Om kvalitetssikringsprosjektet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Om kvalitetssikringsprosjektet"

Transkript

1 Om kvalitetssikringsprosjektet Kvalitetssikringsprosjektet var et samarbeid mellom kommunene Selbu, Snillfjord, Agdenes, Trondheim (v/distriktene Østbyen og Midtbyen) og St. Olavs Hospital v/ Trondsletten Habiliteringssenter, Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk, avd. for Barn og Ungdom, NTNU v/ Regionsenteret for barn og unges psykiske helse i Midt-Norge, samt Trøndelag Kompetansesenter. Målsettinga med prosjektet var å vurdere konsekvensene for kvaliteten av tjenestetilbudet hvis hjelpen ble gitt i 1. linjetjenesten, dvs. så nært barnet som mulig. Det skulle utvikles gode samarbeidsrutiner lokalt og inn mot spesialisthelsetjenesten. Lokal kunnskap og kompetanseutvikling ble vektlagt. Vi ønsket å nå barn med problem i forhold til konsentrasjon, impulsivitet og/eller hyperaktivitet. I prosjektperioden prøvde vi ut metodikk for å finne, vurdere, evt. diagnostisere og foreslå tiltak for barn med slike vansker. Prosjektets kliniske del ble avsluttet den Pedagog Torleif Hugdahl har vært prosjektleder. Følgende personer har vært med i den sentrale prosjektgruppa: Overlege Helene Buicioto, Trondsletten Habiliteringssenter Fysioterapeut Heidi Helgemo, Trondsletten Habiliteringssenter Cand. spes. ped. Grete Hoven, Trøndelag Kompetansesenter Overlege Thomas Jozefiak, BUP-klinikk Rådgiver og sosiolog Sjur Ø. Tvete, BUP-klinikk I prosjektperioden har de involverte kommuner hatt en lokal koordinator. Det har vært noe skifte av personer for å ivareta denne funksjonen. Denne hovedrapporten og kortrapporten fra prosjektet kan bestilles ved henvendelse til BUP-klinikk, Trondheim tlf.: eller via E-post: post-bup@stolav.no Ellers anbefales ADHD Norge (tidl. AD/HD-foreningen) sin hjemmeside:

2

3 Hovedrapport for KVALITETSSIKRINGSPROSJEKTET Kan ADHD diagnostiseres av lokalt hjelpeapparat? - om lokal deltakelse i diagnostisering av barn med konsentrasjonsvansker, impulsivitet og hyperaktivitet. Av Grete Hoven Gry Trondal Helene Buciuto Heidi Helgemo Sjur Ø. Tvete Thomas Jozefiak Torleif Hugdahl Ført i pennen av prosjektleder Torleif Hugdahl

4 Tidlig diagnostisering og tiltak for hyperaktive og ukonsentrerte barn

5 Om Kvalitetssikringsprosjektet Kvalitetssikringsprosjektet er et samarbeid mellom kommunene Selbu, Snillfjord, Agdenes, Trondheim v/distriktene Østbyen og Midtbyen, Trondsletten Habiliteringssenter, Barne- og ungdomspsykiatrisk klinikk (BUP-klinikk), Barneklinikken, Regionsenteret for barn og unges psykiske helse (RBUP) og Trøndelag kompetansesenter. Vi ønsker å nå barn med problem i forhold til konsentrasjon, impulsivitet og/eller hyperaktivitet. I prosjektperioden vil vi prøve ut metodikk for å finne, vurdere, evt. diagnostisere og foreslå tiltak for barn med slike vansker. Prosjektet avslutter den kliniske delen Målsettingen med prosjektet er at vurdering og hjelp i størst mulig grad skal skje i 1. linjetjenestenn, dvs. så nært barnet som mulig. Det skal utvikles gode samarbeidsrutiner lokalt og inn mot spesialisttjenesten. Lokalt arbeid krever lokal kunnskap, og kompetanseutvikling lokalt vektlegges. Tidlig diagnostisering og tiltak for hyperaktive og ukonsentrerte barn

6 Tidlig diagnostisering og tiltak for hyperaktive og ukonsentrerte barn

7 Forord... 2 Sammendrag med konklusjoner Oppstart og prosjektbeskrivelse Historikk Bakgrunn for prosjektet Prosjektbeskrivelse Eiere/deltagere Økonomi Organisering Målsettinger Arbeidsmetodikk Dokumentasjon/evaluering Gjennomføring Beskrivelse av førsituasjon i forsøkskommunene Fagpersoners deltagelse i lokal utredning før prosjektet Bruk av metodisk verktøy Endringer i kommunenes rammebetingeleser i prosjektperioden Gjennomføring av utredningene Kursvirksomhet Endringer i prosjektperioden Gjennomføring Evaluering Gjennomførte evalueringstiltak Demografiske data Antall barn og kommunetilhørighet Konklusjoner i forhold til vurdering av demografiske data Foreldreevaluering Bakgrunn Metode Gjennomføring Referat fra foreldresamlingene/foreløpig oppsummeringsmøte På det foreløpige oppsummeringsmøte, den kom frem: Oppsummering fra de to samlingene: Konklusjon Konsensussamling mellom legene i 2. linjetjenesten, involvert i prosjektet Bakgrunn Metode Resultater Diskusjon Konklusjon Verdi av permen for lege i Spesialisthelsetjenesten Bakgrunn Metode Resultater Diskusjon Konklusjon Tidlig diagnostisering og tiltak for hyperaktive og ukonsentrerte barn

8 3.6 Sammenligning av 1. linje- og 2. linjetjenesten diagnostiske vurderinger og forslag til tiltak Bakgrunn Metode Resultater Konklusjon Spørreskjemaundersøkelse til alle fagpersoner unntatt leger Bakgrunn Metode Resultat Diskusjon: Måloppnåelse Konklusjoner Spørreskjemaundersøkelse til deltagende leger i 1. linjetjenesten Bakgrunn Metode Resultater Diskusjon Måloppnåelse Konklusjoner Sammenfattede konklusjoner fra kvalitativt intervju Bakgrunn Metode Resultater Oppsummering og konklusjoner Evaluering av utredningstid Bakgrunn Metode Resultat Drøfting Konklusjoner Hvor ble det av de minste barna? Bakgrunn Problemstillinger Metode Hva svarte koordinatorene? Hva svarte uttrederne? Hva sier undersøkelsen? Hvor ble det så av de yngste barna i Kvalitetssikringsprosjektet? Samlet evaluering Bakgrunn Prosjektets målsettinger: Metode Måloppnåelse Samlet konklusjon Anbefalinger Tidlig diagnostisering og tiltak for hyperaktive og ukonsentrerte barn

9 4.1 Innledning Grunnlag for anbefalingene Arbeidet inn mot våre samarbeidspartnere Grunnleggende prinsipp for samhandling Lokale tilpasninger Gjensidige forpliktelser Generelt om en perm Hvordan bruke en revidert perm: Trenger vi en perm? Hvem eier permen? Hva skal permen inneholde? Prosedyrer Fleksibilitet og struktur Prosedyrebeskrivelsen Metodisk innhold Kompetanseutvikling Hvem gjør hva? Kompetanseutvikling for legene spesielt Våre anbefalinger i forhold til kompetanseutviklingstiltak: Implementering/oppfølging Tidlig diagnostisering og tiltak for hyperaktive og ukonsentrerte barn

10 Tidlig diagnostisering og tiltak for hyperaktive og ukonsentrerte barn Side 1 av 109

11 Forord Kvalitetssikringsprosjektet oppsummeres i denne rapporten. Rapporten beskriver prosjektets historie, målsettinger, gjennomføring og anbefalinger. Målgruppa for rapporten er spesielt prosjektets eiere og samarbeidspartnere. Også andre vil forhåpentligvis kunne ha nytte av resultatene i prosjektet. Det vil bli utarbeidet en kortversjon av rapporten med en utvidet målgruppe. Det er i prosjektets regi gjennomført en omfattende evalueringsprosess. Evalueringstiltakene er valgt gjengitt enkeltvis og relativt omfattende, og de kan leses uten å ha satt seg inn i hele rapporten. Prosjektet har mange eiere og interessenter, og det favner vidt i forhold til de ulike aspekt som behandles. Rapporten prøver å ta opp i seg det mangfoldet som et prosjekt i det virkelige liv innebærer. Rapporten er ikke behandlet eller vært på høring hos de enkelte interessenter. Rapporten er slik sett prosjektgruppas oppsummering og konklusjoner. Prosjektet har vært ledet av en styringsgruppe bestående av: Odd Sverre Westbye, BUP-klinikk. Turid Høyland, Trondsletten Habiliteringssenter. Randi Hansen, Barneklinikken v/ St.Olav Hospital. Sverre Utseth, Regionsenteret for barn og unges psykiske helse (RBUP) i Midt-Norge. Torgeir Fjermestad, Trondheim kommune. Torleif Hugdahl har vært prosjektleder. I prosjektgruppa har følgende personer deltatt. Overlege Helene Buciuto, Trondsletten Habiliteringstjeneste. Fysioterapeut Heidi Helgemo, Trondsletten Habiliteringssenter. Cand.spes.ped. Grete Hoven. Overlege Thomas Jozefiak, BUP-klinikk. Rådgiver og sosiolog Sjur Ø. Tvete, BUP-klinikk. Konsulent og pedagog Gry Trondal, BUP-klinikk, har deltatt aktivt under evalueringsarbeidet og i prosjektrapporteringen. I prosjektperioden har de involverte kommunene hatt hver sin lokale koordinator. Det har lokalt vært en del skifter for å ivareta denne funksjonen. Prosjektgruppa vil takke for all støtte, entusiasme og arbeidslyst som er nedlagt i prosjektet fra eiere og spesielt fra de samarbeidende kommuner. Vårt håp er at dette arbeidet kan være til praktisk nytte i forhold til å utvikle strategier for å fange opp og utrede barn med en mulig ADHD-diagnose. Denne hovedrapporten og en mindre kortrapport kan bestilles ved henvendelse til BUPklinikk, Trondheim tlf eller via E-post; post.bup@stolav.no Tidlig diagnostisering og tiltak for hyperaktive og ukonsentrerte barn Side 2 av 109

12 Sammendrag med konklusjoner Kvalitetssikringsprosjektet har vært gjennomført i et samarbeid mellom BUP-klinikk, Trondsletten Habiliteringssenter, Barneklinikken ved St. Olavs hospital, RBUP og Trøndelag kompetansesenter. Samarbeidende kommuner har vært Snillfjord, Agdenes, Selbu og Trondheim ved de nåværende distriktene Midtbyen og Østbyen. I prosjektet har en vurdert om det er mulig å legge ansvaret for diagnostisering og eventuell medisinering av barn med mulig ADHD til 1. linjetjenesten. Prosjektet ble gjennomført ved at en utarbeidet en utredningsperm med en manual som beskrev prosedyrene for den lokale utredningen. I permen lå også det metodiske verktøy som ble brukt i forhold til det enkelte barn. Permen ble administrert av en lokal koordinator. Det ble gjennomført omfattende opplæringstiltak av fagpersonalet i 1. linjetjenesten, og disse kom blant annet med forslag til tentativ diagnose for de 43 prøvebarna. Den tentative diagnosen ble så sammenlignet med diagnose og evt. medisinbruk bestemt av lege i 2. linjetjenesten. Prosjektet ga et entydig svar på at diagnostisering og medisinering av barn med mulig ADHD ikke bør gjøres i 1. linjetjenesten. Endelig diagnose og bestemmelse av evt. medisinbruk bør gjøres i 2. linjetjenesten. Prosjektet har prøvd ut prosedyrer og metodiske verktøy i en sammenhengende diagnostiseringsprosess som et samarbeid mellom 1. og 2. linjetjenesten. Prosjektet viser stor tilfredshet med denne strukturerte arbeidsformen. For prosjektbarna generelt ser en blant annet at utredningstiden fram til klinisk vurdering av lege i 2. linjetjenesten er lavere enn det en ellers ser. For enkelte utredninger har tiden fra saken startes opp i 1. linjetjenesten til den kliniske vurderingen er gjort i 2. linjetjenesten vært nede i 4-5 uker. Suksessfaktorene for faglig tilfredsstillende og rask utredning vurderes fra fagpersonalet i 1. linjetjenesten å være kunnskap, mulighet for lokal koordinering og et for alle parter forpliktende samarbeid. I tillegg vurderes gode prosedyrer og faglig fornuftig utredningsverktøy å være viktige suksessfaktorer. Forankring i lokale forhold vektlegges sterkt. Ut fra evalueringene gjort i prosjektet er det utviklet forslag til en revidert perm. Manualen er forbedret blant annet ved i større grad å sikre deltagelse lokalt fra skole/barnehage og barnets fastlege. Det metodiske verktøy er også endret noe. En har utarbeidet en helhetlig kompetanseutviklingsstrategi hvor hovedtanken er å nå familie og lokale fagpersoner med økt kunnskap på alle barnets arenaer. Kompetanse må bygges opp og dyrkes kontinuerlig. Tidlig diagnostisering og tiltak for hyperaktive og ukonsentrerte barn Side 3 av 109

13 1 OPPSTART OG PROSJEKTBESKRIVELSE 1.1 Historikk Det dokumenterte starttidspunkt var Men det begynte før. Kanskje overlege Ole Bernt Schjetne på Trondsletten var faren? Og overlege Thomas Jozefiak fødselshjelperen? Men offisielt var starten Da ble det avholdt et innledende informasjonskurs i et samarbeid mellom BUP-klinikk, Trondsletten Habiliteringssenter og Trøndelag kompetansesenter. I brevet til de mulige samarbeidskommunene ble prosjektet presentert slik: Hensikten med prosjektet er å utvikle gode arbeids- og samhandlingsmodeller for 1. og 2. linjetjenesten i forhold til målgruppen barn og unge med diagnosen ADHD. Prosjektet skal gi oss kunnskaper om hvordan vi kan sikre at berørte parter i 1.linjetjensten får tilført nødvendig kompetanse slik at 1.linjetjensten kan gjennomføre en grundig tverrfaglig utredning og en preliminær diagnostikk av personer som kan tilhøre målgruppen. Dette skal danne grunnlaget for at personer med ADHD blir henvist til de rette hjelpeinstanser i kommunen eller til spesialisttjenester i fylket for videre oppfølging og behandling. Overordnet målsetting ble referert som: - å identifisere nøkkelfaktorer for god og samordnet tjenesteyting og beskrive gode eksempler som ønskede modeller. Med tanke på spredningsverdien må det legges vekt på å finne en evaluerings- og dokumentasjonsform som gjør erfaringene lett overførbare. Som delmål ble satt: 1. Utvikle gode rutiner for diagnostisering og medisinering. Det er ønskelig å tilføre tilstrekkelig kompetanse til fagpersonell i 1. linjetjenesten slik at tjenesten blir i stand til å stille diagnoser (i enkle tilfeller). Tiltaket bør føre til at tiden fra henvisning til diagnose forkortes, noe som igjen bør føre til en raskere tilgang på adekvate behandlingstiltak. 2. Utvikle lokal kartleggings- og tiltakskompetanse. Det er ønskelig å utvikle en lokal kompetanse i skolen, PPT/hjelpetjenesten og kommunehelsetjenesten som sikrer tidlig identifisering av barn med impulsstyrt atferd og behov for særlige tiltak. Det må utvikles gode henvisningsrutiner som sikrer at de som trenger ekstern bistand får denne så raskt som mulig. Vi må sikre at de som skal ha sitt tilbud innen skolens ordinære ramme ikke blir kasteballer i systemet. Det er viktig å utvikle et skoletilbud som virker inkluderende og minimaliserer behovet for eksterne tiltak, og som fører til god tilrettelegging av læringssituasjonen for barn og unge med impulsstyrt atferd. 3. Utvikle lokal kompetansestrategi og gode samhandlingsrutiner. Det må utvikles lokale og regionale kompetansekart som må gjøres lett tilgjengelig ved behov, og det må skapes et varig grunnlag for tverretatlig og tverrfaglig samordning av tjenesteytingen. Målsettingene er seinere revidert uten større endring av meningsinnhold. Endelige målsettinger er gjengitt seinere i dette kapitlet. Tidlig diagnostisering og tiltak for hyperaktive og ukonsentrerte barn Side 4 av 109

14 Det ble gitt tilbud til kommunene i Sør-Trøndelag om deltagelse i prosjektet. Snillfjord, Selbu, Agdenes og distriktene Østbyen og Midtbyen i Trondheim kommune meldte sin interesse og har deltatt i prosjektet. Etter noe tid, blant annet gjennom drøftinger med Trondheim kommune, ble det utarbeidet og underskrevet avtaler mellom prosjektet og kommunene. 1.2 Bakgrunn for prosjektet Forekomsten av organisk betingede konsentrasjonsvansker, hyperkinetisk syndrom/adhd (tidligere også kalt for MBD ) utgjør i følge internasjonale epidemiologiske undersøkelser mellom 1,5-5 % av befolkningen. Dette er noe avhengig av type studie, og om en også inkluderer de barna som kun har konsentrasjonsvansker. For Sør-Trøndelag fylke vil det dreie seg om 900 til 3000 barn, m.a.o. et stort antall av barn og ungdom. Det som kompliserer bildet ytterligere er at uro og hyperaktivitet hos barn er et generelt og uspesifikt symptombilde. Det kan være utrykk for mange problemer av både somatisk og psykiatrisk karakter samt omsorgssvikt, og ikke nødvendigvis organisk betinget hyperkinetisk syndrom/adhd. Mange synes å bli henvist unødvendig eller for raskt, mens andre som burde henvises ikke når fram til spesialisthelsetjenesten. Alternativt henvises de altfor sent når problemene allerede har blitt betydelig forsterket i form av sekundære adferds- og sosiale vansker i både skole -og hjemmesituasjon. I tillegg finnes det mange med organisk betinget hyperkinetisk syndrom/adhd som også har andre ledsagende tilstander. Disse kan omfatte depresjon, angst og alvorlige adferdsvansker som ofte resulterer i at den underliggende primærårsaken til problemene ikke diagnostiseres. Dette kalles for komorbiditetsproblematikk og kan føre til at tilstanden ikke oppdages eller henvises til feil hjelpeinstans. I forhold til en del medisinske tilstander som hjertefeil, prematuritet, Føtalt alkoholsyndrom, psykisk utviklingshemming o.a. beskrives også tilstander med lignende symptombilde. Før prosjektet ble de fleste barna med mistanke om ADHD henvist til 2. linjetjenesten ved Barneklinikken, Trondsletten Habiliteringssenter eller BUP-klinikk for diagnostisering og forslag til, evt. også gjennomføring av, tiltak. For tiltak inn mot den pedagogiske arena ble de også henvist til Trøndelag kompetansesenter. Det ble gjort et forarbeid lokalt, varierende i mengde og tverrfaglighet, men diagnostisering ble i liten grad gjort i 1. linjetjenesten. Parallelt med prosjektet er det ryddet i henvisningsrutinene i forhold til barn med mistanke om ADHD. BUP-klinikk er nå hovedadresse for denne type henvisninger. Et gjennomgående prinsipp i dagens helsevesen og det pedagogiske hjelpeapparatet er at diagnostisering og tiltak skal gjennomføres på det lavest mulige nivå i hjelpeapparatet, så nært barnet som mulig. Spesialisttjenestene skal koples inn på de områdene der kompetansen ikke kan forventes å finnes lokalt eller der det ikke synes formålstjenlig å bygge opp nødvendig kompetanse. I forhold til prosjektets målgruppe er antall barn så stort, og problematikken så vanlig, at det er gode grunner for å tenke en større grad av lokal deltagelse i diagnostiseringsog tiltaksprosessen enn tilfellet er i dag. Hovedutfordringen i prosjektet var å finne effektive rutiner og gode redskap som sikrer barn og unge med hyperaktivitets- og/eller konsentrasjonsvansker hjelp på det, for dem, riktigste nivå. Tidlig diagnostisering og tiltak for hyperaktive og ukonsentrerte barn Side 5 av 109

15 Gjennom prosjektet ønsket vi å rette fokus på både kompetanseoverføring fra spesialisthelsetjeneste og kompetansesentra til 1. linjetjenesten. Vi ønsket også å se på en mer effektiv utnyttelse av kompetansen i spesialisthelsetjenesten/kompetansesentraene og den tverrfaglige 1. linjetjenesten. Samarbeidet innen spesialisthelsetjenesten/kompetansesentrene og 1. linjetjenesten, samt mellom disse blir vesentlig. Arbeidet innebar utvikling og implementering av prosedyre for utredning. Prosedyren skulle ha en felles basis, men måtte samtidig tilpasses lokale forhold. Lokale arenaer/samarbeidsfora måtte om nødvendig utvikles, og gjennom det lokale tilpasninger av prosedyre. Prosjektet ønsket å finne suksessfaktorer som gjorde at lokal utredning ble mer vellykket. En grunnleggende tanke i prosjektet var en tro på at utredning og behandling av barnet ville forbedres gjennom at ansvaret ville bli lagt nærmere barnet, i 1. linjetjenesten. Familien møter færre personer, prosessene vil kunne gå raskere og de vil kunne oppleve en større trygghet ved at utredningene gjøres i deres nærmiljø. 1.3 Prosjektbeskrivelse Eiere/deltagere Eiere Eiere av prosjektet var Trondsletten Habiliteringssenter, Barneklinikken v/st. Olavs Hospital, BUP-klinikk, RBUP og Trøndelag kompetansesenter. Prosjektet ble etter hvert administrativt lagt inn under BUP-klinikks avdeling for forskning og fagutvikling, PEFF. Deltagende kommuner Våren 2001 ble det utarbeidet et brev til de seinere deltagende kommunene. Dette brevet var å betrakte som en kontrakt mellom kommunene og prosjektet. Innholdet i brevet er gjengitt i punkt 1.1. Deltagende kommuner har vært Selbu, Snillfjord, Agdenes, og Trondheim v/distriktene Østbyen og Midtbyen Økonomi Prosjektet startet opp gjennom velvilje fra de deltagende instanser, gjennom å la prosjektdeltagere arbeide i prosjektet i sin ordinære arbeidstid. For prosjektgruppas medlemmer har dette inngått som egenfinansiering gjennom hele prosjektperioden. Det samme har vært tilfelle med legenes kliniske arbeid med prosjektbarna. Den eksterne finansieringen, som dekker prosjektleder, kontorteknisk hjelp og andre driftskostnader har vært finansiert delvis gjennom RBUP. Fylkeslegen i Sør-Trøndelag har delfinansiert en del av prosjektets kursvirksomhet. Resterende behov for finansiering har skjedd gjennom BUPklinikk. Det foreligger finansieringsplan og regnskap for prosjektet Organisering Som nevnt var prosjektet innledningsvis en ide unnfanget av overlege Ole Bernt Schjetne på Trondsletten Habiliteringssenter. De innledende drøftinger skjedde deretter mellom institusjonene Trondsletten Habiliteringssenter, BUP-klinikk og Trøndelag kompetansesenter. Fra starten fungerte de samme personer både som prosjekt- og styringsgruppe. Undervisningsleder på Trondsletten og leder av PEFF hadde prosjektlederansvar fram til når egen prosjektleder ble ansatt. Tidlig diagnostisering og tiltak for hyperaktive og ukonsentrerte barn Side 6 av 109

16 Med endrete rammevilkår, blant annet med lønnet prosjektleder, ble organisasjonsstrukturen endret med en egen styringsgruppe. Denne ble sammensatt fra ledernivå i de fram til da samarbeidende institusjonene; Trondsletten, BUP-klinikk og Trøndelag kompetansesenter. I tilegg deltok representanter fra Barneklinikken ved St. Olav hospital og RBUP. Tanken bak omorganiseringen var å sikre eierne av prosjektet direkte innflytelse på prosjektets innhold, og å sikre et resultat i tråd med deres ønsker. Styringsgruppa har møttes ca. en gang hvert halvår. Styringsgruppa har hatt den overordnete styringen i prosjektet. Spesielt viktig har Styringsgruppa vært i prosjektets siste fase med evaluering og implementering. Prosjektet ble etter hvert organisert i PEFF, når denne avdelingen ble opprettet i Endelig organisering av prosjektet er som skissert i fig Styringsgruppa: Leder og sekretær: Prosjektleder Bup-klinikk, St. Olav, Barneklinikken Trondsletten Habiliteringssenter Trøndelag kompetansesenter Trondheim kommune v/rådmannen RBUP Medisinsk/faglig ansvarlig møter med talerett Prosjektgruppa. Leder og sekretær:prosjektleder Medisinsk, faglig ansvarlige Tverrfaglig fapgersonale fra Trondsletten/Bup og Trøndelag kompetansesenter Klinisk samarbeidsteam Prosjektgruppa utvidet med : Ansvarlige leger i 2. linjetjenesten Referansegruppa. Prosjektleder. Koordinatorene i samarbeidskommunene/distriktene. Representanter i ADHD-foreningen. Representanter fra PEFF, Trondsletten, St.Olav, Barneklinikken, Trøndelag kompetansesenter, Bup-klinikk Nasjonalt kompetansesenter for ADHD og Tourette Figur Prosjektets sentrale styringsmodell Styringsgruppa Styringsgruppa ble sammensatt fra alle eiere i prosjektet. Av kommunene var Trondheim kommune representert. Tidlig diagnostisering og tiltak for hyperaktive og ukonsentrerte barn Side 7 av 109

17 Prosjektgruppa Gruppa har gjennom prosjektperioden variert noe i antall og bakgrunn. Felles er at de har sitt daglige arbeid i de deltagende institusjonene og at de har representert et faglig mangfold, dvs. pedagoger, leger, fysioterapeut, psykolog og sosiolog. Gruppa har vært på minimum fem, maksimalt syv personer. Prosjektleder på ca. 65 % stillingsandel har vært ansatt fra Klinisk samarbeidsorgan Klinisk samarbeidsorgan har bestått av de involverte leger i spesialisthelsetjenesten, dvs. to fra Trondsletten Habiliteringssenter og to fra BUP-klinikk. I tillegg har prosjektgruppas medlemmer deltatt. Referansegruppa Her har mange vært involvert både som enkeltpersoner, institusjoner og organisasjoner. Spesielt må nevnes ADHD-foreningen. Deltagerne har blitt kontaktet, og en har hatt løpende diskusjoner underveis, både med enkeltpersoner og i gruppe. Kommunenivå Alle kommuner/distrikt hadde et system med lokal koordinator i prosjektet. I Østbyen og Midtbyen prøvde en i perioder å operere med to, men i praksis fungerte ikke dette. Pga. de organisatoriske endringene i Trondheim kommune har totalt syv personer vært mer eller mindre involvert som koordinatorer i bykommunene i prosjektperioden. I landkommunene har koordinatorene vært de samme gjennom hele prosjektperioden Målsettinger Prosjektet arbeidet innledningsvis med målsettinger som avvek noe i ordbruk fra målsettingene gjengitt i endelig prosjektbeskrivelse. Første gang metodikken ble beskrevet var i søknad om statlige stimuleringstiltak datert og søknad til Norsk Forskningsråd for En foreslo her en metodikk med en forsøksgruppe barn på 50 stk. og en kontrollgruppe på 50. En skulle utrede barna i henholdsvis 1. og 2. linjetjeneste og se om lokal diagnostisering gjennom lokal utredning var forsvarlig. Denne modellen ble seinere forlatt. De endelige målsettinger er gjengitt under. Effektmål: Sikre barn med oppmerksomhetsvansker en så god og rask utredning og diagnostisering så nært barnet som mulig. Overordnet for prosjektet står hensynet til barnet og den enkelte familie. Hovedmål og resultatmål måles opp mot effektmål. Hovedmål 1: Utvikle og implementere egnede metodiske verktøy som muliggjør større grad av lokal diagnostisering. I arbeidet med å nå hovedmål 1 vil en se om følgende resultatmål oppnås: 1.1 Diagnose satt i 1. linjetjenesten stemmer overens med endelig diagnose. 1.2 Forslag til tiltak foreslått i 1. linjetjenesten stemmer overens med forslag fra 2. linjetjenesten. 1.3 Verktøykassa oppleves i sitt innhold som nyttig av 1. linjetjenesten. Tidlig diagnostisering og tiltak for hyperaktive og ukonsentrerte barn Side 8 av 109

18 Hovedmål 2: Utvikle og implementere en lokal utredningsprosedyre. I arbeidet med å nå hovedmål 2 vil en se om følgende resultatmål oppnås: 2.1 Aktørene i 1. linjetjenesten opplever en organisering lokalt som sikrer effektiv og rask diagnostisering og iverksetting av tiltak. 2.2 Fagpersonalet i 1. linjetjenesten opplever samhandlingsrutinene som nyttige Arbeidsmetodikk Permen Skjematisk beskrevet ble prosjektet gjennomført gjennom utforming og gjennomføring av utredningen gjennom en utredningsperm. Denne inneholder: En utredningsprosedyre Metodisk innhold Opplæring Innledningsvis og videre gjennom prosjektperioden ble det gjennomført opplæring for fagpersonalet i 1. linjetjenesten gjennom heldagskurs, kortere temakurs, opplæring gjennom utredning og faglige drøftinger av enkeltbarn Dokumentasjon/evaluering Prosjektet ble planlagt evaluert gjennom prosjektgruppa uten bruk av eksterne. Det ble utarbeidet halvårlige rapporter som viser status i forhold til målsettinger og planlagt arbeid underveis. Evaluering var ellers planlagt gjennomført etter følgende plan: Evaluering av hovedmål 1: Utvikle og implementere egnede metodiske verktøy som muliggjør større grad av lokal diagnostisering. Hovedmål 1 vurderes i forhold til evaluering av følgende resultatmål: 1.1 Diagnose satt i 1. linjetjeneste stemmer overens med endelig diagnose. For å evaluere dette vil en gjøre en sammenlignende kvantitativ vurdering av tentativ diagnose satt av lokal lege og endelig diagnose satt av lege i 2. linjetjenesten. Dette skjer ved en enkel sammenstilling av tentativ diagnose vs. diagnose satt i spesialisthelsetjenesten. Lege i spesialisthelsetjenesten vil ikke kjenne til tentativ diagnose før han selv setter sin. 1.2 Forslag til tiltak foreslått i 1. linjetjeneste stemmer overens med forslag fra 2. linjetjenesten. For å evaluere dette vil en gjøre en sammenlignende kvantitativ vurdering av forslag til tiltak fra lokalt hjelpeapparat, sett i forhold til forslag til tiltak gjort av lege i 2. linjetjeneste. Det utvikles et spørreskjema som brukes parallelt både av det lokale hjelpeapparat og 2. linjetjenesten som grunnlag for sammenligningen. Lege i spesialisthelsetjenesten kjenner ikke til forslag lokalt før eget forslag utarbeides. 1.3 Verktøykassa oppleves i sitt innhold som nyttig av 1. linjetjenesten. For å evaluere dette vil en gjennomføre spørreskjemaundersøkelse i forhold til det involverte fagpersonalet i 1. linjetjenesten med utgangspunkt i verktøykassens tjenlighet i forhold til hovedmål 1. Tidlig diagnostisering og tiltak for hyperaktive og ukonsentrerte barn Side 9 av 109

19 Evaluering av hovedmål 2: Utvikle og implementere en lokal utredningsprosedyre. Hovedmål 2 vurderes i forhold til evaluering av følgende resultatmål: 2.1 Aktørene i 1. linjetjenesten opplever en organisering lokalt som sikrer effektiv og rask diagnostisering og iverksetting av tiltak. 2.2 Fagpersonalet i 1. linjetjenesten opplever samhandlingsrutinene som nyttige. Begge resultatmål evalueres ved å gjennomføre spørreskjemaundersøkelse inn mot involverte fagpersoner i 1. linjetjenesten for å klarlegge hvordan organisering skjer lokalt etter prosjektperioden, samt i hvilken grad en er fornøyd med denne organiseringen. Tidlig diagnostisering og tiltak for hyperaktive og ukonsentrerte barn Side 10 av 109

20 Tidlig diagnostisering og tiltak for hyperaktive og ukonsentrerte barn Side 11 av 109

21 2 GJENNOMFØRING 2.1 Beskrivelse av førsituasjon i forsøkskommunene Det ble utarbeidet en beskrivelse av forsøkskommunene før prosjektet ble satt i gang, fullført Denne bygger på et utsendt spørreskjema til de lokale koordinatorene. Ut fra uklarheter i svarene valgte prosjektleder å kvalitetssikre svarene gjennom en telefonrunde til respondentene. Innbyggere i kommunen / distriktet Antall barn under 16 år Spesialpedagoger i skole og barnehage med 2.avdeling spes. ped. Agdenes Snillfjord Selbu Østbyen (daværende Strinda distrikt) Midtbyen (daværende Byåsen distrikt) ca ca ca350(u/18 år) 243(u/18år) ca.1000 u/18år Ingen 1 i skolen Ingen Mange Mange Psykolog Nei Nei (leier Nei 1 2 inn) Fysioterapeut 50% kom. Nei(kjøper 4 Mange 3-4 tjenester) Ergoterapeut 1 Nei 1 Flere 3 Helsestasjonslege/ skolelege Mange Mange Figur Kommunestørrelse og tilgjengelige fagfolk i forsøkskommunene/distriktene Vi har her gjengitt områder der kommunene avviker fra hverandre. Vi ser at kommunene er svært ulike. Tre kommuner er landkommuner og relativt små hva angår folketall. De to distriktene i Trondheim kommune er store, det minste tre ganger så stort som det samlete innbyggertallet i de deltagende landkommunene. Nedslagsfeltet for prosjektet er slik sett skjevt, noe som gjenspeiles i antall barn i prosjektet fra henholdsvis by (37) og land (15). Når det gjelder tilgjengelighet til mulige fagpersoner så vi klare ulikheter på det tidspunkt undersøkelsen ble gjort. Uten at dette er systematisk undersøkt er det lite som tilsier at situasjonen er endret fram til prosjektslutt. I de mindre landkommunene var det få spesialpedagoger tilgjengelig i barnehage og skole. Det bør bemerkes at en i alle kommuner hadde denne kompetansen tilstede i PP-tjenesten. Psykologer manglet i alle landkommunene. Med unntak av en landkommune hadde alle kommunene tilgang på fysioterapeut/ergoterapeut. Landkommunene hadde få, til dels ingen, pedagoger med 2.avd.spesialpedagogikk. Psykologer var ikke tilgjengelig i landkommunene. Fysioterapeut og ergoterapeut var tilgjengelig i alle kommuner med unntak av en. Tidlig diagnostisering og tiltak for hyperaktive og ukonsentrerte barn Side 12 av 109

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL

UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL UTREDNING AV BARN OG UNGE VED SPØRSMÅL OM HYPERKINETISK FORSTYRRELSE/ADHD OG ATFERDS- OG LÆREVANSKER Beskrivelse av rutiner og prosedyrer vedr. utredning, diagnostisering og tiltak Et tverrfaglig samarbeid

Detaljer

Kvalitetssikringsprosjektet

Kvalitetssikringsprosjektet Kvalitetssikringsprosjektet Kan ADHD diagnostiseres av lokalt hjelpeapparat? - Om lokal deltagelse i diagnostisering av barn med konsentrasjonsvansker, impulsivitet og hyperaktivitet. Regionsenter for

Detaljer

Utskrivningsklar Behandlingsansvarlig lege/psykolog avgjør når pasienten ikke lenger har behov for utredning og behandling i sykehusavdeling.

Utskrivningsklar Behandlingsansvarlig lege/psykolog avgjør når pasienten ikke lenger har behov for utredning og behandling i sykehusavdeling. Retningslinjer for Samarbeid mellom St. Olavs Hospital og kommunene i Sør-Trøndelag om koordinerte tjenester til barn som trenger det på grunn av sykdom, psykiske vansker eller annen funksjonsnedsettelse

Detaljer

Framtidsrettet og koordinert arbeid - kommuneperspektiv Leif Edvard Muruvik Vonen

Framtidsrettet og koordinert arbeid - kommuneperspektiv Leif Edvard Muruvik Vonen Framtidsrettet og koordinert arbeid - kommuneperspektiv Leif Edvard Muruvik Vonen Kommuneoverlege i Stjørdal Faglig samarbeidsutvalg for barn og unge, svangerskap, fødsel og barsel - St. Olavs HVEM ER

Detaljer

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon

Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Herøy kommune Sluttrapport samhandlingsprosjekt Herøy kommune og Alderspsykiatrisk seksjon Hvis det i sannhet skal lykkes å føre et menneske hen til et bestemt sted, må man først passe på å finne ham der

Detaljer

STYREMØTE 18. desember 2017 Side 1 av 5. Prosjekt Helsehjelp til barn i barnevernsinstitusjoner

STYREMØTE 18. desember 2017 Side 1 av 5. Prosjekt Helsehjelp til barn i barnevernsinstitusjoner STYREMØTE 18. desember 2017 Side 1 av 5 Sakstype: Orienteringssak Saksnr. arkiv: 15/06232 Prosjekt Helsehjelp til barn i barnevernsinstitusjoner Sammendrag: I regi av Helse Sør-Øst har prosjektet «Helsehjelp

Detaljer

Erfaringer fra gjennomføring av planleggingsmøter, evaluering og tiltaksmøter

Erfaringer fra gjennomføring av planleggingsmøter, evaluering og tiltaksmøter Erfaringer fra gjennomføring av planleggingsmøter, evaluering og tiltaksmøter Skrivet er ment som støtte, og ikke som en fastlåst mal Planleggingsmøte(r) Antall møter, møteinnhold og struktur vil være

Detaljer

Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen

Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen Evaluering av prosjektet: Nytt grensesnitt i Lindesnesregionen Bakgrunn Styringsgruppen Forprosjekt våren 2011 Behov for endring Henvisningspraksis Ventetid Avslag Samhandling mellom første og andrelinjetjenesten

Detaljer

Samhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene

Samhandling på lang sikt. - Tilbake til kommunene Samhandling på lang sikt - Tilbake til kommunene De to som snakker Leder for barneverntjenesten i Bamble kommune: Dag Bratberg Seksjonsleder ved BUP Vestmar: Petter Langlo Dette er ikke beskrivelse av

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene

Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene Til: Styret i Stiftelsen Frambu Saksnummer: 10/16 Møtenummer:1/2016 Møtedato: 30. mars 2016 Saksbehandler: Kaja Giltvedt Frambus system for skriftlige tilbakemeldinger på tjenestene Frambu har siden nyttår

Detaljer

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005

Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Habilitering av barn hvordan jobber vi med IP? NSH konferanse 15. og 16. september 2005 Anne-Karin Hagen, sykepleier Cathrine Utne Sandberg, ergoterapeut Sykehuset Østfold HF Habiliteringstjenesten Seksjon

Detaljer

BARN MED BEHOV FOR. KOORDINERTE TJENESTER KOMMUNE - SYKEHUS Felles retningslinjer for samarbeid

BARN MED BEHOV FOR. KOORDINERTE TJENESTER KOMMUNE - SYKEHUS Felles retningslinjer for samarbeid BARN MED BEHOV FOR KOORDINERTE TJENESTER KOMMUNE - SYKEHUS Felles retningslinjer for samarbeid Leif Edvard Muruvik Vonen (kommun ) Torleif Hugdahl (sykehuset) St. Olavs Hospital Barne- og ungdomsklinikken,

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Implementering av faglige behandlingsprinsipper i sikkerhetsseksjonen. Nasjonalt topplederprogram, kull 15

Utviklingsprosjekt: Implementering av faglige behandlingsprinsipper i sikkerhetsseksjonen. Nasjonalt topplederprogram, kull 15 Utviklingsprosjekt: Implementering av faglige behandlingsprinsipper i sikkerhetsseksjonen Nasjonalt topplederprogram, kull 15 Camilla Aanestad November 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring Opprettelsen

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Et informasjonsskriv til ansatte i barneverninstitusjoner om BUP poliklinikkene i Hedmark og Oppland

Et informasjonsskriv til ansatte i barneverninstitusjoner om BUP poliklinikkene i Hedmark og Oppland Et informasjonsskriv til ansatte i barneverninstitusjoner om BUP poliklinikkene i Hedmark og Oppland Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) gir behandlingstilbud til barn og unge og deres familier.

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

INDIVIDUELL PLAN TIL BRUK I MÅSØY KOMMUNE

INDIVIDUELL PLAN TIL BRUK I MÅSØY KOMMUNE INDIVIDUELL PLAN TIL BRUK I MÅSØY KOMMUNE En beskrivelse av modell for utarbeidelse av Individuell Plan for mennesker med behov for langvarige og koordinerte tjenester fra det offentlige hjelpeapparat.

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID INDIVIDUELLE PLANER OG SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID - F BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE Lier kommune DEL 1: INDIVIDUELLE PLANER FOR BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE 2 Hvem har rett på en individuell

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT FRA ELEVVEILEDERS ARBEID 2009

PROSJEKTRAPPORT FRA ELEVVEILEDERS ARBEID 2009 PROSJEKTRAPPORT FRA ELEVVEILEDERS ARBEID 2009 Til: Oppvekstrådgiver Fra: Rektor Tidsrom: 1.1.2009-31.12.2009 Bakgrunn: Lynghaug skole opprettet 1.1.09 en 1. årig prosjektstilling som elevveileder ved skolen.

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Et familiesentrert habiliteringsprogram for førskolebarn med funksjonsnedsettelser

Et familiesentrert habiliteringsprogram for førskolebarn med funksjonsnedsettelser Medisinsk klinikk Barne- og ungdomsavdelingen, Habiliteringsseksjonen for barn og unge (HABU), Program intensivert habilitering (PIH), Kristiansand PIH Program intensivert habilitering Et familiesentrert

Detaljer

- i Sel kommune TIDLIG INNSATS

- i Sel kommune TIDLIG INNSATS Samarbeidsmøterretningslinjer og organisering - i Sel kommune TIDLIG INNSATS Innholdsfortegnelse 1 Retningslinjer og organisering av samarbeidsmøter rundt barn/unge og foreldre.... 1 1.1 Retningslinjer

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for skole Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

Informasjon til alle ansatte i barnevernsinstitusjoner om BUP-poliklinikkene i Hedmark og Oppland BUP

Informasjon til alle ansatte i barnevernsinstitusjoner om BUP-poliklinikkene i Hedmark og Oppland BUP Informasjon til alle ansatte i barnevernsinstitusjoner om BUP-poliklinikkene i Hedmark og Oppland BUP Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP) gir behandlingstilbud til barn og unge og deres familier.

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnevern. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnevern. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnevern Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler

Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler Satsingen Løft for bedre ernæring, delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler 1. Kort om hensikt

Detaljer

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen. Overføring av sakkyndig vurdering til bydel

Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen. Overføring av sakkyndig vurdering til bydel Oslo kommune Bydel St. Hanshaugen Overføring av sakkyndig vurdering til bydel Innholdsfortegnelse 1 BAKGRUNN OG FORMÅL... Feil! Bokmerke er ikke definert. 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formål... 4 1.3 Prosjekteier...

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Inger Jevne Arkiv: 233 F47 13/7-2 Dato:

Saksframlegg. Saksb: Inger Jevne Arkiv: 233 F47 13/7-2 Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Inger Jevne Arkiv: 233 F47 13/7-2 Dato: 14.01.2013 STYRKING AV KOMMUNALT BARNEVERN 2013 Vedlegg: «Innføring Kvellomodell» Sammendrag: I statsbudsjettet 2013 er det

Detaljer

HVA ER VIKTIG FOR DEG?

HVA ER VIKTIG FOR DEG? HVA ER VIKTIG FOR DEG? Veileder for bruk av HEVD-verktøyet i kommunale helsetjenester Foto istock Thomas Tollefsen, RBUP Øst og Sør I samarbeid med: Lier kommune, Psykisk helse Asker kommune, Barne- og

Detaljer

Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til

Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til Tverrfaglig plattform er et fundament for alle ansatte i Sarpsborg kommune som arbeider

Detaljer

Sjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre

Sjumilssteget Hammerfest kommune. Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre Sjumilssteget Hammerfest kommune Erfaringar med kommunekartlegging og veien videre Prosjektplan Bakgrunn Mandat Mål med Sjumilssteget Målgruppe Organisering og involverte Suksessfaktorer Om Sjumilssteget

Detaljer

Haugesund kommune, Karmøy kommune, Sveio kommune, Tysvær kommune, Vindafjord kommune, Suldal kommune, Etne kommune

Haugesund kommune, Karmøy kommune, Sveio kommune, Tysvær kommune, Vindafjord kommune, Suldal kommune, Etne kommune Prosjektplan KLARE Autismeprosjekt 2010 2012 Haugesund kommune, Karmøy kommune, Sveio kommune, Tysvær kommune, Vindafjord kommune, Suldal kommune, Etne kommune Fra prosjekt til daglig drift. En modell

Detaljer

Kvalitet i alle ledd - Samarbeid om pasientforløp og koordinerte tjenester for barn og unge

Kvalitet i alle ledd - Samarbeid om pasientforløp og koordinerte tjenester for barn og unge Kvalitet i alle ledd - Samarbeid om pasientforløp og koordinerte tjenester for barn og unge Prosjektleder Henrik Sollie, Klinikk for barn og unge, Helse Møre og Romsdal Erfaringskonferanse Molde, 06.12.12

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår 1 Nordisk konferanse Avdeling for habilitering

Detaljer

Norsk Tourette Forening Pb Nydalen 0404 Oslo tlf: e-post: Foretagsregisteret: NO

Norsk Tourette Forening Pb Nydalen 0404 Oslo tlf: e-post: Foretagsregisteret: NO Sluttrapport Søkeorganisasjon: Norsk Tourette Forening Virksomhetsområde: Forebygging Prosjektnummer: 0490/ 2008 Prosjektnavn: Informasjonskampanje Prosjektleder: Liv Irene Nøstvik 1 Forord Det enkle prosjektnavnet,

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011

Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011 Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2011/738 Saksbehandler: Unni Thingberg Rehabiliteringsvirksomheten, Psykisk helse og Helsetjenesten - Brukerundersøkelser 2011 Bakgrunn Kommunestyret vedtok ved behandling

Detaljer

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt

Organisering og styring: Prosjektleder: Jan Lenndin, Psykolog; Overordnet faglig og økonomisk ansvar. Overordnet ansvar for videreføring av prosjekt Innledning Denne rapporten presenterer resultatene av Team-basert rehabilitering av langvarige smertetilstander med kunnskapsbasert biopsykososial tilnærming omstilling og utvikling av eksisterende tilbud,

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste skal gi tilbud til mennesker med psykisk problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare

Detaljer

Tidlig innsats i Åmli kommune

Tidlig innsats i Åmli kommune Tidlig innsats i Åmli kommune Side 2 - Tidlig innsats i Åmli kommune Bakgrunn for «Tidlig innsats for god start» Fylkesmannens «levekårssjokk» Midler fra Kunnskapsdepartementet til et 3-årig prosjekt som

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

Nå kommer pakkeforløpene. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Nå kommer pakkeforløpene. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet Nå kommer pakkeforløpene Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet Utfordringer Uønsket variasjon ventetid Behov for mer sammenhengende og koordinerte tjenester. utredning behandling

Detaljer

Bodø, oktober, 2014. Demensplan 2015. Per Kristian Haugen

Bodø, oktober, 2014. Demensplan 2015. Per Kristian Haugen Bodø, oktober, 2014 Demensplan 2015 Per Kristian Haugen Demensplan i 2007 Utredning og diagnostisering Pårørende Dagaktivitetstiltak Demensplan 2007-2015 Utredning og diagnostisering Pårørende Dagaktivitetstiltak

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE Godkjent og revidert i tverrfaglig plenumsmøte 11.06.03 Innhold: Bakgrunn s. 3 Kompetanseteam s. 3 Arbeidsoppgaver for kompetanseteamet

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016

Habilitering. Seniorrådgiver Inger Huseby. Steinkjer, 3.mars 2016 Habilitering Seniorrådgiver Inger Huseby Steinkjer, 3.mars 2016 Hva skiller habilitering og rehabilitering Først og fremst målgrupper. Brukere og pasienter med behov for habilitering er barn, unge og voksne

Detaljer

ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM

ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM ÅRSRAPPORT STATENS BARNEHUS TRONDHEIM 2011 Statens Barnehus Trondheim Carl Johansgt. 3, 4 etg. 7011 Trondheim Telefon: 73 89 57 00 Telefaks: 73 89 57 01 E-post: postmottak@barnehuset-trondheim.no http://www.statensbarnehus.no

Detaljer

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Høring NOU - Rett til læring Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 26 medlemsorganisasjoner.

Detaljer

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen.

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen. Samarbeidsavtale mellom Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (PBU) og BUP Voss i Helse Bergen HF, Betanien BUP og Barne-, ungdoms- og familieetaten Region Vest, Område Bergen 1. BAKGRUNN OG FORMÅL

Detaljer

Rehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020

Rehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020 Hvaler Kommune Rehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020 plan Vedtatt plan, administrativt Innhold Del I Grunnlaget for planen... 3 1. Innledning... 3 1.1 befolkningsutvikling

Detaljer

TIL FORELDRENE. Jeg ønsker/ønsker ikke at min sønn/datter i klasse.. skal delta i gruppe for barn som. har to hjem ved... Skole.

TIL FORELDRENE. Jeg ønsker/ønsker ikke at min sønn/datter i klasse.. skal delta i gruppe for barn som. har to hjem ved... Skole. TIL FORELDRENE Helsesøster ønsker i samarbeid med å etablere en samtalegruppe for ungdommer med to hjem. Disse ungdommene har ikke nødvendigvis større problemer enn andre, men vi vet at noen har det vanskelig

Detaljer

BTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge (2012-2015). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst

BTI modellen prøves nå ut i 8 pilotkommuner i Norge (2012-2015). Utvidet målgruppe 0-23 år. Hanne Kilen Stuen/KoRus-Øst Bedre tverrfaglig innsats Samarbeidsmodell som ble utviklet for målgruppen barn av rusmisbrukere og psykisk syke. http://socialstyrelsen.dk/udgivelser/bedre-tvaerfaglig-indsats-for-born-i-familier-med-misbrug-eller-sindslidelse

Detaljer

Satsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper. fb.com/trondelagfylke

Satsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper.  fb.com/trondelagfylke Program for folkehelsearbeid i kommunene er en tiårig satsing for å utvikle kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Satsingen skal bidra til å styrke kommunenes langsiktige

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Omorganisering av ambulant akutteam i Samisk nasjonalt kompetansesenter - SANKS. Nasjonalt topplederprogram Kull 14

Utviklingsprosjekt: Omorganisering av ambulant akutteam i Samisk nasjonalt kompetansesenter - SANKS. Nasjonalt topplederprogram Kull 14 Utviklingsprosjekt: Omorganisering av ambulant akutteam i Samisk nasjonalt kompetansesenter - SANKS Nasjonalt topplederprogram Kull 14 Ruth Persen Helse Finnmark HF Lakselv, april 2013 Bakgrunn og organisatorisk

Detaljer

Sak Oversikt over vignetter som er vedtatt til behandling men som ikke er drøftet i Nasjonalt råd møte 2/2010

Sak Oversikt over vignetter som er vedtatt til behandling men som ikke er drøftet i Nasjonalt råd møte 2/2010 Møtesaksnummer 18/10 Saksnummer 09/41 Dato 26. mars 2010 Kontaktperson Ånen Ringard Sak Oversikt over vignetter som er vedtatt til behandling men som ikke er drøftet i Nasjonalt råd møte 2/2010 Bakgrunn

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats Folk først 15. mars 2016 v/ Tine Kristiansen Tessem og Inger Lise Leite, Kompetansesenter rus- Midt-Norge BTI

Detaljer

BARN MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE I BARNEHAGE

BARN MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE I BARNEHAGE BARN MED NEDSATT FUNKSJONSEVNE I BARNEHAGE RUTINER VED BEHOV FOR SPESIALPEDAGOGISK HJELP I BARNEHAGENE I GRIMSTAD KOMMUNE Jmf. plan for spesialpedagogiske tjenester i Grimstad kommune pkt. 3.1-3.2 Utarbeidet

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2241-1 Arkiv: 030 &34 Saksbehandler: Svein Olav Hansen EVALUERING AV TILTAKSTEAMET I BARN- OG UNGETJENESTEN

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2241-1 Arkiv: 030 &34 Saksbehandler: Svein Olav Hansen EVALUERING AV TILTAKSTEAMET I BARN- OG UNGETJENESTEN SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2241-1 Arkiv: 030 &34 Saksbehandler: Svein Olav Hansen Sakstittel: EVALUERING AV TILTAKSTEAMET I BARN- OG UNGETJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Årsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland.

Årsmelding 2012. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. Et samarbeidsprosjekt mellom SUS, Psyk.divisjon og NAV Rogaland. JobbResept mener: At alle mennesker har rett til å forsøke seg i arbeid, og at individuell tilrettelegging og oppfølging vil føre til økte

Detaljer

Tverrfaglig koordinering er vanskelig

Tverrfaglig koordinering er vanskelig Tverrfaglig koordinering er vanskelig 1 November 20, 2017 PROSJEKT FRA BEDRE TVERRFAGLIG KOORDINERING TIL BTI 2015 2016 2017 2018 - 11/20/2017 Hovedmål: Kort vei mellom uro og gode tiltak! Oversikt og

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Skjervøy kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling mellom legekontor og virksomhetene innefor pleie- og omsorgstjenesten

Skjervøy kommune. Sluttrapport. Elektronisk meldingsutveksling mellom legekontor og virksomhetene innefor pleie- og omsorgstjenesten Skjervøy kommune Elektronisk meldingsutveksling mellom legekontor og virksomhetene innefor pleie- og omsorgstjenesten 01.04.09 Godkjent av: Side 2 av 2 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Gjennomføring i henhold

Detaljer

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre?

Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Hvordan snakker jeg med barn og foreldre? Samtale med barn Å snakke med barn om vanskelige temaer krever trygge voksne. De voksne må ta barnet på alvor slik at det opplever å bli møtt med respekt. Barn

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnehage Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Vertskommunesamarbeid (Ref #1318427381972)

Vertskommunesamarbeid (Ref #1318427381972) Vertskommunesamarbeid (Ref #1318427381972) Søknadssum: 800000 Kategori: Samarbeid Varighet: Toårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Lenvik folkebibliotek / 939807314 Rådhusveien 8 9306 FINNSNES

Detaljer

Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene

Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene Tilskuddordning Program for folkehelsearbeid i kommunene Kjersti Ulriksen Leder, folkehelse, idrett og friluftsliv Program for folkehelsearbeid i kommunene Hovedtrekk I statsbudsjettet for 2017 er det

Detaljer

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark

Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og

Detaljer

Idèfase. Skisse. Resultat

Idèfase. Skisse. Resultat ? Idèfase Skisse Planlegging Gjennomføring Resultat Bakgrunn: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms har stor tro på prosjektorientert arbeid. Derfor legges det til rette for utviklingsarbeid

Detaljer

Hvordan kan en utredning bli starten på noe nytt? Ingunn Midttun Kapellveien habiliteringssenter - Stiftelsen Nordre Aasen -

Hvordan kan en utredning bli starten på noe nytt? Ingunn Midttun Kapellveien habiliteringssenter - Stiftelsen Nordre Aasen - Hvordan kan en utredning bli starten på noe nytt? Ingunn Midttun - Stiftelsen Nordre Aasen - Stiftelsen Nordre Aasen, privat stiftelse Oppdragsgiver er Seksjon for nevrohabilitering - barn, Oslo Universitetssykehus,

Detaljer

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune Evalueringsrapport Prosjekt rus og psykiatri Sarpsborg kommune Formålet med prosjektet var å gi mennesker med rus-/psykiatriproblemer og bostedsløse tjenester av god kvalitet og som var helhetlige, samordnede

Detaljer

Planlegging, gjennomføring og vurdering/evaluering av folkehelseprosjekter i offentlig tannhelsetjeneste

Planlegging, gjennomføring og vurdering/evaluering av folkehelseprosjekter i offentlig tannhelsetjeneste Planlegging, gjennomføring og vurdering/evaluering av folkehelseprosjekter i offentlig tannhelsetjeneste Tannhelsetjenesten har et sterkt tjenesteperspektiv med fokus på undersøkelse og behandling av pasienter,

Detaljer

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester Statusrapport TRUST Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester 1. juni 2011 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 2 INNLEDNING... 2 3 STATUS... 2 3.1 KOM-UT SENGENE... 2 3.2 FELLES

Detaljer

oppmerksomhet rettet mot denne pedagogiske virksomheten. Hva er brukernes behov og hvordan kan helsepersonell legge til rette for

oppmerksomhet rettet mot denne pedagogiske virksomheten. Hva er brukernes behov og hvordan kan helsepersonell legge til rette for Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring Veileder for kommunens oppfølging av brukere med store og sammensatte behov Høringsinnspill: Vennligst benytt skjema under (både til generelle kommentarer og kommentarer

Detaljer

Endringer i Arendal kommune etter forløpstilsyn. Per Øyvind Larsen Enhetsleder hjemmebaserte tjenester

Endringer i Arendal kommune etter forløpstilsyn. Per Øyvind Larsen Enhetsleder hjemmebaserte tjenester Endringer i Arendal kommune etter forløpstilsyn Per Øyvind Larsen Enhetsleder hjemmebaserte tjenester Noen fakta om Arendal kommune Antall innbyggere: ca 45 000 Helse og levekår 8 enheter Funksjonshemmede

Detaljer

Egenstyrte innleggelser en evaluering etter 3 års drift ved DPS Strømme

Egenstyrte innleggelser en evaluering etter 3 års drift ved DPS Strømme Egenstyrte innleggelser en evaluering etter 3 års drift ved DPS Strømme Henrik von Kirchbach Enhetsleder, døgnenheten Kort om selve ordningen Brukeren vurderer selv behov for innleggelse. Brukerne slipper

Detaljer

Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014. Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø

Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014. Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014 Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø 2009 o Oppdragsdokument fra Helse Nord til Rehab.klinikken om å gi et regionalt utredningsog

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Samhandling og oppgavedeling sånn gjør vi det! Klinisk vernepleier Anett Olsen

Samhandling og oppgavedeling sånn gjør vi det! Klinisk vernepleier Anett Olsen Samhandling og oppgavedeling sånn gjør vi det! Klinisk vernepleier Anett Olsen Avdeling for habilitering - BUK, Ahus. Avdeling for habilitering er en av sju avdelinger/ fagområder BUK favner. Rundt 45

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR MODELLKOMMUNEFORSØKET

STRATEGIPLAN FOR MODELLKOMMUNEFORSØKET STRATEGIPLAN FOR MODELLKOMMUNEFORSØKET v/ Hilde Pedersen Modellkommuneforsøket er et landsomfattende prosjekt i regi av Barne- ungdoms- og familiedirektoratet. Det er 26 kommuner som deltar. Satsingen

Detaljer

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt -Forutsetninger for å lykkes i et barnehageperspektiv Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt Kristine Moen, styrer i Volla barnehage Idun Marie Ljønes, prosjektleder Tidlig intervensjon Innhold: Kort

Detaljer

Aktiviteter for å nå målene Milepælplan Ståsted/ tilstand høst 2010. Ukentlige obligatoriske økter med avislesing.

Aktiviteter for å nå målene Milepælplan Ståsted/ tilstand høst 2010. Ukentlige obligatoriske økter med avislesing. SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKT 2010 2011 SKJEMA FOR AKTIVITET I PROSJEKTET OG RAPPORT Skole: Sandefjord videregående skole Avdeling som gjennomfører: Biblioteket og norskseksjonen Navn på : Hva er forskjellen

Detaljer

Du er kommet til rett sted...

Du er kommet til rett sted... Du er kommet til rett sted... Rapport utarbeidet av Sosial- og Helsedirektoratet 2005 2006 Uttrykk for et ønske om å komme folk i møte Ambulante akutteam 12.10.06 1 Opptrappingsplanen for psykisk helse

Detaljer

Samhandling i praksis. Reelle samarbeidsformer i Østfold

Samhandling i praksis. Reelle samarbeidsformer i Østfold Samhandling i praksis. Reelle samarbeidsformer i Østfold Petter Brelin, fastlege i Halden og praksiskoordinator ved Sykehuset Østfold (SØ) Anne Grethe Erlandsen, kst. kommunikasjonsdirektør ved Sykehuset

Detaljer

Kapellveien habiliteringssenter. - Stiftelsen Nordre Aasen - juni 2010

Kapellveien habiliteringssenter. - Stiftelsen Nordre Aasen - juni 2010 Kapellveien habiliteringssenter - Stiftelsen Nordre Aasen - Kapellveien habiliteringssenter juni 2010 Kapellveien habiliteringssenter Hvem er vi? Stiftelsen Nordre Aasen Oslo Universitetssykehus avd. Ullevål,

Detaljer

VEILEDER. Individuell Utviklingsplan

VEILEDER. Individuell Utviklingsplan VEILEDER Individuell Utviklingsplan Hjemlet i opplæringslovens 5-5 og Utdanningsdirektoratets veileder til spesialpedagogisk hjelp, publisert 30.10.2014. «Planleggings og gjennomføringsfasen starter når

Detaljer

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767

Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg

Detaljer

Oktoberseminar 2011 Solstrand

Oktoberseminar 2011 Solstrand Klinikk psykisk helsevern for barn og unge - PBU Oktoberseminar 2011 Solstrand Avdelingssjef Poliklinikker PBU Bjørn Brunborg Avd.sjef Bjørn Brunborg BUP Øyane sitt opptaksområde: Sund kommune: 1611

Detaljer

Sammen er vi sterke! Sluttrapport

Sammen er vi sterke! Sluttrapport Sammen er vi sterke! Sluttrapport Sammendrag Bakgrunn for prosjektet Bakgrunnen for prosjektet var at vi så at organisasjonslivet i Norge er lite. Hundrevis av organisasjoner kjemper sin kamp for sine

Detaljer

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige?

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige? Spør brukeren! Seniorrådgiver Toril Bakke «Enhver som yter helse- og omsorgstjenester skal sørge for at virksomheten arbeider systematisk for

Detaljer

Prosjekt Er det noe i maten Matoverfølsomhet hos barn

Prosjekt Er det noe i maten Matoverfølsomhet hos barn Prosjekt Er det noe i maten Matoverfølsomhet hos barn Et tverrfaglig prosjekt side 1 Målformuleringer Hovedmål Etablere et ressurssenter / kompetansesenter for matoverfølsomhet hos barn i alderen 0-18

Detaljer

Samhandlingskompetanse -utprøving av modell for ansvarsgruppemøter

Samhandlingskompetanse -utprøving av modell for ansvarsgruppemøter Samhandlingskompetanse -utprøving av modell for ansvarsgruppemøter 1 Innhold Praksis og kunnskapsutvikling i Sør-Trøndelag 3 Bedre tjenester til ungdom som har behov for bistand fra NAV 4 Utprøving av

Detaljer