PROSJEKTRAPPORT. Torpebekken. Slevikbekken OMRÅDETILTAK I NEDBØRSFELT I ONSØY, FREDRIKSTAD TORPEBEKKEN, KALLERØDBEKKEN OG SLEVIKBEKKEN

Transkript

1 PROSJEKTRAPPORT Kallerødbekken Torpebekken Slevikbekken OMRÅDETILTAK I NEDBØRSFELT I ONSØY, FREDRIKSTAD TORPEBEKKEN, KALLERØDBEKKEN OG SLEVIKBEKKEN LANDBRUKS- OG NATURFORVALTNINGEN I FREDRIKSTAD

2

3 FORORD I 1997 ble det utarbeidet en rapport om biologisk mangfold i Fredrikstad. Denne rapporten og kommuneplanen lå til grunn for ønsket om å iverksette prosjektet: Områdetiltak i nedbørsfelt i Onsøy, Fredrikstad. Torpebekken, Kallerødbekken og Slevikbekken I kommuneplanens overordnede mål for arealdisponeringen står følgende: 5. Sikre naturressursene, det biologiske mangfold og økosystemene i sin helhet, samt ivareta og i større grad tilgjengeliggjøre de gode kvalitetene i kulturlandskapet. 6. Verne våre kulturminner og kulturmiljøer som en del av vår kulturarv og identitet med sikte på å oppnå en helhetlig ressursforvaltning. I år 2000 ble det gjennomført et forprosjekt i Onsøy der det ble sett på behovet og mulighetene til å gjennomføre områdetiltak i nedbørsfeltet til Torpebekken, Kallerødbekken og Slevikbekken. Siden konklusjonen i forprosjektet var at det var både interesse og behov for prosjektet, ble det igangsatt i Prosjektet har satt fokus på tilstand og miljøutfordringer vi finner i tilknytning til bekkene, og hvilke tiltak som kan gjøres. Dette har ført til økt fokus på bekkene både blant gårdbrukerne langs bekkene, administrasjonen i kommunen og også andre som oppholder seg langs bekkene. Prosjektet har blitt gjennomført i nært samarbeid med Områdetiltak Elingaard, som er et områdetiltak i kommunen hvor fokuset er satt på det historiske kulturlandskapet rundt herregården. Både fagturer og temamøter har vært av interesse for begge prosjekt, og da har vi samarbeidet og hatt felles opplegg. Prosjektet har blitt gjennomført over enn mye lengre periode enn først forutsatt. Det har vært både fordeler og ulemper ved det. Fordelen har vært at mye av prosjektets mål kun kan realiseres gjennom holdningsendringer blant aktørene, og dette tar tid. Ulempen har vært mindre effektiv arbeidssituasjon for prosjektleder. Prosjektleder takker alle som har stilt opp i prosjektet, spesielt til de som har stilt opp i bekkestyrer og styringsgruppa gjennom hele perioden og kommet med nyttige innspill underveis. Prosjektrapporten ble godkjent av styringsgruppa

4

5 INNHOLD 1. SAMMENDRAG BAKGRUNN ORGANISERING MÅLSETTING AKTIVITETER I PROSJEKTET OPPSUMMERING MED TILTAKSKART SLUTTREGNSKAP LISTE OVER TILGJENGELIGE DOKUMENTER...25

6

7 5 SAMMENDRAG Denne prosjektrapporten oppsummerer arbeidet og erfaringer vi har fra prosjektet Områdetiltak i nedbørsfelt i Onsøy, Fredrikstad. Torpebekken, Kallerødbekken og Slevikbekken Bekkeprosjektet i dagligtale. Prosjektet har pågått over en periode fra 2001 til 2005, med hovedvekten av arbeidet de tre første årene. Prosjektet ble igangsatt med bakgrunn i rapporten Biologisk mangfold i Fredrikstad og de overordna mål som kommuneplanen hadde for arealdisponeringa, samt de konklusjoner man kom fram til i forprosjektet i Det ble etablert bekkelag for hver av de tre bekkene, som hadde hver sitt styre bestående av leder og to styremedlemmer. Videre ble det etablert ei styringsgruppe bestående av lederne i de tre bekkelagene, representant for Onsøy Bondelag, Onsøy Grunneierlag, Helsevernavdelinga i kommunen og lokalsamfunnsutvalget i Slevik. Prosjektledelsen ble utført av ansatt fra landbruksforvaltningen i kommunen, første halvannet år i 50 % stilling fordelt på to personer, deretter en person i stillingsprosent varierende mellom 13 og 20%. Vi har samarbeidet nært med Områdetiltak Elingaard, et annet områdetiltak i Onsøy, hvor kulturlandskapet har vært felles arena. Hovedmålsettinga for prosjektet var gjennom lokalt engasjement å bedre vannkvaliteten på de tre bekkene, samt å styrke det biologiske mangfoldet og kulturlandskapet i og langs bekkene i de respektive nedbørsfeltene. I løpet av prosjektperioden ble det tatt vannprøver gjennom en sesong i alle bekkene. Det ble kartlagt flora og fauna langs hovedbekkene og de fleste av sidebekkene. Videre ble det foretatt prøvefiske etter ørret i Slevikbekken to ganger og Kallerødbekken 1 gang. Vi arrangerte 11 ulike temamøter og 4 fagturer i og utenfor kommunen, markvandringer, veiledningskvelder for utfylling og hjelp med søknadsskjemaer for tilskudd til tiltak, lysbildefremvisning m.m. Vi har vært på befaringer i bekken hos alle grunneiere som har ønsket det, tatt bilder og påpekt muligheter for forbedringer. Fagpersoner fra fylkesmannen har vært med ut for å vurdere muligheter for fangdammer. Det har vært utvekslet informasjon og erfaringer med en rekke instanser innad i kommunen og utenfor. Blant annet har vi deltatt i arbeidsgruppe som har jobba med å sette miljømål for vannkvalitet i kommunen. Av gjennomførte tiltak ute i prosjektområdet kan nevnes: Det er innvilget støtte til planting langs bekken. Det har blitt satt i stand gårdsdammer, beiter og flere gamle bygninger. En fin gammel eikelund er fristilt. Det har blitt støttet erosjonsforebyggende tiltak, som for eksempel reparering av grøfteutløp. Hva prosjektet har bidratt med i forhold til å påvirke brukere til endra jordarbeiding, er vanskelig å måle. På en befaring i flomsituasjonen nå i november 2006, så vi at det fortsatt var enkelte tilfeller av pløying for nær bekkekanten. I år var det mindre å se av svarte jorder enn det vi så i starten av prosjektet. Men svært mange rakk å så høstkorn i år. Vi må innse at det er vanskelig å få et målbart tall på holdningsendring blant brukerne

8 6 BAKGRUNN I 1997 ble det utarbeidet en rapport om biologisk mangfold i Fredrikstad. Denne rapporten og kommuneplanen lå til grunn for ønsket om å iverksette prosjektet: Områdetiltak i nedbørsfelt i Onsøy, Fredrikstad. Torpebekken, Kallerødbekken og Slevikbekken Bekkeprosjektet i dagligtale I kommuneplanens overordnede mål for arealdisponeringen står følgende: 7. Sikre naturressursene, det biologiske mangfold og økosystemene i sin helhet, samt ivareta og i større grad tilgjengeliggjøre de gode kvalitetene i kulturlandskapet. 8. Verne våre kulturminner og kulturmiljøer som en del av vår kulturarv og identitet med sikte på å oppnå en helhetlig miljø- og ressursforvaltning. I år 2000 ble det gjennomført et forprosjekt i Onsøy der det ble sett på behovet og mulighetene til å gjennomføre områdetiltak i nedbørsfeltet til Torpebekken, Kallerødbekken og Slevikbekken. Bekkene ble valgt ut fordi de er store bekker i Fredrikstad, de renner hovedsakelig gjennom landbruksområder, og to av bekkene er viktige sjøørettbekker. I forprosjektet ble det gjennomført et samlet informasjonsmøte og et møte for hver av bekkene med mål å etablere bekkelag. Det ble også gjennomført en befaring langs hver bekk. Konklusjonen på forprosjektet var at det var både interesse og behov for å gjennomføre områdetiltak i bekkene, og prosjektet ble igangsatt i ORGANISERING Landbruksforvaltningen i kommunen søkte om finansiering og satte i gang prosjektet. Hege Hornnæs ved landbruksforvaltningen, ble ansatt som prosjektleder i 30% stilling i Det var for øvrig også henne som gjennomførte forprosjektet og tok initiativ til prosjektet. Karin Løkken Torp, også fra landbruksforvaltningen ble ansatt som prosjektmedarbeider i 20% stilling. Begge hadde kontorsted i kommunen. Siden de i tillegg til prosjektet hadde ordinære oppgaver ved landbruksforvaltningen, var det ikke satt opp faste dager for å jobbe med prosjektet. Det ble forsøkt tilpasset best mulig. I tillegg til Karin og Hege har også andre ansatte ved landbruksforvaltningen steppet inn ved behov for hjelp ved arrangementer. 1. juni 2002 gikk Hege Hornnæs ut i svangerskapspermisjon. Karin Løkken Torp overtok da prosjektledelsen i 30% stilling, men det ble ikke tilsatt ny prosjektmedarbeider. Prosjektet var egentlig beregnet å gjennomføres med 50 % engasjement gjennom tre år Forhold ved kontoret gjorde at det ble mindre tid enn 30% stilling til å jobbe med prosjektet, og det var nødvendig å bruke lengre tid. I 2003 var stillingsprosenten 20, i %, og i % (en del av arbeidet på 2005, utarbeiding av brosjyre og sluttrapport, ble ikke utført før i 2006). Prosjektet ble formelt avsluttet i Den geografiske avgrensningen har vært nedbørsfeltene til tre bekker i Onsøy: Torpebekken (ca daa), Kallerødbekken (ca 7500 daa) og Slevikbekken ( ca 4700 daa). Prosjektet har vært organisert med et bekkelag fra hver bekk, en styringsgruppe bestående av representanter fra hvert bekkelag, fra Onsøy Bondelag, Onsøy Grunneierlag og representanter for lokalsamfunnsprosjektet og miljøavdelinga i Fredrikstad kommune.

9 7 Alle som hadde landbrukseiendommer i nedslagsfeltene til bekkene fikk tilbud om å være medlemmer i sine respektive bekkelag. Bekkelagene utarbeidet egne statutter, alle 3 bekkelagene valgte å ha skriftlig innmelding. For å sikre at vi nådde ut til flest mulig med informasjon, ble likevel alle de potensielle medlemmene betraktet som medlemmer i den første fasen. Etter hvert gikk vi over til å sende ut det meste av informasjon og invitasjoner kun til innmeldte medlemmer, siden bekkelagene selv hadde valgt å ha skriftlig innmelding. Men vi hadde registrert at også grunneiere som ikke var skriftlig innmeldt deltok på fagmøter. Ut fra et mål om å nå flest mulig ble det derfor foreslått en endring av statuttene slik at det ikke var nødvendig med skriftlig innmelding. På årsmøtet i mars 2004 ble statuttene endret slik at alle grunneierne i nedslagsfeltet, som ikke reserverte seg, ble medlemmer. I tillegg åpnet vi også for andre interesserte å bli medlemmer. Alle temamøter var åpne, også for interesserte utenfor prosjektområdet. Hvert bekkelag hadde et styre bestående av leder og 2 styremedlemmer. Torpebekken bekkelag 25 innmeldte medlemmer (ektepar regnet som ett medlem) i tillegg 42 som ikke var skriftlig innmeldt. Styret besto av : Leder Charlotte Forsberg Styremedlem Gundro Kjenne Andersen Styremedlem Ole M. Ek (2001) Styremedlem Ellen Skauen Ruud ( ) Kallerødbekken bekkelag 12 innmeldte medlemmer og 23 som ikke var skriftlig innmeldt. Styret besto av: Leder John Kallerød ( ) Oddvar Ytterstad ( ) Styremedlem Mette Berger Styremedlem Hartvig Rosnes (2001) Oddvar Ytterstad (2002) Erik Lie ( ) Varamedlem Berit Kallerød ( ) Slevikbekken bekkelag 6 medlemmer og 11 som ikke var skriftlig innmeldt. Styret besto av: Leder Sverre Langgård Styremedlem Ragnar Åsheim (2001 og ) Per Oddvar Bergmann ( ) Styremedlem Bjørn Helge Strand ( ). John Oksrød ( ) Varamedlem Per-Oddvar Bergmann (2001). John Oksrød (2002) Ragnar Åsheim (2003)

10 8 Styringsgruppa hadde følgende sammensetning: Leder Slevikbekken bekkelag Sverre Langgård (leder styringsgruppa) Leder Torpebekken bekkelag Charlotte Forsberg Leder Kallerødbekken bekkelag John Kallerød ( ) Oddvar Ytterstad( ) Onsøy Grunneierlag Bjørn Strand Onsøy Bondelag Arne Kjenne Helsevernavdelinga i kommunen Ola Larsen Lokalsamfunnsprosjektet Slevik Siw N. Lothe (2001)Roar Hovde ( ) Prosjektleder har vært sekretær for både styrene i bekkelagene og styringsgruppa. Styringsgruppa har hatt totalt 5 møter. Styrene i bekkelagene har hatt 2 3 styremøter hver pr år bortsett fra i 2004, da ble det ikke avholdt styremøter. En del styremøter ble avholdt felles med 2 eller alle 3 bekkelagene. Bekkelagene har avholdt årsmøter hvert år bortsett fra Disse ble holdt felles med en temadel i tillegg til årsmøtesaker. MÅLSETTING Hovedmålsettinga har vært gjennom lokalt engasjement å bedre vannkvaliteten i de tre bekkene, samt styrke det biologiske mangfoldet og kulturlandskapet i og langs bekkene og i de respektive nedbørsfeltene. Følgende delmål ble satt opp: Redusere avrenning fra omkringliggende jordbruksareal Styrke bekkenes funksjon som spredningskorridorer Styrke habitatforholdet for ørret Restaurere gamle gårds- og vanningsdammer Bevare og restaurere verneverdige bygninger Holde gammel kulturmark i hevd AKTIVITETER I PROSJEKTET Det har gjennom hele prosjektperioden blitt ført delrapporter for hvert år. Det har også blitt skrevet referater fra møter og fagturer. Denne rapporten tar i hovedsak utgangspunkt i årsrapportene. En del aktiviteter har pågått gjennom flere år, og enkelte forhold er mer klarlagt nå enn ved det var ved utarbeiding av den enkelte årsrapport. Det er derfor sammenfattet mer i sluttrapporten. Sist i rapporten er oversikt over tilgjengelige dokumenter som er produsert i forbindelse med prosjektet, disse framskaffes på forespørsel til landbruksforvaltningen.

11 9 ÅR 2001 Prosjektperioden begynte med årsmøte i de enkelte bekkelagene og påfølgende styremøte der styremedlemmene konstituerte seg. Årsmøtene vedtok navn på sine respektive bekkelag og vedtekter for laga. Februar 2001, Karin og Hege tok med seg en kollega med landmålerkompetanse for å nivellere høydeforskjell ved Kallerød brua. Dette var ikke nødvendig å gjøre - problemstillingen med oppdemming av vann og flom utover dyrka mark, var synlig uten måling. Berit og John Kallerød var med på befaringen. Etter denne første befaringa ved Kallerødbrua ble det flere ganger i løpet av prosjektperioden tatt kontakt med Statens Vegvesen angående problemet med oppdemming ved brua. Allerede i 2001 var Vegvesenet i gang med planlegging av gang- og sykkelvei langs Saltnesveien. Det var aktuelt å også legge om bilveien, og i den forbindelse burde det bli gjort noe med brua slik at den ikke fungerte som en propp i bekken. Det har vist seg at prosjektet har tatt lang tid hos Statens Vegvesen. Det har vært flere ulike prosjektledere inne i bildet, og vi fikk inntrykk av at det var forståelse for problemet. I avslutningen av prosjektet var vi igjen kontakt med Statens vegvesen, og fikk da vite at bilveien likevel ikke skulle legges om. Det var derfor lite aktuelt å gjøre noe med brua som hadde effekt på bekken. På ny (og til en ny saksbehandler) la vi fram problemet. Vi håper på at noe kan gjøres. Den 19. april gjennomførte vi første temamøte der Magnus Søyland fra landbrukskontoret i Trøgstad orienterte om fangdammer generelt og om prosjektet i Trøgstad hvor det er etablert et større system av fangdammer. Han gikk også gjennom endret jordarbeiding og bruk av fangvekster. De prosjektansatte, Hege og Karin, orienterte om tilskuddsordninger knyttet til prosjektet med særlig vekt på STILK-ordningen (tilskuddsordning for spesielle tiltak i landbrukets kulturlandskap). Det var 30 deltagere på temamøtet og god respons på både faginnholdet og det sosiale. Etter ønske fra medlemmene i prosjektet var de ansatte på befaring hos de enkelte grunneierene som hadde temaer som var interessante for prosjektet. I løpet av våren - forsommeren var vi på befaring hos 4 grunneiere tilknyttet Slevikbekken, 11 grunneiere tilknyttet Torpebekken og 2 grunneiere tilknyttet Kallerødbekken. Prosjektet hadde kjøpt inn digitalkamera slik at vi fikk fotografert ute hos grunneierne. Foto gir bedre dokumentasjon enn mange ord. Kameraet ble flittig brukt under befaringene. Bildematerialet er brukt av prosjektet både til vurderinger og dokumentasjon, og grunneiere har også benyttet seg av bilder til bruk ved for eksempel søknader om tilskudd. Bildene vil lagres digitalt på CD sammen med prosjektrapporten, og være tilgjengelig som dokumentasjon av tilstanden i bekkene. Etter befaringene hadde vi en bedre oversikt over hva som var ønskelig å jobbe med. Enkelte ting kunne utføres umiddelbart. For eksempel fikk vi tatt nødvendige kontakter og sørget for at det ble lagt rist over en kum som bekken rant inn i før den gikk i rør under veien og videre et godt stykke. Inntaket i kummen var så stort at det var fare for at barn kunne ramle inn der og bli ført med bekken i rør videre. Den 13. juni tok vi de første vannprøvene i tilknytning til prosjektet. Det var med 2 representanter fra hver bekk på prøvetakingen samt kollegaer fra helsevernavdelingen. Totalt ble det tatt prøver på 33 stasjoner (kjemi-fosfor, bakteriologi og biologi). Den 21. juni arrangerte vi markvandring på Kalnes ved Søndre Østfold forsøksring. Stikkord for markvandingen var plogfri jordarbeiding, pløying vår/høst, erosjon, ulik halmbehandling,

12 10 ugrasproblematikk og fangvekster. Dessverre var det bare 2 stk som møtte opp i det flotte været. Per Ove Lindmark, leder av forsøksringen, sviktet ikke de fremmøtte, og ga oss en grundig og interessant markvandring. Den 11. juli ble det også tatt vannprøver. På grunn av svært liten vannføring ble det kun tatt prøver på 9 av stasjonene. Av samme grunn ble det kun tatt prøver for analyse av fosfor (algene var uttørket og døende). Den 17. oktober var det ny runde med vannprøvetaking. Denne gangen var det god vannføring og vi fikk tatt prøver både på fosfor, bakterier og alger på 32 stasjoner. Vi fikk også hjelp av en av medlemmene til prøveuttaket. Den 31. oktober var Hege på befaring sammen med fiskeforvalter Leif Karlsen. Problemstillingen var en kulvert/stikkrenne gjennom gårdstunet til grunneier Ragnar Åsheim i Slevik. Ragnar Åsheim fryktet at ørreten ikke kom opp i kulverten p.g.a. høy vannhastighet og stor høydeforskjell. Det viste seg at ørreten klarte å forsere hindrene, men at enkle tiltak kan forenkle oppgangen, noe Ragnar Åsheim har gjort i ettertid. Den 8. november arrangerte vi årets 2. temamøte med fokus på vann og ansvar, samt biologisk rensing av avløpsvann. Professor Daniel Rogstad holdt et interessant og opplysende foredrag om ansvarsfordeling når vannet skaper konflikter. Han fortalte også litt generelt om den nye vassdragsloven. De prosjektansatte orienterte litt om vannprøvetakingen, arbeidet med miljømål for vannkvalitet i kommunen og foreløpige prøveresultater. Sammenstilt med jordprøver fra området kunne vi komme med en liten trøst i prosjektområdet er ikke landbruket storsynderen. Det er vi alle med kloakkforurensing fra spredt bebyggelse. Men vannkvaliteten i bekkene er ikke bra! Jan Petter Kongsberg, medlem av Torpebekken bekkelag, holdt et godt og selgende innlegg om Biovac-systemer. Det var flere av tilhørerne som tok kontakt med Kongsberg etter møtet. Det var 25 deltagere på møtet og stor aktivitet med spørsmål og eksempler. Den 9. november var Karin på befaring sammen med Knut Berg fra fylkesmannen. Temaet var fangdammer og mulighetene til å etablere det i følgende områder: I Torpebekken hos Brynjar Solgaard. Her ble konklusjonen at det ikke anbefales å grave ut fangdam fordi det er kvikkleire i området. I Slevikbekken mellom gården til Ragnar Åsheim og Block Watne sitt byggeområde. Der kommer et sideløp inn i hovedbekken og en fangdam ville samle sedimentasjon fra begge bekkeløpene. Problemet i området er avrenning av sand fra byggeområdene. Block Watne ved Ole Leisterud Olsen deltok på befaringen og signaliserte at Block Watne kunne være villig til å være med på utgravingen. Ansvaret for vedlikeholdet måtte avklares nærmere. Knut Berg så på dette som et bra tiltak, og det ble utarbeidet søknad om tilskudd. Gårdbruker og bekkelagsmedlem Bjørn Strand sto som søker, mens også andre medlemmer i Slevikbekken bekkelag skulle stille opp når tiltaket skulle gjennomføres. Det ble innvilget tilskudd i desember 2003, men i ettertid ble det problemer med å få til en avtale med grunneier, og tiltaket ble ikke gjennomført. Grunneieren hvor fangdammen skulle legges, hadde bare et lite restareal igjen her. Han ønsket at utbygger ervervet dette, siden det lå inntil utbyggingsområdet deres, og utbyggingen var en viktig årsak til at det var behov for fangdam. Utbygger ønsket ikke å erverve arealet og saken stoppet opp.

13 11 I Kallerødbekken hos Harald Johansen var det problemer med sandavleiring fra byggefelt. Han hadde bygd en liten fangdam som han ønsket andre instanser skulle ta ansvaret for å tømme. Prosjektet ønsket å følge opp denne, men det var ikke vilje hos teknisk drift i kommunen (TD) å ta på seg noe ansvar i forhold til tømming av fangdammen. De mente dette var helt privat, og ikke en oppgave for kommunen. Det hjalp lite at vi påpekte at den private grunneieren nedstrøms byggefeltet ikke burde få alle utgiftene. Det var med to observatører på denne befaringen. Geir Engdal ønsket å følge arbeidet med fangdam for å kunne bruke dette i en semesteroppgave på NLH og Ove Skogsrud hadde planer å starte et bekkeprosjekt i Skjærviken. Den 3. desember var det felles styremøte for Torpebekken og Kallerødbekken bekkelag. Slevikbekken bekkelag deltok med en representant. På dette møtet var Terje Johansen fra TD invitert. Han kunne besvare alle spørsmålene knyttet til kommunens avløpsystem, pumpestasjoner og overløp. Etter ønske som framkom på møtet, ble bekkelagene lovet at prosjektet skulle få utskrift fra pumpestasjonene når de gikk i overløp. I ettertid har det vist seg at vi må jobbe mer for å få innarbeidet rutiner på dette. Hvis vi ikke har tatt direkte kontakt mot vann- og avløpsavdelingen, har vi ikke fått tilsendt utskrifter. Vannkvalitet De ansatte i prosjektet ble invitert til å delta i en arbeidsgruppe sammen med ansatte i helsevernavdelingen og konsulent Øivind Løvstad som jobbet med å sette miljømål for vannkvalitet i kommunen. Dette arbeidet startet parallelt med prosjekt områdetiltak. Konsulent Øivind Løvstad har spesialisert seg på bakteriologiske prøver og analyserer funn av alger. Disse gir en god indikasjon av forurensing over tid, da alger er gode indikatorarter på forurensingsstatus. Arbeidsgruppa bestående av Ola Larsen, Øystein Løvdal, Kjell Arne Skagemo, alle helsevernavdelingen, limnolog Øivind Løvstad, Hege og Karin, hadde i 2002 to møter der resultatene av vannprøvene fra prosjektet ble diskutert og vi begynte så vidt arbeidet med å sette opp miljømålene og forslag til tiltak for å nå disse. Meningen var at disse forslagene skulle ut på høring til bekkelagene og involverte etater før politisk behandling som en handlingsplan. Dessverre ble dette arbeidet etter ei stund lagt på is, og det er uvisst når arbeidet vil gjenopptas. Vi hadde planer om å ta vannprøver også i 2002, men fagekspertisen fra helsevernavdelinga og limnolog Løvstad mente at i forhold til kostnadene hadde det liten nytte for prosjektet å ta vannprøver mer enn det ene året. Vi hadde allerede fått kartlagt nå-situasjonen i bekkene, og for å kunne si noe om en utvikling, ville vi trenge prøver over langt flere år. Prøvene hadde vist som forventet, at Torpebekken var den mest forurensa bekken, mens vannet i Slevikbekken var minst forurensa. I øverstliggende deler av bekkene med skogsarealer hadde vi også funnet at vannkvaliteten var god. Prøveanalysene indikerte at utslipp av kloakk var en viktig kilde til forurensningen. Men landbruket med gjødselbruk, partikkelavrenning og erosjon er også i stor grad medvirkende. Siden kloakk er et problem, både i prosjektområdet og andre steder, har kommunen nå foretatt en registrering av alle husstander og næringsbygg som ikke er tilknyttet det kommunale avløpsnettet. Eiendommer med dårlige tekniske anlegg kan forvente krav om utbedringer. Kurs og fagdager for ansatte Den 24. november 2000 deltok begge prosjektansatte på fagseminar i Drøbak om jordsmonnsovervåking, overvåking av næringssalter, erosjon og plantevernmidler.

14 12 Den 18. juni deltok vi på temakveld arrangert av landbruksforvaltningen avd. skog i Hobøl. Temaene var sikring av bekkekanter. Vi deltok på markvandring og så på konkrete eksempler. Den 15. august deltok Karin på algekurs; limnologisk lokal vannovervåking, arrangert av bl.a. Øivind Løvstad. Den 10. oktober deltok landbruksrådgiver Arild Bakke som representant for prosjektet, på foredrag av Tore Seim om sikring av bekkekanter. ÅR 2002 Året begynte med felles årsmøte i februar for alle bekkelagene. Vi hadde først en temadel der Tore Seim, Seim planteskole, Askim, orienterte om sikring av bekkekanter. Kjell-Arne Skagemo, helsevernavdelingen, orienterte om vannprøvene som var tatt i 2001, og Terje Johansen, TD, orienterte om sitt fagfelt i prosjektområdet. Etter disse innslagene og generelle årsmøtesaker gikk hvert bekkelag på eget møterom og avholdt valg og behandlet innkomne saker. Med foredragsholdere og ansatte var det 27 frammøtte. Tilbakemeldingene etter møtet var at foredraget om sikring av bekkekanter ble for spesielt, (det gikk særlig på bruk av kokosmatter til å binde kantene) og ble i lengste laget. Øvrige innslag var folk godt fornøyd med. Den 21. mars gjennomførte vi en veiledningskveld for utfylling av søknader om tilskudd til tiltak i landbrukets kulturlandskap. Det var godt oppmøte, og vi fikk en merkbar økning i STILK-søknader og søknader om støtte til tekniske miljøtiltak fra området (6 innvilga STILK-søknader i området mot 2 året før). Det ble avviklet styremøter i Torpebekken og i Slevikbekken bekkelag i mars og i mai. Videre ble det avholdt møte i styringsgruppa 23. mai. Styringsgruppa ønsket at som et ledd i et sluttproduktet for prosjektet bør det settes opp en tiltaksplan for hver gård som viser verdier, utførte tiltak og ønskede tiltak i forhold til miljø, fornminner og kulturlandskap. Det bør også være forslag til gjennomføring og muligheter for å søke tilskudd. Disse planene skulle så settes sammen til et helhetlig produkt til distribusjon. Det ble også vedtatt at i søknaden om støtte til siste prosjektår skulle det tas høyde for utgifter til produksjon og trykking av dette. I forbindelse med styringsgruppevedtaket 23. mai angående sluttprodukt for prosjektet, ble det om sommeren sendt ut brev til grunneierne om at de som var interesserte i å bli med måtte ta kontakt slik at vi kunne få gjort nødvendig feltarbeid på eiendommene. Det var bare 4 medlemmer som tok kontakt med oss. De 4 som tok kontakt ble besøkt, det ble ikke skrevet utfyllende rapporter denne gangen, men tatt notater til bruk senere. Det viste seg senere at det ikke var aktuelt å få utarbeidet et slikt produkt som styringsgruppa ønsket. Registreringene på gårdene ville komme likevel som et ledd i at det i 2003 ble satt krav om miljøplan på bruket for å være kvalifisert til å motta produksjonstilskudd. En miljøplan skulle inneholde nettopp slike registreringer som var tenkt utført. Videre ble det også satt krav om miljøplan trinn 2 for de som søkte støtte til tiltak i kulturlandskapet. Trinn 2 omfattet tiltaksplan. Men å få utarbeidet registreringer og tiltaksplan for hver gård, og sette disse sammen til et produkt til distribusjon, ville kreve mye arbeid. Det var ikke minst avhengig av at grunneierne ønsket det og viste engasjement. Dette klarte vi ikke å få til. Det krevde mer innsats enn vi kunne sette inn.

15 13 Det må også sies at når Hege gikk ut i fødselspermisjon i juni, ble aktiviteten i prosjektet liten. I tillegg til at prosjektleder ble alene i prosjektet, ble det mye å gjøre med ordinære oppgaver på kontoret. 2 ansatte gikk ut i permisjon og to nye vikarer kom inn. Planting av trær langs kommunale bekker ble vurdert, men det ble ikke utført. Kommunen solgte i 2001 den ene store eiendommen hvor de var grunneier langs bekk i prosjektområdet. Regelverket for offentlig støtte til tiltak utelukker også kommunen å søke om støtte til planting. Vi kom fram til at den beste løsning for å få til planting i områder hvor kommunen er grunneier ved bekker, er at det settes vilkår om planting ved inngåelse av nye leiekontrakter. Dette har i ettertid blitt tatt opp med eiendomsforvaltningen i kommunen. Leiekontraktene på kommunens dyrka arealer fornyes hvert 5. år, og i 2007 skal kontraktene fornyes. De nye kontraktformularene er under utarbeidelse. Det skal tas med vilkår både om planting langs bekkekanten og forbud mot høstpløying. 27. august var Karin sammen med landbruksforvaltningens fagleder, Tor Christiansen, på befaring på beverskade i Kallerødbekken. På befaringstidspunktet kunne vi ikke se særlig skader langs den strekningen vi gikk, men det var bygget en solid demning. Senere ble det fastslått at det var betydelig mer problemer lengre opp i bekken, og det ble tatt ut to bevere. Vi har i sluttfasen av prosjektet fått vite at det også er observert bever i Slevikbekken, og at påbegynte hi er ødelagt på et tidlig stadium, slik at beveren trakk seg unna. Den 10. september arrangerte vi temamøtet om endra jordarbeiding i praksis. Vi startet først med markvandring ved Per Ove Lindemark fra forsøksringen, deretter fortsatte vi i Bøndenes Hus i Onsøy hvor Lillian Øygarden fra jordforsk orienterte og viste lysbilder. Invitasjonen til dette temamøtet lot vi gå til andre gårdbrukere i kommunen også. Vi hadde et oppmøte på ca 30 stk, hvor de fleste var medlemmer i bekkelagene. Den 20.oktober deltok Karin på tur til Valhall i Slevik med lokalhistoriker Nils Øy som guide. Det var en flott tur i fint høstvær, og vi ble orientert om den flotte gravrøysa fra bronsealderen og om andre kulturminner i området, om kulturlandskapet og om ferdselsveier. Den 8. november var Karin på befaring sammen med fiskeforvalter Leif Karlsen. Sverre Langgård, grunneier i Slevikbekken hadde fått innvilget STILK-midler til tiltak i bekken, og det var en forutsetning at tiltakene ble utført i samråd med fiskeforvalter. Det ble utført elfiske også langs denne bekkestrekninga. Resultatene viste bra med ungfisk og det ble registrert 6 gytefisker. Sannsynligvis var det flere, siden fisket bare ble foretatt på enkelte områder, for ikke å forstyrre unødig. Den 26 november arrangerte vi temamøte - Historiske spor, geologi og fornminner. Dette temamøtet var et samarbeid mellom Bekkeprosjektet og Områdetiltak Elingaard. Vidar Asheim og Sigvald Oppebøen holdt interessante foredrag. Det var stor interesse blant de over 50 frammøtte. Karin hadde et innlegg om stier og rettigheter til ferdsel. Responsen gav inntrykk av at det var et tema som burde belyses nærmere på et senere temamøte. Den 3. desember var det styremøte for Slevikbekken bekkelag og den 5 desember var det styremøter for Torpebekken og Kallerødbekken bekkelag. Kurs og fagdager for ansatte Den 16. oktober deltok Karin på kurs i landbrukets miljøarbeid, i regi av FMLA.

16 14 ÅR 2003 Styringsgruppa hadde møte 24. januar og deretter var det i februar felles årsmøte for alle bekkelagene. Vi hadde først en temadel der Helge Strand og Arne Granly viste lysbilder og orienterte om tilstand og utvikling i Onsøy-vassdrag og litt om andre vassdrag i fylket. Etter disse innslagene og generelle årsmøtesaker gikk hvert bekkelag på eget møterom og avholdt valg og behandlet innkomne saker. Med foredragsholdere og ansatte var det 21 frammøtte. Tilbakemeldingene om temadelen var at dette var interessant og lærerikt, og at flere burde få anledning til å se lysbildene. Det ble derfor avholdt møte med lysbildeframvisning av Strand og Granly 10. april. Dette var et samarbeid med miljøplan-gruppene i området. Miljøplangruppene var studieringer som hver hadde mellom 5 og 10 gårdbrukere som deltakere. Studieringene ble dannet når det i 2003 kom krav om miljøplan for bruket som søkte produksjonstilskudd. Det var 15 som deltok på møtet. 7. mars var det styremøte i Slevikbekken hvor blant annet bekkerensk og registrering av turstier var temaer som ble tatt opp. Den 11. mars gjennomførte vi i samarbeid med Områdetiltak Elingaard en veiledningskveld for utfylling av søknader om støtte til tiltak i landbrukets kulturlandskap. 14 deltakere fra prosjektene møtte opp. På temamøte 3. april om opprenskning i bekker og dammer hadde vi over 20 deltakere, også dette var i samarbeid med Områdetiltak Elingaard. På utedelen hvor det ble demonstrert bekkerensk ved hjelp av slamsuging, var det ca 30 som var med. Det var tydelig at dette var noe som interesserte. På innedelen var det Tor Jarle Kransberg fra ISS industrial services og Bjørn Kristoffersen og Egil Kristiansen fra Brødrene Høydahl AS som svarte på spørsmål om bekkerensk ved slamsuging og ved tradisjonell graving. Tyra Risnes Høyås fra fylkesmannes landbruksavdeling informerte om regelverk og tilskuddsordninger. Fiskeforvalter Leif Karlsen holdt foredrag om ørreten og dens krav til bekken. 15.mai var Karin med på befaring og møte på Øra, hvor det blant annet ble orientert om hvordan det ble forsøkt å etablere ny trasé for en bekk i området. 24. mai ble det i samarbeid med Områdetiltak Elingaard avviklet fagtur til Bøensæter i Aremark. Til tross for at mange ennå ikke var ferdig med våronn, og dystre værutsikter for dagen, ble vi så mange som 42 med stort og smått som deltok på turen. Det var en engasjert gjeng vi hadde med, og turen inspirerte dem til å tenke over hvilke muligheter de har hjemme på sine gårder til å ta vare på kulturverdiene. 5. juni var det møte på Frevar i regi av VA-nettverket, hvor det blant annet ble snakket om program for internasjonal vanndag. Det ble likevel ikke aktuelt for prosjektet å delta på arrangementet da ingen kunne stille opp på den aktuelle dagen. 26. juni var det bekkevandring i Torpebekken med miljøplangruppen som hørte til i området rundt nedre del av bekken. På denne tiden av året var bekken mye tilgrodd og det var vanskelig å se noe særlig i bekken, men kulturlandskapet langs bekken med en flott eikelund var verd et besøk. Vi fikk inntrykk av at gårdbrukerne i denne miljøplangruppen er flinke og ser verdien av å ta vare på bekken.

17 15 2. september arrangerte vi veiledningskveld for de som har planer om å sette i gang tiltak de vil søke om støtte til (miljøtiltak). Dessverre var det bare 4 frammøtte denne gangen, og dette tok vi som et tegn på at det holder med en veiledningskveld i året. 24.oktober var det styremøte i Slevikbekken. Det ble blant annet orientert om arbeidet som var gjort i forbindelse med søknad om støtte til sedimenteringsdam i bekken. 4. november arrangerte vi i samarbeid med Områdetiltak Elingaard temamøte om byggeskikk. Arkitekt Rolv-Atle Bråten og museumsbestyrer Tove Thøgersen viste lysbilder og forklarte. Karin orienterte om endringene som blir for tilskuddsordninger som blir for miljøtiltak i landbrukets kulturlandskap. Med arrangører og foredragsholdere var vi 32 frammøtte, ca halvparten fra hvert prosjekt. 16. november var vi invitert med områdetiltak Elingaard til søndagstur til gårdsmuseet på Nordli, hvor Kristian Nordli fortalte om hvordan det ble til. Det var flere deltakere fra bekkeprosjektet med. 4. desember arrangerte vi temamøte om gårdsdammer. Det var 21 deltakere + arrangører og foredragsholder Svein Åstrøm. Åstrøm leverte et engasjerende og lærerikt lysbildeforedrag, og vi håper at mange ble inspirert til å dra hjem og gjenåpne dammen som ble gravd igjen for flere år siden, eller sette i stand den som holder på å gro igjen. Vi har i ettertid fått flere søknader om tilskudd til istandsetting av gårdsdammer. 8. desember og 11. desember var det styremøter i henholdsvis Kallerødbekken og Torpebekken. 19. desember ble det avholdt møte i styringsgruppa. Ett av temaene som ble tatt opp er forslag om endringer i statuttene, slik at det ikke lenger skal være nødvendig med skriftlig innmelding til bekkelagene. Siden medlemskapet ikke medfører forpliktelser, ønsket vi å betrakte som medlemmer alle som eier eller driver landbrukseiendommer i nedslagsfeltene. Forslag om endring av statuttene ble i ettertid vedtatt av årsmøtet. Videre ble det også drøftet om vi skulle avslutte prosjektet i 2004 for de midlene som allerede var tildelt, eller om vi skulle søke tilleggsbevilgninger og drive enda ett år. I styrene og styringsgruppa var enighet om at prosjektet avsluttes i 2004, men at bekkelagene bør bestå etter prosjektavslutning. Også dette ble i ettertid vedtatt av årsmøtet. Det ble diskutert og foreslått aktiviteter for neste år. I desember var prosjektleder på befaring i Kallerødbekken vedrørende snauhogst langs bekkekanten. Det var linjerydding som har skjedd i regi av E-verket uten grunneiernes medvirkning. Bekkekanten så heldigvis ut til å være bra armert, så vi håpet at nye skudd fra stubbene kom såpass fort at hogsten ikke fikk nevneverdig negative følger for kantene. For ørret som går opp bekken var det klart negativt at trærne som ga skjul ble fjernet. ÅR 2004 Året begynte med felles årsmøte 4. mars for alle bekkelagene. Vi hadde først en temadel der Håvard Solhøi, Fylkesmannen i Telemark orienterte om forvaltningen av ferskvannsfisk. Hege orienterte om den nye SMIL-ordningen (Spesielle miljøtiltak i landbruket, erstatter blant annet tidligere omtalt STILK). Terje Johansen, Teknisk Drift, orienterte om arbeidet som blir gjort med avløp i området. Etter disse innslagene ble årsmøtesakene tatt opp med bekkelagene samlet.

18 16 Med foredragsholdere og ansatte var det 19 frammøtte. 18. mars var Karin på befaring ved Kjennetjernet, og fotograferte fra området. Det var fra grunneier pekt på at det var behov for tiltak mot gjengroing i tjernet, og det var ønskelig å dokumentere tilstanden. Ved dette tidspunktet var det mye vann, og kanskje ikke det beste tidspunkt for å se på problem med gjengroing. Grunneier har i ettertid fått innvilget støtte til å restaurere gårdsdammer, men har ikke planlagt tiltak i selve Kjennetjernet. 31. mars var det temamøte om restaurering av eldre bygninger, felles med Områdetiltak Elingaard. Vi var først på befaring hos en av medlemmene som hadde restaurert et bryggerhus og holdt på med restaurering av våningshus. Deretter var vi inne på Elingaard, hvor arkitekt Per Stenseth og byggmester Egil Nordli framførte rikt illustrerte foredrag. Det kom mange spørsmål og gode råd og tips både på utedelen og innedelen av temamøtet. Et oppmøte på 48 ute ved eksempel-bruket og 41 inne på Elingaard, vitnet om stor interesse. 16.april var det også befaring i Torpebekken for å se på utslipp av gjødsel til bekken. Denne saken ble også fulgt opp senere på året. Sommer/høst ble benyttet av biolog Jan I. Båtvik som var engasjert til å gjøre registreringer i bekkene. Dette har resultert i en fyldig rapport som vil være til nytte i mange år framover. Rapporten er distribuert til bekkelagsmedlemmer og en del andre interesserte. Rapporten vil også bli lagt ut på nett når de nye sidene til arealplanavdelingen er klare. I samarbeid med Elingaardsprosjektet ble det 25. september, etter mye fram og tilbake i forhold til tidspunkt, avviklet fagtur til Stange i Hedmark. Reidun Ottosen vikarierte for Karin, som var forhindret fra å delta. Det var 26 deltakere på en vellykket tur. Av temaer kan nevnes: Storgårdslandskap i Stange Vestbygd, landskapskartlegging, tilrettelegging for allmenn ferdsel, erfaringer fra anlegg av Ottestadstien, orientering om gården Fokhols økologiske drift, besøk på Søndre Raa med restaurering og nygraving av gårdsdammer, våtmarksgruppa i Hedmark, Nedre Røhne med restaurering av verneverdig bygning med gravhaug og rekonstruert steinmur. 7.oktober var det bekkebefaring etter at store nedbørsmengder hadde forårsaket flom langs bekkene. 12. oktober, 5. november og 10. desember var det befaringer angående forurensning. På to av disse befaringene deltok avdeling for miljøretta helsevern, og det ble gitt pålegg til to grunneiere om å gjøre tiltak for å unngå avrenning av husdyrgjødsel til bekken. 10. november var vi sammen med fiskeforvalter Leif Karlsen på el-fiske og befaring i øvre del av Kallerødbekken. Vi fisket 6 ørreter under el-fisket. Det er utvilsomt at Kallerødbekken har betydning for den samlede produksjon av sjøørret. Det har gjennom året også vært flere samtaler med bygnings og reguleringsavdelingen i kommunen vedrørende ulovlige inngrep i og ved bekk. Avdelingen ble bedt om å følge opp slik at ikke utbyggere tar seg til rette. I Slevikbekken er både sideløp lagt om, og det er foretatt snauhogst i bekkekanten. Overvann til bekken er lagt via sluk og sandfang, og utbyggerne mener det er bra nok. Det vil etter hvert vise seg hvordan dette fungerer i forhold til bekkeløpet. Så langt ser det ut til å ha fungert greit.

19 17 Fylkesmannens miljøvernavdeling ble kontaktet angående skilting ved utløp av ørretbekken, og vi fikk positiv respons. Skiltning er nå gjennomført. Videre ble det tatt opp med kommunens oversiktsplangruppe at ørretbekkene må få sterkere vern i kommuneplanen. I den nye kommuneplanen som skal vedtas i 2007 har ørretbekkene fått en mer tydelig markering på kartet. Det er også fra plangruppa uttalt at retningslinjene skal bli enda mer tydelig vedrørende tiltak som berører bekk. De skal vurderes strengt, og virkningen for hele bekken skal vurderes. Etter å ha fått konkret forslag fra grunneier har vi kontaktet vann og avløp vedrørende tilknytning på privat initiativ. Men det viste seg vanskelig å få til løsninger utenom vedtatte gebyr-regulativer. Vi har undersøkt muligheter for å sikre Strand/Granlys unike billedmateriale fra bekkene i prosjektet, andre bekker i kommunen og i hele fylket. Det viste seg at dette kunne bli en forholdsvis kostbar affære, som ikke kunne utgiftføres på prosjektet. Men vi er oppmerksom på at billedmaterialet er der og må sikres for framtiden. ÅR 2005 I samarbeid med Elingaardsprosjektet arrangerte vi Kulturlandskapstur til Rygge 15. oktober 2005 Turen ble en suksess. 30 deltakere, ca halvparten fra hvert prosjekt, deltok på en flott tur i nydelig høstvær. Første stoppested var Værne kloster. På turen dit ble vi orientert om kulturlandskapet og om planlagt alléplanting langs den gamle riksveien mot Rygge kirke. Etter en interessant orientering på Værne kloster gikk vi langs Gunnarsbybekken over til Telemarkslunden mens vi ble orientert om historien og tiltak som var gjort. Lunsjen ble inntatt på Låven ved Årefjorden, hvor vi samtidig fikk en liten orientering om gården og utviklingen av låven til spisested for selskaper. Etter lunsj gikk turen til Blomsterveien, og vi ble orientert om arbeidet med det 55 km lange turveisystemet fra Halmstad til Øreåsen. Siste del av programmet var Anne Sofie Larsens urtehage på Pålsrød, hvor vi først fikk omvisning på stien og urtehagen og deretter kringle og kaffe inne på låven mens hun orienterte om sin virksomhet. 26. oktober og 28. november samme år hadde vi styremøter med styrene for alle tre bekkelagene, hvor vi hovedsakelig diskuterte brosjyre til utsending, rapportering og avslutning av prosjektet. 13. desember var det avslutningsmøte for prosjektet. Jan Ingar Båtvik orienterte om rapporten han utarbeidet året før Biologiske inventeringer langs tre bekkesystemer i Onsøy, Kallerødbekken, Slevikbekken og Torpebekken, Fredrikstad kommune Det var en lydhør forsamling og Båtvik svarte på spørsmål fra forsamlingen. Prosjektleder oppsummerte etterpå kort fra prosjektet. Det ble også påbegynt både sluttrapport og en brosjyre som skulle sendes ut til alle husstander i prosjektområdet. Det ble langt ut på neste år før brosjyren ble gjort ferdig, men den ble sendt ut, og vi tror den ble såpass enkel at den nådde fram med sitt budskap.

20 18 Fra Slevikbekken: El-fiske av ørret Vannprøvetaking Kallerødbekken: Beveren kom på besøk og satte tydelig preg på bekken Torpebekken: Her havner jorda i bekken mens her armerer trerøtter kantene ett av stedene hvor det har blitt plantet og ett av de grøfteutløp som ble utbedra