Økt produksjon av bioenergi i Namdalen. Hans Martin Storø

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Økt produksjon av bioenergi i Namdalen. Hans Martin Storø"

Transkript

1 Økt produksjon av bioenergi i Namdalen Hans Martin Storø Trøndelag Forskning og Utvikling AS Steinkjer 2006

2 Tittel Forfatter : ØKT PRODUKSJON AV BIOENERGI I NAMDALEN : Hans Martin Storø Notat : 2006:10 Prosjektnummer : 1604 ISSN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Layout/redigering Referat Emneord : Økt produksjon av bioenergi i Namdalen : Næringsdrivende innenfor skognæringa i Namdalen og Bindal, med Namdal Skogselskap som koordinator : Hans Martin Storø : Solrun Fossum Spjøtvold Dato : Oktober 2006 Antall sider : 33 Pris : 50, Utgiver : Gjennomføring av nettverksbygging, kompetanseoppbygging og markedskartlegging, med formål å realisere en sterkere satsning på bioenergi i regionen : Bioenergi, Skogbruk, Vannbåren varme : Trøndelag Forskning og Utvikling AS Postboks Nordsia, 7726 STEINKJER telefon telefaks

3 FORORD Prosjektet "Økt produksjon av bioenergi i Namdalen" har blitt gjennomført etter initiativ fra mange forskjellige aktører i næringskjeden i kommunene i Namdalsregionen. Deres representanter har igjennom prosjektets styringsgruppe foretatt de nødvendige beslutninger vedrørende prosjektets framdrift. Prosjektet har igjennom hele prosjektperioden vert ledet av Nord-Trøndelagsforskning (NTF) med Hans Martin Storø som prosjektleder. Etter at hele prosjektets aktivitet var gjennomført, ble NTF omdannet til selskapet Trøndelag Forskning og Utvikling AS pr. april 2006, og de gjennomførte aktivitetene i prosjektet blir derfor rapportert med et notat fra Trøndelag Forskning og Utvikling AS. I forbindelse med prosjektavslutningen vil jeg benytte anledningen til å takke prosjektets styringsgruppe for et godt samarbeid og faglig dialog igjennom prosjektperioden. Dessuten vil jeg benytte anledningen til å rette en spesiell takk til Andreas Aavatsmark, som bidro med et sterkt engasjement for å få samlet aktører i Namdalen som var engasjert for å få realisert en bioenergisatsning i regionen, i et felles forprosjekt. Uten hans engasjement ville det ikke vært mulig å få realisert prosjektet. Steinkjer, oktober 2006 i Hans Martin Storø prosjektleder

4

5 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER SAMMENDRAG i iii iv iv v 1. INNLEDNING 1 2. GJENNOMFØRINGEN AV PROSJEKTET Markedskartlegging for salg av vannbåren varme og pellets Vannbåren varme Ovnsvarme Felles for begge varmekilder Kompetanseoppbygging og nettverksbygging Aktuelle produksjoner 6 3. MARKEDSKARTLEGGING Namdalen Innherred Konklusjon markedskartleggingen KOMPETANSEOPPBYGGING OG NETTVERKSBYGGING Studiereise til Østlandet Studiereise til Sverige Møteaktivitet KONKRETE UTBYGGINGSPROSJEKTER KONKLUSJON 25

6 iv BILDELISTE Bilde side 4.1: Skogsmaskin laster opp hogstavfall, for transport til varmekraftverk : Råstofflogistikk ved Jemtkraft sitt varmekraftverk i Østersund : Kraftgeneratorer ved Jemtkraft i Østersund 19 TABELLER Tabell side 3.1: Resultat for Namsos kommune 8 3.2: Resultat for Overhalla kommune 9 3.3: Resultater Grong kommune 9 3.4: Resultater for Snåsa kommune : Resultater Verdal kommune : Resultater for Stjørdal kommune 13

7 SAMMENDRAG Prosjektet "Økt produksjon av bioenergi i Namdalen", har blitt gjennomført som et felles forprosjekt for forskjellige aktører med planer eller interesse for bioenergisatsninger i Namdalsregionen. Formålet med et slikt felles forprosjekt har vært å samordne forskjellige prosjektideer via nettverksbygging, og gi dem en best mulig sjanse for å lykkes, med bl.a. kompetanseoppbygging og markedsanalyser. I prosjektperioden har det blitt gjennomført flere fagmøter og to lengre studieturer for de deltakende aktørene. Disse ble lagt til Østlandet og Midt-Sverige. Studieturene ga til sammen et godt innblikk i produksjonsteknologi og kompetanseutviklingen innenfor de forskjellige bioenergiproduksjonene. Studieturene hadde også relativt god deltakelse fra de aktørene som deltok i prosjektet. I forbindelse med markedskartleggingen, ble det gjennomført undersøkelser for å klarlegge hvilke markedsmuligheter som eksisterte for leveranse av bioenergi som vannbåren varme i de fleste kommuner i Namdalen, og i kommunene Steinkjer, Verdal, Levanger og Stjørdal. Dette ga et resultat hvor det største potensialet for et storskala biobrenselanlegg var i Namsos, mens det også var betydelige markedspotensial for mindre satsninger i de andre kommunen som ble kartlagt. Dette resulterte i at prosjektet i avslutningen besluttet at man skulle arbeide for å videreføre aktiviteten igjennom realisering av konkrete utbyggingsprosjekter i Namsos, Grong og Kolvereid/Rørvik. Dette arbeidet ble for lokaliseringsalternativene i Namsos og Grong avsluttet i forbindelse med gjennomføringen av arbeidet med å organisere nye prosjekter, da det ble avklart at forprosjektets innsats ikke ville få noen betydning for om dette arbeidet ville bli videreført eller ikke. For Grong sin del kom et oppfølgingsprosjekt i gang med NTE som samarbeidspartner, mens i Namsos var strategiske valg til store aktører som Moelven Van Severen AS og Skogeierforeninga Nord avgjørende for realiseringa av en slik satsing. I Ytre Namdal ble det derimot lagt ned et stort arbeid for å samle aktørene om en felles satsning på bioenergi. Dette lyktes ikke pga for store interne motsetninger mellom de forskjellige aktørene i regionen. Et kompetansemeglingsprosjekt rettet mot bygdemobiliseringsgruppen ved Værum skolekrets i Nærøy ble derfor det eneste resultatet av dette arbeidet. Som konklusjon må det imidlertid kunne fastslås at forprosjektet har bidratt til at bioenergisatsning har kommet i fokus hos flere viktige aktører i Namdalen, og de samme aktørene har blitt tilført viktig kunnskap og kompetanse via prosjektets virksomhet. Det må derfor kunne fastslås at målsetningen med prosjektet er oppfylt. v

8

9 1. INNLEDNING Skognæringen har i de senere årene slitt med redusert lønnsomhet, som spesielt er forårsaket av problemer med lave priser på råvarer til treforedlingsindustrien. Prisene på massevirke og industriflis har blitt dramatisk redusert målt i faste kroner, samtidig som kvalitetskravene til virket som treforedlingsindustrien etterspør har blitt fortløpende skjerpet. Med den utvikling som skogbruket har opplevd i sin volumproduksjon i de senere årene, har derfor en stadig større del av virket blitt usalgbart. I eldre bestand består en større andel av virket av tørrgran og rotråte, en effekt som sammen med skjerpede kvalitetskrav gir en dramatisk økning i volumet av mindreverdig virke. Tynningsdrifter for uttak av massevirke vil dessuten være svært ulønnsomme med dagens massevirkepris, og aktualiserer behovet for alternativ avsetning for dette virket. Den lave prisen på industriflis i kombinasjon med høye kvalitetskrav, har dessuten gjort produksjon av flis ulønnsom for små sagbruk. Investeringsbehovet for barkeanlegg og flishogger som tilfredstiller kvalitetskravene til flisa, krever betydelige skurkvantum for at investeringen skal bli lønnsom med dagens flispris. Trelastindustrien og treindustrien har dessuten en del andre biprodukter som bark, sagflis, høvelspon og avkapp, som det er dårlig marked for. Totalt er det derfor betydelige kvanta med biprodukter som får en dårlig utnyttelse i trelastindustrien og treindustrien. For Namdalen er dette viktig for verdiskapning og sysselsetning, med den store betydningen som skogbruket og virkesressursene har for regionen. Flere aktører i skognæringen i regionen har derfor tatt initiativ til et arbeid for å initiere til ny satsning på bioenergi. En slik utnyttelse av råstoffet vil kunne omfatte både de forskjellige biproduktene fra industrien, og mindreverdig virke fra skogbruket. Med mulighet for leveranse av grønnflis vil lønnsomheten i skogkultur også kunne økes, ved at virket kan kjøres direkte til flis i forbindelse med tynning og ungskogpleie. Ønsket om satsning ble vurdert til å omfatte hele næringen, slik at det ble vurdert som hensiktsmessig at arbeidet ble innledet med et samlet forprosjekt. Forprosjektet kunne deretter samordne en del tiltak som er nødvendig for å sikre en vellykket satsning. 1

10

11 2. GJENNOMFØRINGEN AV PROSJEKTET For å få til en samordnet satsning på bioenergi, ble det avholdt et oppstartsmøte på Aavatsmarka gård den Her ble det besluttet at et felles forprosjekt for de forskjellige aktørene var den beste framgangsmåten for at en slik satsning skulle få en vellykket start. Slik kunne man skaffe seg felles kunnskap om marked og produksjonsteknologi, som siden kunne brukes i mange forskjellige prosjekter. Produsenter kunne også knyttes sammen i et nettverk, slik at de i fellesskap kan påta seg større leveranser. Følgende aktører sa seg interessert i å delta i forprosjektet: Andreas Aavatsmark/Aavatsmark sag Norske Skog Skogene Ove Johan Romstad Elg Elstad Jostein og Svein Arne Ringstad Daniel Gåsbakk Knut Eide Erling Moe Gåsbakk og sønner Buvik Sag Moen Sag Lillebærre Sag Lund Sagbruk Vikan Trelast AS Li Bjørk Namdal Skogselskap Inn-Trøndelag Skogselskap HiNT Grong kommune Bindal kommune Nærøy kommune AS Bindalsbruket Plathes Eiendommer Fred Olsen & Co Ole Bangstad Arne Hildring Bindal Skogeierlag 3

12 4 Aktørene vurderte markedskartlegging som det viktigste i forprosjektet. I forbindelse med bioenergisatsningen vil det dessuten være svært nytting å inneha markedskunnskap for på et tidlig stadium vurdere i hvilken form for bioenergi prosjektet burde ta utgangspunkt i. Slik kan utredning av produksjonsmetoder mer målrettes mot den formen som er aktuell av flis, pellets eller briketter. Likeledes bør man få avklart om man må levere energien som ferdig vannbåren varme, eller om markedet for bioråstoff som flis og briketter er tilstrekkelig. Arbeidet med kompetanseheving rundt bioenergi, spesielt med henblikk på produksjonsteknologi ble igangsatt delvis parallelt med markedskartleggingen. De avgjørende valg rundt hvilken produksjon som kunne prioriteres i aktuelle delprosjekter måtte imidlertid foretas etter at man var blitt kjent med de nødvendige resultater fra markedskartleggingen. Nettverksbygging blant aktuelle leverandører og kompetansemiljø, kunne imidlertid gjennomføres parallelt med markedskartleggingen. 2.1 Markedskartlegging for salg av vannbåren varme og pellets Trevirke til oppvarming er billigere enn olje, og dermed et framtidsretta alternativ. Eksempler på uforedlet, fast biobrensel er ved, flis, bark og halm. Faste foredlede biobrensler er mer bearbeidet, og råstoffet blir hogd eller kvernet/malt til flis og tørket før briketter, pellets eller pulver kan produseres. Råstoff brukt til framstilling av faste, foredlede biobrensler kan være avfallsvirke fra sagbruk og tre-bearbeidende industri, bark fra skogindustrien, skogflis og halm. I Namdalen er det stort potensial for levering av råstoff til flis, pellets og briketter. For å vite om det vil være lønnsomt å etablere bearbeidende enheter, ønsker vi å kartlegge muligheten for å leveranse av fyringsflis, pellets og briketter Vannbåren varme Fyringsflis og briketter kan brukes til vannbåren varme. Flis og briketter er forholdsvis plasskrevende, og transportavstand fra produksjonsledd til marked er en begrensning. Vi valgte derfor å begrense markedskartleggingen til Nord-Trøndelag for disse produktene. Markedet deles opp i Namdalen og Inn-Trøndelag, slik at vi får mulighet til å sammenlikne resultatene i de to forskjellige områdene og eventuelt velge ut det mest aktuelle markedet. Vi ønsket å kartlegge antallet bygg over en viss størrelse som har oljefyring med mulighet for omlegging til flis eller briketter, og antall planlagte nye bygg med vannbåren varme som oppvarmingskilde.

13 5 Metode Kontaktet utvalgte kommuner i de forskjellige områdene: 1. Namdalen: Grong, Namsos, Snåsa, Vikna, Overhalla, Lierne, Høylandet og Nærøy 2. Inn-Trøndelag: Steinkjer, Verdal, Levanger og Stjørdal Få oversikt over kommunenes bruk av vannbåren varme som oppvarmingskilde i egne bygg, andres bygg og i framtidig byggeprosjekt i kommunene. Kontaktet NTE for å kartlegge hvilken informasjon de hadde når det gjelder markedet for leveranse av fyringsflis og briketter. Kontaktet Enova for å kartlegge hvilken informasjon de hadde når det gjelder markedet for leveranse av fyringsflis og briketter Ovnsvarme Vi ønsker i tillegg å kartlegge det nasjonale markedet på pellets og briketter til bruk i pelletsovner. Metode Kontaktet produsenter av pelletsovner for å få informasjon om antall solgte ovner, samt forventet salg de nærmeste årene. Kontaktet leverandører av briketter og pellets i dag for å få informasjon om deres erfaringer når det gjelder markedet for disse produktene. Kontakte Enova for å kartlegge hvilken informasjon de innehar når det gjelder markedet for leveranse av pellets og briketter. Kontakte Norsk Bioenergiforening for å kartlegge hvilken informasjon de hadde når det gjelder markedet for leveranse av pellets og briketter Felles for begge varmekilder I Sverige har man kommet lengre når det gjelder bruk av biobrensel enn vi har i Norge. Vi ville derfor i tillegg forsøke å skaffe opplysninger om svenske erfaringer angående leveranse av fyringsflis, briketter og pellets. Til slutt ville vi forsøke å kartlegge eventuelle konkurrenter innenfor produksjon av fyringsflis og briketter i Nord-Trøndelag, og produsenter av pellets og briketter nasjonalt Kompetanseoppbygging og nettverksbygging I arbeidet med å bygge opp et bioenergimiljø i Namdalen var tilføring av kompetanse om bioenergiproduksjon til skognæringen i regionen et prioritert arbeidsområde. Betydningen av kompetanse ved oppstart av en ny næring, er et svært viktig område. Nettverksbygging er viktig som virkemiddel for å bygge et fagmiljø, samt å føre potensielle leverandører sammen for å kunne legge forholdene til rette for aktuelle

14 6 fellestiltak. Igjennom samarbeidstiltak vil mulighetene for de forholdsvis små leverandørene til å påta seg relativt større oppdrag være tilstede. For at oppslutningen om slike tiltak skal bli optimal, vil det være hensiktsmessig å samordne det faglige og sosiale i dette arbeidet. Aktørene knyttes sammen ved at fagmøter gjennomføres i et sosialt fellesskap, hvor kontakter knyttes mellom aktuelle leverandører. For at deltakerne skulle kunne skaffe seg tilfredstillende kompetanse om produksjon av bioenergi, ble det lagt opp til at aktuelle produksjonsanlegg ble besøkt. Igjennom slike reiser er mulighetene til å bygge nettverk også store. I denne forbindelsen vil studieturer til Østlandet og Sverige være aktuelle. 2.2 Aktuelle produksjoner Etter at markedskartlegging og kompetanseoppbygging/nettverksbygging var gjennomført, ble det vurdert aktuelle driftsprosjekt. Kompetansen og kontaktnettet som ble bygget opp igjennom forprosjektet, kunne utnyttes til å vurdere hvilke produksjoner som var aktuelle og hvor stort de kunne dimensjoneres. Aktørene kunne så avgjøre hva som det var hensiktsmessig å satse på, større anlegg i fellesskap eller mindre anlegg hos den enkelte leverandør. Når disse forholdene var vurdert ville aktiviteten kunne konsentreres i nye prosjekt, hvor utbygging av produksjonsanlegg hos den enkelte produsent, leverandør eller produksjonsnettverk prosjekteres og gjennomføres. Aktiviteten overføres da til nye prosjekt. Forprosjektet har hatt som klar målsetning at satsningen skulle videreføres med minimum et konkret bioenergiprosjekt, som omfatter hele verdikjeden fra virkesleverandør og fram til forbruker.

15 3. MARKEDSKARTLEGGING I forbindelse med arbeidet for å gjennomføre markedskartleggingen slik det var skissert, ble først Skogeierforeninga Nord, Enova og NTE kontaktet. Noe som var forutsagt pga. at disse institusjonene selv hadde klarlagt at de satt på betydelige kunnskaper om bioenergi og mulighetene for en større satsning i Nord-Trøndelag. Kontaktene med Enova og Skogeierforeninga Nord ga imidlertid et relativt magert resultat. Det var her snakk om lister på prosjekter som de hadde støttet økonomisk eller deltatt i med faglig bistand. Det meste av dette hadde imidlertid ikke blitt realisert. For NTE var det imidlertid snakk om en del arbeid som var gjennomført i egen regi og i prosjekter sammen med andre. Denne informasjonen har gitt en del nyttig bakgrunnskunnskap, men ga ikke konkret informasjon om hvilke markedsmuligheter som ligger i vårt nærområde. Etter at det ble gjennomført kontakt mot Namsos kommune, Overhalla kommune, Høylandet kommune, Grong kommune, Lierne kommune, Snåsa kommune, Vikna kommune, Nærøy kommune, Steinkjer kommune, Verdal kommune, Levanger kommune, Stjørdal kommune og bedriftene Miljøutvikling AS i Namsos og Biovarme AS, fikk vi imidlertid en del informasjon om forekomsten av vannbåren varme i Nord- Trøndelag. Fra kommunene har imidlertid informasjonen vært svært varierende, som i hovedsak skyldes store variasjoner i hvordan kommunene har systematisert sin informasjon, og i hvor stor grad de tilsatte i kommunene har en faglig interesse i forhold til temaene bioenergi og energiforbruk. For en del kommuner krever en utlevering av opplysninger at alle regnskapsbilag gjennomgås, som vil kreve store administrative ressurser. Imidlertid utmerket kommunene Namsos og Stjørdal seg med å yte stor velvilje til prosjektet, og organisere nødvendig kunnskap om sitt energiforbruk på en bevist og strategisk måte Namdalen For Namsos kommune sine bygninger er resultatet av undersøkelsen som følger:

16 8 Tabell 3.1: Resultat for Namsos kommune Bygg Oljeforbruk (liter) 2002 Tilfeldig kraft (kwh) 2002 Namsos Barneskole Oasen Svømmehall Høknes Barneskole Bangsund Skole Brannstasjonen Ikke el-kjel Namsos idrettshall Klinga Bo og Servicesenter Namsos sykeheim ** Gamle namsos bs- senter Vestbyen Skole Skogtun/Åketun *** Bjørkly skole Nye Namsos bs- senter (Østre Omsorgssenter)* Gamle "Gymnaset" (nye Høknes u-skole) Otterøy Bo-og Servicesenter Ikke el-kjel Namsos bydrifts servicebygg i Hestmarka ukjent forbruk * Bygget ble tatt i bruk i des-02. ** Utbygging 2003/-04 *** Utbygging 2003/-04 Når vi tar hensyn til at "Nye Namsos bs- senter" ble tatt i bruk i desember 2002, kan vi estimere et årlig energiforbruk for disse kommunale bygningene på liter fyringsolje og kwh i elektrisk kraft. Det er usikkert om alt dette kan erstattes med bioenergi, da driften av el-kjelene i hovedsak er forårsaket av kortsiktige svingninger i energibehovet, med dertil hørende problemer med å tilpasse oljeforbruket til behovet. Vi kan imidlertid fastslå at oljeforbruket og en del av el-forbruket kan erstattes. I tillegg til de kommunale bygg, har følgende bygninger med private eller andre offentlige eiere sentralfyring i Namsos kommune: Sykehuset Namsos Olav Duun vgs Gilde Bøndernes Salgslag Tine (Namdalsmeieriet) Bjarne Wist Amfisenteret (Rema) Namsos Samfunnshus Sentrumskvartalet Nava Havnegata 1 (Gamle Jernvaren)

17 9 Telebygget Fokus bank Domus "Ullvaren" Otto Moe Industribygget Felleskjøpet "Gamle Central Hotell" I Overhalla kommune har følgende bygninger vannbåren varme, med oppgitt energiforbruk: Tabell 3.2: Resultat for Overhalla kommune Bygg Oljeforbruk (liter) 1999 Tilfeldig kraft (kwh) 1999 Rådhuset Overhalla Barne- og Ungdomsskole Hunn skole Sykeheimen Dette gir et årlig energiforbruk til vannbåren varme på liter olje og kwh i elektrisk kraft, for Overhalla kommune. I tillegg til dette har to bygg ved Olav Duun vgs avd. Barlia vannbåren varme, men den blir produsert med bioenergi fra Midtre Namdal Avfallselskap (MNA). I Grong kommune har følgende bygninger vannbåren varme, med oppgitt energiforbruk: Tabell 3.3: Resultater Grong kommune Bygg Oljeforbruk (liter) 2001 Tilfeldig kraft (kwh) 2001 Grong Barneskole? Grong samfunnshus? Harran Oppvekstsenter? Grong kommunehus? Grong syke og aldersheim? Ekker Barnehage?? Opplysningene fra Grong kommune skiller ikke ut noe oljeforbruk, slik at det er usikkert om de bare har installert elektrokjeler, eller om oljeforbruket er omregnet i kwh. Uansett gir dette kwh i totalt energiforbruk, samt forbruket til Ekker Barnehage som ikke er oppgitt. I Høylandet kommune har følgende kommunale bygninger vannbåren varme: Høylandet Barne- og Ungdomsskole

18 10 Høylandet sykeheim 5 boliger Det er ikke oppgitt noe energiforbruk for disse bygningene. I Lierne kommune har følgende kommunale bygninger vannbåren varme: Samfunnshuset Stortangen skole Sørli skole Lierne helsetun Sørlihallen Gamle Herredshuset I tillegg har eiendommen "Granbakken" som er solgt, vannbåren varme. Totalt for disse bygningene er forbruket i perioden på liter olje og kwh. I Snåsa kommune har følgende bygninger vannbåren varme, med oppgitt energiforbruk: Tabell 3.4: Resultater for Snåsa kommune Bygg Oljeforbruk (liter) 2002 Tilfeldig kraft (kwh) 2002 Herredshuset Brede skole og samfunnshus Sameinternatet Sameskolen Dette gir et totalt energiforbruk på liter olje og kwh elektrisk kraft for Snåsa kommune. I tillegg til dette har bedriftene Øverbygg og Snåsa skifer installert vannbåren varme utvunnet fra bioenergiressursen i biproduktene fra Øverbygg sin produksjon. I Vikna kommune har følgende bygninger vannbåren varme: Rørvik sykestue (eier Vikna kommune) Vikna aldershjem (eier Vikna kommune) Rørvik svømme- og idrettshall (eier Vikna kommune) Søsterskipet (eier Siva) Kysthotellet Gamle Telenor (eier Innovasjon Rørvik) Rørvik sanitetsforenings boliger (17 18 stk)

19 11 Det har ikke vært mulig å skaffe opplysninger om energiforbruket ved disse bygningene. I Nærøy kommune har følgende bygninger vannbåren varme: Eldste fløy av Rådhuset (250 kw i kapasitet) Kolvereid Barneskole (300 kw i kapasitet) Kolvereid Barnehage (Bare El kjel) Nærøy Bo og Behandlingssenter (400 kw i kapasitet) Kolvereid Fjordhotell Hagan Gartneri Opplysninger om energiforbruk har ikke blitt klarlagt til nå. 3.2 Innherred I Steinkjer er markedet noe mindre, men følgende bygninger og andre anlegg har sentralvarme: Deler av rådhuset ( kWh) Delvis Steinkjer skole Skarpnes skole (61 000kWh) Røysing skole (33 000kWh) Ogndal eldresenter Steinkjer eldresenter ( kWh) Steinkjer sykehjem (55 000kWh + bioenergi fra Inntre) Brannstasjonen ( kWh) Kvam eldresenter Gamle Lysheim skole (14 000kWh) Idrettshallen på Gullbergaunet (Bioenergi fra avfallsanlegg) Gressmatta på Gullbergaunet (Bioenergi fra avfallsanlegg) Kasernene på Sannan Skogskolen Statens Hus Steinkjer samfunnshus Steinkjer vgs Dampsaga (Kjøpesenter, kulturhus og badeanlegg) (Bioenergi fra Inntre) Samt at følgende bygninger sannsynligvis også har vannbåren varme: Veikontoret

20 12 Egge vgs HiNT Mære landbruksskole Grand Hotell Tingvold Hotell Det ser derfor ikke ut til at Steinkjer er et like stort marked for bioenergi, da forekomsten av bygninger med vannbåren varme ikke er like stor som i Namsos, samt at flere store anlegg alt har satset på bioenergi. I Verdal har følgende bygninger vannbåren varme, med oppgitt energiforbruk: Tabell 3.5: Resultater Verdal kommune Bygg Oljeforbruk (kwh) 2002 Tilfeldig kraft (kwh) 2002 Verdalsøra Barneskole Verdalsøra Ungdomsskole Vuku skole Vinne gamle skole Verdal Bo og helsetun Ørmelen Bo og helsetun Stikket omsorgsboliger Herredshuset Brannstasjon Vuku Bo og helsetun Dette gir et totalt energiforbruk på kwh for oppvarming av vannbåren varme i kommunale bygninger i Verdal. I Levanger har følgende bygninger vannbåren varme: Rådhuset (opprinnelig del) Levanger skole Brannstasjon Breidablikktunet + 2 boliger Nesheim skole Skogn Helsetun (delvis) Skogn Barne- og Undomsskole Herredshuset Skogn Herredshuset Ytterøya 2 trygdeboliger Åsen Mule skole Frol Ungdomsskole/Hegle Barnehage Bakken Trygdebolig

21 13 Røstad Næringsbygg (forsynes av firmaet Biovarme) HiNT (forsynes av firmaet Biovarme) Firmaet Biovarme forsyner 5 bygninger på Røstad (HiNT og Næringsbygget) med bioenergi, som representerer kwh varme. For de andre kommunale bygningene i Levanger har vi ikke mottatt noen informasjon om størrelsen på energiforbruket. Vi har heller ikke klart å skaffe tilveie informasjon om private og andre offentlige bygninger med vannbåren varme i Levanger. Alt tyder imidlertid på at det er et betydelig potensial for bioenergi i Levanger. I Stjørdal har følgende kommunale bygg vannbåren varme, med oppgitt energiforbruk: Tabell 3.6: Resultater for Stjørdal kommune Bygg Oljeforb. (kwh) 2002 Tilfeld. kraft (kwh) 2002 Fjernvarme (kwh) 2002 Stjørdal Rådhus adm. del Stjørdal folkebibliotek Ungdommens hus Stjørdal kommunale kino Stjørdalshallen l 0 Svømmehallen Fosslia skole Halsen Barneskole Hegra Barneskole Lånke skole Skatval skole/hall/helsesenter Skatval Bosenter Fosslia Bosenter (Helårsvirkning) Ca Ca Halsen Sykehjem Stjørdal Sykehjem Dette gir et totalt energiforbruk på kwh til oppvarming av de kommunale byggene med vannbåren varme. I tillegg til de kommunale byggene, har følgende bygninger på Stjørdal vannbåren varme: Trondos Torgkvartalet Ole Vig vgs

22 14 Postbygget Værnes Flystasjon Statoil En betydelig del av denne vannbårne varmen benytter fjernvarme som energikilde. Fjernvarmen utvinnes fra havet med varmepumper. Flere bygg med vannbåren varme har imidlertid en beliggenhet som muliggjør tilkobling til fjernvarmenettet, men det er ikke tilstrekkelig kapasitet på det eksisterende fjernvarmeanlegget. Utviding med et bioenergianlegg som ekstra energikilde for fjernvarmeanlegget, vil derfor være en svært aktuell løsning. 3.3 Konklusjon markedskartleggingen Den kartleggingen som er utført viser at de opplysninger som er gitt om energiforbruk ved kommunale bygninger i Nord-Trøndelag, utgjør et energiforbruk 23,9 mill kwh ( liter olje). Dette tilsvarer ca m3 fast målt energiflis dersom dette ble omlagt til bioenergianlegg. Av dette er ca. 9 mill kwh i Namdalskommunene (+ fyringsoljen, ca m3 fast mål). Når vi inkluderer private og andre offentlige bygninger i Namsos og bygningene i Nærøy, Vikna og Høylandet, som vi ikke har opplysninger om energiforbruket til, kan vi anta at en omlegging til bioenergi i alle disse byggene vil kreve anslagsvis m3 trevirke.

23 4. KOMPETANSEOPPBYGGING OG NETTVERKSBYGGING Kompetanseoppbygging og nettverksbygging har vært en viktig del av dette bioenergiprosjektet. Prosjektet hadde sin basis i aktive ressurspersoner som deltar i tilgrensende næringer i dag, eller innehadde et betydelig engasjement for å delta i utviklingen av kommersiell bioenergiproduksjon i regionen. Noe som medførte at de aktivitetene som ble gjennomført i prosjektet var et resultat av de prioriteringer som de forskjellige næringsaktørene gjorde ut ifra hva de vurderte som mest nyttig utifra de behov for kompetanse som de hadde. Det ble gjennomført et forberedende møte den på Aavatsmark gård, hvor følgende personer deltok: Jostein Ringstad, Elg Elstad, Erling Moe, Ove Romstad, Andreas Aavatsmark, Anders Aavatsmark og Hans Martin Storø. Her ble det drøftet og gjennomgått hvilke aktiviteter som burde prioriteres i et slikt prosjekt, og deriblant ble kompetanseoppbygging vurdert som svært viktig, for å skaffe seg kunnskap om hva som skjedde av nyutvikling på fagområdet. Likeledes ble nettverksbygging vurdert som avgjørende for at større utbyggingsprosjekter kunne bli realisert. Her var det en klar erkjennelse av at på dette området måtte næringen løfte i flokk dersom bioenergiproduksjon skulle kunne utvikles i stor skala av skognæringen i Namdalen. Dette ble vurdert som like avgjørende for en mulig realisering av en ny næring, som markedskartlegging og arbeid med konkrete utbyggingsprosjekter. Dette møtet ble senere fulgt opp med et formelt oppstartsmøte på Skogmo Gjestgiveri, hvor flere av prosjektets deltakere deltok. Her ble det foretatt formelle beslutninger, om hvilke oppgaver som skulle prioriteres i prosjektet, og prosjektets styringsgruppe ble valgt. I den forbindelse ble det lagt vekt på at de forskjellige typer prosjektdeltakere skulle være representert i styringsgruppen. Namdal Skogselskap påtok seg ledervervet som ble vurdert til å kunne komme til å kreve noen arbeid som det ikke var mulig å kompensere innenfor prosjektets budsjett. Ellers ble Jon Nesser (opprinnelig Knut Berger, men han trakk seg etter at han fikk permisjon fra stillingen i Norske Skog når han ble valgt til ordfører i Namsskogan høsten 2003) valgt som representant for storskogbruket, mens Jostein Ringstad og Arne Hildring ble valgt inn som representanter for gårdskogbruket. Samtidig som Arne Hildring og Jostein Ringstad representerte Bindal og Lierne som har store næringsmessige utfordringer, og utgjør geografiske ytterpunkter i henholdsvis Ytre og Indre Namdal. Ellers representerte Erling Moe skogsentreprenørene i styringsgruppen. På oppstartsmøtet ble det lagt opp til en prioritering hvor to lengre fagreiser skulle bidra til at deltakerne kunne få se hva som foregikk innenfor bioenergiproduksjon andre steder. Dermed kunne de med selvsyn se hvilke aktiviteter der er som foregår innenfor energiproduksjon med skogsvirke som råstoff, og hvilke tekniske løsninger 15

24 16 som benyttes i forbindelse med foredling av råstoffet, transport og energiproduksjonen. Dette er helt avgjørende for at potensielle etablerere at de kan foreta en fornuftig avveining om hvilke produkt, produksjonsteknologier og omfang på produksjonen som er mest hensiktsmessig i forhold til de rammebetingelser som de arbeider under. For at det skal kunne etableres tilstrekkelig med bioenergiproduksjon for å realisere en nødvendig omlegging av landets energiproduksjon slik at den baseres på fornybare ressurser og ikke medfører netto utslipp av drivhusgasser, er man avhengig av at de etableringer som foretas er velfundert og gir et økonomisk tilfredsstillende resultat til eierne. Skal man etablere en ny næring, må det være attraktivt å gå inn i en slik produksjon med tilfredsstillende økonomisk avkastning og en nødvendig anerkjennelse fra samfunnet. 4.1 Studiereise til Østlandet Den første fagturen ble arrangert den 1. og 2. desember 2003, og den besto i et variert opplegg på det sentrale Østlandet, hvor følgende bioenergiprodusenter/institusjoner ble besøkt: Fjernvarme Øst (Gardemoen) Gran Tre AS Brandbu videregående skole Energigården (Hadeland) NoBio (Norsk Bioenergiforening i Oslo) Dette ble gjennomført med følgende deltakere i tillegg til prosjektleder som var reiseleder for turen: Arne Hildring, Bindal Skogeierlag Egil Solstad, Nærøy kommune Jan Svenskerud, Foldereid Skogeierlag Olav Wassås, Foldereid Skogeierlag Elg Elstad, Gorng og Harran Skogeierlag Trond Sagmo, Namdal Skogselskap John Nesser, Norske Skog Skogene/Ulvig-Kjær AS Knut Eide Atle Brobakken, Vikan Trelast AS Gisle Westrum, FMLA i Nord-Trøndelag Geir Rannem, Nord-Trøndelag fylkeskommune

Nettverk for karriereveiledere, Innherred

Nettverk for karriereveiledere, Innherred Nettverk for karriereveiledere, Innherred Gunnar Bådsvik Mære Landbruksskole gunnar.badsvik@ntfk.no 952 68 539 Leder Bjørn Drægebø Levanger vgs bjorn.dragebo@ntfk.no 990 32 559 Lars Tarjei Vold Levanger

Detaljer

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015

Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 Satsing på bioenergi Aksjonsdager Bioenergi Trofors 21. april 2015 Røsså, 22. april 2015 v/ David Johann Rådgiver skogbruk Seksjon regional utvikling 1. Nasjonale føringer 2. Situasjon i Nordland 3. Bioenergiprosjekt

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Enhetsleder bygg og eiendom Håvard Heistad 18.11.2015 Antall innbyggere : ca 20.000 Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet:

Detaljer

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger

Biovarme. Hvordan har de fått det til i Levanger Biovarme Hvordan har de fått det til i Levanger Antall innbyggere : 19.420 innbyggere (pr. 01.10.14) Totalt areal er på: 646 km2 * landareal utgjør: 610 km2 * Jordbruksarealet: 138 km2 * produktivt skogsareal:

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Oversikt over biovarmeanlegg i Nord-Trøndelag i 2011

Oversikt over biovarmeanlegg i Nord-Trøndelag i 2011 Oversikt over biovarmeanlegg i Nord-Trøndelag i 2011 Kommune Sted / type Eier Type anlegg Effekt kw Gnr/Bnr Levert energi Meråker Meråker skole og vgs Nord Energi AS Pellets 600 Industrihall " Pellets

Detaljer

Seminar Bærekraft i skog og bygg

Seminar Bærekraft i skog og bygg Seminar Bærekraft i skog og bygg Tema: Bioenergiprosjekt 2015-2016 20. oktober 2015 v/ David Johann Rådgiver skogbruk Fylkesmannen i Nordland Seksjon regional utvikling 1. Utfordringer og muligheter med

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

Kystskogbruket. større konkurransekraft. Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014. Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram.

Kystskogbruket. større konkurransekraft. Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014. Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram. Kystskogbruket større konkurransekraft Møte med NFD, SD, LMD Oslo 24. april 2014 Fylkeskommunalt Oppfølgingsprogram Alf Daniel Moen, leder i styringsgruppen Kirsti Haagensli, programkoordinator Skognæringa

Detaljer

Skognæringa i Trøndelag

Skognæringa i Trøndelag Skognæringa i Trøndelag langsiktig verdiskaping Etableringskonferanse Skognæringsforum Nordland Fauske 9.-10. januar 2013 Skognæringa i Trøndelag Deltakere i Skognæringa i Trøndelag ALLSKOG Norskog SB

Detaljer

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem Jobbskaping 2009 Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009 Kristin Landsem Arbeidsnotat 2010:4 ii Tittel : JOBBSKAPING 2009 Forfatter : Kristin Landsem Notat : 2010:4 Prosjektnummer : 2022

Detaljer

Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namdalseid, Namsos, Namsskogan, Nærøy, Overhalla, Røyrvik, Snåsa og Vikna.

Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namdalseid, Namsos, Namsskogan, Nærøy, Overhalla, Røyrvik, Snåsa og Vikna. Saksbehandler: Snorre Ness E-post: snorre.ness@hint.no Telefon: 74 21 23 98 Kontoradresse: Vår dato: 9.1.2012 Vår ref.: 2010/287 Deres dato: Deres ref.: Ordførere og Rådmenn i kommunene i Region Namdal

Detaljer

Trønder-plan as 7800 NAMSOS

Trønder-plan as 7800 NAMSOS 7800 NAMSOS REFERANSER RIB 16.12.2008 R. Klykken Trønder-plan AS har de siste år hatt prosjektering på bl.a. følgende prosjekter med følgende saksbehandlere; Sortland vgs (Nybygg og ombygging) Nordland

Detaljer

Vilt/ Rein Trafikk i Nord-Trøndelag 2002 2011.

Vilt/ Rein Trafikk i Nord-Trøndelag 2002 2011. Vilt/ Rein Trafikk i Nord-Trøndelag 2002 2011. Paul Harald Pedersen Arrangør: Nordland Utmarkslag Seminar i Fauske 17.02.2012. Styringsgruppen Vilt/Rein-Trafikk i Nord-Trøndelag etablert i mai 2002 Ca.

Detaljer

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel 20 august 2003 Øyvind Foyn Bio Varme AS Forretningsidé Bio Varme er et miljøorientert varmeselskap som bygger, eier og driver biobrenselbaserte varmesentraler

Detaljer

Overgangsprosjektet NY GIV

Overgangsprosjektet NY GIV Overgangsprosjektet NY GIV I N T E N S I V O P P L Æ R I N G P Å U N G D O M S T R I N N E T 2 0 1 1-2 0 1 4 Ny GIV omhandler Partnerskap mellom KD og alle fylkeskommuner/oslo kommune Oppfølgings prosjektet

Detaljer

Kva effekt har «Energi og miljøplan» Og korleis er planen integrert i kommuneplanen. Sten Otto Tjørve Farsund kommune

Kva effekt har «Energi og miljøplan» Og korleis er planen integrert i kommuneplanen. Sten Otto Tjørve Farsund kommune Kva effekt har «Energi og miljøplan» Og korleis er planen integrert i kommuneplanen Sten Otto Tjørve Farsund kommune Energi og miljøprosjekter i Farsund 8 Farsund kommunespesifikke satsingsområder

Detaljer

Prosjektledere. Birgit Bremer Mejdal prosjektleder kommune -Innherred. birgit-bremer.mejdal@ntfk.no

Prosjektledere. Birgit Bremer Mejdal prosjektleder kommune -Innherred. birgit-bremer.mejdal@ntfk.no Overgangsprosjektet Prosjektledere Birgit Bremer Mejdal prosjektleder kommune -Innherred birgit-bremer.mejdal@ntfk.no Dagfinn Johansen prosjektleder kommune -Indre og Midtre Namdal dagfinn.johansen@namsos.kommune.no

Detaljer

Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Tlf. 75 04 40 60 75 04 24 99. Faks 75 04 40 61 E-post: safjas@frisurf.no

Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Tlf. 75 04 40 60 75 04 24 99. Faks 75 04 40 61 E-post: safjas@frisurf.no Rådhuset 8805 SANDNESSJØEN Tlf. 75 04 40 60 75 04 24 99 Faks 75 04 40 61 E-post: safjas@frisurf.no Siste års økende forbruk av elektrisk energi har rettet fokus på andre energikilder. Bruk av elektrisitet

Detaljer

Tentativt program for dagen

Tentativt program for dagen Fjernvarme i Harstad - Fokus på biobrensel Harstad, 11. november 2009 Snorre Gangaune, senior innkjøper Audun Brenne, prosjektleder forretningsutvikling Tentativt program for dagen 10:30 11:00 Kaffe og

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal. 07.03.2007 kl. 16.30

MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal. 07.03.2007 kl. 16.30 MØTEINNKALLING Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal 07.03.2007 kl. 16.30 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken i flg lov er unntatt fra offentlighet. Saksdokumentene ligger

Detaljer

Skogeiersamvirkets strategi for økt bruk av bioenergi

Skogeiersamvirkets strategi for økt bruk av bioenergi Skogeiersamvirkets strategi for økt bruk av bioenergi Bioenergiseminar Honne 20. august 2003 Kjetil Løge Norges Skogeierforbund NORGES SKOGEIERFORBUND 1 Innhold Mål, strategier og tiltak for skogeierorganisasjonens

Detaljer

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Kurs 5. 6. november Nobios virksomhet Næringspolitisk arbeid for å bedre rammevilkår Informasjon og kommunikasjon (www.nobio.no) Bransjenettverk (kurs/konferanser)

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling?

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Vestfold Energiforum 4. mars 2009 Torbjørn Mehli Adm. dir. Bio Varme AS Bio Varme AS Bio Varme er et miljøorientert energiselskap som bygger, eier og driver

Detaljer

Spørsmålet om regionalt næringsfond ble behandlet i styringsgruppa for samkommuneforsøket 10. februar, hvor følgende vedtak ble fattet:

Spørsmålet om regionalt næringsfond ble behandlet i styringsgruppa for samkommuneforsøket 10. februar, hvor følgende vedtak ble fattet: NORD-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE FYLKESRÅDMANNEN FYLKETS HUS 7735 STEINKJER Deres ref.: Vår ref.: OST 2003000802-4 Arkiv: 242 &13 Dato: 11.02.2003 REGIONALT UTVIKLINGSPROGRAM 2003. Jeg viser til fylkeskommunens

Detaljer

Bioenergi på Hadeland fra år 2000 til i dag

Bioenergi på Hadeland fra år 2000 til i dag Bioenergi på Hadeland fra år 2000 til i dag Bioenergidagene 2015, 18. november Helge Midttun, Landbrukskontoret for Hadeland 1 Bioenergiregionen Hadeland Etablert 2003 Mer enn 60 gårdsanlegg Mer enn 15

Detaljer

Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune

Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune Fjernvarme og flisfyringsanlegg i Farsund kommune. Sten Otto Tjørve Farsund kommune Energi og miljøprosjekter i Farsund 8 Farsund kommunespesifikke satsingsområder & tiltak Følgende satsingsområder og

Detaljer

Enhetsnr. PiB sted 125496 Namdalseid. 125579 Kolvereid 125497 Follafoss. 125591 Namsos 125502 Grong. 126102 Skogn 125505 Høylandet

Enhetsnr. PiB sted 125496 Namdalseid. 125579 Kolvereid 125497 Follafoss. 125591 Namsos 125502 Grong. 126102 Skogn 125505 Høylandet Enhetsnr. PiB sted 125169 Limingen 125211 Vanvikan 125212 Leksvik 125330 Limingen 125332 Ottersøy 125333 Austafjord 125334 Harran 125353 Inderøy 125361 Røra 125364 Levanger 125374 Verdal 125379 Harran

Detaljer

«Vi er stolte av å være et viktig industrimiljø i Nord-Trøndelag»

«Vi er stolte av å være et viktig industrimiljø i Nord-Trøndelag» Årsrapport 2012 «Vi er stolte av å være et viktig industrimiljø i Nord-Trøndelag» Året 2012 var et år med økt aktivitet for Skogmo Industripark. Vårt 3-årige nettverksprosjekt ble i igangsatt og ga oss

Detaljer

Aktiviteter og strategier 2013. Møte i geodatautvalget 5. nov. 2013

Aktiviteter og strategier 2013. Møte i geodatautvalget 5. nov. 2013 Aktiviteter og strategier 2013 Møte i geodatautvalget 5. nov. 2013 Referat fra forrige møte Tema Informasjon om NTE v/ørjan Jensen Organisasjon Programvare, system, geosynkronisering, temakart, laserdata,oppgaver

Detaljer

Kjøres som vanlig søndag. Kjøres som normal hverdag Kjøres som normal hverdag Kjøres som normal hverdag. Kjøres som vanlig søndag

Kjøres som vanlig søndag. Kjøres som normal hverdag Kjøres som normal hverdag Kjøres som normal hverdag. Kjøres som vanlig søndag 1 JULERUTER 2015 Gjelder fra og med 20. desember 2015 til og med 2. januar 2016 Side 1 Side 1 Side 2 Side 3 Side 4, 5 og 6 Side 7 Side 7 Side 7 Trondheim - Levanger - Steinkjer - Namsos Namsos - Steinkjer-

Detaljer

OPPSUMMERINGS RAPPORT LEU 2011

OPPSUMMERINGS RAPPORT LEU 2011 OPPSUMMERINGS RAPPORT LEU 2011 PROSJEKTNAVN Lokale Energiutredning 2011 AVDELING UTARBEIDET AV Netteier Stein Erik Eilertsen DATO OPPRETTET RAPPORT ID GRADERING 28.06.2012 Åpen PROSJEKTNR ARBEIDSORDRE

Detaljer

"OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009.

OPPDALPROSJEKTET 2006-2009. "OPPDALPROSJEKTET" 2006-2009. - Ett prosjekt for økt avvirkning og verdiskaping i skogen i Oppdal. 1 Prosjektrapport mai 09. 1. Innledning. 1.1 Bakgrunn. Den 4.03.05 ble det arrangert et møte med representanter

Detaljer

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass

Kraftgjenvinning fra industriell røykgass Kraftgjenvinning fra industriell røykgass - Et miljøprosjekt med kraftgjenvinning i Energirikeregionen? Energirikekonferansen 2007 8. august 2007 Rune Holmen Industriens energibruk (2006) Nedgang i energiforbruket:

Detaljer

Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark

Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark Minirapport NP1-2013 Volum av jomfrulig skogsvirke levert som biobrensel i dag og i fremtiden fra Telemark Lars Tormodsgard Skien, 17.12.2012 Skien 28. februar 2013 Lars Tormodsgard Side 2 av 7 Innledning

Detaljer

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland

Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Virkesanalyse for Hedmark og Oppland Utredning under arbeidet med ny skogstrategi for Hedmark og Oppland Kjetil Løge April 2012 1 Virkesanalyse bakgrunn og formål Bakgrunn. Hedmark og Oppland er landets

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

Østerdalen stedet for nye grønne næringer?

Østerdalen stedet for nye grønne næringer? Østerdalen stedet for nye grønne næringer? Østerdalskonferansen 2013 Administrerende direktør Richard Heiberg Grønne næringer Hva er det? Skogbruk Skogsdrift/Avvirkning/Omsetn Jakt/fiske Rekreasjon Foredling

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov

Bioenergi som energiressurs Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Utvikling av biovarmemarkedet i Norge: Potensiale, aktører, allianser, kapital- og kompetansebehov Erik Eid Hohle, Energigården VARMEMARKEDET Hva menes med det? Punktoppvarming Pelletskaminer, vedovner,

Detaljer

«Skognæringa i Trøndelag utfordringer og muligheter» Rørossamlingen, 16.10.13 Rune Johnsen Kjeldstad Holding AS

«Skognæringa i Trøndelag utfordringer og muligheter» Rørossamlingen, 16.10.13 Rune Johnsen Kjeldstad Holding AS «Skognæringa i Trøndelag utfordringer og muligheter» Rørossamlingen, 16.10.13 Rune Johnsen Kjeldstad Holding AS Skognæringa samarbeider for økt aktivitet og verdiskaping Skognæringa i Trøndelag et samarbeidsforum

Detaljer

FJERNVARME OG NATURGASS

FJERNVARME OG NATURGASS GASS Konferansen i Bergen 23. 24. april 2003 FJERNVARME OG NATURGASS Innhold 1. Fjernvarme Status, rammebetingsler og framtidig potensiale 2. Naturgass i Midt-Norge Status, rammebetingsler og framtidig

Detaljer

KURSKATALOG 2008 NORD - TRØNDELAG

KURSKATALOG 2008 NORD - TRØNDELAG KURSKATALOG 2008 NORD - TRØNDELAG FELLESFORBUNDETS VEILEDERE: Geir Ottesen, Johan Susegg, Kåre Heggdal. GK 1 - GRUNNKURS Ny i Fellesforbundet, ny som tillitsvalgt, vedtektene Hovedavtalen - Overenskomstene.

Detaljer

Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse.

Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse. Overhalla kommune Teknisk avdeling i Overhalla Saksmappe: 2011/174-13 Saksbehandler: Stig Moum Saksframlegg Samlet plan enøk for kommunal bygningsmasse. Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap

Detaljer

Bosetting. Utvikling

Bosetting. Utvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Kap 1: Kap 2: Kap 3: Kap 4: Befolkning og arbeidsplasser Nærings-NM Attraktivitetsbarometeret Attraktivitetspyramiden Befolkningsutvikling Flytting Arbeidsplassutvikling

Detaljer

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit?

20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit? 20% reduksjon i energiforbruket hvordan nå dit? Erik Eid Hohle, medlem av Lavenergiutvalget Den Gode Jord Utfordringer og muligheter for matproduksjon i Norge og verden fram mot 2030 ENERGIGÅRDEN www.energigarden.no

Detaljer

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen

Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen 16. september 2013 Sørlandets Kompetansefond Postboks 183 4664 KRISTIANSAND Vedlegg til søknad om støtte til gjennomføring av hovedprosjekt Lindesneslosen På vegne av Prosjektarbeidsgruppa, og etter oppdrag

Detaljer

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Formannskapet Møtested: Herredshuset Møtedato: 11.10.2012 Tid: 19.30 Tilleggssak til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 12/63 12/1186 VARMEPROSJEKT NERSTAD

Detaljer

Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 6

Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 6 Adresseliste Vår dato: 16.12.2014 Deres dato: Vår ref.: 2014/7317 Arkivkode:633.1 Deres ref.: Invitasjon til deltakelse i den nasjonale videreføringen av satsingen Vurdering for læring - pulje 6 Kommunale

Detaljer

PLO meldinger - Et stort steg for bedre samhandling i Nord-Trøndelag

PLO meldinger - Et stort steg for bedre samhandling i Nord-Trøndelag PLO meldinger - Et stort steg for bedre samhandling i Nord-Trøndelag IKT konferanse i Nord-Trøndelag 4.12.2014 Olav Bremnes Samhandlingssjef, Helse Nord-Trøndelag Hensikt med reformen Pasienter skal oppleve

Detaljer

Samhandling = Overgangene

Samhandling = Overgangene Olav Bremnes Samhandling = Overgangene Hva er gjort mht reformen i Nord-Trøndelag *ASU / PSU *Tjenesteavtaler *Fagråd, Nettverk, Dialogmøter *Andre samarbeidspartnere *Kommunal akutt døgnbehandling (KAD)

Detaljer

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3

SLUTTRAPPORT. Forprosjekt. Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg. Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 SLUTTRAPPORT Forprosjekt Tverrfaglig utvikling av miljøvennlige bygg Skogmo 27. november 2012 Versjon nr.3 Innholdsfortegnelse 1 Mål og Rammer... 3 1.1 Bakgrunnen for prosjektet var følgende:... 3 1.2

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer

Implementering av nye krav om energiforsyning

Implementering av nye krav om energiforsyning Implementering av nye krav om energiforsyning i kommunale næringsbygg (Implementation of new official requirements for the supply of energy in municipal non residential buildings) 19.09.2008 Masteroppgave

Detaljer

Hjorteviltregion 4 (Nærøy, Overhalla, Namsos, Høylandet, Vikna, Fosnes, Jøa og Austra).

Hjorteviltregion 4 (Nærøy, Overhalla, Namsos, Høylandet, Vikna, Fosnes, Jøa og Austra). Hjorteviltregion 4 (Nærøy, Overhalla, Namsos, Høylandet, Vikna, Fosnes, Jøa og Austra). Prognoser for elgbestandens størrelse og utvikling Tilrådning om elgkvoten i 2011. Paul Harald Pedersen Overhalla,

Detaljer

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid

Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling. KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Verran kommune, omstilling næringsliv og næringsutvikling KS Høstkonferansen 26.11.2015 Rådmann Jacob Br. Almlid Historisk tilbakeblikk Kontinuerlig omstillingsarbeid i snart 30 år Verran samfunnet var

Detaljer

Møteprotokoll fra møte i styringsgruppen for DMS Inn-Trøndelag

Møteprotokoll fra møte i styringsgruppen for DMS Inn-Trøndelag Møteprotokoll fra møte i styringsgruppen for DMS Inn-Trøndelag Møtedato: 09.02.2009 Møtested: Steinkjer rådhus Tidspunkt: Kl. 13.00 Deltakere: Forfall: Jacob Br. Almlid (Verran kommune), Dagfinn Thorsvik

Detaljer

NAVs bedriftsundersøkelse 2015 Notat for Nord-Trøndelag

NAVs bedriftsundersøkelse 2015 Notat for Nord-Trøndelag NAVs bedriftsundersøkelse 1 Notat for Nord-Trøndelag Sammendrag NAVs bedriftsundersøkelse kartlegger behovet for arbeidskraft etter fylke og næring. Den lokale Bedriftsundersøkelsen dekker offentlige og

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Næringsanalyse Innherred

Næringsanalyse Innherred Næringsanalyse Av Knut Vareide Telemarksforsking-Bø Arbeidsrapport 10/2005 Forord Denne rapporten er laget på oppdrag fra Steinkjer Næringsselskap AS og Vekst AS. Hensikten med rapporten er å få fram en

Detaljer

Hei, Vedlagt følger høringssvar fra Nord-Trøndelag KrF, til Trøndelagsutredningen. Vennlig hilsen. Tarjei Cyvin. Fylkessekretær

Hei, Vedlagt følger høringssvar fra Nord-Trøndelag KrF, til Trøndelagsutredningen. Vennlig hilsen. Tarjei Cyvin. Fylkessekretær Fra: Nord-Trøndelag KrF Sendt: 5. februar 2016 10:47 Til: Postmottak Nord-Trøndelag Fylkeskommune Emne: Re: Trøndelagsutredningen og tilhørende intensjonsplan høring Vedlegg: Høring Trøndelagsutredningen

Detaljer

Prosjektark SKOLER FOR FRAMTIDA. Ferdigstilte prosjekter NTFK 2006 2012 GRONG VIDEREGÅENDE SKOLE, GRONG

Prosjektark SKOLER FOR FRAMTIDA. Ferdigstilte prosjekter NTFK 2006 2012 GRONG VIDEREGÅENDE SKOLE, GRONG SKOLER FOR FRAMTIDA Ferdigstilte prosjekter NTFK 2006 2012 GRONG VIDEREGÅENDE SKOLE, GRONG GRONG VIDEREGÅENDE SKOLE, GRONG Renovering kantine og klasserom i underetasje Totalt areal: 350 m 2 Prosjektkostnad:

Detaljer

VEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL 2012

VEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL 2012 VEILEDNING I MØRE OG ROMSDAL 2012 43 kontordager med veiledning bl.a. kapping av tømmer og planting 4 skogdager 9 skogkvelder fokus på Dagmar, skog og klima 38 timer med møter veigruppe, tilskudd fylkeshuset,

Detaljer

Momenter til innlegg Seminar Små- og storskala biovarmeleveranser fra skogbruket marked og muligheter 20/8-03 Honne Hotell og Konferansesenter, Biri

Momenter til innlegg Seminar Små- og storskala biovarmeleveranser fra skogbruket marked og muligheter 20/8-03 Honne Hotell og Konferansesenter, Biri Momenter til innlegg Seminar Små- og storskala biovarmeleveranser fra skogbruket marked og muligheter 20/8-03 Honne Hotell og Konferansesenter, Biri Myndighetenes ønsker og forventninger til skogbruksnæringen

Detaljer

Møteprotokoll. Inderøy kommune. Formannskapet. Utvalg: 3. etg., Inderøyheimen Dato: 09.03.2011 Tidspunkt: 12:00-14:30

Møteprotokoll. Inderøy kommune. Formannskapet. Utvalg: 3. etg., Inderøyheimen Dato: 09.03.2011 Tidspunkt: 12:00-14:30 Inderøy kommune Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Formannskapet 3. etg., Inderøyheimen Dato: 09.03.2011 Tidspunkt: 12:00-14:30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Rep. Navn Rep. Ole Tronstad SP Ida Stuberg

Detaljer

Rapport, Skogbrukskurs Støren ungdomsskole. Skoleåret 2011/2012

Rapport, Skogbrukskurs Støren ungdomsskole. Skoleåret 2011/2012 Rapport, Skogbrukskurs Støren ungdomsskole Skoleåret 2011/2012 Om kurset Gjennom samarbeidsprosjektet LENSA har Midtre Gauldal kommune i samarbeid med Midtre Gauldal skogeierlag, Støren ungdomsskole og

Detaljer

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene.

Norsk energipolitikk må innrettes slik at energiressursene aktivt kan nyttes for å sikre og utvikle kraftkrevende industri i distriktene. ENERGI 14.1 Mål 14.1.1 Nasjonale mål Energimeldinga legger opp til en offensiv satsing på nye energiformer. 1 Norsk energipolitikk må legges til grunn for bruk av gass innenlands til produksjon av kraft

Detaljer

Skogbaserte verdikjeder

Skogbaserte verdikjeder Skogbaserte verdikjeder Landbruksstrategi og Regionalt bygdeutviklingsprogram For Buskerud Andreas Sundby Fornybare ressurser i en verdikjede som omfatter både skogbruk og industri 2 Politiske dokumenter

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Forprosjekt «Tredriver i Nordland»

Forprosjekt «Tredriver i Nordland» Forprosjekt «Tredriver i Nordland» September 2013 april 2014 Landbruks- og reindriftsavdelinga Sluttrapport Foto: Forsidebilde: Fylkesmannen i Nordland 1 Navn på rapport Innhold Innhold 1. Bakgrunn...

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

REFERAT FRA MØTE I FROSTATING 28.11.03, FONNFJELL HOTELL, MERÅKER

REFERAT FRA MØTE I FROSTATING 28.11.03, FONNFJELL HOTELL, MERÅKER Levanger 01.12.03 REFERAT FRA MØTE I FROSTATING 28.11.03, FONNFJELL HOTELL, MERÅKER Til stede: 1. Per Sverre Rannem Steinkjer kommune 2. Trond Waldal Steinkjer kommune 3. Tomas Iver Hallem Verdal kommune

Detaljer

Helgeland Gass AS. Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune. Presentasjon av: 8700 Nesna

Helgeland Gass AS. Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune. Presentasjon av: 8700 Nesna Presentasjon av: Helgeland Gass AS 8700 Nesna Daglig leder: Jan I. Gabor Telefon: 90 74 60 46 Epost: jan.gabor@helgelandgass.no Helgeland Gass AS støttes av: Nesna kommune 1 Helgeland Gass AS jobber for

Detaljer

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter?

Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hvordan kan skogbruket bidra til reduserte fossile utslipp substitusjonsmuligheter? Hanne K. Sjølie Institutt for naturforvaltning Universitetet for miljø- og biovitenskap Skog og Tre 2011 Substitusjon

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Invitasjon til dialogprosess i forbindelse med ungdomsprosjektet i regi av Nord-Trøndelag fylkeskommune

Invitasjon til dialogprosess i forbindelse med ungdomsprosjektet i regi av Nord-Trøndelag fylkeskommune Invitasjon til dialogprosess i forbindelse med ungdomsprosjektet i regi av Nord-Trøndelag fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune inviterer interesserte leverandører til en dialogprosess i forbindelse

Detaljer

Plan for utfasing av oljekjeler

Plan for utfasing av oljekjeler Arkivsak 200803880 Arkivnr. Saksbehandler Åge Henriksen Saksgang Møtedato Sak nr. Fylkesutvalget 05.02.2009 6/09 Fylkestinget 10.02.2009 6/09 Plan for utfasing av oljekjeler Fylkesrådmannens innstilling

Detaljer

Årsberetning for Tekna Nord-Trøndelag avdeling

Årsberetning for Tekna Nord-Trøndelag avdeling Årsberetning for Tekna Nord-Trøndelag avdeling 2006 Tekna Teknisk-naturvitenskapelig forening Invitasjon til Årsmøte. 3 Styrets beretning 2006...4 Avdelingens ledelse...5 Styret...5 Regnskap 2006..6 Kommentarer

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG [~ (~)[~)~ Sosial-, helse- og ~

FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG [~ (~)[~)~ Sosial-, helse- og ~ FYLKESMANNEN I NORD-TRØNDELAG [~ (~)[~)~ Sosial-, helse- og ~ SA~KOMMUNE fit MARS 2006 Deres ref: Vår dato: 22.02.2006 SaJ~sbeJ~andJer:Kirsti K. MØrkVCd Vår ref: 2006/618 Aikivnr: 731.0 Helse- og omsorgsdeparteinentet

Detaljer

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Anders Alseth Rådgiver i Enova 1 Kort om Enova SF Statsforetak - mål fastsettes av vår eier, Olje- og energidepartementet (OED) Lokalisert i Trondheim

Detaljer

Aktiviteter og strategier 2014

Aktiviteter og strategier 2014 Aktiviteter og strategier 2014 Referat fra forrige møte Rørvik 29/4-2014 Tema Informasjon om Vikna kommune v/ingunn Lysø Organisasjon Utfordringer i Vikna og Ytre Namdal Aktiviteter og strategier v/liv

Detaljer

Forprosjekt Energinettverk Østfold og Västra Götaland

Forprosjekt Energinettverk Østfold og Västra Götaland Forprosjekt Energinettverk Østfold og Västra Götaland En kort presentasjon av prosjektet av Erik André og Egil Erstad 1 Organisering av prosjektet Svensk søker og prosjektansvarlig: Energiråd Väst v/ Erik

Detaljer

Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg

Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg Skogforum 6 november 2008 Muligheter med biovarme - Hvordan gjøre grovvurderinger av anleggskostander i et bioenergibasert varmeanlegg Samlet kunnskap innen teknikk, miljø og arkitektur Bjørn Thorud Dr.

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Sluttrapport for Gartneri F

Sluttrapport for Gartneri F PROSJEKT FOR INNSAMLING AV ERFARINGER OG DRIFTSDATA FRA PILOTANLEGG BIOBRENSEL OG VARMEPUMPER I VEKSTHUS. Sluttrapport for Gartneri F Gartneriet Veksthusanlegget er ca 6300 m2. Veksthus, form, tekkemateriale

Detaljer

Befaring: Nytt sykehjem/omsorgssenter Sarpsborg kommune, kl. 13.00 15.00

Befaring: Nytt sykehjem/omsorgssenter Sarpsborg kommune, kl. 13.00 15.00 MØTEINNKALLING Fast Byggekomite Sted: Rakkestad Kulturhus, Formannskapssalen Dato: 17.01.2014 Tid: 11.00 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/14 13/2358 GODKJENNING AV PROTOKOLL - MØTE I FAST BYGGEKOMITE

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Energi- og klimaplan for Verdal kommune Saksbehandler: E-post: Tlf.: Bård Kotheim baard.kotheim@verdal.kommune.no 74048527 Arkivref: 2007/1775 - /233 Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Organisering av kommunens næringsarbeid Saksbehandler: E-post: Tlf.: Rudolf Holmvik rudolf.holmvik@verdal.kommune.no 74048259 Arkivref: 2008/3272 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg

Detaljer

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp?

Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Hvordan kan bioenergi bidra til reduserte klimagassutslipp? Status, potensial og flaskehalser Arne Grønlund Bioforsk, Jord og miljø Workshop Tromsø 13. mai 2008 Bioenergi Energi utvunnet fra biologisk

Detaljer

Forslag til framtidig organisering av oppfølgingstjenesten i Nord-Trøndelag

Forslag til framtidig organisering av oppfølgingstjenesten i Nord-Trøndelag Forslag til framtidig organisering av oppfølgingstjenesten i Nord-Trøndelag Innhold 1. Bakgrunn/mandat 2. Dagens organisering 2.1 Ressursbruk pr. skole 3. OT-målgruppen 4. Arbeidsoppgaver i OT 4.1 Endringer

Detaljer

Innherred samkommune

Innherred samkommune Innherred samkommune 30. oktober 2008 Fylkesmannens landbruksavdeling Monika S. Luktvasslimo Landbruk og bygdeutvikling Utvikling/status landbruk Lokale muligheter innenfor rammen av nasjonal politikk

Detaljer

Sykehjemsprosjektet i Nord-Trøndelag

Sykehjemsprosjektet i Nord-Trøndelag Sykehjemsprosjektet i Nord-Trøndelag Samarbeidspartnere Helse direktoratet Sykehuset Innlandet HF Senter for omsorgsforskning Midt Norge Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag - HUNT Folkehelseinstituttet

Detaljer

Utbyggers roller, utfordringer og muligheter. Michael Momyr, stakeholder manager LNVK s landskonferanse 6. mai 2014

Utbyggers roller, utfordringer og muligheter. Michael Momyr, stakeholder manager LNVK s landskonferanse 6. mai 2014 Utbyggers roller, utfordringer og muligheter Michael Momyr, stakeholder manager LNVK s landskonferanse 6. mai 2014 Agenda Bakgrunn Trenger vi mer fornybar energi? Sareptas vindprosjekter Leverandører og

Detaljer

Eller: Hvordan ser Innherred ut i 2030?

Eller: Hvordan ser Innherred ut i 2030? Innherred samkommune Videre samarbeid mellom Levanger og Verdal på bakgrunn av erfaringer fra samkommune-forsøkene, lovfesting av modellen og forventede rammebetingelser og styringssignal fra sentralt

Detaljer