Gloppen kommune. Møtebok. Utval Oppvekstutvalet Møtestad Gloppen heradshus Dato Tid Kl. 09:00-12:15

Transkript

1 Gloppen kommune Utval Oppvekstutvalet Møtestad Gloppen heradshus Dato Tid Kl. 09:00-12:15 Møtebok Følgjande medlemar møtte Bernt Reed (p) Hege Lothe Jeffrey Elliott Thomas Jostein Arne Røyrvik Svein-Ottar Sandal Venke Kollbotn Gunnvor Sunde Frå SP SV SP SP KRF KRF SD Andre som møtte Per Arne Strand, oppvekstsjef i alle saker. Møteleiar: Bernt Reed Underskrift: Bernt Reed

2 Sakliste Sak nr. Sakstittel 040/18 Godkjenning av møtebok, innkalling og sakliste 041/18 Referat og orienteringssaker 042/18 Barnehagerute for kommunale barnehagar året /18 Renovering av idrettsbygget i Hyen - godkjenning av kostnadsoverslag og finansiering 044/18 Oppvekstmelding 2018 for Gloppen kommune Side 2

3 Gloppen kommune Arkiv: FE-033 JournalpostID: 18/15367 Saksbehandlar: Jan Kåre Fure Saksnr. Utval Møtedato 040/18 Oppvekstutvalet Godkjenning av møtebok, innkalling og sakliste Vedlegg i saka: Protokoll - Oppvekstutvalet Utvalsleiar si tilråding: 1. Oppvekstutvalet godkjenner møteboka frå sitt møte den 14. november Oppvekstutvalet godkjenner innkallinga og saklista til møtet den 11. desember Møteboka frå siste møtet blir lagt fram til godkjenning. Samstundes ber utvalsleiar om godkjenning av innkallinga og saklista til dette møtet. Oppvekstutvalet Behandling OPP- 040/18 Vedtak 1. Oppvekstutvalet godkjenner møteboka frå sitt møte den 14. november Oppvekstutvalet godkjenner innkallinga og saklista til møtet den 11. desember Side 3

4 Gloppen kommune Arkiv: FE-033 JournalpostID: 18/16120 Saksbehandlar: Per Arne Strand Saksnr. Utval Møtedato 041/18 Oppvekstutvalet Referat og orienteringssaker Rådmannen legg ikkje fram tilråding i saka. Referatsaker Tittel Oversending av endeleg tilsynsrapport for Gloppen kommune - grunnskule for vaksne Oversending av tilsynsrapport Tilsynsrapport Avsendar/mottakar Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Orienteringssaker: Oppvekstsjefen orienterer om budsjett 2019 for oppvekstsektoren. Ordet fritt... Oppvekstutvalet Behandling Oppvekstsjefen orienterte om budsjett 2019 for oppvekstsektoren. Konkretisering av kuttlista vart gjennomgått. Ordet fritt... Hege Lote, SV tok opp bakgrunnen for forslaget om å reservere noko av summen på IKT investeringar til Sandane skule med dei andre partia. OPP- 041/18 Vedtak Side 4

5 Gloppen kommune Arkiv: FA-A10 JournalpostID: 18/16116 Saksbehandlar: Per Arne Strand Saksnr. Utval Møtedato 042/18 Oppvekstutvalet Barnehagerute for kommunale barnehagar året Rådmannen si tilråding Oppvekstutvalet vedtek slik barnehagerute for dei kommunale barnehagane for året : Første opningsdag for barna: fredag 16. august Kurs og planlaggingsdagar: - Torsdag 15. august Måndag 7. oktober Tysdag 8. oktober Fredag 31. januar Fredag 22. mai 2020 Kommunale barnehagar er feriestengde i vekene 29, 30 og 31 i Oppvekstutvalet oppmodar dei private barnehagane til i størst mogeleg grad å følgje same barnehageruta som dei kommunale barnehagane. Saksutgreiing Bakgrunn for saka Oppvekstutvalet vedtek årleg barnehageruta for komande barnehageår, no for året Vedtektene til dei kommunale barnehagane i kommunen fastset at dei kan halde stengt 5 dagar i året for å avvikle kurs- og planleggingsdagar. Oppvekstutvalet har tidlegare vedteke at dei kommunale barnehagane skal vere stengde i 3 veker i ferien. Fakta i saka Oppvekstsjefen har etter drøftingar med barnehagane følgjande framlegg til planleggingsdagar då dei kommunale barnehagane er stengde barnehageåret Dette vil normalt sett og gjelde dei private barnehagane. - Torsdag 15. august Måndag 7. oktober Tysdag 8. oktober Fredag 31. januar Fredag 22. mai Kommunale barnehagar vil vere feriestengde i veke 29, 30 og 31 i Økonomiske konsekvensar for kommunen Ingen. Side 5

6 Rådmannen si vurdering Framlegget som er kome i stand etter drøftingar mellom alle barnehagane i Gloppen, er langt på veg i tråd med tidlegare tradisjon. 15. august er første dag i nytt barnehage år og høver godt til å gjere klart for dei nye barnegruppene. Skulane startar med sin første dag måndag 19. august så det er ingen kollisjon her. SFO på skulane bør ha ope 15., 16. og 17. august for dei som skal over i skulen. 7. og 8. oktober er dei to første dagane i haustferien og er i tråd med tidlegare år og vert nytta til kompetanseheving og intern planlegging. Fredag 31. januar er i tråd med slik det er inneværande barnehageår. Fredag 22. mai er ein elevfri dag og høver såleis godt til å ha stengde barnehagar. Avvikling av felles feriestenging i barnehagane er det blitt tradisjon på at vert lagt til dei to siste vekene i juli. I samband med 3 veker feriestengde barnehagar vert første veka i august med og. Oppveksktsjefen tilrår dette som barnehageruta for året Oppvekstutvalet Behandling OPP- 042/18 Vedtak Oppvekstutvalet vedtek slik barnehagerute for dei kommunale barnehagane for året : Første opningsdag for barna: fredag 16. august Kurs og planlaggingsdagar: - Torsdag 15. august Måndag 7. oktober Tysdag 8. oktober Fredag 31. januar Fredag 22. mai 2020 Kommunale barnehagar er feriestengde i vekene 29, 30 og 31 i Oppvekstutvalet oppmodar dei private barnehagane til i størst mogeleg grad å følgje same barnehageruta som dei kommunale barnehagane. Vedtaket var samrøystes. Side 6

7 Gloppen kommune Arkiv: FE-613, FA-A20, HIST- 16/1353 JournalpostID: 18/15948 Saksbehandlar: Per Arne Strand Saksnr. Utval Møtedato 043/18 Oppvekstutvalet /18 Formannskapet Kommunestyret Renovering av idrettsbygget i Hyen - godkjenning av kostnadsoverslag og finansiering Rådmannen si tilråding 1. Kommunestyret godkjenner kostnadsramma for varmesentralen og idrettsbygget i Hyen på 32,2 mill. medrekna moms. Finansieringa blir slik som vist i rådmannen si saksframstilling. 2. Nødvendige låneopptak blir gjort i samband med årsbudsjettet for 2018 og Kommunestyret ber om at oppvekstutvalet og formannskapet blir haldne orienterte om gjennomføringa av byggeprosjektet. Saksutgreiing Bakgrunn for saka Formannskapet gjorde i sitt møte i sak 027/18 følgjande vedtak: «Formannskapet tar saka til orientering og godkjenner at tilbodet på ny varmesentral til skulebygget, idrettsbygget og barnehagen, og idrettsbygget i Hyen vert lyst ut så fort som råd. Saka er no komen så langt at bygginga er komen i gang utan at endeleg godkjenning av kostandsoverslag og finansiering er behandla politisk. Fakta i saka Skule- og idrettsanlegget i Hyen er samansett av tre prosjekt: varmeanlegget, idrettsbygget og skuleanlegget. Ei arbeidsgruppa nedsett av oppvekstutvalet arbeider med prosjekta samla. Gruppa er sett saman av leiar i oppvekstutvalet, oppvekstsjefen, rektor ved Hyen skule, leiar for eigedomsavdelinga og ein representant for hyarane (Synne Marie Oppheim). Konsulentar for prosjektet er Ivest consult AS. Det har vore gjennomført fleire møte med lag og organisasjonar i Hyen som alle er brukarar og har interesser i idrettsbygget. Varmesentralen skal forsyne idrettsbygget, barnehagen og skulen. Denne sentralen vert bygt først, og er langt på veg uavhengig av kva løysingar som elles blir valt for dei andre to prosjekta. Kostnaden med varmesentralen er inkludert i overslaget på idrettsbygget, som er omtala i komunestyresaka om revidert 2018-budsjett. Idrettsbygget. Istandsettinga av bassenget utløyser omfattande krav til universell utforming. Elles er det justeringar på inngangsparti og romløysingar som ligg i idrettsbygget. Idrettsbygget, inkludert varmesentralen er kalkulert til 32,2 mill., medrekna moms. Vi kan legge til grunn at idrettsbygget vil vere klart til bruk til skulestart i Det vil verte bygt eit teknisk bygg/varmesentral som tilbygg til Side 7

8 dagens bygningsmasse. I dette tilbygget vil vaktmeister ha sin base som til no har vore i skulebygget. Det er gjeve rammeløyve og igangsetjingsløyve til bygget. Søknad om rammeløyve omhandlar oppføring av to tilbygg på idrettsdelen til Hyen skule. På austsida skal det etablerast inngangsparti, trapperom og løfteplattform på 27m2 BYA i 1. etasje og korridor, gang og toalett i kjellaretasje. På nordsida skal det etablerast teknisk rom på 71,05m2 BYA som skal romme alle tekniske installasjonar i tillegg til eit lite lager til drift. Det var 5 tilbydarar som leverte inn tilbod på jobben med idrettsbygget. Entreprisen som hovudentreprenør vart tildelt Harald Kapstad AS. Økonomiske konsekvensar for kommunen Oppdatert kostnadsoverslag er 32,2 millionar, inkludert moms. Dette er 1,1 mill. meir enn tidlegare rekna med. I beløpet ligg også varmesentral for skulen og barnehagen, og det er rekna med 3 mill. i uforutsette utgifter. Til bassenget i idrettsbygget vil vi få 3,5 mill. i spelemidlar. Det er i dag ei ventetid på spelemidlane på 3-4 år. Ei utbygging av idrettsbygget på 32,2 mill. vil krevje eit låneopptak på 25,8 mill. inntil spelemidlane blir utbetalte. 3,4 mill. av låneopptaket er gjort i Ytterlegare 22,4 mill. må altså takast opp i Byggekostander og finansiering Medrekna moms er totalkostnaden for indrettsbygget og varmesentralen ,-, og fiansieringa blir slik: Sum kostnad 32,2 mill Momskompensasjon 6,4 mill Spelemidlar 3,5 mill Lån 22,3 mill Spelemidlane må forskotterast i heile økonomiplanperioden, slik at lånebehovet er 25,8 mill. Drifts- og finansieringskostnader Basert på erfaringane med drift av bassenget på Byrkjelo, vil driftskostnadene bli om lag kroner i året. Renter og avdrag på investeringa vil bli slik rekna på den delen av lånet som ikkje alt er teke opp, altså for 22,4 mill Renter Avdrag Driftskostnader på bassenget Sum Når spelemidlane blir utbetalte, vil årleg rentekostnad gå ned med vel i året. Rådmannen si vurdering Bygginga er i gang med ein litt høgare totalkostnad enn budsjettert (32,2 mot 31,1 mill). Kostandsoverslaget er no veldig godt kvalitetssikra, og rådmannen er nokså trygg på at dette vil halde. Oppvekstutvalet Behandling Side 8

9 OPP- 043/18 Vedtak Oppvekstutvalet støttar rådmanen si tilråding til kommunestyret: 1. Kommunestyret godkjenner kostnadsramma for varmesentralen og idrettsbygget i Hyen på 32,2 mill. medrekna moms. Finansieringa blir slik som vist i rådmannen si saksframstilling. 2. Nødvendige låneopptak blir gjort i samband med årsbudsjettet for 2018 og Kommunestyret ber om at oppvekstutvalet og formannskapet blir haldne orienterte om gjennomføringa av byggeprosjektet. Vedtaket var samrøystes. Side 9

10 Gloppen kommune Arkiv: FA-A20 JournalpostID: 18/15998 Saksbehandlar: Per Arne Strand Saksnr. Utval Møtedato 044/18 Oppvekstutvalet Kommunestyret Oppvekstmelding 2018 for Gloppen kommune Vedlegg i saka: Oppvekstmelding 2018 Rådmannen si tilråding Kommunestyret tek oppvekstmelding 2018 til orientering Saksutgreiing Bakgrunn for saka Det er fastsett i opplæringslova at skuleeigar pliktar å utarbeide ein årleg rapport om tilstanden i opplæringa i grunnskulen i kommunen. Rapporten skal som minimum innehalde opplysningar om læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skuleiegar, dvs kommunestyret. Dette er ein del av oppfølgingsansvaret knytt til det generelle systemkravet som er fastsett i opplæingslova. Fakta i saka Oppvekstmeldinga ligg ved saka og vert eit offentleg dokument. Den er grunnlag for å sjå korleis tilstaden er i oppvekstsektoren i Gloppen og få ein god debatt kring det. Statistikkane som er nytta i oppvekstmeldinga er henta frå stort sett offentlege kjelder, som er tilgjengleg for alle, nokre er henta frå interne tal i sektoren. Økonomiske konsekvensar for kommunen Ingen. Rådmannen si vurdering Råmann si vurdering er her lik oppsummeringa i meldinga. Faren med statistikk er at det gjev eit bilde av nokre faktorar som er lette å måle men fangar ikkje opp alle nyansar som betyr noko. Ikkje alt som kan teljast er det som teller. Naturleg nok har vi meir og meir tal til høgare opp i alder vi kjem i oppvekstsektoren. Kvalitet er eit ord som vert brukt i mange samanhengar utan at det er så lett å definere kva det konkret betyr i møte mellom folk. I oppvekstsektoren handlar det meste om møte mellom menneske, både på tomannshand og i mindre og større grupper. Målet med ei oppvekstmelding skal vere å utvikle dei tenestene vi skal levere til innbyggarane i Gloppen. Det er ikkje å rangere verken barnehagar, skular, tilsette eller elevar. Vi må bruke dei data vi har både inn mot dei planane vi lagar og dei tiltaka vi set inn. Kva er det som verkar og kva er det Side 10

11 som vi gjer i dag som ikkje har noko effekt på den opplevde kvaliteten barn og foreldre opplever? Vi har tre prosjekt som oppvekstsektoren er sentrale i å utvikle tenestene våre. Det er Språkkommune, Betre tverrfagleg innsats (BTI) og Foreldrestøttande tiltak. Språkkommune for å følgje opp den jobben som hadde vore gjort i åra før med lesing i alle fag og for å prøve å gjere noko med resultata i lesing på nasjonale prøver som ikkje er gode nok. Prosjektet vert Betre tverrfagleg innsats (BTI) er eit resultat av behovet vi ser for å samarbeide på tvers av einingar og sektorar. I tillegg til samarbeid må vi og tidleg inn, alt dette har BTI vore med å gje oss rutiner og fokus på. Gjennom BTI har vi fått løfta fram nokre områder som vi har fått kompetanseheving på. Foreldrestøttande tiltak er noko vi har fått midlar til fordi vi ser behovet for å kunne støtte foreldrene i den jobben som skal gjerast på heimebane. Det å få og ha barn er kanskje den mest krevjande oppgåva vi har i livet. Alle desse tre prosjekta er med å bygge opp under nokon av dei utfordringane vi ser i oppvekst. Vi har gode tenester innanfor oppvekst i Gloppen. Med trongare rammer framover må vi jobbe for å oppretthalde kvaliteten i tenestene. I eit perspektiv med god betre best så kan vi slå fast at vi er gode for dei aller fleste, men ikkje alle. På nokon område har vi blitt betre enn vi var og på andre kan vi seie vi ikkje er så langt unna å vere blant dei beste. For å bli betre så har vi satsa på kompetanseheving mellom anna i barnesamtalen ved Inge Nordhaug. Vi jobbar med samarbeidsarenaer for å kunne bruke ressursane våre på tvers. Vi jobbar og møtest på tvers av barnehage og skule innafor språkfeltet og BTI. Innanfor oppvekst har vi to store styringsdokument som er nye. Det er rammeplanen i barnehagen som kom i fjor. Innafor skulen er det fagfornyinga, med ny overordna del og læreplanar. Det vil krevje mykje arbeid å setje seg inn i og jobbe med desse planane framover. Det som er bra med begge desse planverka er at det er ein del felles område som er trekt fram og som vi ser er høgaktuelle i Gloppen og. Det handlar mellom anna om livsmeistring, psykisk helse, folkehelse. Korleis skal vi jobbe med det området for å gjere barn og unge i stand til å kunne meistre sine eigne liv? Vi må det komande året lage oss ein ny kompetanseplan for oppvekstsektoren i Gloppen for å kunne møte både krav og behov i sektoren. Mykje av kompetansemidlane frå sentralt hald vert no kanalisert ut i regionane, noko som fordrar samarbeid både innanfor fylka, men og i vår region i Nordfjord, skal vi få del av midlane. Vi har ein god barnehage, men må jobbe med å nytte ressursane endå betre når vi planlegg barnehageopptak. Skulen må tilpasse seg ein kvardag med trongare rammer, noko som vil gå ut over styrkingstiltak. I det bilde må vi sjå på korleis vi skal innrette skulen slik at vi treff både gutane og jentene våre. Det ser ut som forskjellen aukar. Vi har tal på mobbing i skulen som er for høge. Her må skulane i samarbeid med elevane og foreldrene gå inni dette og sjå på kva som ligg bak tala, er ikkje dagens tiltak gode nok? Det vil kome ein felles handlingsplan mot mobbing for alle skulane på nyåret. For PPT må vi i samarbeid med barnehagane og skulane sjå på korleis vi kan få ned tal saker, slik at PPT får kapasitet til å jobbe med dei sakene som krev mest. Her har vi ein systemjobb å gjere. Barnevernstenesta har i periodar stort trykk på seg til å overhalde alle fristar som gjeld og få avklart sakene så raskt som råd til beste for barn og foreldre. Helsestasjonen opplever stor pågang og i mange tilfeller eit ynskje om å vere meir tilgjengelege enn det dei har høve til. Det er nasjonale rettleiarar som styrer kva helsestasjon skal prioritere og forventningane i desse dokumenta vert større og større. Oppvekstsjefen vil legge fram ei sak for oppvekstutvalet som omhandlar leksefri skule i Gloppen som grunnlag for vidare diskusjon rundt det til neste møte i utvalet. Det er oppvekstsjefen sitt håp om at oppvekstmeldinga vil bidra til kunnskap, refleksjon, analyse og Side 11

12 god debatt. Det viktigaste med all kartlegging er det som blir gjort i etterkant, med å nytte all informasjon som kjem fram til beste for det einskilde barn. Det er og eit grunnlag for skuleeigar til å sjå på ressursdisponering, satsingsområde, kompetanseheving og rekruttering. Neste melding vil rådmannen prøve å få tydlegare fram tiltak for å nå måla våre. Oppvekstutvalet Behandling Oppveksmeldinga vart presentert og kommentert i møte. Oppvekstsjefen kjem tilbake til oppvekstutvalet på nokre spørsmål som dukka opp i behandlinga av saka. OPP- 044/18 Vedtak Oppvekstutvalet innstiller på at kommunestyret tek oppvekstmeldinga 2018 til orientering. Side 12