SLUTTRAPPORT MINORITETSSPRÅKLIGE FORELDRE EN RESSURS FOR ELEVENES OPPLÆRING I SKOLEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SLUTTRAPPORT MINORITETSSPRÅKLIGE FORELDRE EN RESSURS FOR ELEVENES OPPLÆRING I SKOLEN"

Transkript

1 SLUTTRAPPORT MINORITETSSPRÅKLIGE FORELDRE EN RESSURS FOR ELEVENES OPPLÆRING I SKOLEN VIDEREFØRING AV UTVIKLINGSPROSJEKT I 2005 OG

2 Innholdsregister BAKGRUNN 3 Historikk 3 Offentlige dokumenter 4 Prosjektets mål 4 Evaluering av prosjektet 5 FOKUS I ORGANISERING AV PROSJEKTET 7 Styringsgruppe 7 Kommunemøter 8 Konferanser 8 Kontakt og besøk 8 Internett og materiell 9 Aksjonsforskning 9 LOKALE MÅL OG TILTAK 9 Fredrikstad kommune 9 Skedsmo kommune 11 Bergen kommune 12 Bodø kommune 13 SPREDNING 14 RESULTATER 14 SUKSESSKRITERIER 17 VIDEREFØRING AV PROSJEKTET 18 BRUK AV PROSJEKTMIDLER 19 2

3 Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) viser til tidligere rapporter for prosjektet Minoritetsspråklige foreldre en ressurs for elevenes opplæring i skolen, til søknad om midler og til tildelingsbrev for 2005 og FUG vil rette en stor takk til Kunnskapsdepartementet for finansiering av prosjektet og for muligheten til å videreføre utviklingsarbeidet fra Her følger sluttrapport for prosjektperioden Oslo, Loveleen Rihel Brenna Leder av FUG (sign) Whyn Lam Prosjektleder Bakgrunn Historikk Prosjektet startet opp som et 3-årig prosjekt i Første del av prosjektet Minoritetsspråklige foreldre en ressurs for elevenes opplæring i skolen ble igangsatt i april 2002 og avsluttet desember Etter den første perioden erfarte prosjektskolene bl.a.: Det var mangelfulle rutiner for samarbeid mellom faglærere og morsmålslærere, uklare retningslinjer for hjem-skole-samarbeid og mange minoritetsspråklige lærere visste ikke hva som ble forventet av dem. De fleste minoritetsspråklige foreldre ønsket et tettere samarbeid med skolen, informasjon fra skolen til foreldre nådde ikke frem, og skolene greide i liten grad å gjøre informasjonen til foreldre tilgjengelig og forståelig. Etnisk norske foreldre viste seg ofte å være usikre på hvordan de kunne samarbeide med minoritetsspråklige foreldre. Erfaringer viste også at foreldre som selv er trygge på sin samarbeidsrolle, kan være en ressurs for andre foreldre. FUG har ved flere anledninger pekt på at de fleste skoler trenger en del oppfølging for å gjennomføre tiltak knyttet til hjem-skole-samarbeid. Generell informasjon til foreldre ser ikke ut til å ha særlig effekt for utvikling av samarbeidet. Videre har FUG erfart at hjem-skole-samarbeid ikke har status som utviklingsområde, og skolens holdninger til foreldre er avgjørende for grad av foreldremedvirkning i skolen. Foreldre generelt, og minoritetsspråklige foreldre spesielt, betraktes i liten grad som en ressurs for elevenes opplæring i skolen. Samtidig viser forskning at foreldre er en viktig nøkkel for barnas suksess i skolen. Prosjekterfaringer fra Minoritetsspråklige foreldre en ressurs for elevenes opplæring i skolen (første periode) viste at utviklingsarbeidet var tungt, det gikk sent og kompetansen på området var forholdsvis lav. FUG ønsket derfor å videreføre prosjektet og få muligheten til å forankre erfaringer og tiltak som var utviklet. Det var også viktig med forankring i ledelsen på virksomhets- og kommunenivå. God forankring i ledelsen er blant forutsetningene for å få varig endring av praksis. Dette kom også frem i en forskningsbasert vurdering utført av Norut samfunnsforskning i 2004/05. Videreføringen ville gi rom for å følge opp flere skoler enn prosjektskolene og tilrettelegge for systematisk erfaringsformidling og -spredning. FUG hadde fått en god del henvendelser fra skoler og kommuner som ønsket rådgivning og ideer til hvordan de kunne tilrettelegge for et godt hjem-skole-samarbeid med minoritetsspråklige foreldre. Den toårige videreføringen startet i 2005 og ble avsluttet i Se også årsrapportene og sluttrapport, samt håndboken Broer mellom hjem og skole for mer informasjon om prosjektet. 3

4 Offentlige dokumenter Prosjektet er en del av handlingsplanen: Tiltak for å øke deltakelsen i samfunnet for barn og unge med innvandrerbakgrunn (2002) og strategiplanen Likeverdig utdanning i praksis ( ). I regjeringens strategiplan: Likeverdig utdanning i praksis ( ) står det i innledningen at: Strategien skal bidra til et helhetlig perspektiv på innsatsen fra barnehage til høyskole og universitet, på enkelttiltakenes sammenheng med hverandre og bruken av ressurser og økonomi. For å oppnå dette må man involvere aktører fra alle deler av utdanningssystemet, foreldre (egen utheving), offentlige instanser og næringsliv. (s.5) Tiltakene i planen skal følges opp av departementet, universitetene og høyskolene, voksenopplæringsinstitusjonene, fylkesmennene, skoleeierne, rektorene og lærerne på alle nivåer, samt barnehageeierne, og skal bidra til et helhetlig perspektiv på innsatsen fra barnehage til høyskole og forskning. Det er viktig at enkelttiltakene ses i sammenheng og tilrettelegges når det gjelder økonomi og ressursbruk, og at resultatene av tiltakene følges opp. For å oppnå dette må aktører fra alle deler av utdanningssystemet involveres og ansvarliggjøres. Foreldrene (egen utheving) har hovedansvaret for opplæringen av sine barn, og bevisstgjøring om denne rollen fremheves i planen. Strategiplanen understreker at foreldrene har hovedansvaret for opplæringen av sine barn, og for å få realisert de fem hovedmålene i planen, må foreldrene involveres. Foreldremedvirkning er en viktig og fremtredende faktor i forhold til målet om likeverdig utdanning i praksis. Om prosjektet står det i samme strategiplan: Gjennom prosjektet Minoritetsspråklige foreldre en ressurs for elevenes opplæring i skolen arbeides det med å øke deltakelsen av foreldre med minoritetsbakgrunn i skolens liv, bl.a. i elevråd, FAU og driftsstyrer. Hovedmålet med prosjektet er at foreldre med minoritetsbakgrunn skal få økt trygghet og få styrket sin rolle som foreldre. Foreldrene skal dyktiggjøres i å være veiledere og ressurspersoner for sine barn. Det arbeides også for økt samarbeid med innvandrerorganisasjonene for å fremme økt engasjement i skolen. Det vil bli vurdert hvordan en kan spre erfaringer fra prosjektet utover prosjektperioden (egen utheving). (S.41) I St. meld. nr. 49 (2004) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse er utfordringene fremover delt i fire fokusområder, det første fokusområdet er at innvandrede foreldre har et selvstendig ansvar for å fremme sine barns muligheter i det norske samfunnet. FUGs prosjekt er også nevnt i meldingen (Kap. 10.7). Disse sitatene fra ulike plandokumenter viser at foreldrenes deltakelse og innflytelse når det gjelder barns læring, sees som en svært viktig faktor. Prosjektets mål har i begge perioder vært å øke integrering og inkludering av minoritetsspråklige elever og deres foreldre i skolen. FUG ønsket å fokusere mer på et helhetlig integreringsperspektiv med individets deltakelse og ansvar i fokus. Vi ønsket å myndiggjøre og trygge foreldre. Vi ønsket at frivillige organisasjoner, lærere og foreldre skulle utvikle gode samarbeidsformer/ metoder. Vi ville bidra til at partene lettere kunne samarbeide om tilrettelegging av et bedre liv for barna i det norske samfunnet. 4

5 Prosjektet ville også gi lærere økt kunnskap i kulturforståelse og bidra til økt bevissthet om dette temaet, noe som skulle bidra til bedre grunnlag for samarbeid mellom lærere og foreldre. Kunnskap og bevisstgjøring skulle bidra til å dyktiggjøre foreldrene til å være veiledere og ressurser for sine barn. FUG ville arbeide for utvikling av en helhetlig strategi for inkludering av minoritetsspråklige på alle nivåer. Det vises for øvrig til FUGs årsrapport 2005 der sammenhengen mellom foreldrenes støtte og elevenes skoleresultater blir beskrevet. Delmålene har vært: - øke bevissthet om samarbeid mellom minoritetsspråklige hjem og skole og utvikle modeller for økt og bedre kommunikasjon mellom disse gruppene - øke kompetanse hos ansatte i skolen om samarbeid med foreldrene - utvikle og utprøve materiell som kan brukes i forhold til lærere, foreldre og elever - spre og forankre erfaringer fra heftet Broer mellom hjem og skole på skoler i hele landet - gjøre foreldre så sikre på seg selv at de kan delta på tradisjonelle foreldremøter som også er tilrettelagt for minoritetsspråklige - samle inn erfaringer som FUG kan legge til grunn for det videre arbeidet med minoritetsspråklige foreldre - gjøre FAU (Foreldrerådets arbeidsutvalg) ved den enkelte skole i stand til å inkludere minoritetsspråklige foreldre i samarbeidet mellom hjem og skole Evaluering av prosjektet Prosjektets arbeid i ble evaluert av Norut Samfunnsforskning, i tillegg la FUG til rette for egne evalueringer. Resultatet var positivt. Norut skriver at med utgangspunkt i datamaterialet som var samlet inn i forbindelse med deres evaluering, framstår prosjektet Minoritetsspråklige foreldre en ressurs for elevenes opplæring i skolen i et positivt lys. Prosjektet har generert flere verdifulle tilløp til strategier som kan fungere godt i forhold til å sikre god kommunikasjon og godt samarbeid mellom skolen og de minoritetsspråklige foreldrene. Når det gjelder lærersiden, er den viktigste gevinsten at prosjektet og tiltakene har ført til en økning i lærernes bevissthet knyttet til minoritetsspråklige foreldres og elevers situasjon og utfordringer i møtet med den norske skolen. Det pekes også på at skoleledernes rolle i arbeidet med denne siden av skolehverdagen er svært sentral. Det er av avgjørende betydning av skoleledelsen jobber fram gode og helhetlige strategier for hvordan skolene skal håndtere denne problematikken. Dette er viktig også for å unngå at utfordringene knyttet til minoritetsspråklige foreldre og elevers situasjon i skolen blir gjort til en sak for den enkelte lærer. I stedet må dette løftes opp på et ledelses- og skolenivå. Foreldrene framstår som godt fornøyd i forhold til informasjonsflyt som gjøres fra skolens side. Likevel er det tydelig at en del foreldre er usikre på hvilke forventninger skolen stiller, og da kanskje spesielt i forhold til å støtte barna i skolearbeidet, særlig gjelder dette leksehjelp. Norut skriver videre at det er vanskelig å vurdere hvorvidt prosjektet har bidratt til endringer av foreldrenes opplevelse av trygghet i foreldrerollen. Det er imidlertid ting som tyder på at dette er tilfelle. En del av foreldrene ser ut til å ha blitt mer aktive i forhold til barnas skolegang i den forstand at de lettere og hyppigere tar kontakt med skolen. Foreldrene gir likevel i relativt liten grad uttrykk for meninger og kommer med få innspill overfor skolen, men dette er jo i og for seg et problem ikke bare blant minoritetsspråklige foreldre. Det synes som om skolen som institusjon eller system omgir seg med en del strukturer som ikke uten videre innbyr til økt engasjement og involvering fra foreldrenes side, og dette gjelder spesielt overfor foreldregrupper som selv har hatt relativt liten befatning med utdanningssystemet. En del av tiltakene i prosjektet Minoritetsspråklige foreldre en ressurs for elevenes opplæring i skolen har imidlertid potensial i seg til å kunne redusere denne avstanden mellom skole og foreldre/hjem, og en kan derfor tenke seg at en del av disse ideene kan fungere godt også i forhold til andre foreldregrupper enn de minoritetsspråklige. 5

6 Den eksterne evalueringen legger frem en rekke forslag til tiltak som de mener burde videreføres: - Hjemmebesøk av kontaktlærer før skolestart - Foreldremøter i forkant av ordinære foreldremøter - Mødre- og fedretreff - Leksehjelp for foreldre FUG var skeptisk til utvalget for undersøkelsen, der kun 200 personer (25 %) av alle foreldre med minoritetsbakgrunn besvarte skjemaet. I FUGs egen kartlegging (2003) kom det inn svar fra det 500 foreldre. 34 lærere svarte på Noruts kartlegging, mens FUG fikk svar fra 200 lærere. Vi fikk også tilbakemeldinger fra flere skoler om at skjemaene var kompliserte og lange (6 sider), slik at mange foreldre ikke forstod hva de skulle svare på. FUG ble ikke involvert i valg av evalueringsdesign. Vi ser i rapporten at det har blitt lagt vekt på kulturforskjeller og særegne tiltak på en måte som FUG ikke mener var formålstjenlig for prosjektets målsetting. I tillegg mener vi at evalueringen ikke har gitt gode forslag til hvordan prosjektet kan bedres i videreføringen. FUG tok evalueringen til orientering og la resultatene som delgrunnlag for videre arbeid. Tiltakene som ble anbefalt, ble prøvd ut i videreføring av prosjektet. I tillegg ville FUG vektlegge og prøve ut familielæring som metode. Familielæring er en metode som fokuserer på at læring forsterkes når foreldre og barn lærer sammen. Vi ville derfor legge vekt på metodeutvikling på dette området. FUG drøftet Noruts rapport med Utdanningsdirektoratet og resten av prosjektets styringsgruppe, og som en konsekvens av evalueringsarbeidet i 2004, ble det besluttet at prosjektet igjen ble evaluert i 2006/07: Oppdraget er gitt til Rambøll Management. (Rapporten skal etter planen legges frem innen utgangen av mars 2007.) Fokus i I videreføringen og videreutvikling av prosjektet har vi delt arbeidet i tre deler og hatt fokus på følgende: 1. Videreutvikling og forankring i prosjektskolene fra ved å tilby oppfølgingstiltak og videre kontakt. Dette var viktig for å sikre kontinuitet i arbeidet og å sikre bedre forankring. Tre nye kommuner, Bergen, Skedsmo og Bodø ble med fra Fredrikstad videreførte sitt arbeid ved å vektlegge et mer helhetlig perspektiv og iverksatte tiltak både i barnehager, grunnskoler, videregående skoler og voksenopplæring/introduksjonsprogrammet. I prosjektperioden erfarte vi at kommuneleddet ikke var involvert i særlig grad og dermed ikke støttet arbeidet godt nok. I fokuserte prosjektet på kommuneleddet og på tiltak som skulle bidra til at arbeidet ble forankret hos skoleeier og videreført i styringslinjen. Hver kommune fikk økonomisk tilskudd med en forventning om selv å bidra med et tilsvarende beløp, slik at det ble rom for en 40 % stilling med oppgaver innenfor prosjektet. 2. Spredning av erfaringer og kunnskap fra prosjektperioden til tre nye deltagerkommuner. Formidling av erfaringer og kunnskap til andre kommuner/skoler, statlige myndigheter og andre relevante parter. 3. Oppfølging av Minoritetsspråklig ressursnettverk, MiR. Dette er grupper sammensatt av foreldre og et ledd i FUGs bottom up strategi for å involvere foreldre og å synliggjøre at foreldre kan bidra når det legges til rette for det. Personer i nettverket har bidratt til spredningen av informasjon om skolen og foreldres rettigheter og plikter i sine egne miljøer. Et langsiktig mål er å ha et MiR i hver kommune. 6

7 Figur 1. En skjematisk fremstilling av hovedområdene og hvem som deltok i prosjektet. Barnehage Bodø skole skole Skole Intro. program 2. Erfaringsspredning Videregående 1. Fredrikstad- Videreutvikling og forankring av fase 1 FUG Bergen Skedsmo skole skole skole skole 3. Koordinering og videreutvikling av MIR FUG fokuserte i 2005/06 på å informere og involvere flere innvandrerorganisasjoner og miljøer slik at flere parter kunne trekke lasset sammen. Erfaringer hittil har vist at hjem-skole-samarbeid er relativt ukjent for innvandrere til tross for at mange har sterke meninger om skolen. Et mål var å få innvandrere og deres etterkommere bedre involvert og at de skal ha mer kunnskap om hvordan de kan være en ressurs for barnas læring. FUGs fokus på familielæring har vært å prøve ut en modell for familielæring. Modellen er hentet fra England, South Bank University i London. Arbeidet har vært omfattende og har latt seg gjennomføre ved hjelp av en tilleggsbevilgning fra Utdanningsdirektoratet. Det er utarbeidet en egen rapport om dette arbeidet (vedlagt), denne må sees som en del av den totale prosjektrapporteringen. Organisering av prosjektet Styringsgruppe For prosjektperioden var det opprettet en styringsgruppe med representanter for FUG, NAFO, KS og Utdanningsdirektoratet. Styringsgruppen har hatt fire møter i året og har tatt de viktigste strategiske og budsjettmessige beslutningene knyttet til prosjektet. I tillegg hadde gruppen et mål om at de skulle jobbe med å spre informasjon om prosjektet. Prosjektet har hatt en prosjektleder knyttet til FUGs sekretariat. Prosjektleder har bl.a. tilrettelagt for prosjektkommunenes deltakelse, fulgt opp føringer fra styringsgruppen og hatt den daglige driften av prosjektet. 7

8 En person var i 2006 frikjøpt fra NAFO i 20 % stilling til å følge opp deler av prosjektet, hovedsakelig Bodø kommune. I tillegg var det leid inn en person fra Mangfold i Arbeidslivet i 20% stilling som fulgte opp arbeidet med MiR i Oslo. Kommunemøter Prosjektleder har organisert fire samlinger pr. år for representanter fra prosjektkommunene. Her møtte hovedsaklig ansvarlig prosjektleder fra kommunenivået og/eller personer fra virksomhetene. Kommunemøtene har vært en sentral del av FUGs arbeid overfor deltagerne. Utfordringen har vært å analysere den enkeltes kommunes ståsted og å legge til rette for utvikling i henhold til prosjektmålene. Oppfølging og fremdrift av den enkelte virksomhet er blitt drøftet, likeledes resultater, prosess og kompetansebehov. Aksjonsforskning er brukt som metode for å stimulere til kritisk tenkning og gjennomgang av tiltak. FUG har kontinuerlig etterspurt resultater og støttet kommunene i oppfølgingen av egne planer. Samlingene har også inneholdt informasjon om ny forskning og politiske føringer på feltet (f. eks. stortingsmeldinger og strategiplaner). Konferanser FUG har arrangert konferanser for tidligere og nye prosjektskoler og prosjektkommuner både i 2005 og Det var over 100 deltakere på begge konferansene. De har vært åpne for andre interesserte og samarbeidspartnere, og eksterne deltakere har deltatt. Konferansene hadde som formål å - øke kunnskapen om dette feltet til prosjektgruppene på skolene ved hjelp av forelesere som var fagpersoner/forskere, ungdommer og foreldre - spre erfaringer som prosjektvirksomhetene hadde gjort seg i løpet av prosjektperioden - skape et nettverk blant skoler som var interessert i dette feltet - skape nettverk blant minoritetsspråklige foreldre på og mellom skolene Det er utarbeidet egne rapporter for konferansene (se foreldrenettet.no). Nye prosjektskoler fikk sende tre personer, og gamle prosjektskoler som fortsatte arbeidet og holdt kontakt med FUG, fikk sende tre personer. Utgiftene ble dekket av prosjektmidlene. FUG anså konferansene som en svært viktig del av oppfølging og støtte til deltagerne. Noen av prosjektskolene sendte også deltagere til konferansene for egen regning. En del offentlige samarbeidspartnere på direktoratsog kommunenivå ble spesielt invitert, men ikke mange benyttet seg av dette. Konferansene fikk generelt gode evalueringer, men kommentarer viser at det er store forskjeller i kunnskap om og erfaring med minoritetsspråklige foreldre, både mellom kommunene og mellom skolene. En konsekvens av evalueringen førte til at vi la opp til flere parallelle seminarer på konferansen i Deltakerne definerte forskjellig behov for kompetanseheving. Alle mente at konferansen levde opp til forventningene og uttrykte tilfredshet med lange innlegg fra få innledere og parallellseminarer, fremfor korte innlegg. Flere uttrykte ønske om å delta på flere slike konferanser til tross for at prosjektperioden er over. Prosjektkommunene arrangerte i tillegg egne, lokale konferanser. Hver av kommunene fikk et tilskudd på kr til dette formålet. Fredrikstad har arrangert flere heldagskonferanser for sine prosjektvirksomheter i med godt resultat, Bergen har arrangert et arbeidsseminar for alle ansatte i de to prosjektskolene og barnehagen som kom med i Skedsmo arrangerte flere halvdagsseminarer for sine prosjektvirksomheter. Bodø arrangerte en internasjonal uke der prosjektet ble presentert. Prosjektmedarbeider fra NAFO bidro i kompetanseoppbygging. Kontakt og besøk I tillegg til oppfølging og dialog i kommunemøtene (se over), har prosjektleder og prosjektmedarbeider besøkt prosjektkommunene og virksomhetene jevnlig gjennom hele perioden. Det har vært møter med deltakere, både ansatte og foreldre, vi har observert tiltak og 8

9 bidratt med råd og veiledning. Prosjektledelsen har fulgt opp prosjektbeskrivelser og gitt innspill om skolering og forslag til tiltak som virksomhetene har igangsatt. Også her har det vært viktig for FUG å analysere motivasjon, kompetanse og lokale mål for å kunne gi den type oppfølging, støtte og tilbakemelding vi mente kunne bidra til effekt og resultater. Prosjektleder og prosjektmedarbeider (NAFO) har, etter forespørsel fra kommunene, også vært ute i kommunene/virksomhetene og holdt foredrag om prosjektet og ulike temaer innenfor fagfeltet. Internett og materiell Prosjektleder har opprettet egne sider for prosjektet på FUGs nettsider og laget egne sider for minoritetsspråklige foreldre. Det har blitt produsert brosjyrer og brev på forskjellige språk som skolene kan bruke for å bedre kommunikasjonen til foreldrene. FUG og NAFO har informert om prosjektet, om tiltaksbeskrivelser og materiell også i andre sammenhenger. Brosjyremateriellet bestilles av stadig flere skoler. Aksjonsforskning Aksjonsforskning har vært grunnmetodikken i fremdriften av prosjektet. Det har vært lagt til rette for, i alle sammenhenger, at deltakerne selv skulle planlegge gjennomføre observere og reflektere over sine tiltak før de reviderte tiltakene og utviklet nye og bedre. Dette er blitt gjennomført på alle nivåer i prosjektet, men nok ikke like systematisk av alle deltakerkommunene. Prosjektledelsen i FUG har fokusert mye på aksjonslæring og bl.a. gitt kommunene i oppgaver på samlinger å begrunne og å tenke kritisk gjennom tiltak de har startet. Prosjektledelsen har også vært i Skedsmo og Bergen kommuner og presentert metoden slik at skolene lokalt kunne benytte seg av den. I Bodø og Fredrikstad har de lokale prosjektlederne sørget for at virksomhetene ble klar over metoden. Vi ser at de skoler som systematisk har brukt metoden som arbeidsform, har klart å utvikle tiltak som har fungert godt overfor målgruppen. Aksjonsforskning har vært et viktig virkemiddel for å oppnå godt eierforhold og forankring av prosjektet, det har også vært et skritt på veien til å etablere en arbeidsform som lærende organisasjoner er ment å bruke. Lokale mål og tiltak Prosjektet har hatt med 20 virksomheter/skoler fordelt på fire kommuner i fire fylker: Hordaland (2 skoler, en barnehage), Akershus (8 skoler), Nordland (3 skoler) og Østfold (6 virksomheter). Konkrete tiltak i virksomhetene er beskrevet i vedleggene. I denne delen presenteres kun et fåtall som eksempler. Sammensetningen av elevene, og hvor foreldrene deres kommer fra, har gitt grunnlag for de tiltak som ble satt i gang. Dette er prinsipper som har vært viktig i prosjektet, fordi skoler måtte være bevisste på hvilket elev- og foreldregrunnlag de faktisk hadde til enhver tid og tilpasse tiltakene etter dette. Fredrikstad kommune Kommunens mål har vært å utvikle hjem-skole-samarbeidet ved å sette fokus på hele utdanningsløpet. De har derfor hatt med virksomheter fra barnehage, grunnskole og videregående skole, i tillegg til et flyktningkontor som følger opp nyinnflyttede innvandrere til kommunen. Kommunen har organisert prosjektet sentralt med en styringsgruppe bestående av virksomhetsledere, og med en prosjektleder som har koordinert prosjektgrupper i virksomhetene. 9

10 Felles mål i prosjektperioden 1. Virksomhetene skal samarbeide om informasjonsmøter for de minoritetsspråklige barna/elevene og deres foreldre når elevene går fra barnehage til barneskole, barneskole til ungdomsskole og ungdomsskole til videregående skole. 2. Virksomhetene skal utarbeide rutiner for hvordan de skal komme i dialog med de minoritetsspråklige foreldrene. 3. Virksomhetene skal gjennomføre egne foreldremøter for de minoritetsspråklige foreldrene. 4. Virksomhetene skal legge til rette for at de minoritetsspråklige foreldrene blir inkludert i barnehagens/skolens foreldrefellesskap. 5. Virksomhetene skal gi kunnskap til de minoritetsspråklige foreldrene om barnehagen/skolesamfunnet generelt og om barnehage/skole-hjem-samarbeid spesielt. 6. Virksomhetene skal aktivt forsøke å rekruttere minoritetsspråklige foreldre til MIR-gruppa. 7. Personalet i alle virksomhetene skal få større kompetanse til å forstå hvilken ressurs den minoritetsspråklige foreldregruppa representerer, slik at ressursen kan utnyttes. 8. Det skal utarbeides rutiner for et bedre samarbeid mellom flyktningkontoret og barnehagen/skolene. Tiltak, hva har vært gjennomført, i Fredrikstad kommune Leder i styringsgruppa og prosjektleder har deltatt på seminarer/møter i regi av FUG for å sikre tilknytning til det overordnede prosjektet. Leder i styringsgruppa og prosjektleder har hatt kontinuerlig kontakt gjennom hele prosjektperioden. Det har vært to møter hvert halvår i styringsgruppa for å sikre at prosjektet får prioritet i virksomhetene. Det har vært månedlige møter i prosjektgruppa for å sikre framdriften i prosjektet og for å koordinere samarbeidet mellom virksomhetene. Det har vært tidfestet jevnlige møter i arbeidsgruppene (i snitt ett møte hver måned) Det har vært halvårige arbeidsseminarer felles for alle arbeidsgruppene for å sikre kompetanseutvikling og erfaringsutveksling. Deltakerne i arbeidsgruppene, i tillegg til styringsgruppa, har deltatt på to konferanser i regi av FUG. Virksomhetene hadde 50 forskjellige tiltak i året i løpet av prosjektperioden. Resultater Virksomhetene i prosjektet har i stor grad forankret tiltak knyttet til å involvere foreldre og barn med minoritetsbakgrunn. De har også prøvd ut nye tiltak, etablert gode rutiner for oppfølging av prosjektets målgruppe. Gjennom prosjektperioden har arbeidet vært godt forankret i kommuneleddet, blitt politisk behandlet og prioritert. Det har blitt en del av planverket, prioritert i linjen. Resultater blir etterspurt av kommuneleddet slik at temaet får status på den enkelte skole. Kommentarer og utfordringer Fredrikstad har hatt en god organisering med en kommunekontakt og en prosjektleder i 40 % stilling. Virksomhetene har hatt møter en gang i måneden for prosjektkoordinatorer og en gang i måneden for styringsgruppen. Prosjektleder har fulgt opp virksomhetene, alle har deltatt på sentrale konferanser og i tillegg hatt egne arbeidskonferanser i kommunen. De arbeider godt og målrettet. Til tross for at virksomhetene fikk tilført ekstra timer for å arbeide med prosjektet, kommenterte noen av prosjektvirksomhetene at de har fått for lite tid til å jobbe med prosjektet. Det er ofte 10

11 vanskelig å finne tider som passer for alle, men mindre problematisk etter hvert som rutinene kommer i orden. Kommunen skal arbeide systematisk videre med temaet i 2007 og har strategier og planer for arbeid. Skedsmo kommune Skedsmo kommune har valgt å fokusere på enkelttiltak og enkeltgrupper innenfor virksomhetene, for i første omgang å prøve ut noen av de erfaringene som ble gjort i første del av FUGs prosjekt. I tillegg er det gjennomført nye, lokalt definerte tiltak. Åtte skoler har deltatt, hver skole har hatt egen prosjektgruppe. Rektor har sittet i prosjektgruppen, og en lærer har vært prosjektleder. Tiltak i Skedsmo kommune 1. Informasjon kommunikasjon; Språklige og kulturelle utfordringer, gjensidig avklaring av forventninger hjem skole Det har blitt arbeidet med å forenkle informasjonsmateriell og tatt i bruk materiell (på ulike språk) bl.a. fra FUG. En skole har hatt som mål å gjøre mangfoldet på skolen synlig, bl.a. gjennom utsmykning av skolen og arrangementer som trinnforeldremøter og samarbeid med Sagelva, og elever derfra som del av åpen skole - arrangement. 2. Foreldremøter; Inkludering og medvirkning, fadderordninger De fleste av skolene har lagt til rette arenaer og situasjoner ut fra en tanke om å senke terskelen for kontakt med skolen. Ulike møter og arrangementer, ofte med sosialt tilsnitt og ofte nye vrier på foreldremøter, er brukt for å nå flere. Flere av skolene har hatt særskilt tilrettelagte foreldremøter for foreldre med minoritetsbakgrunn, ofte i forkant av foreldremøter for alle. En skole arrangerte for eksempel dansekurs for mødre med minoritetsspråklig bakgrunn i skolens lokaler en måte å etablere kontakt som skolen så har bygget på i samarbeidet om barnas læring. 3. Kartlegging av elevens ståsted og bakgrunn. Leksehjelp Dette arbeidet ble startet opp i prosjektperioden og er et område som er tatt inn i skolenes virksomhetsplaner for 2007, med utprøving og evaluering av kartleggingsverktøy. Noen skoler har satt i gang tiltak som kobler foreldrene opp til skolens virksomhet, til dels sammen med elevene/egne barn. Leksetilbud på én skole, leksehjelptilbud i SFO ved to av skolene, lesegrupper på en annen skole, er eksempler. 4. Mottaksrutiner og mottakssamtalen overgang fra innføringsklasse til hjemmeskole To skoler har samarbeidet om felles foreldremøter, hatt informasjon om overgangen mellom de to skolene, og sett på rutiner i forbindelse med kontakten med hjemmeskolene. Er i gang med å utvide og utvikle samarbeidet. Resultater Skolene i prosjektet har prøvd ut flere ulike tiltak, økt sin bevissthet om hvor viktig det er å satse på minoritetsspråklige foreldre. De som har jobbet med leksehjelp, har sett at dette har bedret elevenes skoleresultater. Flere skoler har jobbet med rutiner og fått inn tiltak som etter hvert har blitt faste deler av undervisningsopplegget. Det er fortsatt aktivitet og nye tiltak er under utvikling på skolene. En av skolene har etablert sin Temauke og skal videreutvikle den. I voksenopplæringen ser man også muligheter for å gi egne elever oppdrag ute på grunnskolene, noe som gir trening i å snakke norsk, samfunnsinnsikt og kontakt med norsk grunnskole. 11

12 Innenfor leksehjelp har en av skolene fått oppmerksomhet for sin modell og er tildelt statlige prosjektmidler til utvikling og evaluering av modellen innenfor Prosjekt leksehjelp (i regi av Utdanningsdirektoratet). Leksehjelptilbud i SFO fortsetter ved andre skoler. Kommentarer Skedsmo har en effektiv organisering med en kommunekontakt og en prosjektleder i 40 % stilling. Virksomhetene har møter med jevne mellomrom for prosjektgruppen. Hver virksomhet har en egen prosjektgruppe som sørger for å gjennomføre tiltak. Alle skolene har deltatt på konferansene, hatt egne arbeidsseminarer i kommunen og skolene har fylt ut kartleggingsskjema. Bergen kommune Bergen hadde som mål å først sette i gang MiR-grupper. Kommunen har i flere år hatt foreldreorganisasjoner der foreldre fra forskjellige nasjonaliteter har møttes og diskutert ulike temaer. For eksempel har det vært Chile-forening, en Vietnam-forening, tamil-forening osv. Morsmålslærerne har hatt ansvar for å følge opp de ulike gruppene. I forbindelse med omorganisering av morsmålsundervisningen i Bergen (den er nå desentralisert) var målet å videreføre og videreutvikle de ulike foreldregruppene. FUGs prosjekt ga en god mulighet for å realisere dette. I tillegg skulle to prosjektskoler og en prosjektbarnehage, som kom med etter et år, jobbe med rekruttering av minoritetsspråklige foreldre til MiR og prøve ut gode samarbeidstiltak på sine skoler. Tiltak i Bergen Virksomhetene i kommunen har i 2006 jobbet med å standardisere rutiner for å samarbeide med minoritetsspråklige foreldre og med informasjon om samarbeid mellom hjem og skole. Dette skal behandles av arbeidsgruppen i prosjektet og oversettes til språk som finnes på skolene og barnehagen. Representanter fra ledelsen ved prosjektskolene har deltatt på kommunemøter. Begge skolene deltok på FUGs konferanser, og de har hatt en egen arbeidskonferanse i kommunen. Arbeid med en MiR-gruppe ble satt i gang tidlig, men arbeidet tok lengre tid enn forventet. MiR-gruppen har lykkes å komme i gang med 10 deltakere. På et informasjons-/rekrutteringsmøte ledet av FUG og NAFO rett før jul 2006, deltok 60 personer. Dette viser at det er behov for fortsatt fokus på oppfølging og støtte til arbeidet fra kommunens side i En skole har igangsatt leksehjelp. I desember kom en prosjektbarnehage med, disse har i hovedsak jobbet med en informasjonsfilm til foreldre om den norske barnehagen. Bergen har også jobbet med internkommunikasjon i kommunen om prosjektet og etter hvert fått en del oppmerksomhet som gjør at også andre skoler er interessert. Resultater Skolene som var med i prosjektet, har gått gjennom en lang bevisstgjøringsprosess fra å ikke se at hjem-skole-samarbeid var et område som trengte å fokuseres på, til å se at det er viktig. De så også at informasjon må legges bedre til rette for å nå frem til målgruppen. Derfor har arbeidet med å standardisere rutiner for samarbeid vært viktig, dette fortsetter i Det er etablert en MiR-gruppe, og en av deltakerne har vært med på Familielæringsprosjektet (se egen rapport). Dette vil videreføres i samarbeid mellom MiR og Bergen kommune. Tiltaket vil videreføres i kommunens planer for integrering og ivaretas av kommunen. Kommentarer 12

13 Bergen kom sent i gang med prosjektarbeidet, har hatt en koordinator i kommunen og fordelt 20 % stillinger på to prosjektskoler (knyttet til forskjellige prosjekter). Prosjektet har ikke hatt en tydelig struktur, og virksomhetene har ikke hatt faste møter før i slutten av Dette har gjort at progresjonen ikke har gått så raskt, sammenlignet med andre kommuner. Det var også varierende oppfølging av tilbakemelding/rapportering. Etter samtaler med FUG har kommunen strammet opp organiseringen, og det har blitt nedsatt en styringsgruppe med seksjonsledere fra rådhuset. Bergen jobbet mer systematisk i 2006, og det meget positivt at de vil videreføre prosjektet i Bodø kommune To skoler i Bodø, en barneskole og en ungdomsskole, kom med i prosjektet fra starten. På høstsemesteret i 2006 valgte kommunen å inkludere enda en mottaksskole, denne skolen deltok også på den siste konferansen. Kommunen har fokusert på økt integrering og inkludering av minoritetsspråklige elever og deres foreldre. Kommunen har hatt en full gjennomgang av sitt engasjement mht. undervisning av minoritetsspråklige grunnskolebarn. Kommunens kobling av dette prosjektet og satsningsområder innenfor mottak, lesing og matematikk har stått sentralt i arbeidet. Tiltak Direkte foreldrerelatert Skolene fokuserte på å få inn en minoritetsspråklig representant til skolenes FAU Oppstart av en MIR-gruppe med 10 personer, tre av disse deltok på prosjektets konferanse i 2006 Kobling mot KFUB (kommunalt foreldreutvalg i Bodø) Felles foreldremøte for nyankomne til skolene i byen Temakvelder for minoritetsspråklige foreldre om norsk skole og kultur Andre tiltak Gjennomgang av organiseringen av opplæringen: NOA enkeltvedtakene det ble jobbet med å systematisere arbeidet rundt dette og heve kvaliteten av opplæringen Tospråklige fagopplæring ble gjennomgått og forbedret Ny mottaksskole koblet på i sluttfasen Overgangsrutiner mellom barneskole og ungdomsskole Jentesvømming og jentekafé ble igangsatt som et eget tiltak for å integrere jentene i aktiviteter Fritidstiltak Resultater Arbeidet har gitt økt bevissthet og mer kunnskap på området. Arbeidet videreføres i Flere av tiltakene er godt forankret i skolenes rutiner. Kommentarer: Bodø kommune har hatt en organisering med en kommunekontakt og fordelt 20 % -stillinger på to prosjektskoler (disse har ansatt prosjektledere). Virksomhetene har hatt faste møter hver 6. uke med kommunen. Ledelsen fra prosjektskolene har deltatt på kommunemøter i FUGs regi. Skolene har også opprettet en felles arena der prosjektlederne fra de to skolene har hatt koordineringsmøter én gang i uken. Skolene har også jobbet med å rekruttere personer til MiR og skal bruke disse i det videre arbeidet. 13

14 Skolene har deltatt på FUGs konferanser, men det har ikke vært egne arbeidskonferanser i kommunen. Prosjektmedarbeider fra NAFO har gjennomført en halvdags skolering. I tillegg har de hatt internasjonal uke der prosjektet har blitt presentert. I oppstarten har nok arbeidet med Kunnskapsløftet overskygget for temaet hjem-skolesamarbeid/minoritetsspråklige foreldre, men etter hvert har kommunen satt prosjektet i sammenheng med Kunnskapsløftet. Spredning FUG har fokusert på å etablere kontakt og å informere og involvere innvandrerorganisasjoner og -miljøer slik at flere kan bidra til å sette fokus på foreldres betydning for barns utvikling og læring og å gi foreldre tro på at de kan være en ressurs. MiR-nettverkene i fire kommuner har bidratt til at flere innvandrere har fått kunnskap, og spesielt til at MiR-personene selv har blitt mer bevisst og jobber i sine miljøer. Prosjektleder har deltatt på konferanser og møter med innvandrerorganisasjoner for å spre prosjektets erfaringer. Prosjektleder har vært på et utvalgsmøte i KIM (Kontaktutvalget mellom Innvandrere og myndighetene) og informert om prosjektet. Dette førte til at FUG ble invitert til regionale konferanser i Oslo og Buskerud. Begge steder var det deltakere som var interessert i å etablere og å delta i MIR-nettverket. Prosjektleder har også holdt foredrag for Rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo og Enhet for Mangfold og i noen etniske foreninger for å gi dem informasjon om Foreldreutvalget for grunnskolen og prosjektet. NAFO og FUG har, gjennom sine nettverk og konferanser, informert om prosjektet og erfaringer og formidlet kunnskap om foreldrenes betydning. Prosjektleder har vært i flere fylker og holdt foredrag om dette. Prosjektet har vært presentert på NAFOs hjulmøter i Vadsø og Førde, på en strategiplankonferanse (Likeverdig utdanning i praksis) i Østfold, på den samiske høyskolen, i VOX, for lærerpersonell i Trondheim kommune, Ski og Larvik, og i Oslo har det vært fellesmøter med ansatte på kommune-/skolenivå samt politisk ledelse. FUG har presentert prosjektet for de andre nordiske foreldreorganisasjonene og også drøftet erfaringer med KS. Videre har det vært viktig for FUG å sikre at videreføring av erfaringer tas med i strategiplanen om likeverdig opplæring. Spredningen av prosjektets erfaringer har bl.a. skjedd ved hjelp av håndboken Broer mellom hjem og skole. Håndboken har én del om grunnlaget for hjem-skole-samarbeid, om hvilken rolle foreldrene har og kan ha i barnas læring. For øvrig er boken den viktigste kilden når det gjelder FUGs formidling av råd, ideer og tiltak som kan tilpasses og gjennomføres på skolenivå. Håndboken ble sendt ut til alle grunnskoler i landet. KS sitt fylkesnettverk (på innvandrerfeltet) og fylkesmennene har også mottatt boken. Prosjektet erfarer at skolene ofte har mange spørsmål og trenger oppfølging gjennom veiledning og kursing for å få gode resultater. Resultater Prosjektet viser at arbeidet med å bevisstgjøre skolene er krevende, det kan synes som om ikke alle skoler i like høy grad prioriterer hjem-skole-samarbeid. Skolene har erfart at når man setter i gang med nye tiltak, er det også en periode hvor skolene må jobbe mer intensivt for å få minoritetsspråklige foreldre med på foreldremøter og arrangementer på skolene. Etter hvert som foreldrene blir mer vant til å delta på møter, og det blir en rutine, vil det ikke kreve så mye fra skolen sin side. Etablering av kontakt med foreldre er tidkrevende og krever ofte mer oppsøkende 14

15 former enn det som ofte blir brukt på skolene, ringe, besøke, personlig kontakt ser ut til å være nøkkelen i mange tilfeller. Samtidig ser lærerne at det nytter og at det er til det beste for barna. I forhold til fokusområde 1, videreutvikling og forankring i prosjektskolene fra , arrangerte vi et oppfølgingsmøte for gamle prosjektskoler for å høre hvordan de nå jobbet og for å få inn kommentarer angående prosjektets evaluering. Oppmøtet var dårlig. Rundt halvparten av prosjektskolene har jobbet videre med tematikken rundt hjem-skole-samarbeid. Vi har mistet kontakt med noen av skolene, dette er skoler der drivkreftene i prosjektet har sluttet. Mange skoler klarer ikke å se på samarbeidet med hjemmet i sammenheng med barnas læringsresultater. Foreldre utelukkes, anses som uviktige og ressurssvake. Tiltakene som ble igangsatt på noen av skolene, var enten ledet av ildsjeler eller ikke godt nok forankret. I forhold til område 2, spredning av erfaringer og kunnskap fra prosjektperioden til tre nye deltagerkommuner, har vi arbeidet systematisk med fire prosjektkommuner. Vi ser at de fire kommunene har oppnådd veldig forskjellige resultater i løpet av prosjektperioden. Fredrikstad, som har jobbet i lengre tid på feltet, har klart å forankre tiltak i virksomhetsplaner (både på kommune- og virksomhetsnivå). I tillegg har de strukturert arbeidet slik at tiltakene både har vært forankret på kommunenivå og hos ledere og andre på virksomhetsnivå. Prosjektgjennomføring har ikke i så stor grad som tidligere vært avhengig av ildsjeler. Kommuneledelsen har kommunisert forventninger i linjen. De har hatt faste møter og planlagt seminarer i god tid slik at de har sikret god deltakelse fra sine virksomheter. Skedsmo kommune er en dreven prosjektkommune og har lang erfaring med prosjektarbeid, noe som har gitt gode rutiner for rapportering og oppfølging. Disse to kommunene har også hatt prosjektledere/medarbeidere som kjenner feltet godt og som har fulgt opp virksomhetene systematisk. Kommunene hadde avsatt 40 % stillinger til disse personene, noe som har gitt tid og anledning til å følge opp virksomheter og å gi støtte når tiltak ikke har blitt gjennomført som forventet. De har også tidlig krevd skriftlige planer og rapporter noe som gir godt grunnlag for systematisk arbeid og oppfølging. I tillegg har virksomhetenes prosjektleder fått ekstra tid til å jobbe med prosjektet, noe som har ført til godt fokus på feltet. De to andre kommunene som har vært med, Bergen og Bodø, har fordelt tilskuddet fra FUG på skolene/barnehagene som har vært med i prosjektet. De har avsatt en person fra kommunen til å følge opp uten at stillingsprosenten er spesifisert. Selv om Bodø har hatt faste møter hver 6. uke, har det tatt tid før de har kommet inn i tiltakene. Dette har nok også sin årsak i at kommunen måtte bruke tid for å bygge opp kompetanse på området. I Bergen tok det svært lang tid før prosjektarbeidet kom i gang. FUG har hatt mye dialog med kommuneleddet i Bergen. På slutten av prosjektperioden er prosjektarbeidet blitt mer systematisk, og en uttalt lærdom er at de er blitt mer bevisst den lange veien de må gå for å bedre samarbeidet mellom hjem og skole. En av de største gevinstene fra prosjektet har vært at virksomhetene har opparbeidet samarbeidsrutiner, både innad i skolen, mellom klasser og mellom skolene. Prosjektskolene i Fredrikstad og Bodø er nå blitt NAFO-fokusskoler og fått ekstra opplæring om flerkulturelle skoler gjennom dette. En positiv fokusering på det flerkulturelle har også ført til at mange minoritetsspråklige elever har fått styrket selvbilde, fått økt språkforståelse og begrepsforståelser. De har også blitt flinkere faglig. Andre elever har også fått nytte av dette og lært mye. De ansatte har blitt mer bevisst viktigheten av tospråklighet, og flere har endret holdningene til minoritetsspråklige barn. Det har blitt fokusert på foreldre som ressurs i stedet for som et problem. Mange foreldre som har vært direkte involvert i tiltak, har fått større selvtillit, fått mer tillit til skolen og fått tro på at deres bidrag er viktig. Både foreldre, elever og lærere er mer fornøyde. 15

16 I forhold til område 3, en av hovedsatsningene i prosjektperioden , videreutvikling av Minoritetsspråklige foreldrenettverk (MiR), har vi oppnådd mye. Under prosjektperioden har det vært viktig å utvikle bottom-up strategier. Dette har vist seg å være effektivt for å nå foreldre. Fokus på MiR har foregått parallelt med arbeidet overfor kommune- og skolenivå. I FUGs arbeid med minoritetsspråklige foreldre og samarbeidet med skolen har det vært viktig å holde fast ved ressursperspektivet og ta hensyn til foreldrenes behov. Vi har erfart, som tidligere nevnt, at skoler i liten grad ser etter ressurser hos foreldre, det fokuseres tvert i mot på mangler hos foreldrene. Minoritetsspråklig ressursnettverk har vært en strategi for å styrke foreldres egen kompetanse, samtidig som de kan være med på å spre erfaringene gjennom FUG, prosjektkommunene og sine egne nettverk. I løpet av 2006 har det blitt opprettet fire MiR-grupper, i Oslo, Fredrikstad, Bodø og Bergen. Det har i tillegg vært møter med foreldregrupper i Skedsmo, Drammen og Kongsberg der målet har vært å starte opp MiR-grupper. Skedsmo starter MiR-opplæringen i januar Det er foreløpig ikke satt opp dato for skolering av de andre MiR-gruppene. I tillegg har FUG fått henvendelser fra Harstad, Trondheim og Bærum, men dette har vi ikke hatt kapasitet til å følge opp. MiR-kurs for 3. gang i Oslo ble gjennomført i januar I tillegg ble det gjennomført MiR-kurs for 2. gang i Fredrikstad og første gang i Bergen og Bodø. Et kurs i Nedre Romerike er planlagt i januar MiR har totalt over 60 personer i Oslo, Bergen, Bodø og Fredrikstad som har gjennomgått opplæring og flere står på vent. Ved slutten av året har det også vært møter med KIM i Kongsberg, og mange foreldre var interessert i å etablere MiR, det samme med Drammen, der flere foreldre på Fjell skole (gammel prosjektskole) var interessert i å delta. I tillegg fikk vi henvendelse fra Trondheim, Harstad og Bærum der enkeltforeldre eller kommunen var interessert i å sette i gang MiR-nettverk. Men fordi prosjektet var i avslutningsfasen, var det ikke mulig å følge opp disse. Den økende interessen viser uansett at det er et stort behov for videre oppfølging. Foreldre som kom på møtene, var svært interessert i å bedre samarbeid mellom skoler og hjemmene, men manglet kunnskap om den norske skolen og om hvordan de kan bidra på en konstruktiv måte. I Oslo hadde gruppen jobbet med rekruttering og hatt møter for språkhomogene grupper, bl.a. somalisk- og kurdisktalende personer gjennom skoler og foreninger. Det har også vært møter for somaliske mødre på flere skoler i Oslo. Linderud skole har satset stort på MiR og opprettet 7 språkhomogene grupper som skal jobbe med å involvere foreldre i elevenes læring. Gruppene skal koordinere leksehjelp på morsmål, aktiviteter og familielæringsgrupper. En gruppe av de første MiR-personene har gått sammen for å etablere MiR som en egen, frivillig organisasjon. Det er opprettet et styre på sju personer og organisasjonen har utarbeidet egne vedtekter. Prosjektleder i FUG har fungert som sekretær for gruppen og bistått i prosessen. Viktigheten med å satse på foreldre ble understreket i en kartlegging av prosjektskolene i Skolene skisserte følgende utfordringer: De fleste minoritetsspråklige foreldre ønsker et tettere samarbeid, informasjon fra skolen til foreldre når ikke godt nok frem til foreldre, skolen velger å ikke prioritere grupper som er vanskelige å nå, lærere ønsker mer kompetanse og bedre og konkrete metoder for å fange og beholde foreldrenes engasjement. Erfaringer viser at foreldre som selv er trygge på sin samarbeidsrolle, kan være en ressurs for andre foreldre. Foreldre som kan hjelpe barna med motivasjon og læring, er en stor ressurs for skolen og sine barn, men mange etterspør konkrete metoder og ikke vage formaninger. Representanter fra FUG, NAFO og noen prosjektkommuner var i januar 2006 på en studietur til England hvor vi ble presentert for en metode, familielæring, som har blitt utviklet i løpet av de siste ti årene. 16

17 Familielæring kan defineres som programmer som oppmuntrer familiemedlemmer til å lære sammen, i eller som en familie. De inkluderer muligheter for intergenerasjonslæring og leder ofte til at både voksne og barn fortsetter utdanning. Familielæring har med hell blitt brukt overfor grupper av foreldre i England, blant annet tenåringsmødre, arbeidsledige og innvandrere. Denne metoden har hatt god påvirkning både for barna og foreldre i forhold til barnas skoleresultater, og foreldre kommer oftere i jobb og tar videreutdanning. For å gi MiR redskaper og best mulig grunnlag for videre arbeid har FUG, ved hjelp av økonomisk støtte fra Utdanningsdirektoratet, høsten 2006 gjennomført kurs i en familielæringsmetode i Norge. Vi kjøpte et 10-dagers kursopplegg fra South Bank University (London). Kursene er godkjent (accredited) i England og har høy faglig standard. Arbeidet fortsetter i FUG og NAFO har tatt initiativ til å etablere en sentral koordineringsgruppe for familielæringstiltak i Norge. Det er utarbeidet egen rapport om gjennomføring av familielæringskurs (vedlagt her). Suksesskriterier Alle virksomhetene skrev i sine rapporter at forankring i samtlige ledd er en meget viktig forutsetning for et vellykket prosjekt. Grundig forarbeid og lokal tilrettelegging på den enkelte skole er også sentralt. Forankring i virksomhetsplaner og fortsatt fokus og prioritering på den enkelte skole, bidrar til å sikre videre oppfølging og langsiktig effekt. Ved en del av skolene vil det å sikre spredning være sentralt fra trinn til skolenivå, og fra fokus på minoritetsspråklige til generelt hjem-skole-samarbeid. Prosjektlederes og arbeidsgruppeleders rolle og innsats er vektlagt. Mange nevner at det som må til er hardt arbeid, tålmodighet og en god porsjon idealisme. Man må ha en pådriver, selv om dette ikke skal være personavhengig, trenger man drahjelp til rutinene er etablert i hele personalet. Viktige faktorer for å lykkes er: a. Flere lærere i samme prosjekt (som samarbeider fra før). b. En prosjektleder som ikke er kontaktlærer, men har en definert rolle overfor de samarbeidsteamene som er involvert. c. Rektor/ledelse med i prosjektgruppa. Det er viktig med deltakelse og forankring fra ledelsen. d. Foreldre som er villige til å engasjere seg. e. Avsatt tid til samarbeid i prosjektgruppa, timeressurser til å planlegge/drøfte arbeidet, fast samarbeidstid for prosjektgruppa. f. Valg av tiltak må skje ut i fra behov hos personalet. g. Ressursen må være timeplanlagt ved skolestart. I tillegg er det viktig å: Etablere tillit og kontakt med foreldrene gjennom dialog Legge vekt på fellesopplevelser. Ha en tett oppfølging i forkant av hvert tiltak Tips til leksehjelpsprosjekt Lærere som har leksegrupper, bør ha kompetanse i å undervise tospråklige elever og ha ekstra fokus på hjem-skole-samarbeid. Flere nevnte også at det var viktig med samarbeid på tvers av skoler og kommuner for å bli inspirert og lære av hverandre. 17

18 Videreføring av prosjektet Alle prosjektkommunene vil videreføre arbeidet. MiR, som en selvstendig frivillig organisasjon, vil bidra til at foreldrenettverkene opprettholdes. I tilleggsrapport om MiR og familielæring beskrives oppfølgingen nærmere. Fredrikstad har satt egne mål for videreføring av prosjektet i egne budsjetter. Innen 31/ skal 1. virksomheten ha opprettet en arbeidsgruppe som består av representanter fra ansatte, minoritetsforeldre og etnisk norske foreldre (videregående skole skal ha med elever i stedet for foreldre) som skal arbeide med integreringsspørsmål både på barne- og voksennivå 2. virksomheten ha jobbet fram en plan for sosial integrering av de minoritetsspråklige barna/elevene 3. alle grupper i virksomheten, barn/unge, ansatte, foreldre (minoritet og majoritet) ha fått kunnskap om flerkulturelle temaer slik at det kan føre til større forståelse mellom ulike grupper 4. virksomheten føre systematisk oversikt over foreldreaktivitet og se en økning av deltakelse blant minoritetsforeldrene 5. virksomheten ha opprettet et forpliktende samarbeid med virksomheter den får elever fra/sender barn/elever til slik at minoritetselevene og deres foresatte opplever et sammenhengende utdanningsløp fra barnehage til videregående skole. 6. virksomheten ha kvalitetssikret opplæringen av minoritetsspråklige elever i forhold til a. lærerkrefter (norskopplæring/tospråklig opplæring) b. ressursbruk c. samarbeidsformer/seksjonsarbeid d. læringsresultater 7. virksomheten ha gjort et aktivt forsøk på å ha rekruttert minst fem personer til MiR-gruppa, og MiR-representantene skal ha blitt naturlige samarbeidspartnere i foreldrearbeidet Alle virksomhetene hadde tiltak som de hadde lagt inn i virksomhetsplan og som de skulle videreføre etter prosjektperioden var over. Skedsmo Bidra til å utjevne elevenes resultater uavhengig av sosiale og kulturelle forskjeller. Årsmål 2007: Adekvate tiltak er iverksatt på skolene. Tiltak 2007 o Vise tiltak innenfor områdene kontakt og samarbeid med hjemmet o Utvikle og spre erfaringer og tiltak fra FUG-prosjektet o o Vise tiltak på øvrige områder innenfor feltet Styrke læringsmiljøet og elevenes læringsutbytte i de grunnleggende ferdighetene gjennom større grad av tilpasset opplæring. Årsmål 2007: Rutinemessig kartlegging av minoritetsspråklige elevers skolebakgrunn og språklige forutsetninger er gjennomført. Tiltak 2007: o o Gjennomføre kartlegging Evaluere kartleggingsverktøyet Bergen Bergen kommune er i ferd med å lage handlingsplan for Flerkulturell Oppvekst i Bergen. Prosjektet Minoritetsspråklige foreldre en ressurs for elevenes opplæring i skolen kommer inn der som et tiltak der de gamle prosjektvirksomhetene skal bidra med sine erfaringer til andre skoler i kommunen. Familielæring blir også et tiltak i handlingsplanen. Planen skal gjelde alle skoler i kommunen. Kommunene viderefører systematisk arbeidet i prosjektvirksomhetene med rutinene de har utviklet og skal arrangere arbeidsseminar i løpet av skoleåret. Bodø 18

19 Kommunen vil fortsatt jobbe med hjem-skole-samarbeid etter FUGs prosjektperiode er over. De vil fokusere på det de ikke har lykkes med i prosjektperioden: STRAKS for minoritetsspråklig barn Rutinehåndbok Kompetanseplan for dette fagfeltet FUG Oppfølging er innarbeidet i virksomhetsplanen for Dialog og gjensidig informasjon med sentrale samarbeidspartnere, KD, Utdanningsdirektoratet, KS og NAFO, delta i sentral koordineringsgruppe for familielæringstiltak i Norge - Leksehjelpprosjektet, med særlig fokus på den hovedmodellen som dreier seg om leksehjelp ved skolering av foreldre her har FUG inngått forpliktende samarbeid med Utdanningsdirektoratet, en del av de aktuelle aktørene er flerspråklige skoler - Familielæring, følge opp ressurspersoner (foreldre) som i 2006 har fått opplæring og som prøver metoden på egne skoler, delta i nettverk for familielæring (ledet av VOX) - Følge opp forskningsbasert evaluering av prosjektet, Rambøll vil levere endelig rapport innen utgangen av mars Spredning av resultatene fra prosjektet gjennom foredrag, rådgiving (til statlige myndigheter, skoleeiere, samarbeidsorganer) og nettsider - Oppdatering og videreutvikling av nettsidene, bedre tilpasning til de ulike målgruppene Det er satt av noen midler fra FUGs driftsbudsjett til dette arbeidet. FUG har ytret ønske om et lite tilskudd for å kunne - arrangere oppfølgingskonferanse for prosjektkommuner/-virksomheter, holde systematisk kontakt med deltagervirksomheter - bidra på konferansene om likeverdig opplæring (årlig i fylkene NAFO) - følge opp MiR mer systematisk og arrangere en samling for alle MiR-gruppene fra hele landet - innhente tiltak/verktøy - oversette til flere språk FUG har utviklet kompetanse og materiell og vil, så langt vi har kapasitet, formidle kunnskap og informere om materiellet. Bruk av prosjektmidler Kunnskapsdepartementet bevilget kr til prosjektet i Forbruket fordeler seg slik i 2006: UFD Lønn, Prosjektleder og MiRkoordinator Lønn, prosjektmedarb. NAFO Til kommuner pr/ko Konferanser, alle skoler Rambøll evaluering MiR Reiseutgifter Styrer, råd, utvalg, ekstrahjelp Materiell 4286 Konsulenttjenester Arb.giveravg Sum

20 FUG søkte også Utdanningsdirektoratet om midler og fikk som tidligere nevnt innvilget kr til delfinansiering av MiR og utvikling/utprøving av familielæringsmetodikken. Utdanningsdirektoratet finansierer også mesteparten av oppdraget til Rambøll. 20

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark

Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Ungdom med kort botid i Norge. Sluttrapport fra prosjektene i Telemark Til sammen har 13 skoler i Telemark deltatt i prosjektet «Ungdom med kort botid i Norge» i regi av Nasjonalt Senter for Flerspråklig

Detaljer

Sluttevaluering av utviklingsprosjektet Minoritetsspråklige foreldre en ressurs for elevenes opplæring i skolen

Sluttevaluering av utviklingsprosjektet Minoritetsspråklige foreldre en ressurs for elevenes opplæring i skolen Utdanningsdirektoratet/FUG Sluttevaluering av utviklingsprosjektet Minoritetsspråklige foreldre en ressurs for elevenes opplæring i skolen Sluttrapport Mars 2007 Innholdsfortegnelse 1. Innledning 2 2.

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015 Opplæring av ungdom med kort botid Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud - Et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune,

Detaljer

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen

12. Desember 2005. Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen 12. Desember 2005 Grete Haug Rådgiver i Utdanningsdirektoratet Prosjektleder Fysisk aktivitet og måltider i skolen Prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Fysisk aktivitet i Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Nordområdene Strategiplan 2011-2015 1 Visjon: SAMMEN BERIKER VI NORDOMRÅDENE - Gjennom grenseoverskridende samarbeid innen barnehage og grunnopplæringen vil vi i nordområdene få til mer samhandling tilpasset

Detaljer

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING 1. SAMFUNN: VÅRE MÅL: Notodden voksenopplæring skal kvalifisere våre deltakere til å bli aktive samfunnsborgere. I dette arbeidet skal vi delta i kommunens

Detaljer

Minoritetsspråklige elever

Minoritetsspråklige elever Skoleeiernettverk Larvik 12. mai 2014 Minoritetsspråklige elever Foto: Carl-Erik Eriksson 1 Oppvekstkontoret Hvem er vi? Oppvekstkontoret er et drifts- og forvaltningskontor innenfor avdeling Oppvekst

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2014-2016 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

3. Ytterligere informasjon. 5. Foreldrekontaktens oppgaver. 6. FAUs hensikt og sammensetning. 7. FAUs oppgaver ved Halsa skole..

3. Ytterligere informasjon. 5. Foreldrekontaktens oppgaver. 6. FAUs hensikt og sammensetning. 7. FAUs oppgaver ved Halsa skole.. Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn 2. Hensikt.. 3. Ytterligere informasjon 4. Lover.. 5. Foreldrekontaktens oppgaver 6. FAUs hensikt og sammensetning FAU styre.. 7. FAUs oppgaver ved Halsa skole.. 8. Samarbeidsutvalget

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL http://nafo.hioa.no/om-nafo/nafosprosjekter/opplaering-av-ungdom-med-kortbotid/

Detaljer

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli

Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever. Fauske mars 2009 Hanne Haugli Samarbeid omkring minoritetsspråklige elever Fauske mars 2009 Hanne Haugli Strategiplanen sier: Med utgangspunkt i helhetlig planlegging skal det utvikles og utprøves gode samarbeidsmodeller mellom etatene

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5

Detaljer

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET

Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Irina M. Greni Arkiv: 072 Arkivsaksnr.: 10/10356-4 Dato: 4.10.2010 HØRING- NOU 2010, MANGFOLD OG MESTRING INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ OPPVEKST OG UTDANNING/BYSTYRET Administrasjonens

Detaljer

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune

Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune Førsteklasses forberedt Overgangsplan fra barnehage til skole i Kongsberg kommune 2016-2021 2 Innholdsfortegnelse Side Kap. 1 Førsteklasses forberedt 4 Kap. 2 Føringer for overgang barnehage skole 4 Kap.

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

Nes en realfagskommune. Lokal strategi for realfag i Nes kommune ( )

Nes en realfagskommune. Lokal strategi for realfag i Nes kommune ( ) Nes en realfagskommune Lokal strategi for realfag i Nes kommune (2015-2019) BAKGRUNN Nes kommune søkte om å bli realfagskommune på bakgrunn av både utfordringer og muligheter man kunne identifisere i arbeidet

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelse Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelsen inneholder en oversikt over hva som er målet med prosjektet, og hvordan en har tenkt å nå målet. Dette er et toårig prosjekt

Detaljer

PLAN FOR ORGANISERING AV UNDERVISNING FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I STJØRDAL KOMMUNE

PLAN FOR ORGANISERING AV UNDERVISNING FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I STJØRDAL KOMMUNE PLAN FOR ORGANISERING AV UNDERVISNING FOR MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER I STJØRDAL KOMMUNE STJØRDAL KOMMUNE 2010 INNHOLD Innledning.s.3 Mål for mottaksfasen s.4 Begrepsavklaringer...s.4 Rutiner ved mottak

Detaljer

Skolen må styrkes som integreringsarena

Skolen må styrkes som integreringsarena Skolen må styrkes som integreringsarena www.venstre.no Skolen er vår viktigste integreringsarena, og i et stadig mer flerkulturelt samfunn er det helt avgjørende med en skole som skaper en felles forankring

Detaljer

Kurs for Minoritetsspråklig Ressursnettverk (MiR) Prosjektleder: Whyn Lam

Kurs for Minoritetsspråklig Ressursnettverk (MiR) Prosjektleder: Whyn Lam Kurs for Minoritetsspråklig Ressursnettverk (MiR) Prosjektleder: Whyn Lam 1 Hva er FUG? 2 Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) er et nasjonalt utvalg for og med barn i grunnskolen. FUG er et rådgivende

Detaljer

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner

Overgangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner Overgangsprosjektet 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgang sprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5 Ungdomsskolen... 6 Rektors oppgaver...

Detaljer

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

Søknad til Skoleeierprisen for 2016

Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Søknad til Skoleeierprisen for 2016 Haugesund kommune søker herved på Skoleeierprisen 2016. Haugesund kommune har de senere år gjennom flere ulike prosesser skapt et aktivt skoleeierskap som synliggjør

Detaljer

Kompetanse og kunnskap i skolen

Kompetanse og kunnskap i skolen Kompetanse og kunnskap i skolen Rica Helsfyr hotell 17. sept. 2010 Sigrun Aamodt Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring Nettverk (hjul)i alle fylker: Fylkesmann Kommune/ Fylkeskommune Høgskole/ universitet

Detaljer

Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger

Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger Språkets har stor betydning for likeverdig deltakelse i samfunnet: -for å bli gode samfunnsborgere som kan bidra til fellesskapets

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201103118 : E: A20 : Richard Olsen Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 20.06.2011 52/11 SANDNES KOMMUNE

Detaljer

Overgangsprosjektet. Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo 13.12.10

Overgangsprosjektet. Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo 13.12.10 Overgangsprosjektet Oppdraget Avdelingsdirektør Knut Alfarnæs Oslo 13.12.10 Premisser Tar konsekvensen av den nære sammenhengen mellom faglige prestasjoner på u-trinnet og senere frafall i vgo Gir de svakest

Detaljer

Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011

Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011 Kompetanseplan for kvalitet i Lillehammerskolen 2010 2011 med utgangspunkt i Strategiplanen for Lillehammerskolen 2008 2012 1 INNLEDNING BAKGRUNN Kompetanseplan for Lillehammerskolen 2009 2012 er en revidert

Detaljer

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland

NyGIV overgangsprosjektet i Oppland NyGIV overgangsprosjektet i Oppland Sluttrapport 01.02.2014, Ingerid Myrvold 1. Økonomioversikt (4.265.653 tildelte midler, pr brev datert 17.04.2013) a. Lønnsmidler (2 939 660) i. VIGO (lønn/sos 831 000+

Detaljer

21.09.15 Prosjektskisse: Romanifolket/tatere som tema i lærerutdanningene

21.09.15 Prosjektskisse: Romanifolket/tatere som tema i lærerutdanningene 21.09.15 Prosjektskisse: Romanifolket/tatere som tema i lærerutdanningene 1. Hva kan være gode mål for arbeidet? Bidra til at romanifolket/taternes situasjon i Norge og skolens ansvar for å ivareta elevene

Detaljer

Matematikk i nord. Gunnar Kristiansen, stipendiat UIT - tidligere prosjektleder

Matematikk i nord. Gunnar Kristiansen, stipendiat UIT - tidligere prosjektleder Matematikk i nord Gunnar Kristiansen, stipendiat UIT - tidligere prosjektleder Matematikk i nord Intensjoner og gjennomføring Bakgrunn Mål Organisering Aktiviteter Suksesskriterier For å nå målsettingen

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR

PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR PLAN FOR SKOLE - HJEM SAMARBEID FOR 2009 2010 (forutsetter godkjenning i FAU/SU) Tilpassa Åsen barne- og ungdomskole etter modell fra Brønnøysund barne- og ungdomsskole. Om skole-hjem samarbeid Samarbeidet

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Søknad Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Kort beskrivelse Midtre Gauldal

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Molde voksenopplæring

Molde voksenopplæring Molde voksenopplæring Utvikling av opplæringstilbud i grunnleggende ferdigheter for voksne -glimt fra et prosjekt Fylkeskonferanse om voksenopplæring 05.november 2014 Borghild Drejer, Molde Voksenopplæringssenter

Detaljer

Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid

Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid Hamar 9. november 2011 Sigrun Aamodt Hva viser forskning om betydningen av foreldreinvolvering i barns skoleprestasjoner? At-home-good-parenting

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten Rommen skole. Strategisk plan Rommen skole 2015-2018

Oslo kommune Utdanningsetaten Rommen skole. Strategisk plan Rommen skole 2015-2018 Oslo kommune Utdanningsetaten Rommen skole Strategisk plan Rommen skole - Utdanningsetatens strategiske kart Kilde: Byrådets budsjettforslag, del 1 Visjon. Osloskolen skal gi elever mulighet til å realisere

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009

Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 Tiltaksplan for rekruttering av førskolelærere til barnehagene 2009 I tiltaksplanen presenteres statlig initierte tiltak for å bedre rekrutteringen av førskolelærere til barnehagene. Planen bygger på Strategi

Detaljer

Nygård skole, grunnskolen

Nygård skole, grunnskolen Nygård skole, grunnskolen En kombinert skole med elever som går første år i norsk skole Elever med svært variert skolebakgrunn Bergen kommune har et sentralisert tilbud til disse elevene. Det er tid som

Detaljer

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER

RAPPORT DEL 2 OVERGANGER RAPPORT DEL 2 OVERGANGER PORSGRUNN KOMMUNE OVERGANGER Alle overganger i barn og unges oppvekst kan medføre en risiko. Det er sentralt at det er godt samarbeid mellom de kommunale tjenester og de ulike

Detaljer

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109

Arkivsaknr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb htv Deres ref. Dato: 021109 Type møte REFERAT samarbeidsutvalget, Grødem skole Dato/tidspunkt Onsdag 28.10.09 kl. 18.00 19.30 Innkalt Forfall Møteleder Referent Leder SU, Kristine Enger FAU: Kathrine Edland, nestleder FAU: Alf Helge

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015

Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 Oslo kommune Utdanningsetaten 2014/2015 FAG OG LÆRING HVA KAN DU FORVENTE AV DIN SKOLE? Skolen gir undervisning i tråd med gjeldende lovverk og læreplaner. Skolen er kjent med elevens faglige ståsted fra

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling

Drammen kommune. Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Drammen kommune Skoleeiers bruk av ulike data for kvalitetsutvikling Skoleeier (rådmann) Skole (rektor) Presentasjonen Del 1: Gi en oversikt over systematikken for oppfølgningen av skolene Del 2: Innføring

Detaljer

Virksomhetsplan høst 09 for Sjefsgården voksenopplæring

Virksomhetsplan høst 09 for Sjefsgården voksenopplæring Virksomhetsplan høst 09 for Sjefsgården voksenopplæring Visjon: Levanger kommune: Triveligst i Trøndelag Visjon : Sjefsgården voksenopplæring: Når mangfold blir en ressurs FOKUS: Samfunn Hovedmål 1: Elevene

Detaljer

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no NAFO og Telemark Kontaktmøte 20.11.14 gro.svolsbru@hioa.no NAFOs kontakt i Telemark: Vigdis Glømmen: Vigdis.Glommen@hioa.no Hva er NAFO? Et nasjonalt ressurssenter for opplæringen av språklige minoriteter

Detaljer

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15 Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2015 Stav skole 11.01.15 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging

Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Organisering av kvalitetsoppfølging Mathopen skole fra fagoppfølging til kvalitetsoppfølging Forberedelse til kvalitetsoppfølgingsmøte, i starten, mer en lederprosess og arbeid i ledelsen Har utviklet

Detaljer

EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE

EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE EVALUERING AV DRAMMENSSKOLEN - NORGES BESTE SKOLE» & «DRAMMEN NORGES BESTE BARNEHAGE EVALUERING AV 1. satsingenes effektivitet Effektiviteten omhandler i hvilken grad målene for intervensjonen har blitt

Detaljer

Deres ref Vår ref Dato 12/5281 18.1.2013

Deres ref Vår ref Dato 12/5281 18.1.2013 Ungt Entreprenørskap Postboks 5250 Majorstua 0303 OSLO Deres ref Vår ref Dato 12/5281 18.1.2013 Tilskuddsbrev for 2013 Ungt Entreprenørskap Stortinget behandlet Nærings- og handelsdepartementets budsjett

Detaljer

Ny ordning for å søke pedagogiske utviklingsmidler til skolene

Ny ordning for å søke pedagogiske utviklingsmidler til skolene Til skolen Rundskriv S 26-2015 Oslo, 16.12.2015 Ny ordning for å søke pedagogiske utviklingsmidler til skolene Vi viser til rundskriv 14/15 fra Folkehøgskolerådet. NKF har i samråd med FHF blitt enig om

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6. Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.2015 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. BAKGRUNN...

Detaljer

;-) PLAN FOR OVERGANGER. for barn og unge. KONGSVINGER KOMMUNE www.kongsvinger.kommune.no. (pr. 26.03.14) T: 62 80 80 00 F: 62 80 00 01

;-) PLAN FOR OVERGANGER. for barn og unge. KONGSVINGER KOMMUNE www.kongsvinger.kommune.no. (pr. 26.03.14) T: 62 80 80 00 F: 62 80 00 01 PLAN FOR OVERGANGER ;-) for barn og unge (pr. 26.03.14) KONGSVINGER KOMMUNE www.kongsvinger.kommune.no T: 62 80 80 00 F: 62 80 00 01 A: Postmottak, 2226 Kongsvinger E: postmottak@kongsvinger.kommune.no

Detaljer

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011

Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Informasjon om ressurskommuner i Samarbeid om etisk kompetanseheving April 2011 Gjøvik kommune, Haugtun omsorgssenter, Utviklingssenteret for sykehjem i Oppland: - Etikk komité: Opprettelse av etisk komité

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører

Mål- og strategiplan. Mål- og strategiplan for Vea Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører Mål- og strategiplan Mål- og strategiplan 2014-2017 Innhold Forord... 3 Strategisk retning 2014-2017... 4 Mål og fokusområder... 5 Hovedmål 1: Gi fagskoleutdanning med god kvalitet... 5 Hovedmål 2 Øke

Detaljer

KOORDINATOR FOR YRKES- OG UTDANNINGSVEILEDNING PÅ HADELAND. Prosjektperioden utvides til tre år. Prosjektet avsluttes 31.07. 2008.

KOORDINATOR FOR YRKES- OG UTDANNINGSVEILEDNING PÅ HADELAND. Prosjektperioden utvides til tre år. Prosjektet avsluttes 31.07. 2008. Arkivsaksnr.: 06/1181-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Regionkoordinator, Edvin Straume KOORDINATOR FOR YRKES- OG UTDANNINGSVEILEDNING PÅ HADELAND. Innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling under denne

Detaljer

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken

Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Til skoleledere og lærere i grunnskolen og Vg1 Dato: Oslo 31.09.09 Utlysning av midler i Den naturlige skolesekken Grunnskoler og videregående skoler, Vg1 kan søke om inntil kr 50 000,- for å gjennomføre

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Etter- og videreutdanning

Etter- og videreutdanning Etter- og videreutdanning 2013/ 2014 v/ Studieleder Marianne Hatlem og Leder SKUT Morten Skaug 1 Ulike veier til kompetanseutvikling med HIØ- SKUT 1. Åpne studier på kveldstid/ helger/ delvis nettbasert

Detaljer

Ressursgruppe på alle skoler: Rektor 1-5 lærere (teamledere, personer som er en ressurs innen vurdering, evt. andre.)

Ressursgruppe på alle skoler: Rektor 1-5 lærere (teamledere, personer som er en ressurs innen vurdering, evt. andre.) 1 ORGANISERING, ROLLER OG ANSVARSFORDELING 1.1 Organisering Ressursgruppe kommune: Elfrid Boine leder ved seksjon undervisning Marit Buvik ressursperson, rådgiver ved seksjon undervisning Ressursskoler:

Detaljer

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012

VLS 2010-2012. Plan for VLS/VFL 2010-2012 VLS -2012 Plan for VLS/VFL -2012 Innledning: Vårt skoleutviklingstiltak med elevvurdering heter Vurdering, Læring og Skoleutvikling VLS. For å lykkes med utvikling av bedre praksis i elevvurdering må det

Detaljer

1. FORELDRENES OG SKOLENS FELLES ANSVAR FOR OPPDRAGELSE OG OPPLÆRING

1. FORELDRENES OG SKOLENS FELLES ANSVAR FOR OPPDRAGELSE OG OPPLÆRING 1. FORELDRENES OG SKOLENS FELLES ANSVAR FOR OPPDRAGELSE OG OPPLÆRING 1.1 Generelt Skolens formålsparagraf fastslår at foreldrene eller eventuelt andre foresatte har ansvaret for sine egne barn. Skolens

Detaljer

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler

Bakgrunn. Møller Ryen A/S. Noe måtte gjøres. Bakgrunn for OU. Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Bakgrunn Møller Ryen A/S Firmaet ble etablert i 1966 Norges største Volkswagen - Audi forhandler Omsetning i 1992: 220 mill. 100 tilsatte. Omsetning i 1998: 500 mill. 120 tilsatte. Bakgrunn for OU Ved

Detaljer

P lan for skole hjem samarbeidet ved

P lan for skole hjem samarbeidet ved P lan for skole hjem samarbeidet ved Brønnøysund Barne og Ungdomsskole Samarbeidet mellom skole og hjem er viktig i hele grunnopplæringen. For at elevene skal få sin læring i et utviklende, godt og trygt

Detaljer

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere

Lærende nettverk i friluft. Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Lærende nettverk i friluft Erfaringer med lærende nettverk i friluft som verktøy for kompetanseheving for lærere Friluftsrådet Sør fungerer som nettverkskoordinator for prosjektet «Lærende nettverk i friluft

Detaljer

Oslo kommunes satsing på daglig fysisk aktivitet. Nasjonalt nettverksmøte 13.12.2005

Oslo kommunes satsing på daglig fysisk aktivitet. Nasjonalt nettverksmøte 13.12.2005 Oslo kommunes satsing på daglig fysisk aktivitet Nasjonalt nettverksmøte 13.12.2005 Bakgrunnsdokumenter Nytt kapittel 9a i opplæringsloven fra 01.04.2003 elevenes arbeidsmiljølov NOU 2003: 16 I første

Detaljer

2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet

2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Prosjekt Fysisk aktivitet og måltider i skolen 2003-2006 Helse- og omsorgsdepartementet og Kunnskapsdepartementet Sosial- og helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet(leder) Grete Haug Utviklingsavdelingen

Detaljer

Virksomhetsplan 2015

Virksomhetsplan 2015 Virksomhetsplan 2015 Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål...2 2 Oppfølging av overordnede kommunale mål...2 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...3 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål...5

Detaljer

Plan for organisering av undervisning for flerspråklige elever i Bamble kommune

Plan for organisering av undervisning for flerspråklige elever i Bamble kommune Plan for organisering av undervisning for flerspråklige elever i Bamble kommune Innføringstjenesten Paletten Enhet for skole og barnehage - Åpner dører mot verden og fremtiden! Innledning Det er nå lovfestet

Detaljer

PROSJEKT OSLOBARNEHAGEN MANDATUTKAST TIL DELPROSJEKT:

PROSJEKT OSLOBARNEHAGEN MANDATUTKAST TIL DELPROSJEKT: Oslo kommune Byrådsavdeling for kultur og utdanning PROSJEKT OSLOBARNEHAGEN MANDATUTKAST TIL DELPROSJEKT: SAMMENHENG OG SAMARBEID MELLOM BARNEHAGE OG SKOLE Vedtatt av styringsgruppen 17. 02. 2011 1. Mål

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Regelverk i praksis Delprosjekt 6: Nettverk og dialog i Østfold

Regelverk i praksis Delprosjekt 6: Nettverk og dialog i Østfold Regelverk i praksis Delprosjekt 6: Nettverk og dialog i Østfold Utkast til delprosjektplan mellom Fylkesmannen i Østfold og Fredrikstad kommune, Hvaler kommune og Råde kommune. Mål for prosjektet Regelverk

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Ny GIV Buskerud. FYR-prosjektet

Ny GIV Buskerud. FYR-prosjektet Ny GIV Buskerud FYR-prosjektet Innholdsfortegnelse 1 Mål og delmål... 2 1.1 Hovedmål:... 2 1.2 Delmål... 2 2 Valgt organisasjonsmodell, inkl. roller og ansvar... 2 2.1 Lærere knutepunktskolen... 2 2.2

Detaljer

Strategi og plan for utviklingsarbeidet

Strategi og plan for utviklingsarbeidet Ved Birgit Halden kommune Ca. 30 000 innbyggere. Halden kommune 41 barnehager, hvorav 7 er kommunale og 34 er private. Kommunen har 9 barneskoler og 3 ungdomsskoler. Til sammen ca. 4895 barn og elever

Detaljer

TIDLIG INNSATS SAMMENDRAG

TIDLIG INNSATS SAMMENDRAG Beregnet til KS Dokument type Sammendrag Dato August 2010 TIDLIG INNSATS SAMMENDRAG 1-1 1. SAMMENDRAG På oppdrag fra KS har Rambøll Management Consulting og Norsk institutt for oppvekst, velferd og aldring

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Skedsmo voksenopplæringssenter. Virksomhetsplan 2014. utkast pr 29.11.11 07.02.2014

Skedsmo voksenopplæringssenter. Virksomhetsplan 2014. utkast pr 29.11.11 07.02.2014 utkast pr 29.11.11 Skedsmo voksenopplæringssenter Virksomhetsplan 2014 07.02.2014 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D.

Detaljer

Ligger i Stovner bydel ved Høybråten og Furuset nordøst i Oslo. Skolen har 25 klasser, 570 elever og 80 ansatte (med Haugen aktivitetsskole)

Ligger i Stovner bydel ved Høybråten og Furuset nordøst i Oslo. Skolen har 25 klasser, 570 elever og 80 ansatte (med Haugen aktivitetsskole) HAUGEN SKOLE 1-10 Tilpasset opplæring Systematikk i opplæringen Fleksibel og variert organisering Praksisskole Grønt-miljøskole Connectsskole Aktivt Elevråd Ligger i Stovner bydel ved Høybråten og Furuset

Detaljer

Foreldreforum - «foreldre som ressurs».

Foreldreforum - «foreldre som ressurs». NES KOMMUNE «Det gode liv der elvene møtes» Foreldreforum - «foreldre som ressurs». Oppdrag angitt i Løft- planen: Skoleadministrasjonen starter arbeidet med å utvikle innholdet i den gode foreldreskolen

Detaljer

Ny GIV overgangsprosjektet

Ny GIV overgangsprosjektet Ny GIV overgangsprosjektet Et treårig prosjekt i regi av Kunnskapsdepartementet Fleire Fullfører med Ny GIV Bakgrunn for overgangsprosjektet For mange elever på ungdomstrinnet har for lav motivasjon og

Detaljer