PROTOKOLL. Formannskapet. Bjørnar Hågensen Elisabeth S. Mikalsen Eva D. Husby Roy H. Mienna. Konsulent Kjersti Krane - sekretær SAKSLISTE

Transkript

1 Møtested: Rådhuset i Breivikbotn Møtedato: Tid: Kl PROTOKOLL Formannskapet Tilstede var: Fra administrasjonen møtte: Møteleder: Geir A. Iversen Bjørnar Hågensen Elisabeth S. Mikalsen Eva D. Husby Roy H. Mienna Adm.sjef Børje Alander Konsulent Kjersti Krane - sekretær Ordfører Geir A. Iversen Til behandling forelå: SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0026/04 04/00102 REFERATER TIL FORMANNSKAPSMØTER 0027/04 04/00122 POLITIREFORM 2000 FASE 2 - SAMMENSLÅING AV HAMMERFEST POLITISTASJON OG HASVIK LENSMANNSKONTOR 0028/04 00/00750 Unntatt offentlighet SALG AV EIENDOM 0029/04 04/00239 ÅRSMELDING FOR ÅR /04 04/00018 ÅRSREGNSKAP /04 04/00228 UTBEDRING AV FYLKESVEIEN MELLOM BREIVIKBOTN OG SØRVÆR

2 0032/04 04/00096 DRØFTINGSSAKER I FORMANNSKAP /04 04/00242 Unntatt offentlighet SØKNAD OM STARTLÅN - ********************** Innkalling og saksliste ble enstemmig godkjent. På slutten av møtet ble det framsatt følgende P R O T O K O L L T I L F Ø R S E L: Hasvik formannskap har med stort engasjement gjennomgått administrasjonssjefens utredning og fremlegg til faglig tilrådning vedrørende årsmeldingen for Selv om formannskapet synes at fremlegget er defensiv i stil, er det andre punkter ved fremlegget som formannskapet reagerer på. - Etter formannskapets mening hører det ingen sted hjemme ikke en gang i det som skal være en objektiv saksfremstilling å dele ut slike negative utsagn som driftssjefen har gjort i forhold til ansatte ved Hasvik Helsesenter.

3 MØTEBOK Saksbehandler: Kjersti Systemadmin, Arkiv: Arkivsaksnr.: 04/00102 Sak 026/04 REFERATER TIL FORMANNSKAPSMØTE Faglig tilråding: 1) 04/ ADM/SAADM/ADMFBA C /04 Gramo LOVPÅLAGT VEDERLAG FOR BRUK AV INNSPILT MUSIKK 2) 04/ ADM/SAADM/ADMFBA K /04 Finnmark fylkeskommune BEHOV FOR TILRETTELEGGING AV SCOOTERLØYPER FOR VINTERTURISME 3) 04/ ADM/SAADM/ADMFBA V /04 Fylkesmannen i Finnmark OVERSENDELSE AV OPPLYSNINGER VED KLAGEBEHANDLING ETTER JORD- OG KONSESJONSLOVEN 4) 04/ ADM/SAADM/ADMFBA K /04 Fylkesmannen i Finnmark TILRETTELEGGING AV SKUTERLØYPER FOR VINTERTURISME 5) 04/ ADM/SAADM/ADMFBA /04 Fylkesmannen i Finnmark REGISTRERING AV KOMMUNER I REGISTER FOR BETINGET GODKJENNING OG KONTROLL 6) 04/ ADM/SAADM/ADMFBA K /04 Fylkesmannen i Finnmark SØKNAD OM DISPENSASJON FRA MOTORFERDSELFORBUDET 5. MAI TIL 30. JUNI EVALD O. HUSBY, HASVIK KOMMUNE Referatene ble tatt til orientering. Enstemmig. Rett utskrift: Kjersti Krane

4 MØTEBOK Saksbehandler: Geir Adelsten Iversen Arkiv: X30 Arkivsaksnr.: 04/00122 Sak 27/04 POLITIREFORM 2000 FASE 2 - SAMMENSLÅING AV HAMMERFEST POLITISTASJON OG HASVIK LENSMANNSKONTOR Faglig tilråding: Hasvik formannskap går inn for det foreslåtte samarbeidet med Hammerfest politistasjon under forutsetning av at dette ikke fører til en reduksjon i bemanning og tjenestetilbud ved Hasvik lensmannskontor. Formålet er å få en best mulig polititjeneste i de to kommunene samlet ut fra forventede budsjettbevilgninger. En sammenslåing av Hammerfest politistasjon og Hasvik lensmannskontor vil innebære følgende: Felles budsjett. Felles administrativ ledelse. Felles operativ ledelse. Det skal være politistasjon/lensmannskontor både i Hammerfest og i Hasvik som nå. Felles beredskapsvakt hele uka betjent fra Hammerfest. Hasvik formannskap forutsetter at dette betyr følgende for Hasvik: Vi vil få to 100 % betjentstillinger i Hasvik. Merkantil stilling på 50 % økes til 100 %. Hasvik formannskap forutsetter også at det overføres arbeidsoppgaver til lensmannskontoret i Hasvik. Her kan nevnes blant annet Forliksrådsarbeide for Hammerfest og Hasvik. Dette vil medføre en gunstigere vaktordning og bedre opplæringsmuligheter for ansatte. I tillegg vil en slik ordning være med på å sikre en stabil og god bemanning i Hasvik. Ordføreren fremmet faglig tilråding som sitt forslag. Vedtak: Formannskapet vedtok ordførerens forslag. Enstemmig. Saksutredning: Hasvik formannskap avholdt møte den der politimester Arild Aaserød informerte om om Politireform 2000 fase 2. Politireformen innbefatter sammenslåing av lensmannskontorer og politistasjoner jfr. tidligere mottatte informasjon pr. brev der følgende fremheves: Justisdepartementet legger til grunn at den sentrale politiledelsen og politidistriktene, i forlengelsen av politidistriktssammenslåingene, må gå gjennom dagens driftsenhetsstruktur, og i en del tilfeller komme fram til nye, alternative distriktsinterne organisasjonsmodeller. Hovedmålene er som følger: en politi- og lensmannsetat som mer effektivt forebygger og bekjemper kriminalitet. en politi- og lensmannsetat som er mer tjenesteytende og publikumsorientert.

5 en politi- og lensmannsetat som arbeider mer kostnadseffektivt. Politiets publikumsrettede virksomhet blir mer synlig og slik at den forebyggende effekt øker. Politiets ledere blir synlige myndighetspersoner og mer tilgjengelig i forhold til brukernes behov. Kvaliteten på etatens arbeid forbedres. Det finnes flere aktuelle modeller for sammenslåing. 1. Alta Loppa. 2. Hammerfest Hasvik. 3. Alta Loppa Hasvik. 4. Måsøy Nordkapp Porsanger, alternativt Måsøy Nordkapp. Politimesteren forespeilte formannskapet alternativ 2, Hammerfest Hasvik. Formålet er å få en best mulig polititjeneste i de to kommunene samlet ut fra forventede budsjettbevilgninger. En sammenslåing av Hammerfest politistasjon og Hasvik lensmannskontor vil innebære følgende: Felles budsjett. Felles administrativ ledelse. Felles operativ ledelse. Det skal være politistasjon/lensmannskontor både i Hammerfest og i Hasvik som nå. Felles beredskapsvakt hele uka betjent fra Hammerfest. Dette vil i følge politimester Arild Aaserød bety følgende for Hasvik: Vi vil få to 100 % betjentstillinger i Hasvik. Merkantil stilling på 50 % økes til 100 %. I tillegg lovet politimesteren at det skulle overføres arbeidsoppgaver til lensmannskontoret i Hasvik. Her kan nevnes blant annet Forliksrådsarbeide for Hammerfest og Hasvik. Dette vil medføre en gunstigere vaktordning og bedre opplæringsmuligheter for ansatte. I tillegg vil en slik ordning være med på å sikre en stabil og god bemanning i Hasvik. Det må også nevnes at ikke alle berørte kommuner ser helt positivt på dette ut fra at de frykter en nedbemanning og sentralisering av arbeidsoppgaver. Politimesteren ønsket en positiv politisk uttalese på den fremlagte fremstilling av omorganisering, noe Hasvik kommune selvfølgelig kan gjøre men det må i uttalelsen klart fremgå at dette ikke må føre til en reduksjon i bemanning og tjenestetilbud ved Hasvik lensmannskontor. Rett utskrift: Kjersti Krane

6 MØTEBOK Saksbehandler: Børje Alander Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 00/00750 Unntatt offentlighet 5A Sak 028/04 B-SAK SALG AV EIENDOM Rett utskrift: Kjersti Krane

7 MØTEBOK Saksbehandler: Børje Alander Arkiv: 004 Arkivsaksnr.: 04/00239 Sak 029/04 ÅRSMELDING FOR ÅR 2003 Faglig tilråding: Formannskapets innstilling til kommunestyret: Kommunens økonomi er svak og utviklingen har en negativ trend. Denne trenden har vart i noen år og har vært kommentert tidligere. Likviditeten er så svak at det har vært nødvendig å benytte ubrukte lånemidler og bundne fondsmidler for å dekke løpende drift. Dette er et resultat av at de frie fond er for små og at det ikke har vært mulig å bygge opp fond for å kunne møte fremtidige økonomiske utfordringer. Hasvik kommune har i de siste årene hatt et negativt netto driftsresultat. Hasvik kommune må i årene fremover ta høyde for en reduksjon i frie inntekter. Dette ut fra at folketallet er synkende og vil gi lavere andel innbyggertilskudd. Skjønnsmidler vil bli trappet ned og gi en ytterligere forverring i frie inntekter. Det er innvilget avdragsutsettelse på lån med ca. kr.2,5 millioner for 2004, noe som også vil påvirke den fremtidige økonomiske situasjonen. Det vil ikke være mulig i fremtiden å benytte ostehøvelprinsippet, det må igangsettes konkrete tiltak for å kunne møte fremtidig reduksjon i frie inntekter med en betydelig reduksjon i kommunens utgifter. Reduksjonen i utgifter må være i en slik størrelsesorden at den ikke spises opp i omstillingsfasen. For å endre den negative utviklingen i kommunens økonomi må kommunestyret vurdere å gjennomføre følgende tiltak: Vedtak om investeringsstopp over en lengre periode. Opprettholde dagens nedbetaling på lånegjeld. Ikke forlenge låns løpetid eller søke ytterligere avdragsutsettelser. Redusere kommunens lønnskostnader ved å ta ned kommunens tjenesteproduksjon. Det må skapes aksept for et lavere servicenivå på tjenester og rasjonalisering av driftsområder. Innarbeide negativt driftsresultat for 2003 i budsjettet for 2005 for å unngå å komme i ROBEK. Arbeide aktivt for å stabilisere folketallet. Sette konkrete mål for nedregulering av LK-reserve og oppbygging av fond. Hasvik kommunestyre tar den fremlagte Årsmelding for 2003 til etterretning. Fellesforslag: Kommunens økonomi er svak og utviklingen har hatt en negativ trend. Denne trenden har vært kommentert tidligere. Likviditeten er svak, og det har vært nødvendig å benytte ubrukte lånemidler og bundne fondsmidler for å dekke løpende drift. Dette er et resultat av at de frie fond er

8 små og at det ikke har vært mulig å bygge opp fond for å kunne møte fremtidige økonomiske utfordringer. Hasvik kommune må i årene fremover ta høyde for en reduksjon i frie inntekter. Dette ut fra et hittil synkende folketall som kan gi lavere andel innbyggertilskudd. Skjønnsmidlene vil trolig bli trappet ned og kan gi en ytterligere forverring i frie inntekter. Det er innvilget avdragsutsettelse på lån med ca. kr. 2,5 millioner for 2004, noe som også vil påvirke den økonomiske situasjonen. Det må igangsettes konkrete tiltak for å kunne møte fremtidig reduksjon i frie inntekter, og da gjennom reduksjoner i kommunens utgifter. Reduksjonene må være så pass store at de ikke spises opp i omstillingsfasen. For å endre den negative utviklingen i kommunens økonomi må kommunestyret vurdere å gjennomføre følgende tiltak: - Vedtak om investeringsstopp for resten av 2004 og for 2005 og Opprettholde dagens nedbetaling på kommunens lånegjeld. - Redusere kommunens kostnader ved å ta ned kommunens tjenesteproduksjon. Det må skapes aksept for rasjonalisering av driftsområdet. - Innarbeide negativt driftsresultat for 2003 i budsjettet for Kommuneorganisasjonen må på alle plan vise tilbakeholdenhet med utgifter. - Hasvik kommune har et positivt menneskesyn og dette skal synliggjøres gjennom kommunens evne til å ta vare på innbyggernes og medarbeidernes engasjement og kompetanse. - Det må arbeides aktivt for å stabilisere og helst øke folketallet. Hasvik kommunestyre tar fremlagte årsmelding for 2003 til etterretning. Vedtak: Formannskapet tiltrer fellesforslaget. Enstemmig. Innstilling til kommunestyret Saksutredning: INNHOLD Sammendrag av økonomisk avvik Administrasjonssjefens innledning. - Formelle bestemmelser. - Formålet med årsberetning. - Forhold kommuneplaner årsberetning. Utvikling Organisasjonskart. Overordnede utviklingstrekk. - Folketallsutvikling. - Lønnskostnader. Finansielle nøkkeltall. - KOSTRA statistikk. Tall fra Årsregnskap 2003 og balanse. Historiske tall. Administrasjonssjefens konklusjon.

9 Investeringsregnskapet Skatter, rammetilskudd, renter og avdrag Intern drift, herunder årsmelding for arbeidsmiljøutvalget Ekstern drift. Hasvik i utvikling KF. SAMMENDRAG AV ØKONOMISK AVVIK Hovedtrekk av det økonomiske avviket: - Mindre statstilskudd og salgsinntekter enn budsjettert. - Ikke budsjettert for utgifter til institusjonsopphold/omsorgstjeneste i annen kommune. - Større driftsutgifter av legestasjon. - Større driftsutgifter til bygg. Vedtatt budsjett 2003: Initiering Administrasjonen har lagt inn kommunens kjente forpliktelser og rammetilskudd ut i fra kjent folketall. Utenom lønn har budsjettet blitt høvlet på kostnadssiden gjennom mange år. Inntekter har ikke blitt budsjettert ut fra et forsiktighetsprinsipp. Godkjennelse Kommunestyret har vedtatt budsjett uten å ha ville ta stilling til en eventuell rasjonalisering ved reduksjon av budsjettpostene lønn- og pensjonspremie. 1. og 2. tertial melding, samt revidert budsjett: Administrasjonen hadde ikke muligheter til å innarbeide manglende statstilskudd eller påførte ekstraordinære utgifter. Iverksetting Administrasjonen har ikke myndighet til å gjennomføre nødvendige tiltak for å rette opp overskridelse i budsjettet. Kontroll Ikke politiske styringssignaler til administrasjonen om hvilke tiltak som må gjøres for å få revidert budsjettet iht. mindre inntekter og økte forpliktelser. Hva kan Hasvik kommune lære av det økonomiske avviket for 2003: - Kommunestyret må i større grad enn tidligere legge ned stillinger for å redusere lønns- og pensjonskostnader i budsjettet. Endre dagens tjenesteproduksjon i form av å redusere denne og samtidig senke kvalitetskravene på tjenesteproduksjon slik at kostnader reduseres betydelig. Reduserte kostnader i budsjettet kan gi muligheter for at inntekter må budsjetteres etter forsiktighetsprinsippet. - Kommunestyret må bruke tertialmeldinger til å fastsette tiltak for at årsbudsjettet skal komme i økonomisk balanse. ADMINISTRASJONSSJEFENS INNLEDNING Formelle bestemmelser om årsberetningen Det følger av forskrifter for kommunens regnskap og budsjett at det i tillegg til regnskap skal utarbeides en redegjørelse og driftsberetningen. Årsberetningen skal gi en nærmere vurdering av kommunens økonomiske situasjon og stilling pr og en redegjørelse for kommunens virksomhet siste år. Formålet med årsberetningen Årsberetningen og regnskapet skal være et grunnlag for å kunne kontrollere om kommunens ressurser er brukt i samsvar med de retningslinjer og innenfor de økonomiske rammer som er gitt. Årsoppgjøret skal internt tjene som kontroll- og oppfølgingsverktøy i så vel administrative som politiske organer. Eksternt representerer årsberetningen innbyggernes, pressens og offentlige myndigheters behov for å tilegne seg opplysninger om kommunens disposisjoner. Forhold kommuneplaner årsberetning Årsberetningen skal i tillegg til det som er nevnt ovenfor, tjene som evalueringsgrunnlag der årets disposisjoner blir samholdt med de langsiktige og kortsiktige mål som kommunestyret har nedfelt i handlingsplandel til den langsiktige kommuneplanen.

10 Kommunestyret vedtok den Økonomiplan for perioden Hasvik kommune har vedtatt Reglement for finansforvaltning og Budsjettreglement. Utvikling i Ut fra endrede rammebetingelser for kommunene så la administrasjonen frem et meget stramt budsjett for Budsjettet var basert på å opprettholde dagens tjenesteproduksjon kommunen utfører med lik kvalitet som tidligere. Dette tilsa en streng vurdering av vakante stillinger og streng kostandskontroll. Kommunens økonomiplan for perioden inneholdt kun høyst nødvendige investeringsprosjekter. Når premissene for budsjett og økonomiplan ble lagt var vi klar over de problemer som var i fiskeindustrien og at dette ville gi konsekvenser i negativ retning, konsekvenser vi ikke kunne ta høyde for på alle områder ut fra økonomiske rammer. I løpet av 2003 ble det igjen aktivitet på Sørvær med etableringen av Aafjord Seafood og i Breivikbotn var Nergårdkonserne rimelig tidlig i gang med etablering, noe som igjen førte til etablering av arbeidsplasser. På rekefabrikken i Hasvik har det ikke vært drift i Det er håp om ny aktivitet i løpet av høsten Salg av vann står ikke i forhold til de investeringskostnader kommunen har i forbindelse med etablering av vannrenseanlegg. I løpet av 2002 hadde Hasvik kommune en utflytting på hele 6,5 %, noe som har gitt negative resultater for kommunens frie inntekter i form av redusert innbyggertilskudd. Dette har også gitt reduksjoner i kommunens salgs- og leieinntekter. I kommunens økonomiplan lå følgende investeringsprosjekter for 2003: Utbedringer omsorgsboliger. Finansiering: Lån 0,7 mill. + egenkapital på kr ,-. Rehabiliteringer skolebygg: Finansiering: Lån 4,2 mill. Spesielle lånevilkår og tilskudd på 1,5 mill. Utbedring av omsorgsboliger ble utsatt da vi ikke oppnådde nødvendig finansiering gjennom Husbanken. Prosjektet er betydelig redusert kostnadsmessig og vil bli gjennomført i Rehabilitering av skolebygg ble nevnt i årsmeldingen for 2001 og at prosjektet skulle gjennomføres i I 2002 oppnådde kommunen å få tilsagn på tilskudd på 1,5 mill. kroner. Ut fra betinget bruk av tilskudd og lån fikk ordfører og adm.sjef fullmakt til å forhandle med konsulentfirma om utarbeidelse av forprosjekt og prosjektplan. Dette arbeidet ble startet i 2002 og ble sluttført på våren 2003 med heller dårlig resultat. Vi fikk bare en tilbyder på prosjektet og til en totalpris som lå flere millioner kroner over kommunens totalfinansiering. I løpet av 2003 ble det innhentet bistand fra teknisk sjef i Loppa kommune. Priser er reforhandlet innenfor gitte kostnadsrammer og prosjektet blir gjennomført i år Administrasjonen har fulgt opp budsjettvedtak fra Hasvik kommunestyre og oppretthold en kvalitativ god tjenesteproduksjon innenfor gitte rammer. Organisasjonskart: I grove trekk så har Hasvik kommune organisert seg på følgende måte: Kommunestyret Kontrollutvalg FOS/ADU Næringsutv. Revisjon Driftsstyre Ordfører

11 Administrasjonssjef Driftssjef Organisasjonssjef Fagansvarlige Øk.avd. Lønn &pers. Service avd. EDB/V. Seksj. Seksjon Seksjon Skole, 3 stk. Barnehager, 3 stk. Musikk og kultur Sosial Pleie & Biblio. Omsorg SFO Lege Åpen oms. Overordnede utviklingstrekk: Folketall i perioden År Folketall *1098 Tilgang/avgang * Prognose. Tabellen ovenfor viser utviklingen i folketallet gjennom de siste årene. Lønnskostnader: Art Regnskap 2003 Budsjett 2003 % Avvik i kroner forbruk 1. HP0 Lønn inkl. sosiale utgifter , ,- 105 % ,- 1. PG01-01 Lønn i faste stillinger , ,- 98 % ,- 1. PG02-08 Annen lønn , ,- 145 % ,- 1. PG09-09 Sosiale utgifter , ,- 96 % ,- HP0 viser de totale lønn og sosiale utgifter Hasvik kommune har. PG01-01 er lønn i faste stillinger. PG02-08 er godtgjøringer og vikarbruk. PG09-09 er arbeidsgiveravgift og pensjonspremie. Lønnsreserven på kr ,- er fordelt på fastlønnsposter. Overforbruket på lønn ligger på de variable lønnspostene. Dette må sees i sammenheng med refusjon fra trygdeetaten på kr ,- mot budsjett på kr ,-. Sett i denne sammenhengen er det reelle overforbruket på lønn på kr ,- totalt.

12 Finansielle nøkkeltall KOSTRA-statistikk 2004 Hasvik Hasvik Gj.snitt Finnmark Finansielle nøkkeltall Brutto driftsres. i % av driftsinnt. = Brutto dr.innt. brutto dr.utg. X 100-2,5 4,7 2,2 Netto driftsres. i % av dr.inntekter = Brutto driftsres. + ekstern Finanstransaksjoner + motpost avskr./dr.inntekter x 100-6,4 0,6 0,3 Langsiktig gjeld i % av dr.innt. = Langs.gjeld/dr.innt. x ,3 159,9 166,5 Arb.kapital i % av dr.innt. = Oml.midler korts.gjeld x 100 1,1 8,5 6,3 Kommunens frie inntekter = Frie innt./antall innbyggere x Netto lånegjeld pr innb. = Netto lånegjeld/antall innb. x Netto dr.utgifter pr innb 1-5 år i barnehager = Netto dr.utg. til barnehagesektoren/antall innb. 1-5 år x Netto dr.utg. grunnsk.opplæring 6-15 år = Netto dr.utg. grunnskole/antallet innbyggere 6-15 år x Netto dr.utg. komm.helsetjeneste = Netto dr.utg./innb. x Netto dr.utg. pleie og omsorg = Netto dr.utg./innb. x Netto dr.utg.sos.tjenester år = Netto dr.utg./innb år x Netto dr.utg. barnevern 0-17 år = Nto.dr.utg/innb år x Andel barn 1-5 år med barnehageplass = antall 1-5år i barnehage/antall innbyggere 1-5 år x100 72,3 62,7 76,8 Andel elever i grunnskolen som får spesialundervisning 6,2 3,6 7,1 Legeårsverk pr innb. i komm.helsetjenesten 21,8 29,0 11,8 Andel mottakere av hjemmetjeneste o/67 år = Mottakere av hj.tjeneste over 67 år/totale mottaker av hj.tjeneste x ,6 77,6 73,9 Andel plasser i enerom = rom i komm.inst/plasser x ,3 Andel sos.hjelp tilfeller år = Antall innb år som mottar sos.hjelp/antall innb år x100 8,1 10,9 6,3 Andel barn med barnev.tiltak 0-17 år = Barn 0-17 år med omsorgstiltak/innbyggere 0-17 år x 100 9,1 7,9 3,9 Korrigerte brutto dr.utg. pr. bruker i barnehager = Korr. Brutto dr.utg./antallet barn i barnehager x Korrigert brutto dr.utgifter til grunnskole pr. elev Elever pr. klasse 1-7 = Antall elever i barneskolen/ant. klasser 7 10,0 10,2 Elever pr. klasse 8-10 = Antall elever ungd.skole/antall klasser 9,4 13,0 10,7 Årsgebyr vannforsyning, standardbolig Årsgebyr for avløp, standardbolig Årsgebyr renovasjon Brutto dr.utg. pr. km kommunal veier Nøkkeltall fra SSB kan i sammenligningsøyemed være misvisende da ikke alle kommuner har innrapportert og at tallmateriale hos SSB ikke er revidert.

13 Uansett så må vi ta inn over oss at utgifter pr. elev i grunnskolen er for høy sammenlignet med andre. Elevtallet pr. klasse bør det settes fokus på for å se om det forefinnes andre måter å løse klassedeling på da elevtallet er lavt og utløser høye kostnader. Netto driftsutgifter innenfor pleie og omsorgssektoren er for høyt sammenlignet med gjennomsnittet i Finnmark. Det har vært en negativ utvikling i barneverntiltak slik at vi har ca. 3 ganger mer en gjennomsnitte. Tall fra årsregnskap 2003 og balanse RESULTATREGNSKAP TALL I 1000 KR. TEKST Netto skatteinngang Rammetilskudd fra Staten Andre inntekter Sum driftsinntekter eksl. Renter Sum driftsutgifter eksl. Renter inkl. avskrivning BRUTTO DRIFTSRESULTAT Renteutgifter unntatt formidling Renteinntekter Netto renteutgifter Avdrag på lån unntatt formidling Mottatt avdrag på sosiallån Utlån sosial Netto gjeldsavdrag Motpost avskriving NETTO DRIFTSRESULTAT = underskudd - = overskudd Til finansiering av utgifter i kapitalregnskapet Avsetninger Brukt av avsetninger Sum netto avsetninger Ikke disponert netto driftsresultat Kommentar: Årsregnskapet viser et negativt netto driftsresultat på kr.5,256 millioner og et regnskapsmessig merforbruk på kr.3,960 millioner. BALANSEN Eiendeler, gjeld og egenkapital Tekst Omløpsmidler 1* Herav kortsiktige fordringer

14 Premieavvik Anleggsmidler 2* Herav utlån, aksjer,andeler Pensjonsmidler SUM EIENDELER Kortsiktig gjeld 3* Herav kassekreditt Langsiktig gjeld 4* Herav pensjonsforpliktelser SUM GJELD Bokført egenkapital 5* Fond Overskudd Underskudd Kapitalkonto Likviditetsreserve SUM GJELD OG EGENKAPITAL * Omløpsmidler: Det er en nedgang i kortsiktige fordringer i fra i fjor. Jfr. regnskapsnotene er det foretatt tapsføring av kr ,52, noe som reduserer fordringsmassen. Av fordringsmassen utgjør krav mot HUT kr ved årsskiftet. Kortsiktige krav mot Hasvik Boligselskap utgjør kr ved årsskiftet. Krav mot konkursboet i HR Hasvik utgjorde kr ved årsskiftet. Dette er gjort opp i januar Årets premieavvik til KLP og SPK er ført mot balansen. Det er foretatt avskrivning av 1/15 av fjorårets premieavvik, som er utgiftsført i driftsregnskapet, jfr. regnskapsnoter. 2* Anleggsmidler: Pensjonsfondet er fra 2003 spesifisert i balanseoversikten. Det er en økning i pensjonsmidler fra 2002 på i underkant av 9 mill.kr. 3* Kortsiktig gjeld: Av endringene her utgjør nedgang i leverandørgjeld på ca. 1,5 mill.kr. 4* Langsiktig gjeld: Langsiktig gjeld i form av lån er redusert med ca. 7 mill. kr. Fra 2003 er pensjonsforpliktelser spesifisert i balanseoversikten. Pensjonsforpliktelsene økte med kr fra 2002 til * Bokført egenkapital: Egenkapitalen er betydelig redusert. Spesielt nevnes samlet underskudd på vel 4 mill.kr. Dette må tas inn og dekkes delvis i år og resterende for Det er også en vesentlig nedgang i fond, spesielt frie (disposisjons-) fond er redusert med knappe kr. Avsetningen av årsresultatet fra 2002 på kr ble strøket i medhold av strykningsregler som trer inn ved underskudd i driftsregnskapet. Historiske tall Økonomiske resultat i perioden Anvendelse av netto driftsresultat (regnskapsmessig overskudd) i perioden Tall i 1000 kr.

15 År/Tekst Ikke disp. netto oversk./mindreforbr Oppdekn.akk.undersk Styrking lk.reserve Disposisjonsfond Driftstiltak/Investering Udekket merforbruk Overskuddet for 2002 ble vedtatt avsatt til disposisjonsfond. Dette fondet ble strøket i henhold til gjeldende strykningsregler i regnskapet for år 2003 som en følge av underskudd på drift. Tabellen under viser utviklingen i rammetilskudd, integreringstilskudd, skatteinntekter og salgs- og leieinntekter: Tall i 1000 kroner. TEKST/ÅR Rammetilskudd Integreringstilskudd Skatteinntekter Salgs-/leieinntekter Og brukerbet. Her ser vi en betydelig nedgang i rammetilskudd og skatteinntekter fra 2002 til Administrasjonssjefens konklusjon: Den økonomiske situasjonen for Hasvik kommune er bekymringsfull. Årets underskudd skyldes flere faktorer og vil her i store trekk redegjøre for dette. Kommunens inntekter er redusert med 6,2 % eller med kr.5,1 million fra 2002 til I hovedsak skyldes dette dramatisk negang i folketallet som gir seg utslag i redusert innbyggertilskudd og reduksjon i skatteinngang. Skatteinngangen var budsjettert etter forsiktighetsprinsippet så dette ble ikke den store overraskelsen Kommunens driftsutgifter eksl. finansinnt./finansutg. Har i samme periode økt med 1,2 % i forhold til økningen fra 2001 til 2002 som var på 5 %. I kommunens driftsutgifter ligger lønn og sosiale utgifter som utgjør 61,7 % av driftsutgifter eksl. renter og avdrag. Lønnskostnader målt mot driftskostnader viser en reduksjon på 4,3 % fra 2002 til Lønn og sosiale kostnader er redusert med ,- kroner på et år. Av denne reduksjonen utgjør postene , som er pensjonsordninger, arbeidsgiveravgift, AFP, gruppelivs- og kollektiv ulykkesforsikring, en reduksjon på ,- kroner. Driftsregnskapet for 2003 viser et negativt netto driftsresultat på kr ,78 og et regnskapsmessig merforbruk på kr ,69. Mer- og mindreforbruket fremkommer som følgende: Intern drift Ekstern drift Mindreforbruk Kr.1,044 millioner Merforbruk Kr.4,531 millioner Hoveddelen av merforbruket ligger på Pleie- og omsorgssektoren der merforbruket er på kr.3,8 mill. I disse tallene ligger en ekstraordinær kostnad på et barn Hasvik kommune fikk ansvaret for og utgjør 1,5 mill. kroner. I tillegg ligger det en del merkostander på andre tunge tilfelle som

16 er bosatt i kommunen. Dette er det orientert om under drøftinger i nødvendige beslutningsorgan. Det resterende merforbruket relateres i hovedsak til legestasjon og institusjonsdrift. I tillegg må nevnes at administrasjonen måtte dekke regninger på kr ,- som det ikke var tatt høyde for i budsjettet for Dette var bestillinger som var gjort på politisk nivå som det først sent på året 2003 ble gjort vedtak på i kommunestyret og som måtte dekkes over driftsbudsjettet. Kommunens økonomi er svak og utviklingen har en negativ trend. Denne trenden har vart i noen år og har vært kommentert tidligere. Likviditeten er så svak at det har vært nødvendig å benytte ubrukte lånemidler og bundne fondsmidler for å dekke løpende drift. Dette er et resultat av at de frie fond er for små og at det ikke har vært mulig å bygge opp fond for å kunne møte fremtidige økonomiske utfordringer. Frie fond er redusert ved at kommunestyret har innvilget tilskudd ved kjøp av fiskefartøy og gitt egenkapitaltilskudd ved bedriftsetablering. Hasvik kommunestyre har også i året som er gått vedtatt å avskrive legalpant med ca. kr ,-. I tillegg er det ytt lån på kr ,- til et investeringsselskap der eierne skulle bruke beløpet til aksjekjøp. Summen av dette har vært med å påvirke kommunens økonomi i negativ retning. Hasvik kommune har i de siste årene hatt et negativt netto driftsresultat. Hasvik kommune må i årene fremover ta høyde for en reduksjon i frie inntekter. Dette ut fra at folketallet er synkende og vil gi lavere andel innbyggertilskudd. Skjønnsmidler vil bli trappet ned og gi en ytterligere forverring i frie inntekter. Det er innvilget avdragsutsettelse på lån med ca. kr.2,5 millioner for 2004, noe som også vil påvirke den fremtidige økonomiske situasjonen. Det vil ikke være mulig i fremtiden å benytte ostehøvvelprinsippet, det må igangsettes konkrete tiltak for å kunne møte fremtidig reduksjon i frie inntekter med en betydelig reduksjon i kommunens utgifter. Reduksjonen i utgifter må være i en slik størrelsesorden at den ikke spises opp i omstillingsfasen. For å endre den negative utviklingen i kommunens økonomi så må kommunestyret vurdere å gjennomføre følgende tiltak: Vedtak om investeringsstopp over en lengere periode. Opprettholde dagens nedbetaling på lånegjeld. Ikke forlenge låns løpetid eller søke ytterligere avdragsutsettelser. Redusere kommunens lønnskostnader ved å ta ned kommunens tjenesteproduksjon. Det må skapes aksept for et lavere servicenivå på tjenester og rasjonalisering av driftsområder. Innarbeide negativt driftsresultat for 2003 i budsjettet for 2005 for å unngå å komme i ROBEK. Arbeide aktivt for å stabilisere folketallet. Sette konkrete mål for nedregulering av LK-reserve og oppbygging av fond. Investeringsregnskapet: Kommentert av organisasjonssjef Are Hammervold Solvang.

17 Utbygging av omsorgsboliger på Hasvik ble ikke foretatt i Prosjektet er igangsatt i Utbedring av skolebygg og svømmebasseng prosjektering foregår. Vil bli gjennomført i løpet av Skatter, rammetilskudd, renter og avdrag: Kommentert av organisasjonssjef Are Hammervold Solvang SKATT OG AVGIFTER Regnskap 2003 Regulert budsjett 2003 Oppr. Budsjett 2003 AVVIK DI DRIFTSINNTEKTER , NETTO , ============ Ordningen med inntektsutjevning har medført trekk av rammetilskudd med ca. 90% av for mye skatteinngang i forhold til budsjettert. Merskatteinngang i forhold til budsjettert har i hovedsak årsak i gevinstbeskatning på grunn av aksjesalg STATLIGE RAMMEOVERFØRINGER Regnskap 2003 Regulert budsjett 2003 Oppr. Budsjett 2003 AVVIK DI DRIFTSINNTEKTER , DU DRIFTSUTGIFTER , NETTO , ============ I tertialmeldingene framgår det at det var budsjettert over 1 million kroner for mye i rammetilskudd enn budsjettert. Nedgang i folketallet har medført til redusert rammetilskudd. Det har ikke vært merinntekter som kunne ha vært budsjettregulert mot for mye budsjettert statstilskudd. Det er mottatt knapt 4 millioner mindre i rammetilskudd enn budsjettert. I tillegg har kommunen fått mindre av øvrige statstilskudd med drøyt kr ,- bl.a. momskompensasjon GEN.STATSTILSKUDD FLYKTNINGE Regnskap 2003 Regulert budsjett 2003 Oppr. Budsjett 2003 AVVIK DI DRIFTSINNTEKTER FU FINANSIERINGSUTGIFTER NETTO ============ Kommunen har ikke hatt flyktninger som det gis tilskudd for. Manglende tilskudd må ses i sammenheng med mindre utgifter på overordnet ansvarsnivå RENTER OG UTBYTTE Regnskap 2003 Regulert budsjett 2003 Oppr. Budsjett 2003 AVVIK FI FINANSIERINGSINNTEKTER , FU FINANSIERINGSUTGIFTER , NETTO , ============

18 AVDRAG Regnskap 2003 Regulert budsjett 2003 Oppr. Budsjett 2003 AVVIK FI FINANSIERINGSINNTEKTER FU FINANSIERINGSUTGIFTER , NETTO , ============ DISPONERING AV NETTO DRIFTSR Regnskap 2003 Regulert budsjett 2003 Oppr. Budsjett 2003 AVVIK FI FINANSIERINGSINNTEKTER , FU FINANSIERINGSUTGIFTER NETTO , ============ LIKVIDITETSRESERVEN OVERFØRING TIL KAPITALREGNSK Regnskap 2003 Regulert budsjett 2003 Oppr. Budsjett 2003 AVVIK FU FINANSIERINGSUTGIFTER NETTO ============ ÅRETS REGNSKAPSMESSIGE RES. Regnskap 2003 Regulert budsjett 2003 Oppr. Budsjett 2003 AVVIK FI FINANSIERINGSINNTEKTER , FU FINANSIERINGSUTGIFTER NETTO , ============ Sentrale styringsorganer og intern drift: Kommentert av organisasjonssjef Are Hammervold Solvang. I tillegg tilkommer politisk virksomhet. Driftsområde Intern drift har hatt følgende regnskapsresultat, resultat oppnåelse og tanker om fremtidige forbedringer: SENTR.STYR.ORG./ INTERN DRIF Regnskap 2003 Reg.budsj.2003 Opprinnelig bud.2003 Regnskap DI DRIFTSINNTEKTER , , DU DRIFTSUTGIFTER , , FI FINANSIERINGSINNTEKTER , , FU FINANSIERINGSUTGIFTER ,04 NETTO , ,90 ============ Driftsområde 1.1 Sentrale styringsorganer og intern drift har et regnskapsmessig mindre forbruk på kr ,- relatert til budsjett for 2003.

19 FELLESUTGIFTER Regnskap 2003 Regulert budsjett 2003 Oppr. Budsjett 2003 AVVIK DI DRIFTSINNTEKTER , DU DRIFTSUTGIFTER , FU FINANSIERINGSUTGIFTER NETTO , ============ Merinntekter har årsak i inntektsføring av KLP pensjonspremie med knapt kr , FOLKEVALGTE ORGANER Regnskap 2003 Regulert budsjett 2003 Oppr. Budsjett 2003 AVVIK DI DRIFTSINNTEKTER , DU DRIFTSUTGIFTER , NETTO , ============ Merforbruk har årsak i etterlønn til ordfører. Forliksrådet har overskudd på grunn av at godtgjørelsene for 2. halvår ikke ble utbetalt før i år TILLEGGSBEVILGNINGER Regnskap 2003 Regulert budsjett 2003 Oppr. Budsjett 2003 AVVIK DI DRIFTSINNTEKTER , DU DRIFTSUTGIFTER , FI FINANSIERINGSINNTEKTER , FU FINANSIERINGSUTGIFTER NETTO , ============ Merinntekter har årsak i refusjoner fra prosjekter SENTRALE STØTTEFUNKSJONER Regnskap 2003 Regulert budsjett 2003 Oppr. Budsjett 2003 AVVIK DI DRIFTSINNTEKTER , DU DRIFTSUTGIFTER , FI FINANSIERINGSINNTEKTER NETTO , ============ NÆRINGSADMINISTRASJON Regnskap 2003 Regulert budsjett 2003 Oppr. Budsjett 2003 AVVIK DI DRIFTSINNTEKTER DU DRIFTSUTGIFTER , FI FINANSIERINGSINNTEKTER FU FINANSIERINGSUTGIFTER NETTO , ============ Særskilt om arbeidsmiljøutvalget:

20 Årsrapport 2003 Arbeidsmiljøutvalget skal hvert år avgi rapport om sin virksomhet, jfr. arbeidsmiljøloven 24 nr. 5. Arbeidsmiljøutvalget hos arbeidsgiver Hasvik kommune består av 6 representanter, hvor av like mange representanter for arbeidsgiveren og arbeidstakerne. Avtale med Nordkyn Vernehelsetjeneste er sagt opp. Arbeidet med etablering av egen Vernehelsetjeneste har gått tregt. Dette sammen med systemrevisjon av HMS som har blitt utsatt på ubestemt tid. Hasvik kommune har blitt Inkluderende arbeidsliv arbeidsorganisasjon. Det jobbes med implementering av prosedyrer i organisasjonen. Det er arbeidsgiver som har ledervervet for 2001 og Arbeidstakerorganisasjonene overtok ledervervet i Det har vært mindre aktivitet i arbeidsmiljøutvalget i første halvdel av møter har vært avholdt med 17 saker til behandling. Handlingsplan for verne- og miljøarbeidet blir for 2004, samt årsrapport for 2003 vil framlagt for AMU april Ekstern drift: Kommentert av Driftssjef Steinar Hansen. Kommentarene er basert på tallmateriale på overordnet ansvarsnivå. Fagansvarlige har kommentert innenfor egne ansvarsområder. Innledning Ekstern drift har hatt 111,70 årsverkshjemmler i 2003 fordelt på følgende seksjoner: Område 2001 årsverk 2002 årsverk 2003 årsverk Ledelse 1,0 1,0 1,0 Sosial 2,0 2,0 2,0 Pleie og omsorg m/legestasjonen 41,78 40,28 42,01 Bibliotek 1,02 1,02 1,02 Teknisk 20,93 20,90 18,13 Skole m/sfo 30,88 30,06 30,32 Musikk- og kulturskole 1,2 0,73 1,3 Barnehage 19,87 11,57 14,92 PPT 1,0 1,0 1.0 Turnus for tunge tilfeller 0 4,17 0 Sum 119,68 112,73 111,70 Økningen under musikk- og kulturskole er stillingsprosenter i ungdomsklubbene. Ekstern drift har følgende driftsresultat: