«Barn, de skal man snakke til som alle andre folk» Anne-Cath Vestly

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "«Barn, de skal man snakke til som alle andre folk» Anne-Cath Vestly"

Transkript

1 «Barn, de skal man snakke til som alle andre folk» Anne-Cath Vestly Med forbehold godkjenning i SUO

2 Informasjon om barnehagen side 3 Dette bygger årsplanen på side 4 Verdigrunnlag side 5 Barnehagens formål og innhold side 6 Pedagogisk innhold side 9 Planlegging, vurdering og dokumentasjon side 14 Samarbeid med barnas hjem og andre instanser side 15 Overganger side 16 Styringsorganer side 18 Diverse informasjon side 18 Kontaktinformasjon side 20 T y d a l b a r n e h a g e Side 2

3 Tydal barnehage har 3 avdelinger: Soria Moria 0-2 år, Trollstuggu 3-4 år, og Friluftsgruppa 5 år. Barnehagen har lyse rom med universell utforming, og et stort inngjerdet uteområde. Barnehagen har også en lavvo i kort avstand fra barnehagen som benyttes av Friluftsgruppa. Vi har kort avstand til naturen, idrettshall, lysløype og bibliotek. Innholdsmessig vil vi tilby et pedagogisk innhold som er tilpasset barnas alder og modenhet. Noe som synliggjøres i planene fra avdelingene. Årsplanen er offentlig og skal fastsettes av samarbeidsutvalg oppvekst. Dette dokumentet er et styringsredskap, og det skal sammen med rammeplanen for barnehagen hjelpe personalet til å opprettholde en progresjon i arbeidet med barna. I tillegg til å være et arbeidsdokument for personalet skal årsplanen fungere som informasjon om vårt arbeid til foreldre, eier og andre samarbeidsinstanser. Årsplanen er et forpliktende dokument som skal styre personalet i barnehagen i samme retning, mot samme mål. Som foreldre kan dere være med på å påvirke innholdet i planen på foreldremøter, ved daglig kontakt osv. Oppvekstsektoren samarbeider tett om ressurser og felles satsingsområder som et ledd i helhetlig tenkning og utvikling. To av satsingsområdene er: 1. Bedre leseferdigheten gjennom systematisk arbeid med start allerede i barnehagen. 2. «Inkluderende barnehage- og skolemiljø» som er et nasjonalt satsningsområde der vi mottar statlige midler og kompetanseheving. Planen gjelder frem til 1. oktober neste år (til ny årsplan godkjennes). Mer om barnehagen finnes på kommunens hjemmeside «Møter jeg et barn, så møter jeg et menneske» Anne-Cath Vestly Unni Veiseth Styrer T y d a l b a r n e h a g e Side 3

4 Lov om barnehager Rammeplan for barnehagen - innhold og oppgaver (2017) Vedtekter for Tydal kommunale barnehage Barnehagens visjon: Vår barnehage skal være best mulig for hver enkelt. Gjennom vår visjon vil vi vise at vi setter mennesker i fokus og utvikling. Dette gjelder både barn og ansatte, og samspillet oss i mellom. Vi skal ta utgangspunkt i hvert enkelt barns og barnegruppas behov, interesser, alder og modning. Barnehagens hovedmål: Barna skal ha det artig i barnehagen! Miljøet skal være positivt, trygt og stimulerende for barn og ansatte. Gjennom vårt hovedmål vil vi legge vekt på å se barnas glede, spontanitet og det unike i hver enkelt. Vi har fokus på å skape et best mulig læringsmiljø for alle barn. «Trå varsomt her vokser mennesker» T y d a l b a r n e h a g e Side 4

5 Barnehagens verdigrunnlag skal formidles, praktiseres og oppleves i alle deler av barnehagens pedagogiske arbeid. Barndommen har egenverdi, og barnehagen skal ha en helhetlig tilnærming til barnas utvikling. Barnehagens samfunnsmandat er, i samarbeid og forståelse med hjemmet, å ivareta barnas behov for omsorg og lek og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Lek, omsorg, læring og danning skal ses i sammenheng. Det fremgår av barnehageloven 1 at barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn som er forankret i menneskerettighetene. Alle barnehager skal bygge på verdigrunnlaget som er fastsatt i barnehageloven og internasjonale konvensjoner som Norge har sluttet seg til, slik som FNs konvensjon av 20. november 1989 om barnets rettigheter (barnekonvensjonen) og ILO-konvensjonen nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater (ILO-konvensjonen). Å møte individets behov for omsorg, trygghet, tilhørighet og anerkjennelse og sikre at barna får ta del i og medvirke i fellesskapet, er viktige verdier som skal gjenspeiles i barnehagen. Barnehagen skal fremme demokrati, mangfold og gjensidig respekt, likestilling, bærekraftig utvikling, livsmestring og helse. Norge har, med bakgrunn i urfolks særlige rettigheter, en særlig forpliktelse til å ivareta samiske barns og foreldres interesser, jf. Grunnloven 108, barnekonvensjonen art. 30 og ILO-konvensjonen. Samiske barn i barnehage skal få støtte til å bevare og utvikle sitt språk, sin kunnskap og sin kultur uavhengig av hvor i landet de bor. (Rammeplan for barnehagen, 2017) T y d a l b a r n e h a g e Side 5

6 Barnehagens innhold skal være allsidig, variert og tilpasset enkeltbarnet og barnegruppen. I barnehagen skal barna få leke og utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. Arbeidet med omsorg, danning, lek, læring, sosial kompetanse og kommunikasjon og språk skal ses i sammenheng og samlet bidra til barns allsidige utvikling. Barnehagen skal være en kulturarena hvor barn er medskapere av egen kultur i en atmosfære preget av humor og glede. Barnehagens fysiske miljø skal være trygt og utfordrende og gi barna allsidige bevegelseserfaringer. Personalet skal utforme det fysiske miljøet slik at alle barn får mulighet til å delta aktivt i lek og andre aktiviteter, og slik at leker og materiell er tilgjengelig for barna. (Rammeplan for barnehagen, 2017) Barnehagen skal ivareta barnas behov for OMSORG Omsorg er en forutsetning for barns trivsel og trygghet, og for utvikling av empati og nestekjærlighet Skal gi barna mulighet til å utvikle tillit til seg selv og andre. Alle skal få oppleve å bli sett, forstått, respektert og få den hjelp og støtte de har behov for Skal legges til rette for omsorgsfulle relasjoner mellom barna og personalet og mellom barna, som grunnlag for trivsel, glede og mestring. Skal arbeide for et miljø som ikke gjør barna til mottakere av omsorg, men som også verdsetter barnas egne omsorgshandlinger Skal komme til utrykk i alle situasjoner som stell, måltider og påkledning. Nære og trygge ansatte Jmf. rammeplan for barnehagen Barnehagen skal ivareta barnas behov for LEK Leken skal ha en sentral plass i barnehagen Lekens egenverdi skal anerkjennes Vi skal gi gode vilkår for lek, vennskap og barnas egen kultur Leken skal være en arena for barnas utvikling og læring, og for sosial og språklig samhandling. Vi skal inspirere til og gi rom for ulike typer lek både ute og inne. Vi skal bidra til at alle barn kan oppleve glede, humor, spenning og engasjement gjennom lek alene og sammen med andre. En kilde til humor og glede Jmf.. rammeplan for barnehagen T y d a l b a r n e h a g e Side 6

7 Barnehagen skal fremme DANNING Vi skal støtte barna i å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og bidra til å legge grunnlag for modig, selvstendig og ansvarlig deltakelse i demokratiske fellesskap. Vi skal fremme samhold og solidaritet samtidig som individuelle uttrykk og handlinger skal verdsettes og følges opp. Vi skal bidra til at barna skal forstå felles verdier og normer som er viktige for fellesskapet. Vi skal bidra til å fremme barnas tilhørighet til samfunnet, natur og kultur. Barna skal få delta i beslutningsprosesser og utvikling av felles innhold. Barna skal støttes i å uttrykke synspunkter og skape mening i den verden de er en del av. Gjennom samspill, dialog, lek og utforsking skal barnehagene bidra til at barna utvikler kritisk tenkning, etisk vurderingsevne, evne til å yte motstand og handlingskompetanse, slik at de kan bidra til endringer. Jmf. rammeplan for barnehagen Barnehagen skal fremme LÆRING Barna skal oppleve et stimulerende miljø som støtter opp om deres lyst til å leke, utforske, lære og mestre. Barnehagen skal introdusere nye situasjoner, temaer, fenomener, materialer og redskaper som bidrar til meningsfull samhandling Barnas nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær skal anerkjennes, stimuleres og legges til grunn for deres læringsprosesser. Barna skal få undersøke, oppdage og forstå sammenhenger, utvide perspektiver og få ny innsikt. Barna skal få bruke hele kroppen og alle sanser i sine læringsprosesser Barnehagen skal bidra til læringsfellesskap der barna skal få bidra i egen og andres læring Jmf. rammeplan for barnehagen Barnehagen skal fremme VENNSKAP OG FELLESSKAP Alle barn skal kunne erfare å være betydningsfulle for fellesskapet og å være i positivt samspill med barn og voksne Vi skal aktivt legge til rette for utvikling av vennskap og sosialt fellesskap. Barnas selvfølelse skal støttes, samtidig som de skal få hjelp til og mestre balansen mellom å ivareta egne behov og det å ta hensyn til andres behov. Jmf. rammeplan for barnehagen T y d a l b a r n e h a g e Side 7

8 Barnehagen skal fremme KOMMUNIKASJON OG SPRÅK Barnehagen skal være bevisst på at kommunikasjon og språk påvirker og påvirkes av alle sider ved barnets utvikling Gjennom dialog og samspill skal barna støtte si å kommunisere, medvirke, lytte, forstå og skape mening. Barnehagen skal anerkjenne og verdsette barnas ulike kommunikasjonsuttrykk og språk, herunder tegnspråk. Alle barn skal få god språkstimulering gjennom barnehagehverdagen, og alle barn skal få delta i aktiviteter som fremmer kommunikasjon og en helhetlig språkutvikling Jmf. rammeplan for barnehagen BARNS MEDVIRKNING Barnehagen skal ivareta barnas rett til medvirkning ved å legge til rette for og oppmuntre til at barna kan få gitt uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet, jf. Barnehageloven 1 og 3, Grunnloven 104 og FNs barnekonvensjon art. 12 nr.1. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltakelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Alle barn skal få erfare og få innflytelse på det som skjer i barnehagen. Barnets synspunkter skal tillegges vekt i samsvar med dets alder og modenhet. Barna skal ikke overlates et ansvar de ikke er rustet til å ta. (Barnehageloven 1 og 3. Barns rett til medvirkning) Hvor omfattende medvirkningen skal være, og hvordan dette praktiseres vil være avhengig av barnas alder og utvikling. I forhold til ordet medvirkning tenker vi innflytelse og deltagelse. Barna skal få muligheten til å gi uttrykk for hva de mener, og påvirke valgene som blir tatt. Når det gjelder de yngste barna observerer vi kroppsspråk og deltakelse, og reflekterer over videre arbeid og tilrettelegging ut fra dette. Vi tenker at barn skal ha medvirkning innenfor visse rammer. Voksne setter rammene, ut fra vår kunnskap om barn, hva vi mener er godt for barn, og hva som faktisk er gjennomførbart. Tilknytningen til foreldrene danner den viktigste rammen rundt barns utvikling. Vi som jobber i barnehage, er en klar nummer to for mange. Av den grunn er det viktig at vi tilegner oss kunnskap om den emosjonelle utviklingen til barnet og at ansatte vet hva det vil si å være en sensitiv voksen. Dette er noe vi vektlegger i arbeidet og har som mål at: - Alle barn skal få oppleve voksne som viser glede over samværet med barna - At barna kjenner at de voksne har evne og vilje til samspill med barna - Foreldre og barn skal være trygge på at deres barn blir sett og respektert og får delta i et fellesskap som gjør dem godt. T y d a l b a r n e h a g e Side 8

9 Lek «Leken skal ha en sentral plass i barnehagen, og lekens egenverdi skal anerkjennes» (Rammeplan side 20). Lek har en viktig plass i barnas hverdag. Lek er barns primære arena for å uttrykke seg selv. Den er viktig for å etablere en god selvfølelse og en følelse av kompetanse og mestring, det vil si en følelse av å kunne ta eget initiativ og ha kontroll. Det er derfor viktig at barn får tid og rom til lek. Som ansatt i barnehagen er det vår oppgave og forme et stimulerende lekemiljø sammen med barna, og å ta ansvar for at det dannes et positivt lekemiljø. Å forme et stimulerende lekemiljø handler om å sanksjonere og støtte lek, å ta vare på barns lekeerfaringer og gi dem nytt fantasiskapende stoff å leke ut fra. Det innebærer også at vi voksne observerer barnas samspill med hverandre; hvordan de leker og med hvem, hvordan de skaper lekeverdener og innbyr andre til å delta i dem, og hvordan de selv tar seg inn i andres lekeverden. Gjennom observasjoner kan vi hjelpe barn med å skape og opprettholde positive sosiale samspill og et godt lekeklima. Dette innebærer at vi også må ha fokus på barnas relasjonsarbeid og den kulturen som barna skaper og praktiseres, og at vi hjelper og støtter barna i å leke, utvikle fantasi og tilknytningsstrategier. "Å vise leken respekt er også å vise barna respekt» - Margareta Øhman Sosial kompetanse «Sosial kompetanse er en forutsetning for å fungere godt sammen med andre og omfatter ferdigheter, kunnskaper og holdninger som utvikles gjennom sosial samspill» (Rammeplan side 22). «Barnas fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen. Barnehagen skal bidra til barns trivsel, livsglede, mestring og følelse av egenverd og forebygge krenkelser og mobbing» (Rammeplan side 1).. Gjennom et systematisk arbeid skal vi skape et trygt og inkluderende læringsmiljø for alle barn. Dette skjer bl.a. gjennom å styrke barns sosiale kompetanse og ved aktivt å forebygge antisosial atferd. Vi voksne må hele tiden jobbe med å se «det skjulte liv» i barnehagen slik at vi i større grad kan forebygge krenkelser og mobbing. Gjennom ulike metoder skal vi T y d a l b a r n e h a g e Side 9

10 jobbe med å styrke barns selvfølelse, ha et oppmerksomt blikk på voksnes holdninger og handlinger, og aktivt forebygge antisosial atferd. En sunn selvfølelse handler om hva vi er, hvor verdifulle vi føler oss som mennesker. Barn med god selvfølelse, som føler seg verdifulle og er trygge på hvem de er, vil ha lettere for å skape gode relasjoner til andre barn og voksne. De er gladere, tenker mer positivt, får lettere venner og er snillere med andre barn. Å styrke barnets selvfølelse, er å se barnet, gi de utfordringer, sette grenser og gi den frihet. I tillegg til å omringe det med en hel masse kjærlighet. Fysisk og psykisk helse hører sammen, kropp og følelser henger nøye sammen og er en viktig del av psykisk helse. Å arbeide med følelser handler om å bli kjent med seg selv; hva gjør meg glad, hva gjør meg sint, få hjelp til å sette ord på følelsene, bli trygg på seg selv og egne grenser, bli møtt av varme og omsorgsfulle voksne som man får tillit til og kan fortelle negative ting til. Det handler også om å bli kjent med andres kropp, følelser og grenser, og lære seg å respektere dette. Å arbeide med følelser handler også om være bevisst på mobbing og krenkelser og arbeide forebyggende mot det. Språkstimulering «Barnehagen skal være bevisst på at kommunikasjon og språk påvirker og påvirkes av alle sider ved barns utvikling. Alle barn skal få god språkstimulering gjennom barnehagehverdagen, og alle barn skal få delta i aktiviteter som fremmer kommunikasjon og helhetlig språkutvikling» (Rammeplan, side 23). Barnehagen skal skapet et godt språkstimulerende miljø slik at barna videreutvikler sin begrepsforståelse, ordforråd og språklige bevissthet. God språkutvikling er avgjørende for lek og sosiale relasjoner i barnehagealder, men også for lesing, skriving og læring i skolealder. De siste to årene har vi jobbet med å utvikle personalets kompetanse til å bruke høytlesning som en arena for språkstimulering. I tillegg har vi også jobbet med hvordan en kan bruke språklig deltakelse som drivkraft for språkutvikling, hvordan en kan legge til rette for og ta i bruk barns språklige erfaringer og hvordan det å ha et blikk for språk kan bidra til trygghet i pedagogiske valg i språkarbeidet for hele barnegruppa. Det vi har jobbet med de siste to årene skal nå videreføres i det daglige arbeidet opp imot barna. Avdelingene skal sette høytlesning inn i sine planer slik at vi sikrer at alle barn i løpet av ei uke har fått deltatt på ei planlagt høytlesningsstund. I tillegg skal de ansatte benytte seg av den kompetansehevingen vi har fått til å jobbe strukturert og bevist med å skape et rikt og godt språkmiljø for alle barn. T y d a l b a r n e h a g e Side 10

11 Vårt arbeid med lek, sosiale ferdigheter og språk er noe som går som en rød tråd gjennom alt det vi gjør - i samspillet mellom barn-barn og barn-voksne, de daglige rutinene, spesielle aktiviteter og tema. Trafikksikker barnehage Det er politisk vedtatt at Tydal kommune skal bli en trafikksikker kommune. I trafikksikkerhetsplanen for Tydal kommune står det: «Oppvekstetaten har ansvar for forebyggende trafikksikkerhetsarbeid, opplæring og holdningsskapende tiltak.» Barnehagen skal jobbe systematisk med opplæring og holdningsskapende tiltak. Vår målsetting er: - Barna får kunnskap om trafikk, og utvikler gode holdninger slik at de kan ferdes i trafikken på en god måte. - Personalet er gode rollemodeller i trafikken - Samarbeide med foreldrene om trafikk-arbeidet. I arbeidet vil vi bla. bruke Tarkus og Naffens trafikkboks (pedagogiske opplegg utarbeidet av Trygg trafikk og NAF). T y d a l b a r n e h a g e Side 11

12 Fagområdene «Fagområdene gjenspeiler områder som har interesse og egenverdi for barn i barnehagealder, og skal bidra til å fremme trivsel, allsidig utvikling og helse.» (Rammeplan, side 47). Fagområdene er: 1. Kommunikasjon, språk og tekst 2. Kropp, bevegelse og helse 3. Kunst, kultur og kreativitet 4. Natur, miljø og teknologi 5. Antall, rom og form 6. Etikk, religion og filosofi 7. Nærmiljø og samfunn Fagområdene dekker et vidt læringsfelt. Vi arbeider ikke med ett og ett fagområde, men tverrfaglig. Flere eller alle områder vil være representert samtidig i ulike prosjekter vi arbeider med, og i forbindelse med hverdagsaktiviteter, lek og turer. I løpet av en barnehagedag vil man, bevisst eller ubevisst, være innom alle fagområdene. Vi samtaler, leser, forteller rim og regler, vi løper og hopper, spiser mat som gir oss energi og holder blodsukkeret på et jevnt nivå, vi tegner og maler, vi er på tur i skogen, vi snakker om hvordan vi skal være med hverandre, vi ser på gravemaskiner i nærmiljøet, vi teller epler og bananer til frukt osv. Arbeidet med fagområdene tilpasses barnas alder, interesser, barnegruppens sammensetning og øvrige forutsetninger. Avdelingenes valg i forhold til arbeidsmåte/innhold og begrunnelser for de valgene de tar skal synliggjøres i avdelingenes planer. T y d a l b a r n e h a g e Side 12

13 Viktige datoer September Uke 38 Brannvernuke Oktober Uke November og desember 30. november 4. desember 21. desember 24.desember t.o.m. 1. januar 2014 Foreldresamtaler Foreldremøte - avdelingsvis Planleggingsdag barnehagen stengt Lysfrokost barn, søsken og foreldre Juleavslutning for barna Juleferie barnehagen stengt Januar og februar 25. januar 6. februar 28. februar Planleggingsdag barnehagen stengt Samefolkets dag Karneval Mars og april Uke mars 18. mars f.o.m. 15. april t.o.m. 22.april Foreldresamtaler Barnehagedagen Planleggingsdag barnehagen stengt Påskeferie barnehagen stengt Mai og juni 1. mai 13.mai 17. mai 30. mai 10. juni Uke 24 eller 25 Offentlig fridag - stengt Planleggingsdag barnehagen stengt Offentlig fridag stengt Offentlig fridag stengt Foreldrerådet arrangerer sommerfest for barn og foreldre

14 Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges og vurderes. Barn og foreldre har rett til medvirkning i disse prosessene. (Rammeplan for barnehagen, 2017) Barnehagen driver et systematisk og kontinuerlig vurderingsarbeid av innhold, organisering og arbeidsmåter slik at kvaliteten på det vi gjør skal være best mulig. Dette i henhold til plan over vurderingsarbeidet. Barnegruppens og det enkelte barns trivsel og utvikling observeres og vurderes kontinuerlig. Avdelingene utarbeider konkrete planer som gir rom for spontanitet, fleksibilitet og barns medvirkning. Grunnlaget for disse planene bygger på de erfaringene og vurderingen vi har gjort. De valgene vi tar og det pedagogiske innholdet synliggjøres for foreldre i periodeplaner. Barnehagen skal fortsatt jobbe med å bli bedre på å bruke dokumentasjonen som grunnlag for refleksjon og læring pedagogisk dokumentasjon. Dette arbeidet legger grunnlaget for at vår barnehage skal være en lærende organisasjon. I dette legger vi at ansatte lærer, vurderer, reflekterer, endrer og deler av sin kunnskap og kompetanse. T y d a l b a r n e h a g e Side 14

15 Barnehagen skal ha et nært samarbeide med barnas hjem. «Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som er grunnlag for allsidig utvikling» (barnehageloven 1 Formål, 1.ledd) Rutiner på samarbeidet: - Førstegangssamtale før barnet begynner i barnehagen. - Avholde foreldresamtaler 2 ganger pr. år, flere hvis behov. - Avvikle foreldremøte 1 gang pr. år, flere hvis behov. Barnehagen samarbeider også med instanser som barnevern og PPT i Værnesregionen, helsesøster, fysioterapeut, Tydal barne- og ungdomsskolen og Selbu videregående skole. Rutiner på samarbeidet: - Tverrfaglig team ca. 4 ganger pr. år. Teamet består av helsesøster, PPT, barnehagen og barnevernet - Kommunens samordningsteam for barn og unge kan brukes ved behov. Samordningsteamet består av helsesøster, lege, psykiatrisk sykepleier, fysioterapeut, SLTkoordinator, Sektorsjef oppvekst. PMTO Tydal kommune tilbyr PMTO rådgivning til foreldre som har barn mellom 3-12 år, der samspillet mellom foreldre og barn er preget av mye mas, kjefting og negative situasjoner. PMTO har fokus på samspillsmønstre som fremmer samarbeid og gode relasjoner mellom barn og foreldre. PMTO fokuserer på positiv involvering, samarbeidsfremmende kommunikasjon, ros og oppmuntring, grensesetting, problemløsning og tilsyn. PMTO tilpasses den enkelte families behov. Tydal har to PMTO rådgivere: Helsesøster: Ingrid Haarstad Pedagogisk leder: Maja Horven For mer informasjon kontakt barnehagen eller helsestasjonen T y d a l b a r n e h a g e Side 15

16 Når barnet begynner i barnehagen Barnehagen skal i samarbeid med foreldrene legge til rette for at barnet kan få en trygg og god start i barnehagen. Barnehagen skal tilpasse rutiner og organisere tid og rom slik at barnet får tid til å bli kjent, etablere relasjoner og knytter seg til personalet og til andre barn. Når barnet begynner i barnehagen, skal personalet sørge for tett oppfølging den første tiden slik at barnet kan oppleve tilhørighet og trygghet til å leke, utforske og lære. (Rammeplan for barnehagen, 2017) Mai Ca.1 mnd. før oppstart Ca. 2 uker før oppstart Oppstartsdager Barn og foreldre blir invitert til å besøke barnehagen - 2 til 3 ganger. Sendes ut et velkommenbrev til barnet Oppstartsamtale mellom foreldre og pedagogisk leder I utgangspunktet settes det opp tre tilvenningsdager, men antall dager justeres etter foreldrenes ønsker og hvordan det går for barnet på avdelingen. Overganger innad i barnehagen Overganger skjer også innad i barnehagen. Personalet skal sørge for at barn og foreldre får tid og rom til å bli kjent med barna og personalet når de bytte avdeling.(rammeplan for barnehagen, 2017) April, mai og juni Juni Besøksdag en dag i uka til den avdelingen som barna skal flyttes til. Det er med en ansatt fra gammel avdeling samt at ansatte fra ny avdeling er tilstede. Utveksling av informasjon om barn ved overgang til ny avdeling T y d a l b a r n e h a g e Side 16

17 Overgang mellom barnehage og skole Barnehagen skal i samarbeid med foreldre og skolen legge til rette for at barna kan få en trygg og god overgang fra barnehage til skolen og eventuelt skolefritidsordning. Barnehagen og skolen bør utveksle kunnskap og informasjon som utgangspunkt for samarbeid om tilbudet til de eldste barna i barnehagen, deres overgang til og oppstart i skolen. Barnehagen må ha samtykke fra foreldrene for å dele opplysninger om enkeltbarn med skolen. Samarbeidet må i hovedsak fokusere på hva barn kan og mestrer. Nært samarbeid mellom barnehage og skole er særlig viktig for barn som har behov for særskilt tilrettelagt omsorgseller læringsmiljø. Dersom det er behov for omfattende tilrettelegging, må samarbeidet etableres i god tid før barnet begynner på skolen. De eldste barna skal få mulighet til å glede seg til å begynne på skolen og oppleve at det er en sammenheng mellom barnehage og skolen. Barnehagen skal legge til rette for at de eldste barna har med seg erfaringer, kunnskaper og ferdigheter som kan gi dem et godt grunnlag og motivasjon for å begynne på skolen. Barnehagen skal bidra til at barna kan avslutte barnehagetiden på en god måte og møte skolen med nysgjerrighet og tro på egne evner. Barna skal få bli kjent med hva som skjer i skolen og skolefritidsordningen. (Rammeplan for barnehagen, 2017) Det er skolen som fastsetter tidspunkt for besøk og tilvenning, barna får et brev om dette når det nærmer seg. JANUAR MAI MAI/JUNI Oppstart av førskolegruppe med alle skolestarterne i barnehagen. Samling en dag i uka frem til sommerferien. Besøk på skolen i leketimen ca. 3 ganger. Tilvenningsbesøk på skolen. 1 dag på skolen og 1 utedag. Ungene får møte den læreren de skal ha i 1.klasse. Uformelle besøk Overføringssamtaler: 1.klasselærer, pedagogisk leder og foresatte møtes og samtaler om ungenes interesser og styrker/behov. Skolen kaller inn. JUNI Foreldremøte på skolen. T y d a l b a r n e h a g e Side 17

18 Tydal kommune er eier av barnehagen. Utvalg for miljø og samfunn (UMS) er barnehagenemnd. Foreldrerådet består av alle foreldre/foresatte. Foreldrerådet velger leder for ett år av gangen, samt 2 personer som skal være representanter til samarbeidsutvalget. Foreldrerådet har ansvaret for å arrangere sommerfest. Samarbeidsutvalg oppvekst (SUO) består av: 2 representanter fra elevene 1 representant fra undervisningspersonalet ved skole 1 representant fra andre ansatte i skolen 2 representanter fra ansatte i barnehagen 2 representanter fra foreldrerådet i skolen 2 representanter fra foreldrerådet i barnehagen 2 representanter fra kommune rektor og en politiker Barnehagens representanter til SUO barnehage/skoleåret Representanter fra kommunen: Elin Skrødal rektor Maja Horven - politiker Foreldrerepresentanter fra barnehagen: Camilla Sundt Katrine Steig Arstad Ansatterepresentanter barnehage: Ingvild Opphaug Monica Holden -personlig vara Laila Selboe Dyrhaug Anne Tove Paulsby - personlig vara T y d a l b a r n e h a g e Side 18

19 Planleggingsdager barnehagen er stengt: Mandag 20. august 2018 Fredag 30. november 2018 Fredag 25. januar 2019 Mandag 18. mars 2019 Mandag 13. mai 2019 I tillegg er barnehagen stengt: Juleferie: f.o.m. 24. desember 2018 t.o.m. 1. januar 2019 Påskeferie: f.o.m. 15. april t.o.m. 22. april 2019 Onsdag: 1. mai 2019 offentlig høytidsdag Fredag: 17. mai 2019 Grunnlovsdagen Torsdag: 30. mai 2019 offentlig høytidsdag Mandag: 10. juni 2019 offentlig høytidsdag Ferie Barna må tas ut i 3. ukers sommerferie. Stengt i jul og påske regnes som barnas 4. ferieuke. Barn og sykdom Barn har ikke godt av å være i barnehagen dersom de ikke er friske. Allmenntilstanden må vurderes. Vi vil gjerne ha beskjed dersom barnet har hatt sykdommer, omgangssyke o.l. Er du i tvil om barnet skal i barnehage, så rådfør deg med lege/helsesøster (eller personalet). Ved oppkast/ diare holdes barnet hjemme i 48 timer etter opphør av oppkast/diare. Ved feber skal barna holdes hjemme. Verdt å vite: Dersom barnet ikke kommer i barnehagen må dere gi beskjed. Barnet må til enhver tid ha ekstra klær i barnehagen. Klær og fottøy må være tilpasset årstidene. T y d a l b a r n e h a g e Side 19

20 Husk å merke barnas klær og utstyr Barnehagens åpningstider: mandag til fredag 06:45 til 16:30 Barnehagen er åpen hele sommeren. Besøksadresse: Tydal barnehage Kløftvegen Tydal Styrer: Unni Veiseth Tlf. kontor: Mobil Mailadr. Avdeling Soria Moria 1-2 år Pedagogisk leder: Ellen Trætli Andresen Mobil. avdeling: Mailadr. Avdeling Trollstuggu 3-4 år Pedagogisk leder: Ingvild Opphaug Mobil. avdeling: Mailadr. Avdeling Friluftsgruppa 5 år Pedagogisk leder: Maja Horven Mobil. avdeling: Mailadr. Barnehagens hjemmeside: T y d a l b a r n e h a g e Side 20