Fagråd tverrfaglig spesialisert rusbehandling

Transkript

1 Fagråd tverrfaglig spesialisert rusbehandling Innspill til reginal strategi fr tverrfaglig spesialisert rusbehandling fr periden i Helse Sør-Øst 1

2 Frrd Fagrådet fr tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) ble pprettet sm et midlertidig fagråd av Helse Sør-Øst (HSØ) Fagrådet skal levere innspill til reginal strategi fr tverrfaglig spesialisert rusbehandling fr periden i HSØ. Mandatet er meget mfattende g HSØ har presisert at ppdraget ikke skal mfatte større utredninger eller utgjøre det generelle arbeidet sm skal gjøres av det reginale fagrådet sm etableres. Flere av prblemstillingene i mandatet har vært behandlet i stre prsesser den senere tid i bl.a Helse Sør-Øst, Hvedstadsprsessen g andre g Fagrådet har lagt mye av dette arbeidet til grunn. Fagrådet fikk et ekstra ppdrag datert : HSØ RHF vurderer det sm meget viktig å få på plass en ny rdning fr tilrdingen av bruken av den private avtaleprteføljen til de ulike sykehusmrådene før man avvikler dagens styring av pasientstrømmen til deler av avtaleprteføljen til tidligere Helse Øst. Fagrådet bes derfr, sm del av sitt innspill til reginal strategi fr TSB, m å utarbeide et utkast til ny rdning. Fagrådet har svart på alle punktene både i mandatet g tilleggsppdraget.i tillegg gis det gså innspill til nen prblemstillinger sm ikke er nevnt i mandatet. Sammendrag Fagrådet beskriver at det samlede tjenestetilbudet i TSB må dimensjneres, rganiseres, differensieres g kvalitetssikres slik at alle pasienter får et reelt individuelt tilpasset behandlingstilbud. Dette er spesielt viktig frdi pasientene i så str grad har behv fr sammensatte tjenester. Det er i dag fr liten behandlingskapasitet g tjenestene har ikke tilstrekkelig kvalitet. Tjenestetilbudet er heller ikke rganisert slik at kapasiteten kan utnyttes ptimalt. Det er en særlig utfrdring i TSB at tilbudet er rganisert annerledes enn øvrig spesialisthelsetjeneste, med et strt innslag av private tjenesteleverandører. Fagrådet anbefaler: Hvedstrategien i utviklingen av behandlingstilbudet fr tverrfaglig spesialisert behandling av rus- g avhengighetslidelser i HSØ må være at alle sykehusmrådene tar aktivt ansvar fr pasienter med rus- g avhengighetslidelser i sitt mråde g bygger pp behandlingstilbud i tråd med styrevedtaket i HSØ av nv 08. Områdesykehusene må sørge fr spesialisthelsetjeneste til pasienter med risikbruk - g/eller avhengighet av alle typer rusmidler (legale, illegale g legemidler) samt spilleavhengige g pasienter i LAR (innbefattet kstnadene til LAR-medikamenter). Behandlingstilbud til unge pasienter må ha et særlig fkus. Det må utvikles faglige krav til bemanning, kvalitet g behandlingsinnhld i TSB fr å sikre likeverdig tjenester i alle sykehusmrådene i reginen. Hvert enkelt mrådesykehus må ha faglig g øknmisk/administrativ styring ver all behandlingsvirksmhet, både ffentlig g privat, i sitt mråde fr å sikre at alle pasienter får helhetlige behandlingstilbud. Hvert sykehusmråde må gjennmføre en analyse av fremtidig behv fr TSB sm sammen med en knkret analyse av dagens kapasitet (bruk av både ffentlige g private tilbud) danner basis fr en strategi fr hvrdan tilbudet skal utvikles. En samlet vurdering av disse behvene må danne grunnlaget fr RHFs kjøp av private helsetjenester når dagens avtaler utløper g et tilstrekkelig antall adekvate døgnplasser til avgiftning, utredning g behandling må sikres. 2

3 Det reginaliserte tilbudet bør i fremtiden begrenses til å være spesialisert døgntilbud eksempelvis etter tvangsbestemmelsene g fr gravide pasienter g familier. Dette kan ytes av både ffentlige g private aktører, g bruken bør krdineres fra sentralt hld. All annen behandling må være en del av det lkal baserte tilbudet i det enkelte sykehusmrådet. Det enkelte sykehusmrådet er ansvarlig fr all TSB g må således ha styringsrett i frhld til de private tjenesteyterne sm inngår sm en del av det lkalbaserte tilbudet. Dette innebærer: krav til individuelle behandlingstilbud krav til kvalitet g samhandling samarbeid når det gjelder fristbrudd fleksibilitet i frhld til målgruppe større fleksibilitet / individuelle tilpasninger mht inntak g utskrivning HSØ RHF må etablere dialg med HELFO slik at kjøp av enkeltplasser kntrlleres med tanke på faglig kvalitet g øknmi. Fagrådet mener at frankringen fr spesialistbehandling av rus g avhengighetslidelser må være pliklinisk behandling i nærhet til de kmmunale tjenestene der pasienten br. Dette gir mulighet fr tidlig intervensjn g tilbud til pasienter med risikbruk av rusmidler før de utvikler en alvrlig avhengighet. Pliklinisk behandling representerer gså den langsiktige ppfølgingen fra spesialisthelsetjenesten av pasienter med krnisk lidelse g risik fr tilbakefall. Grenseppgang g samhandlingen mellm spesialisthelsetjenestens behandlingstilbud g de kmmunale helse g velferdstjenester må følges pp gjennm bl.a samarbeidsavtaler g bruk av Individuell plan. Frutsetningen fr å pprette reginale kmpetansesentra er at disse er tilknyttet klinisk virksmhet g kmmuniserer aktivt med TSB i hele reginen RHF må arbeide med utdanningsmyndighetene slik at kunnskap m rus- g avhengighetslidelser i større grad blir tema i relevante universitets- g høyskleutdanninger. Kunnskapsnivået m rus- g avhengighetsprblematikk må økes i smatiske g psykiatriske avdelinger i spesialisthelsetjenesten g vice versa Det må være et minstekrav til bemanning av faglig kvalifisert persnell (leger, sykepleiere, psyklger g ssinmer ) innenfr TSB både når det gjelder ffentlige g private tiltak. Lege, psyklg g ssialfaglig persnell må inngå i tverrfaglige team ved alle behandlingstiltak I døgninstitusjner må det være sykepleier i døgnkntinuerlig turnus g fast legedekning med vaktrdning Minst 50% av persnalet ved pliklinikker må være lege/psyklg Det må straks pprettes flere legehjemler med NRID nummer Liaisntjenester er et viktig virkemiddel fr samhandling med øvrig spesialisthelsetjeneste i direkte pasientarbeid g fr kmpetanseheving. Oppbygging av Liaisntjenester fra TSB må stimuleres. Ordningen med praksisknsulenter er viktig fr samhandling med fastlegene g må stimuleres. 3

4 Fagrådet mener at hvert sykehusmråde må lage en egen strategi fr å nå de yngste pasientgruppene, frtrinnsvis sm et samarbeid mellm TSB g Psykisk helsevern fr barn g unge. (BUP) TSB må sikres nødvendig tlketjenester. Områdesykehusene sm betjener fengsel må sikre TSB til innsatte. Det defineres kriterier sm behandlingstiltakene rapprterer på til HSØ fr å kunne måle resultater g sammenlikne disse. Fagrådet mener at det er særskilt viktig at det arbeides videre med bl.a disse utfrdringene : harmnisering av rettighetsvurdering (praktisering av pasientrettigheter) tydeliggjøring av beste kunnskapsbaserte praksis i vurdering, utredning g behandling. hensiktsmessigheten av en rganisering av rus g avhengighetsprblematikk i en sær-msrg har vært gjenstand fr drøftinger i Fagrådet. Dette må vies videre ppmerksmhet. innleggelser etter tvangsbestemmelser må tilpasses helselvgivningen Tilleggsppdrag vedr. tilrdning av de private plassene: Fagrådet har vurdert muligheten fr å utvikle en eller flere mdeller fr tilrdning av de private plassene. Knklusjnen er at det ikke er mulig å anbefale en løsning nå m knkret tilrdning av de private avtaleplassene til sykehusmrådene (SO) sm kan tre i kraft Det lar seg ikke gjøre å finne frsvarlige løsninger sm i vesentlig grad kan ivareta anbefalingene på en bedre måte enn slik rganiseringen er i dag. Fagrådet anbefaler derfr: 1) Alle ffentlige plasser må inngå i en ppgjørsrdning slik det praktiseres innenfr spesialisthelsetjenesten fr øvrig. Dette stimulerer til at hvert SO ppretter g dimensjnerer egne tiltak etter eget behv. 2) Det nedsettes en hurtigarbeidende arbeidsgruppe sm utarbeider et rapprteringssystem sm kan følge bruken av de private plassene fr å sikre det frie sykehusvalget, at de private plassene er tilgjengelige fr alle pasienter i hele reginen, g at plassene brukes effektivt. 3) Den sentrale krdineringen av enkeltplasser pphører når 1 g 2 er etablert 4) Alle private plasser videreføres frem til 2011 sm reginale g er frhåndsbetalt av HSØ. 5) Hvert sykehusmråde må gjennmføre en analyse av fremtidig behv fr TSB sm sammen med en knkret analyse av dagens kapasitet (bruk av både ffentlige g private tilbud) danner basis fr en strategi fr hvrdan tilbudet skal utvikles. Det enkelte sykehusmråde må vurdere fremtidige behv fra private tjenesteleverandører sm danner grunnlaget fr RHFs kjøp av tjenester når dagens avtaler utløper. 6) Helse Sør Øst RHF må etablere en arbeidsgruppe sm samrdner behv fr private tjenesteleverandører på basis av SO enes strategintat. Dette må danne grunnlaget fr kjøp av private plasser etter

5 Fagrådets ppdrag g mandat Mål g rammer fr arbeidet Helse Sør-Øst RHF skal i løpet av 2009 utfrme en reginal strategi fr tverrfaglig spesialisert rusbehandling fr periden Fagråd fr tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal gi Helse Sør-Øst RHF et faglig innspill til denne strategien. Det er Helse Sør-Øst RHF sm utfrmer endelig reginal strategi. Frmålet med den reginale strategien er å bidra til at nasjnal plitikk (pptrappingsplaner, nasjnale strategier, ppdragsdkument mv.), samt vedtakene i sak (Hvedstadsprsessen), Plan fr strategisk utvikling g frskningsstrategien fr Helse Sør-Øst gjennmføres i Helse Sør-Øst. Sentrale mål reflektert i disse dkumentene er styrket kvalitet g tilgjengelighet brukermedvirkning, et likeverdig tilbud, styrking av lkalbaserte tjenester g samhandling, samt helhetlige pasientfrløp. Strategien skal bidra til å sikre at kvaliteten i tjenestene bedres i tråd med nasjnal kvalitetsstrategi, sm innebærer at tjenestene skal: være virkningsfulle (føre til helsegevinst) være trygge g sikre (unngå utilsiktede hendelser) invlvere brukerne g gi dem innflytelse være samrdnet g preget av kntinuitet utnytte ressursene på en gd måte være tilgjengelig g rettferdig frdelt Hvedprinsippet i mstillingsprgrammet, m at pasientens behv skal være førende fr struktur g innhld i tjenestene, skal legges til grunn. De reginale strategiene skal herunder bidra til å møte utfrdringene sm springer ut av Helse Sør-Østs beflkningssammensetting (vksende antall eldre, ssiale ulikheter i helse g en str andel innvandrere/nrskfødte med innvandrerbakgrunn). Fagrådet skal gi råd m hvilke tiltak sm er aktuelle på RHF-nivå fr å nå de verrdnede målene sm krever krdinering på tvers av fretaksgruppen eller er fretaksvergripende. Den reginale strategien vil berøre de virkemidler sm RHF besitter fr krdinering mellm fretak herunder funksjns- g ppgavedeling mellm fretak g bestilling av tjenester fra private leverandører. Når det gjelder utvikling g rganisering av tilbudet innenfr det enkelte sykehusmrådet, skal det enkelte sykehusmrådet utarbeide mrådevise planer fr TSB, samt fr psykisk helsevern g rehabilitering/habilitering. Behandlingstilbudene i TSB g psykisk helsevern er mange steder samrganisert, g mange av pasientene har både psykiske prblemer g rusmiddelprblemer. Samtidig er det særskilte prblemstillinger innenfr hvert av fagmrådene sm krever særskilt fkus. Fagrådet skal gjennm frmalisert dialg med fagrådet fr psykisk helsevern utarbeide en statusbeskrivelse g sikre en samrdning av frslag til tiltak på punkter der dette ansees sm hensiktsmessig. Råd sm gis må bygge på dkumentert kunnskap g gd praksis, g det må sikres legitimitet fr disse gjennm gde prsesser, der frankring g dialg med fagmiljøet, brukere, ansattes rganisasjner, private tjenesteleverandører g andre relevante aktører ivaretas. 5

6 Fagrådet skal: Med utgangspunkt i eksisterende data, herunder Statusgjennmgang av behandlingstilbudene innen TSB innen Helse Sør-Øst g Sluttrapprt Rus Hvedstadsprsessen, beskrive status fr fagmrådet i Helse Sør-Øst i dag (med vekt på sykehusmråder sm enhet), dvs. hvilke funksjner/tjenester g kmpetansesentra sm finnes hvr, tilgjengelighet (kapasitet g ventelister), frdeling i bruk av tjenestene g ppgavedelingen med primærhelsetjenesten g øvrige kmmunale tilbud. Sammenstille data m bruken av de private leverandørene sett i frhld til det enkelte sykehusmråde/helsefretak. Vurdere framtidig kapasitetsbehv på behandlingstilbudene innen TSB. Vurdere behvet fr å styrke kmpetansen g rekrutteringen innen TSB g freslå eventuelle styrkingstiltak. Vurdere hvilke funksjner g tiltak sm bør være reginale (samles ett sted), hvilke sm bør være felles fr flere sykehusmråder, hvilke sm bør samles innenfr sykehusmrådene (mrådefunksjner) g hvilke sm bør være på lkalnivå. I disse vurderingene skal LEON-prinsippet legges til grunn. Vurdere hvilke reginale kmpetansesentra Helse Sør-Øst trenger i planperiden. I samsvar med vedtaket i sak , sm sier at private aktører skal inngå i ppgave g funksjnsdelingen innenfr sine respektive sykehusmråder, bes fagrådet gi innspill til hvilke tjenester Helse Sør-Øst RHF skal bestille fra private institusjner fr å ppnå dette, samt hvrdan samhandlingen mellm helsefretakene g private institusjner bør være. Til grunn skal frtsatt ligge at alle avtaler inngås av Helse Sør-Øst RHF. Beskrive mråder/pasientgrupper der det er særskilt risik knyttet til samhandling. Freslå tiltak fr å styrke samhandlingen g skape helhetlige pasientfrløp innenfr g mellm sykehusmrådene, mellm spesialist- g primærhelsetjenesten g mellm helsetjenesten g andre samarbeidende aktører, herunder barneverntjenesten g NAV. Beskrive mråder/pasientgrupper der det er særskilt risik knyttet til kapasitet g likeverdig behandling på tvers av sykehusmråder. Freslå tiltak fr å styrke den faglige krdineringen på tvers av sykehusmrådene, slik at praksis i reginen sm helhet blir mest mulig ensartet g likeverdig. Vurdere ev. andre tiltak reginalt g på helsefretaksnivå fr å ppnå verrdnede mål. Fagrådet skal sikre at brukerperspektivet integreres i dkumentet. Helse Sør-Øst RHF vil innen , utfrme de endelige reginale strategiene. I dette arbeidet vil det skje frankring på vanlig måte verfr direktørmøte, fagdirektører, KTV, reginalt brukerutvalg mv. Fagrådet fikk et ekstra ppdrag datert 02.07: Helse Sør-Øst RHF vurderer det sm meget viktig å få på plass en ny rdning fr tilrdingen av bruken av den private avtaleprteføljen til de ulike sykehusmrådene før man avvikler dagens styring av pasientstrømmen til deler av avtaleprteføljen til tidligere Helse Øst. Fagrådet bes derfr, sm del av sitt innspill til reginal strategi fr TSB, m å utarbeide et utkast til ny rdning. Arbeidet i Fagrådet TSB Fagrådet har hatt 5 arbeidsmøter medregnet ppstartsmøtet på Frnebu Fagrådet har bestått av følgende persner : 6

7 Beate Schwensen Sykehuset Asker g Bærum HF; Bernt Werner Pettersen Sykehuset Østfld HF, Arne Bie Sykehuset Sørlandet HF, Cecilie Skule Diaknhjemmet HF, Eric Jhanssen RiO, Geir Nyvll Sykehuset Buskerud HF, Gr Beate Kanda Sykehuset Sørlandet HF, Halvr Kjølstad Sykehuset Telemark HF, Arne Jhannessen Sykehuset Telemark, Heidi Wauger Sykehuset Østfld HF; Jn Straas Brukerutvalget HSØ, Kaj Espen Nyland Sykehuset Innlandet HF, Kariann Tingstein LMS, Kristin Elverhøy OUS, Marianne Lundgård Sykehuset Innlandet HF, Mette Garvll Værøy Akershus us HF, Olaf Bergflødt Sykehuset Buskerud HF, Sabine Wigers Akershus US HF, Tevje Revheim Sykehuset Telemark HF, Øyvind Børresen Vestfldklinikken, Lars Jørgen Berglund Klinikk rus g avhengighet OUS, Hilde Harwiss Klinikk rus g avhengighet OUS (sekretariat), Unni Aker Klinikk rus g avhengighet OUS (sekretariat), Kari Ringstad Sykehuset Asker g Bærum HF (nestleder), Guri Spilhaug Klinikk rus g avhengighet OUS (leder) Fagrådet har tatt utgangspunkt i eksisterende rapprter g strategintater g har besvart alle punktene i mandatet g tilleggsppdraget. Det har vært gd aktivitet i møtene g kmmunikasjn mellm møtene via mail. Brukerrepresentant fra Brukerutvalget i Helse Sør- Øst g RiO har vært aktivt tilstede på alle møtene, LMS har deltatt på 1 møte. Fagrådets leder har vært i dialg med leder av Fagrådet i Psykisk helsevern underveis i prsessen. Beskrivelse av status fr fagmrådet i Helse Sør-Øst i dag Med utgangspunkt i eksisterende data, herunder Statusgjennmgang av behandlingstilbudene innen TSB innen Helse Sør-Øst g Sluttrapprt Rus Hvedstadsprsessen, beskrive status fr fagmrådet i Helse Sør-Øst i dag (med vekt på sykehusmråder sm enhet), dvs. hvilke funksjner/tjenester g kmpetansesentra sm finnes hvr, tilgjengelighet (kapasitet g ventelister), frdeling i bruk av tjenestene g ppgavedelingen med primærhelsetjenesten g øvrige kmmunale tilbud. Ruslidelser er frtsatt en stigmatiserende diagnse. Gjennm rusrefrmen ble tverrfaglig spesialisert rusbehandling etablert sm et fagmråde likestilt med smatikk g psykisk helsevern. Det er frtsatt stre utfrdringer fr at den behandlingen sm ytes skal ha tilstekkelig kapasitet g kvalitet. Statens helsetilsyn gjennmførte i 2006 et landsmfattende tilsyn ved TSB i HSØ sm dkumenterer alvrlige mangler i TSB. Fagrådet har beskrevet dagens situasjn med tanke på beflkningsgrunnlaget i sykehusmrådene, de ulike private g ffentlige behandlingstilbudene i reginen, tilgjengelighet til disse g så langt det har vært mulig frdeling av bruk av tjenestene.fagrådet har gså beregnet det enkelte sykehusmråde sitt behv fr antall private avtaleplasser basert på sykehusmrådet sitt beflkningsgrunnlag. (se vedlegg 2 ) Fagrådet beskriver en underkapasitet generelt på TSB i reginen g i de ulike sykehusmrådene. Nasjnale myndigheter har gjennm ppdragsbrevene til de reginale helsefretakene de siste årene frutsatt at veksten innen TSB g PHV skal være større enn veksten innen smatikken. En analyse gjennmført i HSØ i 2008 viser at dette ikke i tilstrekkelig grad har vært fulgt pp i HSØ. Underkapasiteten i TSB er spesielt str når det gjelder akutt-tilbud, avgiftningsplasser g plasser fr pasienter med ulike tilleggsprblemer. Dette medfører en uakseptabel ventetid fr mange pasienter g en uhldbar fristbrudd situasjn. Det samlede tjenestetilbud er ikke dimensjnert, differensiert, rganisert g tilpasset slik at alle pasienter får et reelt individuelt tilbud i frhld til sitt behandlingsbehv g mulighet til å samhandle m egen behandling. Det er ikke tilstrekkelig fkus på pasienter sm har eller står i fare fr å utvikle avhengighet til alkhl g/eller medikamenter. Det er ikke adekvat behandlingstilbud til unge ungdm med rusprblemer. Mange døgninstitusjner er fremdeles ikke tilgjengelig fr pasienter i LAR. Mange institusjner har rigide 7

8 behandlingspplegg sm ikke er fleksible nk til å være tilbud fr pasienter med ulike behv g ressurser. Behandlingstilbudet i TSB er frtsatt fragmentert g pasientene får i fr liten grad et helhetlig, individuelt tilrettelagt g differensiert tilbud. Fagrådet er særlig bekymret fr at fristbruddsituasjnen, med påfølgende kjøp av dyre enkelt plasser vil føre til en uheldig utvikling av det samlede tjenestetilbudet. Fagrådet påpeker at frankring fr behandling av rus g avhengighetslidelser må være pliklinisk behandling i nærhet til de kmmunale tjenestene der pasienten br. Dette gir mulighet fr tidlig intervensjn g tilbud til pasienter med risikbruk av rusmidler før de utvikler en alvrlig avhengighet. Pliklinisk behandling representerer gså den langsiktige ppfølgingen fra spesialisthelsetjenesten av pasienter med krnisk lidelse g risik fr tilbakefall. Innenfr det plikliniske tilbudet bør det utvikles ulike tilbud m dagbehandling sm innebærer at pasienten ikke behøver å b på institusjn. I tilknytning til slik behandling kan pasienten tilbys døgnplasser i kmmunal regi. Spesialisthelsetjenesten kan gså i sammenheng med pliklinikk g/eller dagbehandling etablere frsterkningstiltak med døgnplasser. Alle sykehusmrådene må ta et helhetlig ansvar fr alle pasienter i sitt pptaksmrådet. En gdt utbygget ffentlig spesialisthelsetjeneste er grunnleggende fr kvalitet g gd behandling i velferdsstaten. Hvedstrategien må derfr være at det ffentlige behandlingstilbudet skal være basis i TSB. Fr pasienter med rus- g avhengighetslidelser er dette spesielt viktig frdi de i så str grad har behv fr sammensatte tjenester. Fagrådet viser til prblemstillinger med at private tjenesteleverandører sm gegrafisk ligger langt fra pasientens hjemkmmune, utvikler en frm fr pliklinisk virksmhet fr pasienter sm skal ha eller har vært i behandling i institusjn. Dette fører til at det ffentlige pliklinikkapparatet nær pasienten ikke blir en naturlig del av behandlingsfrløpet knyttet til pphld i langtidsinstitusjn. Mange pasienter har flere pphld i ulike langtidsinstitusjner g når den lkale spesialistpliklinikken ikke kmmer på banen blir de ulike institusjnspphld enkeltstående behandlingsfrsøk i et krnisk sykdmsfrløp. Dette fragmenterer gså spesialisthelsetjenestens samarbeid med pasientens hjemkmmune. Det er veldkumentert at pasienter med rus g avhengighetslidelser fte har smatiske / psykiske lidelser. Fagrådet presiserer at pasientene skal tilbys behandlingspplegg sm integrerer disse mrådene. Dette frutsetter at pasienten innenfr TSB skal tilbys utredning av g behandling fr dette i tillegg til behandling av avhengighetsprblematikken. Et verrdnet prinsipp er at alle mennesker skal ha en dør inn i spesialisthelsetjenesten uansett m prblemstillingen dreier seg m smatisk lidelse, psykiatri eller rus- g avhengighet. Dette frutsetter at TSB har et aktivt g frpliktende samarbeid med smatiske g psykiatriske avdelinger innenfr sykehusmrådet. Kunnskapsnivået m rus g avhengighet må økes i de smatiske g psykiatriske avdelingene. I disse avdelingene må det være kmpetanse til å screene pasientene med tanke på risikbruk av rusmidler g/eller avhengighet. Det er et faktum at mer enn 90 % av alle behandlingstrengende pasienter utredes, diagnstiseres g behandles innenfr primærhelsetjenesten, både når det gjelder psykiatriske g smatiske lidelser. Primærhelsetjenesten er grunnsteinen i helsetjenesten i Nrge. Når det gjelder rus- g avhengighetslidelser er ikke helsestatistikken fullverdig men man må anta at langt de fleste pasientene gså med slike tilstander ikke henvises til spesialisthelsetjenesten. Tjenestetilbudene på de ulike nivåene er avhengig av hverandre g det er helt vesentlig at det etableres gdt samarbeid mellm primærhelsetjenesten, kmmunale velferdstjenester g spesialisthelsetjenesten fr sikre gde tjenester på alle nivåer ver tid. Det er viktig å definere grenseppgangen mellm TSB g kmmunale helseg velferdstjenester. Ikke alle pasienter med rus- g avhengighetslidelser kan eller skal henvises til behandling i spesialisthelsetjenesten. 8

9 Bruk av de private leverandørene Sammenstille data m bruken av de private leverandørene sett i frhld til det enkelte sykehusmråde/helsefretak. Fagrådet påpeker at de ulike mrådesykehusenes bruk av private leverandører er svært frskjellig. Mange steder er spesialisthelsetjenestetilbudet i mrådet helt dminert av en eller få private leverandører, i andre mråder er de private nesten fraværende. Slik har det vært ver tid, ne sm har resultert i svært ulike tradisjner når det gjelder samarbeid mellm kmmunale tjenester g spesialisthelsetjenesten. Pasientflyten i de ulike sykehusmrådene er derfr gså frskjellig. Det er grunn til å anta at disse frskjellene ikke er faglig begrunnet. Behandlingstilbudet fra private leverandørene er dminert av langtidsbehandling i institusjn fr pasienter sm bruker illegale rusmidler. Det finnes gså private pliklinikker i Osl, Skien g Drammen Fagrådet påpeker at det ikke finnes gd nk kunnskap m g versikt ver den faktiske bruken av behandlingsplasser hs private leverandører g det faglige innhldet i behandlingstilbudet. Det er behv fr å systematisere g utvide rapprteringen fr å sikre gd versikt i fremtiden. Fagrådet vil understreke at de samme krav sm gjelder i det ffentlige tjenestetilbudet når det gjelder faglighet g kapasitet må gjelde fr de private tjenesteleverandørene. Den manglende kapasiteten innen TSB på differensierte behandlingstilbud fører til kjøp av fristbruddsplasser gså fra tjenesteleverandører utenfr avtaleverket med RHFene. Dette er en øknmisk g ressursmessig blindgate i frhld til faglig g gevinsteffektiv utvikling av TSB. Dagens rdning gjør at de sykeste pasientene risikerer å få tilbud sm ikke er tilpasset individuelle behv g er kvalitetssikret gjennm avtale med RHF. HELFOs avtaler med disse leverandørene har verken et detaljeringsnivå eller et ppfølgingssystem sm er innrettet mt å sikre kvalitet i behandlingen. Det er mange eksempler på at de sykeste pasientene med størst tilleggsprblematikk får et tilbud helsefretakene ikke kan kntrllere eller sikre kvaliteten på. Mange slike plasser utvides gså uten helsefretakenes medvirkning. Disse plassene er fte svært dyre. Det påfører gså helsefretakene stre utgifter man ikke har styring ver. Framtidig kapasitetsbehv Vurdere framtidig kapasitetsbehv på behandlingstilbudene innen TSB. Fagrådet påpeker at det er pasienter sm bruker illegale rusmidler sm belegger det største antall langtids døgnplasser i spesialisthelsetjenesten. Dette er pasienter med mfattende tilleggsprblematikk av psykssial art. Det er mindre ppmerksmhet mt den stre gruppen pasienter sm har et risikfylt bruk av rusmidler/legemidler men sm klarer å ppretthlde en selvstendig tilværelse. Fagrådet er bekymret fr at pasienter sm burde hatt et tilbud innenfr TSB ikke ppdages av primærhelsetjenesten eller annen spesialisthelsetjeneste selv m deres sykdm eller plager er rusrelatert. Når kapasitetsbehvet fr behandling i TSB skal estimeres må det enkelte sykehusmrådet ta i betraktning faktrer sm beflkningsstrukturen, frskrivningspraksis av vanedannende legemidler, den stedlige kultur fr bruk av rusmidler, statistikk fra legevakt, akuttmttak g skadestue, erfaringer fra plitidistriktet vedrørende rusprblematikk. Med i beregningen må gså være pasienter sm innlegges g behandles i spesialistpliklinikker (DPS) g i andre sykehusavdelinger fr sykdmmer sm er relatert til bruk av rusmidler. Det er antatt at 20 % av alle pasienter i smatiske avdelinger har lidelser knyttet til bruk av rusmidler, først g fremst alkhl. I enkelte psykiatriske avdelinger har pptil 60 % av alle pasienter et rusprblem. Fagrådet er enig i prinsippet m at det må være gd tilgang til basale behandlingstilbud innenfr TSB i alle sykehusmråder. Det er et generelt behv fr å styrke de plikliniske 9

10 tjenestene sm representerer frankringen av rus- g avhengighetslidelser i nærhet til de kmmunale tjenestene der pasienten br Behv fr å styrke kmpetansen g rekrutteringen Vurdere behvet fr å styrke kmpetansen g rekrutteringen innen TSB g freslå eventuelle styrkingstiltak. TSB er et nytt fagfelt innenfr spesialisthelsetjenesten g grenseppgangene til øvrige fagfelt, særlig PHV er ikke avklart. Fagutviklingen gjennm flere år frem til rusrefrmene sm km i 2004 var fr en str del preget av aktiviteten i langtidsinstitusjner drevet av private tjenesteytere. Helsetilsynet har dkumentert at flere enheter innen TSB ikke har den fagkmpetanse sm er nødvendig fr å gjennmføre frsvarlig, tverrfaglig vurdering, utredning g behandling av rus- g avhengighetslidelser. Fagrådets medlemmer melder m til dels stre prblemer med å rekruttere g behlde kmpetent persnell. Dette gjelder alle typer persnell, men det er spesielt vanskelig å rekruttere leger g psyklger. Dette varierer selvsagt ne men mange av fagmiljøene er små g sårbare. Der TSB er rganisert i PHV kan det ppstå situasjner der ressursene skjevfrdeles til frdel fr PHV. I mange døgninstitusjner er bemanning dminert av miljøpersnell uten frmell utdanning Fagrådet påpeker kmpetanse ift rus g avhengighetsprblematikk innenfr både psykisk helsevern g smatikk er mangelfull g må bli bedre. Likedann er det behv fr å øke kmpetansen m smatikk g PHV i TSB. Liaisntjenester er et viktig virkemiddel fr samhandling med øvrig spesialisthelsetjeneste i direkte pasientarbeid g fr kmpetanseheving. Oppbygging av Liaisntjenester fra TSB må stimuleres. En undersøkelse av Ingebrg Rssw (SIRUS 2004) m grunnutdanningen fr leger g psyklger knkluderer slik: Omfanget av den bligatriske undervisningen i rusmiddelprblematikk i grunnutdanningen fr leger g psyklger ser ut til å være svært liten g antakelig neppe tilstrekkelig til å gi en gd faglig kmpetanse. Det er mulig at utilstrekkelig kmpetanse fra grunnutdanningen fr en del klinikeres vedkmmende (i nen grad) kmpenseres ved å følge etter- g videreutdanningskurs. Legefreningen har ett relevant tdagers kurs (se mtalen innledningsvis), g Nrsk psyklgfrening har ett tdagers kurs i psyklgisk arbeid med rus- g avhengighetsprblemer. Likevel er det sannsynligvis et behv fr å styrke så vel grunnutdanningene sm etterutdanningstilbudene g sikre et felles minimum av kmpetanse på rusmiddelfeltet innenfr helseprfesjnene.. Helsetjenestene har nå fått et tydeligere ansvar fr både frebygging, behandling g skadereduksjn av rusmiddelbruk, g med et strt mfang av rusmiddelmisbrukere g rusmiddelrelaterte skader i beflkningen representerer dette betydelige utfrdringer, ikke bare fr helsetjenestene, men gså fr utdanningsinstitusjnene fr helsepersnell. RHF må arbeide med utdanningsmyndighetene slik at kunnskap m rus- g avhengighetslidelser i større grad blir tema i grunnutdanningen fr universitets- g høyskleutdannet persnell (leger, sykepleiere, psyklger g ssinmer/vernepleiere/barnevernpedagger ). Det bør gså fremmes krav m gunstige finansieringsrdninger fr videreutdanning av høyskleutdannende, tilsvarende det man har fr psykisk helsearbeid. Helsedirektratet fretk en undersøkelse av legedekningen innen TSB i HF-ene g de største private tjenesteyterne av TSB i uke 4 i Undersøkelsen er såpass mfattende at den gir et gdt bilde av situasjnen. (se vedlegg 1) 10

11 Legesituasjnen ved mange døgninstitusjner er altfr dårlig, både i private institusjner g i avdelinger i helsefretakene. Det må straks pprettes flere legehjemler med NRID nummer Det må være et minstekrav til bemanning i ffentlige g private tiltak innenfr TSB av faglig kvalifisert persnell (leger, sykepleiere, psyklger g ssinmer). Lege, psyklg g ssialfaglig pesnell må inngå i tverrfaglige team ved alle behandlingstiltak Døgnenhetene må sykepleier i døgnkntinuerlig turnus g fast legedekning med vaktrdning Minst 50% av persnalet ved pliklinikker må være lege/psyklg Reginale tiltak, felles tiltak fr flere sykehusmråder, lkale tiltak innenfr sykehusmrådene Vurdere hvilke funksjner g tiltak sm bør være reginale (samles ett sted), hvilke sm bør være felles fr flere sykehusmråder, hvilke sm bør samles innenfr sykehusmrådene (mrådefunksjner) g hvilke sm bør være på lkalnivå. I disse vurderingene skal LEON-prinsippet legges til grunn. Fagrådet fasthlder at TSB ikke skal være en særmsrg men skal kunne tilby de aller fleste pasienter tjeneste innenfr sykehusmrådet. Hvedstrategien fr utviklingen av behandlingstilbudet fr TSB i HSØ må være at alle sykehusmrådene tar aktivt ansvar fr pasienter med rus- g avhengighetslidelser i sitt mrådet g at tiltakene bygges pp i tråd med styrevedtaket i HSØ nv 08. Dette er spesielt viktig frdi pasientene i så str grad har behv fr sammensatte tjenester. Tilbudet fr unge pasienter må ha et særlig fkus. Imidlertid er det nen pasientgrupper med særskilte prblemstillinger sm er kmpliserte g sm krever særlig tilrettelagt tilbud, men hvr antallet pasienter ikke er så strt at det enkelte mrådesykehuset kan frventes å etablere g ppretthlde et gdt faglig tilbud sm samtidig er kstnadseffektivt nk. Det er i dag varierende praksis hvrvidt de ffentlige plassene er tilgjengelig fr pasienter fra andre sykehusmråder. Nen av de private tjenesteleverandørene begrenser i praksis gså tilbudet sitt til å gjelde enkelte sykehusmråder. Det reginaliserte tilbudet bør eksempelvis begrenses til å være høy spesialisert døgn tilbud etter tvangsbestemmelsene g fr gravide pasienter g familier. Dette kan ytes av både ffentlige g private aktører, g bruken bør krdineres fra sentralt hld. All annen behandling må være en del av det lkal baserte tilbudet i det enkelte sykehusmrådet. Avtaler sm HSØ gjør med private tjenesteleverandører må tilpasses dette prinsippet. Reginale kmpertansesentre Vurdere hvilke reginale kmpetansesentra Helse Sør-Øst trenger i planperiden. Dagens kmpetansesenter struktur fremstår sm uversiktlig. Organisatrisk plassering av eksisterende kmpetansesentra, deres mandat g frankring i klinisk virksmhet varierer. Fagrådet mener at HSØ sm den ledende reginen bør utviklet kmpetansemiljøer sm har nasjnale funksjner i tillegg til reginal kmpetansesenterfunksjn. Fagrådet mener at frutsetningen fr å pprette nasjnale/reginale kmpetansesentra er at disse er tilknyttet klinisk virksmhet g kmmuniserer aktivt med TSB i hele reginen. Faglig nettverk er en viktig metde i kmpetansesentrenes virksmhet. Fagmråder hvr det er særskilt behv fr å utvikle kmpetanse: 11

12 behandling av gravide g familiebehandling. øyeblikkelig hjelp/akutt g avgiftning LAR. tvang tiltak fr pasienter med alvrlig rusavhengighet g psykiske lidelser (sammen med PHV) Tjenester fra private leverandører g samhandling I samsvar med vedtaket i sak , sm sier at private aktører skal inngå i ppgave g funksjnsdelingen innenfr sine respektive sykehusmråder, bes fagrådet gi innspill til hvilke tjenester Helse Sør-Øst RHF skal bestille fra private institusjner fr å ppnå dette, samt hvrdan samhandlingen mellm helsefretakene g private institusjner bør være. Til grunn skal frtsatt ligge at alle avtaler inngås av Helse Sør-Øst RHF. Hvert enkelt mrådesykehus må ha faglig g øknmisk/administrativ styring ver all behandlingsvirksmhet i sykehusmrådet. Dette er nødvendig fr å at alle pasienter skal få helhetlige g likeverdige tjenester. De ffentlige g private tjenestene utgjør sammen en helhet. Det private tjenestetilbudet skal supplere ikke erstatte det ffentlige tjenestetilbudet. Tradisjner g idealisme har preget tiltaksapparatet i rusfeltet. Bruken av tjenester fra private leverandører må være faglig begrunnet g man må frutsette at disse inngår sm et ledd i helhetlig pasienttilbud. Det enkelte sykehusmråde må vurdere fremtidige behv fra private tjenesteleverandører sm danner grunnlaget fr RHFs kjøp av tjenester når dagens avtaler utløper. Det enkelte sykehusmrådet er ansvarlig fr all TSB g må således ha styringsrett i frhld til de private tjenesteyterne sm inngår sm en del av det lkalbaserte tilbudet. Områdesykehuset g de private tjenesteleverandørene de har avtale med må samarbeide slik at pasientene sikres kvalitet i behandlingen individuelt tilpasset behandling De ulike aktørene, ffentlige g private, innen TSB i det enkelte sykehusmråde må ta et felles ansvar fr å sikre pasientene et tilbud innen behandlingsfrist g unngå fristbrudd. Både ffentlige g private tjenesteleverandører må rapprtere på både kvalitet g kvantitet. Særskilt risik knyttet til samhandling Beskrive mråder/pasientgrupper der det er særskilt risik knyttet til samhandling. Freslå tiltak fr å styrke samhandlingen g skape helhetlige pasientfrløp innenfr g mellm sykehusmrådene, mellm spesialist- g primærhelsetjenesten g mellm helsetjenesten g andre samarbeidende aktører, herunder barneverntjenesten g NAV. Det er en str utfrdring fr TSB at viktige pasientgrupper ikke nås. Det er frtsatt stigmatiserende å ha rus- g avhengighetslidelser. Det er særlig viktig at alle deler av spesialisthelsetjenesten har et praktisk g frpliktende samarbeid med TSB i frhld til diagnstisering g utredning av pasienter med tanke på risikfylt bruk av rusmidler g fare fr å utvikle avhengighet. Dette gjelder særlig i frhld til alkhl g medikamenter. Fagrådet vil særlig påpeke betydningen av at det bygges pp Liaisntjenester fra TSB. Rusrefrmene gav fastlegene henvisningsrett til TSB. Flere pasienter kmmer til behandling i TSB gjennm fastlegen. Fagrådet vil påpeke at rdningen med praksisknsulenter derfr er et viktige tiltak fr å styrke samhandling. 12

13 En annen viktig pasientgruppe sm i dag ikke får et gdt nk tilbud er yngre pasienter med rusprblematikk. Mange pasienter med avhengighetslidelser har startet sin ruskarriere i års alderen. Det må etableres faglig samarbeid i spesialisthelsetjenesten mellm BUP g TSB. Samhandlingen mellm TSB g barneverntjenesten må styrkes. Fagrådet mener at hvert sykehusmråde må lage en egen strategi fr å nå de yngste pasientgruppene. Kapasitet g likeverdig behandling Beskrive mråder/pasientgrupper der det er særskilt risik knyttet til kapasitet g likeverdig behandling på tvers av sykehusmråder. Freslå tiltak fr å styrke den faglige krdineringen på tvers av sykehusmrådene, slik at praksis i reginen sm helhet blir mest mulig ensartet g likeverdig. Pasienter med behv fr spesialtiltak, sm fr eksempel tlketjeneste, utgjør en ekstra utfrdring. Det samme gjelder pasienter med minritetsbakgrunn. Ssikulturelle frhld gjør gså at denne pasientgruppen fte ikke får likeverdige tilbud innenfr helsetjenesten generelt. Bruk av tlketjenester må sikres fr pasienter i TSB. FAFO rapprten fra 2004 slår fast at 60 % av alle innsatte har brukt illegale rusmidler i tiden før sning g at disse definerer seg sm narkmane. 1 av 3 innsatte har drukket seg full flere ganger i uken i tiden før sning. Innsatte har rett til likeverdige helsetjenester sm beflkningen fr øvrig under sning. Selv m det i mange anstalter er egne rusmestringsprgram har disse ikke samme kvalitet sm TSB. Hvert mrådesykehus sm har en fengselsanstalt i sitt nedslagsfelt må følge pp ppdrag m å etablere samarbeidsavtaler m TSB til innsatte. Andre tiltak Vurdere ev. andre tiltak reginalt g på helsefretaksnivå fr å ppnå verrdnede mål. Fagrådet påpeker at det ikke er tilgjengelig grunnlagsmateriale fra behandling i TSB fr å kunne evaluere tiltak g vurdere effekt. Det er nødvendig å iverksette relevant rapprtering basert på gitte kriterier fr å kunne måle resultater g sammenlikne disse. Gjennmføring av behandling er et aktuelt kriterium, likeledes pasienttilfredshet sv. Fagrådet mener at det er særskilt viktig at det arbeides videre med bl.a disse utfrdringene : harmnisering av rettighetsvurdering (praktisering av pasientrettigheter) tydeliggjøring av beste kunnskapsbaserte praksis i vurdering, utredning g behandling. Fagrådet vil benytte anledningen til å rette ppmerksmheten på LOST 6.2 g 6.2-a. Fagrådet mener det er en kurisitet at det er den kmmunale ssialtjenesten sm har ansvar fr pasienter med rus- g avhengighetslidelser når liv g helse er truet Saksgangen er mfattende g krevende g innebærer behandling i Fylkesnemnd. Det er anledning til å fatte hastevedtak, men dette kan neppe sies å være tilstrekkelig i frhld til alvrlige akutte krisetilstander. Innleggelse etter LOST 6.2 g 6.2-a innebærer ikke annet enn tilbakehldelse eller at pasienten bringes tilbake til avdelingen ved rømning. LOST hjemler ikke aktive g gde virkemidler fr TSB i frhld til behandling av pasienter innlagt etter tvangsparagrafene i LOST. 13

14 Brukerperspektivet Det er viktig at fagfeltet har en bevisst hldning til brukermedvirkning når det gjelder å utvikle behandlingstilbudet. Både brukere g pårørende må aktivt invlveres i strategisk planlegging av fagfeltet i Helse Sør-Øst Gd kunnskap m brukernes erfaringer fra TSB er vesentlig fr hvrdan tjenestene skal utfrmes g rganiseres. HSØ retningslinjer fr brukermedvirkning må tas aktivt i bruk. Tilrdning av dagens private tilbud til mrådesykehusene. Fagrådet fikk et ekstra ppdrag datert 02.07: Helse Sør-Øst RHF vurderer det sm meget viktig å få på plass en ny rdning fr tilrdingen av bruken av den private avtaleprteføljen til de ulike sykehusmrådene før man avvikler dagens styring av pasientstrømmen til deler av avtaleprteføljen til tidligere Helse Øst. Fagrådet bes derfr, sm del av sitt innspill til reginal strategi fr TSB, m å utarbeide et utkast til ny rdning. Avtalene sm er inngått med private tjenesteleverandørene i dag er ikke basert på at det enkelte sykehusmråde skal ta et helhetlig ansvar fr TSB i sitt mråde. Hvedtyngden av de private tjenesteyterne gir i praksis et tilbud på lik linje g samme nivå sm et lkalsykehus. Gegrafisk er de imidlertid ikke plassert innenfr sykehusmrådet. Fagrådet mener at det er viktig at frdelingen av det private tjenestetilbudet understøtter prinsippet m at pasientene skal få et lkalbasert tilbud i sitt nærmråde g at det reginaliserte tilbudet begrenses til å være høy spesialisert døgn tilbud eksempelvis etter tvangsbestemmelsene g fr gravide pasienter g familier. Fagrådet har arbeidet grundig med frdeling av private avtaleplasser. Det har framkmmet nen verrdnede prinsipper fr slik frdeling g en rekke anbefalinger: Fritt sykehusvalg. Likeverdige tilbud fr pasientene. Rettferdig frdeling mellm sykehusmrådene Overrdnet enhetlig rganisering Oversiktlige g ubyråkratiske rdninger. Helhetlig tilbud i hvert sykehusmråde Færrest mulig samarbeidspartnere fr hver leverandør. Private leverandører knyttes til et eller flere SO i sin gegrafiske nærhet. Fagrådet er bedt m å freslå frdeling av private plasser til mrådesykehusene. Fagrådet vil påpeke at behvsanalysene sm ligger til grunn er mangelfull g at det er str skjevhet i den gegrafiske plasseringen av de eksisterende private døgnplassene. Tilgjengelig statistisk bakgrunnsmateriale er benyttet fr å kmme frem til et frslag m frdeling av private avtaleplasser. Med utgangspunkt i eksisterende ffentlige tilbud, ble frdelingen av behandlingsplasser hs private tjenesteleverandører frsøkt beregnet ut fra en frdelingsnøkkel basert på beflkingsstruktur g ssi-demgrafiske frhld samt hvilke tjenester de private tjenesteleverandørene har avtale m å prdusere. Mange ulike mdeller har vært frsøkt men ingen kan ivareta hvedprinsippene fr frdeling. Knklusjnen er at det med bakgrunn i eksisterende avtaleperide ikke er mulig å anbefale en løsning nå m knkret tilrdning av de private avtaleplassene til SOene sm kan tre i kraft Fagrådet har ikke funnet nen frsvarlige løsninger sm i vesentlig grad kan ivareta anbefalingene på en bedre måte enn slik rganiseringen er i dag. Bakgrunnen fr dette er faglig, øknmisk g praktisk, blant annet: De ulike SOene er helt frskjellige med tanke på antall g beskaffenhet av ffentlige plasser. Plasser brukes mellm SO i hvedsak uten øknmisk ppgjørsrdning. Det innebærer at ett SO drifter plasser til pasienter utenfr eget mråde uten å få dette kmpensert øknmisk. 14

15 Det er ulik praksis mellm tidligere Helse Sør g Helse Øst vedrørende bruk av private plasser i disse delene av reginen. Det er allerede inngått avtaler med private avtalepartnere sm fastslår innhld, struktur g mfang. Disse kan ikke endres i avtaleperiden. Dagens praksis gjør at man ikke kan få etablert et helhetlig behandlingstilbud til pasientene med utgangspunkt i det enkelte sykehusmrådet. Fagrådet anbefaler derfr: 1. Alle ffentlige plasser må inngå i en ppgjørsrdning slik det praktiseres innenfr spesialisthelsetjenesten fr øvrig. Dette stimulerer til at hvert SO ppretter g dimensjnerer egne tiltak etter eget behv. 2. Det nedsettes en hurtigarbeidende arbeidsgruppe sm utarbeider et rapprteringssystem sm kan følge bruken av de private plassene fr å sikre det frie sykehusvalget, at de private plassene er tilgjengelige fr alle pasienter i hele reginen g at plassene brukes effektivt. 3. Den sentrale krdineringen av enkeltplasser pphører når 1 g 2 er etablert 4. Alle private plasser videreføres sm reginale g er frhåndsbetalt av HSØ. 5. Hvert sykehusmråde må gjennmføre en analyse av fremtidig behv fr TSB sm sammen med en knkret analyse av dagens kapasitet (bruk av både ffentlige g private tilbud) danner basis fr en strategi fr hvrdan tilbudet skal utvikles. Det enkelte sykehusmråde må vurdere fremtidige behv fra private tjenesteleverandører g dette må være grunnlaget fr RHFs kjøp av tjenester når dagens avtaler utløper. 6. Helse Sør Øst RHF må etablere en arbeidsgruppe sm samrdner behv fr private tjenesteleverandører på basis av SO enes strategintat. Dette må danne grunnlaget fr kjøp av private plasser etter Referanser Opptrappingsplanen fr rusfeltet Oppdragsdkumentet 2009 Helse Sørøst RHF Styredkument Strategidkument fr Helse Sør-Øst, Sluttrapprt arbeidsgruppe rus - Hvedstadsprsessen Faglig grunnlagsdkument fr anskaffelse av behandlingstilbud hs private avtalepartnere innen tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengige, Helse Sør-Øst Statusgjennmgang av behandlingstilbudene innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) innen Helse Sør-Øst

16 Vedlegg 1: Helsedirektratet avdeling Rusmidler, , Senirrådgiver Gabrielle K. Welle-Strand Status i frhld til legedekning i TSB Helsedirektratet fretk en undersøkelse av legedekningen innen Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i HF-ene g de største private rusinstitusjnene i uke 4 i Opplysninger mangler fr nen HF (blant annet Ahus, Sykehuset Asker g Bærum g Sykehuset Buskerud). De største private aktørene er gså medtatt i undersøkelsen. Undersøkelsen er såpass mfattende at den gir et gdt bilde av situasjnen. Respndentene ga uttrykk fr at de var glad fr at undersøkelsen ble fretatt, da det er ønskelig å gjøre ne med situasjnen når det gjelder legedekning i TSB i stre deler av landet. Legestillinger knyttet til DPS-ene faller utenfr denne undersøkelsen i de fleste HF-ene, med unntak av der de er nevnt i teksten under. Legestillinger ved mindre, enkeltstående institusjner (i hvedsak langtidsinstitusjner) er heller ikke medtatt i undersøkelsen. Vedlagt ligger en skjematisk versikt (vedlegg 3B) ver legestillingene ved de frskjellige HFene g institusjnene g under følger en beskrivelse av situasjnen ved hvert enkelt fretak/institusjn. Oppsummering av funnene i undersøkelsen Vi har identifisert ttalt 102,22 legestillinger ved de fretakene/virksmhetene sm er mfattet av denne undersøkelsen. Av disse stillingene har 80 NR-nummer. 78,07 av det ttale antallet legestillinger innen TSB er besatt. Over 20 % av stillingene er med andre rd ubesatt g dette synes å være nkså likt i alle reginer. Likeså har ca 20 % av stillingene NR-nummer. Det arbeider ttalt 32 psykiatere, 14 allmennpraktikere, 3 samfunnsmedisinere g 10 leger med annen medisinsk spesialitet i disse stillingene. En del leger har ingen medisinsk spesialitet, men en del har mange år med erfaring fra rusmedisin. En gd del av stillingene er ikke hele stillinger g nen stillinger kmbinerer frskning g klinisk virksmhet. Når det gjelder erfaring i rusrelatert medisin, synes utvalget å dele seg i t, ca halvparten av legene har minst 2-5 års erfaring, mens den andre halvparten har under 2 år med erfaring. Når det gjelder antall år i aktuell stilling, synes det gså å være en tdeling, hvr rundt halvparten av legene har sittet fra 2 år g ppver i samme stilling. Den andre halvparten har under t år i samme stilling. Aldersmessig finner vi en liknende tdeling: Halvparten av legene er ver 50 år, mens den andre halvparten er under 50 år. Når det gjelder rekruttering melder de fleste respndentene m stre prblemer med å rekruttere leger med relevant erfaring inn i stillingene. Mange rapprterer at de har brukt mye tid, kreativitet g penger på rekrutteringstiltak uten at dette har medført flere søkere til stillingene. Unntaket her er Helse Bergen HF sm har hatt gd søknad til sine t legestillinger. Mange sier at det er prblematisk at det ikke finnes nen karriereveg fr leger innen Rusmedisin g at unge leger sm lukter på faget, velger seg ver i andre deler av medisinen hvr de kan bli spesialister. Mange av tiltakene sliter dermed med str gjennmtrekk i legestillingene g dette gjelder særlig de yngre legene. Flere tiltak benytter seg av turnusventere sm sjelden blir mer enn 6 måneder i jbben. Tiltakene sm er rganisert under psykiatrien, har fte LIS-leger i stillingene sm en del av sideutdannelsen, men de blir maksimum 1-2 år. Mange av respndentene mener at rekrutteringsprblemene innen Tverrfaglig spesialisert rusehandling (TSB) ikke kan løses uten at det pprettes en spesialitet i Rus- g avhengighetsmedisin. Det anføres at dette vil gi en karrierevei fr yngre leger innen rusmedisinen g sikre mer stabil legedekning innen TSB. Det vil gi mulighet til ppbygning av stabile legefaglige miljøer flere steder g sikre bedre samhandling med både smatikk g psykiatri. 16

17 Helse Sør-Øst Osl Universitetssykehus, Aker, Klinikk rus g avhengighet mfatter 5 avdelinger med til sammen 10 kliniske enheter g ca 150 døgnplasser g en str pliklinikk fr LAR. Avdelingen har 28 legestillinger med ttalt 26,15 årsverk. 17 av stillingene har NR-nummer g 23 av stillingene er besatt. 3 leger er i stillinger sm kmbinerer klinikk g frskning, med % frskning. 1 20% stilling er ikke-klinisk. 5 av stillingene er besatt med turnusventere sm arbeider ca 1/2 år. 6 er LIS-leger i psykiatriutdannelse. Klinikken er gdkjent med 1 år i spesialistutdannelse g 1 år sideutdannelse. Man har 7psykiatere (1 i 20% ikke-klinisk stilling, 1 i engasjement 80% ut april, 1 i 20% klinisk stilling) g 4 med andre spesialiteter. Det er vanskelig å rekruttere til LIS-stillinger da man ikke kan garantere et kmplett utdannelsesfrløp. Det har vært satset mye på rekruttering av leger. Det er prblematisk at KRA ikke har tilstrekkelig legehjemler. Det er g har vært en str utskiftning av leger, spesielt når det gjelder turnusventere g LIS-leger. Det ansees sm et strt prblem at det ikke er nen karrierevei innenfr rus- g avhengighetsmedisin. Avdeling fr Rusbehandling, Sykehuset Østfld HF mfatter 2 døgnenheter g 4 pliklinikker. Avdelingen har 4 legestillinger sm er besatt. Man har en psykiater g en sm snart er ferdig med spesialiteten i psykiatri. Ved siste utlysning hadde man nen få søkere, men få med relevant erfaring. Avdeling fr rus- g avhengighetsbehandling ved Sørlandet sykehus HF mfatter 5 døgnenheter g 4 pliklinikker. Avdelingen har 13 legestillinger hvrav 8,5 (9 leger) er besatt (hvrav 2 har permisjn). Man har 4 psykiatere g 5 tidsbegrensede LIS-leger. Siden 2004 har de ledige verlegestillingene vært utlyst en rekke ganger i inn- g utland, men man har kun fått 2 kvalifiserte søkere ttalt. Divisjn Psykisk helsevern ved Sykehuset Innlandet HF har 3 døgn- g 2 plikliniske enheter. Man har 6 verlegestillinger hvrav 2 er besatt av t psykiatere. Siden 2004 har man kun hatt en søker, men vedkmmende tk en annen stilling. Divisjnen ønsker en spesialitet i Rus- g avhengighetsmedisin, da erfaringen er at det er vanskelig å rekruttere psykiatere til rusfeltet. Med egen spesialitet trr man at samarbeidet med smatikken vil kunne bedres. Brgestadklinikken er en Blå Krs institusjn i Skien med 4 døgnenheter g en pliklinikk. Man har 3,77 (5 leger) legestillinger sm fr tiden er besatt av en psykiater, en kirurg, en allmennmedisiner g t leger uten spesialitet. Det har vært svært vanskelig å rekruttere leger frdi spesialitet i rus- g avhengighetsmedisin ikke eksisterer. De ledige stillingene har fte vært besatt av leger sm trenger sideutdannelse i andre spesialiteter eller av leger med spesiell interesse fr faget. Vestfldklinikken ved Psykiatrien i Vestfld har 3 døgnenheter g et LAR-team. Klinikken har 5,1 legestillinger sm alle er besatt. Man har 2 psykiatere, 1 allmennmedisiner g en lege med allmennmedisin g samfunnsmedisin sm spesialitet. Man har ikke hatt søkere til psykiaterstillingene. LIS-legene rekrutteres gjennm psykiatrien g klinikken er gdkjent sm et valgfritt år i psykiaterutdanningen. Av g til har man ikke LIS-lege frdi ingen i systemet trenger slik tjeneste. Klinikken prfiterer rekrutteringsmessig på at tjenesten gir sideutdannelse i psykiatri, men rusfeltet gir i liten grad merittering i psykiatrien. Sykehuset Telemark. Ruspliklinikken i Prsgrunn g Skien er DPS-rganisert sm TSB med 1 verlegestilling knyttet til hver. 50 % er dekket i Prsgrunn, 60 % i Skien. LAR har 30 % stilling sm rådgivende lege. Ntdden DPS (del av Blefjell) har en besatt verlegestilling knyttet til ruspliklinikken. 17

18 Behandlingsplasser TSB Vedlegg 2: Under vises frdelingen av tilgjengelige plasser hs private avtaleparter i tverrfaglig spesialisert behandling fr rusmiddelavhengighet (TSB). Videre er det vist frslag til frdeling av private avtaleplasser til hvert enkelt sykehusmråde, dette er beregnet utifra beflkningsgrunnlag. Tall fr beflkningsgrunnlag er hentet fra ssb.n. Tabell 1 Viser tilgjengelige krttidsplasser, inntil 6 mnd. Behandlingsinstitusjnene i denne tabellen har et generelt tilbud g tar ulike pasientgrupper. Tabell 2 Viser tilgjengelige langtidsplasser, 6 til 12 mnd. Behandlingsinstitusjnene i denne tabellen har et generelt tilbud g tar ulike pasientgrupper. Tabell 3 Viser tilgjengelige plasser ved terapeutiske samfunn. Fr pasienter sm trenger klare rammer g knfrnterende behandlingstilnærming. Terapeutisk samfunn har fellesskapet sm metde. Tabell 4 Viser tilgjengelige plasser fr pasientgrupper med spesielle behv. Orig g Brgestad har plasser fr familier med barn. De kan gså ta gravide på tvang (LOST). Nybøle behandler pasienter med mfattende psykisk lidelse sammen med langvarig g alvrlig rusmiddelavhengighet. Fssumkllektivet har et behandlingstilbud til unge sårbare pasienter. 18

19 Tabell 5 Viser knsultasjnskrav fr private avtaleparter. Alle, brtsett fra Brgestad, har et tallfestet krav på levering. Tabell 6 Viser beflkningsgrunnlaget fr de nye sykehusmrådene. Fll er lagt til Akershus universitetssykehus HF, g Blefjell sykehus, Ntdden g Rjukan er lagt Sykehuset Telemark HF. Beflkningsgrunnlaget er avrundet til nærmeste hele Tabell 7 Viser det enkelte sykehusmråde sitt behv fr antall private avtaleplasser basert på sykehusmrådet sitt beflkningsgrunnlag. Inkl. strbyfenmen fr Osl universitetssykehus på bakgrunn av dette får 21% av de private avtaleplassene. Tabellen viser gså tilgjengelige ffentlige behandlingsplasser ved det enkelte sykehusmråde. Samt at det viser Viser frslag til frdeling av antall plasser fr hvert enkelt sykehusmråde, private g ffentlige. 19

20 20