Æresrelatert vold i Kristiansand kommune, lokalt prøveprosjekt for kompetanseheving og samarbeidsstrukturer

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Æresrelatert vold i Kristiansand kommune, lokalt prøveprosjekt for kompetanseheving og samarbeidsstrukturer"

Transkript

1 OPPVEKST Prosjektinformasjon: Prosjektnavn: Æresrelatert vold i Kristiansand kommune, lokalt prøveprosjekt for kompetanseheving og samarbeidsstrukturer Kontaktperson: Lene Mordal, Kristiansand kommune barneverntjeneste, postboks 417 Lund, 4604 KRISTIANSAND S, telefon: , epost: Prosjektansvarlig: Forankring: Kristiansand kommune, Helse og Sosialsektoren, postboks 417 Lund, 4604 KRISTIANSAND S Prosjektet er forankret på ledernivå i tre av kommunens seks sektorer samt ved Kristiansand Politistasjon. Leder for styringsgruppa er leder for Barne- og familietjenester ved Helse- og sosialdirektørens kontor, Svein Ove Ueland. Kulturdirektørens kontor er representert med seniorrådgiver Annelise Hornang. Oppvekstdirektørens kontor er representert ved seniorrådgiver Gerd Inger Haugland. Politiet er representert ved politistasjonsmester Ole Hortemo. Prosjektorganisering: Prosjektmidler ble tildelt med sikte på å ha en prosjektleder i 50 prosent stilling i en periode på tre år. Kristiansand kommune har imidlertid av praktiske årsaker valgt å ha en høyere stillingsprosent fordelt på en kortere prosjektperiode. Prosjektlederstillingen er organisert under barneverntjenesten v/barnevernvakt og mottak. Kristiansandsnettverket har vært prosjektets referansegruppe, og har kontinuerlig blitt brukt som drøftingsinstans.

2 Innledning: I 2011 fikk Kristiansand kommune tildelt midler til lokalt prøveprosjekt mot tvangsekteskap, æresrelatert vold og ekstrem kontroll jfr. tiltak 23 i handlingsplan mot tvangsekteskap Prosjektet ble startet opp i mai Problematikken og aktiviteten ble utførlig beskrevet i årsrapporten for 2012, årsrapport for 2013 er derfor å anse som en oppfølging av denne har vært kompetansehevings- og iverksettingsfasen i prosjektet. Det har vært arbeidet med tiltakene i den multimodal kompetanseplanen for å nå flest mulig som kan komme i kontakt med utsatte med grunnleggende kompetanse. I tillegg har det vært arbeidet med å formidle informasjon som kan bidra til å forankre arbeidet mot tvangsekteskap, æresrelatert vold og sterk begrensning av unges frihet ut over prosjektperioden. Mål og metodevalg: Målet med prosjektet er at personer som kommer i kontakt med ansatte i kommunen skal få samordnet og kvalifisert hjelp og tilbys råd, veiledning og adekvate tiltak tilpasset personens behov. Målgruppen er ansatte i Kristiansand kommune med særlig fokus på ansatte som møter barn og unge, samt samarbeidspartnere. Målet skal nås gjennom: 1. Kompetanseheving i det offentlige 2. Samordnet og koordinert hjelp i enkeltsaker For å nå målsetning falt valget på følgende hovedmetoder: 1. Etablere et operativt nettverkt med ressurspersoner fra relevante instanser 2. Etablere og implementere beredskapsplan 3. Etablere og implementere kompetansehevingsopplegg som gjør at problematikk identifiseres og utsatte henvises til riktig instans Metodevalg 1: Arbeid i Kristiansandsnettverket mot æresrelatert problematikk. Arbeidet i nettverket som ble startet opp i 2012 ble videreført i Nettverket består av faste representanter fra offentlige etater og frivillige organisasjoner. Fra det offentlige deltar ABUP (Agder barne- og ungdomspsykiatri), Bufetat fagteam, fritidsetaten, IMDI minoritetsrådgiver, IMDI regionkoordinator, NAV Intro, NAV flyktningetjenesten, ungdomstjenesten, Sosiale og forebyggende tjenester, politiet, barneverntjenesten, Krisesenteret, oppvekst, familiesentrena og helsestasjonene, familiekontoret, ICDPkoordinator og voksenopplæringen. Av frivillige og ideelle organisasjoner deltar Amathea, KUP (Kirkens ungdomsprosjekt), Sisters, KIA (Kristent interkulturelt arbeid), Abelo, Røde Kors og Seif. Kristiansand har valg å ha en stor nettverksgruppe, som ikke skal jobbe med enkeltsaker i sin form, men først og fremst være et utgangspunkt for kompetansehevingsplaner implementering av kompetanseopplegg og for løfting av problematikken på arbeidsplassene til alle aktuelle samarbeidspartnere. Nettverket ble i mange tilfeller brukt som utgangspunkt for samarbeid i enkeltsaker, både der prosjektleder var involvert og mellom andre instanser uten prosjektleders involvering. I enkeltsakene prosjektleder var involvert i ble koordineringsansvaret lagt hos den instansen som hadde det relevante lovverk å jobbe ut fra ut fra sakens natur, det vil si politiet, barneverntjenesten eller NAV. Det ble jobbet med å forankre nettverkets navn og mandat hos alle deltakerne i nettverket gjennom epost, telefon til nettverkets deltakere og diskusjon på nettverksmøtene. Etter gjennomgang av innsendte forslag vedtok nettverksmedlemmene 7. mars 2013 at nettverket skulle kalles Kristiansandnettverket mot æresrelatert problematikk. Det ble videre vedtall følgende mål og mandat for nettverkets arbeid:

3 Målet med nettverket er forpliktende samarbeid for å løfte problematikken, spre kompetanse og bedre samarbeidsrutiner i enkeltsaker. Nettverket er en del av prosjektet «Lokalt prøveprosjekt mot tvangsekteskap og æresrelatert vold- styrking av tverretatlige samarbeidsstrukturer og økt kompetanse». Nettverket består av deltakere fra offentlige og frivillige etater som møter barn, ungdom og voksne i forskjellige livssituasjoner. Nettverkets deltakere er faste, men dersom den faste representanten for etaten ikke kan møte, kan stedfortreder delta. Nettverket møtes minst fire ganger årlig. Nettverkets i koordinator i prøveprosjektets prosjektperiode er Lene Mordal i Kristiansand kommune. Koordinator har ansvar for å kalle inn til nettverksmøter, distribuere relevant informasjon og legge til rette for samarbeid mellom nettverkets medlemmer i enkeltsaker. Deltakelse for nettverkets medlemmer inngår i hvert sitt ordinære engasjement i egen stilling eller organisasjon. Nettverket skal: 1. løfte tematikken på eget arbeidssted og hos samarbeidspartnere, slik at alle i hjelpeapparatet får en grunnleggende kjennskap til fenomener, forpliktelser og hvor man kan henvende seg for videre råd og hjelp. 2. foreslå og bidra til implementering av kompetansehevingstiltak. 3. utvikle samarbeidsrutiner for innsats i enkeltsaker. 4. orientere nettverkskoordinator anonymt om æresrelaterte saker de jobber med. Kristiansandsnettverket møttes fem ganger i Prosjektleder har gjennom hele perioden brukt nettverket som referansegruppe for forslag og innspill til tiltak og samarbeid. Det ble jevnlig sendt ut eposter med invitasjon til å være med å utvikle arbeidet. Se også punktet som omhandler nettverket under Kompetanseplan. Prosjektleder har i varierende grad blitt kontaktet av nettverkets medlemmer for drøfting av enkeltsaker og drøftinger rundt hvordan problematikken kan løftes og forankres både på hver enkelt arbeidsplass og på et overordnet nivå. Enkelte nettverksmedlemmer har aldri tatt kontakt, mens andre har tatt hyppig kontakt med prosjektleder. Ved hvert møte minnet nettverkskoordinator om hva nettverkmedlemmene har forpliktet seg til, særlig med tanke på punkt en, og nettverksmedlemmene delte mange gode tips om hvordan de bidro til å løfte tematikken på eget arbeidssted og hos samarbeidspartnere for å nå målet om at alle ansatte i hjelpeapparatet får en grunnleggende kjennskap til fenomener, forpliktelser og muligheter. Prosjektleder evalurer samarbeidet i nettverket ved hvert møte ved å be deltakerne å gi tilbakemelding på hva som er bra med nettverket, og hvilke områder som må endres eller utvikles. Samtlige medlemmer som deltar på møtene mener at nettverket er et viktig møtested. Det er besluttet av nettverkets fokus ved endt prosjektperiode vil utvides til å gjelde vold i nære relasjoner generelt, med et særlig fokus på familier med minoritetsbakgrunn. Overnevnt vurdering er gjort på bakgrunn av at det er et behov for å jobbe med kompetanseheving og sararbeidsstrukturer også i familievoldssaker der volden ikke er æresrelatert. Det ble valgt et særlig fokus på familier med minoritetsbakgrunn på grunn av at hjelpeapparatet, både i følge forskning og nettverkets erfaringer, i mindre grad når, og ikke har gode nok tilpassede tiltak til minoritetsfamilier. Nettverket ønsker at det skal være en koordinator for nettverket og jobber med en løsning for overføring av ansvar når prosjektperioden er over. Metodevalg 2: Beredskapsplan Tidlig i prosjektet ble kompetanseheving viet det største fokus, da dette var et uttalt behov fra alle hjelpeinstanser og samarbeidspartnere. Etter innspill fra Kristiansandsnettverket, barnevernleder og styringsgruppe, ble det metoden Etablere og implementere beredskapsplan revidert og forkastet. Man så for seg at å utvikle og

4 implementere en beredskapsplan ville være lang mer tid- og arbeidskrevende enn hva man så for seg var realistisk i prosjektperioden. Dette særlig med tanke på at det var et stort behov for kompetanseheving på alle nivåer. Å opprette en beredskapsplan ville måtte innebære en omfattende prosess som Kristiansand kommune på prosjektets tidspunkt ikke var klar for. Kommunen har ikke hatt overordnet planarbeid for arbeid mot vold i nære relasjoner siden De gangene det har vært iverksatt arbeid for å få til et planarbeid har forslagene ikke nådd frem. Siden arbeidet med den forrige planen for arbeidet har det vært liten dokumentert politisk interesse for vold i nære relasjoner. Arbeidet med å forankre arbeidet er derfor en omfattende prosess. Det ble vurdert at prosjektet kunne bidra til å øke den politiske interessen og inspirere til å opprette forpliktende planer gjennom erfaring, rapportering og kompetanseheving også på leder- og politisk nivå. Det ble derfor besluttet at prosjektet skulle fokusere på å dokumentere behovet for et overordnet fokus og strategisk arbeid mot vold i nære relasjoner, hvor vold i minoritetsfamilier også får et særskilt fokus med tanke på kompetansebehov og særskilte behov i forebyggings- avdekkings- og håndteringsfasen. Se for øvrig avsnittet om forankring av arbeidet. Kartlegginsverktøy I mangel av beredskapsplan og annet planarbeid for hvordan kommunen skal jobbe med ærerelatert problematikk ble det identifisert et behov for et verktøy for ansatte. Som en erstatning for en beredskapsplan, ble det derfor utviklet et kartleggings- og håndteringsverktøy, for ansatte og andre som kommer i kontakt med utsatte for æresproblematikk. Planen ble utviklet i samarbeid med kursholderne på Grunnkurs om æresrelatert problematikk og Kristiansandsnettverket og hentet inspirasjon og kopierte informasjon fra andre verktøy som er utviklet for håndtering av denne problematikken 1. Etter en gjennomgang i Kristiansandsnettverket ble det tydelig at det er store forskjeller på hvordan man ønsker at et slikt vertøy skal se ut. Noen mente at det var viktig å ha med informasjon om bakgrunn og problematikk, mens andre mente at et slikt verktøy ikke vil bli brukt dersom det var for stort og omfattende. Valget falt derfor til slutt på et vertøy som kunne få plass på et tosidig ark. Det finnes flere gode verktøy som innfrir ønskene til de som foretrakk et mer omfattende dokument. Informasjon om disse verktøyene ble distribuert til de mest aktuelle personene (se kompetanseplan). Kartlegginsverktøyet inneholder oversikt over de mest sentrale instansene å kontakte å varlse eller drøfte sak med, en huskeliste over anbefalinger med spesielle hensyn i æressaker, en oversikt over varslingsplikten og meldeplikten til barneverntjenesten i tillegg til konkrete kartleggingsspørsmål man kan stille den utsatte for å best håndtere saken videre. Vertøyet ble delt ut og gjennomgått på samtlige Grunnkurs, samt sendt ut til alle nettverkets deltakere. Vi fikk flere tilbakemeldinger på at nettverket hadde vært til nytte i møte med brukere 2. Flere mente at det var flere spørsmål de ikke hadde tenkt på å stille sine brukere før de brukte verktøyet. Noen ga også tilbakemelding om at det var nyttig å ha informasjon om meldeplikten og varlsingsplikten på samme ark som kartleggingsverktøyet for å tydeliggjøre den enkeltes ansvar. 1 Arbeid mot tvangsekteskap- en veileder. Bufetat, Integrerings og mangfoldsdirektoratet, Tvangsekteskap og æresrelatert vold- en veileder til barneverntjenesten. Bufetat (2014). Oslo. 2 Med brukere menes her personer som benytter seg av instansens eller organisasjonens tilbud eller tjenester. Da forskjellige yrkesgrupper benytter forskjellige benevnelser av sine brukergrupper som elev, klient, pasient, deltaker og annet, benyttes begrepet bruker gjennomgående i prosjektets dokumenter

5 Metodevalg 3: Kompetanseplan I 2012 ble det utarbeidet en kompetanseplan med fokus på en multimodal tilnærming til kompetanseheving. Alle kompetansehevingstiltak suppleres med flere kompetansehevingstiltak. Ved å supplere den primære aktiviteten over tid med henvendelser og tilføring av ressurser av ulikt slag, mener vi at vi oppnådde å opprettholde et vedvarende fokus på problemområdet. Ved å formidle budskapene i forskjellige kanaler og på forskjellige måter mener vi at vi oppnådde best læring og nådde flest mulig. Kompetanseplan Tiltaksområde Tiltak Kompetanseheving i - Jevnlig møter Nettverket - Jevnlig epostutsending med temainnhold - Jevnlig epostutsendinger som etterspør erfaringer på enkelte temaer - Jevnlig epostutsending av artikler, forskning, materiell - Jevnlig epostutsending av filmsnutter - Jevnlige telefoner til enkeltdeltakere - Samarbeid i enkeltsaker - «Tvangsekteskap- en veileder» deles ut til alle representanter Kompetanseheving i barneverntjenesten - Bruk av tolk, foredrag og supplerende informasjon og workshops - «Tvangsekteskap og æresrelatert vold- en veileder til barneverntjenesten» deles ut til alle ansatte - Kurs i veilederen ved representanter for Kompetanseteamet - Utdeling av «informasjon til ungdom om tvangsekteskap» og «informasjon til foreldre om tvangsekteskap» med følgebrev og epost med link til samme brosjyrer på flere språk Grunnkompetansekurs tilbys alle kommunens ansatte og timer med info om tema, politiets arbeid, barnevernets arbeid, saksgang og instanser samarbeidspartnere med - Sjekkliste for kartlegging hovedvekt på de som jobber med barn og unge - Utsending av presentasjoner per epost til kursdeltakere - Utsending av brosjyrer/ materiell til kursdeltakere - Jevnlig epostutsending med relevant innhold - Utsending av sjekkliste for kartlegging Utadrettet virksomhet fra barneverntjenesten - Tverretatlige teammøter med info om kurs og fokus på tema - Foredragsvirksomhet med info om ære, info om kurs og fokus på tema Oppdatering av kommunal - Info om tema nettside - Info om prosjekt - Info om meldeplikt - Lenker til relevante hjelpetelefoner/ instanser - Sjekkliste for kartlegging Mediakommunikasjon: - Sosiale medier - Avisoppslag Konferanse - Invitasjon til det offentlige - Invitasjon til minoritetsorganisasjoner - Oppfølging gjennom utsending av epost med presentasjoner og relevant informasjon

6 Kompetanseheving/ støtte til - På etterspørsel enkelte samarbeidspartnere Støtte og kompetanseheving i enkeltsaker - Tilegne prosjektet erfaring for videreutvikling av metode - Kompetanseheving til sakens eier - Evaluering av saker og samarbeid i Nettverket Utsending av informasjon: - «Retten til å ta egne valg» sendes alle barneungdomsskoler og videregående skoler i kommunen - «Tvangsekteskap og æresrelatert vold- en veileder til barneverntjenesten» sendes til samarbeidskommuner som har deltatt på kurs - Annet relevant materiell og rapporter som har blitt vist frem i forskjellige møtepunkter bestilles opp og sendes interesserte. Politisk og ledernivå - Lobbyvirksomhet for forankring Med unntakk av tiltaksområde konferanse og media som kun ble delvis gjennomført, ble kompetansehevingstiltak ble gjennomført etter planen: Kompetanseheving i Kristiansandsnettverket: På grunn av engasjementet i nettverket var det mulig å gjennomføre enda flere kompetansehevingstiltak enn planlagt. Det ble sendt ut og delt ut flere verktøy, blant annet Veilerder om rolle og ansvar knyttet til kjønnslemlestelse, Tiltak mot tvangsekteskap- Veileder for offentlige ansatte og Tvangsekteskap og æresrelatert vold- en veileder til barneverntjenesten. Det ble kommentert at sistnevnte var interessant for flere enn målgruppa, da den ga en god innsikt i saksgangen, muligheter og begrensninger i barnevernssaker for barneverntjenestens samarbeidspartnere. Den viktigste kompetansehevingen i nettverket var imidlertid utvilsomt den erfaringen som ble utvekslet, både gjennom presentasjoner av virksomheter gjennom foredrag, temaforedrag, erfaringsutveksling om enkeltsaker og gjennom at samarbeidsklimaet i nettverket var av en slik art at flere benyttet seg av muligheten til å ta kontakt med hverandre for å utforske muligheter i hverandres systemer for å ivareta brukere. Kompetanseheving i egen barneverntjenestene: Alle kompetansehevingstiltak i kompetanseplanen for barneverntjenesten ble gjennomført i sin helhet. Kurset om bruk av tolk gjennomført av IMDIs minoritetsrådgiver var nevneverdig. Dette kurset fikk svært mange gode tilbakemeldinger som et nyttig kurs for kuratorer som opplever utfordringer i forbindelse med bruk av tolk. Hele barneverntjenesten deltok også på kurs gjennomført av Kompetanseteamet: Kurs om barnevernets håndtering av barn og unge utsatt for tvangsekteskap, æresrelatert vold og alvorlig begrensning av frihet. Prosjektleder snakket i tillegg flere ganger om prosjektet på felles personalmøtet og sendte jevnlig ut epost til barneverntjenestens ansatte med relevant informasjon. Det ble også delt ut materiell som kan være nyttig for ansatte i møte med klienter og familier. Samtlige ansatte fikk utlevert følgende materiell: - Tvangsekteskap og æresrelatert vold- en veileder for barneverntjenesten - Informasjon til unge om tvangsekteskap- brosjyre - Informasjon til foreldre om tvangsekteskap- brosjyre - Kartleggingsverktøy utarbeidet i prosjektet (se eget punkt) De tre førstnevnte ble utlevert sammen med et følgebrev. Prosjektleder har i tillegg hatt mengder av relevant materiell på arbeidsplassen, inkludert filmer, bøker, rapporter, brosjyrer,

7 handlingsplaner og annet av nytte til de som står i en sak eller av andre årsaker er interessert i temaet, som har blitt delt ut etter behov. Prosjektlederstillingen er plassert på barnevernvakta. Den tiden prosjektlederen ikke har jobbet i prosjektet har hun jobbet vakter på barnevernvakta. Denne plasseringen har vært svært nyttig, både for utadrettet og innadrettet virksomhet. Prosjektleder har hatt mulighet både til å bringe opp tematikken og til å invitere til kurs. Samtidig har den enkelte kurator kunnet kontakte prosjektleder for drøfting av saker både i akuttfasen og i undersøkelses- og tiltaktsfasen. Prosjektleder har jobbet tett sammen med mottaksansvarlig. Mottaksansvarlig er en svært sentral stilling i arbeidet mot tvangsekteskap, æresrelatert vold, alvorlig begrensning av unges frihet og kjønnslemlestelse da denne er ansvarlig for inntak og henleggelser av bekymringsmeldinger. Mottaksansvarlig er den representanten fra barneverntjenesten som har vært med å holde grunnkurset og har derfor fått problematikken under huden. Det er rimelig å tro at flere saker har blitt identifiset som æresrelaterte på grunn av dette fokuset. Kompetanseheving for samarbeidende- og statlig barneverntjeneste: Prosjektleder har holdt et to-timers kompetanseopplegg for barneverntjenesten i totalt tolv kommuner i Agderfylkene. Grunnen til at dette ble gjennomført til barneverntjenester utenfor Kristiansand er at sakene ofte krysser kommunegrensene. Ungdom er mer mobile og har kontakt med hverande på tvers av større geografiske områder. I tillegg må barneverntjenestene samarbeide i saker der barn og unge er plassert under barnevernets omsorg. Denne metoden var en effektiv måte å forbedre samarbeidet på dette området. I noen tilfeller ble Kristiansand kommune kontaktet og forespurt om denne kompetansen, andre ganger ble samarbeidskommuner tilbudt kurs. Det ble også holdt en presentasjon av problematikk og gjennomgått en del problemstillinger på møte med Buf fagteam. Her ble blant annet plassering av ungdom utsatt for æresproblematikk i atferdsinstitusjon tatt opp. Det ble også diskutert behov for omsorgsplasser i fosterhjem og behov for spesiell kompetanse hos fosterfamilier som tar imot ungdommer med denne problematikken. Fagdag for Bufetat og de kommunale barneverntjenestene på Agder Det ble arrangert fagdag for statlig og kommunale barneverntjenester hvor Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse ble invitert inn for å undervise i den nye veilederen Tvangsekteskap og æresrelatert vold- en veileder for barneverntjenesten. Det at utsatte barn og ungdom som har behov for beskyttelse skal plasseres i omsorgsinstitusjon og ikke atferdsinstitusjon ble viet fokus, da dette har vært en av utfordringene som har ført til at utsatte reiser tilbake til overgripere. Samtlige barneverntjenester i Agderfylkene var invitert til denne fagdagen. Totalt deltok ca 140 stk på fagdagen. Grunnkurs: Det mest omfattende kompetansehevingstiltaket i prosjektet har vært kurset Grunnkurs i håndtering av saker knyttet til ære. Prosjektleder utviklet et kurset sammen med minoritetsrådgiver i IMDI, Helen Kolb, mottaksleder i barneverntjenesten i Kristiansand, Johanne Stokke, Familievoldskoordinator i politiet, Einar Skarpeid. Det var enighet om at for å få flest mulig til å komme på kurset måtte kurset være gratis, halvdags, og ha muligheten til å tilpasses til større enheter. Kurset tok for seg begrepsforståelse, identifisering av utsatte, roller, ansvar og handlingsmuligheter og saksgangen i tvangsekteskapssaker i et lokalt perspektiv. Det ble gitt informasjon om hvordan de forskjellige instansene jobber med sakene og samarbeidsstrukturer. Det ble brukt lokale anonymiserte eksempler fra mer og mindre alvorlige æresrelaterte saker. Kurset gir en felles grunnleggende kunnskapsbase, på den måten er det lettere å vite hvem som er ansvarlige på hvilket nivå i prosessene, inkludert lovpålagt meldeplikt og avvergerplikt. Kurset består av innleggene:

8 Ære og tvangsekteskap: Minoritetsrådgiver i IMDI, Helen Kolb Hansen Om barnevernets arbeid i æressaker: Mottaksansvarlig i barneverntjenesten, Johanne Stokke, Om politiets muligheter for beskyttelse og bistand Vitnebeskyttelseskoordinator i politiet, Einar Skarpeid Om forebyggende arbeid og hva ansatte i Kristiansand skal gjøre dersom de kommer i kontakt med utsatte i variende grad utsatt for æresproblematikk, med lokale eksempler: Prosjektleder, Lene Mordal Deltakere: Det ble avholdt 14 grunnkurs i 2013, med totalt deltakere. Kurset ble hovedsakelig markedsført gjennom epost, gjennom møter og foredragsvirksomhet og etter hvert gjennom jungeltelegrafen. Det har vært sendt ut flere eposter med informasjon om kurset til samtlige skoler og barnehager i Kristiansand i flere omganger. Deltakerne har fordelt seg på ansatte fra skoler, barnehager, politi, helsestjenester, sykehus, asylmottak, fylkesmannen, NAV, flyktningetjeneste, barneverntjeneste, fylkeskommune, habilitering og studenter. Kurset har også hatt mange deltakere fra frivillige organisasjoner og Konfliktrådsmeglere. Det ble besluttet på ledernivå at alle ansatte i henholdsvis Krisesenteret, sosiale og forebyggende tjenester (SOFOT) og ansatte som jobber med enslige mindreårige asylsøkere skulle delta på kurset. Flere barnehager har også sendt samtlige av sine ansatte på kurs. Kurset har også vært bestilt til tre skoler for alle ansatte og lokale samarbeidspartnere. Tre studieretninger ved UiA ønsket kurset avholdt for hele studentgrupper. På flere enheter som har sammenlignbare brukergrupper har det altså vært svært varierende interesse for kurset. Det finnes ingen grunn til å anta at problematikken er mindre på de skolene, barnehagene eller andre enhetene som har valgt å ikke sende sine ansatte på kurs. Årsaken må derfor enten være at enhetene har innhentet kompetanse på annen måte og derfor ikke ser behovet for grunnkurs, eller at enhetene ikke identifiserer behov for kompetanseheving fordi dette ikke er aktuell problematikk på deres arbeidsplass. Kursmappe og ressursbord På kurset ble det utdelt en mappe til alle deltakere. Kursholdet refererte til mappen gjennomgående, og det ble gitt en rekke eksempler på når det kunne være nyttig å ta frem mappen og bruke den. Mappen inneholdt: - Alle foredragspresentasjonene - Kartleggingsverktøy (se eget punkt) - Ressursoversikt over brosjyrer, verktøy, internettsider og andre ressurer. - Informasjon til unge om tvangsekteskap - brosjyre - Informasjon til foreldre om tvangsekteskap - brosjyre - Hva er det med den jenta, veileder - Vi hjelper deg nødnummer klistremerke - Røde kors telefonen om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse - brosjyre - Abelo-flyer om organisasjon og internettside for innvandrerhelse - Ekte kjærlighet er fri for vold brosjyre om krisesenteret med kontaktinfo 3 Kommentar til statistikk: Antall deltakere er beregnet ut fra hvor mange kursmapper som ble delt ut. Årsaken til dette er for å unngå dobbelregistrering og å gå glipp av ikke påmeldte deltakere. Det fantes ingen god løsning for avmeldingsregistrering, noen påmeldte er derfor registrert to ganger hvis de av forskjellige årsaker frafalt det kurset de opprinnelig meldte seg på. I tillegg vet vi at flere dukket opp på kurset uten å ha meldt seg på. Dette gjaldt for eksempel mange av de som holder til i samme bygg som kurset ble avholdt, Gyldengården, som huser blant annet NAV, barneverntjeneste, flyktningetjeneste, helsetjeneste, Sosiale og forebyggende tjenester, informasjonstjenester og mer. Alle kursdeltakere ble utdelt hver sin kursmappe ved kursets start. Derfor ble antall utleverte kursmapper den mest nøyaktige metoden for å registrere antall deltakere.

9 - - - Ingen vet hvor sterk du er flyer fra Senter mot seksuelle overgrep Visisttkort fra barnevernvakta og Alarmtelefonen Evalueringsskjema Målet med å dele ut mappen var å gi alle deltakere et sted å oppbevare og samle all informasjon, uavhengig av interesse- og kompetansenivå. Mappen ble laget i en farge og kvalitet som gjorde det lett å plassere, og finne den blant fagbøker og filer på den enkeltes arbeidsplass. Vi fikk flere tilbakemeldinger på at mappen var nyttig på tvers av deltakeres arbeidssted. Alle presentasjoner og ressursliste ble også sendt til alle deltakere per epost med klikkbare lenker til ressurser. Det var også et ressursbord, men en mengde relevante verktøy for håndtering av både tvangsekteskap, æresrelatert vold, alvorlig begrensninger av unges frihet og kjønnslemlestelse. Materiellet som ble utvalgt var brosjyrer for brukere og fagfolk (helsefaglig ansatte, lærere i ungdomsskolen/ videregående skole, lærere i voksenopplæringen, barneverns- og institusjonsansatte og så videre). Materiell som ble valgt bort var forskningsrapporter og faginformasjon for spesielt interesserte. Alle kursholderne inviterte kursdeltakere til å ta kontakt dersom de hadde ønske om mer informasjon eller fagstoff. Deltakere og behov for kompetanseheving: Vi mener at variasjonen på mengden ansatte deltok på grunnkurs ikke reflekterer det reelle behovet for kompetanseheving. Tvert imot tror vi at det viser at arbeidet mot æresproblematikken på enkelte arbeidsplasser anses som en integrert del av arbeidet, og derfor noe ansatte må ha grunnleggende kompetanse om, mens andre steder fremdeles ansees som marginalproblematikk. Med en innvandringsbefolkning med ikkevestlig bakgrunn på over ti prosent i Kristiansand er det er en statistisk svært liten sannsynlighet for å unngå å møte personer som strever med æresproblematikk på et eller annet tidspunkt. Man kan derfor argumentere for at samtlige personer som kommer i kontakt med barn, ungdom eller familier bør ha gjennomgått grunnkurset.

10 Tilbakemeldinger: Tilbakemeldingene fra kurset har vært nærmest ensidig positive. Vi mottok 418 evalueringsskjemaer, som utgjør ca 35 prosent svarprosent 4. I tillegg til evalueringsskjemaene har det vært gitt tilbakemeldinger muntlig, på epost, på telefon og på sms. Kurset ble evaluert gjennom spørreskjema som ble delt ut til alle deltakere. I overkant av 40 prosent av deltakerne svarte på spørreskjemaet. Deltakerne ble bedt om å evaluere hvert enkelt foredrag, relevans for eget arbeid, og om de vile anbefalt kurset til kollegaer eller andre. Enkeltforedragene fikk nærmest udelt positiv kritikk. Av innleverte evalueringsskjemaet så var det kun et fire respondenter som svarte dårligere enn middels på evalueringen av foredragene. Dårligst skåre på evalueringsskjemaet fikk spørsmålet i hvilken grad er kurset relevant for ditt arbeid, her svarte ca 70 prosent at kurset var ganske relevant eller meget relevant, mens ca 30 prosent svarte middels relevant eller dårligere. Det er verdt å merke seg at til tross for at noen mener at kurset bare i middelse grad er relevant i deres daglige arbeid, har likevel mange av de samme svart at de i svært stor grad vil anbefale kurset til kollegaer: 98 prosent svarte at de i stor grad eller meget stor grad ville anbefale kurset til kollegaer eller andre. Dette mener vi tyder på at mange hadde stor nytte av kurset og mener at dette er viktig å besitte denne grunnkompetansen, selv om de ikke oppfatter at æresproblematikk er den del av deres daglige arbeid. Av negativ tilbakemelding var det hovedsakelig flere som ønsket mer informasjon, lenger varighet på kurs og mer anledning til spørsmål. Vi valgte likevel å beholde halvdagsoppsettet for å få flest mulig til å komme på kurset. Utadrettet virksomhet fra barneverntjenesten: Mottaksleder i barneverntjenesten har stått for alle utadrettet informasjonsvirksomhet i Mottaksleder deltar i prosjektet som foredragsholder på grunnkurset og er samlokalisert med prosjektleder og har derfor prosjektet under huden. Mottaksleder har satt fokus på æresproblematikken i sin informasjonsvirksomhet, slik at den i perioden har vært inkludert i barneverntjenestens ordinære informasjonsopplegg. Nettside, sosiale medier og utspill til media: Informasjon om prosjektet og grunnkurset, kontaktinformasjon samt linker til relevante instanser og informasjon ble gjort tilgjengelig på kommunens nettsider. Det ble opprettet en twitterkonto for å formidle prosjektinformasjon og relevante nyhetssaker. Twitter er imidlertid svært lite brukt på Sørlandet, både blant politikere og organisasjoner. Denne kommunikasjonsmetoden har derfor vært lite effektiv i å spre informasjon lokalt. Kontoen har imidlertid fått en del oppmerksomhet fra andre landsdeler. Det ble ikke gjort noen utspill til media i forbindelse med prosjektet. Dette har vært tatt opp i Kristiansandsnettverket og Agdernettverket flere ganger. Det er stor enighet om at et utspill bør være koordinert mellom alle samarbeidspartene. Det har imidlertid vist seg å være stor usikkerhet knyttet til hvilket mandat man har til å komme med offentlige utspill. De frivillige organisasjonene stiller fritt til å ta opp saker de er opptatt av i mediene. Mange opplever imidlertid at de ikke har nok grunnlag til å uttale seg om de mest alvorlige sakene. De er i tillegg opptatt av sine brukeres sikkerhet og anonymitet, men i en liten by er det bekymring til om man klarer å ivareta anonymitet til brukere i små organisasjoner. De offentlige opplever at de har mange alvorlige saker, men også her gjelder bekymringen for å ivareta de som de jobber med. I tillegg er det vanlig praksis at mediautspill koordineres med 4 Ved to av kursene, men til sammen ca 150 deltakere ble det ikke levert ut evalueringsskjema ved en forglemmelse. Ved et kurs med ca 60 deltakere gikk brannalarmen fem minutter før kurset var ferdig. Vi så i tillegg at vi fikk inn et betydelig høyere antall skjemaer på kursene som gikk på formiddagen enn på kursene som ble avholdt på ettermiddagen. Vi tror det kan ha noe med at folk hadde det travelt med å komme seg hjem. Vi tror derfor at svarene, selv om svarprosenten er noe lav, er representative for deltakernes evaluering av kurset.

11 ledelse og kommunikasjonsavdeling. Det er forståelig nok liten vilje til å utlevere svakheter i egne systemer, eller kritisere politisk ledelse offentlig. Debattinnlegg og kronikker har derfor uteblitt. Prosjektet har vært i kontakt med media ved tre anledninger i 2013 og foreslått tema for nyhetsartikkel eller reportasje. Forslagene har blitt avslått da prosjektleder ikke har kunnet videreformidle kontakt til enkeltpersoner utsatt for problematikken. Konferanse: I 2013 besluttet Agdernettverket å samarbeide for å arrangere en regional erfaringskonferanse om tvangsekteskap og kjønnslemlestelse. Arrangørene var Fylkesmennene i Aust og Vest-Agder, IMDi, BUFetat Region Sør og RVTS Sør Prosjektet var med og bidro til program og rekruttering i denne prosessen og var også en av foredragsholderne. Målgruppen var fagfolk fra ulike etater som skole/barnehage, ansatte i helse og omsorgssektoren (leger, helsesøstre, jordmødre, psykisk helsearbeidere), barnevern, krisesenter, familiekontoret, politi, Nav, asylmottak, brukerorganisasjoner og andre interesserte. Det ble altså arrangert en konferanse for fagfolk i annen regi, i tillegg til den omfattende grunnopplæringen. I løpet av prosjektperioden ble det også klart at den største utfordringen ikke ligger i å heve kompetansen hos de fagfolkene som selv er interessert i å innhente kompetanse. Tvert imot ligger utfordringen i å nå de som ikke anerkjenner behovet for innsats på dette feltet. Derfor besluttet prosjektleder, i samarbeid med styringsgruppa, at konferansen som foreslått i kompetanseplanen, skulle utsettes til 2014 og endre målgruppe. På årets siste styremøte ble det bestemt å invitere en rekke sentrale politikere og fagfolk for å trekke lokale politikere og ansatte på ledernivå for å som en del av forankringsarbeidet (se eget punkt). Målet med dette var å heve kompetansen på beslutningsnivå for å inspirere til økt insats og helheltig og planmessig fokus som kreves for å få et samordnet og kompetent hjelpeapparat. Enkeltsaker: Prosjektet har vært kontaktet i ca 35 enkeltsaker. Prosjektleder har jobbet aktivt i fem saker. I de øvrige sakene har prosjektleder blitt kontaktet for veiledning eller drøfting av saker. Alle kontaktene kom fra ansatte i det offentlige som jobber med utsatte. Drøftingene har vært av forskjellig karakter, i noen av sakene ble prosjektleder kontaktet kun en gang, mens i andre saker ble prosjektleder brukt jevnlig ettersom saken utviklet seg. Målet med å gå inn i sakene har vært en gjensidig læring mellom prosjekt og hjelpeapparat. Ved å gå inn i enkeltsaker har det vært nyttig for prosjektleder å se hvilke muligheter og begrensninger hjelpeapparatet har. En begrensning som har utmerket seg i dette arbeidet har vært hvor vanskelig det er å jobbe med saker når man mangler plasseringsalternativer. Kristiansand kommune har ikke egne beredskaps- eller fosterhjem og benytter seg utelukkende av statlig barneverntjeneste for fordeling av plasseringssteder. I Bufetats egen veileder «Tvangsekteskap og æresrelatert vold- en veileder til barneverntjenesten» heter det på side 94: plasseringsalternativene skal i saker som omhandler æresrelatert vold, med plassering etter barnevernloven 4-6 annet ledd eller 4-12, være andre enn ved plassering på grunn av alvorlige atferdsvansker og/eller rusproblemer. grunnen er blant annet at barna har andre behov når det gjelder oppfølging og plasseringsalternativets form og rammer. Man ønsker også å unngå utilsiktet negativ utvikling som følge av at ungdom med ulik problematikk samles på samme institusjon. Ved de aller fleste anledninger barneverntjenesten har henvendt seg til Bufetat for plassering av barn på omsorgsparagraf, har dette imidlertid ikke blitt etterkommet. Bufetat oppgir å ha beredskapshjem og fosterhjem med spesialkompetanse på æresrelatert problematikk. Ingen av disse har imidlertid vært tilgjengelige når Kristiansand kommune har hatt behov for dem. Heller ikke andre beredskapshjem har vært tilgjengelige for plassering av ungdom i denne aldersgruppen. Det finnes ingen statlige omsorgsinstitusjoner i landsdelen. Dette har ført til at ungdom utsatt for æresproblematikk gang på gang har blitt plassert på

12 atferdsinstitusjon. Flere har etter kort tid reist hjem til overgriper. Andre har takket nei til tilbudet om plassering, da dette ikke har vært tilfredsstillende for dem. Andre igjen, har i en sårbar situasjon, tilegnet seg kontakter som har rusatferd. Flere saksbehandlere oppgir å ha referert til overnevnte informasjon fra Bufetats egen veileder når de har fått negativt svar på søknad om fosterhjem eller beredskapshjem, uten at dette har gitt andre resultater. Nasjonalt er det en kritisk mangel på fosterhjem, uavhengig av problematikk. Den enkelte barnevernkurator sitter den denne kunnskapen og erfaringen når hun eller han jobber med en barnevernssak. De fleste sakene barneverntjenesten ser er ikke rene tvangsekteskapssaker, men saker der det er mye kontroll. Det kan være vanskelig å få oversikt over situasjonen. Ungdommen forteller gjerne om et kontrollregime med vold og kontroll, mens foreldrene forteller om at strever med å sette grenser for ungdommer som ruser seg, skulker eller har annen grensesprengende atferd som gjør at foreldrene bekymrer seg for dem. I mange av sakene ser vi at hjelpeapparatet kommer inn for sent, slik at situasjonen er fastlåst. Sakene er ofte svært kompliserte, og så langtkomne, at det finnes få gode løsninger. Mangel på plasseringsalternativer er en medvirkende årsak til at de som jobber med sakene ofte prøver i det lengste å unngå plassering. Det er i et barnevernfaglig perspektiv riktig å unngå plassering, dersom det finnes en annen tilfredsstillende løsning. Prosjektet stiller imidlertid spørsmål om verktøyene saksbehandlere har i dag er gode nok til å håndtere æresproblematikk, og om andre tiltak kan kompensere for manglende plasseringsalternativer. Prosjektleder har i 2013 ikke blitt kontaktet i enkeltsaker der umiddelbar fare for tvangsekteskap har vært hovedproblematikk. Det er vanskelig å konkludere med om dette er fordi det har vært få slike saker, om hjelpeapparatet har håndtert disse godt selv, eller om andre omstendigheter gjør at hjelpeapparatet ikke får kjennskap til sakene. Etter grunnkompetanseheving hos et betydelig antall ansatte er det rimelig grunn til å tro at saker håndteres av enhetene selv, og at flere tar kontakt og drøfter saker med Kompetanseteam, politi, alarmtelefon og lokale barnevernvakter. Utsending av informasjon: Som et ledd i en multimodal kompetansehveningsstrategi ble det sendt ut, og delt ut, en rekke verktøy og målrettet informasjon. En del ble delt ut på Grunnkursene. En del ble delt ut i posthyllene til barnevernsansatte (se eget punkt). Mye informasjon gikk ut på epost. I tillegg ble - «Retten til å ta egne valg» ble sendt ut i to eksemplarer til alle barne- ungdomsskoler og videregående skoler i kommunen med et følgebrev om hvordan undervisningsmateriellet kunne brukes og hvilke tilbakemeldinger materiellet har fått fra skoler som har brukt det. På to skoler ble materiellet delt ut til alle ansatte på etterspørsel. - «Tvangsekteskap og æresrelatert vold- en veileder til barneverntjenesten» ble delt ut - til alle tilhørere på foredrag i samarbeidskommuner Tvangsekteskap- en veileder ble delt ut til alle deltakere i kristiansandsnettverket og ved de fleste informasjonsmøter og andre representasjoner. I tillegg ble mye informasjon delt ut på etterspørsel når ansatte henvende seg for å få mer kunnskap om enkeltsaker de sto overfor. Representasjon på kurs, møter og konferanser: Opptakten til forankringsarbeid En viktig del av prosjektarbeidet har vært å presentere prosjektet for samarbeidspartnere og andre interesserte. Prosjektleder har derfor hatt lav terskel for å komme på personalmøter, samarbeidsmøter og andre større og mindre møteplasser for informasjonsutveksling. Målet med representasjon har vært å få æresproblematikken på dagsorden og sette lys på behovet for kompetanseheving og samarbeid for forebygging, avdekking og håndtering av æresproblematikk. Dette har gjort at prosjektet har blitt svært

13 godt kjent i prosjektet. Det har også unektelig hatt en god effekt for påmeldingen på grunnkurset, som kommunens størrelse tatt i betraktning, har vært svært høy. Presentasjon til offentlige etater som jobber med utsatte: I tillegg til presentasjon for de tolv barneverntjenestene og Bufetat, ble prosjektet også presentert på en rekke tverretalige team 5, begge regionens Krisesentre, SLTkoordinatorene i Kristiansand, Songdalen og Lillesand, Senter for Likestilling, Birkenes tverrfaglige helse-, sosial- og oppvekstfaglige gruppe. Prosjektleder ble invitert inn som foredragsholder på en felles fagdag for alle Norsk som andrespråklærere og morsmålslærere i Kristiansand kommune. Prosjektet og problematikken ble også presentert for sosionomstudentene ved UiA og prosjektleder ble invitert som gjesteforeleser på likestillingsstudiet ved UiA. Dette kom i tillegg til de grunnkursene som ble avholdt i sin helhet på UiA. Prosjektet hadde stand på den årlige konferansen I barnehøyde som arrangeres av Regionalt kompetansesenter mot vold og traumatisk stress (RVTS), hvor det i løpet av to dager ble delt ut en mengde relevant materiell. Kristiansand kommune ble i 2013 tildelt midler til å gjennomføre et samarbeidsprosjekt mellom akutttjenestene innenfor rus, psykisk helse og barnevern. Akuttprosjektet er banebrytende i at det omfatter et fritak fra taushetsplikt og et samarbeid mellom sykehus og barnevern i saker der begge er involvert. Prosjektleder presenterte prosjektet og fikk anledning til å drøfte en mengde caser med æresrelatert problematikk på en kick-offtur til Amsterdam. Det vurderes at dette var positivt for det tverrfaglige samarbeidet og inspirasjon til å innhente minoritetsfaglig kompetanse. I tillegg har det vært en rekke uformelle kontaktpunkter hvor det har vært et mål å fronte prosjektet, for eksempel på et Kvelloseminar, Nettverkskonferanse mot tvangsekseskap og kjønnslemlestelse, kurs om psyiske problemer hos minoriteter og ICDPseminar. Det var også en rekke presentasjoner for minoritetsforeninger i Kristiansand (se eget punkt.) Prosjektleder satt som representant i Agdernettverket som administreres av regionkoordinator for æresrelatert problematikk i IMDI. Det regionale nettverket var grobunn for en rekke gode ideer og samarbeid. Nettverket var også viktig for formidling av informasjon om blant annet grunnkurset. Samarbeid med konfliktrådet Prosjektleder hadde flere møter med Konfliktrådet for å diskutere i hvilken grad Konfliktrådet kan være en av de ressursene som utsatte for æresproblematikk kan benytte. Prosjektleder oppfordret Konfliktrådet til å ta en større rolle i dette arbeidet. Konfliktrådet har i perioden gjennomgått en kompetansehevingsfase på familievoldssaker. Som et supplement til dette, oppfordret konfliktrådet samtlige av sine meklere til å delta på kurset. Konfliktrådet har også være en engasjert samarbeidsinstans som har bidratt med mange innspill gjennom Kristiansandsnettverket. Det har vært et forslag å reise sammen til Drammen og Trondheim for å lære mer om hvilken rolle konfliktrådet har i familievoldssaker og samarbeid med kommunen. Av praktiske årsaker har en slik studietur ikke blitt gjennomført. Presentasjoner med mål om forankring og engasjement på leder- og politisk nivå: Prosjektleder hadde et lengre møte med fylkesmann Ann-Kristin Olsen hvor behovet for et overordnet fokus og planmessig og strategisk arbeid ble belyst. Prosjektet var representert på tre Agder 6 for alle samlinger. 5 Møter på skoler og helsestasjoner (for barnehager) mellom oppvekst, helse, politi, fritid og barneverntjeneste. Ikke alle etater deltar hver gang, politi og barnevern kommer kun når det oppstår saker eller er drøftinger som er aktuelle for dem. 6 Agder for alle er en del av et fylkeskommunalt prosjekt og skal være en pådriver for å utvikle Agder som en åpen, inkluderende og internasjonalt rettet landsdel. Nettverket ønsker å fremme flerkulturell kompetanse, dra nytte av ressurser og synliggjøre både utfordringene ved og merverdien av mangfold. Agder for alle skal legge til rette for at private og offentlige aktører, frivillige organisasjoner og andre interesserte kan dele kunnskaper og erfaringer. Nettverket vil bidra til å utvikle felles prosjekter og strategier som fremmer inkludering og verdiskaping i regionen.

14 Prosjektleder deltok i aktive debatter på likestillingsforum og forskeforum som arrangeres av Agderforskning, senter for likestilling og UiA. Samarbeid med minoritetsmiljøer Prosjektets mandat begrenset seg i første omgang til styrking av hjelpeapparatet. Holdningsskapende arbeid med minoritetsmiljøer var ikke tenkt som en del av prosjektets arbeidsområde. Gjennom prosjektperioden ble det imidlertid tydelig at det finnes et stort behov for informasjon om hjelpeapparatet i minoritetsmiljøene. I vår kontakt med minoritetsfamilier og representanter for minoritetsmiljøene uttrykkes ofte skepsis og misoppfatninger av hva hjelpeapparatet har mandat til 7. Det var derfor naturlig for barnevernleder å trekke inn prosjektleder i arbeidet med å gi informasjon til minoritetsmiljøene om barneverntjenesten og andre hjelpeinstanser. Målet med dette er å bygge ned frykt, fordommer og misforståelser for at familier med minoritetsbakgrunn i større grad skal kunne nyttiggjøre seg av de tilbudene som finnes. I tillegg til å delta på barneverntjenestens ordinære informasjonsopplegg for tre minoritetsforeninger deltok prosjektleder på Internasjonal kulturefest på Samsen, Multikulturelt Initiativ og Ressursnettverk (MIR), Kristient interkulturelt arbeid (KIA) Stemmerettighetsjubileumsarrangementet Kvinner/Stemmer, holdningsopplegg for enslige mindreårige om seksualitet og grenser, kvinnegruppa i moskeen om Islams store kvinnelige forbilder og internasjonalt informasjonsmøte om kvinner i Islam arrangert av Ahmaddiyahmenigheten. Det største tiltaket for bedre kommunikasjon mellom det offentlige hjelpeapparatet og minoritetsbefolkningen var et samarbeidsprosjekt mellom barneverntjenesten og den somaliske befolkningen i Kristiansand, Søgne og Songdalen. Det somaliske miljøet i regionen er godt organisert gjennom organisasjonene Somalisk kvinneforening, Somali Youth Agder, Al-Rahma Islamic center og Muslimsk union. Disse fire foreningene valgte fem representanter som satt i gruppen Somalisk utvalg som jevnlig møtte barneverntjenesten sammen med prosjektleder, barnevernleder og avdelingslederne i barneverntjenesten. I tillegg til møtene mellom Somalisk utvalg og barnevernledelsen ble det arrangert to stormøter hvor det deltok over hundre somaliere på hvert møte. Målet med samarbeidet var å bygge ned fordommer mot barneverntjenesten og bedre samarbeidsforholdet mellom barneverntjenesten og somaliske familier. Det store oppmøte viser at det er et stort ønske om informasjon. Responsen og diskusjonene på møtene viste også at det var stor vilje til å diskutere blant annet barneoppdragelse og vold i nære relasjoner. Store temaer var også hvordan Somalisk utvalg kan være en ressurs for somaliske familier i møte med det offentlige, og rekruttering av somaliske familier som fosterfamilier. Forankringsarbeid Det ble tidlig gjort klart fra ledelsesside i Kristiansand kommune at prosjektperioden var avgrenset til den perioden oppdragsgiver finansierer prosjektet. Det har aldri vært politiske eller administrative føringer som har gitt grunnlag for å videreføre prosjektet i sin form. Det har derfor gjennom hele prosjektperioden vært fokusert på å integrere nye ideer i de eksisterende strukturene og beredskapsprosessene. Det har for eksempel vært samarbeid med eksisterende samarbeidsgrupper som TI-team 8, Utsatt ungdomsamarbeidet 9, TVT-møter 10 og nettverk som Agdernettverket, Kristiansandsnettverket og 7 Deltakere i Kristiansandsnettverket gir et samstemt uttrykk for at det er behov for innsats i minoritetsfamilier. Mange opplever at de ikke kommer i kontakt med familier med minoritetsbakgrunn. Andre mener at de ikke har verktøy som er godt nok tilpasset minoritetsfamilier. Se for eksempel: Berggrav, Silje (2013) Tåler noen barn mer juling- en kartlegging av hjelpeapparatets håndtering av vold mot barn i minoritetsfamilier. Redd barna. Oslo. 8 TI-team: 9 Utsatt ungdom: 10 TVT-møter:

15 andre strukturer. Fokuset har vært på å synliggjøre ansvar og muligheter og henvise til det ordinære hjelpeapparatet, slik at ikke samarbeidspartnere ble vant til å ha prosjektleder å spille på, men måtte forholde seg til faste strukturer. Styringsgruppen valgte i første del av prosjektet å fokusere på kompetanseheving og samarbeid i førstelinjetjenestene og primærtjenestene. Gjennom dette arbeidet var det tenkt at behovet for både ytterligere kompetanseheving og overordnet strategisk arbeid mot vold i nære relasjoner ville bli synlig og eksemplifisert. Gjennom den erfaringen som var gjort gjennom første halvdel av prosjektet ville det derfor dannes grunnlag for å jobbe med forankring av det langsiktige arbeidet mot tvangsekteskap, æresrelatert vold, alvorlig begrensning av unges frihet og kjønnslemlestelse. Mot slutten av 2013 ble derfor arbeidet med forankring intensivert. Hovedsakelig ble dette gjort gjennom lobbyvirksomhet. Det ble tatt initiativ til mer og mindre uformelle samtaler og deling av erfaringer på ledernivå. Prosjektleder har i perioden banket på mange dører og utfordret ansatte med lederansvar i kommune, fylkeskommune og stat til å fokusere på problematikken. På styringsgruppemøte ved årets utgang ble det også besluttet å arrangere en større konferanse med politikere og ledere som målgruppe. Det ble besluttet å invitere inn sentrale politiske og faglige aktører for å trekke flest mulig med økonomisk og faglig beslutningsansvar til konferansen. Et av de viktigste funnene i prosjektet er at vold i nære relasjoner har i liten del er en del av den politiske, administrative eller offentlige diskursen i regionene. Få kommuner har handlingsplaner mot vold i nære relasjoner, og det er liten politisk interesse for feltet. Samtaler med sentrale personer i kommunen viser at familievold ansees som et marginalproblem og i liten grad ansees som et sentralt folkehelse- eller likestillingshinder. Familievold er også i liten grad en del av det kommunale kriminalitetsforebyggende arbeidet. Dette gir noen utfordringer for det overordnede langsiktige og koordinerte arbeidet, og for det forebyggende arbeidet mot vold i nære relasjoner. For å forankre arbeidet mot vold i en æreskontekts, som altså er selve prosjektarbeidet, må først vold i nære relasjoner settes på dagsorden. Utfordringer I tillegg til utfordringer med kapasitet i det statlige barnevernet og med fokus og forankring på et overordnet nivå som tidligere nevnt, har det vært en utfordring for prosjektet at kommunen har vært under politisk styrt omorganiseringsprosess.fra prosjektets oppstart og frem gjennom hele 2013 har Kristiansand kommune gjennomgått en en enorm omorganiseringsprosess, hvor barneverntjenesten etter politisk vedtak, mot administrasjonens forslag, ble flyttet fra helse- og sosialsektoren over i oppvekstsektoren. I perioden sa leder for barneverntjenesten opp. Leder for barnevernvakta, avdelingen prosjektet er organisert under, gikk inn som fungerende barnevernleder uten at det ble satt inn erstatning. I over et halvt år har denne avdelingen, inkludert prosjektet, fungert uten leder. Det har også være andre interne forhold på grunn av både omorgansering og annet som har gjort at kapasiteten i barneverntjeneste, både på leder- og ansattnivå har vært sprengt. Disse forholdene gir dårlige groforhold for nye prosjekter og kompetanseheving. Der effektive samarbeidsformer og økt kompetanse, under alle omstendigheter vil anses som en investering som gir økt kapasitet, vil det i mange tilfeller oppleves som en belastning for den enkelte ansatte, hvorav mange jobber med akutte saker. Etter en vurdering av overnevnte forhold har prosjektleder valgt å jobbe for å intergere arbeidet mot æresproblematikk mest mulig i de eksisterende strukturene. Det har vært fokus på å kompetanseheve slik at den enkelte arbeidstaker, både innad i barneverntjenesten og i andre tjenester, ser på forebygging, avdekking og håndtering av æressaker som en integrert og naturlig del av sitt daglige arbeid innenfor sitt mandat.

16 Regnskap: Post: Regnskapsført: Overført fra ,- Tilskudd ,- Tilskudd andre 10000,- Administrative utgifter ,- Utgifter lønn (inkl. pensj. og arb.g.av.) ,- Kurs og kompetanseheving inkl reiseutgifter ,- Matvarer og bevertning ved kurs og møter -7238,- Overført til ,- Resultat 0 Avslutning Anbefalinger: I lys av både den skjeve fordelingen av deltakere og den positive tilbakemeldingene vil det være en anbefaling å utvide prosjektperioden for å motivere enhetsledere til i enda større grad å sende sine ansatte på grunnkurset. Det kom også frem at erfarne fagfolk som har jobbet i systemet i flere år opplevde grunnkurset som meget interessant og nyttig i sitt arbeid. Flere tilbakemeldinger på at det er behov for kompenseheving på vold i nære relasjoner og oversikt over system og metoder for samarbeid viser at vi har en lang vei igjen vi kan nå prosjektets målsetting om at alle utsatte personer vil tilbys samordnet og kvalifisert hjelp, og at prosjektet alene ikke er nok til å gjennomføre målsettingen i sin helhet. Det er også en anbefaling å videreføre Kristiansandsnettverket. Både de faste deltakerne oppgir at de har god nytte av å delta, at deres deltakelse i nettverket er en fordel for deres arbeidsplass og organisasjon. I tillegg anbefales det å videreføre kompetanseplanen og utvide kompetanseheving på vold i nære relasjoner generelt, og å fortsette arbeidet for politisk engasjement og engasjement på ledernivå. Basert på valgt målsetting og metoder har arbeidet i prosjektet hatt høy måloppnåelse. Prosjektet har vært svært godt kjent, særlig med tanke på at prosjektet, til sammenligning med en del andre kommunale prosjekter, er forholdsvis lite. Man kan på bakgrunn av mengden informasjon som har gått ut, anta at de fleste som jobber innenfor helse, sosial og oppvekst kjenner til at kommunen satser på dette området, og derfor også skapt et behov hos mange til å orientere seg om æresproblematikken. Utfordringer med lite fokus på overordnet plan, kombinert med kommunens største omorganisering på ti år, har vært en utfordring for arbeidet med samarbeidsrutiner og forankring. Disse forholdene har preget prosjektleders valg av retning i prosjektet. Med et sterkt fokus på problematikken både internt og eksternt, bred og multimodal kompetanseheving og bedre tverrfaglig samarbeid har imdlertid kommunen i stor grad lykkes i prosjektarbeidet. Selv om Kristiansand kommune det nok er et stykke igjen til at alle personer som kommer i kontakt med ansatte i kommunen skal få samordnet og kvalifisert hjelp og tilbys råd, veiledning og adekvate tiltak tilpasset personens behov, så har det i så langt i prosjektperioden blitt tatt store skritt mot målet.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15.

SLT HANDLINGSPLAN 2015-2016 Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. SLT HANDLINGSPLAN Vedtatt av styringsgruppa 16.06.15. 1. BAKGRUNN Visjon: Det er godt å vokse opp i Gjesdal. Barn og unge er satsingsområde i kommuneplanperioden 2011 2021. Den helhetlige oppvekstplanen

Detaljer

ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE

ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE ARBEIDET MOT KJØNNSLEMLESTELSE I NORGE Februar 2015 Foredragsholder: Janne Waagbø Seniorrådgiver Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet KOMPETANSETEAMET

Detaljer

Bosetting av enslige, mindreårige flyktninger

Bosetting av enslige, mindreårige flyktninger Bosetting av enslige, mindreårige flyktninger Mari Trommald Direktør Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet DIREKTORATETS ULIKE ROLLER Fagrollen Faglig rådgiver for departementet (premissleverandør) Kompetanseorgan

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Arbeid for å hindre/stoppe vold i nære relasjoner eksempler fra Tromsø kommune PLANER UTVIKLINGSARBEID - STRUKTURER SAMHANDLING - KOMPETANSE

Arbeid for å hindre/stoppe vold i nære relasjoner eksempler fra Tromsø kommune PLANER UTVIKLINGSARBEID - STRUKTURER SAMHANDLING - KOMPETANSE Arbeid for å hindre/stoppe vold i nære relasjoner eksempler fra Tromsø kommune PLANER UTVIKLINGSARBEID - STRUKTURER SAMHANDLING - KOMPETANSE Mål: Barn som lever med vold skal ha rett hjelp til rett tid.

Detaljer

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013

Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 Høstkonferanse 1. og 2. oktober 2013 TIL BARN OG UNGES BESTE Tema: God oppvekst god folkehelse Røros Hotell Handlingsplan mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet

Detaljer

HVA GJØRES I VESTFOLD?

HVA GJØRES I VESTFOLD? Handlingsplanen mot tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og alvorlige begrensninger av unges frihet (2013-2016) Dagskonferanse om psykososial oppfølging av flyktninger og asylsøkere Vestfold, 14. april 2016

Detaljer

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016

Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Møre og Romsdal 2015-2016 Et samarbeidsprosjekt mellom, fylkeskommune, kommunale skoleeiere i Møre og Romsdal, Høgskulen

Detaljer

Kompetanseteam mot tvangsekteskap

Kompetanseteam mot tvangsekteskap Kompetanseteam mot tvangsekteskap - Årsrapport 2007 - Innledning Kompetanseteamet mot tvangsekteskap ble etablert i november 2004 i Utlendingsdirektoratet (UDI). Teamet består i dag som et samarbeid mellom

Detaljer

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12)

KOMMUNEANALYSEN 2012. Steg 1 medbestemmelse (art. 12) KOMMUNEANALYSEN 2012 Steg 1 medbestemmelse (art. 12) 1. Hvilke organer og systemer har kommunen etablert der barn kan utøve medbestemmelse Hvem foreslår saker og hvilke saker behandles der? Årsplaner for

Detaljer

Drammensprosjektet. Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold

Drammensprosjektet. Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold Drammensprosjektet Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i nære relasjoner æresrelatert vold Drammensprosjektet Erfaringer til inspirasjon En oppsummering fra prosjektet Vold i

Detaljer

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet

SaLTo-rutiner. oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet Oslo kommune SaLTo-rutiner oppfølging av personer som kan bli rekruttert til, eller som har deltatt i, konflikter eller kamphandlinger i privat regi i utlandet SaLTo kontaktforum for forebygging av voldelig

Detaljer

Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte

Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte Helhetlig bo- og støttetilbud for unge over 18 år som har vært utsatt for tvangsekteskap eller trusler om tvangsgifte Årsrapport 2009 og erfaringer 2010 ved prosjektleder Anne Bøhm 13.04.2010 Bo- og støttetilbud

Detaljer

IMDis statistikk for arbeid mot tvangsekteskap 2012

IMDis statistikk for arbeid mot tvangsekteskap 2012 IMDis statistikk for arbeid mot tvangsekteskap 2012 Forebyggingsenhetens talloversikt for minoritetsrådgivere, integreringsrådgivere, Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og regionale koordinatorer. NB:

Detaljer

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Line Nersnæs 29. oktober 2013 Innhold Satsing sentralt Hvor omfattende er volden? Meld. St. 15 (2012-2013) Forebygging og bekjempelse av vold i nære relasjoner «Det handler om å

Detaljer

Ungdom i Svevet dagskonferanse 19.11.2015

Ungdom i Svevet dagskonferanse 19.11.2015 Ungdom i Svevet dagskonferanse 19.11.2015 Manzoor Khan Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Direktoratet er underlagt Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Detaljer

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering

KONGSVINGER KOMMUNE. Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Helse/omsorg Gruppe 5 Rushåndtering Problemstillinger? Hvilke problemstillinger har gruppen hovedsakelig fokusert på / jobbet med? Samhandling mellom enheter/instanser.

Detaljer

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for

Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke erklæring Oversikt kontaktpersoner Sjekkliste Skjema for Individuell plan -En veileder i utarbeidelse av individuell plan Forebyggende og kurative helsetjenester 2008 Innledning Prosessen Det praktiske arbeidet Mal - individuell plan (eget dokument) Samtykke

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

Tverretatlig akuttjenester for barn og unge

Tverretatlig akuttjenester for barn og unge Tverretatlig akuttjenester for barn og unge Bakgrunn En ide fra samarbeidsmøter mellom ledere på barnevernvakta, St.Hansgården og den gang ungdomsklinikken, i dag kalt akutt ambulant enhet Et faktum at

Detaljer

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Barnevernstjenesten i Bodø ved Bjørg Hansen Barnevernstjenesten i Nordland

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland

Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Leveransebeskrivelse vedrørende anskaffelse av krisesentertilbud for Bergen og omland Anskaffelsen skal oppfylle Bergen kommunes forpliktelse jfr krisesenterlovens 1 og 2 å sikre et godt og helhetlig krisesentertilbud

Detaljer

lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet

lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Postadresse: Postboks 8059 dep 0031 Oslo lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Frivillighet Norge St.Olavsgate 25 0166 Oslo Besøksadress e: Tollbugaten 20 Internett: www.imdi.no E-post: tsh@imdi.no Sentralbord:

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats. v/ Tove Kristin Steen Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Fra Handlingsplan til handling. Innledning v/ rådgiver Arild Naustdal

Fra Handlingsplan til handling. Innledning v/ rådgiver Arild Naustdal Fra Handlingsplan til handling Innledning v/ rådgiver Arild Naustdal Ny handlingsplan mot kjønnslemlestelse 2008-2011 41 tiltak Hovedmål: Forhindre at jenter kjønnslemlestes Planens hovedprofil: Offentlig

Detaljer

OM BARNEVERNVAKTEN. Barnevernvakten Asker og Bærum

OM BARNEVERNVAKTEN. Barnevernvakten Asker og Bærum Barnevernvakten Asker og Bærum OM BARNEVERNVAKTEN Barnevernvakten ble opprettet som prosjekt i Asker og Bærum i 1991. Fra 1994 er Barnevernvakten en interkommunal tjeneste som dekker kommunene Asker og

Detaljer

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt

Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt -Forutsetninger for å lykkes i et barnehageperspektiv Om å holde hodet kaldt og hjertet varmt Kristine Moen, styrer i Volla barnehage Idun Marie Ljønes, prosjektleder Tidlig intervensjon Innhold: Kort

Detaljer

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold Rapport Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering3. tertial 2016 1. oktober 2015-24. januar 2016 Besøk: Vogtsgate 17, Moss

Detaljer

Brukere KVINNER. gå i retning av mer alvorlige saker når det gjelder trusselbildet til kvinnene.

Brukere KVINNER. gå i retning av mer alvorlige saker når det gjelder trusselbildet til kvinnene. Krisesenteret i Stavanger Årsmelding 2013 Årsmelding 2013 De siste årene har Krisesenteret i Stavanger opplevd en betydelig økning i pågangen. Den største økningen kom i 2012, og da antallet beboere har

Detaljer

Partnerskapsmøte P 1824. fredag 11. september 2009

Partnerskapsmøte P 1824. fredag 11. september 2009 Partnerskapsmøte P 1824 fredag 11. september 2009 P 1824 unge sosialhjelpsmottakere Målsetting : redusere antall mottakere av øk. sosialhjelp i aldersgruppen 18 til 24 år, registrert ved utgangen av 2007,

Detaljer

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011

- kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Et åpent barnevern - kommunikasjonsstrategi for barnevernet 2008 2011 Innhold 1. Innledning 1 2. Nå-situasjon 2 3. Mål for kommunikasjon om barnevernet 3 4. Ambisjoner, utfordringer og løsninger 3 1. Alle

Detaljer

P 1824. Plan for implementering høsten 2010

P 1824. Plan for implementering høsten 2010 P 1824 Plan for implementering høsten 2010 1. Mål for implementeringen a. Det er et mål at erfarte og dokumenterte suksessfaktorer i forhold til hovedmål og prosjektets tre strategier (se implementeringsplanens

Detaljer

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015

Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Rapport fra rådgivningstjenesten 2015 Antall henvendelser Antallet registrerte henvendelser i løpet av 2015 er ca. 300. Det er et gjennomsnitt på ca. 25 i måneden (stengt i juli). Dette er en økning fra

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009:

Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Kort redegjørelse for positive og evt. negative endringer siden forrige kommuneanalyse 2009: Medbestemmelse. Positivt: Etablert BUR og har startet prosessen med å få etablert barn- og ungdommens kommunestyre.

Detaljer

Tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse

Tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse Tilbud om samtale og frivillig underlivsundersøkelse Kirsten Mostad Pedersen, seniorrådgiver Avd. for minoritetshelse og rehabilitering 1 Bakgrunn for regjeringens vedtak St. meld. nr.49 Mangfold gjennom

Detaljer

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE

PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE PLAN FOR TVERRFAGLIG FOREBYGGENDE ARBEID BLANT BARN OG UNGE I RENNESØY KOMMUNE Godkjent og revidert i tverrfaglig plenumsmøte 11.06.03 Innhold: Bakgrunn s. 3 Kompetanseteam s. 3 Arbeidsoppgaver for kompetanseteamet

Detaljer

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING

Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING Årsrapport 2012/ 2013 NOTODDEN VOKSENOPPLÆRING 1. SAMFUNN: VÅRE MÅL: Notodden voksenopplæring skal kvalifisere våre deltakere til å bli aktive samfunnsborgere. I dette arbeidet skal vi delta i kommunens

Detaljer

Ny modell for tverrfaglig innsats

Ny modell for tverrfaglig innsats Ny modell for tverrfaglig innsats Metodebok for Tidlig innsatsteam Sammen for barn og unge 2015-2019 Forord Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 er politisk vedtatt og gir føringer for kommunens

Detaljer

Bekymring for kjønnslemlestelse - Hva gjør du?

Bekymring for kjønnslemlestelse - Hva gjør du? Bekymring for kjønnslemlestelse - Hva gjør du? Janne Waagbø, Bufdir og Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse og Wolela Haile Helsedir og Kompetanseteamet mot tvangsekteskap og kjønnslemlestelse

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Veileder for kurs, fagdager eller veiledning BarnsBeste har utarbeidet en powerpointpresentasjon basert på E-læringen om barn som pårørende. Denne veilederen viser

Detaljer

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI

FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Nordområdene Strategiplan 2011-2015 1 Visjon: SAMMEN BERIKER VI NORDOMRÅDENE - Gjennom grenseoverskridende samarbeid innen barnehage og grunnopplæringen vil vi i nordområdene få til mer samhandling tilpasset

Detaljer

Presentasjon av prosjektet:

Presentasjon av prosjektet: Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting

Detaljer

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010.

Prosjektgruppa har 8 faste deltakere fra ulike avdelinger hos FM og FK, i tillegg til prosjektleder. Gruppa har hatt 7 møter i 2010. Universell utforming som regional utfordring Pilotfylket Nord- Trøndelag Årsrapport 2010 1. K1: Nasjonalt utviklingsprosjekt i fylkeskommuner og kommuner At Nord- Trøndelag er et pilotfylke for universell

Detaljer

Prosjektplan for Sjumilssteget Fase III

Prosjektplan for Sjumilssteget Fase III Prosjektplan for Sjumilssteget Fase III 1. Visjoner FNs barnekonvensjon er det bærende regelverket for lokale myndigheters planlegging, analyser av og igangsetting av nødvendige tiltak for barn og ungdom.

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

Helhetlig kompetanseplan for psykososial beredskap i Gjøvikregionen. 01.03.2015

Helhetlig kompetanseplan for psykososial beredskap i Gjøvikregionen. 01.03.2015 Helhetlig kompetanseplan for psykososial beredskap i Gjøvikregionen. 01.03.2015 1 Innhold 1. Bakgrunn, målsetting...3 1.1 Bakgrunn.3 1.2 Målsetting....3 2. Forankring, ansvar.3 2.1 Forankring....3 2.2

Detaljer

ÅRSRAPPORT 2007 PROSJEKT ÆRESRELATERT VOLD I DRAMMEN. Et samarbeidsprosjekt mellom Drammen kommune og Drammen politistasjon

ÅRSRAPPORT 2007 PROSJEKT ÆRESRELATERT VOLD I DRAMMEN. Et samarbeidsprosjekt mellom Drammen kommune og Drammen politistasjon ÅRSRAPPORT 2007 PROSJEKT ÆRESRELATERT VOLD I DRAMMEN Et samarbeidsprosjekt mellom Drammen kommune og Drammen politistasjon ÅRSRAPPORT FOR 2007... 3 Prosjektets navn... 3 Prosjektansvarlig (etat, avdeling)...

Detaljer

Notat STYRINGSRAPPORT - NOVEMBER 2008 P 1824

Notat STYRINGSRAPPORT - NOVEMBER 2008 P 1824 Notat Til : Helse- og sosialdirektøren Fra : Prosjektleder P 1824 Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/2010-30 233 A10 DRAMMEN 01.12.2008 STYRINGSRAPPORT - NOVEMBER 2008 P 1824 Mål Prosjektets hovedmål

Detaljer

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen.

Gjennom rammeavtalen reguleres samhandling og områder for samarbeid som skal understøtte formålet med avtalen. Samarbeidsavtale mellom Klinikk psykisk helsevern for barn og unge (PBU) og BUP Voss i Helse Bergen HF, Betanien BUP og Barne-, ungdoms- og familieetaten Region Vest, Område Bergen 1. BAKGRUNN OG FORMÅL

Detaljer

Behov for samordnet behandlingstiltak for familier der det har skjedd vold i nære relasjoner

Behov for samordnet behandlingstiltak for familier der det har skjedd vold i nære relasjoner Behov for samordnet behandlingstiltak for familier der det har skjedd vold i nære relasjoner v/ Mette Madsen, leder for Lister barnevern og Siri Fyllingen Johnsen, Familiekonsulent/ avd. leder ved Kvinesdal

Detaljer

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x Statistikk x 4. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 4. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 116 111 Alarmtelefonen er et gratis nasjonalt nødnummer for barn som utsettes for vold, overgrep

Detaljer

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6. Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.2015 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. BAKGRUNN...

Detaljer

Delavtale 2. Samarbeidsavtale om oppfølging av ungdom i oppfølgingstjenestens målgruppe

Delavtale 2. Samarbeidsavtale om oppfølging av ungdom i oppfølgingstjenestens målgruppe Delavtale 2 Samarbeidsavtale om oppfølging av ungdom i oppfølgingstjenestens målgruppe Avtaleeiere: Hedmark fylkeskommune og NAV Hedmark Visjon: En kompetent arbeidsstyrke i Hedmark 1. Formål, bakgrunn

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI

Bedre Tverrfaglig Innsats BTI Bedre Tverrfaglig Innsats BTI En samhandlingsmodell for tverrfaglig og tverretatlig innsats v/ Tove Kristin Steen Kompetansesenter rus Midt-Norge Et av syv regionale kompetansesenter Oppdrag fra Helsedirektoratet

Detaljer

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse

Barn som pårørende. Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet. Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Barn som pårørende Barns helse, utvikling og behov ved foreldres sykdom, skade og avhengighet Klinisk emnekurs i allmennmedisin/barns helse Kursmal for Den Norske Legeforeningens kurskomiteer og konferanser

Detaljer

Helsenettverk Lister søkte om midler til 3 årsverk i Lister og fikk kr 1 500 000 i tilskudd.

Helsenettverk Lister søkte om midler til 3 årsverk i Lister og fikk kr 1 500 000 i tilskudd. Helsenettverk Lister Møtedato: 15.4.2010 Saksfremlegg Saksnr: 2/10 Stillinger innen rusomsorg i Lister Om tiltaket: 26. januar 2010 deltok ledere for rusomsorg i kommunene i Lister sammen med en representant

Detaljer

Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen

Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg. Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen Folkehelsekonferansen 2014 «Kroppen min og meg» Det er mitt valg Et pedagogisk verktøy til bruk i barne- og ungdomsskolen Handlingsplan Hvorfor er forebygging viktig? Høy forekomst av seksuelle overgrep

Detaljer

Bro mellom kunnskap og praksis

Bro mellom kunnskap og praksis Bro mellom kunnskap og praksis Strategiplan 2013 2017 Kompetansesenter rus - region sør ved Borgestadklinikken (KoRus Sør) er ett av sju regionale kompetansesentra på rusfeltet, og arbeider på oppdrag

Detaljer

Gjøre noe med det! FRA BEKYMRING TIL HANDLING:

Gjøre noe med det! FRA BEKYMRING TIL HANDLING: FRA BEKYMRING TIL HANDLING: Gjøre noe med det! Tidlig intervensjon innen psykisk helse, alkohol og vold. Introduksjonskurs i bruk av kartleggingsverktøy og samtalemetodikk i møte med gravide og småbarnsforeldre.

Detaljer

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14

Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Frist: 24. april Sendes til: postmottak@krd.dep.no Årlig rapport BOLYST Til: KRD Fra: Haram Kommune Dato: 01.04.14 Kommune: Prosjektnavn: Prosjektleder: Haram Kommune Integrering i Haram Therese Breen

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Evje og Hornnes kommune fremforhandlet 31.05.12 Delavtale nr. 10 Samarbeid om forebygging Side 1 1.0 Parter Partene i denne delavtalen er Sørlandet sykehus HF

Detaljer

Forebygging av rusmiddelproblem hos gravide og småbarnsforeldre

Forebygging av rusmiddelproblem hos gravide og småbarnsforeldre Forebygging av rusmiddelproblem hos gravide og småbarnsforeldre V/ Ingvil Holtedahl. Jordmor - KK -UNN Agenda Historikk Presentasjon av Rusfri start på livet -prosjekt Målgruppe og målsetting Plan for

Detaljer

Rundskriv Q-10/2013. Støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn søknad om støtte for 2014 (kap. 857 post 60)

Rundskriv Q-10/2013. Støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn søknad om støtte for 2014 (kap. 857 post 60) Rundskriv Q-10/2013 Støtte til barne- og ungdomstiltak i større bysamfunn søknad om støtte for 2014 (kap. 857 post 60) Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Postboks 2233 3103 Tønsberg Til bykommunene

Detaljer

Plan for implementering av lovendringen Barn som pårørende MÅL Tiltak Tidspunkt Ansvarlig Evaluering. nov. 2009 febr. 2010

Plan for implementering av lovendringen Barn som pårørende MÅL Tiltak Tidspunkt Ansvarlig Evaluering. nov. 2009 febr. 2010 MÅL Tiltak Tidspunkt Ansvarlig Evaluering Delmål 1 Alle som arbeider på skal ha kunnskap om barn som pårørende Kurs for + en dag for enhetsledere nov. 2009 febr. 2010 og BarnsBeste De skal bidra til å

Detaljer

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x Statistikk x Alarmtelefonen for barn og unge 116 111 Alarmtelefonen er et gratis nasjonalt nødnummer for barn som utsettes for vold, overgrep og omsorgssvikt. Voksne som er bekymret for at barn/unge har

Detaljer

Betre saman for barna

Betre saman for barna Betre saman for barna Torgeir Sæter prosjektleder 1 Betre saman for barna Bakgrunn for prosjektet Økende antall barnevernsaker og utgifter Kritikk mot barnevernstjenestene stat + kommune Vi kommer for

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2241-1 Arkiv: 030 &34 Saksbehandler: Svein Olav Hansen EVALUERING AV TILTAKSTEAMET I BARN- OG UNGETJENESTEN

SAKSFREMLEGG. Saksnummer: 15/2241-1 Arkiv: 030 &34 Saksbehandler: Svein Olav Hansen EVALUERING AV TILTAKSTEAMET I BARN- OG UNGETJENESTEN SAKSFREMLEGG Saksnummer: 15/2241-1 Arkiv: 030 &34 Saksbehandler: Svein Olav Hansen Sakstittel: EVALUERING AV TILTAKSTEAMET I BARN- OG UNGETJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur

Detaljer

PROSJEKTPLAN HELHETLIG RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2013-2016

PROSJEKTPLAN HELHETLIG RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2013-2016 PROSJEKTPLAN HELHETLIG RUSMIDDELPOLITISK HANDLINGSPLAN 2013-2016 1. MÅL OG RAMMER 1.1. Bakgrunn Med bakgrunn i notat til Bystyrekomite for helse- og sosialsaker som ble behandlet den 7. februar, ble det

Detaljer

RINGERIKE KOMMUNE. Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern. Innhold : Bekymringsmelding fra barnehage til barneverntjenesten...

RINGERIKE KOMMUNE. Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern. Innhold : Bekymringsmelding fra barnehage til barneverntjenesten... RINGERIKE KOMMUNE Samarbeidsrutiner mellom barnehage og barnevern 2013 Samarbeidsavtalen evalueres en gang i året. Ansvarlig for innholdet er leder for barneverntjenesten og kommunalsjef for oppvekst i

Detaljer

Grethe Rønning kommunalsjef oppvekst og utdanning

Grethe Rønning kommunalsjef oppvekst og utdanning 1 Det gjennomføres hvert år mange store og små kompetansetiltak i sektor for oppvekst og utdanning i Aurskog-Høland. Noen er individrettet og noen retter seg mot grupper. Enkelte tiltak er klart fagrettede

Detaljer

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Til ledere og koordinatorer i kommuner Dette skrivet er laget for ledere og koordinatorer som har ansvaret for å organisere arbeidet med barn som pårørende i kommuner.

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 30. oktober 2014 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør medisin, helsefag og utvikling Vedlegg: Utkast til avtale om virksomhetsoverdragelse SAK 58/2014

Detaljer

Etablering av Samhandlingsteam

Etablering av Samhandlingsteam 1 / 8 GODKJENT AV: Navn Rolle Stilling Dato Mal godkjent 10.01.11 2 / 8 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 PROSJEKTETS NAVN... 4 2 PROSJEKTEIER... 4 3 BAKGRUNN FOR, HENSIKT MED OG KORT BESKRIVELSE AV PROSJEKTET...

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644. Forslag til innstilling: Saksframlegg HANDLINGSPLAN MOT KJØNNSLEMLESTELSE Arkivsaksnr.: 08/10644 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar Plan mot kjønnslemlestelse. Saksfremlegg - arkivsak 08/10644 1 Innledning I 1995 fikk Norge

Detaljer

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår

NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår NASJONALT LEDERNETTVERK FOR BARNEHABILITERING VOKSENHABILITERING ARBEIDSUTVALGENE NYHETSBREV fra AU barn og AU voksne Møte i november 5. 2012 God Jul og Godt Nyttår 1 Nordisk konferanse Avdeling for habilitering

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID

RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID PORSGRUNN KOMMUNE FORELDRESAMARBEID Foreldre er barnas viktigste ressurs og støttespillere. Godt foreldresamarbeid er avgjørende for at flest mulig barn og unge får utnyttet

Detaljer

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal

Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Rusplan i videregående opplæring i Møre og Romsdal Et samarbeid mellom Kompetansesenter - Rus Midt-Norge og Møre og Romsdal fylkeskommune ved utdanningsavdelinga. Registrering av rusproblem 11 skoler har

Detaljer

EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG. Arbeidet blant Rom 2011

EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG. Arbeidet blant Rom 2011 EN PLASS I SAMFUNNET OGSÅ FOR MEG Arbeidet blant Rom 2011 INNLEDNING OMDIRIGERING AV MIDLER - FRA HELHETLIG PROSJEKT TIL OFFENTLIGE SYSLER STATISTIKKER RESULTATER DEN LANGE VEIEN PROSESSEN INNAD I MILJØET

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

Årsrapportering pulje 1 Saman om ein betre kommune

Årsrapportering pulje 1 Saman om ein betre kommune Årsrapportering pulje 1 Saman om ein betre kommune Frist for rapportering 1. februar. Vi anbefaler at dere gjennomgår og fyller ut skjemaet i styringsgruppen/prosjektgruppen eller annet egnet fora. På

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015

Opplæring av ungdom med kort botid. Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud 2014-2015 Opplæring av ungdom med kort botid Kompetanseheving i grunnskoler, videregående opplæring, grunnskoletilbud for voksne i Buskerud - Et samarbeidsprosjekt mellom fylkesmannen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune,

Detaljer

RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID

RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID 1 RAPPORT DEL 2 FORELDRESAMARBEID SKIEN KOMMUNE 2 FORELDRESAMARBEID Foreldre er barnas viktigste ressurs og støttespillere. Godt foreldresamarbeid er avgjørende for at flest mulig barn og unge får utnyttet

Detaljer

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x

X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X X. Statistikk. X X X X X X X x Statistikk x 1. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 1. kvartal 213 Alarmtelefonen for barn og unge 116 111 Alarmtelefon er et gratis nasjonalt nødnummer for barn som utsettes for vold, overgrep

Detaljer

Handlingsplan barnefattigdom 2012

Handlingsplan barnefattigdom 2012 Handlingsplan barnefattigdom 2012 HANDLINGSPLAN BARNEFATTIGDOM 2012 Bakgrunn Eidsberg kommune er en kommune med stor andel av barn som vokser opp i familier med lav inntekt. Dette gjør at barna har en

Detaljer

Søknad om tilskudd til videreføring av Hybelprosjektet i perioden 2012-2014. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 26.09.2012

Søknad om tilskudd til videreføring av Hybelprosjektet i perioden 2012-2014. Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet 26.09.2012 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: FA-A49, TI-&40 12/174 12/6196 Anne-Margrethe Simonsen 10.09.2012 Søknad om tilskudd til videreføring av Hybelprosjektet i perioden

Detaljer

Regional kompetanseplan 2012

Regional kompetanseplan 2012 Regional kompetanseplan 2012 Kompetanse- utviklingsarbeid på området i Raland., region vest ved Raland A-senter i Raland skal iverksette ulike kompetansehevende tiltak gitt i oppdrag fra Helsedirektoratet.

Detaljer

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning Hvorfor ungdomsmedvirkning? Innhold Brukermedvirkning er nedfestet som en rettighet på både nasjonalt

Detaljer

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012

Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen. Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 Vold i nære relasjoner koordinering av innsatsen Line Nersnæs og Anne Brita Normann Politiavdelingen 17. oktober 2012 En stadig bredere, sentral satsing mot vold i nære relasjoner Regjeringens handlingsplaner:

Detaljer

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen

Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Forebygge og forhindre æresrelatert vold i skolen Lill Tollerud Minoritetsrådgiver Forebyggingsseksjonen Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 1 Sara 13 år 2 Saras familie kom fra et land med en kollektivistisk

Detaljer

Empowermentprosjektet for Frivilligsentraler, Østfold

Empowermentprosjektet for Frivilligsentraler, Østfold Empowermentprosjektet for Frivilligsentraler, Østfold Evaluering / rapportering 1. Våler kommune - Våler/Svinndal Frivilligsentral 2. Navn på prosjektet Dagens Rett 3. Prosjektansvarlig Daglig leder Karen

Detaljer

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter Kvalitetsforum 3+3: Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter 19.05.2015 Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Konklusjon... 2 3.0 Metodikk... 3 2.0 Deltapluss-skjema...

Detaljer