Detaljreguleringsplan

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Detaljreguleringsplan"

Transkript

1 PLANBESKRIVELSE Detaljreguleringsplan Fv. 86 Silsand - Islandsbotn - gang- og sykkelveg Plan-ID: Kommune: Lenvik Revidert etter høring/offentlig ettersyn: Vedtatt av Lenvik kommunestyre i k-sak 46/18, Region nord Vegavdeling Troms Dato:

2 Innhold 1 Sammendrag Innledning Bakgrunn for planforslaget Planområdet Hvorfor utarbeides forslag til detaljregulering Målsettinger for planforslaget Tiltakets forhold til forskrift om konsekvensutredning Planprosess og medvirkning Rammer og premisser for planarbeidet Beskrivelse av eksisterende forhold i planområdet Dagens og tilstøtende arealbruk Trafikkforhold Teknisk infrastruktur Landskapsbilde Nærmiljø/friluftsliv Naturmangfold Kulturmiljø/kulturminner Naturressurser Grunnforhold Andre forhold Beskrivelse av forslag til detaljregulering Planlagt arealbruk Tekniske forutsetninger Nærmere beskrivelse av planstrekningen Virkninger av planforslaget arealbruk og løsninger Framkommelighet Samfunnsmessige forhold Naboer Byggegrenser Kollektivtrafikk Landskap Nærmiljø/friluftsliv Naturmangfold... 25

3 8.9 Kulturmiljø/kulturminner Naturressurser Støy Massehåndtering Risiko, sårbarhet og sikkerhet ROS analyse Gjennomføring av forslag til plan Framdrift og finansiering Etappevis utbygging Trafikkavvikling i anleggsperioden Ytre miljøplan (YM) for byggefasen Sammendrag av innspill Fylkesmannen i Troms: Troms fylkeskommune: Kjell Hansen: Merete og Bjørn Magne Leiknes, Randi og Kolbjørn Larsen: Steinar Johansen: Vedlegg

4 1 Sammendrag Detaljreguleringsplanen skal gi et formelt grunnlag for å etablere en gang- og sykkelveg langs fv. 86 mellom Silsand og Islandsbotn på Senja. Strekninga er ca. 2,7 km med tilliggende arealer på begge sider av fylkesvegen. Enkelte busslommer vil bli flyttet noe og alle vil bli oppgradert til universell utforming (UU). I Islandsbotn etableres det en undergang for planskilt kryssing av fv. 86 til FK Senja sitt idrettsanlegg. Langs hele strekningen planlegges nytt veglysanlegg. 2 Innledning På oppdrag fra Troms fylkeskommune har Statens vegvesen utarbeidet detaljreguleringsplan for gang- og sykkelveg langs fv. 86 fra Silsand til Islandsbotn, med hjemmel i plan- og bygningslovens 3-7. Planarbeidet er utført i samarbeid med Lenvik kommune. En detaljregulering er et detaljert plankart med planbestemmelser og planbeskrivelse. Detaljregulering skal følge opp og konkretisere overordnet arealdisponering i kommuneplanens arealdel, kommunedelplan eller områderegulering. Formålet med en detaljregulering er derfor å fastsette mer i detalj hvordan arealet innenfor planområdet skal utnyttes eller vernes. Detaljreguleringen er også i mange tilfeller nødvendig rettsgrunnlag for gjennomføring av tiltak og utbygging, blant annet ved eventuell ekspropriasjon av grunn. Statens vegvesen har ansvaret for planarbeidet til og med merknadsbehandling etter høringsperioden. Deretter mottar Lenvik kommune planbeskrivelse, plankart og plan til politisk behandling. Hensikten med planarbeidet er å avklare nødvendige forhold slik at det kan bygges gang- og sykkelveg langs fv. 86, ca. 2,7 km lang strekning fra der fortau slutter på Silsand til Islandsbotn. I planarbeidet er også plassering og utforming av busslommene på strekningen vurdert. Noen busslommer er flyttet og alle er foreslått oppgradert til universell utforming. De planlagte tiltakene skal bidra til økt trafikksikkerhet, spesielt for myke trafikanter, og skal stimulere til økt bruk av sykkel og ferdsel til fots, samt bruk av kollektiv transport. Oppstart av planarbeidet ble i henhold til Plan og bygningslovens 12 8 annonsert i Troms folkeblad, på vegvesen.no og på Lenvik kommune sine nettsider den Varsel om oppstart av reguleringsplanlegging ble sendt ut til offentlige instanser, samt grunneiere og andre berørte ved skriv datert Planforslaget består av følgende deler: Plankart, datert , revidert

5 Reguleringsbestemmelser, datert , revidert datert , revidert Illustrasjonshefte, datert , revidert Planforslaget har vært sendt på høring og lagt ut til offentlig ettersyn i tiden på følgende steder: Lenvik kommune, servicetorget, rådhuset, Rådhusveien 8, 9300 FINNSNES Finnsnes trafikkstasjon, Kirkegårdsveien 1A, 9300 FINNSNES (på Botnhågen) Internett: og Varsel om offentlig ettersyn ble kunngjort i Troms folkeblad Grunneiere, rettighetshavere og andre berørte fikk skriftlig melding om dette ved skriv datert Planforslaget ble samtidig sendt ut på høring til offentlige instanser. Frist for eventuelle merknader til planforslaget ble satt til Eventuelle merknader måtte sendes skriftlige til: Statens vegvesen Region nord, Postboks 1403, 8002 BODØ eller firmapost Kontaktperson i Lenvik kommune: Sylvia Friedrich, tlf , e post: Kontaktpersoner i Statens vegvesen: Kjell Ove Schei, tlf , e post: Statens vegvesen har laget en oppsummering av innkomne merknader. Merknadsbehandlingen følger som vedlegg til denne planbeskrivelsen. Med grunnlag i innkomne merknader er det foretatt noen justering i plankartet og i reguleringsbestemmelsene, samt noen illustrasjoner som følger av planforslaget. Planforslaget vil nå bli sendt Lenvik kommune for politisk behandling. Lenvik kommunestyre vedtok planen i møte , k-sak 46/18. Kommunens vedtak kan påklages til Miljøverndepartementet iht. Plan og bygningslovens Avgjørelsesretten i klagesaker er delegert til Fylkesmannen. Eventuell klage stiles til Fylkesmannen i Troms og sendes til Lenvik kommune, med kopi til Statens vegvesen. Prosjektgruppe Forslag til detaljregulering har vært utarbeidet av ansatte i Statens vegvesen for fagområdene vegplanlegging, geoteknikk, vegteknologi, elektro, bru, vann og avløp, naturmangfold, landskap, kulturminner og grunnerverv. I tillegg har kommunen vært representert. 4

6 3 Bakgrunn for planforslaget 3.1 Planområdet Figur 1 Kart over planområdet Planområdet omfatter en strekning på ca. 2,7 km av fv. 86, fra Silsand (hvor eksisterende fortau slutter) til Islandsbotn (til og med kryss med fv. 860/idrettsanlegget). Langs fv. 86 inngår nødvendig arealer på begge sider for etablering av gang- og sykkelveg, undergang, busslommer og veglys. 3.2 Hvorfor utarbeides forslag til detaljregulering Fv. 86 går gjennom tettstedet Silsand i Lenvik kommune. På strekningen mellom Silsand og Islandsbotn har fylkesvegen en del randbebyggelse på begge sider av vegen. FK Senja har sitt fotballanlegg i Islandsbotn. Dette medfører mye ferdsel av myke trafikanter langs fylkesvegen. Det kan skape uheldige situasjoner i trafikken. For å bedre trafikksikkerheten for myke trafikanter og stimulere til økt ferdsel på sykkel og til fots, skal det bygges gang- og sykkelveg på strekningen. Detaljreguleringsplanen vil danne grunnlag og gi premisser for bygging av en gang- og sykkelveg langs fv. 86 fra Silsand til Islandsbotn. I planarbeidet er det vurdert ulike løsninger og gjort valg som grunnlag for utbyggingen. Reguleringsplanen vil vise hvilke arealer det er behov for å erverve og legge til grunn for grunnervervet. 5

7 3.3 Målsettinger for planforslaget Effektmål: Etablering av gang- og sykkelveg på strekningen skal bidra til økt trafikksikkerhet, spesielt for myke trafikanter. Tiltaket skal stimulere til økt bruk av sykkel og ferdsel til fots. God arkitektonisk kvalitet skal gjøre det så naturlig, lett og attraktivt å gå, sykle og reise kollektivt at flere foretrekker det framfor å bruke bil. Resultatmål: Godkjent detaljreguleringsplan innen Tiltakets forhold til forskrift om konsekvensutredning Forskrift om konsekvensutredninger (2015) gir rammer for å avgjøre om en plan skal inneholde en konsekvensutredning. Plan for veganlegg skal uansett størrelse vurderes opp mot et sett vilkår i vedlegg III til forskrifta (vurdering av vesentlig virkning for miljø og samfunn). Statens vegvesen har som forslagsstiller vurdert om reguleringsplanen faller inn under bestemmelsene i forskriften, og konkludert med at planen ikke berører disse vilkårene. Lenvik kommune sitt utvalg for miljø og forvaltning (UMF) fattet i sak 28/16 vedtak om at detaljreguleringsplanen ikke faller inn under KU-forskriftens virkeområde. 4 Planprosess og medvirkning På vegne av Troms fylkeskommune utarbeider og fremmer Statens vegvesen forslag til reguleringsplan med hjemmel i plan- og bygningslovens 3-7, 3. ledd. Det er etablert avtale mellom Lenvik kommune og Statens vegvesen om gjennomføring av planarbeidet. Statens vegvesen vil legge til rette for medvirkning i planprosessen i tråd med bestemmelsene i plan- og bygningsloven 5-1, 5-2, 12-8 og Melding om oppstart av planarbeidet ble kunngjort i avisa Troms folkeblad den Meldingen ble også publisert på Lenvik kommune og på Statens vegvesen sin nettside. Statlige fagetater, andre organisasjoner, grunneiere, festere og naboer ble ved skriv datert varslet om oppstart av planarbeidet. Det ble gjennomført et åpent informasjonsmøte i FK Senja sine lokaler i Islandsbotn den Foruten Statens vegvesen sine egne representanter deltok ca. 20 personer på møtet. Innspill til oppstartsvarselet og tilbakemeldingene fra informasjonsmøtet er brukt som grunnlag for utformingen og løsninger i planforslaget. 6

8 Statens vegvesen har lagt forslag til reguleringsplan ut til offentlig ettersyn og sendt det på høring til offentlige etater, lag og foreninger og andre interesserte i tråd med bestemmelsene i plan- og bygningslovens Grunneiere og festere, andre rettighetshavere og naboer ble underrettet med eget brev om hvor planforslaget var tilgjengelig. Statens vegvesen gjennomførte nytt åpent møte i høringsperioden, og en åpen kontordag på Finnsnes trafikkstasjon den Når planen er endelig vedtatt vil Lenvik kommune varsle grunneiere og festere, andre rettighetshavere og naboer ved særskilt brev og kunngjøre planen i tråd med bestemmelsene i plan- og bygningslovens Rammer og premisser for planarbeidet Ved behandlingen av «Handlingsplan for fylkesveg (-2023) årlig rullering» har Fylkestinget i Troms i møte , sak 79/15 pkt. 3 fattet følgende vedtak: «Planlegging av gang- og sykkelveg FV 86 Silsand Islandsbotn oppstart 2015 og skal sluttføres i Det er ikke lagt inn midler til bygging av tiltaket i økonomiplanen. Finansiering av tiltaket kan skje gjennom en Midt-Troms-pakke som vil omfatte fv. 86 og fv Tiltaket bes også vurdert i forbindelse med ny handlingsplan for fylkesveg og rullering av økonomiplanen for » Planområdet inngår i et område som Lenvik kommune skal utarbeide kommunedelplan for (sentrumsnære byområder). Figur 2 Planområde for kommunedelplan sentrumsnære byområder, under utarbeidelse 7

9 Det meste av planområdet er uregulert. Følgende reguleringsplaner vil imidlertid bli berørt av «Fv. 86 Silsand Islandsbotn reguleringsplan gang- og sykkelveg» (se kart nedenfor): - Plan nr. 24, reguleringsplan Silsand sør, vedtatt 1983, sak 14/83 - Plan nr. 217, reguleringsplan Silsand sør, vedtatt 1995 (endring deler av plan nr. 24). - Plan nr. 111, reguleringsplan Islandsbotn idrettsanlegg, vedtatt 1984, sak 9/84 I tillegg vil plan nr. 38, Grendefelt ved T.K., Silsand, 1996, grense til planområdet, men vil ikke bli direkte berørt. Figur 3 Berørte reguleringsplaner Løsningen med hensyn til framføring av gang- og sykkelveg vil i prinsippet være som fastlagt i reguleringsplan for Silsand sør (plan nr. 24 og 217). Det er imidlertid foreslått noen mindre endringer bl.a. avstand mellom gang- og sykkelveg og fylkesvegen som på denne strekningen er foreslått til 1,5 m. Reguleringsplanen for Islandsbotn idrettsanlegg vil bli endret ved at det gis plass til undergang under fv. 86 og videreføring av gang- og sykkelvegen fram til avkjørsel fra fv Gang- og sykkelvegen omtales i «Plan for sammenhengende hovedvegnett for sykkeltrafikk på Finnsnes», 2013, vedtatt i kommunestyret i sak 57/13. 8

10 6 Beskrivelse av eksisterende forhold i planområdet 6.1 Dagens og tilstøtende arealbruk Strekningen preges av randbebyggelse på begge sider av fv. 86 med hovedtyngden nord for vegen. Flere boligtomter grenser til fv. 86 og vil bli direkte berørt av gang- og sykkelvegen. Langs vegen er det ellers en del jordbruksareal delvis i drift og skogsmark av varierende karakter. I Islandsbotn er det etablert to mindre industriområder sør-vest for fv. 86. Områdene vil i liten grad bli berørt av gang- og sykkelvegen eller andre tiltak. FK Senja sitt idrettsanlegg (to kunstgressbaner, garderober og administrasjonsbygg, noen mindre bygg og parkeringsplasser) vil være et mål for brukere av gang- og sykkelvegen. Planlagt undergang, videreføring av gang- og sykkelvegen og adkomst fra eksisterende busslomme vil beslaglegge en del areal i et fra før relativt trangt område. 6.2 Trafikkforhold Gjennomsnittlig daglig trafikkmengde (årsdøgntrafikk, ÅDT) for strekningen er oppgitt til 3700 kjøretøy i 2015med 10 % tunge kjøretøy. Vegbredden varierer fra 7,0-7,6 m. Langs strekningen er det relativt mange avkjørsler og ett kryss med kommunal veg til Tortenlia. Data fra Norsk vegdatabank (NVDB) viser at det har vært to trafikkulykker med lettere skade på strekningen de siste fire år. Fartsgrensen på strekningen er 50 km/t de første 100 meter av strekningen og 60 km/t på resten av strekningen. Det foreligger ingen tall for antall gående eller syklende på strekningen. 6.3 Teknisk infrastruktur Vannforsyning Planlagt gang og sykkelveg vil berøre eksisterende vannledning fra det gamle bedehuset og ca. 800 m vestover (profil ca til 3075). Eksisterende vannledning er lagt på 1970-tallet og har ingen kjente skader. Ledningen er omfylt med stedlige masser og på deler av strekket er det antatt at ledningen ligger i myrområder. Vannkummene i dette området har varierende avstand og flere av kummene er i dårlig forfatning. Avløpsnett Avløp i området består av private slamavskillere og private utslippsledninger. Boliger på nordsiden av fv. 86 antas å ha slamavskiller hvor utløpet går til ukjent resipient. Plassering av dagens slamavskillere og utløpsledninger er ukjent, det er behov for kartlegging av disse. Senja Avfall har gps-koordinater på de fleste anleggene. Kartlegging vil også avdekke om eventuelle beboere ikke har slamavskiller. 9

11 Overvann Overvannsituasjonen har kun ett kjent «problemområde», ved traséstart (profil 1510). Bekkeutløp fra Trollvannet renner ut i åpen grøft og langs fv. 86 ca. 120 m før den renner ut i en stikkrenne. Bekken kan være ganske stor ved snøsmelting og kraftig regnvær, og stikkrenna virker underdimensjonert. Veglys og elektro Langs hele strekningen av fv. 86 er det et gammelt veglysanlegg. Langs deler av strekninga er det trestolper tilhørende Troms Kraft som bærer både veglys, el-forsyning samt tele-/ fiberkabler. Figur 4 Eksempel på trestolper med veglysanlegg m.m. som ligger i traseen for gang-/sykkelveg Ledninger og kabler: Troms kraft har el-ledninger som henger i trestolper og omfatter også ledningskryssinger av fylkesvegen flere plasser, i tillegg er det jordkabelkryssinger. Senjanett AS har også ledninger hengende i eksisterende stolper langs hele strekningen. Det er en nettstasjon (trafo) som ligger nær planlagt gang-/sykkelveg. Figur 5 Trafostasjon nær planlagt gang-/sykkelveg 10

12 6.4 Landskapsbilde Planområdet tilhører landskapsregion fjordbygdene i Nordland og Troms. I det overordna landskapsrommet er strekningen Silsand-Islandsbotn sammensatt av jordbruk, næring, skog, og bebyggelse. Tiltaket ligger i et storskala-landskap der fjord og kulturlandskap er viktige trekk i landskapsbildet. Dette er et harmonisk landskap som gir den kjørende en totalopplevelse av grønn frodighet. Varmekjær osp, og frodige velstelte hager avslører de gode temperaturene langs strekningen på sommerstid. Man kjører gjennom svinger, og strekninger som er mer langstrakte, forbi hus og klynger av enkelttrær, hele tiden med utsikt mot sjøen. Variasjonen deler opp kulturlandskapet, og avgrenser områder. To mindre industriområder overskygger ikke den positive opplevelsen av å kjøre i landlige, rolige omgivelser. 6.5 Nærmiljø/friluftsliv Flere boliger ligger nær fv. 86. Trafikken og ulempene den medfører i form av støy og støv påvirker nærmiljøet. Trafikken er etter hvert blitt så stor at vegen oppfattes som lite attraktiv å sykle eller ferdes til fots på. Idrettsanlegget i Islandsbotn dekker et større område, men må også ses på som et nærmiljøanlegg. Utøvelsen av friluftsliv skjer enten ved at utmarka nord for fv. 86 benyttes til turgåing, eller relatert til sjø-rettet virksomhet. Det ligger flere naust langs fjæra sør for fv. 86. Figur 6 Naust langs fjæra sør for fylkesvegen 11

13 6.6 Naturmangfold Biologisk mangfold Planområdet består av mye vegkant. Mangfoldet av planter i vegkanten er stor. Vegkanten er omgitt av høytvoksende trær av bjørk, vier, gråor og gran. Vegkanten blir i liten grad tatt i bruk av virvelløse dyr og vilt. Kanten er et område som slås flere ganger årlig. Planen er ikke i berøring med områder av stor naturverdi. Figur 7 Planter i vegkanten Det finnes registrert en naturtype: bløtbunnsområder i strandsonen i nærhet til planområdet. Denne er gitt verdien svært viktig. To rødlista fuglearter, storspove (sårbar) og ærfugl (nær truet) er registret i Artskart. I nærhet til planområdet finnes et inngrepsfritt naturområde (INON). Planen berører to elver, Gammelbroelva og Midtre Laukhella. Det går trolig ikke fisk i disse. Egen fagrapport 1 om naturmangfold er utarbeidet - innholdet er hentet fra denne.) 6.7 Kulturmiljø/kulturminner Det ligger ingen kjente kulturminneverdier i eller i umiddelbar nærhet til planområdet. Et løsfunn fra nyryddingsarbeid i 1954 indikerer potensial for kulturminner fra steinalder noe høyere i terrenget i nærheten av området ved Laukhella. Regional kulturminneforvaltning ved Troms fylkeskommune har i sitt innspill til planen vurdert at det ikke er behov for kulturminneundersøkelser. 6.8 Naturressurser Reindrift Området inngår i reinbeitedistrikt nr. 15 Nord Senja. Området er oppgitt brukt som høstvinterbeite. Det er ingen flytt- eller trekklei, oppsamlingsområde eller andre reindriftsanlegg som blir berørt av tiltak i reguleringsplanen. (Kilde: Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) sitt kartprogram, Kilden) 1 Fagrapport naturmangfold - Fv. 86 Silsand-Islandsbotn, Statens vegvesen,

14 Sand-, og grus- og pukkforekomster I følge Norges geologiske undersøkelser (NGU) er det ingen drivverdige grus eller pukkressurser i området. Jordbruk og skogbruk Kartet under viser fulldyrka og overflatedyrka jord, samt innmarksbeite. Dyrkamarka omkranser dagens fv. 86 langs deler av strekningen. I den grad dyrkamarka er i drift er det hovedsakelig grasproduksjon som foregår på disse arealene i dag. Mindre områder brukes til potetdyrking. Figur 8 Jord og skogbruk, kilde: NIBIO Øvrige arealer som ikke er bebygd er skog av lav og middels bonitet. 6.9 Grunnforhold I henhold til berggrunnskart fra NGU er det registrert flere ulike bergarts-typer for området. Ved Silsand består berggrunnen hovedsakelig av kvartsitt, med innslag av amfibolitt. Videre mot Islandsbotn går berggrunnen over til å hovedsakelig bestå av granatglimmerskifer med innslag av muskovitt. Et parti med marmor/kalkspatmarmor er også registrert her. Bergarten kan forventes å veksle til kvartsitt igjen i nærheten av Islandsbotn for siden å gå over til hovedsakelig å bestå av marmor/kalkspatmarmor for den siste delen av den aktuelle strekningen. Terrengobservasjoner viser at dagfjellet stedvis er sterkt forvitret og tett oppsprukket langs foliasjonen. 13

15 : Figur 9 Berggrunnskart Kvartærgeologisk kart over området viser at løsmassedekket for strekningen Silsand Islandsbotn består av tynn hav/strandavsetning og går over til marine strandavsetninger ved Islandsbotn etter et mindre parti med forvitringsmasser imellom. Figur 10 Kvartærgeologisk kart Våre undersøkelser samsvarer godt med forventningene ut i fra kvartærgeologisk kart, med noen unntak. De utførte totalsonderingene i området viser en løsmassemektighet mellom 0,5 og 9 meter. 14

16 De opptatte prøveseriene viser at løsmassene langs strekningen for en stor del består av siltig sand, stedvis er det også registrert innslag av leire og grus. Det er også registrert noe tynnere torvlag langs deler av strekningen, mektigheten varierer mellom 0,2 og 1 meter Andre forhold Området er sørvendt og åpent med fin utsikt mot fjorden. Området vil være attraktivt for boligbygging. Plasseringen av «nye» boliger og atkomster til disse bærer preg av å være gjennomført etter enkeltfradelinger uten en planløsning for et større område. Dette har resultert i mange avkjørsler med 3-8 boenheter og mange atkomstveger som går «vinkelrett» på hovedvegen. Slike løsninger gir dårlig arealutnyttelse og et noe uoversiktlig trafikkbilde. 15

17 7 Beskrivelse av forslag til detaljregulering 7.1 Planlagt arealbruk Reguleringsformål og løsninger Som fortsettelse av eksisterende fortau langs fv. 86 på Silsand planlegges det ny gang- og sykkelveg fram til FK Senja sitt idrettsanlegg i Islandsbotn. Gang- og sykkelvegen legges på nordsiden av fv. 86 der det bor flest personer. Gang- og sykkelvegen planlegges med en bredde på 3 m + 0,25 m vegskuldre på begge sider. På grunn av nærhet til eksisterende bebyggelse og delvis bratt sideterreng planlegges gangog sykkelvegen med en rabatt mot fv. 86 på 1,5 m fra start ved profil ca (ca. 460 m). Herfra videreføres gang- og sykkelvegen med en grøft mot fv. 86 med bredde 3,5 m. I Islandsbotn krysses fv. 86 ved at gang- og sykkelvegen føres i undergang under fv. 86 til idrettsanlegget. Her videreføres gang- og sykkelvegen fram til idrettsanleggets avkjørsel fra fv Eksisterende veglysanlegg planlegges erstattet av nytt anlegg på hele strekningen. Enkelte busslommer er foreslått flyttet noe på grunn av trafikale forhold og behov for mer plass til universell utforming og møblering. Atkomsten til busslommene på sørsiden av fv. 86 forbedres ved at det anlegges tilhørende gangveger. I reguleringsplanen er det satt av arealer til følgende arealformål: Bebyggelse og anlegg (pbl. 12-5, nr. 1): Boligbebyggelse (B) Idrettsanlegg (BIA) Transformatorstasjon (BE) Område B1 er deler av eksisterende eiendommer som omfattes av Lenvik kommune sin reguleringsplan nr. 24 og der er regulert til boligbebyggelse. Område B1 er tatt med i planen for bygging av forstøtningsmur mot planlagt gang- og sykkelveg og for tilpassing av avkjørsler/adkomstveger fra fv. 86. Området BIA1 omfatter deler av FK Senja sitt idrettsanlegg i Islandsbotn. Arealet er tatt med i planområdet for framføring av overvann/drenering av undergang og tilpasning til gang- og sykkelveg. Trafostasjonen beliggende ved profil 2065 må flyttes. I planen er det foreslått avsatt areal til flytting av nettstasjonen (o_be1). Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (pbl 12-5, nr. 2) Veg (SV) Gang-/sykkelveg (SGS) 16

18 Annen veggrunn tekniske anlegg (SVT) Kollektivanlegg (SKA) Arealformål med prefiks «o_» angir offentlig eierform, «f_» angir felles privat eierform og ingen prefiks angir annen eierform. I denne planen er annen eierform privat. Veg (o_sv1) benyttes for areal som skal være i offentlig eie, gjelder kjørebanen for fv. 86, fv. 860 og kommunal veg til Tortenlia. Veg (f_sv1) benyttes for avkjørsler/adkomster som skal være i felles privat eie. Bruksrett på vegen vil være regulert i privat avtale. Gang-/sykkelveg (o_sgs1og o_sgs9) benyttes for areal til gang- og sykkelveg og undergang som det offentlige skal eie. Undergangen (regulering under grunnen) er benevnt o_sgs9. Annen veggrunn tekniske anlegg (o_svt) omfatter grøfter, rabatter, skjæringer, fyllinger, rom for murer og andre tekniske anlegg som skal være i offentlig eie. Kollektivanlegg (o_ska1) omfatter busslommer på begge sider av fv. 86. Enkelte busslommer er i samarbeid med Troms fylkestrafikk foreslått flyttet (se nedenfor). Grønnstruktur (pbl nr. 3) Park (GP) Parkområdet (o_gp1) er avsatt for å håndtere fjellskjæring/skråning og skal være i offentlig eie. Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift (pbl. 12-5, nr. 5) LNFR areal (LS) Landbruks-, natur- og friluftsformål samt reindrift, områdene (LS1) er tilgrensende områder til vegformål og er tatt med i planen som nødvendige arealer for anlegg- og riggområder. Områdene skal i størst mulig grad tilbakeføres til opprinnelig bruk. Hensynssoner (pbl. 12-6): Frisikt (H140_1) Fareområde (H370_1) Hensynssonene H140_1 er frisiktsoner i vegkryss. Hensynssonene H370_1 er fareområder rundt eksisterende høgspentlinjer og nettstasjoner (trafoer). Bestemmelsesområder (pbl. 12-7): Anlegg- og riggområde (#1-13) 17

19 Bestemmelsesområder (midlertidig anlegg og riggområder (#1-13)) benyttes der området vil bli benyttet til midlertidig rigg, midlertidig deponi og/eller midlertidig masseuttak. 7.2 Tekniske forutsetninger Kjøreveger Det planlegges ikke endringer av fylkesvegen. Fylkesvegen reguleres som eksisterende veg med varierende bredde fra 7,0 7,6 m, og reguleres ikke etter standardkrav i vegnormalene. Inngrep i form av kulvert eller bru for undergang, ev. stikkerenneskifter og andre overgravinger vil være aktuelt og tilpasses eksisterende veg. Figur 11 Normalprofil med busslomme på motsatt side som gang-/sykkelveg Gang- og sykkelveger, fortau og gangfelt Bredde på gang og sykkelvegen er 3 m, i tillegg skulder på 0,25 m på hver side, til sammen 3,5 m. De første 460 m av gang- og sykkelvegen er planlagt med en rabatt på 1,5 m på grunn av nærhet til eksisterende boliger og delvis bratt sideterreng. Figur 12 Normalprofil med 1,5 m rabatt mellom kjøreveg og gang-/sykkelveg Langs deler av denne strekningen planlegges det satt opp støttemurer for å redusere inngrep i eksisterende boligtomter eller i sideterreng eller for å stabilisere sideterrenget. Fra profil 1920 økes rabatten mellom fv. 86 og gang- og sykkelvegen til 3,5 m. På denne strekningen er det også planlagt satt opp støttemurer på to strekninger på grunn av nærhet til bygg og for å redusere inngrep i eiendommer. 18

20 Figur 13 Normalprofil med 3,5 m grøft mellom kjøreveg og gang-/sykkelveg og støttemur Langs eksisterende fotballbane i Islandsbotn planlegges anlagt en voll med skjerming mot vegen. Gjelder profil Figur 14 Normalprofil ved eksisterende fotballbane i Islandsbotn med voll/skjerming Det planlegges ikke gangfelt på strekningen. Kriteriene for etablering av gangfelt fastsatt i håndbok V127 Gangfeltkriterier vil ikke være oppfylt. Det planlegges i stedet tilrettelagte kryssingssteder med forsterket belysning og gode siktforhold, dette er i tråd med gangfeltkriteriene. Busslommer Busslomma (Islandsbotn vegkryss) vest for kryss fv. 86/fv. 860 (for vestgående trafikk) er svært lite brukt. Denne er flyttet nærmere Silsand og knyttet til ny planlagt g/s-undergang. Busslomma på sørsiden av fv. 86 (for østgående trafikk) beholdes i prinsippet der den ligger og utformes i henhold til kravene om universell utforming (UU). Atkomsten fra busslomma til idrettsanlegget forbedres. Begge busslommene ved Tortenlia vegkryss beholdes i prinsippet som i dag. Busslomma for vestgående trafikk flyttes ca. 20 m vestover lengre fra vegkrysset. Den vil få bedret atkomst via planlagt gang- og sykkelveg. Busslomma for østgående trafikk utvides og det legges gangveg fra krysset til industriområdet mot vest. Busslommen i østgående retning ved Ytre Laukhella beholdes i prinsippet som i dag. Det er planlagt gangveg fra nærmeste avkjørsler. Busslommen i vestgående retning flyttes ca. 150 m østover for å oppnå bedre sikt ved kryssing av fv. 86. Busslommene ved Laukhella Evenbukta beholdes i prinsippet som i dag. 19

21 Busslommene ved Midtre Laukhella (ved Bedehuset) beholdes som i dag. Det planlegges tilhørende gangveg fra nærmeste boligavkjørsel til busslomma for østgående trafikk. Alle busslommene er planlagt med universell utforming og leskur. Andre tekniske forutsetninger Undergang (kulvert) Plassering gjort i samråd med FK Senja og tilpasset ny busstopp flyttet fra kryss mellom fv. 86 og fv Undergangen må gis en arkitektonisk utforming, lyssetting og tilgjengelighet som gjør at «fotgjengerlekkasje» til vegbanen unngås. Det vurderes to prinsipielle løsninger: Figur 15 Alt. 1: «Tradisjonell» undergang Figur 16 Alt. 2: «Halv bru» Kabler og ledninger Alle ledninger og kabler, samt veglys som kommer i konflikt med ny gang- og sykkelveg må legges om før arbeidet med gang- og sykkelvegen starter. 20

22 Vannforsyning, avløpsnett og overvann Bygging av gang- og sykkelveg vil medføre behov for å skifte ut private avløpsledninger. Statens vegvesen vil avtale med Lenvik kommune om offentlige avløpsledninger også skal skiftes ut samtidig med bygging av gang- og sykkelvegen. Eget notat 2 er utarbeidet for vannforsyning, avløpsnett og overvann. Veglys Nye veglys etableres på nordsiden av ny gang- og sykkelveg. Det benyttes stålmaster og armaturer med ny teknologi. Det etableres lys også i undergang og på busslommer. Spesiell belysning ved krysningspunkt for gående avklares i prosjekteringsfasen. Fravik fra vegnormal Det er ikke planlagt nye løsninger som er avvik fra krav i vegnormalene. 7.3 Nærmere beskrivelse av planstrekningen Strekningen kan karakteriseres som en vanlig «nord-norsk vegstrekning» utenfor tettbygd strøk med en del randbebyggelse på begge sider av vegen. Det meste av strekningen ligger nærmere skole enn 4 km. Normalt ville skolebarna ikke ha krav på skoleskyss. På grunn av trafikksikkerheten (dårlig tilrettelegging for gående og syklende) får barna i dag benytte buss til og fra skolen. Delvis bratt sideterreng, nærhet til eksisterende bebyggelse og stigningsforhold i eksisterende avkjørsler gjør det stedvis noe utfordrende å bygge gang- og sykkelveg. Det kan også bli noen utfordringer i forhold til vann- og avløpsledninger (kryssinger og parallellføringer) og ledninger, kabler og trafostasjon. 2 Notat VA-plan, fv. 86 Silsand-Islandsbotn,

23 8 Virkninger av planforslaget arealbruk og løsninger 8.1 Framkommelighet Framkommeligheten for kjørende på hovedvegen forbedres ved at kjørende slipper å redusere hastigheten eller stoppe for syklister eller gående i vegbanen ved møtende trafikk. For gående og syklende vil framkommeligheten bedres betraktelig ved at det legges til rette for slik ferdsel utenfor hovedvegen. 8.2 Samfunnsmessige forhold Bedre trafikksikkerhet og reduksjon i antall ulykker vil gi en positiv samfunnsmessig gevinst og redusere samfunnets kostnader knyttet til trafikkulykker og skadde personer. Tryggere skoleveg gjør at behovet for busstransport av skolebarn kan vurderes på nytt, og de kommunale kostnadene til skoletransport kan reduseres. Bygging av gang- og sykkelveg på strekningen vil gjøre området mer attraktivt som boligområde. Dersom målet om økt ferdsel på sykkel og til fot oppnås, vil dette gi en samfunnsmessig gevinst i form av bedre folkehelse. Redusert biltrafikk vil gi mindre forurensning til luft og redusere støy- og støvplager. 8.3 Naboer Berørt bebyggelse Når en veg skal bygges eller utbedres, må Statens vegvesen skaffe seg rettigheter til de arealer som blir beslaglagt til bygging eller utvidelse av vegen. Dette kalles grunnerverv. Den vedtatte reguleringsplanen vil danne grunnlag for grunnervervet. Dersom frivillige avtaler med grunneiere ikke oppnås, vil vedtatt plan være grunnlag for ekspropriasjon av grunn og rettigheter etter veglovens 50. Normalt vil grunnervervet følge formålsgrensen slik at offentlige trafikkområder blir offentlig eiendom. Statens vegvesen har laget en egen informasjonsbrosjyre som heter «Hva skjer når Statens vegvesen erverver grunn». Denne kan leses på internett under linken «Avståelse av eiendom» på Innløsning av bebyggelse Det vil ikke være behov for innløsning av bolighus. To garasjer vil komme i konflikt med planlagt gang- og sykkelveg. Disse må innløses eller flyttes, dette gjelder eiendommen gnr. 58 bnr. 54 ved ca. profil 2630 og eiendommen gnr. 58 bnr. 33 ved ca. profil Tre mindre «søppelskur» må også flyttes. På FK Senja sitt område på eiendommen gnr. 58 bnr. 42 må en plasthall og et mindre kiosk- /lagerbygg flyttes for å få plass til undergangen. 22

24 Avkjørsler og andre naboforhold På grunn av flytting og utbedring av enkelte busslommer vil det være nødvendig å flytte enkelte avkjørsler. Følgende eiendommer vil få avkjørsel fra fv. 86 noe justert eller flyttet, plassering angitt ved profilnummer, H/V (høyre/venstre) angir side i retning fra Silsand til Islandsbotn: Plassering Gårdsnr/bruksnr Type avkjørsel Merknad: (Profil) (/festenr) 1650 H 59/349 Boligavkjørsel Flyttet ca. 10 m mot øst for å bedre stigningsforhold 1720 H 59/54 Boligavkjørsel Flyttet ca. 10 m mot vest for å bedre stigningsforhold 1785 H 59/28 Boligavkjørsel Ny avkjørsel, plassering kan (ubebygd eiendom) justeres noe mot vest 1850 V 59/4 Markavkjørsel Må utbedres før den kan tas i bruk som kjøreatkomst H 59/308 Boligavkjørsel Avkjørselen flyttes til p Kan brukes som markavkjørsel til gnr./bnr 59/ H 59/1, 59/32, 59/57, Boligavkjørsel Flyttet ca. 20 m mot vest for å 59/334 bedre stigningsforhold 2010 V 59/1, 59/10 Markavkjørsel Stenges pga. stigning. Atkomst fra avkjørsel p 2180V 2090 V 59/5 Markavkjørsel, Stenges pga. busslomme. naustatkomst Atkomst fra avkjørsel p 2180V 2180 H 59/18, 59/42, 59/61, Boligavkjørsel, Flyttet ca. 10 m mot vest 59/312, 59/313 kapell/næring 2180 V 59/2, 59/74, 59/314 + Boligavkjørsel Flyttet 5-6 m mot vest. 59/1, 59/10, 59/5, I tillegg til dagens bruk: 59/338, 59/339 atkomst for 59/1, 5 og V 58/8 Markavkjørsel Gangatkomst til naust 2325 H 58/7, 58/8 Boligavkjørsel Markavkjørsel for 58/ H 58/7 Markavkjørsel Stenges. Atkomst fra avkjørsel p 2325 H 2470 V 58/6 Boligavkjørsel Flyttet ca. 30 m østover til p 2440 pga. busslomme 2530 H 58/2, 58/14, 58/41, Boligavkjørsel Tilpasses busslomme 58/43, 58/88, 58/89, 58/126, 58/128, 58/129, 58/2/ H 58/29, 58/118 Boligavkjørsel 2875 H 58/1 Markavkjørsel Stenges pga. busslomme. Atkomst fra avkjørsel p

25 2950 H 58/1, 58/12, 58/22, 58/40 Boligavkjørsel Prosjektet har vurdert sammenslåing av avkjørsler på strekningen. Sammenslåing av avkjørsler vil kreve at det blir åpnet for biltrafikk langs deler av den nye gang- og sykkelvegen. Det vil gi utfordringer i forhold til trafikksikkerheten for de som ferdes langs gang- og sykkelvegen og for vedlikeholdet. I og med at siktforholdene i alle avkjørsler blir tilfredsstillende etter at gang- og sykkelvegen står ferdig, anbefales det i liten grad å slå sammen avkjørsler. Det vektlegges også at trafikkmengden inn og ut av fv. 86 totalt sett vil bli den samme som tidligere. Ved eventuell tilrettelegging for ny boligbygging i området bør Lenvik kommune imidlertid vurdere om bebyggelsen bør samles til færre atkomstveger. 8.4 Byggegrenser Denne detaljreguleringsplanen vil ikke regulere byggegrensene langs fv. 86. Byggegrense fastsatt i veglovens 29 på 50 m fra midtlinjen av fv. 86 vil fortsatt gjelde med mindre annet er bestemt i annen gjeldende reguleringsplan. Regulerte byggegrenser i plan nr. 24 og nr. 217 «Silsand sør» og nr. 111 «Islandsbotn idrettsanlegg» skal fortsatt gjelde. I disse planene er det regulert en byggegrense på 30 m fra midtlinjen av fv. 86. For regulert industriområde og forretningsområde i plan nr. 24 beliggende sør for fv. 86 er det regulert 20 m byggegrense. Dette innebærer at det må søkes om dispensasjon fra gjeldende reguleringsplan eller fra veglovens bestemmelser for oppføring av nye eller påbygging av eksisterende byggverk som ligger innenfor byggegrensene. 8.5 Kollektivtrafikk Ut over flytting av noen av busslommene legges det ikke opp til endringer i strukturen og antallet busslommer. Gjennom oppgradering av busslommer til universell utforming og bygging av gangveger til busslommene der de ligger på motsatt side av gang-/sykkelvegen, vil planen legge til rette for at det skal bli mer attraktivt å reise kollektivt. 8.6 Landskap Ny gang- og sykkelveg på strekningen, samt flytting/utvidelse av busslommer og nye gangveger til disse, vil delvis forsterke eksisterende landskapsinngrep knyttet til eksisterende veg. Noen fyllinger, skjæringer og støttemurer vil føre til noen mindre endringer i landskapsbildet. 24

26 Planlagt undergang ved profil 4000 vil også medføre en endring av landskapsbildet. Valg av løsning (se ovenfor) og terrengtilpasning rundt undergangen vil påvirke i hvor stor grad landskapsbildet blir påvirket. For å få drenert undergangen vil det være nødvendig å grave grøft mellom eksisterende fotballbane og fv. 86. Eksisterende vegetasjon blir da fjernet. Det planlegges bygd en voll mellom fotballbanen og fv. 86 som kan beplantes. Et gjerde oppå vollen for å hindre baller inn på fv. 86 og ferdsel over denne vurderes. FK Senja sine planer om bygging av ny storhall kan gjøre denne vollen med gjerde overflødig. 8.7 Nærmiljø/friluftsliv Detaljreguleringsplanen legger til rette for å gjøre tilgjengeligheten til idrettsanlegget i Islandsbotn bedre. Gjennom etablering av gang- og sykkelvegen vil forholdene for ferdsel til fots og på sykkel bedres betraktelig. 8.8 Naturmangfold Planens effekt på naturmangfold i området Areal med vegkant vil bli nedbygd som en følge av planen. Arealet blir slått flere ganger årlig og har liten naturverdi, så dette har ingen effekt på det biologiske mangfoldet i området. Det registrerte bløtbunnsområdet i strandsonen blir ikke berørt da det ligger i god avstand til planområdet. De to rødlista fugleartene storspove (VU) og ærfugl (NT) vil heller ikke bli vesentlig berørt av tiltaket. Under perioder med mye støy i anleggsperioden vil fuglene sky området. Planen vil heller ikke påvirke eller føre til endringer av grenser i det inngrepsfrie naturområdet (INON). De to elvene Gammelgårdselva og Midtre Laukhella vil ikke berøres av tiltaket. Elvene er trolig ikke fiskeførende og er registrert med god økologisk tilstand. Vurdering av miljøprinsippene i naturmangfoldloven 8 Kunnskap om naturmangfold i området Kunnskap er i første rekke basert på feltarbeid Mange opplysninger har kommet fram gjennom kilder som Naturbase (Miljødirektoratet), Artskart (Artsdatabanken), berggrunnskart (NGU), skog og landskap.no og vann-nett.no Fylkesmannen i Troms og Lenvik kommune er forespurt om det finnes naturverdier langs strekningen. 25

27 Vurderingene av virkningene på naturverdier er basert på generell kunnskap om artene sine krav til livsmiljø og naturtypene sine viktige kilder til variasjon. 9 Om føre var prinsippet Vi anser kunnskapen om naturtyper, vegetasjon, pattedyr, vannmiljø og effekter av tiltaket i planområdet som god. Det er ikke sannsynlig at tiltaket vil medføre alvorlig skade på økosystem, naturtyper, vegetasjon, flora, landskap og geologi. Føre-var-prinsipper tillegges derfor ikke stor vekt i det videre arbeidet. Det bør likevel utøves varsomhet ved at nye arealinngrep reduseres så mye som mulig. 10 Samlet belastning på naturmangfoldet i planområdet Det finnes spredt bebyggelse langs hele strekningen, og området er preget av ferdsel fra mennesker. Eksisterende veg utgjør sammen med bebyggelse belastning på naturmangfoldet i området. Det planlagte tiltaket vil kun medføre nedbygging av areal med vegkant, så den samlede belastningen på naturmangfoldet vil ikke øke. Det er ikke kjent spesielle miljøer eller arter som med dette tiltaket får en vesentlig høyere eller kritisk belastning i utredningsområdet. 11 kostnader ved miljøforringelse Statens vegvesen har tatt kostnadene ved å fremskaffe kunnskap om naturmangfold langs strekningen. Videre vil det i tråd med vegvesenets retningslinjer bli utarbeidet ytre miljøplan, samt rigg og marksikringsplan, hvor forebyggende eller gjenopprettende tiltak vil fremgå. 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder Bestemmelsen går ut på å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet ved å ta utgangspunkt i driftsmetoder, teknikk og lokalisering, som ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater. Det legges vekt på at anlegget skal utføres med driftsmetoder og teknikk som minimerer terrenginngrep, utslipp eller andre uheldige effekter som kan føre til miljøforringelse eller negativ påvirkning på biologisk mangfold. Området skal revegeteres naturlig, og det er viktig å bruke stedegne masser og vegetasjon for å hindre introduksjon av fremmede arter. 8.9 Kulturmiljø/kulturminner Potensialet for hittil ukjente automatisk fredete kulturminner innenfor planområdet vurderes som lavt da grunnen i deler av området har vært gjenstand for byggeaktivitet i nyere tid, og arealet antatt uforstyrret mark som reguleres er beskjedent. Troms fylkeskommune har i sitt innspill bedt om at tiltakshavers meldeplikt etter kulturminnelovens bestemmelser skal fremgå i reguleringsplanen (kulturminneloven 8 andre ledd). 26

28 Tiltaket vurderes til ikke å få negativ virkning for kulturminner i området Naturressurser Jordbruk Det vil være nødvendig å ta i bruk noe dyrka og dyrbar jord til bygging av ny gang- og sykkelveg, flytting og utvidelse av busslommer og nye gangveger til disse. Skogbruk Det vil også være nødvendig å beslaglegge noe skogsmark. Reindrift Det forventes ikke at tiltak i detaljreguleringsplanen vil medføre endringer for bruken av området til reindrift, eller at de vil skape problemer for reindrifta på annen måte. Drivverdige fjell- og løsmasseforekomster: Ingen drivverdige fjell- eller løsmasseforekomster vil bli berørt av tiltak i detaljreguleringsplanen Støy Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012) er lagt til grunn for vurdering av støyforholdene i planområdet. Dette prosjektet er et utbedringstiltak av eksisterende veg. Utbedringstiltak er for eksempel breddeutvidelse, kurveretting, gang-/sykkelveg osv. Det er foretatt en støyvurdering om utbedringen gir merkbart økt støynivå (større økning enn 3 db) og medfører at anbefalte grenser overskrides. I beregningene er ÅDT satt til 4560 og andel tunge kjøretøy 10 %. Dette er framskrevet ÅDT til år Fartsgrensen er i dag både 50 og 60 km/t men i vurderingene er det lagt til grunn en fartsgrense på 60 km/t gjennom hele området. Dette tiltaket anses ikke å gi merkbart støyøkning for bebyggelse. Ved fasadeanalyse er det tre hus som allerede ligger i rød sone (sone med desibel høyere eller lik 65dB). Dette er boliger på eiendommene gnr. 59 bnr. 54, (Laukhellaveien 133), gnr. 59 bnr. 308 (Laukhellaveien 141) og gnr. 58 bnr. 44 (Laukhellaveien 315). Det foreslås i regulerings-planen at det legges opp til et støygjerde med høyde på 2 m. X-tegninger i illustrasjons-heftet viser forslag til plassering. Eventuelt andre avbøtende tiltak kan vurderes i prosjekteringsfasen. 27

29 Figur 17 Forslag til støyskjerming av eiendommene 59/54 og 58/44 (merk retning på nordpil på kartene) Analysen viser videre at det ikke gir en merkbar endring for bebyggelse i gul sone. I gjennomføringsfasen må det påregnes noe støy fra anleggsmaskiner og annen aktivitet. I forbindelse med sprenging og eventuell meisling vil det kunne oppstå vibrasjoner Massehåndtering Toppmasser med vegetasjonsdekke skaves av og mellomlagres for bruk til revegetering av fyllinger og skråninger. Øvrige overskuddsmasser mellomlagres og benyttes om mulig som fyllmasser der det er hensiktsmessig. Mellomlagring skjer på områder som er avsatt til dette i detaljreguleringsplanen eller på andre områder etter avtale med grunneier. Det må påregnes tilførsel av en del pukk og grus utenfra for oppfylling av gang- og sykkelveg, utbedring av busslommer med tilhørende gangveger og for fundamentering av undergang og støttemurer. Massehåndteringen avklares nærmere i prosjekteringsfasen Risiko, sårbarhet og sikkerhet ROS analyse ROS-analyse gjennomføres for å danne et grunnlag for bevisste beslutninger med hensyn til sikkerhet og miljø. Analysen baseres på faglige vurderinger og erfaringer og skal være et positivt bidrag til å gjøre vegen så sikker som mulig og sikre at miljøet ikke skades. ROSanalysen skal belyse risikobilde, det vil identifisere uønskede hendelser, årsaken til disse og mulige konsekvenser med tilhørende sannsynlighet. Kravet om ROS-analyse på reguleringsplannivå er hjemlet i plan- og bygningsloven 3.1 og

30 En generell metode for risikovurderinger er benyttet. Metoden bygger på HAZID (HAZard IDentification), en etablert metode for kvalitativ risikoanalyse. Følgende tiltak er vurdert for å redusere risikoen til et så lavt nivå som mulig. Forslag til tiltak er beskrevet i en rapport 3 og er et resultat av HAZID-samlingens vurderinger. Risiko Beskrivelse av risikoen Beskrivelse av tiltaket -ID 5L/5S Steinsprang og nedfall av stein. Vurdere sikringstiltak. 12L/ Overvann som følge av nedbør Øke dimensjonering på grøft. 12M/ 12S ved tre lokasjoner: Gammelbrua, Lakselva og Steinur. 21S Bortfall av strømnett. Utredes i neste fase 24S Bortfall av kabel-nett. Utredes i neste fase. 25S Hull på vannledning. Utredes i neste fase. 26S Bortfall av private avløpsanlegg. Utredes i neste fase. 29S Bortfall av strømnett. Utredes i neste fase. 40M Støy rammer tre hus. Støyanalyse med mulig behov for støyskjerming. 44M Skade på bygg ved sprengninger. Forhåndskartlegginger ved besiktigelser i neste fase. 49M Forstyrrelser i hekkeperiode for Storspove og Ærfugl. Unngå støyende anleggsarbeid i fuglenes hekkeperiode. 51S Vann på gang- og sykkelveg ved undergang. Undersøke dreneringsmuligheter i neste planfase. 60L/ 60S Stein på gang og sykkelveg. Utrede behov for å sikre murer med gjerder i neste planfase. 76L Sykkelulykke. Sikre en lys og oversiktlig undergang. En helhetlig vurdering av prosjektet er at dersom planlagte tiltak gjennomføres, vurderinger og avbøtende tiltak som er beskrevet legges til grunn, samt forholder seg til Statens vegvesens håndbøker, så vil sikkerheten for myke og harde trafikanter bli bedre enn den er på dagens veg. 3 ROS-analyse GS-veg fv. 86 Silsand Islandsbotn,

31 9 Gjennomføring av forslag til plan 9.1 Framdrift og finansiering Gjennomføring av vedtatt detaljreguleringsplan er avhengig av bevilgning fra Troms fylkeskommune. Slik bevilgning er pr. mars 2017 ennå ikke på plass. 9.2 Etappevis utbygging Avhengig av kostnader ved utbygging og tildeling av midler til gjennomføring av detaljreguleringsplanen, kan det være aktuelt å gjennomføre en etappevis utbygging av tiltakene fastsatt i reguleringsplanen. Etappe 1: Gang- og sykkelveg fra Silsand til idrettsanlegget i Islandsbotn inkludert planfri kryssing (kulvert) i Islandsbotn og oppgradering av busslommer på nordsiden av fv. 86 (i vestgående retning). Etappe 2: Gang- og sykkelveg fra busslomma ved idrettsanlegget i Islandsbotn langs fv. 860 fram til avkjørsel til idrettsanlegget, samt etablering av tilkomstveger, oppgradering og ev. flytting av busslommer på sørsiden av fv. 86, herunder oppgradering av enkelte avkjørsler på denne siden av fv Trafikkavvikling i anleggsperioden Bygging av undergangen i Islandsbotn vil kreve at det etableres en midlertidig omkjøringsveg. Dersom det blir aktuelt å skifte stikkrenner gjennom fv. 86 vil det også bli behov for å stenge ett kjørefelt eller anlegge midlertidig omkjøringsveg. Fartsgrensen vil bli redusert. 9.4 Ytre miljøplan (YM) for byggefasen En Ytre Miljøplan (YM-plan) skal beskrive prosjektets utfordringer knyttet til ytre miljø og hvordan disse skal håndteres. Dette er i hovedsak et dokument for byggherren som skal ivareta miljøkrav i lover og forskrifter. Planen er både grunnlag for prosjektering og konkurransegrunnlag, og en oppsummering/vedlegg til sluttkontrakt. Statens vegvesen sin håndbok R 760 «Styring av utbygging-, drifts- og vedlikeholdsprosjekt» stiller krav til at det skal utarbeides en Ytre Miljøplan på alle prosjekt. Særskilte miljøutfordringer: Støy og støv fra anleggsvirksomheten Ivaretakelse av avløpsvann i anleggsperioden I tabellen nedenfor er det listet opp spesielle miljøutfordringer som skal arbeides videre med i YM-plan. Tema Problemstillinger/vurderinger 30

32 Støy Luftforurensning Forurensning av jord og vann Kulturminne og kulturmiljø Naturressurser Tabell 1 Innspill til YM-plan Støy i anleggsperioden Før start av bygge- og anleggsarbeidet skal det være vurdert og gjennomført tiltak for å redusere ulempene med støy fra anleggsarbeidet. Støygrenser og varslingsplikt som fastsatt i Miljøverndepartementets retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging T-1442 gjøres gjeldende. Det skal gjennomføres bygningsbesiktigelse i en radius på 100 m før sprengningsarbeid Før start av bygge- og anleggsarbeidet skal det være vurdert og gjennomført tiltak for å redusere ulempene med støv fra anleggsarbeidet. Dersom det under anleggsarbeidet oppdages gjenstander eller andre spor som viser eldre aktivitet i området, skal arbeidet stanses omgående og beskjed gis til Sametinget og Troms fylkeskommune, jf. kulturminneloven 8 andre ledd. Matjord som fjernes skal lagres separat for å kunne benyttes ved istandsetting av landbruksareal. 31

33 10 Sammendrag av innspill Statens vegvesen mottok fem tilbakemeldinger på melding om oppstart av planarbeidet. Fylkesmannen i Troms: - Tar Lenvik kommune sin vurderingen om at planarbeidet ikke faller innenfor krav om KU til orientering. - Kan ikke se at planen berører nasjonale eller vesentlige regionale interesser av en slik art og vekt at planarbeidet må frarås. Tiltaket har slike vesentlige samfunnsinteresser at andre hensyn bør vike. - Landbruksinteresser og jordvern vil berøres og det forventes at tiltakshaver vurderer avbøtende tiltak. - Planen inngår i Fylkesmannens «Samordningsprosjekt». - Ber kommunen vurdere å legge planen fram i Planforum før 1. gangs høring. Vår vurdering: Prosjektet har hatt fokus på å ta minst mulig av dyrka mark til vegformål. For øvrig er innspillet tatt til orientering. Troms fylkeskommune: - Forutsetter at framkommeligheten også for bil og buss ivaretas. Samferdselsetaten bidrar gjerne underveis i planleggingen. - Kulturminnevernet har vurdert saken og funnet at det ikke er behov for undersøkelser. Tiltakshavers meldeplikt etter kulturminnelovens bestemmelser bes framgå i reguleringsplanen. Vår vurdering: Møte med Troms fylkestrafikk om plassering og utforming av busslommer gjennomført Innspill til planbestemmelser er tatt til følge. Kjell Hansen: - Ber om at avkjørsel sør for idrettsanlegget blir tilrettelagt over gang- og sykkelvegen (gnr. 58 bnr. 24). Vår vurdering: Innspillet tas til følge, avkjørsel påtegnet i plankartet ved profil 3766, høyre side. Merete og Bjørn Magne Leiknes, Randi og Kolbjørn Larsen: - Nedsatt fartsgrense til 50 km/t - Gangfelt mellom busslommer på oversiden og nedsiden av vegen - Ønske om leskur 32