærårsaken til problemene ikke diagnostiseres. Dette kalles for komorbiditetsproblematikk og kan føre til at tilstanden ikke oppdages eller henvises til feil hjelpeinstans. I forhold til en del medisinske tilstander som hjertefeil, prematuritet, Føtalt alkoholsyndrom, psykisk utviklingshemming o.a. beskrives også tilstander med lignende symptombilde. Før prosjektet ble de fleste barna med mistanke om ADHD henvist til 2. linjetjenesten ved Barneklinikken, Trondsletten Habiliteringssenter eller BUP-klinikk for diagnostisering og forslag til, evt. også gjennomføring av, tiltak. For tiltak inn mot den pedagogiske arena ble de også henvist til Trøndelag kompetansesenter. Det ble gjort et forarbeid lokalt, varierende i mengde og tverrfaglighet, men diagnostisering ble i liten grad gjort i 1. linjetjenesten. Parallelt med prosjektet er det ryddet i henvisningsrutinene i forhold til barn med mistanke om ADHD. BUP-klinikk er nå hovedadresse for denne type henvisninger. Et gjennomgående prinsipp i dagens helsevesen og det pedagogiske hjelpeapparatet er at diagnostisering og tiltak skal gjennomføres på det lavest mulige nivå i hjelpeapparatet, så nært barnet som mulig. Spesialisttjenestene skal koples inn på de områdene der kompetansen ikke kan forventes å finnes lokalt eller der det ikke synes formålstjenlig å bygge opp nødvendig kompetanse. I forhold til prosjektets målgruppe er antall barn så stort, og problematikken så vanlig, at det er gode grunner for å tenke en større grad av lokal deltagelse i diagnostiseringsog tiltaksprosessen enn tilfellet er i dag. Hovedutfordringen i prosjektet var å finne effektive rutiner og gode redskap som sikrer barn og unge med hyperaktivitets- og/eller konsentrasjonsvansker hjelp på det, for dem, riktigste nivå. Tidlig diagnostisering og tiltak for hyperaktive og ukonsentrerte barn Side 5 av 109
15 Gjennom prosjektet ønsket vi å rette fokus på både kompetanseoverføring fra spesialisthelsetjeneste og kompetansesentra til 1. linjetjenesten. Vi ønsket også å se på en mer effektiv utnyttelse av kompetansen i spesialisthelsetjenesten/kompetansesentraene og den tverrfaglige 1. linjetjenesten. Samarbeidet innen spesialisthelsetjenesten/kompetansesentrene og 1. linjetjenesten, samt mellom disse blir vesentlig. Arbeidet innebar utvikling og implementering av prosedyre for utredning. Prosedyren skulle ha en felles basis, men måtte samtidig tilpasses lokale forhold. Lokale arenaer/samarbeidsfora måtte om nødvendig utvikles, og gjennom det lokale tilpasninger av prosedyre. Prosjektet ønsket å finne suksessfaktorer som gjorde at lokal utredning ble mer vellykket. En grunnleggende tanke i prosjektet var en tro på at utredning og behandling av barnet ville forbedres gjennom at ansvaret ville bli lagt nærmere barnet, i 1. linjetjenesten. Familien møter færre personer, prosessene vil kunne gå raskere og de vil kunne oppleve en større trygghet ved at utredningene gjøres i deres nærmiljø. 1.3 Prosjektbeskrivelse Eiere/deltagere Eiere Eiere av prosjektet var Trondsletten Habiliteringssenter, Barneklinikken v/st. Olavs Hospital, BUP-klinikk, RBUP og Trøndelag kompetansesenter. Prosjektet ble etter hvert administrativt lagt inn under BUP-klinikks avdeling for forskning og fagutvikling, PEFF. Deltagende kommuner Våren 2001 ble det utarbeidet et brev til de seinere deltagende kommunene. Dette brevet var å betrakte som en kontrakt mellom kommunene og prosjektet. Innholdet i brevet er gjengitt i punkt 1.1. Deltagende kommuner har vært Selbu, Snillfjord, Agdenes, og Trondheim v/distriktene Østbyen og Midtbyen Økonomi Prosjektet startet opp gjennom velvilje fra de deltagende instanser, gjennom å la prosjektdeltagere arbeide i prosjektet i sin ordinære arbeidstid. For prosjektgruppas medlemmer har dette inngått som egenfinansiering gjennom hele prosjektperioden. Det samme har vært tilfelle med legenes kliniske arbeid med prosjektbarna. Den eksterne finansieringen, som dekker prosjektleder, kontorteknisk hjelp og andre driftskostnader har vært finansiert delvis gjennom RBUP. Fylkeslegen i Sør-Trøndelag har delfinansiert en del av prosjektets kursvirksomhet. Resterende behov for finansiering har skjedd gjennom BUPklinikk. Det foreligger finansieringsplan og regnskap for prosjektet Organisering Som nevnt var prosjektet innledningsvis en ide unnfanget av overlege Ole Bernt Schjetne på Trondsletten Habiliteringssenter. De innledende drøftinger skjedde deretter mellom institusjonene Trondsletten Habiliteringssenter, BUP-klinikk og Trøndelag kompetansesenter. Fra starten fungerte de samme personer både som prosjekt- og styringsgruppe. Undervisningsleder på Trondsletten og leder av PEFF hadde prosjektlederansvar fram til når egen prosjektleder ble ansatt. Tidlig diagnostisering og tiltak for hyperaktive og ukonsentrerte barn Side 6 av 109
16 Med endrete rammevilkår, blant annet med lønnet prosjektleder, ble organisasjonsstrukturen endret med en egen styringsgruppe. Denne ble sammensatt fra ledernivå i de fram til da samarbeidende institusjonene; Trondsletten, BUP-klinikk og Trøndelag kompetansesenter. I tilegg deltok representanter fra Barneklinikken ved St. Olav hospital og RBUP. Tanken bak omorganiseringen var å sikre eierne av prosjektet direkte innflytelse på prosjektets innhold, og å sikre et resultat i tråd med deres ønsker. Styringsgruppa har møttes ca. en gang hvert halvår. Styringsgruppa har hatt den overordnete styringen i prosjektet. Spesielt viktig har Styringsgruppa vært i prosjektets siste fase med evaluering og implementering. Prosjektet ble etter hvert organisert i PEFF, når denne avdelingen ble opprettet i Endelig organisering av prosjektet er som skissert i fig Styringsgruppa: Leder og sekretær: Prosjektleder Bup-klinikk, St. Olav, Barneklinikken Trondsletten Habiliteringssenter Trøndelag kompetansesenter Trondheim kommune v/rådmannen RBUP Medisinsk/faglig ansvarlig møter med talerett Prosjektgruppa. Leder og sekretær:prosjektleder Medisinsk, faglig ansvarlige Tverrfaglig fapgersonale fra Trondsletten/Bup og Trøndelag kompetansesenter Klinisk samarbeidsteam Prosjektgruppa utvidet med : Ansvarlige leger i 2. linjetjenesten Referansegruppa. Prosjektleder. Koordinatorene i samarbeidskommunene/distriktene. Representanter i ADHD-foreningen. Representanter fra PEFF, Trondsletten, St.Olav, Barneklinikken, Trøndelag kompetansesenter, Bup-klinikk Nasjonalt kompetansesenter for ADHD og Tourette Figur Prosjektets sentrale styringsmodell Styringsgruppa Styringsgruppa ble sammensatt fra alle eiere i prosjektet. Av kommunene var Trondheim kommune representert. Tidlig diagnostisering og tiltak for hyperaktive og ukonsentrerte barn Side 7 av 109
17 Prosjektgruppa Gruppa har gjennom prosjektperioden variert noe i antall og bakgrunn. Felles er at de har sitt daglige arbeid i de deltagende institusjonene og at de har representert et faglig mangfold, dvs. pedagoger, leger, fysioterapeut, psykolog og sosiolog. Gruppa har vært på minimum fem, maksimalt syv personer. Prosjektleder på ca. 65 % stillingsandel har vært ansatt fra Klinisk samarbeidsorgan Klinisk samarbeidsorgan har bestått av de involverte leger i spesialisthelsetjenesten, dvs. to fra Trondsletten Habiliteringssenter og to fra BUP-klinikk. I tillegg har prosjektgruppas medlemmer deltatt. Referansegruppa Her har mange vært involvert både som enkeltpersoner, institusjoner og organisasjoner. Spesielt må nevnes ADHD-foreningen. Deltagerne har blitt kontaktet, og en har hatt løpende diskusjoner underveis, både med enkeltpersoner og i gruppe. Kommunenivå Alle kommuner/distrikt hadde et system med lokal koordinator i prosjektet. I Østbyen og Midtbyen prøvde en i perioder å operere med to, men i praksis fungerte ikke dette. Pga. de organisatoriske endringene i Trondheim kommune har totalt syv personer vært mer eller mindre involvert som koordinatorer i bykommunene i prosjektperioden. I landkommunene har koordinatorene vært de samme gjennom hele prosjektperioden Målsettinger Prosjektet arbeidet innledningsvis med målsettinger som avvek noe i ordbruk fra målsettingene gjengitt i endelig prosjektbeskrivelse. Første gang metodikken ble beskrevet var i søknad om statlige stimuleringstiltak datert og søknad til Norsk Forskningsråd for En foreslo her en metodikk med en forsøksgruppe barn på 50 stk. og en kontrollgruppe på 50. En skulle utrede barna i henholdsvis 1. og 2. linjetjeneste og se om lokal diagnostisering gjennom lokal utredning var forsvarlig. Denne modellen ble seinere forlatt. De endelige målsettinger er gjengitt under. Effektmål: Sikre barn med oppmerksomhetsvansker en så god og rask utredning og diagnostisering så nært barnet som mulig. Overordnet for prosjektet står hensynet til barnet og den enkelte familie. Hovedmål og resultatmål måles opp mot effektmål. Hovedmål 1: Utvikle og implementere egnede metodiske verktøy som muliggjør større grad av lokal diagnostisering. I arbeidet med å nå hovedmål 1 vil en se om følgende resultatmål oppnås: 1.1 Diagnose satt i 1. linjetjenesten stemmer overens med endelig diagnose. 1.2 Forslag til tiltak foreslått i 1. linjetjenesten stemmer overens med forslag fra 2. linjetjenesten. 1.3 Verktøykassa oppleves i sitt innhold som nyttig av 1. linjetjenesten. Tidlig diagnostisering og tiltak for hyperaktive og ukonsentrerte barn Side 8 av 109
18 Hovedmål 2: Utvikle og implementere en lokal utredningsprosedyre. I arbeidet med å nå hovedmål 2 vil en se om følgende resultatmål oppnås: 2.1 Aktørene i 1. linjetjenesten opplever en organisering lokalt som sikrer effektiv og rask diagnostisering og iverksetting av tiltak. 2.2 Fagpersonalet i 1. linjetjenesten opplever samhandlingsrutinene som nyttige Arbeidsmetodikk Permen Skjematisk beskrevet ble prosjektet gjennomført gjennom utforming og gjennomføring av utredningen gjennom en utredningsperm. Denne inneholder: En utredningsprosedyre Metodisk innhold Opplæring Innledningsvis og videre gjennom prosjektperioden ble det gjennomført opplæring for fagpersonalet i 1. linjetjenesten gjennom heldagskurs, kortere temakurs, opplæring gjennom utredning og faglige drøftinger av enkeltbarn Dokumentasjon/evaluering Prosjektet ble planlagt evaluert gjennom prosjektgruppa uten bruk av eksterne. Det ble utarbeidet halvårlige rapporter som viser status i forhold til målsettinger og planlagt arbeid underveis. Evaluering var ellers planlagt gjennomført etter følgende plan: Evaluering av hovedmål 1: Utvikle og implementere egnede metodiske verktøy som muliggjør større grad av lokal diagnostisering. Hovedmål 1 vurderes i forhold til evaluering av følgende resultatmål: 1.1 Diagnose satt i 1. linjetjeneste stemmer overens med endelig diagnose. For å evaluere dette vil en gjøre en sammenlignende kvantitativ vurdering av tentativ diagnose satt av lokal lege og endelig diagnose satt av lege i 2. linjetjenesten. Dette skjer ved en enkel sammenstilling av tentativ diagnose vs. diagnose satt i spesialisthelsetjenesten. Lege i spesialisthelsetjenesten vil ikke kjenne til tentativ diagnose før han selv setter sin. 1.2 Forslag til tiltak foreslått i 1. linjetjeneste stemmer overens med forslag fra 2. linjetjenesten. For å evaluere dette vil en gjøre en sammenlignende kvantitativ vurdering av forslag til tiltak fra lokalt hjelpeapparat, sett i forhold til forslag til tiltak gjort av lege i 2. linjetjeneste. Det utvikles et spørreskjema som brukes parallelt både av det lokale hjelpeapparat og 2. linjetjenesten som grunnlag for sammenligningen. Lege i spesialisthelsetjenesten kjenner ikke til forslag lokalt før eget forslag utarbeides. 1.3 Verktøykassa oppleves i sitt innhold som nyttig av 1. linjetjenesten. For å evaluere dette vil en gjennomføre spørreskjemaundersøkelse i forhold til det involverte fagpersonalet i 1. linjetjenesten med utgangspunkt i verktøykassens tjenlighet i forhold til hovedmål 1. Tidlig diagnostisering og tiltak for hyperaktive og ukonsentrerte barn Side 9 av 109
19 Evaluering av hovedmål 2: Utvikle og implementere en lokal utredningsprosedyre. Hovedmål 2 vurderes i forhold til evaluering av følgende resultatmål: 2.1 Aktørene i 1. linjetjenesten opplever en organisering lokalt som sikrer effektiv og rask diagnostisering og iverksetting av tiltak. 2.2 Fagpersonalet i 1. linjetjenesten opplever samhandlingsrutinene som nyttige. Begge resultatmål evalueres ved å gjennomføre spørreskjemaundersøkelse inn mot involverte fagpersoner i 1. linjetjenesten for å klarlegge hvordan organisering skjer lokalt etter prosjektperioden, samt i hvilken grad en er fornøyd med denne organiseringen. Tidlig diagnostisering og tiltak for hyperaktive og ukonsentrerte barn Side 10 av 109
20 Tidlig diagnostisering og tiltak for hyperaktive og ukonsentrerte barn Side 11 av 109
21 2 GJENNOMFØRING 2.1 Beskrivelse av førsituasjon i forsøkskommunene Det ble utarbeidet en beskrivelse av forsøkskommunene før prosjektet ble satt i gang, fullført Denne bygger på et utsendt spørreskjema til de lokale koordinatorene. Ut fra uklarheter i svarene valgte prosjektleder å kvalitetssikre svarene gjennom en telefonrunde til respondentene. Innbyggere i kommunen / distriktet Antall barn under 16 år Spesialpedagoger i skole og barnehage med 2.avdeling spes. ped. Agdenes Snillfjord Selbu Østbyen (daværende Strinda distrikt) Midtbyen (daværende Byåsen distrikt) ca ca ca350(u/18 år) 243(u/18år) ca.1000 u/18år Ingen 1 i skolen Ingen Mange Mange Psykolog Nei Nei (leier Nei 1 2 inn) Fysioterapeut 50% kom. Nei(kjøper 4 Mange 3-4 tjenester) Ergoterapeut 1 Nei 1 Flere 3 Helsestasjonslege/ skolelege Mange Mange Figur Kommunestørrelse og tilgjengelige fagfolk i forsøkskommunene/distriktene Vi har her gjengitt områder der kommunene avviker fra hverandre. Vi ser at kommunene er svært ulike. Tre kommuner er landkommuner og relativt små hva angår folketall. De to distriktene i Trondheim kommune er store, det minste tre ganger så stort som det samlete innbyggertallet i de deltagende landkommunene. Nedslagsfeltet for prosjektet er slik sett skjevt, noe som gjenspeiles i antall barn i prosjektet fra henholdsvis by (37) og land (15). Når det gjelder tilgjengelighet til mulige fagpersoner så vi klare ulikheter på det tidspunkt undersøkelsen ble gjort. Uten at dette er systematisk undersøkt er det lite som tilsier at situasjonen er endret fram til prosjektslutt. I de mindre landkommunene var det få spesialpedagoger tilgjengelig i barnehage og skole. Det bør bemerkes at en i alle kommuner hadde denne kompetansen tilstede i PP-tjenesten. Psykologer manglet i alle landkommunene. Med unntak av en landkommune hadde alle kommunene tilgang på fysioterapeut/ergoterapeut. Landkommunene hadde få, til dels ingen, pedagoger med 2.avd.spesialpedagogikk. Psykologer var ikke tilgjengelig i landkommunene. Fysioterapeut og ergoterapeut var tilgjengelig i alle kommuner med unntak av en. Tidlig diagnostisering og tiltak for hyperaktive og ukonsentrerte barn Side 12 av 109
UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL
UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL OM HYPERKINETISK FORSTYRRELSE/ADHD OG ATFERDS- OG LÆREVANSKER Beskrivelse av rutiner og prosedyrer vedr. utredning, diagnostisering og tiltak Et tverrfaglig samarbeid
DetaljerKvalitetssikringsprosjektet
Kvalitetssikringsprosjektet Kan ADHD diagnostiseres av lokalt hjelpeapparat? - Om lokal deltagelse i diagnostisering av barn med konsentrasjonsvansker, impulsivitet og hyperaktivitet. Regionsenter for
DetaljerUtskrivningsklar Behandlingsansvarlig lege/psykolog avgjør når pasienten ikke lenger har behov for utredning og behandling i sykehusavdeling.
Retningslinjer for Samarbeid mellom St. Olavs Hospital og kommunene i Sør-Trøndelag om koordinerte tjenester til barn som trenger det på grunn av sykdom, psykiske vansker eller annen funksjonsnedsettelse
DetaljerFramtidsrettet og koordinert arbeid - kommuneperspektiv Leif Edvard Muruvik Vonen
Framtidsrettet og koordinert arbeid - kommuneperspektiv Leif Edvard Muruvik Vonen Kommuneoverlege i Stjørdal Faglig samarbeidsutvalg for barn og unge, svangerskap, fødsel og barsel - St. Olavs HVEM ER
DetaljerHerøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon
Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der
DetaljerSTYREMØTE 18. desember 2017 Side 1 av 5. Prosjekt Helsehjelp til barn i barnevernsinstitusjoner
STYREMØTE 18. desember 2017 Side 1 av 5 Sakstype: Orienteringssak Saksnr. arkiv: 15/06232 Prosjekt Helsehjelp til barn i barnevernsinstitusjoner Sammendrag: I regi av Helse Sør-Øst har prosjektet «Helsehjelp
DetaljerErfaringer fra gjennomføring av planleggingsmøter, evaluering og tiltaksmøter
Erfaringer fra gjennomføring av planleggingsmøter, evaluering og tiltaksmøter Skrivet er ment som støtte, og ikke som en fastlåst mal Planleggingsmøte(r) Antall møter, møteinnhold og struktur vil være
DetaljerEvaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen
Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen Bakgrunn Styringsgruppen Forprosjekt våren 2011 Behov for endring Henvisningspraksis Ventetid Avslag Samhandling mellom første og andrelinjetjenesten
DetaljerSamhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene
Samhandling på lang sikt - Tilbake til kommunene De to som snakker Leder for barneverntjenesten i Bamble kommune: Dag Bratberg Seksjonsleder ved BUP Vestmar: Petter Langlo Dette er ikke beskrivelse av
DetaljerBedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen
Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet
DetaljerFrambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene
Til: Styret i Stiftelsen Frambu Saksnummer: 10/16 Møtenummer:1/2016 Møtedato: 30. mars 2016 Saksbehandler: Kaja Giltvedt Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene Frambu har siden nyttår
DetaljerHabilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005
Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon
DetaljerBARN MED BEHOV FOR. KOORDINERTE TJENESTER KOMMUNE - SYKEHUS Felles retningslinjer for samarbeid
BARN MED BEHOV FOR KOORDINERTE TJENESTER KOMMUNE - SYKEHUS Felles retningslinjer for samarbeid Leif Edvard Muruvik Vonen (kommun ) Torleif Hugdahl (sykehuset) St. Olavs Hospital Barne- og ungdomsklinikken,
DetaljerUtviklingsprosjekt: Implementering av faglige behandlingsprinsipper i sikkerhetsseksjonen. Nasjonalt topplederprogram, kull 15
Utviklingsprosjekt: Implementering av faglige behandlingsprinsipper i sikkerhetsseksjonen Nasjonalt topplederprogram, kull 15 Camilla Aanestad November 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring Opprettelsen
DetaljerBedre Tverrfaglig Innsats BTI
Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet
DetaljerEt informasjonsskriv til ansatte i barneverninstitusjoner om BUP poliklinikkene i Hedmark og Oppland
Et informasjonsskriv til ansatte i barneverninstitusjoner om BUP poliklinikkene i Hedmark og Oppland Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) gir behandlingstilbud til barn og unge og deres familier.
DetaljerBehandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune
Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus
DetaljerUtviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan
Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring
DetaljerINDIVIDUELL PLAN TIL BRUK I MÅSØY KOMMUNE
INDIVIDUELL PLAN TIL BRUK I MÅSØY KOMMUNE En beskrivelse av modell for utarbeidelse av Individuell Plan for mennesker med behov for langvarige og koordinerte tjenester fra det offentlige hjelpeapparat.
DetaljerHABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk
HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører
DetaljerINDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID
INDIVIDUELLE PLANER OG SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID - F BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE Lier kommune DEL 1: INDIVIDUELLE PLANER FOR BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE 2 Hvem har rett på en individuell
DetaljerPROSJEKTRAPPORT FRA ELEVVEILEDERS ARBEID 2009
PROSJEKTRAPPORT FRA ELEVVEILEDERS ARBEID 2009 Til: Oppvekstrådgiver Fra: Rektor Tidsrom: 1.1.2009-31.12.2009 Bakgrunn: Lynghaug skole opprettet 1.1.09 en 1. årig prosjektstilling som elevveileder ved skolen.
DetaljerKompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016
Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen
DetaljerEt familiesentrert habiliteringsprogram for førskolebarn med funksjonsnedsettelser
Medisinsk klinikk Barne- og ungdomsavdelingen, Habiliteringsseksjonen for barn og unge (HABU), Program intensivert habilitering (PIH), Kristiansand PIH Program intensivert habilitering Et familiesentrert
Detaljer- i Sel kommune TIDLIG INNSATS
Samarbeidsmøterretningslinjer og organisering - i Sel kommune TIDLIG INNSATS Innholdsfortegnelse 1 Retningslinjer og organisering av samarbeidsmøter rundt barn/unge og foreldre.... 1 1.1 Retningslinjer
DetaljerBehandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune
Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for skole Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet
DetaljerPRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE
PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for
DetaljerInformasjon til alle ansatte i barnevernsinstitusjoner om BUP-poliklinikkene i Hedmark og Oppland BUP
Informasjon til alle ansatte i barnevernsinstitusjoner om BUP-poliklinikkene i Hedmark og Oppland BUP Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) gir behandlingstilbud til barn og unge og deres familier.
DetaljerBehandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnevern. Oslo kommune
Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnevern Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet
DetaljerProsjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler
Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler Satsingen Løft for bedre ernæring, delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler 1. Kort om hensikt
DetaljerOslo kommune Bydel St. Hanshaugen. Overføring av sakkyndig vurdering til bydel
Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Overføring av sakkyndig vurdering til bydel Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG FORMÅL... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formål... 4 1.3 Prosjekteier...
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Inger Jevne Arkiv: 233 F47 13/7-2 Dato:
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Inger Jevne Arkiv: 233 F47 13/7-2 Dato: 14.01.2013 STYRKING AV KOMMUNALT BARNEVERN 2013 Vedlegg: «Innføring Kvellomodell» Sammendrag: I statsbudsjettet 2013 er det
DetaljerHVA ER VIKTIG FOR DEG?
HVA ER VIKTIG FOR DEG? Veileder for bruk av HEVD-verktøyet i kommunale helsetjenester Foto istock Thomas Tollefsen, RBUP Øst og Sør I samarbeid med: Lier kommune, Psykisk helse Asker kommune, Barne- og
DetaljerTverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til
Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til Tverrfaglig plattform er et fundament for alle ansatte i Sarpsborg kommune som arbeider
DetaljerSjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre
Sjumilssteget Hammerfest kommune Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre Prosjektplan Bakgrunn Mandat Mål med Sjumilssteget Målgruppe Organisering og involverte Suksessfaktorer Om Sjumilssteget
DetaljerHaugesund kommune, Karmøy kommune, Sveio kommune, Tysvær kommune, Vindafjord kommune, Suldal kommune, Etne kommune
Prosjektplan KLARE Autismeprosjekt 2010 2012 Haugesund kommune, Karmøy kommune, Sveio kommune, Tysvær kommune, Vindafjord kommune, Suldal kommune, Etne kommune Fra prosjekt til daglig drift. En modell
DetaljerKvalitet i alle ledd - Samarbeid om pasientforløp og koordinerte tjenester for barn og unge
Kvalitet i alle ledd - Samarbeid om pasientforløp og koordinerte tjenester for barn og unge Prosjektleder Henrik Sollie, Klinikk for barn og unge, Helse Møre og Romsdal Erfaringskonferanse Molde, 06.12.12
DetaljerNYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår
NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår 1 Nordisk konferanse Avdeling for habilitering
DetaljerNorsk Tourette Forening Pb Nydalen 0404 Oslo tlf: e-post: Foretagsregisteret: NO
Sluttrapport Søkeorganisasjon: Norsk Tourette Forening Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: 0490/ 2008 Prosjektnavn: Informasjonskampanje Prosjektleder: Liv Irene Nøstvik 1 Forord Det enkle prosjektnavnet,
DetaljerBedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.
Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn
DetaljerRehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011
Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2011/738 Saksbehandler: Unni Thingberg Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011 Bakgrunn Kommunestyret vedtok ved behandling
DetaljerOrganisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt
Innledning Denne rapporten presenterer resultatene av Team-basert rehabilitering av langvarige smertetilstander med kunnskapsbasert biopsykososial tilnærming omstilling og utvikling av eksisterende tilbud,
DetaljerPRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE
PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste skal gi tilbud til mennesker med psykisk problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare
DetaljerTidlig innsats i Åmli kommune
Tidlig innsats i Åmli kommune Side 2 - Tidlig innsats i Åmli kommune Bakgrunn for «Tidlig innsats for god start» Fylkesmannens «levekårssjokk» Midler fra Kunnskapsdepartementet til et 3-årig prosjekt som
DetaljerMidt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015
Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse
DetaljerNå kommer pakkeforløpene. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet
Nå kommer pakkeforløpene Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet Utfordringer Uønsket variasjon ventetid Behov for mer sammenhengende og koordinerte tjenester. utredning behandling
DetaljerBodø, oktober, 2014. Demensplan 2015. Per Kristian Haugen
Bodø, oktober, 2014 Demensplan 2015 Per Kristian Haugen Demensplan i 2007 Utredning og diagnostisering Pårørende Dagaktivitetstiltak Demensplan 2007-2015 Utredning og diagnostisering Pårørende Dagaktivitetstiltak
DetaljerSAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN
SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med
DetaljerPLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE
PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE Godkjent og revidert i tverrfaglig plenumsmøte 11.06.03 Innhold: Bakgrunn s. 3 Kompetanseteam s. 3 Arbeidsoppgaver for kompetanseteamet
DetaljerInnhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6
Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt
DetaljerKompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016
Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen
DetaljerHabilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016
Habilitering Seniorrådgiver Inger Huseby Steinkjer, 3.mars 2016 Hva skiller habilitering og rehabilitering Først og fremst målgrupper. Brukere og pasienter med behov for habilitering er barn, unge og voksne
DetaljerÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM
ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM 2011 Statens Barnehus Trondheim Carl Johansgt. 3, 4 etg. 7011 Trondheim Telefon: 73 89 57 00 Telefaks: 73 89 57 01 E-post: postmottak@barnehuset-trondheim.no http://www.statensbarnehus.no
DetaljerRådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.
Høring NOU - Rett til læring Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 26 medlemsorganisasjoner.
DetaljerGjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen.
Samarbeidsavtale mellom Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (PBU) og BUP Voss i Helse Bergen HF, Betanien BUP og Barne-, ungdoms- og familieetaten Region Vest, Område Bergen 1. BAKGRUNN OG FORMÅL
DetaljerRehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020
Hvaler Kommune Rehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020 plan Vedtatt plan, administrativt Innhold Del I Grunnlaget for planen... 3 1. Innledning... 3 1.1 befolkningsutvikling
DetaljerTIL FORELDRENE. Jeg ønsker/ønsker ikke at min sønn/datter i klasse.. skal delta i gruppe for barn som. har to hjem ved... Skole.
TIL FORELDRENE Helsesøster ønsker i samarbeid med å etablere en samtalegruppe for ungdommer med to hjem. Disse ungdommene har ikke nødvendigvis større problemer enn andre, men vi vet at noen har det vanskelig
DetaljerBTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge (2012-2015). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst
Bedre tverrfaglig innsats Samarbeidsmodell som ble utviklet for målgruppen barn av rusmisbrukere og psykisk syke. http://socialstyrelsen.dk/udgivelser/bedre-tvaerfaglig-indsats-for-born-i-familier-med-misbrug-eller-sindslidelse
DetaljerSatsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper. fb.com/trondelagfylke
Program for folkehelsearbeid i kommunene er en tiårig satsing for å utvikle kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Satsingen skal bidra til å styrke kommunenes langsiktige
DetaljerUtviklingsprosjekt: Omorganisering av ambulant akutteam i Samisk nasjonalt kompetansesenter - SANKS. Nasjonalt topplederprogram Kull 14
Utviklingsprosjekt: Omorganisering av ambulant akutteam i Samisk nasjonalt kompetansesenter - SANKS Nasjonalt topplederprogram Kull 14 Ruth Persen Helse Finnmark HF Lakselv, april 2013 Bakgrunn og organisatorisk
DetaljerSak Oversikt over vignetter som er vedtatt til behandling men som ikke er drøftet i Nasjonalt råd møte 2/2010
Møtesaksnummer 18/10 Saksnummer 09/41 Dato 26. mars 2010 Kontaktperson Ånen Ringard Sak Oversikt over vignetter som er vedtatt til behandling men som ikke er drøftet i Nasjonalt råd møte 2/2010 Bakgrunn
DetaljerBedre Tverrfaglig Innsats BTI
Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats Folk først 15. mars 2016 v/ Tine Kristiansen Tessem og Inger Lise Leite, Kompetansesenter rus- Midt-Norge BTI
DetaljerBARN MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE I BARNEHAGE
BARN MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE I BARNEHAGE RUTINER VED BEHOV FOR SPESIALPEDAGOGISK HJELP I BARNEHAGENE I GRIMSTAD KOMMUNE Jmf. plan for spesialpedagogiske tjenester i Grimstad kommune pkt. 3.1-3.2 Utarbeidet
DetaljerSAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2241-1 Arkiv: 030 &34 Saksbehandler: Svein Olav Hansen EVALUERING AV TILTAKSTEAMET I BARN- OG UNGETJENESTEN
SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2241-1 Arkiv: 030 &34 Saksbehandler: Svein Olav Hansen Sakstittel: EVALUERING AV TILTAKSTEAMET I BARN- OG UNGETJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur
DetaljerTidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»
Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?
DetaljerÅrsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland.
Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. JobbResept mener: At alle mennesker har rett til å forsøke seg i arbeid, og at individuell tilrettelegging og oppfølging vil føre til økte
DetaljerTverrfaglig koordinering er vanskelig
Tverrfaglig koordinering er vanskelig 1 November 20, 2017 PROSJEKT FRA BEDRE TVERRFAGLIG KOORDINERING TIL BTI 2015 2016 2017 2018 - 11/20/2017 Hovedmål: Kort vei mellom uro og gode tiltak! Oversikt og
DetaljerVår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE
Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn
DetaljerVeileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015
Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe
DetaljerSkjervøy kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling mellom legekontor og virksomhetene innefor pleie- og omsorgstjenesten
Skjervøy kommune Elektronisk meldingsutveksling mellom legekontor og virksomhetene innefor pleie- og omsorgstjenesten 01.04.09 Godkjent av: Side 2 av 2 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold
DetaljerHvordan snakker jeg med barn og foreldre?
Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn
DetaljerBehandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune
Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnehage Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet
DetaljerVertskommunesamarbeid (Ref #1318427381972)
Vertskommunesamarbeid (Ref #1318427381972) Søknadssum: 800000 Kategori: Samarbeid Varighet: Toårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Lenvik folkebibliotek / 939807314 Rådhusveien 8 9306 FINNSNES
DetaljerTilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene
Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene Kjersti Ulriksen Leder, folkehelse, idrett og friluftsliv Program for folkehelsearbeid i kommunene Hovedtrekk I statsbudsjettet for 2017 er det
DetaljerÅ være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark
Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og
DetaljerIdèfase. Skisse. Resultat
? Idèfase Skisse Planlegging Gjennomføring Resultat Bakgrunn: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms har stor tro på prosjektorientert arbeid. Derfor legges det til rette for utviklingsarbeid
DetaljerHvordan kan en utredning bli starten på noe nytt? Ingunn Midttun Kapellveien habiliteringssenter - Stiftelsen Nordre Aasen -
Hvordan kan en utredning bli starten på noe nytt? Ingunn Midttun - Stiftelsen Nordre Aasen - Stiftelsen Nordre Aasen, privat stiftelse Oppdragsgiver er Seksjon for nevrohabilitering - barn, Oslo Universitetssykehus,
DetaljerEvalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune
Evalueringsrapport Prosjekt rus og psykiatri Sarpsborg kommune Formålet med prosjektet var å gi mennesker med rus-/psykiatriproblemer og bostedsløse tjenester av god kvalitet og som var helhetlige, samordnede
DetaljerPlanlegging, gjennomføring og vurdering/evaluering av folkehelseprosjekter i offentlig tannhelsetjeneste
Planlegging, gjennomføring og vurdering/evaluering av folkehelseprosjekter i offentlig tannhelsetjeneste Tannhelsetjenesten har et sterkt tjenesteperspektiv med fokus på undersøkelse og behandling av pasienter,
DetaljerL S: S : H i H sto t ri r kk
Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø
DetaljerStatusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester
Statusrapport TRUST Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester 1. juni 2011 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 2 INNLEDNING... 2 3 STATUS... 2 3.1 KOM-UT SENGENE... 2 3.2 FELLES
Detaljeroppmerksomhet rettet mot denne pedagogiske virksomheten. Hva er brukernes behov og hvordan kan helsepersonell legge til rette for
Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring Veileder for kommunens oppfølging av brukere med store og sammensatte behov Høringsinnspill: Vennligst benytt skjema under (både til generelle kommentarer og kommentarer
DetaljerEndringer i Arendal kommune etter forløpstilsyn. Per Øyvind Larsen Enhetsleder hjemmebaserte tjenester
Endringer i Arendal kommune etter forløpstilsyn Per Øyvind Larsen Enhetsleder hjemmebaserte tjenester Noen fakta om Arendal kommune Antall innbyggere: ca 45 000 Helse og levekår 8 enheter Funksjonshemmede
DetaljerEgenstyrte innleggelser en evaluering etter 3 års drift ved DPS Strømme
Egenstyrte innleggelser en evaluering etter 3 års drift ved DPS Strømme Henrik von Kirchbach Enhetsleder, døgnenheten Kort om selve ordningen Brukeren vurderer selv behov for innleggelse. Brukerne slipper
DetaljerRegional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014. Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø
Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014 Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø 2009 o Oppdragsdokument fra Helse Nord til Rehab.klinikken om å gi et regionalt utredningsog
DetaljerBarn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland
Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten
DetaljerSamhandling og oppgavedeling sånn gjør vi det! Klinisk vernepleier Anett Olsen
Samhandling og oppgavedeling sånn gjør vi det! Klinisk vernepleier Anett Olsen Avdeling for habilitering - BUK, Ahus. Avdeling for habilitering er en av sju avdelinger/ fagområder BUK favner. Rundt 45
DetaljerSTRATEGIPLAN FOR MODELLKOMMUNEFORSØKET
STRATEGIPLAN FOR MODELLKOMMUNEFORSØKET v/ Hilde Pedersen Modellkommuneforsøket er et landsomfattende prosjekt i regi av Barne- ungdoms- og familiedirektoratet. Det er 26 kommuner som deltar. Satsingen
DetaljerOm å holde hodet kaldt og hjertet varmt
-Forutsetninger for å lykkes i et barnehageperspektiv Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt Kristine Moen, styrer i Volla barnehage Idun Marie Ljønes, prosjektleder Tidlig intervensjon Innhold: Kort
DetaljerAktiviteter for å nå målene Milepælplan Ståsted/ tilstand høst 2010. Ukentlige obligatoriske økter med avislesing.
SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKT 2010 2011 SKJEMA FOR AKTIVITET I PROSJEKTET OG RAPPORT Skole: Sandefjord videregående skole Avdeling som gjennomfører: Biblioteket og norskseksjonen Navn på : Hva er forskjellen
DetaljerDu er kommet til rett sted...
Du er kommet til rett sted... Rapport utarbeidet av Sosial- og Helsedirektoratet 2005 2006 Uttrykk for et ønske om å komme folk i møte Ambulante akutteam 12.10.06 1 Opptrappingsplanen for psykisk helse
DetaljerSamhandling i praksis. Reelle samarbeidsformer i Østfold
Samhandling i praksis. Reelle samarbeidsformer i Østfold Petter Brelin, fastlege i Halden og praksiskoordinator ved Sykehuset Østfold (SØ) Anne Grethe Erlandsen, kst. kommunikasjonsdirektør ved Sykehuset
DetaljerKapellveien habiliteringssenter. - Stiftelsen Nordre Aasen - juni 2010
Kapellveien habiliteringssenter - Stiftelsen Nordre Aasen - Kapellveien habiliteringssenter juni 2010 Kapellveien habiliteringssenter Hvem er vi? Stiftelsen Nordre Aasen Oslo Universitetssykehus avd. Ullevål,
DetaljerVEILEDER. Individuell Utviklingsplan
VEILEDER Individuell Utviklingsplan Hjemlet i opplæringslovens 5-5 og Utdanningsdirektoratets veileder til spesialpedagogisk hjelp, publisert 30.10.2014. «Planleggings og gjennomføringsfasen starter når
DetaljerSaksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg
DetaljerOktoberseminar 2011 Solstrand
Klinikk psykisk helsevern for barn og unge - PBU Oktoberseminar 2011 Solstrand Avdelingssjef Poliklinikker PBU Bjørn Brunborg Avd.sjef Bjørn Brunborg BUP Øyane sitt opptaksområde: Sund kommune: 1611
DetaljerSammen er vi sterke! Sluttrapport
Sammen er vi sterke! Sluttrapport Sammendrag Bakgrunn for prosjektet Bakgrunnen for prosjektet var at vi så at organisasjonslivet i Norge er lite. Hundrevis av organisasjoner kjemper sin kamp for sine
DetaljerHvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige?
Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Spør brukeren! Seniorrådgiver Toril Bakke «Enhver som yter helse- og omsorgstjenester skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk for
DetaljerProsjekt Er det noe i maten Matoverfølsomhet hos barn
Prosjekt Er det noe i maten Matoverfølsomhet hos barn Et tverrfaglig prosjekt side 1 Målformuleringer Hovedmål Etablere et ressurssenter / kompetansesenter for matoverfølsomhet hos barn i alderen 0-18
DetaljerSamhandlingskompetanse -utprøving av modell for ansvarsgruppemøter
Samhandlingskompetanse -utprøving av modell for ansvarsgruppemøter 1 Innhold Praksis og kunnskapsutvikling i Sør-Trøndelag 3 Bedre tjenester til ungdom som har behov for bistand fra NAV 4 Utprøving av
Detaljer