Prosjektleder: Edin Farstad, Høgskolen i Bodø

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjektleder: Edin Farstad, Høgskolen i Bodø"

Transkript

1 fra prosjektet Prosjektleder: Edin Farstad, Høgskolen i Bodø

2 Innhold FORORD... 3 Takk til hjelperne... 4 DENNE RAPPORTEN... 5 KAPITTEL 1: IKT KOMPETANSEBYGGING FOR SENIORER - SIKT... 5 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET... 5 INTENSJONENE MED PROSJEKTET:... 6 Trinn 1: Kompetansekartlegging... 6 Trinn 2: Planlegging... 6 Trinn 3: Tempo... 6 GJENNOMFØRINGEN:... 7 Kompetansekartlegging:... 7 Planlegging... 7 Gjennomføring... 7 Etterarbeid:... 7 DELTAKENDE BEDRIFTER... 8 MÅLGRUPPE... 8 UTVELGELSE... 8 DEN ENDELIGE MÅLGRUPPEN:... 9 SUPPORT/STØTTE... 9 MOTIVASJON UTLYSING OG UTVELGING INNHOLD OG ORGANISERING AV PROSJEKTET LÆRESTOFF Noen overveielser om IKT og IKT-temaer Resultater ORGANISERING AV LÆRING I starten så en for seg denne organiseringen Resultater UNDERVISNING Intensjon Resultat Undervisere Intensjon Resultat SPREDNING VIDEREFØRING KAPITTEL 2: TIPS OG RÅD FRA PROSJEKTET Signal til deltakerne før start: Mål for et kurs Tips til instruktører:

3 Tips om metodene: Tips om organisering: KAPITTEL 3: OM IKT-UNDERVISNING OG IKT-LÆRING FØR OG NÅ PROGRAMMERINGSPERIODEN: DOS-KOMMANDOENES TID OPPLÆRING I IKT SOM REDSKAP OG IKT SOM FAG HVORDAN LÆRER VI IKT? LÆRING OG SENIORER INSTRUKTØRROLLEN SPRÅK OG KROPPSSPRÅK KAPITTEL 4: HVA OPPNÅDDE VI? EVALUERING UNDER VEIS ETTEREVALUERING Om tiltaket: Lærestoffet Tørre å spørre Språk og svar: Selvtillit REFERANSEGRUPPE FOR PROSJEKTET VAR:

4 Forord Dette er en rapport fra et prosjekt som ble gjennomført ved Høgskolen i Bodø i Prosjektets opprinneluge navn var IKT kompetansebygging for seniorer, men med forkortelsen SIKT = Senior-IKT. I store deler av rapporten skriver jeg i jeg-form fordi jeg har vært søker til prosjektet, leder for prosjektet, underviser i prosjektet og rapportør fra prosjektet. Jeg står derfor alene ansvarlig for de tanker og vurderingen som kommer fram i rapporten. I noen tilfelle bruker jeg viform. Det brukes helst når jeg beskriver valg og gjennomføring av ulike sider ved prosjektet og der styringsgruppa har deltatt i eller akseptert valgene. For å sette mine vurderinger i perspektiv, vil jeg si noe om min bakgrunn og erfaringer. Dette har selvsagt påvirket mine vurderinger. Jeg er født i 1937 og slik allerede i pensjonistalderen. Alder til prosjektleder er til vanlig lite interessant, men denne gangen er det viktig (som en vil se senere) i kontakt med seniorer. Min faglige bakgrunn er spesialpedagogikk, pedagogikk (didaktikk som hovedemne i hovedfagsarbeidet) og IKT. Mine undervisningserfaringer som er relevante i denne sammenhengen: Jeg underviste i EDB ved Bodø Lærerhøgskole 1985 til Undervisningen var de første årene innen EDB som fag. Senere ble undervisningen rettet mot grupper som brukte EDB og senere IKT som redskap i sitt yrke. Forskjellen på disse to tilnærmingene til undervisning blir behandlet senere i rapporten. Fra 2000 har jeg vært ansatt ved Høgskolen i Bodø studieadministrasjonen for å veilede og støtte kollegene og personalet i bruk av IKT i undervisning og administrasjon, men først og fremst i bruk av IKT i fjernundervisning. Rapporten avviker fra vanlige vitenskapelige rapporter fra prosjekter. Sammen med mine oppdragsgivere kom vi fram til at det var av størst verdi å få fram hvilke metoder og organisasjonsmodeller som ble benyttet i prosjektet og hvilke reaksjoner som deltakerne hadde på disse. Det var viktigst å få fram gode råd til andre som ønsker å drive opplæring innen IKT-opplæring av seniorer. 3

5 Rapporten har derfor ikke med statistiske data, men bygger på skriftlige og muntlige tilbakemeldinger fra deltakerne, mine personlige observasjoner og vurderinger. I rapporten har jeg valgt å presentere tanker og tekst punktmarkert for å gi oversikt og større tilgjengelighet. Jeg håper at mine råd og tips kan sette i gang tanker, bevisstgjøre og gi ideer til instruktører, opplæringsleder og andre ved planlegging og gjennomføring av opplæring i IKT. Takk til hjelperne Et slikt prosjekt er helt og fullt avhengig av støtte fra bedriftene. Koordinatorenes entusiasme og hjelp er avgjørende for suksess. Det samme gjelder for instruktørene. Koordinatorene i SIKT gjorde oppgavene som del av sin vanlige jobb, mens instruktørene gjorde dette som tilleggsjobb. All undervisning foregikk i vanlig arbeidstid bortsett fra ved Yara der en på grunn av produksjonsforholdene valgte å legge aktivitetene i en gruppe til ettermiddagstid. Etter avtale med bedriftene fikk instruktørene beholde sin vanlige lønn mens de instruerte, men prosjektet betalte dem en ekstra timebetaling på toppen av dette. Ved Yara gjorde Erling Voll jobben som koordinator. Han var også deltaker. Åse Flaat var instruktør og koordinator. I Posten var Peter Rognan både deltaker, instruktør og koordinator. I Bodø kommune var Steinar Nymo koordinator og instruktør, mens Cathrin Johansen, Guri Selnes og Lisbeth Gavin var instruktører. Vi takker dem for entusiasme og god innsats. Jeg takker også styringsgruppa for gode og konstruktive forslag under veis. Bodø Edin Farstad 1.lektor 4

6 Denne rapporten Kapittel 1 beskriver av prosjektets intensjon og gjennomføring. Kapittel 2 Inneholder tips til dem som ønsker å gjennomføre liknende prosjekt Kapittel 3 drøfter IKT-undervisning som fenomen med spesiell vekt på undervisning av seniorer Kapittel 4 litt om hva vi oppnådde Kapittel 1: IKT kompetansebygging for seniorer - SIKT Senter for seniorpolitikk gav Høgskolen i Bodø et oppdrag: Hovedmålsettingen med prosjektet er å få utviklet og prøvet ut IKTopplæringspakker på virksomhetsnivå for eldre arbeidstakere med begrenset eller ingen erfaring i å bruke datautstyr. Opplæringen skal skje på arbeidsplassen og være direkte anvendbar i den enkeltes arbeidssituasjon. Det skal ikke være noen formelle krav til forkunnskap eller studiekompetanse. Opplæringen skal utformes i samsvar med faglige prinsipper og gode erfaringer fra voksenpedagogikk. Dette oppdraget er nå utført: Gruppene har avsluttet sine aktiviteter i løpet av første halvdel av november 2004 Aktiviteter som var en del av intensjonsavtalene med de involverte bedrifter, er fullført etter avtalene Bakgrunn for prosjektet Senter for seniorpolitikk inviterte en del høyskoler til å utarbeide et prosjektforslag for utvikling og gjennomføring av IKT-kompetansebygging i privat-, kommunal- og statlig sektor. Høgskolen i Bodø utarbeidet et forslag og søkte om å få ressurser til å gjennomføre prosjektet. Høgskolen i Bodø vant konkurransen om det beste forslaget og ble tildelt kontrakten på dette pilotprosjektet. 5

7 Prosjektet skulle baseres på konkurransegrunnlaget av og tilbudet fra Høgskolen i Bodø av Intensjonene med prosjektet: Metodene som ble lagt til grunn for dette prosjektet var tredelt og bygde på de erfaringer som var oppnådd gjennom Høgskolen i Bodøs Senter for etter- og videreutdanning, SEVU. Tredelingen innebærer følgende trinn: Trinn 1: Kompetansekartlegging Arbeidsstedene har allerede en oversikt over kompetansestatus og kompetansebehov i bedriften. Vi kartlegger hver enkelt deltakers kompetanse, nødvendig kompetanse for framtidig jobb og søkerens egne ønsker om kompetanse. Vi planlegger læringsaktivitetene for hele prosjektet ut fra resultatene, men lager individuelle opplæringsplaner. Trinn 2: Planlegging Ut fra resultatene på kartleggingen, vil vi planlegge læringsaktiviteter som skal gjennomføres. Læringsaktivitetene vil være bedriftsavhengig, fagavhengig og personavhengig. Det utarbeides læremateriell som bedriftstilpasses og er på alle nivå. Trinn 3: Tempo Kartlegging og utarbeidelse av materiell starter høsten 2003 Undervisningen starter ca. 1. februar 2004 og avsluttes 1. november 2004 Rapporter skrives fortløpende Evaluering foregår underveis 6

8 Gjennomføringen: Kompetansekartlegging: Som vi hadde forutsett, hadde de fleste bedriftene en rimelig god oversikt over deltakernes kompetanse innen IKT. Å gjennomføre en nøyaktig kartlegging av hver deltakers kompetanse og deretter lage individuelle opplæringsplaner syntes å være vel ambisiøst for et slikt prosjekt. Det viste seg å være praktisk vanskelig og dessuten ville det ta for mye tid. Vi gjennomførte samtaler med alle deltakerne der de selv antydet hvilket nivå deres ferdigheter innen IKT befant seg på. Det ble dannet grupper o Ut fra ferdighetsnivå o Ut fra funksjoner de ulike deltakerne hadde (for eksempel hva de skulle bruke IKT til i jobben) Planlegging Vi planla læringsaktivitetene ut fra resultatene på kartleggingen og disse ble i stor grad gjennomført. Læringsaktivitetene var bedriftsavhengig, fagavhengig og personavhengig. Det ble utarbeidet læremateriell som var bedriftstilpasset og nivåtilpasset. Gjennomføring Samtaler med bedriftene, kartlegging av deltakernes kunnskap innen IKT, planlegging av organiseringen, etc. ble startet høsten 2003 og videreført i januar og februar Undervisningen startet mars/april 2004 ulikt i forskjellige grupper pga praktiske forhold. Det har med jevne mellomrom vært rapportert til styringsgruppa. Evalueringen under veis har vært uformell (samtaler med deltakere og koordinatorer), men ble videreført i januar og februar 2005 Etterarbeid: Vi sendte ut vurderingsskjema til alle deltakerne og refererer deres syn ved vurdering og ved tips og råd Denne rapporten 7

9 Deltakende bedrifter Hydro / Yara Glomfjord industribedrift Posten Bodø postdistribusjonen Bodø kommune Høgskolen i Bodø Målgruppe Vi planla følgende målgruppe: Eldre arbeidstakere med begrenset/ingen erfaring i å bruke datautstyr +50 i kommunen ( 15 deltakere fra kommunen ulike avdelinger, men minst 2 fra hver avdeling som har med deltakere til gjensidig støtte og erfaringsutveksling) +50-politikere i kommunen ( 5 politikere. Det er mange nye politikere +50 etter valget i høst. Disse skal gjøre vedtak som får betydning for +50 i kommunen. Dessuten vil de selv måtte ta i bruk IKT-redskap i sin politiske gjerning) +50 i høgskolen ( 5 fra undervisningspersonale og 5 fra administrasjonen) +50 i privat bedrift (20 stk) Utvelgelse Høgskolen i Bodø valgte å satse på deltakere fra få bedrifter. Dette ville gjøre tett kontakt med og støtte til deltakerne mulig. Dessuten ville en forenkle kartleggingen, men en ville likevel velge deltakere fra flere fagområder innen hver bedrift for å få mest mulig allsidig erfaring: Bodø kommune har mange +50-ere som har behov for å øke sin kompetanse innen IKT. Kommunen mente å skaffe seg nytt ITsystem, samtidig som en tok i bruk en rekke nye dataprogram for saksbehandling, personalsystem, etc. Kommunen er inne i en omfattende organisasjonsendring der det vil stilles krav om IKTkompetanse for alle. Vi lyktes ikke av ulike årsaker å rekruttere politikere til en egen gruppe. 8

10 Hydro Glomsfjords bedrift ligger i en av Bodøs nabokommuner, Meløy. Bedriften har mange +50-ere med behov for mer kompetanse innen IKT. Mange av arbeidsplassene er basert på at arbeidstakeren behersker IKT. Opplæringen her måtte både gi basiskunnskap og videregående jobb-basert kunnskap. De var allerede inne i et løp der de gav tilbud om enkel IKT-opplæring, men behovet for systematisk opplæring var stor behovet for tilpasset opplæring for +50-ere var spesielt stort. De anså at et samarbeid med Høgskolen i Bodø for utvikling av tilpasset IKT-opplæring ville være meget gunstig. Vi valgte å satse på 2 statlige bedrifter: Posten Bodø og Høgskolen i Bodø. Her ville vi få flere svært ulike brukere: 10 postdistributører i Posten Bodø, 5 undervisere i ulike fag ved Høgskolen i Bodø og 5 saksbehandlere i administrasjonen ved Høgskolen i Bodø. Posten var også inne i store organisasjonsendringer der kravene til IKTkompetanse var sentrale. Høgskolen stod foran innføring av nytt saksbehandlingssystem og nye inntaks- og eksamensrutiner alle basert på utstrakt bruk av IKT. Kvalitetsreformen satte krav til at faglærerne behersker IKT både i sin undervisning og i sin daglige administrasjon av undervisning Den endelige målgruppen: Bodø kommune: 17 deltakere: 5 saksbehandlere fra sentraladministrasjonen, 6 ingeniører, sjåfører og formenn fra Bodø Bydrift, 6 saksbehandlere innen Helse og Sosial Hydro/Yara: 18 deltakere produksjonsarbeidere og saksbehandlere Posten Bodø: 10 deltakere distributører, sjåfører, HMSmedarbeider Høgskolen i Bodø: 10 deltakere 5 undervisere, 2 bibliotek, 1 økonomi, 2 adm. personell Support/støtte Alle bedriftene stilte med lokal koordinator, en underviser og fagkontakter. Hos noen var dette samme person hos andre ble flere personer involvert. 9

11 En opplevde stor entusiasme hos koordinatorene Instruktørene viste samme entusiasme og evne til å følge intensjonene i studiet Prosjektleder var i tett kontakt med de lokale koordinatorene og instruktørene. Motivasjon I møter med bedrifter og deltakere framførte vi en del driv for å sette i gang prosjektet. Myter: Det har lenge blitt hevdet at personer i en viss alder ikke har forutsetninger for å tilegne seg ny IKT-kompetanse. Slike myter må avsannes (med forskningsresultat) og gode eksempler på det motsatte fremføres. Deltakerne vil kunne få positive erfaringer med IKT i et trygt miljø. +50-ere vil ofte være i den situasjon at de kan tenke seg å gå over i andre jobber innen egen bedrift, men må da ha en viss IKTkompetanse Å beherske jobbens ulike krav (deriblant IKT-krav) gir arbeidsglede. Arbeidsgleden er en grunnleggende følelse av å være til. Når arbeidet flyter og går fremover takket være vår personlige medvirkning, da opplever vi arbeidsglede. Det er en følelse av mestring og voksende tro på egne ressurser. Mange ønsker å stå i arbeidslivet ut over minimumsgrensen på 62 år. Vi ønsker å hjelpe til slik at manglende IKT-kompetanse ikke skal være den faktoren som gjør at arbeidstakeren slutter tidlig. Utlysing og utvelging Tilbudet om å delta på IKT-kurs for seniorer ble kunngjort på ulike måter i bedriftene. I noen tilfelle ble potensielle deltakere invitert i noen tilfelle innkalt til orienteringsmøte. I ettertid har vi er erfart at begrepet seniorer nærmest ble oppfattet synonymt med pensjonister eller arbeidstakere som var på tur ut av arbeidslivet. Ved alle virksomhetene hadde en for få deltakere til orienteringsmøtet. Dessuten var en del av dem småsure for å bli innkalt. Hvorfor jeg? Har jeg avslørt meg som mindre dyktig? Etter orienteringsmøtet hadde ikke 10

12 koordinatorene problem med å fylle opp plassene. I ettertid fikk vi kritikk for dårlig spredning av informasjon om studiet. Noen oppfattet dette som et grunnkurs i IKT. Innhold og organisering av prosjektet Intensjonene her var som beskrevet nedenfor: Lærestoff Noen overveielser om IKT og +50 Seniorer og PC-en Holdninger og myter: IKT og seniorer Seniorers læreforutsetninger IKT-temaer Enkelt om PC-ens virkemåte Enkelt om oppbygging av Internett Bruk av Internett o Søk på nettet etter relevant informasjon o Kvalitetssikring av informasjon o Bruke informasjon fra Internett i jobben o Bruk av jobbens fast Internettsider o Bruk av jobbens intranett (Ulike grupper ulikt opplegg) E-post praktisk bruk og muligheter o Sende og motta post med og uten vedlegg o Lage enkeltkontakter og grupper o Sende e-post fra andre program enn e-postprogrammet o Abonnere på fagnyheter Tekstbehandling o Innføring i de vanligste funksjonene o Bruk av maler (bruke de som finnes på jobben og produksjon av nye) o Bruk av jobbens saksbehandlingssystem o Finesser som letter jobbavviklingen Regneark o Enkel innføring i bruk av regneark 11

13 o Finesser som forenkler jobben o Jobbrelatert fordypning Stoffet deles i 2 nivå: Basiskunnskaper som alle bør beherske Noe mer avansert spesielt jobbrelatert Resultater Lærestoffet ble langt på vei det samme som det som var planlagt. Naturlig nok ble dette noe ulikt i de forskjellige gruppene, men en del erfaringer var felles: Kunnskap om PC-en var velkommen hos alle liten vekt på det rent tekniske, men enkle forklaringer og visualisering var kjærkommen.. Alle bedriftene brukte Microsoft sine programmer dette forenklet valg av programvare Lagring mapper og filer var tema som en stadig vendte tilbake til. Dette er grunnleggende kunnskap, men så ukjent at det var nødvendig med gjentatte repetisjoner. Internett var av stor interesse for alle. Kunnskap om søketeknikk var lite utbredt, men svært populært. Denne kunnskapen og aktiviteten skapte interesse både jobbrelatert, men også privat. De fleste kjente til bruken av Word, men det er tydelig at opplæringen her er svak og at mange brukte tungvinte rutiner. Derfor ble demo og trening i bruk av ulike finesser for effektivisering og utnytting av programmet hilst velkommen. De fleste hadde liten erfaring med og liten interesse for Excel (regneark). Dette ble derfor i de fleste gruppene dempet ned. I noen grupper ble PowerPoint populært, mens andre grupper ikke så nytten for seg og sitt fagfelt. De fleste gruppene satte pris på å få en grundig gjennomgang av de jobbspesielle programmene og en utveksling av erfaringer med programmene. Oversikt over hvor dokumenter lagres og befinner seg til en hver tid samt en oversikt over bedriftens IKT-system var ønskelig kunnskap for alle. 12

14 Organisering av læring I starten så en for seg denne organiseringen Læringsaktivitetene organiseres slik: 4 samlinger á 2 dager (I høgskolen lokaler og på høgskolens PC-laber der dette er en god og praktisk løsning. Ellers i jobbens opplæringslokaler og på jobbens intranett) Styrte problembaserte oppgaver relatert til detakerens jobb. Gruppebaserte oppgaver innen jobbområdet til deltaker små grupper (2 3 deltaker som jobber innenfor like fagområder) Hver bedrift som deltar, stiller med en koordinator som organiserer aktivitetene for deltakerne, har oversikt over IT-systemene til bedriften og finner fram til mentorer fra alle avdelingene som har deltaker i opplæringen. Bedriften har også en mentor innen hvert fagområde/kontor som har deltaker i opplæringen. Høgskolens elektroniske system for organisering av fleksibel læring (Learning Management System) Classfronter vil bli brukt for å holde elektronisk kontakt med deltakerne. Dette brukes både som et kontaktsystem, men også som et didaktisk grep for å gi deltakerne erfaring med slike Web-baserte lærings- og kontaktsystem. Resultater Det viste seg i praksis at mange av forestillingene vi hadde om organisering - av bedriftsmessige grunner -, ikke kunne la seg gjennomføre og de var heller ikke ønskelige ut fra deltakernes syn. Det ble ingen felles samling for hele studiet Felles samlinger for hver bedrift ble holdt i bedriftens lokaler Undervisningen foregikk i bedriftenes kurslokaler på bedriftenes PC-er knyttet til Internett En forsøkte å bruke jobbrelaterte oppgaver, men i noen grupper kunne dette ikke gjennomføres pga manglende tilgang til Internett og PC i periodene mellom kursdagene Hver bedrift stilte med en koordinator som organiserte aktivitetene for deltakerne, hadde oversikt over IT-systemene til bedriften og koordinerte kursdagene og hjalp instruktørene 13

15 Høgskolens elektroniske system for organisering av fleksibel læring (Learning Management System) Classfronter ble ikke brukt. Det viste seg at dette ville tatt for stor del av tiden for mange deltakere. Dessuten forutsetter et slikt system mye alenetid foran PC-en og mye alenestudering, noe vårt studium ikke skulle baseres på. I et videregående kurs ville et slikt system være nyttig og ønskelig. De ulike gruppene måtte tilpasse læringstiden (den tiden gruppene var samlet) slik at det ble til minst mulig problem for bedriftens aktiviteter. o Hydro/Yara: 3 grupper hvorav 2 hadde instruktør mens det i den tredje var deltaker med så vidt høy IKT-kompetanse at de styrte sin egen læring og møttes på ettermiddager 3 timer per uke. Gruppene med instruktører møttes 1 gang per uke à 3 timer. o Postgruppen møtte 1 hel dag annen hver uke. Deltakerne var distributører og måtte tas helt ut at postrutene denne dagen. o Bodø kommune sine 3 gruppe ble organisert slik at de møtte en gang per uke til 3 timers aktivitet. En alternerte på ukedagene. o Høgskolen i Bodø sin gruppe møttes en gang per uke à 3 timer. Her var dagen fastsatt, men en prøvde å tilpasse seg undervisningspersonalet ved å variere mellom før lunsj og etter lunsj. Undervisning Intensjon Undervisningen innen alle IKT-temaer som skal gjennomgås i studiet både basiskunnskap og videregående/jobbrelaterte tema vil basere seg på en metode der en legger til grunn at det brukeren skal lære, består av handlinger som skal utføres. Handlingene forklares ved at kopi av skjermbildene legges i et Word-dokument med relativ liten, men viktig tekst som forklaring. Prosjektleder har lang erfaring i og mange positive tilbakemeldinger fra undervisning med metoden. Brukeren har til enhver tid fasit til sine handlinger og en oppnår en øyeblikkelig belønning ved at en raskt ser at en 14

16 behersker oppgavene. Ved senere handlinger innen samme feltet kan brukeren raskt finne fram til oppskriften. Andre læringsaktiviteter vil være: Forelesninger, gruppearbeid og individuelle oppgaveløsninger. Jobbrelatert problemløsning vil være sentrale tema. Resultat Undervisningen ble basert på dialog, først og fremst. Det var viktig at deltakerne fikk presentere sin aktuelle personlige problem og at vi fant løsning på disse. I noen grupper var det lagt planer for hvilke tema som skulle behandles, men disse var ikke styrende, bare veiledende. Kom det opp aktuelle problem og tema, kunne disse ta hele kursdagen. Deltakerne fikk utlevert en IKT-bok ( Datakortet fra EDBkunnskapsforlaget) til oppslag og hjelp i jobben. Det ble utarbeidet kompendier (som beskrevet i Intensjon) i de fleste programmene o Word o Internett o Excel o PowerPoint o Outlook Express Instruktørene tok i liten grad i brukt tradisjonelle forelesninger. Dialog, forevisninger, oppgaveløsninger var vanlige. Undervisere Intensjon Prosjektleder vil selv undervise på samlinger og innen områdene holdningsskaping, generell motivering, etc. Dessuten vil prosjektleder undervise underviserne: Før undervisningen av deltakerne starter, vil de som skal undervise samles for å legge til rette undervisningen og bli enige om felles strategier. Vi vil primært bruke bedriftenes egne folk som undervisere. (Etter plan fra prosjektleder.) De som skal undervise må ha vist at de har gode pedagogiske og didaktiske egenskaper som passer for denne målgruppen. 15

17 Resultat Prosjektleder underviste som forutsatt. I tillegg underviste prosjektleder praktisk talt hele tiden gruppen i Posten og gruppen på Høgskolen i Bodø. Bodø kommune og Hydro/Yara brukte i stor grad sine egne instruktører. Instruktørene fikk før undervisningsstart en innføring i metode og holdning av prosjektleder. Instruktørene ble godkjent av prosjektleder. Vi forsøkte i stor grad å unngå å bruke personer ansatt på IT-sentrene som instruktører. I ett tilfelle (Hydro/Yara) valgte vi en kvinnelig ansatt på IT-senteret til instruktør. Hun hadde før vist seg å ha spesielt gode forutsetninger for å komme i kontakt med brukerne. Spredning Prosjektet har vært omtalt i Avisa Nordland og NRK Nordland Prosjektet har vært beskrevet i Postens internblad Prosjektet har vært presentert i Aetat sentralt (brukerforum) Prosjektet har vært presentert i Stavanger RKK Prosjektet har vært presentert på Nasjonal nettverkskonferanse Prosjektet presenteres på konferansen Utgått på Videreføring Høgskolen i Bodø har sendt søknad til Bodø kommune om å samarbeide om et lignende prosjekt for seniorlærere som del av Kompetanseløftet Høgskolen i Bodø har sendt søknad til Nordland Fylkeskommune å samarbeide om et lignende prosjekt for seniorlærere som del av Kompetanseløftet

18 Kapittel 2: Tips og råd fra prosjektet Her er en kortfattet liste over erfaringer fra prosjektet for dem som ikke ønsker å lese gjennom hele teksten, men som allikevel ønsker å få råd og tips. Tipsene og rådene kan også fungere som sjekkliste for dem som skal planlegg og gjennomføre lignende kurs i framtiden. Mange av rådene som bygger på erfaringer gjort blant seniorer, er også av allmenn karakter og vil være relevante også for andre aldersgrupperinger. De fleste rådene er drøftet/beskrevet senere i teksten Signal til deltakerne før start: Dine problem er de viktige Du har stor fagkompetanse nå skal vi lære redskap Vi skal kle av myter f.eks. at seniorer ikke kan lære IKT Dette er et kurs for seniorer ikke for pensjonister Mål for et kurs Deltakerne skal bli trygge i å prøve og feile Deltakerne skal bli trygge i å spørre Deltakerne skal tørre å opponere mot datafolk Deltakerne skal forlange å forstå Deltakerne skal bli handlingskompetente Tips til instruktører: I Windows kan det meste gjøres på flere måter. Sats på èn måte og drill denne inn helst den måten den lærende er vant med. Vis at du har respekt for den som skal lære. Gi deltakerne verdigheten tilbake Ikke imponer med egne ferdigheter. Det fører ofte til forvirring og frustrasjon. Tro på det du gjør. Spesielt for seniorer: Vis at du tror de kan lære! Kroppsspråket avslører oss og viser hva vi egentlig mener. Ta kontroll på dette. Bruk normalspråk alt kan forklares på norsk! Bruk visualisering en enkel tegning gir god forståelse Vis til en hver tid jobb-/nytteverdi 17

19 Viktig å oppmuntre til aktivitet, men ikke la den gode ta over. Ikke la deg lure til å følge den som er mest aktiv. Det kan sperre for de passive. Tips om metodene: Stemningen skal ikke være trøste og bære, men tørre lære Trygghet og situasjonsbevissthet: Prosjektleder og instruktør kan bruke mye tid til å drøfte seniorers læring generelt og IKT-læring spesielt. Situasjonen og holdninger bør tas opp som fenomen praktisk talt i hver samling. Dialog: Det kan legges til rette for at deltakerne kan snakke om IKT, læring og egen situasjon når det måtte passe. Dagens agenda bør ikke være til hinder for dette. Selv om kurset har et pensum og hver dag sitt planlagte tema, er det avgjørende og viktig at de lærende får følelsen av at de kan spørre om hva som helst når som helst. Intet spørsmål er dumt tvert i mot er hvert spørsmål velkommen bl.a. fordi det kan være aktuelt også for andre deltakere. Her og nå: Et hvert IKT-problem eller emne er velkommen selv om det ikke hører til dagens tema. Visualisering: Windows er sterkt visuelt. Ikoner, vinduer og bokser er sentrale i Windows. Det gir rask og varig læring for de fleste dersom en klarer å utnytte dette metodisk og didaktisk. En kan satse på kompendier der handlingene forklares ved at kopi av skjermbildene legges i et Word-dokument med relativ liten, men viktig tekst som forklaring. Mer visualisering: En PC og virksomhetens datasystem er selvsagt komplisert og innviklet. En anser det ikke som nødvendig at brukere har inngående kjennskap til dette i detalj, men det er viktig spesielt for seniorer å ha en generell oversikt over dette. Dette kan en oppnå med enkle skisser og tegninger. Handlingskompetanse: Deltakerne skal lære handlinger. Slike handlinger må drilles og gjentas for at brukeren skal bli trygg og oppnå effektivitet. Kompendier med visualisering kan til en viss grad hjelpe til å huske hvordan en handlingsrekkefølge startet og slik lette igangsetting av en handlingsrekke. Eks.: Etter en ferie husker 18

20 en ikke hvordan ditt eller datt skal gjøres. Et slikt kompendium gir rask og trygg start. Evaluering under veis: Alt fra første samling kan deltakerne og instruktørene innprentes at dette er et prosjekt og at det var viktig for prosjektleder og oppdragsgivere å få tilbakemeldinger om hva som er bra og hva som er mindre bra. Det kan også presisert at forslag til endringer bør komme snarest mulig slik at en raskt kunne endre metoder eller organisering Tips om organisering: Læringsaktivitetene kan med fordel foregå i små gruppe med fra 3 til 6 deltakere Det er en fordel med nivå- og aldershomogene grupper. Dette letter dialogen. Gruppene kan med fordel møtes på virksomhetens PC-er og datasystem. Gir læringen større nærhet til jobben 3-timers bolker kan anbefales. Det gir rimelig tid til trening og ro til fordypning. Kursingen bør være rimelig intensiv. 3-timersbolker hver uke over ½ til 1 år vil være å foretrekke. Det kan med fordel legges opp med jobbrelevante treningsoppgaver mellom kursdagene. Opplæringen kan inngå i seniorpolitisk tiltak: Deltakerne får en del av treningstiden som del av fleksitiden, osv. Kapittel 3: Om IKT-undervisning og IKT-læring I dette kapitlet vil jeg framføre en del generelle tanker om undervisning i IKT og læring av IKT. Disse tankene har vært bakgrunn ved valg av metoder, organisering og læringsaktiviteter i prosjektet og vil derfor være nyttig som begrunnelse og forklaring når en skal forstå prosjektet. Planlegging og gjennomføring av undervisning bygger på tidligere erfaringer med lignende undervisning og teorier om læring. Når en skal vurdere et undervisningsprosjekt i ettertid, er det derfor nødvendig å 19

21 vite litt om hvilke tanker og teorier den som planladervisningen bygger på. Derfor dette kapitlet. Før og nå En opplever ofte at dagens IKT-instruktører, IKT-lærere og IKT-ledere opptrer som om de var historieløse. Selv om ikke historien om IKT i Norge er særlig lang de første PC-ene kom til Norge i 1983 og ble ikke vanlige før langt ut på 1990-tallet kan det se ut som om en ikke ser, forstår eller ikke tar hensyn til hva som har skjedd innen IKT-opplæring i disse 10-årene. Det synes derfor relevant å dvele litt ved den nære fortiden og dens måte å drive IKT-opplæring på. Programmeringsperioden: I slutten av 1980-tallet skulle alle framsynte og utviklingsrettede lære å programmere. De nye språkene eller redskapene innen EDB var Fortran, Pascal, Comalbasic, Basic, etc. En mengde mennesker ble sendt på kurs for å lære tidens nye maktspråk, men mange slet sterkt med dette og feilet. En hadde allerede produsert en mengde dysdatikere (dys står for en lav prestasjon eller funksjon). Etter en uke med intens undervisning og arbeid kunne mine studenter lage et program i Pascal som skrev Hei på skjermen. De var såre fornøyd med dette og imponerte de andre studentene. Mange arbeidstakere og ikke bare seniorer ble sendt på disse kursene, men kunne vanskelig se nytteeffekten av et slikt redskap i egen jobb. De ble tidlig skeptikere, men de fikk også en viss mistanke om at de mangler en del egenskaper etter som mange unge tok dette til sitt hjerte og lovpriste det. DOS-kommandoenes tid Datamaskiner på jobb og PC-er hadde den første tiden ulike operativsystem programmer som styrte datamaskinens virke. Etter hvert ble DOS et operativsystem som styrte både maskinene på jobb og PC-ene. Noen avanserte fikk PC-er hjemme som de måtte holde styr på. DOS var tidens språk og at du behersket dette, viste at du var in. Svært mange brukere som gikk på DOS-kurs fortvilte. Er dette nødvendig? Må vi kunne dette for å være med? Svaret på begge var dessverre Ja. 20

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005

PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005 PLAN FOR BRUK AV INFORMASJONS- OG KOMMUNIKASJONS- TEKNOLOGI I GRUNNSKOLEN GRAN KOMMUNE FASE 2 2003-2005 DEL 1: PEDAGOGISK DEL INNLEDNING Bakgrunn Skolesjefen oppnevnte i november 1996 et utvalg som skulle

Detaljer

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Studieforberedende

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Studieforberedende Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Studieforberedende 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag

Detaljer

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag

Bruk av IKT i skolen. Elevundersøkelsen Yrkesfag Bruk av IKT i skolen Elevundersøkelsen Yrkesfag 21. mai 2010 Forord Undersøkelsen er primært utført av førsteamanuensis i IT-ledelse Øystein Sørebø, ansatt ved Høgskolen i Buskerud, på oppdrag av Utdanningsavdelingen

Detaljer

Åsmund Lunde 2. nasjonale konferanse om helsefremmende arbeidsplasser. Lillestrøm 07.11.06

Åsmund Lunde 2. nasjonale konferanse om helsefremmende arbeidsplasser. Lillestrøm 07.11.06 Åsmund Lunde 2. nasjonale konferanse om helsefremmende arbeidsplasser. Lillestrøm 07.11.06 ssp@seniorpolitikk.no 1 Nasjonalt krafttak for seniorpolitikk i arbeidslivet 2 Krafttaket Organisasjonene bak

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Videreutdanning RFK Høsten 2010

Videreutdanning RFK Høsten 2010 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Høsten 2010 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 1 Modulen IKT i læring, Modul 1: Grunnleggende inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge?

Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Digitale verktøy eller pedagogikk kan vi velge? Førstelektor Tor Arne Wølner, Skolelederkonferansen Lillestrøm, fredag 11. november, 13:40 14:5 1 Læreren er opptatt av: Læreren at elevene skal være trygge

Detaljer

Velkommen til EDB på 123! Den som er kursansvarlig, har en viktig funksjon for at kurset skal bli vellykket.

Velkommen til EDB på 123! Den som er kursansvarlig, har en viktig funksjon for at kurset skal bli vellykket. Velkommen til EDB på 123! Den som er kursansvarlig, har en viktig funksjon for at kurset skal bli vellykket. Oppgavene vil være å lage en kurssplan som gir tid til gjennomføringen å informere IKT-ansvarlig

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser

BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere. Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser BKA-programmet sett fra tilbydere og lærere Resultater fra to spørreundersøkelser Forfatter: Linda Berg Vox 2015 ISBN:

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs

HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN. Lesing i videregående skole. Leseveiledning i fagundervisningen. Vår 2013 Samlingsbasert kurs HØGSKOLEN I FINNMARK KURSPLAN Lesing i videregående skole Leseveiledning i fagundervisningen Vår 2013 Samlingsbasert kurs 1 Lesing i videregående skole leseveiledning i fagundervisningen 1.1 Bakgrunn Lesing

Detaljer

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon

Psykologisk kontrakt - felles kontrakt (allianse) - metakommunikasjon Tre kvalitetstemaer og en undersøkelse Psykologisk kontrakt felles kontrakt/arbeidsallianse og metakommunikasjon som redskap Empati Mestringsfokus 9 konkrete anbefalinger basert på gruppevurderinger av

Detaljer

Spørreskjema for Matematikk

Spørreskjema for Matematikk Spørreskjema for Matematikk Skole Navn på skole:.0 Grunnlagsinformasjon. Alder og kjønn.. Hvor gammel er du? År 0-9 X 0-9 0-9 0-0 Mer enn 0.. Hvilket kjønn er du? Svar Mann X Kvinne.0 Lærerens kompetanse.

Detaljer

Forskerspiren i ungdomsskolen

Forskerspiren i ungdomsskolen Forskerspiren i ungdomsskolen Rapport 1 NA154L, Naturfag 1 del 2 Håvard Jeremiassen Lasse Slettli Innledning Denne rapporten beskriver et undervisningsopplegg fra praksis ved Bodøsjøen skole. Undervisningsopplegget

Detaljer

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune

RAPPORT. Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen. September 2008 Vest-Agder fylkeskommune RAPPORT Evaluering av bruken av bærbare elev- PC er for elever i Vest-Agderskolen September 2008 Vest-Agder fylkeskommune Bakgrunn for saken Første halvår 2005 ble det startet opp et pilotprosjekt for

Detaljer

"Hva er god. matematikkundervisning. Mål at alle matematikklærerne skal: Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn

Hva er god. matematikkundervisning. Mål at alle matematikklærerne skal: Resultat i matematikk på kunnskapsnivåer, 8.trinn "Hva er god matematikkundervisning? Mål at alle matematikklærerne skal: en felles forståelse for hva god matematikkundervisning er. Mona Røsseland Matematikksenteret (for tiden i studiepermisjon) Lærebokforfatter,

Detaljer

Effektive jobbverktøy

Effektive jobbverktøy Jobb mer effektivt og spar tid! Effektive jobbverktøy Excel Formler og funksjoner som gjør jobben lettere Word Lær å jobbe effektivt med dokumenter og rapporter Outlook Få full kontroll på e-post, kalender,

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel Kulturendring og motivasjon i klasserommet - med Klasse 10B som eksempel Den store utfordringen Det høye frafallet på videregående skole er et rop etter muligheten til å få en mer relevant og praktisk

Detaljer

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag

Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Med Fagskoleutdanning bidrar du til at ressursene styrkes og du får selv en mer givende arbeidsdag Fagskolen Rogaland Helsefag Helse, aldring og aktiv omsorg Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid

Detaljer

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen

Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013. Torgeir Nyen Hospitering i fagopplæringen Utdanningsforbundets konferanse Molde, 20.november 2013 Torgeir Nyen Bakgrunn Fagopplæring etter Reform 94 Læring på to arenaer knyttes sammen: skole og bedrift Kunnskapsløftet

Detaljer

Tid for læring. Microsoft Office 2007 Windows Vista. e-læring bok

Tid for læring. Microsoft Office 2007 Windows Vista. e-læring bok Tid for læring Microsoft Office 2007 Windows Vista e-læring bok Microsoft Office 2007 Windows Vista e-læring bok Office 2007 er en ny generasjon kontorstøtte-verktøy med et helt nytt grensesnitt. Office

Detaljer

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater

TALIS 2013 oppsummering av norske resultater TALIS 2013 oppsummering av norske resultater Faktaark juni 2014 Her er en oppsummering av noen utvalgte resultater fra OECD-studien Teaching and Learning International Survey 2013 (TALIS). Oppsummeringen

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Introduksjon til kursopplegget

Introduksjon til kursopplegget Introduksjon til kursopplegget Denne introduksjonen er tenkt som en veiledning til deg som skal være kursleder på regnskapskurs for små foreninger. Manualen vil inneholde all nødvendig informasjon i forbindelse

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Øke personalets bevissthet og kunnskap rundt samspill og tilknytning.

Øke personalets bevissthet og kunnskap rundt samspill og tilknytning. PEDAGOGISK RELASJONSKOMPETANSE I GYLDENPRIS BARNEHAGE 2012 Bakgrunn Gyldenpris har alltid hatt et stort fokus på omsorg og nære relasjoner i barnehagen. Personalet har vært bevisst sin rolle i forhold

Detaljer

NVU-seminar 2002: Workshop A: Nybegynner. Hvordan komme i gang med e-læring? Line Kolås, HiNT 26.02.02. 10Hvorfor e-læring, ikke e-undervisning?

NVU-seminar 2002: Workshop A: Nybegynner. Hvordan komme i gang med e-læring? Line Kolås, HiNT 26.02.02. 10Hvorfor e-læring, ikke e-undervisning? NVU-seminar 2002: Workshop A: Nybegynner Hvordan komme i gang med e-læring? Line Kolås, HiNT 26.02.02 Hva er e-læring? 10Hvorfor e-læring, ikke e-undervisning? jmf. Fjernundervisning 10Nettstøtte Nettundervisning

Detaljer

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT 2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter

Regning i alle fag. Hva er å kunne regne? Prinsipper for god regneopplæring. 1.Sett klare mål, og form undervisningen deretter Regning i alle fag Hva er å kunne regne? Å kunne regne er å bruke matematikk på en rekke livsområder. Å kunne regne innebærer å resonnere og bruke matematiske begreper, fremgangsmåter, fakta og verktøy

Detaljer

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo

Lokal læreplan i muntlige ferdigheter. Beate Børresen Høgskolen i Oslo Lokal læreplan i muntlige ferdigheter Beate Børresen Høgskolen i Oslo Muntlige ferdigheter i K06 å lytte å snakke å fortelle å forstå å undersøke sammen med andre å vurdere det som blir sagt/gjøre seg

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

SPØRRESKJEMA TIL PEDAGOGISKE LEDERE

SPØRRESKJEMA TIL PEDAGOGISKE LEDERE SPØRRESKJEMA TIL PEDAGOGISKE LEDERE Dette skjema skal leses maskinelt, det må derfor ikke brettes. ID-nummer Bruk blå/ svart penn Kryss settes slik: Ikke slik: Eliminere slik: Ikke skriv i felt merket:

Detaljer

Identification Label. Student ID: Student Name: Elevspørreskjema. Fysikk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo

Identification Label. Student ID: Student Name: Elevspørreskjema. Fysikk. Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Identification Label Student ID: Student Name: Elevspørreskjema Fysikk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo International Association for the Evaluation of Educational Achievement

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

! Slik består du den muntlige Bergenstesten!

! Slik består du den muntlige Bergenstesten! Slik består du den muntlige Bergenstesten Dette er en guide for deg som vil bestå den muntlige Bergenstesten (Test i norsk høyere nivå muntlig test). For en guide til den skriftlige delen av testen se

Detaljer

Mal for pedagogisk rapport

Mal for pedagogisk rapport Mal for pedagogisk rapport Gjelder Navn: Født: Foresatte: Skole: Rapporten er skrevet av: Trinn: Dato: Bakgrunnsinformasjon Elevens skolehistorie, (Problem)beskrivelse, Forhold av særlig betydning for

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring

NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring NTNU KOMPiS Studieplan for Utvikling og endringsarbeid med relevans for yrkesfaglig opplæring Studieåret 2014/2015 Profesjons- og yrkesmål Målgruppen for studiet er lærere som underviser i yrkesfaglig

Detaljer

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen

Notat 3/2011. Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Notat 3/2011 Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Behovet for å styrke den digitale kompetansen i den norske befolkningen Karl Bekkevold ISBN 978-82-7724-163-0 Vox 2011

Detaljer

Hva tilbyr HiAk? Bedriftspedagogikk og Kreativ Kommunikasjon. Innlegg på ASVLs fagkonferanse, oktober 2010, Eva Schwencke, HiAk

Hva tilbyr HiAk? Bedriftspedagogikk og Kreativ Kommunikasjon. Innlegg på ASVLs fagkonferanse, oktober 2010, Eva Schwencke, HiAk Hva tilbyr HiAk? Bedriftspedagogikk og Kreativ Kommunikasjon Innlegg på ASVLs fagkonferanse, oktober 2010,, HiAk Studium i Bedriftspedagogikk, 60 stp Ca 70 fra ASVL-bedrifter gjennomført 60 stp - Derav

Detaljer

Bli superbruker i Excel Sett sammen din egen kursserie Styrk din kompetanse i Office programmene Flere nivåer - velg det som passer

Bli superbruker i Excel Sett sammen din egen kursserie Styrk din kompetanse i Office programmene Flere nivåer - velg det som passer www.tekna.no/office Lær effektive hurtigtaster nå! Egen «riv ut» side til deg! Teknas IT kurs kompetanse nettverk karriere Bli superbruker i Excel Sett sammen din egen kursserie Styrk din kompetanse i

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014

Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv. 60 studiepoeng. Kull 2014 Side 1/5 Programplan for Karriereveiledning i et livslangt perspektiv 60 studiepoeng Kull 2014 Høgskolen i Buskerud og Vestfold Oppdatert 14.8.14 LGL Godkjent av dekan 26.08.14 Innholdsfortegnelse Innledning...

Detaljer

KURS FOR SPRÅKHJELPERE. Innhold og gjennomføring

KURS FOR SPRÅKHJELPERE. Innhold og gjennomføring KURS FOR SPRÅKHJELPERE Innhold og gjennomføring Organisering Spor 1-deltakernes timeplan Språkhjelperne Organisering Språkhjelperne i aksjon Hvem er språkhjelperne? Viderekomne spor 2-deltakere På nivå

Detaljer

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling

Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Veiledning og vurdering av Bacheloroppgave for Informasjonsbehandling Oppdatert 15. jan. 2014, Svend Andreas Horgen (studieleder Informasjonsbehandling og itfag.hist.no) Her er noen generelle retningslinjer

Detaljer

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst.

Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Velkommen til Studiebarometeret! Chose language below / velg språk nederst. Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt, dine svar kan forbedre studiekvaliteten. Din høyskole/universitet

Detaljer

PC-bok 1. Svein-Ivar Fors. Lær deg. og mye mer! Windows Tekstbehandling Regneark Mange nyttige PC-tips!

PC-bok 1. Svein-Ivar Fors. Lær deg. og mye mer! Windows Tekstbehandling Regneark Mange nyttige PC-tips! Svein-Ivar Fors s PC-bok 1 Lær deg Windows Tekstbehandling Regneark Mange nyttige PC-tips! Bruk PC en din til å skrive brev, gjøre forandringer i tekster, skrive feilfritt nesten bestandig, kopiere datafiler

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE.

HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. HELHETLIG PLAN I REGNING VED OLSVIK SKOLE. Prinsipper og strategier ved Olsvik skole. FORORD Olsvik skole har utarbeidet en helhetlig plan i regning som viser hvilke mål og arbeidsmåter som er forventet

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Samfunnskunnskap 1 Studieåret 2015/2016 Målgruppe Samfunnsfagslærere i ungdomsskole og videregående skole. Profesjons- og yrkesmål Studiet har som mål å bidra til kompetanseheving

Detaljer

views personlig overblikk over preferanser

views personlig overblikk over preferanser views personlig overblikk over preferanser Kandidat: Ola Nordmann 20.05.2005 Rapport generert: 21.07.2006 cut-e norge as pb. 7159 st.olavsplass 0130 OSLO Tlf: 22 36 10 35 E-post: info.norge@cut-e.com www.cut-e.no

Detaljer

SPØRRESKJEMA TIL ASSISTENTER

SPØRRESKJEMA TIL ASSISTENTER SPØRRESKJEMA TIL ASSISTENTER Dette skjema skal leses maskinelt, det må derfor ikke brettes. ID-nummer Bruk blå/ svart penn Kryss settes slik: Ikke slik: Eliminere slik: Ikke skriv i felt merket: Kode Tallene

Detaljer

Prosjektoppgave i IT1301 10.11.08. IKT - en sentral del av undervisningsopplegget

Prosjektoppgave i IT1301 10.11.08. IKT - en sentral del av undervisningsopplegget Prosjektoppgave i IT1301 10.11.08 IKT - en sentral del av undervisningsopplegget 1 Innholdsfortegnelse Sidetall Innledning 3 Undervisningsplan mandag uke 1 4 Undervisningsplan tirsdag uke 1 5 Undervisningsplan

Detaljer

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme

Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Vocational school abroad with a shadow teacher at home Yrkesfaglig skole i utlandet med en skyggelærer hjemme Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram (Vg2). Tema: Elevene tilbringer opptil ett år

Detaljer

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass

Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Visiting an International Workplace Besøk på en internasjonal arbeidsplass Trinn: Engelsk, yrkesfaglige utdanningsprogram Tema: Elevgruppen besøker en arbeidsplass der engelsk blir brukt som arbeidsspråk.

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

MEDARBEIDERSAMTALER I GÁIVUONA SUOHKAN / KÅFJORD KOMMUNE

MEDARBEIDERSAMTALER I GÁIVUONA SUOHKAN / KÅFJORD KOMMUNE MEDARBEIDERSAMTALER I GÁIVUONA SUOHKAN / KÅFJORD KOMMUNE Den enkelte medarbeider i Kåfjord kommune er viktig for kommunens resultater totalt sett. Medarbeidersamtalen er derfor en arena for å drøfte vesentlige

Detaljer

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016

Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 Overordnet strategi for pedagogisk bruk av IKT 2014-2016 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING... 3 1.1. MANDAT, ORGANISERING OG PROSESS... 3 1.2. STRATEGIENS OPPBYGGING OG SKOLENES OPPFØLGING... 3 1.3. FYLKESKOMMUNENS

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl.

Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013. Data. Oppstart H2010, 1. kl. Side 1/6 Fagplan-/Studieplan Studieår 2010-2013 Data Oppstart H2010, 1. kl. Oslofjorden teknologiutdanning Endringshistorikk Mal versjon 1.0: 09.februar 2007 Mal versjon 2.0 19.februar 2007 studieplan

Detaljer

METODISK VEILEDNING OM LÆREPLAN OG RAMMEVERK 1. Metodisk veiledning. Sammenhengen mellom læreplanen i 50 timer samfunnskunnskap og læreplanen i norsk

METODISK VEILEDNING OM LÆREPLAN OG RAMMEVERK 1. Metodisk veiledning. Sammenhengen mellom læreplanen i 50 timer samfunnskunnskap og læreplanen i norsk METODISK VEILEDNING OM LÆREPLAN OG RAMMEVERK 1 Metodisk veiledning Sammenhengen mellom læreplanen i 50 timer 2 Innhold Sammenhengen mellom læreplanen i 50 timer 3 Formålet med opplæringen i 50 timer samfunnskunnskap

Detaljer

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring

VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT. Klasseledelse med IKT. Vurdering for læring med IKT 2. Grunnleggende IKT i læring VIDEREUTDANNING INNEN PEDAGOGISK BRUK AV IKT Klasseledelse med IKT 1 modul á 15 studiepoeng Vurdering for læring med IKT 2 1 modul á 15 studiepoeng Grunnleggende IKT i læring 1 modul á 15 studiepoeng Foto:

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

Arbeidsrettet norskopplæring

Arbeidsrettet norskopplæring Arbeidsrettet norskopplæring IMDi Vest 27. oktober 2014 Kari Gregersen Innhold Hva er arbeidsretting? Arbeidsretting i læreplanen nivå A1 B2 Eksempler Materiell på vox.no Hva gjør Vox Formålet med introduksjonsloven

Detaljer

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12

Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Internett i skolen Linn Heidenstrøm 04.10.12 Denne teksten skal omhandle bruk av internett i skolen, og informasjon om internett og nyere utvikling av nettstudier. Hva som er positivt og negativt, og om

Detaljer

Du kan ta pause i undersøkelsen når du vil, for å fortsette senere; svarene dine vil bli lagret. Undersøkelsen er frivillig og tar ca. 10 minutter.

Du kan ta pause i undersøkelsen når du vil, for å fortsette senere; svarene dine vil bli lagret. Undersøkelsen er frivillig og tar ca. 10 minutter. Easyresearch Vis alle spørsmål Skru av vilkå Skru av obligatorisk Facebook Mobilenhet Velkommen til Studiebarometeret! Takk for at du vil si hva du mener om studieprogrammet ditt. Meningen din kan være

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

Velkommen. Hvad solskinn er for det sorte muld, er sand oplysning for muldets frende, Kunnskap skal styra rike og land, og yrke skal båten bera,

Velkommen. Hvad solskinn er for det sorte muld, er sand oplysning for muldets frende, Kunnskap skal styra rike og land, og yrke skal båten bera, Velkommen Hvad solskinn er for det sorte muld, er sand oplysning for muldets frende, Kunnskap skal styra rike og land, og yrke skal båten bera, 1 Skullerud VO Ca. 150 kurs Omtrent 2000 deltakere Kurs i

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

ELEVEN OG LÆRINGSMILJØET på språkbadkurs

ELEVEN OG LÆRINGSMILJØET på språkbadkurs Lene Antonsen ELEVEN OG LÆRINGSMILJØET på språkbadkurs En litt redigert utgave av oppgave skrevet i forbindelse med Praktisk pedagogisk utdanning ved Universitetet i Tromsø. Redigering ble gjort i 2012.

Detaljer

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing

Naturbarnehagene AS. «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing Naturbarnehagene AS «Jeg vil være sammen med deg!» Manifeste Mot Mobbing I rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver står det blant annet at barnehagen har en samfunnsoppgave i tidlig å forebygging

Detaljer

Politisk dokument FOU-basert utdanning

Politisk dokument FOU-basert utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument FOU-basert utdanning Studentaktiv forskning er avgjørende for å sikre en forskningsbasert utdanning

Detaljer

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR

PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR Avdeling for sykepleier-, ingeniør - og lærerutdanning, Levanger PRAKSISDOKUMENT 2004-2005 PLAN FOR PRAKSISSTUDIER I VEILEDNING SYKEPLEIERENS PEDAGOGISKE FUNKSJON SYKEPLEIERUTDANNING 3. studieenhet Kull

Detaljer

Kurstilbud ved Universitetsbiblioteket i Bergen

Kurstilbud ved Universitetsbiblioteket i Bergen Kurstilbud ved Universitetsbiblioteket i Bergen Bestill et kurs for dine studenter Som et bidrag til å heve studentenes generelle studiekompetanse tilbyr universitetsbiblioteket kurs som annonseres på

Detaljer

Erfaringer fra KOMPASS

Erfaringer fra KOMPASS Erfaringer fra KOMPASS Høgskolelektorer i pedagogikk Marit Granholt og Anne Furu Institutt for førskolelærerutdanning HiOA 14.09.2012 22.09.12 KOMPASS KOMPASS = Kompetanseutvikling for assistenter i barnehagen

Detaljer

IKT og bibliotek. Kristiansand folkebibliotek og Vest-Agder fylkesbibliotek. Fylkeshuset 27.11.2012

IKT og bibliotek. Kristiansand folkebibliotek og Vest-Agder fylkesbibliotek. Fylkeshuset 27.11.2012 IKT og bibliotek Kristiansand folkebibliotek og Vest-Agder fylkesbibliotek Fylkeshuset 27.11.2012 Dagens plan Kl. 9.00 9.15 oppmøte og kaffe Kl. 09.15 10.15 teoretisk tilnærming til veiledning med fokus

Detaljer

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage 2015-2016 EMNEKODE: VUKOA 6000 Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage Navn Engelsk navn Kompetanseutvikling for assistenter

Detaljer

Norsk Brannvernforening Opinion as Januar 2009

Norsk Brannvernforening Opinion as Januar 2009 1 Evaluering av kurs Varme Arbeider Analyse av egne innsamlede data gjennomført for v/ Monica Varan Prosjektinformasjon har selv gjennomført telefonintervju med deltakere på kurset Varme arbeider. Svarene

Detaljer

Realkompetansevurdering i Hedmark Fylkeskommune

Realkompetansevurdering i Hedmark Fylkeskommune Realkompetansevurdering i Hedmark Fylkeskommune Eksempler på god praksis Marit Engum Hansen Hedmark Fylkeskommune Storhamar vgs. Den gode samtalen Enkeltpersoner fellesfag eller programfag Gruppesamtaler

Detaljer

Superbrukere som kunnskapsaktivister

Superbrukere som kunnskapsaktivister Superbrukere som kunnskapsaktivister - suksess for bedrift, ansatte og kunder Seminar HSH 21. september 2005 av Kine Dahl Visma ASA Holding selskap Visma Software ERP CRM E-commerce Visma Services Regnskap

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer

Videreutdanning RFK Våren 2011

Videreutdanning RFK Våren 2011 Grunnlagstall Videreutdanning RFK Våren 2011 Nyweb.no Kunnskap Om modulene Modul 2 Modulen IKT i læring, Modul 2: Den digitale skolen inngår i et studietilbud sammensatt av fire separate moduler à 15 studiepoeng

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

Du har sikkert allerede startet noen programmer ved å trykke på kontrollknappen. VINDUER = WINDOWS

Du har sikkert allerede startet noen programmer ved å trykke på kontrollknappen. VINDUER = WINDOWS Operativsystemet Kort historie Utviklingen av datamaskiner og dataprogrammer går fort. Den som har sitt første møte med dataverdenen i dette kurset, vil kanskje allikevel ha hørt om DOS (Disk Operating

Detaljer

VERDI-DOKUMENT. Malm 2013 1

VERDI-DOKUMENT. Malm 2013 1 VERDI-DOKUMENT Malm 2013 1 Visjon Jekta AS har som visjon for sin virksomhet: Gi folk muligheter I dette legger vi at alle hos oss skal bidra, slik at hver enkelt som kommer til oss skal få muligheter

Detaljer

Beregninger i ingeniørutdanningen

Beregninger i ingeniørutdanningen Beregninger i ingeniørutdanningen John Haugan, Høyskolen i Oslo og Akershus Knut Mørken, Universitetet i Oslo Dette notatet oppsummerer Knuts innlegg om hva vi mener med beregninger og Johns innlegg om

Detaljer

Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans?

Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans? Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans? Nord-Trøndelag fylkeskommune, 11.3.2014 Anne Sigrid Haugset og Morten Stene Trøndelag Forskning og Utvikling Todelt prosjektet «Yrkesretting og relevans

Detaljer

IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor

IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor IKT i lærerutdanninger utvalgte funn fra Norgesuniversitetets IKT-monitor Janne Wilhelmsen, Tove Kristiansen og Hilde Ørnes Oslo 25. mars 2009 Hvorfor er dette viktig? Bruk av IKT er viktig i høyere utdanning

Detaljer

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no

IKT-ABC. Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves. 08/05/2008 NKUL, Trondheim www.itu.no IKT-ABC Vibeke L. Guttormsgaard, ITU, UiO Torill Wøhni, Making Waves Agenda Bakgrunn for IKT-ABC Hva forskning viser Helhetlig skoleutvikling Hva er IKT-ABC? Betydningen av IKT-strategi Praktisk oppgave:

Detaljer

Else Mary Olsen (og Sindre Gundersen) ved Tinntjønn skolei Søgne kommune.

Else Mary Olsen (og Sindre Gundersen) ved Tinntjønn skolei Søgne kommune. DigitVitalis prosjektet rapporteringsskjema trinn 1. Fristen for rapport til UFD er satt til 1.mars 04. Enkelte av delprosjektene i DigiVitalis er avsluttet, andre underveis og en tredje gruppe er på planleggingsstadiet.

Detaljer

Utdanningsvalg KURS 2014/2015. i videregående skole på Østre Romerike. 9. trinn

Utdanningsvalg KURS 2014/2015. i videregående skole på Østre Romerike. 9. trinn Utdanningsvalg KURS i videregående skole på Østre Romerike 2014/2015 9. trinn VELKOMMEN TIL KURS! Velkommen til kurs i faget utdanningsvalg. Det er ikke lenge til du skal ta en av dine første valg for

Detaljer