Rapport fra koordineringsenheten for ofre for menneskehandel. april 2010

Transkript

1 Rapport fra koordineringsenheten for ofre for menneskehandel 009 april 00

2

3 . Innhold. Innledning...4. Om rapporten...4. KOM prosjektets organisering...4. KOM prosjektets måloppnåelse...5. Prosjektets mål...6. Forankring og samarbeid.... Kartlegging....4 Rettigheter, ansvar og rutiner Tiltak i regi av KOMs samarbeidspartnere Utarbeide verktøy Informasjon, opplæring, veiledning og bistand Tiltak i regi av KOMs samarbeidspartnere Omfang av menneskehandel Personer identifisert som mulige ofre for menneskehandel Rapportering til KOM om personer identifisert som mulig offer i Norge Beregnet omfang av mulige ofre for menneskehandel som har fått bistand og beskyttelse i Norge Hvem er de mulige ofrene? Hva skjer med de som blir identifisert som mulige ofre? Straffesaker om menneskehandel Aktuelle utfordringer...8 Vedlegg...9

4 . Innledning KOM er en forkortelse for «Koordineringsenheten for Ofre for Menneskehandel», og er et prosjekt med hjemmel i tiltak 9 i Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel ( ) «Stopp menneskehandelen». KOM har nasjonalt koordineringsansvar for arbeid med bistand og beskyttelse til ofre for menneskehandel. KOM skal bidra med informasjon og kompetanseheving, utarbeide metoder for identifisering, samt planlegge og mobilisere bistands- og beskyttelsestilbud. Prosjektet hadde oppstart i november 006 og prosjektperioden har varighet ut september 00. Prosjektet er under evaluering, og evalueringen skal danne grunnlag for å vurdere opprettelse av en permanent koordineringsenhet.. Om rapporten Det er prosjektleder som har forfattet denne rapporten. Det er KOM prosjektet, ved prosjektleder og styringsgruppe, som er ansvarlig for rapporten - ikke den enkelte etat eller organisasjon som er representert i KOM prosjektet. Rapporten inneholder en beskrivelse av prosjektets organisering, en gjennomgang av prosjektets måloppnåelse og prosjektets vurdering av omfanget av menneskehandel i Norge. Se Rapport fra koordineringsenheten for ofre for menneskehandel for informasjon om resultater tidligere år.. KOM prosjektets organisering Prosjektet er administrert av Politidirektoratet, og drives av en prosjektleder og en prosjektmedarbeider ansatt i Seksjon Organisert Kriminalitet. KOM er et tverretatlig prosjekt med etatsovergripende mandat, og rapporterer til en styringsgruppe bestående av Politidirektøren og justisdepartementets koordinator for regjeringens handlingsplan mot menneskehandel. Prosjektleder er representert i politiets nasjonale kompetansegruppe mot menneskehandel, og er observatør og rapportør i den interdepartementale arbeidsgruppen mot menneskehandel. KOM er en arena for erfaringsutveksling, samarbeid og koordinering mellom ansvarlige etater og frivillige organisasjoner. KOM er organisert i to grupper, en prosjektgruppe og en referansegruppe. Begge gruppene har månedlige møter hver for seg, og halvårlige møter i fellesskap. I 009 har prosjektgruppen bestått av representanter fra Utlendingsdirektoratet (UDI), Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir), Nav Drift og Utvikling (NDU), Helsedirektoratet (Hdir), Arbeidstilsynet, høyere påtalemyndighet og politiet. I tillegg har representanter for lokale tverretatlige team i Bergen, Trondheim og Oslo deltatt i prosjektgruppen. Prosjektgruppens medlemmer 4 KOM, 009. Rapport fra koordineringsenheten for ofre for menneskehandel Oslo: Politidirektoratet. Rapporten kan bestilles ved å sende en e-post til KOM.pod@politiet.no.

5 har i mandat å kartlegge rammer og rutiner for tverretatlig samarbeid om identifisering, bistand og beskyttelse på sentralt, regionalt og lokalt nivå, samt iverksette tiltak for en bedre koordinering av disse. Videre skal prosjektgruppen skaffe oversikt over ofrenes rettigheter, tilgjengelige hjelpetiltak og kontaktpersoner på landsbasis. KOM prosjektets referansegruppe består av representanter fra alle organisasjoner og prosjekter som gjør en daglig innsats i arbeidet mot menneskehandel. Referansegruppen er åpen for de aktører som ønsker å delta aktivt, og i 009 har følgende organisasjoner vært representert: Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS), Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO), prostituertes interesseorganisasjon (PION), International Organization for Migration Oslo (IOM), Redd Barna, Kirkens Bymisjon, Pro senteret, ROSA-prosjektet, Ressurssenter for menn (Reform), Røde Kors, Røde Kors Ungdom, Grünerløkka sosialsenter, Norges Kristne Råd, Adora-prosjektet, Hvalstad transittmottak for enslige mindreårige asylsøkere og Advokatforeningen. Referansegruppen skal fungere som et faglig diskusjonsfora mellom aktørene på feltet, og har i oppgave å spille inn aktuelle problemstillinger og tema til prosjektgruppen.. KOM prosjektets måloppnåelse Regjeringens bestilling til KOM prosjektet er nedfelt i Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel «Stopp menneskehandelen» ( ), tiltak 9: «Denne enheten skal administreres av Politidirektoratet og skal bistå tjenesteapparatet med metoder for identifisering samt planlegging og mobilisering av bistands- og beskyttelsestilbud til ofre for menneskehandel. Koordineringsenheten ( ) skal også bidra til informasjonsutveksling og kompetanseheving innen feltet menneskehandel.» LDO flyttet etter eget initiativ sin representant over til prosjektgruppe KOM i desember 009. Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel ( ) «Stopp menneskehandelen». 5

6 . Prosjektets mål KOM prosjektet startet ved ansettelse av en prosjektleder i november 006. Prosjektbeskrivelse ble utarbeidet og godkjent av styringsgruppen mars 00. I prosjektbeskrivelsen slås det fast at KOM prosjektets overordnede mål er å bidra til å redusere forekomsten av menneskehandel i Norge på lang sikt, nærmere bestemt å bidra til å: redusere forekomsten av kriminelle nettverk som utøver menneskehandel i Norge redusere antall personer som rekrutteres til menneskehandel i Norge redusere antall personer som utnyttes i menneskehandel i Norge redusere bruken av Norge som transittland i menneskehandel KOM prosjektet skal bidra til dette ved å arbeide mot følgende resultatmål: Økt antall personer som identifiseres som mulige ofre for menneskehandel i Norge redusere mørketall. Økt antall identifiserte ofre som tilbys og velger å motta bistand og beskyttelse og samarbeide med politiet. Økt informasjonsutveksling, kunnskap og kompetanse i det kommunale og regionale hjelpeapparat samt aktuelle organisasjoner om menneskehandel og ofrenes situasjon, rettigheter og plikter. Mer effektiv ressursbruk i politiets avdekking og straffeforfølging av de kriminelle nettverkene bak menneskehandelen. Mer effektiv ressursbruk i det tverretatlige arbeidet for å bistå og beskytte ofre for menneskehandel. Prosjektet skal nå resultatmålene ved å iverksette følgende tiltak: Opprette en tverretatlig prosjektgruppe, og utarbeide og forankre samarbeidsavtale for gruppens medlemmer. Kartlegge rammer og rutiner for tverretatlig samarbeid om identifisering, bistand og beskyttelse på sentralt, regionalt og lokalt nivå, og iverksette tiltak for bedre koordinering av disse. Samkjøre eksisterende rutiner og utvikle nye rutiner ved behov. Kartlegge art og omfang av personer som identifiseres som mulige ofre for menneskehandel i Norge. Utarbeide system for identifisering, innrapportering og registrering av ofre og hvilken type oppfølging de får. Utarbeide oversikt over ofrenes rettigheter i henhold til ulike typer oppholdsstatus samt oversikt over tilgjengelige hjelpetiltak og ansvarlige etater/kontaktpersoner på landsbasis. Innhente erfaringer fra etatenes arbeid med konkrete saker, og utarbeide en veileder for tverretatlig samarbeid om identifisering og oppfølging av ofre. Bidra til kunnskaps- og kompetanseheving ved utvikling av informasjonsmateriell, foredragsvirksomhet og løpende bistand i konkrete saker. Initiere opprettelse av tverretatlige operative team (TOT) mot menneskehandel i de seks storbyene innen prosjektperioden. I tillegg åpnes det for at prosjektet etter avtale mellom prosjektgruppe og prosjekteier underveis kan ta inn andre aktuelle problemstillinger og tiltak som er relevante for arbeidet. 6

7 . Forankring og samarbeid I løpet av 009 ble det gjennomført møter i Prosjektgruppe KOM. I tillegg til de månedlige møtene har flere av prosjektgruppens medlemmer deltatt i ulike arbeidsgrupper og møter om spesifikke problemstillinger innen menneskehandelfeltet. Samtlige representanter har samarbeidet fortløpende med å avklare spørsmål, informere etater og organisasjoner, og veilede i enkeltsaker der det har vært behov. Prosjektgruppens arbeid var i 009 preget av utarbeiding av rutiner og verktøy, målrettet informasjonsvirksomhet, avklaring av særlige problemstillinger og innspill til ny handlingsplan. I løpet av 009 ble det gjennomført møter i Referansegruppe KOM. Referansegruppens arbeid var i 009 preget av et tett og effektivt samarbeid organisasjonene imellom, og målrettede innspill til etatene. I 009 ble det gjennomført ett stormøte for KOM prosjektet. Stormøte er et to-tre dagers samarbeidsmøte for deltakerne i både prosjekt- og referansegruppe KOM, med mulighet for å invitere med kollegaer. Gjennom stormøtene har representantene fra etatene og organisa sjonene blitt bedre kjent med hverandres ansvars- og arbeidsoppgaver, og møtene har gitt anledning til å arbeide intensivt med å utvikle verktøy og gå i dybden på kompliserte tema. Hovedtema på stormøtet i mai 009 var innspill til ny handlingsplan mot menneskehandel og informasjonsutveksling på tvers av etater og organisasjoner. Prosjektleder har videreformidlet problemstillinger og utfordringer som har vært diskutert i de to gruppene fortløpende til prosjektets styringsgruppe og til den interdepartementale arbeidsgruppen.. Kartlegging KOM prosjektet har i oppgave å kartlegge art og omfang av personer som identifiseres som mulige ofre for menneskehandel i Norge. For å kunne ivareta dette ansvaret må det utarbeides et nasjonalt system for identifisering, rapportering og registrering av ofre. En sentralisert oversikt over art og omfang av mulige ofre for menneskehandel krever rapportering fra alle etater og organisasjoner på individnivå, og dette innebærer utfordringer med hensyn til taushetsplikt, personvernbestemmelser og direktiver for dataregistre. 4 For rapportering i 009 har prosjektleder utarbeidet en felles rapporteringsmal som gjør det mulig å sammenlikne anonymiserte data, og det er denne malen som gir grunnlaget for analyse av art og omfang av mulige ofre for menneskehandel i kapittel 4 i denne rapporten. 4 Se Rapport fra koordineringsenheten for ofre for menneskehandel for utdyping av utfordringer ved en samlet rapportering og oversikt.

8 .4 Rettigheter, ansvar og rutiner KOM prosjektet skal iverksette tiltak som bidrar til at det tverretatlige samarbeidet styrkes og effektiviseres, og at tilbudet til mulige ofre blir koordinert, forutsigbart og individuelt tilrettelagt. For å oppnå dette skal KOM prosjektet kartlegge rammer og rutiner for tverretatlig samarbeid om identifisering, bistand og beskyttelse på sentralt, regionalt og lokalt nivå, og initiere tiltak for en bedre koordinering av disse. Videre skal man ta initiativ til samkjøring av eksisterende rutiner og utvikling av nye rutiner ved behov. Dersom etatenes og organisasjonenes rammer er til hinder for nødvendig samarbeid, rapporteres dette til den interdepartementale arbeidsgruppen. De fleste utfordringene har latt seg løse ved at de ansvarlige etater har utarbeidet eller justert egne rutiner, mens andre utfordringer har krevd at KOM prosjektet har synliggjort behov og anmodet ansvarlige departementer om bistand. I 009 har KOM prosjektet løftet flere tema som har blitt håndtert av departementene, og blant annet har dette resultert i at ordningen med bistandsadvokat har blitt utvidet. Andre tema som KOM har løftet fram, er behov for en ordning som sikrer tilrettelagt retur til Dublinland. I 008 arbeidet KOM prosjektet systematisk med å kartlegge saksflyt i og mellom etatene, og høsten 008 ble det nedsatt en arbeidsgruppe som startet arbeidet med en håndbok for tverretatlig samarbeid om bistand og beskyttelse til mulige ofre for menneskehandel. Arbeidet ble videreført i 009, og det gjenstår ennå noe arbeid før håndboka kan publiseres..4. Tiltak i regi av KOMs samarbeidspartnere I rapportering til KOM har enkelte etater gjort rede for tiltak som er iverksatt med henblikk på rutine- og regelutvikling på menneskehandelfeltet. UDI ferdigstilte høsten 009 rundskriv RS Midlertidig arbeids- eller oppholdstillatelse til utlendinger som antas å være utsatt for menneskehandel. Arbeidet med rundskrivet har pågått siden 00, og rundskrivet har vært på høring hos alle berørte etater og organisasjoner. I forbindelse med at ny utlendingslov og -forskrift trådte i kraft, ble det nødvendig å revidere rundskrivet straks etter at det ble publisert. Rundskrivet er nå oppdatert og har fått nummer RS 00-4, Oppholdstillatelse for utlendinger som antas å være utsatt for menneskehandel. 5 UDI arbeider med å utvikle interne retningslinjer for håndtering av saker som gjelder menneskehandel. I tillegg reviderer UDI rutinebeskrivelsen Rutiner for melding og oppfølging når det er grunn til å tro at asylsøker i mottakssystemet er utsatt for menneskehandel av 4.mars 00. Rutinebeskrivelsen skal omgjøres til et rundskriv til driftsoperatørene, og skal inneholde krav til arbeidet i mottak samt rutiner for oppfølgingen av antatte ofre som bor i mottak. Bufdir rapporterer til KOM at barnevernets omsorgssentra og institusjoner har rutiner for hva de skal gjøre ved mistanke om menneskehandel. Regionene 8 5 RS er altså opphevet.

9 rapporterer til Bufdir hvert tertial på hvilke tiltak som gis til mindreårige ofre. IMDi publiserte en ny versjon av sine interne bosettingsrutiner i mai 009, med et eget kapittel som omhandler menneskehandel. Videre har en arbeidsgruppe bestående av representanter fra UDI og IMDi utarbeidet forslag til samarbeidsrutiner for bosetting av ofre for menneskehandel. Etter anmodning fra KOM har IMDi i 009 fått avklart EØS-borgeres rettigheter til introduksjonsprogram og integreringstilskudd med departementet, særlig med tanke på ofre for menneskehandel fra EØS land som innvilges opphold med rett til bosetting etter å ha vitnet i straffesak. Helsedirektoratet gjennomførte i 009 en revidering av veileder om Helsetjenestetilbud til flyktninger, asylsøkere og familiegjenforente. Personer med refleksjonsperiode inngår imidlertid ikke i denne, da de har en midlertidig status som ikke direkte gir helserettigheter i henhold til lov. Helsedirektoratet har startet et arbeid med et rundskriv som tydeliggjør helserettighetene for forskjellige oppholdstillatelser. Storbyenes tverretatlige operative team rapporterer at de i 009 har hatt jevnlige møter der de har diskutert ufordringer og utviklet rutiner for samarbeid..5 Utarbeide verktøy Høsten 008 ble det nedsatt en arbeidsgruppe i regi av KOM som skulle utarbeide informasjonsmateriell rettet mot mulige ofre for menneskehandel. I 009 ble materiellet godkjent av alle ansvarlige etater, trykket på norsk og engelsk og distribuert til alle aktuelle aktører på landsbasis 6 : SOS menneskehandel: et informasjonskort som opplyser om hvor man kan henvende seg angående mulig menneskehandel. En informasjonsbrosjyre til dem som identifiseres som mulig offer for menneskehandel. En brosjyre med informasjon om rettigheter og plikter til de som har fått innvilget refleksjonsperiode. Informasjonsmateriellet ble lansert på et seminar i regi av KOM prosjektet i september 009. Materiellet er distribuert til en lang rekke aktører, blant annet til ansatte i asylmottak, barnevern, politi, påtalemyndighet, UDI, IMDi, helseforetak, NAV osv. 6 Materiellet kan bestilles ved å sende en e-post til KOM.pod@politiet.no. Les mer om seminaret i kap.6. 9

10 .6 Informasjon, opplæring, veiledning og bistand KOM prosjektet har som ett av sine resultatmål å bidra til økt kunnskap, informasjonsutveksling og kompetanse om menneskehandel og ofrenes situasjon, rettigheter og plikter. For å oppnå dette skal KOM prosjektet utvikle informasjonsmateriell, drive foredragsvirksomhet og gi løpende veiledning i enkeltsaker på landsbasis. Prosjektleder og prosjektmedarbeider holdt til sammen foredrag i 009, noe som innebærer en halvering fra tidligere år. Nedgangen i antall foredrag skyldes dels at det har vært en generell lavere intensitet i opplæringstiltak om menneskehandel på landsbasis, og dels at prosjektleder og medarbeider har måttet prioritere andre arbeidsoppgaver. Anledningene varierte fra fora på lokalt nivå til nasjonale og internasjonale fora. Blant tilhørerne har ansatte innenfor de fleste ansvarlige etater vært representert, herunder politi og påtale, ansatte i UDI og asylmottakene, ansatte i barneverntjenesten, NAV og helsetjenesten. Også fagorganiserte, representanter fra religiøse organisasjoner, krisesenteransatte og ansatte i mange frivillige organisasjoner som er aktive i arbeidet mot menneske handel har deltatt på seminarene. September 009 arrangerte KOM prosjektet et seminar med tittelen Du ser det ikke før du tror det. Identifisering av mulige ofre for menneskehandel i Norge. Seminaret gikk over to dager, og hadde 00 deltakere fra politi og påtale, UDI og asylmottak, barnevern, NAV, frivillige organisasjoner og hjelpetiltak. Deltakerne kom fra alle landsdeler. Ved påmelding til seminaret viste det seg at det var over 00 som ønsket å delta, og på grunn av romkapasitet måtte vi prioritere deltakere. Foredragsholderne den første dagen var ved representanter fra Europol, Filippinene, Ungarn, Peru, Tsjekkia og Finland, mens dag to var satt av til norske aktører fra UDI, politi, Justisdepartementet, KOM og ROSA. På grunn av høy etterspørsel, vil KOM prosjektet arrangere et lignende seminar i 00. Prosjektleder og prosjektmedarbeider har til sammen mottatt mer enn 600 telefonhenvendelser til KOM prosjektet i 009. Av disse er det ca 50 som har kommet til «SOS menneskehandel» som er en hjelpetelefon i regi av KOM prosjektet som kom i drift september 009 ( ). Det relativt lave antallet henvendelser til SOS telefonen, antar vi skyldes en bevisst lav markedsføring av SOS telefonen på grunn av generelt høyt arbeidspress i KOM prosjektet. De som har henvendt seg på SOS telefonen har vært privatpersoner, verger, advokater, og ansatte i politi, utekontakt, barnevern, asylmottak og UDI og ulike frivillige organisasjoner. Disse har henvendt seg på vegne av et antatt offer, og bare i tre tilfeller har privatpersoner henvendt seg på egne vegne til KOM via SOS telefonen. Etater/personer som kjenner KOM prosjektet gjennom tidligere samarbeid henvender seg direkte til prosjektleders og prosjektmedarbeiders telefoner. Henvendelser til prosjektet har kommet fra en lang rekke aktører fra alle fylker i landet. I 00 var politiet den gruppen som i størst grad benyttet seg av KOM prosjektet for veiledning. I 008 var de kommunale barneverntjenestene og bistandsadvokater, i tillegg til politiet, de hyppigste brukerne av prosjektets veiledningstjeneste. Diagram viser fordelingen av henvendelser til KOM prosjektet i

11 Diagram : Henvendelser til KOM 009 Bistandsadvokat Barnevern Privatperson Hjelpetiltak Politi UDI Departement IMDi Forskning NAV Media TOT Internasjonalt Helse Utekontakt Krisesenter Verge Asylmottak Arbeidslivsorganisasjon Høyere påtalemyndighet Henvendelse fra Antall henvendelser 98 I diagrammet har vi utelatt henvendelser av administrativ art, som for eksempel angår møtedeltakelse, arbeid med arrangering av seminarer osv. Oversikten viser at hjelpetiltakene var de hyppigste brukerne av KOM prosjektet i 009. I denne gruppen inngår ROSA prosjektet, Nadheim, Pro senteret, IOM, Redd Barna og andre frivillige organisasjoner og prosjekter som arbeider aktivt med å bistå og beskytte ofre for menneskehandel. Politiet er fortsatt blant de hyppigste brukerne, og i 009 var 8 politidistrikt representert blant de som kontaktet KOM for å få veiledning og informasjon. Bistands advokater sto for 4 henvendelser i 009, mens ansatte i UDI sto for 5. De 4 henvendelsene fra barnevernet var fra 4 ulike kommuner eller bydeler. TOT står for tverretatlig operativt team (som finnes i Trondheim, Bergen, Stavanger, Kristiansand og Oslo), og fra disse kom det henvendelser til KOM i 009. KOM prosjektet har også i 009 fått mange henvendelser fra media, hvorav de fleste har resultert i informasjon om menneskehandel og ofrenes situasjon i aviser, TV og radio. Det er flere utfordringer knyttet til å benytte media som informasjonskanal, særlig med tanke på å beskytte ofrenes identitet og integritet. Informasjon via media er imidlertid et viktig virkemiddel for å bevisstgjøre norske forbrukere med mål om å forebygge etterspørsel etter varer og tjenester levert av ofre for menneskehandel.

12 Utekontakt Hjelpetiltak Politi Hjelpetiltak Internasjonale aktører Internasjonale aktører Forskning Forskning Departementer Departementer Arbeidstilsyn Arbeidstilsyn Henvendelsene i enkeltsaker har ofte synliggjort et behov for veiledning om hvordan aktører kan samhandle på tvers av etatene om oppfølgingen av mulige ofre. Prosjektleder og prosjektmedarbeider i KOM har som en følge av dette lagt til rette for nødvendig møtevirksomhet. KOM initierte/deltok i ca 00 samarbeidsmøter i løpet av 00, ca 50 i 008 og 90 i 009. Diagram gir en oversikt over deltakersammensettingen på møtene i 009. Diagram : Deltakere på møter med KOM Arbeidstilsyn Departementer Forskning Internasjonale aktører Hjelpetiltak Politi Arbeidstilsyn Departemente Forskning Internasjonale Utekontakt Hjelpetiltak UDI Politi Tverretatlig Utekontakt Diagrammet viser at mer enn 40% av møtene (8 møter) var av tverretatlig karakter, med deltakere fra to eller flere ulike etater og frivillige organisasjoner. De andre kategoriene omfatter møter der møtedeltakerne var fra en og samme etat eller organ. Nedgangen i antall møter fra 00 til 009 tolker vi dels som et resultat av at behovet for møtevirksomhet går gradvis ned etter som kompetanse, verktøy, rutiner og ordninger kommer gradvis på plass, og dels som et resultat av at KOM har prioritert annen virksomhet på bekostning av møteinvitasjoner. Prosjektleder og prosjektmedarbeider i KOM har også UDI deltatt på opplæringstiltak for å oppdatere egen kunnskap i 009. Blant annet ble prosjektleder invitert til å delta i International Visitor Leadership program Combating Trafficking in Persons, som ble arrangert av amerikanske myndigheter. I tre uker var prosjektleder sammen med eksperter fra andre land i USA og besøkte spesialister på menneskehandelfeltet innen politi, påtale, immigrasjonsmyndigheter, helse- og sosialmyndigheter og frivillige organisasjoner i fire amerikanske stater. Programmet var lærerikt, og ga prosjektleder et solid internasjonalt nettverk som hun har samarbeidet med i ettertid. Tverretatlig

13 .6. Tiltak i regi av KOMs samarbeidspartnere I rapportering til KOM prosjektet har etater og organisasjoner gjort rede for aktiviteter som er gjennomført med sikte på opplæring og informasjon om menneskehandel. UDI har nedsatt en menneskehandelgruppe med representanter fra hver av fagavdelingene som skal koordinere og veilede saksbehandlere i menneskehandelsaker. I 009 har gruppen gitt løpende opplæring av saksbehandlere i aktuelle vedtaksenheter og på regionkontorene, og dette har skjedd ved møter, seminarer og veiledning i enkeltsaker. Både Oppholdsavdelingen og Region- og mottaksavdelingen har i 009 arrangert seminar/fagsamling om menneskehandel for de ansatte. UDI har ikke gjennomført særskilte opplæringsopplegg på menneskehandel overfor mottaksansatte i 009, men temaet har vært tatt opp i kurs for nyansatte i mottak, mottaksledersamlinger, mottakskonferanser, tilsynsmøter med driftsoperatører og i den løpende dialogen med mottakene. Det ble også gjennomført to nettverkssamlinger om menneskehandel for mottakene i Osloområdet i 009. Bufdir har sammen med regionene hatt et dialogseminar der erfaringene med individuelt tilpassede botilbud for mindreårige mulige ofre ble gjennomgått. For øvrig har det ikke vært arrangert særskilte opplæringstiltak i regi av Bufdir/Bufetat i 009. De regionene som har hatt tiltak overfor antatte ofre for menneskehandel sikrer faglig oppdatering og oversikt over feltet gjennom utpekte rådgivere med meransvar for menneskehandel. Rådgiverne bistår kommunene når det er aktuelt. Ansatte på omsorgssentrene kontakter hverandre ved behov for deling av erfaringer og overføring av kompetanse. Bufdir har under utvikling en internettside om menneskehandel rettet mot ansatte i det kommunale og statlige barnevernet. IMDi har i 009 opprettet en samarbeidsgruppe som skal arbeide med problemstillinger knyttet til bosetting av ofre for menneskehandel og delta i møter i regi av KOM. I tillegg planlegger IMDi å opprette et nettverk av kontaktpersoner ved IMDIs og UDIs regionkontorer som skal møtes halvårlig for å utveksle erfaringer om bosetting av ofre for menneskehandel. Alle bosettingskoordinatorer i IMDi har blitt informert om rutiner for bosetting av ofre for menneskehandel på samling i 009. Politidirektoratet har videreført ordningen med en nasjonal kompetansegruppe på menneskehandel, og gruppen hadde jevnlige møter i løpet av 009. Kompetansegruppens medlemmer har deltatt i et samarbeidsprosjekt med bulgarske myndigheter, og i 009 deltok flere av medlemmene i opplæring av bulgarsk politi, påtalemyndighet og dommere. Politidirektoratet har i 009 ikke gjennomført særskilte opplæringstiltak om menneskehandel for politidistriktene, men direktoratet har gitt faglig og økonomisk støtte til flere opplæringstiltak arrangert av politidistrikter og særorgan. I desember 009 arrangerte Hedmark politi distrikt et to dagers seminar om menneskehandel for ansatte i eget og tilgrensende distrikter. Politiets Utlendings enhet arrangerte i desember 009 et seminar om menneske handel for sine ansatte. Kripos har gitt intern opplæring til ansatte ved desken, og har deltatt i flere lokale, nasjonale og internasjonale seminarer om menneskehandel. STOP-prosjektet, Oslo politidistrikts særskilte tiltak mot menneskehandel, holdt i 009 en rekke foredrag. Deltakere i foraene der STOP holdt foredrag var fra politi, NAV, UDI, media, frivillige organisasjoner og departementer. November 009 arrangerte EXIT, Hordaland

14 politidistrikts særskilte tiltak mot menneskehandel, med støtte fra Politidirektoratet en to dagers samling for politi og påtale fra Hordaland, Rogaland, Sør-Trøndelag, Oslo og Vest Agder politidistrikt. Representanter fra Hordaland politidistrikt og EXIT-prosjektet holdt i 009 en rekke foredrag for ansatte i politidistriktet, og flere foredrag for ansatte i helse- og sosialetaten, media, næringsliv, taxinæring og diverse frivillige organisasjoner. Helsedirektoratet arrangerte oktober 009 et erfaringsmøte om gutter, menn og transpersoner som selger eller bytter sex i Norge. Representanter fra flere organisasjoner, forskningsmiljøer og storbyer deltok. På oppdrag av Helsedirektoratet vil Pro senteret i løpet av 00 foreta en feltbeskrivelse. Hvalstad transittmottak har i 009 gjennomført interne opplæringstiltak om menneskehandel for ansatte på mottaket, og mottakets menneskehandelteam gir løpende veiledning til kollegaer på eget og andre mottak, og de har veiledet personer som er oppnevnt som hjelpeverger for mottakets beboere. Mai 009 gjennomførte teamet et seminar om menneskehandel for ansatte med ansvar for enslige mindreårige i alle HERO mottak. Høsten 009 var ett av teammedlemmene på studieutveksling i Nederland gjennom ENARO for å lære om hvordan man jobber mot menneskehandel der. Nadheim, Kirkens Bymisjon Oslo, arrangerte i 009 konferanse for norsk prostitusjonsnettverk, hvor ett av temaene som ble belyst var oppsøkende virksomhet på innendørsarenaen og metoder for å identifisere og tilby hjelp til mulige ofre for menneskehandel på denne arenaen. I samarbeid med Norges Kristne Råd og Kirkens Nødhjelp utarbeidet Nadheim i 009 en informasjonspakke med navn «Stopp menneskehandelen». Pakken består av informasjon om hva menneskehandel er, oversikt over hjelpetiltak, KOMs identifiseringsverktøy, konkrete eksempler og andre praktiske redskaper. Målgruppen var 400 lokale menigheter, herunder immigrantmenigheter, menigheter i nærheten av asylmottak, menigheter i storbyer og ulike kirkesamfunn. IOM Oslo arrangerte i 009 et informasjonsmøte om menneskehandel med ansatte i Karmøy kommune. Våren 009 deltok IOM Oslo på et opplæringsseminar i forbindelse med lansering av handlingplan mot menneskehandel på Island. IOM har også holdt foredrag for representanter fra den latviske regjering i 009 og for TOT Trondheim. Ellers informerer IOM om sitt tilbud om frivillig retur for ofre for menneskehandel ved opplæring av nyansatte i mottak. Pro Senteret rapporterer om at de i 009 har holdt en rekke foredrag om protistusjon og menneskehandel, blant annet for ansatte i asylmottak, Røde Kors Ungdom, Rotary, Anti Slaveriselskapet og Frelsesarmeen. Pro senteret har også vært aktiv foredragsholder i internasjonale fora, og arrangerte høsten 009 en konferanse om prostitusjon og menneskehandel for nordiske hovedsteder. Pro senteret utfører med støtte fra Barne- og likestillingsdepartementet en informasjonskampanje om prostitusjon og menneskehandel rettet mot ungdom i videregående skoler. I forbindelse med denne kampanjen ble ca 0 skoleklasser på 5 forskjellige skoler i Oslo, Bergen og Trondheim besøkt i 009. ROSA prosjektet arrangerte i 009 to samlinger for ansatte i alle landets krisesentre med temaet arbeid med ofre for menneskehandel. I tillegg har ROSA holdt en rekke foredrag for ansatte i UDI, politi, barnevern og andre etater på nasjonalt og lokalt nivå. ROSA har også holdt flere foredrag 4

15 i internasjonale fora, og deriblant foredrag i en seminarrekke arrangert av svenske Brottsoffer myndigheten for opplæring av politi, påtale og domstoler i forbindelse med lansering av svensk handlingsplan mot menneskehandel. ROSA har høy etterspørsel fra media, forskere, politikere og så videre som ønsker foredrag eller intervjuer med dem. I Stavanger arrangerte det tverretatlige operative teamet (TOT) et seminar om menneskehandel for ansatte i politi, kommune, frivillige organisasjoner osv i 009. TOT Trondheim og TOT Bergen arrangerte lignende heldagsseminar for samme målgruppe. TOT Oslo ga i 009 opplæring om menneskehandel til ansatte i ett bydelsbarnevern i Oslo. Ellers har menneskehandel vært tatt opp på møter i Oslo Rådhus med alle barneverntjenester i Oslo. I 009 ble det ansatt en prosjektkoordinator i Trondheim kommune med ansvar for implementering av kommunens tiltaksplan mot prostitusjon og menneskehandel. Prosjektkoordinatoren har i løpet av 009 besøkt en rekke enheter i kommunen og informert om menneskehandel og behovet for samarbeid for å forebygge og bekjempe. Kommunen har også planlagt en holdningskampanje rettet mot hotell- og drosjenæring i kommunen. TOT Bergen avholdt fire møter i 009, samt ett utvidet nettverksmøte, i tillegg til utsrakt informasjonsvirksomhet på seminarer, konferanser og i media. 4. Omfang av menneskehandel Det er viktig å skille mellom personer som er identifisert som mulig offer for menneskehandel, og de som er verifisert som ofre. Norske myndigheter ratifiserte Europarådets konvensjon. mai 005 om tiltak mot menneskehandel (heretter kalt Europarådkonvensjonen) i 008. I henhold til Europarådkonvensjonens artikkel 0 skal norske myndigheter påse at det finnes kompetente myndigheter og organisasjoner som har trening i og er kvalifisert for å identifisere ofre for menneskehandel. Videre er norske myndigheter forpliktet til å påse at dersom det er rimelig grunn til å tro at en person har vært offer for menneskehandel, skal personen få bistand og beskyttelse på norsk territorium i henhold til bestemmelsene i artikkel inntil det er verifisert om vedkommende har vært utsatt for en straffbar handling etter straffelovens 4. 8 Personer som er identifisert som mulige ofre for menneskehandel har altså rett til bistand og beskyttelse av norske myndigheter inntil det eventuelt er fastslått at personen ikke har vært/er i en menneskehandelsituasjon. 9 Tallet på personer som er identifisert som mulig offer for menneskehandel vil nødvendigvis være høyere enn tallet på de som er verifisert som ofre av politi og påtale, UDI eller barneverntjenesten. Tilbudet om bistand og beskyttelse er frivillig (for voksne), og ingen tvinges til å anmelde menneskehandel for politiet. På den ene siden kan ofre ha mange gode grunner for ikke å anmelde, mens det på den annen side alltid vil være et antall anmeldelser som ikke ender opp med domfellelse. Menneskehandel kan være vanskelig å bevise, og bevisgrunnlaget vil alltid hvile tungt på ofrenes vitnemål. Derfor vil alltid antallet straffesaker om menneskehandel være betydelig lavere enn antallet personer som er identifisert som mulig offer for menneskehandel. 8 Se Veileder Identifisering av mulige ofre for menneskehandel, KOM 008, for mer informasjon om forskjellen mellom identifisering og verifisering. 9 St.prp.nr. (00-008) Om samtykke til ratifikasjon av Europarådets konvensjon. mai 005 om tiltak mot menneskehandel, s.. 5

16 4. Personer identifisert som mulige ofre for menneskehandel I 00, 008 og 009 har KOM prosjektet innhentet rapporter fra organisasjoner og etater som prosjektet samarbeider med. 0 Den enkelte etat og organisasjon rapporterer også i sine respektive linjer. KOM prosjektet har i 009 utarbeidet en ny mal for rapportering om mulige ofre for menneskehandel. Samtlige samarbeidpartnere har benyttet denne malen når de har rapportert, og malen har gitt mulighet for å sammenstille anonymiserte data på landsbasis. Det må tas høyde for at underrapportering fortsatt forekommer, da etater og organisasjoner på landsbasis ikke er pålagt å rapportere til KOM. 4.. Rapportering til KOM om personer identifisert som mulig offer i Norge Tabell oppsummerer informasjonen som har blitt rapportert til KOM prosjektet i 00, 008 og 009. I kolonnen kalt «Rapportør» finner man informasjon om den etaten/organisasjonen som har meldt inn tall til KOM. Kolonnen «Antall personer identifisert som mulige ofre for menneskehandel» gjengir antallet personer som ble identifisert som mulig offer av den rapporterende instansen for første gang det gjeldende året. I kolonnen «Antall mulige ofre som har mottatt tiltak gjennom rapporterende instans i rapporteringsåret» gjengis antallet personer som den rapporterende instansen har ytt bistand og beskyttelse til i det gjeldende året. Med «bistand og beskyttelse» mener vi en eller flere av de rettigheter som ofre for menneskehandel har, som for eksempel rett til refleksjonsperiode, rett til bistandsadvokat, rett til bolig, rett til oppfølging, helsehjelp osv. Se brosjyren Informasjon til deg som er identifisert som mulig offer for menneskehandel for mer detaljert informasjon om rettigheter og plikter. Antallet som rapporterende instans har iverksatt tiltak overfor vil derfor inneholde en blanding av personer som ble identifisert inneværende og tidligere år, og som var under oppfølging (bistand og beskyttelse) i løpet av det gjeldende året. 6 0 KOM har innhentet rapportering fra etater som er representert i Prosjektgruppe KOM, organisasjoner som er deltakere i Referansegruppe KOM og representanter fra TOT og andre tverretatlige samarbeidsfora i de seks storbyene (Bergen, Trondheim, Kristiansand, Tromsø, Oslo og Stavanger). KOM, 009. Informasjon til deg som er identifisert som mulig offer for menneskehandel, Oslo: Politidirektoratet. Rapporteringen dreier seg om barn som er plassert i tiltak i regi av Bufetat, i barnevernsinstitusjon, omsorgssenter for enslige mindreårige asylsøkere, fosterhjem eller annet plasseringstiltak. Tallene inneholder ikke rapportering fra Oslo. Dette ivaretas av BFE Oslo. Dette tallet omfatter barn som er meldt til en barneverntjeneste ut fra bekymring om mulig menneskehandel i 00 eller tidligere. Noen av disse fikk tilbud gjennom Bufetat. Tallene for 008 og 009 omhandler bare barn som har mottatt tiltak gjennom Bufetat. 4 Herav 5 som ble identifisert for første gang i Barnet er plassert i barnevernsinstitusjon, fosterhjem eller annet plasseringstiltak. I 009 ivaretas rapportering fra BFE av TOT Oslo. 6 8 asylsaker med anførsel om menneskehandel, søknader om refleksjon, 4 søknader om ny midlertidig arbeidstillatelse og 5 bekymringsmeldinger om asylsøkere i mottak (forbehold om overlapping mellom sistnevnte tall og de foregående). asylvedtak der menneskehandel er anført som grunnlag for søknaden, 6 søknader etter instruks AI (4 av disse er levert i Oslo politidistrikt), 65 bekymringsmeldinger om asylsøkere i mottak (forbehold om overlapping mellom sistnevnte tall og de foregående). 8 Tallet inneholder personer som ble identifisert som mulige ofre gjennom søknad om refleksjon eller ny midlertidig tillatelse etter instruks AI (98 personer), gjennom asylsaksbehandling (6) eller ved opphold i asylmottak ( personer). Se kapittel 4.. for mer detaljert informasjon om utlendingssakene. Antallet som er identifisert ved opphold i asylmottak er basert på meldinger om mistanke, og det presiseres at det ikke er foretatt noen verifisering av forholdet. Det er derfor viktig å være oppmerksom på at dette er mulige ofre. Totaltallet justeres fra 96 til som følge av dobbeltrapporteringer og at enkelte av personene er verifisert som ikke utsatt for menneskehandel. 9 Se redegjørelse i fotnote. Med tiltak menes her at søknad om tillatelse er vurdert og/eller at det er gitt informasjon om rettigheter mulige ofre for menneskehandel har i Norge. 0 Overlapping med UDIs tall i raden over. Kun personer som ble identifisert og var inne i ROSA i løpet av 008. Av disse er det personer som ble identifisert og kom inn i ROSA tidligere år og fortsatt var i ROSA i 009.

17 Tabell : Rapportering til KOM om personer identifisert som mulig offer for menneskehandel Rapportør Antall personer identifisert som mulige ofre for menneskehandel Antall mulige ofre som har mottatt tiltak gjennom rapporterende instans i rapporteringsåret 00 eller tidligere eller tidligere Region BUFdir Nasjonalt BFE Oslo 5 Ingen rapport 5 Ingen rapport Ingen rapport 5 Ingen rapport Oslo UDI Nasjonalt Hvalstad transittmottak 4 4 Nasjonalt for EMA 0 ROSA prosjektet Nasjonalt IOM Nasjonalt Politiets straffesaksregister Nasjonalt 4 STOP 5 Ingen rapport 4 5 Ingen rapport 4 5 Oslo EXIT Bergen Kripos Ingen rapport Ingen rapport Ingen rapport Ingen rapport Nasjonalt PRO senteret Oslo Nadheim Kirkens Bymisjon Oslo Grünerløkka sosialsenter Oslo Adora prosjektet 0 Oslo TOT Bergen Ingen rapport 6 Ingen rapport 4 Bergen TOT Kristiansand Ingen rapport Ingen rapport Ingen rapport Ingen rapport Kristiansand TOT Oslo 4 4 Oslo Albertine Kirkens Bymisjon Ingen rapport Ingen rapport 0 Stavanger Tabell viser at det har vært en jevn økning i antall personer som er identifisert som mulig offer for menneskehandel og som det er rapportert om til KOM. Økningen gjelder både antallet som er identifisert som mulige ofre (uavhengig av om de har mottatt tilbud om bistand og beskyttelse), og antallet mulige ofre som får bistand og beskyttelse. Økningen skyldes dels at det er flere etater og organisasjoner som har rapportert i 009 enn tidligere år, men den avspeiler også en reell økning i tallmaterialet hos etater og organisasjoner som har rapportert tidligere år. Totalsummene i tabellen er imidlertid ikke ensbetydende med det faktiske antallet mulige ofre for menneskehandel som befinner seg i Norge. En og samme person kan registreres og rapporteres av flere etater og organisasjoner, og sannsynligheten for dobbeltrapportering er derfor stor. Søknader om frivillig retur og reetablering i hjemland. 4 Antall anmeldelser etter straffelovens 4. 5 Antall ofre i saker som etterforskes etter straffelovens 4. 6 Hordaland politidistrikt. Oppfølging fra sosialarbeidere og annet personell ved Pro senteret. 8 Oppfølging fra sosialarbeidere og annet personell ved Nadheim. 9 Hjelp og bistand etter lov om sosiale tjenester. 0 Adora tilbyr utdanning til ofre for menneskehandel. Utekontakten, Hordaland politidistrikt og Krisesenteret i Bergen. Agder politidistrikt, Pro hjelpen. Innbefatter tall fra BFE og barneverntjenestene i Oslo. I disse tallene er inkludert 0 barn som følger med mor som er identifisert som mulig offer for menneskehandel.

18 4.. Beregnet omfang av mulige ofre for menneskehandel som har fått bistand og beskyttelse i Norge KOM prosjektet har utarbeidet en rapportmal som i vesentlig grad gjør det mulig å avdekke dobbel t- rapporteringer i anonymiserte data, uten at personens identitet eller oppholdssted kan identifiseres. Se vedlegg for en oversikt over rapportmalens kategorier. Prosjektleder har sammenstilt dataene fra samtlige rapportskjema, og avdekket tilfeller av sannsynlige dobbeltrapporteringer. Gjennomgangen viser at i halvparten av tilfellene er en og samme person rapportert av to til fem forskjellige instanser. Så lenge man opererer med anonymiserte data, vil det imidlertid hefte en viss usikkerhet ved sammenstillingen. For å unngå overrapportering har prosjektleder ved tvilstilfeller antatt at dobbeltrapportering foreligger. Med dette i betraktning, og sammenholdt med sannsynligheten for underrapportering på landsbasis, kan vi være ganske sikre på at tallet vi kommer frem til er et minimumstall. Tabell viser det beregnede antall personer som ble fulgt opp som mulige ofre for menneskehandel i 00, 008 og 009. Vi presiserer at tallene inneholder personer som var under oppfølging i løpet av det gjeldende året, og at de kan ha vært identifisert som mulig offer for første gang i gjeldende eller tidligere år. Tabell : Mulige ofre for menneskehandel under oppfølging i Norge Årstall Mulige ofre for menneskehandel under oppfølging av etater og organisasjoner som har rapportert til KOM (6% økning fra 00) (% økning fra 008 % økning fra 00) Ett av KOM prosjektets resultatmål er å øke andelen personer som identifiseres som mulige ofre og som aksepterer et tilbud om bistand og beskyttelse i Norge eller hjemland. Tabell viser en jevn økning i dette antallet. Det er grunn til å anta at det fortsatt er mørketall hva angår det faktiske omfanget av ofre for menneskehandel i Norge. Materialet underrapporterer både med hensyn til antall, med hensyn til geografi og med hensyn til hvilke etater og organisasjoner som har rapportert. Vi gjentar at tabell og omhandler personer som er identifisert som mulige ofre for menneskehandel, og at den enkeltes offerstatus ikke nødvendigvis er verifisert av politi, UDI eller barnevernsmyndigheter. Personer som identifiseres som mulig offer for menneskehandel har i henhold til Europarådets konvensjon mot menneskehandel krav på bistand og beskyttelse inntil offerstatus eventuelt er avkreftet. KOM prosjektet har bedt etatene og organisasjonene om å rapportere på hvor mange av de som ble identifisert som mulig offer som tok imot eller avslo et tilbud om bistand og beskyttelse. Det er få som rapporterer på dette, og vi kan derfor ikke si med sikkerhet hvorvidt andelen som aksepterer et tilbud har gått ned, er stabil eller har økt. ROSA-prosjektets rapporter viser at det har vært en jevn økning i andelen kvinner som har akseptert et tilbud om bistand og beskyttelse i regi av ROSA i perioden 005 til 009. I 005 var det 5% av personene som var i kontakt med ROSA som tok imot tilbud om hjelp, i 006 økte andelen til,8%, i 00 var det 8,9%, i 008 var det 9%, og i 009 var det 4% som valgte å ta imot tilbud om hjelp. Det er grunn til å tro at den økende tendensen i andelen identifiserte ofre som velger 8

19 å motta hjelp, også kan gjelde for flere mulige ofre enn de som er i kontakt med ROSA. Det er sammensatte årsaker til at personer som identifiseres som mulige ofre for menneskehandel ikke ønsker å ta imot tilbud om bistand og beskyttelse. I rapporteringen til KOM prosjektet oppgis følgende årsaker til at mulige ofre har avslått tilbud om bistand og beskyttelse: Tør ikke Ønsker ikke Vil reise hjem (uten oppfølging) Nær knytning til bakmann (familie, kjæreste) Mottar bistand via andre ordninger Skepsis til hjelpetilbudets innhold Personen forsvant Annet Denne oversikten er verken rangert eller uttømmende. ROSA prosjektet viser til en kombinasjon av faktorene frykt, trusler, manglende fremtidstro, økonomiske forpliktelser og generell usikkerhet. Den årsaken som hyppigst oppgis til ROSA er engstelse for familie og nære personer i hjemlandet, herunder en frykt for at de skal utsettes for represalier og/eller at de ikke skal klare seg økonomisk. Forskerne Anette Brunovskis og Rebecca Surtees har i sin rapport Leaving the past behind? When victims of trafficking decline assistance vist at det er viktig å få mer kunnskap om årsaker til at ofre for menneskehandel avslår tilbud om bistand og beskyttelse. I rapporten påpeker de at det hjelpetilbud som finnes i dag er utformet med erfaring fra ofre som har takket ja til bistand og beskyttelse. Dersom man antar at personer som takker nei har andre behov enn de som takker ja, blir det avgjørende å få mer kunnskap om hvilke behov de som takker nei opplever at tilbudet ikke dekker. 4 Når det gjelder mindreårige ofre kan barnevernet sette i gang tiltak overfor barn selv om barnet i utgangspunktet ikke ønsker et barneverntiltak. I hovedsak har mindreårige ofre for menneskehandel liten forståelse for at de må ha beskyttelse gjennom å bli plassert på barneverninstitusjon. De har liten tillit til at barnevernmyndighetene vil dem vel, og føler ofte sterk lojalitet overfor bakmenn. Etter at det har gått en tid er erfaringen at barna får mer fortåelse for at de trenger bistand og beskyttelse fra barnevernet. 4.. Hvem er de mulige ofrene? KOM prosjektets rapportmal gir mulighet til å analysere ulike faktorer ved livssituasjonen til de som identifiseres som mulige ofre. Vi vil i det følgende si noe om hvor de kommer fra, kjønn og alder, samt hvilken type utnytting de antas å ha blitt utsatt for. 4 Brunovskis, Anette og Rebecca Surtees; Leaving the past behind? When victims of trafficking decline assistance Fafo og Nexus institute 00. 9

20 4... Nasjonalitet De 9 personene som var under oppfølging 4 som mulig 5 5 offer for menneskehandel i Norge i 009, representerte 4 nasjonaliteter. Diagram gir en oversikt over alle nasjonaliteter med to eller flere personer som er rapportert om til KOM. Også i de to foregående år var det et høyt antall nasjonaliteter blant mulige ofre for menneskehandel i Norge, nærmere bestemt 4 i 00, og 50 i 008. I likhet med foregående år er Nigeria, Romania, Litauen, Kina og Eritrea de sterkest representerte nasjonalitetene. I motsetning til tidligere år er Somalia og Afghanistan sterkt representert i Diagram : Identifiserte mulige ofre etter nasjonalitet 009 Nigeria Irak Albania Sri Lanka Estland 40 Hvis vi sammenligner Eritrea oss med andre land som Ghana rapporterer på omfang Afghanistan av ofre for menneskehandel, Algeri ser vi at Norge skiller seg ut i forhold til det høye antallet av ulike nasjonaliteter blant Bulgaria identifiserte mulige Usbekistan ofre. Vi skiller oss også ut ved at vi har svært få egne borgere som er identifisert som mulig Ukraina offer. 6 Det høye antallet Ugandaer i samsvar med innvandringsbildet generelt i Norge, som Etiopia Russland også er preget av at et høyt antall nasjonaliteter er representert. Irak Filippinene Romania Somalia Litauen Kina Eritrea Afghanistan Bulgaria Ukraina Etiopia Filippinene Russland Thailand Estland Nepal Filippinene Marokko Russland Irak Nigeria Romania Somalia Litauen Kina Albania Sri Lanka Etiopia Nigeria Liberia Uganda Romania Kenya Usbekistan Ghana Algeri Somalia Algeri Ghana Litauen Usbekistan Kenya Uganda Liberia Kina Russland Marokko Eritrea Filippinene Nepal Estland Thailand Afghanistan Sri Lanka Albania Bulgaria Ukraina Thailand Nepal Marokko Liberia Kenya Estland Sri Lanka Albania Irak Etiopia Ukraina Bulgaria Afghanistan Eritrea Kina Litauen Somalia Romania Nigeria Thaila Nepal Marok Liberi Kenya Ghana Algeri Usbek Ugand 0 Uganda Ukraina Etiopia 5 For statistikk tidligere år, se KOM, 009. Rapport fra Koordineringsenheten Usbekistan for ofre for menneskehandel Bulgaria Oslo: Politidirektoratet. 6 Se for eksempel U.S.Department of State, 009. Trafficking in Persons Report 009. Rapporten kan lastes ned på Algeri Afghanistan Irak Se for statistikk vedrørende nasjonaliteter representert i ulike arbeids- og oppholdssøknader. Ghana Eritrea Albania Russla Filipp Estlan