PILOTPROSJEKT MORSMÅLSSTØTTET LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING HØST

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PILOTPROSJEKT MORSMÅLSSTØTTET LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING HØST"

Transkript

1 LEVANGER KOMMUNE Sjefsgården voksenopplæring Prosjektrapport PILOTPROSJEKT MORSMÅLSSTØTTET LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING HØST 2012 Prosjektleder: Toril Sundal Leirset Prosjektdeltakere: Eva Winnberg og Liv Kolstad

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag- anbefalinger BAKGRUNN, MÅL OG MANDAT BAKGRUNN MÅL FOR TOTALPROSJEKTET MANDAT FOR DETTE PROSJEKTET GJENNOMFØRING ORGANISERING AV PROSJEKTET DELPROSJEKTETS MILEPÆLER AKTIVITETS- OG RESSURSPLAN SAMLET RESSURSPLAN DELPROSJEKTETS MØTEPLAN EVALUERING AV ARBEIDET I PROSJEKTET PROSJEKTGRUPPA SAMARBEID MED MORSMÅLSSTØTTERNE OG KONTAKTLÆRERNE TIDSBRUK VOX NAFO SAMARBEID MED LEDELSEN RESULTAT AV PROSJEKTET STATUS/RESULTAT REKRUTERING AVTALE KURS MORSMÅLSSTØTTERNE DELTAKERNE LESETEKSTER LESETEKSTER MODELL MORSMÅLSSTØTTERNES OPPGAVER PRESENTASJON VURDERINGER OG ANBEFALNINGER MOTIVASJONSFASEN I REKRUTTERING AV MORSMÅLSSTØTTERE MORSMÅLSSTØTTERNE LESETEKSTER ELEKTRONISK RESSURSBANK MORSMÅLSSTØTTERNE OG DELTAKERENES STEMME SPØRRESKJEMA MORSMÅLSSTØTTERNE STØTTEMOTAKERNES STEMME PROSJEKTPLAN IMPLEMENTERING/VIDEREFØRING SUKSESSKRITERIER

3 Sammendrag- anbefalinger I rapporten har vi valgt å kalle de som mottar morsmålsstøtte for deltakere eller elever og de to lærerne som er prosjektdeltakere kalles lærere. Arbeidet med morsmålsstøttere høsten 2012 var en videreføring av prosjektet våren Ved coaching og deltakelse i faggruppa våren 2012, hadde lærerne et godt faglig utgangspunkt for å utdype, forbedre og formidle arbeidet med morsmålsstøttet alfaopplæring. Lærerne har spesielt lagt stor vekt det holdningsskapende arbeidet i forhold til både medelever og kollegaer. Deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn har tradisjonelt jobbet mye isolert, og i liten grad tatt kontakt med lærere de ikke kjenner. Morsmålsstøtternes nye innsikt og det de har lært gjennom prosjektperioden, har gitt ringvirkninger i skolemiljøet, og har vært med på å øke respekten for deltakere med liten skolebakgrunn. Ved presentasjon av prosjektet for kollegaer, ble det også lagt vekt på å formidle hvilke utfordringer disse deltakerne har i hverdagen. Prosjektet har bidratt til å skape en større respekt for elever som ikke kan lese og skrive. Motivasjonsfasen for å rekruttere nye støttere ble forbedret ved å bruke støttere fra vår 2012 til å motivere andre til å bli morsmålsstøttere. Erfaringer viser at det er viktig å tenke godt igjennom hvordan en skal lykkes i motivasjonsfasen, ved blant annet å skissere en vinn-vinn situasjon. Både støtterne og deltakerne kan være opptatt på mange hold, og desto flere som blir involvert desto viktigere er det å skape ryddige og forutsigbare arbeidsforhold, for både støtterne og deltakerne. Det ble lagt vekt på å ha et godt samarbeid med andre om hvilke elever som var opptatt med morsmålsstøtteopplæring for å unngå dobbelbooking. Det anbefales å ha en plan B ved tilfeldig sykdom hos deltaker eller støtter, slik at en unngår frustrasjon og brudd i opplæringa. Høsten 2012 ble det lagt vekt stor vekt på å arbeide ut enkle, meningsfulle lesetekster og gjøre deltakeren mest mulig aktiv i dens egen prosess. Dette er viktige pedagogiske element i voksnes læring og derfor har lærerne arbeidet bevisst med dette i utforming av tekstene. Bevisstgjøring av voksnes læring har vært viktig i høstens prosjekt, og vært med på å sette søkelyset på all opplæring av voksne ved skolen, ikke bare for de som har lite eller ingen skolebakgrunn. Det er lagt til grunn at alt som lages av materiell skal være tilgjengelig for andre. Derfor var opprettelsen av en elektronisk ressursbank i skolens system viktig. Det er viktig å ta seg tid til evaluering av pågående prosjekt for eventuelt å korrigere kursen, og deltakerne i prosjektet er de beste korrektivene. For deltakerne, som ikke kunne lese og skrive, gjennomførte vi en skriftlig evaluering ved hjelp av objektive medelever på eget språk, mens støtterne selv besvarte en skriftlig spørreundersøkelse. Resultatet ble brukt til å korrigere kursen etter hva som ble avdekket i evalueringen og dermed vise overfor deltakerne at disse er tatt til etterretning. Undersøkelsen viser at deltakerne synes de lærer å lese og skrive fortere ved hjelp av støtte på morsmålet, noe som legges til grunn når en skal implementere og videreføre morsmålstøttet lese- og skriveopplæring for denne elevgruppa. Resultatet fra ett års prosjekt har gitt så gode resultater at morsmålsstøttet lese- og skriveopplæring, vil bli videreført som en ordinær ordning ved Sjefsgården vo. 2

4 Ved bruk av prosjektplanverktøyet PLP, fikk vi hjelp til å planlegge å gjennomføre prosjektet. De fleste kommunene har tatt i bruk slike planverktøy og kan gi støtte i bruk av det. Beskriv ansvarsforhold og oppgaver i prosjektet, slik at alle vet hva de har ansvar for å gjøre. Vær løsningsorientert og inviter ledelsen på prosjektmøter der en går igjennom utfordringer og anbefal eventuelle endringer for å oppfylle målene. Suksesskriterier: - Enkle lesetekster - Vektlegging på at eleven er delaktig i egen læringsprosess - Plan over innhold i støttetimene - Holdningsskapende arbeid - Integrering av morsmålsstøtternes arbeid som en del av introduksjonsarbeidet 3

5 1. Bakgrunn, mål og mandat 1.1 Bakgrunn Sjefsgården voksenopplæring i Levanger hadde skoleåret 11/12, som ett av sine satsningsområder, å styrke alfabetiseringsarbeidet ved skolen. Våren 2012 gjennomførte lærerne i prosjektgruppa, Eva Winnberg og Liv Kolstad, et pilotprosjekt Mormålsstøttet alfabetisering, i regi av Vox, og med Vigdis Alver som coach. I tillegg deltok de i VOX sin faggruppe for alfabetisering, våren Prosjektet vår 2012 ble videreført som grunnlag for prosjekt høst Gjennomføring av prosjektet Morsmålsstøttet lese- og skriveopplæring, våren 2012, har bidratt til nytenkning i arbeidet med de som ikke kan lese og skrive, og de som er dårlige lesere når de kommer på norskopplæring. Ved å bruke morsmålsstøttere, ble elevene tryggere ved at de forstår tekst og innhold i det de leser. Elevene har gitt uttrykk for at opplegget med morsmålsstøttere har vært svært nyttig. Våren 2012 ble det rekruttert morsmålsstøttere fra de som tidligere har vært likemenn og brukte gamle likemenn til å motivere medelever til å bli morsmålsstøttere. Det ble lagt vekt på å ta i bruk enkle illustrasjoner i rekrutteringsarbeidet, slik at de skjønte hva oppgaven gikk ut på. For å kvalitetssikre arbeidet ble det laget og gjennomført et kurs for morsmålsstøtterne, der det ble tydeliggjort hva som er deres oppgave. For å lette samarbeidet med lærerne fikk alle morsmålsstøtterne en bærbar PC slik at de kan sende oppgaver m.m. på E post og likeså bruke USB-nøkkel i samarbeidet med lærer om oppgaver. Vi rekrutterte morsmålsstøttere som var i Introprogram for å finne ut om dette arbeidet kunne bli godkjent som en aktivitet, og at de kunne få mulighet til å avspasere hvis dette kommer i tillegg til heldagsprogram. Bruk av morsmålsstøttere griper inn i skolens organisering. Derfor ble det allerede i juni 2012, fra ledelsens side, lagt vekt på å tilrettelegge organisering av skolehverdagen for å kunne implementere og videreføre en morsmålsstøttet modell høsten Skolens studieverksted, som er lagt over to timer midt på dagen, viste seg fra våren 2012, å være et godt tidspunkt for morsmålsstøttet aktivitet. Prosjektet våren 2012 var begrenset til et halvt år og en fullendt implementering krever arbeid over lengre tid. Erfaringer med tidligere prosjekt har bidratt til at det blir sett på som viktig å ha en sterk forankring i skolens ledelse når nye modeller og utviklingsarbeid gjøres. I den sammenheng blir det også laget prosjektplaner for å sikre framdrift og bevisst holdning til utvikling- fra idé til resultat. Prosjektplanen fra vår 2012 var grunnlaget for prosjektplanen høst I tillegg til alfabetisering er styrking av leseferdigheter et satsningsområde på skolen og i kommunen. Levanger kommune etterutdanner i år lærere fra alle skoler i leseopplæringsprogrammet SOL 4

6 1.2 Mål for totalprosjektet Mål for prosjektet: Videreutvikle en modell med morsmålsstøttet lese- og skriveopplæring for å lette læringsarbeidet for elever med lite skolebakgrunn. Prosjektmål: Effektivisere samarbeidet med morsmålsstøtterne ved bruk av digitale hjelpemidler. Lage et system for integrering av morsmålsstøtternes arbeid som en del av introduksjonsprogrammet. Lage en elektronisk ressursbank med dokumenter til bruk i lese- og skriveopplæringa. Lage en presentasjon av morsmålsstøttet les- og skriveopplæring ved Sjefsgården. Ta inn flere morsmålsstøttere i prosjektet. 1.3 Mandat for dette prosjektet Mandat: Innvilget søknad med akseptbrev fra Vox Spesielle premisser Frist- Sluttrapport

7 2. Gjennomføring 2.1 Organisering av prosjektet Prosjektet har vært organisert slik: OPPDRAGSGIVER Vox PROSJEKTGRUPPE: Prosjektansvarlig: Rune Leirset prosjektleder: Toril Sundal Leirset Prosjektdeltakere Liv Kolstad Eva Winnberg Ansvar og roller: Prosjektansvarlig: Det overordna ansvar for prosjektet Prosjektleder: - Koordinere prosjektet - Skrive regnskapsrapport - Sluttføre arbeidet med sluttrapport - Adm. kontaktperson opp mot Vox Prosjektdeltakere/ledere: - Gjennomføre- og evaluere pilotprosjektet - Delta i møter og på kurs - Bidra i arbeidet med sluttrapport 6

8 2.2 Delprosjektets milepæler Når gjennomført Milepæl Ansvarlig Ferdigstille prosjektplanen Toril Sette i gang med morsmålsstøttet skriveog leseopplæring Ferdigstille avtaler for morsmålsstøttere som er introdeltakere Liv og Eva Toril Ferdigstille prosjektrapport og presentasjon Toril, Liv og Eva 2.3 Aktivitets- og ressursplan Milepæl nr. 1: Prosjektplan Dato Aktivitet Ansvar Drøfte innhold i prosjektplanen med Toril prosjektgruppa Skrive forslag til prosjektplan Toril Gå igjennom og ferdigstille prosjektplanen Toril sammen med prosjektgruppa Milepæl nr. 2: Sette i gang med morsmålsstøttet skrive- og leseopplæring Dato Aktivitet Ansva r Uke 36 og Rekruttere morsmålsstøttere Liv og Eva Informasjonsmøte med aktuelle kandidater Liv og Eva Velge ut morsmålsstøttere. Liv og og Arrangere to dager med kurs for morsmålsstøttere Eva Liv og Eva Lage plan B Eva og Liv 7

9 Milepæl nr. 3: Ferdigstille avtaler for morsmålsstøttere som er introdeltakere Dato Aktivitet Ansva r Møte med flyktningtjenesten ang. Toril morsmålsstøttere som er i introprogram Ferdigstille en avspaseringsavtale for Toril målgruppen Milepæl nr 4: Sluttrapport og presentasjon Dato Aktivitet Ansvar Forarbeid til rapport legges fram Toril Forarbeid til presentasjon legges fram Liv og Eva Første utkast til rapport og presentasjon er ferdig Liv, Eva og Toril Ferdigstille rapport og presentasjon Toril 2.4 Samlet ressursplan Medarbeidere Ressurs Eva 20% Liv 20% Toril 10% Totalt 30% 2.5 Delprosjektets møteplan: Møterom Oppstart med Prosjektplanen Undervisning sbygget Rådhuset Informasjonsmøte med aktuelle morsmålsstøttere Kurs for morsmålsstøttere Møterom Ferdigstilling av prosjektplanen Rådhuset Kurs for morsmålsstøttere Sjefsgården Møte med flyktningtjenesten Møterom Presentasjon for kollegiet Oslo Prosjektsamling Oslo Prosjektsamling 8

10 Møterom Møterom Møterom Møterom Møterom Sjefsgården Møte i prosjektgruppa Møte i prosjektgruppa Møte i prosjektgruppa Forarbeid til rapport/presentasjon Første utkast til rapport og presentasjon Ferdigstilling av Rapport og presentasjon Prosjektdeltakerne har i tillegg møte hver fredag fra kl Evaluering av arbeidet i prosjektet PROSJEKTGRUPPA I prosjektperioden har begge lærerne hatt 20 % frikjøp fra sine undervisningsstillinger. Prosjektarbeidet ble lagt til fredager. Prosjektlederne har jobbet med å videreføre og videreutvikle pilotprosjektet fra i vår. Arbeidet har i stor grad vært rettet mot praktisk gjennomføring og implementering av morsmålsstøtte på skolen. Grunnlaget for modellen (punkt 3.1.6), som er blitt valgt ved vår skole, ble lagt våren 12 og videreført høsten Prosjektgruppa hadde ikke så store faglige diskusjoner høsten 2013, slik våren 2012 var preget av. Høsten 2012 deltok prosjektgruppa på ei samling i Oslo, der alle skoler som hadde fått tildelt prosjektmidler av VOX, var samlet. De ulike prosjektene ble presentert, og erfaringer ble delt. Dette opplevde prosjektgruppa som nyttig, både som en kilde til å få noen nyttige tips, og som en inspirasjon til å fortsette arbeidet med morsmålsstøtte. Prosjektansvarlig har koordinert prosjektet, hatt et overordnet tilsyn av prosjektet og tatt seg mye av de administrative oppgavene. Prosjektansvarlig tok hovedansvar for å organisere prosjektet og strukturere arbeidet i en Prosjektplan. Dette har lettet arbeidet for lærerne, som da kunne ha hovedfokus på det faglige og gjennomføring SAMARBEID MED MORSMÅLSSTØTTERNE OG KONTAKTLÆRER En av de tre morsmålsstøtterne fra vår 2012 gikk ut i permisjon, høsten Det var fremdeles to morsmålsstøttere med fra forrige prosjektperiode, noe som hadde stor betydning for samarbeidet med de nye morsmålsstøtterne. Disse to ufarliggjorde morsmålsstøttearbeidet overfor de nye støtterne, og lærerne trakk de inn i møtene og 9

11 samtalene med de nye morsmålsstøtterne. Dette bidro til at denne morsmålsstøttegruppa raskere ble trygg, enn tilfellet var i første prosjektperiode. En av de nye morsmålsstøtterne, høst 2012, var mannen til morsmålsstøtteren som gikk ut i permisjon høsten Gjennom sin kone kjente han godt til arbeidet fra før, noe som gjorde at han fort gikk inn i rollen som morsmålsstøtter. Det viser seg, at når arbeidet blir gjort kjent gjennom deltakerne selv, letter det forståelsen for hva dette er, og gir en viktig trygghet i samarbeidet med lærerne. Det ble etablert et nært samarbeid med kontaktlærerne til morsmålsstøtterne, blant annet med å formidle beskjeder. Vi brukte også de samme kontaktlærerne da vi skulle finne medelever som kunne hjelpe oss med å gjennomføre et skriftlig intervju med deltakere som hadde fått morsmålsstøtte. Det var viktig at intervjuene ble gjort på morsmålet, men ikke av morsmålsstøtterne. Kontaktlærerne var positive både til dette og til morsmålsstøtteordningen TIDSBRUK Som under prosjektperioden våren 12, hadde vi faste prosjektdager på fredag. De to lærerne ble frikjøpt i 4 undervisningstimer. 3 konverterte undervisningstimer ble brukt til å arbeide med prosjektet hver fredag og den 4. konverterte undervisningstimen ble samlet opp til behov for bl.a. ekstra møter og rapportskriving på dager utenom fredag. Det ble arrangert kurs for morsmålsstøtterne i løpet av august og september. Etter gjennomført kurs kom en godt i gang med morsmålsstøtten. I og med at en skulle videreføre det arbeidet som hadde startet opp våren 12, fikk en nå jobbet grundigere og over lengre tid med organiseringen av morsmålsstøtte og det praktiske arbeidet omkring dette. Dette gav et mer reelt bilde av hvordan dette ville fungere i skolehverdagen framover, samt at det ble et større materiale å evaluere ut i fra VOX Prosjektleder har hatt jevnlig kontakt med Vox, ved Kari Gregersen. Vox har vært både støttende og lyttende, slik at prosjektet hele tiden har vært i en prosess og blitt løftet opp på nasjonalt nivå. Vox har bidratt til å inspirere Sjefsgården til å implementere og videreutvikle morsmålsstøttet alfaopplæring og vært med på erfaringsoverføring av Sjefsgårdens arbeid med prosjektarbeid, både faglig og praktisk NAFO I Nord-Trøndelag ble det, høsten 2013, etablert et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen, fylkeskommunen, skoleeiere, Høyskole-sektoren og NAFO. Prosjektet som er forankret i NAFOs regionale nettverk. Mål for prosjektet er blant annet:..å bidra til god opplæring av sent ankomne elever i ungdomsalder/flyktninger og asylsøkere. 10

12 Denne målgruppen har ofte lite skolebakgrunn og er deler av målgruppen i Morsmålsstøttet alfaopplæring. Levanger videregående skole, som er en av samarbeidspartnerne med Sjefsgården i dette NAFO-prosjektet, har vist stor interesse for morsmålsstøttet opplæring i sammenheng med likemannsmodellen. Prosjektleder er, i februar 2013, invitert til å holde foredrag for lærer og administrasjon ved Levanger videregående skole om alfaprosjektet sett i sammenheng med likemannsmodellen. I dette samarbeidsprosjektet har Sjefsgården fått en unik mulighet til å spre erfaring i hele fylket og i Høgskolesystemet omkring organisering og faglig kunnskap om morsmålstøttet opplæring SAMARBEID MED LEDELSEN Høsten 2012 ble det ny ledelse og omorganisering av oppgaver internt ved Sjefsgården vo. Tidligere rektor ble prosjektleder og fikk hovedansvar for alle pågående og nye prosjekt. Den nye ledelsen har vært lydhør for de forslag som prosjektleder har fremmet, både praktiske og faglig. Prosjektet har fått god tid til å presentere seg på planleggingsdag, det er blitt gitt gode arbeidsvilkår i form av frikjøp, positive tilbakemeldinger til innkjøp av utstyr og ledelsen har vært lydhør i forhold til å gi alfagruppa et nytt og bedre klasserom, der de får plass til å utstyre rommet med tanke på morsmålsstøtte. 3. Resultat av prosjektet 3.1 Status/resultat REKRUTTERING For å finne nye morsmålsstøttere informerte vi de aktuelle gruppene på norskkursets skoleretta gruppe, nivå A2. Vi fikk hjelp av vår morsmålsstøttere fra prosjektperiode vår-12, som fortalte om hvilke oppgaver som morsmålsstøtteren har. Det fungerte veldig godt å bruke gamle morsmålsstøttere som rekrutteringshjelp i gruppene AVTALE Det ble gjort avtale med 4 nye morsmålsstøttere i august. Tre av disse kandidatene var deltakere i introduksjonsprogrammet i Levanger kommune. I løpet av høsten fikk vi på plass en avtale med flyktningtjenesten(vedlegg 1), om avspasering i introduksjonsprogrammet, for denne gruppen. Den 4. morsmålsstøtteren var betalingselev og fikk redusert kursavgiften KURS Kurspakken fra vårhalvåret -12 til bruk i kursing av morsmålsstøtterne ble revidert og videreutviklet. Det ble tatt utgangspunkt i fagstoffet som ble gjennomgått i faggruppa for alfabetisering i regi av Vox skoleåret 2011/2012. Det ble gjennomført 2 hele kursdager på Rådhuset og hovedarbeidsmåte var samtale, refleksjon og utveksling av ideer. Fokus på kursdagene var morsmålsstøtterens rolle og oppdrag og teori om voksnes læring MORSMÅLSSTØTTERNE Høsten 2012 var målet å utvide morsmålsstøtte i flere språkgrupper. Det viste seg at det var en utfordring å finne aktuelle kandidater på flere språk. Vi ønsket spesielt å rekruttere morsmålsstøttere i somali, men dette ble utsatt til januar Dette fordi vi da vil ha flere somaliske deltakere som kan nok norsk til å fungere som morsmålsstøttere. Høsten 2012 ble det ble startet opp med morsmålsstøtte på språkene persisk, engelsk og tigrinja. Vår arabisktalende assistent på skolen fortsatte arbeidet på samme måte som i vår. Dette betyr at vi i høst hadde 5 morsmålsstøttere som var i arbeid fra september. 11

13 En morsmålsstøtter flyttet fra kommunen i november, så ved prosjektperiodens slutt, desember -12, var det 4, to damer og to menn, som dekket disse språkene: persisk, arabisk, tigrinja og engelsk. Morsmålsstøtterne var i alderen 30-45, de var alle på norsknivå rundt A2. Alle hadde god skolebakgrunn fra heimlandet DELTAKERNE Totalt har 8 deltakere fått morsmålsstøtte i høst, tre unge gutter fra Eritrea og Afghanistan og 4 voksne damer fra Palestina, Eritrea, Afghanistan og Sierra Leone. Tre av disse hadde ingen skolebakgrunn fra heimlandet, mens en deltaker fra Eritrea kunne lese og skrive godt på arabisk og hadde noen års skolebakgrunn. I tillegg har andre deltakere fått støtte i enkelttimer og enkelttemaer i kortere perioder 1. Mann fra Eritrea, 28 år, 1 år og 6 mnd. i Norge 2. Kvinne fra Eritrea, 49 år, 6 mnd. i Norge 3. Mann fra Eritrea, 18 år, 6 mnd i Norge 4. Kvinne fra Palestina, 45 år, 1 år i Norge 5. Kvinne fra Eritrea, 41 år, 1 år og 6 mnd. I Norge 6. Mann fra Afghanistan, 16 år, 2 mnd i Norge 7. Kvinne fra Sierra Leone, 34 år, 7 år i Norge 8. Kvinne fra Afghanistan, 41 år, 1 år i Norge Alle de 8 deltakerne hadde lite eller ingen skolebakgrunn fra heimlandet. Deltaker nr. 7 gikk på norskkurs i ca 6 mnd for 7 år siden, og kom tilbake og startet på norskkurs i april Alle de andre deltakerne startet på norskkurs kort tid etter ankomst til Norge OPPMØTE OG MOTIVASJON Motivasjonen blant deltakerne har vær god, noe som også godt oppmøte bekrefter ( se p. 4.2 og p ) LESETEKSTER Arbeidet med lesetekster er noe en har god erfaring med fra et tidligere prosjekt ved Sjefsgården, Egen bok. df Det ble tatt bilder av deltakerne i klasserommet, og skrevet tekster til dem. Vi planla at bildene som ble tatt kunne brukes flere ganger for å øve inn ulike ord og strukturer. Slik ble det spart tid når en skulle lage nye lesetekster til gruppa. Det ble oppstart med med morsmålsstøtte i september, og det ble jobbet med 8 tekster i prosjektperioden. Innholdet i tekstene har vært noenlunde i samsvar med planen som ble satt opp i samarbeid med morsmålsstøtterne på kurset. uke Tema/bilder 37 Presentasjon av seg selv; navn, adresse, fødselsdato, telefonnummer, yrke, nasjonalitet, språk 38 Presentasjon av gruppa; navn, adresse, fødselsdato, telefonnummer, yrke, nasjonalitet 39 Spørreord; hva, hvor Klokka 40 Nektelse; spørsmål med verb først HØSTFERIE 42 Repetisjon 12

14 43 Substantiv, entall og flertall; hun/han har.. 44 Substantiv, entall og flertall; hun/han har.. 45 Får og gir; hun får bare 46 Handleliste/huskeliste 47 Repetisjon 48 Verb og preposisjoner; verb 49 - preposisjoner 50 - preteritum 51 - repetisjon MODELL Modellen fra forrige prosjektperiode ble videreført, og den er nå implementert i den ordinære skolehverdagen. Spor 1 deltakerne har fremdeles skoledag fra hver dag, mens de andre gruppene er på skolen fra Morsmålsstøtten og møtene med morsmålsstøtterne ble lagt til studieverkstedtida; mandag, onsdag, fredag. Noen deltakere (arabiskgruppa) har fått sin morsmålsstøtte i første time, før undervisninga deres starter. Timeplanen for lærerne var lagt slik, at en av dem som var ansvarlige for morsmålsstøtten, alltid var til stede i studieverkstedtimene. Dermed var en ansvarlig lærer alltid tilgjengelig for spørsmål og veiledning når det var nødvendig. - Mandag fikk morsmålsstøtterne teksten det skulle jobbes med den uka på en USB-nøkkel. Morsmålsstøtterne jobbet med teksten hjemme fram til de skulle bruke den sammen med medelevene som fikk støtte. De satte seg inn i innholdet/temaet og oversatte teksten til morsmålet. - Onsdag arbeidet morsmålsstøtterne med deltakerne. USB-nøklene, med de ferdig oversatte tekstene, var da på forhånd gitt tilbake til læreren som skrev ut tekstene. Deltakerne satt sammen på et klasserom, og de som fikk støtte hadde teksten både på norsk og morsmålet. I denne perioden hadde alle deltakerne lært å lese på morsmålet sitt. - Fredag hadde vi møte med morsmålsstøtterne. Evaluering, planlegging, innspill, veiledning. Tid: Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Lesetrening Tekst fra morsmålsstøtte Lunsj Lunsj Lunsj Lunsj Lunsj STUDIE- VERKSTED STUDIE- VERKSTED VALGFAG STUDIE- VERKSTED Møte med morsmålsstøtterne. Møte med morsmålsstøtterne. Praktisering av morsmålsstøtte VALGFAG 13

15 3.1.9 MORSMÅLSSTØTTERNES OPPGAVER Etter endt prosjektperiode kan morsmålsstøtternes oppgaver oppsummeres slik: o delta på opplæring/ kurs i hvordan de kan støtte o lage litt materiell sammen med lærer; kort med bilder, oversette enkle tekster, skriver tekster til bilder o samarbeide om norskoppgaver med lærer o lære litt om hvordan voksne lærer o drive lesetrening med deltakerne, på norsk og eventuelt på morsmål o forklare ord og begrep o forberede deltakeren på teksten som kommer sammen med norsklærer o hjelpe deltakeren med å forstå forskjellige oppgave-typer o trene på å koble lyd til bokstav PRESENTASJON Organiseringen av morsmålsstøttet lese- og skriveopplæring ble presentert under prosjektsamlingene som VOX arrangerte i Oslo, og for kollegaene våre på en planleggingsdag i november. Lederen for enheteten var også til stede under planleggingsdagen. Presentasjonen (se vedlegg 2) viser bakgrunnen, både lokalt og nasjonalt, for morsmålstøtteprosjektet. Den viser omfanget og gjennomføringa av prosjektet, og arbeidsoppgavene. Vi presenterte også de viktigste erfaringene vi hadde gjort oss. Da prosjektet ble presenterte på planleggingsdagen, var det viktig å formidlet hvilke utfordringer deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn har, og hvilke holdninger det er til denne deltakergruppen. David Barton, en britisk lese- og skriveferdighetsforsker, hevder at analfabetisme blir sett på som en sykdom eller et handikap. Han hevder også at analfabeter blir sett på som mislykkete og uten muligheter i samfunnet. Dette er et viktig bakteppe for arbeidet med denne deltakergruppen. Det er viktig å motarbeide slike holdninger, og løfte fram deltakere med liten skolebakgrunn for både kollegaer og samfunnet for øvrig. Det har vært en viktig motivasjon for å jobbe for økt forståelse for disse deltakerne og deres spesielle situasjon. 14

16 4. Vurderinger og anbefalinger 4.1 Motivasjonsfasen i rekruttering av morsmålsstøttere Det var en stor fordel å ha vært gjennom en periode med morsmålsstøtte våren 2012, da det skulle rekrutteres nye morsmålsstøttere. En av morsmålsstøtterne fra våren 12, var til stede da det ble informert om ordningen i grupper som kunne ha aktuelle støttere. Han fortalte litt om sine erfaringer, og viste noe av arbeidet sitt. Dette gjorde informasjonen mer konkret for medelevene. Dessuten virker det mer troverdig når en morsmålsstøtter selv forteller hva han/hun har igjen for å hjelpe andre i en vinn-vinn situasjon. Selv om vi ikke fikk så mange morsmålsstøttere som vi hadde håpet på, var de medelevene som ønsket å delta, veldig motiverte for jobben, og de var svært stabile og samarbeidsvillige. Dette kan nok ha sammenheng med at de frivillig hadde meldt seg på som morsmålsstøttere, og at det derfor var en jobb de virkelig hadde lyst til å gjøre. Utfordringer: En utfordring i rekrutteringsfasen var at en, på en relativt liten skole som Sjefsgården, var prisgitt den umiddelbare reaksjonen i klassen og ringvirkningene av denne. Det var ikke så mange grupper med aktuelle kandidater, og da ble det ekstra viktig å lykkes med motivasjonsarbeidet slik at noen ble interessert og «meldte seg på». Interessen smittet, og vi fikk de morsmålsstøtterne vi trengte i prosjektperioden, men dette ser vi på som en utfordring i framtida. Det kan også være en av utfordring for andre mindre skoler. Anbefalinger: Bruk medelever til å motivere andre til å bli morsmålsstøttere. Tenk godt igjennom hvordan en skal lykkes i motivasjonsfasen. Det er viktig å skissere en vinn-vinn situasjon. 4.2 Morsmålsstøtterne Morsmålsstøtteren bør være på spor 2 og helst på nivå A2. Det letter kommunikasjonen med lærerne, det blir enklere å reflektere sammen og diskutere abstrakte problemstillinger. - Sjefsgårdmodellen har lagt opp til at de er morsmålsstøttere mens de er medelever. Det fungerte bra at de som er i introprogram får regnet dette inn som aktivitet i sitt program og slik samlet opp avspasering som kunne tas ut siden i året. Introduksjonsprogrammet er tenkt å avspeile det virkelige arbeidsliv, og en avspaseringsordning er i tråd med det. - At morsmålsstøtterne blir belønnet på en eller annen måte for sitt arbeid, viser at jobben blir satt pris på. I denne prosjektperioden var det en morsmålsstøtter som var betalingselev. Hun fikk trukket fra timer på sin regning som en kompensasjon for sitt arbeid. - En av elevene, som ønsket å være morsmålsstøtter, hadde litauisk som morsmål samt at hun kunne engelsk. Dette var språk som vi i utgangspunktet ikke trengte, og det var tvil om vi skulle ta henne med i prosjektet. Men deltakeren hadde så sterkt ønske om å kunne hjelpe andre, at det ble valgt å ta henne med. Det var samtidig en deltaker fra et afrikansk land som hadde et stammespråk som morsmål og engelsk som andrespråk, men som trengte morsmålsstøtte. Morsmålsstøtteren fra Litauen viste seg å fungere veldig godt, som støtter på andrespråket engelsk, til den afrikanske eleven. Utover høsten startet det en litauisk mann på skolen som gjerne ville ha litt støtte og hjelp av noen som kunne morsmålet. Så morsmålsstøtteren fikk også brukt morsmålet sitt i arbeidet. Så lenge noen ønsker å være til hjelp, vil den ressursen komme til nytte hvis man ser mulighetene. 15

17 - Det er viktig med lokale tilpasninger både av hensyn til skolens størrelse og øvrige organisering. Vår modell fungerte godt i en travel skolehverdag fordi tid til støtte ikke ble tatt av undervisningstida til støtterne, og alle møtetider ble lagt til studieverkstedet der en av lærerne var til stede. For å kunne ha en enda tettere oppfølging av morsmålsstøtterne, kom ideen om at morsmålsstøtte kunne bli et valgfag. På skolen er det valgfag i en dobbeltime hver uke, og i et valgfag, Morsmålsstøtter, kunne en jobbet grundigere med faglige spørsmål og gjort deler av forarbeidet til støttetimene sammen. Dette ville også ha effektivisert samarbeidet med støtterne og vært i tråd med deres ønsker som kom fram i spørreundersøkelsen(punkt 4.4.2). - Samarbeidet med morsmålsstøtterne ved bruk av USB-nøkkel fungerte bra. Alle morsmålsstøtterne har gjort ferdig tekster til rett tid. Samarbeidet mellom morsmålsstøtterne og lærerne er blitt mer papirløst og automatisert i løpet av høsten. Utfordringer: Det var et ønske om å knytte til oss deltakere som var i introduksjonsprogram, men det var en utfordring at noen av ressurspersonene allerede var engasjert i andre ekstra oppgaver. Flere av de aktuelle kandidatene, som først meldte sin interesse for prosjektet, mistet vi senere fordi de syntes det ble litt travelt, og fordi de allerede hadde tatt på seg oppgaver som krevde tid og engasjement. I prosjektperioden møtte vi også på noen utfordringer i forbindelse med den praktiske gjennomføringa. Ved noen anledninger var morsmålsstøtterne opptatt, hadde fravær den aktuelle dagen e.l., og deltakerne fikk ikke morsmålsstøtte som planlagt. De gangene dette skjedde, var de med på ordinært studieverksted i stedet, men det var nødvendig at ansvarlig lærer ga beskjeder til de involverte for å unngå frustrasjon. På samme måte var det av og til et problem at deltakerne som skulle få morsmålsstøtte uteble. I studieverkstedtida vi har på Sjefsgården, gjennomfører også f.eks. helsesøster sine avtaler, og tidvis opplevde vi «dobbeltbooking» av deltakerne. I prosjektperioden løste vi disse situasjonene med at morsmålsstøtterne fikk hjelpe andre, vi opprettet mer tilfeldig lesehjelpgrupper, og prøvde å utnytte ressursene så godt som mulig. Anbefalinger: Morsmålsstøtteren bør være på spor 2 og helst på nivå A2. Det letter kommunikasjonen med lærerne, det blir enklere å reflektere sammen og diskutere abstrakte problemstillinger. Bekjentgjør tidspunkt overfor samarbeidspartnere hvilke elever som er opptatt med morsmålsstøtteopplæring for å unngå dobbelbooking. Ha en plan B ved tilfeldig sykdom hos deltaker eller støtter Lesetekster Det er viktig at lesetekstene er enkle nok i forhold til lesenivå. For at mengdetrening skal være nyttig, må leseren ha forståelse. Det nytter ikke å lese mye hvis du ikke forstår ordene. En må hele tiden stille følgende spørsmål: Hva er lesing? Avkoding eller forståelse, eller begge deler? For voksne er det viktigere enn for barn at lesetekstene er aktuelle og meningsfulle. Hvis lærestoffet ikke oppleves meningsfullt av den voksne vil han/hun mer eller mindre ubevisst sortere hva som læres.(illeris) Det er grunnleggende viktig prinsipp at voksne får bygge på egne ressurser, erfaringer, kunnskaper og følelser. Derfor anbefales bruk av bilder der elevene selv er med. Voksne har behov for å være aktive i egen læreprosess (Wahlgren). I prosessen med å ta bilder, bruke

18 bilder og lese tekstene på morsmål og norsk dekker en dette prinsippet. Når elevene ser bilder av seg selv og medelever, trigges nysgjerrigheten, noe som er en forutsetning for at læring skal skje. Metoden kan ligne på LTG-metoden som brukes i leseopplæring for barn. Elevene lærer å lese ordbildene når de repeterer tekstene flere ganger og kjenner innholdet. Utfordringer: Det er en utfordring å lage enkle, meningsfulle lesetekster og gjøre deltakeren mest mulig aktiv i dens egen prosess. Anbefalinger: De som arbeider med voksne må tilegne seg kunnskap om voksnes læring og legge det til grunnen for valg av metoder, gjennomføring og medvirkning i opplæringa ELEKTRONISK RESSURSBANK Vi har i hele prosjektperioden samlet planene, tekstene og bildene vi har laget i løpet av de to prosjektperiodene, i en elektronisk ressursbank. Lydark (se vedlegg 3) på de ulike språkene vil også være tilgjengelig på samme måte etter hvert som de blir ferdigstilt. Når morsmålsstøtten er implementert i den ordinære skoledagen, vil bruk av ressursbanken være i daglig bruk og spare oss for mye arbeid framover. Kun bildene vil bli byttet ut, mens en i stor grad benytter samme tekster og samme oppbygging av strukturer. Vi har underveis i prosjektperioden revidert progresjonen i stoffet, slik at det blir enklere å tilpasse tekstene til nye elever og nye støttere i framtiden. Utfordringer: Det er alltid en utfordring å finne gode løsninger for å ivareta og gjøre tilgjengelig arbeid som er utviklet av den enkelte lærer. En digital ressursbank krever at skolen har et system som legger til rette for at den enkelte lærer kan legge inn arbeidet de har gjort, slik at også andre kan ha tilgang på dette. Anbefaling: Samle materiale som blir laget i en elektronisk ressursbank på skolens digitale område. 4.4 Morsmålsstøtterne og deltakernes stemme SPØRRESKJEMA Vi gjennomført en spørreundersøkelse( vedlegg 4 og 5) på slutten av prosjektperioden der både morsmålsstøtterne og de som hadde fått støtte ble bedt om å evaluere ordningen. Deltakerne som hadde fått morsmålsstøtte, ble intervjuet av medelever som ikke hadde vært med i prosjektet. Medelevene(intervjuerne) skrev ned det som ble sagt: Morsmålsstøtterne fylt ut følgende spørreskjema på egen hånd. 17

19 Utfordringer Det er viktig å ta seg tid til evaluering av pågående prosjekt for eventuelt å korrigere kursen og deltakerne i et prosjekt er de beste korrektivene. Det er en utfordring å finne gode evalueringsformer som gir så gode svar som mulig. Det er en ekstra utfordring å finne gode evalueringsformer som gir så gode svar som mulig for elever som ikke kan lese og skrive. Det kan være vanskelig å evaluere kun muntlig, da deltakerne kan tro at de bare må si positive ting til lærerens opplegg. Anbefalinger: Gjennomfør en skriftlig evaluering for både støttere og elever som mottar støtte. Gjennomfør en skriftlig evaluering, for de som ikke kan lese og skrive, ved hjelp av objektive medelever på eget språk. Korriger kursen etter hva som avdekkes i evalueringen og vis overfor elevene at disse er tatt til etterretning MORSMÅLSSTØTTERNE Morsmålsstøtterne gav tilbakemeldinger om hvilke behov deltakeren de hjalp hadde. Slik fikk vi større innsikt i hvor skoene trykket. Vi fikk også tilbakemeldinger om at samtalene og spørsmålene under støttetimene i all hovedsak handlet om det språklige og teksten de jobbet med. Det fortalte mye om engasjementet deltakere viser når de får ta del i sin egen læring. Morsmålsstøtterne i prosjektet trakk fram at de selv hadde lært mye. Gjennom å hjelpe andre fikk de selv repetert og øvd på norsken sin. En av støtterne sa:.. at hun hadde fått større bevissthet også rundt sitt eget skriftspråk på morsmålet. Et annet viktig element var den erfaringen morsmålsstøtterne fikk ved å være til støtte for andre. I forbindelse med 2-dagers kurset for morsmålsstøtterne kom det tilbakemeldinger om at deltakerne ønsket å lære mer om hvordan voksne lærer, og de kunne også tenkt seg å lære mer om det norske språket. Det de trakk fram fra kursdagene, som mest nyttig, var det de lærte om uformell kompetanse. De sa at de syntes det var viktig å trekke den uformelle kompetansen deltakerne har, inn i undervisninga. Morsmålsstøtterne syntes ikke arbeidsmengden var for stor. Ingen sa at det var for krevende eller for mye arbeid å stille opp som morsmålsstøtter for medelever. Ingen av støtterne ga uttrykk for at det var nødvendig med tettere kontakt med eller mer oppfølging av lærer. Når det gjaldt det tekniske utstyret var det ulik oppfatning blant morsmålsstøtterne. To syntes det hadde fungert godt, og sa at det var et bra system med USB-nøkkel. En mente det hadde vært bedre med et tastatur uten latinske bokstaver, og den siste morsmålsstøtteren hadde hatt mye problemer med datamaskina si. Støtterne ble spurt om hva som kunne bli bedre, og svarte blant annet at morsmålsstøttere og lærere kunne laget bildetekstene sammen. De ønsket også å diskutere arbeidet med lærerne, og det kom ønsker om mer tid til å hjelpe deltakerne. Morsmålsstøtterne hadde klart inntrykk av at deltakerne var fornøyde med ordninga, og det var stor enighet om at de trodde at det var nyttig å få morsmålsstøtte i leseopplæringa. Av andre kommentarer og tilbakemeldinger vi fikk, kan det nevnes at morsmålsstøtterne mente det var bra at det ble brukt bilder av deltakerne i tekstene. Utfordringer: Det er viktig å finne felles tid der støtterne får mulighet til å snakke og planlegge sammen med lærerne. Ettersom opplegget ser ut til å ha gode resultat er det behov for flere timer med morsmålstøttet lese- og skriveopplæring. 18

20 Anbefalinger: Bruk resultatene spørreundersøkelsen i jakten på nye støttere, til å understreke at det er en vinn-vinn situasjon å bli morsmålsstøtter STØTTEMOTTAKERENS STEMME Ingen av deltakerne syntes at det hadde vært for mange timer med morsmålsstøtte. Noen ønsket også flere timer og mer oppfølging. En deltaker var presis på at hun ønsket å ha en morsmålsstøtter for seg selv. Hver uke fikk deltakerne et nytt hefte med 9 bilder og setninger til bildene, i gjennomsnitt 2 setninger til hvert bilde. 6 av deltakerne syntes tekstene var passe lange, 1 mente at det var for kort. På spørsmålet om tekstenes innhold, var alle deltakerne enige om at de hadde vært interessante. Ingen syntes at tekstene hadde vært for vanskelige, og flere av deltakerne ønsket mer grammatikk. I prosjektperioden disponerte gruppa et eget rom i studieverkstedtida, og de fikk da mulighet til å jobbe litt mer uforstyrret. Deltakerne syntes dette hadde fungert greit. Alle som fikk morsmålsstøtte i høst sier at de syntes det var nyttig og at de lærte mer norsk. De mener også at det har betydning for leseferdighetene og for forståelsen av innholdet i det de leser. Det var også full enighet om at morsmålet er viktig når man lærer norsk. Flere fremhevet at de hadde lært mange nye ord. Deltakerne syntes det var bra med morsmålsstøtte, men det var enighet om at det ikke var nok. De ville gjerne ha mer støtte. Utfordringer: Elevene som får støtte har behov for eget rom når støtten pågår. Noen mener også at det beste er en til en opplæring og at de vil ha flere timer og mer oppfølging med morsmålsstøtte. Anbefalinger: Diskuter organisering, innhold og gjennomføring med elevene, slik at de er aktive i sin egen læringsprosess. Lytt til det de sier og gjør en vurdering, sammen med ledelsen, om hvilke endringer som må gjøres i tråd med elevenes synspunkter. 4.5 Prosjektplan Vi har hatt god nytte av Prosjektplanens møteplan som har drevet oss videre i prosjektet og hjulpet oss til å arbeide i forhold til tidsfrister. Vi har stort sett fulgt planen, men i noen tilfeller revidert den etter behov. Milepælene i Prosjektplanen hjalp oss til å tenke i bolker og strukturere arbeidet kronologisk. Vi kom i gang med praktisering av morsmålsstøtte to uker senere enn vi hadde planlagt, ellers ble planen fulgt. Utfordringer: Det er tiden som er den største utfordringen i prosjektarbeidet. Uten plan over tidsbruk og avtaler om når en skal gjøre hva, vil prosjektet virke stressende noe som vil gå utover både prosess og resultat. 19

MORSMÅLSSTØTTET LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

MORSMÅLSSTØTTET LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING LEVANGER KOMMUNE voksenopplæring Prosjektrapport PILOTPROSJEKT MORSMÅLSSTØTTET LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING vår 2012 Deltakere: Eva Winnberg og Liv Kolstad Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG- ANBEFALINGER... 2

Detaljer

Arbeidsliv. Levanger kommune Innvandrertjenesten Sjefsgården voksenopplæring. Sluttrapport Forprosjekt Skolens plass i et introduksjonsprogram

Arbeidsliv. Levanger kommune Innvandrertjenesten Sjefsgården voksenopplæring. Sluttrapport Forprosjekt Skolens plass i et introduksjonsprogram Levanger kommune Innvandrertjenesten Sjefsgården voksenopplæring Sluttrapport Forprosjekt Skolens plass i et introduksjonsprogram Arbeidsliv Kurspakke for lærere og andre som jobber med introduksjonsprogrammet

Detaljer

METODISK VEILEDNING 1. Metodisk veiledning Morsmål som støtte i opplæringen

METODISK VEILEDNING 1. Metodisk veiledning Morsmål som støtte i opplæringen METODISK VEILEDNING 1 Metodisk veiledning Morsmål som støtte i opplæringen METODISK VEILEDNING 2 Innhold Morsmål som støtte i norskopplæringen til voksne innvandrere 3 Bakgrunn 3 Organisering 3 Organisering

Detaljer

Yrkesrettede kurs og yrkesforberedende. tiltak. Flyktningtjenesten for Gran og Lunner

Yrkesrettede kurs og yrkesforberedende. tiltak. Flyktningtjenesten for Gran og Lunner Yrkesrettede kurs og yrkesforberedende tiltak Flyktningtjenesten for Gran og Lunner Flyktningtjenesten for Gran og Lunner Per i dag ca. 100 aktive deltakere Høyt antall av kortutdannede En del med videregående

Detaljer

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne

Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Tett på! Praksisnær opplæring for unge voksne Valborg Byholt Vigdis Lahaug Vox 2011 ISBN: 978-82-7724-159-3 Grafisk produksjon: Månelyst as Foto: istock TETT

Detaljer

Morsmålsstøttet opplæring. Ingrid Alnes Buanes Renate Litleskare Nygård skole

Morsmålsstøttet opplæring. Ingrid Alnes Buanes Renate Litleskare Nygård skole Morsmålsstøttet opplæring Ingrid Alnes Buanes Renate Litleskare Nygård skole Historikk 1970-tallet 1980-tallet 1990-tallet 2000-tallet 2010-tallet Hvorfor morsmål? (Forskerne): Språk og kommunikasjon er

Detaljer

Arbeidsliv. Levanger kommune. Lærerens hefte Forprosjekt Skolens plass i et introduksjonsprogram/ fleksibelt læringsmiljø.

Arbeidsliv. Levanger kommune. Lærerens hefte Forprosjekt Skolens plass i et introduksjonsprogram/ fleksibelt læringsmiljø. Levanger kommune Innvandrertjenesten Sjefsgården voksenopplæring Lærerens hefte Forprosjekt Skolens plass i et introduksjonsprogram/ fleksibelt læringsmiljø Arbeidsliv Delprosjekt Rune Kvam og Rune Leirset

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Grunnleggende ferdigheter.

Grunnleggende ferdigheter. Opplæring i Grunnleggende ferdigheter. Steinar Brun Mjelve Avd.leder, spesialundervisning Begrepsavklaring Grunnleggende ferdigheter: Lese Skrive Regne Uttrykke seg muntlig Bruke digitale verktøy Jf. UDIR

Detaljer

Ingrid Fløistad Kanda-Kanda Strand Hotel Fevik, 17.08.15

Ingrid Fløistad Kanda-Kanda Strand Hotel Fevik, 17.08.15 Ingrid Fløistad Kanda-Kanda Strand Hotel Fevik, 17.08.15 PROGRAM 13.00-14.30: Presentasjon Språkstøttere Bruk av ipad i og utenfor klasserommet. Gode apper. 14.30-14.45: Kaffe og te 14.45-15.30: Trykke

Detaljer

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole

SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING. Nygård skole SKOLENETTVERKET EKSTERN VURDERING RAPPORT PÅ OPPFØLGING ETTER EKSTERN VURDERING Vurderingstema: «Vurdering for læring m/ vekt på leseopplæring» Dato: 4.-7.november 2013 Fungerende rektor: Dag Røise dag.roise@søgne.kommune.no

Detaljer

KURS FOR SPRÅKHJELPERE. Innhold og gjennomføring

KURS FOR SPRÅKHJELPERE. Innhold og gjennomføring KURS FOR SPRÅKHJELPERE Innhold og gjennomføring Organisering Spor 1-deltakernes timeplan Språkhjelperne Organisering Språkhjelperne i aksjon Hvem er språkhjelperne? Viderekomne spor 2-deltakere På nivå

Detaljer

tospråklig fagopplæring - TFO - Rosenborg skole

tospråklig fagopplæring - TFO - Rosenborg skole tospråklig fagopplæring - TFO - Rosenborg skole Tospråklig fagopplæring gir eleven mulighet til å lære fag samtidig som de lærer seg norsk. 1. Hvordan skolen arbeider innen tospråklig fagopplæring, organisering

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Virksomhetsplan høst 09 for Sjefsgården voksenopplæring

Virksomhetsplan høst 09 for Sjefsgården voksenopplæring Virksomhetsplan høst 09 for Sjefsgården voksenopplæring Visjon: Levanger kommune: Triveligst i Trøndelag Visjon : Sjefsgården voksenopplæring: Når mangfold blir en ressurs FOKUS: Samfunn Hovedmål 1: Elevene

Detaljer

Plan for prosjektdeltakelse 2013-14

Plan for prosjektdeltakelse 2013-14 Vurdering for læring i Vadsø kommune Plan for prosjektdeltakelse 2013-14 Vadsø kommune deltar i den nasjonale satsingen Vurdering for læring, i regi av Utdanningsdirektoratet. Vi deltar i Pulje 4 som gjennomfører

Detaljer

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen

Detaljer

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver

Health Check. Opplæring tilpasset deg. Åpne kurs. Opplæring på din skole. Webopplæring. Veiledning fra rådgiver Kurskatalog 1 Innhold 2 Tjenester vi tilbyr 3 Administrative kurs 4 Grunnleggende pedagogisk bruk 5 Pedagogisk superbruker 6 Planlegging og vurdering 7 Vurdering i itslearning 8 Småtrinnet 9 Skoleledelse

Detaljer

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Individuell vekst i et sosialt fellesskap Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2014-2015 Periode 1: UKE 34 UKE 39 Kunne utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket. Kunne undersøke

Detaljer

Kommunale utviklingsmidler Hege V. Aspelund Integrerings og mangfoldsdirektoratet IMDi Øst Seniorrådgiver

Kommunale utviklingsmidler Hege V. Aspelund Integrerings og mangfoldsdirektoratet IMDi Øst Seniorrådgiver Kommunale utviklingsmidler Hege V. Aspelund Integrerings og mangfoldsdirektoratet IMDi Øst Seniorrådgiver 1 4.02.2014 2 14.02.2014 Et helhetlig integrerings- og kvalifiseringsperspektiv Målsettingen med

Detaljer

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter Kvalitetsforum 3+3: Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter 19.05.2015 Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Konklusjon... 2 3.0 Metodikk... 3 2.0 Deltapluss-skjema...

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/71-20 033 DRAMMEN 28.02.2008

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/71-20 033 DRAMMEN 28.02.2008 Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/71-20 033 DRAMMEN 28.02.2008 FORSØKSPROSJEKT HELDAGSSKOLE, BRANDENGEN SKOLE 2007-2008 6.

Detaljer

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014

TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 TIL KONTAKTLÆRERE! Tønsberg 1.august 2014 Det å velge rette tillitsvalgt og ikke minst det å få noen til å stille til valg, er ikke alltid like enkelt. Jeg har gjennom et samarbeid med Vestfold fylkeselevråd,

Detaljer

Evaluering Hva mener kommunene?

Evaluering Hva mener kommunene? Evaluering Hva mener kommunene? Intervjuundersøkelse: Deltakelse i nettverk klima og energi Bioenergiprosjektet Oppdragsgiver ønsket at undersøkelsen skulle belyse: HYPOTESER: Samarbeidet mellom Fylkeskommunen,

Detaljer

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver vra@hib.no Leseteorieri lys av minoritetsspråklige deltakere med liten eller ingen skolebakgrunn Solveig-Alma Lyster (2012): Teori om lesing er spesielt

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring 4. samling for ressurspersoner i pulje 3 Oslo 21. og 22. januar 2013 Første dag 21.01.13 Evaluering av mål 3. samling 23. og 24. oktober 2012 Deltakerne skal Få

Detaljer

Molde voksenopplæring

Molde voksenopplæring Molde voksenopplæring Utvikling av opplæringstilbud i grunnleggende ferdigheter for voksne -glimt fra et prosjekt Fylkeskonferanse om voksenopplæring 05.november 2014 Borghild Drejer, Molde Voksenopplæringssenter

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja

Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne linja Arkivsaksnr.: 14/2207-28 Arkivnr.: 034 Saksbehandler: kommunalsjef, Idun Eid ORGANISATORISK INNPLASSERING AV VOKSENOPPLÆRINGEN Hjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

Samarbeidsavtale. Flyktningtjenesten og Sjefsgården

Samarbeidsavtale. Flyktningtjenesten og Sjefsgården Samarbeidsavtale Flyktningtjenesten og Sjefsgården Mars 2010 Oppstartfase flyktningtjenesten: I tiden etter bosetting vil flyktningtjenesten jobbe med: Kartlegging og oppstart for den nyankomne. Dette

Detaljer

Rapport. Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. forprosjekt 2013. Prosjektleder: Toril Sundal Leirset

Rapport. Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet. forprosjekt 2013. Prosjektleder: Toril Sundal Leirset Levanger kommune Innvandrertjenesten Levanger vo Rapport forprosjekt 2013 Fagkurs for inkludering av innvandrere i arbeidslivet Prosjektleder: Toril Sundal Leirset Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG OG ANBEFALINGER

Detaljer

2007-08 2006-07 Antall elever 320 337 Antall lærere 26 27 Antall barn i SFO 92 102 Kilde: GSI Grunnskolens informasjonssystem www.wis.

2007-08 2006-07 Antall elever 320 337 Antall lærere 26 27 Antall barn i SFO 92 102 Kilde: GSI Grunnskolens informasjonssystem www.wis. Resultatvurdering 2007 SKOLEFAKTA Porsmyrveien 33, 4314 Sandnes Rektor: Turid Askevold Klassetrinn: 1 7 http://www.porsholen-skole.no http://skoleporten.utdanningsdirektoratet.no 2007-08 2006-07 Antall

Detaljer

Hjem skolesamarbeid. Erfaringer fra Strømmen vgs. NAFO Fokustreff vgs 15.03.13

Hjem skolesamarbeid. Erfaringer fra Strømmen vgs. NAFO Fokustreff vgs 15.03.13 Hjem skolesamarbeid. Erfaringer fra Strømmen vgs NAFO Fokustreff vgs 15.03.13 SVS er en åpen og inkluderende skole legger til rette for læring, elevene tar ansvar for å motta læring viser respekt for elevene

Detaljer

Aktiviteter for å nå målene Milepælplan Ståsted/ tilstand høst 2010. Ukentlige obligatoriske økter med avislesing.

Aktiviteter for å nå målene Milepælplan Ståsted/ tilstand høst 2010. Ukentlige obligatoriske økter med avislesing. SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKT 2010 2011 SKJEMA FOR AKTIVITET I PROSJEKTET OG RAPPORT Skole: Sandefjord videregående skole Avdeling som gjennomfører: Biblioteket og norskseksjonen Navn på : Hva er forskjellen

Detaljer

Virksomhetsplan 2010/11 for Sjefsgården voksenopplæring

Virksomhetsplan 2010/11 for Sjefsgården voksenopplæring Virksomhetsplan 2010/11 for Sjefsgården voksenopplæring Visjon: Sjefsgården voksenopplæring: Når mangfold blir en ressurs FOKUS: Samfunn Hovedmål 1: Elevene ved Sjefsgården voksenopplæring er, gjennom

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Prosjektperioden. I en prosjektperiode er det ofte mye midler. Bruk midlene du/dere har fått til å lage noe som tåler drift i etterkant.

Prosjektperioden. I en prosjektperiode er det ofte mye midler. Bruk midlene du/dere har fått til å lage noe som tåler drift i etterkant. Prosjektperioden I en prosjektperiode er det ofte mye midler. Bruk midlene du/dere har fått til å lage noe som tåler drift i etterkant. Tenk at det er drift dere skal komme frem til i prosjektperioden.

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015 Opplæring av ungdom med kort botid Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud - Et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune,

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

Idèfase. Skisse. Resultat

Idèfase. Skisse. Resultat ? Idèfase Skisse Planlegging Gjennomføring Resultat Bakgrunn: Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester (USHT) Troms har stor tro på prosjektorientert arbeid. Derfor legges det til rette for utviklingsarbeid

Detaljer

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC

BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC BUN - BarnehageUtvikling i Nettverk Av Vibeke Mostad, Stiftelsen IMTEC Innledning Barnehagen har gjennomgått store endringer de siste årene. Aldersgruppene har endret seg, seksåringene har gått over til

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

FYSAK I OPPDAL KOMMUNE

FYSAK I OPPDAL KOMMUNE Øke den fysiske aktiviteten i hele befolkningen, med spesiell vekt på barn og unge. Stimulere til aktivitet i Skoler/barnehager FYSAK inn i faste former og forankret hos ledelsen i skolen Fokus på FYSAK

Detaljer

HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund

HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund HVA SKAL TIL FOR AT ARBEIDSPRAKSIS SKAL FØRE TIL ANSETTELSE? Erfaringer og refleksjoner fra Haugesund Tema Samarbeid med næringsliv og arbeidsgivere. Hvordan kan vi gjennom individuell oppfølging av deltaker

Detaljer

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1

Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Hvordan få elevene til å forstå hva de skal lære og hva som er forventet av dem? Erfaringer fra pulje 1 Camilla Nilsson og Skjalg Thunes Tananger ungdomsskole, Sola kommune MÅL: At tilhørerne etter presentasjonen

Detaljer

Molde voksenopplæring

Molde voksenopplæring Molde voksenopplæring Utvikling av opplæringstilbud i grunnleggende ferdigheter for voksne Regional lederkonferanse, Trondheim 11.september 2014 Molde voksenopplæring Hvorfor gi opplæring i grunnleggende

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Skolerapport Antall besvarelser: 23 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 46% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Skolerapport Antall besvarelser: 194 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 41% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 15% Skolerapport Antall besvarelser: 19 BRUKERUNDERSØKELSEN 201 Svarprosent: 1% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17. juni

Detaljer

Prosjektplan forsering

Prosjektplan forsering Prosjektplan forsering Eiker - 14 1 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn... 3 1.2 Forseringsprosjektet i Buskerud 3 2. Mål for prosjektet... 3 2.1 Hovedmål. 3 2.2 Delmål.. 3 3. Organisering.. 4 3.1 Ansvarsforhold

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Skolerapport Antall besvarelser: 122 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 26% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 38% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Skolerapport Antall besvarelser: 151 BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 40% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 27. mai til 17.

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Nasjonal satsing på Vurdering for læring Nasjonal satsing på Vurdering for læring Ressurssamling pulje 2 Oslo 28. og 29. november 2011 Dagens program Kort om evalueringen fra siste samling Mål for denne samlingen Oppsummering av underveisrapportene

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2015 Svarprosent: 34% Skolerapport Antall besvarelser: 13 BRUKERUNDERSØKELSEN 01 Svarprosent: 34% Foto: Marius Solberg Anfinsen, Bergen kommune OM UNDERSØKELSEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 7. mai til 17. juni

Detaljer

Morsmål som ressurs i opplæringen

Morsmål som ressurs i opplæringen Foto: Audun Barstein Heidrunsson Morsmål som ressurs i opplæringen Vibece M. Selvik og Jon Olav Ringheim, Nygård skole, Bergen Morsmål som støtte i opplæringen Hvem var med i prosjektet? 2 spor 1-klasser

Detaljer

Drammensskolen Norges beste skole. En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske

Drammensskolen Norges beste skole. En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske Drammensskolen Norges beste skole En skole der hver enkelt elev oppfyller sitt fulle faglige potensial og blir et trygt og selvstendig menneske Forankring Juni 2007 Bystyret : Ny visjon for skolene med

Detaljer

Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne

Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne Sluttrapport prosjekt Brukerinvolvering Lage en modell for brukerinvolvering (på individnivå)som øker brukers mestringsevne Hva betyr egentlig brukerinvolvering? Hva skal til for å få dette til i praksis?

Detaljer

Karakterfordeling STE6227: Bygningsmateriallære eksamen 16.desember 2008

Karakterfordeling STE6227: Bygningsmateriallære eksamen 16.desember 2008 Utskriftsdato: 10.01.2009 Karakterfordeling STE6227: Bygningsmateriallære eksamen 16.desember 2008 Antall kandidater 6 5 4 3 2 Sensor Kandidat 1 0 A B C D E F Karakter Du finner mer om resultat fra opplegget

Detaljer

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING 1. SAMFUNN: VÅRE MÅL: Notodden voksenopplæring skal kvalifisere våre deltakere til å bli aktive samfunnsborgere. I dette arbeidet skal vi delta i kommunens

Detaljer

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs.

Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. Veileder for klassens time ved Thor Heyerdahl vgs. 1 Innhold 1 Rammer for gjennomføring... 3 2 Målsetting... 3 3 Prioriterte temaer på Vg1, Vg2 og Vg3... 3 4 Årshjul... 4 4.1 Innhold skolestart høstferie

Detaljer

Fra vegring til mestring

Fra vegring til mestring Fra vegring til mestring Pedagogisk tilrettelegging for voksne med lese- og skrivevansker i utdanning og arbeid - et høgskolekurs for alle som jobber med voksnes læring 15 studiepoeng Fra vegring til mestring

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte Prosjektbeskrivelse Prosjektnavn Integrering på tunet med jobb i sikte Bakgrunnen for prosjektet Flyktninger er en gruppe som har utfordringer med å komme i arbeid og landbruket har behov for arbeidskraft,

Detaljer

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål:

Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016. Periode 1: UKE 34-39. Kompetansemål: Sandefjordskolen Periode 1: UKE 34-39 BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I SPANSK 10. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Kunne utnytte egne erfaringer med språklæring i læring av det nye språket. Kunne undersøke likheter

Detaljer

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.

Detaljer

Skedsmo voksenopplæringssenter. Virksomhetsplan 2014. utkast pr 29.11.11 07.02.2014

Skedsmo voksenopplæringssenter. Virksomhetsplan 2014. utkast pr 29.11.11 07.02.2014 utkast pr 29.11.11 Skedsmo voksenopplæringssenter Virksomhetsplan 2014 07.02.2014 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D.

Detaljer

Økt kunnskap om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter i kriminalomsorgen

Økt kunnskap om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter i kriminalomsorgen Økt kunnskap om praksisnær opplæring i grunnleggende ferdigheter i kriminalomsorgen Nasjonal dagskonferanse: Arbeidsdriften 15. april 2015 Seniorforsker Hege Gjertsen Bakgrunn: Vox-prosjekter i fengsel

Detaljer

DYSLEKSI NORGE. Råd til foreldre

DYSLEKSI NORGE. Råd til foreldre DYSLEKSI Råd til foreldre Side 2 DYSLEKSI FORORD Når man får beskjed om at ens eget barn har dysleksi, er det naturlig å bli litt rådvill. Det er mye nytt å sette seg inn i som forelder. Mange bekymrer

Detaljer

Mørkved skole, Brumunddal

Mørkved skole, Brumunddal Mørkved skole, Brumunddal Comenius-prosjekt 2010-2012 med partnerskoler i Tyskland Danmark Slovenia Romania Prosjektsøknaden: Prosjektinvitasjon fra rektor ved Mørkved skole på EU sine skolesider høsten

Detaljer

URTEHAGEN VIDEREGÅENDE PRIVATSKOLE PRAKSISRAPPORT FOR SAMFUNNSLINJE. Vår 2016 (04.04-22.04) Utarbeidet av faglærer: Alaa Mohamed

URTEHAGEN VIDEREGÅENDE PRIVATSKOLE PRAKSISRAPPORT FOR SAMFUNNSLINJE. Vår 2016 (04.04-22.04) Utarbeidet av faglærer: Alaa Mohamed URTEHAGEN VIDEREGÅENDE PRIVATSKOLE PRAKSISRAPPORT FOR SAMFUNNSLINJE Vår 2016 (04.04-22.04) Utarbeidet av faglærer: Alaa Mohamed A. Forberedelse til praksisperioden Elever ved samfunnslinje har jobbet i

Detaljer

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013

Handlingsplan for skoleåret 2012-2013 Handlingsplan for skoleåret 2012-201 Harestad skole «Vi ønsker å bli distriktets beste skole når det gjelder elevmiljø, grunnleggende ferdigheter og trivsel for både voksne og barn.» Skolens visjon og

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

Individuell plan for norskopplæring

Individuell plan for norskopplæring Levanger kommune Innvandrertjenesten Sjefsgården voksenopplæring Sluttrapport Forprosjekt Skolens plass i et introduksjonsprogram/ fleksibelt læringsmiljø Individuell plan for norskopplæring Therese Granås

Detaljer

Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen

Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen Strategisk plan 2015 Oslo VO Sinsen Oslo Voksenopplæring Sinsen har følgende satsningsområder skoleåret 2015 1. Elevenes fem grunnleggende ferdigheter er betydelig forbedret 2. Legge grunnlag for en dialogbasert

Detaljer

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE

ORIENTERING ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE ORIENTERING OM ALTERNATIV UNGDOMSSKOLE Svelvik ungdomsskole 2012/2013 Hva er Alternativ ungdomsskole? Alternativ ungdomsskole er et sosialpedagogisk tiltak innenfor grunnskolen i Svelvik kommune. Det er

Detaljer

Yrkesfagleg Grunnutdanning

Yrkesfagleg Grunnutdanning Yrkesfagleg Grunnutdanning Innhold Hvem passer Yrkesfaglig grunnutdanning for? Hva oppnår eleven ved å velge Yrkesfaglig grunnutdanning? Hvilke sosiale kompetanser trenger elever lære seg for å få jobb?

Detaljer

Det er veldig fint at vi har en liten akebakke i barnehagen, den blir mye brukt av barna selv om det er lite snø.

Det er veldig fint at vi har en liten akebakke i barnehagen, den blir mye brukt av barna selv om det er lite snø. PERIODEPLAN FOR BLÅKLOKKA JANUAR, FEBRUAR OG MARS 2009 Det er veldig fint at vi har en liten akebakke i barnehagen, den blir mye brukt av barna selv om det er lite snø. INNLEDNING Hei og riktig godt nytt

Detaljer

Vurdering for læring

Vurdering for læring Vurdering for læring Prosjektplan for Nordbygda skole Skoleåret 2013-2014 På rett spor? K3 K2 K1 Lederteam: Tone Ragnhild Ryen, Siri Skarvang Helseth og Åse Dalebø Bakgrunn for prosjektet - problembeskrivelse

Detaljer

Konferanse om arbeidsinnvandring i Møre og Romsdal 2013

Konferanse om arbeidsinnvandring i Møre og Romsdal 2013 Konferanse om arbeidsinnvandring i Møre og Romsdal 2013 KVALIFISERING AV MINORITETER I AURE KOMMUNE Helsefagarbeider utdanning Eva Alsvik enhetsleder for sykehjemmene i Aure kommune Bakgrunn Planleggingen

Detaljer

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13

Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Skolene i Sande har følgende satsingsområder: 1. God oppvekst, 2. Vurdering for læring(vfl) og 3. Klasseledelse.

Detaljer

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle

www.hint.no din kunnskapspartner Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Sal D Migrasjonspedagogikk kulturforståelse og undervisning av fremmedkulturelle Silje Sitter, Høgskolen i Nord Trøndelag (HiNT) Forum for trafikkpedagogikk Migrasjons pedagogikk og kulturforståelse Innvandrere

Detaljer

Kila skole. trine.halvorsen@harstad.kommune.no

Kila skole. trine.halvorsen@harstad.kommune.no Kila skole 4 år r med Lærende L nettverk trine.halvorsen@harstad.kommune.no Fra første nettverk, 2004, har vi hatt en idé om å utvikle bred og helhetlig digital kompetanse. Men hvordan lykkes med det?

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

For å få en realistisk arbeidsprosess kan programfaglærer delta på jobbintervjuet.

For å få en realistisk arbeidsprosess kan programfaglærer delta på jobbintervjuet. Du er ansatt! (Jobben er din!) Antatt tidsbruk: 6 skoletimer Oppgaver tilpasset: norsk VG1-2, tverrfaglig samarbeid mellom programfag (samarbeid med engelsklærer er også mulig.) Dette undervisningsopplegget

Detaljer

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015

Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 Plan for økt læringsutbytte Hokksund barneskole 2014-2015 GOD KVALITET PÅ UNDERVISNINGEN MED ET HØYT FAGLIG FOKUS Økt læringsutbytte for den enkelte elev når det gjelder ferdigheter, kunnskaper og holdninger,

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer