MØTEINNKALLING Planutvalget

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MØTEINNKALLING Planutvalget"

Transkript

1 Øyer kommune MØTEINNKALLING Planutvalget Møtested: Rådhuset - møterom Lyngen Møtedato: Tid: 13:00-16:00 Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 1/16 16/36 SAKSPROTOKOLL - GBNR 80/3 VIKSVEEN - KLAGE PÅ AVSLAG ETTER JORDLOVEN OM FRADELING AV CA M2 2/16 15/1786 SAKSPROTOKOLL - GBNR 3/85 - FRITIDSBOLIG - SLÅSETERLIA 3/16 15/1949 SAKSPROTOKOLL - GBNR 17/163 - FRITIDSBOLIG - MOSÆTERTOPPEN 4/16 15/25 SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KJØRETIDER - LOSNA ISBANE 5/16 14/46 SAKSPROTOKOLL - REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER HØRINGSSVAR FRA ØYER KOMMUNE 6/16 16/65 SAKSPROTOKOLL - REFERATER

2 Sak 1/16 SAKSPROTOKOLL - GBNR 80/3 VIKSVEEN - KLAGE PÅ AVSLAG ETTER JORDLOVEN OM FRADELING AV CA M2 Saksbehandler: Geir Halvor Vedum Arkiv: Arkivsaksnr.: 16/36 Saksnr.: Utvalg Møtedato 1/16 Planutvalget Vedlegg: Søknad om fradeling datert Delegert vedtak av Klage av Kartutsnitt M 1:1500 Andre saksdokumenter (ikke utsendt): Ingen SAMMENDRAG: Bjørg og Arne Johan Degnes klager på avslag på søknad om fradeling av vel ett daa landbruksareal fra eiendommen Viksveen. I klagen legges det vekt på at det ikke er landbruksdrift på eiendommen og at halvparten av eiendommen allerede er solgt til Øyer kommune som boligfelt. Rådmannen mener vilkårene for deling ikke er tilstede, at klagen ikke har tilført saken nye momenter av vekt og at det er uheldig å gjøre slike arealdisposisjoner uten at det er foretatt omregulering. Rådmannen tilrår derfor at klagen ikke tas til følge. SAKSOPPLYSNINGER: Bjørg og Arne Johan Degnes eier eiendommen Viksveen (Skriua) g/bnr 80/3. Eiendommen legger i Baksia, like nord for Granrudmoen bru. De søker den Øyer kommune om tillatelse til fradeling av et areal på kvm for å selge dette til Tin Milovanovic (se vedlagte kartutsnitt). Det opplyses om at arealet fortsatt skal brukes til landbruksformål. Det står ei gammel campinghytte på arealet men denne skal etter hva rådmannen erfarer stå til nedfalls. Landbrukskontoret i Lillehammer-regionen behandlet søknaden etter jordloven og fattet under delegert myndighet den følgende vedtak: «Med hjemmel i jordloven 12, tilhørende bestemmelser og delegert fullmakt avslås søknad fra Bjørg og Arne Johan Degnes om fradeling av kvm landbruksareal fra eiendommen Viksveen, g/bnr 80/3. Delinga legger ikke til rette for en tjenlig bruksstruktur i landbruket og den driftsmessige løsningen er ikke god.» Side 2 av 24

3 Sak 1/16 Den mottar Øyer kommune klage på vedtaket fra Bjørg og Arne Johan Degnes. I klagen sies det at det det ikke er grunnlag for å avslå søknaden. Momentene som underbygger dette er som følger: Det har ikke vært drevet aktiv landbruksdrift på eiendommen siden 1950-tallet I 2003 ble halvparten av eiendommen solgt til Øyer kommune og omregulert til boligfelt. Den gangen ble det ikke gjort innsigelser på at landbrukseiendommen ble forringet Arealet som søkes fradelt består stort sett av skog og ur og skal ikke legges til noen av Milovanovic sine øvrige eiendommer i boligfeltet men ha eget g/bnr De kan ikke se at arealet som søkes fradelt har noen avgjørende betydning for landbrukseiendommen LOVGRUNNLAGET: Det følger av jordloven 12 første ledd at deling av eiendom som er i bruk eller kan brukes til jordbruk eller skogbruk må godkjennes av departementet. Jordloven 12 første til tredje ledd sier følgende: Deling av eigedom som er nytta eller kan nyttast til jordbruk eller skogbruk må godkjennast av departementet. Det same gjeld forpakting, tomtefeste og liknande leige eller bruksrett til del av eigedom når retten er stifta for lengre tid enn 10 år eller ikkje kan seiast opp av eigaren (utleigaren). Med eigedom meiner ein òg rettar som ligg til eigedomen og partar i sameige. Skal dyrka jord takast i bruk til andre formål enn jordbruksproduksjon, eller skal dyrkbar jord takast i bruk slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida, kan samtykke til deling ikkje givast utan at det er gitt samtykke til omdisponering etter 9. Ved avgjerd av om samtykke til deling skal givast, skal det leggjast vekt på om delinga legg til rette for ein tenleg og variert bruksstruktur i landbruket. I vurderinga inngår mellom anna omsynet til vern av arealressursane, om delinga fører til ei driftsmessig god løysing, og om delinga kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det kan leggjast vekt på andre omsyn dersom dei fell inn under formålet i jordlova. Bestemmelser om lovpraktisering: Landbruks- og matdepartementet har gjennom rundskriv M-1/2013 gitt bestemmelser for hvordan delingsbestemmelsen i jordloven skal praktiseres. I rundskrivet kap står det at Bestemmelsen omfatter bebygde og ubebygde eiendommer som er nyttet eller kan nyttes til jord- eller skogbruk. Det er uten betydning om eiendommen består av kun dyrka jord eller kun skog. Inn under bestemmelsen kommer også eiendommer som brukes til hagebruk. Eiendommen må ha en slik størrelse og beliggenhet at den kan gi grunnlag for lønnsom drift. En liten eiendom kan omfattes av bestemmelsen om deling dersom det hører jord av høy kvalitet til eiendommen. I praksis har en eiendom med totalareal på 5 dekar blitt ansett som tilstrekkelig ettersom den hadde 3 dekar fulldyrka jord. Eiendommens beliggenhet er et relevant moment. Det samme gjelder kvaliteten på arealet, vekstvilkår, og hvilken produksjonsform som er påregnelig. Den eiendommen som søkes delt skal betraktes isolert. Det forhold at eiendommen egner seg som tilleggsjord, har ikke betydning for spørsmålet om Side 3 av 24

4 Sak 1/16 eiendommen faller inn under loven. Vurderingen må ta utgangspunkt i hva en eier med alminnelige kunnskaper og erfaring kan få ut av eiendommen. VURDERING: Om klagen og klagefrist: Klager har klagerett og klagen er framsatt innen fristen, jf. forvaltningsloven 28 og 29. Eiendommen sett opp mot jordlovens bestemmelser: Eiendommens totalareal er 38,9 daa, herav 4,2 daa fulldyrka jord. Sett i forhold til rundskriv M-1/2013 faller eiendommen inn under betegnelsen landbrukseiendom og jordlovens bestemmelser kommer til anvendelse ut fra eiendommens karakter. Arealet som søkes fradelt er i reguleringsplan avsatt til landbruksformål. Jordloven 2, som avgrenser virkeområdet for lova, gir i første ledd punkt a) unntaksbestemmelser for arealer som «i reguleringsplan er lagt ut til anna føremål enn landbruk ( )». I annet ledd gis det hjemmel for at planmyndighetene i reguleringsplan kan gi bestemmelser eller avgrensing for hvor 9 og 12 i jordlova skal gjelde. I reguleringsbestemmelsene for Skriua er det ikke gitt nærmere bestemmelser for jordlovens virkeområde. Da jordloven ikke er satt ut av kraft gjelder jordloven 9 og 12 i de områdene av planen som er satt av til landbruksformål. Det må også bemerkes at et eventuelt erverv av kvm landbruksareal er betinget konsesjon jf. konsesjonslovens bestemmelser, dette med mindre en kommer til at arealet må anses som bebygd. Om klagemomentene sett opp mot bestemmelsene i jordloven 12: Delingsparagrafen i jordloven var inntil loven ble endret i 2012 en forbudsbestemmelse. Deling var i utgangspunktet forbudt med mindre deling kunne tillates ut fra gitte kriterier. Med endringene i jordloven ble oppmerksomheten flyttet bort fra forbud og mot at deling i utgangspunktet skulle tillates med mindre delinga går ut over de interessene som bestemmelsen skal verne om. Endringene i jordlova skulle gjøre det enklere å fradele landbruksarealer, først og fremst for bedre å kunne harmonisere eier- og bruksstrukturen i landbruket. Hensynet til vern av arealressursene og kulturlandskapet står like sterkt etter som før lovendringen. Landbrukskontoret har behandlet søknaden og avslått denne med henvisning til jordlovens formålsparagraf og bestemmelsene i 12. Det ble ikke funnet argumenter som etter lovbestemmelsen åpner for deling. Rådmannen har forståelse for at det fra søkers hold ikke synes som vesentlig for eiendommen Viksveen at dette arealet på vel ett daa fortsatt skal tilhøre eiendommen. Eiendommen har ikke vært i drift siden 1950-tallet og halvparten av eiendommen ble omregulert i Det er lite som taler for at det skal bli aktiv drift på eiendommen igjen og de arealene som søkes fradelt er lite produktive. Rådmannen mener likevel at søknaden er riktig behandlet, ut fra de hensyn som jordloven er ment å ivareta og at det ikke er hjemmel i jordloven for å tillate deling som omsøkt. En slik deling bidrar ikke til en mer rasjonell eiendomsstruktur og den arronderingsmessige gevinsten er negativ. Side 4 av 24

5 Sak 1/16 Klagen framfører etter rådmannens syn heller ikke nye momenter som tilsier at saken burde vært behandlet annerledes. At arealet som søkes fradelt skal ha eget g/bnr følger naturlig av matrikkellovens bestemmelser og er ikke noe moment som taler for deling. Tvert imot vil dette være direkte i strid med målet om å rasjonalisere eiendomsstrukturen i landbruket. Fradeling sett i forhold til gjeldende plan: Det er i reguleringsbestemmelsene ikke satt maksimalbegrensninger for tomtestørrelser. Imidlertid kan ikke arealer med ulik planstatus sammenføyes uten omregulering. Det kan heller ikke foretas bruksendring uten omregulering. Å etablere en frittliggende landbruksteig på ett daa inn mot boligfeltet gir dermed ingen åpenbare fordeler. Det viktigste for saken er ikke nødvendigvis de landbruksmessige forholdene. Avgjørende for rådmannens syn er det generelle vernet av arealressursene og at en i regulerte områder ikke skal foreta endringer og fradelinger som det ikke er gitt åpning for i planbestemmelsene. Det er i kommuneplansammenheng ikke uvanlig at det avsettes arealer til framtidige utbyggingsområder, men at det i disse områdene er satt delingsbegrensninger med hjemmel i jordloven. Først når det foreligger en detaljregulering åpnes det for videre oppdeling. På denne måten kan kommunen sikre at ikke det gjennomføres fradelinger som begrenser eller gjør framtidige detaljreguleringer vanskelig. I dette tilfellet kan fradelingen gi konsekvenser for en eventuell utvidelse av boligfeltet. Videre er det et sentralt moment at dette er sentrumsnære områder og at arealdisponeringer i randsonene av et boligfelt ikke skal gjøres ved tilfeldige delingssøknader hvor formålet er så uklart som i dette tilfellet. Som planmyndighet bør kommunen derfor holde en stødig linje som sikrer en god arealdisponering i et langsiktig perspektiv. Om det skulle være planer om annen arealbruk på dette arealet er det mest riktig at reguleringsplanen endres før det foretas fradelinger. Rådmannens tilrår derfor planutvalget å opprettholde landbrukskontorets vedtak og sender saken over til Fylkesmannen i Oppland for endelig avgjørelse. Rådmannens forslag til vedtak: Planutvalget i Øyer kommune mener klagen fra Bjørg og Arne Johan Degnes av ikke tilfører saken nye momenter som tilsier at klagen bør tas til følge. Saken oversendes Fylkesmannen i Oppland for endelig avgjørelse. Sveinar Kildal Rådmann Geir Halvor Vedum Behandling/vedtak i Planutvalget den sak 1/16 Behandling: John Berge(H) fremmet følgende forslag: «Arealet som søkes fradelt er ikke klassifisert som dyrkbar jord. En kan heller ikke se at arealet er av en slik utførelse at det vil ødelegge for et evt salg av hele Side 5 av 24

6 Sak 1/16 landbrukseiendommen. Salget av omsøkte areal, fradeling, kan en ikke se at vil føre til driftseller miljømessige ulemper for landbruket(jordbruksloven 12). Eiendommens beliggenhet, kvaliteten på arealet(ur og skog) og formålet(friareal) tilsier at fradeling kan skje. Klagen fra Arne og Bjørg Degenes tas til følge.» Ved alternativ avstemming mellom rådmannens forslag og John Berges forslag ble rådmannens forslag vedtatt med 6 mot 1 stemme. Vedtak: Planutvalget i Øyer kommune mener klagen fra Bjørg og Arne Johan Degnes av ikke tilfører saken nye momenter som tilsier at klagen bør tas til følge. Saken oversendes Fylkesmannen i Oppland for endelig avgjørelse. Side 6 av 24

7 Sak 2/16 SAKSPROTOKOLL - GBNR 3/85 - FRITIDSBOLIG - SLÅSETERLIA Saksbehandler: Bjarne Sivertsen Arkiv: GBNR 003/085 Arkivsaksnr.: 15/1786 Saksnr.: Utvalg Møtedato 2/16 Planutvalget Vedlegg: - Kopi av situasjonsplan og terrengsnitt vedlagt søknaden mottatt den Kopi av nabomerknad med tilsvar vedlagt søknaden mottatt den Kopi av tillatelse til tiltak DS-PU 816/15 av dato Kopi av naboklage på tillatelse til tiltak DS-PU 816/15, av dato Kopi av brev til berørte parter med saksutredning av dato Kopi av brev med supplerende informasjon fra nabo Svein Cato Winther Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): - Søknad om tillatelse til tiltak mottatt den Kopi av byggetegninger mottatt Reguleringsbestemmelsene for Slåsæterlia Hyttegrend Sammendrag: Saltdalshytta Gudbrandsdalen AS har på vegne av tiltakshaver Erling Jørgensen søkt om oppføring av fritidsbolig på Gnr. 3 Bnr 85 i Øyer kommune. Søknad om tillatelse til tiltak er journalført her den Sammen med søknad er det kommet inn merknad til nabovarsel fra nabo Svein Cato Winther Gnr. 3 Bnr. 88. Merknaden går i hovedsak ut på omfanget av planlagt oppfylling av nabotomt Gbnr 3/85 og høydeforskjellen dette igjen skaper mellom tomtene. Denne type oppfylling mener han er i strid med reguleringsbestemmelsene for området. Pkt. 1.2 og 2.1 i bestemmelsene omhandler hvordan terrenget skal behandles. Der står det blant annet: «Alle inngrep skal planlegges og utføres slik at skadevirkninger blir så små som mulig. Byggesøknaden skal vise på kart og snitt den del av tomten som blir berørt av terrenginngrep (byggegrop, skråninger/fyllinger, veger, parkeringsareal og ledningstraseeer), samt plan for bevaring av eksisterende vegetasjon (skjøtselsplan)» Merknad fra nevnte nabo, Winther er lagt ved søknad om tillatelse uten dokumentert tilbakemelding fra ansvarlig søker. Tiltakshaver på gbnr 3/85 imøtekommer nabo Svein Cato Winter og senker sin tomt 0,5 m i forhold til anbefalt høyde. Det ble så gitt byggetillatelse med dette som bakgrunn den Nabo Svein Cato Winter har i brev av dato påklaget vedtaket gjort i sak nr DS-PU 816/15. Klagen går i hovedsak ut på hvordan kommunen har håndtert hans henvendelser i Side 7 av 24

8 Sak 2/16 saken og der han ikke har fått de tilbakemeldingene han har etterspurt. Likeså nevnes i klagen at godtatt høyde gitt i byggetillatelsen til 3/85 er i strid med lovnader som ble fremsatt av kommunens representant ved befaring Øyer kommune tilsvar på klagen ble sendt Svein Cato Winther med kopi til tiltakshaver for 3/85 og ansvarlig søker Saltdalshytta Gudbrandsdalen AS. På bakgrunn av kommunens brev til de involverte parter i saken, har Winther i brev av dato sendt inn supplerende informasjon som bes vedlagt saken. Blant dokumentene er det lagt ved møtenotat fra ovenfor nevnte befaring skrevet av Svein Cato Winther uten bekreftende underskrifter av de andre representantene som var tilstede. Saksbakgrunn: Byggesøknad om tillatelse i ett trinn fra Erling Jørgensen og Sidsel Kvernrød Hagen, gbnr 3/85, ble mottatt og journalført den med påfølgende tillatelse til tiltak i sak DS-PU 816/15 av dato Det er i brev datert fra Svein Cato Winther fremsatt klage på vedtak DS-PU 816/15. Klagen er innkommet rettidig. Det er ansvarlig søker sitt ansvar iht. Pbl og 21-3 samt SAK 12-2 bokstav b, å avklare merknader fra berørte naboer. Dette er i denne sak DS-PU 816/15 ikke blitt utført og dermed har søknaden om tillatelse til tiltak manglende opplysninger. Dette har i sin tur ført til at Winther GBNR 3/88 har påklaget vedtaket i sak DS-PU 816/15 på gitt plassering til tiltak. Byggesøknad om tillatelse til tiltak mottatt og journalført den , omhandler byggesak i tiltaksklasse 1 for fritidsbolig på eiendommen GBNR 3/85 adresse Slåseterlia i Øyer kommune. Det opplyses i søknaden om tillatelse til tiltak at det er kommet inn merknad til nabovarsel fra eier av eiendommen GBNR 3/88, Svein Cato Winther. Merknaden går på tiltakets høydeplassering, der det er prosjektert OK (overkant) ferdig støpt gulv på kote +813,5 moh. Svein Cato Winther sin fritidsbolig har høyde + 811,8 moh. Det opplyses i samme søknad fra ansvarlig søker at tiltakshaver Jørgensen har imøtekommet nabo Winther sin merknad og derav senket bygget med 0,5 meter til kote +813,0 moh. på OK ferdig gulv. På bakgrunn av disse opplysningene fra ansvarlig søker blir det gitt tillatelse til tiltaket i sak DS-PU 816/15 av Den sender saksbehandler, på etterspørsel fra Winther, e-post med vedlegg av tillatelse til tiltak, der det samtidig gjøres oppmerksom på at tiltaket er senket 0,5 meter. Winther svarer samme dag at denne plasseringen er uakseptabel, og påklager vedtaket i sak DS-PU 816/15 i e-post av De pkt. som Winther tar opp i sin anke, er blant annet plan bestemmelsenes pkt. 1.2 om terrengtilpassinger og pkt. 2.1 nest siste ledd som blant annet omhandler at det skal unngås dype skjæringer og store fyllinger. Det er også tatt opp i Winthers klage at det ble telefonisk tatt kontakt med Øyer kommune med spørsmål om frister for klagebehandling. På bakgrunn av Winthers korrespondanse ble det den gjort en befaring på grovplanert tomt på GBNR 3/85 Jørgensen. Det ble ved samtaler og påvisning av høyde for OK gulv av graver, samt vurderinger av samstemming av terreng mellom eiendommene GBNR. 3/86 Nygaard, 3/85 Jørgensen og 3/88 Winther vurdert at høyden for OK gulv hos Side 8 av 24

9 Sak 2/16 GBNR. 3/85 Jørgensen kunne settes til +812,6 moh. Dette ble formidlet til partene via e-post samme dag. Vurdering: I søknad om tillatelse til tiltak mottatt og journalført den , var det gitt opplysninger i søknaden på en sådan måte at det kunne oppfattes at merknader til nabovarsel fra Svein Cato Winther GBNR 3/88 var avklart. Med bakgrunn i dette ble det gitt tillatelse til tiltak i sak DS-PU 816/15. Det viser seg ved korrespondanse fra Svein Cato Winther at merknaden han hadde fremmet til ansvarlig søker Saltdalshytta Gudbrandsdalen AS, ikke var avklart og besvart fra ansvarlig søkers side. I følge plan og bygningslovens 21-2 og 21-3 samt saksbehandlingsforskriften 12-2 bokstav b., skal ansvarlig søker være mottaker av merknader og utarbeide redegjørelse for hvordan merknaden er håndtert med tilbakemelding til klager. Svein Cato Winther opprettholder sin klage til nabovarsel i e-post til Øyer kommune den med begrunnelse at reguleringsbestemmelsenes pkt. 1.2 og 2.1 ikke er fulgt. Disse pkt. går først og fremst på tiltakets tilpasning til terrenget og at det skal unngås for store fyllinger og skjæringer. Bygningsmyndigheten var på befaring på tiltaket GBNR 3/85 den , for å se på grovplanert tomt og hvordan tiltakets høydeplassering vil bli seende ut i virkeligheten. Ved samtaler og påvisninger av nivå for OK gulv av gravemaskinfører hos S&B Stenersen AS, ble det ut i fra dette vurdert av bygningsmyndigheten at OK ferdig gulv burde kunne senkes til kote +812,6 moh. Dette for å få en samstemming av terrengene mellom GBNR. 3/86 Nygaard, 3/85 Jørgensen og 3/88 Winther. Det ble orientert skriftlig samme dag til de berørte parter om bygningsmyndighetens beslutning. Denne beslutningen påklager Winther i e-post av , der han mener at det ikke er tatt i betraktning høydeforskjeller mellom deres eiendom (3/88) og eiendommen til Jørgensen (3/85). Det kommer ikke klart frem av denne e- posten hva Winther mener denne høyde bør være. Winther opprettholder sin klage på vedtaket i sak 816/15 og ber om at den tas videre til behandling. Det ble den per mail meddelt fra Øyer kommune, som tilsynsmyndighet, at arbeider på GBNR 3/85 skulle stanses inntil videre i påvente av videre avklaringer. Jørgensen og Hagen, som er eiere av GBNR 3/85, sender brev til Øyer kommune den der de belyser sin byggesak. Det refereres til møte mellom Nygaard 3/86, Jørgensen/Hagen 3/85, Saltdalshytta Gudbrandsdalen AS og Øyer kommune den 6. august 2014 der det ble gitt aksept for høydeplassering for fritidsbolig til Nygaard 3/86 på kote +813,5 på OK gulv. Det ble videre nevnt at dette også ble gitt for eiendommen til Jørgensen/Hagen 3/85. Det opplyses videre at etter merknad fra Winther på nabovarselet, valgte Jørgensen å senke tiltaket til kote +813 på OK gulv. Ut i fra dette fikk de tillatelse til tiltak. De opplyser i samme brev at de etter ca 4 uker etter gitt tillatelse fikk beskjed fra Øyer kommune om å senke tiltaket ytterligere etter protest fra Winther. Jørgensen ser ingen grunn i å senke tiltaket ytterligere, men kan likevel være villig til å etterkomme dette om arbeidene kan gjenopptas denne uken, (uke 48). Rådmannens oppsummering: Side 9 av 24

10 Sak 2/16 Tomtens beskaffenhet er lett skrånende med et areal på 1339 m². Den har en dybde på ca 40 m og en bredde på ca 34 m. Bebygd areal (BYA) skal ikke overstige 20 % av tomtens størrelse og ikke over 200 m² BYA. Tiltakets høydeplassering på kote 812,6 anses riktig avstemt i forhold til naboeiendommene på begge sider, dvs. mot nord gbnr 3/88 Svein Cato Winther på kote 811,8 og mot sør 3/86 Nygaard på kote 813,5. Dette gir en høydeforskjell mot nabo Svein Cato Winter på + 0,8 m og en høydeforskjell mot nabo Nygård på - 0,9 m. I lett skrånede terreng må det aksepteres avtrapping mellom eiendommene. I arealbestemmelsene for området, under pkt 2.1 er det ikke oppgitt hvor store skjæringer eller fyllinger som tillates. Klagen gis ikke oppsettende virkning, på grunn av de betydelige økonomiske konsekvenser dette ville få. Rådmannens forslag til vedtak: 1) Planutvalget i Øyer kommune viser til at det ikke foreligger noen opplysninger som tilsier at nevnte høyde nevnt under påfølgende pkt 2, byggets plassering og utformingen til tomten er feil. 2) Det besluttes at Jørgensen (3/85) kan ta opp igjen grunnarbeidene under forutsetning av at høyden settes til kote +812,6 på OK gulv. 3) Ved aksept av byggehøyde gitt i pkt. 2, oppheves krav om stans i byggearbeidet gitt i kommunens e-post av og klage fra Svein Cato Winther gitt i e-post av gis ikke oppsettende virkning. Saken oversendes Fylkesmannen for endelig avgjørelse Sveinar Kildal Rådmann Bjarne Sivertsen Behandling/vedtak i Planutvalget den sak 2/16: Behandling: Enstemmig som rådmannens forslag. Vedtak: 1) Planutvalget i Øyer kommune viser til at det ikke foreligger noen opplysninger som tilsier at nevnte høyde nevnt under påfølgende pkt 2, byggets plassering og utformingen til tomten er feil. 2) Det besluttes at Jørgensen (3/85) kan ta opp igjen grunnarbeidene under forutsetning av at høyden settes til kote +812,6 på OK gulv. 3) Ved aksept av byggehøyde gitt i pkt. 2, oppheves krav om stans i byggearbeidet gitt i kommunens e-post av og klage fra Svein Cato Winther gitt i e-post av gis ikke oppsettende virkning. Saken oversendes Fylkesmannen for endelig avgjørelse. Side 10 av 24

11 Sak 3/16 SAKSPROTOKOLL - GBNR 17/163 - FRITIDSBOLIG - MOSÆTERTOPPEN Saksbehandler: Jo Roger Bergheim Arkiv: GBNR 017/163 Arkivsaksnr.: 15/1949 Saksnr.: Utvalg Møtedato 3/16 Planutvalget Vedlegg: - Kopi av situasjonsplan og terrengsnitt vedlagt søknaden den datert Kopi av nabomerknad journalført den datert den Tilsvar fra ansvarlig søker mottatt den datert den Kopi av ny merknad fra nabo mottatt den datert den Kopi av Melding om delegert vedtak DS-PU 912/15 Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): - Søknad om tillatelse til tiltak mottatt den Kopi av byggetegninger mottatt den Mottatt nye reviderte tegninger den Sammendrag: Hega AS har på vegne av tiltakshaver Anne og Terje Nøring søkt om oppføring av fritidsbolig på eiendom Gnr. 17 Bnr. 163 i Øyer Kommune. Søknad om tillatelse til tiltak er journalført her den Det er kommet inn en merknad fra arkitekt Søren Yran AS på vegne av Bjørn Esbjørnsen Gnr. 17 Bnr 141. Denne går i hovedtrekk ut på det naboen mener er feiltolkning av reguleringsbestemmelsene når det gjelder gesims- og mønehøyder for den enkelte bygningsdel av tiltaket samt plassering av tomten. Ansvarlig søker har justert gesims- og mønehøyde etter merknad fra nabo til å være i henhold til reguleringsbestemmelsene. I bestemmelsene for området omhandler pkt. 2.2 når det gjelder gesims- og mønehaøyde: Områdene BFR1 til BFR9 er oppdelt i enkelttomter. Det kan oppføres fritidsbebyggelse. På den enkelte tomt kan det oppføres inntil 3 bygninger: Hytte, anneks og uthus/garasje. På tomtene tillates oppført en bruksenhet pr.tomt. Innenfor den enkelte tomt skal det etableres minimum 1,5 parkeringsplasser pr. bruksenhet som bygges. Samlet bebygd areal (BYA) skal ikke overstige 200m2. Bebygd areal (BYA) skal ikke overstige 20% av tomtens areal. Anneks skal ikke overstige 30m2, uthus/garasje skal hver ikke overstige 40 m2 bebygd areal (BYA). I tilknytning til den enkelte hytte kan det, i tillegg, oppføres terrasse uten takoverbygg på maksimalt 30% av hyttens bebygde areal (BYA). Ingen del av grunnmur eller pilarer for terrasse må være mer enn 130cm over planert terreng, kommunen kan ved skjønn tillate høyden hevet. Hyttene kan maksimalt ha mønehøyde 5,65m og gesimshøyde 3,2m. Der det Side 11 av 24

12 Sak 3/16 bygges oppstugu tillates, for denne, maksimal mønehøyde 6,35m og gesimshøyde 5,10m. Oppstuguas bebygde areal (BYA) skal ikke overstige 1/3 av bygningens samlede bebygde areal (BYA). Der terrengets fall er 1:4 eller brattere skal det bygges med sokkel. Dette gjelder tomtene 802, 812, 828, 849, 850, 853, 854, 855, 856, 857 og 858. Øvrige hytter kan bygges uten sokkel så fremt de ligger i terreng som er slakere enn 1:4. Dette avgjøres ved hver enkelt byggesak. Maksimal mønehøyde er 8,95m og maksimal gesimshøyde er 5,90m. Der det tillates underetasjer skal denne ha samme materialbruk som hovedfasaden, eller forblendes med tørrmur av råkopp e.l. stein. Forblending med stående heller tillates ikke. For byggeområder hvor det er tatt inn bestemmelser om maksimal grunnmurshøyde angis møne- og gesimshøyde fra et punkt 30 cm under overkant ferdig innvendig golv. På byggeområder hvor det tillates sokkelløsning angis møne- og gesimshøyde fra planert terreng i sokkelfasaden. Planert terreng kan ligge maksimalt 30 cm under ferdig innvendig golv. Eventuell terrassert løsning oppføres iht veileder H Gesimshøyder måles til underkant tekking, dvs taktro. Ved bygging med pulttak tolkes verste gesims som maksimal tillatt høyde angitt som mønehøyde i bestemmelser. Rådmannen tilrår at planutvalget avviser klagen. Saksbakgrunn: Hega AS har på vegne av tiltakshaver Anne og Terje Nøring søkt om oppføring av fritidsbolig på eiendom Gnr. 17 Bnr. 163 i Øyer Kommune Merknad til nabovarsel fra arkitekt Søren Yran AS på vegne av Bjørn Esbjørnsen Gnr 17 Bnr 141 datert , går i hovedtrekk ut på at det i første nabovarsel ikke var medsendt snitt tegning av tiltaket med påførte høyder og at situasjonsplanen kun var utført med byggets plassering og ikke vist adkomst, parkering, avstand til veg og tomtegrense og at det heller ikke var påført Gnr/Bnr på situasjonsplan. Det ble også bemerket at vedlagte fasadetegninger ikke var påført nytt og eksisterende terreng. Det ser også ut til at det er planlagt dype skjæringer og store fyllinger. Videre var det bemerket at byggehøydene for hytte med sokkel og den del av tiltaket med oppstue ikke er i tråd med reguleringsbestemmelsene for møne og gesimshøyder målt fra terreng. Det vises også til at den del av tiltaket som inneholder sokkel etg. med understøttende terrasse også ikke er iht. bestemmelsene der det angis at pilarer for terrasse ikke skal være over 130cm. Det protesteres også på at tiltaket har en stor vegg som vender mot Esbjørnsens planlagte hytte og de kommer til å motsette seg at det gis dispensasjon fra reguleringsbestemmelsene. Tilsvar fra ansvarlig søker Hega AS den , opplyses det om at det vedlegges ny snitt tegning og ny situasjonsplan. Det vises til at kommunen definerer byggehøyder fra topp grunnmur for å unngå at det fylles opp kunstig terreng. Videre opplyser ansvarlig søker om at den del av tiltaket som vises med sokkel er i tråd med gjeldene reguleringsbestemmelser og at dette også er tilfelle for oppstue delen av tiltaket. Ny kommentar på tilsvar fra ansvarlig søker fra arkitekt Søren Yran AS på vegne av Bjørn Esbjørnsen datert , det bekreftes mottatt nye tegninger av snitt og fasade samt ny situasjonsplan. Videre kommenteres det at i reguleringsbestemmelsene skal høyder regnes fra planert terreng og at kommentaren om at kommunen regner høyder fra ferdig grunnmur Side 12 av 24

13 Sak 3/16 er ukjent for dem. Videre vises det til bestemmelsenes pkt. 2.1 om at ingen del av sokkel/grunnmur eller pilarer for terrasse skal være over 130cm. Det er også gjort et overslag over gjennomsnittshøyder for møne og gesims og at disse overskrider gitte høyder i reguleringsbestemmelsene. Det vises til at det ved revidert situasjonsplan, er tiltaket plassert kun 3,4 meter fra Esbjørnsens eiendomsgrense. Dette protesteres det mot. Det fremsettes at det omsøkte tiltaket ikke er tilpasset terrenget. Rådmannen har gjort følgende vurdering av det omsøkte tiltaket: Tomtens beskaffenhet er skrånende og går fra laveste til høyeste pkt. over 7 høydekoter. Tomtens areal er på 1382,5 m² og har en bredde på ca 38 meter og en dybde på ca 36 meter, tomteutnyttelsen etter reguleringsbestemmelsen er BYA 200m². I reguleringsbestemmelsene er det satt at høyder på bygget skal regnes ut i fra maksimalt 30 cm under ferdig gulv inne. Det omsøkte tiltaket har en del av bygget som er prosjektert med sokkel etg. hvorav 6,5 meter på gavelvegg er synlig og 10 meter av en langvegg er med skrånende synlighet grunnet avtrapping av terreng. Den del av sokkeletg. på gavelvegg som er fult synlig, er det en garasjeport og en bod dør. Sokkeletg. utgjør ca 1/3 av byggets bebygde areal, ca 1/3 er kjeller og ca 1/3 er plate på mark med oppstugu med maksimalt synlig grunnmur på det høyeste på 130 cm. For den del av tiltaket som inneholder sokkel etg. er det fastsatt av reguleringsbestemmelsene med plan id området BFR1 til 9, satt at gesimshøyde er 5,9 meter og mønehøyde er 8,95 meter. Den del av tiltaket som inneholder oppstugu skal ha en gesimshøyde som er 5,1 meter og mønehøyde som er 6,35 målt maksimalt 30 cm under ferdig innvendig gulv. Det er plassert en balkong med understøttende søyler den har en bredde på ca 3 meter, på langvegg i sokkeletg. Oppstugudelen av tiltaket har mønehøyde som gir en overskridelse på 30 cm iht. målereglene som er satt i reguleringsbestemmelsene. Resterende del av tiltaket er iht. reguleringsbestemmelsene. Bygget er plassert slik på eiendommen at det tar opp ca 4 1/2 høydekote. Det omsøkte tiltaket er ikke uvanlig ruvende i forholdt til lignende bebyggelse i området FB8-1 og FB8-2. Vurdering: Kommunen forholder seg til innkommende søknad med innkommende reviderte tegninger og situasjonsplan omprosjektert etter merknad fra nabo Esbjørnsen v/arkitekt Søren Yran AS. Etter reviderte tegninger å bedømme har ansvarlig søker tatt notis av merknad fra nabo Esbjørnsen og justert tiltaket til å være i henhold til reguleringsbestemmelsene for angivelse av gesims- og mønehøyde. Videre er plasseringen av tiltaket i situasjonsplanen flyttet slik at avstanden er 4 meter fra nabogrensen til nabo Esbjørnsen, dette er også i trå med melding om delegert vedtak i sak nr DS-PU 912/15 av dato Ut i fra dette, kan ikke kommunen se at tiltaket bryter med reguleringsbestemmelsene for Mosetertoppen med plan id , eller med plan og bygningsloven med tilhørende veiledning og annet regelverk. Side 13 av 24

14 Sak 3/16 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Planutvalget i Øyer kommune viser til at det ikke foreligger noen opplysninger som tilsier at tiltakets gesims- og mønehøyder eller plassering er i strid med reguleringsbestemmelsene for Mosetertoppen FB 8-1 og FB 8-2 vedtatt Med henvisning til de betydelig negative virkningene en utsettelse vil få for tiltakshaver gis ikke klagen oppsettende virkning. 3. Saken oversendes Fylkesmannen. Sveinar Kildal Rådmann Jo Roger Bergheim Avd.ingeniør Behandling/vedtak i Planutvalget den sak 3/16: Behandling: Enstemmig som rådmannens forslag. Vedtak: 1. Planutvalget i Øyer kommune viser til at det ikke foreligger noen opplysninger som tilsier at tiltakets gesims- og mønehøyder eller plassering er i strid med reguleringsbestemmelsene for Mosetertoppen FB 8-1 og FB 8-2 vedtatt Med henvisning til de betydelig negative virkningene en utsettelse vil få for tiltakshaver gis ikke klagen oppsettende virkning. 3. Saken oversendes Fylkesmannen. Side 14 av 24

15 Sak 4/16 SAKSPROTOKOLL - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KJØRETIDER - LOSNA ISBANE Saksbehandler: Tor Falck Arkiv: K25 &18 Arkivsaksnr.: 15/25 Saksnr.: Utvalg Møtedato 4/16 Planutvalget Vedlegg: Søknad om dispensasjon, kjøretider, Losna isbane, i brev av fra Auto motor og sport Reguleringsplan med reguleringsbestemmelser for Losna Isbane, vedtatt den Losna Isbane Bruks og driftsinstruks av Saksdokumenter ikke vedlagt her: Sak 50/10 i kommunestyret den Vedtak regulering Losna Isbane Planbeskrivelse Losna Isbanen, Tretten, av Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag Forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag Delegeringsreglementet for Øyer kommune Øvrige dokumenter tilhørende reguleringsplanen og sak 15/25 Saksbakgrunn: Aesthetic Ice Racing og den norske utgaven av bilmagasinet Auto motor und sport ønsker i fellesskap å skape et nytt norsk kurstilbud på is, der målet er å heve førerkunnskap og sikkerhetsforståelse under kyndig ledelse. I følge søker vil kurset være tilpasset både vanlige kjørere som ønsker å lære mer og mer erfarne racerførerer som kan bruke sikre øvelsesforhold på isen til å perfeksjonere kjørestil og sporvalg. Kurset skal være et supplement til kurs som hver vinter organiseres av rallyskolen til John Unnerud på Dagali i konkurranse med tilsvarende institusjoner i Sverige og i Finland. Det planlegges fire førerkurs på Losna vintersesongen 2015/2016. Hvert kurs skal starte fredag ettermiddag og med påfølgende kjøring lørdag og søndag. Aktuelle helger er januar, januar, februar og 4-6 mars. Kjøretider de aktuelle dagene er på fredagene fra til 21.00, lørdagene fra og søndagene fra Det tas sikte på å arrangere slike kurs regelmessig hver vinter med norske, tyske og britiske deltakere. Vurdering: Losna har gjennom en lang rekke år vært tatt i bruk som isbane både for vanlige biler og tidligere også for konkurransekjøring på isen. Bruken var da basert årlige dispensasjoner, noe som på sikt viste seg å være mindre heldig. Etter at planen ble vedtatt, har bruken av isen på Losna blitt langt bedre regulert og oversiktlig enn tidligere og banen har vist seg å dekke et reelt behov. Formålet med banen utover å etablere mer oversiktlige og ordnete kjøreforhold, var også bl. a å legge tilrette for ulike former for øvelseskjøring. Side 15 av 24

16 Sak 4/16 Etter at banen har blitt mer kjent og etablert har det framkommet behov for en del justeringer av bestemmelsene og driftsinstruks med basis i de erfaringene som er gjort, herunder behovet for justering av kjøredager og kjøretider i forbindelse med organisert opplæring og kjøring av profesjonelle aktører. Egen sak om dette vil bli fremmet i løpet av vintersesongen 2016 for å få avklart og beskrevet rammene for dette nærmere, men i mellomtiden må søknader som kommer fra fks Auto motor og sport vurderes behandlet som en selvstendig dispensasjonssøknad. Med bakgrunn i at tiltaket kan utvides videre på mer permanent basis og vurderes som verdifullt i også i nærings- og reiselivssammenheng og er begrenset tidsmessig, finner rådmannen det tilrådelig at søknaden skal kunne imøtekommes. Dette forutsetter midlertidig at søndager ikke vil bli benyttet i framtidig kurssammenheng da denne dagen bør være uten støy fra banen og at kursingen for øvrig kan legges inn på vanlige hverdager, herunder lørdager. Antallet dager som nå er avsatt til dette må da utvides fra 10 dager til fks 2 eller tre dager pr uke i driftssesongen, da antall dager alt er for begrenset i forhold til øvelseskjøring som avholdes for ulike utrykningsetater. Dette er et forhold som forutsettes tatt opp ved kommende gjennomgang og revidering av planbestemmelser og driftsinstruks. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Planutvalget i Øyer kommune viser til søknad av fra Auto motor og sport om bruk av Losna Isbane utenfor oppsatte godkjente tider. I søknaden er det påpekt og påvist behov for særskilt opplæring og utvikling av kjøreferdigheter som best kan utføres og utvikles på isbaner. 2. Planutvalget i Øyer kommune gir med dette som grunnlag og med hjemmel i 6 i Forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, Auto motor og sport dispensasjon til kjøring på Losna Isbane januar, januar, februar og 4-6 mars. Kjøretider de aktuelle dagene er på fredagene fra til 21.00, lørdagene fra og søndagene fra og dispensasjonen gjelder for de tidsrom som går utover kjøretider alt fastlagt og tillatt i reguleringsplanen og driftsinstruksen. 3. For uregistrerte biler kan godkjent lisens fra Norsk Motorklubb- Sør Gudbrandsdal erstatte vanlig registrering og eventuell overskridelse av fastsatte lovlige fartsgrenser må godkjennes av politiet. 4. Det gis ikke ytterligere slike dispensasjoner, da arbeidet med å vurdere og eventuelt endre reguleringsplanbestemmelsen og driftsinstruksen forutsettes å avklare dette nærmere. Sveinar Kildal Rådmann Tor Falck Seniorrådgiver Behandling/vedtak i Planutvalget den sak 4/16 Behandling: Enstemmig som rådmannens forslag. Side 16 av 24

17 Sak 4/16 Vedtak: 1. Planutvalget i Øyer kommune viser til søknad av fra Auto motor og sport om bruk av Losna Isbane utenfor oppsatte godkjente tider. I søknaden er det påpekt og påvist behov for særskilt opplæring og utvikling av kjøreferdigheter som best kan utføres og utvikles på isbaner. 2. Planutvalget i Øyer kommune gir med dette som grunnlag og med hjemmel i 6 i Forskrift om bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag, Auto motor og sport dispensasjon til kjøring på Losna Isbane januar, januar, februar og 4-6 mars. Kjøretider de aktuelle dagene er på fredagene fra til 21.00, lørdagene fra og søndagene fra og dispensasjonen gjelder for de tidsrom som går utover kjøretider alt fastlagt og tillatt i reguleringsplanen og driftsinstruksen. 3. For uregistrerte biler kan godkjent lisens fra Norsk Motorklubb- Sør Gudbrandsdal erstatte vanlig registrering og eventuell overskridelse av fastsatte lovlige fartsgrenser må godkjennes av politiet. 4. Det gis ikke ytterligere slike dispensasjoner, da arbeidet med å vurdere og eventuelt endre reguleringsplanbestemmelsen og driftsinstruksen forutsettes å avklare dette nærmere. Side 17 av 24

18 Sak 5/16 SAKSPROTOKOLL - REGIONAL PLAN FOR ATTRAKTIVE BYER OG TETTSTEDER HØRINGSSVAR FRA ØYER KOMMUNE Saksbehandler: Bente Moringen Arkiv: 122 Arkivsaksnr.: 14/46 Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/16 Planutvalget Vedlegg: 1. Regional plan for Attraktive byer og tettsteder Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): 1. Vedlegg Konsekvensutredning 2. Vedlegg Sentrumssoner 3. Boligutredning for Oppland 4. Handelsanalyse og Næringsutvikling, bosetting og attraktivitet i Oppland. Sammendrag: Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland er lagt ut til høring. Øyer kommune skal gi innspill til planforslaget. Rådmannen foreslår at Kommunestyret i Øyer vedtar saksframlegget som høringsuttale til Oppland fylkeskommune sitt planforslag til «Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland». Saksutredning: Fylkesutvalget behandlet planforslaget til Regional plan for attraktive byer og tettsteder i Oppland den , og vedtok å legge planforslaget ut til offentlig ettersyn til (utsatt frist til ). Planen består av tre dokumenter; planforslaget, samt to vedlegg (konsekvensutredning og sentrumssoner). I tillegg er det utarbeidet to større utredninger som fylkeskommunen har bestilt i forbindelse med planarbeidet: Boligutredning for Oppland, samt Handelsanalyse og næringsutvikling, bosetting og attraktivitet. I 2004 ble Fylkesdelplanen for lokalisering av varehandel i Oppland vedtatt. På bakgrunnen av store endringer i samfunnet siden 2004, er det behov for en revisjon av planen. Oppgaven med å revidere planen ble fastsatt i Regional planstrategi for Oppland , der nærings- og stedsutvikling er et av tre satsningsområder. Planprogrammet Forslaget til Regional plan er hjemlet i Plan- og bygningslovens kap. 8, og det er fylkeskommunen som regional myndighet som skal vedta planen. for planarbeidet ble vedtatt i juni Hensikten med planforslaget var i utgangspunktet å revidere og oppdatere retningslinjene for lokalisering av varehandel, men Fylkesutvalget utvidet omfanget gjennom Side 18 av 24

19 Sak 5/16 planprogrammet til også å omfatte mer ang. attraktivitet, bo og bokvalitet samt bærekraftig transport. Hovedmålet med planen er: Målet for byer og tettsteder i Oppland er å framstå som både attraktive og bærekraftige i et langsiktig perspektiv. Planens virkninger. Den regionale planen skal først og fremst være en veiledende plan for kommunene og andre myndigheter som har ansvar innenfor plan- og utbyggingssaker, men som det står i de Nasjonale forventningene til regional planlegging: Staten, fylkeskommunene og kommunene skal legge vedtatte planer til grunn for egne vedtak. I planen er det foreslått en regional planbestemmelse som er juridisk bindende for arealplanleggingen. Disse bestemmelsene er en videreføring av retningslinjene fra fylkesdelplanen for lokalisering av varehandel fra I det nye planforslaget forslås det at fylkeskommunen gis myndighet til å samtykke til fravikelser fra bestemmelsene. Nedenfor kommer en kort oppsummering av de ulike plantemaene i planforslaget, men de ulike retningslinjer er ikke gjengitt her. 1. Attraktivitet og bærekraft. Visjonen «Mulighetens Oppland» handler om evnen til å skape et samfunn som er attraktivt; der folk har lyst og muligheter til å bo, arbeide, delta og etablere arbeids- og næringsliv. Det handler om å utvikle et samfunn som fungerer i tiden, og som kan tilby mennesker det de søker, for å leve et godt liv. Attraktivitet er ikke statisk, men i stadig i utvikling i tråd med trender og folks preferanser for «det gode liv». Bærekraftig areal- og samfunnsutvikling er et sentralt mål i De nasjonale forventningene til regional planlegging, dette er en samfunnsutvikling som imøtekommer dagens behov uten å forringe mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine. 2. Senterstruktur. Hovedmålet er at Oppland skal ha en senterstruktur som bidrar til å gjøre fylket mer attraktive i vid forstand, og som er funksjonelt og bærekraftig i forhold til fylkets kommune- og regionstruktur. På bakgrunn at det kan skje endringer i kommunestrukturen er det hensiktsmessig å endre begrepene som lå i den tidligere fylkesdelplanen, slik at begrepene som benyttes i planforslaget er: 1. Regionalt senter og 2. Områdesenter (tidligere kommunesenter). Når det gjelder lokalsentre, bydelssenter og nærsentre fastsettes disse av kommunen i egne kommuneplaner. I dette planforslaget er Øyer sentrum definert som et områdesenter. Områdesentre er sentre som primært dette handels-, tjenester og arbeidsplassbehov for én kommune, men som også kan ha betydning i et større område som går utover kommunegrensene. Noen er områdesentre på bakgrunn av at de er reiselivssentre. 3. Kompakte og levende sentra. Temaet inneholder et sett av målsetninger for utviklingene av gode sentraene innenfor fylket, detter er bant annet: Sentrum skal ha et mangfold av og god balanse mellom handel, private og offentlige tjenester, kontorarbeidsplasser, fritids- og kulturtilbud og boliger, tilpasset senterets størrelse, kommunal funksjon/status, rollen som kommunikasjonsknutepunkt og nivå i senterstrukturen. Sentrum skal være tett utbygd innenfor en kjerne hvor det er gangavstand fra en ende til annen. Sentrum skal ha høy arkitektonisk kvalitet og tilstrekkelig med offentlige møteplasser Side 19 av 24

20 Sak 5/16 og parker som er universelt utformet og tilpasset ulike brukergrupper. Fra sentrum skal det være god forbindelse til fots eller med sykkel til større naturområder / nærturområder. 4. Varehandel, inkl. regionale planbestemmelse. Mål for den regionale planen ang. varehandel er at sentrum i byer og tettsteder skal være attraktive for varehandel med handelsvirksomhet dimensjonert etter nivå i senterstrukturen. Lokalisering av varehandel skal bidra til ønsket sentrumsutvikling, slik den er definert i denne planen, samt at sentrums andel av kommunens varehandel skal økes. Innenfor hver region bør det bygges opp et handelstilbud som minimaliserer befolkningens reisebehov for å handle, i tillegg skal planen gi forutsigbarhet for private aktører og offentlige myndigheter når det gjelder lokalisering og dimensjonering av handel og tjenestetilbud. Utdrag fra Regional planbestemmelse: 1. Formålet med bestemmelsen er å styrke eksisterende by- og tettstedssentre, bidra til samfunnsøkonomisk effektiv arealbruk og legge til rette for miljø- og helsefremmende transportvalg. Bestemmelsen skal derfor sikre at nye handelsvirksomheter lokaliseres innenfor eller i tilknytning til eksisterende by- og tettstedssentre, og med god kollektivdekning og tilgjengelighet med sykkel og gange. Det langsiktige målet er å oppnå mer bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling og begrense klimagassutslippene. Etablering på dyrket mark bør unngås. 2. Regler for lokalisering av kjøpesentre og handel a) Nye handelsvirksomheter som ikke ligger i et senter definert i denne planen eller i kommuneplanen (lokalsenter, bydelssenter, nærsenter) kan ikke være større enn 1500 m2 BRA. Denne grensen gjelder også utenfor den indre sentrumssonen i de definerte sentra. b) Følgende arealgrenser gjelder for etablering av nye handelsvirksomheter eller kjøpesentre og utvidelse av slike innenfor indre sentrumssone for de ulike senterkategorier. Grensene gjelder for samlet bruksareal etter utvidelse av eksisterende handelsvirksomheter. Regionalt senter: ingen begrensning Områdesenter: 6000 m2 BRA Lokalsenter: 3000 m2 BRA Bydelssenter: 3000 m2 BRA Nærsenter: 1500 m2 BRA 3. Behandling av søknad om samtykke a) Fylkeskommunen kan gi samtykke til å fravike bestemmelsen i punkt 2. Det kreves at det utarbeides en handelsanalyse for å vurdere samtykke. Dersom handelsanalysen viser at tiltaket er forenlig med de formål som framgår av punkt 1. og målene i Regional plan for attraktive byer og tettsteder, kan samtykke gis. 5. Bo og bokvalitet. Kommunene må tilrettelegge for et attraktivt og bærekraftig boligtilbud for alle livsfaser, blant annet gjennom å få bygd flere boliger innenfor den indre sentrumssonen og innenfor gangavstand til sentrum. Dette er viktig for å styrke tilbudene og bidra til et mer levende sentrum, Dette er med på å redusere transportbehovet og bidra til en mindre bilbasert hverdag. Det må også realiseres flest mulige tilgjengelige leiligheter og Side 20 av 24

21 Sak 5/16 annen konsentrert boligbebyggelse i sentrum og sentrumsnære områder som svarer den demografiske utviklingen, og som skaper nødvendig dynamikk i boligmarkedet. 6. Bærekraftig transport. Målsetningene med planen er at byer og tettsteder i Oppland skal utvikles med sikte på å redusere transportbehovet og legge til rette for miljøvennlig transport. By- og tettstedsentre skal være godt tilrettelagt for gående og syklende. Kollektivtransport med knutepunkter skal utvikles som et attraktivt tilbud i prioriterte byområder og mellom by- og tettsted sentre. Det skal være enkelt å reise til sentrum samtidig som sentrum er skjermet for unødig biltrafikk. Korttidsparkering for kunder til sentrum skal prioriteres i sentrum, mens langtidsparkering/arbeidsplassparkering bør legges noe unna sentrum. Alle dokumentene kan lastes ned fra Oppland fylkeskommunes hjemmesider på lenken: Vurdering: Planforslaget består av retningslinjer for temaene attraktivitet, senterstruktur, arealplaner i byer og tettsteder, bolig og bokvalitet og bærekraftig transport. For temaet varehandel er det forslag til regionale planbestemmelser, disse skal være juridisk bindende. I tillegg inneholder planforslaget eget handlingsprogram som skal rulleres årlig. Planforslaget er langt mer omfattende enn tidligere regional plan for lokalisering av varehandel, med de utvidede plantemaene og tilhørende retningslinjene. Dette gjør planforslaget til et godt plandokument, som inneholder mange gode retningslinjer for kommunal og regional planlegging. Rådmannen mener at planen legger til rette for å styrke sentrum, men den har liten verdi dersom den ikke blir fulgt opp i praksis. Her har kommunene en viktig rolle, det er vi som kommune som har virkemidler for å styre by- og tettstedsutviklingen innenfor vår egen kommune. Det er derfor viktig at kommunen bruker disse gode intensjonene og retningslinjene ved overordnet planlegging der kommunen skal tenkte langsiktig. Øyer kommune er i prosess med å revidere både kommuneplanens arealdel og kommunedelplanen for Øyer sør. I disse planprosessene er det viktig å følge opp de gode intensjonene som ligger i dette planforslaget, mange av dem finner vi allerede igjen i den vedtatte områdeplanen for Øyer sentrum. Fremtidig senterstruktur Øyer kommune har ingen merknad til den fremtidige sentrumsstrukturen, men avgrensingen av Øyer sentrum er basert på områdene avsatt til sentrumsformål i områdeplanen for Øyer sentrum (vedtatt 2013), som er en oppfølging av Kommunedelplanen for Øyer sør (vedtatt i 2007). Dersom det i forbindelse med revideringen av kommunedelplanen for Øyer sør endrer områder avsatt til sentrumsformål, vil dette påvirke vedlegget til denne planen. En utvidelse av Øyer sentrum kan være problematisk på bakgrunn av de foreslåtte retningslinjene, på grunn av at Øyer sentrum er langt og smalt, avgrenset av E6 og utbygde boligområder. En utvidelsen av Øyer sentrum kan for eksempel skje i lengderetning i aksen mot Hafjell, men en Side 21 av 24