Framtidas mål, strategiar, organisering og prioritering. Delprosjekt barnehage

Transkript

1 Framtidas mål, strategiar, organisering og prioritering. Delprosjekt barnehage Nye Øygarden kommune Mentimeter frå workshop med 86 deltakarar frå alle dei kommunale barnehagane i dei 3 kommunane «Tankar om framtida»

2 Framtidas mål, strategiar, organisering og prioritering: skule/barnehage/vo/ppt 1 INNLEIING SAMANDRAG NASJONALE FØRINGAR OG KOMMUNAL FØRINGAR FOR TENESTENE NASJONALE FØRINGAR FØRINGAR FRÅ POLITISK INTENSJONSAVTALE OG PROSJEKTMANDAT FRÅ PROSJEKTRÅDMANN TIL PROSJEKT OPPVEKST STATUS, TRENDAR OG UTFORDRINGAR SATSINGSOMRÅDE, MÅL OG STRATEGIAR FOR TENESTENE MÅL FOR FRAMTIDA BARN SITT BESTE EIT GODT BARNEHAGEMILJØ LIVSMESTRING OG FOLKEHELSE ORGANISERING AV TENESTENE OPPGÅVER, FUNKSJONSOMTALE OG DIMENSJONERING KVA FOR TENESTER, OPPGÅVER OG FUNKSJONAR SKAL UTFØRAST DELPROSJEKTET OMFATTA? FORSLAG TIL DIMENSJONERING/STILLINGSRESSURSAR I OPPGÅVELØYSINGA OG TENESTETILBODET (INN I ORGANISASJONEN OG UT TIL INNBYGGJARANE) KOMPETANSEBEHOV / OPPLÆRINGSBEHOV LOKALISERING LOKALISERINGSKONSEKVENSAR AV FORESLÅTT ORGANISERING OG OPPGÅVE-/TENESTELØYSING: KVA ER BEHOV KNYTT TIL LOKALE, AREAL, INVENTAR OG UTSTYR LOKALE FORSKRIFTER OG INTERNE REGLEMENT AVTALER MED EKSTERNE SAMARBEIDSPARTNARAR AVTALAR MED EKSTERNE LEVERANDØRAR BEHOV FOR DIGITALE VERKTØY OG SYSTEM BEHOV FOR DIGITALE VERKTØY OG SYSTEM SOM TEK OMSYN TIL INNOVASJON I ORGANISASJONEN OG TENESTETILBODET KONSEKVENSAR ØKONOMI TILSETTE DIGITALISERING OVERSIKT TILTAK (PRIORITERT LISTE FØR OG ETTER ) OVERSIKT TILTAK SOM MÅ GJENNOMFØRAST INNAN OVERSIKT TILTAK SOM KAN VENTE TIL ETTER

3 1 Innleiing Sund, Fjell og Øygarden skal bli til nye Øygarden kommune frå Det er gjennomført kartlegging av nasjonale føringar og trendar for barnehagesektoren. Det er også gjennomført kartlegging av status (eigen delrapport) i barnhagesektoren i dei 3 kommunane. Vidare er det gjennomført medverknad i form av styrarmøte i den enkelte kommune og felles workshop for 86 deltakarar frå alle dei kommunale barnehagane i dei 3 kommunane. Delprosjektgruppe barnehage oppretta av prosjekt Oppvekst har gjennomført eit omfattande og spanande arbeid med å kartleggje nosituasjonen i dei 3 kommunane og kjem i følgjande delrapport med tilrådingar om framtida til barnehagesektoren i ny storkommune. 2 Samandrag Delprosjekt barnehage har arbeid fram ei tilråding om framtidige målsetjingar, strategiar, organisering og prioriteringar for barnehagesektoren. Delprosjektet har teke utgangspunkt i dei nasjonale trendane og føringane, innspela som er kartlagt i sektoren, overordna føringar i den politiske intensjonsavtala og føringar frå prosjektrådmann. Delprosjektgruppa og sektoren er samla og samde i ein organisasjonsmodell der ein tilrår ein samla barnehagesektor og skulesektor i eigne organisasjonsboksar under kommunalsjef for Oppvekst. Organisasjonsboksane må ha eigne fagleiarar. Fagleiar må ha kompetanse og erfaring på sitt respektive fagfelt. Dette grunna kvalitetsutviklinga i sektoren, volum, leiardialog og effektive avgjersnivå. ( ca 400 tilsette i barnehage, 18 kommunale barnehagar, 21 private) Det er fleirtal for gjennomgåande og full delegasjon på områda personale, fag og økonomi for å få effektive leiings- og styringslinjer. Det må leggjast vekt på myndiggjorte medarbeidarar på alle nivå i organisasjonen. Eit mindretal på 2 av 8 deltakarar i delprosjektet ønskjer full delegasjon frå kommunalsjef for Oppvekst og direkte ut til barnehagane og skulane, men ikkje full delegasjon til fagleiar. Delprosjektgruppa er samla og samde i at dei barnehagefaglege stab, støtte- og administrative ressursane må vera organisert nærast mogleg barnehagane /brukarane i organisasjonsboksen barnehage og på same vis i organisasjonsboksen skule. Delprosjektgruppa tek ikkje stilling til eventuelle andre fagområde som bør inngå i kommunalsjefområdet Oppvekst. Sektoren er samla på at ein har trong for å samarbeide med mange ulike tenester for å utvikle helsefremjande og likeverdige barnehagetenester med høg kvalitet i nye Øygarden kommune. Delprosjektgruppa er samla og samde i at alle administrative funksjonar innan ulike fagområde under Oppvekst må vera fysisk samlokalisert. Gruppa er kommunevis delt i synet på lokaliseringa og tek ikkje stilling til dette. Delprosjekt barnehage er også samla og samde i at nye og gode digitale løysingar og verktøy må snarast på plass i sektoren fram mot

4 3 Nasjonale føringar og kommunal føringar for tenestene 3.1 Nasjonale føringar Barnehagesektoren har dei siste åra vore igjennom store endringar. Nasjonalpolitiske føringar, endringar i lovverk, føresegner og forventningar i samfunnet har utvikla barnehagesektoren til å vere ein viktig samfunnsarena og eit pedagogisk tilbod til alle barn. Barnehage er barnet sitt første steg i utdanningsløpet med fokus på omsorg, leik, læring og danning. Dette legg føringar for eit godt samarbeid med skule, slik at barna opplever gode samanhengar, samarbeid og gode overgangar i utdanningsløpet. Ny rammeplan for barnehagar 2017 slår fast at barnehagen skal vere eit pedagogisk tilbod til barn, men også ein helsefremjande og førebyggjande arena for sosial utjamning og inkludering. Dette legg føringar og forventningar til samarbeid og samhandling med andre tenester som skule, barnevern, helsestasjon, flyktningtenester og kommunepsykologar m fl. Kommunane har fått lovfesta plikt til finansiering av alle godkjende private barnehagar for å oppnå høg kvalitet og likeverdige barnehagetilbod til alle barn. Gjennom endring av barnehagelova har barn fått rett til barnehageplass, og såleis ein rett til å vere ein del av eit sosialt og pedagogisk fellesskap som det ei barnegruppe representerer. Nasjonalt fastsette moderasjonsordningar og ordningar med gratis kjernetid for familiar med låg inntekt byggjer opp om dette. Forsking på barnehagar og barn si utvikling dei seinare åra konkluderer med at kompetansen til dei tilsette er eit avgjerande kriterium for kvaliteten på barnehagetilbodet. Dette har vore utgangspunktet for den nasjonale strategien Kompetanse for fremtidens barnehage, gjeldande for Strategien er eit viktig verkemiddel for å støtte opp om implementeringa av den nye rammeplanen som kom i 2017 om barnehagen sitt innhald og oppgåver, og for å nå den nasjonale målsetjinga om å sikre alle barn eit barnehagetilbod med høg kvalitet. Ny nasjonal pedagognorm gjeldande frå 2018 og ny bemanningsnorm gjeldande frå byggjer også opp om denne strategien. Forsking og ny kunnskap om barn og familiar i samfunnet har ført til nasjonale satsingar som også har påverka og utfordra barnehagesektoren i stor grad. Dette gjeldt til dømes nasjonal satsing mot vald i nære relasjonar og satsing for å motverke barnefattigdom. Tidleg innsats og tverrfagleg samhandling har vore viktige tema i alle plandokument og nasjonale satsingar over fleire år. Internasjonale trendar har også i stor grad påverka barnehagesektoren nasjonalt og lokalt, som digitalisering, klimautfordringar, globalisering, sosial mobilitet, flytting på tvers av landegrenser, mobilitet i arbeidsmarknad, arbeidsinnvandring og mottak av flyktningar Barnehagelova har tydeleg definert kommunen sitt ansvar som barnehageeigar og barnehagemynde, og nedanfor følgjer ei oversikt over sentrale ansvarsområde og trendar: 3.2 Føringar frå politisk intensjonsavtale og prosjektmandat frå prosjektrådmann til prosjekt oppvekst I den politiske intensjonsavtalen heiter det at Nye Øygarden kommune (NØK) skal vera ein framtidsretta og kunnskapsbasert samfunnsutviklar. Kommunen skal løfta fram viktige felles verdiar for dei tre kommunane, og det er eit mål at beste praksis skal vidareførast. Prinsippet om tenester nær der folk bur skal vera grunnleggande, og innbyggjarane skal oppleve ein kommune kor tenestene er tilgjengelege både lokalt og digitalt. 3

5 Den nye kommunen vil ha tenester av høg kvalitet. Det blir stilt krav om rett og god kompetanse for å gje eit godt tenestetilbod. Dette skal sikra gode fagmiljø med myndiggjorte medarbeidarar og skal redusere sårbarheit. Det vil vera eit prioritert satsingsområde å rekruttera, vidareutvikla og halde på relevant kapasitet og fagkompetanse innanfor alle tenesteområde. Intensjonsavtalen seier vidare at dei beste løysingane frå dei tre kommunane Sund, Fjell og Øygarden skal identifiserast og vidareførast. Tenestene skal vera minst på same nivå som i dag eller betre, og gjeldande barnehage- og skulestruktur skal vidareførast. Nye barnehagar skal tilpassast vekst i befolkninga kor prinsippet om nærleik til tenestene skal sikrast. I prosjektmandatet frå prosjektrådmann er det sagt at ei prosjektorganisering krev god endringsleiing om vi skal bringe organisasjonen frå notid til framtid. Dette er dynamiske prosessar kor alle som sit i ulike prosjektgrupper må snu steinane og passere hindringar for å kunne tenkje nytt og vera i endring. Prosjektgruppene må utvikle ein kultur for deling av kunnskap og kompetanse som saman med normer og verdiar for medverknad, samarbeid og samskaping skal sikra at vi finn dei beste løysingane. Delprosjekt barnehage er ein del av prosjekt oppvekst. Under her finn ein også delprosjekt skule og delprosjekt vaksenopplæring. Delprosjekta har fått ei tydeleg bestilling for kva dei skal gjera i å skildra no-situasjonen i dei tre kommunane og sy saman eit framlegg som seier noko om framtida sine mål, val av strategiar, organisering av tenesta og prioriterte oppgåver innan sektoren. 4 Status, trendar og utfordringar Status: Når vi ser dei tre kommunane under eitt, er det er fleire styrkar vi vil framheve. Det er høg fagleg kompetanse hjå dei tilsette i dei kommunale barnehagane. Det er gode faglege møteplassar, vi har fokus på høg fagleg kvalitet og er oppteken av kompetanseheving for dei tilsette. I region Vest er det eit regionalt samarbeid knytt til tilsyn som og er medverkande for å sikre god kvalitet i barnehagane. Alle kommunane innfrir retten til barnehageplass ved hovudopptak. Barnehagesektoren i dei tre kommunane viser at det er noko svakheter som går igjen. Ulike administrative ressursar i barnehagane i dei tre kommunane, det er ulikt lønnsnivå særleg for pedagogiske leiarar og det er ulik ressursprioritering til barnehagane. Det er låge administrative ressursar på både kommunalt nivå og i den enkelte kommunale barnehage. Vi manglar gode digitale administrative verktøy, både til intern bruk og ut mot foreldre. Trendar: Barnehagane må ta inn over seg dei samfunnsmessige trendane og utvikle strategiar for å møte og handtere desse. Ny rammeplan for arbeidet i barnehagen er skjerpa på kva barnehagen sitt samfunnsmandat er. Det er stort fokus på sosial bærekraft og barnefattigdom. Arbeidet i høve det psykososiale miljøet i barnehagen for å førebyggje og motverke utanforskap, blir sett i samanheng med arbeidet mot mobbing i skulen. Det er auka krav til kompetanse for dei tilsette i sektoren på område som kosthald/folkehelse, klima/bærekraftig utvikling, arbeidsinnvandring, integrering og inkludering av flyktningar og livsmeistring/psykisk helse. Ein annan viktig trend innafor barnehagesektoren er digitalisering. Utfordringar: Det er mange oppgåver og trendar i tida som skal løysast og implementerast i barnehagesektoren i NØK. Sektoren blir stor med i alt 39 kommunale og private barnehagar, og det er høge 4

6 forventningar til at dette skal bli ei god teneste for barn og foreldre og ein god arbeidsplass for dei tilsette. For å kunne handtere desse oppgåvene best mogeleg, treng sektoren eigen fagleiar med spisskompetanse på barnehagar, gjennomgåande delegasjon, effektive avgjersleprosessar og eigen økonomi for å kunne gjennomføre faglege og administrative satsingar. Vi treng gode digitale løysingar, ein fagstab som skal stette ulike oppgåver knytt til barnehagesektoren som t.d. kompetanseutvikling, forvaltningsoppgåver knytt til barnehagelova med meir. Vi ser at myndeoppgåvene kan vera ei utfordring, men etter ei samla vurdering vel delprosjekt barnehage å føreslå at dei også skal vera ein del av fagsjef barnehage sine oppgåver. Barnehagesektoren er delt med om lag 50/50 kommunale og private barnehagar som begge skal ha likeverdige tenester. Dette vil krevje samordna forvaltningsoppgåver, rettleiing og fagutvikling som skal løysast for å oppnå likeverdige tenester for alle barn i NØK. 5 Satsingsområde, mål og strategiar for tenestene 5.1 Mål for framtida Barn i barnehage og deira foreldre/føresette i NØK skal oppleve ein barnehagesektor som er i front på fagleg utvikling, har likeverdige tenester, er kompetent og har høg fagleg kvalitet tilpassa barnet sitt behov. Foreldre og føresette skal oppleve samordna tenester med kort veg for å få hjelp. Delprosjekt barnehage har vald følgjande 4 satsingsområder for barnehagesektoren i NØK: Barn sitt beste Eit godt barnehagemiljø Livsmestring og folkehelse Digitalisering Gjennom kartlegging og medverknad er det identifisert beste praksis som bør vidareførast og som støtter opp under målsettingane og satsingane som er omtala her. 5.2 Barn sitt beste Barna sitt beste er vald med bakgrunn i FN sin barnekonvensjon. Dette er eit sentralt prinsipp og skal vera retningsgjevande for alle som arbeidar med barn. Barn skal høyrast og dei skal få medverke i saker som gjeld dei. Mål: Barnet sitt beste er retningsgjevande for alle som arbeider med tilhøve som påverkar barna sine oppvekstvilkår. Barn skal oppleve trivsel, tryggleik, utvikling og forutsigbarhet Barn skal oppleve å bli sett, høyrt og få medverknad i eigen kvardag Strategiar for å oppnå dette: Dei tilsette i barnehagen brukar kunnskap og forsking om barn si helse, utvikling og læring. Barnehagesektoren utviklar rutinar for å sikre det tverrfaglege samarbeidet til det beste for barnet. Dei tilsette i barnehagen skal ha kunnskap til å oppdage barn som kjem i ein vanskeleg livssituasjon som t.d. vald, omsorgssvikt og overgrep. 5

7 5.3 Eit godt barnehagemiljø Barnehagen skal fremme eit inkluderande og stimulerande miljø der alle barn blir sett og kan delta i leik. Mål: Barn skal oppleve tryggleik, trivsel, utvikling og læring Barna skal vera ein del av eit fellesskap der leiken har eigenverdi Strategiar for å oppnå dette: Gode fysiske rammer Kompetente og trygge vaksne med god kunnskap om barn God vaksentettleik Gode økonomiske rammer for arbeidet Eit barnehagemiljø prega av samarbeid, god organisering/struktur og høg kvalitet i arbeidet 5.4 Livsmestring og folkehelse Barna sin fysiske og psykiske helse skal fremmas i barnehagen. Eit godt kosthald, gode relasjonar, variert fysisk aktivitet og god veksling mellom aktivitet og kvile har stor verknad for barnet si utvikling. Mål: Barn skal tileigna seg sosial og emosjonell kompetanse Barnehagen skal bidra til at barn har ei oppleving av å høyre til i eit fellesskap og den skal førebyggje utestenging og krenking Barn er ressursar i eige liv og skal oppleve mestring uavhengig av føresetnadene deira Strategiar for å oppnå dette: Barnehagetilsette må tileigne seg og bruke kunnskap om kva som fremmer fysisk og psykisk helse. Dei tilesette skal tilrettelegge for gode psykososiale leike- og læringsmiljø som fremmer inkludering og deltaking for alle. Dei tilsette i barnehagen skal vera gode rollemodellar 6 Organisering av tenestene Delprosjekt barnehage har vurdert organisering og framtidige organisasjonsmodellar for barnehagesektoren i NØK innafor kommunalsjefområdet Oppvekst. Prosjektarbeidet har lagt til grunn følgjande føringar frå den politiske intensjonsavtalen og prosjektrådmannen sitt mandat til prosjekt Oppvekst: 6

8 Utdrag frå politisk intensjonsavtale: - Skule- og barnehagestruktur vert vidareført - Tenestene skal vera på same nivå som før eller betre - Rett kompetanse er grunnlaget for eit godt tenestetilbod - Kommunen skal ha ein handlekraftig og effektiv kommunal organisasjon med god leiing, høg kompetanse og kvalitet i alle ledd. Utdrag frå prosjektbestilling frå prosjektrådmann til prosjekt Oppvekst: - Tenestestadar/einingar skal ha sterke fagmiljø, redusert sårbarhet og myndiggjorte medarbeidarar - Beste praksis/løysingar skal vurderast opp mot framtidige oppgåver og utfordringar - Sikre gode og likeverdige tenester med tilstrekkeleg kapasitet og kompetanse - Tenester med høg kvalitet - Vera ein god arbeidsgjevar der trivsel og kompetanse er grunnleggjande faktorar - Direkte delegering av ansvar og mynde frå fullmaktsnivå 1 (rådmannsnivå) til fullmaktsnivå 2 (tenestestad /eining) - Forholdet mellom nivåspenn og kontrollspenn må vurderast i høve leiardialog og leiaroppfølging frå rådmannsnivået ( samhandling mellom fullmaktsnivå 1 og 2). - Tenestene/einingane på nivå 2 må ha sterke fagmiljø med redusert sårbarheit, som byggjer på prinsippet om myndiggjorte medarbeidarar og at avgjerd vert teke nærast mogleg brukar. - Styrkje tverrfagleg samarbeid og mellomromskompetanse for å sikre samhandling på tvers i organisasjonen og slik unngå «gråsoner». - Satse på innovasjon og digetalisering for å oppnå forbetring. - Prosjektleiar skal sikre at prosjektarbeidet gjennomføres med medvirkning og involvering av tillitsvalde og tilsette. - Stab- og støttefunksjonar vert samla i større fagmiljø og skal gje råd og støtte til fullmaktsnivå 1 og 2. I tillegg har delprosjekt barnehage hatt fokus på følgjande: - Korleis treng barnehagane ( 18 kommunale bhg og ca 400 tilsette) å vera organiserte for å oppnå føringar om likeverdige barnehage-tenester der alle barn og foreldre opplever høg kvalitet i barnehage-kvardagen. frå nord til sør i nye Øygarden kommune. - Korleis kan vi innretta og organisere lovpålagt oppgåveløysing, mynde oppgåver og samarbeid med private barnehagar, som vil utgjere omlag 50 % ( 21 private bhg og ca 300 tilsette) av barnehagetilbodet til innbyggjarane i NØK. - Korleis skal vi organisere fellestenester til barn i både kommunale og private barnehagar (spesialpedagogisk hjelp, individuell tilrettelegging, rettleiingsteam/tidleg innsats etc ) retta inn mot både kommunale og private barnehagar totalt 39 barnehagar. Organisasjonsmodellar. Det vart sendt ut 5 organisasjonsmodellar, modell A E, frå prosjektleiar Oppvekst til delprosjekta under Oppvekst: barnehage, skule og vaksenopplæring. Dette som grunnlag for å drøfte framtidig organisering innan kommunalsjefområdet Oppvekst i nye Øygarden kommune. 7

9 Medverknad og involvering. Det vart gjennomført ein medverknadsdag /workshop 8. januar med 86 deltakarar som representerte alle kommunale barnehagar i Sund, Fjell og Øygarden. Alle faggrupper i barnehagane var representerte, i tillegg til repr frå tillitsvalde og vernetenesta. Tema på samlinga var utdrag frå kartlegging av status på barnehagesektoren i dei 3 kommunane, forventningar til NØK, politiske og administrative føringar for arbeidet, satsingsområde, modellar for framtidig organisering av sektoren og behov for tverrfagleg samarbeid. I tillegg er det gjennomført kommunevise styrarmøte for kommunale og private bhg. litt ulikt frå kommune til kommune. Tilbakemeldingane frå styrarmøta og medverknadsdagen var samla og eintydige: For å oppnå likeverdige tenester med høg kvalitet i den enkelte barnehage i NØK så treng barnehagane å vera ein samla sektor med eigen fagleiar. Leiar må ha fagkompetanse på barnehage. Basert på politiske og administrative føringar, tilbakemeldingar frå sektoren i dei 3 kommunane og arbeid/drøftingar i delprosjekt barnehage vil prosjektgruppa tilrå følgjande framtidig organisering av barnehagefeltet i kommunalsjefområdet Oppvekst (organisasjonsmodell B -justert) : Grunngjeving for val av modell B -justert: - Vert vurdert som den beste modellen for å oppnå overordna føringar og målsetjingar for likeverdige tenester med høg kvalitet - Ein samla sektor i ein organisasjonsboks gjev stordriftsfordelar, spesialisering og kvalitet i forvaltningsvedtak knytt til enkeltbarn, sterke fagmiljø og reduserer sårbarhet. 8

10 - Barnehagane skal i åra som kjem implementere ny Rammeplan for å oppnå høg kvalitet for alle barn i barnehage. Barnehagane treng eit samla og koordinert fagleg fokus med vekt på kompetanseheving og utviklingsarbeid. - Private barnehagar er synleggjort i modellen med stipla linje. Kommunen har ikkje eigar- eller arbeidsgjevarrolle, men private barnehagar utgjer 50% av tenestetilbodet til innbyggjarane. Kommunen har mange oppgåver også mot dei private barnehagane og dette påverkar oppgåveomfanget i sektoren. - Prosjektgruppe barnehage meiner at denne organisasjonsmodellen møter føringar og forventningar som ligg i den politiske intensjonsavtala og føringar frå prosjektrådmannen. Jfr utdrag frå føringane i lista opp i dette dokumentet. Delprosjektgruppa tek ikkje stillinga kva andre tenester for barne og unge som bør inngå i kommunalsjefområdet Oppvekst. Tverrfagleg samarbeid: Organisasjonsmodellen i seg sjølv, med ein felles kommunalsjef for tenestene innan oppvekstfeltet, legg til rette for betre samordning og tverrfagleg samarbeid mellom tenestene som arbeider med barn og unge. Fagleiar barnehage, fagleiar skule og fagleiar for evt andre tenester som skal inngå under Oppvekst må ha ei viktig rolle i tverrfagleg samordning og samarbeid, både horisontalt og vertikalt ut mot barnehagar og skular. Kommunalsjef for Oppvekst må også ha ei viktig rolle i tverrfagleg samordning og samarbeid med andre kommunalsjefområde, som til dømes Helse og velferd og Kultur og samfunn. Men, all samhandling til beste for barn, unge og deira familiar kan ikkje løysast gjennom boksar på eit organisasjonskart. Det må etablerast faste samhandlingsfora mellom organisasjonsboksane og organisasjonen må kunne løyse akutte saker for barn, unge og deira familiar gjennom tverrfaglege adhoc-grupper. Tilsette med spisskompetanse på aktuelle utfordringar er naudsynt i slike samhandlingsgrupper. Det må vidare utviklast leiarverdiar og verdiar /kultur for korleis tilsette kan og skal samhandle og løyse utfordringar på tvers av organisasjonsboksar på alle nivå i organisasjonen. Innhald i leiaravtaler må også sikre det tverrfaglege samhandlingsansvaret. Stab og faglege støtteressursar: I val av organisasjonsmodell har ein lagt vekt på at administrative ressursar, fagutvikling, fagstøtte og forvaltning som er direkte knytt til fagfeltet ( f. eks nedfelt i barnehagelov og opplæringslov med forskrifter) ligg under den enkelte fagleiar. Dette for å oppnå spesialisering, kvalitet og redusere sårbarhet på det enkelte fagområdet, skule og barnehage. Delprosjektgruppa legg også til grunn føringar om at stab- og støttefunksjonar vert samla i større fagmiljø og skal gje råd og støtte til fullmaktsnivå 1 og 2. Vi legg vidare til grunn at dette også gjeld løn-, personal-, merkantil- og sakshandsamingsstøtte til kommunalsjefar, fagleiarar og barnehagar /skular. Delprosjektgruppa kan difor ikkje sjå at det i tillegg er behov for ein stab hos kommunalsjef. Barnehagemynde Kommunen har med heimel i barnehagelova roller både som eigar og mynde i barnehagesektoren. Barnehagemynde dekker mange oppgåver for heile sektoren. Som koordinering av samordna opptak, godkjenning og tilsyn, sakshandsaming av dispensasjonar frå barnehagelov, kommunalt tilskot til private bhg, moderasjonsordningar, kontantstøtterapportering, årsmeldingar mm. Periodevise tilsyn i barnehagane i Askøy, Sund, Fjell og Øygarden vert gjennomført i eit interkommunalt samarbeid. Gjennom det interkommunale tilsynssamarbeidet har ein ikkje tilsyn i barnehagar i eigen kommune. Alle 4 kommunane ønskjer å halde fram med tilsynssamarbeidet, også 9

11 frå Ved hendingar i den enkelte barnehage der foreldre krev tilsyn, vert også det interkommunale tilsynet nytta. Dette skapar legitimitet og tillit til objektivitet i tilsynet. Delprosjekt barnehage har drøfta om mynden skal liggje innafor eller utanfor fagleiar for barnehage sitt ansvar. Kommunesektoren har ulik praksis på dette området og barnehagemynde er ulikt organisert i våre tre kommunar. Utviklinga av oppgåver lagt til barnehagemynde har dei siste åra i større og større grad utvikla seg til regelstyrt sakshandsaming der saker er regulert i barnehagelov med forskrifter. Etter ei samla vurdering er delprosjekt barnehage samde i å tilrå at barnehagemynde vert organisert under fagleiar barnehage. Det kan gje stordriftsfordelar og kompetanseheving ved å vera ein del av eit større fagmiljø. Ein kan også redusere sårbarhet ved sesongmessige svingingar i oppgåveomfanget. Dette inneber at ein i stor grad må vera tydeleg på å avklare alle roller, oppgåver og delegasjon i fagleiar barnehage sin stab, slik at alle rollene vert ivareteke både i høve til kommunale og private barnehagar. Ved tilsyn i barnehagar i nye Øygarden kommune vert det Askøy kommune som gjennomfører tilsyn. Tilsyn i barnehagar i Askøy kommune vert gjennomført av tilsynspar frå nye Øygarden kommune. Innovasjon: I den valte organisasjonsmodellen, modell B justert, har delprosjektgruppa lagt inn PPT under fagleiar barnehage. PPT har dei siste åra fått sitt samfunnsmandat og sine oppgåver like mykje heimla i barnehagelova som i opplæringslova. Oppgåver som sakkunnig vurdering knytt til enkeltbarn /elev, men også ansvar for å bistå med kompetanseheving og organisjonsutvikling både i barnehage og skule. Dette for å bistå med kompetanse knytt til tilrettelegging for barn som treng ekstra oppfølging i læringsmiljøet. I lys av tidleg innsats rår difor delprosjektgruppa til at PPT vert organisatorisk plassert under fagleiar barnehage. Delegasjon: I delprosjekt barnehage er det fleirtal for gjennomgåande og full delegasjon på områda personale, fag og økonomi for å få effektive leiings- og styringslinjer. Det må leggjast vekt på myndiggjorte medarbeidarar på alle nivå i organisasjonen. Eit mindretal på 2 av 8 deltakarar i delprosjektet ønskjer full delegasjon frå kommunalsjef for Oppvekst og direkte ut til barnehagane og skulane, men ikkje full delegasjon til fagleiar. Forvaltningsoppgåver knytt til spesialpedagogisk hjelp og individuell tilrettelegging etter barnehagelova vert sentralisert til fagleiar. Dette for å oppnå kvalitet i forvaltninga og likeverdige tenester/enkeltvedtak for barna. Dette er det semje om i delprosjekt barnehage. 2-nivå modell: Modellen for Oppvekst er valt som ein justert 2-nivå modell. Grunnen til dette er det store volumet på både barnehagesektor og skulesektor med totalt einingar. Av omsyn til kontrollspenn for kommunalsjef for Oppvekst, leiardialog, leiaroppfølging og kvalitetsutvikling i tenestene er det lagt inn ein fagleiar i organisasjonsboksane for barnehage og skule. Dersom også andre tenester vert lagt inn under Oppvekst må ein også der vurdere eigen fagleiar i høve til nye organisasjonsboksar. Fagleiarane for dei enkelte fagområda må ha kompetanse og erfaring frå respektive fagfelt for å gje god fagleg og kvalifisert bistand, informasjon og rapportering til kommunalsjef og nivå 1. Vurdering av dei andre organisasjonsmodellane: Modell A og C fordelar både barnehagar og skular i 2 ulike boksar. I modell A også geografisk. 10

12 I små kommunar med få barnehagar og skular er ei samla organisering svært vanleg. I små kommunar er det ikkje volum nok på tenestene til å ha eigne organisasjonsboksar og eigen leiing for barnehagefeltet og skulefeltet. I ein ny storkommune vert volumet stort og delprosjektgruppa meiner ein utløysar stordriftsfordelar og gode faglege synergiar i å samle fagområda i større spesialiserte fagmiljø. Dette er vanleg i dei aller fleste storkommunar. Delprosjekt barnehage og innspel frå sektoren samla sett meiner desse modellane splittar opp fagmiljø barnehage og skule og kan gje fragmenterte og ulike tenester med lågare kvalitet for barna. I desse modellane mister ein stordriftsfordelar ved kommunesamanslåinga innanfor den enkelte sektor og ein mister utviklingskraft både i barnehagefeltet og skulefeltet. Barnehagane uttaler også at dei er redde for å «forsvinne» i skulesatsinga i den enkelte organisasjonsboks. Det viktige samarbeidet mellom barnehage og skule kring gode overgangar og samanheng i opplæringsløpet må løysast gjennom likestilte organisasjonsboksar med likeverdige fagleiarar som har kunnskap på fagfeltet sitt. Dei må samarbeide godt seg imellom og leggje til rette for gode og likestilte samhandlingsfora utover i organisasjonen. Modellane A og C stettar ikkje dette. Modell E liknar på tilrådd modell B men delprosjekt barnehage meiner denne organisasjonsmodellen med berre barnehage, skule og PPT vert eit noko snevert kommunalsjef-område for oppvekst og håper at også andre tenester for barn- og unge kan sjå føre seg ei framtid i oppvekstsektoren og i modell B- justert. Modell D er ein rein 2-nivå modell og eignar seg ikkje i større organisasjonar som nye Øygarden kommune. Modellen vil utgjere eit for stort kontrollspenn for ein kommunalsjef som skal arbeide for å oppnå likeverdige oppveksttenester med høg kvalitet. Modellen svarer i liten grad på dei andre overordna føringane for tenester i NØK. 7 Oppgåver, funksjonsomtale og dimensjonering 7.1 Kva for tenester, oppgåver og funksjonar skal utførast delprosjektet omfatta? Oppgåvene som skal handterast på barnehageområdet i ny kommune er todelte. 1. Eigarrolle og basistenester for den kommunale barnehagedrifta. 2. For heile sektoren: - Kompetanseheving og fagutvikling - Spesialpedagogisk hjelp ( 19 i barnehagelova) - Individuell tilrettelegging ( 19 i barnehagelova) - Myndeoppgåver som t.d. godkjenning, rettleiing, tilsyn, samordna opptak, refusjonsordningar med meir. 7.2 Forslag til dimensjonering/stillingsressursar i oppgåveløysinga og tenestetilbodet (inn i organisasjonen og ut til innbyggjarane) Delprosjekt barnehage har tenkt dimensjonering i sektoren ut frå prinsippa i intensjonserklæringa om gode tenester av høg fagleg kvalitet. Det er eit sterkt ønskje frå eit fleirtal blant tilsette både i kommunale og private barnehagar om ein fagleg leiar for sektoren med full delegasjon innan fag, personal og økonomi frå kommunalsjef oppvekst og full delegasjon vidare ut til dei enkelte barnehagane. 11

13 Fagleiar skal ha ansvar for stab som skal utføre tenester knytt til forvaltning, rettleiing, kompetanseheving i sektoren, støtteressursar ut i den enkelte barnehage. I dei tre kommunane i dag utgjer desse resursane 3,5 årsverk i Fjell, 1 årsverk i Sund og 0,4 årsverk i Øygarden. Talet frå Øygarden er noko usikker då ein del av oppgåvene knytt til barnehage er fordelt på ulike område som kommunalsjef oppvekst, styrar og stab på rådhuset. I tillegg kjem 5 årsverk som rettleiarar for barnehagane i Fjell. Når det gjeld støtteressursar for barn med særskilde behov, må desse vidareførast inn i ny kommune. Organiseringa har vore ulik i dei tre kommunane, men det er semje om at ansvaret for ressursen skal ligge hjå fagleiar barnehage som også vil ha ansvar for kompetanseheving for denne gruppa. Prosjektgruppa ser for seg at ressursane frå dei tre kommunane vert samla og ligg under fagleiar barnehage. Kartlegginga i kommunane viser at ressursane er knappe for alle dei oppgåvene som skal utførast. 7.3 Kompetansebehov / opplæringsbehov Når tre kommunar skal bli ein stor, er det klårt at vi treng kompetanse på mange område for å vera ein god og effektiv organisasjon. Delprosjekt barnehage ser at eit viktig område for å kunne drive effektivt, er at kommunen raskt får på plass gode digitale løysingar og verktøy. Her treng barnehagesektoren kompetanseheving både i høve tilsette og i bruk av digitale verktøy i det pedagogiske arbeidet. Å ikkje kunne mestre digitale verktøy vil i framtida skape store skilnader i befolkninga. Rammeplan for barnehagen er også tydeleg på kor viktig det er å få dette på plass så tidleg som råd er. Vi blir ein geografisk «lang» kommune med store avstandar. Skal vi få til eit godt samarbeid inn i sektoren og på tvers av sektorar, treng vi gode løysingar og god kompetanse. 8 Lokalisering 8.1 Lokaliseringskonsekvensar av foreslått organisering og oppgåve- /tenesteløysing: Intensjonsavtalen er tydeleg på at barnehage- og skulestrukturen skal vidareførast i ny kommune. Barnehagane og skulane skal ligge der dei er i dag, og nytt skal byggast der folk skal bu. Samstundes blir den nye kommunen meir utfordrande når det gjeld geografi, og difor treng vi å sam-lokalisere heile oppvekstfeltet og dei fagmiljøa vi skal arbeide tettast med som t.d. skule og barnevern. Dette er viktig for god samhandling på tvers når det gjeld tidleg innsats for m.a. sårbare barn og deira familiar. Gode digitale løysingar gjer at delar av denne samhandlinga kan gjerast uavhengig av lokalitetar og store avstandar. Delprosjektgruppa er delt i kor teneste oppvekst bør lokaliserast, men er samde om oppvekstsektoren og dei tenestene ein samhandlar mest med skal vera samla. I val av organisasjonsmodell har vi vald å knytte forvaltninga av støtteressursane sentralt til fagleiar barnehage for å kunne gje mest mogelege likeverdige tenester til innbyggjarane. 12

14 8.2 Kva er behov knytt til lokale, areal, inventar og utstyr Det er behov for nye digitale verktøy som til dømes Visma Flyt som kan kommunisere både mellom barnehagar og heim, og med administrasjon. Her må vi ha eit verktøy som vil gje innbyggarane god informasjon og høve til effektiv samhandling med tenesta. Det trengs også digitale verktøy som effektiviserer til dømes vikarhandtering. 9 Lokale forskrifter og interne reglement Dei tre kommunane treng å utarbeide felles vedtekter for dei kommunale barnehagane som bør vera på plass innan I tillegg må ein sjå på andre lokale reglement som velferdsreglement, rutinar for avspasering, ferieavvikling med meir. Det er til dels store skilnader i løns- og arbeidstilhøve i dei tre kommunane. Dette er ikkje noko som må på plass frå samanslåingsdagen, men ein bør allereie no jobba for ei harmonisering på desse områda. 10 Avtaler med eksterne samarbeidspartnarar. Universitetet i Tromsø og Smiso (Senter mot incest og seksuelle overgrep) og som ein ønskjer vidareført. 11 Avtalar med eksterne leverandørar Vi følgjer Bergensavtalen. Barnehagane ønskjer å stå fritt til å velje matleverandør sjølv. 12 Behov for digitale verktøy og system 12.1 Behov for digitale verktøy og system som tek omsyn til innovasjon i organisasjonen og tenestetilbodet Barnehagesektoren ønskjer digitale administrative verktøy som t.d. Visma Flyt barnehage og/eller det digitale vikarsystemet Minvakt som er brukt i Øygarden kommune 13 Konsekvensar 13.1 Økonomi Dei ressursane som ligg til barnehageadministrasjon i dei tre kommune er i dag knappe i høve til dei oppgåvene som skal utførast. Det er mange og varierte oppgåver som er knytt til drifta av ein så stor sektor og oppgåvene har auka på dei seinare åra, gjennom fleire endringar i barnhagelov og ny. Delprosjekt barnehage tenkjer at det i fyrste omgang ikkje er tilstrekkelege administrative ressursar. På sikt ser vi at nokre oppgåver kan effektiviserast som konsekvens av storkommune. Ulike kostnadar knytt til drift av barnehagane i dei tre kommunane må på sikt harmoniserast, det er store skilnader på m.a. overføring til dei private barnehagane og drift av kommunal sektor. Harmonisering av løn til i sektoren vil vera naudsynt 13

15 13.2 Tilsette Kommunesamanslåinga og geografisk plassering av administrasjonen vil får konsekvensar for nokre tilsette i dei administrative stillingane. Konsekvensar for dei som er støtteassistentar og spesial- og støttepedagogar er at dei kan få eit større geografisk område å dekke som vi må sjå på organiseringen av Digitalisering Vi treng nye administrative system som «snakkar saman», og som vil gje gode, effektive og tenlege løysingar for sektoren. Barnehagesektoren i dei tre kommunane opplever at dei pr idag manglar dataløysingar, har dårlege og lite oppdaterte datasystem. Til dømes på barnehageopptak. Digitale løysingar vert svært viktig for å skape moderne og gode kommunikasjonsliner mellom brukarar /foreldre og barnehage / kommune. Sektoren treng vidareutvikle digitalisering i det pedagogiske arbeidet med barna i barnehagen- i tråd med Rammeplan for barnehagar. 14 Oversikt tiltak (prioritert liste før og etter ) 14.1 Oversikt tiltak som må gjennomførast innan Endring av vedtekter for dei kommunale barnehagane, som utgjer kontrakten mellom foreldre og kommunen. Avklare og bestille digitalt administrative system som er integrert med saksbehandlingssystem nytt opptaksprogram som t.d. Visma Flyt barnehage. Opplæring i bruk av digitale verktøy som skal brukast, til dømes saksbehandlingssystem Oversikt tiltak som kan vente til etter Dei fleiste andre oppgåver kan vente til etter