Prosjektleder: Edin Farstad, Høgskolen i Bodø

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjektleder: Edin Farstad, Høgskolen i Bodø"

Transkript

1 fra prosjektet Prosjektleder: Edin Farstad, Høgskolen i Bodø

2 Innhold FORORD... 3 Takk til hjelperne... 4 DENNE RAPPORTEN... 5 KAPITTEL 1: IKT KOMPETANSEBYGGING FOR SENIORER - SIKT... 5 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET... 5 INTENSJONENE MED PROSJEKTET:... 6 Trinn 1: Kompetansekartlegging... 6 Trinn 2: Planlegging... 6 Trinn 3: Tempo... 6 GJENNOMFØRINGEN:... 7 Kompetansekartlegging:... 7 Planlegging... 7 Gjennomføring... 7 Etterarbeid:... 7 DELTAKENDE BEDRIFTER... 8 MÅLGRUPPE... 8 UTVELGELSE... 8 DEN ENDELIGE MÅLGRUPPEN:... 9 SUPPORT/STØTTE... 9 MOTIVASJON UTLYSING OG UTVELGING INNHOLD OG ORGANISERING AV PROSJEKTET LÆRESTOFF Noen overveielser om IKT og IKT-temaer Resultater ORGANISERING AV LÆRING I starten så en for seg denne organiseringen Resultater UNDERVISNING Intensjon Resultat Undervisere Intensjon Resultat SPREDNING VIDEREFØRING KAPITTEL 2: TIPS OG RÅD FRA PROSJEKTET Signal til deltakerne før start: Mål for et kurs Tips til instruktører:

3 Tips om metodene: Tips om organisering: KAPITTEL 3: OM IKT-UNDERVISNING OG IKT-LÆRING FØR OG NÅ PROGRAMMERINGSPERIODEN: DOS-KOMMANDOENES TID OPPLÆRING I IKT SOM REDSKAP OG IKT SOM FAG HVORDAN LÆRER VI IKT? LÆRING OG SENIORER INSTRUKTØRROLLEN SPRÅK OG KROPPSSPRÅK KAPITTEL 4: HVA OPPNÅDDE VI? EVALUERING UNDER VEIS ETTEREVALUERING Om tiltaket: Lærestoffet Tørre å spørre Språk og svar: Selvtillit REFERANSEGRUPPE FOR PROSJEKTET VAR:

4 Forord Dette er en rapport fra et prosjekt som ble gjennomført ved Høgskolen i Bodø i Prosjektets opprinneluge navn var IKT kompetansebygging for seniorer, men med forkortelsen SIKT = Senior-IKT. I store deler av rapporten skriver jeg i jeg-form fordi jeg har vært søker til prosjektet, leder for prosjektet, underviser i prosjektet og rapportør fra prosjektet. Jeg står derfor alene ansvarlig for de tanker og vurderingen som kommer fram i rapporten. I noen tilfelle bruker jeg viform. Det brukes helst når jeg beskriver valg og gjennomføring av ulike sider ved prosjektet og der styringsgruppa har deltatt i eller akseptert valgene. For å sette mine vurderinger i perspektiv, vil jeg si noe om min bakgrunn og erfaringer. Dette har selvsagt påvirket mine vurderinger. Jeg er født i 1937 og slik allerede i pensjonistalderen. Alder til prosjektleder er til vanlig lite interessant, men denne gangen er det viktig (som en vil se senere) i kontakt med seniorer. Min faglige bakgrunn er spesialpedagogikk, pedagogikk (didaktikk som hovedemne i hovedfagsarbeidet) og IKT. Mine undervisningserfaringer som er relevante i denne sammenhengen: Jeg underviste i EDB ved Bodø Lærerhøgskole 1985 til Undervisningen var de første årene innen EDB som fag. Senere ble undervisningen rettet mot grupper som brukte EDB og senere IKT som redskap i sitt yrke. Forskjellen på disse to tilnærmingene til undervisning blir behandlet senere i rapporten. Fra 2000 har jeg vært ansatt ved Høgskolen i Bodø studieadministrasjonen for å veilede og støtte kollegene og personalet i bruk av IKT i undervisning og administrasjon, men først og fremst i bruk av IKT i fjernundervisning. Rapporten avviker fra vanlige vitenskapelige rapporter fra prosjekter. Sammen med mine oppdragsgivere kom vi fram til at det var av størst verdi å få fram hvilke metoder og organisasjonsmodeller som ble benyttet i prosjektet og hvilke reaksjoner som deltakerne hadde på disse. Det var viktigst å få fram gode råd til andre som ønsker å drive opplæring innen IKT-opplæring av seniorer. 3

5 Rapporten har derfor ikke med statistiske data, men bygger på skriftlige og muntlige tilbakemeldinger fra deltakerne, mine personlige observasjoner og vurderinger. I rapporten har jeg valgt å presentere tanker og tekst punktmarkert for å gi oversikt og større tilgjengelighet. Jeg håper at mine råd og tips kan sette i gang tanker, bevisstgjøre og gi ideer til instruktører, opplæringsleder og andre ved planlegging og gjennomføring av opplæring i IKT. Takk til hjelperne Et slikt prosjekt er helt og fullt avhengig av støtte fra bedriftene. Koordinatorenes entusiasme og hjelp er avgjørende for suksess. Det samme gjelder for instruktørene. Koordinatorene i SIKT gjorde oppgavene som del av sin vanlige jobb, mens instruktørene gjorde dette som tilleggsjobb. All undervisning foregikk i vanlig arbeidstid bortsett fra ved Yara der en på grunn av produksjonsforholdene valgte å legge aktivitetene i en gruppe til ettermiddagstid. Etter avtale med bedriftene fikk instruktørene beholde sin vanlige lønn mens de instruerte, men prosjektet betalte dem en ekstra timebetaling på toppen av dette. Ved Yara gjorde Erling Voll jobben som koordinator. Han var også deltaker. Åse Flaat var instruktør og koordinator. I Posten var Peter Rognan både deltaker, instruktør og koordinator. I Bodø kommune var Steinar Nymo koordinator og instruktør, mens Cathrin Johansen, Guri Selnes og Lisbeth Gavin var instruktører. Vi takker dem for entusiasme og god innsats. Jeg takker også styringsgruppa for gode og konstruktive forslag under veis. Bodø Edin Farstad 1.lektor 4

6 Denne rapporten Kapittel 1 beskriver av prosjektets intensjon og gjennomføring. Kapittel 2 Inneholder tips til dem som ønsker å gjennomføre liknende prosjekt Kapittel 3 drøfter IKT-undervisning som fenomen med spesiell vekt på undervisning av seniorer Kapittel 4 litt om hva vi oppnådde Kapittel 1: IKT kompetansebygging for seniorer - SIKT Senter for seniorpolitikk gav Høgskolen i Bodø et oppdrag: Hovedmålsettingen med prosjektet er å få utviklet og prøvet ut IKTopplæringspakker på virksomhetsnivå for eldre arbeidstakere med begrenset eller ingen erfaring i å bruke datautstyr. Opplæringen skal skje på arbeidsplassen og være direkte anvendbar i den enkeltes arbeidssituasjon. Det skal ikke være noen formelle krav til forkunnskap eller studiekompetanse. Opplæringen skal utformes i samsvar med faglige prinsipper og gode erfaringer fra voksenpedagogikk. Dette oppdraget er nå utført: Gruppene har avsluttet sine aktiviteter i løpet av første halvdel av november 2004 Aktiviteter som var en del av intensjonsavtalene med de involverte bedrifter, er fullført etter avtalene Bakgrunn for prosjektet Senter for seniorpolitikk inviterte en del høyskoler til å utarbeide et prosjektforslag for utvikling og gjennomføring av IKT-kompetansebygging i privat-, kommunal- og statlig sektor. Høgskolen i Bodø utarbeidet et forslag og søkte om å få ressurser til å gjennomføre prosjektet. Høgskolen i Bodø vant konkurransen om det beste forslaget og ble tildelt kontrakten på dette pilotprosjektet. 5

7 Prosjektet skulle baseres på konkurransegrunnlaget av og tilbudet fra Høgskolen i Bodø av Intensjonene med prosjektet: Metodene som ble lagt til grunn for dette prosjektet var tredelt og bygde på de erfaringer som var oppnådd gjennom Høgskolen i Bodøs Senter for etter- og videreutdanning, SEVU. Tredelingen innebærer følgende trinn: Trinn 1: Kompetansekartlegging Arbeidsstedene har allerede en oversikt over kompetansestatus og kompetansebehov i bedriften. Vi kartlegger hver enkelt deltakers kompetanse, nødvendig kompetanse for framtidig jobb og søkerens egne ønsker om kompetanse. Vi planlegger læringsaktivitetene for hele prosjektet ut fra resultatene, men lager individuelle opplæringsplaner. Trinn 2: Planlegging Ut fra resultatene på kartleggingen, vil vi planlegge læringsaktiviteter som skal gjennomføres. Læringsaktivitetene vil være bedriftsavhengig, fagavhengig og personavhengig. Det utarbeides læremateriell som bedriftstilpasses og er på alle nivå. Trinn 3: Tempo Kartlegging og utarbeidelse av materiell starter høsten 2003 Undervisningen starter ca. 1. februar 2004 og avsluttes 1. november 2004 Rapporter skrives fortløpende Evaluering foregår underveis 6

8 Gjennomføringen: Kompetansekartlegging: Som vi hadde forutsett, hadde de fleste bedriftene en rimelig god oversikt over deltakernes kompetanse innen IKT. Å gjennomføre en nøyaktig kartlegging av hver deltakers kompetanse og deretter lage individuelle opplæringsplaner syntes å være vel ambisiøst for et slikt prosjekt. Det viste seg å være praktisk vanskelig og dessuten ville det ta for mye tid. Vi gjennomførte samtaler med alle deltakerne der de selv antydet hvilket nivå deres ferdigheter innen IKT befant seg på. Det ble dannet grupper o Ut fra ferdighetsnivå o Ut fra funksjoner de ulike deltakerne hadde (for eksempel hva de skulle bruke IKT til i jobben) Planlegging Vi planla læringsaktivitetene ut fra resultatene på kartleggingen og disse ble i stor grad gjennomført. Læringsaktivitetene var bedriftsavhengig, fagavhengig og personavhengig. Det ble utarbeidet læremateriell som var bedriftstilpasset og nivåtilpasset. Gjennomføring Samtaler med bedriftene, kartlegging av deltakernes kunnskap innen IKT, planlegging av organiseringen, etc. ble startet høsten 2003 og videreført i januar og februar Undervisningen startet mars/april 2004 ulikt i forskjellige grupper pga praktiske forhold. Det har med jevne mellomrom vært rapportert til styringsgruppa. Evalueringen under veis har vært uformell (samtaler med deltakere og koordinatorer), men ble videreført i januar og februar 2005 Etterarbeid: Vi sendte ut vurderingsskjema til alle deltakerne og refererer deres syn ved vurdering og ved tips og råd Denne rapporten 7

9 Deltakende bedrifter Hydro / Yara Glomfjord industribedrift Posten Bodø postdistribusjonen Bodø kommune Høgskolen i Bodø Målgruppe Vi planla følgende målgruppe: Eldre arbeidstakere med begrenset/ingen erfaring i å bruke datautstyr +50 i kommunen ( 15 deltakere fra kommunen ulike avdelinger, men minst 2 fra hver avdeling som har med deltakere til gjensidig støtte og erfaringsutveksling) +50-politikere i kommunen ( 5 politikere. Det er mange nye politikere +50 etter valget i høst. Disse skal gjøre vedtak som får betydning for +50 i kommunen. Dessuten vil de selv måtte ta i bruk IKT-redskap i sin politiske gjerning) +50 i høgskolen ( 5 fra undervisningspersonale og 5 fra administrasjonen) +50 i privat bedrift (20 stk) Utvelgelse Høgskolen i Bodø valgte å satse på deltakere fra få bedrifter. Dette ville gjøre tett kontakt med og støtte til deltakerne mulig. Dessuten ville en forenkle kartleggingen, men en ville likevel velge deltakere fra flere fagområder innen hver bedrift for å få mest mulig allsidig erfaring: Bodø kommune har mange +50-ere som har behov for å øke sin kompetanse innen IKT. Kommunen mente å skaffe seg nytt ITsystem, samtidig som en tok i bruk en rekke nye dataprogram for saksbehandling, personalsystem, etc. Kommunen er inne i en omfattende organisasjonsendring der det vil stilles krav om IKTkompetanse for alle. Vi lyktes ikke av ulike årsaker å rekruttere politikere til en egen gruppe. 8

10 Hydro Glomsfjords bedrift ligger i en av Bodøs nabokommuner, Meløy. Bedriften har mange +50-ere med behov for mer kompetanse innen IKT. Mange av arbeidsplassene er basert på at arbeidstakeren behersker IKT. Opplæringen her måtte både gi basiskunnskap og videregående jobb-basert kunnskap. De var allerede inne i et løp der de gav tilbud om enkel IKT-opplæring, men behovet for systematisk opplæring var stor behovet for tilpasset opplæring for +50-ere var spesielt stort. De anså at et samarbeid med Høgskolen i Bodø for utvikling av tilpasset IKT-opplæring ville være meget gunstig. Vi valgte å satse på 2 statlige bedrifter: Posten Bodø og Høgskolen i Bodø. Her ville vi få flere svært ulike brukere: 10 postdistributører i Posten Bodø, 5 undervisere i ulike fag ved Høgskolen i Bodø og 5 saksbehandlere i administrasjonen ved Høgskolen i Bodø. Posten var også inne i store organisasjonsendringer der kravene til IKTkompetanse var sentrale. Høgskolen stod foran innføring av nytt saksbehandlingssystem og nye inntaks- og eksamensrutiner alle basert på utstrakt bruk av IKT. Kvalitetsreformen satte krav til at faglærerne behersker IKT både i sin undervisning og i sin daglige administrasjon av undervisning Den endelige målgruppen: Bodø kommune: 17 deltakere: 5 saksbehandlere fra sentraladministrasjonen, 6 ingeniører, sjåfører og formenn fra Bodø Bydrift, 6 saksbehandlere innen Helse og Sosial Hydro/Yara: 18 deltakere produksjonsarbeidere og saksbehandlere Posten Bodø: 10 deltakere distributører, sjåfører, HMSmedarbeider Høgskolen i Bodø: 10 deltakere 5 undervisere, 2 bibliotek, 1 økonomi, 2 adm. personell Support/støtte Alle bedriftene stilte med lokal koordinator, en underviser og fagkontakter. Hos noen var dette samme person hos andre ble flere personer involvert. 9

11 En opplevde stor entusiasme hos koordinatorene Instruktørene viste samme entusiasme og evne til å følge intensjonene i studiet Prosjektleder var i tett kontakt med de lokale koordinatorene og instruktørene. Motivasjon I møter med bedrifter og deltakere framførte vi en del driv for å sette i gang prosjektet. Myter: Det har lenge blitt hevdet at personer i en viss alder ikke har forutsetninger for å tilegne seg ny IKT-kompetanse. Slike myter må avsannes (med forskningsresultat) og gode eksempler på det motsatte fremføres. Deltakerne vil kunne få positive erfaringer med IKT i et trygt miljø. +50-ere vil ofte være i den situasjon at de kan tenke seg å gå over i andre jobber innen egen bedrift, men må da ha en viss IKTkompetanse Å beherske jobbens ulike krav (deriblant IKT-krav) gir arbeidsglede. Arbeidsgleden er en grunnleggende følelse av å være til. Når arbeidet flyter og går fremover takket være vår personlige medvirkning, da opplever vi arbeidsglede. Det er en følelse av mestring og voksende tro på egne ressurser. Mange ønsker å stå i arbeidslivet ut over minimumsgrensen på 62 år. Vi ønsker å hjelpe til slik at manglende IKT-kompetanse ikke skal være den faktoren som gjør at arbeidstakeren slutter tidlig. Utlysing og utvelging Tilbudet om å delta på IKT-kurs for seniorer ble kunngjort på ulike måter i bedriftene. I noen tilfelle ble potensielle deltakere invitert i noen tilfelle innkalt til orienteringsmøte. I ettertid har vi er erfart at begrepet seniorer nærmest ble oppfattet synonymt med pensjonister eller arbeidstakere som var på tur ut av arbeidslivet. Ved alle virksomhetene hadde en for få deltakere til orienteringsmøtet. Dessuten var en del av dem småsure for å bli innkalt. Hvorfor jeg? Har jeg avslørt meg som mindre dyktig? Etter orienteringsmøtet hadde ikke 10

12 koordinatorene problem med å fylle opp plassene. I ettertid fikk vi kritikk for dårlig spredning av informasjon om studiet. Noen oppfattet dette som et grunnkurs i IKT. Innhold og organisering av prosjektet Intensjonene her var som beskrevet nedenfor: Lærestoff Noen overveielser om IKT og +50 Seniorer og PC-en Holdninger og myter: IKT og seniorer Seniorers læreforutsetninger IKT-temaer Enkelt om PC-ens virkemåte Enkelt om oppbygging av Internett Bruk av Internett o Søk på nettet etter relevant informasjon o Kvalitetssikring av informasjon o Bruke informasjon fra Internett i jobben o Bruk av jobbens fast Internettsider o Bruk av jobbens intranett (Ulike grupper ulikt opplegg) E-post praktisk bruk og muligheter o Sende og motta post med og uten vedlegg o Lage enkeltkontakter og grupper o Sende e-post fra andre program enn e-postprogrammet o Abonnere på fagnyheter Tekstbehandling o Innføring i de vanligste funksjonene o Bruk av maler (bruke de som finnes på jobben og produksjon av nye) o Bruk av jobbens saksbehandlingssystem o Finesser som letter jobbavviklingen Regneark o Enkel innføring i bruk av regneark 11

13 o Finesser som forenkler jobben o Jobbrelatert fordypning Stoffet deles i 2 nivå: Basiskunnskaper som alle bør beherske Noe mer avansert spesielt jobbrelatert Resultater Lærestoffet ble langt på vei det samme som det som var planlagt. Naturlig nok ble dette noe ulikt i de forskjellige gruppene, men en del erfaringer var felles: Kunnskap om PC-en var velkommen hos alle liten vekt på det rent tekniske, men enkle forklaringer og visualisering var kjærkommen.. Alle bedriftene brukte Microsoft sine programmer dette forenklet valg av programvare Lagring mapper og filer var tema som en stadig vendte tilbake til. Dette er grunnleggende kunnskap, men så ukjent at det var nødvendig med gjentatte repetisjoner. Internett var av stor interesse for alle. Kunnskap om søketeknikk var lite utbredt, men svært populært. Denne kunnskapen og aktiviteten skapte interesse både jobbrelatert, men også privat. De fleste kjente til bruken av Word, men det er tydelig at opplæringen her er svak og at mange brukte tungvinte rutiner. Derfor ble demo og trening i bruk av ulike finesser for effektivisering og utnytting av programmet hilst velkommen. De fleste hadde liten erfaring med og liten interesse for Excel (regneark). Dette ble derfor i de fleste gruppene dempet ned. I noen grupper ble PowerPoint populært, mens andre grupper ikke så nytten for seg og sitt fagfelt. De fleste gruppene satte pris på å få en grundig gjennomgang av de jobbspesielle programmene og en utveksling av erfaringer med programmene. Oversikt over hvor dokumenter lagres og befinner seg til en hver tid samt en oversikt over bedriftens IKT-system var ønskelig kunnskap for alle. 12

14 Organisering av læring I starten så en for seg denne organiseringen Læringsaktivitetene organiseres slik: 4 samlinger á 2 dager (I høgskolen lokaler og på høgskolens PC-laber der dette er en god og praktisk løsning. Ellers i jobbens opplæringslokaler og på jobbens intranett) Styrte problembaserte oppgaver relatert til detakerens jobb. Gruppebaserte oppgaver innen jobbområdet til deltaker små grupper (2 3 deltaker som jobber innenfor like fagområder) Hver bedrift som deltar, stiller med en koordinator som organiserer aktivitetene for deltakerne, har oversikt over IT-systemene til bedriften og finner fram til mentorer fra alle avdelingene som har deltaker i opplæringen. Bedriften har også en mentor innen hvert fagområde/kontor som har deltaker i opplæringen. Høgskolens elektroniske system for organisering av fleksibel læring (Learning Management System) Classfronter vil bli brukt for å holde elektronisk kontakt med deltakerne. Dette brukes både som et kontaktsystem, men også som et didaktisk grep for å gi deltakerne erfaring med slike Web-baserte lærings- og kontaktsystem. Resultater Det viste seg i praksis at mange av forestillingene vi hadde om organisering - av bedriftsmessige grunner -, ikke kunne la seg gjennomføre og de var heller ikke ønskelige ut fra deltakernes syn. Det ble ingen felles samling for hele studiet Felles samlinger for hver bedrift ble holdt i bedriftens lokaler Undervisningen foregikk i bedriftenes kurslokaler på bedriftenes PC-er knyttet til Internett En forsøkte å bruke jobbrelaterte oppgaver, men i noen grupper kunne dette ikke gjennomføres pga manglende tilgang til Internett og PC i periodene mellom kursdagene Hver bedrift stilte med en koordinator som organiserte aktivitetene for deltakerne, hadde oversikt over IT-systemene til bedriften og koordinerte kursdagene og hjalp instruktørene 13

15 Høgskolens elektroniske system for organisering av fleksibel læring (Learning Management System) Classfronter ble ikke brukt. Det viste seg at dette ville tatt for stor del av tiden for mange deltakere. Dessuten forutsetter et slikt system mye alenetid foran PC-en og mye alenestudering, noe vårt studium ikke skulle baseres på. I et videregående kurs ville et slikt system være nyttig og ønskelig. De ulike gruppene måtte tilpasse læringstiden (den tiden gruppene var samlet) slik at det ble til minst mulig problem for bedriftens aktiviteter. o Hydro/Yara: 3 grupper hvorav 2 hadde instruktør mens det i den tredje var deltaker med så vidt høy IKT-kompetanse at de styrte sin egen læring og møttes på ettermiddager 3 timer per uke. Gruppene med instruktører møttes 1 gang per uke à 3 timer. o Postgruppen møtte 1 hel dag annen hver uke. Deltakerne var distributører og måtte tas helt ut at postrutene denne dagen. o Bodø kommune sine 3 gruppe ble organisert slik at de møtte en gang per uke til 3 timers aktivitet. En alternerte på ukedagene. o Høgskolen i Bodø sin gruppe møttes en gang per uke à 3 timer. Her var dagen fastsatt, men en prøvde å tilpasse seg undervisningspersonalet ved å variere mellom før lunsj og etter lunsj. Undervisning Intensjon Undervisningen innen alle IKT-temaer som skal gjennomgås i studiet både basiskunnskap og videregående/jobbrelaterte tema vil basere seg på en metode der en legger til grunn at det brukeren skal lære, består av handlinger som skal utføres. Handlingene forklares ved at kopi av skjermbildene legges i et Word-dokument med relativ liten, men viktig tekst som forklaring. Prosjektleder har lang erfaring i og mange positive tilbakemeldinger fra undervisning med metoden. Brukeren har til enhver tid fasit til sine handlinger og en oppnår en øyeblikkelig belønning ved at en raskt ser at en 14

16 behersker oppgavene. Ved senere handlinger innen samme feltet kan brukeren raskt finne fram til oppskriften. Andre læringsaktiviteter vil være: Forelesninger, gruppearbeid og individuelle oppgaveløsninger. Jobbrelatert problemløsning vil være sentrale tema. Resultat Undervisningen ble basert på dialog, først og fremst. Det var viktig at deltakerne fikk presentere sin aktuelle personlige problem og at vi fant løsning på disse. I noen grupper var det lagt planer for hvilke tema som skulle behandles, men disse var ikke styrende, bare veiledende. Kom det opp aktuelle problem og tema, kunne disse ta hele kursdagen. Deltakerne fikk utlevert en IKT-bok ( Datakortet fra EDBkunnskapsforlaget) til oppslag og hjelp i jobben. Det ble utarbeidet kompendier (som beskrevet i Intensjon) i de fleste programmene o Word o Internett o Excel o PowerPoint o Outlook Express Instruktørene tok i liten grad i brukt tradisjonelle forelesninger. Dialog, forevisninger, oppgaveløsninger var vanlige. Undervisere Intensjon Prosjektleder vil selv undervise på samlinger og innen områdene holdningsskaping, generell motivering, etc. Dessuten vil prosjektleder undervise underviserne: Før undervisningen av deltakerne starter, vil de som skal undervise samles for å legge til rette undervisningen og bli enige om felles strategier. Vi vil primært bruke bedriftenes egne folk som undervisere. (Etter plan fra prosjektleder.) De som skal undervise må ha vist at de har gode pedagogiske og didaktiske egenskaper som passer for denne målgruppen. 15

17 Resultat Prosjektleder underviste som forutsatt. I tillegg underviste prosjektleder praktisk talt hele tiden gruppen i Posten og gruppen på Høgskolen i Bodø. Bodø kommune og Hydro/Yara brukte i stor grad sine egne instruktører. Instruktørene fikk før undervisningsstart en innføring i metode og holdning av prosjektleder. Instruktørene ble godkjent av prosjektleder. Vi forsøkte i stor grad å unngå å bruke personer ansatt på IT-sentrene som instruktører. I ett tilfelle (Hydro/Yara) valgte vi en kvinnelig ansatt på IT-senteret til instruktør. Hun hadde før vist seg å ha spesielt gode forutsetninger for å komme i kontakt med brukerne. Spredning Prosjektet har vært omtalt i Avisa Nordland og NRK Nordland Prosjektet har vært beskrevet i Postens internblad Prosjektet har vært presentert i Aetat sentralt (brukerforum) Prosjektet har vært presentert i Stavanger RKK Prosjektet har vært presentert på Nasjonal nettverkskonferanse Prosjektet presenteres på konferansen Utgått på Videreføring Høgskolen i Bodø har sendt søknad til Bodø kommune om å samarbeide om et lignende prosjekt for seniorlærere som del av Kompetanseløftet Høgskolen i Bodø har sendt søknad til Nordland Fylkeskommune å samarbeide om et lignende prosjekt for seniorlærere som del av Kompetanseløftet

18 Kapittel 2: Tips og råd fra prosjektet Her er en kortfattet liste over erfaringer fra prosjektet for dem som ikke ønsker å lese gjennom hele teksten, men som allikevel ønsker å få råd og tips. Tipsene og rådene kan også fungere som sjekkliste for dem som skal planlegg og gjennomføre lignende kurs i framtiden. Mange av rådene som bygger på erfaringer gjort blant seniorer, er også av allmenn karakter og vil være relevante også for andre aldersgrupperinger. De fleste rådene er drøftet/beskrevet senere i teksten Signal til deltakerne før start: Dine problem er de viktige Du har stor fagkompetanse nå skal vi lære redskap Vi skal kle av myter f.eks. at seniorer ikke kan lære IKT Dette er et kurs for seniorer ikke for pensjonister Mål for et kurs Deltakerne skal bli trygge i å prøve og feile Deltakerne skal bli trygge i å spørre Deltakerne skal tørre å opponere mot datafolk Deltakerne skal forlange å forstå Deltakerne skal bli handlingskompetente Tips til instruktører: I Windows kan det meste gjøres på flere måter. Sats på èn måte og drill denne inn helst den måten den lærende er vant med. Vis at du har respekt for den som skal lære. Gi deltakerne verdigheten tilbake Ikke imponer med egne ferdigheter. Det fører ofte til forvirring og frustrasjon. Tro på det du gjør. Spesielt for seniorer: Vis at du tror de kan lære! Kroppsspråket avslører oss og viser hva vi egentlig mener. Ta kontroll på dette. Bruk normalspråk alt kan forklares på norsk! Bruk visualisering en enkel tegning gir god forståelse Vis til en hver tid jobb-/nytteverdi 17

19 Viktig å oppmuntre til aktivitet, men ikke la den gode ta over. Ikke la deg lure til å følge den som er mest aktiv. Det kan sperre for de passive. Tips om metodene: Stemningen skal ikke være trøste og bære, men tørre lære Trygghet og situasjonsbevissthet: Prosjektleder og instruktør kan bruke mye tid til å drøfte seniorers læring generelt og IKT-læring spesielt. Situasjonen og holdninger bør tas opp som fenomen praktisk talt i hver samling. Dialog: Det kan legges til rette for at deltakerne kan snakke om IKT, læring og egen situasjon når det måtte passe. Dagens agenda bør ikke være til hinder for dette. Selv om kurset har et pensum og hver dag sitt planlagte tema, er det avgjørende og viktig at de lærende får følelsen av at de kan spørre om hva som helst når som helst. Intet spørsmål er dumt tvert i mot er hvert spørsmål velkommen bl.a. fordi det kan være aktuelt også for andre deltakere. Her og nå: Et hvert IKT-problem eller emne er velkommen selv om det ikke hører til dagens tema. Visualisering: Windows er sterkt visuelt. Ikoner, vinduer og bokser er sentrale i Windows. Det gir rask og varig læring for de fleste dersom en klarer å utnytte dette metodisk og didaktisk. En kan satse på kompendier der handlingene forklares ved at kopi av skjermbildene legges i et Word-dokument med relativ liten, men viktig tekst som forklaring. Mer visualisering: En PC og virksomhetens datasystem er selvsagt komplisert og innviklet. En anser det ikke som nødvendig at brukere har inngående kjennskap til dette i detalj, men det er viktig spesielt for seniorer å ha en generell oversikt over dette. Dette kan en oppnå med enkle skisser og tegninger. Handlingskompetanse: Deltakerne skal lære handlinger. Slike handlinger må drilles og gjentas for at brukeren skal bli trygg og oppnå effektivitet. Kompendier med visualisering kan til en viss grad hjelpe til å huske hvordan en handlingsrekkefølge startet og slik lette igangsetting av en handlingsrekke. Eks.: Etter en ferie husker 18

20 en ikke hvordan ditt eller datt skal gjøres. Et slikt kompendium gir rask og trygg start. Evaluering under veis: Alt fra første samling kan deltakerne og instruktørene innprentes at dette er et prosjekt og at det var viktig for prosjektleder og oppdragsgivere å få tilbakemeldinger om hva som er bra og hva som er mindre bra. Det kan også presisert at forslag til endringer bør komme snarest mulig slik at en raskt kunne endre metoder eller organisering Tips om organisering: Læringsaktivitetene kan med fordel foregå i små gruppe med fra 3 til 6 deltakere Det er en fordel med nivå- og aldershomogene grupper. Dette letter dialogen. Gruppene kan med fordel møtes på virksomhetens PC-er og datasystem. Gir læringen større nærhet til jobben 3-timers bolker kan anbefales. Det gir rimelig tid til trening og ro til fordypning. Kursingen bør være rimelig intensiv. 3-timersbolker hver uke over ½ til 1 år vil være å foretrekke. Det kan med fordel legges opp med jobbrelevante treningsoppgaver mellom kursdagene. Opplæringen kan inngå i seniorpolitisk tiltak: Deltakerne får en del av treningstiden som del av fleksitiden, osv. Kapittel 3: Om IKT-undervisning og IKT-læring I dette kapitlet vil jeg framføre en del generelle tanker om undervisning i IKT og læring av IKT. Disse tankene har vært bakgrunn ved valg av metoder, organisering og læringsaktiviteter i prosjektet og vil derfor være nyttig som begrunnelse og forklaring når en skal forstå prosjektet. Planlegging og gjennomføring av undervisning bygger på tidligere erfaringer med lignende undervisning og teorier om læring. Når en skal vurdere et undervisningsprosjekt i ettertid, er det derfor nødvendig å 19

21 vite litt om hvilke tanker og teorier den som planladervisningen bygger på. Derfor dette kapitlet. Før og nå En opplever ofte at dagens IKT-instruktører, IKT-lærere og IKT-ledere opptrer som om de var historieløse. Selv om ikke historien om IKT i Norge er særlig lang de første PC-ene kom til Norge i 1983 og ble ikke vanlige før langt ut på 1990-tallet kan det se ut som om en ikke ser, forstår eller ikke tar hensyn til hva som har skjedd innen IKT-opplæring i disse 10-årene. Det synes derfor relevant å dvele litt ved den nære fortiden og dens måte å drive IKT-opplæring på. Programmeringsperioden: I slutten av 1980-tallet skulle alle framsynte og utviklingsrettede lære å programmere. De nye språkene eller redskapene innen EDB var Fortran, Pascal, Comalbasic, Basic, etc. En mengde mennesker ble sendt på kurs for å lære tidens nye maktspråk, men mange slet sterkt med dette og feilet. En hadde allerede produsert en mengde dysdatikere (dys står for en lav prestasjon eller funksjon). Etter en uke med intens undervisning og arbeid kunne mine studenter lage et program i Pascal som skrev Hei på skjermen. De var såre fornøyd med dette og imponerte de andre studentene. Mange arbeidstakere og ikke bare seniorer ble sendt på disse kursene, men kunne vanskelig se nytteeffekten av et slikt redskap i egen jobb. De ble tidlig skeptikere, men de fikk også en viss mistanke om at de mangler en del egenskaper etter som mange unge tok dette til sitt hjerte og lovpriste det. DOS-kommandoenes tid Datamaskiner på jobb og PC-er hadde den første tiden ulike operativsystem programmer som styrte datamaskinens virke. Etter hvert ble DOS et operativsystem som styrte både maskinene på jobb og PC-ene. Noen avanserte fikk PC-er hjemme som de måtte holde styr på. DOS var tidens språk og at du behersket dette, viste at du var in. Svært mange brukere som gikk på DOS-kurs fortvilte. Er dette nødvendig? Må vi kunne dette for å være med? Svaret på begge var dessverre Ja. 20

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I

Detaljer

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005

PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005 PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005 DEL 1: PEDAGOGISK DEL INNLEDNING Bakgrunn Skolesjefen oppnevnte i november 1996 et utvalg som skulle

Detaljer

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se "Prikkeregler" i brukerveiledningen. Trivsel

Elevundersøkelsen. Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult, se Prikkeregler i brukerveiledningen. Trivsel Utvalg År Prikket Sist oppdatert Jønsberg videregående skole (Høst 2016)_1 Høst 2016 09.01.2017 Jønsberg videregående skole (Høst 2015) Høst 2015 02.02.2016 Hedmark fylkeskommune (Høst 2016) Høst 2016

Detaljer

Læring og undervisning. - didaktikk og didaktisk relasjonsmodell

Læring og undervisning. - didaktikk og didaktisk relasjonsmodell 30. JANUAR 2016 Læring og undervisning - didaktikk og didaktisk relasjonsmodell VEITV6100 vår 2016 Et skifte i høyere utdanning fra undervisning til læring endringer inne studie- og vurderingsformer vekt

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17

Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17 Transkripsjon studentintervju fra uke 16 og 17 Trine: 1 001 L Hvilket klassetrinn kan du tenke deg å jobbe på? 002 S Nei, enten realfag i ungdomsskolen eller hele klassetrinnet på mellomtrinnet (4-6) 003

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

KURS FOR SPRÅKHJELPERE. Innhold og gjennomføring

KURS FOR SPRÅKHJELPERE. Innhold og gjennomføring KURS FOR SPRÅKHJELPERE Innhold og gjennomføring Organisering Spor 1-deltakernes timeplan Språkhjelperne Organisering Språkhjelperne i aksjon Hvem er språkhjelperne? Viderekomne spor 2-deltakere På nivå

Detaljer

Veien til å få bedre karakterer: 1. avgrense, 2. mestre og 3. bruke ferdigheter for å lære.

Veien til å få bedre karakterer: 1. avgrense, 2. mestre og 3. bruke ferdigheter for å lære. Læringssirkelen Veien til å få bedre karakterer: avgrense, mestre og bruke ferdigheter for å lære. Det første steget i denne 3-stegs prosessen er bevisstgjøring av de 9 grunnleggende stegene for læring.

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Åsmund Lunde 2. nasjonale konferanse om helsefremmende arbeidsplasser. Lillestrøm 07.11.06

Åsmund Lunde 2. nasjonale konferanse om helsefremmende arbeidsplasser. Lillestrøm 07.11.06 Åsmund Lunde 2. nasjonale konferanse om helsefremmende arbeidsplasser. Lillestrøm 07.11.06 ssp@seniorpolitikk.no 1 Nasjonalt krafttak for seniorpolitikk i arbeidslivet 2 Krafttaket Organisasjonene bak

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Yrkesfag 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag av Utdanningsavdelingen

Detaljer

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer

STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG. Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer STUDIEPLAN FOR HØGSKOLEPEDAGOGIKK 15 STUDIEPOENG 2011 Høgskolen i Gjøvik Høgskolen i Hedmark Høgskolen i Lillehammer 1. Bakgrunn Høgskolepedagogikk er et studium på 15 studiepoeng. Kvalitetsreformen krever

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel Kulturendring og motivasjon i klasserommet - med Klasse 10B som eksempel Den store utfordringen Det høye frafallet på videregående skole er et rop etter muligheten til å få en mer relevant og praktisk

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Studieforberedende

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Studieforberedende Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Studieforberedende 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Velkommen til EDB på 123! Den som er kursansvarlig, har en viktig funksjon for at kurset skal bli vellykket.

Velkommen til EDB på 123! Den som er kursansvarlig, har en viktig funksjon for at kurset skal bli vellykket. Velkommen til EDB på 123! Den som er kursansvarlig, har en viktig funksjon for at kurset skal bli vellykket. Oppgavene vil være å lage en kurssplan som gir tid til gjennomføringen å informere IKT-ansvarlig

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i pedagogikk for bibliotekarer i fagbibliotek Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiets nivå er videreutdanning. Studiet tilbys på deltid, og er lagt opp

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

PC-bok 1. Svein-Ivar Fors. Lær deg. og mye mer! Windows Tekstbehandling Regneark Mange nyttige PC-tips!

PC-bok 1. Svein-Ivar Fors. Lær deg. og mye mer! Windows Tekstbehandling Regneark Mange nyttige PC-tips! Svein-Ivar Fors s PC-bok 1 Lær deg Windows Tekstbehandling Regneark Mange nyttige PC-tips! Bruk PC en din til å skrive brev, gjøre forandringer i tekster, skrive feilfritt nesten bestandig, kopiere datafiler

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Forskerspiren i ungdomsskolen

Forskerspiren i ungdomsskolen Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget

Detaljer

Mal for pedagogisk rapport

Mal for pedagogisk rapport Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Sosialpedagogikk 1 Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt til

Detaljer

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Vi har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike

Detaljer

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Fagskolen Rogaland Helsefag Helse, aldring og aktiv omsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid

Detaljer

Tilhører: HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV. Utdanningsvalg i praksis. Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg 10.

Tilhører: HAUGALANDET SKOLE ARBEIDSLIV. Utdanningsvalg i praksis. Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg 10. Tilhører: HAUGALANDET Utdanningsvalg i praksis Lokalt arbeidshefte i faget utdanningsvalg 10. trinn Velkommen til faget utdanningsvalg I løpet av dine år på ungdomsskolen skal faget utdanningsvalg være

Detaljer

Spørreskjema for Matematikk

Spørreskjema for Matematikk Spørreskjema for Matematikk Skole Navn på skole:.0 Grunnlagsinformasjon. Alder og kjønn.. Hvor gammel er du? År 0-9 X 0-9 0-9 0-0 Mer enn 0.. Hvilket kjønn er du? Svar Mann X Kvinne.0 Lærerens kompetanse.

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

SPØRRESKJEMA TIL PEDAGOGISKE LEDERE

SPØRRESKJEMA TIL PEDAGOGISKE LEDERE SPØRRESKJEMA TIL PEDAGOGISKE LEDERE Dette skjema skal leses maskinelt, det må derfor ikke brettes. ID-nummer Bruk blå/ svart penn Kryss settes slik: Ikke slik: Eliminere slik: Ikke skriv i felt merket:

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer

Hva tilbyr HiAk? Bedriftspedagogikk og Kreativ Kommunikasjon. Innlegg på ASVLs fagkonferanse, oktober 2010, Eva Schwencke, HiAk

Hva tilbyr HiAk? Bedriftspedagogikk og Kreativ Kommunikasjon. Innlegg på ASVLs fagkonferanse, oktober 2010, Eva Schwencke, HiAk Hva tilbyr HiAk? Bedriftspedagogikk og Kreativ Kommunikasjon Innlegg på ASVLs fagkonferanse, oktober 2010,, HiAk Studium i Bedriftspedagogikk, 60 stp Ca 70 fra ASVL-bedrifter gjennomført 60 stp - Derav

Detaljer

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst.

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, dine svar kan forbedre studiekvaliteten. Din høyskole/universitet

Detaljer

Introduksjon til kursopplegget

Introduksjon til kursopplegget Introduksjon til kursopplegget Denne introduksjonen er tenkt som en veiledning til deg som skal være kursleder på regnskapskurs for små foreninger. Manualen vil inneholde all nødvendig informasjon i forbindelse

Detaljer

Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016

Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016 Elevundersøkelsen 2016 Nyheter fra høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Udir har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike formene for krenkelser er nå brukt

Detaljer

IKT og bibliotek. Kristiansand folkebibliotek og Vest-Agder fylkesbibliotek. Fylkeshuset 27.11.2012

IKT og bibliotek. Kristiansand folkebibliotek og Vest-Agder fylkesbibliotek. Fylkeshuset 27.11.2012 IKT og bibliotek Kristiansand folkebibliotek og Vest-Agder fylkesbibliotek Fylkeshuset 27.11.2012 Dagens plan Kl. 9.00 9.15 oppmøte og kaffe Kl. 09.15 10.15 teoretisk tilnærming til veiledning med fokus

Detaljer

"Hva er god. matematikkundervisning. Mål at alle matematikklærerne skal: Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn

Hva er god. matematikkundervisning. Mål at alle matematikklærerne skal: Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn "Hva er god matematikkundervisning? Mål at alle matematikklærerne skal: en felles forståelse for hva god matematikkundervisning er. Mona Røsseland Matematikksenteret (for tiden i studiepermisjon) Lærebokforfatter,

Detaljer

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål

Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Elevundersøkelsen nyheter, anbefalinger og oversikt over spørsmål Nyheter høsten 2016 Nye spørsmål om mobbing Vi har fjernet spørsmålene om krenkelser som tidligere kom før spørsmålet om mobbing. De ulike

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Sosialpedagogikk 2 Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2014/2015 Studiet er et deltidsstudium (30 studiepoeng) over to semestre (høst og vår). Samlinger og undervisning er lagt

Detaljer

En viktig oppgave er å sende innkalling i god til alle involverte.

En viktig oppgave er å sende innkalling i god til alle involverte. Innkalling til et møte En viktig oppgave er å sende innkalling i god til alle involverte. Doodle Dersom dato ikke er avtalt på forrige møte, så er et tips å sende ut en Doodle med alternative datoer, vertskap

Detaljer

Tegning. Slik det er vist til i. 2. Slik vist til..

Tegning. Slik det er vist til i. 2. Slik vist til.. Fra undervisningen Vi er i andre klasse. Student B har innledet dagen gjennom ei fellesøkt med alle elevene i samtaleringen. De har snakket om hvordan dagen i dag skal være, om dagens dato 1 og de har

Detaljer

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HLS- fak)

Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HLS- fak) FORBEREDELSER TIL KOLLEGAVEILEDNING En kopi av dette skjemaet bør gis til din kollega for samtalen før observasjonen. Lærerens navn Ioanna Jacobsen Observatørens navn Rasmus Goll Dato 28.11.11 Sted Simuklinikk

Detaljer

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser Forfatter: Linda Berg Vox 2015 ISBN:

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Effektive jobbverktøy

Effektive jobbverktøy Jobb mer effektivt og spar tid! Effektive jobbverktøy Excel Formler og funksjoner som gjør jobben lettere Word Lær å jobbe effektivt med dokumenter og rapporter Outlook Få full kontroll på e-post, kalender,

Detaljer

IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor

IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor Janne Wilhelmsen, Tove Kristiansen og Hilde Ørnes Oslo 25. mars 2009 Hvorfor er dette viktig? Bruk av IKT er viktig i høyere utdanning

Detaljer

Identification Label. Student ID: Student Name: Elevspørreskjema. Fysikk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Identification Label. Student ID: Student Name: Elevspørreskjema. Fysikk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Identification Label Student ID: Student Name: Elevspørreskjema Fysikk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement

Detaljer

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS TASTARUSTÅ SKOLE 200514 Elevundersøkelsen på 10.trinn Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS Rektor har hatt møte med representanter

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Spørreskjema Bokmål

Spørreskjema Bokmål Spørreskjema 2015 Bokmål Velkommen til Studiebarometeret! Choose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, dine svar kan forbedre studiekvaliteten.

Detaljer

SPØRRESKJEMA TIL ØVINGSLÆRERE

SPØRRESKJEMA TIL ØVINGSLÆRERE SPØRRESKJEMA TIL ØVINGSLÆRERE Dette skjema skal leses maskinelt, det må derfor ikke brettes. ID-nummer Bruk blå/ svart penn Kryss settes slik: Ikke slik: Eliminere slik: Ikke skriv i felt merket: Kode

Detaljer

JUROFF 1500 Periodisk emnerapport vår 2016

JUROFF 1500 Periodisk emnerapport vår 2016 JUROFF 1500 Periodisk emnerapport vår 2016 1. Sammenfattende evaluering av gjennomføringen av emnet i perioden 2. 1.1. Beskrivelse av og kommentarer til eventuelle avvik fra emneplan Emnet JUROFF1500 (strafferett

Detaljer

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT 2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst 2014 24.01.2015 Lærerundersøkelsen Bakgrunn Er du mann eller kvinne? 16 32 Mann Kvinne Hvilke faggrupper underviser du i? Sett ett

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing

Detaljer

Evaluering av skolering i Kvalitetsforum

Evaluering av skolering i Kvalitetsforum Evaluering av skolering i Kvalitetsforum 3+3 2015-16 Skoleåret 2015-16 har Kvalitetsforum 3+3 invitert til og gjennomført skolering i å være kursholder i Ny GIV-metodikk for grunnleggende ferdigheter.

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON

MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON 1. 9. 2009 FORSØK I NATURFAG HØGSKOLEN I BODØ MÅLING AV TYNGDEAKSELERASJON Foto: Mari Bjørnevik Mari Bjørnevik, Marianne Tymi Gabrielsen og Marianne Eidissen Hansen 1 Innledning Hensikten med forsøket

Detaljer

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den 16.12.2016 2 Navn på studieprogram Bokmål:

Detaljer

Plab rom for læring NOKUTs fagskolekonferanse, Ålesund 19-20. oktober 2011

Plab rom for læring NOKUTs fagskolekonferanse, Ålesund 19-20. oktober 2011 Plab rom for læring NOKUTs fagskolekonferanse, Ålesund 19-20. oktober 2011 geir maribu Avdeling for informatikk og e-læring, HiST Hva er det vi har laget og som vi fikk NOKUT-prisen for? Rom for læring

Detaljer

Bli superbruker i Excel Sett sammen din egen kursserie Styrk din kompetanse i Office programmene Flere nivåer - velg det som passer

Bli superbruker i Excel Sett sammen din egen kursserie Styrk din kompetanse i Office programmene Flere nivåer - velg det som passer www.tekna.no/office Lær effektive hurtigtaster nå! Egen «riv ut» side til deg! Teknas IT kurs kompetanse nettverk karriere Bli superbruker i Excel Sett sammen din egen kursserie Styrk din kompetanse i

Detaljer

Taktisk brannventilasjon

Taktisk brannventilasjon Taktisk brannventilasjon Rapport studietur Uke 3, 2008 Tinglev, Danmark Odd Magnar Opgård, Varabrannsjef Midt-Hedmark brann- og redningsvesen IKS Side 1 av 7 Innledning Etter å ha fått innvilget min søknad

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER

LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER LOKAL LÆREPLAN I MUNTLIGE FERDIGHETER Beate Børresen Høgskolen i Oslo FERDIGHETER OG SJANGERE I DENNE PLANEN Grunnleggende ferdigheter lytte snakke spørre vurdere Muntlige sjangere fortelle samtale presentere

Detaljer

Tid for læring. Microsoft Office 2007 Windows Vista. e-læring bok

Tid for læring. Microsoft Office 2007 Windows Vista. e-læring bok Tid for læring Microsoft Office 2007 Windows Vista e-læring bok Microsoft Office 2007 Windows Vista e-læring bok Office 2007 er en ny generasjon kontorstøtte-verktøy med et helt nytt grensesnitt. Office

Detaljer

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. For lærere på 1. til 7. trinn Plan for Lese- og læringsstrategi, Gaupen skole Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Mai 2013 1 Forord

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet

Detaljer

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13

Svarskjema for kurset 'Databaser' - evalueringsrunde 2 - Antall svar på eval: 13 Kurs: Databaser(10stp) Faglærer: Edgar Bostrøm Dato: 05.05.2009 1. Hvilke forventningen hadde du til kurset på forhånd? At det skulle være vanskelig og mye å gjøre, men at det også ville være spennende

Detaljer

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet

STUDIEPLAN. Mastergradsprogram i religionsvitenskap. Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet STUDIEPLAN Mastergradsprogram i religionsvitenskap 120 studiepoeng Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Institutt for historie og religionsvitenskap Studieplanen er godkjent av «daværende

Detaljer

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu

Plab rom for læring. Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011. geir maribu Plab rom for læring Nasjonalt fagmøte for dataingeniørutdanningen, Trondheim 25-26. oktober 2011 geir maribu Avdeling for informatikk og e-læring, HiST Hva er det vi har laget et rom for læring? et rom

Detaljer

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011

Detaljer

Vurdering for læring - i det fireårige opplæringsløpet

Vurdering for læring - i det fireårige opplæringsløpet Vurdering for læring - i det fireårige opplæringsløpet Samarbeid skole og lærebedrift Vurdering og læreplaner Utgangspunkt i prosjekt til fordypning BA, EL, TIP og HS Tirsdag 13.03.12 Parallellsesjon 5

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078

Refleksjonsnotat 1. - Et nytt fagområde. Av Kristina Halkidis S199078 Refleksjonsnotat 1 - Et nytt fagområde Av Kristina Halkidis S199078 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Felleskurs i IKT- støttet læring... 3 Participatory Design... 3 Deltakeraktive læringsformer... 4

Detaljer

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse

Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 2 for 8.-13. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelor nivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Overordnet tilfredshet. I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig)

Overordnet tilfredshet. I hvilken grad er du enig i de følgende påstandene: Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig) Overordnet tilfredshet Skala: 1-5 (1 = ikke enig og 5 = helt enig) Universitetet i Oslo Master, Universitetet i Oslo Jeg går på det studieprogrammet jeg helst ville gå på 4,6 4,1 4,4 4,6 Jeg er, alt i

Detaljer

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. Prinsipper og strategier ved Olsvik skole. FORORD Olsvik skole har utarbeidet en helhetlig plan i regning som viser hvilke mål og arbeidsmåter som er forventet

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

MEDARBEIDERSAMTALER I GÁIVUONA SUOHKAN / KÅFJORD KOMMUNE

MEDARBEIDERSAMTALER I GÁIVUONA SUOHKAN / KÅFJORD KOMMUNE MEDARBEIDERSAMTALER I GÁIVUONA SUOHKAN / KÅFJORD KOMMUNE Den enkelte medarbeider i Kåfjord kommune er viktig for kommunens resultater totalt sett. Medarbeidersamtalen er derfor en arena for å drøfte vesentlige

Detaljer