Romeriksprosjektet ( ) Årsrapport Forpliktende samhandling om psykisk helse på Romerike.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Romeriksprosjektet (2010 2015) Årsrapport 2012. Forpliktende samhandling om psykisk helse på Romerike. www.ahus.no/romeriksprosjektet"

Transkript

1 Romeriksprosjektet ( ) Årsrapport 2012 Skedsmo Skedsmo Rælingen Rælingen Fet Fet Gjerdrum Gjerdrum Ullensaker Ullensaker Eidsvoll Eidsvoll Nannestad Nannestad Forpliktende samhandling om psykisk helse på Romerike

2 Tittel: Årsrapport 2012 Utgitt av: Kan bestilles hos: Godkjent: Prosjektleder: Foto framside: Romeriksprosjektet (Forpliktende samhandling om psykisk helse på Romerike) Avdeling DPS administrasjon, Åråsen, 1478 Lørenskog, eller lastes ned fra prosjektets hjemmeside: 12. mars 2013 av prosjektets styringsgruppe Sigrun Heskestad Ragnhild Knai Sannerud. Motiv fra Klofjell, Nannestad kommune, i retning Eidsvoll Kontakt: eller telefon

3 INNHOLDSLISTE 1 INNLEDNING KORT OM SAMHANDLINGSMODELLEN PÅ ROMERIKE PROSJEKTORGANISASJONEN STYRINGSGRUPPAS ARBEID AVVIKLING AV PROSJEKTGRUPPENE SAMHANDLINGSGRUPPENE FASTLEGER I SAMHANDLINGSGRUPPENE NAVS DELTAKELSE I SAMHANDLINGSGRUPPENE BRUKERMEDVIRKNING I PROSJEKTET ARBEIDET I SAMHANDLINGSGRUPPENE I INKLUDERTE BRUKERE I TILBAKEMELDINGER FRA SAMHANDLINGSGRUPPENE OM ERFARINGER I UTFORDRINGER AVDEKKET I ANDRE AKTIVITETER UNDERVEISEVALUERING FRA FORSKERE I ØSTFOLD FORSKNINGSBASERT EVALUERING HÅNDBOK I FORPLIKTENDE SAMHANDLING MEDARBEIDER MED BRUKERERFARING (MB) I EIDSVOLL KOMMUNE ÅPEN DIALOG, RELASJONS- OG NETTVERKSARBEID ERFARINGER MED UTEKONTOR HELSEFREMMENDE AKTIVITETER SAMARBEIDSAVTALER MELLOM KOMMUNENE OG HELSEFORETAKET ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR) PROSJEKTLEDERS VURDERING VEDLEGG

4 1 INNLEDNING Prosjekt Forpliktende samhandling om psykisk helse på Romerike (Romeriksprosjektet) startet i april 2010 og har intensjon om fem års varighet. Årsrapporten omhandler prosjektets tredje arbeidsår. Romeriksprosjektet består av to likestilte prosjekter; ett mellom Akershus universitetssykehus HF og kommunene Eidsvoll, Ullensaker, Gjerdrum og Nannestad på øvre Romerike, og tilsvarende mellom Ahus og kommunene Skedsmo, Fet og Rælingen på nedre Romerike. Disse er administrert under ett med felles prosjektleder. Aktiviteten har vært stor også i Mye tid og ressurser er lagt ned fra organisasjonene Mental Helse Akershus, Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse (LPP) Romerike, Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO), de syv deltakerkommunene og fra Ahus ved psykose og rehabiliteringsteamene på DPS Øvre og DPS Nedre Romerike, samt ruspoliklinikkene på Jessheim og Lillestrøm, Avdeling rus og avhengighet. Vinteren 2011/2012 fikk forskerne Helge Ramsdal og Gunnar Vold Hansen Hansen ved Høgskolen i Østfold i oppdrag å gjennomføre en undervegsevaluering av prosjektet. Evalueringsrapporten ble overlevert i november 2012 og har gitt en verdifull oppsummering av utfordringer knyttet til samhandlingsprosesser på Romerike, samt noen forslag til tiltak. Rapporten kan lastes ned fra prosjektets hjemmeside Helsedirektoratet har i tildelingsbrevet av 25. mai 2012 bedt om rapportering for bruken av tildelte midler. Denne årsrapporten forsøker å svare på rapporteringskravene fra direktoratet i Rapporteringskravene i 2012 er: 1. Kortfattet beskrivelse av samhandlingsmodellen med vekt på overføringsverdi (omtales i kapittel 2) 2. Redegjøre for hvordan tilskuddet har bidratt til å forbedre tjenestene til målgruppa (omtales i kapittel 4, 7, 9, 10 og 12) 3. Redegjøre for brukernes erfaringer med samhandlingsmodellen/tjenesten i henhold til oppsatte mål (omtales i kapittel 3.6 og 7) 4. I hvor stor grad er målene som er satt for prosjektet oppnådd (omtales i kap. 4, 5 og 7) 5. På hvilken måte har samhandlingsmodellen tatt utgangspunkt i og vært forankret i eksisterende samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak innen psykisk helsefeltet (omtales i kapittel 6 og 13) 6. I hvilken grad/hvordan har samhandlingsmodellen bidratt til å få samarbeidsavtalene til å fungere bedre i praksis (omtales i kapittel 4 og 6) 7. Beskriv hvordan samhandlingsmodellen har tatt utgangspunkt i brukernes behov for tjenester (omtales i kapittel 4, 7 og 9) Avdeling forskning og utvikling i Divisjon for psykisk helsevern, Ahus, har ansvar for en forskningsbasert evaluering av Romeriksprosjektet. Prosjektplanen ble godkjent av Regional etisk komité for medisinsk og helsefaglig forskning (REK) i januar Avdelingssjef Torleif Ruud og forsker Kristin S. Heiervang, Avdeling FoU, har skrevet Kapittel 7 Forskningsbasert evaluering. Kapittelet oppsummerer forskergruppas arbeid i 2012 i forbindelse med evalueringen av prosjektet. 4

5 2 KORT OM SAMHANDLINGSMODELLEN PÅ ROMERIKE Romeriksprosjektet vil prøve ut en forpliktende samhandlingsmodell for å bedre tjenestetilbudet til innbyggere med alvorlig psykisk lidelse, noen med rusavhengighet i tillegg, og som har en særlig vanskelig livssituasjon. Samhandlingsmodellen omfatter fem samhandlingsgrupper som følger opp tilbudet til inkluderte brukere i sitt geografiske område. Det inngår også felles opplæringsprogram, fagutvikling, implementering av kunnskapsbaserte arbeids- og behandlingsformer, brukermedvirkning i utforming av tjenestetilbudet og en forskningsbasert evaluering av samhandlingsmodellen. I samhandlingsgruppa, der alle tjenestene er representert, blir tilbudet til enkeltbrukere kvalitetssikret og fulgt. Samhandlingsgruppa skal være et supplement til ansvarsgruppe og annen forpliktende behandlingskontakt i de ordinære tjenestene. Undervegsevalueringen 2012 fra forskerne ved Høgskolen i Østfold vektlegger at samhandlingsgruppa er nødvendig og hensiktsmessig for å kunne følge denne sårbare brukergruppa tett nok. Samhandlingsmodellen på Romerike er ikke tidligere beskrevet og har derfor blitt utviklet og utprøvd gjennom erfaringer fra deltakerne i prosjektet. Gjennom Håndbok i forpliktende samhandling om psykisk helse har deltakerne bidratt til å beskrive samhandlingsmodellen. Samarbeidsmodellen med samhandlingsgrupper kan lett videreføres i ordinær drift uten omfattende kostnader. Den kan omfatte tjenester til ulike brukergrupper som har komplekse og omfattende hjelpebehov. 3 PROSJEKTORGANISASJONEN Styringsgruppa i Romeriksprosjektet vedtok 15. mars 2010 hvordan prosjektet skulle organiseres med en styringsgruppe, to prosjektgrupper for henholdsvis øvre og nedre Romerike og fem samhandlingsgrupper i de ulike geografiske områdene av Romerike, jf. organisasjonskartet under. Figur 1 Organisasjonskart Romeriksprosjektet. Vedtatt 15. mars 2010 Styringsgruppe Kommunane Ullensaker, Skedsmo, Gjerdrum, Fet, Rælingen, Nannestad, Eidsvoll Akershus universitetssykehus HF Rusmisbrukernes interesseorganisasjon og Mental Helse Akershus Prosjektleiar og - medarbeidar Avdeling Forskning og utvikling Divisjon psykisk helsevern Akershus universitetssykehus HF Prosjektgruppe øvre Romerike Koordinator (prosjektleiar) Brukerrepresentantar Representantar frå kommunane JARA, DPS Psykose- / rehab.team Prosjektgruppe nedre Romerike Koordinator (prosjektleiar) Brukarrepresentantar Representantar frå kommunane LARA, DPS TiRe Samhandlings- gruppe Eidsvoll Samhandlings- gruppe Ullensaker Samhandlings- gruppe Gjerdrum/ Nannestad Samhandlings- gruppe Skedsmo Samhandlings- gruppe Fet/ Rælingen I 2011 ble prosjektgruppene avviklet og er delvis erstattet med regelmessige møter mellom gruppelederne, forskergruppa og prosjektledelsen. 5

6 Prosjektets ansatte Prosjektet har i 2012 hatt følgende medarbeidere: Sigrun Heskestad, prosjektleder 100 % stilling, finansiert av prosjektmidler Bodil Skiaker, prosjektarbeider i 50 % stilling, finansiert av prosjektmidler, samt 50 % stilling, finansiert av Avdeling FoU, Divisjon psykisk helsevern, Ahus Ania Jørgensen, prosjektmedarbeider i 20 % stilling med fokus på Åpen dialog, relasjons- og nettverksarbeid, finansiert av prosjektmidler, og 80 % stilling i Eidsvoll kommune 3.1 Styringsgruppas arbeid Styringsgruppa har i 2012 bl.a. gjennomført følgende: Avholdt fem styringsgruppemøter: 16. januar, 13. mars, 5. juni, 3. september og 27. november Fulgt opp rapportering, framdrift og ressursbruk Har godkjent aktivitets- og opplæringsplaner for 2012 Har godkjent oppdrag om midtvegsevaluering av prosjektet til forskerne Helge Ramsdal og Gunnar Vold Hansen, Høgskolen i Østfold Drøftet fortløpende ulike samhandlingsutfordringer Vedtatt oppstart av IMR-opplæring av ansatte i kommunene og Ahus i 2013 Tabell 1 Styringsgruppas sammensetning i 2012 Navn Rolle Stilling Anne Lindgaard Oppdragsansvarlig/ Avdelingssjef. Avdeling DPS, Ahus. styringsgruppemedlem Unni Berit Schjervheim Leder av styringsgruppa Kommuneoverlege. Kommunene Ullensaker og Gjerdrum Heidi Hansen Styringsgruppemedlem Brukerrepresentant. Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO) Gunnar Singstad Styringsgruppemedlem Brukerrepresentant. Mental Helse Akershus Bjørg Gundersen Styringsgruppemedlem Pårørenderepresentant. LPP Romerike Ny fra Jan-Erik Paulsen Styringsgruppemedlem Kommuneoverlege. Nannestad kommune Janita Hofseth Styringsgruppemedlem Virksomhetsleder. Helsehuset. Eidsvoll kommune Pål Arne Edvinsen Styringsgruppemedlem Pleie- og omsorgsleder. Rælingen kommune Heidi Anne Birkeland Styringsgruppemedlem Kommuneoverlege. Skedsmo kommune Arild Hammerhaug Styringsgruppemedlem Avdelingssjef psykisk helse og rus. Skedsmo kommune Kirsti Dybvik Garpe (vikar for Gøril Styringsgruppemedlem Avdelingsleder. Avdeling psykisk helse og rus, Fet kommune (Vikar for enhetsleder Helse) Stensrud) Sabine Wigers Styringsgruppemedlem Avd. sjef. Avdeling rus og avhengighet, Ahus. Anne Marie Lervik Styringsgruppemedlem Avd. sjef. Avdeling for samhandling, Ahus. Mette Garvoll Verøy Styringsgruppemedlem Avd. sjef. Avdeling akuttpsykiatri, Ahus. Jean Max Robasse Styringsgruppemedlem Avd. sjef. Avdeling spesialpsykiatri, Ahus. Sigrun Heskestad Prosjektleder/skriver Avd. DPS, Ahus Bodil Skaker Prosjektmedarbeider/skriver Avd. FoU psykisk helsevern, Ahus Observatører: Sunniva Pallin Observatør Fylkeskoordinator Arbeid og psykisk helse, NAV Akershus Torleif Ruud Observatør Avd. sjef. Avd. FoU psykisk helsevern, Ahus Hanne K. Clausen Observatør Stipendiat/lege, Avdeling FoU Kristin S. Heiervang Observatør Forsker/psykolog, Avdeling FoU 6

7 3.2 Avvikling av prosjektgruppene Prosjektgruppene for Øvre og for Nedre Romerike har siden oppstart av prosjektet hatt ansvar for å utvikle prosjektets samhandlingsmodell, bl.a. organisering av samhandlingsgruppene. I felles prosjektgruppemøte 13. oktober 2011 ble det vedtatt å avvikle prosjektgruppene fordi oppdraget til prosjektgruppene var utført og mandatet oppnådd. Det ble videre besluttet at medlemmene i de tidligere prosjektgruppene kunne innkalles til møter eller lignende dersom det var behov for å drøfte ulike saker med flere. Deltakerne i de tidligere prosjektgruppene er nå lagt inn i en felles e-postadresseliste og har bl.a. blitt invitert til møter 20. juni og 28. november 2012 der evalueringsfunn og foreløpige forskningsdata er blitt presentert. Når prosjektgruppene ble avviklet, mistet prosjektet en sentral arena for aktiv deltakelse fra brukerrepresentantene. Styringsgruppa valgte derfor 13. mars 2012 å tilby fast plass til representant fra LPP Romerike. Fra før deltar representanter fra Mental Helse Akershus og RIO i styringsgruppa. Fra høsten 2011 har det vært regelmessige møter mellom samhandlingsgruppelederne, forskergruppa og prosjektleder. Møtene ivaretar utviklingsarbeid og informasjonsutveksling og erstatter flere av oppgavene som prosjektgruppene hadde tidligere. Fra januar 2013 er det besluttet å invitere enhetslederne fra psykose/rehab.teamene på DPS ØR og NR, samt ruspoliklinikkene, for å styrke informasjonsflyt og implementering av samarbeidsmodellen i Ahus. I det reviderte organisasjonskartet er prosjektgruppene erstattet med en koordineringsgruppe sammensatt av samhandlingsgruppeledere og enhetsledere fra Ahus. Figur 2 Organisasjonskart av Romeriksprosjektet. Revidert og vedtatt Styringsgruppe Kommunane Ullensaker, Skedsmo, Gjerdrum, Fet, Rælingen, Nannestad, Eidsvoll Akershus universitetssykehus HF Brukerorganisasjonane RIO, Mental Helse Akershus, LPP Romerike Prosjektleiing - prosjektleiar 100% stilling - prosjektmedarbeider 50% Avdeling forskning og utvikling Divisjon psykisk helsevern Ahus Koordineringsgruppe - gruppeleiarar samhandlingsgruppene - enhetsleiarar ARA og DPS Samhandlings- gruppe Eidsvoll Samhandlings- gruppe Ullensaker Samhandlings- gruppe Gjerdrum/ Nannestad Samhandlings- gruppe Skedsmo Samhandlings- gruppe Fet/ Rælingen 3.3 Samhandlingsgruppene Arbeidet i samhandlingsgruppene er hovedvirksomheten i Romeriksprosjektet og utgjør kjernen i samhandlingsmodellen. Samhandlingsgruppa i Eidsvoll startet arbeidet alt seinhøsten 2010, mens de fire andre gruppene startet i januar Kommunene Nannestad og Gjerdrum og 7

8 kommunene Fet og Rælingen har felles samhandlingsgruppe. Mellom fagpersoner møter fast i gruppene, mot 47 personer året før. Alle gruppene har nå representanter fra NAV og en fastlege med i møtene. Gruppene møtes hver annen uke og har om lag 1 ½ times varighet. Tabell 2 Antall ansatte i samhandlingsgruppene i 2012 Eidsvoll Ullensaker Gjerdrum/ Nannestad Skedsmo Fet/ Rælingen SUM Kommunen DPS ARA Fastlege NAV MB SUM (47) Møtene i 2012 har i hovedsak hatt fokus på det kliniske tilbudet til inkluderte brukere. Hensikten er å monitorere tjenestene rundt enkeltpersoner for å sikre at brukerne får nødvendig hjelp og støtte. Arbeidsmetoden kan best beskrives som en mellomting mellom administrativt, koordinerende arbeid og faglige drøftinger og kollegaveiledning. Ledelse av samhandlingsgruppene I oppstartsfasen av prosjektet ble det besluttet at de lokale samhandlingsgruppene skulle ledes av kommunalt ansatte. Arbeidet som gruppeledere har vært mer krevende og omfattende enn man antok innledningsvis. Fem kommuner har årlig avgitt % stilling til å lede samhandlingsgruppa i sitt område. Tabell 3 Gruppeledere av prosjektets samhandlingsgrupper i 2012 Samhandlingsgruppe Gruppeleder Stilling, arbeidssted Eidsvoll Ania Wiggen Jørgensen Spesialergoterapeut, Avd. rus og psykisk helse, Eidsvoll kommune Fet/Rælingen Kirsti Dybvik Garpe Leder, Avd. psykisk helse, Fet kommune Ullensaker Ann-Grethe Dybvik Akre Teamleder, Avd. psykisk helsevern, Ullensaker kommune Gjerdrum/Nannestad Kari-Anne Bye Klausen Sykepleier, Avd. psykisk helse og rus, Nannestad kommune Skedsmo Linda Årnes Guldbrandsen Seksjonsleder, Avd. psykisk helse og rus, Skedsmo kommune Gruppelederne har ansvar for å lede arbeidet i samhandlingsgruppene. De er bindeleddet mellom prosjektledelse, forskergruppa og samhandlingsgruppa, og skal bl.a. videreformidle informasjon om prosjektet og den forskningsbaserte evalueringen. Gruppelederne representerer kontinuiteten i arbeidet i samhandlingsmøtene. En av dem oppsummerer: Det er spennende å være med i et prosjekt som dette hvor vi forhåpentligvis kan ha ambisjoner om at denne arbeidsmetoden også kan implementeres i forhold til andre brukergrupper som trenger tjenester der det må samhandles internt og mellom nivåene. Det gir engasjement. Gruppelederne erfarer at de regelmessig må gjenta hvilken hensikt prosjektet har overfor deltakerne, særlig i perioder med utskiftninger av gruppedeltakere. Noen grupper har opplevd større intern motstand mot samhandlingsmodellen enn andre. I samhandlingsgruppene brytes 8

9 grenser mellom ulike behandlingskulturer, og det skaper reaksjoner. Dette har selvsagt vært krevende for gruppeledere å møte. Nærhet til prosjektleder, også ved at hun har deltatt i møtene, samt regelmessige møter mellom alle gruppelederne, forskergruppa og prosjektleder har vært viktig for å kunne stå i situasjoner med stor motstand. Det er i løpet av 2012 blitt mer tydelig at kontakten med enhetslederne fra ARA og DPSene er kraftig redusert etter at prosjektgruppene ble nedlagt. Enhetslederne i psykose-/rehab.teamene og ruspoliklinikkene er derfor invitert som faste deltakere i gruppeledermøtene fra Arbeidet som gruppeledere er betalt av respektive kommuner som deltar i prosjektet. En gruppeleder påpeker at velvillighet og smidighet fra arbeidsgiver gjør at dette arbeidet går. Det er ikke en «frikjøpt» stilling, så annet fast arbeid blir enten noe redusert eller kommer i tillegg. En annen sier at tidsbruken som gruppeleder hele tiden er en avveining i forhold til andre prioriterte arbeidsoppgaver og nytten av samhandlingen. Det å bli kjent med andre gjennom prosjektet har verdi som enorme ringer i vann, både det å bli kjent med folk i andre kommuner og med folk på 2. linjenivå. Det har gitt ytterligere en dimensjon i forståelsesrammen av prosjektet. 3.4 Fastleger i samhandlingsgruppene Akershus universitetssykehus HF ved avdelingssjef DPS har på vegne av Romeriksprosjektet inngått avtaler med fem fastleger. Målet med ordningen har vært å sikre allmennmedisinsk kompetanse i de tverrfaglig sammensatte samhandlingsgruppene, samt å etablere et tettere samarbeid mellom fastlegene, psykisk helsearbeid og rustjenesten i kommunene og psykisk helsevern i helseforetaket. I 2012 har fastlegene hatt fire møter med prosjektleder og forskergruppa for å drøfte erfaringer med arbeidet i samhandlingsgruppene undervegs. Tabell 4 Fastleger som har deltatt i prosjektet i 2012 Samhandlingsgruppe Fastlege Legekontor Eidsvoll Sigurd Kjørstad Fjeldbo Vilberg legesenter, Eidsvoll Fet/Rælingen Solveig Torvund Fet legesenter, Fetsund Ullensaker Jan A. Falldalen Jessheimlegene, Jessheim (Ny september 2012) Gjerdrum/Nannestad Kari Kogstad Gjerdrum legesenter, Ask Skedsmo Jan Arvid Prytz Legehuset Dr. Prytz, Strømmen Fastlegens rolle i samhandlingsmøtene er ikke beskrevet tidligere. De erfarer, slik også andre deltakere beskriver, at det er lettere å delta i drøftinger når man samtidig har en behandlingskontakt med inkluderte brukere. Det er uvant å kun bidra med refleksjon og erfaringsdeling, uten samtidig å handle. Fastlegene gir ellers uttrykk for at det er nyttig og lærerikt å delta i den tverrfaglige diskusjonen i samhandlingsgruppene. Tilbakemeldinger fra de andre gruppedeltakerne er entydige; fastlegens deltakelse er svært verdifull for samhandlingen og for den faglige drøftingen. 3.5 NAVs deltakelse i samhandlingsgruppene Prosjektet har gjennom den etablerte samarbeidsstrukturen mellom kommunene i prosjektet og NAV arbeidet videre med å rekruttere deltakere fra lokale NAV-kontor til alle samhandlingsgruppene i prosjektet. I 2012 har alle samhandlingsgruppene for første gang hatt deltakere fra alle lokale NAV-kontor. Det har vært noe ustabil deltakelse i noen av 9

10 samhandlingsgruppene. Deltakelse fra NAV anses som særdeles verdifull i den tverrfaglige diskusjonen om tjenester til inkluderte brukere. Fylkeskoordinator for arbeid og psykisk helse ved NAV Akershus og prosjektleder har siden våren 2011 hatt regelmessige møter for å finne felles satsningsområder. Fylkeskoordinator Sunniva Pallin har deltatt som fast observatør i styringsgruppa til Romeriksprosjektet i Fylkeskoordinator og prosjektleder i Romeriksprosjektet inviterte aktuelle ledere av alle aktuelle NAV-kontor og NAVs representanter i samhandlingsgruppene til felles møte 24. september 2012 sammen forskergruppen og gruppelederne for samhandlingsgruppene. Målet var å informere om prosjektet og å utveksle erfaringer så langt. I tillegg presenterte NAV Akershus politiske føringer for oppfølgingen etter avsluttet Nasjonal strategi for arbeid og psykisk helse. Arbeid med støtte (Individual Placement and Support) på Romerike Prosjektleder har høsten 2012 hatt kontakt med nyansatt prosjektleder Blanka Støren-Vaczy for IPS-prosjekt ved Norasonde. Norasonde er en tiltaksbedrift for innbyggere på nedre Romerike som bl.a. tilbyr arbeidsavklaring, kompetanseutvikling, kvalifisering mot ordinært arbeid og tilrettelagt arbeid. Det er formidlet kontakt via Romeriksprosjektet til kommunene Fet, Rælingen og Skedsmo, samt DPS Nedre Romerike. 3.6 Brukermedvirkning i prosjektet Brukerorganisasjonene Mental Helse Akershus, RIO og LPP Romerike deltar i styringsgruppa til Romeriksprosjektet. Representanter har i tillegg deltatt på ulike seminarer, møter og undervisningsdager i regi av prosjektet i løpet av Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse på Romerike (LPP) tok høsten 2011 initiativ til et møte med nyvalgte politikere i Fet kommune for bl.a. å presentere brukerorganisasjonens politikk og Romeriksprosjektet. I tillegg deltok avdelingsleder for Avdeling psykisk helse i Fet kommune og orienterte om kommunens tilbud. Møtet var svært vellykket. LPP Romerike har i etterkant forsøkt på ulike vis å komme i kontakt med andre kommuners politiske ledelse for å kunne tilby tilsvarende møter. Det ble gjennomført møte med helse- og sosialutvalget i Nannestad kommune 11. september 2012 der prosjektleder presenterte Romeriksprosjektet og Avdeling psykisk helse og rus orienterte om tilbudet i kommunen. Janne Karlsen, LPP Romerike, og prosjektleder Sigrun Heskestad ble invitert til å presentere Romeriksprosjektet i Samarbeidsrådet for Nedre Romerike 2. oktober I etterkant tok LPP tilsvarende initiativ til samarbeidsrådet for kommunene på Øvre Romerike. Det er ikke kommet svar på denne henvendelsen. LPP Romerike ved Janne Karlsen og Bjørg Gundersen har vurdert Romeriksprosjektet i 2012 slik: LPP har nå deltatt med fast representant i styringsgruppa. Vi mener å se en stadig økende forståelse for brukermedvirkning i prosjektets deltakerenheter. LPP Romerike har tatt initiativ til å avholde møter i prosjektkommunene, med politikere og psykisk helse, og med en presentasjon av prosjektet og våre ønsker om bedre helsetjenester for brukergruppa. Dette vil vi gjenta i 2013, og mener at dette er et godt initiativ som bidrar til prosjektet. Vår vurdering av prosjektets mål om å få en til bedre samhandling rundt de sykeste pasientene, er at tjenestene har kommet kortere enn vi hadde forventet. Vi vurderer det slik at prosjektet har hatt utfordringer fra enkelte deler av driftsorganisasjonene, som 10

11 etter vårt syn har bidratt til trenering av fremdriften. Vi opplever at signaler fra ARAs ledelse har skapt forvirring om ARAs rolle i prosjektet. Vi vil likevel gi all honnør til prosjektledelsen og til alle de innsatsvillige samhandlerne! Vi har tro på at det blir gjort mye godt arbeid av mange, og at det kan bli ennå bedre i fortsettelsen. Konklusjoner fra oss for 2012 er at: Erfaringsutvekslinger og felles planlegging av arbeidet har skapt bedre grunnlag for ekte samhandling. Pasienters/brukeres behov virker å ha fått øket fokus. Prosjektets bidrag til aktiviteter for brukerne ute i kommunene er noe vi vil fremheve, samt bidraget til stillingen i Eidsvoll for en medarbeider med brukerkompetanse (MB), som har vært svært nyttig for mange. Ønsker fra oss for 2013 er: At samarbeidet mellom 1. og 2. linjen utvikles på alle felter. At forståelsen av konseptet samhandling skal oppfattes og respekteres likt i alle ledd. Dette anser vi å være et ledelsesansvar for Ahus. At alle hindringer for reell samhandling overkommes, og at samhandlingen utvides til å gjelde også ved innleggelser i sykehuset, og ved overføringer til andre sykehusavdelinger innunder Ahus-systemet. Kontinuitet er viktig! At brukeres og pårørendes erfaringer fortsatt blir tatt på alvor. At pasienter/brukere blir mer inkludert i og stilt mer krav til i styring av eget liv. At de gode utfallene blir presentert, for eksempel i en eller flere nye Solskinnsdager. Fokus på hva som virker! 4 ARBEIDET I SAMHANDLINGSGRUPPENE I 2012 Hovedarbeidet til samhandlingsgruppene er å følge med på brukernes situasjon og sørge for at de rette tjenester er med i samhandlingen om tilbudet. Brukergruppa har behov for flere tjenester samtidig over lengre tid. Disse kan ikke dekkes av en enkelt enhet eller av en fagperson alene. I gruppa oppdateres status for hver bruker og forslag til endringer og tiltak gjennomgås. Det avtales hvordan eventuelle råd skal tilbakeføres til brukere og behandlere etter møtet. Samhandlingsgruppene har oppsummert erfaringer og status over arbeidet rundt inkluderte brukere pr. 31. desember Den viste at kun 15 av 63 brukere har individuell plan (IP), mens 35 personer har ansvarsgrupper. Et kjennetegn på brukergruppa i prosjektet er bl.a. at mange ikke ønsker kontakt med hjelpeapparatet og har mistillit til skriftlige avtaler og offentlige dokumenter. IP blir av mange brukere sett på som hjelpeapparatets dokument, ikke som brukerens. Flere vegrer seg også for å ha kontakt med flere fagpersoner fra ulike tjenester samtidig. De ønsker gjerne kun kontakt med en bestemt fagperson. Denne fagpersonen jobber kontinuerlig med å motivere brukeren til å ta imot hjelp fra flere der dette er vurdert som nyttig. Slikt motivasjonsarbeid tar tid, gjerne lang tid, og i den perioden kan samhandlingsgruppa fungere som en god kollegastøtte. Et av prosjektets mål er at tjenestene benytter kunnskapsbaserte arbeidsformer. Systematisk kartlegging og utredning av brukernes behov for tjenester, livssituasjon og helsetilstand er viktig del av prosjektet. Tjenestene i både 1. og 2. linjetjenesten har fortløpende blitt opplært i bruk av ulike utredningsverktøy, en såkalt utredningspakke. Avdeling FoU i divisjon psykisk helsevern, Ahus, har stått for opplæringen. 11

12 Det er gjennom utredningene at prosjektet også blir evaluert ved å sammenligne brukerens status ved inntak, etter 12 og 24 måneders oppfølging. Ved årets slutt hadde 18 av 63 inkluderte brukere gjennomgått en utredning av behov. Sju av disse har også hatt ny utredning etter 12 måneder, men ingen har ennå vært utredet etter 24 måneder. Fra høsten 2012 er arbeidet intensivert. Tabell 5 Antall brukere med diverse tiltak pr Samhandl. Eidsvoll Samhandl. Ullensaker Samhandl. Nannestad/ Gjerdrum Fått utredning 1. runde Fått utredning 2. runde Ikke startet med utredning Samhandl. Skedsmo Samhandl. Rælingen/ Fet (5 pågår, 3 nettopp startet) Totalt Har IP Har ansvarsgruppe Inkluderte brukere i 2012 Det ble våren 2010 gjennomført en anonymisert kartlegging av potensielle brukere i de sju kommunene. Totalt ble det registrert 268 potensielle brukere, av disse tilhørte 142 personer utvilsomt målgruppen, mens resten ble vurdert til sannsynlig å høre til. De 142 tilsvarer omtrent 10 brukere pr innbyggere, et antall som samsvarer med Helsedirektoratets anslag. Samhandlingsgruppene hadde ved utgangen av 2011 inkludert 91 brukere, deriblant relativt mange som ikke var i målgruppa for prosjektet. Styringsgruppa besluttet derfor i januar 2012 å redusere antall brukere som ikke var i målgruppa, og å endre sammensetning av fagpersoner i noen av samhandlingsgruppene slik at de som deltar er tettere på brukere med psykoseproblematikk. Ved utgangen av 2012 var 63 personer inkludert i prosjektet. Ved årsslutt 2012 opplyser samhandlingsgruppene at aktuell brukergruppe trolig er mindre i omfang enn først antatt. Gruppene har så langt prioritert brukere med omfattende problemer og som tjenestene har hatt store vansker med å komme i behandlingsposisjon til. Foreløpig har kun 15 personer gitt skriftlig samtykke til at opplysninger om dem kan benyttes til forskning. Det er fortsatt behov for å motivere inkluderte brukere til å gi skriftlig samtykke til at deres data kan benyttes i den forskningsbaserte evalueringen av prosjektet. Dette har vært et av tema som samhandlingsgruppene har arbeidet med i løpet av Ut fra de foreløpige forskningsdata fra evalueringen av prosjektet ser det ut som om tjenestene når fram til brukere med omfattende problemer, og som har en til dels uavklart situasjon både helsemessig, behandlingsmessig og økonomisk. Tabellen under viser antall inkluderte brukere i prosjektet ved utgangen av Tabell 6 Inkluderte brukere i Romeriksprosjektet pr Samhandl. Eidsvoll Samhandl. Ullensaker Samhandl. Nannestad/ Gjerdrum Folketall pr / Samhandl. Skedsmo Samhandl. Rælingen/ Fet / Inkluderte brukere Uten tvil i målgruppa Trolig i målgruppa Totalt 12

13 Ikke i målgruppa Ønskes inkludert framover Gitt samtykke til oppfølging ved samhandlingsgruppe Gitt samtykke til forskning Fordeling av deltakerenheters behandlingskontakt Av 63 inkluderte brukerne hadde 58 kontakt med fagpersoner i kommunene i Tre personer fra kommunene Ullensaker og Eidsvoll hadde heldøgns omsorgstilbud fra private aktører som er betalt av kommunen. Ullensaker kommune har i 2012 fattet politisk vedtak om bygging av omsorgsboliger til brukergruppen med døgnbemanning. Tabell 7 Deltakerenheters behandlingskontakt for inkluderte brukere pr Samhandl. Samhandl. Samhandl. Samhandl. Samhandl. Totalt Eidsvoll Ullensaker Nannestad/ Gjerdrum Skedsmo Rælingen/ Fet ARA DPS Kommune Andre 4* ** 3* *Private aktører. **Langtidsbehandling. Antall brukere som har kontakt med NAV og fastleger er ikke registret her, men vil foreligge i den forskningsbaserte evalueringen. Psykose-/rehab.teamene har hatt behandlingskontakt med over halvparten av de inkluderte brukerne i 2012, mens ruspoliklinikkene har hatt behandlingskontakt med 12 av 63 brukere. ARAs arbeid med inkluderte brukere foregår i hovedsak på øvre Romerike. Samarbeidende tjenester vurderer ARAs bidrag som særdeles verdifullt og nyttig for brukerne. De er i en sårbar situasjon der det kan være vanskelig for andre å komme i behandlingsposisjon. Arbeidet bidrar også til større likeverdighet i samhandlingen mellom aktørene i prosjektet og til kunnskapsdeling om rusbehandling. Fordeling etter alder og kjønn Tabell 8 Fordeling alder og kjønn på inkluderte brukere pr Status Eidsvoll Ullensaker Nannestad/ Skedsmo Rælingen/ Totalt Gjerdrum Fet Inkluderte Kvinner Menn år år år år år Kjønns- og aldersfordelingen blant inkluderte brukere er som forventet og i tråd med forskning på området. Hele 43 av 63 inkluderte er i alderen mellom år. Det betyr at tjenestene i prosjektet når relativt unge personer som har en svært vanskelig livssituasjon. Åtte av de inkluderte har barn under 18 år, men kun en person har omsorg for barn. Udekket behov for bolig og oppfølging Tabell 9 Bosituasjon og omsorgsbehov blant inkluderte brukere pr

14 Status Eidsvoll Ullensaker Nannestad/ Skedsmo Rælingen/ Totalt Gjerdrum Fet Har sted å bo med nok oppfølging Har sted å bo uten nok oppfølging Mangler bolig Har lengre tids heldøgns omsorgsplass, betalt av kommunen, trenger kommunal bolig Døgnavdeling Ahus, trenger kommunal bolig med døgnomsorg Samhandlingsgruppene opplyser at 32 av 63 inkluderte brukere har et sted å bo med tilfredsstillende oppfølging til å kunne mestre hverdagen. 11 personer mangler derimot bolig i egen kommune, av disse trenger de fleste døgnbemannet omsorgstjeneste. I tillegg trenger 22 personer langt mer oppfølging, for mange gjennom hele døgnet, for å mestre livssituasjonen. Dette viser at kommunene har store utfordringer framover med å skaffe nok boliger med heldøgnsbemanning eller annen omfattende omsorgstjeneste. Behovet må også ses i lys av framtidig oppgaveflytting fra 2. til 1. linjetjenesten i forbindelse med Samhandlingsreformen. Tabell 10 Inntekt og arbeid/aktivitet blant inkluderte brukere pr Status Eidsvoll Ullensaker Nannestad/ Skedsmo Rælingen/ Totalt Gjerdrum Fet Har lønnsinntekt Sosialstønad AAP 5 0 7? 5 17 Uførestønad 9 7 2? 7 25 Vet ikke 0 5? 0 5 Annet 1** 0 1* 0 2 Er i arbeid/utdanning Deltar i arbeidsforberedende tiltak Kommunal dagsenter/ aktiviteter Vet ikke * Alderspensjon. **Foreldrepenger. 4.2 Tilbakemeldinger fra samhandlingsgruppene om erfaringer i 2012 Dette avsnittet sammenfatter tilbakemeldiger fra de fem samhandlingsgruppene om erfaringer som er gjort i Positiv effekt på samarbeidet mellom tjenestene Arbeidet i samhandlingsgruppene i 2012 viser langt mer positive erfaringer enn tidligere. Det har tatt tid å få etablert et godt samarbeidsklima og en effektiv arbeidsform i gruppene. I løpet av 2012 har det vært et gjennombrudd for en mer samhandlende arbeidsform mellom tjenester og nivå. Det er fortsatt slik at noen samhandlingsgrupper opplever større fleksibilitet og tilgjengelighet i samarbeidet mellom 1. og 2. linjetjenesten enn andre. Tendensen er den samme som tidligere; det blir fortsatt erfart at samarbeidet går lettere mellom kommunene og Ahus på øvre Romerike enn på nedre. Derimot er det enighet om at det er et godt samarbeid mellom fagpersoner på individnivå på både øvre og nedre Romerike. Personlig kjennskap til samarbeidspartneren er avgjørende for opplevelsen av et godt samarbeid. 14

15 Samhandlingsgruppene har etter hvert blitt et viktig møtested for ulike tjenester. En gruppe framhever at dette er den eneste samarbeidsarenaen i sitt område der klinikere fra DPS og Avdeling rus og avhengighet i Ahus møtes regelmessig. I kommuner har samhandlingsgruppene blitt en arena for et mer systematisk samarbeid internt i kommunen. Gjennom samhandlingsgruppa har de funne en felles plattform til å arbeide videre sammen ut fra. Samhandlingsgruppene har bl.a. fremhevet følgende erfaringer: Økt samhandling internt og mellom nivå Føles litt mer som en enhetlig tjeneste. Dette har vært en utviklingsprosess. Vi har fått en arena for felles drøfting av saker. Nyttig med tverrfaglig tilnærming. Samhandlingsgruppen er det eneste møtestedet hvor fagpersoner på gulvet fra både DPS og ruspoliklinikken i Ahus sitter sammen og deler erfaringer. Lettere å ta kontakt med hverandre på tvers av 1. og 2. linjetjenesten, særlig med dem man etter hvert har blitt kjent med. Mer innsikt i hverandres kompetanse, arbeidsområder og arbeidshverdag. Man vet mer om hvem en kan kontakte og det blir lettere å ta kontakt. Økt samhandling på kommunalt nivå mellom rus og psykisk helseavdeling Har ført til økt samhandling mellom kommunen og DPS / ARA, også ut over samhandlingsgruppen. Det økte fokuset på samhandling oppleves internt i DPS til å ha en positiv effekt på organisasjonens holdning til samhandling. Det ser ut til at vi er i ferd med å få en kulturendring. Hjemmetjenesten er nå blitt involvert i prosjektet, noe som kan styrke samarbeidet med dem. Ansatte i kommunens psykiske helse- og rusarbeid har reist sammen på hjemmebesøk til brukere og fordelt oppgaver mellom seg. DPS og kommune har fordelt dager for oppfølging av bruker, også i hjemmet. ARA og fastlege har avtalt felles tiltak for å komme i posisjon til bruker. Ansatte som sliter med vanskelige problemstillinger har hatt mulighet til å drøfte disse i samhandlingsgruppa. Vi opplever nå at samhandlingsgruppa gir mulighet til raskere inntak til DPS / ARA. Prosjektet har synliggjort mange problemer og utfordringer i systemene. Positiv effekt for inkluderte brukere Samhandlingsgruppene har i løpet av 2012 gjort flere erfaringer der brukere har fått et bedre tilbud som resultat av en tettere samhandling mellom tjenestene. Noen erfarer at samarbeidet mellom 1. og 2. linjetjenesten skaper mulighet til å utfylle hverandre og å komme i kontakt med brukere på en ny måte som tidligere ikke har vært mulig. Eksempel: Fagpersoner i kommunen ønsket at psykose-/rehab.teamet i DPS skulle reise hjem til en person som var svært syk og ikke ville ta imot behandlingstilbudet på DPSet. I dag får brukeren behandling og oppfølging fra DPS i sitt eget hjem og i tett samarbeid med kommunens psykiske helsetjeneste. I samhandlingsgruppa får de inkluderte brukerne vurdert sine tjenester regelmessig. Det gjør at de ikke blir glemt eller dropper ut når det skjer forandringer, for eksempel ved en akuttinnleggelse. Flere samhandlingsgrupper har erfart at kontakten i gruppa har gjort henvisninger enklere til psykose-/rehab.teamet i DPS. En gruppe forteller: Når søknad om psykologbistand kommer til DPS etter vurdering både i samhandlingsgruppa og hos pasientens kommunale behandlere, er henvisningen alt kjent for psykose- og rehab.teamet i DPS. Henvisningen får dermed rask behandling, og brukeren får rask time hos psykolog. 15

16 En samhandlingsgruppe har også erfart at brukere som har behov for bistand fra NAV, lettere har fått dette etter at lokalt NAV-kontor er blitt med i samhandlingsgruppa. Dessverre finnes det også eksempler på det motsatte, særlig der det er behov for tjenester fra andre enheter i DPS eller ARA enn de som direkte deltar i samhandlingsgruppene. Her er andre tilbakemeldinger: Mer effektiv hjelp til brukerne Tverrfaglig innfallsvinkler gir mer effektiv oppfølgingsforløp. Samarbeider om å komme i posisjon til å gi nødvendig og riktig hjelp til brukere som av ulike grunner kjenner mistillit til hjelpeapparatet. Arbeidet i samhandlingsgruppene øker fokuset på de sykeste og stiller spørsmål ved måten fagpersoner gir hjelp og om innholdet i ulike tjenester. Arbeidet i samhandlingsgruppa har ført til raskere inntak i DPS og ARA for noen brukere. NAV kan gi lettere hjelp fordi de gjennom samhandlingsgruppa blir mer kjent med utfordringene til brukergruppa. Brukere som er med i prosjektet blir nå lettere prioritert i de ulike avdelingene. Gir tettere samarbeid og kommunikasjon i form av samstemthet. Pasienter blir fulgt opp over tid til tross for at det er vanskelig å komme i behandlingsposisjon. Enkelte brukere opplever det som positivt å være utvalgt til prosjektet. Samhandlingsgruppa - et mellomnivå mellom ansvarsgruppe og administrative organ I samhandlingsgruppa skal fagpersonene bidra med sin spesifikke kompetanse inn i de tverrfaglige drøftingene. De faste deltakerne er ikke kontaktpersoner eller behandlere for alle inkluderte brukere, men skal bidra i diskusjonen med sine refleksjoner og sin kunnskap. Tilbakemeldinger fra samhandlingsgruppene tyder på at dialog og drøftinger der ulike perspektiver har kommet til orde, har blitt styrket i Det er behov for å bruke minst halvannen time til møtene for å få til mer utdypende drøftinger, slik at samhandlingsmøtene ikke skal fungere som klassiske rapportmøter. Samtidig kommer det fram motforestillinger der deltakere kan oppleve at tidsbruken i gruppa er urimelig, særlig sett i forhold til spesialisthelsetjenestens krav om inntjening. Det kan også være utfordrende å delta i drøftinger som gjelder tjenester og tilbud til brukere som man ikke kjenner. Flere grupper har erfart at det er nyttig å invitere fagpersoner som kjenner inkluderte brukere godt slik at de kan ta opp aktuelle problemstillinger som de ønsker innspill på fra deltakerne i den tverrfaglige samhandlingsgruppa. Flere samhandlingsgrupper ønsker å komme mer i gang med dette. Framover bør fagpersoner som arbeider tett sammen med brukeren delta mer aktivt inn i møtene, og det bør også være mulig å invitere brukeren med på møtet. Samtidig må ikke samhandlingsgruppa komme i veien for arbeidet til ansvarsgruppene. Samhandlingsgruppa skal ikke overta arbeidet til ansvarsgruppa, men i stedet se til at ansvarsgrupper blir etablert og at tjenestene er på plass rundt brukeren og pårørende. Deltakerne i samhandlingsgruppene er i hovedsak godt fornøgd med den tverrfaglige sammensetningen av gruppene. Flere vektlegger nytten av at fastlege og representanter fra NAV deltar. Siden de lokale NAV-kontor har ulik organisering, er det ønske om at flere fra NAV kan delta slik at kompetanse om økonomiske virkemiddel, om boligtildeling og arbeid med støtte bedre kan ivaretas. Flere etterlyser legespesialist i psykiatri fra DPS som deltaker i møtene i blant. Det er kun samhandlingsgruppa i Skedsmo som har psykiater fra DPS Nedre Romerike som fast deltaker. 16

17 Det er knapt med legeressurser ved DPSene som deltar i prosjektet, særlig ved DPS Øvre Romerike. Andre etterlyser mer regelmessig kontakt med akutteam og døgnavdelinger i DPS og akuttpsykiatrisk avdeling. Hjemmesykepleien samarbeider i flere kommuner tett med psykisk helsetjeneste om bl.a. administrering av medisiner til inkluderte brukere. Flere samhandlingsgrupper ønsker at representanter fra denne tjenesten deltar i møtene, men det har vært vanskelig å få til en stabil deltakelse derfra i flere kommuner. Samhandlingsgruppa i Eidsvoll har i 2012 hatt medarbeider med brukererfaring (MB) som fast gruppemedlem med gode erfaringer. Dette er en pilot under Romeriksprosjektet og blir beskrevet nærmere i kapittel 9. Likeverdig samarbeid Prosjektet har som mål å få til en mer likeverdig samhandling mellom kommunene, DPS og ARA. Samhandlingsgruppene erfarer en større likeverdighet i møtet mellom 1. og 2. linjetjenesten nå enn tidligere. Dette er sårbart så fort samhandlingen gjelder andre aktører enn de som er direkte involvert i prosjektets gruppemøter. Den jevne kontakten og økte kunnskapen om hverandres arbeidshverdag og perspektiver bidrar til en opplevelse av likeverd. Flere opplever at inkluderte brukere ikke får tilbud og opphold i døgnavdelinger til tross for arbeidet i samhandlingsgruppene konkluderer med at dette ville vært hensiktsmessig. Deltakerne har ikke nødvendige fullmakter fra egen organisasjon til å gjøre beslutninger som for eksempel å kunne påvirke inntaksteamene i ARA eller DPS. Dette blir også påpekt i evalueringsrapporten fra forskerne i Østfold der de anbefaler at samhandlingsgruppene blir gitt myndighet fra sine respektive driftsorganisasjoner. Det er likevel en optimisme blant deltakerne i gruppene. En av samhandlingsgruppene oppsummerer det slik: Det ser ut til at vi er i ferd med å utvikle en subkultur der ansatte i de ulike enheter og tjenestenivåer blir likeverdige samarbeidspartnere. Vårt mål er å klare å trekke med oss også de som ikke deltar aktivt i prosjektet, slik at subkulturen skal spre seg å bli den rådende kultur. Deltakelse og kontinuitet i samhandlingsgruppene De fleste gruppene har slitt noe med varierende oppmøte og deltakelse i samhandlingsmøtene. Det oppleves som hensiktsmessig å gjennomføre regelmessige møter i samhandlingsgruppene til tross for at deltakerantallet kan variere. Ressurssituasjonen for fagstillinger, særlig i DPS og ARA på øvre Romerike, gir utfordringer og har ført til en mer ustabil deltakelsen i 2012 enn tidligere. Det har også variert med deltakelse fra ulike NAV-kontor. Kommunene Gjerdrum og Rælingen har hatt begrenset med fagressurser i sitt kommunale psykiske helsearbeid, noe som har påvirket deltakelsen derfra. I siste del av 2012 har situasjonen blitt synlig forbedret i Rælingen kommune som nå deltar aktivt i felles samhandlingsmøte med Fet kommune. Siden deltakelse fra Gjerdrum kommune har vært mye fraværende, har fastlegen i samhandlingsgruppa Nannestad/Gjerdrum ivaretatt kontinuitet og oversikt fra Gjerdrum. Hun kjenner flere inkluderte brukere fra egen praksis. Gruppelederne har vært stabile siden oppstart av gruppene. Dette har vært svært viktig for kontinuiteten i samhandlingen. De har en sentral funksjon, bl.a. å formidle informasjon fra prosjektledelse til gruppedeltakerne. Forankring og implementering Deltakerne i samhandlingsgruppene skal bringe informasjon fra samhandlingsmøtene videre til fagpersoner i egen organisasjon, både til ansatte på samme nivå og til nærmeste leder. 17

18 Knapphet på tid oppgis å være en årsak til at det kan skorte på informasjon og tilbakemeldinger fra deltakerne i samhandlingsgruppene til fagpersoner i egen enhet. Flere opplever det som utfordrende å være bindeledd til andre kollegaer og kan oppleve seg som et «kunstig mellomledd». De fleste av deltakerenhetene har eget punkt i interne møter om siste nytt fra Romeriksprosjektet og arbeidet i samhandlingsgruppene. For noen oppleves det derimot vanskelig å være bindeleddet mellom drøftinger i samhandlingsgruppa og behandlere og kontaktpersoner i tjenestene rundt enkeltbrukere. Flere er opptatt av at prosjekteierne bør myndiggjøre prosjektleder og samhandlingsgruppene slik at det som bestemmes i samhandlingsgruppa kan gjennomføres i de ulike deltakersystemene. Dette anbefales også i evalueringsrapporten fra Høgskolen i Østfold. Informasjonsmengden fra prosjektleder og forskergruppa har avtatt i 2012 og nærmer seg nå et akseptabelt nivå. Det er fortsatt slik at deltakerne i samhandlingsgruppa ikke uten videre oppfatter at de har et ansvar for å informere videre om mer prinsipielle utfordringer angående samhandlingen til overordnet ledere og ledd. Samtidig kan det være problematisk å oppleve at ledere og andre i respektive driftsorganisasjoner er lite oppdaterte om framdrift og problemstillinger i prosjektet. Det kan derfor oppstå hindringer i egen organisasjon som kommer av manglende informasjon eller kunnskap om prosjektet. Denne problemstillingen er særlig uttalt internt i Ahus. Noen kommuner mener de har stor kunnskap om prosjektet. Prosjektleder har bl.a. blitt invitert til møter med politisk og administrativ ledelse i et par kommuner. Ledere og fagansvarlige har deltatt på møter i prosjektet der forskningsfunn har vært presentert. Det store evalueringsseminaret i juni 2012 har også gitt flere ansatte i kommunene mer kunnskap om prosjektet. Andre opplever at bare de som aktivt deltar i samhandlingsmøtene kjenner prosjektet. Travelhet i alle tjenester blir oppfattet som en av hovedgrunnene til at prosjektet kan være mindre kjent blant ansatte. Det oppfattes slik at det gjenstår mye før alle deler av driftsorganisasjonene er kjent med Romeriksprosjektet og alle impliserte kjenner seg forpliktet av den vedtatte samhandlingsmodellen. Flere samhandlingsgrupper legger vekt på at felles opplæring og ulike kurstilbud fra prosjektet har styrket implementering av Romeriksprosjektet i driftsorganisasjonene og påvirket samhandlingskulturen positivt. Deltakerne i samhandlingsgruppene ser fram til oppstarten høsten 2013 med opplæring av IMR-terapeuter. Dette kan ytterligere styrke samhandlingen mellom 1. og 2. linjetjenesten. Det oppleves som positivt at forskere eller prosjektleder deltar i samhandlingsmøtene og at disse er lette å be til å delta med undervisning eller i andre sammenhenger. 4.3 Utfordringer avdekket i 2012 Det har vært god framdrift i Flere av samhandlingsgruppene har omorganisert seg etter anbefalinger fra styringsgruppa ved starten av 2012, og er nå sammensatt av fagpersoner som i hovedsak arbeider med brukergruppa. Det monitorerende arbeidet i samhandlingsgruppene har stadig fått mer plass i møtene. Bruk av elektronisk tavle ser ut til å hjelpe deltakerne til å holde fokus på tjenestene rundt enkeltbrukere og mindre på diskusjoner om utfordringer på systemnivå. Både prosjektleder og forskergruppa ved Kristin S. Heiervang og Hanne Clausen har deltatt i flere av gruppemøtene gjennom året. Forskerne har også undervist flere av deltakerenhetene i bruk av kartleggings- og utredningsverktøy; den såkalte utredningspakka. 18

19 Fire av fem samhandlingsgrupper utvikler det seg stadig mer i retning av en samhandlende kultur der fagpersoner fra ulike nivåer og instanser opptrer som en helhetlig tjeneste overfor brukere og pårørende. En av samhandlingsgruppene sliter fortsatt med å finne en gunstig arbeidsform. Drøftinger her har i noen grad vært mer preget av å presentere hvilke avgrensninger (juridisk og faglig) som 2. linjetjenesten har i tilbudet til inkluderte brukere, og mindre på muligheter. Opplevelsen av å stå sammen om det mest utfordrende arbeidet blir dermed mindre enn i de samhandlingsgruppene der en samhandlingskultur dominerer. Dette blir forsterket av målgruppepresiseringen til Avdeling rus og avhengighet, Ahus. I den oppdaterte strategiske plan beskriver ARA hvem deres tilbud er rettet mot. I tillegg presiseres det at: Pasienter med schizofreni- og bipolar I-diagnose tilhører ikke målgruppen til ARA. Dette gir konsekvenser for Romeriksprosjektet dersom dette forstås som en absolutt avgrensning mot å delta som likeverdig partner i prosjektet. Faren er at dette styringssignalet hindrer fagpersoner fra ARA i å gi tilbud til inkluderte brukere når dette blir vurdert som mest hensiktsmessig av samhandlingsgruppa. Flere av brukerne i prosjektet ønsker ikke kontakt med DPS, men har et klart behov for hjelp derfra. Kommunene ønsker at representanter fra psykose-/rehab.teamet i DPS i større grad kan delta på vurderingssamtaler hjemme hos brukeren, også før det er sendt en formell søknad fra fastlege til DPS. Målet må være å skape fleksible måter å komme i behandlingsposisjon til inkluderte brukere på og om nødvendig å kunne ordne formalia i etterkant. På denne måten vil man trolig også kunne unngå flere akuttinnleggelser og redusere bruken av tvang. Konsultasjonskrav og sterkt fokus på inntjening og produktivitet i spesialisthelsetjenesten er fortsatt med på å skape usikkerhet rundt samhandling, og det oppleves som et press blant ansatte som deltar i Romeriksprosjekt fra Ahus. Diskusjoner om tidsbruk i samhandlingsmøtene inngår i denne diskusjonen. Samhandlingsgruppene har erfart at det i perioder kan være hensiktsmessig å ha en åpen kontakt med pasienter i poliklinikkene, dvs. at behandlingskontakten ikke avsluttes i perioder der pasienten har mindre behov for tjenester fra 2. linjetjenesten. Erfaringsmessig har noen pasienter behov for å reetablere behandlingskontakten rask igjen uten omfattende søknadsrunder. Enkelte behandlere uttrykker bekymring for denne praksisen, og lurer på om de vil bli personlig ansvarliggjort dersom det oppstår kritiske situasjoner for pasienter i perioder med mer sjelden behandlingskontakt. Etter prosjektets vurdering vil en slik usikkerhet kunne være til stede i all pasientkontakt. Åpne behandlingsavtaler bør kunne benyttes til pasienter som i perioder har et svingende forløp. Dette gjelder for flere av prosjektets brukergruppe. Implementering av Romeriksprosjektet skaper fortsatt utfordringer. Styringsgruppas medlemmer er ledere i driftsorganisasjonene i prosjektet, og har et særlig ansvar for å bringe beslutninger og viktig informasjon fra prosjektet videre til egen organisasjon. Gruppelederne for samhandlingsgruppene videreformidler også viktig informasjon fra prosjektledelsen til involverte tjenester. Prosjektet er stort og komplekst. Så alle må bidra til å formidle nødvendige opplysninger videre om prosjektet. Prosjektleder og forskergruppa har informert om prosjektet etter forespørsel fra både enheter i Ahus og kommunene i Erfaringer tilsier at det fortsatt vil være behov for fortløpende informasjon i alle deltakerenheter og driftsorganisasjoner. 5 ANDRE AKTIVITETER Samhandlingsprisen 2012 Romeriksprosjektet mottok Samhandlingsprisen Den ble utdelt 5. november 2012 av viseadministrerende direktør ved Akershus universitetssykehus på Losby-seminaret som er et fellesseminar for ledere i Ahus og kommunene i opptaksområdet. Prisen er innstiftet av Lørenskog kommune og Ahus, og gis årlig til samhandlingstiltak i Ahus` opptaksområde. Med 19

20 prisen fulgte også kroner som styringsgruppen har besluttet å bruke til Solskinnshistoriedagen Romerikes Blad omtalte prisen og Romeriksprosjektet 17. november Opplæring og fagdagar Det har vært gjennomført tre fagdager våren 2012 med tema knyttet til individuell plan; bl.a. om koordinators rolle og individuell kriseplan/beredsskapsplan. Forelesere var Lene Christin Holum, TIPS Ung SYD, OUS, Anna Marie Galambos, ASP, og Olav Nyttingnes, Avd. FoU Psykisk helsevern. Prosjektet har også i 2012 samarbeidet med Videreutdanning i nettverks- og relasjonskomeptanse, Høgskolen i Gjøvik/Avdeling DPS, Ahus. Sammen arrangerte vi våren 2012 en fagdag med Michael Freiesleben om Nettverksfamilier. Dette tiltaket startet som et prosjekt fra Vidensenteret og Socialstyrelsen i Danmark, men er nå et permanent tiltak med svært gode erfaringer. Se mer: Prosjektet samarbeidet også med videreutdanningen om felles fagdag der erfaringer med bruk av metoden Klient- og resultatstyrt praksis (KOR) ble presentert av Lina Kristensen, Ania W. Jørgensen, Turid Opland, Brit B. Larsen, Anne I. Skari og Heidi Eggen fra DPS og kommuner på øvre Romerike. Videre underviste professor Jaakko Seikkula, Finland, om Åpen dialog i nettverksmøte 23. november Evalueringsseminar juni 2012 Det ble i juni arrangert et evalueringsseminar på studiestedet Metochi på øya Lesvos i Hellas. 38 deltakere deltok. De fleste var medlemmer i samhandlingsgruppene og/eller fagpersoner fra i kommunene og DPSene, samt to brukerrepresentanter fra RIO og LPP Romerike. De første dagene var satt av til å arbeide sammen med Tom Erik Arnkil, professor ved Stakes (Statens forsknings og utviklingssentral for sosial- og helsetjenesten) og dosent ved Universitetet i Helsinki, Finland. Tom Erik Arnkil har i mange år samarbeidet med professor Jaakko Seikkula og har utviklet arbeidsformen Å ta opp uro som bl.a. blir benyttet i UROprosjekter i Bydel Søndre Nordstrand og ved samhandlingsprosjektet på Sørlandet. I siste del av seminaret presenterte Helge Ramsdal, dosent ved Høgskolen i Østfold, funn fra undervegsevalueringen som han og hans kollega Gunnar Vold Hansen gjennomførte våren Deltakerne arbeidet bl.a. med å beskrive hva som er god praksis og gode erfaringer i prosjektet. Seminaret la også opp til at deltakerne skulle erfare og reflektere over sammenheng mellom natur, kultur og helse gjennom bl.a. omgivelsene på Lesvos, den lokale historien og de ulike kunstneriske og kulturelle aktivitetene i seminaret. Visesanger Leo Leonhardsen deltok under hele seminaret og ledet allsang og innføring i Mikis Theodorakis tekster, samt presenterte erfaringer fra prosjektet Viser på blå resept. Seminaret på Lesvos har vært nyttig for samhandlingen videre i prosjektet. Det ble jobbet effektivt på Metochi, og dette la et godt grunnlag for samarbeidet videre i samhandlingsgruppene. Evaluering av seminaret viser at deltakerne var svært godt fornøyd med opplegget. Heidi Hansen fra RIO oppsummerte erfaringene på styringsgruppemøtet i september 2012: Brukerorganisasjonene synes det var et veldig bra seminar og flott sted å være. Gode omgivelser, kultur og godt samarbeid. Ønsker at det seinere i prosjektperioden kan være mulig for å tilrettelegge for et ukesopphold på kurssenteret Metochi, Lesvos, for brukere som er inkludert i Romeriksprosjektet, f.eks. som en avslutning på prosjektet. Sommermøte for utvidet prosjektgruppe 20. juni: 20

Utprøving av ein samhandlingsmodell på Romerike (2010-2015)

Utprøving av ein samhandlingsmodell på Romerike (2010-2015) ROMERIKSPROSJEKTET Forpliktende samhandling om psykisk helse på Romerike Utprøving av ein samhandlingsmodell på Romerike (2010-2015) Opplæringsprogram ROP. KoRus-Øst 2014 1 Romeriksprosjektet Omfattar

Detaljer

Årsrapport 2011 Romeriksprosjektet (2010 2015)

Årsrapport 2011 Romeriksprosjektet (2010 2015) Årsrapport 2011 Romeriksprosjektet (2010 2015) Tittel: Årsrapport 2011 Utgitt av: Kan bestilles hos: Godkjent: Prosjektleder: Foto framside: Romeriksprosjektet (Forpliktende samhandling om psykisk helse

Detaljer

Skedsmo Rælingen Fet Gjerdrum Ullensaker Eidsvoll Nannestad

Skedsmo Rælingen Fet Gjerdrum Ullensaker Eidsvoll Nannestad Skedsmo Rælingen Fet Gjerdrum Ullensaker Eidsvoll Nannestad Tittel: ÅRSRAPPORT 2010 Utgitt av: Kan bestilles hos: Forpliktende samhandling om psykisk helse på Romerike (Romeriksprosjektet) Avdeling DPS

Detaljer

En forskningsbasert evaluering av Romeriksprosjektets modell for forpliktende samhandling

En forskningsbasert evaluering av Romeriksprosjektets modell for forpliktende samhandling En forskningsbasert evaluering av Romeriksprosjektets modell for forpliktende samhandling Kristin Heiervang, Karina Egeland, Hanne Clausen, Torleif Ruud Akershus universitetssykehus 2016 Referanse for

Detaljer

Samhandling rus- og psykisk helsearbeid Læringsnettverk, 28.okt.2015. Ann Sissel Misund Nedberg, prosjektleder

Samhandling rus- og psykisk helsearbeid Læringsnettverk, 28.okt.2015. Ann Sissel Misund Nedberg, prosjektleder Samhandling rus- og psykisk helsearbeid Læringsnettverk, 28.okt.2015 Ann Sissel Misund Nedberg, prosjektleder Historikk Psykisk helsearbeid 4 enheter - PLO; hjemmetjenesten, dagsenter, 2 bofellesskap +

Detaljer

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016

Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse. Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Hurum kommune Prosjekt om samarbeid med Asker DPS rus / psykisk helse Kommunehelsesamarbeidet i Drammensområdet 25. mai 2016 Samarbeid med Asker DPS Prosjekt psykisk helse og rus (utvikling av en modell

Detaljer

DPS Groruddalen. Side 1 av 6. Behandlet og godkjent av Dato Merknad 12.06.2014. Psykisk helse- og rusforum for Ahus, bydeler og Nittedal kommune

DPS Groruddalen. Side 1 av 6. Behandlet og godkjent av Dato Merknad 12.06.2014. Psykisk helse- og rusforum for Ahus, bydeler og Nittedal kommune Retningslinje 1 for samarbeidet mellom bydelene Grorud, Stovner, Alna, Nittedal kommune og Akershus universitetssykehus HF ved Distriktspsykiatrisk senter (DPS) og Avdeling rus og avhengighet (ARA) Groruddalen

Detaljer

Helt ikke stykkevis og delt

Helt ikke stykkevis og delt Helt ikke stykkevis og delt Et samhandlingsprosjekt innen psykisk helse i Nord-Tr Trøndelag mellom kommunen, HNT, NAV og Mental Helse ASU 4. april 2013, v/ Olav Bremnes, prosjektleder (olav.bremnes@hnt.no)

Detaljer

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune

Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Samhandlingsteam for unge Tverrfaglig samarbeid «Fra ord til handling» Kristin Nilsen Kommunalsjef Helse og sosial Bærum kommune Kommunalt utgangspunkt Vi erkjenner at dagens velferdstjenester til barn

Detaljer

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju.

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju. AGENDA Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014 ü Prosjekt ü Samhandlingsteamet i Bærum ü ROP Tøyen Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken

Detaljer

Side 1 av 5. Behandlet og godkjent av Dato Merknad. Samarbeidsforum Ahus og bydeler 12.6.2014

Side 1 av 5. Behandlet og godkjent av Dato Merknad. Samarbeidsforum Ahus og bydeler 12.6.2014 Retningslinje 1 for samarbeidet mellom bydelene Grorud, Stovner, Alna, Nittedal kommune og Akershus universitetssykehus HF ved Distriktspsykiatrisk senter (DPS) og Avdeling rus og avhengighet (ARA) Groruddalen

Detaljer

Utvikling av ACT-team i Norge og status 2013

Utvikling av ACT-team i Norge og status 2013 Utvikling av ACT-team i Norge og status 2013 The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Torleif Ruud Avdelingssjef, FoU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus Professor,

Detaljer

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til 10 viktige anbefalinger du bør kjenne til [Anbefalinger hentet fra Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse ROP-lidelser.]

Detaljer

Etablering av Samhandlingsteam

Etablering av Samhandlingsteam 1 / 8 GODKJENT AV: Navn Rolle Stilling Dato Mal godkjent 10.01.11 2 / 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROSJEKTETS NAVN... 4 2 PROSJEKTEIER... 4 3 BAKGRUNN FOR, HENSIKT MED OG KORT BESKRIVELSE AV PROSJEKTET...

Detaljer

Håndbok i forpliktende samhandling om psykisk helse. Romeriksprosjektet (2010 2015)

Håndbok i forpliktende samhandling om psykisk helse. Romeriksprosjektet (2010 2015) Håndbok i forpliktende samhandling om psykisk helse Romeriksprosjektet (2010 2015) Tittel: Håndbok i forpliktende samhandling om psykisk helse Utgitt av: Romeriksprosjektet (2010 2015) (Prosjekt Forpliktende

Detaljer

Endringer i Arendal kommune etter forløpstilsyn. Per Øyvind Larsen Enhetsleder hjemmebaserte tjenester

Endringer i Arendal kommune etter forløpstilsyn. Per Øyvind Larsen Enhetsleder hjemmebaserte tjenester Endringer i Arendal kommune etter forløpstilsyn Per Øyvind Larsen Enhetsleder hjemmebaserte tjenester Noen fakta om Arendal kommune Antall innbyggere: ca 45 000 Helse og levekår 8 enheter Funksjonshemmede

Detaljer

Sentral samling 3- læringsnettverk Gode pasientforløp psykiske helse og rus 20 og 21 mai 2015. Nes kommune i Akershus

Sentral samling 3- læringsnettverk Gode pasientforløp psykiske helse og rus 20 og 21 mai 2015. Nes kommune i Akershus Sentral samling 3- læringsnettverk Gode pasientforløp psykiske helse og rus 20 og 21 mai 2015 Nes kommune i Akershus Forankring i ledelsen i Nes kommune, og informasjonsarbeid innad i virksomheten for

Detaljer

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013

Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Torleif Ruud Avdelingssjef, FoU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus

Detaljer

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen.

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen. Samarbeidsavtale mellom Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (PBU) og BUP Voss i Helse Bergen HF, Betanien BUP og Barne-, ungdoms- og familieetaten Region Vest, Område Bergen 1. BAKGRUNN OG FORMÅL

Detaljer

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1. Helsenettverk Lister Møtedato: 18.1.12 Saksfremlegg Saksnr: 1/12 Søknad om midler til Lindring i Lister 2012 Bakgrunn: Bakgrunnen for at Helsenettverk Lister etablerte fagforum Lindring, og søkte om tilskudd

Detaljer

Samarbeidsavtale. Etablering av ACT-team som prosjekt. Aukra. Sunndal. Molde. Rauma Nesset. Gjemnes. Fræna Vestnes. Eide.

Samarbeidsavtale. Etablering av ACT-team som prosjekt. Aukra. Sunndal. Molde. Rauma Nesset. Gjemnes. Fræna Vestnes. Eide. Samarbeidsavtale Molde Aukra Sunndal Rauma Nesset Gjemnes Fræna Vestnes Eide Midsund Sandøy Etablering av ACT-team som prosjekt FORSLAG TIL AVTALE Samarbeidsavtale mellom Helse Nordmøre og Romsdal HF og

Detaljer

Status for Akuttnettverket (akuttnettverket.no)

Status for Akuttnettverket (akuttnettverket.no) Sammen om å forbedre akuttpsykiatrien... Status for Akuttnettverket (akuttnettverket.no) Nettverkssamling 24-25 oktober 2011 Torleif Ruud, leder for Akuttnettverket Avd.sjef, FOU-avdeling psykisk helsevern,

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger.

AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. AKUTT - PSYKIATRI I ET NETTVERKSPERSPEKTIV Samhandling mellom Akutt-teamet og fastleger. Av Familieterapeut Ann-Rita Gjertzen Psykolog Marina Olsen ved Akutt-teamet Psykiatrisk senter for Tromsø og Omegn

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune

Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune Samarbeidsavtale mellom St. Olavs Hospital HF og N kommune 1. Innledning I henhold til kommunehelsetjenesteloven og sosialtjenesteloven har kommunene et ansvar for helse- og omsorgstjenester på 1.linjenivå,

Detaljer

Brukerutvalget i Helse Stavanger HF. Overordnet mål og strategidokument Retningslinjer

Brukerutvalget i Helse Stavanger HF. Overordnet mål og strategidokument Retningslinjer Brukerutvalget i Helse Stavanger HF Overordnet mål og strategidokument Retningslinjer Brukermedvirkning - en verdi og en strategi i Helse Stavanger HF Det overordna målet med brukermedvirkning er å styrke

Detaljer

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter.

Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Praktiske retningslinjer for samhandling mellom kommuner i Sør-Trøndelag og St. Olavs Hospital HF, vedr utskrivningsklare pasienter. Vedtatt i Administrativt samarbeidsutvalg september 2008. Styrende lover/forskrifter:

Detaljer

Multisenterstudie om barn som pårørende

Multisenterstudie om barn som pårørende Multisenterstudie om barn som pårørende Hvordan vi har undersøkt situasjonen for barn som pårørende, - og hvilke anbefalinger vi vil gi Torleif Ruud, prosjektleder Avdelingssjef, FOU-avdeling psykisk helsevern,

Detaljer

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.

Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014. Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,

Detaljer

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune Psykiatri og rus tjenester i egen kommune May Trude Johnsen Ass. fylkeslege 05.02.16 Kommunens plikt til øyeblikkelig hjelp døgnopphold Kommunen skal sørge for tilbud om døgnopphold for helse- og omsorgstjenester

Detaljer

KOMPETANSEBROEN. Prosjekt kompetansebroen En generell presentasjon av prosjektet

KOMPETANSEBROEN. Prosjekt kompetansebroen En generell presentasjon av prosjektet Prosjekt kompetansebroen En generell presentasjon av prosjektet KOMPETANSEBROEN Kompetansedeling mellom kommuner/- bydeler, Akershus universitetssykehus og utdanningsinstitusjoner Prosjektleder Hanne-Merethe

Detaljer

Nærmiljøbasert TSB for ungdom

Nærmiljøbasert TSB for ungdom Nærmiljøbasert TSB for ungdom Et samarbeidsprosjekt mellom Verdal kommune og ARP(Avdeling for Rusrelatert Psykiatri) Psykologspesialist Eva Karin Egseth (ARP) Seksjonsleder Rune Ingebrigtsen (ARP) Ruskoordinator

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Helt ikke stykkevis og delt

Helt ikke stykkevis og delt Samhandlingsprosjekt psykisk helse i Nord-Trøndelag 2010-2014 Helt ikke stykkevis og delt Koordinatorsamling, Sykehuset Levanger 5.11.2015 Olav Bremnes Bakgrunn for prosjektet. Hvordan ville vi organisert

Detaljer

Kultur- og haldningsarbeid i tenestene. Gjensidig kompetanseoverføring og opplæring som kulturarbeid i Romeriksprosjektet

Kultur- og haldningsarbeid i tenestene. Gjensidig kompetanseoverføring og opplæring som kulturarbeid i Romeriksprosjektet Parallellsesjoner Sammendrag av innleggene Parallellsesjonene innledes med et innlegg. Deretter åpnes det for erfaringsutveksling og diskusjon. Deltakerne melder seg på sesjonene ved påmelding til konferansen.

Detaljer

Samarbeidsrutine ved henvisning og inn- og utskrivning, Psykisk helsevern

Samarbeidsrutine ved henvisning og inn- og utskrivning, Psykisk helsevern Samarbeidsrutine ved henvisning og inn- og utskrivning, Psykisk helsevern Versjon: 2.1 Godkjent: Prosjektgruppen den 16.04.2007 Gyldig dato: 01.09.2007 Revideres innen: 31.12. 2008 Ansvarlig for revidering:

Detaljer

Aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT) Opplæringsseminar i regi av NAPHA, Trondheim 24. sept Anette Mjelde prosjektleder avd.

Aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT) Opplæringsseminar i regi av NAPHA, Trondheim 24. sept Anette Mjelde prosjektleder avd. Aktivt oppsøkende behandlingsteam (ACT) Opplæringsseminar i regi av NAPHA, Trondheim 24. sept. 2009 Anette Mjelde prosjektleder avd. psykisk helse 1 Disposisjon Satsing rettet mot de alvorligst psykisk

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID

INDIVIDUELLE PLANER SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID INDIVIDUELLE PLANER OG SYSTEMATISK ANSVARSGRUPPEARBEID - F BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE Lier kommune DEL 1: INDIVIDUELLE PLANER FOR BARN/UNGE MED FUNKSJONSNEDSETTELSE 2 Hvem har rett på en individuell

Detaljer

Rapport Kompetansesenter Rus Midt-Norge

Rapport Kompetansesenter Rus Midt-Norge Rapport Kompetansesenter Rus Midt-Norge Prosjekt om koordinering av tjenesteytingen til mennesker med psykiske problem og ruslidelser i kommunen Av Rita Valkvæ 13.05.2013 Avdelingsleder Møre og Romsdal

Detaljer

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF Felles anbefalt forslag Salten XX helseforetak XX kommune Tjenesteavtale nr 2 mellom XX kommune og XX HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habiliterings-, rehabilitering

Detaljer

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder

Strategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...

Detaljer

Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter.

Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter. SLUTTRAPPORT Prosjektnummer: 2007/3/0358 Prosjektnavn: Samhandling mellom 1. Og 2.linjetjenesten med formål å forebygge reinnleggelser av hjertesviktpasienter. Søkerorganisasjon: Landsforeningen for hjerte

Detaljer

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering

Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Familieprogram ved Avdeling for Psykosebehandling og rehabilitering Side 2 av 11 Innledning Inndeling og innhold vurderes og revideres fortløpende. Konstruktive innspill fra poster/enheter/samarbeidspartnere

Detaljer

Samhandling i Valdres

Samhandling i Valdres Samhandling i Valdres Valdres lokalmedisinske senter Brukermedvirkning Valdres den 9.4.14. Trond A. Hilmersen «Ein sjuk mann veit mangt som den sunne ikkje anar» ArneGarborg En som henvender seg til helsetjenesten

Detaljer

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester

Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Avtale mellom. kommune og Vestre Viken HF om henvisning, behandling og utskriving for pasienter med behov for somatiske helsetjenester Del 1 1. Partene Partene er Vestre Viken HF og. kommune. Vestre Viken

Detaljer

Samhandlingsteamet i Bærum

Samhandlingsteamet i Bærum Samhandlingsteamet i Bærum En forpliktende samarbeidsmodell mellom Bærum kommune og Bærum DPS Anne-Grethe Skjerve Bærum DPS Hdirs IS-1554 Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte

Detaljer

L S: S : H i H sto t ri r kk

L S: S : H i H sto t ri r kk Fagnettverk for læring og mestring: UNN og tilhørende kommuner Koordinator for læring og mestring Cathrine Kristoffersen, Ergoterapeut, Rehabiliteringstjenesten, Tromsø kommune Bodø 16 oktober 2014 Tromsø

Detaljer

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik

Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef

Detaljer

STRATEGIPLAN 2010-2015

STRATEGIPLAN 2010-2015 STRATEGIPLAN 2010-2015 Sámi našuvnnalaš gealboguovddáš - psykalaš dearvvasvuođasuddjen, SÁNAG Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk helsevern, SANKS Forord Samisk nasjonalt kompetansesenter - psykisk

Detaljer

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING

SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Lokale helsetjenester Psykiatri, rus og somatikk i Bindal og Ytre Namdal SAMMENSATTE LIDELSER KREVER GOD SAMHANDLING Samhandlingskoordinator Reidun Gutvik Korssjøen Temadag Tilskudd og innovasjon innen

Detaljer

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan

Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig

Detaljer

Vestby kommune Helse- og omsorgsutvalget

Vestby kommune Helse- og omsorgsutvalget Vestby kommune Helse- og omsorgsutvalget MØTEINNKALLING Utvalg: HELSE- OG OMSORGSUTVALGET Møtested: Moterom 136, eiendom Møtedato: 18.01.2010 Tid: 18:00 Innkallingen sendes også til varamedlemmene. Disse

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF Tjenesteavtale nr 2 mellom Vardø kommune og Helse Finnmark HF om Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, lærings- og mestringstilbud til pasienter med behov for habiliterings-

Detaljer

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune Brukerundersøkelser 2008 Stange kommune gjennomførte en brukerundersøkelse på psykisk helsefeltet høsten 2008, med en påfølgende dialogkonferanse for brukere og ansatte den 14.11.08. Bakgrunn for saken

Detaljer

Helsedirektoratet Avdeling psykisk helsevern og rus v/avdelingsdirektør Arne Johannessen Postboks 7000, St. Olavs plass 0130 Oslo

Helsedirektoratet Avdeling psykisk helsevern og rus v/avdelingsdirektør Arne Johannessen Postboks 7000, St. Olavs plass 0130 Oslo Helsedirektoratet Avdeling psykisk helsevern og rus v/avdelingsdirektør Arne Johannessen Postboks 7000, St. Olavs plass 0130 Oslo Nordbyhagen 16. mai 2011 Vedr.: Brukerstyrte innleggelser i spesialisthelsetjenesten

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå. Nasjonale krav og føringer 05.10.2011 Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 6.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2 Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 2 Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og

Detaljer

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Logo Xx kommune Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF) Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utvalg: Steigen kommunestyre Møtested: Rådhuset, Leinesfjord Møtedato: 07.03.2012 Tid: Kl. 09:00

MØTEINNKALLING. Utvalg: Steigen kommunestyre Møtested: Rådhuset, Leinesfjord Møtedato: 07.03.2012 Tid: Kl. 09:00 STEIGEN KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: Steigen kommunestyre Møtested: Rådhuset, Leinesfjord Møtedato: 07.03.2012 Tid: Kl. 09:00 Eventuelle forfall, samt forfallsgrunn bes meldt snarest til sentralbordet,

Detaljer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer

Disposisjon. Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå 28.10.2011. Nasjonale krav og føringer Disposisjon Føringer og lovgrunnlag koordinering på tjenestenivå Audhild Høyem Regional koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering 27.10.2011 Overordnede krav og føringer. Hvor er koordinerende

Detaljer

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014 Pasientene som ikke trenger asylet- hva kan DPS tilby? Ragnhild Aarrestad DPS Øvre Telemark psykiatrisk poliklinikk, Seljord Føringer for offentlig helsetjeneste

Detaljer

SAMARBEIDSAVTALE DEL 1 GENERELL DEL

SAMARBEIDSAVTALE DEL 1 GENERELL DEL Side 1 av 5 SAMARBEIDSAVTALE DEL 1 GENERELL DEL 1. Parter. Avtalen er inngått mellom Oslo kommune ved byrådsavdeling og følgende helseforetak: Oslo universitetssykehus, Akershus universitetssykehus, Lovisenberg

Detaljer

Kultur- og haldningsarbeid i tenestene. Gjensidig kompetanseoverføring og opplæring som kulturarbeid i Romeriksprosjektet

Kultur- og haldningsarbeid i tenestene. Gjensidig kompetanseoverføring og opplæring som kulturarbeid i Romeriksprosjektet Parallellsesjoner Sammendrag av innleggene Parallellsesjonene innledes med et innlegg. Deretter åpnes det for erfaringsutveksling og diskusjon. Deltakerne melder seg på sesjonene ved påmelding til konferansen.

Detaljer

Veilederen. Pårørende en ressurs. Utgitt av Helsedirektoratet i 2008

Veilederen. Pårørende en ressurs. Utgitt av Helsedirektoratet i 2008 Veilederen Pårørende en ressurs Utgitt av Helsedirektoratet i 2008 Mandat til arbeidsgruppen Pårørende som ressurs Arbeidsgruppen bes drøfte og komme med forslag på: Hvordan kan man sikre at de pårørende

Detaljer

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna

Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Samhandling mellom sjukehus og kommunehelsetenesta - erfaringar frå Helse Fonna Voss 12.07.08 Spesialrådgiver Bjørg Røstbø Helse Fonna Voss 12.06.2008 2 Helse Fonna - kommunesamarbeidet Helse Fonna HF:

Detaljer

Forskningsbasert evaluering av ACT-team

Forskningsbasert evaluering av ACT-team Samling for ACT-ledere 26.01.10 Forskningsbasert evaluering av ACT-team Torleif Ruud (prosjektleder), avdelingssjef/professor, FOU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus torleif.ruud@ahus.no

Detaljer

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport 01.07.2014 Prosjektet Frisklivsdosetten Statusrapport 01.07.2014 Innholdsfortegnelse Statusrapport... 1 Erfaringer og vurderinger fra pilotrunde:... 2 Prosjektgruppa... 2 Metoden... 2 Prosjektmedarbeidere... 2 Kickoff...

Detaljer

Innledning og refleksjon over ACT, som samhandlingsarena mellom spesialisthelsetjenesten. 12.01.2012 Roald Engman

Innledning og refleksjon over ACT, som samhandlingsarena mellom spesialisthelsetjenesten. 12.01.2012 Roald Engman Innledning og refleksjon over ACT, som samhandlingsarena mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen 12.01.2012 Roald Engman 1 12.01.2012 Roald Engman 2 Samarbeid til pasientens beste Pasientene ser ikke

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Rus og psykisk helsetjeneste. Namdal legeforum 16.04.15

Rus og psykisk helsetjeneste. Namdal legeforum 16.04.15 Rus og psykisk helsetjeneste Namdal legeforum 16.04.15 Organisering av tjenestene Helse og omsorgssjef Stab Hjemmetjenester Rus og psykisk helsetjeneste Familiens hus Organisering av tjenestene Rus og

Detaljer

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT

SKJEMA FOR STATUSRAPPORT SKJEMA FOR STATUSRAPPORT Tittel på tiltak/prosjekt: Prosjekt Link Lyngen 2005004435 Budsjettår: 2007 Budsjettkapittel og post: statsbudsjett kapittel 0743.70 Frist: 31.mars 2008 Rapporten sendes til: SHdir

Detaljer

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov

Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov Delavtale mellom Lardal kommune og Sykehuset i Vestfold HF (SiV) om Retningslinjer for samarbeid om utskrivningsklare pasienter som antas å ha behov for kommunale tjenester etter utskrivning fra spesialisthelsetjenesten,

Detaljer

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet.

Fræna kommune og Eide kommune er likestilte parter i prosjektet. PROSJEKTINFORMASJON Lindrende behandling; kompetanseheving og samhandling Navn på prosjektet LINDRING PÅ TVERS Deltakere: Lindring på tvers er et samarbeidsprosjekt mellom Fræna kommune, Eide kommune og

Detaljer

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune

Evalueringsrapport. Prosjekt rus og psykiatri. Sarpsborg kommune Evalueringsrapport Prosjekt rus og psykiatri Sarpsborg kommune Formålet med prosjektet var å gi mennesker med rus-/psykiatriproblemer og bostedsløse tjenester av god kvalitet og som var helhetlige, samordnede

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Delavtale nr. 2b Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for habilitering Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer.

Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer. INNLEDNING: Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer. Historikk: Vadsø kommune har i en del år hatt et prosjekt kalt Arbeid for bedre

Detaljer

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA

Psykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA BRUKERE MED SAMTIDIGE RUSLIDELSER OG PSYKISK LIDELSE, ROP-LIDELSER

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015

Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Psykisk helse- og rusklinikken Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Høringsinnstanser: Brukerutvalget Nlsh Avdelingslederne i PHR Vernetjenesten I "Regional

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

KROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING

KROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING KROPPSKUNNSKAPING SOM VERKTØY FOR SAMHANDLING Samhandlingsprosjekt Begrep, prosessmodell, helsetilbud Hvilke frukter har prosjektet båret? Hva er potensialet fremover? Foredrag ved Dr.polit Kristin Heggdal

Detaljer

Pålitelig måling av skjerming i psykiatriske døgnavdelinger

Pålitelig måling av skjerming i psykiatriske døgnavdelinger Pålitelig måling av skjerming i psykiatriske døgnavdelinger Prosjektstatus Akuttnettverkets samling 14.-15.mai 2012 Torleif Ruud, prosjektleder Helse Prosjektets mål Mål for første fase 2012-2013 Identifisere,

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni Samhandling i praksis flere eksempler på god samhandling Ingen trenger å falle utenfor. Samhandling i praksis Oppsøkende Behandlingsteam Stavanger

Detaljer

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909

Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Strategi 2010 er den fortsatt holdbar? Styreseminar 300909 Bakgrunn for plan 2010 Bestillerdokumentet fra HOD 2005 Styrets vedtak 120405 Prosjektets hensikt (HOD 2005 ) 1. Utvikle strategier for utvikling

Detaljer

Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis

Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis Delavtale 4.3.6. Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis (Lov om helse- og omsorgstjenester 6.2- pkt 6 og 7) Sykehuset Telemark Helseforetak og kommunene i

Detaljer

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE

Handlingsplan for psykisk helse GJEMNES KOMMUNE Handlingsplan for psykisk helse 2007 2010 GJEMNES KOMMUNE INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning 3 2. Planprosessen 3 3. Nasjonale føringer for plana 3 4. Kommunens hovedmål 3 5. Kommunens organisering av det

Detaljer

Velferdsteknologi «Trygg sammen»

Velferdsteknologi «Trygg sammen» Velferdsteknologi «Trygg sammen» Et felles prosjekt mellom Gran kommune og Lunner kommune Prosjektbeskrivelse Gran kommune og Lunner kommune Foreløpig utgave, mai 2015 Bakgrunn Velferdsteknologi (VFT)

Detaljer