PROSJEKTRAPPORT. Torpebekken. Slevikbekken OMRÅDETILTAK I NEDBØRSFELT I ONSØY, FREDRIKSTAD TORPEBEKKEN, KALLERØDBEKKEN OG SLEVIKBEKKEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PROSJEKTRAPPORT. Torpebekken. Slevikbekken OMRÅDETILTAK I NEDBØRSFELT I ONSØY, FREDRIKSTAD TORPEBEKKEN, KALLERØDBEKKEN OG SLEVIKBEKKEN"

Transkript

1 PROSJEKTRAPPORT Kallerødbekken Torpebekken Slevikbekken OMRÅDETILTAK I NEDBØRSFELT I ONSØY, FREDRIKSTAD TORPEBEKKEN, KALLERØDBEKKEN OG SLEVIKBEKKEN LANDBRUKS- OG NATURFORVALTNINGEN I FREDRIKSTAD

2

3 FORORD I 1997 ble det utarbeidet en rapport om biologisk mangfold i Fredrikstad. Denne rapporten og kommuneplanen lå til grunn for ønsket om å iverksette prosjektet: Områdetiltak i nedbørsfelt i Onsøy, Fredrikstad. Torpebekken, Kallerødbekken og Slevikbekken I kommuneplanens overordnede mål for arealdisponeringen står følgende: 5. Sikre naturressursene, det biologiske mangfold og økosystemene i sin helhet, samt ivareta og i større grad tilgjengeliggjøre de gode kvalitetene i kulturlandskapet. 6. Verne våre kulturminner og kulturmiljøer som en del av vår kulturarv og identitet med sikte på å oppnå en helhetlig ressursforvaltning. I år 2000 ble det gjennomført et forprosjekt i Onsøy der det ble sett på behovet og mulighetene til å gjennomføre områdetiltak i nedbørsfeltet til Torpebekken, Kallerødbekken og Slevikbekken. Siden konklusjonen i forprosjektet var at det var både interesse og behov for prosjektet, ble det igangsatt i Prosjektet har satt fokus på tilstand og miljøutfordringer vi finner i tilknytning til bekkene, og hvilke tiltak som kan gjøres. Dette har ført til økt fokus på bekkene både blant gårdbrukerne langs bekkene, administrasjonen i kommunen og også andre som oppholder seg langs bekkene. Prosjektet har blitt gjennomført i nært samarbeid med Områdetiltak Elingaard, som er et områdetiltak i kommunen hvor fokuset er satt på det historiske kulturlandskapet rundt herregården. Både fagturer og temamøter har vært av interesse for begge prosjekt, og da har vi samarbeidet og hatt felles opplegg. Prosjektet har blitt gjennomført over enn mye lengre periode enn først forutsatt. Det har vært både fordeler og ulemper ved det. Fordelen har vært at mye av prosjektets mål kun kan realiseres gjennom holdningsendringer blant aktørene, og dette tar tid. Ulempen har vært mindre effektiv arbeidssituasjon for prosjektleder. Prosjektleder takker alle som har stilt opp i prosjektet, spesielt til de som har stilt opp i bekkestyrer og styringsgruppa gjennom hele perioden og kommet med nyttige innspill underveis. Prosjektrapporten ble godkjent av styringsgruppa

4

5 INNHOLD 1. SAMMENDRAG BAKGRUNN ORGANISERING MÅLSETTING AKTIVITETER I PROSJEKTET OPPSUMMERING MED TILTAKSKART SLUTTREGNSKAP LISTE OVER TILGJENGELIGE DOKUMENTER...25

6

7 5 SAMMENDRAG Denne prosjektrapporten oppsummerer arbeidet og erfaringer vi har fra prosjektet Områdetiltak i nedbørsfelt i Onsøy, Fredrikstad. Torpebekken, Kallerødbekken og Slevikbekken Bekkeprosjektet i dagligtale. Prosjektet har pågått over en periode fra 2001 til 2005, med hovedvekten av arbeidet de tre første årene. Prosjektet ble igangsatt med bakgrunn i rapporten Biologisk mangfold i Fredrikstad og de overordna mål som kommuneplanen hadde for arealdisponeringa, samt de konklusjoner man kom fram til i forprosjektet i Det ble etablert bekkelag for hver av de tre bekkene, som hadde hver sitt styre bestående av leder og to styremedlemmer. Videre ble det etablert ei styringsgruppe bestående av lederne i de tre bekkelagene, representant for Onsøy Bondelag, Onsøy Grunneierlag, Helsevernavdelinga i kommunen og lokalsamfunnsutvalget i Slevik. Prosjektledelsen ble utført av ansatt fra landbruksforvaltningen i kommunen, første halvannet år i 50 % stilling fordelt på to personer, deretter en person i stillingsprosent varierende mellom 13 og 20%. Vi har samarbeidet nært med Områdetiltak Elingaard, et annet områdetiltak i Onsøy, hvor kulturlandskapet har vært felles arena. Hovedmålsettinga for prosjektet var gjennom lokalt engasjement å bedre vannkvaliteten på de tre bekkene, samt å styrke det biologiske mangfoldet og kulturlandskapet i og langs bekkene i de respektive nedbørsfeltene. I løpet av prosjektperioden ble det tatt vannprøver gjennom en sesong i alle bekkene. Det ble kartlagt flora og fauna langs hovedbekkene og de fleste av sidebekkene. Videre ble det foretatt prøvefiske etter ørret i Slevikbekken to ganger og Kallerødbekken 1 gang. Vi arrangerte 11 ulike temamøter og 4 fagturer i og utenfor kommunen, markvandringer, veiledningskvelder for utfylling og hjelp med søknadsskjemaer for tilskudd til tiltak, lysbildefremvisning m.m. Vi har vært på befaringer i bekken hos alle grunneiere som har ønsket det, tatt bilder og påpekt muligheter for forbedringer. Fagpersoner fra fylkesmannen har vært med ut for å vurdere muligheter for fangdammer. Det har vært utvekslet informasjon og erfaringer med en rekke instanser innad i kommunen og utenfor. Blant annet har vi deltatt i arbeidsgruppe som har jobba med å sette miljømål for vannkvalitet i kommunen. Av gjennomførte tiltak ute i prosjektområdet kan nevnes: Det er innvilget støtte til planting langs bekken. Det har blitt satt i stand gårdsdammer, beiter og flere gamle bygninger. En fin gammel eikelund er fristilt. Det har blitt støttet erosjonsforebyggende tiltak, som for eksempel reparering av grøfteutløp. Hva prosjektet har bidratt med i forhold til å påvirke brukere til endra jordarbeiding, er vanskelig å måle. På en befaring i flomsituasjonen nå i november 2006, så vi at det fortsatt var enkelte tilfeller av pløying for nær bekkekanten. I år var det mindre å se av svarte jorder enn det vi så i starten av prosjektet. Men svært mange rakk å så høstkorn i år. Vi må innse at det er vanskelig å få et målbart tall på holdningsendring blant brukerne

8 6 BAKGRUNN I 1997 ble det utarbeidet en rapport om biologisk mangfold i Fredrikstad. Denne rapporten og kommuneplanen lå til grunn for ønsket om å iverksette prosjektet: Områdetiltak i nedbørsfelt i Onsøy, Fredrikstad. Torpebekken, Kallerødbekken og Slevikbekken Bekkeprosjektet i dagligtale I kommuneplanens overordnede mål for arealdisponeringen står følgende: 7. Sikre naturressursene, det biologiske mangfold og økosystemene i sin helhet, samt ivareta og i større grad tilgjengeliggjøre de gode kvalitetene i kulturlandskapet. 8. Verne våre kulturminner og kulturmiljøer som en del av vår kulturarv og identitet med sikte på å oppnå en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. I år 2000 ble det gjennomført et forprosjekt i Onsøy der det ble sett på behovet og mulighetene til å gjennomføre områdetiltak i nedbørsfeltet til Torpebekken, Kallerødbekken og Slevikbekken. Bekkene ble valgt ut fordi de er store bekker i Fredrikstad, de renner hovedsakelig gjennom landbruksområder, og to av bekkene er viktige sjøørettbekker. I forprosjektet ble det gjennomført et samlet informasjonsmøte og et møte for hver av bekkene med mål å etablere bekkelag. Det ble også gjennomført en befaring langs hver bekk. Konklusjonen på forprosjektet var at det var både interesse og behov for å gjennomføre områdetiltak i bekkene, og prosjektet ble igangsatt i ORGANISERING Landbruksforvaltningen i kommunen søkte om finansiering og satte i gang prosjektet. Hege Hornnæs ved landbruksforvaltningen, ble ansatt som prosjektleder i 30% stilling i Det var for øvrig også henne som gjennomførte forprosjektet og tok initiativ til prosjektet. Karin Løkken Torp, også fra landbruksforvaltningen ble ansatt som prosjektmedarbeider i 20% stilling. Begge hadde kontorsted i kommunen. Siden de i tillegg til prosjektet hadde ordinære oppgaver ved landbruksforvaltningen, var det ikke satt opp faste dager for å jobbe med prosjektet. Det ble forsøkt tilpasset best mulig. I tillegg til Karin og Hege har også andre ansatte ved landbruksforvaltningen steppet inn ved behov for hjelp ved arrangementer. 1. juni 2002 gikk Hege Hornnæs ut i svangerskapspermisjon. Karin Løkken Torp overtok da prosjektledelsen i 30% stilling, men det ble ikke tilsatt ny prosjektmedarbeider. Prosjektet var egentlig beregnet å gjennomføres med 50 % engasjement gjennom tre år Forhold ved kontoret gjorde at det ble mindre tid enn 30% stilling til å jobbe med prosjektet, og det var nødvendig å bruke lengre tid. I 2003 var stillingsprosenten 20, i %, og i % (en del av arbeidet på 2005, utarbeiding av brosjyre og sluttrapport, ble ikke utført før i 2006). Prosjektet ble formelt avsluttet i Den geografiske avgrensningen har vært nedbørsfeltene til tre bekker i Onsøy: Torpebekken (ca daa), Kallerødbekken (ca 7500 daa) og Slevikbekken ( ca 4700 daa). Prosjektet har vært organisert med et bekkelag fra hver bekk, en styringsgruppe bestående av representanter fra hvert bekkelag, fra Onsøy Bondelag, Onsøy Grunneierlag og representanter for lokalsamfunnsprosjektet og miljøavdelinga i Fredrikstad kommune.

9 7 Alle som hadde landbrukseiendommer i nedslagsfeltene til bekkene fikk tilbud om å være medlemmer i sine respektive bekkelag. Bekkelagene utarbeidet egne statutter, alle 3 bekkelagene valgte å ha skriftlig innmelding. For å sikre at vi nådde ut til flest mulig med informasjon, ble likevel alle de potensielle medlemmene betraktet som medlemmer i den første fasen. Etter hvert gikk vi over til å sende ut det meste av informasjon og invitasjoner kun til innmeldte medlemmer, siden bekkelagene selv hadde valgt å ha skriftlig innmelding. Men vi hadde registrert at også grunneiere som ikke var skriftlig innmeldt deltok på fagmøter. Ut fra et mål om å nå flest mulig ble det derfor foreslått en endring av statuttene slik at det ikke var nødvendig med skriftlig innmelding. På årsmøtet i mars 2004 ble statuttene endret slik at alle grunneierne i nedslagsfeltet, som ikke reserverte seg, ble medlemmer. I tillegg åpnet vi også for andre interesserte å bli medlemmer. Alle temamøter var åpne, også for interesserte utenfor prosjektområdet. Hvert bekkelag hadde et styre bestående av leder og 2 styremedlemmer. Torpebekken bekkelag 25 innmeldte medlemmer (ektepar regnet som ett medlem) i tillegg 42 som ikke var skriftlig innmeldt. Styret besto av : Leder Charlotte Forsberg Styremedlem Gundro Kjenne Andersen Styremedlem Ole M. Ek (2001) Styremedlem Ellen Skauen Ruud ( ) Kallerødbekken bekkelag 12 innmeldte medlemmer og 23 som ikke var skriftlig innmeldt. Styret besto av: Leder John Kallerød ( ) Oddvar Ytterstad ( ) Styremedlem Mette Berger Styremedlem Hartvig Rosnes (2001) Oddvar Ytterstad (2002) Erik Lie ( ) Varamedlem Berit Kallerød ( ) Slevikbekken bekkelag 6 medlemmer og 11 som ikke var skriftlig innmeldt. Styret besto av: Leder Sverre Langgård Styremedlem Ragnar Åsheim (2001 og ) Per Oddvar Bergmann ( ) Styremedlem Bjørn Helge Strand ( ). John Oksrød ( ) Varamedlem Per-Oddvar Bergmann (2001). John Oksrød (2002) Ragnar Åsheim (2003)

10 8 Styringsgruppa hadde følgende sammensetning: Leder Slevikbekken bekkelag Sverre Langgård (leder styringsgruppa) Leder Torpebekken bekkelag Charlotte Forsberg Leder Kallerødbekken bekkelag John Kallerød ( ) Oddvar Ytterstad( ) Onsøy Grunneierlag Bjørn Strand Onsøy Bondelag Arne Kjenne Helsevernavdelinga i kommunen Ola Larsen Lokalsamfunnsprosjektet Slevik Siw N. Lothe (2001)Roar Hovde ( ) Prosjektleder har vært sekretær for både styrene i bekkelagene og styringsgruppa. Styringsgruppa har hatt totalt 5 møter. Styrene i bekkelagene har hatt 2 3 styremøter hver pr år bortsett fra i 2004, da ble det ikke avholdt styremøter. En del styremøter ble avholdt felles med 2 eller alle 3 bekkelagene. Bekkelagene har avholdt årsmøter hvert år bortsett fra Disse ble holdt felles med en temadel i tillegg til årsmøtesaker. MÅLSETTING Hovedmålsettinga har vært gjennom lokalt engasjement å bedre vannkvaliteten i de tre bekkene, samt styrke det biologiske mangfoldet og kulturlandskapet i og langs bekkene og i de respektive nedbørsfeltene. Følgende delmål ble satt opp: Redusere avrenning fra omkringliggende jordbruksareal Styrke bekkenes funksjon som spredningskorridorer Styrke habitatforholdet for ørret Restaurere gamle gårds- og vanningsdammer Bevare og restaurere verneverdige bygninger Holde gammel kulturmark i hevd AKTIVITETER I PROSJEKTET Det har gjennom hele prosjektperioden blitt ført delrapporter for hvert år. Det har også blitt skrevet referater fra møter og fagturer. Denne rapporten tar i hovedsak utgangspunkt i årsrapportene. En del aktiviteter har pågått gjennom flere år, og enkelte forhold er mer klarlagt nå enn ved det var ved utarbeiding av den enkelte årsrapport. Det er derfor sammenfattet mer i sluttrapporten. Sist i rapporten er oversikt over tilgjengelige dokumenter som er produsert i forbindelse med prosjektet, disse framskaffes på forespørsel til landbruksforvaltningen.

11 9 ÅR 2001 Prosjektperioden begynte med årsmøte i de enkelte bekkelagene og påfølgende styremøte der styremedlemmene konstituerte seg. Årsmøtene vedtok navn på sine respektive bekkelag og vedtekter for laga. Februar 2001, Karin og Hege tok med seg en kollega med landmålerkompetanse for å nivellere høydeforskjell ved Kallerød brua. Dette var ikke nødvendig å gjøre - problemstillingen med oppdemming av vann og flom utover dyrka mark, var synlig uten måling. Berit og John Kallerød var med på befaringen. Etter denne første befaringa ved Kallerødbrua ble det flere ganger i løpet av prosjektperioden tatt kontakt med Statens Vegvesen angående problemet med oppdemming ved brua. Allerede i 2001 var Vegvesenet i gang med planlegging av gang- og sykkelvei langs Saltnesveien. Det var aktuelt å også legge om bilveien, og i den forbindelse burde det bli gjort noe med brua slik at den ikke fungerte som en propp i bekken. Det har vist seg at prosjektet har tatt lang tid hos Statens Vegvesen. Det har vært flere ulike prosjektledere inne i bildet, og vi fikk inntrykk av at det var forståelse for problemet. I avslutningen av prosjektet var vi igjen kontakt med Statens vegvesen, og fikk da vite at bilveien likevel ikke skulle legges om. Det var derfor lite aktuelt å gjøre noe med brua som hadde effekt på bekken. På ny (og til en ny saksbehandler) la vi fram problemet. Vi håper på at noe kan gjøres. Den 19. april gjennomførte vi første temamøte der Magnus Søyland fra landbrukskontoret i Trøgstad orienterte om fangdammer generelt og om prosjektet i Trøgstad hvor det er etablert et større system av fangdammer. Han gikk også gjennom endret jordarbeiding og bruk av fangvekster. De prosjektansatte, Hege og Karin, orienterte om tilskuddsordninger knyttet til prosjektet med særlig vekt på STILK-ordningen (tilskuddsordning for spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap). Det var 30 deltagere på temamøtet og god respons på både faginnholdet og det sosiale. Etter ønske fra medlemmene i prosjektet var de ansatte på befaring hos de enkelte grunneierene som hadde temaer som var interessante for prosjektet. I løpet av våren - forsommeren var vi på befaring hos 4 grunneiere tilknyttet Slevikbekken, 11 grunneiere tilknyttet Torpebekken og 2 grunneiere tilknyttet Kallerødbekken. Prosjektet hadde kjøpt inn digitalkamera slik at vi fikk fotografert ute hos grunneierne. Foto gir bedre dokumentasjon enn mange ord. Kameraet ble flittig brukt under befaringene. Bildematerialet er brukt av prosjektet både til vurderinger og dokumentasjon, og grunneiere har også benyttet seg av bilder til bruk ved for eksempel søknader om tilskudd. Bildene vil lagres digitalt på CD sammen med prosjektrapporten, og være tilgjengelig som dokumentasjon av tilstanden i bekkene. Etter befaringene hadde vi en bedre oversikt over hva som var ønskelig å jobbe med. Enkelte ting kunne utføres umiddelbart. For eksempel fikk vi tatt nødvendige kontakter og sørget for at det ble lagt rist over en kum som bekken rant inn i før den gikk i rør under veien og videre et godt stykke. Inntaket i kummen var så stort at det var fare for at barn kunne ramle inn der og bli ført med bekken i rør videre. Den 13. juni tok vi de første vannprøvene i tilknytning til prosjektet. Det var med 2 representanter fra hver bekk på prøvetakingen samt kollegaer fra helsevernavdelingen. Totalt ble det tatt prøver på 33 stasjoner (kjemi-fosfor, bakteriologi og biologi). Den 21. juni arrangerte vi markvandring på Kalnes ved Søndre Østfold forsøksring. Stikkord for markvandingen var plogfri jordarbeiding, pløying vår/høst, erosjon, ulik halmbehandling,

12 10 ugrasproblematikk og fangvekster. Dessverre var det bare 2 stk som møtte opp i det flotte været. Per Ove Lindmark, leder av forsøksringen, sviktet ikke de fremmøtte, og ga oss en grundig og interessant markvandring. Den 11. juli ble det også tatt vannprøver. På grunn av svært liten vannføring ble det kun tatt prøver på 9 av stasjonene. Av samme grunn ble det kun tatt prøver for analyse av fosfor (algene var uttørket og døende). Den 17. oktober var det ny runde med vannprøvetaking. Denne gangen var det god vannføring og vi fikk tatt prøver både på fosfor, bakterier og alger på 32 stasjoner. Vi fikk også hjelp av en av medlemmene til prøveuttaket. Den 31. oktober var Hege på befaring sammen med fiskeforvalter Leif Karlsen. Problemstillingen var en kulvert/stikkrenne gjennom gårdstunet til grunneier Ragnar Åsheim i Slevik. Ragnar Åsheim fryktet at ørreten ikke kom opp i kulverten p.g.a. høy vannhastighet og stor høydeforskjell. Det viste seg at ørreten klarte å forsere hindrene, men at enkle tiltak kan forenkle oppgangen, noe Ragnar Åsheim har gjort i ettertid. Den 8. november arrangerte vi årets 2. temamøte med fokus på vann og ansvar, samt biologisk rensing av avløpsvann. Professor Daniel Rogstad holdt et interessant og opplysende foredrag om ansvarsfordeling når vannet skaper konflikter. Han fortalte også litt generelt om den nye vassdragsloven. De prosjektansatte orienterte litt om vannprøvetakingen, arbeidet med miljømål for vannkvalitet i kommunen og foreløpige prøveresultater. Sammenstilt med jordprøver fra området kunne vi komme med en liten trøst i prosjektområdet er ikke landbruket storsynderen. Det er vi alle med kloakkforurensing fra spredt bebyggelse. Men vannkvaliteten i bekkene er ikke bra! Jan Petter Kongsberg, medlem av Torpebekken bekkelag, holdt et godt og selgende innlegg om Biovac-systemer. Det var flere av tilhørerne som tok kontakt med Kongsberg etter møtet. Det var 25 deltagere på møtet og stor aktivitet med spørsmål og eksempler. Den 9. november var Karin på befaring sammen med Knut Berg fra fylkesmannen. Temaet var fangdammer og mulighetene til å etablere det i følgende områder: I Torpebekken hos Brynjar Solgaard. Her ble konklusjonen at det ikke anbefales å grave ut fangdam fordi det er kvikkleire i området. I Slevikbekken mellom gården til Ragnar Åsheim og Block Watne sitt byggeområde. Der kommer et sideløp inn i hovedbekken og en fangdam ville samle sedimentasjon fra begge bekkeløpene. Problemet i området er avrenning av sand fra byggeområdene. Block Watne ved Ole Leisterud Olsen deltok på befaringen og signaliserte at Block Watne kunne være villig til å være med på utgravingen. Ansvaret for vedlikeholdet måtte avklares nærmere. Knut Berg så på dette som et bra tiltak, og det ble utarbeidet søknad om tilskudd. Gårdbruker og bekkelagsmedlem Bjørn Strand sto som søker, mens også andre medlemmer i Slevikbekken bekkelag skulle stille opp når tiltaket skulle gjennomføres. Det ble innvilget tilskudd i desember 2003, men i ettertid ble det problemer med å få til en avtale med grunneier, og tiltaket ble ikke gjennomført. Grunneieren hvor fangdammen skulle legges, hadde bare et lite restareal igjen her. Han ønsket at utbygger ervervet dette, siden det lå inntil utbyggingsområdet deres, og utbyggingen var en viktig årsak til at det var behov for fangdam. Utbygger ønsket ikke å erverve arealet og saken stoppet opp.

13 11 I Kallerødbekken hos Harald Johansen var det problemer med sandavleiring fra byggefelt. Han hadde bygd en liten fangdam som han ønsket andre instanser skulle ta ansvaret for å tømme. Prosjektet ønsket å følge opp denne, men det var ikke vilje hos teknisk drift i kommunen (TD) å ta på seg noe ansvar i forhold til tømming av fangdammen. De mente dette var helt privat, og ikke en oppgave for kommunen. Det hjalp lite at vi påpekte at den private grunneieren nedstrøms byggefeltet ikke burde få alle utgiftene. Det var med to observatører på denne befaringen. Geir Engdal ønsket å følge arbeidet med fangdam for å kunne bruke dette i en semesteroppgave på NLH og Ove Skogsrud hadde planer å starte et bekkeprosjekt i Skjærviken. Den 3. desember var det felles styremøte for Torpebekken og Kallerødbekken bekkelag. Slevikbekken bekkelag deltok med en representant. På dette møtet var Terje Johansen fra TD invitert. Han kunne besvare alle spørsmålene knyttet til kommunens avløpsystem, pumpestasjoner og overløp. Etter ønske som framkom på møtet, ble bekkelagene lovet at prosjektet skulle få utskrift fra pumpestasjonene når de gikk i overløp. I ettertid har det vist seg at vi må jobbe mer for å få innarbeidet rutiner på dette. Hvis vi ikke har tatt direkte kontakt mot vann- og avløpsavdelingen, har vi ikke fått tilsendt utskrifter. Vannkvalitet De ansatte i prosjektet ble invitert til å delta i en arbeidsgruppe sammen med ansatte i helsevernavdelingen og konsulent Øivind Løvstad som jobbet med å sette miljømål for vannkvalitet i kommunen. Dette arbeidet startet parallelt med prosjekt områdetiltak. Konsulent Øivind Løvstad har spesialisert seg på bakteriologiske prøver og analyserer funn av alger. Disse gir en god indikasjon av forurensing over tid, da alger er gode indikatorarter på forurensingsstatus. Arbeidsgruppa bestående av Ola Larsen, Øystein Løvdal, Kjell Arne Skagemo, alle helsevernavdelingen, limnolog Øivind Løvstad, Hege og Karin, hadde i 2002 to møter der resultatene av vannprøvene fra prosjektet ble diskutert og vi begynte så vidt arbeidet med å sette opp miljømålene og forslag til tiltak for å nå disse. Meningen var at disse forslagene skulle ut på høring til bekkelagene og involverte etater før politisk behandling som en handlingsplan. Dessverre ble dette arbeidet etter ei stund lagt på is, og det er uvisst når arbeidet vil gjenopptas. Vi hadde planer om å ta vannprøver også i 2002, men fagekspertisen fra helsevernavdelinga og limnolog Løvstad mente at i forhold til kostnadene hadde det liten nytte for prosjektet å ta vannprøver mer enn det ene året. Vi hadde allerede fått kartlagt nå-situasjonen i bekkene, og for å kunne si noe om en utvikling, ville vi trenge prøver over langt flere år. Prøvene hadde vist som forventet, at Torpebekken var den mest forurensa bekken, mens vannet i Slevikbekken var minst forurensa. I øverstliggende deler av bekkene med skogsarealer hadde vi også funnet at vannkvaliteten var god. Prøveanalysene indikerte at utslipp av kloakk var en viktig kilde til forurensningen. Men landbruket med gjødselbruk, partikkelavrenning og erosjon er også i stor grad medvirkende. Siden kloakk er et problem, både i prosjektområdet og andre steder, har kommunen nå foretatt en registrering av alle husstander og næringsbygg som ikke er tilknyttet det kommunale avløpsnettet. Eiendommer med dårlige tekniske anlegg kan forvente krav om utbedringer. Kurs og fagdager for ansatte Den 24. november 2000 deltok begge prosjektansatte på fagseminar i Drøbak om jordsmonnsovervåking, overvåking av næringssalter, erosjon og plantevernmidler.

14 12 Den 18. juni deltok vi på temakveld arrangert av landbruksforvaltningen avd. skog i Hobøl. Temaene var sikring av bekkekanter. Vi deltok på markvandring og så på konkrete eksempler. Den 15. august deltok Karin på algekurs; limnologisk lokal vannovervåking, arrangert av bl.a. Øivind Løvstad. Den 10. oktober deltok landbruksrådgiver Arild Bakke som representant for prosjektet, på foredrag av Tore Seim om sikring av bekkekanter. ÅR 2002 Året begynte med felles årsmøte i februar for alle bekkelagene. Vi hadde først en temadel der Tore Seim, Seim planteskole, Askim, orienterte om sikring av bekkekanter. Kjell-Arne Skagemo, helsevernavdelingen, orienterte om vannprøvene som var tatt i 2001, og Terje Johansen, TD, orienterte om sitt fagfelt i prosjektområdet. Etter disse innslagene og generelle årsmøtesaker gikk hvert bekkelag på eget møterom og avholdt valg og behandlet innkomne saker. Med foredragsholdere og ansatte var det 27 frammøtte. Tilbakemeldingene etter møtet var at foredraget om sikring av bekkekanter ble for spesielt, (det gikk særlig på bruk av kokosmatter til å binde kantene) og ble i lengste laget. Øvrige innslag var folk godt fornøyd med. Den 21. mars gjennomførte vi en veiledningskveld for utfylling av søknader om tilskudd til tiltak i landbrukets kulturlandskap. Det var godt oppmøte, og vi fikk en merkbar økning i STILK-søknader og søknader om støtte til tekniske miljøtiltak fra området (6 innvilga STILK-søknader i området mot 2 året før). Det ble avviklet styremøter i Torpebekken og i Slevikbekken bekkelag i mars og i mai. Videre ble det avholdt møte i styringsgruppa 23. mai. Styringsgruppa ønsket at som et ledd i et sluttproduktet for prosjektet bør det settes opp en tiltaksplan for hver gård som viser verdier, utførte tiltak og ønskede tiltak i forhold til miljø, fornminner og kulturlandskap. Det bør også være forslag til gjennomføring og muligheter for å søke tilskudd. Disse planene skulle så settes sammen til et helhetlig produkt til distribusjon. Det ble også vedtatt at i søknaden om støtte til siste prosjektår skulle det tas høyde for utgifter til produksjon og trykking av dette. I forbindelse med styringsgruppevedtaket 23. mai angående sluttprodukt for prosjektet, ble det om sommeren sendt ut brev til grunneierne om at de som var interesserte i å bli med måtte ta kontakt slik at vi kunne få gjort nødvendig feltarbeid på eiendommene. Det var bare 4 medlemmer som tok kontakt med oss. De 4 som tok kontakt ble besøkt, det ble ikke skrevet utfyllende rapporter denne gangen, men tatt notater til bruk senere. Det viste seg senere at det ikke var aktuelt å få utarbeidet et slikt produkt som styringsgruppa ønsket. Registreringene på gårdene ville komme likevel som et ledd i at det i 2003 ble satt krav om miljøplan på bruket for å være kvalifisert til å motta produksjonstilskudd. En miljøplan skulle inneholde nettopp slike registreringer som var tenkt utført. Videre ble det også satt krav om miljøplan trinn 2 for de som søkte støtte til tiltak i kulturlandskapet. Trinn 2 omfattet tiltaksplan. Men å få utarbeidet registreringer og tiltaksplan for hver gård, og sette disse sammen til et produkt til distribusjon, ville kreve mye arbeid. Det var ikke minst avhengig av at grunneierne ønsket det og viste engasjement. Dette klarte vi ikke å få til. Det krevde mer innsats enn vi kunne sette inn.

15 13 Det må også sies at når Hege gikk ut i fødselspermisjon i juni, ble aktiviteten i prosjektet liten. I tillegg til at prosjektleder ble alene i prosjektet, ble det mye å gjøre med ordinære oppgaver på kontoret. 2 ansatte gikk ut i permisjon og to nye vikarer kom inn. Planting av trær langs kommunale bekker ble vurdert, men det ble ikke utført. Kommunen solgte i 2001 den ene store eiendommen hvor de var grunneier langs bekk i prosjektområdet. Regelverket for offentlig støtte til tiltak utelukker også kommunen å søke om støtte til planting. Vi kom fram til at den beste løsning for å få til planting i områder hvor kommunen er grunneier ved bekker, er at det settes vilkår om planting ved inngåelse av nye leiekontrakter. Dette har i ettertid blitt tatt opp med eiendomsforvaltningen i kommunen. Leiekontraktene på kommunens dyrka arealer fornyes hvert 5. år, og i 2007 skal kontraktene fornyes. De nye kontraktformularene er under utarbeidelse. Det skal tas med vilkår både om planting langs bekkekanten og forbud mot høstpløying. 27. august var Karin sammen med landbruksforvaltningens fagleder, Tor Christiansen, på befaring på beverskade i Kallerødbekken. På befaringstidspunktet kunne vi ikke se særlig skader langs den strekningen vi gikk, men det var bygget en solid demning. Senere ble det fastslått at det var betydelig mer problemer lengre opp i bekken, og det ble tatt ut to bevere. Vi har i sluttfasen av prosjektet fått vite at det også er observert bever i Slevikbekken, og at påbegynte hi er ødelagt på et tidlig stadium, slik at beveren trakk seg unna. Den 10. september arrangerte vi temamøtet om endra jordarbeiding i praksis. Vi startet først med markvandring ved Per Ove Lindemark fra forsøksringen, deretter fortsatte vi i Bøndenes Hus i Onsøy hvor Lillian Øygarden fra jordforsk orienterte og viste lysbilder. Invitasjonen til dette temamøtet lot vi gå til andre gårdbrukere i kommunen også. Vi hadde et oppmøte på ca 30 stk, hvor de fleste var medlemmer i bekkelagene. Den 20.oktober deltok Karin på tur til Valhall i Slevik med lokalhistoriker Nils Øy som guide. Det var en flott tur i fint høstvær, og vi ble orientert om den flotte gravrøysa fra bronsealderen og om andre kulturminner i området, om kulturlandskapet og om ferdselsveier. Den 8. november var Karin på befaring sammen med fiskeforvalter Leif Karlsen. Sverre Langgård, grunneier i Slevikbekken hadde fått innvilget STILK-midler til tiltak i bekken, og det var en forutsetning at tiltakene ble utført i samråd med fiskeforvalter. Det ble utført elfiske også langs denne bekkestrekninga. Resultatene viste bra med ungfisk og det ble registrert 6 gytefisker. Sannsynligvis var det flere, siden fisket bare ble foretatt på enkelte områder, for ikke å forstyrre unødig. Den 26 november arrangerte vi temamøte - Historiske spor, geologi og fornminner. Dette temamøtet var et samarbeid mellom Bekkeprosjektet og Områdetiltak Elingaard. Vidar Asheim og Sigvald Oppebøen holdt interessante foredrag. Det var stor interesse blant de over 50 frammøtte. Karin hadde et innlegg om stier og rettigheter til ferdsel. Responsen gav inntrykk av at det var et tema som burde belyses nærmere på et senere temamøte. Den 3. desember var det styremøte for Slevikbekken bekkelag og den 5 desember var det styremøter for Torpebekken og Kallerødbekken bekkelag. Kurs og fagdager for ansatte Den 16. oktober deltok Karin på kurs i landbrukets miljøarbeid, i regi av FMLA.

16 14 ÅR 2003 Styringsgruppa hadde møte 24. januar og deretter var det i februar felles årsmøte for alle bekkelagene. Vi hadde først en temadel der Helge Strand og Arne Granly viste lysbilder og orienterte om tilstand og utvikling i Onsøy-vassdrag og litt om andre vassdrag i fylket. Etter disse innslagene og generelle årsmøtesaker gikk hvert bekkelag på eget møterom og avholdt valg og behandlet innkomne saker. Med foredragsholdere og ansatte var det 21 frammøtte. Tilbakemeldingene om temadelen var at dette var interessant og lærerikt, og at flere burde få anledning til å se lysbildene. Det ble derfor avholdt møte med lysbildeframvisning av Strand og Granly 10. april. Dette var et samarbeid med miljøplan-gruppene i området. Miljøplangruppene var studieringer som hver hadde mellom 5 og 10 gårdbrukere som deltakere. Studieringene ble dannet når det i 2003 kom krav om miljøplan for bruket som søkte produksjonstilskudd. Det var 15 som deltok på møtet. 7. mars var det styremøte i Slevikbekken hvor blant annet bekkerensk og registrering av turstier var temaer som ble tatt opp. Den 11. mars gjennomførte vi i samarbeid med Områdetiltak Elingaard en veiledningskveld for utfylling av søknader om støtte til tiltak i landbrukets kulturlandskap. 14 deltakere fra prosjektene møtte opp. På temamøte 3. april om opprenskning i bekker og dammer hadde vi over 20 deltakere, også dette var i samarbeid med Områdetiltak Elingaard. På utedelen hvor det ble demonstrert bekkerensk ved hjelp av slamsuging, var det ca 30 som var med. Det var tydelig at dette var noe som interesserte. På innedelen var det Tor Jarle Kransberg fra ISS industrial services og Bjørn Kristoffersen og Egil Kristiansen fra Brødrene Høydahl AS som svarte på spørsmål om bekkerensk ved slamsuging og ved tradisjonell graving. Tyra Risnes Høyås fra fylkesmannes landbruksavdeling informerte om regelverk og tilskuddsordninger. Fiskeforvalter Leif Karlsen holdt foredrag om ørreten og dens krav til bekken. 15.mai var Karin med på befaring og møte på Øra, hvor det blant annet ble orientert om hvordan det ble forsøkt å etablere ny trasé for en bekk i området. 24. mai ble det i samarbeid med Områdetiltak Elingaard avviklet fagtur til Bøensæter i Aremark. Til tross for at mange ennå ikke var ferdig med våronn, og dystre værutsikter for dagen, ble vi så mange som 42 med stort og smått som deltok på turen. Det var en engasjert gjeng vi hadde med, og turen inspirerte dem til å tenke over hvilke muligheter de har hjemme på sine gårder til å ta vare på kulturverdiene. 5. juni var det møte på Frevar i regi av VA-nettverket, hvor det blant annet ble snakket om program for internasjonal vanndag. Det ble likevel ikke aktuelt for prosjektet å delta på arrangementet da ingen kunne stille opp på den aktuelle dagen. 26. juni var det bekkevandring i Torpebekken med miljøplangruppen som hørte til i området rundt nedre del av bekken. På denne tiden av året var bekken mye tilgrodd og det var vanskelig å se noe særlig i bekken, men kulturlandskapet langs bekken med en flott eikelund var verd et besøk. Vi fikk inntrykk av at gårdbrukerne i denne miljøplangruppen er flinke og ser verdien av å ta vare på bekken.

17 15 2. september arrangerte vi veiledningskveld for de som har planer om å sette i gang tiltak de vil søke om støtte til (miljøtiltak). Dessverre var det bare 4 frammøtte denne gangen, og dette tok vi som et tegn på at det holder med en veiledningskveld i året. 24.oktober var det styremøte i Slevikbekken. Det ble blant annet orientert om arbeidet som var gjort i forbindelse med søknad om støtte til sedimenteringsdam i bekken. 4. november arrangerte vi i samarbeid med Områdetiltak Elingaard temamøte om byggeskikk. Arkitekt Rolv-Atle Bråten og museumsbestyrer Tove Thøgersen viste lysbilder og forklarte. Karin orienterte om endringene som blir for tilskuddsordninger som blir for miljøtiltak i landbrukets kulturlandskap. Med arrangører og foredragsholdere var vi 32 frammøtte, ca halvparten fra hvert prosjekt. 16. november var vi invitert med områdetiltak Elingaard til søndagstur til gårdsmuseet på Nordli, hvor Kristian Nordli fortalte om hvordan det ble til. Det var flere deltakere fra bekkeprosjektet med. 4. desember arrangerte vi temamøte om gårdsdammer. Det var 21 deltakere + arrangører og foredragsholder Svein Åstrøm. Åstrøm leverte et engasjerende og lærerikt lysbildeforedrag, og vi håper at mange ble inspirert til å dra hjem og gjenåpne dammen som ble gravd igjen for flere år siden, eller sette i stand den som holder på å gro igjen. Vi har i ettertid fått flere søknader om tilskudd til istandsetting av gårdsdammer. 8. desember og 11. desember var det styremøter i henholdsvis Kallerødbekken og Torpebekken. 19. desember ble det avholdt møte i styringsgruppa. Ett av temaene som ble tatt opp er forslag om endringer i statuttene, slik at det ikke lenger skal være nødvendig med skriftlig innmelding til bekkelagene. Siden medlemskapet ikke medfører forpliktelser, ønsket vi å betrakte som medlemmer alle som eier eller driver landbrukseiendommer i nedslagsfeltene. Forslag om endring av statuttene ble i ettertid vedtatt av årsmøtet. Videre ble det også drøftet om vi skulle avslutte prosjektet i 2004 for de midlene som allerede var tildelt, eller om vi skulle søke tilleggsbevilgninger og drive enda ett år. I styrene og styringsgruppa var enighet om at prosjektet avsluttes i 2004, men at bekkelagene bør bestå etter prosjektavslutning. Også dette ble i ettertid vedtatt av årsmøtet. Det ble diskutert og foreslått aktiviteter for neste år. I desember var prosjektleder på befaring i Kallerødbekken vedrørende snauhogst langs bekkekanten. Det var linjerydding som har skjedd i regi av E-verket uten grunneiernes medvirkning. Bekkekanten så heldigvis ut til å være bra armert, så vi håpet at nye skudd fra stubbene kom såpass fort at hogsten ikke fikk nevneverdig negative følger for kantene. For ørret som går opp bekken var det klart negativt at trærne som ga skjul ble fjernet. ÅR 2004 Året begynte med felles årsmøte 4. mars for alle bekkelagene. Vi hadde først en temadel der Håvard Solhøi, Fylkesmannen i Telemark orienterte om forvaltningen av ferskvannsfisk. Hege orienterte om den nye SMIL-ordningen (Spesielle miljøtiltak i landbruket, erstatter blant annet tidligere omtalt STILK). Terje Johansen, Teknisk Drift, orienterte om arbeidet som blir gjort med avløp i området. Etter disse innslagene ble årsmøtesakene tatt opp med bekkelagene samlet.

18 16 Med foredragsholdere og ansatte var det 19 frammøtte. 18. mars var Karin på befaring ved Kjennetjernet, og fotograferte fra området. Det var fra grunneier pekt på at det var behov for tiltak mot gjengroing i tjernet, og det var ønskelig å dokumentere tilstanden. Ved dette tidspunktet var det mye vann, og kanskje ikke det beste tidspunkt for å se på problem med gjengroing. Grunneier har i ettertid fått innvilget støtte til å restaurere gårdsdammer, men har ikke planlagt tiltak i selve Kjennetjernet. 31. mars var det temamøte om restaurering av eldre bygninger, felles med Områdetiltak Elingaard. Vi var først på befaring hos en av medlemmene som hadde restaurert et bryggerhus og holdt på med restaurering av våningshus. Deretter var vi inne på Elingaard, hvor arkitekt Per Stenseth og byggmester Egil Nordli framførte rikt illustrerte foredrag. Det kom mange spørsmål og gode råd og tips både på utedelen og innedelen av temamøtet. Et oppmøte på 48 ute ved eksempel-bruket og 41 inne på Elingaard, vitnet om stor interesse. 16.april var det også befaring i Torpebekken for å se på utslipp av gjødsel til bekken. Denne saken ble også fulgt opp senere på året. Sommer/høst ble benyttet av biolog Jan I. Båtvik som var engasjert til å gjøre registreringer i bekkene. Dette har resultert i en fyldig rapport som vil være til nytte i mange år framover. Rapporten er distribuert til bekkelagsmedlemmer og en del andre interesserte. Rapporten vil også bli lagt ut på nett når de nye sidene til arealplanavdelingen er klare. I samarbeid med Elingaardsprosjektet ble det 25. september, etter mye fram og tilbake i forhold til tidspunkt, avviklet fagtur til Stange i Hedmark. Reidun Ottosen vikarierte for Karin, som var forhindret fra å delta. Det var 26 deltakere på en vellykket tur. Av temaer kan nevnes: Storgårdslandskap i Stange Vestbygd, landskapskartlegging, tilrettelegging for allmenn ferdsel, erfaringer fra anlegg av Ottestadstien, orientering om gården Fokhols økologiske drift, besøk på Søndre Raa med restaurering og nygraving av gårdsdammer, våtmarksgruppa i Hedmark, Nedre Røhne med restaurering av verneverdig bygning med gravhaug og rekonstruert steinmur. 7.oktober var det bekkebefaring etter at store nedbørsmengder hadde forårsaket flom langs bekkene. 12. oktober, 5. november og 10. desember var det befaringer angående forurensning. På to av disse befaringene deltok avdeling for miljøretta helsevern, og det ble gitt pålegg til to grunneiere om å gjøre tiltak for å unngå avrenning av husdyrgjødsel til bekken. 10. november var vi sammen med fiskeforvalter Leif Karlsen på el-fiske og befaring i øvre del av Kallerødbekken. Vi fisket 6 ørreter under el-fisket. Det er utvilsomt at Kallerødbekken har betydning for den samlede produksjon av sjøørret. Det har gjennom året også vært flere samtaler med bygnings og reguleringsavdelingen i kommunen vedrørende ulovlige inngrep i og ved bekk. Avdelingen ble bedt om å følge opp slik at ikke utbyggere tar seg til rette. I Slevikbekken er både sideløp lagt om, og det er foretatt snauhogst i bekkekanten. Overvann til bekken er lagt via sluk og sandfang, og utbyggerne mener det er bra nok. Det vil etter hvert vise seg hvordan dette fungerer i forhold til bekkeløpet. Så langt ser det ut til å ha fungert greit.

19 17 Fylkesmannens miljøvernavdeling ble kontaktet angående skilting ved utløp av ørretbekken, og vi fikk positiv respons. Skiltning er nå gjennomført. Videre ble det tatt opp med kommunens oversiktsplangruppe at ørretbekkene må få sterkere vern i kommuneplanen. I den nye kommuneplanen som skal vedtas i 2007 har ørretbekkene fått en mer tydelig markering på kartet. Det er også fra plangruppa uttalt at retningslinjene skal bli enda mer tydelig vedrørende tiltak som berører bekk. De skal vurderes strengt, og virkningen for hele bekken skal vurderes. Etter å ha fått konkret forslag fra grunneier har vi kontaktet vann og avløp vedrørende tilknytning på privat initiativ. Men det viste seg vanskelig å få til løsninger utenom vedtatte gebyr-regulativer. Vi har undersøkt muligheter for å sikre Strand/Granlys unike billedmateriale fra bekkene i prosjektet, andre bekker i kommunen og i hele fylket. Det viste seg at dette kunne bli en forholdsvis kostbar affære, som ikke kunne utgiftføres på prosjektet. Men vi er oppmerksom på at billedmaterialet er der og må sikres for framtiden. ÅR 2005 I samarbeid med Elingaardsprosjektet arrangerte vi Kulturlandskapstur til Rygge 15. oktober 2005 Turen ble en suksess. 30 deltakere, ca halvparten fra hvert prosjekt, deltok på en flott tur i nydelig høstvær. Første stoppested var Værne kloster. På turen dit ble vi orientert om kulturlandskapet og om planlagt alléplanting langs den gamle riksveien mot Rygge kirke. Etter en interessant orientering på Værne kloster gikk vi langs Gunnarsbybekken over til Telemarkslunden mens vi ble orientert om historien og tiltak som var gjort. Lunsjen ble inntatt på Låven ved Årefjorden, hvor vi samtidig fikk en liten orientering om gården og utviklingen av låven til spisested for selskaper. Etter lunsj gikk turen til Blomsterveien, og vi ble orientert om arbeidet med det 55 km lange turveisystemet fra Halmstad til Øreåsen. Siste del av programmet var Anne Sofie Larsens urtehage på Pålsrød, hvor vi først fikk omvisning på stien og urtehagen og deretter kringle og kaffe inne på låven mens hun orienterte om sin virksomhet. 26. oktober og 28. november samme år hadde vi styremøter med styrene for alle tre bekkelagene, hvor vi hovedsakelig diskuterte brosjyre til utsending, rapportering og avslutning av prosjektet. 13. desember var det avslutningsmøte for prosjektet. Jan Ingar Båtvik orienterte om rapporten han utarbeidet året før Biologiske inventeringer langs tre bekkesystemer i Onsøy, Kallerødbekken, Slevikbekken og Torpebekken, Fredrikstad kommune Det var en lydhør forsamling og Båtvik svarte på spørsmål fra forsamlingen. Prosjektleder oppsummerte etterpå kort fra prosjektet. Det ble også påbegynt både sluttrapport og en brosjyre som skulle sendes ut til alle husstander i prosjektområdet. Det ble langt ut på neste år før brosjyren ble gjort ferdig, men den ble sendt ut, og vi tror den ble såpass enkel at den nådde fram med sitt budskap.

20 18 Fra Slevikbekken: El-fiske av ørret Vannprøvetaking Kallerødbekken: Beveren kom på besøk og satte tydelig preg på bekken Torpebekken: Her havner jorda i bekken mens her armerer trerøtter kantene ett av stedene hvor det har blitt plantet og ett av de grøfteutløp som ble utbedra

Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune

Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune Rica hotell, Hell 29.oktober 2011 Harald Hove Bergmann Presentasjon av Stjørdalselva vannområde (Stjørdal kommune) Dyrka

Detaljer

Miljøplan. Grendemøter 2013

Miljøplan. Grendemøter 2013 Miljøplan Grendemøter 2013 Inga Holt Rådgiver Miljøplan Hva skal vi gjennom? Målsetninger Innhold trinn 1 Gjødselplan Plantevernjournal Sjekkliste Kart med registreringer Trinn 2 Men først hva er? KSL

Detaljer

Restaurering av dammer i Hedmark

Restaurering av dammer i Hedmark Norsk Ornitologisk Forening, Avd. Hedmark Restaurering av dammer i Hedmark Trond Vidar Vedum Norsk Ornitologisk Forening Avd. Hedmark, Foto: Lars Kapelrud Foto: Lars Kapelrud Kristin Ødegård Bryhn seniorrådgiver

Detaljer

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG

RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG RAPPORT VANN I LOKALT OG GLOBALT PERSPEKTIV LØKENÅSEN SKOLE, LØRENSKOG Arbeid utført av tolv elever fra klasse 10C og 10D. Fangdammen i Østbybekken Side 1 Innledning....3 Hvorfor er det blitt bygd en dam

Detaljer

Referat fra åpnet medlemsmøte i Varlo bygdekvinnelag

Referat fra åpnet medlemsmøte i Varlo bygdekvinnelag Referat fra åpnet medlemsmøte i Varlo bygdekvinnelag Tid: onsdag 14/3-2007, kl.19-22 Sted: Eiker Gårdsysteri Til stede fra Kulturminnerådet: Nils Petter Hobbelstad, Bjørg Leret Grøstad og Bent Ek Jørn

Detaljer

Norsk Vannforening, seminar 14. mars 2012 Radisson Blu Hotel Nydalen, Oslo Leif R. Karlsen Fiskeforvalter i Østfold

Norsk Vannforening, seminar 14. mars 2012 Radisson Blu Hotel Nydalen, Oslo Leif R. Karlsen Fiskeforvalter i Østfold De sårbare bekkene Norsk Vannforening, seminar 14. mars 2012 Radisson Blu Hotel Nydalen, Oslo Leif R. Karlsen Fiskeforvalter i Østfold Ulike typer trusler mot sjøørret, kreps m.m. i og i tilknytning til

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø

Saksframlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: 203/1 Arkivsaksnr: 2008/6378-21 Saksbehandler: Mette Wanvik Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø 203/1 Hoset - tilleggssøknad om tilskudd til spesielle

Detaljer

Erfaringer fra vannområdene Finn Grimsrud Vannområde Haldenvassdraget

Erfaringer fra vannområdene Finn Grimsrud Vannområde Haldenvassdraget Erfaringer fra vannområdene Finn Grimsrud Vannområde 4 Kommuner 2 fylker Lavlandsvassdrag 15 mil langt 6 mil med grunne innsjøer 9 mil elver Gjennomregulert 1850-1870 Turisttrafikk i slusene i dag 5 vannkraftanlegg

Detaljer

Søknad om miljøtiltaksmidler fra Sandnes kommune - Jæren Vannområde - Tiltakspakke 2015 - Søknadsomgang 2

Søknad om miljøtiltaksmidler fra Sandnes kommune - Jæren Vannområde - Tiltakspakke 2015 - Søknadsomgang 2 Rogaland fylkeskommune Postboks 130 Sentrum 4001 STAVANGER Elin Valand Sandnes, 21.08.2015 Deres ref: Vår ref: 13/01475-50 Saksbehandler: Monica Nedrebø Nesse Arkivkode: --- Søknad om miljøtiltaksmidler

Detaljer

Miljøtiltak i landbruket

Miljøtiltak i landbruket Miljøtiltak i landbruket Retningslinjer for SMILog NMSK-tilskudd 2012 Spesielle miljøtiltak i landbruket Nærings- og miljøtiltak i skogbruket For kommunene Hobøl, Spydeberg og Askim Januar 2012 LANDBRUKSKONTORET

Detaljer

SMIL Spesielle miljøtiltak i landbruket

SMIL Spesielle miljøtiltak i landbruket SMIL Spesielle miljøtiltak i landbruket Økonomiske verkemiddel overført til kommunane i 2004: - STILK - Spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap - IMT - Investeringar i miljøtiltak - MOMLE - Miljøretta

Detaljer

De sårbare bekkene. Østfold et tett befolket fylke med mye landbruk Østfold er et fylke med mye landbruksvirksomhet,

De sårbare bekkene. Østfold et tett befolket fylke med mye landbruk Østfold er et fylke med mye landbruksvirksomhet, De sårbare bekkene Av Leif R. Karlsen Leif R. Karlsen er fiskeforvalter hos Fylkesmannen i Østfold. Innlegg på seminar i Norsk vannforening 14. mars 2012. Introduksjon En naturlig og uforstyrret bekk gir

Detaljer

Miljøplan- Trinn 1 Kart over jordbruksarealene (eget/leid areal) Gjødslingsplan Jordprøver Sprøytejournal Sjekkliste Tiltaksplan for å etterkomme off. krav Dokumentasjon på gjennomføring av tiltak Miljøplankart

Detaljer

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016

Tiltaksstrategi for. Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Tiltaksstrategi for Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-midler) for Lyngdal kommune 2014 2016 Lyngdalsku på beite Innledning: Fra 01.01.2004 er ansvaret for flere oppgaver innen landbruksforvaltningen

Detaljer

Innhold 1 Sammendrag Side 2

Innhold 1 Sammendrag Side 2 Sluttrapport Mat med Sjel 2014 Lier 01.01.15. Cathrine Lie Innhold 1 Sammendrag... 2 2 Bakgrunn... 3 3 Gjennomføring av forstudien... 3 4 Målrealisering... 4 5 Prosjektorganisering og ressursdimensjonering...

Detaljer

Utvalgte kulturlandskap 2009-2014. Stig Horsberg Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland

Utvalgte kulturlandskap 2009-2014. Stig Horsberg Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland Utvalgte kulturlandskap 2009-2014 Stig Horsberg Seniorrådgiver Fylkesmannen i Oppland Oppsummering av den første femårsperioden med UKL Hovedmålene i forvaltningsplanen fra 2008 1. Å ta vare på eksisterende

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: 23.juni 2015

Deres ref.: Vår ref.: 23.juni 2015 Re Kommune, Landbrukskontoret Postboks 3 N-364 REVETAL Att.: Jan Tore Foss Deres ref.: Vår ref.: 3.juni Sluttrapport for prosjekt Jorda på jordet - Holmestrand Prosjektet Jorda på jordet ble startet opp

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019

TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 TILTAKSSTRATEGI FOR SMIL- OG NMSK-MIDLER FOR MODUM KOMMUNE 2016-2019 BAKGRUNN: Tilskudd som bevilges i henhold til Forskrift om miljøtiltak i jordbruket kommer fra bevilgninger over jordbruksavtalen. Tilskudd

Detaljer

Referat fra møte i styringsgruppa til Frivillige tiltak i landbruket, Jæren vannområde

Referat fra møte i styringsgruppa til Frivillige tiltak i landbruket, Jæren vannområde Referat fra møte i styringsgruppa til Frivillige tiltak i landbruket, Jæren vannområde Møte 2-2016 Torsdag 8. september, kl. 10.00 12.00 Sted: Fylkesmannen i Rogaland, Statens hus, møterom Skogen Medlemmer

Detaljer

Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober

Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober Vannforskriften Hva skal produsentene forholde seg til i 2013? Gartnerdagene 2012 potet og grønnsaker 23. oktober Hilde Marianne Lien, Fylkesmannen i Vestfold, landbruksavdelingen 1 Mange interesser rundt

Detaljer

Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Bevare dyrket mark/kulturlandskap fra gjengroing - gbnr 12/1 - søker Kari Mette Busklein

Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Bevare dyrket mark/kulturlandskap fra gjengroing - gbnr 12/1 - søker Kari Mette Busklein Saksframlegg Arkivnr. 12/1 Saksnr. 2013/2354-10 Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Aril Røttum Søknad om tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket - Bevare

Detaljer

Liervassdraget. Lier kommune. Jan Moen Planlegger Lier kommune

Liervassdraget. Lier kommune. Jan Moen Planlegger Lier kommune Liervassdraget Lier kommune Jan Moen Planlegger Lier kommune Lier kommune 301 km 2 43 000 da dyrket mark 192 000 da skog Grenser til Drammen i vest Fire mil til Oslo 23 000 innbyggere 12 000 arbeidsplasser

Detaljer

Møteprotokoll. Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Hans Vintervold

Møteprotokoll. Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Hans Vintervold Møteprotokoll Verneområdestyret for Skardsfjella og Hyllingsdalen Utvalg: Møtested: Væktarstua, Tydal Dato: 28.11.2014 Tidspunkt: 10:00 13:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Retningslinjer tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune

Retningslinjer tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket. Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune Retningslinjer for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket i Aure kommune 1 Innholdsfortegnelse RETNINGSLINJER FOR TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I... 3 JORDBRUKET I AURE KOMMUNE... 3 1. Formål....

Detaljer

TEMAGRUPPE LANDBRUK Avrenning fra landbruksarealer utgjør en stor del av tilførsel av partikler og næringsstoffer til vassdragene.

TEMAGRUPPE LANDBRUK Avrenning fra landbruksarealer utgjør en stor del av tilførsel av partikler og næringsstoffer til vassdragene. TEMAGRUPPE LANDBRUK Avrenning fra landbruksarealer utgjør en stor del av tilførsel av partikler og næringsstoffer til vassdragene. Temagruppe landbruk jobber med tiltak for å redusere erosjon og avrenning

Detaljer

Gjenåpning av lukkede bekker i landbruket

Gjenåpning av lukkede bekker i landbruket Gjenåpning av lukkede bekker i landbruket Atle Hauge Bioforsk Jord og Miljø Gjennomførte prosjekter med bekkeåpning: Hydroteknikk UMB, Ås (NLH) 1982 Fylkesmannen i Nordland 1984-2000 Bioforsk 2000-2010

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i

Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i Re kommunes tiltaksstrategi 2013-2016 til forskriften tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket -SMIL. Alminnelige bestemmelser Utfordringer. Stortingsmeldingen om Landbruks- og matpolitikken Velkommen

Detaljer

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester S. 25-43 -Miljøplan på gårdsbruk Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester -Miljøprogram for landbruket i Nordland d -Nasjonalt miljøprogram -Lokale tiltaksstrategier/smil Mobilisering og

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av tilskudd til miljøtiltak i landbruket 2013

Retningslinjer for tildeling av tilskudd til miljøtiltak i landbruket 2013 Retningslinjer for tildeling av tilskudd til miljøtiltak i landbruket 2013 For Hobøl, Spydeberg og Askim Mars 2013 Retningslinjer for miljøtiltak i landbruket 2013 Retningslinjene gjelder for kommunene

Detaljer

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018

Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Strategiplan for bruk av nærings- og miljømidler i Halsa kommune for perioden 2013 2018 Planen er utarbeidet i samarbeid mellom Halsa kommune og faglaga i Halsa kommune. 2 Innhold 1 Bakgrunn... 2 2 Nasjonale

Detaljer

Kommunedelplan landbruk Planprogram. Vedtatt av kommunestyret

Kommunedelplan landbruk Planprogram. Vedtatt av kommunestyret Kommunedelplan landbruk 2014-2025 Planprogram Vedtatt av kommunestyret 10.09.2014. 2 3 Innhold 1. Bakgrunn og formål.6 1.1 Formål med planarbeidet 6 1.2 Formål med planprogrammet...6 1.3 Overordnede føringer.6

Detaljer

Møteinnkalling Primærnæringsutvalget

Møteinnkalling Primærnæringsutvalget Møteinnkalling Primærnæringsutvalget Møtested: Møterom Elingaard Rådhuset Tidspunkt: 09.07.2008 kl. 09:00 Eventuelle forfall meldes til Karin Løken Torp, telefon 69 30 56 40 / 41 26 51 88, e-post kalt@fredrikstad.kommune.no.

Detaljer

FYLKESRÅDMANNEN Regionalplanavdelingen

FYLKESRÅDMANNEN Regionalplanavdelingen FYLKESRÅDMANNEN Regionalplanavdelingen Medlemmer av Jæren vannområdeutvalg 20.04.2015 Deres ref.: Saksbehandler: Elin Valand Saksnr. 15/889-5 Direkte innvalg: Løpenr. 25309/15 Arkivnr. K54 MØTEREFERAT

Detaljer

RESTAURERING AV BEKKER I TRONDHEIM hva er gjort og hva planlegges

RESTAURERING AV BEKKER I TRONDHEIM hva er gjort og hva planlegges Norsk vannforening restaurering av vassdrag 17- november 2010. RESTAURERING AV BEKKER I TRONDHEIM hva er gjort og hva planlegges av Terje Nøst fagleder naturforvaltning 1 Status- tilstand Utfordringer

Detaljer

E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva

E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva E18 Skaug nordre i Hobøl til Bergerveien i Ski Elfiske Fossbekken og Hobølelva Inkludert vurderinger av fiskebestander, Hobøl kommune Statens vegvesens rapporter E18 Ørje-Vinterbro Region øst November

Detaljer

Årsmelding. Holsåsen Sti og Løypenemnd. Brenthovd februar 2013

Årsmelding. Holsåsen Sti og Løypenemnd. Brenthovd februar 2013 Årsmelding Holsåsen Sti og Løypenemnd 2013 Brenthovd februar 2013 Årsmøte i Holsåsen Sti og Løypenemnd Innkalling til årsmøte i Holsåsen Sti og Løypenemnd. Det blir med dette innkalt til årsmøte i Holsåsen

Detaljer

Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim

Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim Er det mulig å gjenvinne historisk gode sjøørretbekker i bynære strøk? Erfaringer og eksempler fra Trondheim av Terje Nøst fagleder naturforvaltning Fagtreff vannforeningen 04.11.2014. Foto: Morten Andre

Detaljer

AVTALEMAL OM FORVALTNING AV OMRÅDE. UTVALGTE KULTURLANDSKAP I JORDBRUKET 18.mai 2009

AVTALEMAL OM FORVALTNING AV OMRÅDE. UTVALGTE KULTURLANDSKAP I JORDBRUKET 18.mai 2009 AVTALEMAL OM FORVALTNING AV OMRÅDE. UTVALGTE KULTURLANDSKAP I JORDBRUKET 18.mai 2009 I presentasjoner av Utvalgte kulturlandskap i jordbruket står det blant annet: Verdiene i jordbrukslandskapet er skapt

Detaljer

Møteprotokoll. Primærnæringsutvalget. Frammøteliste. Merknader. Antall stemmeberettigede fremmøtte 5 av 5. Møtende fra administrasjonen: 2

Møteprotokoll. Primærnæringsutvalget. Frammøteliste. Merknader. Antall stemmeberettigede fremmøtte 5 av 5. Møtende fra administrasjonen: 2 Møteprotokoll Primærnæringsutvalget Møtedato: 26.10.2010, Tidspunkt: fra kl. 09:15 Møtested: Rådhuset, Nygårdsgata 16, 2, etg., møterom Østfold Fra til saksnr.: 10/40 10/45 Frammøteliste Merknader Antall

Detaljer

SYNNADALEN HYTTELAG REFERAT FRA ÅRSMØTET PÅ SYNNFJELLPORTEN LØRDAG 27. JUNI 2015 KL 1600

SYNNADALEN HYTTELAG REFERAT FRA ÅRSMØTET PÅ SYNNFJELLPORTEN LØRDAG 27. JUNI 2015 KL 1600 SYNNADALEN HYTTELAG REFERAT FRA ÅRSMØTET PÅ SYNNFJELLPORTEN LØRDAG 27. JUNI 2015 KL 1600 16 personer, inkl. styremedlemmer, var til stede. Forfall fra styret: Eivind Osnes og Frithjof Funder. Forfall fra

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR SMIL-MIDLER I FOLLO 2017

RETNINGSLINJER FOR SMIL-MIDLER I FOLLO 2017 RETNINGSLINJER FOR SMIL-MIDLER I FOLLO 2017 SMIL-midler (Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap) i Vestby, Ski, Ås, Frogn, Nesodden og Oppegård for 2017 Innhold SMIL spesielle miljøtiltak i

Detaljer

TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL OG KRAGERØ Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning

TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL OG KRAGERØ Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning TILTAKSSTRATEGI OG RETNINGSLINJER JORDBRUKET I DRANGEDAL OG KRAGERØ 2015-2018 Strategien omhandler tilskudd etter følgende ordning Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Planleggings og tilretteleggingsprosjekter

Detaljer

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken:

Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet. Rapport til Husbanken: Rapport til Husbanken: Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig- og byggkvalitet Regional konferanse: Universell utforming, drift og vedlikehold av veger og uteområder Rapportdato: september 2014 30. oktober

Detaljer

Det er i år avholt 7 styremøter og sendt ut 3 informasjonsblekker til medlemmer.

Det er i år avholt 7 styremøter og sendt ut 3 informasjonsblekker til medlemmer. Årsmelding for Kråkstad og Ski bondelag, 2003 Styrets sammensetning. Leder: Jon Ansten Johansen -På valg Nestleder: Bjørn Erik Lesteberg Kasserer: Espen Fayling - På valg Styremedl.:Oddbjørn Isaksen Gylder

Detaljer

Midtre Namdal samkommune. Administrativt vedtak Midtre Namdal samkommune - Delegert administrasjonssjefen - nr. 79/14

Midtre Namdal samkommune. Administrativt vedtak Midtre Namdal samkommune - Delegert administrasjonssjefen - nr. 79/14 Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Administrativt vedtak Midtre Namdal samkommune - Delegert administrasjonssjefen - nr. 79/14 Vår ref: Deres ref Saksbehandler Dato /8726-8 Aksel Håkonsen952 78

Detaljer

Restaurering av vassdrag fra biotoptiltak mot økologisk restaurering. Tharan Fergus, NVE

Restaurering av vassdrag fra biotoptiltak mot økologisk restaurering. Tharan Fergus, NVE Restaurering av vassdrag fra biotoptiltak mot økologisk restaurering Tharan Fergus, NVE 2 Båhusbekken, Rin Foto: Arne Hamar Hvorfor? Hva? Hvordan? Hvem? Bedre miljø god økologisk statushvorfor og for hvem?

Detaljer

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB)

Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) Rådgivningsgruppen for og med utviklingshemmede i Bærum (RGB) TEKST OG FOTO SØLVI LINDE Rådgivningsgruppen ble startet i 1993 som et rådgivende organ for Bærum kommune. De er opptatt av at utviklingshemmede

Detaljer

Møteprotokoll Primærnæringsutvalget

Møteprotokoll Primærnæringsutvalget FREDRIKSTAD KOMMUNE Møteprotokoll Primærnæringsutvalget Møtedato: 13.09.2006, Tidspunkt: fra kl.19:00 til kl. 19:40 Møtested: Møterom Elingaard, Rådhuset Fra til saksnr.: 06/34-06/39 REPRESENTANTER: MØTT:

Detaljer

Tirsdag 17.mars - 08.00 10.30 / Formannskapssalen. Karianne Sydtveit Reiten, Jørgen Mostad, Øystein Rugtveit, Finn Yngve Karlsen, Kristin Flom

Tirsdag 17.mars - 08.00 10.30 / Formannskapssalen. Karianne Sydtveit Reiten, Jørgen Mostad, Øystein Rugtveit, Finn Yngve Karlsen, Kristin Flom 2015-02 Drangedal næringsråd Møteinnkalling Tid/sted: Innkalte: Fra adm: Forfall: Møtt vara: Referent: Tirsdag 17.mars - 08.00 10.30 / Formannskapssalen Karianne Sydtveit Reiten, Jørgen Mostad, Øystein

Detaljer

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: Kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren, samt for arbeidet med tiltak mot forurensning fra landbruket. Rakkestad kommune 1 DE VIKTIGSTE RAMMEBETINGELSENE.

Detaljer

Hvordan forvaltes biologisk verdifull kulturmark i praksis? Av: Ellen Svalheim, Bioforsk Øst, Landvik

Hvordan forvaltes biologisk verdifull kulturmark i praksis? Av: Ellen Svalheim, Bioforsk Øst, Landvik Hvordan forvaltes biologisk verdifull kulturmark i praksis? Av:, Bioforsk Øst, Landvik Bakgrunn Prosjekt: Fra kartlegging til oppfølging, (høst- 05 til vår -06.) Tema: Hva kjennetegner forvaltningen og

Detaljer

Samfunnsutvikling. Vår ref.: Deres ref.: Ark.: Dato: 07/1578/EM K11 20.10.2008 08/13985

Samfunnsutvikling. Vår ref.: Deres ref.: Ark.: Dato: 07/1578/EM K11 20.10.2008 08/13985 Samfunnsutvikling Langebåt vel v/ leder Arild Kristiansen Johnny Svorkmosv.200 0903 OSLO Vår ref.: Deres ref.: Ark.: Dato: 07/1578/EM K11 20.10.2008 08/13985 INFORMASJON OM MERKING AV KYSTSTI PÅ HALLANGEN

Detaljer

Områderegulering utfordring for kommune-norge?

Områderegulering utfordring for kommune-norge? Erfaringer etter 4 år med ny planlov Områderegulering utfordring for kommune-norge? Wenche Ø. Clarke Bakgrunn for lovendring Odelstings proposisjonen nr 32 Kampen om arealene Utbyggingsformål i mellom

Detaljer

Referat: Møte i vannområdeutvalg for vannområde Grensevassdragene 21.11.2012 på Terningen Arena, Elverum

Referat: Møte i vannområdeutvalg for vannområde Grensevassdragene 21.11.2012 på Terningen Arena, Elverum Referat: Møte i vannområdeutvalg for vannområde Grensevassdragene 21.11.2012 på Terningen Arena, Elverum Deltakere: Espen Andrè Kristiansen Inger Stubsjøen Ellisiv Hovig Lise Selnes Bjørn Tore Bækken Ove

Detaljer

Nygraving og restaurering av tjern og dammer

Nygraving og restaurering av tjern og dammer Nygraving og restaurering av tjern og dammer Samarbeidsmodellen mellom Fylkesmannen i Hedmark og Norsk Ornitologisk Forening, Avd. Hedmark Av Trond Vidar Vedum og Kristin Ødegård Bryhn Trond Vidar Vedum

Detaljer

Notat Befaring Åretta Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen

Notat Befaring Åretta Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen Notat Befaring Åretta 23.10.2015 Deltakere: Erik Friele Lie og Gaute Thomassen Bakgrunn I forbindelse med planlagt etablering av ny jernbanekulvert ble Åretta befart og oversiktsfisket med elektrisk fiskeapparat

Detaljer

---- For bondens beste ---

---- For bondens beste --- ---- For bondens beste --- Fra 1. januar 2009 fusjon mellom - LR Fosen Forsøksring - Ytre Sør-Trøndelag forsøksring - Orklaringen - Trøndelag landbruksrådgivning 15 ansatte på 11 forskjellige kontorsteder

Detaljer

SMIL 2015: endringer i forskriften nytt rundskriv fra Landbruksdirektoratet

SMIL 2015: endringer i forskriften nytt rundskriv fra Landbruksdirektoratet SMIL 2015: endringer i forskriften nytt rundskriv fra Landbruksdirektoratet Presentasjon på fagsamlinger for kommunene, Mosjøen 17. juni og Bodø 18. juni Forskrift om endring av forskrift 4. februar 2004

Detaljer

Søknad om konsesjon for erverv av eiendommen gnr 138 bnr 4 og 26 i Namdalseid kommune - fritak fra lovbestemt boplikt - Tor Arne Tisløv

Søknad om konsesjon for erverv av eiendommen gnr 138 bnr 4 og 26 i Namdalseid kommune - fritak fra lovbestemt boplikt - Tor Arne Tisløv Midtre Namdal samkommune Miljø og landbruk Saksmappe: 2010/4967-3 Saksbehandler: Elin Skard Øien Saksframlegg Søknad om konsesjon for erverv av eiendommen gnr 138 bnr 4 og 26 i Namdalseid kommune - fritak

Detaljer

Lederen har ordet. PS: ÅRSMØTE 2014 BLIR FREMSKYNNET TIL KL 17.00 PGA UTENDØRS ARRANGEMENT. God Påske ønskes alle medlemmer! Rune Øvergård Leder

Lederen har ordet. PS: ÅRSMØTE 2014 BLIR FREMSKYNNET TIL KL 17.00 PGA UTENDØRS ARRANGEMENT. God Påske ønskes alle medlemmer! Rune Øvergård Leder Lederen har ordet Ja et år har gått igjen, tiden flyr fort og det har skjedd mye på Skramstadsætra siste året også. En trist nyhet er at familien Frenningsmoen har valgt å avvikle driften av Skramstadseter

Detaljer

SYSTEMREVISJON. hos. Gran kommune

SYSTEMREVISJON. hos. Gran kommune Endelig Fylkesmannen i Oppland SYSTEMREVISJON hos Gran kommune SYSTEMREVISJON RAPPORT NR. 1/2006 Tidspunkt for revisjonen: 19. mai 2006 Kontaktpersoner i kommunen: Revisjonsgruppe Fylkesmannen: Tema: Terje

Detaljer

Årsberetning 2013/14 24. mars 2013 13. april 2014

Årsberetning 2013/14 24. mars 2013 13. april 2014 Årsberetning 2013/14 24. mars 2013 13. april 2014 Styret sammensetning Årsmøtet ble avholdt på Tosseviksetra 24. mars 2013. Asbjørn Wilhelmsen er formann i Vikerfjell Skiløyper. Even Bladt Jarlseth (styremedlem)

Detaljer

SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) Strategiplan for Stavanger kommune

SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) Strategiplan for Stavanger kommune SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET (SMIL) Strategiplan for Stavanger kommune 2017-2020 Innledning Formålet med tilskuddsordningen er å fremme natur- og kulturverdiene i jordbrukets kulturlandskap, og redusere

Detaljer

Erfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke?

Erfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke? Erfaringer fra første runde. Hva fungerte eller fungerte ikke? Sigurd Enger, Akershus Bondelag Vi får Norge til å gro! Disposisjon Bakgrunn Vannområdene Arbeidet: Hva har fungert hva har ikke fungert Finansiering,

Detaljer

SKEI OG SKEISNESSET!

SKEI OG SKEISNESSET! Utvalgte kulturlandskap i jordbruket INFORMASJON - NOTAT mars 2009 Regjeringen har pekt ut 20 utvalgte kulturlandskap i jordbruket som skal gis en særskilt skjøtsel og forvaltning. Hvert fylke får sitt

Detaljer

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Tyra Risnes, Fylkesmannen i Østfold Anne Falk Øgaard, Bioforsk Jord og miljø Vestre Vansjø Nedbørfeltareal: 54 km 2 Arealbruk: 20% landbruk (~10.000 daa) (89 % korn,

Detaljer

Møteprotokoll Primærnæringsutvalget

Møteprotokoll Primærnæringsutvalget FREDRIKSTAD KOMMUNE Møteprotokoll Primærnæringsutvalget Møtedato: 10.12.2008, Tidspunkt: fra kl. 14:00 til kl. 15:45 Møtested: Møterom Elingaard, Rådhuset Fra til saksnr.: 08/59 08/71 REPRESENTANTER: FOLKETS

Detaljer

HOLMSBU VEL. Protokoll fra årsmøtet mandag 23. mai 2016 kl 1900 Sted: Holmsbu Bad

HOLMSBU VEL. Protokoll fra årsmøtet mandag 23. mai 2016 kl 1900 Sted: Holmsbu Bad HOLMSBU VEL Protokoll fra årsmøtet mandag 23. mai 2016 kl 1900 Sted: Holmsbu Bad Sak 1: Konstituering Fremmøte: 40 medlemmer Møteinnkallingen og dagsorden ble godkjent. Ordstyrer: Liv Aas Referent: Roar

Detaljer

Møtebok. Fylkeslandbruksstyret i Finnmark

Møtebok. Fylkeslandbruksstyret i Finnmark Sak: Anmoding fra Sør- Varanger kommune til Fylkeslandbruksstyret om ny behandling/ trekking av innsigelse til reguleringsplanen for gnr. 30 bnr. 9 Steinland i Renøysund, Sør- Varanger kommune Saksnummer

Detaljer

Grunneier/utbygger: Tor Arne Larsen, Nes terasse 7, 1394 Nesbru og John Ludvik Larsen, Reistadlia 24, 1394 Nesbru.

Grunneier/utbygger: Tor Arne Larsen, Nes terasse 7, 1394 Nesbru og John Ludvik Larsen, Reistadlia 24, 1394 Nesbru. REGULERINGSPLAN FOR ARNKVÆRN NEDRE OMRÅDEREGULERING PLANBESKRIVELSE 1 Bakgrunn 1.1 Hensikten med planen Tilrettelegge for næringsbebyggelse. 1.2 Forslagstiller, plankonsulent Grunneier/utbygger: Tor Arne

Detaljer

STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE

STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE STRATEGI FOR SMIL-ORDNINGEN I SØGNE KOMMUNE Perioden 2011 2016 (SMIL = SPESIELLE MILJØTILTAK I LANDBRUKET) 1 INNHOLD INNLEDNING OG BAKGRUNN:... 3 TILSKUDD TIL SPESIELLE MILJØTILTAK I JORDBRUKET... 4 1.

Detaljer

Kulturminner som bør få juridisk vern i henhold til plan- og bygningsloven

Kulturminner som bør få juridisk vern i henhold til plan- og bygningsloven Notat Til :Planavdelingen v/ saksbehandler Kopi :Bjørn Totland Fra : Gro Persson /v Fagstab kultur og byutvikling Dato : 15.01.2015 KULTURMINNEFAGLIG VURDERING HA07 og HA08 Fylkesutvalgets har i vedtak

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Iveland kommune Forslag til planprogram Detaljregulering Birketveit sentrum Datert: 9. februar 2015. Revidert: 24. juni 2015. Forord I forbindelse med oppstart av planarbeid for Birketveit sentrum er det

Detaljer

i Hako 2? I\?R 2XW PROFO ROMERIKE Referat fra årsmøtet 12. februar 2014.

i Hako 2? I\?R 2XW PROFO ROMERIKE Referat fra årsmøtet 12. februar 2014. 4. Torbjørn Holter ble valgt til referent. 2. Innkallingen ble godkjent. 3. Ola Pramm ble valgt til møteleder. 1. Ola Pramm ønsket velkommen til de 20 som hadde møtt opp. Referat fra årsmøtet 12. februar

Detaljer

Spesielle miljøtiltak i jordbruket - SMIL Veileder for bruk av tilskudd, 2014

Spesielle miljøtiltak i jordbruket - SMIL Veileder for bruk av tilskudd, 2014 Spesielle miljøtiltak i jordbruket - SMIL Veileder for bruk av tilskudd, 2014 Formål Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets

Detaljer

Åfjord Næringsforening

Åfjord Næringsforening Åfjord Næringsforening nytt fra næringsliv i Åfjord Plansmia er i gang! Åfjord Næringsforening Telefon: 72 53 15 00 Fax: 72 53 15 01 Web: E-post: Adresse: www.aanf.no post@aanf.no Næringstorget, 7170 Åfjord

Detaljer

Namdalseid kommune. Saksframlegg. Endret forslag til reguleringsplan for Korsen - Solhaug - ny høring

Namdalseid kommune. Saksframlegg. Endret forslag til reguleringsplan for Korsen - Solhaug - ny høring Namdalseid Saksmappe: 2007/8417-41 Saksbehandler: Roar Pedersen Saksframlegg Endret forslag til Solhaug - ny høring tvalg tvalgssak Møtedato Namdalseid planutvalg 34/08 01.07.2008 Rådmannens innstilling

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2003 FOR RÅDGIVNINGSGRUPPEN FOR UTVIKLINGSHEMMEDE I BÆRUM KOMMUNE

ÅRSRAPPORT 2003 FOR RÅDGIVNINGSGRUPPEN FOR UTVIKLINGSHEMMEDE I BÆRUM KOMMUNE Svein Finnanger NILK Kristin Mehre PL ÅRSRAPPORT 2003 FOR RÅDGIVNINGSGRUPPEN FOR UTVIKLINGSHEMMEDE I BÆRUM KOMMUNE 1. Møteaktivitet og møtedeltagelse Gruppen har hatt 5 medlemmer gjennom hele året. Et

Detaljer

Reguleringsplan Grinihagen, Åmot kommune PLANBESKRIVELSE

Reguleringsplan Grinihagen, Åmot kommune PLANBESKRIVELSE Reguleringsplan Grinihagen, Åmot kommune PLANBESKRIVELSE Ortofoto over sentrale deler av planområdet 1: 5000 arkitektbua a/s revisjonsdato 20.03.09 side 1 av 6 1.0 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN Helge Rustad

Detaljer

Årsmelding. Holsåsen Sti og Løypenemnd. Dugnad høsten 2010

Årsmelding. Holsåsen Sti og Løypenemnd. Dugnad høsten 2010 Årsmelding Holsåsen Sti og Løypenemnd 2010 Dugnad høsten 2010 Årsmøte i Holsåsen Sti og Løypenemnd Innkalling til årsmøte i Holsåsen Sti og Løypenemnd. Det blir med dette kallet inn til årsmøte i Holsåsen

Detaljer

REFERAT STYREMØTE HØGEVARDE VEL

REFERAT STYREMØTE HØGEVARDE VEL REFERAT STYREMØTE HØGEVARDE VEL Dato: 26.05.2015 Tid: 17:00 19:30 Sted: Juristenes Hus Kristian Augusts gt. 9 Tilstede: Ken Woodward, Svein Joakimsen, Erik Vebner, Terje Olsen, Siri Waade, Ove Vigdal Fraværende:

Detaljer

Oslo kommune Bydel Søndre Nordstrand

Oslo kommune Bydel Søndre Nordstrand Oslo kommune Bydel Søndre Nordstrand Protokoll Utvalg: Miljø- og teknisk komite Møtedato: 07.05.2009 Tidspunkt: 19:00 Møtested: Rosenholmveien 7, BU-rommet Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr

Detaljer

Møteprotokoll Primærnæringsutvalget

Møteprotokoll Primærnæringsutvalget FREDRIKSTAD KOMMUNE Møteprotokoll Primærnæringsutvalget Møtedato: 10.05.2006 Tidspunkt: fra kl. 18:00 til kl. 19:45 Møtested: Møterom Elingaard, Rådhuset Fra til saksnr.: 17-23 REPRESENTANTER: MØTT: VARAREPRESENTANTER:

Detaljer

Lensmyra næringspark - oppstart av reguleringsarbeid.

Lensmyra næringspark - oppstart av reguleringsarbeid. Arkivsak. Nr.: 2015/607-1 Saksbehandler: Pål Gauteplass Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalg Natur 29/15 04.05.2015 Lensmyra næringspark - oppstart av reguleringsarbeid. Rådmannens forslag

Detaljer

INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN. Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Ny dam i Storåna, Sandnes kommune. Av Bengt M. Tovslid

INNLEGG FRA MØTER I FORENINGEN. Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Ny dam i Storåna, Sandnes kommune. Av Bengt M. Tovslid Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Ny dam i Storåna, Sandnes kommune Av Bengt M. Tovslid Bengt M. Tovslid er naturforvalter hos Ecofact AS i Sandnes. Innlegg på det Det femte nasjonale seminaret om restaurering

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte Prosjektbeskrivelse Prosjektnavn Integrering på tunet med jobb i sikte Bakgrunnen for prosjektet Flyktninger er en gruppe som har utfordringer med å komme i arbeid og landbruket har behov for arbeidskraft,

Detaljer

18 stemmeberettigede medlemmer av Meløy Historielag var møtt fram da lederen ønsket velkommen og åpnet møtet.

18 stemmeberettigede medlemmer av Meløy Historielag var møtt fram da lederen ønsket velkommen og åpnet møtet. MØTEREFERAT Årsmøte i Meløy Historielag på Ørnes Hotell onsdag, den 13. mai 2015 kl 18.00 Til stede: 18 stemmeberettigede medlemmer av Meløy Historielag var møtt fram da lederen ønsket velkommen og åpnet

Detaljer

ELVESTRAND HYTTEFORENING

ELVESTRAND HYTTEFORENING ELVESTRAND HYTTEFORENING ÅRSBERETNING 2015 Dette er første årsberetning for Elvestrand Hytteforening etter stiftelsen 4. Oktober 2014. Elvestrand hytteområde består av 30 hytter og 22 av disse ønsket å

Detaljer

Sakliste og sakspapirer for årsmøtet

Sakliste og sakspapirer for årsmøtet Til medlemmene i Drammen trekkhundklubb Drammen, 26. mai 2015 Sakliste og sakspapirer for årsmøtet Det vises til innkallingen til årsmøte av 15. april Årsmøtet avholdes på Steglebu fredag 5. juni kl.1800.

Detaljer

PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I GRUNN- EIERFORENINGEN STORVANN 2015

PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I GRUNN- EIERFORENINGEN STORVANN 2015 PROTOKOLL FRA ÅRSMØTE I GRUNN- EIERFORENINGEN STORVANN 2015 Tid: 22.03.2015 kl. 1600 Sted: Ungdomshuset «UL Nytt Mot» Tilstede: Navn Gnr./ Bnr. Fullmakt fra: Oddbjørn Rinaldo 17/6 Bjørg Holen 17/22 Kai-

Detaljer

Generalforsamling Dalsåsen Vel 2015. Det innkalles til ordinær generalforsamling i Dalsåsen Vel:

Generalforsamling Dalsåsen Vel 2015. Det innkalles til ordinær generalforsamling i Dalsåsen Vel: Det innkalles til ordinær generalforsamling i Dalsåsen Vel: Onsdag 11. mars kl. 18.30 på personalrommet, 2.etg på Mortensrud skole. Dagsorden 1. Godkjenning av frammøtte stemmeberettigede. 2. Godkjenning

Detaljer

RMP og SMIL Kompetansesamling Hilde Marianne Lien

RMP og SMIL Kompetansesamling Hilde Marianne Lien RMP og SMIL Kompetansesamling 31.08.2015 Hilde Marianne Lien Fotoutstilling Ole Christian Torkildsen - Stokke Bygdetun + kalender for 2016 med tema kulturlandskap RMP kulturlandskap - endringer 2015 Tilskudd

Detaljer

Referat fra årsmøte i Bibliotekarforbundet, Østfold fylkeslag, 5. mars 2014

Referat fra årsmøte i Bibliotekarforbundet, Østfold fylkeslag, 5. mars 2014 Referat fra årsmøte i Bibliotekarforbundet, Østfold fylkeslag, 5. mars 2014 Sted: Kaffebaren, Høgskolen i Østfold, klokken 17.00 Tilstede: 23 medlemmer Foredragsholder: Embret T. Rognerød, prosjektmedarbeider

Detaljer

Fiske og forvaltning av Gjersjøelva 2016

Fiske og forvaltning av Gjersjøelva 2016 Fiske og forvaltning av Gjersjøelva 2016 Generelt Lav vannføring pga. lite nedbør preget sensommeren og begynnelsen av høsten. Dette resulterte i liten oppgang av fisk, og dermed en dårlig sesong for fiskerne.

Detaljer

Vannområde: Kragerøvassdraget

Vannområde: Kragerøvassdraget Side 1 av 6 Årsrapport 2012 fra vannområdene i vannregion Vest-Viken Frist for rapportering til VRM 15.01.2013 kopi til ansvarlig FK. Vannområde: Kragerøvassdraget A. Litt om organiseringen og aktiviteten

Detaljer

Trysil kommune. Vanndirektivet - separate avløpsanlegg i Trysil kommune - tiltak. Saksframlegg

Trysil kommune. Vanndirektivet - separate avløpsanlegg i Trysil kommune - tiltak. Saksframlegg Trysil kommune Saksframlegg Dato: 23.03.2017 Referanse: 11004/2017 Arkiv: M30 Vår saksbehandler: Kinga Adam Vanndirektivet - separate avløpsanlegg i Trysil kommune - tiltak Saksnr Utvalg Møtedato 17/20

Detaljer

Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Glomma

Høringsuttalelse fra Fredrikstad kommune til Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vannregion Glomma Østfold fylkeskommune Vannregionmyndigheten for Glomma Postboks 220 1702 SARPSBORG Deres referanse Vår referanse Klassering Dato 2010/8218-52-156931/2012-PEHL M10 14.12.2012 Høringsuttalelse fra Fredrikstad

Detaljer

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø

Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Fosforprosjektet ved vestre Vansjø Tyra Risnes, Fylkesmannen i Østfold Anne Falk Øgaard, Bioforsk Jord og miljø Vestre Vansjø Nedbørfeltareal: 54 km 2 Arealbruk: 20% landbruk (~10.000 daa) (89 % korn,

Detaljer