Hva gjør vi med Erlend?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hva gjør vi med Erlend?"

Transkript

1 Hva gjør vi med Erlend? Publisert i Fontene 6/08 Ragnar Solbjør og Gisle A. Østraat Skreddersydde tiltak for ungdom, med egen koordinator for hverdagslivet høres ut som en drøm, men i Bergen har de fått det til. DUE-prosjektet DUE, «Der Ungdommen Er», er et samarbeidsprosjekt mellom Bergen kommune og staten, ved Bufetat. Utekontakten i Bergen har ansvar for driften av prosjektet. Målsettingen med DUE er å gi tjenester til ungdom i hjem og nærmiljø, som et alternativ til plassering på barneverninstitusjon. Målgruppen er ungdom mellom 16 og 19 år, og prosjektet jobber med å tilrettelegge individuelle tiltak for den enkelte ungdom. Det er ungdommenes behov for hjelp og oppfølging som styrer utformingen av tiltakene. Alle DUE- ungdommene får sin egen ungdomskoordinator og sammen med denne og andre viktige voksne skal de unge bestemme hva de trenger av støtte og hjelp. Ideen bak DUE er å hjelpe ungdom «der de er». Vi tenker da ikke bare på hvor de fysisk befinner seg, men også på hvor de er i sin utvikling og hvilken hjelp de trenger. DUE har derfor ulikt innhold, alt etter hvem den enkelte ungdom er og hvilke behov ungdommen har. Erlend er snart 17 1/2 år gammel, og han er plassert på en barnevernsinstitusjon. Han er sint og aggressiv, har kort lunte og kom- 113

2 mer stadig opp i konflikter med personalet. Han har store søvnproblemer, og det er uhyre vanskelig å få vekket ham om morgenen. Erlend er også en humoristisk og hyggelig gutt som det er kjekt å være sammen med når han er i det hjørnet. Han er arbeidsvillig, og har akkurat startet som lærling i håndverksfag. De stadige konfliktene gir mye negativ oppmerksomhet og gjør det vanskelig å ha fokus på de gode sidene hans. Mer eller mindre åpne trusler og noen voldsepisoder gir økende utrygghet i personalgruppen, og tiltaket blir forsterket med flere ansatte rundt Erlend. Dette løser ikke problemet, konfliktene vedvarer og øker heller i intensitet. Til slutt er situasjonen så tilspisset at tiltaket ikke lenger kan ta ansvar for Erlend. Barneverntjenesten og Bufetat må vurdere hva som kan gjøres for å ivareta ham. I første omgang blir det satt i verk et ene-tiltak for ham som en akuttløsning. Dette skal vare i noen sommermåneder mens det avklares hvilken oppfølging han kan få videre. Spørsmålet er hvilke tiltak som kan være i stand til å gi Erlend den omsorg og oppfølging han trenger, og kunne få til et samarbeid med ham hvor konfliktene reduseres og han får mulighet til å utvikle seg. Kan han være aktuell for DUE-prosjektet? I DUE er målet at de unge skal være i sentrum av sine egne liv. Dette betyr at de unge må forstå, påvirke og delta der hvor viktige bestemmelser blir tatt. Åpenhet, god informasjon og medvirkning fra de unge er viktige mål. DUE ønsker å bygge samarbeid med de unge basert på respekt, tillit og åpenhet. Andre sentrale verdier i prosjektet er at de unge skal oppleve kontinuitet, kontakt med få og stabile voksne, god tilgjengelighet og et fleksibelt og ubyråkratisk tiltak hvor det er kort avstand fra spørsmål til svar. Målsetting og mandat DUE skal gi et bedre tilpasset tilbud til ungdom i deres nærmiljø. Prosjektet skal sikre en mer effektiv bruk av ressurser i det kom- 114

3 munale og fylkeskommunale barnevernet. Nærmiljøet er definert som den plassen det er naturlig for ungdommen å være, med nærhet til familie eller andre nettverk som er positive for ungdommens utvikling. Målsetting og mandat er formulert slik: Prosjektets objektmål er å Bidra til at ungdommer i bydelene i Bergen får tilbud om barnevernstiltak i eget nærmiljø gjennom å unngå plassering i institusjon eller redusere lengden på institusjonsoppholdet. Prosjektets effektmål er å Gi ungdom et varig, fleksibelt og kvalitativt godt tilbud i eget nærmiljø. Tilføre organisatorisk kompetanse slik at det kommunale og statlige barnevernet endrer fokus, arbeidsform og metodikk. Styrke individuell kompetanse hos ansatte i barnevernet. Redusere de totale barnevernsutgiftene for kommune og stat. Prinsipper for arbeidet: Alle ungdommer, også de mest utsatte, har muligheter i seg, ved støtte og veiledning, til å etablere seg i egen selvstendig tilværelse. Den enkelte ungdoms individualitet skal være rettesnor for utforming av tiltaket. Det er ikke tempokrav til ungdommens modning og vekst. Hovedprinsippene i arbeidet er å bygge på relasjoner, mestring og myndiggjøring. Tiltaket skal gi ungdommene kontinuitet i livet sitt og nødvendig fleksibilitet til å skape vekst og utvikling. Målgruppe: Ungdom i alderen år som er i institusjonstiltak eller vurderes søkt inn i institusjonstiltak. 115

4 Arbeids- og ansvarsdeling Med utgangspunkt i at DUE skulle være forankret i Bergen kommune ble det valgt en matriseorganisering. Prosjektleder er ansatt ved Utekontakten. Alle ungdomskoordinatorer i DUE, er ansatt i sine ordinære jobber på ulike tjenestesteder i den kommunale og statlige barneverntjenesten og får definert sin arbeidsinnsats i DUE som en del av sin jobb etter en frikjøpsavtale mellom DUE og den enkelte sitt arbeidssted. Utvidet prosjektgruppe med representanter fra Bufetat og Bergen kommune, har ansvar for å styre prosjektet. Prosjektgruppen møtes regelmessig for å ta nødvendige beslutninger som sikrer drift og utvikling av DUE og for å velge ut ungdommer til prosjektet ut fra mottatte søknader. Prosjektledelsen og ansvaret for driften av DUE er lagt til Utekontakten i Bergen. Ungdomskoordinators oppgaver: Kartlegge behov og nettverk Relasjonsjobbing, tett kontakt med sin ungdom Utarbeide handlingsplan Lede ansvarsgruppe Koordinere tiltak Økonomisk hjelp og styring Administrere utbetalinger til ungdommen, via Barneverntjenesten Bakvakt Delta på koordinatorsamlinger og kompetanse-tiltak Rapportere til prosjektledelse. Prosjektet baserer seg på systematisk arbeid ut fra en tiltaksplan knyttet til hver enkelt ungdom og regelmessige ansvarsgruppemøter. Dette arbeidet ledes av ungdomskoordinator som samarbeider tett med den unge og med saksbehandler i barneverntjenesten og andre viktige personer i nettverket. 116

5 Ungdomskoordinator har ansvar for ledelse og koordinering av hvert enkelt ungdomsprosjekt, og deltar på jevnlige samlinger for koordinatorene, og andre kompetansehevende tiltak. Ungdomskoordinator skal ha barnevernfaglig kompetanse, og være ansatt i den kommunale eller statlige barneverntjenesten. Ungdomskoordinatorene har blitt rekruttert fra ulike kommunale og statlige barnevernstiltak. For et par ungdommer er det unntaksvis inngått privat avtale med erfarne fagpersoner om koordinatoransvar/miljøtiltak når dette har vært vurdert som den beste løsningen for de aktuelle ungdommene. Innsøking og oppstart Når fagteam og barneverntjeneste er enige om at DUE kan være et aktuelt tiltak, sendes søknad om DUE til fagteam og det blir gjennomført et drøftingsmøte med fagteamrådgiver, saksbehandler i barneverntjenesten og prosjektleder i DUE. Noen ganger er ungdommen selv og/eller foreldre med i drøftingsmøtet, og det kan også være med noen fra tiltak der ungdommen er, psykolog eller andre som kjenner ungdommen. I drøftingsmøte vurderes ungdommens situasjon, ressurser og behov, i forhold til hvilke tiltak det er behov for og hva som kan være mulig å få til i DUE. Allerede i drøftingsmøtet blir det tatt opp spørsmål om hvem som kan være aktuelle som ungdomskoordinator for denne ungdommen. Ungdommen blir informert nærmere om DUE i møte med saksbehandler og/eller prosjektleder i DUE. Ungdommen vil da også få spørsmål om vedkommende kjenner noen som kan være aktuell som sin ungdomskoordinator. Så snart søknaden er godkjent og ungdomskoordinator er på plass, blir det fastsatt tidspunkt for oppstart, etter avtale mellom fagteam, barneverntjenesten og DUE. Prosjektleder utarbeider forslag til budsjett for det enkelte ungdomsprosjekt, og oversender dette til Bufetat for godkjenning. 117

6 Egen koordinator DUE er ikke et ferdig tiltak med plasser som kan tas i bruk når det er ledig. Det må skapes et eget prosjekt for hver ungdom. Felles for alle er at hver ungdom skal ha sin egen koordinator. Ungdomskoordinatoren har en rekke oppgaver, og utgjør ved siden av ungdommen grunnpilaren i det enkelte ungdomsprosjektet, selv om tidsrammen er begrenset til 8 timer i uken. Alle ungdommene har en ungdomskoordinator og de fleste ungdomskoordinatorene har ansvar for én ungdom, men noen få har hatt ansvar for to eller tre ungdommer. Ungdomskoordinator har et bakvaktsansvar for sin ungdom, og kan i prinsippet være tilgjengelig når som helst når ungdommen har behov for det. Ungdomskoordinatorene disponerer en mobiltelefon som ungdommen kan ringe til for å oppnå direkte kontakt. I tillegg har DUE en avtale med Barnevernvakten om et bakvaktsansvar, slik at ungdommene i DUE også kan kontakte Barnevernvakten om de har behov for umiddelbar hjelp. Noen ungdommer bor hjemme hos sin familie, men de fleste trenger egen bolig, og denne finnes av ungdommen og ungdomskoordinator i fellesskap, hovedsakelig på det private leiemarkedet. Samarbeidet om å finne bolig, ordne med inventar og utstyr og innflytting, kan være krevende, men gir også en god mulighet for å etablere og utvikle kontakten og relasjonen mellom den unge og ungdomskoordinatoren. Alle ungdommer i DUE skal så langt som mulig være i aktivitet på dagtid, enten i skole, arbeid, arbeidstrening eller annet. Tilrettelegging og oppfølging av skole / jobb er en sentral oppgave for ungdomskoordinator. Ungdomskoordinator holder også kontakt med familie og nettverk, og forsøker å stimulere til positive fritidsaktiviteter. Mange ungdommer har behov for støtte til å følge opp eller å komme i gang med behandlingstiltak, i forhold til rus, kriminalitet, psykiske problemer e.a. 118

7 Økonomisk hjelp som ungdommen trenger blir kanalisert gjennom DUE, og administreres av ungdomskoordinator og utbetales gjennom barneverntjenesten. Ungdomskoordinator kan også hjelpe den unge med egen økonomistyring. Ungdommer som følger opp sine dagaktiviteter og andre avtaler, kan få et motivasjonstillegg. Dette kan gis som en ekstra utbetaling pr. måned, men kan like gjerne brukes til å spare opp til noe de ønsker seg, for eksempel tilskudd til førerkort, kjøp av PC, eller på andre måter som virker motiverende på den enkelte. Det er også muligheter for å dekke andre utgifter som kan hjelpe ungdommene til å komme i aktivitet. Dette kan være til kurs / opplæring, utgifter for å komme inn i eller holde på arbeid eller lærlingeplass. Ungdommer som har behov for oppfølging utover det ungdomskoordinator har kapasitet til, kan i tillegg få oppfølging av miljøarbeider. Oppgavene for miljøarbeider følger de behov den enkelte har; det kan være vekking og eventuell transport til skole/arbeid, lekselesing, fritidsaktiviteter, innkjøp og matlaging, orden og renhold i bolig, osv. Miljøarbeider rekrutteres vanligvis fra nettverket rundt ungdommen eller ungdomskoordinator. DUE inngår en oppdragsavtale med miljøarbeideren knyttet til oppfølgingen av hver enkelt ungdom. Omfanget av miljøarbeid rundt enkeltungdommer kan variere fra 5 til 15 timer pr. uke, og har også gått utover dette i noen enkeltstående tilfeller. Faglige metoder og rutiner Hovedprinsippene i arbeidet er å bygge på relasjoner, mestring og myndiggjøring og at ungdom og ungdomskoordinator samarbeider ut fra sine forutsetninger i en løpende prosess. Det er ingen felles faglig metode som benyttes i DUE. Dette ville også vært vanskelig å gjennomføre med den organisasjonsformen som er valgt, og med målet om å tilpasse tiltaket til den enkelte ungdommen. Det er laget noen enkle rutiner for arbeidet i DUE for å lette 119

8 arbeidet for koordinatorene. Det er likevel stor grad av åpenhet og frihet i forhold til å velge arbeidsformer og til å legge rammer for arbeidet med den enkelte ungdom. Medarbeidere i DUE må ha stor grad av selvstendighet og evne til å ta egne beslutninger. Samtidig gis det mulighet for å ta opp problemstillinger til drøfting og veiledning, både med prosjektleder og med andre ungdomskoordinatorer. Innholdet i ungdomsprosjektene har en felles ramme, men tilpasses den enkelte ungdom sine behov så langt det lar seg gjøre. Det er uansett klart at DUE ikke kan bli et døgntiltak, og at alle ungdommene i DUE må ha evne til å ta omsorg for seg selv, eventuelt bo sammen med familie eller andre som har omsorgsansvaret. Kunne Erlend og DUE passe sammen? DUE-prosjektet ble invitert til et drøftingsmøte hvor Erlend og hans situasjon ble presentert. Erlend var ikke med på møtet. Det ble vurdert slik at han ikke ville greie å delta på et slikt møte uten å fly i taket. Tett oppfølging med forsterket personalinnsats hadde ikke fungert og var nå avsluttet. Ene-tiltak med store ressurser og én-tilén-oppfølging døgnet rundt med erfarne og robuste fagpersoner fungerte bra, men var kun aktuelt som en kortvarig kriseløsning over sommeren. Kunne Erlend få et adekvat og tilstrekkelig tilbud innenfor rammene for DUE-prosjektet? Erlend var utvilsomt i målgruppen for DUE i forhold til alder og behovet for et alternativ til institusjonsopphold. Men ville det være mulig å få et hjemmebasert tiltak med begrenset mulighet for personlig oppfølging til å fungere, og hvilken oppfølging ville han trenge? 120

9 De som kjente ham var klare på at han måtte få et større ansvar selv, både for praktiske ting i dagliglivet, men særlig i forhold til å kunne omgås sine støttespillere og andre voksne på en mindre konfliktskapende måte. Vi måtte bygge opp et tiltak for Erlend med følgende komponenter: Lærlinge-jobb: Han hadde en lærlingekontrakt og var motivert for å følge opp jobben. Oppfølging av arbeidet ble et hovedmål, og dette målet styrte vurderingen av andre tiltak. DUE-koordinator: Han fikk en ny koordinator, en voksen kvinne med lang erfaring fra sosial og barneverntjeneste. Det ble vurdert som mer hensiktsmessig å starte med en ny person, men det var vanskelig å finne noen som Erlend hadde en positiv relasjon med som det kunne bygges videre på. Koordinator skulle bruke 8 timer pr. uke, til å samordne, styre økonomi, holde kontakt med Erlend, delta på møter osv. og ha et bakvaktsansvar innebar for koordinator at Erlend når som helst kunne ta direkte kontakt på telefon. Miljøarbeider: Han ville trenge hjelp og støtte til å greie dagliglivet, både i forhold til å følge opp jobben, greie å bo for seg selv, husholdning, fritid. Innenfor rammene for DUE engasjerte vi en miljøarbeider i 15 timer i uken. Bolig: Han fikk leie en leilighet som lå i nærheten av arbeidsplassen. Lokalkunnskapen til saksbehandler i barneverntjenesten var til hjelp både i å finne bolig og en svært dyktig og velegnet miljøarbeider. 121

10 Omsorgsansvar: Barneverntjenesten hadde overtatt omsorgen for ham, og som et hjemmebasert hjelpetiltak kunne ikke DUE-prosjektet ha omsorgsansvaret. Dette ble løst ved at et tidligere fosterhjem overtok omsorgsansvaret, og de fungerte også som et helgetilbud for ham som han benyttet noen ganger fram til han fylte 18 år. Egen vekketjeneste: Med alle de overnevnte tiltakene på plass, var rammene og ressursene i DUE strukket så langt som mulig. Men om han ikke greide å stå opp om morgenen og komme seg på jobb, så ville de andre tiltakene ha liten verdi. De store søvnproblemene Erlend hadde, førte til at han måtte vekkes med sterke midler. Det holdt ikke med lyder og varsler, men han måtte nærmest ristes og hales ut av senga. Bufetat åpnet for å styrke oppfølgingen slik at det kunne etableres en vekketjeneste. På nytt var saksbehandler på plass med lokalkunnskap, og det ble inngått en avtale med noen lokale tusenkunstnere som kunne ta på seg oppdraget med å vekke Erlend fem dager i uken. Ut fra erfaringen fra tidligere tiltak om at vekkingen var så tung og kunne skape konflikter som hang med de involverte gjennom dagen, valgte vi at de som vekket ham ikke var involvert i andre støttetiltak rundt Erlend. Hvordan det gikk med Erlend Det har nå gått to år siden Erlend ble søkt inn i DUE. Det har vært mange tunge tak, både for Erlend, og for alle rundt ham. Det har stadig vært store og små kriser og konflikter. Koordinatoren hans gjorde en kjempejobb for å få innpass hos Erlend og å få alle deler av tiltaket rundt ham til å henge sammen og trekke i samme retning. Hun måtte dessverre avslutte etter et knapt år da hun skulle ut i svangerskapspermisjon. Et slikt brudd i kontinuiteten kunne blitt en krisesituasjon for Erlend, men vi fant 122

11 en god løsning. Han foreslo selv en av miljøarbeiderne fra institusjonen han hadde vært på, som sin nye koordinator. Det som hadde skjedd det knappe året som hadde gått siden Erlend ble utskrevet fra institusjonen, hadde gjort det mulig både for miljøarbeideren og Erlend å se nye muligheter i samarbeidet. Den nye koordinatoren, en stødig, voksen mann, har fulgt opp og videreutviklet det gode samarbeidet med Erlend og alle de andre rundt ham. De som har fulgt opp Erlend har fått sin dose av kjeft og frustrasjoner, men har fokusert på å unngå å eskalere konfliktene og å opprettholde kontakten. Han har hele tiden fulgt opp jobben godt nok til at han har fått beholde den, noe vi har sett som et hovedmål. Vekkingen som vi tenkte var et ekstratiltak for en periode, beholdt vi i 1 1/2 år. Vi fryktet for at uten vekking så ville jobben og dermed hele opplegget stå i fare. Men da opplegget med vekking ble avsluttet i vinter så taklet han det også. Erlend er fortsatt i jobb, og er nå kommet over halvveis i læretiden. Han er blitt økonomisk selvhjulpen etter hvert som lønna hans har økt. Han har tatt sertifikat og kjøpt seg bil. Han har flyttet til en annen leilighet, og denne har han nettopp fått kjøpt med støtte fra Husbanken og lån i sin private bank. Hva er det som har virket? Først av alt har Erlend tatt ansvar for sin egen situasjon og utvikling, og har fått vist sine gode sider, med humor, ståpåvilje og kraft. Han har fått hjelp med det han ikke kunne greie selv fra et team av målrettede og fleksible medhjelpere. Erlend har hatt en direkte linje til koordinator og miljøarbeider, som har stilt opp når det har vært noe som han trengte hjelp til, enten å takle frustrasjoner, eller utføre konkrete gjøremål. Det at han har bodd for seg selv, har tatt bort mange av de situasjonene som kunne skape konflikter med ansatte tett på seg, f.eks. innetider, leggetider, måltider osv. 123

12 Dette har han styrt selv. DUE sin rolle har vært mer på dialog og planlegging, men gjennomføring og resultat har vært Erlends ansvar. Det kan se ut som en solskinnshistorie der alt har gått bra, men det blir en forenklet konklusjon. Selv om han har fått et større nettverk, har han fortsatt få voksenpersoner å lene seg på. Og han vil være sårbar i forhold til endringer i sin sosiale situasjon, det være seg om det blir slutt med kjæresten eller om han mistet jobben. Han har fortsatt behov for noen å støtte seg til og rådføre seg med, og han vil få videre oppfølging i DUE det neste halvåret, men med et redusert tilbud som stort sett vil innebære oppfølging fra koordinatoren. Due er bygget opp slik at ungdommene samarbeider med noen få personer, og de har mulighet til å ta direkte kontakt, når som helst når de har behov for det. Tiltakene rundt hver enkelt ungdom er individuelt tiltrettelagt for å hjelpe ungdommen på de områdene de trenger det, og ungdommen er med og drøfter og tar avgjørelser om alle aktuelle tiltak. Dette gir grunnlag for godt faglig arbeid som også virker inspirerende på medarbeiderne. Samtidig er det økonomisk effektivt ved at det ikke brukes ressurser på tiltak som ungdommene ikke ønsker eller ser behov for, og dermed ikke vil nyttiggjøre seg. Videre drift av DUE Fra 1. januar 2008 gikk DUE fra å være et prosjekt til å bli et tiltak. Forhandlinger mellom Bufetat Region Vest og Bergen kommune i siste halvdel av 2007 førte til at Bergen kommune ble eneeier av tiltaket og hvor Bufetat forpliktet seg til kjøp av 12 plasser til enhver tid. Dette sikrer en kontinuerlig drift av DUE og gir mulighet for å tenke videre metodeutviling innenfor tiltaket. I løpet av 2008 vil det også bli gitt mulighet for at ungdom med 124

13 mindre omfattende problematikk kan få plass i DUE, men da som et rent kommunalt tiltak, og uten innvolvering fra Bufetat. Tettere samarbeid mellom barnverntjeneste og sosialtjeneste vil være et av arbeidsområdene DUE vil jobbe med for å kunne tilby denne målgruppen tiltak i DUE. Arbeidet med de ulike driftsmodellene vil bli svært spennende i tiden fremover, og vi kommer gjerne tilbake med nye erfaringer å dele med Fontenes lesere. Litteratur St. meld. 40: Om barne- og ungdomsvernet ( ) Melding om barnevernet i Bergen kommune (2001) Statens strategidokument Q 19/2003. Evalueringsrapport DUE 2004 Evalueringsrapport DUE 2007 Thrana, Hilde Marie: Hvis ungdommen fikk bestemme, En studie i ungdoms erfaringer med medvirkning i barnevernet. Masteroppgave i sosialt arbeid. Høgskolen i Bodø 2006

DER UNGDOMMEN ER /UTEKONTAKTEN I BERGEN/ EN EVALUERINGSRAPPORT OM: DUE ET SAMARBEIDSPROSJEKT MELLOM BERGEN KOMMUNE OG BUFETAT

DER UNGDOMMEN ER /UTEKONTAKTEN I BERGEN/ EN EVALUERINGSRAPPORT OM: DUE ET SAMARBEIDSPROSJEKT MELLOM BERGEN KOMMUNE OG BUFETAT No 01 07 DER UNGDOMMEN ER /UTEKONTAKTEN I BERGEN/ EN EVALUERINGSRAPPORT OM: DUE ET SAMARBEIDSPROSJEKT MELLOM BERGEN KOMMUNE OG BUFETAT INNHOLDSFORTEGNELSE 2 INNLEDNING 3 BAKGRUNN FORANKRING AV PROSJEKTET

Detaljer

Retningslinjer for det kommunale DUE-tiltaket

Retningslinjer for det kommunale DUE-tiltaket Retningslinjer for det kommunale DUE-tiltaket Innhold 1. Innledning 1.1. Due-tiltaket 1.2. Vedrørende retningslinjene 1.3. Bakgrunnen for utvidelsen av DUE-tiltaket 2. Faglige rammer 2.1. Idegrunnlag 2.2.

Detaljer

Retningslinjer for det kommunale DUE-tiltaket

Retningslinjer for det kommunale DUE-tiltaket Retningslinjer for det kommunale DUE-tiltaket Innhold 1. Innledning 1.1. Due-tiltaket 1.2. Vedrørende retningslinjene 1.3. Bakgrunnen for utvidelsen av DUE-tiltaket 2. Faglige rammer 2.1. Idegrunnlag 2.2.

Detaljer

Styve Gard. Hjemmebasert oppfølging

Styve Gard. Hjemmebasert oppfølging Styve Gard Hjemmebasert oppfølging Styve Gard ble etablert av Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste i 1989. Kirkens Sosialtjeneste er en privat, ideell stiftelse som blant annet driver barnevernstiltak flere

Detaljer

Retningslinjer for. Der Ungdommen Er

Retningslinjer for. Der Ungdommen Er Retningslinjer for Der Ungdommen Er Revidert 12.04.2016 Innhold 1. Innledning 1.1. Due-tiltaket 1.2. Vedrørende retningslinjene 1.3. Bakgrunn 2. Faglige rammer 2.1. Visjon 2.2. Arbeidsmodell 2.3. Metodiske

Detaljer

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling: Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten Dato for utfylling: ID nr: NB: Når det spørres om opplysninger vedrørende foreldrene, kan opplysninger bare gis om den

Detaljer

Brukermedvirkning i Bufetat. Frokostseminar Redd Barna 08.09.11

Brukermedvirkning i Bufetat. Frokostseminar Redd Barna 08.09.11 Brukermedvirkning i Bufetat Frokostseminar Redd Barna 08.09.11 Side 1 Navn på seminar / 20.09.2011 Brukermedvirkning Brukermedvirkning individuell Brukermedvirkning - kollektiv Side 2 Navn på seminar /

Detaljer

Temadag fra barn til voksen - «ettervern»,

Temadag fra barn til voksen - «ettervern», Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Temadag fra barn til voksen - «ettervern», 17.12.14 Barneverntjenestens tiltak i overgangen fra barn til voksen Hvorfor? Hvem? Når? Hva? Hvordan? Innledning Alle ungdommer

Detaljer

Bokn Bufellesskap Vi finner løsninger sammen. Kirkens Sosialtjeneste

Bokn Bufellesskap Vi finner løsninger sammen. Kirkens Sosialtjeneste Bokn Bufellesskap Vi finner løsninger sammen Kirkens Sosialtjeneste Om Bokn Bufellesskap Målgruppe Individuell oppfølging, mestring og vekst Målsetting Metode-systematisk arbeidsmodell Vårt særpreg Faste

Detaljer

Tiltak for ungdom konkurranseutsatt hva tilbyr Styve våre ungdommer eksempler på hvordan arbeide med enkeltungdommer

Tiltak for ungdom konkurranseutsatt hva tilbyr Styve våre ungdommer eksempler på hvordan arbeide med enkeltungdommer Tiltak for ungdom konkurranseutsatt hva tilbyr Styve våre ungdommer eksempler på hvordan arbeide med enkeltungdommer Om Stiftelsen Kirkens Sosialtjeneste Styve Gard en del av en landsdekkende ideell stiftelse

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Årsrapport 2015 for Fylkesmannens tilsyn med barneverninstitusjoner, omsorgssentre og sentre for foreldre og barn i Telemark

Årsrapport 2015 for Fylkesmannens tilsyn med barneverninstitusjoner, omsorgssentre og sentre for foreldre og barn i Telemark for Fylkesmannens tilsyn med barneverninstitusjoner, omsorgssentre og sentre for foreldre og barn i Telemark 1 BAKGRUNN Fylkesmannen skal etter barnevernloven 2-3 b tredje ledd føre tilsyn med institusjoner

Detaljer

Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige.

Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige. Fosterbarn er som alle andre barn. Forskjellige. INNHOLD Ikke alle barn kan bo hjemme 5 Hva er fosterhjem og hva gjør fosterforeldre? 7 Hvem kan bli fosterforeldre? 9 Kan noen i barnets slekt eller nettverk

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

«PÅ EGNE BEN», et ettervernstiltak i barneverntjenesten

«PÅ EGNE BEN», et ettervernstiltak i barneverntjenesten Enhet Barn og Familie «PÅ EGNE BEN», et ettervernstiltak i barneverntjenesten Evaluering etter 1 år i drift; -omhandler 5 beboere «det er så godt å bo her når man vet at det er noen her og man kan møte

Detaljer

MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER.

MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER. MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER. Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Saksbehandler: Torgeir Sæter Arkivsaknr.:

Detaljer

På egne ben. Utviklingsprosjekt vedrørende overgangsproblematikk fra barnevernstiltak og over til et selvstendig liv. 01.01.11 30.06.

På egne ben. Utviklingsprosjekt vedrørende overgangsproblematikk fra barnevernstiltak og over til et selvstendig liv. 01.01.11 30.06. På egne ben Utviklingsprosjekt vedrørende overgangsproblematikk fra barnevernstiltak og over til et selvstendig liv. 01.01.11 30.06.12 Forprosjektet på egne ben, er et utviklingsprosjekt som vil jobbe

Detaljer

Ikke alle barn kan bo hjemme

Ikke alle barn kan bo hjemme Ikke alle barn kan bo hjemme Innhold Alle barn har sin historie 5 Hva er et fosterhjem? 7 Vi trenger alle typer fosterforeldre 9 Kan noen i barnets slekt eller nettverk være fosterforeldre? 11 Hvordan

Detaljer

Styve Gard. Behandlingstiltak for ungdom med rus-, atferd- og/eller kriminalitetsproblematikk

Styve Gard. Behandlingstiltak for ungdom med rus-, atferd- og/eller kriminalitetsproblematikk Styve Gard Behandlingstiltak for ungdom med rus-, atferd- og/eller kriminalitetsproblematikk Innhold 5 Om Styve Gard Målgruppe Plasseringsgrunnlag Vårt særpreg Fagforståelse Familie- og nettverksarbeid

Detaljer

Ofot ønsket å gjøre dette for å finne ut hva vi gjør som er bra, og hva vi kan bli bedre på for nåværende og fremtidige ungdommer.

Ofot ønsket å gjøre dette for å finne ut hva vi gjør som er bra, og hva vi kan bli bedre på for nåværende og fremtidige ungdommer. Oslo kommune Bydel Østensjø Østensjø barneverntjeneste Oppfølgingstjenesten, Ofot Resultater fra brukerundersøkelse for tiltak hybel med oppfølging. Ofot laget en brukerundersøkelse der vi ønsket å få

Detaljer

IKKE ALLE K AN BO HJEMME. Illustrasjonsfoto: Tine Poppe

IKKE ALLE K AN BO HJEMME. Illustrasjonsfoto: Tine Poppe IKKE ALLE BARN K AN BO HJEMME Illustrasjonsfoto: Tine Poppe Illustrasjonsfoto: Tine Poppe INNHOLD Alle barn har sin historie 5 Hva er et fosterhjem? 7 Vi trenger alle typer fosterforeldre 9 Kan noen i

Detaljer

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning 7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg

Detaljer

IKKE ALLE K AN BO HJEMME. Illustrasjonsfoto: Tine Poppe

IKKE ALLE K AN BO HJEMME. Illustrasjonsfoto: Tine Poppe IKKE ALLE BARN K AN BO HJEMME Illustrasjonsfoto: Tine Poppe Illustrasjonsfoto: Tine Poppe Illustrasjonsfoto: Tine Poppe INNHOLD Alle barn har sin historie 5 Hva er et fosterhjem? 7 Vi trenger alle typer

Detaljer

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen.

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen. Samarbeidsavtale mellom Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (PBU) og BUP Voss i Helse Bergen HF, Betanien BUP og Barne-, ungdoms- og familieetaten Region Vest, Område Bergen 1. BAKGRUNN OG FORMÅL

Detaljer

Velkommen til KOA-familien!

Velkommen til KOA-familien! www.koa-as.no Velkommen til KOA-familien! Hva er KOA-familien? KOA (Kvæfjord Opplevelse og Avlastning) skreddersyr tilbud for mennesker i alle aldre og skal gi barn, unge og voksne omsorg, opplevelse og

Detaljer

Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte

Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte Årsrapport 2009 og erfaringer 2010 ved prosjektleder Anne Bøhm 13.04.2010 Bo- og støttetilbud

Detaljer

Ny modell for SLT-arbeid i Sørum kommune. Vedtatt i politiråd

Ny modell for SLT-arbeid i Sørum kommune. Vedtatt i politiråd Ny modell for SLT-arbeid i Sørum kommune Vedtatt i politiråd 12.03.15 Vedtatt i politirådsmøte 12. mars 2015 Mål Gjennom et forpliktende tverrfaglig forebyggende samarbeid skal SLT-arbeidet bidra til å

Detaljer

Følgende forhold sies å skape problemer for samarbeidet mellom kommunene og Bufetat:

Følgende forhold sies å skape problemer for samarbeidet mellom kommunene og Bufetat: 1 2 Følgende forhold sies å skape problemer for samarbeidet mellom kommunene og Bufetat: Uklare ansvarsforhold Bufetat går inn på kommunenes ansvarsområde og overprøver deres beslutninger. Manglende kommunal

Detaljer

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

Kollegavurdering 1.-2. februar 2006 Tiltak med småhus i Trondheim etablert under Prosjekt bostedsløse. Innlegg av Gunn Sølvi Nyeggen

Kollegavurdering 1.-2. februar 2006 Tiltak med småhus i Trondheim etablert under Prosjekt bostedsløse. Innlegg av Gunn Sølvi Nyeggen Kollegavurdering 1.-2. februar 2006 Tiltak med småhus i Trondheim etablert under Prosjekt bostedsløse. Innlegg av Gunn Sølvi Nyeggen 1 Tiltak med småhus i Trondheim Bakgrunnen for etablering av småhus

Detaljer

Familieråd i Region øst

Familieråd i Region øst Familieråd i Region øst 3.11.2015 Lise Lundby - regional koordinator familieråd Rasmus Ree - avdelingsdirektør Innhold Kunnskapshjulet Familieråd i fosterhjemsarbeid Familieråd i familievern Familieråd

Detaljer

Konferansen Bare å bo? 17. og 18 april 2007 Lillehammer. Småhusmodellen. Småhusmodellen - Gunn Sølvi Nyeggen, Boligenheten Trondheim kommune 1

Konferansen Bare å bo? 17. og 18 april 2007 Lillehammer. Småhusmodellen. Småhusmodellen - Gunn Sølvi Nyeggen, Boligenheten Trondheim kommune 1 Konferansen Bare å bo? 17. og 18 april 2007 Lillehammer. Småhusmodellen Småhusmodellen - Gunn Sølvi Nyeggen, Boligenheten Trondheim kommune 1 Tiltak med småhus Bakgrunnen for etablering av småhus Fysisk

Detaljer

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn

Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn Politisk plattform for Landsforeningen for barnevernsbarn April 2013 Dette er Lfb s sin politiske plattform. Lfb arbeider kontinuerlig med den og vil kunne føye til flere punkter etter hvert og eventuelt

Detaljer

MELDERUTINER FOR Å SIKRE SKOLE- OG OPPLÆRINGSTILBUD FOR BARN OG UNGE SOM PLASSERES MED HJEMMEL I BARNEVERNLOVEN

MELDERUTINER FOR Å SIKRE SKOLE- OG OPPLÆRINGSTILBUD FOR BARN OG UNGE SOM PLASSERES MED HJEMMEL I BARNEVERNLOVEN MELDERUTINER FOR Å SIKRE SKOLE- OG OPPLÆRINGSTILBUD FOR BARN OG UNGE SOM PLASSERES MED HJEMMEL I BARNEVERNLOVEN INNHOLD MELDERUTINER FOR Å SIKRE SKOLE- OG OPPLÆRINGSTILBUD FOR BARN OG UNGE 1 MELDERUTINENES

Detaljer

Bolig, arbeid og nettverk.

Bolig, arbeid og nettverk. Bolig, arbeid og nettverk. Skjema for kartlegging og vurdering av habiliteringsbehov. Navn:... Personen selv bør i størst mulig grad delta under utfyllingen av skjemaet. Der det er tilsatt miljøarbeidere

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Hva skjer på barnevernområdet?

Hva skjer på barnevernområdet? Hva skjer på barnevernområdet? Hva skjer på barnevernsområdet? Viktige temaer nå: Samarbeid innen barnevern - OSO Endring i barnevernloven; roller og ansvar Kommuneforsøksordningen Stortingsmelding om

Detaljer

Valuta for pengene? Det norske barnevernet. Eyvind Elgesem. Fagdirektør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Side 1

Valuta for pengene? Det norske barnevernet. Eyvind Elgesem. Fagdirektør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Side 1 Valuta for pengene? Det norske barnevernet Eyvind Elgesem Fagdirektør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Side 1 Side 2 En begynnelse? 1997-2011 Vifte av evidensbaserte og forskningsunderbygde tiltak

Detaljer

4. Plasseringssteder; barneverninstitusjon og fosterhjem

4. Plasseringssteder; barneverninstitusjon og fosterhjem 4. Plasseringssteder; barneverninstitusjon og fosterhjem 4.1 Valg av plasseringssted Når fylkesnemnda og barnevernet har bestemt at et barn må flytte, skal det vurderes grundig hvor barnet skal flytte

Detaljer

INDIVIDUELL KARTLEGGING OG TILTAKSPLAN SOM ARBEIDSREDSKAP I MOTTAK

INDIVIDUELL KARTLEGGING OG TILTAKSPLAN SOM ARBEIDSREDSKAP I MOTTAK INDIVIDUELL KARTLEGGING OG TILTAKSPLAN SOM ARBEIDSREDSKAP I MOTTAK Leira mottak Heidi Rygg EM MOTTAK Har felles Ingen institusjon: lovverk, økonomi, bemanning osv., men på mange måter lik i jobbinga med

Detaljer

VEDLEGG 2. SJEKKLISTE FOR RETNINGSLINJENE I HANDLINGSPROGRAMMET FOR KOORDINERING AV PSYKOSOSIALT ARBEID

VEDLEGG 2. SJEKKLISTE FOR RETNINGSLINJENE I HANDLINGSPROGRAMMET FOR KOORDINERING AV PSYKOSOSIALT ARBEID VEDLEGG 2. SJEKKLISTE FOR RETNINGSLINJENE I HANDLINGSPROGRAMMET FOR KOORDINERING AV PSYKOSOSIALT ARBEID Sjekklisten kan brukes til å undersøke hvordan den grunnleggende arbeidsprosessen i koordineringen

Detaljer

UTVIKLING AV OMSORGSBASER ET ALTERNATIV TIL INSTITUSJONSPLASS

UTVIKLING AV OMSORGSBASER ET ALTERNATIV TIL INSTITUSJONSPLASS UTVIKLING AV OMSORGSBASER ET ALTERNATIV TIL INSTITUSJONSPLASS Gode livsvilkår for alle barn krever et mangfoldig tiltaksapparat; noen kan få oppfølging hjemme, noen på institusjon, noen i fosterhjem og

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

Rapporten «Denne saken er større enn seg selv" Hovedrapporten er offentlig Vedlegg: 6 vedlegg som er unntatt offentlig innsyn, 1 vedlegg med navn på

Rapporten «Denne saken er større enn seg selv Hovedrapporten er offentlig Vedlegg: 6 vedlegg som er unntatt offentlig innsyn, 1 vedlegg med navn på «Idasaken» Tilsynet Fylkesmannen i Hordaland, Rogaland og Troms dannet 12.2.2016 et felles tilsynsteam ledet av fylkeslege Helga Arianson Innhentet sakkyndig vurdering fra spesialist i klinisk psykologi

Detaljer

Til deg som bor i fosterhjem. 13-18 år

Til deg som bor i fosterhjem. 13-18 år Til deg som bor i fosterhjem 13-18 år Forord Dersom du leser denne brosjyren er det sikkert fordi du skal bo i et fosterhjem i en periode eller allerede har flyttet til et fosterhjem. Det er omtrent 7500

Detaljer

! Lederkonferanse i Sandefjord 20.-22. oktober 2015 BUP og BARNEVERN: Best når det gjelder! N-BUP / Helsedirektoratet

! Lederkonferanse i Sandefjord 20.-22. oktober 2015 BUP og BARNEVERN: Best når det gjelder! N-BUP / Helsedirektoratet 1 SAMHANDLING MELLOM BUP OG BARNEVERN OSF BRUSETKOLLEN AS ASSISTERENDE INSTITUSJONSSJEF ELIN FLATEBØ ASKER BUP, BUPA, VESTRE VIKEN HF SEKSJONSLEDER JØRGEN BLOM! Lederkonferanse i Sandefjord 20.-22. oktober

Detaljer

Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse(rop) Bydel Alna, Oslo kommune

Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse(rop) Bydel Alna, Oslo kommune Oslo kommune Bydel Alna Enhet for egenmestring og rehabilitering Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse(rop) Bydel Alna, Oslo kommune Lillehammer 2014 Tema Oppbygningen

Detaljer

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem

Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Fosterhjemsavtale for statlige fosterhjem Avtale mellom barneverntjenesten i kommunen og statlige familie- og beredskapshjem 1. Om avtalen Denne avtalen regulerer forholdet mellom fosterforeldrene og barneverntjenesten

Detaljer

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune Evalueringsrapport Prosjekt rus og psykiatri Sarpsborg kommune Formålet med prosjektet var å gi mennesker med rus-/psykiatriproblemer og bostedsløse tjenester av god kvalitet og som var helhetlige, samordnede

Detaljer

Ungdom i overgangen til en voksentilværelse mellom barnevernet og NAV?

Ungdom i overgangen til en voksentilværelse mellom barnevernet og NAV? Inger Oterholm Diakonhjemmet høgskole Ungdom i overgangen til en voksentilværelse mellom barnevernet og NAV? Nettverkssamling om bomiljøarbeid Husbanken 9. Oktober 2015 1 Temaer i presentasjonen Ungdom

Detaljer

Hverdagsrehabilitering

Hverdagsrehabilitering Hverdagsrehabilitering HUHS 30.august 2016 Bakgrunn Økende andel eldre innbyggere For lite antall døgnbemannete omsorgsboliger Pasientene skrives tidligere ut fra sykehus etter Samhandlingsreformen, og

Detaljer

Etablering av Samhandlingsteam

Etablering av Samhandlingsteam 1 / 8 GODKJENT AV: Navn Rolle Stilling Dato Mal godkjent 10.01.11 2 / 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROSJEKTETS NAVN... 4 2 PROSJEKTEIER... 4 3 BAKGRUNN FOR, HENSIKT MED OG KORT BESKRIVELSE AV PROSJEKTET...

Detaljer

«På egne ben» Et ettervernstiltak etter institusjon. Levanger kommune, BAFA, barnevernstjenesten, Koordinator Rune Marthinsen 21.05.

«På egne ben» Et ettervernstiltak etter institusjon. Levanger kommune, BAFA, barnevernstjenesten, Koordinator Rune Marthinsen 21.05. «På egne ben» Et ettervernstiltak etter institusjon 21.05.13 Grunnlaget; Boligsosial plan for vanskeligstilte fra Husbanken anbefaler konkrete og rimelige boliger til unge for deres egen velferd og verdighet.

Detaljer

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier

Detaljer

Foyer Bodø En utfordring og mulighet for utsatt ungdom til å stå på egne bein i egen bolig, i jobb eller utdanning

Foyer Bodø En utfordring og mulighet for utsatt ungdom til å stå på egne bein i egen bolig, i jobb eller utdanning Foyer Bodø En utfordring og mulighet for utsatt ungdom til å stå på egne bein i egen bolig, i jobb eller utdanning Bakgrunn God bolig viktig forutsetning for starten av et voksenliv Ikke alle unge har

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge

Barn som kommer alene til Norge Barn som kommer alene til Norge Samling om asyl- og bosettingssituasjonen 16.12.2015 Regiondirektør Øistein Søvik, Bufetat region vest 1 Navn på seminar / 21.12.2015 BUFETATS OPPDRAG ENSLIGE MINDREÅRIGE

Detaljer

OM BARNEVERNVAKTEN. Barnevernvakten Asker og Bærum

OM BARNEVERNVAKTEN. Barnevernvakten Asker og Bærum Barnevernvakten Asker og Bærum OM BARNEVERNVAKTEN Barnevernvakten ble opprettet som prosjekt i Asker og Bærum i 1991. Fra 1994 er Barnevernvakten en interkommunal tjeneste som dekker kommunene Asker og

Detaljer

Saksframlegg. OMSORGSLØNN TIL FORELDRE SOM HAR SÆRLIG TYNGENDE OMSORGSOPPGAVER FOR EGNE BARN. Arkivsaksnr.: 05/16556

Saksframlegg. OMSORGSLØNN TIL FORELDRE SOM HAR SÆRLIG TYNGENDE OMSORGSOPPGAVER FOR EGNE BARN. Arkivsaksnr.: 05/16556 Saksframlegg OMSORGSLØNN TIL FORELDRE SOM HAR SÆRLIG TYNGENDE OMSORGSOPPGAVER FOR EGNE BARN. Arkivsaksnr.: 05/16556 Forslag til innstilling: Bystyret slutter seg til de foreslåtte retningslinjer for tildeling

Detaljer

Foto: Tine Poppe IKKE ALLE BARN KAN BO HJEMME. MANGE AV DEM ØNSKER Å BO HOS NOEN DE KJENNER FRA FØR. FOSTERHJEM I SLEKT OG NETTVERK

Foto: Tine Poppe IKKE ALLE BARN KAN BO HJEMME. MANGE AV DEM ØNSKER Å BO HOS NOEN DE KJENNER FRA FØR. FOSTERHJEM I SLEKT OG NETTVERK Foto: Tine Poppe IKKE ALLE BARN KAN BO HJEMME. MANGE AV DEM ØNSKER Å BO HOS NOEN DE KJENNER FRA FØR. FOSTERHJEM I SLEKT OG NETTVERK «Jeg har jo opplevd at mange tror at det er noe feil med meg når jeg

Detaljer

BARNEVERNTJENESTEN VERDAL

BARNEVERNTJENESTEN VERDAL BARNEVERNTJENESTEN VERDAL Økonomiplanseminar Verdal kommune 2. mai 2007 1 Målsettingen med barnevernet Sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse- og utvikling, får nødvendig

Detaljer

BLI TRAINEE. i Bufetat! Traineeprogrammet i Barne-, ungdoms- og familieetaten

BLI TRAINEE. i Bufetat! Traineeprogrammet i Barne-, ungdoms- og familieetaten BLI TRAINEE Traineeprogrammet i Barne-, ungdoms- og familieetaten i Bufetat! Vi søker deg som har ikke-vestlig minoritetsbakgrunn og sosialfaglig utdanning Folder_BufDir_Trainee.indd 1 25.02.10 13.56 ETNISK

Detaljer

Strategi 1: Videreutvikle samarbeid mellom tjenester og virksomheter som jobber med forhold i sentrum og nær sentrum

Strategi 1: Videreutvikle samarbeid mellom tjenester og virksomheter som jobber med forhold i sentrum og nær sentrum Hovedutfordring 1 - Bydelens særskilte ansvar for sentrum I forbindelse med bydelsreformen fikk bydelen 1. januar 2004 ansvar for Oslo sentrum. Dette innebærer forvaltningsansvar og tilsynsvirksomhet for

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Rekruttering og etablering av fosterhjem for enslige mindreårige flyktninger. Behov for en langsiktig satsning knyttet til bosetting

Rekruttering og etablering av fosterhjem for enslige mindreårige flyktninger. Behov for en langsiktig satsning knyttet til bosetting Dato: 15. desember 2015 Til alle landets kommuner ved ordfører og rådmann Rekruttering og etablering av fosterhjem for enslige mindreårige flyktninger. Behov for en langsiktig satsning knyttet til bosetting

Detaljer

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014

Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014 Versjon 23.10.2014 Oversikt over rapportering av barnevernsdata for 2014 Fra og med statistikkåret 2013 vil all rapportering av data på barnevern (KOSTRA skjema 15) være basert på filuttrekk fra fagsystem.

Detaljer

Helsenettverk Lister søkte om midler til 3 årsverk i Lister og fikk kr 1 500 000 i tilskudd.

Helsenettverk Lister søkte om midler til 3 årsverk i Lister og fikk kr 1 500 000 i tilskudd. Helsenettverk Lister Møtedato: 15.4.2010 Saksfremlegg Saksnr: 2/10 Stillinger innen rusomsorg i Lister Om tiltaket: 26. januar 2010 deltok ledere for rusomsorg i kommunene i Lister sammen med en representant

Detaljer

Barn som kommer alene til Norge

Barn som kommer alene til Norge Barn som kommer alene til Norge 1 Navn på seminar / 25.11.2015 STORE ENDRINGER I ANKOMSTTALL OVER TID --- Prognoser Aldri vært på et høyere antall enslige mindreårige enn vi er på i dag. Forventer rundt

Detaljer

Bosetting av enslige mindreårige flyktninger Hva vet vi og hva lurer vi på?

Bosetting av enslige mindreårige flyktninger Hva vet vi og hva lurer vi på? Bosetting av enslige mindreårige flyktninger Hva vet vi og hva lurer vi på? Marianne Skogerbø, Kommunalleder oppvekst og levekår, Strand kommune Side 2 Innhold Hva har vi gjort? Hva har vi lært? Hva kan

Detaljer

Del din omsorg for barn og unge! Informasjon om besøkshjem, støttekontakt, fosterhjem, beredskapshjem, tilsynsfører BARNEVERNTJENESTEN

Del din omsorg for barn og unge! Informasjon om besøkshjem, støttekontakt, fosterhjem, beredskapshjem, tilsynsfører BARNEVERNTJENESTEN Del din omsorg for barn og unge! Informasjon om besøkshjem, støttekontakt, fosterhjem, beredskapshjem, tilsynsfører BARNEVERNTJENESTEN Støttekontakt Barneverntjenesten i Bodø engasjerer støttekontakter

Detaljer

Bærekraftige barnefamilier/ Etablering av boligtjeneste

Bærekraftige barnefamilier/ Etablering av boligtjeneste Bærekraftige barnefamilier/ Etablering av boligtjeneste Programkommunesamling 14.oktober Værnes Airshow 2014 Verdens eldste fly (1910) i lufta Fakta En kommune i sterk vekst 23144 innbyggere (1.aug 2015)

Detaljer

Kvalitetsutvikling i Hamar SFO

Kvalitetsutvikling i Hamar SFO Kvalitetsutvikling i Hamar SFO Innhold: 1. Lekens betydning for barnet 2. Voksenrollen 3. Foreldresamarbeid 4. Nettverk og kompetanse 5. Linker og kildehenvisning Dato: 26.11.15 Side 2 Side 3 1. Lekens

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Velkommen. til KOA-familien! www.koa-as.no

Velkommen. til KOA-familien! www.koa-as.no Velkommen til KOA-familien! www.koa-as.no Hva er KOA-familien? KOA (Kvæfjord Opplevelse og Avlastning) skreddersyr tilbud for mennesker i alle aldre og skal gi barn, unge og voksne omsorg, opplevelse og

Detaljer

«Glød og go fot Hele dagen!»

«Glød og go fot Hele dagen!» «Glød og go fot Hele dagen!» KVALITETSPLAN FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN i Orkdal kommune FORMÅL FORMÅLET MED KVALITETSPLANEN: Styringsredskap for skoleeier, rektorer, skolefritidsleder og ansatte Sikre alle

Detaljer

UTEKONTAKTEN I BERGEN

UTEKONTAKTEN I BERGEN UTEKONTAKTEN I BERGEN UTE ETTER NYE MULIG- HETER MENNESKESYN, VIRKSOMHETSIDÉ OG VISJON MENNESKESYN Utekontakten jobber ut fra et positivt og helhetlig syn på mennesket, hvor individ og samfunn kontinuerlig

Detaljer

HVEM KAN HJELPE JESPER?

HVEM KAN HJELPE JESPER? HVEM KAN HJELPE JESPER? Vi vet etter hvert mye om hva som skal til for at barn som vokser opp under vanskelige forhold likevel skal klare seg bra. Det handler i stor grad om å ha tilgang til omsorg, hjelp

Detaljer

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt -Forutsetninger for å lykkes i et barnehageperspektiv Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt Kristine Moen, styrer i Volla barnehage Idun Marie Ljønes, prosjektleder Tidlig intervensjon Innhold: Kort

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

I Gjesdal står vi sammen om

I Gjesdal står vi sammen om I Gjesdal står vi sammen om 1. Bakgrunn: Gjesdal kommune har ca. 9600 innbyggere. I Gjesdal har vi sett viktigheten av tverrfaglig samarbeid og forebyggende arbeidet, og gjennom satsingen GOD OPPVEKST

Detaljer

I pedagogisk lederteam vil det fortløpende bli tatt en helhetlig vurdering av fordeling av ressursbruken av miljøarbeider i Rennebuskolen.

I pedagogisk lederteam vil det fortløpende bli tatt en helhetlig vurdering av fordeling av ressursbruken av miljøarbeider i Rennebuskolen. Tjenestebeskrivelse LFH/ Helsesøstertjenesten Miljøarbeider i Rennebuskolen Gyldig fra: 01.08.2007 1635-1000-0001-0000 Revidert: 01.02.2010 Side 1 av 5 Revisjon nr:. Formål og omfang Revisjon Malen for

Detaljer

Akuttarbeid i barnevernet. Anders Henriksen, seksjonssjef barneversnavdelingen

Akuttarbeid i barnevernet. Anders Henriksen, seksjonssjef barneversnavdelingen Akuttarbeid i barnevernet Anders Henriksen, seksjonssjef barneversnavdelingen Lov om barnevernstjenester (Barnevernloven) 1-1. Lovens formål. Formålet med denne loven er å sikre at barn og unge som lever

Detaljer

Lokal handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser

Lokal handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Lokal handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser 2015-2016 Bydel Alna Lokal handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser 2015-2016 Lokal

Detaljer

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien

Detaljer

PROSJEKT BOSTEDSLØSE-PROSJEKTSKISSE

PROSJEKT BOSTEDSLØSE-PROSJEKTSKISSE PROSJEKT BOSTEDSLØSE-PROSJEKTSKISSE 1. 0 Hensikt med prosjektet "Utvikle faglige og organisatoriske tilnærminger som bidrar til å bryte den onde sirkelen for de særlig vanskeligstilte bostedsløse i Tromsø

Detaljer

En veileder til Individuell Plan for Vadsø kommune

En veileder til Individuell Plan for Vadsø kommune En veileder til Individuell Plan for Vadsø kommune Mal og veileder for. Dette er ment som et nyttig verktøy for alle som skal være i Vadsø kommune Her er det forsøkt gitt en enkel veileder i forhold til

Detaljer

Støtte i hverdagen. Senter for oppvekst Barnevernstjenesten PP-tjenesten Nøsted skole Habilitering Enslige mindreårige flyktninger

Støtte i hverdagen. Senter for oppvekst Barnevernstjenesten PP-tjenesten Nøsted skole Habilitering Enslige mindreårige flyktninger Støtte i hverdagen Senter for oppvekst Barnevernstjenesten PP-tjenesten Nøsted skole Habilitering Enslige mindreårige flyktninger Senter for oppvekst Senteret består av Barnevernstjenesten, PP-tjenesten,

Detaljer

REHABILITERINGSSEKSJONEN

REHABILITERINGSSEKSJONEN REHABILITERINGSSEKSJONEN REHABILITERINGSSEKSJONENS AVDELINGER OG TILTAK Helseavdeling- LARIS og Helsestasjon LAR avd. LAR-koordinatortjenesten HUSET Miljøarbeidertjeneste -avd M98 LØA Sysselsetting Lagård

Detaljer

Betre saman for barna

Betre saman for barna Betre saman for barna Torgeir Sæter prosjektleder 1 Betre saman for barna Bakgrunn for prosjektet Økende antall barnevernsaker og utgifter Kritikk mot barnevernstjenestene stat + kommune Vi kommer for

Detaljer

Hjelpetiltak i hjemmet

Hjelpetiltak i hjemmet 27.05.2015 Hjelpetiltak i hjemmet Våre erfaringer med virkningsfulle hjelpetiltak Lise Ødegård, Avdelingsleder Barneverntjenesten Anne Karene Andresen, Tiltaksarbeider Barneverntjenesten En stor del av

Detaljer

Barnevernstjenesten støtte i hverdagen

Barnevernstjenesten støtte i hverdagen Barnevernstjenesten støtte i hverdagen Senter for oppvekst Senteret består av Barnevernstjenesten, PP-tjenesten, Nøsted skole, Habilitering og Enslige mindreårige flyktninger. Vi er nå samlet under samme

Detaljer

Bosetting av enslige, mindreårige flyktninger

Bosetting av enslige, mindreårige flyktninger Bosetting av enslige, mindreårige flyktninger Mari Trommald Direktør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet DIREKTORATETS ULIKE ROLLER Fagrollen Faglig rådgiver for departementet (premissleverandør) Kompetanseorgan

Detaljer

Bekjempelse av barnefattigdom i Drammen 2005-2009

Bekjempelse av barnefattigdom i Drammen 2005-2009 Bekjempelse av barnefattigdom i Drammen 2005-2009 Bekjempelse av barnefattigdom i Drammen Tiltak i nærmiljø / skole SIMBA sammen i arbeid mot barnefattigdom 17-23 Utsatt og sårbar ungdom (hovedfokus på

Detaljer

1. Beskrivelse av aktiviteten 1.1 Aktivitet rettet mot individ

1. Beskrivelse av aktiviteten 1.1 Aktivitet rettet mot individ Ida Haukli, Tone Refstie, Emma Skjæveland 1. Beskrivelse av aktiviteten 1.1 Aktivitet rettet mot individ Bruken av aktiviteter er et benyttet tiltak i arbeid med barn og unge. Vi har valgt å løse denne

Detaljer

Utvalg: Møtested: Møterom 1, Hammerfest rådhus - Ekstraordinært møte Dato: 02.04.2009 Tidspunkt: 11:00. Styret for kultur, omsorg og undervisning

Utvalg: Møtested: Møterom 1, Hammerfest rådhus - Ekstraordinært møte Dato: 02.04.2009 Tidspunkt: 11:00. Styret for kultur, omsorg og undervisning Styret for kultur, omsorg og undervisning Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Møterom 1, Hammerfest rådhus - Ekstraordinært møte Dato: 02.04.2009 Tidspunkt: 11:00 Forfall meldes til utvalgssekretæren på telefon

Detaljer

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Barn, ungdom, familier fattigdom sosial inkludering Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Karin Lindgård ass.regiondirektør Husbanken Region øst 20. nov.

Detaljer

En guide for samtaler med pårørende

En guide for samtaler med pårørende En guide for samtaler med pårørende Det anbefales at helsepersonell tar tidlig kontakt med pårørende, presenterer seg og gjør avtale om en første samtale. Dette for å avklare pårørendes roller, og eventuelle

Detaljer

Et sted for ungdoms i Oslo. En presentasjon av Riverside-prosjektet, utgitt av Utviklingsenheten ved avdeling for oppvekst og fritid.

Et sted for ungdoms i Oslo. En presentasjon av Riverside-prosjektet, utgitt av Utviklingsenheten ved avdeling for oppvekst og fritid. PROSJEKT-BESKRIVELSE RIVERSIDE-PROSJEKTET Et sted for ungdoms i Oslo. En presentasjon av Riverside-prosjektet, utgitt av Utviklingsenheten ved avdeling for oppvekst og fritid. Oslo 17.12.2000 INNLEDNING

Detaljer

STRATEGI FOR FOREBYGGING AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME I GJESDAL

STRATEGI FOR FOREBYGGING AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME I GJESDAL STRATEGI FOR FOREBYGGING AV RADIKALISERING OG VOLDELIG EKSTREMISME I GJESDAL Som en del av det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet (SLT) for barn og unge i Gjesdal er det utarbeidet en strategi

Detaljer