Mestring, hjelp og støtte

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Mestring, hjelp og støtte"

Transkript

1 Mette Ystgaard, Nils Petter Reinholdt, Lars Mehlum Mestring, hjelp og støtte Resultater fra videregående skole i Oppland Delrapport fra forskningsprosjektet Child and Adolescent Self-harm i Europe (CASE) Universitetet i Oslo, Seksjon for selvmordsforskning og -forebygging November 2001

2 Innledning I oktober 2000 ble det gjennomført en anonym spørreskjemaundersøkelse blant alle elever på grunnkurs i videregående skole i Oppland fylke. Undersøkelsen har som mål å få mer kunnskap om ungdoms psykiske helse, hva ungdom i dag særlig strever med og hvordan de søker å løse problemene sine. Nyere forskning i en rekke vestlige land har vist at mange unge strever med alvorlige problemer uten at de får tilstrekkelig hjelp og støtte (Rossow & Wichstrøm 1997). Denne undersøkelsen tar sikte på å få grundigere kunnskap om dette feltet som et utgangspunkt for mer målrettet forebyggende innsats. I denne rapporten vil vi gjøre rede for hvordan undersøkelsen ble gjennomført i Oppland samt presentere enkelte resultater fra noen hovedområder av undersøkelsen: Sosial støtte fra familie, venner og i skolen Livsproblemer ungdom i dag strever med Hvordan ungdom takler eller mestrer problemene sine CASE studien Undersøkelsen er en del av en multinasjonal undersøkelse, den såkalte CASE-studien. CASE står for Child and Adolescent Self-harm in Europe. Ni europeiske land og Australia deltar. Undersøkelsen blir gjennomført på samme måte og i samme tidsperiode i alle deltakerlandene. Slik vil en kunne studere likhetstrekk og forskjeller mellom landene. Anerkjente forskningsmiljøer i deltakerlandene har i samarbeid utviklet prosjektets forskningsdesign og metode. Seksjon for selvmordsforskning og -forebygging (SSFF) ved Universitetet i Oslo er, ved prosjektets nasjonale leder forsker Mette Ystgaard og SSFFs leder professor Lars Mehlum, ansvarlig for CASE-studien i Norge. Oppland og Hedmark er norske prosjektfylker. Psykiatrisk sykepleier Nils Petter Reinholdt ved psykiatrisk avdeling, Oppland sentralsykehus avd. Gjøvik, er lokal prosjektleder i Oppland. I tillegg til skoleundersøkelsen består CASE-studien av en sykehusundersøkelse, som også gjennomføres i alle deltakerlandene. Her blir alle ungdommer under 20 år som blir behandlet ved sykehus, i et nærmere bestemt område, på grunn av villet egenskade eller selvmordsforsøk anonymt registrert. I Norge deltar Sentralsjukehuset i Hedmark (Elverum og 2

3 Hamar) og Oppland sentralsykehus (Lillehammer og Gjøvik) i undersøkelsen. Sykehusundersøkelsen, og deler av skoleundersøkelsen, søker å få mer kunnskap om ungdom som med vilje påfører seg selv skade. Villet egenskade og selvmordsforsøk er et problem som øker blant ungdom i den vestlige verden (Hawton et al. 2000), men vi har sparsomt med kunnskap om hva denne atferden er et utrykk for. Er det et reelt ønske om å dø, sette livet på spill, få hjelp eller påvirke andre? Mer informasjon, både fra et klinisk utvalg selvmordsforsøkere samt et utvalg selvmordsforsøkere fra den allmenne ungdomsbefolkningen i en rekke land i Europa, vil kunne gi oss ny kunnskap om dette Denne problemstillingen vil bli grundig belyst i senere nasjonale og internasjonale publikasjoner fra studien. I påvente av at datainnsamlingen skal sluttføres i Hedmark, vil vi i denne omgang gi en beskrivelse av hva elevene i Oppland rapporterte på spørsmål om sosial støtte, livsproblemer og mestring. Dette som en første tilbakemelding til skolen og andre deltakere i prosjektet. Metode i skoleundersøkelsen Alle deltakerlandene anvender likt spørreskjema, som er pilottestet i England og Norge. Det anvendes anerkjente internasjonale måleinstrumenter. Enkelte måleskalaer er imidlertid utviklet av den internasjonale forskergruppen fordi det ikke fantes egnede skalaer på området. Forhold som blir kartlagt er: Negative livshendelser, røyk, alkohol og stoff, mestring, hvor unge søker hjelp, selvfølelse, mental helse, impulsivitet, villet egenskade, selvmordstanker og holdninger til selvmordsatferd. I den norske utgaven av spørreskjemaet er det også tatt med spørsmål om opplevelse av tilhørighet, trivsel og sosial støtte fra familie, venner og lærere, og spørsmål om deres holdninger til homofil/lesbisk ungdom. Gjennomføring av skoleundersøkelsen i Oppland Prosjektet er godkjent av Regional komite for medisinsk forskningsetikk og av fylkets skoleadministrative og faglige ledelse. Alle videregående skoler i Oppland ga sitt samtykke til å delta. Fylkets PP-rådgivere, 17 i alt, stod for den praktiske gjennomføringen. PP-rådgiverne informerte om undersøkelsen i klassene et par uker før gjennomføring. Samtidig ble det sendt ut informasjonsbrev til foreldrene. Foreldrene kunne reservere seg skriftlig mot at deres barn skulle delta. Intern informasjon til klassestyrere og lærere ble gjort på forskjellig måte ut i fra lokale forutsetninger. Elevene svarte på spørreskjemaet i løpet av en skoletime med PP- 3

4 rådgiver til stede. Etter undersøkelsen fikk hver elev en egen brosjyre: Tilbud om hjelp for ungdom i Oppland. PP-rådgivere ble i forkant samlet til et dagseminar der teoretiske og praktiske sider ved undersøkelsen ble gjennomgått. For å sikre så god og lik gjennomføring som mulig, ble alle sider ved informasjonsarbeidet og praktiske forhold rundt utfyllingen grundig drøftet: - Hva sier vi som innledning til undersøkelsen?- Hva gjør vi i forhold til elever som reserverer seg? - Hvordan registrerer vi fravær? - Hvordan skal vi mobilisere internt og eksternt hjelpeapparat? var blant de spørsmålene som ble tatt opp. PP-rådgiverne besvarte et eget spørreskjema om erfaringer fra gjennomføringen et par uker etter sluttført datainnsamling. Den praktiske delen av spørreundersøkelsen forløp, i følge deres svar, nærmest uten komplikasjoner. Det overveiende inntrykk var at elevene arbeidet konsentrert og samvittighetsfullt med utfyllingen av spørreskjemaet. Dette samsvarer med det inntrykk prosjektledelsen har fått ved gjennomgangen av skjemaene. Mange elever har gitt lange og utfyllende kommentarer på sentrale spørsmål. De fleste PP-rådgiverne opplevde det positivt å ha deltatt i undersøkelsen. Mange ga uttrykk for at det var en fin måte å komme i kontakt med elevene på, men flere understreket også at dette tok mye tid i en fra før hardt belastet arbeidsdag. Skolehelsetjenesten og fylkets psykiatriske spesialisthelsetjeneste var informert og i beredskap den tiden undersøkelsen pågikk. I ettertid har det vist seg at spesialisthelsetjenesten ikke fikk noen henvendelser, mens 2 elever henvendte seg til PP-rådgiverne i etterkant av undersøkelsen. Resultater Demografiske data Av samtlige elever på grunnkurs i Oppland var det 2045 som besvarte skjemaet. 175 elever var fraværende og 21 foreldre reserverte seg mot at deres barn skulle delta. Dette gir en svarprosent på 91,3. Samlet har materialet en liten overvekt av gutter, 52. Seks prosent var 15 år, år og 14 var 17 år eller eldre. Majoriteten (64) av elevene bodde sammen med begge foreldre, 16 sammen med en av foreldrene og 7 bodde sammen med en av 4

5 foreldrene og mors eller fars samboer. De resterende 13 bodde sammen med annen familie, på hybel eller i fosterhjem. Elevene svarte i det alt vesentlige samvittighetsfullt, og det var svært få blanke svar. Alle resultater blir derfor oppgitt i prosent uten nærmere angivelse av antall som har svart på hvert enkelt spørsmål. Tilhørighet og sosial støtte i familien, på skolen og blant venner Skjemaet ble innledet med spørsmål om opplevelse av tilhørighet, trivsel og støtte i de unges sosiale omgivelser. I tabell 1, 2, 3 og 4 følger en oversikt over forholdet til henholdsvis skoleklassen, lærere, venner og familie. Tallene viser at majoriteten (79) trivdes i klassen. 55 var helt i at læreren hjalp dem med faglige problemer, mens 35 var delvis i dette. Noe færre (36) var helt i at læreren hjelper dem med personlige problemer. Majoriteten opplevde en god tilknytning og gjensidig støtte både når det gjaldt familie og venner. Tabell 1 Tilhørighet i klassen angitt i prosent u u Jeg trives i klassen Jeg har mye til felles med de andre i klassen Jeg føler meg knyttet til klassen Klassen legger rimelig vekt på mine meninger Tabell 2 Sosial støtte, lærere angitt i prosent u u Lærerne legger vekt på mine meninger Lærerne mine setter pris på meg Læreren hjelper meg med fagene når jeg trenger det Læreren hjelper meg med personlige problemer

6 Tabell 3 Sosial støtte, venner - angitt i prosent u u Du føler deg knyttet til vennene dine Vennene dine legger vekt på dine meninger Du kan bidra/være til støtte for vennene dine Du kan regne med vennene dine når du trenger hjelp Tabell 4 Sosial støtte, familie- angitt i prosent u u Du føler deg knyttet til familien din Du blir tatt på alvor i familien din Familien din legger vekt på dine meninger Du betyr mye for familien din Du kan regne med familien din når du trenger hjelp Noen kjønnsforskjeller Ser vi nærmere på svarene fra gutter og jenter finner vi noen interessante forskjeller. I tabell 5 har vi tatt med de spørsmålene hvor svarene for gutter og jenter var tydelig forskjellige (p<0.005). I forhold til lærere var det en større andel av guttene som var helt i at lærerne satt pris på dem (35 av guttene mot 29 av jentene). Men en større andel av jentene var helt e i at lærerne hjalp dem med personlige problemer. Tydeligst var kjønnsforskjellene i forholdet til venner. Flere jenter var helt i at de var knyttet til vennene sine, at vennene la vekt på meningene deres, at de kunne bidra og hjelpe vennene sine og at de kunne regne med vennene sine når de trengte hjelp. I forhold til familien finner vi den motsatte tendensen. Flere gutter var helt i at familien la vekt på deres meninger og kunne regne med familien når de trengte hjelp. Når det gjaldt forholdet til klassen var det ingen betydelige forskjeller mellom gutter og jenter. De trivdes like godt og opplevde like sterkt fellesskap. 6

7 Tabell 5 Sosial støtte, kjønnsforskjeller, angitt i prosent u u Jente Læreren mine setter pris på meg Gutt Lærerne hjelper meg med personlige Jente problemer Gutt Jente Du føler deg knyttet til vennene dine Gutt Jente Vennene dine legger vekt på dine meninger Gutt Jente Du kan bidra/være til støtte for vennene dine Gutt Du kan regne med vennene dine når du Jente trenger hjelp Gutt Jente Familien din legger vekt på dine meninger Gutt Du kan regne med familien din når du Jente trenger hjelp Gutt X 2 =22.80 X 2 =13.25 X 2 =81.70 X 2 =39.87 X 2 =76.62 X 2 =43.26 X 2 =17.09 X 2 =12.00 Livsstil Sigaretter: 61 svarte at de aldri røyker, 5 hadde sluttet, 6 røykte opp til 5 sigaretter i uka, 7 røykte mellom 6 og 20 sigaretter, 11 røykte mellom 21 og 50 og de resterende 10 røykte over 50 sigaretter i uka. Alkohol of stoff 29 drakk aldri alkohol. 50 hadde vært virkelig full minst en gang i løpet av den siste måneden. Dersom tidsintervallet utvides til ett år, svarte 70 av elevene at de har vært virkelig fulle minst en gang. Når det gjelder hasj, hadde 7 prøvd dette i løpet av det siste året. Ingen andre stoffer brukes av mer enn 2 av elevene. 7

8 Livsbelastninger Tabell 6 gir en oversikt over omfanget av negative livshendelser som elevene har vært utsatt for i løpet av de siste 12 månedene, og for mer enn ett år siden. Tabell 6 Omfang av negative livshendelser - angitt i prosent De siste 12 mnd For mer enn ett år siden Problemer med å holde tritt med skolearbeidet Alvorlig krangel med en eller begge foreldrene dine Alvorlig sykdom eller ulykke hos venner Alvorlig sykdom eller ulykke i familien Dødsfall hos noen som har stått deg nær (utenom familien) Alvorlig krangel med venner Alvorlige problemer med kjæresten 16 7 Villet egenskade blant venner Alvorlig uvennskap mellom foreldre 8 14 Problemer med å få, eller holde på venner 8 8 I problemer med politiet 8 11 Mobbet på skolen 5 20 Bekymring om din seksuelle legning 5 3 Villet egenskade eller selvmordsforsøk i familien 5 10 Selvmord blant familie eller nære venner 3 11 Foreldrene skilt eller separert 3 24 Har noen tvunget deg til å ta del i seksuelle aktiviteter 3 4 Dødsfall i familien 2 9 Har du blitt alvorlig fysisk mishandlet 2 5 Andre alvorlige og vonde hendelser

9 Mestring På spørsmålet om de i løpet av det siste året har hatt alvorlige personlige problemer (følelsesmessige, psykiske eller atferdsmessige) som de følte de trengte profesjonell hjelp for, fordelte svarene seg som vist i tabell har hatt få eller ingen alvorlige problemer. Det er tankevekkende at av de 26 i materialet som har eller har hatt alvorlige problemer har bare 6 prøvd å få profesjonell hjelp. Også her finner vi som vist i tabellen kjønnsforskjeller. Flere av jentene (37) enn av guttene (17) rapporterer alvorlige problemer og flere jenter (9) enn gutter (3) har søkt profesjonell hjelp. Tabell 7 Omfang av profesjonell hjelp oppgitt i prosent Jenter Gutter Samlet Nei, jeg har hatt få eller ingen slike problemer Ja, men jeg prøvde ikke å få profesjonell hjelp Ja, og jeg har forsøkt å få profesjonell hjelp Ja, jeg har hatt, eller har nå, alvorlige problemer, men har aldri følt behov for profesjonell hjelp X 2 =99.23, p<0.001 Alle ble spurt om hvem de kunne prate med om ting som virkelig plaget dem, og hva de gjorde når de var bekymret og opprørt. Svarene fordelte seg som vist på figur 1 og 2. Da vi fra tidligere forskning vet at gutter og jenter ofte takler problemer på forskjellige måter, har vi også her studert kjønnsforskjellene. For begge kjønn er det først og fremst venner og dernest mor som er aktuelle samtalepartnere om problemer (figur 1). Guttene snakker mer med far og jentene mer med venner, for øvrig er kjønnsforskjellene små. Gutter og jenter bruker også mye av de samme problemløsningsstrategiene (figur 2). Mest vanlige strategier for begge kjønn er å prøve å finne en løsning, bli sint og å snakke med noen. Jentene svarte signifikant oftere at de snakket med noen, klandret seg selv og ble på rommet sitt. 9

10 Figur 1 Hvem vil du snakke med om ting som virkelig plager deg? 100 * 75 Svar i prosent 50 * Jente Gutt 25 0 Far Mor Bror/søster Slektning Venn Lærer *p<0.001 Figur 2 Strategier for å takle problemer * * * * Prosent Jente Gutt 0 Snakker med noen Klandrer meg selv Blir sint Blir på rommet mitt Tidligere løsninger Drikker alkohol Tenker ikke på det Prøver å finne en løsning * p<

11 Avsluttende kommentarer Takket være positive bidrag i alle ledd og en uvurderlig innsats av fylkets PP- rådgivere, har vi fått solide data fra alle grunnkurselever i videregående skole i Oppland. Svarprosenten er meget tilfredsstillende. Elevene har svart samvittighetsfullt og det er få blanke svar. Vi har derfor et meget godt grunnlag for det videre arbeidet. I påvente av det samlede norske og internasjonale materiale, har vi denne omgangen konsentrert oss om å beskrive livsproblemer, mestring, hjelp og støtte slik det kommer til uttrykk i dataene fra Oppland. Det er viktig å merke seg at alkoholkonsumet er høyt hos mange av ungdommene. 70 av elevene har vært virkelig full minst en gang, mens over en fjerdedel (29) drikker ikke alkohol. Det er særlig bekymringsfullt at så mange unge rapporterer at de bruker alkohol når de har problemer. Over 40 sier at de drikker alkohol når de er bekymret eller opprørt. Det er for øvrig en liten andel av ungdommene som rapportere at de bruker narkotiske stoffer. Vi vet at høyt alkoholforbruk blant unge øker risikoen for en rekke sosiale og psykiske problemer. Resultatene støtter opp under tidligere forskning og peker seg ut som et viktig satsingsområde for forebygging. Ser vi på livsproblemene ungdom har vært utsatt for er det verd å merke seg at langt færre rapporterer å ha blitt mobbet i løpet av det siste året sammenlignet med tidligere i livet. Derimot er det flere som i løpet av det siste året opplever problemer med å holde tritt med skolearbeidet (29) sammenlignet med tidligere (17). Da er det positivt at majoriteten av både gutter og jenter opplever at de får støtte av lærer når de har problemer med fagene. Det er imidlertid 35 som er bare delvis i dette og 10 som er delvis u eller helt u. Mestring av skolearbeidet styrker selvfølelse og egenverd. Her ligger et betydelig potensiale for forebyggende arbeid hvor ikke minst faglig støtte fra lærer er viktig For øvrig er det et gjennomgående trekk ved resultatene at vi finner kjønnsforskjeller som til dels støtter opp under resultater fra tidligere forskning (Ystgaard, Tambs & Dalgard 1999). Jentene rapporterer mer alvorlige problemer og søker mer støtte hos venner og søker i noen grad også mer profesjonell hjelp. Guttene støtter seg i noe større grad til familien, særlig til far. Guttene opplever seg mer verdsatt av lærer, mens jentene i større grad har tillit til at lærer vil hjelpe dem om de har personlige problemer. Kjønnsforskjellene avspeiler seg også i 11

12 hvordan gutter og jenter takler problemene sine. Jentene snakker mer med andre når de har problemer, klandrer seg selv og isolerer seg. Det er viktig å ha disse forskjellene i mente. Sannsynligvis bør vi i større grad være oppmerksom på disse kjønnsforskjellene i vårt forebyggende arbeid. Elevenes positive holdning til undersøkelsen gjenspeiles i den grundige bevarelsen av de åpne spørsmålene på slutten av skjemaet. Her gis ungdommene mulighet for å gi uttrykk for egne ønsker og behov. Foreløpig har vi bare et førsteinntrykk etter å ha gått igjennom skjemaene. Ett forhold mange ungdommer peker på er at de mangler samlingssteder i sine hjemkommuner. Mange nevner også at foreldre og lærere må bli flinkere til å se, og ta ungdom på alvor, når de sliter og har det vanskelig. Vi tar sikte på å gå grundigere inn i svarene på de åpne spørsmålene og gi en mer fullstendig beskrivelse av disse i en senere rapport. Tilsvarende spørreundersøkelse som i Oppland er gjennomført blant grunnkurselevene i Hedmark i løpet av oktober Også her har alle skolene sagt seg villig til å delta. Vi tar sikte på å komme tilbake med mer utfyllende samlet informasjon knyttet til forhold som mental helse, risiko- og bekyttelsesfaktorer og eventuelle regionale forskjeller. I neste omgang vil det også bli publisert vitenskapelige arbeider i samarbeid med de øvrige deltakerlandene. Referanser Hawton K et al. Deliberate self-harm in adolescents in Oxford Journal of Adolescence, Journal of adolescence, 2000, 23: Rossow I. & Wichstrøm L. Når nøden er størst - er hjelpen nærmest? Hjelp og behandling etter selvmordsforsøk blant ungdom. Tidsskrift for den Norske Lægeforening, 1997, 117: Ystgaard M, Tambs K & Dalgard O. S. Life stress, social support and psychological distress in late adolescence: a longitudinal study. Social Psychiatry & Psychiatric Epidemiology, 1999, 34:

FORE- BYGGENDE PSYKISK HELSE

FORE- BYGGENDE PSYKISK HELSE FORE- BYGGENDE PSYKISK HELSE VEILEDNING TIL LÆRER/INSTRUKTØR FOR GJENNOMFØRING AV UNDERVISNINGSOPPLEGGET Når det kriser En dobbelttime i skolen et bidra til god psykisk helse for ungdom INTRODUKSJON Når

Detaljer

GOD PSYKISK HELSE FOR UNGDOM. Når det kriser. En dobbelttime i skolen VEILEDNING TIL LÆRER/INSTRUKTØR FOR GJENNOMFØRING AV UNDERVISNINGSOPPLEGGET

GOD PSYKISK HELSE FOR UNGDOM. Når det kriser. En dobbelttime i skolen VEILEDNING TIL LÆRER/INSTRUKTØR FOR GJENNOMFØRING AV UNDERVISNINGSOPPLEGGET GOD PSYKISK HELSE FOR UNGDOM Når det kriser En dobbelttime i skolen VEILEDNING TIL LÆRER/INSTRUKTØR FOR GJENNOMFØRING AV UNDERVISNINGSOPPLEGGET INTRODUKSJON Når det kriser Mange unge sliter med forhold

Detaljer

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013

Resultater fra Ungdata i Nordland 2013 Resultater fra Ungdata i Nordland 213 1.1.213 Ungdata-undersøkelsen i Nordland 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 14 24 Klassetrinn: VG1 VG3 Antall: 5862 Svarprosent: 67 Fordeling etter skole,

Detaljer

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune

Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Resultater fra ungdomsundersøkelsen for 9. og 10. klassetrinn i Birkenes kommune Høsten 2011 1 INNLEDNING Årets ungdomsundersøkelse er, som tidligere år, basert på RISKs rusundersøkelse (RISK er nå en

Detaljer

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ

Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal. Molde 6.11.2014 Rita Valkvæ Ungdata status og bruk i kommunene i Møre og Romsdal Molde 6.11.14 Rita Valkvæ Hva er folkehelsearbeid? St.meld. nr. 47 (8 9) Målet med folkehelsearbeid er flere leveår med god helse i befolkningen og

Detaljer

Nordreisa Familiesenter

Nordreisa Familiesenter Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt

Detaljer

Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme»

Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme» Bø 3.mai 2016 Inger Elisabeth Borge Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme» 1 Livsmestring i småskolen

Detaljer

School Connectedness Scale (SCS) og assosiasjoner med eksperimentering og bruk av alkohol/tobakk

School Connectedness Scale (SCS) og assosiasjoner med eksperimentering og bruk av alkohol/tobakk School Connectedness Scale (SCS) og assosiasjoner med eksperimentering og bruk av alkohol/tobakk Noen foreløpige resultater fra pilotstudien Fase 1 i den longitudinelle studien MITT LIV/MY LIFE Vettre,

Detaljer

Arbeidsrapport 01 / 12

Arbeidsrapport 01 / 12 NTNU Samfunnsforskning AS Senter For Idrettsvitenskap Arbeidsrapport 01 / 12 Jan Erik Ingebrigtsen og Nils Petter Aspvik -en evalueringsrapport fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011 Hvis du vil ha

Detaljer

Voldsutsatt ungdom i Norge

Voldsutsatt ungdom i Norge Voldsutsatt ungdom i Norge - Resultater fra helseundersøkelser i seks fylker Forfattere: Line Schou, Grete Dyb og Sidsel Graff-Iversen Ungdomsundersøkelsene 1593 tiendeklassinger i seks fylker deltok i

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Vestfold var første fylke med egen Ungdata- rapport på fylkesnivå Vestfold fylkeskommune var pådriver for å gjennomføre undersøkelsen, og ansvarlig

Detaljer

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking

Ung i Vestfold 2013. Ingvild Vardheim, Telemarksforsking Ung i Vestfold 2013 Ingvild Vardheim, Telemarksforsking 1 Ungdata i Vestfold 2013 Antall kommuner: 14 Antall ungdommer: 8706 Samlet svarprosent: 78 prosent Ungdomsskole: 84 prosent Videregående: 65 prosent

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Tobakk og rusmidler VGS. Tobakk, alkohol og andre rusmidler

Tobakk og rusmidler VGS. Tobakk, alkohol og andre rusmidler Tobakk og rusmidler VGS Tobakk, alkohol og andre rusmidler Ungdata-undersøkelsen i Levanger 212 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 Klassetrinn: 8. 1. klasse + VG1 VG3 Antall: 644 (US) / 683 (VGS)

Detaljer

Ungdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og 2009. Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg,

Ungdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og 2009. Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg, Ungdomsundersøkelsene i Hedmark 2001 og 2009 Steinar Bjørnæs og Øyvind Hesselberg, Medvirkende: Jørgen Meisfjord og Liv Grøtvedt (alle Nasjonalt folkehelseinstitutt) Om presentasjonen Kommer ikke til å

Detaljer

Formidling av resultater fra Ungdata

Formidling av resultater fra Ungdata Formidling av resultater fra Ungdata Formidling av resultater fra Ungdata Teoretiske modeller Analyse Kommunedata Modell 1 (sortering av data) Hjelpeapparatet Familie Venner Skole Fritid Nærmiljø Risikoatferd

Detaljer

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg Foto: Carl-Erik Eriksson 2 Bakgrunn og formål Ungdomsundersøkelsen er politisk forankret, og gjennomføres hvert 4. år. Ungdomsundersøkelsen Ung i Trondheim

Detaljer

Ruskartlegging i Hvaler 2008

Ruskartlegging i Hvaler 2008 Ruskartlegging i Hvaler 2008 Tabeller og sammendrag Håkon Sivertsen 2008 S E R V I C E B O K S 2 5 0 1 K O G E S G A T E 42 7729 S T E I K J E R SAMMEDRAG Svarprosent Alle 8.-, 9.- og 10.-klassinger i

Detaljer

Helse og livsstil blant ungdom - bydelsforskjeller i Oslo

Helse og livsstil blant ungdom - bydelsforskjeller i Oslo Nasjonalt folkehelseinstitutt 14.12.2006 1 Helse og livsstil blant ungdom - bydelsforskjeller i Oslo De aller fleste Oslo-ungdommer rapporterte god eller svært god helse i spørreskjema-undersøkelsen UNGHUBRO.

Detaljer

Valgfag i videregående skole eller i aktivitetshus for ungdom. Forebyggende miljøtiltak hvor elevene arbeider aktivt med det psykososiale miljøet.

Valgfag i videregående skole eller i aktivitetshus for ungdom. Forebyggende miljøtiltak hvor elevene arbeider aktivt med det psykososiale miljøet. STEP ungdom møter ungdom Valgfag i videregående skole eller i aktivitetshus for ungdom Forebyggende miljøtiltak hvor elevene arbeider aktivt med det psykososiale miljøet. Programmet er mestringsorientert

Detaljer

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?

Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt

Detaljer

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm

Ung i Tønsberg. Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ung i Tønsberg Forum for rus og psykisk helse 13.mars 2015 Birgitte Søderstrøm Ungdata-undersøkelsene i Tønsberg 2011 og 2014 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 46 49 (2011) / uke 17 19 (2014) Klassetrinn:

Detaljer

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland)

Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) Ungdata i VGS: Erfaringer fra Finnmark fylke (+Nordland) 31.1.14 Erfaringsutveksling.. Forarbeid og forankring Hva vi lærte gjennom arbeid med Nordland FK Kontraktsparter: Folkehelseavd. og utdanningsavd.

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013

Ungdata-undersøkelsen i Andebu 2013 Ungdata-undersøkelsen i Andebu 213 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 19 Klassetrinn: 8. 1. klasse Antall: 188 Svarfordeling Svarprosent: 86 Ressurser Økonomi, bøker i hjemmet, nære relasjoner og nettverk

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013

Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 Ungdata-undersøkelsen i Øyer 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 10 14 Klassetrinn: 8. 10. klasse Antall: 198 Svarprosent: 92 Presentasjon storforeldremøte i Øyer 04.06.2013) Tillit Andel som mener

Detaljer

SOS-CHAT www.kirkens-sos.no. Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013

SOS-CHAT www.kirkens-sos.no. Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013 SOS-CHAT www.kirkens-sos.no Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013 Kirkens SOS Norges største døgnåpne krisetjeneste på telefon og internett. 400 og

Detaljer

Suicidal atferd endringer fra 1992 til 2002

Suicidal atferd endringer fra 1992 til 2002 Nye tall om ungdom Suicidal atferd endringer fra 1992 til 2002 Ingeborg Rossow Selvmord er, nest etter trafikkulykker, den vanligste dødsårsaken blant ungdom. I 2002 skyldtes 20 % av alle dødsfall i aldersgruppen

Detaljer

Andre smerter, spesifiser:

Andre smerter, spesifiser: Appendix Bruk av reseptfri smertestillende medisin Smertetilstander: 4.0 Har du eller har du hatt noen av de nevnte plager i løpet av siste 4 uker? (sett ett eller flere kryss) Vondt i øret/øreverk Menstruasjonssmerter

Detaljer

Tobakk og rusmidler U-skole. Tobakk, alkohol og andre rusmidler

Tobakk og rusmidler U-skole. Tobakk, alkohol og andre rusmidler Tobakk og rusmidler U-skole Tobakk, alkohol og andre rusmidler Ungdata-undersøkelsen i Levanger 212 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 5 Klassetrinn: 8. 1. klasse + VG1 VG3 Antall: 6 (US) / 683 (VGS)

Detaljer

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier.

Bedre hjelp for unge narkomane. Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. 1 Bedre hjelp for unge narkomane. Unge Høyres Landsforbund Rapport fra spørreundersøkelse om narkotika via sosiale medier. Unge Høyres Landsforbund har gjennomført en narkotikaundersøkelse via sosiale

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015

Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 Ungdata-undersøkelsen i Levanger 2015 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 3 7 Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1-VG3 Antall: 687 (US) / 548 (VGS) Nøkkeltall Svarprosent: 92 (US) / 71 (VGS) UNGDATA Ungdata

Detaljer

Rapport fra Lenvikungdom 2013-2015

Rapport fra Lenvikungdom 2013-2015 Rapport fra Lenvikungdom 2013-2015 2013 Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Nord (RKBU Nord) Ann-Merete Bremnes, Frode Adolfsen & Monica Martinussen Regionalt kunnskapssenter for barn og unge,

Detaljer

Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo,

Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo, Berit Grøholt Professor emeritus Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo, Fakta Kunnskapskilder fra epidemiologien Presentasjon av epidemiologiske studier Hvorfor det er vanskelig å anslå forekomst

Detaljer

En evaluering fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011

En evaluering fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011 En evaluering fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011 Jan Erik Ingebrigtsen & Nils Petter Aspvik Senter for Idrettsforskning, NTNU Samfunnsforskning Sør-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag idrettskrets

Detaljer

Drikkevaner mellom jenter og gutter

Drikkevaner mellom jenter og gutter Drikkevaner mellom jenter og gutter I undersøkelsen vår ville vi finne ut om det fantes noen forskjell på alkoholbruken blant unge jenter og gutter på Horten Videregående skole. Vi har tatt med en del

Detaljer

Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem?

Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem? Enslige mindreåriges psykiske helse og psykososiale utfordringer i hverdagen. Hva kommer de fra - og hvordan går det med dem? NKVTS 10 års jubileumsseminar 19. november 2014 Tine K. Jensen, Ph.d. Envor

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Spørreskjema for 10. klasse

Spørreskjema for 10. klasse Spørreskjema for 10. klasse Kjære elev! I dag skal du være med på et prosjekt som heter TENK TID. Dere er en av noen få 10.klassinger rundt i Norge som er invitert til å svare på dette spørreskjemaet.

Detaljer

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE

LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE LOKALSAMFUNN, LIVSKVALITET og PSYKISK HELSE Tom Sørensen Berit S. Øygard Andreas P. Sørensen I undersøkelsen som har vært foretatt i Hedalen og 11 andre lokalsamfunn i Valdres er det fokus på sosiale nettverk,

Detaljer

Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg.

Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente. Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg. Elevskjema Skole: Klasse: Løpenr. År: V jente H gutt SKOLETRIVSEL Vi vil gjerne vite hvordan du trives dette skoleåret. Sett kryss for det som passer best for deg. Timer og friminutt 1. Hva liker du best

Detaljer

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo

Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring. Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Ungdom og psykisk helse utfordringer og mestring Loen 6.11.13 Wenche Wannebo Siste rapport fra NOVA okt. -13 Dagens ungdom Har det sykt bra Oppfører seg sykt bra men blir de syke av det? Dagens unge er

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42

Antall besvarelser Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65. Antall besvarelser Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Ungdata Fusa Dato 30.05.2012 15:45 Er du gutt eller jente? Gutt 50,0 % 65 Jente 50,0 % 65 Går du på Ungdomsskole 67,7 % 88 Videregående 32,3 % 42 Trives du på skolen Trives godt 96,1 % 123 Trives dårlig

Detaljer

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4

INNHOLD. Innledning 2 Sammendrag 4 1 Ungdomsundersøkelsen i Mandal INNHOLD Innledning 2 Sammendrag 4 Analyse av tiende trinn 5 Hvem deltar 5 Foreldre 5 Framtidstro og fritid 5 Alkohol 6 Rusvaner ut fra foreldresignaler 7 Sammenheng alkohol

Detaljer

Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist

Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist Ung i Bærum veien videre! Spesialrådgiver Barne- og ungdomstjenester Helge Jørgensen Avdelingsleder Skolehelsetjenesten Grethe Cederkvist 10.3.16 Ungdata-undersøkelsene i Asker og Bærum 2014 Mange kommuner

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

FRIENDS-program. som et universelt tiltak på en skole i Nordland. Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014

FRIENDS-program. som et universelt tiltak på en skole i Nordland. Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014 -program som et universelt på en skole i Nordland Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014 Oversikt: Tema i dag 1.) angst og depresjon 2.) angst og depresjon Blant de hyppigste psykiske lidelser (WHO,

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Telefon: 62 51 76 10 Faks: 62 51 76 01 E-mail: luna@hihm.no SPØRRESKJEMA Dette spørreskjemaet

Detaljer

Resultater fra ungdataundersøkelsen. Knutepunkt Sørlandet KoRus Sør

Resultater fra ungdataundersøkelsen. Knutepunkt Sørlandet KoRus Sør Resultater fra ungdataundersøkelsen Knutepunkt Sørlandet KoRus Sør Analysemodell (1) Hjelpeapparatet Familie Venner Skole Fritid Nærmiljø Risikoatferd Kognitive faktorer Trivsel Helse Dato - Forfatter

Detaljer

Første tilbakemelding til ungdom som deltar i. undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG?

Første tilbakemelding til ungdom som deltar i. undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG? NOVEMBER 2005 Første tilbakemelding til ungdom som deltar i undersøkelsen: TOPP-UNDERSØKELSEN: HVORDAN HAR 12-13 ÅRINGER DET I NORGE I DAG? Hvordan har ungdom det i dag? Hva er typiske måter å reagere

Detaljer

Rapport. Tilfredshetsundersøkelse desember 2009

Rapport. Tilfredshetsundersøkelse desember 2009 Rapport Tilfredshetsundersøkelse desember 2009 Endringslogg Dato Endringsbeskrivelse Produsent Versjon 07.01.10 Dokument etablert HN 0.1.0 14.01.10 Utkast til rapport ferdigstilt HN 0.9.0 05.02.10 Dokument

Detaljer

FORESPØRSEL OM Å DELTA I VITENSKAPLIG UNDERSØKELSE OM SELVHJELPSGRUPPER

FORESPØRSEL OM Å DELTA I VITENSKAPLIG UNDERSØKELSE OM SELVHJELPSGRUPPER FORESPØRSEL OM Å DELTA I VITENSKAPLIG UNDERSØKELSE OM SELVHJELPSGRUPPER 2009 Gjennom dette brev forespørres du om å delta i en vitenskaplig undersøkelse som gjøres i regi av Høgskolen i Nord-Trøndelag,

Detaljer

Noen refleksjoner rundt etikk og personvern ved planlegging og gjennomføring av ungdomsundersøkelser

Noen refleksjoner rundt etikk og personvern ved planlegging og gjennomføring av ungdomsundersøkelser Noen refleksjoner rundt etikk og personvern ved planlegging og gjennomføring av ungdomsundersøkelser Tilmann von Soest, NOVA E-post: tvs@nova.no Det er viktig med forskning på barn og ungdom, fordi: Barn

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune

Ungdom, arbeid og. framtidsforventninger. Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdom, arbeid og framtidsforventninger Rune Kippersund Leder av virksomhet folkehelse, Vestfold fylkeskommune Ungdomsledighet Angitt som prosent av arbeidsstyrken. Arbeidsstyrken = sysselsatte og registrert

Detaljer

UNGDATA En standardisert ungdomsundersøkelse til bruk i kommunene

UNGDATA En standardisert ungdomsundersøkelse til bruk i kommunene UNGDATA En standardisert ungdomsundersøkelse til bruk i kommunene Presentatør/Virksomhet endres i topp-/bunntekst I. Hva er en ungdomsundersøkelse En spørreundersøkelse beregnet på ungdom i ungdomsskole

Detaljer

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag

8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag 8 Kjønnsforskjeller, faglig selvtillit og holdninger til matematikk og naturfag Torgeir Onstad og Liv Sissel Grønmo Dette kapittelet starter med å presentere resultater som viser kjønnsforskjeller i prestasjoner

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Bruk av rusmidler blant unge i Averøy Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10. klassinger i 2003

Bruk av rusmidler blant unge i Averøy Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10. klassinger i 2003 Bruk av rusmidler blant unge i Averøy Resultater fra en spørreundersøkelse blant 8. 10. klassinger i 2003 Anders Sønstebø Gunnar Nossum NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2003 Tittel : BRUK AV RUSMIDLER

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Fusa 2011 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Fusa og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 45 47 () / Uke 6 7 () Klassetrinn: 8. + 1. trinn + VG2 Antall: 136 () / 118 (US) / 77 (VGS) () Standardrapport tidspunkt (videregående)

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom

By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom By og land hand i hand. Endringer i narkotikabruk blant ungdom Astrid Skretting Artikkelen gir en oversikt over utviklingen i narkotikabruk blant ungdom i alderen 15 til 20 år i Oslo og i resten av landet.

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

VEDLEGG. Vedlegget viser nedbrytinger etter bakgrunnsvariabler og signifikanstesting. Innhold i vedlegg:

VEDLEGG. Vedlegget viser nedbrytinger etter bakgrunnsvariabler og signifikanstesting. Innhold i vedlegg: VEDLEGG Vedlegget viser nedbrytinger etter bakgrunnsvariabler og signifikanstesting Innhold i vedlegg: Side Konsentrere deg om skolefag 1 Motstå press fra jevnaldrende om å drikke øl, vin eller sprit 2

Detaljer

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN

SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN SAMMENDRAG AV UNDERSØKELSEN UNGDOMMMERS ERFARINGER MED HJELPEAPPARATET Psykologene Unni Heltne og Atle Dyregrov Bakgrunn Denne undersøkelsen har hatt som målsetting å undersøke ungdommers erfaringer med

Detaljer

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen

Robust oppvekst i helsefremmende kommuner. Ole Trygve Stigen Robust oppvekst i helsefremmende kommuner Ole Trygve Stigen Hva er robust oppvekst? Hva gjør en helsefremmende kommune? 2 Faktorer som har betydning for oppvekst - eksempler Familiesituasjon (stabilitet,

Detaljer

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni

Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Foreldreforedrag Hinna skole, 16. juni Hva menes med psykisk helse? Hvordan har norsk ungdom det? Myndighetenes satsing på skolen Ungdomsskoleprogrammet Alle har en psykisk helse Hva kan vi som foreldre/

Detaljer

Ungdata: Resultater fra Meløy kommune

Ungdata: Resultater fra Meløy kommune Ungdata: Resultater fra Meløy kommune 22.05.2015 Datagrunnlaget: Utvalg og svarprosent i Meløy Deltakelse: Tidspunkt: Uke 12-13 Klassetrinn: 8.-10. Antall elever deltok: 226 = Svarprosent: 87 Viser resultater

Detaljer

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson

Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg. Foto: Carl-Erik Eriksson Ungdomsundersøkelsen «Ung i Trondheim» Kghåpkdfgg Foto: Carl-Erik Eriksson 2 Bakgrunn og formål Ungdomsundersøkelsen er politisk forankret, og gjennomføres hvert 4. år. Ungdomsundersøkelsen Ung i Trondheim

Detaljer

Skoleundersøkelse om mobbing

Skoleundersøkelse om mobbing Skoleundersøkelse om mobbing Elevskjema - Bokmål Humanistisk fakultet Senter for atferdsforskning Spørreskjema for Zero et program mot mobbing Informasjon til elevene Skolen du går på har valgt å være

Detaljer

Til ungdom og foresatte

Til ungdom og foresatte Til ungdom og foresatte Mer kunnskap om helse I Nord-Trøndelag gjennomføres det fra 2006 til 2008 en stor helseundersøkelse, HUNT 3. Alle over 13 år blir invitert til å delta. Ungdom mellom 13 og 19 år

Detaljer

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling:

Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten. Dato for utfylling: Datainnsamling nr. 2 Spørreskjema til saksbehandler / konsulent i barneverntjenesten Dato for utfylling: ID nr: NB: Når det spørres om opplysninger vedrørende foreldrene, kan opplysninger bare gis om den

Detaljer

Utvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU

Utvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU Utvidet skolehelsetjeneste -BUP I Skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU Hva skal vi snakke om? Samarbeidsprosjektet Bakgrunnen Hva vi har gjort

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

The Baltic Sea Regional Study on Adolescents Sexuality Resultater fra den norske delen av studien

The Baltic Sea Regional Study on Adolescents Sexuality Resultater fra den norske delen av studien The Baltic Sea Regional Study on Adolescents Sexuality Resultater fra den norske delen av studien (Norsk oversettelse av to artikler i NOVA-rapport /07) Svein Mossige & Solveig Abrahamsen NOVA 27. september

Detaljer

La din stemme høres!

La din stemme høres! Internserien 5/2015 Utgitt av Statens helsetilsyn La din stemme høres! Unge om tilsyn med tjenestene 14 oktober 2015 Kontaktperson: Bente Smedbråten 2 LA DIN STEMME HØRES! Unge om tilsyn med tjenestene

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Ungdomsrådet Møtested: Kommunehuset Møtedato: 16.10.2014 Tid: 18:30 Det innkalles med dette til møte i Ungdomsrådet Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr.

Detaljer

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse

Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Lærer-elev relasjonen og psykisk helse Oslo, 30/10-2012 May Britt Drugli Førsteamanuensis RBUP, NTNU Psykisk helse! Hvorfor er det viktig å rette fokus mot elevers psykiske helse og kvalitet på lærer-elev

Detaljer

Divorce and Young People: Norwegian Research Results

Divorce and Young People: Norwegian Research Results Divorce and Young People: Norwegian Research Results På konferansen Med livet som mønster mønster for livet 18. okt. 2012 Ingunn Størksen Senter for Atferdsforskning Tre tema i presentasjonen 1. Doktoravhandling

Detaljer

Helsestasjonen Skaper den trygghet eller økt bekymring i familien?

Helsestasjonen Skaper den trygghet eller økt bekymring i familien? Helsestasjonen Skaper den trygghet eller økt bekymring i familien? Allmennmedisinsk kurs Solstrand 28.5.13 Trond Markestad Barnets kår i fosterliv og tidlig barndom har stor betydning for senere fysisk

Detaljer

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll

Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Oppfølging av ungdom som utsettes for sosial kontroll Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Ekstrem kontroll Brudd på den enkeltes grunnleggende rett til selvbestemmelse

Detaljer

HVILKE BELASTNINGER HAR DE UNGE I KOMPASSET?

HVILKE BELASTNINGER HAR DE UNGE I KOMPASSET? HVILKE BELASTNINGER HAR DE UNGE I KOMPASSET? I perioden november 212 april 213 har 132 unge som har fått hjelp av KOMPASSETavdelinger i Bergen, Sandnes, Trondheim og Oslo utfylt en anonym spørreundersøkelse

Detaljer

Vold, traumer og forebygging av selvmord. 5.Nasjonale konferanse om selvmordsforebygging. Lillehammer 10 11 mai 2007

Vold, traumer og forebygging av selvmord. 5.Nasjonale konferanse om selvmordsforebygging. Lillehammer 10 11 mai 2007 Vold, traumer og forebygging av selvmord 5.Nasjonale konferanse om selvmordsforebygging. Lillehammer 10 11 mai 2007 Erfaringer med behandlingskjeden i Bærum Gudrun Dieserud Forsker, dr.psychol. Nasjonalt

Detaljer

Seksuell orientering, mobbing i skolen og psykisk helse

Seksuell orientering, mobbing i skolen og psykisk helse Nye tall om ungdom Seksuell orientering, mobbing i skolen og psykisk helse Kristinn Hegna Opplever homofile og lesbiske ungdommer negative reaksjoner og mobbing på bakgrunn av sin seksuelle orientering?

Detaljer

Brukerundersøkelse for Mottaket i Barne- og familieenheten i Asker kommune

Brukerundersøkelse for Mottaket i Barne- og familieenheten i Asker kommune Brukerundersøkelse for Mottaket i Barne- og familieenheten i Asker kommune 2015 RKBU Nord 2015 Monica Martinussen, Frode Adolfsen, Mariann Bellika Hansen og Sabine Kaiser RKBU Nord rapport Brukerundersøkelse

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Levanger 2012 og 2015

Ungdata-undersøkelsene i Levanger 2012 og 2015 Ungdata-undersøkelsene i Levanger og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 43 45 () / Uke 3 7 () Klassetrinn: 8. 10. trinn + VG1 -VG3 Antall: 644 () / 687 () Svarprosent: 88 () / 92 () Standardrapport

Detaljer

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013

Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 Ungdata-undersøkelsen i Risør 2013 FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 41 45 Klassetrinn: 8. 10. klasse + VG1 VG3 (49,5% gutter, 50,5% jenter) Komitemøte 13. mars 2014 Antall: 258 (US) / 190 (VGS) Svarprosent:

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE

Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Løpenummer: 11420/14 Saksnummer: 14/1840 Arkivkoder: Saksframlegg LØTEN KOMMUNE Saksbehandler: Elin Kleppe Ellingsen INNFØRING AV MOT I LØTEN KOMMUNE Rådmannens forslag til vedtak ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE

KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET TIL DÅRLIG D INNEKLIMA VED LANDÅS S SKOLE Rapport utarbeidet av FAU ved Landås s skole November 2011 Innhold 1. Bakgrunn for undersøkelsen side 3 2. Kartleggingsskjemaet

Detaljer

0.0 Hvilken avgangsklasse på ungdomsskolen går du i? (angi bokstav) 2.0 Er du: Gutt Jente

0.0 Hvilken avgangsklasse på ungdomsskolen går du i? (angi bokstav) 2.0 Er du: Gutt Jente Bruk av reseptfrie smertestillende medisin Om deg: 0.0 Hvilken avgangsklasse på ungdomsskolen går du i? (angi bokstav) 1.0 Hvilket år er du født? (angis med fire tall) 2.0 Er du: Gutt Jente Smertestillende

Detaljer

Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal 2010, 2013 og 2016

Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal 2010, 2013 og 2016 Ungdata-undersøkelsene i Gjesdal, og FAKTA OM UNDERSØKELSEN: Tidspunkt: Uke 9 16 () / Uke 11 12 () / Uke 8 () Klassetrinn: 8. 1. trinn Antall: 411 () / 414 () / 442 () Svarprosent: 81 () / 82 () / 88 ()

Detaljer

Ungdom i Sør-Trøndelag 2012

Ungdom i Sør-Trøndelag 2012 NTNU Samfunnsforskning AS Senter for idrettsforskning Rapport 1 / 212 Nils Petter Aspvik, Stig Arve Sæther og Jan Erik Ingebrigtsen Oppvekst i bygder Ungdom i Sør-Trøndelag 212 Hvis du vil ha bilde på

Detaljer

Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid

Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid ÖVERSIKT SVETLANA SKURTVEIT & RANDI SELMER & AAGE TVERDAL Alkoholvaner blant 40-åringer i Norge. Endring over tid Kartlegging av alkoholforbruket i ulike grupper med vurdering av hvorfor noen grupper drikker

Detaljer

Hesteassisterte aktiviteter for ungdom. - folkehelse i hestenæringen. Hilde Hauge Doktorgrad i folkehelsevitenskap

Hesteassisterte aktiviteter for ungdom. - folkehelse i hestenæringen. Hilde Hauge Doktorgrad i folkehelsevitenskap Hesteassisterte aktiviteter for ungdom - folkehelse i hestenæringen Hilde Hauge Doktorgrad i folkehelsevitenskap UNGDOM + HEST = MESTRING OG TRYGGHET? Deltakere 75 ungdommer (13-15 år) 65 jenter og 10

Detaljer

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Et samarbeid mellom Kompetansesenter - Rus Midt-Norge og Møre og Romsdal fylkeskommune ved utdanningsavdelinga. Registrering av rusproblem 11 skoler har

Detaljer

Tema i undersøkelsen:

Tema i undersøkelsen: Om undersøkelsen: - Norges største undersøkelse om studenters helse og trivsel - Formål: kartlegging av helse og trivsel blant norske studenter. Oppfølging av SHoT 2010 som er mye brukt og referert til.

Detaljer

ET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ:

ET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ: ET ENDA BEDRE ARBEIDSMILJØ: Utvalgte resultater fra en spørreundersøkelse om arbeidsmiljø og helse blant nåværende ansatte i Sjøforsvaret fra prosjektet HMS Sjø. > >> Undersøkelsene som blir gjennomført

Detaljer