Samarbeid mellom barnevernstjeneste og helsestasjon

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Samarbeid mellom barnevernstjeneste og helsestasjon"

Transkript

1 Samarbeid mellom barnevernstjeneste og helsestasjon - ansattes erfaringer i voldssaker Margrete Aspli Masteroppgave i psykososialt arbeid selvmord, rus, vold og traumer Institutt for klinisk medisin Det medisinske fakultet UNIVERSITETET I OSLO Våren 2018 I

2 II

3 Samarbeid mellom barnevernstjeneste og helsestasjon - ansattes erfaringer i voldssaker Margrete Aspli Masteroppgave i psykososialt arbeid selvmord, rus, vold og traumer Institutt for klinisk medisin Det medisinske faultet UNIVERSITETET I OSLO Våren 2018 III

4 Copyright Margrete Aspli 2018 Samarbeid mellom barnevernstjeneste og helsestasjon ansattes erfaringer i voldssaker Forfatter: Margrete Aspli Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV

5 V

6 Sammendrag Omfanget av vold og overgrep er betydelig, og betegnes som et folkehelseproblem. Opptrappingsplanen mot vold og overgrep ( ) viser at dette feltet er et politisk satsningsområde. Planen understreker at det er viktig at tjenester som er i kontakt med barn samarbeider for å gi helhetlig og koordinert oppfølging. Denne studien har sett på erfaringer av samarbeid mellom en barnevernstjeneste og helsestasjon i saker med bekymring for vold og overgrep der barna er i alderen null til fem år. Metode Det ble gjennomført to fokusgruppeintervju, ett med fire helsesøstre som arbeidet på helsestasjon og ett med tre ansatte i barnevernstjenesten. Informantene arbeidet i en mellomstor kommunen. Intervjuene ble analysert ved hjelp av tematisk analyse, som søker på tvers av datamaterialet for å identifisere og analysere mønstre og tema. Resultater Gjennom analysen ble det utarbeidet tre hovedtema: Samarbeid gjennom fasene i en barnevernssak, kunnskap om den andre og fra gangsnakk til manual. Begge instansene bekrefter at samarbeid i saker varierer. Helsesøstrene opplevde lite tilbakemeldinger og informasjon i familier tjenestene hadde felles. Videre var det mangel på rutiner hos barnevernstjenesten for å etablere samarbeid med helsestasjon i volds og overgrepssaker. Barnevernstjenesten så ikke på helsesøstrene som en naturlig samarbeidspartner i disse sakene, men henvendte seg mer mot politi og Statens barnehus. I tillegg opplevde begge instansene at de har manglende kunnskap om den andre, og at uformelle samtaler dem i mellom til tider kunne vært mer formalisert. Konklusjon Studien viser at det kan være nødvendig for barnevernstjenesten og helsestasjon å etablere rutiner for samarbeid i saker ved mistanke om vold og overgrep. Dette kan gi større mulighet for å gi god og koordinert oppfølging til de utsatte barna. VI

7 VII

8 Abstract The prevalence of violence and abuse is substantial to the extent that it is sometimes referred to as a public health issue. Opptrappingsplanen mot vold og overgrep ( ) shows that this theme has become a political focus area. In this text, the importance of cooperation across different services working with children is underlined, in order to be able to provide a coordinated and comprehensive follow-up. The study looks into experiences with the cooperation between child welfare services and health clinics, where violence and abuse against children aged 0 to 5 years of age is suspected. Method Two focus-group interviews were carried out one with a group of four school nurses working at health clinics and one with three employees within the child welfare services. The informants all worked within a medium-sized municipality. The interview results were made subject to a method of thematic analysis, which search across the available data to identify and analyse patterns and themes. Results Based on the analysis, three main themes were developed: Cooperation across the phases in a child welfare case, Knowledge about the other service involved and, finally, the transformation from «talking in the corridors» to manualized work. Both instances confirmed that level of cooperation varied across cases. School nurses experience a low level of information and feedback regarding families that the services worked with together. Furthermore, child welfare services were lacking in routines for establishing a cooperation with health clinics where violence and abuse was suspected. Child welfare service workers did not see school nurses as a natural cooperation partner in these cases, but were more likely to contact the police or Statens Barnehus. In addition to this, both child welfare services and school nurses argued they knew too little about each other, and that relations and cooperation between them would benefit from being more formalized. Conclusion This study shows that a cooperation between child welfare services and health clinics, including the development of routines where abuse and violence is suspected, could be highly beneficial. This would give the basis for providing a more well-coordinated follow-up for the vulnerable children. VIII

9 Forord Som barnevernspedagog med arbeid i barnevernstjenesten, er kontakt med samarbeidsinstanser viktig for å ivareta barn og unge. Jeg mener tverrfaglig samarbeid er viktig, og at vi må tenke dette i enda større grad. Helsestasjon er viktig for de yngste barna. Jeg vil med dette ytre en stor takk til informantene fra helsestasjon og barnevernstjeneste, som valgte å sette av tid i en travel arbeidshverdag, for å bidra inn i mitt forskningsprosjekt. Deres åpenhet om egne erfaringer fra arbeidshverdagen har bidratt til å sette lys på betydningen av samarbeid mellom tjenestene. Jeg vil takke veilederen min Oddfrid, for å ha ledet meg gjennom denne oppgaven. Hun har inspirert, og gitt mange gode innspill. Hennes tilgjengelighet har for meg vært unik. Råd, veiledning og motivering, både fra kontoret og fra påskefjellet, har vært betydningsfullt for meg for å få dette i havn. Dette har vært en lærerik og krevende prosess. Jeg vil samtidig takke min søster, Ingrid Kristine, for nyttige innspill, og for at hun har tatt seg tid til korrekturlesing og språkvask. Takk til Edvard og Kristoffer. Dere har vært tålmodig med meg, og latt meg prioritere dypdykk inn i masterstudier. IX

10 X

11 Innholdsfortegnelse 1 Innledning Formålet med studien og forskningsspørsmål Oppgavens oppbygning Teori Hva er vold mot barn? Tverrfaglig samarbeid Formålet med tverrfaglig samarbeid Elementer ved tverrfaglig samarbeid Barnevernstjenestens formål, lovverk og oppgaver Helsestasjonens formål, lovverk og oppgaver Samarbeidet mellom barnevern og helsestasjon Metode Metodologisk ståsted Vitenskapsteoretisk tilnærming Valg av metode Fokusgruppe Utvalg Rekruttering Datainnsamling Intervjuguide Gjennomføring av fokusgruppeintervju Analyse Analyseprosessen Kvalitet i forskning Rollen som forsker Reliabilitet Validitet Overførbarhet Etiske betraktninger Informasjon, samtykke og anonymitet NSD Håndtering av datamaterialet Sitatsjekk Presentasjon av resultater og drøfting Samarbeid gjennom fasene i en barnevernssak Skal vi melde bekymring? Å melde bekymring Samarbeid i undersøkelsesfasen Samarbeid i tiltaksfasen Samarbeid ved omsorgsplasseringer Dersom barnevernssaken henlegges Samarbeid i tverrfaglige team Drøfting Ulike behov for samarbeid Om å avdekke vold og overgrep XI

12 4.3 Kunnskap om den andre Kjennskap til hverandres mandat og lovverk Tillit til hverandre Forventninger til hverandre Drøfting Kjennskap til hverandre Ansvars og oppgavefordeling Tillit Ledelse Fra gangsnakk til manual Rutiner for samarbeid Kjennskap til egne og hverandres retningslinjer Samtykke til samarbeid Drøfting Større krav om oppmerksomhet hos helsestasjon Samarbeidsrutiner Lovverkets mulighet for samarbeid Spesialisering av vold og overgrep Oppsummerende drøfting Konklusjon Litteraturliste Vedlegg / Appendiks XII

13 1 Innledning Vold skader barn Vold og overgrep rammer en betydelig del av befolkningen i Norge, og er et betydelig folkehelseproblem (Thoresen & Hjemdal, 2014). I tillegg har det store samfunnsøkonomiske konsekvenser (Rasmussen & Vennebo, 2017). For mange starter volden tidlig i barneårene (Thoresen & Hjemdal, 2014). De mest skadelige stressbelastningene er de som foregår over tid og som skjer i de første leveårene. Vedvarende høyt stress kan knyttes til økt risiko for å utvikle ulike helseplager, både på kort og lang sikt (Kirkengen, 2015). Det er derfor et samfunnsmessig ansvar å ivareta barn som blir utsatt for vold og overgrep (Barne og likestillingsdepartementet, 2005). Dette er barn som ofte har et særlig behov for beskyttelse og støtte fra profesjonelle som har kunnskap om vold og overgrep, og som kan tilrettelegge for at de skal få riktig hjelp og støtte (Hauge, Schultz & Øverlien, 2016). Opptrappingsplanen mot vold og overgrep ( ) De senere årene har det vært økende fokus på å avdekke vold og overgrep (Barne og likestillingsdepartementet, 2016; Barne likestillings og inkluderingsdepartementet, 2014). Det tydeliggjøres i Opptrappingsplan mot vold og overgrep ( ) at offentlige instanser har et selvstendig ansvar for å bekjempe og avdekke vold og overgrep. I følge opptrappingsplanen skal arbeidet for å bekjempe vold og overgrep samordnes på tvers av tjenester og etater. Kommunene er oppfordret til å utarbeide kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. Dette kan fremme tverrfaglig samarbeid og sikre et helhetlig tilbud til voldsutsatte. Det viser seg imidlertid at mange kommuner fortsatt mangler dette (Barne og likestillingsdepartementet, 2016). I tillegg er Tidlig Inn, et opplæringsprogram for ansatte i kommuner for å styrke kompetansen på å identifisere risikofaktorer, herunder psykisk helse, alkoholbruk og vold hos foreldre, innført i mange kommuner. Evaluering av tiltaket viser at det er gode resultater i kommunene. Det har bidratt til nye rutiner, samtidig som det er en utfordring i at ansatte tar dem i bruk (Mathiesen & Skoland, 2016). Barnevernstjenesten og deres ansvar Barnevernets ansvar og arbeidsoppgaver reguleres av barnevernloven. Barnevernstjenesten har et overordnet ansvar for å gi nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, slik at barn og unge ikke lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling. I tillegg skal barnevernets 1

14 arbeid bidra til trygge oppvekstsvilkår for barn og unge, jf. barnevernloven (1992, 1-1). I følge lovgivningen har barnevernstjenesten plikt til å samarbeide med andre offentlige instanser, jf. barnevernloven (1992, 3-2). Helsestasjon og deres ansvar Helsesøstre på helsestasjon har en naturlig plass i alle barns liv, da de har et tilbud til alle barn og deres familier. Målet med helsestasjons og skolehelsetjenesten er å fremme psykisk og fysisk helse, fremme gode sosiale og miljømessige forhold og forebygge sykdommer og skader (Helsedirektoratet, 2017). Barnets rett til helsekontroller er presisert i pasient og brukerrettighetsloven 6-1. I følge SSB er ca. 98 % av alle barn i Norge i kontakt med helsestasjonen, gjennom helsekontroller, det første leveåret og regelmessig frem til skolestart (SSB, 2017b). Ved bekymringer om vold og overgrep er helsesøstre forpliktet gjennom lovgivningen til å konferere med barnevernstjenesten, jf. helsepersonelloven (1999, 33). Bekymringsmeldinger fra helsestasjonen utgjør i prosent en svært liten del av bekymringsmeldingene på vold og overgrep. I følge statistisk sentralbyrå (SSB) omhandlet av bekymringsmeldinger i 2016 vold og overgrep av disse meldingene var bekymringer for barn i alderen 0 5 år. Kun 196 av meldingene var meldt fra helsestasjon på barn i førskolealder (SSB, 2017a). Helsesøstres samarbeidsplikt med barnevernstjenesten er både nedfelt i forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten (2003, 2-1), og i nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom (Helsedirektoratet, 2017). Forskning på feltet For barnevernstjenesten kan helsestasjon være en viktig samarbeidspartner for å oppdage de yngste barna. Barnevernstjenesten og helsestasjon er forpliktet til samarbeid for å sørge for at barn får riktig hjelp og omsorg til rett tid. Til tross for dette viser forskning at det er manglende eller lite erfaring med samarbeid mellom disse tjenestene (Soulaire, Halvorsen & Økland, 2015). Barneombudet (2018) peker på at barn utsatt for vold og overgrep ikke får tilstrekkelig oppfølging, og opplever ukoordinert hjelp fra hjelpeinstansene. Norges offentlige utredning 2017: 12 Svikt og svik fant alvorlig svikt i oppfølgingen av barn og deres familier som var i kontakt med flere hjelpetjenester samtidig. Bekymringer om vold og sviktende 2

15 omsorg ble ikke godt nok fulgt opp eller meldt videre. Eksempelvis fant de at organisatoriske forhold som manglende samarbeidsrutiner førte til manglende samarbeid mellom tjenester som var involvert i barnet. Viktig informasjon om barnet gikk dermed tapt. Det var også mye usikkerhet rundt barnevernstjenestens arbeid, og lite kjennskap til kommunale tjenesters arbeid, roller og lovverk. I hjelpeapparatet ble det avdekket manglende forståelse for symptomer og atferdsuttrykk, med manglende vurdering av om årsaken kunne være vold. Kjente risikofaktorer hos foreldre før barnet ble født, som burde gitt større grad av bekymring, ble undervurdert av svangerskapsomsorgen og helsestasjonen. I tillegg ble det funnet at flere barn ble utsatt for liknende forhold som foreldrene hadde vært utsatt for i egen oppvekst. I følge M. C. Myhre (2016) er det overhyppighet av forekomst av vold og overgrep mot barn i familier med alvorlige risikofaktorer. Det finnes studier som har sett på samarbeidet mellom barnevern og offentlige instanser. Eksempelvis har Baklien (2009) sett på barnevernets samarbeid med skole og barnehage. Funn i denne studien viser at samarbeidsinstanser kan oppleve barnevernstjenesten som et lukket system. Dette ble begrunnet i barnevernstjenesten sin taushetsplikt, som førte til manglende informasjon fra barnevernstjenesten. Neumann (2009) fant at opplevelsen av manglende tilbakemeldinger fra barnevernstjenesten også gjelder helsesøstre. Flaten, Brustad, Svendsen & Gjevre (2013) har sett på samarbeidet mellom barnevernstjenesten, helsestasjon og psykisk helsearbeid. Denne studien fant også manglende tilbakemeldinger fra barnevernstjenesten. I tillegg ble det funnet et ønske og behov for kjennskap til hverandre. Formelle og uformelle møteplasser ble foreslått som arenaer som kunne bidra til økt kjennskap til hverandre. I Backe-Hansen sin studie (2009) ble samarbeidet mellom barnevernstjenesten og barnehagen utforsket. Barnehagestyrerne etterspurte et mer åpent og synlig barnevern, med tilbakemeldinger i saker de melder eller når det settes inn tiltak. Behovet for anonyme drøftinger med barnevernstjenesten ble signalisert, og ansett som spesielt viktig i gråsonesaker, hvor barnehagen er bekymret, men det ikke ser ut til å være nok til at meldeplikten utløses. Disse studiene har ikke spesifikt spurt om samarbeidet i saker der det er bekymring for vold og overgrep mot barn, men studiene utelukker heller ikke dette. Rapporten Barn i krise. Samarbeidet mellom barnevern og politi, utgitt av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), ser på betydningen av samarbeid mellom politi og barnevern i saker der barn blir utsatt for vold og alvorlige krenkelser (Vorland & Skjørten, 2017). Hovedfunnene i denne rapporten er at informantene har god 3

16 kjennskap til eget lovverk, mens kunnskapen om den andre tjenesten er vag. Dette ser imidlertid ikke ut til å prege deres opplevelse av godt samarbeid. Det er tettest samarbeid i de alvorligste sakene. I disse sakene er det en klar ansvarsfordeling. Til tross for vag kunnskap om hverandres arbeidsområder ser det ut til at de to tjenestene stoler på at hverandre ivaretar sine oppgaver innenfor egne lovverk. Det ser ut til at gjensidig tillit er av betydning for samhandlingen dem i mellom. Helsesøstre på helsestasjon har en unik tilgang til kunnskap om barn og dens familie i førskolealder. Helsesøstrene er opptatt av å få en relasjon til barnet og familie. Balke (2013) sin studie viser at helsesøstrene mener det er viktige å etablere en relasjon allerede på første hjemmebesøk etter fødsel. Helsesøstrene har dermed mulighet til og ansvar for å forebygge og avdekke vold og overgrep hos de yngste barna (M. C. Myhre, 2016). Berggrav (2013) fant at det ikke er vanlig for helsesøstre å systematisk stille spørsmål til foreldre om vold ved konsultasjoner. Samtaler om foreldrenes omsorgsutøvelse ble ikke prioritert på lik linje med tradisjonelle helsestasjonsrutiner, som vaksiner, mål og ernæring. Dette begrunnes i at de ikke har tid til å følge opp svarene. Andre undersøkelser viser også at helsesøstre mangler tid til å følge opp slik de ønsker (Danielsen, Solberg & Grøvdal, 2016; Helmers & Dolonen, 2013). Albaek, Kinn & Milde (2017) fant at manglende ressurser er av betydning for at også andre fagpersoner som arbeider med barn ikke avdekker belastninger hos barn. For at helsesøstre skal arbeide mer målrettet med vold og overgrep trengs tilstrekkelig med ressurser. Dette bygger blant annet på en undersøkelse av Myrvold, Møller, Zeiner, Vardheim, Helgesen og Kvinge (2011). Den fant at bruk av større ressurser på helsestasjon og helsesøstre i kommunen vil bidra til mindre udekket behov for ulike typer barneverntiltak i hjemmet. Men dette forutsetter at helsestasjonen avdekker vold. En spørreundersøkelse utført av Aftenposten og Norsk sykepleierforbund, blant 1151 helsesøstre, viste at tre av ti helsesøstre hadde hatt mistanke om vold fra mor, men ikke notert dette i barnets journal, og heller ikke meldt videre til barnevern (Aftenposten, ). Soulaire et al. (2015) pekte på at veiledning og kompetanseheving kan styrke helsesøstrene i deres kartleggingsarbeid. Fra politisk hold har det vært prioritert å styrke kompetansen ved blant annet helsestasjonene på å avdekke vold og overgrep for å gi hjelp tidligst mulig (Barne likestillings og inkluderingsdepartementet, 2014). NKVTS (2015) har utarbeidet en håndbok for helse og omsorgspersonell ved mistanke om barnemishandling, for å øke handlingskompetansen i helse og omsorgstjenesten, og styrke helsepersonell sin kunnskap 4

17 om symptomer og signaler ved vold og overgrep. Det er imidlertid ikke nok at arbeidet er spesifisert i veiledere og retningslinjer. Det er i tillegg behov for bedre opplæring (Halvorsen, Killen & Grogaard, 2013). Det kan tyde på at mange barn er i kontakt med helsestasjon uten at dårlige omsorgsbetingelser blir avdekket. Det er nødvendig for helsesøstre å være spesielt oppmerksom på disse barna. Basert på det ovenstående vil det derfor være av interesse å undersøke hvordan samarbeidet mellom helsestasjon og barnevern i volds- og overgrepssaker oppleves fra disse instansene. 1.1 Formålet med studien og forskningsspørsmål Formålet med studien er å undersøke helsesøstre på helsestasjon og barnevernsansattes opplevelser og erfaringer vedrørende samarbeidet dem i mellom. For å avgrense oppgaven vil det være fokus på saker der det er bekymring om vold eller overgrep hos de yngste barna, fra null til fem år. Det vil være interessant å se på hvilke vurderinger gjør tjenestene i disse sakene, og hvilken hjelp blir gitt. Herunder hvilken betydning har tverrfaglig samarbeid i slike saker, og hvilke momenter anses som betydningsfulle for samarbeidet? Forskningsspørsmål: - Hvilke opplevelser og erfaringer har helsesøstre på helsestasjon og barnevernansatte vedrørende samarbeidet dem i mellom i saker om vold og overgrep, mot de yngste barna? Følgende delspørsmål har vært interessant å utforske nærmere: - Hvilken betydning har tverrfaglig samarbeid for hvilke vurderinger man gjør i volds - og overgrepssaker mot barn? - Hvilke momenter anses som betydningsfulle for å få til et samarbeid? 1.2 Oppgavens oppbygning Studien ser på erfaringer barnevernstjenesten og helsestasjon har på samarbeid dem i mellom ved bekymringer for vold og overgrep mot de yngste barna. Kapittel 1 gir en introduksjon av temaene som blir belyst i denne studien. I kapittel 2 presenteres det teoretiske rammeverket for oppgaven, herunder definisjon av voldsbegrepet og voldens konsekvenser, definisjon av 5

18 tverrfaglig samarbeid og dets betydning for samarbeid mellom tjenestene som arbeider med barn og unge. I kapittel tre presenteres studiens forskningsmetode, med beskrivelse av framgangsmåte i forskningsprosessen og hvordan resultatene har fremkommet gjennom analysen. Kapittel fire presenterer resultatene i form av tre hovedtema med sine undertema. Hvert hovedtema har en påfølgende drøfting. Resultatene drøftes og forstås ut fra relevant teori og forskning. Avslutningsvis oppsummeres studiens funn gjennom en overordna drøfting. Implikasjoner for praksis presenteres. 6

19 2 Teori 2.1 Hva er vold mot barn? Voldsbegrepet er stadig i endring. Det som en i dag betegner som vold ble ikke nødvendigvis betegnet som vold tidligere (Pape & Stefansen, 2004; Øverlien, 2012). Forente nasjoners (FN) konvensjon om barns rettigheter, artikkel 19, sier at barn skal beskyttes mot alle former for fysisk og psykisk vold, seksuelle overgrep og vanskjøtsel (Barne og familiedepartementet, 2003). Norge inkorporerte barnekonvensjonen i 2003, men allerede i 1972 ble foreldres rett til å refse barnet opphevet. I 2010 kom det en innskjerping i barneloven. Det ble også forbudt å bruke vold som et ledd i barneoppdragelsen (1981, 30). Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer voldsbegrepet slik: Villet bruk av fysisk styrke, makt eller trusler om dette, mot en selv, en annen person, en gruppe eller et samfunn, som resulterer i eller har høy sannsynlighet for å resultere i fysisk skade, død, psykisk skade, skjevutvikling eller deprivasjon (Barne, likestillings og inkluderingsdepartementet, 2013, s.47). Dette er en vid definisjon av vold. Den deles inn i fire kategorier: Fysisk vold, psykologisk vold, seksuell vold og omsorgssvikt (WHO, 2002). Den juridiske definisjonen av vold i nære relasjoner er nedfelt i Straffeloven (2005, 282). Ordlyden er slik: Med fengsel inntil 6 år straffes den som ved trusler, tvang, frihetsberøvelse, vold eller andre krenkelser, alvorlig eller gjentatt mishandler a) sin nåværende eller tidligere ektefelle eller samboer, b) sin eller nåværende eller tidligere ektefelles eller samboers slektning i rett nedstigende linje, c) sin slektning i rett oppstigende linje, d) noen i sin husstand, eller e) noen i sin omsorg. Samtidig er de lovmessige rammene for å beskytte barn og ungdom nedfelt i barneloven og barnevernloven (Barne- likestillings og inkluderingsdepartementet, 2013). 7

20 Ofte opptrer de ulike formene for vold i kombinasjon (Mossige & Stefansen, 2016). Barn som er utsatt for en type vold har økt sannsynlighet for å bli utsatt for andre typer vold eller overgrepsformer (Øverlien, 2010). Eksempelvis vil et barn som er utsatt for fysisk vold over lang tid, ofte også være utsatt for psykisk vold (Aakvaag, Thoresen & Øverlien, 2016). Det kan fortsatt være uklart hvordan voldsbegrepet skal defineres, og det kan forstås ut fra ulike faglige perspektiv (Lillevik, 2016). Dette kan skape misforståelser i møte med barn som er utsatt for vold og overgrep. Det er mange profesjoner som arbeider med vold mot barn, og disse kan innta ulike faglige perspektiver. I arbeidet med voldsutsatte barn er det derfor nødvendig å være bevisst hvilke faglige perspektiver de ulike hjelpeinstansene innehar (Aakvaag et al., 2016). Eksempelvis vil vold ha ulikt meningsinnhold om det defineres juridisk eller psykologfaglig (Barne-, likestillings og inkluderingsdepartementet, 2013). I nasjonal sammenheng er det gjort flere store omfangsundersøkelser som viser at barn og unge blir utsatt for vold og overgrep. Det skilles mellom mild og grov vold i disse studiene. 21 % av ungdommene i Mossige og Stefansen sin studie (2016) hadde opplevd mild fysisk vold fra en av sine foreldre i oppveksten, mens 6 % av ungdommene rapporterte at de hadde vært utsatt for grov vold. Myhre, Thoresen & Hjemdal (2015) fant at en av ti har vært utsatt for vold minst en gang i løpet av oppveksten. Funn i disse studiene viser at omfang av mild vold de senere årene er redusert, mens grov vold og seksuelle krenkelser holder seg stabilt. Fysisk vold fra foresatte skjedde ofte første gang før skolealder eller tidlig skolealder (Myhre et.al., 2015). Barn i familier med minoritetsbakgrunn har en noe høyere risiko for å bli utsatt for grov vold enn barn i familier med majoritetsbakgrunn (Mossige & Stefansen, 2016). Barnevernets arbeid i minoritetsfamilier viser også dette. Bekymringsmeldinger om vold i minoritetsfamilier ble i en av tre tilfeller ansett som alvorligere enn i andre familier (Haugen, Paulsen & Caspersen, 2017). Som nevnt innledningsvis viser forskning at vold og overgrep mot barn kan få alvorlige konsekvenser. Langvarige belastninger i tidlig barndom kan føre til mange problemer og plager hos et barn senere i livet. Det er eksempelvis sterk sammenheng mellom negative barndomserfaringer og risiko for tidlig død blant voksne (Felitti & Anda, 2014; Kirkengen, 2015). Nevrobiologisk forskning viser at skremmende omsorgserfaringer påvirker hjernens evne til å håndtere trusler og stressbelastninger senere. De regulerende områdene i hjernen 8

21 underutvikles når barnet ikke får støtte til å regulere frykt. Dette kan få alvorlige konsekvenser for barnets utvikling (Nordanger & Braarud, 2014; Nordanger & Braarud, 2017). Konsekvensene for barn synes å bli mer alvorlige jo yngre barnet er når det utsettes for vold. Belastninger påført av signifikante voksne mot barn i alderen null til fem år har mest omfattende helsemessige- og utviklingsmessige konsekvenser for barnet (Keiley, Howe, Dodge, Bates & Petti, 2001). De yngste barna er i tillegg mest sårbare for skader som følger av påført vold i hjemmet. Påførte hodeskader er mest alvorlig (Myhre, Lindboe & Dyb, 2010; M. C. Myhre, 2016). En tredjedel av skadene hos barn under 18 måneder er påførte (NKVTS, 2011), og rundt en tredjedel av barna som blir utsatt dør som følge av skadene. En tredjedel overlever med alvorlige senskader (Barlow, Thomson, Johnson & Minns, 2005). Samtidig viser også forskning hvilke psykologiske konsekvenser vold har mot små barn. Det er funnet traumesymptomer hos barn i ettårsalderen som har opplevd alvorlig vold mot mor (Øverlien, 2010). Det mangler imidlertid systematiske tall for forekomst av vold mot små barn. Det estimeres at det hvert år er 5-15 spedbarn som blir alvorlig skadet av å bli ristet, og at 5 av dem dør av skadene (Folkehelseinstituttet, 2016). Myhre et al. (2010) anslår at det ved landets sykehus utredes i underkant av 100 saker hvert år der det er mistanke om fysisk mishandling, og av disse sakene er halvparten av barna under 1 år. Forskning viser også at allerede i mors liv risikerer barnet å bli negativt påvirket av vold, enten direkte, gjennom fysisk vold mot mors mage eller indirekte via mors stressbelastninger (Woods, Melville, Guo, Fan & Gavin, 2010). Dette kan blant annet føre til lav fødselsvekt eller for tidlig fødsel (Sharps, Laughon & Giangrande, 2007). Helsedirektoratet (2014) anslår at fire prosent av gravide har blitt utsatt for fysisk vold under svangerskapet. En av utfordringene med å avdekke vold og overgrep mot barn er at det finnes få enkeltstående sikre tegn på at barn er utsatt for vold og overgrep. Dette er uttrykt som en utfordring i Neumann (2009) sin studie av helsesøstres handlingsbetingelser. Samtidig er det noen tegn som er tydeligere enn andre. I følge M. C. Myhre (2016) skal helsepersonell være oppmerksom dersom skaden på barnet ikke samsvarer med historien til foreldrene. Blåmerker på kroppen på steder som ikke kan forbindes med uhell eller fall kan gi sterk grunn til mistanke (A. K. Myhre, 2016; M. C. Myhre, 2016). En annen grunn til at vold er vanskelig å avdekke er at få oppsøker helsehjelp. Funnene i studien til Thoresen & Hjemdal (2014) viser at få oppsøker helsehjelp i forbindelse med å bli utsatt for vold. Dette vanskeliggjør 9

22 avdekking, og vold kan ofte forbli et skjult fenomen (Skjørten, Hauge, Langballe, Schultz & Øverlien, 2016). Det er derfor grunn til å tro at helsepersonell overser tegn på vold og overgrep eller mistolker tegnene (NKVTS, 2015). Avdekking er ofte avhengig av at barn selv forteller. Dette er temaet i Søftestad sin bok fra I tillegg uttrykker barn motstand mot å fortelle om vold til andre utenom familien. Barn kan utvikle egne strategier for å mestre hverdagen med vold i hjemmet, både før, under og etter voldshandlingene, i stedet for å oppsøke hjelpere (Øverlien, 2012). Når barn ikke forteller selv om vold og overgrep, er det hjelpeapparatets oppgave å avdekke vold og overgrep på vegne av barna (NKVTS, 2015). Dette forutsetter at hjelpeapparatet har kunnskap om symptomer på vold og overgrep (M. C. Myhre, 2016), og at voksne tør å spørre barnet om opplevelser av vold og overgrep (Skjørten et al., 2016). Samtidig kan det være utfordrende for hjelpeapparatet å forestille seg at noen kan utøve alvorlig vold og mishandling mot et barn (M. C. Myhre, 2016). Det kan være følelsesmessig vanskelig å ta innover seg (Albaek, Kinn og Milde, 2017). Hjelpere kan derfor bagatellisere eller finne alternative forklaringer på bekymringer for barn for å distansere seg (Halvorsen et al., 2013). Det er viktig å komme tidlig inn med hjelp til familie for å forhindre skjevutvikling hos barn (M. C. Myhre, 2016). Hjelpeapparatet må derfor gjøres i stand til å oppdage og kartlegge barn i risiko (Soulaire et al., 2015). Avdekking av vold og overgrep, beskyttelse av barnet og tidlige tiltak er et viktig mål for samfunnet. Dette krever samarbeid og samhandling av tjenester som arbeider med barn. 2.2 Tverrfaglig samarbeid Det er et samfunnsmessig ansvar å ivareta barn og unge for å sikre best mulig oppvekstsvilkår. Gjennom tverrfaglig samarbeid kan en sikre bedre hjelp til barn i utsatte livssituasjoner (Glavin & Erdal, 2013). Formålet med Samhandlingsreformen, som trådte i kraft 1. januar 2012 er å utvikle en samordnet tjeneste i kommunen gjennom fokus på blant annet tidlig intervensjon, forebygging og lavterskeltilbud (Helse og omsorgsdepartementet, 2008). Målet er bedre folkehelse og bedre helse og omsorgstjenester. Dette gjelder også for barn. I Norges Offentlige Utredninger 2009: 22 Det du gjør, gjør det helt beskrives behovet for å utarbeide helhetlig og koordinert hjelp til rett tid for barn og familier som mottar hjelp fra flere tjenester. Kommunene har ansvar for å sikre dette. Barn som trenger hjelp må 10

23 oppdages tidlig (Barne likestillings- og inkluderingsdepartementet, 2013b). Forebygging er viktig i denne sammenheng, og det krever samarbeid på tvers av instanser (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, kommunal- og regionaldepartementet, arbeidsdepartementet, helse- og omsorgsdepartementet, justis- og beredskapsdepartementet & kunnskapsdepartementet, 2013). Ulike instanser har ulike opplysninger om barnet ut fra sin rolle opp mot barnet, og vil kunne bidra i en vurdering av hvilken hjelp et barn har behov for (Glavin & Erdal, 2013). Familiene vil ha mye å vinne på at de offentlige tjenestene samordner seg og anerkjenner hverandre som likeverdige samarbeidspartnere, med familien og barnet i sentrum av samarbeidet (NOU, 2009). Samarbeid mellom tjenestene kan sikre bedre kvalitet på tiltakene som gis. Dette kan også heve kompetansen hos de enkelte instansene, til barnets beste (Glavin & Erdal, 2013). Men hva er så tverrfaglig samarbeid? Begrepene tverrfaglig samarbeid, tverretatlig samarbeid og tverrsektorielt samarbeid brukes om hverandre. I Kinge (2012) defineres tverrfaglig samarbeid som fora der fagpersoner med ulik kompetanse i samme enhet er i et samarbeid, eksempelvis på en skole. Tverretatlig samarbeid defineres som samarbeid der fagpersoner fra ulike etater kommer sammen for å tilføre sin kompetanse ut fra den etaten man arbeider ved. Fagpersonene kan styres av ulike lovverk. Glavin & Erdal (2013) definerer tverrfaglig samarbeid som samarbeid mellom ulike faggrupper og profesjoner om en felles utfordring eller et problem, mot et felles mål (s. 29). De mener at tverrfaglig samarbeid dekker alle de overnevnte formene for samarbeid. Videre i oppgaven støtter jeg meg til Glavin og Erdal sin forståelse av tverrfaglig samarbeid Formålet med tverrfaglig samarbeid Tverrfaglig samarbeid gir en unik mulighet til å dele kompetanse og få forståelse av familien man skal hjelpe. Gjennom samarbeid kan fagpersoner innta andre perspektiver og se andre tilnærminger til endringsarbeidet. Tverrfaglighet kan være en verdifull arbeidsform i møte med familier og brukere (Martinsen, Andersen, Strekerud, Evensen & Torp, 2014). Kunnskapsutveksling kan også bidra til å øke kunnskapsnivået hos de ulike faggruppene (Glavin & Erdal, 2013). Barne og likestillingsdepartementet (2013a) peker på at et godt samarbeid handler om å utnytte tilgjengelige ressurser, virkemidler og kompetanse til barnets beste (s 34.). 11

24 2.2.2 Elementer ved tverrfaglig samarbeid Glavin & Erdal (2013) har sett på hva som fremmer og hva som hindrer samarbeid. De peker blant annet på at ulike mål med samarbeidet, lite kjennskap til andres kompetanseområde og manglende ressurser, kan skape utfordringer i et samarbeid. Videre kan manglende kunnskap om hverandres lovverk (Kinge, 2012; Martinsen et al., 2014), uklare ansvarsforhold og mangel på samarbeidsrutiner, skape utfordringer i et etablert samarbeid (Willumsen & Hallberg, 2003). Uklare mål og roller kan også hindre samarbeid (Willumsen & Ødegård, 2011), og dermed føre til manglende avdekking av vold og overgrep (Albaek et al., 2017). Når det gjelder suksessfaktorer for tverrfaglig samarbeid, fant Glavin & Erdal (2013) følgende: Samarbeidssystemet er forankret i kommunen, samarbeidsinstansene har felles mål og opplever samarbeidet som nyttig og nødvendig. Winsvold (2011) peker på at fortløpende informasjon mellom tjenester er nødvendig for at et tverrfaglig samarbeid skal fungere. Tillit til samarbeidspartnere er også av betydning for opplevelse av godt samarbeid (Winsvold, 2011). Backe-Hansen, Smette & Vislie (2017) peker på rolleavklaringer, og betydningen av det relasjonelle i samarbeidet, i form av forpliktelse og positivt syn på samarbeid. Samtidig anses trygghet i eget fag som en viktig betingelse for å gå inn i et samarbeid (Glavin & Erdal, 2013). Willumsen (2009) peker på ledelsens rolle i samarbeidsprosesser. Ledelsens rolle vil ha betydning for tjenestekvaliteten og det samarbeidet som utøves med andre. Forankring i ledelsen er avgjørende for samhandlingen om utsatte barn og unge (Kaurstad, Bachmann, Bremnes & Groven, 2015). I 2008 gjennomførte Statens helsetilsyn et landsomfattende tilsyn i samarbeid med kommunene for å undersøke hvordan ulike hjelpetjenester samarbeidet om barn og unge. De fant at samarbeid i stor grad var overlatt til tilfeldigheter og til den enkelte tjeneste. Etablerte samarbeidsrutiner ble i for liten grad fulgt (Statens helsetilsyn, 2009). Taushetsplikt kan være en barriere som hindrer tverrfaglig samarbeid. Samtidig skal reglene om opplysningsrett og opplysningsplikt i lovverket sikre at taushetsplikten ikke hindrer tverrfaglig samarbeid (Stang & Aamodt, 2013). Det er samtidig viktig å være bevisst hvordan taushetsplikt, anonymisering og opplysningsrett tas hensyn til i et samarbeid. Samtykke fra de det gjelder kan imidlertid åpne for et samarbeid (Glavin & Erdal, 2013). Stang & Aamodt 12

25 (2013) fant imidlertid at det ofte ikke var samtykke som var utfordringen, men fagfolkene selv som hindret at nødvendig informasjon ble delt. 2.3 Barnevernstjenestens formål, lovverk og oppgaver Kommunen skal utføre lovpålagte oppgaver, som ikke er lagt til et statlig organ. Barne -, ungdoms- og familieetaten (Bufetat), det statlige barnevernet, skal bistå det kommunale barnevernet ved plasseringer av barn utenfor hjemmet. I tillegg tilbyr Bufetat kommunen spesialiserte hjelpetiltak i hjemmet. Eksempel på dette er MST, sentre for foreldre og barn og familieråd (Barne ungdoms og familiedirektoratet, 2018a). Barnevernloven regulerer barnevernstjenestenes arbeid. Formålet med loven er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig omsorg og hjelp til rett tid, og bidra til at barn og unge får trygge oppvekstsvilkår, jf. barnevernloven (1992, 1-1). Loven gjelder for barn under 18 år, med samtykke kan tiltak gjelde fram til barnet har fylt 23 år (1992, 1-3). Ansatte som utfører tjenester etter barnevernloven, har taushetsplikt etter barnevernloven (1992, 6-7 første ledd). Bestemmelsen henviser til forvaltningsloven (1967, 13 til 13 e). Taushetsplikten etter barnevernloven er imidlertid strengere på noen punkter. Barnevernstjenesten kan formidle opplysninger til andre tjenester, dersom det er nødvendig for å fremme barnevernstjenesten oppgaver. Når det gjelder arbeidet barnevernstjenesten skal utføre er det utarbeidet et Saksbehandlingsrundskriv som kan brukes som et verktøy og oppslagsverk for kontaktpersonene i barnevernstjenesten, gjennom fasene i en barnevernssak (Barne ungdoms og familiedirektoratet, 2017). Barne og likestillingsdepartementet (2006) utarbeidet også en rutinehåndbok for barnevernstjenesten som skal sikre kvalitet i barnevernstjenestens arbeid. Det er utarbeidet ulike veiledere og retningslinjer for enkelte tiltak i barnevernstjenesten (Barne ungdoms og familiedirektoratet, 2018b). Barnevernstjenestens oppgaver kan ses gjennom fasene i en barnevernssak fra bekymringsmelding til iverksettelse av ulike tiltak etter barnevernloven. Barnevernstjenesten skal gjennomføre undersøkelser, treffe og iverksette vedtak om frivillige hjelpetiltak og midlertidige akuttvedtak, og forberede saker om omsorgsovertakelse for behandling i 13

26 Fylkesnemnda. I tillegg skal barnevernstjenesten iverksette og følge opp barn i tiltak, også når de er plassert utenfor hjemmet og følge opp ungdommer etter fylte 18 år, etter ønske fra ungdommen (Barne- ungdoms og familiedirektoratet, 2017). Barnevernstjenestens undersøkelser skal kartlegge barnets omsorgssituasjon og eventuelle behov for hjelpetiltak. Undersøkelsen skal ikke gjøres mer omfattende enn formålet tilsier, jf. barnevernloven (1992, 4-3, andre ledd). Fristene for undersøkelser er tatt inn i barnevernloven 6-9. Det er ingen standarder for hvordan en undersøkelse gjennomføres (Vis, Lauritzen & Fossum, 2016). Det kan benyttes ulike fagmetoder for innhenting av opplysninger i en undersøkelse (Lurie, Kvaran, Tjelflaat & Sørlie, 2015). Ved bekymringer for vold og overgrep bør barnevernstjenesten på et tidlig tidspunkt i undersøkelsen involvere politiet. Det kan bli aktuelt med tilrettelagte avhør av barnet, som bør tas på Statens Barnehus (Barne ungdoms - og familiedirektoratet, 2017). I barnevernstjenestens arbeid i en barnevernssak er det flere hensyn som utgjør et viktig grunnlag for vurderingene og beslutningene som fattes. Dette er barnets beste, barns rett til medvirkning, mildeste effektive inngreps prinsipp, biologiske bånd, forsvarlighet og hensynet til utviklingsfremmende utvikling (Barne ungdoms og familiedirektoratet, 2017). I det følgende blir disse utdypt: Barnets beste Barnets beste er et grunnprinsipp i barnevernstjenestens arbeid, og er hjemlet i barnevernloven 4-1. Barnekonvensjonen art. 3 slår fast at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn i arbeidet med barn. Barnevernstjenesten skal alltid vurdere ut fra barnets beste (Barne ungdoms og familiedirektoratet, 2017). Barns rett til medvirkning Videre har barn rett til medvirkning i egen sak. Derfor bør barnets stemme dokumenteres gjennom alle faser i en barnevernssak (Barne ungdoms og familiedirektoratet, 2017). Barnet skal bli hørt og det skal tilrettelegges for samtaler med barnet, jf. forskrift om medvirkning og tillitsperson (2014, 6). Dette gjelder alle tjenester som arbeider etter barnevernloven. Barnets medvirkning skal komme fram i vurderinger av barnets beste (Barne ungdoms og familiedirektoratet, 2017). Barnevernsproffene er opptatt av hvordan barnets 14

27 stemme og samarbeid med barnet blir vektlagt i barnevernstjenestenes arbeid (Forandringsfabrikken, 2016). Barnets rett til medvirkning og barnets beste kan noen ganger komme i konflikt i barnevernstjenestens vurderinger. Barnets mening skal uansett utfall tas hensyn til når det gjøres vurderinger (Barne ungdoms og familiedirektoratet, 2017). I forslaget til ny barnevernlov foreslås det flere endringer for å styrke rettssikkerheten for barn, blant annet krav til dokumentasjon av barns medvirkning og senkning av aldersgrensen for partsrettigheter (NOU 2016: 16). Mildeste effektive inngreps prinsipp I barnevernstjenestens arbeid skal det alltid vurderes om mindre inngripende tiltak er til barnets beste. Dette betyr at hjelpetiltak alltid skal være vurdert før omsorgsovertakelse vurderes. I tillegg skal en undersøkelse ikke gjøres mer omfattende enn det formålet tilsier (Barne ungdoms og familiedirektoratet, 2017). Biologiske bånd Barnevernstjenesten skal arbeide og vurdere ut fra at det beste for barnet er å vokse opp med sine foreldre. Derfor skal frivillige hjelpetiltak i hjemmet skje når det er mulig. Ved plassering av et barn utenfor hjemmet skal barnevernstjenesten vurdere om det er barnets beste å plasseres hos familie og nettverk (Barne ungdoms og familiedirektoratet, 2017). Forsvarlighet Barnevernloven (1992, 1-4) regulerer barnevernstjenestens krav til forsvarlighet i tjenester og tiltak som iverksettes. Kravet til forsvarlighet gjelder for alle tjenester som utfører oppgaver etter barnevernloven. Forsvarlighet skal vurderes basert på anerkjent fagkunnskap og faglige anbefalinger. Hensynet til utviklingsfremmende utvikling Samspillskvalitet mellom barn og omsorgspersoner er et viktig hensyn i barnevernstjenestens arbeid. Dette for å sikre at barn vokser opp under gode nok omsorgsbetingelser. I beslutningsprosessene for et barn skal dette tillegges vekt (Barne ungdoms og familiedirektoratet, 2017). 15

28 2.4 Helsestasjonens formål, lovverk og oppgaver Kommunenes ansvar for helse og omsorgstjenester, reguleres i helse og omsorgstjenesteloven. Det er kommunens ansvar å sørge for at det er et tverrfaglig tilgjengelig helsetilbud i kommunen. Pasient og brukerrettighetsloven er en generell lov som gjelder alle pasienter, herunder også alle barn. Rett til nødvendig helsehjelp fra kommunen reguleres gjennom denne loven (1999, 2-1). Kapittel 6 i samme lov regulerer barns særlige rettigheter, blant annet barnets rett til nødvendig helsehjelp i form av helsekontroller i kommunen (1999, 6-1). Det er foresatte som plikter å sørge for at barnet får mulighet til hjelp gjennom helsekontroller. Helsestasjons og skolehelsetjenesten er en lovpålagt helsetjeneste som skal være et helsefremmende og forebyggende tilbud til gravide og barn og ungdom i alderen 0-20 år, jf forskrift om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons og skolehelsetjenesten (2003, 1-2). Formålet med arbeid i helsestasjon og skolehelsetjenesten er å fremme psykisk og fysisk helse, fremme gode sosiale og miljømessige forhold og forebygge sykdommer og skader (2003, 1-1). Det er også spesifisert i forskriften at deres arbeid skal foregå i et tverrfaglig samarbeid. Noen kommuner har etablert samarbeidsmodeller som familiesenter eller familiens hus der flere instanser deltar. Dette skal legge til rette for et mer helhetlig tilbud til barn og familier (Helsedirektoratet, 2015). Helsesøstres yrkesutøvelse er regulert gjennom helsepersonelloven (1999). Loven skal bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet, samt tillit til helsepersonell og helse og omsorgstjenesteloven. Helsepersonell har en profesjonsbestemt taushetsplikt, jf. helsepersonelloven (1990, 21). Samtidig skal helsepersonell være oppmerksomme på forhold som kan føre til tiltak fra barnevernstjenesten og uten hinder av taushetsplikt gi opplysninger til barnevernstjenesten, etter helsepersonelloven 33, jf. barnevernloven 6-4. I helsepersonells arbeid med barn, trådte det fra i kraft en endring i pasient og brukerrettighetsloven (1999, 3-4). Denne skal styrke barn og unges rettigheter. Barnas stemme skal høres bedre ved at helsepersonell kan vente med, eller unngå å informere foreldre om, hva barn forteller i samtaler. Barn skal tørre å komme til helsesøster eller annet helsepersonell for å fortelle om det vanskelige som hun eller han opplever, uten å være redd for konsekvensene. 16

29 Nasjonal, faglig retningslinje for det helsefremmede og forebyggende arbeidet i helsestasjon, skolehelsetjeneste og helsestasjon for ungdom skal være retningsgivende for virksomheten i kommunen. Det presiseres at arbeid som fraviker fra retningslinjen skal begrunnes og være dokumentert. Helsestasjonstjenesten har også andre spesifiserte retningslinjer som sammen danner kjerneinnholdet i tjenesten. Dette gjelder åtte andre faglig retningslinjer, eksempelvis nasjonal faglig retningslinje for barselomsorgen, og fem andre sentrale rundskriv og veiledere, eksempelvis veileder for helsetjenestetilbudet til asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente (Helsedirektoratet, 2017). Videre er tjenestens arbeidsoppgaver regulert i forskrift om helsestasjons og skolehelsetjeneste (2003, 2-3). Tilbudet omfatter et vidt spekter av oppgaver fra helseundersøkelser og rådgivning, oppsøkende virksomhet, opplysningsvirksomhet, forbyggende psykososialt arbeid, bistand og undervisning i grupper, samarbeid med skoler og samarbeid om habilitering av barn og unge med spesielle behov, informasjon og tilbud om barnevaksinasjonprogrammet. Helsedirektoratet (2017) presiserer at helsesøstrene skal være oppmerksomme på forhold for å fange opp tidlig tegn på omsorgssvikt, mistrivsel og utviklingsavvik. Det er ikke et krav at de skal spørre om vold og overgrep. Videre presiseres det at tverrfaglig samarbeid har stor betydning for å sikre et helhetlig tilbud til barn og unge. 2.5 Samarbeidet mellom barnevern og helsestasjon Barnevernstjenesten og helsestasjonen har hver for seg plikt til å avdekke og handle ved vold mot barn. I tillegg har både barnevernstjenesten og helsesøstertjenesten en lovbestemt plikt til å samarbeide med hverandre, ut fra barnets behov (Helsedirektoratet, 2015). For barnevernstjenesten pålegger lovgivningen en samarbeidsplikt med andre offentlige instanser, jf. barnevernloven (1992, 3-2). NOU 2009: 22 Det du gjør, gjør det helt. Bedre samordning av tjenester for utsatte barn og unge peker på at samarbeidskompetanse er en viktig forutsetning for et godt barnevern. Det er spesifisert i rutinehåndboken for barnevernstjenesten at når barn er utsatt for vold og overgrep er det stort behov for samarbeid med andre instanser, herunder helsestasjon (Barne og likestillingsdepartementet, 2006). Helsesøstres samarbeidsplikt med barnevernstjenesten er nedfelt i forskrift om helsestasjonsog skolehelsetjenesten (2003, 2-1). 17

30 Helsedirektoratet og Barne ungdoms og familiedirektoratet (2015) har utarbeidet et rundskriv som kan bidra til å se på hvilke muligheter barnevernstjenester og psykiske helsetjenester har for å samarbeide til beste for barn og unge, slik at barn med behov for samtidig kontakt med disse tjenestene får nødvendige tjenester til rett tid. Barne og likestillingsdepartementet (2005) peker på at behovet for samarbeid i vold- og overgrepssaker kan variere ut fra hvilken fase man er i, herunder oppdagelsesfasen, utredningsfasen eller tiltaksfasen. Samarbeidet må foregå innenfor lovverkets rammer. Dette betyr at det blant annet bør innhentes samtykke. Dersom den som har krav på taushet samtykker, oppheves taushetsplikten, og opplysninger kan deles mellom tjenester, etter forvaltningsloven (1967, 13a). I tillegg er krav til samtykke regulert i særlovgivningen til de som arbeider med barn og unge. NOU 2012:5 Bedre beskyttelse av barns utvikling peker på behovet for nært samarbeid mellom barnevernstjenesten og tjenester som kommer i kontakt med de aller yngste barna, herunder helsestasjonen. Utredningen hevder at tjenestene bør styrkes og få bedre metoder og kunnskap om utsatte barn og unge, og barnevernets rolle (Barne, likestillings og inkluderingsdepartementet, 2012). Ansvarsgrupper foreslås som en måte å etablere samarbeid mellom tjenester på (Barne og likestillingsdepartementet, 2006). 18

31 3 Metode 3.1 Metodologisk ståsted Vitenskapsteoretisk tilnærming Ved bruk av forskningsmetoder kan man systematisere erfaringer som kan lede til utvikling og ny kunnskap. Det er forskningsspørsmålet som vil være bestemmende for hvilken forskningsmetode som er mest hensiktsmessig for å belyse forskningsspørsmålet (Malterud, 2012). Denne studien er forankret i et fenomenologisk perspektiv. Dette perspektivet kjennetegnes av at man er opptatt av hvordan fenomener og situasjoner oppleves (Tjora, 2017), ved å forstå verden ut fra informantenes perspektiver (Kvale & Brinkmann, 2017). Kunnskapen søkes gjennom intervjuer som styres tematisk, med noen inngangsspørsmål. Dette kan også kalles semistrukturerte intervju. Forskningsspørsmålet i denne studien søker informantens meninger, refleksjoner og opplevde erfaringer knyttet til studiens tema. Studien vil også ha et hermeneutisk grunnsyn, gjennom fortolkningen av datamaterialet. Hermeneutikken kjennetegnes av måten vi forstår verden på, gjennom en konstant fortolkning av omgivelsene. Egen forforståelse har betydning for hvordan man fortolker meningen i datamaterialet. Hermeneutikk vektlegger med andre ord den innflytelsen forskerens egen tolkning og forståelse har i prosessen med å finne og velge meningsinnhold i et innsamlet datamateriale (Kvale & Brinkmann, 2017) Valg av metode Kvalitativ metode egner seg godt for å utforske informanters erfaringer og mening og fungerer også godt for utforskning av samhandling og dynamiske prosesser (Malterud, 2011). Kvalitativ metode kjennetegnes av få informanter som kan gi mye informasjon. Gjennom kvalitativ metode søkes forståelse, og ny innsikt i menneskers erfaringer kan skapes. Kvalitativ metode setter mennesker og deres erfaring i en sammenheng (Kvale & Brinkmann, 2017). Gjennom kvalitativ metode får man mer inngående og omfattende kunnskap om informantenes erfaringer enn det som ville vært mulig gjennom kvantitativ metode. I kvantitativ metode søkes det etter forklaringer. Formålet er gjerne å teste en hypotese. Det opereres med numeriske data i form av tallmateriell, som ofte presenteres gjennom statistikk. I kvantitativ metode går man i bredden og har mange informanter (Ringdal, 2007). 19

Arbeid med vold og overgrep i kommuner og regioner -sett fra et helsefaglig ståsted

Arbeid med vold og overgrep i kommuner og regioner -sett fra et helsefaglig ståsted Arbeid med vold og overgrep i kommuner og regioner -sett fra et helsefaglig ståsted Molde 16.oktober 2018 siri.leraand@stolav.no Rikets tilstand Det store sviket Mange kunne sett og gjort noe Saker ble

Detaljer

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe

En voldsfri barndom. «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe En voldsfri barndom «Ser du meg ikke?» 5.11.14 Barneombud Anne Lindboe BK artikkel 19 Barn har rett til å bli beskyttet mot vold og overgrep Omfang: norske tall (NOVA-rapport 2007) 20 % av jentene og 14

Detaljer

Opptrappingsplan mot vold og overgrep

Opptrappingsplan mot vold og overgrep Opptrappingsplan mot vold og overgrep 2017-2021 BLD v/ Kari Framnes 15. november 2017 Omfang 8,2 prosent av kvinnene og 2 prosent av mennene utsatt for alvorlig partnervold i løpet av livet (NKVS 2014).

Detaljer

HVEM KAN HJELPE JESPER?

HVEM KAN HJELPE JESPER? HVEM KAN HJELPE JESPER? Vi vet etter hvert mye om hva som skal til for at barn som vokser opp under vanskelige forhold likevel skal klare seg bra. Det handler i stor grad om å ha tilgang til omsorg, hjelp

Detaljer

- Gjennomføre en ambisiøs opptrappingsplan for å bekjempe vold mot barn.

- Gjennomføre en ambisiøs opptrappingsplan for å bekjempe vold mot barn. Vi anerkjenner vold og overgrep mot barn som et betydelig folkehelseproblem og et av samfunnets store utfordringer. Å bli utsatt for dette i barndommen har store konsekvenser for det enkelte barn, og for

Detaljer

Strategidokument for risikoutsatte barn og unge

Strategidokument for risikoutsatte barn og unge Strategidokument for risikoutsatte barn og unge 2016-2018 Ullensaker kommune Innhold 1 Innledning... 2 1.1 Prosess... 2 2 Strategiens formål... 2 Overordnet mål:... 2 3 Status og utviklingstrekk... 3 3.1

Detaljer

Vold i nære relasjoner. Disposisjon for dagen. Formålet med dagen. Kartlegging av vold forts Risiko og ressurskartlegging

Vold i nære relasjoner. Disposisjon for dagen. Formålet med dagen. Kartlegging av vold forts Risiko og ressurskartlegging Vold i nære relasjoner 4D A G Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging Utfører oppgaver på oppdrag fra Helsedirektoratet Ett av fem sentre i Norge Bistår hele tjenesteapparatet

Detaljer

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen

Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Samspill med barnevernet på tvers - utfordringer bl.a i forhold til taushetsplikten. Barnevernets rolle i samhandlingsreformen Barnevernstjenesten i Bodø ved Bjørg Hansen Barnevernstjenesten i Nordland

Detaljer

Oslostandard for. Samarbeid mellom helsestasjon, barnehage og barneverntjeneste

Oslostandard for. Samarbeid mellom helsestasjon, barnehage og barneverntjeneste Oslostandard for Samarbeid mellom helsestasjon, barnehage og barneverntjeneste Innhold Forord... 3 Om Oslostandarden... 4 Samarbeid og taushetsplikt... 5 Hva skal medarbeidere gjøre ved bekymring for barnet?...

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Barns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019

Barns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019 Barns rettigheter som pårørende Kristin Håland, 2019 Følg oss på nett: www.korus-sor.no Facebook.com/Korussor Tidlig inn http://tidliginnsats.forebygging.no/aktuelle-innsater/opplaringsprogrammet-tidlig-inn/

Detaljer

Barne- og Familietjenesten, Heimdal

Barne- og Familietjenesten, Heimdal Barne- og Familietjenesten, Heimdal Foto: Helén Geir Hageskal Eliassen Organisering av Barne- og Familietjenesten i Trondheim kommune Barne- og Familietjenesten Ulike faggrupper som jobber i Barne- og

Detaljer

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling»

Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» Tidlig intervensjonssatsingen «Fra bekymring til handling» 1) Veilederen 2) www.tidligintervensjon.no 3) Opplæringsprogrammet, Tidlig Inn 4) MI 5) Bedre Tverrfaglig Innsats (BTI) 6) Foreldrestøtte 7) Annet?

Detaljer

SAMARBEIDSRUTINE MELLOM BARNEHAGENE I KRAGERØ KOMMUNE OG VESTMAR BARNEVERNTJENESTE

SAMARBEIDSRUTINE MELLOM BARNEHAGENE I KRAGERØ KOMMUNE OG VESTMAR BARNEVERNTJENESTE SAMARBEIDSRUTINE MELLOM BARNEHAGENE I KRAGERØ KOMMUNE OG VESTMAR BARNEVERNTJENESTE 2018-2020 Utarbeidet i samarbeid mellom barnehagene og Vestmar barneverntjeneste oktober 2018 1 Formål med samarbeidsrutinen

Detaljer

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland

Barn som pårørende i Kvinesdal. Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Barn som pårørende i Kvinesdal Seminardag på Utsikten 18.10.13 v/jan S.Grøtteland Bakgrunn Landsomfattende tilsyn i 2008 De barna som har behov for tjenester fra både barnevern, helsetjenesten og sosialtjenesten

Detaljer

Vold i nære relasjoner

Vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner 4D A G Dag 4 side 1 Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress og selvmordsforebygging Utfører oppgaver på oppdrag fra Helsedirektoratet Ett av fem sentre i Norge Bistår

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Midt-Telemark barneverntjeneste og barnehagene, skolene, PP-tjenesten og helsestasjonene i Nome kommune

Samarbeidsavtale mellom Midt-Telemark barneverntjeneste og barnehagene, skolene, PP-tjenesten og helsestasjonene i Nome kommune Samarbeidsavtale mellom Midt-Telemark barneverntjeneste og barnehagene, skolene, PP-tjenesten og helsestasjonene i Nome kommune Innhold Formålet med samarbeidsavtalen... 3 Forpliktende samarbeidsmøter...

Detaljer

ROAN KOMMUNE SKOLEHELSETJENESTEN I BARNESKOLEN. Informasjon til elever og foreldre / foresatte

ROAN KOMMUNE SKOLEHELSETJENESTEN I BARNESKOLEN. Informasjon til elever og foreldre / foresatte ROAN KOMMUNE SKOLEHELSETJENESTEN I BARNESKOLEN Informasjon til elever og foreldre / foresatte Koordinerende enhet for barn og unge Februar 2015 SKOLEHELSETJENESTEN I BARNESKOLEN ROAN KOMMUNE Side 2 Skolehelsetjenesten

Detaljer

Kjønnslemlestelse. 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt.

Kjønnslemlestelse. 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt. Kjønnslemlestelse 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt Justina.amidu@stolav.no Presentasjon av RVTS- Midt Ressurssenter om vold, traumatisk

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni 2014 Norge har forpliktelser etter Barnekonvensjonen og denne gjelder som

Detaljer

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen

HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk

Detaljer

Juridiske aspekter. TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat

Juridiske aspekter. TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat Juridiske aspekter TIGRIS, 14. mars 2012 Kristin Albretsen kommuneadvokat Definisjoner Generell lov contra særlov Generell taushetsplikt Profesjonsbestemt taushetsplikt Hva er taushetsplikt? Lovforbud

Detaljer

Kjønnslemlestelse. 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt.

Kjønnslemlestelse. 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt. Kjønnslemlestelse 1.Fenomenforståelse 2.Forebygging 3.Behandling v/ jordmor og helsesøster/rådgiver Justina Amidu RVTS-Midt Justina.amidu@stolav.no Presentasjon av RVTS- Midt Ressurssenter om vold, traumatisk

Detaljer

Tilsyn i helsestasjon og skolehelsetjenesten - helsepersonellets meldeplikt til barnevernet Hva har vi sett? v/jorunn Lervik

Tilsyn i helsestasjon og skolehelsetjenesten - helsepersonellets meldeplikt til barnevernet Hva har vi sett? v/jorunn Lervik Tilsyn i helsestasjon og skolehelsetjenesten - helsepersonellets meldeplikt til barnevernet Hva har vi sett? v/jorunn Lervik 23.11.2016 Statens helsetilsyn har gitt fylkesmannen i oppdrag (Landsomfattende

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Foto: Inger Bolstad Innholdsfortegnelse Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke

Detaljer

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008

LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008 LEGEVAKTKONFERANSEN 13. SEPTEMBER 2008 BARN I KRISE LEGEVAKTAS ROLLE OG SAMSPILL MED BARNEVERNET V/Torill Vibeke Ertsaas BARNEVERNET I NORGE OPPGAVEFORDELING 1) DET KOMMUNALE BARNEVERNET UNDERSØKE BEKYMRINGSMELDINGER

Detaljer

Innspill til barnevernslovutvalget

Innspill til barnevernslovutvalget Innspill til barnevernslovutvalget April 2015 Innspill til barnevernslovutvalget Barneombudet takker for anledningen til å gi innspill til barnevernlovsutvalget. Utvalget har et viktig og sammensatt mandat,

Detaljer

BARNEOMBUDETS. STRATEGI

BARNEOMBUDETS. STRATEGI BARNEOMBUDETS. STRATEGI.2019-2021. Norge er et godt sted å vokse opp for de fleste barn. Det er generell politisk enighet om å prioritere barn og unges oppvekstkår, og Norge har tatt mange viktige skritt

Detaljer

SAMARBEIDSRUTINE MELLOM KRISESENTERET I MOSS IKS, BARNEVERNTJENESTER OG BARNEVERNVAKTA I MOSSEREGIONEN

SAMARBEIDSRUTINE MELLOM KRISESENTERET I MOSS IKS, BARNEVERNTJENESTER OG BARNEVERNVAKTA I MOSSEREGIONEN SAMARBEIDSRUTINE MELLOM KRISESENTERET I MOSS IKS, BARNEVERNTJENESTER OG BARNEVERNVAKTA I MOSSEREGIONEN Forankring Å etablere gode samarbeidsrutiner mellom virksomheter i hjelpeapparatet er ett av tiltakene

Detaljer

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse.

Bedre for barn. Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland. www.tysver.kommune/helse. Bedre for barn Bedre tverrfaglig innsats for barn som lever i familier med rusproblemer. Tysvær kommune, Rogaland www.tysver.kommune/helse.no bedre oppvekst for barn For å skape bedre forhold for barn

Detaljer

Barneverntjenesten i Bærum. Informasjon til samarbeidspartnere

Barneverntjenesten i Bærum. Informasjon til samarbeidspartnere Barneverntjenesten i Bærum Informasjon til samarbeidspartnere Temaer Informasjon om barneverntjenesten i Bærum Hva gjør du om du uroer deg for et barn Barneverntjenesten Slik melder du bekymring til barneverntjenesten

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert mars 2012 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

BARNEVERNTJENESTER BARNETS BESTE. Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet

BARNEVERNTJENESTER BARNETS BESTE. Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet SAMARBEID M ELLOM BARNEVERNTJENESTER O G PSYKISKE HELSETJENESTER TIL BARNETS BESTE Felles rundskriv fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet og Helsedirektoratet BAKGRUNN Samarbeid gir bedre tjenester

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

HELE BARNET I FRAGMENTERTE SYSTEMER

HELE BARNET I FRAGMENTERTE SYSTEMER HELE BARNET I FRAGMENTERTE SYSTEMER Midia Aminzadeh, seniorrådgiver 15.11.2016 Fylkesmannen i Finnmark Politiske mål Det er tverrpolitisk enighet om at barn og unge med nedsatt funksjonsevne skal, ut i

Detaljer

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner / Illustrasjonsfoto: Tine Poppe, Glenn Røkeberg bufdir.no Bufdir Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner 1 Kommunenes forpliktelser Vold i nære relasjoner rammer mange. Omtrent tre av ti

Detaljer

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner / Illustrasjonsfoto: Tine Poppe, Glenn Røkeberg Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner bufdir.no Bufdir 1 Kommunens forpliktelser Kjennskap til hjelpetilbudet blant befolkningen og kommunens

Detaljer

Bufdir. Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner

Bufdir. Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner Bufdir Kommunens helhetlige innsats mot vold i nære relasjoner 1 Kommunens forpliktelser 2 Kommunal handlingsplan mot vold i nære relasjoner Vold i nære relasjoner rammer mange. Omtrent tre av ti jenter

Detaljer

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi?

Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking

Detaljer

Perinataldag 7. mai 2015

Perinataldag 7. mai 2015 Svangerskapsretningslinjen - hvordan avdekke vold Kjersti Kellner, rådgiver Avd. Allmennhelsetjenester Helsedirektoratet Bakgrunn Regjeringen la i mars fram Meld. St. 15 (2012-2013), Forebygging og bekjempelse

Detaljer

Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til

Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til Tverrfaglig plattform i Sarpsborg kommune for ansatte som arbeider med barn og unge det er knyttet bekymring til Tverrfaglig plattform er et fundament for alle ansatte i Sarpsborg kommune som arbeider

Detaljer

Informasjon om personalets. opplysningsplikt til barneverntjenesten. Melderutiner

Informasjon om personalets. opplysningsplikt til barneverntjenesten. Melderutiner Informasjon om personalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Melderutiner Midtre Gauldal kommune 2012 Hensikt og lovgrunnlag Hensikten med dette heftet er å gi informasjon og veiledning til ledere

Detaljer

Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir

Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir Skolepersonalets opplysningsplikt til barneverntjenesten Udir-0-0. Opplysningsplikt på eget initiativ, meldeplikten Skolepersonalet skal, på eget initiativ og uten hinder av taushetsplikten, gi opplysninger

Detaljer

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge

Barn som pårørende et ansvar for alle. Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge Barn som pårørende et ansvar for alle Foretakskoordinator for barn som pårørende i UNN Janne Hessen Universitetssykehuset i Nord Norge 09.02.2015 Barn som pårørende OSO 5.februar 2015 1 Når en i familien

Detaljer

Rundskriv IS-11/2015 IS-11/2015

Rundskriv IS-11/2015 IS-11/2015 Rundskriv IS-11/2015 IS-11/2015 Bakgrunn og formål Vise hvilke muligheter tjenestene har for å samarbeide Avklare tjenestenes ansvar, oppgaver og plikter innenfor rammen av reglene om taushetsplikt, opplysningsrett

Detaljer

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015 INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL Fylkestinget 2011-2015 Dato: 23.04.2014 kl. 13:00 24.04.2014 Kl 09:00 Sted: Fylkestingssalen Arkivsak: 201400052 Saksliste 43/14 Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) - Fylkeskommunen

Detaljer

Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger

Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Opplysningsplikt til barnevernet og barnevernets adgang til å gi opplysninger Barnevernets oppgaver Barnevernets hovedoppgave

Detaljer

Tannhelse + barnevern = sant

Tannhelse + barnevern = sant Tannhelse + barnevern = sant Hvor gode er vi? Egentlig? Folkehelserådgiver Hilde Søberg 07.03.2017 Lovverket Lov om helsepersonell: 33.Opplysninger til barneverntjenesten Den som yter helsehjelp, skal

Detaljer

Seksuelle overgrep Page 1 Wednesday, October 12, :42 PM Seksuelle overgrep 1

Seksuelle overgrep Page 1 Wednesday, October 12, :42 PM Seksuelle overgrep 1 Seksuelle overgrep 1 2 Siri Søftestad Seksuelle overgrep fra privat avmakt til tverretatlig handlekraft Universitetsforlaget 3 Universitetsforlaget 2005 ISBN 82-15-00801-1 ISBN 978-82-15-00801-1 Materialet

Detaljer

Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere

Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere Helsetjenester til flyktninger og asylsøkere Fylkesmannen i Rogaland Avd. dir. Anette Mjelde, avdeling psykisk helse og rus 22.01.20161 Rett til helse- og omsorgstjenester Asylsøkere, flyktninger og familiegjenforente

Detaljer

Barneverntjenesten i Bærum

Barneverntjenesten i Bærum Barneverntjenesten i Bærum Frokostseminar Hvordan skrive en god bekymringsmelding til barneverntjenesten? Stina G Austefjord og Kristine Berbom Temaer Informasjon om barneverntjenesten i Bærum Hva gjør

Detaljer

Mistanker og avdekking av seksuelle overgrep

Mistanker og avdekking av seksuelle overgrep Mistanker og avdekking av seksuelle overgrep 1 HVORDAN GÅR VI FREM? SIRI SØFTESTAD, PHD, REDDESMÅ.NO Innleggets 3 hovedtema: 2 Avdekking angår alle Avdekking krever kompetanse og strukturer Avdekking avhenger

Detaljer

Målselv kommune HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGER OMSORGSSVIKT, VOLD OG OVERGREP MOT BARN

Målselv kommune HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGER OMSORGSSVIKT, VOLD OG OVERGREP MOT BARN Målselv kommune HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGER OMSORGSSVIKT, VOLD OG OVERGREP MOT BARN MÅLSELV KOMMUNE Innholdsfortegnelse Aktuelle kontakter... 2 Bruk av planen... 3 Meldeplikt... 3 Definisjoner omsorgssvikt...

Detaljer

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Framgangsmåte HVORDAN NÅR HASTEGRAD 3 Veien til spesialisthelsetjenesten Akutt innleggelse Traume eller mistenkt

Detaljer

Bedre Tverrfaglig Innsats presentasjon av resultater om medvirkning Marit K. Helgesen

Bedre Tverrfaglig Innsats presentasjon av resultater om medvirkning Marit K. Helgesen Bedre Tverrfaglig Innsats presentasjon av resultater om medvirkning Marit K. Helgesen Marit K. Helgesen Avdeling for helse og velferd torsdag 8. november 2018 1 Målsettinger BTI er en samhandlingsmodell

Detaljer

Lavterskeltilbud tilgjengelig for dem som trenger det?

Lavterskeltilbud tilgjengelig for dem som trenger det? Lavterskeltilbud tilgjengelig for dem som trenger det? Nettverkssamlinger for psykologer i kommunene i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane Spesialrådgiver Kari Frank, 19. og 21. september 2018 Politiske

Detaljer

Oslo, Innspill til Bergens barn byens fremtid.

Oslo, Innspill til Bergens barn byens fremtid. Oslo, 23.09.16 Innspill til Bergens barn byens fremtid. Vi takker for muligheten til å komme med innspill til Bergens barn byens fremtid. Felles plan for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, psykisk

Detaljer

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning

7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Barns medvirkning 7. Barn og foreldres medvirkning i kontakten med barnevernet Både barn og foreldre skal medvirke i kontakten med barnevernet. Barn og foreldre kalles ofte for brukere, selv om en ikke alltid opplever seg

Detaljer

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus

Sammen om mestring. Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne. v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Sammen om mestring Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne v/ Helsedirektoratet, avd. psykisk helse og rus Mål og formål Synliggjøre brukergruppens behov og understøtte det lokale

Detaljer

Barn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere

Barn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere B A Barn som bekymrer - En handlingsveileder for innbyggere RN SOM BEKYMRER Handlingsveileder for Sauherad kommune FORORD Dette er en veileder for deg som er bekymret for et barn. Er du bekymret for et

Detaljer

Helsesøster. - mer enn et sprøytestikk. En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten

Helsesøster. - mer enn et sprøytestikk. En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten Helsesøster - mer enn et sprøytestikk En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten Hva gjør helsesøster? Helsesøstertjenesten er del av kommunenes lovbestemte helsetjeneste som dekker behovet for sykepleietjenester

Detaljer

LFB DRØMMEBARNEVERNET

LFB DRØMMEBARNEVERNET LFB DRØMMEBARNEVERNET 1 INNHOLD Forord 3 Kom tidligere inn 5 Vær tilgjengelig når vi trenger dere 6 La oss delta 8 Tenk dere om 10 Ha god nok tid 13 Få oss til å føle oss trygge 14 Tål oss sånn som vi

Detaljer

Barnets stemme - Barn som utsettes for overgrep

Barnets stemme - Barn som utsettes for overgrep Barnets stemme - Barn som utsettes for overgrep v/seniorrådgiver Tone Viljugrein, Barneombudet Konferanse for Uroterapeutisk forening i Norden, Oslo, 20. mai 2015 Jeg skal si noe om Omfanget av vold og

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10.

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10. Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni/september 2014 Norge har forpliktelser etter

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE en pålagt del av helsehjelpen. Arendal kommune

BARN SOM PÅRØRENDE en pålagt del av helsehjelpen. Arendal kommune BARN SOM PÅRØRENDE en pålagt del av helsehjelpen Arendal kommune Arendal kommune Organisasjonskart - helse Nettverksgruppen for barneansvarlige i Arendal kommune Nettverket ble satt sammen for ca 2 år

Detaljer

Tilbakemeldingsskjema. Vennligst gi tilbakemeldinger i skjemaet nedenfor Frist fredag den 15. april 2016 Send på e-post til

Tilbakemeldingsskjema. Vennligst gi tilbakemeldinger i skjemaet nedenfor Frist fredag den 15. april 2016 Send på e-post til Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring 16/3440 Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon 0-5 år og fellesdel for helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom Vennligst gi tilbakemeldinger

Detaljer

Hvordan skrive gode meldinger til barneverntjenesten Ane Fjellanger, avdelingsleder Stina Austefjord, fagleder

Hvordan skrive gode meldinger til barneverntjenesten Ane Fjellanger, avdelingsleder Stina Austefjord, fagleder Barneverntjenesten i Bærum Hvordan skrive gode meldinger til barneverntjenesten Ane Fjellanger, avdelingsleder Stina Austefjord, fagleder Temaer Informasjon om barneverntjenesten i Bærum Hva gjør du om

Detaljer

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter)

DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE. Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) DET HUMANISTISKE FAKULTET MASTEROPPGAVE Studieprogram: Master i Spesialpedagogikk Høstsemesteret 2012 Åpen Forfatter: Inger Johanne Lund Strømland (signatur forfatter) Veileder: Ella Maria Cosmovici Idsøe

Detaljer

Innhold. Forord fra barneombudet Forord Leserveiledning... 13

Innhold. Forord fra barneombudet Forord Leserveiledning... 13 Innhold Forord fra barneombudet... 9 Forord... 11 Leserveiledning... 13 Kapittel 1 Innledning... 15 Formål og problemstillinger... 20 Begrepsbruk... 20 Barn og ungdom... 20 Barneperspektiv... 20 Vold,

Detaljer

Meldeplikt for Helsepersonellen oversikt

Meldeplikt for Helsepersonellen oversikt Meldeplikt for Helsepersonellen oversikt Kurs i Samfunnsmedisin Oslo 25. oktober 2012 Linda Endrestad Taushetsplikt hovedregel Helsepersonelloven 21: Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller

Detaljer

Akuttarbeid i barnevernet. Anders Henriksen, seksjonssjef barneversnavdelingen

Akuttarbeid i barnevernet. Anders Henriksen, seksjonssjef barneversnavdelingen Akuttarbeid i barnevernet Anders Henriksen, seksjonssjef barneversnavdelingen Lov om barnevernstjenester (Barnevernloven) 1-1. Lovens formål. Formålet med denne loven er å sikre at barn og unge som lever

Detaljer

Er du bekymret for et barn eller en ungdom?

Er du bekymret for et barn eller en ungdom? Er du bekymret for et barn eller en ungdom? Meldemulighet og meldeplikt til barneverntjenesten Ambulanseforum 25. September 2019 Cecilie Fremo Bergkvam, barnevernleder i Lørenskog kommune Barnevernets

Detaljer

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G

1D E L. OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» Dag 1 del en side 1 D A G D A G OPPLÆRINGSPROGRAMMET «Tidlig inn» 1D E L EN Banana Stock Ltd Dag 1 del en side 1 Opplæringen handler om: Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmiddelbruk, og vold i nære relasjoner.

Detaljer

God psykisk og fysisk helse i barnehagen. Barnehagen som forebyggings arena

God psykisk og fysisk helse i barnehagen. Barnehagen som forebyggings arena God psykisk og fysisk helse i barnehagen Barnehagen som forebyggings arena Hvordan forebygge? Gjennom økt kunnskap Forebygging mot vold og seksuelle overgrep i barnehagen handler om å gi barna kompetanse

Detaljer

Nedenfor følger direktoratets vurdering av de foreslåtte endringene i barnevernloven. Direktoratets viktigste tilbakemeldinger:

Nedenfor følger direktoratets vurdering av de foreslåtte endringene i barnevernloven. Direktoratets viktigste tilbakemeldinger: Barne- og likestillingsdepartementet Postboks 8036 Dep 0030 OSLO Deres ref: 14/3108 Vår ref: 2016/56152-3 Arkivkode: 008 Dato: 05.12.2016 Høringssvar til endringer i opplysningsplikten til barnevernet

Detaljer

Gjøre noe med det! FRA BEKYMRING TIL HANDLING:

Gjøre noe med det! FRA BEKYMRING TIL HANDLING: FRA BEKYMRING TIL HANDLING: Gjøre noe med det! Tidlig intervensjon innen psykisk helse, alkohol og vold. Introduksjonskurs i bruk av kartleggingsverktøy og samtalemetodikk i møte med gravide og småbarnsforeldre.

Detaljer

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus

«Jeg er gravid» Svangerskap og rus «Jeg er gravid» Svangerskap og rus Oppfølging og rutiner TWEEK-verktøyet FRIDA-prosjektet Rusvernkonsulent Lise Vold Jordmor Solfrid Halsne FRIDA tidlig samtale med gravide om alkohol og levevaner Prosjekter

Detaljer

Virksomhetsplan for Familieteamet Nittedal kommune 2015-2017

Virksomhetsplan for Familieteamet Nittedal kommune 2015-2017 Virksomhetsplan for Familieteamet Nittedal kommune 2015-2017 Nittedal kommune har som en av strategiene i kommuneplan 2015-2027 og handlingsplan 2015-2018 styrking av det helsefremmende og forebyggende

Detaljer

Barnevernet - til barnets beste

Barnevernet - til barnets beste Barnevernet - til barnets beste I Norge er omsorg og oppdragelse av barn i første rekke foreldrenes ansvar. Men noen ganger kan foreldre trenge hjelp til å ta vare på barnet sitt. Foreldre kan ha behov

Detaljer

samarbeid Rettslige virkemidler for å sikre bedre Presentasjon av rapporten Samarbeid til barn og unges beste (0-24 programmet)

samarbeid Rettslige virkemidler for å sikre bedre Presentasjon av rapporten Samarbeid til barn og unges beste (0-24 programmet) Rettslige virkemidler for å sikre bedre samarbeid Presentasjon av rapporten Samarbeid til barn og unges beste (0-24 programmet) Partnerforum 28. november 2018 Charlotte Stokstad, Bufdir https://vimeo.com/288690361

Detaljer

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune Barn som pårørende Intern-kontrollbeskrivelse Utarbeidet av: Camilla Bauge, prosjektleder Side: 1/1 Vedlegg: 0 Godkjent av: Trude Lønning. Dato: 12.12.2012

Detaljer

GRUNNLEGGENDE GUIDE OG RUTINER FOR ANSATTE Vold i nære relasjoner det angår oss alle

GRUNNLEGGENDE GUIDE OG RUTINER FOR ANSATTE Vold i nære relasjoner det angår oss alle GRUNNLEGGENDE GUIDE OG RUTINER FOR ANSATTE Vold i nære relasjoner det angår oss alle Vedtatt i Nedre Eiker kommunestyre 30. mars 2016 1 Hvorfor denne guiden? Mistanke om vold og overgrep oppstår oftest

Detaljer

Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep. Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld

Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep. Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld Retningslinjer for å avdekke og handle ved mistanke om seksuelle overgrep Habiliteringstjenestens prosedyrer ved overgrep Wenche Fjeld Hensikt og omfang Rutiner for avdekking og håndtering av seksuelle

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

Frokostseminar 14. desember Mari Hagve, konst. Barnevernsjef Ane Fjellanger, fagleder barnevernvakt

Frokostseminar 14. desember Mari Hagve, konst. Barnevernsjef Ane Fjellanger, fagleder barnevernvakt Frokostseminar 14. desember 2017 Mari Hagve, konst. Barnevernsjef Ane Fjellanger, fagleder barnevernvakt Temaer Satsningsområder i barneverntjenesten Hvordan melde bekymring til barneverntjenesten Barneverntjenesten

Detaljer

Seksuelle overgrep Dialogmøte Risør. 13.mars 2019

Seksuelle overgrep Dialogmøte Risør. 13.mars 2019 Seksuelle overgrep Dialogmøte Risør 13.mars 2019 Program for dagen Forståelse Framgangsmåter ved bekymring Om å snakke med barn og unge om bekymring om overgrep Formål med dagen Dele kunnskap og erfaringer

Detaljer

Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013

Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013 Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013 FNs barnekonvensjon Vedtatt i 1989 Ratifisert av nesten alle land i verden Er norsk lov

Detaljer

SAMMENDRAG. Eldres menneskerettigheter Syv utfordringer

SAMMENDRAG. Eldres menneskerettigheter Syv utfordringer SAMMENDRAG Eldres menneskerettigheter Syv utfordringer Om rapporten Våren 2019 utga NIM rapporten Eldres menneskerettigheter Syv utfordringer. Eldre er en uensartet gruppe mange er ressurssterke livet

Detaljer

Eldre og voldsutsatthet - er det mulig å forebygge?

Eldre og voldsutsatthet - er det mulig å forebygge? Eldre og voldsutsatthet - er det mulig å forebygge? 12. november 2018 Nasjonal konferanse om å forebygge vold i nære relasjoner mot særskilt sårbare grupper Astrid Sandmoe, Forsker II Hvis ja Er det nødvendig

Detaljer

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.

Ungdom i svevet. Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold. Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11. Ungdom i svevet Samarbeidet med Fylkesmannen i Østfold Kjell-Olaf Richardsen Seniorrådgiver/Fylkesmannen i Østfold Oslo, 19.11.2015 Fylkesmannen skal i saker som omfatter barn, oppvekst og læring, stimulere

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeid

Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeid Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeid Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Landsgruppen av helsesøstre NSF Akershus Seniorrådgiver Astrid H. Kvalnes Kommunene har

Detaljer

PMU 22. oktober 2014, 10.30 11.15 Kurs 35. Rettsmedisin omsorgssvikt hos barn

PMU 22. oktober 2014, 10.30 11.15 Kurs 35. Rettsmedisin omsorgssvikt hos barn PMU 22. oktober 2014, 10.30 11.15 Kurs 35. Rettsmedisin omsorgssvikt hos barn Påstander om vold og overgrep mot barn. Hva legger retten til grunn, og hva er barnets beste? Kristin Skjørten forsker I, Nasjonalt

Detaljer

Erfaringer med tverretatlig samarbeid ved mistanke om overgrep mot barn i Agder

Erfaringer med tverretatlig samarbeid ved mistanke om overgrep mot barn i Agder Erfaringer med tverretatlig samarbeid ved mistanke om i Agder Agder barne og familiesenter Ved Tove Lise Høigilt Side 1 Agder barne- og familiesenter koordinerer: Tverretatlig konsultasjonsteam hvor det

Detaljer

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag

Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag Lavterskelkonferanse, Holmen fjordhotell 8. juni 2015 Førsteamanuensis dr. juris Alice Kjellevold Universitetet i Stavanger, Institutt for helsefag I offentlige dokumenter er det nå gjennomgående at pårørende

Detaljer

BARNEVERNET. Til barnets beste

BARNEVERNET. Til barnets beste BARNEVERNET Til barnets beste BARNEVERNET I NORGE Barnevernet skal gi barn, unge og familier hjelp og støtte når det er vanskelig hjemme eller barnet av andre grunner har behov for hjelp fra barnevernet

Detaljer

BARNEVERNSEMINAR HELSE- OG SOSIALKOMITEEN Marianne Kildedal Etat for barn og familie KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

BARNEVERNSEMINAR HELSE- OG SOSIALKOMITEEN Marianne Kildedal Etat for barn og familie KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT BARNEVERNSEMINAR HELSE- OG SOSIALKOMITEEN 31.1.17 Marianne Kildedal Etat for barn og familie KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Om struktur, ansvarsfordeling og juridisk grunnlag i den kommunale

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Piloten «TryggEst», vern av risikoutsatte voksne. Prosjektleder: Maria Therese Aasen- Stensvold

Piloten «TryggEst», vern av risikoutsatte voksne. Prosjektleder: Maria Therese Aasen- Stensvold Piloten «TryggEst», vern av risikoutsatte voksne Prosjektleder: Maria Therese Aasen- Stensvold Risikoutsatte voksne Personer over 18 år, som i særlig grad kan ha behov for beskyttelse mot vold og overgrep.

Detaljer

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström

Barn som pårørende. Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15. Kerstin Söderström Barn som pårørende Fjernundervisning for fysikalsk medisin og rehabilitering, 06.10.15 Kerstin Söderström Psykologspesialist PhD, prosjektleder Barnet i mente v/si og postdoktor i Mosaikkprosjektet v/hil

Detaljer