DEN NORSKE KIRKE Agder og Telemark biskop

Transkript

1 DEN NORSKE KIRKE Agder og Telemark biskop Prosten i Skien Cappelensgt SKIEN Dato: Vår ref: 07/81-11 GRH Deres ref: Oversendelsesbrev visitas Skien Biskopen takker for flotte visitasdager i Skien. Vedlagt følger visitasprotokollen som inneholder: Visitasforedrag Program Referat fra møter og samlinger Rapport fra prostens kontorvisitas Med vennlig hilsen ~~~ Olav Skjeveslan~ ~ biskop Grethe Ruud Hansen kons\.!lent Direkte innvalg: Kopi: Soknepresten i Skien Skien menighetsråd Skien kirkelige fellesråd Skien kommune Det kgl. Kultur- og Kirkedepartement Markensgate 13 PB 208, 4662 KRISTIANSAND 4611 KRISTIANSAND S E-post: agder.biskop@kirken.no Web: Org. nr.: Telefon: Teletaks: Bankkontonr:

2 ~ DEN NORSKE KIRKE ~ Agder og Telemark biskop VISITASPROTOKOLL SKIEN SOKN APRIL 2008.:. Visitasforedrag.:. Program.:. Referat fra møter og samlinger.:. Rapport fra prostens kontorvisitas

3 DEN NORSKE KIRKE Agder og Telemark biskop Visitasforedrag ved bispevisitasen i Skien sokn april 2008 Kjære menighet! Guds nåde og fred! Det er nokså nær 11 år siden siste bispevisitas i Skien. Nå, i 2008 møter vi en by, et næringsliv og et menighetsarbeid i endring. Skien har en stor åndelig arv å forvalte - knyttet til kirkehuset, til diakonien og menighetspleien og det kristne organisasjonsarbeidet. Det er med denne arven og de nye arbeidsformene Skien menighet skal møte morgendagen. Min analyse er at menigheten akkurat nå er i en overgangsfase som har store løfter og muligheter i seg. Takk for tanker vi har fått dele og for innblikk i et menighets liv hvor det er mange nye knopper som kan blomstre og folde seg ut fremover. Medarbeidere under visitasen har vært prost Morten Fleischer og rådgiver Einar Sand. En ærlig og bredt anlagt visitasmelding er lagt frem av sokneprest Gunnar Thelin, og prost Bjarne Sveinall i Bø har foretatt den foreskrevne kontorvisitasen. Stiftsrådgiver Nina Saugstad har vært på befaring i kirke, kapell og gravlund. Ellers har menighetens øvrige stab, menighetsrådets leder og kirkevergen og fellesrådets leder vært tett på visitasens ulike poster. På få dager har vi hatt mange møter og kontakter: med kommunens ledelse ved ordfører og kultursjef, vi har besøkt de diakonale institusjonene, sett utviklingen på Klosterøya, vært innom Humanitetens Hus, treff på Villa Hesselberg, besøkt ledersamlingen for Tensing og konfirmantene, hatt skolebesøk og vært på befaring ved Lie kirkegård. I tillegg har det vært medarbeiderfest og medarbeidesamtaler med staben. Det er en lykke for Skien menighet at den i denne overgangsfasen har, en svært dyktig og målrettet stab. Og menighetsrådet er på samme linje-. Kirken og kommunen er i god dialog. Det viste møtet med ordføreren på Rådhuset. De prosjekter som skal følges opp når det gjelder kirkebygg og gravplass, blir tatt hånd om av fellesråd og kirkeverge. I perioder med trang kommuneøkonomi må også kirken være nøktern i sine meldinger inn mot det kommunale budsjettarbeid. Men det er viktig at man ikke stirrer på kirkens fmansielle behov som en ren utgiftspost. Et dynamisk kirkebudsjett er også en investering i kulturelle og åndelige verdier som beriker lokalsamfunn og folkeliv. En del av det tradisjonelle organisasjonsliv fungerer fortsatt, særlig knyttet til Hauges Minde og Ungdomshuset KIM. Her har trofaste mennesker gjennom flere tiår tatt ansvar for hus og ulike arbeidsformer. Flere av disse tradisjonsbærerne i Skien menighet fikk vi møte i Villa Hesselberg og i et festmøte med Menighetspleien og frivilligheten i fokus. Markensgate 13 PS 208, 4662 KRISTIANSAND 4611 KRISTIANSAND S E-post: agder. biskop@kirken.no Web: Org. nr.: Telefon: Telelåks: Sankkontonr:

4 Misjonsengasjementet er forankret både i tradisjonelt foreningsarbeid og i to konkrete prosjekter. Bra! For misjonsdimensjonen må holdes levende, i tilpassede former. Denne dimensjon er jo en stående påminnelse om hva kirken er til for: både å være et hjem for troen og et Guds instrument for å kalle mennesker inn i fellesskapet med Jesu Kristus. En visitas ser både bakover på arv og historie - og fremover: hvordan forvalte trosarven videre? Som sagt, med en meget dyktig stab, med ressurser godt over norsk gjennomsnitt, står Skien i dag overfor en løfterik og spennende fremtid. Måtte håpet og drømmene lykkes! Det er særlig tre felter som peker seg ut som satsingsområder her nå - og med en fjerde faktor som trengs for å realisere de tre andre: Det første satsingsområdet er trosopplæringen. Denne opplæring står sentralt i hele Den norske kirke i disse årene. Skiens prosjekt for tro sopp læring er særdeles interessant, styrket med dedikerte og talentfulle medarbeidere. Fra dette arbeidet, hvor også selve kirkebygget er en viktig ressurs, går det utløpere ut til hele menighetens og byens liv, gjennom gudstjenestefeiring, gjennom kulturskoien og ut i de enkelte skolene. Trosopplæringsprosjektet rommer en rekke kreative elementer som det vil bli interessant å følge videre. Fortellinger og forkynnelsen blir bærende elementer. Jeg hører i staben et fornyende engasjement for forkynnelsen. Det støtter jeg av fullt hjerte! Begynnelsen ligger i forkynnelsen! Det andre området er kultursatsingen. Visitasen har da også hatt et særlig fokus på de tråder av samarbeid som kan knyttes til kommunens kulturutvikling og andre instanser i byen. Skien kirke er et makeløst byggverk med et prektig orgel, og derfor vifte av muligheter for gudstjenesteliv og trosformidling først og fremst, men også for kulturarrangementer av ulik art. Skien kirke er byens storstue. Målet må være å ta dette hamret inn i byens bevissthet, slik at det virkelig kan oppleves som det enestående rommet det er! Skien kirke er først og fremst et rom for menighetens gudstjenestefeiring, hvor kor og kantori er med og løfter sangen og sinnet. Kultursatsingen rundt Skien kirke, som er byens øyemerke, bør favne både det smale og elitære - og til det brede og folkelige. Visitasen har møtt denne bredden i satsingen. Skien lever mellom Henrik Ibsen og Aage Samuelsen - og dermed er det elitepregete og det folkelige fanget inn gjennom to diamentralt motsatte bysbarn. Kirkens kultursatsing i Skien må leve i det samme spennet! Det tredje felt er diakonien, som krever en spesiell oppmerksomhet i en sentrumsmenighet med dens mange utfordringer. Skien menighetspleie overlater en stor arv og et ansvar til menigheten, og dette bør forvaltes aktivt. Skien menighet har en sterk diakonal profil, tydeliggjort nettopp gjennom menighetspleien, men også Skien diakonale senter, Kirkens SOS og ''Tilja''. Når Den norske kirkes nye plan for diakoni nå foreligger, er det en ytterligere stimulans til å videreføre Skiens gode tradisjoner på omsorgsarbeid. I tillegg kommer den oppmerksomhet som menigheten skal ha på dem som har særskilte behov. Det arbeidet som er rettet mot de utviklingshemmede, særlig knyttet til SIMEN ("Sammen i menigheten") og Alf ("Alle funksjonsnivåer"), må ikke forsømmes. Tvertom, her ligger en særlig forpliktelse. 2

5 Trosopplæringen, kultursatsingen og diakonien trenger profesjonelle medarbeidere. Men til profesjonelt lederskap hører også å utruste og utvikle den frivillige tjeneste. Dette er det fjerde perspektiv som må inn - for å ra realisert de tre første strategiene. Hadde vi hatt videre tidsramme, kunne vi gått dypere ned i detaljene. Jeg runder av her med å sammenfatte "Skiens-resepten" for menighetens arbeid fremover: 1. Trosopplæringen, med de mange arbeidsformer som er lagt inn i denne. 2. Kultursatsingen, med Skien kirke som sentrum og med åpen invitasjon til samarbeid med øvrige kulturbærere i lokalsamfunnet. 3. Diakonien, men dens blikk for de mange behov for de ulike generasjoner. Vi avslutter visitasen i 2008 på den såkalte ''hyrdesøndagen''. Den har et dobbelt budskap: den minner oss om den gode hyrde, Jesu Kristus, som følger menigheten - og den impuls til omsorg og hyrdesinn som denne søndag retter mot menigheten. Vi har en god hyrde - og vi følger hans eksempel ut i byens liv og inn i menneskers hverdag! Av hjerte takker jeg for en godt forberedt visitas og for nyttige møter! Det er mitt håp og min bønn at Skien menighet lykkes med sine gode planer i årene som kommer. Dere er på et godt spor! 6. april 2008, 2.s.e.påske ro~~ Olav Skjeveslan~. _'-- Agder og Telemark bispedømme 3

6 Soknepresten i Skien Gunnar Thelin Program bispevisitas 2-6.april Tidsrom for visitasen Visitasen foregår onsdag 2.april, torsdag 3.april, fredag 4.april (kveld) og søndag 6.april til kl Men visitasuka åpner tirsdag l.april kl med Suonis påskekonsert i Skien kirke Offentlige arrangementer blir Konserten tirsdag l.april kl.1930 Morgenbønn i Skien kirke onsdag 2.april kl.0900 Konserten fredag 4.april kl.1930 Musikkandakt i Skien kirke 7. april kli Kaffe og samtale etter musikkandakten. Visitasgudstjenesten 6.april kli 1 00 med Kirkekaffe på Ungdomshuset. Visitasens dagsprogram (Tirsdag kl Konsert med påskeprogram. Suoni, Canto Libre og Skien Mannssangforening. Ansvarlig: Øyvind Strand.) Onsdag Torsdag kl.0900: Felles samling med medarbeidere. Morgenbønn. Kirken. Orientering om dagens program. Kl Møte med Kulturavdelingen i kommunen Kl Bedriftsbesøk (Klosterøya). Inkl. lunsj Kl.1300: Skien diakonale Senter. Omvisning og hyggetreff Kl. 1400: Humanitetens Hus. Orientering, ikke minst om ny frivillighets Sentral. Kl.lSOO: Befaring Skien kirke sammen med stab Tema: kirkebygget som menighetens storstue og barn og unge i kirken. Kl.1600: Middag. På "Sitt ned". Kl.1700: Samtaler med fellesrådstilsatte (3 stk) Kl.1800: Lederpizza med Ten Sing. Kl. 1900: Gå sammen med ungdomsflokken i TenSing. Andakt/intervju Kl.0900-l030 Møte med ordfører og rådmann. Tema: Sammen underveis Kirkebygget - byens merkevare. Hva tenker kommunens ledelse om bruken av kirken som merkevare? Orientering om menighetens strategiplan. Konkrete utfordringer: Varmeanlegg, orgelet (på sikt) og fasadeoppussing Framtidas diakoni. Barne- og ungdomsarbeid, eldrearbeid, grønn kommune - grønne menigheter (Plan for diakoni). Kunstnere i Skien. Kirkemusikk som kunstart og menighetsarbeid. (Trosopplæring - samarbeid om Kulturmeldingen) (Lie kirkegård - forskjønnelse av byen)

7 Kl. l 100: Torsdagstreff. Villa Hesselberg. Med lunsj Kl.1200: Skolebesøk - 3.klasse Lunde skole. Til kl Kl. 1300: Prestekontorene, Borgengården. Samtale med den ordinerte tjeneste (presteskapet). Kl.1415: Møte med KRL/RLE-Iærere på Mæla Ungdomsskole Kl.1545: Omvisning på Lie Kirkegård. Kirkevergen Kl.1615: "Middagshvil" på Kirken SOS Kl.I?15: Samtaler med ansatte (Fellesrådstilsatte) Kl.1900: Medarbeidersamiing. Avslutningsfest for trofaste medarbeidere i Skien menighetspleie. Besøk fra Kirkerådet; Guro Hellgren, diakonirådgiver. Fredag Lørdag Søndag Kl.1900: Stor konsert med orgel, fløyte og symfonikere Biskopen intervjues kort som avslutning om kirkens kulturprogram: "Kunsten å være kirke" Kl.IIOO: Musikkandakt i Skien kirke. Kaffe og samtale. Kl. l 100: Visitasgudstjeneste Biskop, prester, organist, Jentekoret. Visitasforedrag Kirkekaffe i Ungdomshuset. Skien Gunnar Thelin sokneprest

8 VISIT AS I SKIEN SOKN april 2008 Biskop Olav Skjevesland Biskopens følge: Prost Morten Fleischer og rådgiver Einar Sand Sokneprest Gunnar Thelin Referat fra møter og arrangementer: Onsdag 2.april: K : Morgenbønn. Samling med medarbeidere. Skien kirke Ca. 20 personer til stede på morgenbønnen som ble ledet av prosten. Musikk Tonnod Klovning. "Jesus står ved stranden og spør hvordan har det gått. Det er dette visitasen handler om," sa prosten i tekstmeditasjonen over Joh Soknepresten refererte til pre-åpningen av visitasen fra konserten med SUONI i Skien kirke kvelden før der 600 mennesker var til stede i Skien kirke og infonnerte kort om visi tasprogrammet. Biskopen tok kort opp fonnålet med visitas; å analysere og inspirere. "New York har Manhattan, Skien har kirken," sa biskopen som ønsket kirken som byens merkevare. "Kirken forvalter noe stort og er en kulturbærende faktor der det kristne budskap er fremtredende. " På samlingen for medarbeidere rett etter morgenbønnen, deltok seks ansatte i tillegg til biskopens følge. Biskopen løftet fra visitasmeldingens ærlighet, informerte om visitasen og gjennomgikk kort noen av punktene i programmet. Kl.I0.00: Møte med kulturavdelingen i Skien kommune, Kulturavdeleingens lokaler Fra kulturavdelingen møtte kultursjef Alfhild Skaardal og konsulent Hilde Rodvang. Fra kirken møtte biskop, prost, sokneprest og rådgiver, kirkeverge Jorunn Fliid, menighetrådsleder Guri Berntsen og prosjektleder Tonnod Klovning. Skaardal informerte om kulturarbeidet i Skien: Kulturskoien har hatt en formidabel vekst de siste årene og har nå 1750 elever.. Tidl. Norges Bank, som ligger rett vest for kirken, bygges nå om til Telemark kunstnersenter. Apnes i januar Det ble gitt klare signaler fra menigheten om

9 2 interesse for samarbeid, bla. ved at menigheten kunne få bruke dette lokalet mot at kunstnersenteret kunne få bruke kirkens. Byen har en stipendordning for kunstnere. Vil det være mulig å få til et samarbeid rundt et stipend for en organist? Ja, mente kultursjefen som oppfordret menigheten til å tipse sine nettverk om dette. Det er stor aktivitet og mange planer og satsninger i Skien. Bla. på Ibsen. Soknepresten meldte inn at de gjerne ville være partnere når de tok opp temaet om den religiøse side av Ibsens forfatterskap. Biskopen påpekte kirkes selvbevisshet som kulturinstitusjon. Kirke og kultur må finne sammen igjen. Prosjektleder Klovning presenterte et slikt felt det var naturlig å samarbeide om; trosopplæringsprosjektet "Kreativ formidling." Et veldig spennende prosjekt som vakte stor begeistring i kulturavd. Møtet viste at det var stor velvilje til et videre samarbeid fra begge parter. Soknepresten nevnte på tampen ønsket om en orgelskole og satsing på kunstmusikk og kirke. Dette skulle en ta videre opp med kommunen KI.11.1S: Bedriftsbesøk på Klosterøya, adm.bygget på Klosterøya. Fra Kloserøya møtte styreleder Jan TeIje Olsen, avviklingsleder Ruben Kåsa og Bård Stanheim fra IKT -Grenland. I biskopen følge var det samme personer som i møtet md kulturavd. pluss menighetsrådsrepr. Ivar Skifjeld. Soknepresten innledet med å si at en med dette møtet ønsket å bygge relasjoner. Styreleder informerte om den ombygging av Klosterøya som nå skjer etter nedleggelsen av Norske Skog Union. Den bygges ut til et møtested for kreativitet og kompetanse. øya er nå et sted for næringsutvikling, byutvikling og eiendomsutvikling. De ønsker at Klosterøya skal være et fyrtårn i utviklingen av Grenland. Hittil er 40 bedrifter etablert der med til sammen 220 ansatte. Det foregår et gigantisk nedrivings- og ombyggingsarbeid på øya.. Sentrum i Skien vil flyttes ved at øya blir utbygd. Kirkelig sett tilhører Klosterøya Gimsøy og Nenset menighet, men ut fra denne sentrumsflyttingen som vil komme, signaliserte prosten at han anså det som mer naturlig at Klosterøya ville tilhøre Skien menighet. I tilegg til bedriftsetableringer, tar en også sikte på en omfattende leilighetsbygging på øya. Høsten 2007 hadde en arkeologisk utgraving 27 steder på øya, men fant ikke noe spor etter det tidligere klosteret der. Men kanskje kommer det ny kirkelig bebyggelse der likevel? Den katolske kirke vurderer Klosterøya som et mulig sted for nytt kirkebygg i Grenland.

10 3 Etter møtet hadde visitas følget en omvisning på deler av området. Kl.13.10: Besøk på Skien diakonale senter Fra senteret møtte daglig leder Signe Marie Aaslund, styreleder Ole Holm og miljøarbeider/vaktmester Per Anders Hoppestad I biskopens følge kom diakoniarbeideme Liv Jorånn Høgset og Trygve Wikstøl inn i stede for prost og prosjektleder. Aaslund informerte om Skien diakonale senter som eies av 18 menigheter og er et tilbud til aktive rusavhengige. De har tre avdelinger; dagsenter, natthjem og hybelhus. På dagsenteret og hybelhuset er det både ansatte og frivillige, men det på natthjemmet er en ansatt nattevakt. De har et nytt prosjekt på gang: På vei til egen bolig. Et tilbud til eldre rusmisbrukere som verken er på vei til soning eller behandling. Etter informasjonsdelen ble vi tatt med på en omvisning der vi bla. ble invitert inn på to av hyblene. Etterpå var det en kort samling i dagsenteret der Wikstøl sang. Biskopen samtalte med tre av brukerne. Da biskopen gikk, kom den ene av dem med et ønske om å bli bedt for. Kl.14.15: Besøk på Humanitetens hus. Fra Røde Kors Frivillighetssentral møtte Harald Tønnes og TeIje Flatlandsmo. I biskopens følge var de samme med som på Skien diakonale senter minus Wikstøl. Tønnes informerte om aktiviteter for flerkulturelle, bla. leksehj elp gruppe og jentegruppe. I Humanitetens hus er det også leiligheter til utleie. "Hva er de viktigste problemområdene?" spurte biskopen. "Psykiatri, rus og ungdom," var svaret. Tønnes fortalte at de hadde et samarbeid med Skien diakonale senter om ett tiltak. Soknepresten signaliserte et ønske om et nærmere samarbeid mellom kirken og Humanitetens hus, og fikk positiv tilbakemelding på dette. Etter informasjonsdelen var det omvisning, bla. i lokalene til hjelpetelefonen.

11 4 K : Befaring Skien kirke. Tema: Kirkebygget som menighetens storstue Kirkebygget og barne- og ungdomsarbeidet Til stede: Biskopens følge, stab (- kontorfullmektig, organist og diakoniarbeider Høgseth), kirkeverge, menighetsrådsleder "Kirken er Skien sokns store pre," sa soknepresten og fortalte at bygget nå var mer et flerbrukshus enn tidligere. Han gavet historisk riss i bruken av huset, bla. i forhold til det store søndagsskolearbeidet som hadde vært. I dag var det ikke søndagsskole. Heller ikke familiegudstjenester, bla. fordi en ikke hadde noen å samarbeide med om dette. Kirketjener Andersen viste fram hvordan de nå hadde fått benker som kunne deles for å flyttes lettere når det var arrangementer som tilsa det, samt stoler og bord bakerst i kirken som stod i stil med resten av interiøret. Nye høytalere var også på plass. Under løper i midtgang var gulvet delvis ødelagt og her trengtes reparasjoner. Kirken var under gradvis opp-pussing og oppgradering. Det var planer om en skjerm skjult på siden ved kordøra som kunne vippes ut. Nina Saugstad var informert om dette. Diakoniarbeider (barn og unge) Wikstøl fortalte om sin tanke ved første møte med kirken: "Her må det gå an å få inn flere." Menighetsrådsleder fulgte opp med å informere om Tåmengler-prosjektet og bruken av barn og unge som aktører i gudstjenesten. De hadde en visjon om faste ungdomsgudstjenester. Prosjektleder Kloving fortalte om arbeidet med å lage appetittvekkende opplegg, bla. å bygge opp med cd'er til hjemmet fram mot 4-årsboken. Noen måtte i så fall fristilles for å jobbe med dette. Skolebesøket har også et stort, ubrukt potensial. Kapellan Bjørkelid fortalte om tidligere utarbeidede samarbeidsplaner og behovet for nye runder med skolene. Biskopen informerte om at det antakelig kom ny læreplan fra høsten 08. Vi må da se på hva vi kan gå inn og tilby. Soknepresten trodde at den løypa vi la nå, også ville holde ved nytt RLEfag. Kapellanen viste til suksessen med julevandringene og ønsket å legge opp til påskevandringer for klasse. Diakonilbarne-ungdomsarbeider informerte om "Fortellertimen" som ble arrangert hver lørdag i advent 07, der det bla. ble laget store tegninger som ble hengt opp rundt søylene i kirken. Soknepresten ønsket å utfordre barn og unge som skapende kunstnere i kirkerommet.

12 5 Staben var preget aven stor glød for kirkebygget og bruken av det og mulighetene det gir, og biskopen gav uttrykk for at han var imponert over både det de fikk til og deres planer framover. Kl : Middag på ASVO-kafeen "Sitt Ned" Kl : Samtale med tre fellesrådsansatte, Borgengården Kl.18.00: Ledersamling/møte med konfirmanter i TenSing, Ungdomshuset Biskop, prost, rådgiver, menighetsrådsleder pluss konfinnantansvarlige Bjørkelid, Klovning og Wikstøl. Ni ungdomsledere fra TenSing. De to ungdomsrådsrepr. fra Agder og Telemark bispedømme måtte melde forfall pga hhv. sykdom og jobb. Wikstøl og Klovning infonnerte om TenSing og konfinnantarbeidet. Disse øvde nå fram mot en musikal, "eat Walk," 19.april. Mottoet for arbeidet var "Ungt ansvar, voksent nærvær". Voksenlederne var stolte av de unge. Det har i år vært problemer og trusler over for konfinnantene i TenSing fra folk utenfra som har kommet for å lage bråk. De unge lederne mente at konfinnantene ofte bare fulgte gjengen når det gjaldt å velge konfinnasjonssted uten dypere begrunnelse, mens noen valgte ut fra tradisjon. De mente imidlertid at også innholdet hadde noe å si, at det var moro. Klovning savnet et tilbud til idrettsungdom; en KRIK -gruppe. En av ungdomslederne hevdet at det ble færre og færre troende og at det var vanskelig å stå aleine. Mange unge var opptatt av fakta og bevis. En annen mente at synet på kristendommen var blitt mer negativt "Monnor" Gunhild Wold, som er en god miljøfaktor med sin tilstedeværelse og sine kaker og vafler, kom inn og fortalte fra sin tid som ung. Klovning utfordret de unge lederne til å komme med innspill om hvordan gudstjenesten kunne bli mer relevant. Et av svarene var mer levende prekener, et annet mer aktiv deltakelse, for eksempel fra TenSing. Prosten avsluttet samtalen med bønn. Deretter var det TenSing-øvelse der biskopen ble introdusert til konfinnantene og de fikk anledning til å stille ham spørsmål. Han ble bla. spurt om hva han tenke når han hørte ordet eat walk, om han selv gikk på eat walk Ga, en slags når det var prosesjon) og avviste at det var motepress blant biskoper (l) Noen lurte på om han kunne skaffe dem

13 6 gratis mat og drikke på skolen, men over skolemyndighetene hadde biskopen ingen makt, sa ha. Derimot kunne han fortelle om "verdens viktigste eat walk," som Kloving uttrykte det; Jesus. Det gjorde han for å gi mennesker et godt liv med Gud og seg selv. Etterpå ble biskopen videointervjuet av to konfirmanter og en ungdomsleder og hadde sammen med prosten en flott personlig samtale med disse etter intervjuet. Onsdag 3.april Kl : Møte med kommunen, rådhuset. Fra kommunen: Ordfører Rolf Erling Andersen, plan- og økonomidirektør Dag Sagafoss, konsulent Torstein Roaldkvam og fra kontaktutvalget; Susanne Rimestad. Fra kirken møtte biskop Olav Skjevesland, prost Morten Fleiseher, kirkeverge Jorunn Fliid, menighetsrådsleder Guri Berntsen, fellesrådsleder Kari Omland, prosjektleder Tormod Klovning, stiftsdirektør Tormod Stene Hansen, sokneprest Gunnar Thelin, kapellan Solfrid Bjørkelid, diakoniarbeider Liv Jorånn Høgseth, rådgiver Einar Sand. I alt 15 personer. Biskopen takket for de gode relasjoner og fremhevet det felles anliggende om å bygge den gode by. De ønsket nå å fremme Skien kirke som det visuelle og åndelige tyngdepunkt i byen. Ordfører følte også at det var et rimelig godt samarbeidsklima og framhevet samtidig at han var glad for at de nå var i gang med Gulset kirke, slik at de slapp å høre om det hver gang biskopen var i Skien. Menighetsrådsleder startet med å presentere et bilde av Skien kirke i form av pepperkakehus og hadde med en hel bunke avisutklipp fra høsten 07 om Skien kirke. Det skjer mye der - både natt og dag. Bare i desember var 8500 mennesker innom. Menighetsrådet tenker i sin strategi bredt om tilbudet i kirken. Menigheten er opptatt av diakoni og vil gjeme ha utfordringer på behov i byen. De er opptatt av byutvikling, for eksempel Lie kirkegård. De er også opptatt av kultur og dersom det er vilje til å lage et profesjonelt kor og orkester, vil kirken gjeme være en samarbeidspart. Diakoniarbeideren fulgte opp med informasjon om menighetens diakonale arbeid. Den 133-årige Skien menighetspleie var nå lagt ned og overført menighet og diakoniutvalg. Besøkstjenesten bestod og folk tok kontakt for å få besøk. Diakonistillingen var delt i to der Høgseth hadde barn og eldre mens Wikstøl var ungdomsdiakon i et skjæringspunkt mellom trosopplæring og diakoni. Menigheten var gått inn med givertjenestemidler for å utvide stillingene.

14 7 Rimestad framhevet at det var viktig å se at kirken ikke bare var en utgiftspost, men en bit av et samfunnsregnskap. Vi var ikke så gode på å dokumentere det vi fikk igjen, mente hun. Soknepresten tok opp spørsmålet om Grønn Menighet. Menigheten trengte kontaktpunkter på dette i kommunen og meldte nå inn behovet. Ordfører mente det var en utfordring i å komme til bunns i forholdet kommune - kirke, men ønsket dialog. Det var satt av 1 1/2 mill til vedlikehold av Skien kirke i 2008 og han var klar over utfordringene med slike bygg. Soknepresten framhevet Skien kirke og Ibsen som Skiens merkevarer og sa at kirken rar stadig større trykk fra turistnæringa og at kirken hadde en enorm betydning for byen. Skien menighet satser på tre søyler: Diakoni - trosopplæring - kirkemusikk. Han ønsket dialog med kommunen om kunstmusikken. Biskopen framholdt de kirkelige kulturmeldinga som tok for seg kirken som gudshus og en del av et kulturelt mangfold, mens ordfører ønsket å føre kirken "nærmere torget". Den lå litt opphøyd over byen, som han uttrykte det. Prosjektleder informerte om ungdomsarbeidet og trosopplæringsprosjektet der bibelfortellinger ble koblet til spennende steder i Grenland og ordfører repliserte at dette hørtes veldig spennende ut. Biskopen framhold trosopplæringen som et viktig supplement til KRLIRLE-undervisningen. Ordfører fortalte at kommunen strakte seg langt over for kirken, men ønsket at staten gav direkte bevilgninger til kirken i stede for kommunen. Han gav imidlertid ros til fellesrådet for fornuftig bruk av penger og sa at kirkene i Skien kommune var godt vedlikeholdt. Kirkevergen framholdt at det var en stor utfordring å få pengene til å strekke til. Rammene er små, men det var god dialog med kommunen. Lie kirkegård, fasaden på Skien kirke og ovner med dårlig effekt som slukte strøm inne i kirken, var noen utfordringer. Ordfører ivret for varmepumper. Vedlikeholdsbehovene er større enn rammeplanen, framholdt kirkevergen. Stiftsdirektør spilte inn de mulighetene som et tettere samarbeid ville gi og ordfører var enig i det synspunktet. Soknepresten framholdt at de ønsket å videreføre 1 1/2 organiststilling i kirken når nåværende organist gikk av. I tillegg ønsket han 2-3 diakonstillinger i Skien kommune. Ordføreren var ikke negativ til videreføringen av organiststillingene, men kommenterte ikke diakonistillingsønsket. Han framholdt imidlertid at det var lettere å akseptere engangstiltak enn noe som pådro dem et langsiktig ansvar. Biskopen viste til Grenland som et område både med mye frikirkelighet og med et flerreligiøst mangfold. Trosopplæringsleder fortalte om det flerkulturelle møtet de hadde i kirken før jul og ønsket om å bruke kirken på en åpen måte. Han inviterte ordfører til å

15 8 komme på et slikt arrangement. Rimestad la til at det var mange flerkulturelle på Åpent Lekested og at det ikke var fronter mellom menigheten og det flerkulturelle miljø.. Samtalen gikk deretter over på spørsmålet om den lave kremasjonsprosenten i Grenland og tanken om Lie kirkegård som en urnelund. Ordfører mente at en flott urnelund i sentrum opplagt ville være av betydning. Soknepresten tok til slutt opp at han fant det underlig at Skien menighet ikke ble informert om byutviklingen. Særlig fordi de også eide tre hus i byen. Han var klar på at de måtte inn i registeret. Møtet ble avsluttet med at soknepresten overrakte et Grøstadtrykk til ordfører. Kl Formiddagstreff, Villa Hesselberg Biskop, prost, sokneprest, rådgiver. Ca. 35 personer til stede. Anne Marie Bjerk ledet, ved pianoet satt 91-årige (!) Dagny. Solveig Flugstad innledet med en keltisk bønn. Biskopen fortalte litt om visitasen. Tanke til ettertanke: "Da det lysnet av morgen, stod Jesus på stranden. Vi er produkt av det budskapet som startet ved Genesaretsjøen og den samme Jesus som stod der, er med oss i dag." Kl.12: Skolebesøk, Lunde barneskole 3A Biskop, kapellan, rådgiver. Lærer: Sissel Gullichsen. 20 elever i klassen, hvordan 1/2- parten med fremmedkulturell bakgrunn. Biskopen startet med å fortelle om seg selv og hva en biskop var for noe. På spørsmålet om han vår sjef over alle prestene i hele Europa, måtte han dra ned et kart og avgrense det til Agder og Telemark bispedømme. Det var en livlig klasse der det putra av spørsmål: Hvorfor er det kors i alle kirker? Biskopen fortalte om påske og om sitt 200 år gamle bispekors. Noen gav uttrykk for at de syntes det var trist og/eller ekkelt at Jesus ble hengt på korset, men det var enighet om at det endte godt. Læreren hengte så opp tre påskeplansjer. Biskopen spurte så de med utenlandsk opprinnelse om det var greit i Skien, og det var det. Ei lyshåra jente ville også informere om sitt opphav: Halvt norsk, halvt dansk og 1/4 same! Hvilket fag er morsomst, spurte biskopen. Og fikk masse varierte svar. Noen likte også KRL best. Marie fortalte at hun var født samme dag som Jesus og dette ledet alle til å

16 9 ville fortelle om sine fødselsdager. Biskopen laget et egnestykke av sitt fødselsår på tavla og sammen kom de etter hvert fram til riktig svar. Er det noen som kunne tenke seg å bli prest? Ja, det var det seks stykker som kunne. Ei jente sa at da kunne hun si mye fint til folk, ei sa at da kunne hun være i kirken og prate med Gud mens ei sa at hun hadde lyst til å være prest selv om hun ikke var kristen. Kapellanen spurte om de hadde vært i Skien kirke, og hendene skjøt i været. Flere fortalte om personlige, familiære ting, før samtalen snudde til spørsmål om banning. Noen hadde sett en film der ei jente hadde sagt at en kom til djevelen hvis en banna, men det var biskopen overhode ikke med på. Jesus vil at alle skal komme til himmelen, sa han. Til slutt sang hele klassen to vers av "Dine heder er fulle av blomster" og to jenter avsluttet med "På Golgata stod det et kors" Kl.13.00: Samtale med den ordinerte tjeneste, Borgengården Kl.14.15: Møte med KRL-Iærere, Mæla ungdomsskole Biskop, prost, kapellan, rådgiver Fem lærere fra Mæla, Brattsbergkleiva og Lunde skoler. Nils Ofstad, lærer på Mæla ungdomsskole, ønsket og viste oss rundt på skolen som ble åpnet i desember 07, men enda ikke er helt ferdig. Biskopen innledet til samtale om KRL med et historisk riss av utviklingen fram til i dag. Ny læreplan er nå ute på høring med høringsfrist i dag. Biskopen mener det er hele skolens formålsparagraf om "ein kristen og moralsk oppseding" som har skaffet KRL-faget problemer, ikke fagets innhold i seg selv. Han frykter nå at det nye skal bli "herbariumaktig" og bare vise religioner som noe historisk i stede for noe levende. Biskopen er også kritisk til at ordet "grundig" er fjernet i beskrivelsen av elevenes kjennskap til Bibelen. Elevene vil nå møte nye religioner allerede fra l.trinn. Biskopen og de frammøtte lærerne mente det kunne bli forvirrende og gjøre elevene fremmede for å finne si egen identitet. Kompetansemålet at faget skal styrke elevenes identitet, er forseslått tatt ut og på 4. trinn heter det nå "beskrive" i stede for "utforske". Ofstad mente at interessen for KRL blant standard tenåringer ikke var imponerende. Ungdom var ellers mer opptatt av hva som ble gjort enn hva som ble trodd. Andre innspill: Ønsker mer forpliktelse fra både foreldre og kirke

17 10 Er for mye løse brokker og for lite sammenheng Tør vi synge, be? Biskopen viste til at KRL skal være knyttet til den lokale religionsutfoldelse. Kirken skal være en støtteressurs for skolen i å realisere KRL. Kirken selv satser nå på sin trosopplæring. Kl.15.45: Befaring på Lie kirkegård Biskop, prost, rådgiver, sokneprest. Driftsleder Tor Skautvedt. Skautvedt informerte om planene for kirkegården. Det er ønske om en stor port rett mot Skien kirke i samme materialer og stil som kirken, samt nytt gjerde. Urnelund er planlagt, samt lapedarium. Parkområdet må dreneres. Lie kirkegård kommer med i byutviklingsplanen. Kl.16.15: Middagshvil på Kirkens SOS. Biskop, sokneprest, diakoniarbeider, rådgiver Fra Kirkens SOS i Telemark møtte daglig leder Melle Aakenes, kontorfullmektig Sylvia Syvertsen, styreleder Sten Ulrich Heines, representantskapsleder Sigmund Steenbuch, frivilligrepr. Annie Lia. Heines ønsket velkommen og etter at vi ble servert suppe og påsmurte rundstykker, informerte Aakenes om KSOS-Telemark. De hadde nylig 30-årsjubileum og har nå 52 frivillige medarbeidere pluss 15 i permisjon. Trenger ca. 60 for å oppfylle sine forpliktelser. Etter at de åpnet vaktrommet i Bø for ett år siden, har svarprosenten fra Telemark økt med 20%. Utfordringer: "Omløpshastigheten" av medarbeidere. Større omløpshastighet betyr bla. at de nå må ha to kurs per år i stede for ett. Selvmordstanker Misforhold mellom kvalitetskrav og ansatteressurser Krevende eierstruktur Krevende å sørge for en forutsigbar økonomi. Et problem i forhold til andre givere de var i kontakt med (bedrifter og lignende), er at de reagerer på at eierne, menighetene, står for en forholdsvis liten del av budsjettet. Det var tungt å få menighetene til å se på Kirkens SOS som sitt tilbud

18 11 Biskopen forklarte bispedømmerådet bevilgingspolitikk, mens soknepresten tok opp utfordringene menighetene hadde med synkende gudstjenesteframmøte i forhold til ønske om økte gaver samtid som menighetene møtte krav om å samle inn midler til egne stillinger. Han mente Kirkens SOS også måtte kunne utfordre personlige givere til å gi skattefrie gaver til dem. Diakoniarbeider ønsket å ha Kirkens SOS på kurs for nye menighetsråd og at hun i sin tid som daglig leder, hadde opplevd "pengemaset" over for menighetene som det vanskeligste. Selv om soknepresten ikke kunne love nye medarbeidere med det første, skrøt daglig leder av kontakten med Skien menighet. Biskopen berømmet SOS-tjenesten i Telemark og framhevet Kirkens SOS som det viktigste hjemmediakonale tiltak i kirken etter krigen. Han oppfordret også til å ta kontakt med diakonirådgiver Erling Jakobsen ang. muligheter for OVF-midler til prosjekter. K : Samtale med tre feuesrådsansatte, Borgengården Kl.19.00: Medarbeidersamling, Ungdomshuset Menighetsrådsleder Guri Berntsen ledet samlingen der det var 46 påmeldte. Gode musikalske innslag ved parhestene Wikstøl og Klovning. I tillegg til biskopen og hans følge, deltok ansatte i Skien menighet samt diakonirådgiver i Kirkerådet, Guro Hellgren. Samlingen var også en markering av at Menighetspleien nå var overdratt til Skien menighet. Hun uttrykte takknemmelighet, ærbødighet og ydmykhet over å ta over stafettpinnen. Fokus på samlingen: Hvilken verdi er det å bety noe for noen. Hellgren startet sitt foredrag med å vise til Gunnar Holtskogs bok om Skien menighetspleie 100 år, men gikk deretter over til å se framover. Med utgangspunkt i den nye diakoniplanens visjon om Guds kjærlighet til alle mennesker og alt det skapte, virkeliggjort gjennom liv og tjeneste, tok hun for seg utfordringene for kirkens omsorgstjeneste i vår tid. Hvem er min neste i lokalmiljøet? Hvordan oppmuntrer vi hverandre? Hun oppfordret til å snakke praktisk, konkret og enkelt om dette. Inkluderende fellesskap er en kjempeutfordring. Hvem faller utenfor? Vern om skaperverket - har det noe med diakoni å gjøre? Ja, svarer den nye diakoniplanen. En målsetting er å få med alle aldersgrupper i å utøve diakoni, samt å fremheve hverandre-aspektet. Det skal være gjensidighet. Hvem er hjelper? Hvem er mottaker?

19 12 Diakoni skal gjennomsyre alt i menigheten. I den grad vi tør å leve ut diakonien, i den grad vil også mennesker tørre å nærme seg kirke og menighet. Etter foredrag og sang, ble det presentert et panel av mennesker i menigheten som har vært og er sentrale i diakoniarbeidet: Gunnar Holtskog, Erika Torstensen, Gunhild Wold, Mie og Borgar Bjerk, Liv Jorånn Høgseth. Gunnar Holtskog framholdt ensomheten som den store utfordringen i dag og sa at kirken kunne sette oss på sporet av mennesker som trengte oss. Han oppfordret også til å åpne hjemmene mer Erika Torstensen framhevet besøkstjeneste og det samme gjorde Mie Bjerk. Borgar Bjerk overrakte Menighetspleiens siste protokoll til menighetsrådsleder. Gunhild Wold fortalte fra sin tjeneste som mormor på TenSing og hvor mye det betydde for henne å se gleden fra ungdommene over å la et kakestykke. Liv 1. Høgseth påpekte at det ikke var alltid en følte at en betydde noe, men at en jobbet videre fordi en hadde et oppdrag og kirken var viktig når livet strammet seg til. Biskopen startet sitt foredrag om medarbeiderskap med å understreke at titlene våre var uviktige i Guds rike. Vi er likeverdige, men i forskjellige funksjoner. Medarbeider på gresk er "syn ergos". Det skaper synergier, sier vi, til beste for vårt fellesskap og denne byen. Viktig å ha et språk som verdsetter hverandre: "Bær hverandres byrder" "Kappes om å hedre hverandre" Bygg hverandre opp" Hverandre - det store ordet. Det var kirken som satte diakonien i Norge. Menighetspleien har båret en ærefull tradisjon lenge. Nå er den støpt i en ny form, men anliggendet er det samme, avsluttet biskopen. Menighetsrådsleder oppfordret til slutt folk til å melde seg som kirkeverter og til å kjøre kirkeskyss. Fredag 4.april Kl.19.30: Tre solister - to dirigenter, konsert i Skien kirke. 200 mennesker var møtt fram for å høre verk av Poulene og Mozart framført av Harald Gullichsen, Arild Andersen, Tobias Southcott og musikere fra Oslofilharmonien og Telemark Sinfonietta.

20 13 Framførselen høstet stående applaus og- trampeklapp. Etter blomsteroverrekkelser måtte musikerne gi ekstranummer. Soknepresten takket musikerne og introduserte biskopen som gav uttj:ykk for at dette hadde vært såre vakkert. "Vakker musikk er en gudegave. Begavelser har gjort musikken og begavelser har fremført. Takk - dette var en stor kveld. En vakker kveld," avsluttet biskopen. Søndag 6.april Kl.l1.00: Visitasgudstjeneste i Skien kirke Medvirkende: Skien kirkes jentekor med dirigent Elin E. Boklund, Guri Berntsen, Trond K. Andersen, Liv J. Høgseth, Harald Gullichsen, Solfrid Bjørkelid, Gunnar Thelin, Morten Fleischer og Olav Skjevesland. Ca. 200 mennesker Preken over Salme 23 ved biskopen. Visitasforedrag på slutten av gudstjenesten. Gudstjenesten ble etterfulgt av kirkekaffe i en fullsatt triangelsal i KFUKlKFUM-huset. Kirkekaffeen ble ledet av Guri Berntsen som gav uttrykk for at hun syntes visitasforedraget hadde truffet og takket biskopen for godt samspill. Som gave fikk biskop Olav overrakt en oppblåsbar Hang-over-boks og en eske med Ibsen-konfekt. Han gav uttrykk for at han måtte grunne en stund på dette med Hang-overboksen, men avsluttet med et ønske at menigheten måtte la den vakre katedralen være et midtpunkt, ikke som Brands iskatedral, men som en varm katedral.