BOLIGHJELPEN EN PROSJEKTRAPPORT

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BOLIGHJELPEN EN PROSJEKTRAPPORT"

Transkript

1 BOLIGHJELPEN EN PROSJEKTRAPPORT Bolighjelpen - et prosjekt i regi av ByBo, Kirkens Bymisjon i Oslo. Pål Reinertsen Prosjektleder

2 Forord Regjeringens visjon er at alle skal kunne bo trygt og godt. Det er en av bærebjelkene i norsk velferdspolitikk og målet for den norske boligpolitikken. Med Bolighjelpen ønsket Kirkens Bymisjon å tilby hjelp og støtte til vanskeligstilte mennesker i Oslo som strevde med utfordringer knyttet til anskaffelse, etablering og ivaretakelse av egen bolig. Målet var å legge til rette for at flest mulig skulle bli selvhjulpne og i stand til å bo for seg selv. Hensikten med denne rapporten er å beskrive Bolighjelpens arbeid med å begrense og forebygge marginalisering og isolasjon blant vanskeligstilte på boligmarkedet ved hjelp av frivillige medarbeidere kombinert med sosialfaglig spisskompetanse. Beskrivelsene i rapporten bygger på erfaringer vi gjorde under utviklingen av prosjektet. Bolighjelpen har vært et selvstendig prosjekt i regi av ByBo, Bymisjonens boligsosiale arbeid i Oslo. Det har hatt et forebyggende og brukerorientert perspektiv. Prosjektet er 2-årig og startet opp i 2010, men kom senere i gang enn opprinnelig planlagt. Det ble i tillegg noe forsinket i 2011 i forbindelse med nyansettelse av prosjektleder. Arbeidet ble derfor videreført med overførte prosjektmidler i 2012 og den formelle prosjektperioden ble avsluttet Bolighjelpens tilbud er midlertidig videreført som en del av ByBos aktivitet. Prosjektet har hovedsakelig vært finansiert med midler fra ExtraStiftelsen med NOK ,- pr år. I 2012 disponerte vi også ,-, gitt av Helse- og velferdsetaten i aktivitetsstøtte til opplæring og oppfølging av frivillige medarbeidere. Det var ansatt en prosjektleder og en fagkonsulent i hver sin 50 % stilling, og prosjektet var lokalisert på Vannposten, ByBos lokaler sentralt i Oslo. Her har vi disponert eget kontor for de ansatte og tilrettelagte møtelokaler for frivillige, brukere og besøkende. Huset assosieres ikke med noe spesielt miljø og representerer på en god måte Bolighjelpens ønske om å være en del av Bymisjonens boligsatsning og tett på ByBos fagmiljø. Takk til: ExtraStiftelsen for at de trodde på prosjektet og ga den økonomiske støtte som gjorde det mulig å gjennomføre prosjektet. Takk til de frivillige som har brukt av sin fritid. Takk også til Helse- og velferdsetaten for økonomisk støtte til oppfølging og opplæring av frivillige. Videre vil vi takke Line Eikenes og Heidi Hansen fra Rusmisbrukernes interesseorganisasjon (RIO), Elisabeth Jacobsen fra Møtestedet (Kirkens Bymisjon), Vibeke Starheim og Margunn Brusegård fra Husbanken, Lars Aasen fra Leieboerforeningen og Kadra Noor fra Primærmedisinsk verksted (PMV, Kirkens Bymisjon) for at de deltok i referansegruppen. 2

3 I styringsgruppa satt Tony Christoffersen og David Grindem som brukerrepresentanter og Edvard Rolfsen som representant for frivillige. Takk til dere. Videre ønsker vi å takke Hildegunn Brattvåg for utformingen av prosjektbeskrivelsen og Tove Korneliussen for god støtte og veiledning underveis. Til slutt en stor takk til medarbeidere i ByBo: Marianne Svendsen (prosjektleder i oppstartsfasen), Anniken Kalsveen og Sølvi Orvik for deres bidrag som medarbeidere i prosjektet. Marit Nybø, Camilla Fjeld, Knut Isachsen og alle kollegaer som har heiet på og tilført inspirasjon og faglig støtte. Sammendrag Med Bolighjelpen ønsket Kirkens Bymisjon å tilby hjelp og støtte til vanskeligstilte mennesker i Oslo som strevde med utfordringer knyttet til anskaffelse, etablering og ivaretakelse av egen bolig. Målet var å legge til rette for at flest mulig skulle bli selvhjulpne og i stand til å bo for seg selv. Bolighjelpen begynte som et prosjekt i regi av ByBo, Bymisjonens boligsosiale arbeid i Oslo, og er finansiert av ExstraStiftelsen Helse og Rehabilitering. Vi har gjennom to år kartlagt, systematisert og tatt i mot et stadig større antall mennesker som har trengt bistand til anskaffelse av og etablering i egen bolig. Noen har også ønsket hjelp til å hindre at de mistet boligen. Utgangspunktet for prosjektet var ByBos erfaringer fra det boligsosiale arbeidet, Bymisjonens tradisjon for bruk av frivillige medarbeidere og organisasjonens strategier om forebygging og deltakelse. Bakgrunnen for prosjektet var ByBos ønske om å forebygge og redusere marginalisering, isolasjon og bostedsløshet hos vanskeligstilte. De fleste som henvendte seg til Bolighjelpen stod utenfor boligmarkedet, hadde dårlig økonomi og slet med tilleggsbelastninger knyttet til helse, sosial ekskludering og fravær av egnet støtte og hjelp. Gruppen var bredt sammensatt og rommet både kvinner og menn, unge og gamle, ulike minoritetsmiljøer og enkeltmennesker som ikke nådde fram i hjelpeapparatet. Med Bolighjelpen ønsket vi å forene boligsosial spisskompetanse og frivillig arbeid. Arbeidet egner seg godt for mobilisering av frivillige og et bredere mellommenneskelig engasjement. Vi har erfart at tilbudet har en sterk forebyggende effekt, og bidrar til å styrke opplevelsen av egen mestring, trygghet og tilhørighet. ByBo ønsker å videreføre Bolighjelpen som en del av sitt boligsosiale engasjement. Vi ønsker å forsterke fokus på bolig, og vi ønsker å videreutvikle arbeidet med frivillige medarbeidere, for på denne måten å kunne komplimentere ByBos tilbud til vanskeligstilte på boligmarkedet. For å kunne håndtere det stadig økende antall henvendelser og gi et best mulig tilbud innenfor de rammene vi tenker Bolighjelpen bør være, er det viktig at vi legger til rette for større tilgjengelighet og mer kontinuitet i arbeidet. Det vil kreve at vi har mer tid å bruke på rekruttering og oppfølging av frivillige. 3

4 Innhold: Forord.side 2 Takk til.side 2 Sammendrag.. side 3 1:0 Bakgrunn for prosjektet side 5 1:1 Bakgrunn.. side 5 1:2 ByBo. side 5 1:3 Frivillige medarbeidere. side 5 1:4 Forebygging og deltagelse.. side 6 1:5 Målgruppe.. side 6 1:6 Organisering av arbeidet.. side 6 1:7 Målsetting side 7 2:0 Prosjektgjennomføring og metode. side 7 2:1 Oppstart side 7 2:2 Rekruttering og oppfølging av frivillige. side 8 2:3 Informasjons til samarbeidspartnere og brukere side 8 2:4 Etablering av Bolighjelpen som et utadrettet tilbud. side 8 2:5 Bolighjelpen tar form.. side 9 2:6 Hvem henvender seg?... side 9 2:7 Hva skal Bolighjelpen bistå med?... side 9 2:8 Metode.. side 10 2:9 Tilgjengelighet.. side 10 2:10 Registrering og dokumentasjon. side 10 2:11 Empowerment.. side 10 2:12 Arbeidsoppgaver. side 10 2:13 Arbeidsfordeling.. side 11 2:14 Styrke kompetansen. side 11 3:0 Resultater og resultatvurdering..side 11 3:1 Utfordringer på leiemarkedet.. side 11 3:2 Bistå med kompetent støtte og rådgivning side 12 3:3 Bistand ved kjøp av bolig. Historien om Ola.. side 12 3:4 Økt trivsel i egen bolig. Maris historie side 13 3:5 Bruk av frivillige medarbeidere.. side 14 4:0 Oppsummering og avslutning..side 14 4

5 Kap 1:0 Bakgrunn og målsetting for prosjektet Kap 1:1 Bakgrunn «En god bolig er grunnlaget for en anstendig menneskelig tilværelse, og vil ofte være avgjørende for innbyggernes helse og deltagelse i arbeidslivet.» (St.meld nr ) En god bolig ses på som en forutsetning for integrering og deltagelse i samfunnet, og boligen utgjør sammen med arbeid og helse de tre grunnleggende elementene i velferdssamfunnet. Utgangspunktet for Bolighjelpen er ByBos erfaringer fra det boligsosiale arbeidet, Bymisjonens tradisjon for bruk av frivillige medarbeidere og organisasjonens strategier om forebygging og deltakelse. Bakgrunnen for prosjektet var ByBos ønske om å kunne forebygge marginalisering, isolasjon og bostedsløshet hos en bredere gruppe av befolkningen enn de man betegner som de vanskeligst stilte og som allerede fikk mye oppmerksomhet i ByBos boligsosiale arbeid. Boligmarkedet er usolidarisk og stort sett overlatt til markedskreftene, og vi så stadig eksempler på hvordan dette bidro til utestengelse og marginalisering. I tillegg til de som hadde utfordringer med anskaffelse av bolig, var det mange som av ulike grunner slet med å beholde boligen, og vi så at gode boliger fort ble dårlige boliger ved feil bruk. Andre igjen slet med ensomhet og isolasjon. Med utgangspunkt i disse erfaringene ønsket ByBo å utvikle et tilbud til folk som kunne ha nytte av hjelp og støtte for å forebygge isolasjon, marginalisering og bostedsløshet, men som ikke hadde behov for daglig oppfølging. Kap 1:2 ByBo ByBo er Kirkens Bymisjons virksomhet for drift og utvikling av tilbud på det boligsosiale området og har siden 2007 driftet boliger og oppfølgingstjenester på ulike adresser i Oslo. ByBos kjernevirksomhet er å hjelpe de mest vanskeligstilte, som ofte lever med rusavhengighet og / eller psykiske problemer, og alle boligene ByBo disponerer har en oppfølgingstjeneste knyttet til seg. ByBo er i tillegg engasjert i videre boligsatsing, og arbeider aktivt med undervisning, idéutvikling, politisk påvirkning og prosjektering av nye tilbud. Kap 1:3 Frivillige medarbeidere Profesjonelt boligsosialt arbeid er av stor nytte, samtidig som vi ser en økende trend til at profesjonelle gjør oppgaver som familie og annet nettverk tidligere har gjort i hjemmet. Med Bolighjelpen ønsket vi å forene boligsosial spisskompetanse og frivillig arbeid. Vi ville tilby råd og veiledning fra medarbeidere med boligsosial erfaring samtidig som frivillige 5

6 medarbeidere skulle styrke naturlige nettverk og gjøre terskelen lavere både for å be om hjelp og å gi hjelp der folk bor. Kap 1:4 Forebygging og deltagelse I Bymisjonens strategiske dokument, Kompasset, er arbeidet for solidaritet og fellesskap definert som en viktig målsetning. Kirkens Bymisjon vil representere en motvekt til en ensidig individuell forståelse av sosiale problemer. Vi vil hevde enkeltpersoners rettigheter og legge til rette for den enkeltes muligheter. Samtidig tror vi dette gjøres best ved å stå sammen i et fellesskap der vi er gjensidig avhengige av hverandre og der vi sammen bærer et ansvar for alle. Bosettingsmønster og sterke kulturelle verdier om privatlivets fred medfører at mange bor alene og har liten sosial kontakt. Bolighjelpen skulle utvikles med vekt på to av strategiene i Kompasset; forebygging og deltakelse. Forebygge... En betydelig del av behovet for omsorgs- og behandlingstjenester har sammenheng med manglende forebygging. Forebygge handler først og fremst om å bygge. Bygge motstandskraft og mestringsevne. Bygge sikkerhetsnett og varige relasjoner. Fremme deltagelse...meningsfull deltakelse springer ut av og styrker opplevelsen av egenverd. Det er derfor viktig at alle uansett alder, helsetilstand og sosial status gis muligheten til å delta på det nivå og i den grad de selv ønsker eller er i stand til. Det kan skje på ulike måter: Gjennom arbeidsliv og skapende virksomhet. I samvær med familie, venner og naboer... (Kompasset. Et strategidokument for Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo ) Bolighjelpen bygger på tanken om selvhjelp til å mestre egne utfordringer. Kap 1:5 Målgruppe Målgruppen for Bolighjelpen er mennesker i Oslo som har behov for hjelp eller støtte for å bo for seg selv. I første fase av prosjektet skulle tilbudet være rettet mot leietagere i ByBos leiligheter. Erfaringer fra dette arbeidet skulle være utgangspunkt for å utvide målgruppen til å være mennesker i Oslo som sliter med tilsvarende utfordringer, men som ikke er leietagere i ByBo og ikke har behov for daglig oppfølging. Vi ønsket å henvende oss til aleneboere, enslige forsørgere, innvandrere / flyktninger og ungdom. Det skulle være et tilbud til folk i hele byen, men skulle i begynnelsen være rettet mot mennesker i bydelene St. Hanshaugen og Grünerløkka. Kap 1:6 Organisering av arbeidet Kirkens Bymisjon og ByBo har vært prosjekteiere med ansvar for å søke midler til arbeidet. Daglig leder i ByBo har hatt ansvar for ansettelser og overordnet ledelse. 6

7 En prosjektleder og en fagkonsulent skulle etablere tiltaket og tilrettelegge for de frivilliges arbeid. Bolighjelpen skulle lokaliseres på Vannposten, ByBos lokaler sentralt i Oslo. Her skulle vi disponere eget kontor for de ansatte, og tilrettelagte møtelokaler for frivillige, brukere og besøkende. Vi ønsket å komme tett på ByBos fagmiljø, og være en viktig del av arbeidet med å utvikle differensierte tilbud til vanskeligstilte på boligmarkedet. Det ble satt ned en styringsgruppe som bestod av en representant fra ledelsen i ByBo, en representant for de frivillige i Bolighjelpen, to brukerrepresentanter fra Safir og prosjektleder og fagkonsulent i Bolighjelpen. Det ble også satt ned en referansegruppe med representanter fra Husbanken, RIO, PMV (Kirkens Bymisjon), Leieboerforeningen i Oslo, Møtestedet (Kirkens Bymisjon) og ByBo. Kap 1:7 Målsetting Målsettingen med Bolighjelpen var å forebygge og begrense bostedsløshet, utestenging og marginalisering. Prosjektet hadde tre mål: 1. Å gi flere mennesker økt trivsel i egen bolig ved å tilby nyttig hjelp og støtte. 2. Å bistå mennesker som står i fare for å bli vanskeligstilt på boligmarkedet med kompetent støtte og rådgivning. 3. Å styrke kompetansen til Kirkens Bymisjon på aktuelle boligtemaer. Kap 2:0 Prosjektgjennomføring og metode Kap 2:1 Oppstart Arbeidet med å ansette prosjektmedarbeidere ble startet i januar 2010 og stillingene ble utlyst internt i ByBo. Det ble søkt etter en prosjektleder og en fagkonsulent i hver sin 50 % stilling. Det ble ansatt to medarbeidere fra ByBo med lang erfaring fra boligsosialt arbeid og arbeid med frivillige medarbeidere. Prosjektleder tiltrådte stillingen 1. april, mens fagkonsulenten tiltrådte 1.august. I løpet av våren og sommeren 2010 opprettet prosjektleder kontor i ByBos lokaler på Vannposten og startet arbeidet med å utforme en handlingsplan. Det ble utarbeidet rutiner og skjemaer for registrering av frivillige og brukere, samt informasjonsmateriell (brosjyrer, visittkort, internettpresentasjon). Det ble også satt ned en styringsgruppe og en referansegruppe. Kollegaer i ByBo ble informert om tilbudet. Da fagkonsulenten tiltrådt sin stilling i august 2010, begynte vi med et mer målrettet og utadrettet informasjonsarbeid, samtidig som vi intensiverte arbeidet med rekruttering av frivillige. Dette ble hovedaktivitetene i det videre etableringsarbeidet sommer og høst Vi holdt også de første møtene både i styringsgruppa og i referansegruppa. 7

8 Kap 2:2 Rekruttering og oppfølging av frivillige Vi startet rekrutteringen av frivillige ved å sette inn annonse på frivillighetsportalens nettsider samt hjemmesidene til Bymisjonen. Vi hadde en god dialog med Frivillighetssentralen på St. Hanshaugen og med frivillighetskoordinator sentralt i Bymisjonen og vi deltok på flere av Bymisjonens informasjonsmøter som henvendte seg til mennesker i Oslo som ønsket å være frivillige. Vi hadde også møter med firmaer som støttet Kirkens Bymisjonens arbeid ved bl.a. å tilby sine ansatte å bruke noe av arbeidstiden til frivillig arbeid. De frivillige ble intervjuet og måtte skrive under på Kirkens Bymisjons kontrakt for frivillige medarbeidere. Dette innebærer blant annet et punkt om taushetsplikt. De ble også forelagt de etiske retningslinjene for frivillig arbeid, og forpliktet seg til å være lojale mot disse. Det ble avholdt introduksjonskurs om hva det innebærer å være frivillig i Bymisjonen og vi hadde informasjonskveld om betydningen av og ideen bak Bolighjelpens bruk av frivillige medarbeidere. I tillegg fikk de frivillige tilbud om veiledning etter behov. Kap 2:3 Informasjon til samarbeidspartnere og brukere I løpet av høsten 2010 hadde vi informasjonssamtaler med ansatte i NAV St. Hanshaugen og Grünerløkka, ansatte i hjemmetjenesten og bestillerenheten på Grünerløkka, Kriminalomsorgen og Blå Kors. I tillegg hadde vi møter med en rekke tiltak i Kirkens Bymisjon, Safir, Gatejuristen, Sporet, Aksept, PMV og væresteder og samarbeidspartnere der vi informerte direkte til brukerne. Vi hadde også stand på Rusmiddeletatens dialogkonferanse. God informasjon til aktuelle samarbeidspartnere var av stor betydning, og vi har drevet kontinuerlig med dette, både formelt og uformelt gjennom hele prosjektperioden. Kap 2:4 Etablering av Bolighjelpen som et utadrettet tilbud En av intensjonene til Bolighjelpen var at etablering av tiltaket og hjelpen som skulle gis, skulle skje parallelt. Vi ønsket å tilby hjelp så snart den praktiske organiseringen av Bolighjelpen var på plass, noe som bl.a. forutsatte at vi hadde en stab av frivillige medarbeidere. I første omgang skulle vi henvende oss til mennesker som allerede var leietakere i ByBo. Vi ønsket på denne måten å skaffe oss erfaring med bruk av frivillige medarbeidere i et miljø som allerede hadde kjennskap til ByBo og som vi hadde kunnskap om. Dette tilbudet 8

9 formidlet vi til beboerne gjennom booppfølgerne i ByBo og vi utarbeidet en enkel meny med forslag til aktiviteter vi kunne bidra med. Etter en tid måtte vi revurdere denne planen. Vi fikk få henvendelser fra beboere og kolleger og rekrutteringen av frivillige medarbeidere gikk saktere enn forventet. Kap 2:5 Bolighjelpen tar form Som et resultat av det informasjonsarbeidet vi hadde gjort, begynte vi mot slutten av 2010 å få henvendelser fra andre instanser og enkeltpersoner som hadde hørt om Bolighjelpen. Vi fikk konkrete forespørsler om hjelp, og vi hadde etter hvert fått en liten stab med frivillige. 13. februar 2011 avsluttet prosjektleder sitt arbeidsforhold i Bolighjelpen og fagkonsulent overtok stillingen som prosjektleder fra samme dato. Ny fagkonsulent ble ansatt og tiltrådte 1.mars. Etter hvert etablerte vi oss med faste åpningstider på Vannposten; tirsdager og fredager fra 9.00 til samt onsdager fra til Vi tok i mot stadig flere henvendelser fra mennesker som trengte bistand, og vi fikk henvendelser fra folk og samarbeidspartnere som ville vite mer om oss. Vi lå litt etter framdriftsplanen, men begynte å se at prosjektet tok form. I tillegg til kontakten vi hadde med Nav-ansatte på St. Hanshaugen og Grünerløkka, fikk vi henvendelser fra Nav-kontorer fra hele byen og vi ble kontaktet av ansatte ved forskjellige sykehus, Kriminalomsorgen, Blå Kors og Fredensborgveien bosenter. Etter hvert fikk vi også henvendelser fra en rekke Bymisjonstiltak og fra enkeltpersoner som hadde hørt om oss via bekjente som hadde vært i kontakt med oss. Vi forstod at mange hadde kunnskap om Bolighjelpen og at vi nådde ut til en stor og variert gruppe mennesker. Kap 2:6 Hvem henvendte seg? Felles for mange av henvendelsene var at de at de kom fra mennesker som stod utenfor boligmarkedet, hadde dårlig økonomi og slet med tilleggsbelastninger knyttet til helse, sosial ekskludering og fravær av egnet støtte. I motsetning til folkene i gatemiljøene i Oslo er disse menneskene mindre synlige. De vekker sjelden forargelse, og får derfor ikke den oppmerksomheten og omsorgen vi erfarer at de trenger. Mange bodde midlertidig, enten hos venner eller på midlertidige botilbud i Rusmiddeletaten, Blå Kors eller Frelsesarmeen. Gruppen var bredt sammensatt og rommet både kvinner og menn, unge og gamle, ulike minoritetsmiljøer og enkeltmennesker som ikke nådde fram i hjelpeapparatet. Mange av de som henvendte seg hadde allerede aktive saker i det ordinære hjelpeapparatet, men nådde ikke opp i køen av prioriterte saker pga stort arbeidspress der. Kap 2:7 Hva skal Bolighjelpen bistå med? Bolighjelpen fikk en stadig større pågang av henvendelser fra personer som trengte råd og støtte i møte med utfordringer knyttet til anskaffelse, etablering og ivaretakelse av egen bolig. De fleste henvendte seg med ønske om bistand til å orientere seg på leiemarkedet samt få støtte og hjelp til å gå på visning. 9

10 Noen hadde fått innvilget startlån og trengte hjelp til å orientere seg på boligmarkedet, mens andre igjen hadde behov for praktisk hjelp og veiledning der de bodde. Kap 2:8 Metode I Bolighjelpen har vi lagt vekt på å vise respekt, skape trygghet og bygge tillit til de som henvendte seg. Vi skulle tilstrebe oss på å være lett tilgjengelige og brukerne kunne ta kontakt og gjøre avtaler med oss uten henvisning av noe slag. Bolighjelpen skulle ved hjelp av frivillige medarbeidere bistå mennesker på en måte som på sikt ville gjøre dem i stand til bedre å håndtere utfordringer de stod i selv. Vi skulle bistå med det vi hadde kapasitet til, men være forsiktige med å ta over, og motivere brukerne til å følge opp de oppgavene de har tatt på seg. Vi ønsket å tilby en tjeneste der det mellommenneskelige, det formelle og det praktiske lot seg håndtere innenfor gode og forutsigbare rammer. Vi skulle være et supplement til det allerede eksisterende hjelpeapparatet, og for noen kunne kanskje hjelpen være et skritt på veien mot et liv med mindre avhengighet av offentlige tjenester. Kap 2:9 Tilgjengelighet Bolighjelpen har holdt til på Vannposten, ByBos lokaler i Fredensborgveien 32 i Oslo. Huset er sentrumsnært og lett tilgjengelig og det assosieres ikke med en bestemt brukergruppe. De som ønsket bistand kunne henvende seg direkte til oss. Man trengte ingen form for henvisning, men på grunn av den økende pågangen av henvendelser oppfordret vi etter hvert alle til å lage timeavtaler med oss. Kap 2:10 Registrering og dokumentasjon Alle som henvendte seg til oss ble registrert og måtte skrive under på en fullmakt som tillot oss å prate deres sak overfor nødvendige samarbeidspartnere og aktører på det boligsosiale feltet. I tillegg innhentet vi opplysninger om hva de ønsket hjelp til, hvilken bydel de tilhører, saksbehandler på NAV, andre relevante samarbeidspartnere, økonomisk situasjon etc. Kap 2:11 Empowerment De som ønsket vår bistand tok selv kontakt med oss, og de måtte møte oss til en kartleggingssamtale. Det var en metodisk utfordring å bruke energien i et slikt initiativ videre, slik at man kunne styrke motivasjonen til å arbeide videre med sin egen situasjon. Ved å spørre om utfordringer og løsningsforslag kunne vi synliggjøre hvordan de selv kunne ta tak i problemene sine. Målet var å bistå mennesker på en måte som på sikt skulle gjøre de i stand til bedre å håndtere utfordringene de selv stod i. Kap 2:12 Arbeidsoppgaver Bolighjelpens tjenestetilbud omfattet de praktiske utfordringene rundt anskaffelse og etablering i bolig, samt råd og veiledning. Det handlet om hjelp til å lete etter egnet bolig, bistå på visning og være behjelpelig ved innflytting. I tillegg informerte vi om takt og tone på visning og aktuelle boligsosiale virkemidler som bostøtte og startlån. Vi hadde ofte rollen som bindeledd mellom bruker og nødvendige samarbeidspartnere i denne prosessen. 10

11 Kap 2:13 Arbeidsfordeling I første møtet med brukere ønsker vi å være en ansatt og en frivillig sammen. Vi kartla behov og lot brukerne fortelle hva de ønsket bistand til og hva de kunne klare selv. De frivillige medarbeiderne samarbeidet med brukerne om de praktiske oppgavene knyttet til anskaffelse av bolig, som f.eks å vurdere boligmarkedet, kontakte utleier, lage en visningscv og bistå på visning. De ansatte veiledet i saker som handlet om økonomi og rettigheter og hadde den nødvendige kontakten med aktuelle samarbeidspartnere som NAV, Barnevern, Helse- og sosialombud m.m. Dersom det var behov for praktisk bistand i hjemmet skulle det alltid være minimum to tilstede i tillegg til beboer. Det kunne være ansatt og frivillig eller to frivillige. Vi hadde alltid et møte med brukeren på Vannposten før vi inngår avtale om bistand. Kap 2:14 Styrke kompetansen til Kirkens Bymisjon og ByBo Foruten å oppsøke virksomheter i Bymisjonen for å informere om hva Bolighjelpen kunne tilby, informerte vi også om erfaring og kunnskap fra vårt boligsosiale arbeid. Dette handlet i hovedsak om å informere om og svare på spørsmål knyttet opp mot boligsosiale virkemidler som startlån, tilskudd- og bostøtteordningen. Vi har også vært delaktige i opprettelsen av en fagutviklingsgruppe i ByBo som hver 14.dag arrangerer fagmøter for alle ansatte. Her blir forskjellige temaer innenfor det boligsosiale feltet tatt opp, enten av eksterne forelesere eller av kollegaer i ByBo. Kap 3:0 Resultater og resultatvurdering Gjennom arbeidet med og utviklingen av Bolighjelpen kom vi i kontakt med mennesker som hadde store utfordringer knyttet til anskaffelse, etablering og ivaretakelse av egen bolig. De var lite synlige i gatemiljøet og vi erfarte at mange av dem ikke alltid fikk den hjelpen og oppmerksomheten fra hjelpeapparatet de hadde behov for. De skulle ikke bosettes i ByBos leiligheter, men trengte bistand til å bo for seg selv. Vi erfarte at mange av dem hadde energi og pågangsmot, men at de trengte noe bistand for å komme videre. Siden oppstart har vi fått henvendelser fra ca. 120 mennesker som har ønsket vår bistand. Vi har registrert 106 av disse henvendelsene som aktive saker, det vil si saker der brukerne har kommet til avtale, skrevet under på fullmakt og mottatt bistand fra oss. 62 av henvendelsene kom fra menn, 44 fra kvinner. 59 av henvendelsene kom fra mennesker med minoritetsbakgrunn. Kap 3:1 Utfordringer på utleiemarkedet Få utleieboliger, høye priser og en usolidarisk utleiepraksis gjør det vanskelig for mennesker med noen riper i lakken å etablere seg på det private markedet. Det er mange på 11

12 visninger, og spørsmål om arbeid, tidligere boforhold og kredittverdighet er sentrale når utleiere velger sine leietakere. Samtidig er utleieboliger ferskvare, og det kan være vanskelig å få tilslag på en bolig dersom saksbehandlere i NAV først skal godkjenne leiekontrakten før de fatter vedtak om kommunal depositumstøtte eller kontant husleiegaranti. Mange opplever også å bli diskriminert på grunn av minoritetsbakgrunn, og flere får vedtak om at de tilfredsstiller kravene for tildeling av kommunal bolig, men får avslag da det ikke finnes tilgjengelige boliger. I tillegg til dette kan språk være et hinder Kap 3:2 Bistå med kompetent støtte og rådgivning Uten bolig er det vanskelig å ta tak i ting man strever med. 89 av de 106 registrerte henvendelsene i Bolighjelpen kom fra mennesker uten tilfredsstillende boforhold og handlet primært om bistand knyttet til anskaffelse av bolig. Når vi tok i mot brukerne og begynte å kartlegge hva de trengte bistand til, viste det seg at de fleste hadde tilleggsproblematikk knyttet til strevsomme liv med mange tapsopplevelser og lite sosialt nettverk. Det var ofte skam knyttet til disse historiene, og vi var opptatt av å vise at vi tok historiene de fortalte på alvor, slik at de fikk opplevelsen av å bli respektert og verdsatt. På den måten ønsket vi å legge til rette for trygge rammer og et fortrolig samarbeid videre, noe som kan være avgjørende for å aktivere brukernes egne krefter og kvaliteter. I møtet med brukerne var det viktig med en tydeliggjøring av roller. Spørsmål om hva de ønsket hjelp til og hva de kunne klare selv var sentrale. Vi la også vekt på å legge til rette for refleksjon rundt egen situasjon. Flere av brukerne hadde nytte av å ha en samtale over en kaffekopp for å klare å se på sin egen situasjon med nye øyne. Mange hadde anstrengte forhold til deler av hjelpeapparatet og ønsket vår hjelp til å ta opp kontakten med saksbehandler hos Nav. Vi kartla de økonomiske rammene de måtte forholde seg innenfor, beregnet forventet bostøtte og hjalp til å sette opp realistiske budsjett. Når de økonomiske rammene var klare, kunne de ved hjelp av våre frivillige medarbeidere orientere seg om boligmarkedet på internett, kontakte utleiere og lage visnings-cv. Ved behov kunne de også få følge på visning. Kap 3:3 Bistand ved kjøp av bolig. Historien om Ola Ola (61) har bodd mesteparten av livet på brakker, i bofellesskap og i skogen. Den tidligere bygg- og anleggsarbeideren hadde bodd i arbeidsbrakker, ute til skogs eller i mindre vellykkede bofellesskap nesten hele livet. Han sier han har måttet gå «den tunge læra i livet», som har resultert i «mye bløtt». 59 år gammel, ufør og utslitt av trøblete bosituasjoner, fikk han endelig innvilget startlån fra kommunen. Men med over en million kroner til rådighet vegret Ola seg for møtet med et boligmarked han hadde null kjennskap til. - Alt var nytt for meg. Jeg var helt grønn, og jeg verken hadde eller har peiling på om jeg gjør ting rett eller «helt gæli» når det kommer til bolig, sier Ola. Øynene glir ettertenksomt til siden. - Det eneste jeg visste var at jeg måtte ha et sted for meg selv, der barnebarna kunne trives, og ingen tetter doen ved å tømme en hel fårikålgryte oppi den, sier Ola, og snakker av erfaring. Etter å ha vært på Kirkens Bymisjons sosiale tiltak på Oslo S, Sporet, høsten 2011 og blåst ut om situasjonen der, ble han satt i kontakt med Bolighjelpen. Ola fikk personlig oppfølging fra 12

13 Yngve, som med ti års erfaring fra eiendomsbransjen bidrar som frivillig, med råd, veiledning og kvalitetssikring så boligkjøpere som Ola «ikke lures trill rundt». 2.juledag i 2011 kom telefonen om at Ola hadde vunnet budrunde og blitt boligeier for første gang, få uker før han fylte 60 år. - Det er utrolig gøy med dem man kommer i mål med. Ola ringte meg og spurte om han hadde blir lurt opp i stry eller gjort noe ulovlig, fordi han synes det var så uvirkelig at han hadde klart det. Det var nesten sjarmerende at han var bekymret for å ha gjort et så bra kjøp, mimrer Yngve. Siden Bolighjelpen er et tillegg til, og ikke en erstatning for, offentlig hjelp, er prosjektet basert på frivillige medarbeidere. - Mange kan noe om det å bo, men boligmarkedet er dynamisk og ting skjer fort, og derfor trenger vi kompetente frivillige som er villige til å kaste seg rundt på kort varsel. Det kan være utfordrende å finne, derfor er frivillige som Yngve gull verdt, sier prosjektleder i Bolighjelpen. (Utdrag fra artikkel Bymisjonen 2013, Kristian Fjeldstad) Bolighjelpen har bistått 5 mennesker med å kjøpe bolig med bruk av startlån. Vi har ingen sikre tall som viser hvor mange som har fått leid bolig. Mange har fått råd og veiledning av oss, fant aktuelle boliger og gikk på visninger selv. Vi vet at flere fikk bolig uten at de har informert oss om det i etterkant og det har derfor vært vanskelig å kartlegge dette. Vi har bidratt til at Husbankens virkemidler har blitt effektuert, og vi mener tilbudet har hatt en sterk forebyggende effekt, og bidratt til å styrke opplevelsen av egen mestring, trygghet og tilhørighet. Kap 3:4 Økt trivsel i egen bolig, Maris historie På grunn av det store antall henvendelser vedrørende anskaffelse av bolig, ble fokuset på andre av prosjektmålene mindre. Vi mottok likevel henvendelser fra mennesker som trengte praktisk bistand og fra mennesker som levde isolert og trengte noen å drikke kaffe med. Jeg tror noe av Bolighjelpens betydning på dette området kan beskrives gjennom Maris historie: Bolighjelpen kom inn i livet mitt som en uvurderlig støttespiller i en periode av livet da jeg var svært trist etter å ha fått en psykiatrisk diagnose. Jeg hadde vært tvangsinnlagt på psykiatrisk avdeling og var tungt medisinert. Så tungt var det at jeg ikke fungerte normalt i mitt eget daglige liv. Hjemme hadde jeg noen små ting som jeg trengte å få gjort noe med, som å få en list bak vasken på kjøkkenet og få festet noen lister i vinduskarmene samt ordnet en stol som knirket og en lampe som ikke ville lyse. Jeg måtte også ha hjelp til å finne en skistøvel på loftet som jeg trengte til påskeferien. Dette var tilsynelatende enkle ting å fikse, men helt umulig å få gjort i min situasjon. Bolighjelpen kom inn som handlingsdyktige personer som festet listene, fant støvelen og smurte den knirkende stolen. De bidro med noe håndfast i en situasjon der jeg ellers følte at det meste var umulig og svevende. Denne hjelpen ga meg et stort løft, da det var noe konkret jeg så ble gjort. Det ble fint hjemme hos meg etter at Bolighjelpen ordnet de små tingene som gjorde det litt lurvete, og det ga meg lyst til å fortsette å gå oppover i stedet for nedover. Det ga en selvtillit i en situasjon der dette ellers var et ikke-eksisterende fenomen. 13

14 Bolighjelpen gir liv og trygghet og viser muligheter når dette er vanskelig å få øye på. de var en helt uvurderlig støttespiller for meg på vei opp fra det tyngste jeg har opplevd. (Mari, mai 2012) Kap 3:5 Bruk av frivillige medarbeidere Hjem og bolig er et allment og kulturelt tema i vår kultur. Dette skulle gjøre arbeidet egnet for frivillig innsats. Som et supplement til det profesjonelle boligarbeidet skulle frivillige utgjøre et større mangfold av personer i livet til de som ønsket hjelp. Man tenkte derfor at Bolighjelpen skulle være et utviklingsprosjekt hvor frivillige medarbeidere skulle være bærebjelken i tiltaket og bistå med ulike typer støtte, både praktisk og sosialt. For noen kan rådgivning, litt støtte eller praktisk hjelp være det som gjør at en blir boende, eller kan se nye muligheter til å få et bedre sted å bo. I oppstarten av Bolighjelpen var intensjonen at vi skulle henvende oss til mennesker som allerede var leietakere i ByBo. Vi ønsket på denne måten å skaffe oss erfaring med bruk av frivillige medarbeidere i et miljø som allerede hadde kjennskap til ByBo og som vi hadde kunnskap om. Tilbakemeldinger fra våre kollegaer som jobbet som booppfølgere i ByBos boliger var at mange av beboerne levde så ustabile og vanskelige liv at de hadde vanskelig for å nyttiggjøre seg tilbudet. De frivillige hadde begrenset med tid og det var vanskelig å tilfredsstille behovet for stabilitet og kontinuitet i møtet med beboer. Det ble derfor en utfordring knyttet til hvordan frivillige medarbeidere kunne bidra til den nødvendige tryggheten og relasjonen som var nødvendig for å være en ressurs for denne målgruppen. En utfordring var at selv om de fleste kan mye om å bo, kan ikke alle nok om utfordringer knyttet til mennesker med samtidige psykiske og rusrelaterte lidelser. Det fortonet seg også som et sikkerhetsmessig spørsmål; Hva kunne vi forvente at en frivillig skulle kunne håndtere av annerledeshet i møter med beboere med så strevsomme liv? Varierende bakgrunn og motivasjon for å bidra i Bolighjelpen gjorde at vi fikk henvendelser fra ulike mennesker som ønsket å være frivillige. Mange av dem som henvendte seg hadde begrenset med tid og kunne sjelden binde seg til faste tider. Andre hadde ønsker om å ta del i et større sosialt miljø enn vi kunne tilby i Bolighjelpen. Vi fikk også henvendelser fra næringslivet, som ønsket å tilby sine ansatte å bruke noen timer av arbeidstiden til sosialt engasjement. Det ble derfor en utfordring å administrere gruppen av frivillige på en god måte. Vi samlet likevel en god gruppe frivillige med erfaring bl.a. fra studenttilværelse, servicebransjen, eiendomsmegling og byplanlegging. De frivillige ble brukt til å bistå ved søk av boliger, og de kunne delta på visninger. De bidro også til praktisk oppfølging i bolig og ved etablering i bolig. Dette har dreid seg om rydding / klargjøring samt innkjøp og innredning. Kap 4:0 Oppsummering Bolighjelpen har brukt ByBos kompetanse på boligmarkedet og boligsosialt arbeid for å utvikle en bred informasjons- og servicetjeneste. Kombinasjonen av profesjonell hjelp og frivillig innsats har vært av stor betydning. Like viktig har satsingen på aktiv deltakelse og brukermedvirkning vært. Mennesker som har henvendt seg til oss skulle ikke inn i en klientrolle, men snarere få støtte til selv å ta grep. 14

15 Bolighjelpen skulle være et supplement til det offentliges arbeid innenfor det boligsosiale feltet. Vi erfarte at skjæringspunktene ofte var uklare, og vi kunne kanskje hevdet at noen av de oppgavene vi påtok oss, burde vært tatt hånd om av det offentlige. Realiteten er at mange er presset på tid og ressurser, noe som gjør det vanskelig å håndtere den store pågangen av henvendelser på en god måte. Dette fører til stor grad av frustrasjon og mistillit blant de menneskene som trenger bistand, noe som kan bidra til et dårlig samarbeidsklima mellom mennesker med behov for hjelp og det offentlige hjelpeapparatet. I Bolighjelpen forvaltet vi hverken boliger eller økonomiske støtteordninger. Vi skulle ikke fatte vedtak eller overta arbeidsoppgaver som var lovpålagt det offentlige. Vår rolle var friere og vi representerte et tilbud basert på frivillighet, kompetanse og tid. I tillegg var mange kjent med ByBo og Bymisjonens arbeid og hadde tillit til oss som del av en ideell organisasjon. Vi ble vurdert som en god samarbeidspartner både for brukere og for hjelpeapparatet. Brukerne fortalte at de følte seg overlatt til seg selv med sine problemer og satte pris på Bolighjelpen som en støttespiller. Våre samarbeidspartnere uttrykte også frustrasjon over at de ikke hadde ressurser til å følge opp alle henvendelser knyttet til bolig på en god nok måte. Begge parter bifalt derfor vår eksistens og vårt engasjement som et velkomment supplement i sin hverdag. De fleste som har henvendt seg til Bolighjelpen, har ønsket bistand til å skaffe seg bolig. Noen har også ønsket hjelp til å hindre at de mistet boligen. Vi har gitt råd, orientert om boligmarkedet, vi har veiledet om boligsosiale virkemidler, og vi har vært med på visninger. Vi erfarte at det var et stort behov for dette, og vi har all grunn til å tro at tilbudet har hatt en viktig forebyggende effekt. Folk har fått relevant støtte og hjelp i en kritisk fase, og derved har de unngått at problemene vokste og ble enda vanskeligere å håndtere. Vi har knyttet til oss frivillige medarbeidere som har bistått oss i dette arbeidet, og vi har informert og veiledet kolleger og andre virksomheter i Kirkens Bymisjon om vårt arbeid og om boligsosiale virkemidler og problemstillinger. Det store omfanget av henvendelser knyttet til råd og veiledning til boligfremskaffing, har i noe grad styrt utviklingen til Bolighjelpen. Det var et omfattende og tidkrevende arbeid og det har bidratt til å prege inntrykket folk hadde av hva vi kunne gjøre. Det har også begrenset bruken av frivillige noe. Det var utfordrende å administrere slik bistand, som ofte var preget av behov for øyeblikkelig hjelp, og ikke tillot planlegging på sikt, noe bruken av frivillige ofte krever. Den store pågangen fra mennesker som ønsket hjelp til å finne bolig har også bidratt til at vi har hatt mindre kapasitet til å følge opp henvendelser om ren praktisk hjelp. Innkjøp, henting, rydding, istandsettelse og praktisk etablering er noen slike opplagte og etterspurte oppgaver. Dersom vi ser på utviklingen i Bolighjelpen, er det lett å la seg inspirere til videre drift og utvikling av prosjektet. Bolighjelpen er nå planlagt videreført som en del av ByBos tjenestetilbud, og vil bidra til å komplimentere ByBos tilbud til de vanskeligstilte på boligmarkedet. Vi har erfart at behovet for de tjenestene vi tilbyr er stort, og at vi når en målgruppe ByBo ikke har hatt så stort fokus på tidligere. Det gjelder en stor gruppe mennesker som er, eller står i fare for å bli vanskeligstilte på boligmarkedet. 15

16 Bolighjelpen har en berettigelse både i et forebyggende perspektiv og i et ansvarsperspektiv med tanke på hvem ByBo ønsker å være til for. I en tid da boligmarkedet strammes ytterligere til, kan en fortsettelse av dette arbeidet være en betydningsfull tjeneste for å avhjelpe noen av de vanskelige situasjonene folk befinner seg i. Arbeidet bør dreie seg om en videreføring av det som gjøres i dag i tillegg til en utvikling av det Bolighjelpen erfarer trengs og bør gjøres. De ansatte har allerede i dag mye å gjøre, og det er nødvendig å jobbe for en økning av tid og tilstedeværelse fra ansattes hold. Per i dag holder Bolighjelpen åpent to og en halv dag i uka. For å kunne håndtere det stadig økende antall henvendelser og gi et best mulig tilbud innenfor de rammene vi tenker Bolighjelpen bør være, er det viktig at vi legger til rette for større tilgjengelighet og mer kontinuitet i arbeidet. Det er også et mål å kunne tilby større variasjon av type tjenester. 16

ByBo Boligsosialt arbeid

ByBo Boligsosialt arbeid ByBo Boligsosialt arbeid Alle kan bo - etablering og drifting av ulike boligtiltak Marit Nybø, 3. sept. 2010 En portal til tilhørigheten "- Det er viktig at det finnes alternativer til store og dårlige

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune

Detaljer

Boligsosialt arbeid og områdesatsinger motsetning eller to sider av samme sak? Katrine Mauseth Woll

Boligsosialt arbeid og områdesatsinger motsetning eller to sider av samme sak? Katrine Mauseth Woll Boligsosialt arbeid og områdesatsinger motsetning eller to sider av samme sak? Katrine Mauseth Woll 26.03.2015 2 Mål: Alle skal ha en god bolig. En god bolig skal dekke beboerens grunnleggende behov for

Detaljer

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012.

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. 1 -RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. På vegne av Bolig sosialt team, Balsfjord kommune v/ Rigmor Hamnvik November 2012 2

Detaljer

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros 20.5.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» 3 Marsjordre Alle skal bo trygt og godt. Alle må bo Med

Detaljer

Velkommen til konferanse!

Velkommen til konferanse! Velkommen til konferanse! Fevik 20. oktober 2011 Margot Telnes Regiondirektør Husbanken Region sør 4. okt. 2006 1 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 1. des. 2015 1 1 Hva skal vi snakke om? 1. Husbanken og hvordan vi jobber 2. Bolig for velferd 2014-2020 3. En særlig innsats

Detaljer

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune

Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Boligsosialt arbeid i Drammen kommune Stibolts gate Presentasjon for Klepp kommune 6. mars 2013 Oppsummering: 1. Boligløft i 10 punkter vedtatt i 1. tertial i juni 2011 2. Boligsosial handlingsplan 2012-2014

Detaljer

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung.

Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. KIRKENS BYMISJON Drammen den 30.03.12 Sluttrapportil Husbankenfor kompetansemidler2009-2011 til prosjektfriung. Innledning Høsten 2006 begynte forarbeidet til prosjektet FRI. Anders Steen som var ansatt

Detaljer

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB

Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT UT I JOBB Hva trenger din bedrift for å kunne tilby arbeid til mennesker som ønsker en ny hverdag? PROSJEKT 22 HVORDAN LYKKES MED NY MEDARBEIDER? I mange år har Kirkens Bymisjon Drammen hatt gleden av å formidle

Detaljer

St.Hanshaugen Frivilligsentral -en møteplass for frivillig engasjement og deltagelse, basert på respekt, mangfold og gode fellesskap

St.Hanshaugen Frivilligsentral -en møteplass for frivillig engasjement og deltagelse, basert på respekt, mangfold og gode fellesskap TILTAKSPLAN 2012 St.Hanshaugen Frivilligsentral -en møteplass for frivillig engasjement og deltagelse, basert på respekt, mangfold og gode fellesskap Jorid Tharaldsen 01.11.11 FOREBYGGE AT FOLK OPPLEVER

Detaljer

ARENDAL KOMMUNE. Eiendom. Søknad om deltagelse i BASIS (Boligsosialt arbeid - satsning i Sør) 4809 ARENDAL. Rådmann

ARENDAL KOMMUNE. Eiendom. Søknad om deltagelse i BASIS (Boligsosialt arbeid - satsning i Sør) 4809 ARENDAL. Rådmann ARENDAL KOMMUNE Eiendom Husbanken Region Sør Serviceboks 626 4809 ARENDAL Dato: 26.03.2010 Vår ref 20) 0/6203-1 Deres ref: Arkivkode: F17/&40 Saksbeh.: Gøril Onarheim Christiansen Tlf: 91 78 63 67 Søknad

Detaljer

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET En liten reise i Ringsakers boligverden Et dumt spørsmål En «God nyhet» Boligsosialt arbeid Tilvisningsavtaler

Detaljer

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud

Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om midlertidig botilbud Sosial- og helseavdelingen Kommunene i Aust-Agder Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2014/378 / FMAAKRK 28.05.2014. Rapport om NAV kontorenes praksis ved behandling av søknader om

Detaljer

Leie til eie. Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune. 15. november 2012. Innlegg på programkonferanse i Larvik

Leie til eie. Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune. 15. november 2012. Innlegg på programkonferanse i Larvik Leie til eie Et delprosjekt i boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Stibolts gate Innlegg på programkonferanse i Larvik 15. november 2012 Boligløft for vanskeligstilte: Strakstiltak (1) 1. Utvide

Detaljer

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER

INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER Lørenskog kommune INFORMASJON TIL STYRENE I BORETTSLAG OG SAMEIER OM KOMMUNALE BOLIGER Foto: Vidar Bjørnsrud Kommunale boliger i borettslag og sameier Boligkontoret får fra tid til annen henvendelser og

Detaljer

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen

PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE. 1. Formalia for kommunen PÅMELDINGSSKJEMA - BOLGISOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM PROSJEKTBESKRIVELSE FOR DRAMMEN KOMMUNE 1. Formalia for kommunen Navn: Drammen kommune Adresse: Engene 1, 3008 Drammen Kontaktperson hos søker: Navn: Lene

Detaljer

Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015

Prosjektrapport Veien fram 2013-2015 Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015 Sak nr. 2012/7931 1 Innledning I Norge eier de fleste sin egen bolig. 80 % av husholdningene bor i eide borettslagsleiligheter, eierseksjonssameier eller eneboliger.

Detaljer

Elisabeth Franzen Trondheim 20.11.14

Elisabeth Franzen Trondheim 20.11.14 De Elisabeth Franzen Trondheim 20.11.14 Et sted å bo er en menneskerett også for mennesker med utfordringer i forhold til rus og psykiske helseplager Erfaringer fra etablering og drift av Housing first

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli Boliger for framtiden 14. februar 2012 Rammer skatt ikke en del av mandatet drøfter ikke distriktene og boligbyggingsbehov som ikke er boligsosialt begrunnet

Detaljer

På vei til egen bolig

På vei til egen bolig På vei til egen bolig Småhusprosjektet i Balsfjord Kommune 2009 Innhold Innledning...3 Studietur...4 Situasjonen i Balsfjord Kommune...7 Finansieringsmuligheter for boliger for vanskeligstilte...7 Vurderinger

Detaljer

Sluttrapport for "sosialt arbeid" Svartlamon

Sluttrapport for sosialt arbeid Svartlamon Sluttrapport for "sosialt arbeid" på Svartlamon Sluttrapport for periode 14.04.08-14.12.09 Denne sluttrapporten er fra tidsperioden da undertegnede har arbeidet som sosialkoordinator ved Svartlamon Boligstiftelse.

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-2014 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG / FORMANNSKAP/

Detaljer

Det finnes alltid muligheter

Det finnes alltid muligheter Det finnes alltid muligheter Huset Huset er et oppfølgingssenter i Tromsø for deg som ønsker et liv uten rusavhengighet og kriminalitet. Vi ønsker å være en trygt sted der det er godt å være. Her kan du

Detaljer

Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune

Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune Årsrapport 2011 Boligsosialt utviklingsprogram Drammen kommune 1 1. Formalia Kommunens navn: Drammen kommune Prosjektleder: Glenny Jelstad Programstart: November 2010 Rapporteringsdato: 15.1.2012 Behandlet

Detaljer

Porsgrunn kommune Kontrollutvalget

Porsgrunn kommune Kontrollutvalget Porsgrunn kommune Kontrollutvalget Møteprotokoll fra Porsgrunn kommune - kontrollutvalget Møtedato: 12.04.2012 Møtested: Møteleder: Rådhuset, møterom 3 etg. Svein Tore Uldal Ikke møtt: Helse og omsorg,

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Barndom i NowHereLand - å være barn av papirløse migranter i Norge

Prosjektbeskrivelse. Barndom i NowHereLand - å være barn av papirløse migranter i Norge Prosjektbeskrivelse Barndom i NowHereLand - å være barn av papirløse migranter i Norge Et prosjekt som har fokus på å tilføre positive opplevelser i hverdagen til barn av papirløse migranter. Prosjektet

Detaljer

MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER.

MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER. MULIG UTVIDET SAMARBEID MELLOM TJENESTER FOR BARN OG UNGE, OG FRIVILLIGE ORGANISASJONER. Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår Saksbehandler: Torgeir Sæter Arkivsaknr.:

Detaljer

Kollegavurdering 1.-2. februar 2006 Tiltak med småhus i Trondheim etablert under Prosjekt bostedsløse. Innlegg av Gunn Sølvi Nyeggen

Kollegavurdering 1.-2. februar 2006 Tiltak med småhus i Trondheim etablert under Prosjekt bostedsløse. Innlegg av Gunn Sølvi Nyeggen Kollegavurdering 1.-2. februar 2006 Tiltak med småhus i Trondheim etablert under Prosjekt bostedsløse. Innlegg av Gunn Sølvi Nyeggen 1 Tiltak med småhus i Trondheim Bakgrunnen for etablering av småhus

Detaljer

Strategisk plattform 2014

Strategisk plattform 2014 Strategisk plattform 2014 De politiske føringene fra Stortinget, regjeringen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet i statsbudsjett og tildelingsbrev gir rammene for Husbankens strategiske plattform.

Detaljer

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune

Resultat fra brukerundersøkelsen for Stange kommune Brukerundersøkelser 2008 Stange kommune gjennomførte en brukerundersøkelse på psykisk helsefeltet høsten 2008, med en påfølgende dialogkonferanse for brukere og ansatte den 14.11.08. Bakgrunn for saken

Detaljer

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER

PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER PEDAGOGISK PLATTFORM FOR FRELSESARMEENS BARNEHAGER Innledning Ordet «plattform» betyr grunnlag eller utgangspunkt. Frelsesarmeens barnehagers pedagogiske plattform danner utgangspunkt for alt arbeidet

Detaljer

Veien til egen bolig

Veien til egen bolig Veien til egen bolig Sortland kommune er deltaker i prosjektet Ungdom i Svevet, sosialt arbeid rettet mot ungdom i lokale samfunn 2007-2010. Prosjektet er finansiert av Arbeids- og velferdsdirektoratet,

Detaljer

En ny boligmodell for fellesskap, helse og aktivitet for østafrikanere i Oslo

En ny boligmodell for fellesskap, helse og aktivitet for østafrikanere i Oslo Grønlandsleiret 53 En ny boligmodell for fellesskap, helse og aktivitet for østafrikanere i Oslo Kirkens Bymisjon: Med hjertet midt i byen Kirkens Bymisjon er en diakonal stiftelse som ble grunnlagt i

Detaljer

Bo-team. Fra prosjekt til metodebok. Bo-team Metodebok i boligsosialt arbeid

Bo-team. Fra prosjekt til metodebok. Bo-team Metodebok i boligsosialt arbeid Bo-team Fra prosjekt til metodebok Bostedsløse i Tønsberg 2004: 104 registrerte bostedsløse Tønsberg en småby med storbyproblematikk Nasjonal satsning på bostedsløshetsproblematikk «Prosjekt bostedsløs»

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Oslo Røde Kors besøkstjeneste. Hva har skjedd i 2013? Innhold

Oslo Røde Kors besøkstjeneste. Hva har skjedd i 2013? Innhold BESØKSTJENESTENS ÅRSRAPPORT 2013 Oslo Røde Kors besøkstjeneste Hva har skjedd i 2013? Alle kan føle seg ensomme en gang i blant, uavhengig av kjønn, alder og sosial omgangskrets. Oslo Røde Kors besøkstjeneste

Detaljer

Spredning av nettverksarbeid på sykehjem

Spredning av nettverksarbeid på sykehjem Spredning av nettverksarbeid på sykehjem Et prosjekt for å spre kunnskap og erfaringer fra prosjektet Gjemt, men ikke glemt? (2010-2013) ved Ammerudhjemmet bo- og kultursenter / Kirkens Bymisjon Oslo Søknad

Detaljer

Boligkartlegging i Sandefjord kommune

Boligkartlegging i Sandefjord kommune Boligkartlegging i Sandefjord kommune Hva har vi hva trenger vi hvordan dekke det vi ikke har? Bakgrunn: Sandefjord er en av kommunene i sør som har inngått et partnerskap med Husbanken i forhold til vanskeligstilte

Detaljer

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE

INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE INFORMASJON OM TILBUDET VED PSYKISK HELSETJENESTE I SANDE KOMMUNE Generell informasjon til alle som retter henvendelse om tjenester til Psykisk helsetjeneste: Tjenesten yter hjelp til hjemmeboende voksne

Detaljer

Helt bakerst i køen. Barnefamilier med ustabile boforhold. Anne Skevik Grødem og Miriam Latif Sandbæk Fafo

Helt bakerst i køen. Barnefamilier med ustabile boforhold. Anne Skevik Grødem og Miriam Latif Sandbæk Fafo Helt bakerst i køen. Barnefamilier med ustabile boforhold Anne Skevik Grødem og Miriam Latif Sandbæk Fafo Fafo-rapport 2013:45 2 Utgangspunktet Forskning på dårlige boforhold, særlig blant barnefamilier

Detaljer

Bolig for velferd. Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger 10.6.2015. Inger Lise Skog Hansen

Bolig for velferd. Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger 10.6.2015. Inger Lise Skog Hansen Bolig for velferd Sjumilssteget for god oppvekst i Rogaland Stavanger 10.6.2015 Inger Lise Skog Hansen 2 «Bolig er roten til alt godt» Bolig den fjerde velferdspilaren Bolig en forutsetning for måloppnåelse

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Råd og veiledningstjenesten Lov om sosiale tjenester i NAV 17

Råd og veiledningstjenesten Lov om sosiale tjenester i NAV 17 Fylkesmannen i Sør Trøndelag Råd og veiledningstjenesten Lov om sosiale tjenester i NAV 17 Quality Airport hotel Stjørdal, 5. Juni 2014 June Iversen, seniorrådgiver 17. Opplysning, råd og veiledning Vedtaksfatting

Detaljer

bodø Prosjektrapport- "Skaffe vanskeligstilte egnet bolig" KOMMUNE Husbanken Torvgata.2 8002 BODØ

bodø Prosjektrapport- Skaffe vanskeligstilte egnet bolig KOMMUNE Husbanken Torvgata.2 8002 BODØ bodø KOMMUNE Helse- og sosialavdelingen Husbanken Torvgata.2 8002 BODØ Prosjektrapport- "Skaffe vanskeligstilte egnet bolig" Bodø kommune har ca.360 kommunale gjennomgangsboliger som tildeles vanskeligstilte.

Detaljer

Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer.

Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer. INNLEDNING: Prosjektplan for Vadsø kommune, Forsøk med bruk av tillitspersoner for mennesker med rusrelaterte problemer. Historikk: Vadsø kommune har i en del år hatt et prosjekt kalt Arbeid for bedre

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli, fagdirektør Gardermoen 5. mai 2012 Boligutvalget Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere vanskeligstilte Et mer velfungerende

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune

Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Boligsosialt utviklingsprogram i Drammen kommune Mål for programmet Statlige mål 1. Økt forebygging og bekjempelse av bostedsløshet 2. Økt boligsosial aktivitet i kommunene 3. Økt boligsosial kompetanse

Detaljer

Prosjektbeskrivelse, rusfri møteplass i Bodø

Prosjektbeskrivelse, rusfri møteplass i Bodø I samarbeid med Prosjektbeskrivelse, rusfri møteplass i Bodø Nettverkstilbud til tidligere rusavhengige, mennesker med psykiske problemer, og andre vanskeligstilte V. Hårvik og C. G. Eliassen MARBORG Innledning...

Detaljer

SØKNADSSKJEMA - 2014 Tilskudd til boligsosialt arbeid - Kap. 0621.63 Kommune Balsfjord kommune

SØKNADSSKJEMA - 2014 Tilskudd til boligsosialt arbeid - Kap. 0621.63 Kommune Balsfjord kommune II SØKNADSSKJEMA - 2014 Tilskudd til boligsosialt arbeid - Kap. 0621.63 Kommune Balsfjord kommune Søknadens kontaktperson Vi gjør oppmerksom på at ved positivt vedtak publiseres beskrivelse av bruken av

Detaljer

Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy

Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy Interkulturelt naboskap Den Europeiske Nabodagen som inkluderende verktøy Anne Line Grimen Bergen Bolig og Byfornyelse KF Hvorfor nabodag? Økende kulturelt mangfold i kommunale boliger; nær halvparten

Detaljer

Prosjektbeskrivelse, Café Exit - Narvik

Prosjektbeskrivelse, Café Exit - Narvik I samarbeid med Prosjektbeskrivelse, Café Exit - Narvik Nettverkstilbud til tidligere rusavhengige, mennesker med psykiske problemer, og andre vanskeligstilte V. Hårvik og Siv Elin Reitan MARBORG Grilling

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken - et tilbud fra Husbanken 2 er etablert som en langsiktig satsing basert på gjensidig forpliktende samarbeid mellom kommunen og Husbanken. Kommunene er Husbankens sentrale samarbeidspartner og vi har felles

Detaljer

Fremtidsrettet og moderne varslings- og kommunikasjonsløsninger i omsorgsboliger.

Fremtidsrettet og moderne varslings- og kommunikasjonsløsninger i omsorgsboliger. Fremtidsrettet og moderne varslings- og kommunikasjonsløsninger i omsorgsboliger. Notat som grunnlag for dialogprosess med potensielle leverandører frem mot utarbeidelse av kravspesifikasjon. Målgruppe:

Detaljer

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS

GOLF SOM TERAPI. Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS GOLF SOM TERAPI Et av flere gruppebehandlingstilbud til pasienter med alvorlig og langvarige psykoselidelser på Jæren DPS Mål Visjon Golf skal etableres som en fritidsaktivitet også for psykisk syke Hovedmålsetting

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER

PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER SOSIALTJENESTEN NAV VADSØ PROSJEKTPLAN FOR VADSØ KOMMUNE, FORSØK MED BRUK AV TILLITSPERSONER FOR MENNESKER MED RUSRELATERTE PROBLEMER 0 Bilde: Prosjekt Arbeid for bedre bolig / Tillitspersonforsøket 2009

Detaljer

Handlingsplan 2013 2014

Handlingsplan 2013 2014 Handlingsplan 2013 2014 Mental Helse er en sosialpolitisk interesseorganisasjon som jobber for at alle skal ha en best mulig psykisk helse. Mental Helse er en landsdekkende medlemsorganisasjon. Mental

Detaljer

Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing. Drammen kommune

Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing. Drammen kommune Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing Drammen kommune 16.03.2016 Drammen kommunes forventninger til storbysatsingen Utvikling og kompetanse Gjennom satsingen og nettverksarbeid ønsker vi å få

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen

Detaljer

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju.

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014. Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo www.24sju. AGENDA Lav terskel og høyt under taket 8.mai 2014 ü Prosjekt ü Samhandlingsteamet i Bærum ü ROP Tøyen Lars Linderoth Overlege, Rehabiliteringspoliklinikken og Samhandlingsteamet Bærum DPS, Vestre Viken

Detaljer

Fra midlertidig til varig bolig for rusmiddelmisbrukere - en dialogkonferanse - Ingeniørenes hus 15. september 2008

Fra midlertidig til varig bolig for rusmiddelmisbrukere - en dialogkonferanse - Ingeniørenes hus 15. september 2008 Fra midlertidig til varig bolig for rusmiddelmisbrukere - en dialogkonferanse - Ingeniørenes hus 15. september 2008 Arrangør: Rusmiddeletaten og Husbanken Prosessledelse og dokumentasjon: Runa Frydenlund,

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Kriterier for tildeling av bolig

Kriterier for tildeling av bolig Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål

Detaljer

SEPROSJEKTET OG ORGANISERINGEN AV TJENESTETILBUDET INNEN RUS OG PSYKIATRI I TROMSØ

SEPROSJEKTET OG ORGANISERINGEN AV TJENESTETILBUDET INNEN RUS OG PSYKIATRI I TROMSØ BOSTEDSLØSEPROSJEKTET SEPROSJEKTET OG ORGANISERINGEN AV TJENESTETILBUDET INNEN RUS OG PSYKIATRI I TROMSØ Orientering om boligsosialt arbeid i Tromsø Enhetsleder Torbjørn rn Lahti Lillehammer 17. 18. april

Detaljer

Boligsosialt arbeid hva er det? Bolig og tjenester

Boligsosialt arbeid hva er det? Bolig og tjenester Boligsosialt arbeid hva er det? Bolig og tjenester Konferanse boligsosialt arbeid, Fylkesmannen Oslo og Akershus, 20.5.2014 Inger Lise Skog Hansen, Fafo På agendaen Boligsosialt arbeid på dagsorden Definisjoner

Detaljer

Boligsosiale prosjekter i Alta kommune. Byggeløfte/ Hammarijordet Ta trappen Miljøvaktmester

Boligsosiale prosjekter i Alta kommune. Byggeløfte/ Hammarijordet Ta trappen Miljøvaktmester Boligsosiale prosjekter i Alta kommune Byggeløfte/ Hammarijordet Ta trappen Miljøvaktmester BYGGELØFTE - Hammarijordet et pilotprosjekt i Nord-Norge - ny opplæringsmodell Byggeløfte er et samarbeidsprosjekt

Detaljer

PIO Pa rørendesenteret i Oslo. AÅ rsmelding 2014. Personlig ombud Steinar Kaarikstad, Joakim Serpinsky og Gro Tingelholm

PIO Pa rørendesenteret i Oslo. AÅ rsmelding 2014. Personlig ombud Steinar Kaarikstad, Joakim Serpinsky og Gro Tingelholm Personlig ombud PIO Pa rørendesenteret i Oslo AÅ rsmelding 2014 Personlig ombud Steinar Kaarikstad, Joakim Serpinsky og Gro Tingelholm Personlig ombud Personlig ombud er et tilbud til mennesker med nedsatt

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

Boliger for fremtiden kommunal boligforvaltning

Boliger for fremtiden kommunal boligforvaltning Arbeids- og velferdsdirektoratet Seniorrådgiver Bodil Storm-Olsen Boliger for fremtiden kommunal boligforvaltning (NKFs konferanse 14. februar 2012) Grensegangen mellom NAV og kommunene Ca 19000 ansatte

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Kristiansund kommune

Kristiansund kommune Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen

Detaljer

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Barn, ungdom, familier fattigdom sosial inkludering Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Karin Lindgård ass.regiondirektør Husbanken Region øst 20. nov.

Detaljer

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE 12. februar 2014 Agenda Gjennomgang av følgende områder: Utgangspunktet for arbeidet Noen fakta Utfordringer og tiltak Fremdrift Hva skal

Detaljer

Sandnes Frivilligsentral 2013

Sandnes Frivilligsentral 2013 Sandnes Frivilligsentral 2013 Frivilligsentralene 2013 Ca 400 sentraler totalt I forrige regjeringsperioden er det blitt opprettet over 100 nye sentraler KD har fordelt tilskudd til opprettelse av 20 nye

Detaljer

EVALUERINGSRAPPORT FRA PROSJEKT FELLES FORSTÅELSE OM ØNSKET PRAKSIS PÅ VEG TIL EGEN BOLIG

EVALUERINGSRAPPORT FRA PROSJEKT FELLES FORSTÅELSE OM ØNSKET PRAKSIS PÅ VEG TIL EGEN BOLIG EVALUERINGSRAPPORT FRA PROSJEKT FELLES FORSTÅELSE OM ØNSKET PRAKSIS PÅ VEG TIL EGEN BOLIG 1 Innledning Sandefjord kommune har mottatt statlige prosjektmidler til styrking og utvikling av tjenester tilknyttet

Detaljer

Navn Aldersgruppe Arena Varighet Antall deltakere. Pris pr uke Ferieklubb 3.-7. trinn Lura

Navn Aldersgruppe Arena Varighet Antall deltakere. Pris pr uke Ferieklubb 3.-7. trinn Lura Melding til utvalg for kultur og oppvekst 06.12.10 143/10 Til : Utvalg for kultur og oppvekst Saksbehandler: Roald Brekke Dato : 22.11.10 RAPPORT KONGESOMMER 2010 Bakgrunn Kongesommer er navnet på de tilbud

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

Sluttrapport. Min egen bolig- retten til et sted jeg kan kalle mitt hjem. Prosjektdata. Prosjektreferanse: Oppdragsgiver: Husbanken.

Sluttrapport. Min egen bolig- retten til et sted jeg kan kalle mitt hjem. Prosjektdata. Prosjektreferanse: Oppdragsgiver: Husbanken. Prosjektdata Prosjektreferanse: Oppdragsgiver: Husbanken Sluttrapport Min egen bolig- retten til et sted jeg kan kalle mitt hjem Sted og dato Anne Berit Nomerstad, virksomhetsleder, Hamartiltakene Bjørn

Detaljer

Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014

Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014 / / il q1145 bni,) Landets kommuner Deres ref: Vår ref:08/18250 Vår dato: 16.1.2014 Nasjonale mål, hovedprioriteringer og tilskudd innenfor de sosiale tjenestene i arbeids- og velferdsforvaltningen 2014

Detaljer

"BOLIG FOR VELFERD", HUSBANKEN OG UNGDOM I SVEVET

BOLIG FOR VELFERD, HUSBANKEN OG UNGDOM I SVEVET "BOLIG FOR VELFERD", HUSBANKEN OG UNGDOM I SVEVET FELLES STRATEGI - FELLES ANSVAR! Fem ansvarlige departementer Seks direktorater iverksetter Husbanken koordinerer Frivillige og ideelle organisasjoner

Detaljer

Ullensaker kommune NAV Ullensaker

Ullensaker kommune NAV Ullensaker Ullensaker kommune NAV Ullensaker SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 25/12 Hovedutvalg for helsevern og sosial omsorg 25.04.2012 ORIENTERING OM STATUS FOR HUSLEIEKOSTNADER I KOMMUNEN Vedtak Hovedutvalg

Detaljer

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Boligens plass i arealplanleggingen boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Husbanken skal blant annet jobbe for At kommunene har eierskap til sine boligpolitiske utfordringer Helhetlig boligpolitisk planlegging

Detaljer

BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN

BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN BOLIGSOSIALT ARBEID I HAMAR OM RAMBØLLS ERFARINGER FRA FORANALYSEN STIAN ARE OLSEN, SJEFSKONSULENT I RAMBØLL Plan 01 Kontekst 02 Formål med analysen 03 Metodisk gjennomføring 04 Analysetemaer 05 Hovedutfordringer

Detaljer

Handlingsplan 2011 2012

Handlingsplan 2011 2012 OM MENTAL HELSE Handlingsplan 2011 2012 Mental Helse er en sosialpolitisk interesseorganisasjon som jobber for at alle skal ha en best mulig psykisk helse. Mental Helse er en landsdekkende medlemsorganisasjon.

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Nedre Eiker kommune desember 2014

Nedre Eiker kommune desember 2014 Nedre Eiker kommune desember Skjema for halvårsrapportering 20.12.14 Formålet med rapporteringen Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i boligsosialt utviklingsprogram. Kunnskapsbasert grunnlag for rapportering

Detaljer

RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Årsrapport

RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. Årsrapport RIO Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon Årsrapport 2006 Innhold: Forord... s. 3 Kort om RIO... s. 4 Landsstyret... s. 5 Administrasjonen. s. 5 Medlemmer og avdelinger... s. 5 Viktige aktiviteter i 2006,

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune 2004 Side 1 av 7 Bakgrunn: Stortingsmelding nr 49 (1997 98): Om boligetablering for unge og vanskeligstilte anbefaler kommunene å ha en helhetlig boligpolitikk som

Detaljer

Bakgrunn og målsetting

Bakgrunn og målsetting Bakgrunn og målsetting Barnas Stasjon er en nasjonal satsing i regi av Blå Kors. Barnas Stasjon har i dag 6 avdelinger i Norge. 2008 ble Blå Kors Norge tildelt TV- aksjonsmidlene, hvilket gjorde det mulig

Detaljer

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte

Detaljer