Hva gjør vi med Erlend?

Transkript

1 Hva gjør vi med Erlend? Publisert i Fontene 6/08 Ragnar Solbjør og Gisle A. Østraat Skreddersydde tiltak for ungdom, med egen koordinator for hverdagslivet høres ut som en drøm, men i Bergen har de fått det til. DUE-prosjektet DUE, «Der Ungdommen Er», er et samarbeidsprosjekt mellom Bergen kommune og staten, ved Bufetat. Utekontakten i Bergen har ansvar for driften av prosjektet. Målsettingen med DUE er å gi tjenester til ungdom i hjem og nærmiljø, som et alternativ til plassering på barneverninstitusjon. Målgruppen er ungdom mellom 16 og 19 år, og prosjektet jobber med å tilrettelegge individuelle tiltak for den enkelte ungdom. Det er ungdommenes behov for hjelp og oppfølging som styrer utformingen av tiltakene. Alle DUE- ungdommene får sin egen ungdomskoordinator og sammen med denne og andre viktige voksne skal de unge bestemme hva de trenger av støtte og hjelp. Ideen bak DUE er å hjelpe ungdom «der de er». Vi tenker da ikke bare på hvor de fysisk befinner seg, men også på hvor de er i sin utvikling og hvilken hjelp de trenger. DUE har derfor ulikt innhold, alt etter hvem den enkelte ungdom er og hvilke behov ungdommen har. Erlend er snart 17 1/2 år gammel, og han er plassert på en barnevernsinstitusjon. Han er sint og aggressiv, har kort lunte og kom- 113

2 mer stadig opp i konflikter med personalet. Han har store søvnproblemer, og det er uhyre vanskelig å få vekket ham om morgenen. Erlend er også en humoristisk og hyggelig gutt som det er kjekt å være sammen med når han er i det hjørnet. Han er arbeidsvillig, og har akkurat startet som lærling i håndverksfag. De stadige konfliktene gir mye negativ oppmerksomhet og gjør det vanskelig å ha fokus på de gode sidene hans. Mer eller mindre åpne trusler og noen voldsepisoder gir økende utrygghet i personalgruppen, og tiltaket blir forsterket med flere ansatte rundt Erlend. Dette løser ikke problemet, konfliktene vedvarer og øker heller i intensitet. Til slutt er situasjonen så tilspisset at tiltaket ikke lenger kan ta ansvar for Erlend. Barneverntjenesten og Bufetat må vurdere hva som kan gjøres for å ivareta ham. I første omgang blir det satt i verk et ene-tiltak for ham som en akuttløsning. Dette skal vare i noen sommermåneder mens det avklares hvilken oppfølging han kan få videre. Spørsmålet er hvilke tiltak som kan være i stand til å gi Erlend den omsorg og oppfølging han trenger, og kunne få til et samarbeid med ham hvor konfliktene reduseres og han får mulighet til å utvikle seg. Kan han være aktuell for DUE-prosjektet? I DUE er målet at de unge skal være i sentrum av sine egne liv. Dette betyr at de unge må forstå, påvirke og delta der hvor viktige bestemmelser blir tatt. Åpenhet, god informasjon og medvirkning fra de unge er viktige mål. DUE ønsker å bygge samarbeid med de unge basert på respekt, tillit og åpenhet. Andre sentrale verdier i prosjektet er at de unge skal oppleve kontinuitet, kontakt med få og stabile voksne, god tilgjengelighet og et fleksibelt og ubyråkratisk tiltak hvor det er kort avstand fra spørsmål til svar. Målsetting og mandat DUE skal gi et bedre tilpasset tilbud til ungdom i deres nærmiljø. Prosjektet skal sikre en mer effektiv bruk av ressurser i det kom- 114

3 munale og fylkeskommunale barnevernet. Nærmiljøet er definert som den plassen det er naturlig for ungdommen å være, med nærhet til familie eller andre nettverk som er positive for ungdommens utvikling. Målsetting og mandat er formulert slik: Prosjektets objektmål er å Bidra til at ungdommer i bydelene i Bergen får tilbud om barnevernstiltak i eget nærmiljø gjennom å unngå plassering i institusjon eller redusere lengden på institusjonsoppholdet. Prosjektets effektmål er å Gi ungdom et varig, fleksibelt og kvalitativt godt tilbud i eget nærmiljø. Tilføre organisatorisk kompetanse slik at det kommunale og statlige barnevernet endrer fokus, arbeidsform og metodikk. Styrke individuell kompetanse hos ansatte i barnevernet. Redusere de totale barnevernsutgiftene for kommune og stat. Prinsipper for arbeidet: Alle ungdommer, også de mest utsatte, har muligheter i seg, ved støtte og veiledning, til å etablere seg i egen selvstendig tilværelse. Den enkelte ungdoms individualitet skal være rettesnor for utforming av tiltaket. Det er ikke tempokrav til ungdommens modning og vekst. Hovedprinsippene i arbeidet er å bygge på relasjoner, mestring og myndiggjøring. Tiltaket skal gi ungdommene kontinuitet i livet sitt og nødvendig fleksibilitet til å skape vekst og utvikling. Målgruppe: Ungdom i alderen år som er i institusjonstiltak eller vurderes søkt inn i institusjonstiltak. 115

4 Arbeids- og ansvarsdeling Med utgangspunkt i at DUE skulle være forankret i Bergen kommune ble det valgt en matriseorganisering. Prosjektleder er ansatt ved Utekontakten. Alle ungdomskoordinatorer i DUE, er ansatt i sine ordinære jobber på ulike tjenestesteder i den kommunale og statlige barneverntjenesten og får definert sin arbeidsinnsats i DUE som en del av sin jobb etter en frikjøpsavtale mellom DUE og den enkelte sitt arbeidssted. Utvidet prosjektgruppe med representanter fra Bufetat og Bergen kommune, har ansvar for å styre prosjektet. Prosjektgruppen møtes regelmessig for å ta nødvendige beslutninger som sikrer drift og utvikling av DUE og for å velge ut ungdommer til prosjektet ut fra mottatte søknader. Prosjektledelsen og ansvaret for driften av DUE er lagt til Utekontakten i Bergen. Ungdomskoordinators oppgaver: Kartlegge behov og nettverk Relasjonsjobbing, tett kontakt med sin ungdom Utarbeide handlingsplan Lede ansvarsgruppe Koordinere tiltak Økonomisk hjelp og styring Administrere utbetalinger til ungdommen, via Barneverntjenesten Bakvakt Delta på koordinatorsamlinger og kompetanse-tiltak Rapportere til prosjektledelse. Prosjektet baserer seg på systematisk arbeid ut fra en tiltaksplan knyttet til hver enkelt ungdom og regelmessige ansvarsgruppemøter. Dette arbeidet ledes av ungdomskoordinator som samarbeider tett med den unge og med saksbehandler i barneverntjenesten og andre viktige personer i nettverket. 116

5 Ungdomskoordinator har ansvar for ledelse og koordinering av hvert enkelt ungdomsprosjekt, og deltar på jevnlige samlinger for koordinatorene, og andre kompetansehevende tiltak. Ungdomskoordinator skal ha barnevernfaglig kompetanse, og være ansatt i den kommunale eller statlige barneverntjenesten. Ungdomskoordinatorene har blitt rekruttert fra ulike kommunale og statlige barnevernstiltak. For et par ungdommer er det unntaksvis inngått privat avtale med erfarne fagpersoner om koordinatoransvar/miljøtiltak når dette har vært vurdert som den beste løsningen for de aktuelle ungdommene. Innsøking og oppstart Når fagteam og barneverntjeneste er enige om at DUE kan være et aktuelt tiltak, sendes søknad om DUE til fagteam og det blir gjennomført et drøftingsmøte med fagteamrådgiver, saksbehandler i barneverntjenesten og prosjektleder i DUE. Noen ganger er ungdommen selv og/eller foreldre med i drøftingsmøtet, og det kan også være med noen fra tiltak der ungdommen er, psykolog eller andre som kjenner ungdommen. I drøftingsmøte vurderes ungdommens situasjon, ressurser og behov, i forhold til hvilke tiltak det er behov for og hva som kan være mulig å få til i DUE. Allerede i drøftingsmøtet blir det tatt opp spørsmål om hvem som kan være aktuelle som ungdomskoordinator for denne ungdommen. Ungdommen blir informert nærmere om DUE i møte med saksbehandler og/eller prosjektleder i DUE. Ungdommen vil da også få spørsmål om vedkommende kjenner noen som kan være aktuell som sin ungdomskoordinator. Så snart søknaden er godkjent og ungdomskoordinator er på plass, blir det fastsatt tidspunkt for oppstart, etter avtale mellom fagteam, barneverntjenesten og DUE. Prosjektleder utarbeider forslag til budsjett for det enkelte ungdomsprosjekt, og oversender dette til Bufetat for godkjenning. 117

6 Egen koordinator DUE er ikke et ferdig tiltak med plasser som kan tas i bruk når det er ledig. Det må skapes et eget prosjekt for hver ungdom. Felles for alle er at hver ungdom skal ha sin egen koordinator. Ungdomskoordinatoren har en rekke oppgaver, og utgjør ved siden av ungdommen grunnpilaren i det enkelte ungdomsprosjektet, selv om tidsrammen er begrenset til 8 timer i uken. Alle ungdommene har en ungdomskoordinator og de fleste ungdomskoordinatorene har ansvar for én ungdom, men noen få har hatt ansvar for to eller tre ungdommer. Ungdomskoordinator har et bakvaktsansvar for sin ungdom, og kan i prinsippet være tilgjengelig når som helst når ungdommen har behov for det. Ungdomskoordinatorene disponerer en mobiltelefon som ungdommen kan ringe til for å oppnå direkte kontakt. I tillegg har DUE en avtale med Barnevernvakten om et bakvaktsansvar, slik at ungdommene i DUE også kan kontakte Barnevernvakten om de har behov for umiddelbar hjelp. Noen ungdommer bor hjemme hos sin familie, men de fleste trenger egen bolig, og denne finnes av ungdommen og ungdomskoordinator i fellesskap, hovedsakelig på det private leiemarkedet. Samarbeidet om å finne bolig, ordne med inventar og utstyr og innflytting, kan være krevende, men gir også en god mulighet for å etablere og utvikle kontakten og relasjonen mellom den unge og ungdomskoordinatoren. Alle ungdommer i DUE skal så langt som mulig være i aktivitet på dagtid, enten i skole, arbeid, arbeidstrening eller annet. Tilrettelegging og oppfølging av skole / jobb er en sentral oppgave for ungdomskoordinator. Ungdomskoordinator holder også kontakt med familie og nettverk, og forsøker å stimulere til positive fritidsaktiviteter. Mange ungdommer har behov for støtte til å følge opp eller å komme i gang med behandlingstiltak, i forhold til rus, kriminalitet, psykiske problemer e.a. 118

7 Økonomisk hjelp som ungdommen trenger blir kanalisert gjennom DUE, og administreres av ungdomskoordinator og utbetales gjennom barneverntjenesten. Ungdomskoordinator kan også hjelpe den unge med egen økonomistyring. Ungdommer som følger opp sine dagaktiviteter og andre avtaler, kan få et motivasjonstillegg. Dette kan gis som en ekstra utbetaling pr. måned, men kan like gjerne brukes til å spare opp til noe de ønsker seg, for eksempel tilskudd til førerkort, kjøp av PC, eller på andre måter som virker motiverende på den enkelte. Det er også muligheter for å dekke andre utgifter som kan hjelpe ungdommene til å komme i aktivitet. Dette kan være til kurs / opplæring, utgifter for å komme inn i eller holde på arbeid eller lærlingeplass. Ungdommer som har behov for oppfølging utover det ungdomskoordinator har kapasitet til, kan i tillegg få oppfølging av miljøarbeider. Oppgavene for miljøarbeider følger de behov den enkelte har; det kan være vekking og eventuell transport til skole/arbeid, lekselesing, fritidsaktiviteter, innkjøp og matlaging, orden og renhold i bolig, osv. Miljøarbeider rekrutteres vanligvis fra nettverket rundt ungdommen eller ungdomskoordinator. DUE inngår en oppdragsavtale med miljøarbeideren knyttet til oppfølgingen av hver enkelt ungdom. Omfanget av miljøarbeid rundt enkeltungdommer kan variere fra 5 til 15 timer pr. uke, og har også gått utover dette i noen enkeltstående tilfeller. Faglige metoder og rutiner Hovedprinsippene i arbeidet er å bygge på relasjoner, mestring og myndiggjøring og at ungdom og ungdomskoordinator samarbeider ut fra sine forutsetninger i en løpende prosess. Det er ingen felles faglig metode som benyttes i DUE. Dette ville også vært vanskelig å gjennomføre med den organisasjonsformen som er valgt, og med målet om å tilpasse tiltaket til den enkelte ungdommen. Det er laget noen enkle rutiner for arbeidet i DUE for å lette 119

8 arbeidet for koordinatorene. Det er likevel stor grad av åpenhet og frihet i forhold til å velge arbeidsformer og til å legge rammer for arbeidet med den enkelte ungdom. Medarbeidere i DUE må ha stor grad av selvstendighet og evne til å ta egne beslutninger. Samtidig gis det mulighet for å ta opp problemstillinger til drøfting og veiledning, både med prosjektleder og med andre ungdomskoordinatorer. Innholdet i ungdomsprosjektene har en felles ramme, men tilpasses den enkelte ungdom sine behov så langt det lar seg gjøre. Det er uansett klart at DUE ikke kan bli et døgntiltak, og at alle ungdommene i DUE må ha evne til å ta omsorg for seg selv, eventuelt bo sammen med familie eller andre som har omsorgsansvaret. Kunne Erlend og DUE passe sammen? DUE-prosjektet ble invitert til et drøftingsmøte hvor Erlend og hans situasjon ble presentert. Erlend var ikke med på møtet. Det ble vurdert slik at han ikke ville greie å delta på et slikt møte uten å fly i taket. Tett oppfølging med forsterket personalinnsats hadde ikke fungert og var nå avsluttet. Ene-tiltak med store ressurser og én-tilén-oppfølging døgnet rundt med erfarne og robuste fagpersoner fungerte bra, men var kun aktuelt som en kortvarig kriseløsning over sommeren. Kunne Erlend få et adekvat og tilstrekkelig tilbud innenfor rammene for DUE-prosjektet? Erlend var utvilsomt i målgruppen for DUE i forhold til alder og behovet for et alternativ til institusjonsopphold. Men ville det være mulig å få et hjemmebasert tiltak med begrenset mulighet for personlig oppfølging til å fungere, og hvilken oppfølging ville han trenge? 120

9 De som kjente ham var klare på at han måtte få et større ansvar selv, både for praktiske ting i dagliglivet, men særlig i forhold til å kunne omgås sine støttespillere og andre voksne på en mindre konfliktskapende måte. Vi måtte bygge opp et tiltak for Erlend med følgende komponenter: Lærlinge-jobb: Han hadde en lærlingekontrakt og var motivert for å følge opp jobben. Oppfølging av arbeidet ble et hovedmål, og dette målet styrte vurderingen av andre tiltak. DUE-koordinator: Han fikk en ny koordinator, en voksen kvinne med lang erfaring fra sosial og barneverntjeneste. Det ble vurdert som mer hensiktsmessig å starte med en ny person, men det var vanskelig å finne noen som Erlend hadde en positiv relasjon med som det kunne bygges videre på. Koordinator skulle bruke 8 timer pr. uke, til å samordne, styre økonomi, holde kontakt med Erlend, delta på møter osv. og ha et bakvaktsansvar innebar for koordinator at Erlend når som helst kunne ta direkte kontakt på telefon. Miljøarbeider: Han ville trenge hjelp og støtte til å greie dagliglivet, både i forhold til å følge opp jobben, greie å bo for seg selv, husholdning, fritid. Innenfor rammene for DUE engasjerte vi en miljøarbeider i 15 timer i uken. Bolig: Han fikk leie en leilighet som lå i nærheten av arbeidsplassen. Lokalkunnskapen til saksbehandler i barneverntjenesten var til hjelp både i å finne bolig og en svært dyktig og velegnet miljøarbeider. 121

10 Omsorgsansvar: Barneverntjenesten hadde overtatt omsorgen for ham, og som et hjemmebasert hjelpetiltak kunne ikke DUE-prosjektet ha omsorgsansvaret. Dette ble løst ved at et tidligere fosterhjem overtok omsorgsansvaret, og de fungerte også som et helgetilbud for ham som han benyttet noen ganger fram til han fylte 18 år. Egen vekketjeneste: Med alle de overnevnte tiltakene på plass, var rammene og ressursene i DUE strukket så langt som mulig. Men om han ikke greide å stå opp om morgenen og komme seg på jobb, så ville de andre tiltakene ha liten verdi. De store søvnproblemene Erlend hadde, førte til at han måtte vekkes med sterke midler. Det holdt ikke med lyder og varsler, men han måtte nærmest ristes og hales ut av senga. Bufetat åpnet for å styrke oppfølgingen slik at det kunne etableres en vekketjeneste. På nytt var saksbehandler på plass med lokalkunnskap, og det ble inngått en avtale med noen lokale tusenkunstnere som kunne ta på seg oppdraget med å vekke Erlend fem dager i uken. Ut fra erfaringen fra tidligere tiltak om at vekkingen var så tung og kunne skape konflikter som hang med de involverte gjennom dagen, valgte vi at de som vekket ham ikke var involvert i andre støttetiltak rundt Erlend. Hvordan det gikk med Erlend Det har nå gått to år siden Erlend ble søkt inn i DUE. Det har vært mange tunge tak, både for Erlend, og for alle rundt ham. Det har stadig vært store og små kriser og konflikter. Koordinatoren hans gjorde en kjempejobb for å få innpass hos Erlend og å få alle deler av tiltaket rundt ham til å henge sammen og trekke i samme retning. Hun måtte dessverre avslutte etter et knapt år da hun skulle ut i svangerskapspermisjon. Et slikt brudd i kontinuiteten kunne blitt en krisesituasjon for Erlend, men vi fant 122

11 en god løsning. Han foreslo selv en av miljøarbeiderne fra institusjonen han hadde vært på, som sin nye koordinator. Det som hadde skjedd det knappe året som hadde gått siden Erlend ble utskrevet fra institusjonen, hadde gjort det mulig både for miljøarbeideren og Erlend å se nye muligheter i samarbeidet. Den nye koordinatoren, en stødig, voksen mann, har fulgt opp og videreutviklet det gode samarbeidet med Erlend og alle de andre rundt ham. De som har fulgt opp Erlend har fått sin dose av kjeft og frustrasjoner, men har fokusert på å unngå å eskalere konfliktene og å opprettholde kontakten. Han har hele tiden fulgt opp jobben godt nok til at han har fått beholde den, noe vi har sett som et hovedmål. Vekkingen som vi tenkte var et ekstratiltak for en periode, beholdt vi i 1 1/2 år. Vi fryktet for at uten vekking så ville jobben og dermed hele opplegget stå i fare. Men da opplegget med vekking ble avsluttet i vinter så taklet han det også. Erlend er fortsatt i jobb, og er nå kommet over halvveis i læretiden. Han er blitt økonomisk selvhjulpen etter hvert som lønna hans har økt. Han har tatt sertifikat og kjøpt seg bil. Han har flyttet til en annen leilighet, og denne har han nettopp fått kjøpt med støtte fra Husbanken og lån i sin private bank. Hva er det som har virket? Først av alt har Erlend tatt ansvar for sin egen situasjon og utvikling, og har fått vist sine gode sider, med humor, ståpåvilje og kraft. Han har fått hjelp med det han ikke kunne greie selv fra et team av målrettede og fleksible medhjelpere. Erlend har hatt en direkte linje til koordinator og miljøarbeider, som har stilt opp når det har vært noe som han trengte hjelp til, enten å takle frustrasjoner, eller utføre konkrete gjøremål. Det at han har bodd for seg selv, har tatt bort mange av de situasjonene som kunne skape konflikter med ansatte tett på seg, f.eks. innetider, leggetider, måltider osv. 123

12 Dette har han styrt selv. DUE sin rolle har vært mer på dialog og planlegging, men gjennomføring og resultat har vært Erlends ansvar. Det kan se ut som en solskinnshistorie der alt har gått bra, men det blir en forenklet konklusjon. Selv om han har fått et større nettverk, har han fortsatt få voksenpersoner å lene seg på. Og han vil være sårbar i forhold til endringer i sin sosiale situasjon, det være seg om det blir slutt med kjæresten eller om han mistet jobben. Han har fortsatt behov for noen å støtte seg til og rådføre seg med, og han vil få videre oppfølging i DUE det neste halvåret, men med et redusert tilbud som stort sett vil innebære oppfølging fra koordinatoren. Due er bygget opp slik at ungdommene samarbeider med noen få personer, og de har mulighet til å ta direkte kontakt, når som helst når de har behov for det. Tiltakene rundt hver enkelt ungdom er individuelt tiltrettelagt for å hjelpe ungdommen på de områdene de trenger det, og ungdommen er med og drøfter og tar avgjørelser om alle aktuelle tiltak. Dette gir grunnlag for godt faglig arbeid som også virker inspirerende på medarbeiderne. Samtidig er det økonomisk effektivt ved at det ikke brukes ressurser på tiltak som ungdommene ikke ønsker eller ser behov for, og dermed ikke vil nyttiggjøre seg. Videre drift av DUE Fra 1. januar 2008 gikk DUE fra å være et prosjekt til å bli et tiltak. Forhandlinger mellom Bufetat Region Vest og Bergen kommune i siste halvdel av 2007 førte til at Bergen kommune ble eneeier av tiltaket og hvor Bufetat forpliktet seg til kjøp av 12 plasser til enhver tid. Dette sikrer en kontinuerlig drift av DUE og gir mulighet for å tenke videre metodeutviling innenfor tiltaket. I løpet av 2008 vil det også bli gitt mulighet for at ungdom med 124

13 mindre omfattende problematikk kan få plass i DUE, men da som et rent kommunalt tiltak, og uten innvolvering fra Bufetat. Tettere samarbeid mellom barnverntjeneste og sosialtjeneste vil være et av arbeidsområdene DUE vil jobbe med for å kunne tilby denne målgruppen tiltak i DUE. Arbeidet med de ulike driftsmodellene vil bli svært spennende i tiden fremover, og vi kommer gjerne tilbake med nye erfaringer å dele med Fontenes lesere. Litteratur St. meld. 40: Om barne- og ungdomsvernet ( ) Melding om barnevernet i Bergen kommune (2001) Statens strategidokument Q 19/2003. Evalueringsrapport DUE 2004 Evalueringsrapport DUE 2007 Thrana, Hilde Marie: Hvis ungdommen fikk bestemme, En studie i ungdoms erfaringer med medvirkning i barnevernet. Masteroppgave i sosialt arbeid. Høgskolen i Bodø 2006