Trommeglede. Fokusområde: Musikk Bruk av trommer med fokus på språk og rytme. Et kunstprosjekt i regi av Den Kulturelle Bæremeisen i Bergen Kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Trommeglede. Fokusområde: Musikk Bruk av trommer med fokus på språk og rytme. Et kunstprosjekt i regi av Den Kulturelle Bæremeisen i Bergen Kommune"

Transkript

1 En Djembe. Trommeglede Fokusområde: Musikk Bruk av trommer med fokus på språk og rytme Et kunstprosjekt i regi av Den Kulturelle Bæremeisen i Bergen Kommune BERGEN KOMMUNE Arnatveit barnehage

2 INNHOLD Forord Del 1. PRESENTASJON AV PROSJEKTET 1.Prosjektbeskrivelse s.4 Mål s.4 Delmål s.4 Rammebetingelser s.4 Valg av tema s.4 Forventninger i personalgruppen s.5 Ledelse og framdrift s.5 Personalutviklingsprosessen/prosjektarbeidets læring s.6 2. Teoribakgrunn s.7 3. Metode s.8 Kunstnersamarbeid s.8 Tiltak og arbeidsmetoder s.9 Verktøy brukt i prosessen s Resultater Hva har prosjektet gitt barnehagen s.12 Del 2. EVALUERING 1. Hva var bra med prosjektet? s Hvorfor var det bra? s Hva kan bli bedre? s Hvordan kunne prosjektet blitt forbedret? s.16 DEL 3. AVSLUTNING 1. Videreføring s.16 Litteraturliste Andre vedlegg: Trommeglede DVD- filmet og redigert av Kjell Inge Øksendal 2

3 Forord: Våren 2011 har Arnatveit barnehage arbeidet med musikk og trommer. Et prosjekt der prosessen i arbeidet ga oss ideen til tittelen på prosjektet, nemlig TROMMEGLEDE. Det engasjementet, innlevelsen og nysgjerrigheten musiker Lars Kolstad, barna og personalet viste var et resultat av ekte trommeglede. Gjennom sin væremåte og kunnskap har Lars Kolstad ( Trommelars) ledet oss gjennom en spennende prosess der vi er blitt inspirert og fortrolig i bruk av trommer. Vi er stolt av barna våre som alle har deltatt med stor iver og interesse gjennom hele prosessen fra januar - juni Alle 60 barna har deltatt på en stor konsert for foreldre, søsken og besteforeldre ( hentekonsert), og 12 barn har hatt konsert på DKB sin visningsdag på VilVite. En stor takk til personalet i den interne prosjektgruppen og avdelingspersonalet som har lært å bruke trommer sammen med barna. Underveis i prosjektet har vi fått god hjelp fra fagavdelingen v/ Eric Duncan og Kjell Inge Øksendal. De har delt sin kunnskap med oss, og gitt konkret veiledning underveis. Kjell Inge har vært med oss en hel barnehagedag og på hentekonserten, og laget en flott film som dokumenterer prosessen og konserten. Til slutt vil vi takke foreldregruppen for det engasjementet de har vist, gode tilbakemeldinger og for deltakelsen på hentekonserten. Med hilsen For Arnatveit barnehage Marta E. Tunes Prosjektleder/styrer 3

4 DEL 1. PRESENTASJON AV PROSJEKTET 1. Prosjektbeskrivelse Mål: Legge til rette for at barna tar i bruk fantasi, kreativ tenkning og skaperglede. Delmål: Gjennom arbeid med musikk og rytmer skal barna: - utforske rytmeinstrumenter -bli kjent med tromme som instrument -bli inspirert og oppleve glede ved å arbeide med musikk Rammebetingelser: Barnehagen har 60 barn fordelt på 4 avdelinger. Personalet har en lang fartstid med å arbeide prosjektorganisert. I de siste 5 årene har vi vært med i Den Kulturelle Bæremeisen. Vi fikk tildelt kr. 15,000.- av Bergen Kommune, og i sin helhet har dette blitt brukt på kunstnerhonorar. Utgifter utover tildelingen er finansiert innenfor barnehagens ordinære budsjett. Trommekurs for personalet, 2 kvelder kr. 7000,00 Tromme med grupper av barn 3 ganger kr. 9000,00 Øving til konsert på Vilvite kr. 500,00 Konsert / hentekonsert kr. 500,00 Kjøp av 5 trommer kr. 5500,00 Totalt kr.24,500,00 Valg av tema: Etter å ha arbeidet med tema dans og visuell kunst ønsket vi å konsentrere oss om fokusområde musikk. Barnehagen inkluderer barn med nedsatt funksjonsevne, og vi har tradisjon på å la alle barna delta i prosjektet. Det krever en individuell tilrettelegging av tilbudet vi gir hvert barn. Å arbeide med tromme mente vi ville inspirere til rytmisk-musikalske samspillsaktiviteter i barnehagen, og sette i gang en prosess barnehagen selv kan drive videre. De aller yngste vil ha utbytte av å tromme da de får bruke hele kroppen, og alle sine sanser. Det inspirerer og blinde barn ved at de både auditivt 4

5 og taktilt får bruke sansene sine. I dette prosjektet kan vi lære med hele kroppen. Videre arbeider barnehagen med digitale verktøy, og i vårt dukumentasjon og vurderingsarbeid er det naturlig å se disse prosjektene i sammenheng. En viktig del av Trommeglede-prosjektet er dokumentert gjennom en film på 8 minutter. Forventninger i personalgruppen: Vår suksess med prosjektarbeid er at alle deltar. Å organisere et prosjekt krever et grundig forarbeid der alle involveres, og arbeidsoppgaver fordeles. Styrer går på eksterne møter, koordinerer og innkaller den interne prosjektgruppen til møter. Personene som er med har en spesiell interesse og kompetanse for det kunstfaglige arbeidet. En fra hver avdeling deltar og rapporterer tilbake til sin avdeling. Noen saker løftes opp til lederteamet for beslutning før de tas inn i den interne prosjektgruppen. Hele personalet er med på å velge fokusområde, noe som er viktig for å sikre demokratiske prinsipper og engasjement. Ledelse og framdrift: Idefase og skisse er hos oss blitt til på bakgrunn av tidligere erfaringer med kunstprosjekt, og dette fikk konsekvenser for valg av fokusområde. Trommelars var anbefalt av andre barnehager, og bruk av trommer ville være en fin innfalsvinkel for å arbeide i retning målet vårt musikk, rytme og språk. Styrer har vært prosjektleder og er den som har deltatt på eksterne møter, og informert personalet i etterkant. Kunstnernettverket med andre barnehager og fagavdeling er en viktig drivkraft i arbeidet, der det kan hentes ideer og kunnskap som vi selv kan ha nytte av. Visningsdager på VilVite viser barnehagene sin profesjonalitet,og er en god møteplass for kunnskap og refleksjon. Avdelingsmøtene diskuterer/reflekterer over oppgaver og framdrift. I samarbeid med Trommelars organiserte vi arbeidet med innhold og gruppedeling, og progresjonen i gruppene. Prosjektet har hatt en begynnelse, mellomdel og slutt. Vi startet med personalmøte med Trommelars og avsluttet med en stor konsert der 60 barn, personalet var aktører, og foreldre, søsken og besteforeldre publikum. 5

6 Personalutviklingsprosessen / prosjektarbeidets læring. Medbestemmelse og myndiggjorte medarbeidere er filosofien bak hvorfor vi velger å arbeide prosjektorganisert. Det har og en sammenheng med våre verdier. For noen år siden arbeidet alle medarbeidere i en prosess med hvilke verdier som styrer vårt arbeid. En av våre fire verdier er nyskapenhet. Vi er en organisasjon med lang fartstid, stabilt personale, og et lavt sykefravær. Dette ser vi på som et kvalitetskriterie, det kan og være en fallgruve. Vi kan gå inn i mønstre med rutiner som hindrer nytenkning og nyskaping. Våre verdier hjelper oss til å ha et bevisst forhold til dette, og vi velger å løse det med å arbeide med prosjekt. Prosjekt sikrer mål-problemstilling- metodegjennomføring og evaluering. Vi lærer av det som vi har fra før, og det er en øvelse. Det er basert på en sammenheng, om progresjon og variasjon. Prosjektarbeid er nært knyttet til utviklingsoppgaver og gjennomføring av endringer i en organisasjon. En lærende organisasjon Lærer å lære Ingen arbeider i fred Deler med andre (Notis fra forelesning med Astrid Manger ) Å arbeide prosjektorganisert gir resultater som: -personalet er mer åpne for innspill og utfordringer -prosjektarbeid er lærerikt, gir inspirasjon og entusiasme -prosjektet nedfelles i årsplan -faste dager settes av til arbeidet, systematisk arbeid med progresjonsplan -oppretter interne prosjektgrupper som forbereder, lager planer og evaluerer arbeidet Forberedelse med Trommeglede: Lars besøker oss på 1.personalmøte: Hensikten er å hjelpe de voksne til å oppdage spilleglede, musikalitet og kreativ skaperkraft i seg selv og hverandre, få selvtillit når det gjelder å ta i bruk trommer og rytmeinstrumenter, samt lære noen enkle grep for å etablere samspill med barna. Lars besøker oss på 2. personalmøte: Vi repeterte fra det vi hadde gjort sist. Så hadde vi en maratonøkt med improvisert tromming til felles puls. Der hadde hver person etter tur anledning til å ta en pause, lytte til samspillet for så å begynne å tromme 6

7 igjen. Det ga mange ulike og interessante oppdagelser og erfaringer så vel når det gjaldt det musikalske, det motoriske og det emosjonelle. Personalet reflekterte rundt det å være en del av det pulserende samspillet. Videre lærte vi noen enkle trommerytmer som egner seg til å akkompagnere musikalske aktiviteter i barnehagen. Vi øvde på å synge og spille samtidig, og merket at det lot seg gjøre etter kort tids øving. Risteinstrumenter er det rytmeinstrumentet som har størst nytteeffekt i samspillet da det binder sammen slagene, skaper flyt og gir en inkluderende atmosfære. 2.Teoribakgrunn: "Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller skape noe felles, bidrar til samhørighet."( Rammeplan pkt. 3.3) I Trommeglede opplevde vi en samhørighet i gruppen og med Trommelars. Vi observerte barna fra sitt første møtet med tromme, og etter flere øvinger. I begynnelsen var noen barn utrygge og mer observerende, men etter kort tid viste de glede ved å smile, spille på trommen og danse på samme tid. Barna viste en stor gjensynsglede da Trommelars kom inn i barnehagen. Barna pekte når de så bilen, slapp leker de hadde i hendene og løp opp til gjerdet " Se..Trommelars, sa barna i kor." 7

8 Kunst- og kulturfornidling til børn er ikke kun vigtig, fordi oplevelserne kan sætte varige spor, men også fordi den kan lære børnene at manøvrere rundt i kulturelle rum, som findes i offentligheten. ( Jorunn Spord Borgen) Videre sier hun at kommunikasjonen er kunsten, og dette er flere ganger blitt understreket av prosjektleder for Den Kulturelle Bæremeisen, Greta Evjen. Det som er viktig å prioritere i møtet med barn er kommunikasjonen i selve formidlingsprosessen. Er kommunikasjonen god, kan vi håpe på effekter på kort og lang sikt. Lars Kolstad, Trommelars viste seg å ha disse egenskapene på en sjelden god måte. I alle møter med oss og barna innledet han med å skape den kommunikasjonen før vi begynte med trommene. Han lærte seg navnet på alle i gruppen, brukte navnesangen, henvendte seg underveis med navn, svarte barna og tolket de yngste barna sine ytringer og svarte de bekreftende. Alle ble sett og hørt, og han ledet trommesirkler på en pedagogisk, inkluderende og strukturert måte. 3. Metode Kunstnersamarbeid: Konklusjonen til kunstner: Samarbeidet med de ansatte i barnehagen har vært en ren glede. Hver eneste medarbeider har på sin måte vist en imøtekommenhet, nysgjerrighet og positiv innstilling til alle ledd i prosessen. De har også tatt vare på den gode muligheten til å skape en positiv forventning hos barna på avdelingene, noe som ga meg en stor bonus med godvilje i møte med barna. Det er mitt inntrykk at både barn og voksne har funnet litt av hvert de ønsker å ta med seg videre og videreutvikle i barnehagens videre liv! Jeg er takknemlig og fornøyd! ( Lars Kolstad, 29/4-11) Personalet i barnehagen har sammen med foreldre snakket om at Trommeglede er kanskje en av de senere års prosjekt som har vært mest vellykket sett fra barnets perspektiv. Foreldrene har selv ved flere anledninger møtt Trommelars, i øving og konserter. Alle foreldrene har sett filmen fra prosjektet, noen foreldre har kjøpt trommer. Barnehagen har hatt et godt og avklart samarbeid med kunstner. Kommunikasjonen, strukturer og innholdet har innfridd våre forventninger. Vi har lært og blitt inspirert, og mener å være rustet til selv å videreføre bruk av tromme i barnehagen. 8

9 Tolv 4-5 åringer som har konsert på VilVite 7.juni-11 på visningsdagen for kompetansebarnehagene i Den Kulturelle Bæremeisen Tiltak og arbeidsmåter: Vi delte barna inn i 5 grupper, og hver gruppe fikk møte Trommelars 3 ganger. Utenom dette hadde en gruppe øving og visning på VilVite, og alle barna gjennomførte " hentekonserten" sammen med personalet og Trommelars. Gruppene bestod av småbarnsavdelingene ( 2 grupper), Vennegruppen ( førskolegruppen), og 2 grupper fra de store avdelingene. 1. samling: Med de yngste barna var det viktig å etablere trygghet og undring i forhold til lydkilder, både trommer og perkusjon. Dette ble gjort gjennom et musikkeventyr der dynamikk, tempo, klangvariasjoner understøtter handlingen. Vi la til rette for ulike motoriske uttrykk, fra musens miniatyrsteg til bjørnens veldige potetrykk. Ved å lage et orkester der det ble oppmuntret til fri utfoldelse stimulerte vi barnas fantasi på bruk av instrumenter og til å bruke dansegulvet. Noen rammebetingelser ble innført, og dette for å skape trygghet og forutsigbarhet på det som skulle skje. Barna hadde ulik tilvenningstid, noen avventende og observerende, og andre barn begynte med en gang. Personalet møtte barna sine individuelle behov, og oppmuntret til deltakelse. 9

10 2 samling: Med de yngste barna gjentok vi programmet fra forrige gang for å etablere trygghet og forutsigbarhet. Flere barn våget å slippe seg fri og kaste seg ut i spill, sang og dans. De eldre barna repeterte det vi hadde lært sist, og introduserte rytmeinstrumentene ( perkusjonen). Vi laget et eget orkester bare av disse, og lyttet og undret oss over de ulike klangkvalitetene, bjelleklang, trelyder og ristere. Selv om ingen av dem låt som trommer kunne vi snakke rytmespråket med disse og. Vi hjalp til med gode samtaler med lyttepauser, spørsmål og svar. Da ble også musikken fin å høre på. Vi måtte ha felles puls, og det måtte være en vi alle kunne høre. På den måten holdt vi flokken samlet. Bjellekua Litago og hennes veninne Kari Trestakk hjalp oss med det. ( Trommelars spilte med pedaler) Til slutt lekte vi Katten og Musen, og det er en lek barna kan godt og som de liker. 3. samling: Med de yngste begynte vi å lage orkester, forberede og øve til konserten. Vi sang 2 sanger: " Trommeslager" og " Orkestersang",øvde på å la noen spille alene for eksempel bare de med bjeller, tre eller ristere. Deretter øvde vi på å telle til fire med instrumentene " gi meg fire, de kommer nå"! For barna var dette mer en konsertopplevelse enn øving. De fleste var nå blitt så varm i trøya at de deltok med hele kroppen, henga seg til musikken/ rytmene, og kastet hemningene av seg. For de voksne var dette en god observasjon. For de eldste var det tid for å la trommer og perkusjon møte hverandre, og for et flott orkester det ble! Det var som om rytmeinstrumentene gjorde trommene bedre, og trommene gjorde rytmeinstrumentene bedre. Vi øvde inn de samme fellesgrepene og sangene som vi gjorde med de små. Til slutt lekte vi katten og musen. Her øver 3 og 4 åringene til" Hentekonserten" 10

11 Hentekonserten 11.april 2011 kl : Vi rigget til i gymsalen på Ådnamarka skule på tynne gymmatter. I midten satte vi fire pulstrommer foran hver sin sirkelsektor som skulle romme de fire avdelingene. Vi fordelte trommer og perk 50/50, og innad i perk 1/3 av hver klangfamilie. Forventningsfulle barn tok plass sammen med de voksne, og publikum tok plass på benker rundt orkesteret. For noen av de yngste barna var det en vanskelig situasjon å se foreldrene uten å få gå til mamma eller pappa. Dette løste vi på ulike måter, noen av barna gikk til foreldrene sine og noen foreldre ble med i orkesteret. Konserten forløp ellers etter planen. Barna var fokusert og fulgte de signaler som ble gitt, og husket hva vi hadde øvet på. Lydmessig strevde vi med en gjallende romklang, de dype trommene ble dominerende, og perkusjonen ble slukt opp av mattene. Hentekonserten på Ådnamarka skule sin gymnastikksal

12 Verktøy brukt i prosessen: En inspirerende, engasjert og musikalsk Trommelars Engasjerte, lekende, undrende barn og voksne. Lydhøre og interesserte foreldre. Sekatrommer Pulstrommer Djember Perkusjon: Risteinstrumenter Treinstrumenter Bjeller Sanger Eventyr Dramaleker Trommestund med barna begynner alltid med at trommene står i midten 4. Resultater Hva har prosjektet gitt barnehagen? Prosjektet har gitt barnehagen inspirasjon til rytmisk-musikalske samspillaktiviteter. Trommelars har lagt et grunnlag hos oss, og startet en prosess som vi selv kan drive videre. Gjennom to kvelder har personalet fått et innblikk i bruk av trommer og gitt oss nok selvtillit og mot til å bruke trommer i arbeid med barna. Barnehagen har gått til innkjøp av 5 trommer som skal brukes i musikk, drama og eventyrstunder med barna. Som personale har vi bestemt at 12

13 på alle våre sangstunder skal vi alltid ha trommer med. Vi har fått en utvidelse av vårt repertoar som kan gi en bedre kvalitet på fagområdet musikk/ rytmer i barnehagen. Trommesangen: Jeg har en tromme som vil hilse på deg kan du si ditt navn? Jeg heter Amalie Du heter Amalie Nå er du venn med trommen Sitat fra barna: "Eg vil ha bokstaver Terningen triller.. Eg vil ha trommer" ( Trykker på trommer og ler) Stian 4 år på Smartboard "Det var gøy!" Sa Marius 2 år etter trommesamlingen "Simen, nå er Trommelars kommet tilbake til oss!" Sier Anina Mathea 2 år når hun hører trommelyd på naboavdelingen. "Jeg hoppet på trommen!" Sier Aleksander 2 år når han så på bilde fra en trommesamling. Aleksander hoppet og danset mens han spilte på trommen. Denne episoden vises på filmen " Tromme- Lars hvor er trommen din! Sier Aleksander 2 år begeistret da Trommelars kom på besøk 2. gang " Nå er det bare 2 sovinger til han kommer"! Sier Carly 5 år som gleder seg til Trommelars kommer neste gang. " Kommer han snart igjen?" " Hvor er bilen?" " Hvor er trommene?" Daglidagse spørsmål på de minste avdelingene. 13

14 DEL 2- EVALUERING 1 Hva var bra med prosjektet? Valg av fokusområde og kunstner. Lars sine faglige og personlige egenskaper, og at prosjektet inkluderer alle barn og voksne. Trommeglede har skapt et engasjement hos barna. De gleder seg til trommestunder, viser en stor gjensynsglede og interesse for Trommelars når han kommer og alle deltar i musikkstundene. Det virker som vi er på " samme kanal" som barna. Kroppen beveger seg, de smiler, ser, lytter og gjennomfører med full konsentrasjon. Et signal på at vi har funnet et område som appellerer til barnas interesser?! Praksisfortellinger: Ved frokostbordet: Vi samtaler om dagen og hva vi skal gjøre. I dag kommer Trommelars sier en voksen. Det kom umiddelbart en kommentar fra en jente på 3 år som viste glede med hele kroppen sin. " Jippi! " Samtale med voksen: Voksen kommer på jobb og blir møtt i garderoben av en jente på 4 år som kommer strålende og hoppende mot henne mens hun synger: "I dag kommer Trommelars, i dag kommer Trommelars." Ved lunsjbordet: Gutt på 5 år smører pålegg på knekkebrødet da han utbryter: " Hør Trommelars, eg vil inn til Trommelars." Naboavdelingen hadde trommesamling, men dessverre uten Trommelars En jente sitt møte med Trommelars: Jente på 3 år venter og venter på at Trommelars skal komme. Når han endelig kommer og vi sitter i ring for å spille setter jenten seg ved siden av Trommelars. Hun ser " med kjærlighet i blikket" på Lars gjennom hele samlingen. 14

15 Hentekonserten: Gutt på 4 år går målrettet mot en tromme. Han begynner å spille og følger konsentrert med på instrukser fra Trommelars gjennom hele konserten. 2. Hvorfor var det bra? Den interne prosjektgruppen har gjort et godt forarbeid, Kjell Inge ( rådgiver fra fagavdelingen) har bidratt med sin kompetanse og ideer, og vi har hatt et avklart og forpliktende samarbeid med kunstner. Personalet har sammen valgt området, er forberedt og motivert. Et tilstedeværende personale som observerer og følger opp barnets initiativ underveis i prosessen. De organiserer med å tilrettelegge rommet på en måte som muliggjør at barna får gjort seg ferdig, og får en god opplevelse. Organisering og struktur er viktig for at det skal bli en hyggestund for barna, med tid og ro til å følge opp individuelle behov og ønsker. Videre bruker avdelingene trommer i mellomperiodene for å arbeide videre med det vi lærte av Trommelars. Barna spør etter trommer, og sangstundene har fått en annen dimensjon ved bevisst bruk av rytmeinstrumenter og trommer. Etter at gruppen er ferdig med den strukturerte samlingen lar Lars barna få leke seg med trommene i en mer uformell situasjon. Dette var pedagogisk viktig og riktig for at alle barna får delta. Det viser at prosessen er viktig, at vi tar individuelle hensyn ved å gi barna ulik tid for at de skal bli fortrolig. 3. Hva kan bli bedre? Generelt er vi godt fornøyd med dette prosjektet. Vi gjorde et valg med å inkludere alle. Hadde vi gjort et utvalg av færre barn ville de fått et større dypdykk og flere treff med Trommelars. Trommelars var hele dager i barnehagen, noe som krevde en stram organisering. Noen barn hadde trommesirkel på tider de normalt burde spise, vært ute m.m. Det kunne medføre at de var mindre konsentrerte på disse tidspunkter. Den gruppen som var sist kunne og oppleve at Trommelars fikk det travelt, fordi vi brukte lenger tid enn planlagt. Gjennomføringen av Hentekonsert ble gjort uten generalprøve. Vi brukte gymnastikksalen av praktiske årsaker. Barnehagen har ikke plass til å samle alle i ett rom, og været er vanskelig å forutsi, så utekonsert utelukket vi. 15

16 4. Hvordan kunne prosjektet blitt forbedret? En enda bedre plan i forkant som beskriver grupper, organisering og ansvar er noe vi kan se på. Vi er godt trent i organisering av prosjekt, og tar for gitt at dette fikser vi fint. Det kan være nytt personale som ikke har vært med på dette før som blir usikker på gjennomføringen. Med bedre planer og kommunikasjon kan dette unngås. Kanskje perioden med prosjektet kunne komprimeres bedre, og en enda bedre ryddeprosess i andre aktiviteter som skjer på samme tid. Vi må og vurdere om kunstner må og skal være inne hele dager. Om mulighetene var tilstede for at de var noen timer om gangen ville dette løst en del praktiske utfordringer. Videre ville kunstner blitt mer opplagt da den ikke har så mange grupper på en gang. Vi kunne og gjort en bedre jobb i forkant med å brukt et annet lokale for konserten. Dette har med økonomi å gjøre, gymnastikksal låner vi gratis. Hadde vi brukt mer tid på forarbeidet med konserten kunne vi likevel fått en bedre klang/lyd, og kanskje unngått gjalling. DEL 3. AVSLUTNING 1. Videreføring Personalet har lært seg å tromme. Grunnlaget ble gitt på to personalmøter med Lars Kolstad. Der fikk vi: -En positiv oppdagelse av egen musikalitet -Evne til å bidra skapende i samspillet -Gruppen ble forvandlet til et orkester som skaper noe sammen -Vi fikk et godt innblikk på hva tromming går ut på, og ble gjort i stand til å spille med barna -Lysten, motet og motivasjonen til å bruke trommer og perkusjon med barna videre framover i hverdagen, fikk et kraftig oppsving! På bakgrunn av denne basisferdigheten kunne vi møte barna med helt andre forutsetninger enn uten de to kveldene med kurs. Dette skapte en glede, forventning og begeistring til det som skulle skje når Trommelars kom, og vi skulle begynne med grupper av barn. De voksne har nå fått mot til å forplikte seg videre i bruk av trommer. 16

17 Barna er avhengig av at de voksne legger tilrette for at barna blir inspirert til rytmisk-musikalske samspillsaktiviteter. Som styrer er jeg derfor stolt over den forpliktelsen, lysten og engasjementet vi har i forhold til bruk av trommer. Vi har hatt fokus på dokumentasjon underveis i prosessen, bilder og de voksne har hatt notisbøker lett tilgjengelig for å kunne notere ned barnas utsagn. Ved å være lydhør, notere ned, analysere bildene, filmen justerer de voksne arbeidet og møter barnas initiativ mer bevisst. At barnas synspunkter skal tillegges vekt er en rett barna har ( 3 Barns rett til medvirkning) Det handler om en holdning og grunnverdier som må gjennomsyre møtet med barn. Trommelars representerte disse verdiene, og personalet praktiserer Bergen Kommune sine kjerneverdier som - se barnet- varme - inkludering. Å ha et godt samarbeid med kunstner har stor betydning for resultatet av prosjektet. Foreldre har gitt gode tilbakemeldinger både i formelle og uformelle fora på dette prosjektet. Barna har fortalt så mye hjemme, og noen familier har kjøpt trommer til sine barn. Trommeglede har vært et vellykket prosjekt, og vi er nå inne i en kreativ periode der vi er interessert i å finne gode måter å videreføre dette prosjektet på. Vi vil bruke trommer, ja, og hvordan og hvem skal vi invitere til oss som kan hjelpe oss å utvikle dette arbeidet videre? Hos oss er Den Kulturelle Bæremeisen, kompetansebarnehage kommet for å bli. Vi gleder oss til fortsettelsen! Litteraturliste Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, Kunnskapsdepartementet ( 2006) Formidlingens rom. Om åt skape de optimale rammer omkring kunst-og kulturformidling, Jorunn Spord Borgen, Oslo, Norsk Kulturråd ( 2003) Musikk med de minste, Åslaug Berre, Pedagogisk forum,2000 Nettsideadresse Lars Kolstad, Trommelars 17

18 18

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi planlagt slik: Tumleplassen 0-2 - få en positiv selvoppfatning

Detaljer

Føtter. Prosjektrapport med fokusområde " Visuell kunst" for DKB-tilknyttede kompetansebarnehager.

Føtter. Prosjektrapport med fokusområde  Visuell kunst for DKB-tilknyttede kompetansebarnehager. Føtter Prosjektrapport med fokusområde " Visuell kunst" for DKB-tilknyttede kompetansebarnehager. Arnatveit barnehage 2010 1 INNHOLD Forord s. 3 Del 1 PRESENTASJON AV PROSJEKTET 1 Prosjektbeskrivelse s.

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 19 barn født i 2008 som vil tilhøre Storeklubben. 13 barn

Detaljer

- et godt sted å være - et godt sted å lære

- et godt sted å være - et godt sted å lære - et godt sted å være - et godt sted å lære JANUAR JUNI 2014 1 Mølleplassen Kanvas- barnehage har to avdelinger: Kjøttmeis og Svale. I år har vi 15 barn født i 2009 som vil tilhøre Storeklubben. 10 barn

Detaljer

Vurdering av prosjekt Musikk Ilsvika småbarn, 2015

Vurdering av prosjekt Musikk Ilsvika småbarn, 2015 Vurdering av prosjekt Musikk Ilsvika småbarn, 2015 Denne måneden vil vi vurdere prosjektet vårt om musikk som vi startet i oktober. Målene med prosjektet var: Barna skal få oppleve ulike rytmer å bevege

Detaljer

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen. Vår 2010

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen. Vår 2010 Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen Vår 2010 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2010 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2010-2013. Halvårsplana skal vise progresjon

Detaljer

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu. Våren 2010

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu. Våren 2010 Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Våren 2010 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2010 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN for barnehagene i Rennebu 2010-2013

Detaljer

Hestehoven barnehage Blomsterbakken 78 2611 LILLEHAMMER Tlf: 61 25 85 70 E-post: hestehovenbarnehage@gmail.com

Hestehoven barnehage Blomsterbakken 78 2611 LILLEHAMMER Tlf: 61 25 85 70 E-post: hestehovenbarnehage@gmail.com er en foreldreeid barnehage som holder til i Vårsetergrenda. Både barnehagens eget uteområde og nærmiljø er variert, og gir rike muligheter til fysiske utfoldelser i lek og læring hele året. Barnehagen

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO

VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO VURDERING AV PROSJEKT GRUFFALO I januar og februar har vi hatt prosjekt om Gruffalo på Møllestua. Bakgrunnen for prosjektet er at vi har sett at barna har vist stor interesse for Gruffalo. Vi hadde som

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E

Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E 2 0 1 3 / 2 0 1 4-1 - ÅRSPLAN 2013/2014 Vårt fokus for i år er : Barns utforsking og samarbeid. Alt arbeid som det legges til rette for skal ha fokus på barns

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ordet «plattform» betyr grunnlag eller utgangspunkt. Frelsesarmeens barnehagers pedagogiske plattform danner utgangspunkt for alt arbeidet

Detaljer

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage) Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være (Årsplan for Leksdal barnehage) I Leksdal barnehage vektlegger vi sosial og språklig kompetanse. Dette

Detaljer

Årsplan Hvittingfoss barnehage

Årsplan Hvittingfoss barnehage Årsplan 2 Forord De åtte kommunale barnehagene har utarbeidet en felles mal for Årsplan. Denne malen er utgangspunktet for innholdet i vår årsplan. Hver enkelt barnehage lager sin Årsplan for det enkelte

Detaljer

Periodeplan Vinterbro barnehage. September - November 2010

Periodeplan Vinterbro barnehage. September - November 2010 Periodeplan Vinterbro barnehage September - November 2010 Avdeling: Fantasia Telefonnr:64 97 42 85 PRESENTASJON AV PERSONALET PÅ FANTASIA: Sara Olsson, pedagogisk team leder Monica Øien Eriksen, pedagogisk

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu.

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu. Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu. VÅREN 2010 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOL BARNEHAGER 2010 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2010-2013 Aktivitetene i barnehagen

Detaljer

MEBOND BARNEHAGE 2014-2015

MEBOND BARNEHAGE 2014-2015 MEBOND BARNEHAGE 2014-2015 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 3 Styreren har ordet Side 5 Rammeplanens fagområder Side 6 Verdiplattform Side 7 Fysisk miljø Side 8 En aktiv voksen Side 9 Vurderingsarbeid Side 10-20

Detaljer

ÅRSPLAN 2009-2010. Trygghet og glede hver dag!

ÅRSPLAN 2009-2010. Trygghet og glede hver dag! ÅRSPLAN -2010 Trygghet og glede hver dag! Årsplan -2010 FORORD Med utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30

Detaljer

Progresjonsplan fagområder

Progresjonsplan fagområder Progresjonsplan fagområder Natur, miljø og teknikk. Målsetning i barnehagen Vi ønsker at alle barn skal oppleve glede av å være ute Vi ønsker å vise barna ulike sider ved i naturen Vi ønsker å lære barna

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

MÅNEDSRAPPORT FOR BLÅSIA NOVEMBER 2011

MÅNEDSRAPPORT FOR BLÅSIA NOVEMBER 2011 MÅNEDSRAPPORT FOR BLÅSIA NOVEMBER 2011 Første del av november måned ble preget av forberedelser til barnehagens bursdag som ble feiret 18.11. Det var viktig for oss å ivareta satsingen på barns medvirkning

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET OKTOBER 2012 Hei alle sammen Takk for enda en kjekk måned sammen med barna deres! Det har skjedd mye denne måneden også, mange fine turer, god lek og spennende samtaler.

Detaljer

Periodeplan for Kardemommeby og Lønneberget høst/vinter 2013.

Periodeplan for Kardemommeby og Lønneberget høst/vinter 2013. Periodeplan for Kardemommeby og Lønneberget høst/vinter 2013. Dette barnehageåret skal vi ha ett fellestema for hele barnehagen. Det er DU OG JEG, VI OG VERDEN. I vår barnehagen har vi barn med familierøtter

Detaljer

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet Gravdal barnehage ligger i naturskjønne omgivelser. Vi har en flott bygning og et godt opparbeidet uteområde i skogen med to store gapahuker.

Detaljer

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage Årsplan Venåsløkka barnehage 2012-2013 Forord Vi fortsetter arbeidet med den nye årsplanmalen som har sitt utspring i «Kvalitetutviklingsplanen». Vår årsplan har samme inndeling som den. Hvert kapittel

Detaljer

ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE 2012-2014

ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE 2012-2014 ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE 2012-2014 I årsplanen presenterer vi det pedagogiske innholdet i barnehagen, som skal være et arbeidsredskap for de ansatte. Den gir også foreldre en mulighet til å

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL

KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL Innholdsfortegnelse KOMPETANSEMÅL/ LÆRINGSMÅL - Etter 2.årstrinn... 3 MUSIKK... 3 Lytte:... 3 Musisere:... 3 NATURFAG... 3 NORSK... 3 SAMFUNNSFAG... 3 Kompetansemål etter 4. årstrinn... 4 MUSIKK... 4 Lytte...

Detaljer

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage Årsplan 2013-2014 Forord Årets årsplan har fått et annet utseende og innhold enn de tidligere planene hadde. Dette oppsettet er felles for de kommunale barnehagene, og noe av innholdet er felles. Det er

Detaljer

Faglig forankring. i Pioner Barnehager

Faglig forankring. i Pioner Barnehager Faglig forankring i Pioner Barnehager Innhold: Faglig forankring i Pioner Barnehager: Faglig forankring i Pioner Barnehager...s3 Pedagogisk Dokumentasjon...s4 Barnemøter...s5 Samlingsstunden...s6 Turer

Detaljer

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/ PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra

Detaljer

Innledning Evaluering av forrige periode

Innledning Evaluering av forrige periode Innledning Nå har vi lagt mange snøfylte måneder bak oss. De har vært sterkt preget av kulde, og vi har derfor måttet være mye inne i vinter. Mye av snøen har nå begynt å smelte og våren står for hell.

Detaljer

Glede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir hørt i fellesskapet.

Glede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir hørt i fellesskapet. Lånke barnehage sin visjon er: Glede i hvert steg I det legger vi: Glede er å utvikle seg, føle mestring. Glede er å oppleve å bli respektert og føle at jeg får brukt min kompetanse og at min stemme blir

Detaljer

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN

NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2014-2015 VÅR VISJON: BARNA I SENTRUM INNLEDNING Med utgangspunkt i barnehagens visjon «Barna i sentrum» har vi laget årsplan for barnehageåret 2014 / 2015. Den bygger på Rammeplan

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

[Skriv inn tekst] PERIODEPLAN HOMPETITTEN HØSTHALVÅRET 2011

[Skriv inn tekst] PERIODEPLAN HOMPETITTEN HØSTHALVÅRET 2011 PERIODEPLAN HOMPETITTEN HØSTHALVÅRET 2011 INNHOLD Innledning Presentasjon ansatte Kort om Hompetitten Barns medvirkning Sosial kompetanse Lek og læring Fokusområder Innledning I år har vi valgt å lage

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

MEBOND BARNEHAGE 2014-2015

MEBOND BARNEHAGE 2014-2015 MEBOND BARNEHAGE 2014-2015 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 3 Styreren har ordet Side 5 Rammeplanens fagområder Side 6 Verdiplattform Side 7 Side 8 En aktiv voksen Side 9 Vurderingsarbeid Side 10-20 Årshjul Godkjent

Detaljer

Pedagogisk tilbakeblikk

Pedagogisk tilbakeblikk Pedagogisk tilbakeblikk Skjoldet august 2013 Hei alle sammen og hjertelig velkommen til et nytt barnehageår her på Skjoldet. I år er vi 19 barn til sammen, 15 gutter og 4 jenter. Vi er de samme voksne

Detaljer

Årsplan 2011-2012. Ervik barnehage

Årsplan 2011-2012. Ervik barnehage Årsplan 2011-2012 Ervik barnehage INNHOLD Forord Barnehagens innledning Kap 1 Kap 2 Kap 3 Kap 4 Kap 5 Kap 6 Kap 7 Kap 8 Kap 9 Kap 10 Kap 11 Kap 12 Kap 13 Kap 14 Kap 15 Kap 16 Kap 17 Omsorg Danning Lek

Detaljer

KUL TUR Fra Østheim til Verden

KUL TUR Fra Østheim til Verden KUL TUR Fra Østheim til Verden Å undre seg over hva verden egentlig er, er spennende i seg selv. Barna opplever alt for første gang og vi voksne er heldige å få være der å forske og under oss sammen med

Detaljer

ÅRSPLAN 2014. SiO BARNEHAGE BAMSEBO

ÅRSPLAN 2014. SiO BARNEHAGE BAMSEBO ÅRSPLAN 2014 SiO BARNEHAGE BAMSEBO Innhold 1. Presentasjon av barnehagen Side 02 2. Våre verdier Side 03 3. Vår arbeidsmåte Side 06 a. Lek, læring og danning Side 06 b. Arbeidsprosesser Side 07 c. Rammeplanens

Detaljer

Pedagogisk plan 2013-2015

Pedagogisk plan 2013-2015 Pedagogisk plan 2013-2015 Bakkeli barnehage ~ Natur og sosial kompetanse Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse Side 2 Litt om oss Side 3 Vårt verdigrunnlag Side 4 Barns medvirkning Side 5 Rammeplanens

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu. Vår 2011

Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu. Vår 2011 Halvårsplan for Voll og Nerskogen barnehager, avd. Nor`stuggu. Vår 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2009 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2009-2012. Aktivitetene i barnehagen

Detaljer

SVARVERUD BARNEHAGE. En hånd å holde i. et fang å sitte på i en eventyrlig verden

SVARVERUD BARNEHAGE. En hånd å holde i. et fang å sitte på i en eventyrlig verden SVARVERUD BARNEHAGE En hånd å holde i et fang å sitte på i en eventyrlig verden ÅRSPLAN 2013-2014 PRESENTASJON AV BARNEHAGEN: Svarverud barnehage er kommunens eldste barnehage med en stor og spennende

Detaljer

Hva skjer på HULA september-november 2015

Hva skjer på HULA september-november 2015 Hva skjer på HULA september-november 2015 Personalet i spira Høytorp Fort har valgt Forskning og Uteliv som fordypning i en tre års periode fra 2015-2017. Det vil si at dette skal være hovedfokuset vårt

Detaljer

ÅRSPLAN 2008-2009. Trygghet og glede hver dag!

ÅRSPLAN 2008-2009. Trygghet og glede hver dag! ÅRSPLAN -2009 Trygghet og glede hver dag! FORORD Årsplan -2009 Med utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan

Detaljer

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet

Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet PROSJEKTTITTEL «Uteliv kombinert med kunst, kultur og kreativitet» - Samarbeid med eksterne fagpersoner fra Universitetet i Nordland. FORANKRING I RAMMEPLANEN «Barnehagen skal formidle verdier og kultur,

Detaljer

Periodeplan for avdeling Lykke, januar til juni 2013

Periodeplan for avdeling Lykke, januar til juni 2013 Periodeplan for avdeling Lykke, januar til juni 2013 Lurer på om det kommer en båt. Barnehage året 2012 2013 er vi 10 barn på avdeling Lykke. Vi vil være 3 faste personale på avdelingen fordelt slik Personalet

Detaljer

Prosjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk

Prosjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk og Bidra til at barna blir kjent med det engelske språket Prosjektrapport for Hempa barnehage, 2010-2011. Antall, rom og form og Engelsk Innhold: 1 Prosjektbeskrivelse 2 Prosjektplan. 3 Evaluering. Barn,

Detaljer

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE

Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Kvalitetsplan for SFO 2016-2019 NANNESTAD KOMMUNE Forord Bakgrunn for planen. I 2013 ble «Strategiplan for mer og bedre læring 2013-2017»utarbeidet og iverksatt ved skolene i Nannestad. Høsten 2014 ble

Detaljer

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN JEG KAN - innebærer at vi skal jobbe for at: Barna skal oppleve mestring Barna får et positivt syn på seg selv Barna får tro på

Detaljer

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1

Årsplan for Furumohaugen familiebarnehage 1 1 Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til skog, vann, butikk og tog.

Detaljer

Ås kommune. Midtveisevaluering for høsten 2015 på Mjølner. Sammen om kunnskap

Ås kommune. Midtveisevaluering for høsten 2015 på Mjølner. Sammen om kunnskap Ås kommune Midtveisevaluering for høsten 2015 på Mjølner Sammen om kunnskap Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna

Detaljer

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Verbalt språk Bøker med tekst Sanger med mange vers Lyd- og billedlotto IKT Lekeskriving Fortsettelsesbøker Skrive sitt eget navn Gjenfortelle/gjenkalle

Detaljer

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Sø`stuggu Vår 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2011 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2010-2013. Halvårsplana skal vise progresjon

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage

Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Årsplan Gamlegrendåsen barnehage Barnehageåret 2012-2013 Velkommen til Gamlegrendåsen barnehage 2012-2013. Dette barnehageåret fokuserer vi på omsorg, leik, læring og danning i perioder gjennom året. Vi

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Furumohaugen Familie Barnehage.

Furumohaugen Familie Barnehage. Furumohaugen Familie Barnehage. "Vi vil sette spor, og skape gode barndomsminner" 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne

Detaljer

HALVÅRSPLAN FOR JUNIBAKKEN

HALVÅRSPLAN FOR JUNIBAKKEN HALVÅRSPLAN FOR JUNIBAKKEN VÅREN 2010 Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet 1 Innholdsfortegnelse. Tverrfaglige prosjekter s. 3 Vinter og vinteraktiviteter s. 5 -fokus på mangfoldet av opplevelser

Detaljer

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage.

Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Velkommen til furumohaugen familiebarnehage. Furumohaugen familiebarnehage ble åpnet i august 2002. barnehagen er godkjent for 8 barn under 3 år. Barnehagen ligger i et rolig boligområde med kort vei til

Detaljer

Planleggingsdager 2015 Fredag 15. mai, torsdag 13. og fredag 14. august, mandag 9. og tirsdag 10. november. Løa. Hallingmo. Stallen. Stabburet.

Planleggingsdager 2015 Fredag 15. mai, torsdag 13. og fredag 14. august, mandag 9. og tirsdag 10. november. Løa. Hallingmo. Stallen. Stabburet. Hallingmo og Breidokk er to barnehagehus som samarbeider med felles ledelse. Dette er et prøveprosjekt for dette barnehageåret, og siden vi samarbeider lager vi felles årsplan. Barnehagene ligger sentralt

Detaljer

Sirkus med førskolebarna i samarbeid med kulturskolen

Sirkus med førskolebarna i samarbeid med kulturskolen Utarbeidet av Brundalen barnehager, Trondheim PROSJEKTTITTEL «Sirkus med førskolebarna i samarbeid med kulturskolen» FORANKRING I RAMMEPLANEN I barnehagens samfunnsmandat står det: «Barnehagen skal styrke

Detaljer

FORORD. Karin Hagetrø

FORORD. Karin Hagetrø 2006/2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan for barnehageåret 2006/2007. Nærmere spesifisering

Detaljer

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling.

KOMPETANSEMÅL. Gjennomføre aktiviteter som stimulerer barns språklige, intellektuelle, emosjonelle og motoriske utvikling. INNLEDNING LÆRLINGEN Du har ansvar for egen læring. Du må sjøl ta ansvar for hva du skal planlegge, gjennomføre og evaluere. Opplæringsboka er din dokumentasjon på at du tar ansvar. Vær flink til å spørre.

Detaljer

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole

KULTURLEK OG KULTURVERKSTED. Fagplan. Tromsø Kulturskole OG Fagplan Tromsø Kulturskole Alle skal lykkes Utarbeidet høst 2008 Red: Janne A. Nordberg Teamkoordinator kulturlek og verksted Fagplan kulturlek og verksted Side 2 Forord Norsk Kulturskoleråd bestemte

Detaljer

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2011

Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2011 Halvårsplan for Innset og Vonheim barnehager, avd. Storstuggu. Vår 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR INNSET OG VONHEIM BARNEHAGER 2011 OG PLAN FOR KOMPETANSE OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2011-2014.

Detaljer

-med livslang lyst til lek og læring. Årsplan for Sørumsand barnehage

-med livslang lyst til lek og læring. Årsplan for Sørumsand barnehage -med livslang lyst til lek og læring Årsplan for Sørumsand barnehage År 2013 INNHOLDSFORTEGNELSE PRESENTASJON AV SØRUMSAND BARNEHAGE... 4 VERDIGRUNNLAG... 5 OMSORG, LEK OG LÆRING... 6 FAGOMRÅDENE... 7

Detaljer

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN 1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper

Detaljer

Nordby barnehage. Visjon: Hjerterom for alle

Nordby barnehage. Visjon: Hjerterom for alle ÅRSPLAN Pedagogisk utvikling 2013 Nordby barnehage Visjon: Hjerterom for alle Vår pedagogiske profil: «Læring i alt for alle!» Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg og

Detaljer

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger

Småforskerne i Ås - kan, vil og våger Adresse: Toveien 30, 1407 Vinterbro Telefon: 64962711 E post: Togrenda.barnehage@as.kommune.no Nettadresse: www.togrendabarnehage.no Småforskerne i Ås - kan, vil og våger PRESENTASJON Barnehagen er en

Detaljer

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015

Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk. Høsten 2015 Evaluering av prosjekt og hverdag på Veslefrikk Høsten 2015 Fokusområde: Relasjoner I møte med deg utvikler jeg meg Fysisk miljø Vi har i løpet av høsten fått erfare hvor viktig det er med et fysisk miljø

Detaljer

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer

Midtveisevaluering. Relasjoner og materialer Ås kommune Relasjoner og materialer Midtveisevaluering I begynnelsen når barna utforsket vannet fikk de ingen verktøy, vi så da at de var opptatte av vannets bevegelser og lyder. Etter hvert ønsket vi

Detaljer

Årsplan Årsplan 2008 Våren 2010 Arnatveit barnehage Arnatveit barnehage

Årsplan Årsplan 2008 Våren 2010 Arnatveit barnehage Arnatveit barnehage Årsplan Årsplan Høsten Våren 2009 2008 Våren 2010 Arnatveit barnehage Arnatveit barnehage Kunst, filosofi, kultur og kreativitet Den kulturelle bæremeisen Mål: Personalet legger tilrette for: Besøk av:

Detaljer

Evaluering av årsplanen til Salutten

Evaluering av årsplanen til Salutten Evaluering av årsplanen til Salutten Da er vi kommet til november, og det er noen måneder siden oppstart. Det har skjedd mye på Salutten på denne tiden. Barna utvikler seg hver eneste dag, og vi er så

Detaljer

MEBOND BARNEHAGE 2014-2015

MEBOND BARNEHAGE 2014-2015 MEBOND BARNEHAGE 2014-2015 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 3 Styreren har ordet Side 5 Rammeplanens fagområder Side 6 Verdiplattform Side 7 Fysisk miljø Side 8 En aktiv voksen Side 9 Vurderingsarbeid Side 10-20

Detaljer

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR

I hagen til Miró PROSJEKTTITTEL FORANKRING I RAMMEPLANEN BAKGRUNN FOR PROSJEKTET BARNEHAGENS GENERELLE HOLDNING TIL ARBEID MED KUNST OG KULTUR Utarbeidet av Ruseløkka barnehage, Oslo PROSJEKTTITTEL «I hagen til Miró» FORANKRING I RAMMEPLANEN Barnehagen skal bidra til at barna «utvikler sin evne til å bearbeide og kommunisere sine inntrykk og

Detaljer

OKTOBERNYTT FOR MIDTIMELLOM

OKTOBERNYTT FOR MIDTIMELLOM OKTOBERNYTT FOR MIDTIMELLOM Dette har vi gjort, dette er vi opptatt av: Gaustadgrenda barnehage er opptatt av bl.annet pedagogisk dokumentasjon, kvalitet, vennskap og prosjektarbeid. På foreldremøtet presenterte

Detaljer

PROSJEKTSØKNAD. - å få øynene opp for et steds estetiske kvaliteter i form, linje, farge, tekstur, stofflighet og rom i naturen.

PROSJEKTSØKNAD. - å få øynene opp for et steds estetiske kvaliteter i form, linje, farge, tekstur, stofflighet og rom i naturen. SKJOLDTUN BARNEHAGE Skjoldstølen 20 5236 RÅDAL e-postadresse : bssbarne@broadpark.no Styrer : Berit Skeie PROSJEKTSØKNAD BAKGRUNN : Hva kan alle barna være med på? Dette har vært avgjørende for vårt valg

Detaljer

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen

Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen Halvårsplan for Nerskogen og Voll barnehager, avd. Nerskogen Vår 2011 HALVÅRSPLANA BYGGER PÅ ÅRSPLAN FOR NERSKOGEN OG VOLL BARNEHAGER 2011 OG KVALITETSUTVIKLINGSPLAN 2011-2014. Halvårsplana skal vise progresjon

Detaljer

FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG

FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG FORELDREMØTE PICASSO LEK, LÆRING OG OMSORG BARNEHAGENS SAMMFUNNSMANDAT Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme

Detaljer

Plan for skolestarterne barnehageåret 2014/2015

Plan for skolestarterne barnehageåret 2014/2015 Plan for skolestarterne barnehageåret 2014/2015 Det er til sammen 15 skolestartere ved Gartneriet barnehage i barnehageåret 2014/2015, fordelt på Sverdlilje og Dragehode. Det er lagt en felles plan for

Detaljer

Det er veldig fint at vi har en liten akebakke i barnehagen, den blir mye brukt av barna selv om det er lite snø.

Det er veldig fint at vi har en liten akebakke i barnehagen, den blir mye brukt av barna selv om det er lite snø. PERIODEPLAN FOR BLÅKLOKKA JANUAR, FEBRUAR OG MARS 2009 Det er veldig fint at vi har en liten akebakke i barnehagen, den blir mye brukt av barna selv om det er lite snø. INNLEDNING Hei og riktig godt nytt

Detaljer

Progresjonsplan 2016/17

Progresjonsplan 2016/17 Progresjonsplan Vi har delt fagområdene opp i aldersgrupper med tanke på å synliggjøre en tenkt progresjon. Det betyr imidlertid ikke at vi isolerer arbeidet innenfor en aldersgruppe og slutter å arbeide

Detaljer

PERIODE: SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2012

PERIODE: SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2012 PERIODE: SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2012 MÅL: Med skogen som læringsarena Klypen er en barnehage som hele tiden ønsker å gjøre sitt beste for at alle barn og foreldre skal ha det bra. Her skal barna

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE

ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015-2016 STÅVI BARNEHAGE BORKENHAGEN-HUSET Borkenveien 45 Vøyenenga SKUI-HUSET Ringeriksveien 238 Skui INSTITUSJONALISERING AV PROSJEKTET LIKE MULIGHETER Prosjektet «Like muligheter» ble avsluttet

Detaljer

Vetlandsveien barnehage

Vetlandsveien barnehage Vetlandsveien barnehage kontor@vetlandsveienbhg.no Telefon: 22260082 Webside på kommunens portal: Private barnehagers webadresse: ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2015 Innhold INNLEDNING...3 KORT OM

Detaljer

L A N G N E S B A R N E H A G E

L A N G N E S B A R N E H A G E Årsplan for L A N G N E S B A R N E H A G E 2 0 1 5 / 2 0 1 6-1 - Vi har i de siste årene arbeidet med: - At barna lærer gjennom utforsking og samarbeid. - At barna skal bli møtt med anerkjennelse. - At

Detaljer

Fra musikk til språk. Elin Thoresen og Inger-Lisa Møen. Fra Musikk til Språk. Første Fellessamling 17. oktober 2012

Fra musikk til språk. Elin Thoresen og Inger-Lisa Møen. Fra Musikk til Språk. Første Fellessamling 17. oktober 2012 Elin Thoresen og Inger-Lisa Møen Fra Musikk til Språk Første Fellessamling 17. oktober 2012 Musikk og Språk Hva er det med disse to uttrykkene som gjør dem passende å føre sammen i et prosjekt? Child development

Detaljer