Kommuneplanens arealdel

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommuneplanens arealdel"

Transkript

1 Kommuneplanens arealdel Planbestemmelser med retningslinjer Snillfjord kommune Rev

2 Innledning Kommuneplanens arealdel består av en planbeskrivelse med konsekvensutredning, ett hovedplankart og ett delplankart, bestemmelser og retningslinjer. Bestemmelser og plankartene har juridisk virkning og avklarer krav til arealbruken i kommunen for bruk i planprosesser, og ved vurdering av byggesak. Planbeskrivelsen kan bidra til å bedre forståelsen av plankart og bestemmelser. Retningslinjene er kommunestyrets instruks som gir nærmere avklaring av hvilke hensyn og forhold som skal dokumenteres og vurderes ved plansaksbehandling og ved byggesaksbehandling. Bestemmelser i dette dokumentet er plassert i grå tekstbokser, og er på den måten adskilt fra retningslinjene. 1. Generelle bestemmelser (pbl. 11-9) 1.1 Kommuneplanens forhold til eksisterende planer (pbl pkt 1) Tidligere godkjente reguleringsplaner og bebyggelsesplaner skal fortsatt gjelde. Kommuneplanen skal gjelde foran eldre reguleringsplaner som ikke framgår av vedlegg 1. Kommuneplanen skal likevel legges til grunn ved motstrid mht. følgende tema: Der reguleringsplanen er i strid med hensynssoner i arealdelen. Der reguleringsplan ikke har bestemmelser om antall boenheter, bygg og bebygd areal på den enkelte eiendom. Kommuneplanen vil gjelde foran reguleringsplanene for Tannviktrø (planid: ), Rønnes/Skjevik (planid: og Fossdal ( ). For informasjon om hvilke regulerings- og bebyggelsesplaner som er videreført i ny kommuneplan se egen liste i vedlegg Plankrav (pbl 11-9 nr. 1) Søknadspliktig arbeid eller tiltak som nevnt i pbl 20-1, eller fradeling til slike formål kan ikke finne sted før området inngår i reguleringsplan. Kommunaltekniske anlegg, oppføring av inntil 2 boenheter, og mindre endringer som påbygg, tilbygg, fasadeendring, terrasse, garasje, etc. kan tillates uten krav om reguleringsplan. Ved utbygging av nye boliger/fritidsboliger som medfører en økning av antall enheter med mer enn 15 % innenfor avsatt byggeområde, skal det kreves detaljreguleringsplan. Plankravet gjelder heller ikke for tiltak som nevnt i 20-1 som blir tilfredsstillende behandlet etter annet lovverk, jfr. pbl Ved oppstart av reguleringsplanarbeid og byggeprosjekt skal det avholdes forhåndskonferanse/ oppstartsmøte mellom utbygger og kommunen.

3 Når ny plan kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn skal planprogram utarbeides jfr. pbl Ved behandling av planforslag for detaljregulering vil foreslått avgrensing av planområdet bli konkret vurdert av kommunen. Søknad om dispensasjon fra plankravet, vil bli behandlet etter politisk vurdering. Det forventes at enhver søknad om utbygging uten at plankravet er oppfylt, vil bli møtt med en streng vurdering jfr. plan- og bygningsloven kapittel 19. Vi minner om muligheten for parallell behandling av reguleringsplan og byggesøknad, jfr. pbl denne bestemmelsen kan benyttes der utbygger har «tidsnød». Denne prosedyren kan bare benyttes der både kommunen og tiltakshaver mener dette er hensiktsmessig. Eksempler på tiltak som ikke omfattes av plankravet er akvakulturanlegg (akvakulturloven), energianlegg (energiloven) etc. 1.3 Utbyggingsavtaler (PBL 11-9, pkt. 2 og 17-2) Utbyggingsavtale bygger på vedtatte reguleringsplaner. Dersom kommunen skal overta eiendom og/eller anlegg etter utbygging, skal det foreligge utbyggingsavtale før tiltak iverksettes. Utbyggingsavtale kan brukes for alle typer tiltak det er adgang til, jfr. pbl Ved utforming av utbyggingsavtaler skal kommunens retningslinjer for utbyggingsavtaler legges til grunn, jfr. vedtak i sak 44/12. Forhandlinger om, og inngåelse av, utbyggingsavtaler er strengt regelbundet, og medfører betydelige kostnader blant annet til publisering. Departementet har utarbeidet en veileder som vil bli benyttet ved forhandlinger om utbyggingsavtaler: veileder_utbyggingsavtaler_bm2.pdf Dersom kommunen på bakgrunn av bestemmelser i reguleringsplanen ønsker å forhandle med utbygger om planens oppfyllelse, og dette er knyttet til kommunens vurdering av søknad om tiltak, må forhandlinger og avtaleslutting følge de materielle og formelle krav som stilles til utbyggingsavtaler. Utbygger kan i unntakstilfelle tilbys innbetaling til fond, til avsetting til fremtidig oppfyllelse av rekkefølgekrav. Dette bør kun tilbys dersom realisering av alle krav fremstår som urimelig tyngende i forhold til utbyggingens art og omfang. Kommunen må øremerke slike innbetalinger slik at pengene ikke kan benyttes til andre tiltak. Utbyggingsavtale skal bygge på reguleringsplan og slik avtale kan ikke inngås før reguleringsplanen for det aktuelle området er endelig vedtatt. 1-4 Krav til infrastruktur (pbl pkt. 3) Vann- og avløp All bebyggelse, inkludert eksisterende og ny fritidsbebyggelse, har krav om tilknytning til offentlig vann- og avløpsnett, jfr. pbl. 27-1, 1. ledd og ledd, der dette er framlagt. Ved utbygging i områder uten offentlig vann og avløpsnett skal gjeldende vann- og avløpsforskrifter legges til grunn. VA-anlegg skal overtas av kommunen av kommunen etter utbygging, skal bygges ut i hht. kommunens VA-norm legges til grunn.

4 1.4.2 Veg: Ved planlegging av veger skal Statens vegvesens vegnormal N100 legges til grunn Tilrettelegging for alternativ energi: I nye utbyggingsområder skal alternative energiløsninger vurderes og det skal framgå av planbeskrivelsen, event. søknad om tiltak hvordan energiforsyningen vil bli løst. Dersom grunnvann skal benyttes til energiforsyning, skal det før etablering foreligge en fagkyndig vurdering av eventuelle konsekvenser for eksisterende eller planlagt drikkevannsforsyning i området. Krav om tilkopling til offentlig vann- og avløpsanlegg gjelder kun i områder hvor kommunen har bygd ut offentlige anlegg. Dersom det i planlagt område er felles private vann- og/eller avløpsanlegg skal det vurderes om planlagt bebyggelse kan tilknyttes dette før etablering av nye vannkilder eller utslipp. Snillfjord kommune vedtok VA-norm i sak 18/12. Dersom det foreligger plan om kommunal overtakelse av privat fellesanlegg, kan kommunen kreve at utbygging skjer i hht. vedtatt VA-norm. Ved vurdering av hva som er nærheten til offentlig vann- og avløpsledning vil stikkledninger på inntil 100 meter fra boligens yttervegg til tilkoplingspunkt være å anse som en nærhet hvor det kreves tilkopling, dersom dette ikke gir uforholdsmessige kostnader (over 1,5 g). I tillegg til vann- og avløp vil det være viktig å vurdere blant annet tema som for eksempel. barnehage, skole, helse- og sosialtjenester, grøntområder, idrettsanlegg, veger, gang- og sykkelveier, vannforsyning, avløp, overvann, elektrisitet og alternative energiløsninger. Vurderingene og forslag til løsninger for teknisk infrastruktur skal inngå i planbeskrivelsen. Det er liten hensikt i å igangsette større planarbeider, dersom det ikke er tilstrekkelig kapasitet i offentlig eller privat infrastruktur, og det ikke foreligger planer for utvidelse av denne. Oversikt over de viktigste grunnvannsbrønnene i framgår av grunnvannsdatabasen til NGU, Krav til videre reguleringsarbeid ROS-analyse Ved utarbeidelse av reguleringsplaner skal det utarbeides risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) i hht. plan- og bygningslovens 4-3. ROS skal knyttes til arealet slik det er fra naturens side, og forhold som kan oppstå som følge av planlagt utbygging. Der ROS-analysen viser at sikkerheten ikke er tilfredsstillende, at det er områder innen planens avgrensing og/eller influensområde der tiltak medfører redusert sikkerhet eller økt sårbarhet, skal planen dokumentere avbøtende tiltak som gir akseptabel sikkerhet eller avvises. I veilederen til TEK 10 er det gitt en beskrivelse av hvordan en skal forholde seg til utbygging i områder under marin grense.

5 1.5.2 Helsevurdering I alle reguleringsplaner skal de helsemessige konsekvensene av planforslaget beskrives. I planbeskrivelsen skal det gå fram hvordan forholdet til helse er ivaretatt i tiltaket/planen. Veileder Helse i plan med sjekkliste skal legges til grunn i plan- og byggesaksbehandlingen Kulturminner og kulturmiljø krav til bevaring Ved regulering skal det avklares om arkeologiske undersøkelser skal gjennomføres i forbindelse med reguleringsplanarbeidet. Kulturminner og bygninger med antikvarisk og kulturhistorisk verdi skal ivaretas i forbindelse med plan- og byggesaker. Ved byggesøknader og planbehandling skal eksisterende og planlagte forhold dokumenteres. Kjente kulturminner er registrert i Riksantikvarens nasjonale kulturminnedatabase Askeladden Naturmangfold, landskap og naturressurser (PBL 11-9 nr. 6 Viktige leveområder for planter og dyr og naturressurser innenfor et planområde skal dokumenteres. Stedlig vegetasjon skal fremstå i mest mulig opprinnelig form etter utbyggingen. Retningslinje: Naturmangfoldsloven vil her være sentral. Registeringer i og i vil danne grunnlag for vurderinger av biologisk mangfold. I kommuneplankartet kan det være områder som er avsatt til bebyggelse og anlegg, men det finnes dyrka/dyrkbar mark, eller skog av høy bonitet. Disse områdene skal normalt opprettholdes som dyrkamark/skog gjennom påkrevd reguleringsplanlegging. Det vises videre til kap. 5 bestemmelser/retningslinjer for tiltak i LNF-område Vann og vassdrag For alle byggeområder hvor vann og vassdrag blir berørt skal tiltakets effekt på vassdragets økologiske tilstand undersøkes og legges til grunn for tiltaket. Ett år etter at tiltaket er ferdigstilt skal tiltakets effekt på vassdragets økologiske tilstand vurderes. Har tiltaket hatt negativ effekt skal avbøtende tiltak vurderes og gjennomføres. Om økologisk tilstand se Rekkefølgekrav (PBL 11-9, pkt. 4) Rekkefølgekrav Tiltak eller arbeid i områder for bebyggelse og anlegg som beskrevet i plan- og bygningslovens 20-1 kan ikke igangsettes før nødvendig tekniske anlegg med tilstrekkelig kapasitet er etablert. Bestemmelsen kan omfatte lovlig og tilfredsstillende vannforsyning- og avløpshåndtering (inkl. overvann), tilfredsstillende adkomst/veitilknytning for gående, syklende og motorisert ferdsel,

6 parkering, lekeplass, energiforsyning og offentlig service (skole, barnehage, helsetjenester, idrettsog nærmiljøanlegg, renovasjon mm.). Ved planarbeid for områder satt av til bebyggelse og anlegg skal kapasiteten i offentlig og privat infrastruktur vurderes. Dette gjelder både sosial og teknisk infrastruktur, som for eksempel barnehager, skoler, helsetjenester, sosiale tjenester, grøntområder, idrettsanlegg, veier, fortau, gangog sykkelstier, vannforsyning, avløp, renovasjon, elektrisitetsforsyning m.v. Vurderingene skal fremkomme av planbeskrivelsen. Ved behandling av reguleringsplan kan kommunen bestemme at området ikke kan bygges ut før nødvendig kapasitet i sosial infrastruktur er sikret. Sosial infrastruktur kan for eksempel være barnehage, skole, sykehjem eller tilsvarende tjenester som det offentlige i medhold av lov er forpliktet til å skaffe til veie. Kommunen vil ved utarbeidelsen av alle nye reguleringsplaner vurdere hvilken infrastruktur som skal være på plass på hvilket tidspunkt. Rekkefølgekrav om sosial og teknisk infrastruktur kan også fremkomme for infrastruktur utenfor planområdet. Konkrete rekkefølgekrav knyttet til teknisk infrastruktur vil noen ganger fremstå som effektive hinder for igangsetting. Krav til teknisk infrastruktur vil regelmessig danne utgangspunkt for forhandlinger om utbyggingsavtale. 1.7 Byggegrenser (PBL 11-9 nr. 5) m beltet langs sjø og vassdrag I hht. plan- og bygningslovens 1-8 er det forbud mot tiltak I 100-metersbeltet fra strandlinjen, med unntak for fasadeendring. Forbudet gjelder ikke der annen byggegrense fremgår av gjeldende reguleringsplan, eller av kommuneplanens arealdel. Mot sjø, strandsonen: Byggetiltak for å fremme friluftslivet kan for eksempel være etablering av benker og bord, gapahuk med bålplass m.v. Forvaltningspraksis tilsier at det skal svært lite til før tiltaksbegrepet i pbl. 1-6 er oppfylt i 100-metersbeltet. Statlige planretningslinjer: Forvaltningspraksis tilsier at det skal svært lite til før tiltaksbegrepet i pbl. 1-6 er oppfylt i 100-metersbeltet. Langs vassdrag: Driftsveg som er nødvendig i landbruket innenfor byggegrensen og på tvers av vassdragene kan tillates, men det skal tas hensyn til biotoper, erosjon, fisk, friluftsliv, viktige landskapstrekk og kulturminner. Det kan stilles krav om en fagkyndig vurdering av disse forholdene. Bergselva med tilstøtende vassdrag inngår i verneplan for vassdrag, og er gitt varig vern.

7 Bergselva-Grytdalselv/ Langs veg: Byggegrense mot riks- og fylkesveier 50 meter fra senterlinje, og byggegrense mot kommunal vei er 15 meter fra senterlinje i uregulerte område. Retningslinje Byggegrense måles fra midte veg. Gjennom reguleringsplan kan det fastsettes annen byggegrense Langs høyspent: Det er ikke tillatt å føre opp høyspent kraftlinje i luftkabel nærmere bolig, skole, barnehage eller institusjon enn: 420 kv 800 A = 150 m 300 kv 650 A = 105 m 132 kv 400 A = 60 m 66 kv 200 A = 30 m Langs strømførende jordkabel med spenning 22 kilovolt og mer, skal minimum avstand fra senterlinje til bebyggelse for opphold av personer være minimum 6 meter. Det skal ikke være lekeareal innenfor denne byggegrensen. Retningslinje: Dersom høyspentlinjene kommer nærmere en overnevnte grenser kreves jordkabel. Strømførende jordkabel med en spenning på 22 kv eller mer, skal minimum plasseres 6 meter fra tiltak der folk skal oppholde seg. Dette gjelder særlig areal avsatt til lek og annet utomhusopphold Langs vann- og avløpsledninger: Byggegrense mot ledninger for vann og avløp er minimum 4 meter på hver side. Byggegrense mot fellesledninger for vann og avløp gjelder både kommunale anlegg og private anlegg. Det vil si for alle anlegg som eies og brukes av flere i fellesskap. Regelen er motivert av et ønske om at ledningsbrudd ikke skal medføre store skader, samt å legge til rette for bruk av liten gravemaskin for å komme til et eventuelt ledningsbrudd. Også ved prosjektering av eneboliger skal det planlegges med tilstrekkelig avstand til egen ledning, men disse ledningene kommer ikke inn under denne regelen. 1.8 Funksjonskrav (PBL 11-9 nr. 5) Universell utforming: Norsk standard for utforming av byggverk (NS11001) og tilgjengelighet i uteområder (NS11005) skal legges til grunn ved all planlegging av bygninger og uteområder, så langt naturgitte forutsetninger tillater dette. Dette er særlig viktig for bebyggelse for tjenesteyting, sentrumsnær boligmasse og sentrumsnære utomhusområder Uteområder for lek og opphold:

8 I alle nye byggeområder for boligbebyggelse skal det avsettes minimum 250 m 2 areal som er egnet for lek. For byggeområde med mer enn 5 boenheter beregnes arealet som 50 m 2 tillegg pr. boenhet opp til 1000 m 2. Minimum 50 % av areal til lek og utomhusopphold skal være universelt utformet. Fellesareal for lek skal være opparbeidet, og klar til å tas i bruk, før første boenhet får brukstillatelse eller ferdigattest. Opparbeidelse forutsetter også et minimum av lekeapparater som sandkasse, huske, opparbeidet område for ball-lek. Retningslinje: For lekeplass i boligområder skal det i forbindelse med reguleringsplanleggingen utarbeides en uteområdeplan som viser hvordan uteområder for lek og opphold skal utarbeides. For planlegging av lekeplasser se: Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. I alt planarbeid skal behovet for fellesareal til lek og opphold for barn i alle aldre vurderes. Arealene skal vurderes med tanke på å kunne fungere som sosialt møtested for samhandling mellom barn, unge og voksne. Kommunen vil i sin byggesaksbehandling kreve prosjekteringsdokumentasjon for opparbeidelse av lekeplasser og andre områder for utomhusopphold. Det må leveres terrengsnitt, med minst ett tverrsnitt, og det må leveres en situasjonsplan som viser hvilke elementer for lek, opphold og rekreasjon som skal etableres. Det skal ved valg av elementer prioriteres apparater som utfordrer balanse, koordinasjon og styrke hos barna. Kommunen kan etter søknad om dispensasjon fra bestemmelsen i 4. ledd velge å gi midlertidig brukstillatelse for bolig, selv om fellesareal for lek ikke er ferdig opparbeidet. Søknad om slik dispensasjon for utsatt ferdigstillelse av lekeplass må være godt begrunnet, og den må ledsages av en forpliktende fremdriftsplan for ferdigstillelse. Slik søknad vil bli møtt med en streng vurdering, og det vil regelmessig bli krevd bankgaranti eller tilsvarende for oppfyllelse. Det vil som en del av planarbeid bli krevd bestemmelser om fremtidig eierskap til de areal som er avsatt til fellesareal for lek og utomhusopphold. Areal på altan, takterrasser eller lignende kan regelmessig aksepteres som fullverdig for utomhusopphold. Dette forutsetter at arealet ikke er overbygd, og at en grundig planfaglig vurdering ligger til grunn for konkrete bestemmelser om dette i vedtatt reguleringsplan. Vi legger til grunn av slikt areal kun kan erstatte deler av MUA Parkering (PBL 11-9, pkt. 5) Biloppstillingsplasser som må opparbeides utomhus for å tilfredsstille parkeringskravene regnes med i bebygd areal med 18 m 2. For boenheter inntil 75 m 2 BRA kreves det 1 bilioppstillingsplass. For boenheter over 75 m 2 BRA kreves det 2 biloppstillingsplasser. For fritidsboliger kreves det 2 biloppstillingsplasser pr. tomt der parkering skjer utenfor egen tomt. For publikumsrettet næringsvirksomhet skal parkeringsbehov vurderes ut i fra virksomhetens type og behov.

9 Bestemmelsene gjelder ved oppføring, ombygging og bruksendring av bygninger og ved fradeling av grunneiendom, med mindre annet fastsettes eller er fastsatt i reguleringsplan. Kommunen kan ved behandling av plan eller byggesak foreta en skjønnsmessig vurdering av parkeringskravet når forholdene tilsier dette. 1.9 Miljø og klima (PBL 11-9 nr. 6) Støy Retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen (T1442) og gitte grenseverdier gjelder. Støy skal utredes på alle planer og tiltak som berøres av en støysone. Kommunen legger støyveileder T-1442 til grunn for plan- og byggesaksbehandling av tiltak for støyende aktivitet, samt for tiltak i støybelastede områder Natur og biologisk mangfold I alle nye byggeområder skal det ved regulering og utbygging foreligge en vurdering av det biologiske mangfoldet i området. Vurderingen skal inngå i planbeskrivelsen. Reguleringsplanen skal vise hvordan hensynet til biologisk mangfold er ivaretatt, jfr. lov om naturmangfold. Naturmangfoldsloven vil her være sentral. Registeringer i og i vil danne grunnlag for vurderinger av biologisk mangfold Grøntstruktur og landskap. I alle byggeområder skal det ved regulering foreligge en vurdering av grønnstruktur og landskap i området. Vurderingen skal inngå i planbeskrivelsen. Reguleringsplanen skal vise hvor og hvordan hensynet til grønnstruktur og landskap er ivaretatt Friluftsliv I alle nye byggeområder skal det ved regulering og utbygging foreligge en vurdering av friluftsmulighetene i området. Vurdering skal inngå i planbeskrivelsen. Reguleringsplanen skal vise hvordan hensynet til friluftslivet er ivaretatt. Friluftsliv og friluftsområder er nærmere beskrevet i temakart friluftsliv, jfr Flomsoner Retningslinje: Flomsoner er ikke kartlagt i Snillfjord. Ved planlegging og tiltak i nærheten av eller i lavpunkt tilknyttet vassdrag skal det påses at det foreligger tilstrekkelig dokumentasjon på tilfredsstillende sikkerhet.

10 Kommunen vil i søke råd hos NVE ved arealplanlegging i områder som kan være utsatt for flom. Vi vil aktivt ta i bruk de digitale hjelpemidlene som finnes i dag og de som blir utviklet i åra som kommer Havstigning Nybygg skal legge topp gulvnivå i laveste etasje på minimum høydekote 3,0 meter (NN2000). Dette gjelder ikke bygg som er spesielt utrustet for å kunne ligge under havnivå eller grunnvannsspeil. Denne regelen er tatt med på grunn av forventet havstigning som følge av klimaendringer. 2. Bebyggelse og anlegg 2.1 Boligbebyggelse (PBL 11-10, pkt. 1) Nåværende boligbebyggelse Nye bygninger skal tilpasses eksisterende bebyggelse med tanke på utforming og estetikk. Maksimal gesimshøyde skal ikke overstige 7,5 m, fra planert terrengs gjennomsnittsnivå. Garasje/uthus tillates oppført med bebygd areal på inntil 50 m 2, og mønehøyde opp til 5 m. Garasjen skal ikke ha høyere mønehøyde enn bolighuset. Utnyttelsesgraden settes til maks 35 % BYA på den enkelte tomt. Når det gjelder garasjer, er grensen på 50 m 2 satt ut i fra et ønske om å begrense garasjers størrelse i boligområder. Store garasjer kan medføre virksomhet som ikke er ønskelig i boligområder, både knyttet til næring og hobby. Bestemmelse om garasje/uthus på inntil 50 m 2 er ikke til hinder for at areal deles opp i for eksempel 2 x 25 m 2. Tomtestørrelse for eneboliger bør ikke overstige 1 daa. Der arronderingsmessige hensyn taler for det kan det gis tillatelse til inntil 2 daa Framtidig boligbebyggelse Framtidig boligbebyggelse framgår av plankart. Det stilles krav om detaljregulering i alle områder for framtidig boligbebyggelse. Område Nye tomter Tot. ant. m/eks. Område Nye tomter Tot. ant. m/eks B02 Hemnskjela B05 Krokstadøra 3 3 B03 Hemnskjela 3 3 B08 Vingvågen Fritidsbebyggelse (PBL 11-10, pkt. 1) Nåværende fritidsbebyggelse I områder vist som nåværende fritidsbebyggelse, kan tiltak på eksisterende bebyggelse tillates, under forutsetning av følgende: Innenfor hver tomt kan det tillates 1 hytteenhet og 2 sekundærbygg. Samlet areal for fritidsbolig og sekundærbygg skal ikke overstige 150 m 2 bruksareal og 200 m 2 bebygd areal, jfr. NS3940. Maksimal gesimshøyde skal ikke overstige 5 m målt fra planert terrengs gjennomsnittsnivå. Bygninger skal legges naturlig i terrenget. Farge og materialvalg skal underordne seg

11 naturpreget Framtidig fritidsbebyggelse Det stilles krav om detaljregulering i alle områder for ny fritidsbebyggelse innenfor områdene. Ved utarbeidelse av reguleringsplan skal generelle bestemmelser i kap. 1 samt bestemmelser for nåværende fritidsbebyggelse i pkt legges til grunn. Videre skal følgende rammer for omfang av utbygging legges til grunn: Område Nye tomter Tot. ant. m/eks. Område Nye tomter Tot. ant. m/eks FB1 Kamvika 5 15 FB12 Vennasetra 4 10 FB2 Sundan FB13 Vingvågen 7 22 FB4 Lian 5 5 FB14 Rottemsvika 5 8 FB5 Rottem 4 5 FB18 Tannviktrøa 8 15 FB6 - Storslettet 9 15 FB19 Langdalen 6 10 FB8 Hamnaholmen 2 2 FB10 Skogøy 1 1 I område FB6 Storslettet og F19 Langdalen, skal det foretas en kartlegging av biologisk mangfold før forslag til reguleringsplan legges ut til høring etter pbl Retningslinje: I alle nye områder for fritidsbebyggelse forutsettes at det utarbeides en detaljreguleringsplan for området som viser den framtidige utnyttelsen av området. 2.3 Sentrumsformål Nåværende sentrumsformål Framtidig sentrumsformål Eksisterende og framtidig sentrumsformål framgår av plankartet. Ved utbygging innenfor disse områdene uten godkjent områdeplan, skal det kreves detaljplan for det enkelte byggeprosjekt før byggetillatelse gis. Sentrumsformål innbefatter forretninger, tjenesteyting og boligbebyggelse, herunder nødvendig grøntareal til bebyggelsen. I reguleringsplan vil det i de fleste tilfeller være mer hensiktsmessig å benytte formålene boligbebyggelse, forretning, tjenesteyting og grønnstruktur hver for seg, eller i kombinasjon, enn å benytte sentrumsformål, jfr. veileder T1490 fra Miljøverndepartementet. 2.4 Offentlig og privat tjenesteyting: Nåværende tjenesteyting Framtidig tjenesteyting I områder avsatt til offentlig og privat tjenesteyting, tillates bebyggelse for offentlig og privat tjenesteyting, helse- og omsorg, utdanning o.l. samt offentlige boliger eller andre boliger med særlig krav til service. Endelig utnyttelsesgrad, utforming og byggehøyder avklares i detaljreguleringsplan. Ved tiltak på eksisterende bebyggelse i område avsatt til nåværende tjenesteyting, kan kommunen fravike plankrav, når tiltak ikke medfører en utvidelse av BYA på mer enn 20 %. Tjenesteyting kan også være kulturformidling, barnehage, undervisningsinstitusjoner, administrasjon (f.eks kommunehus), konsulentvirksomhet mm. Offentlig eller privat tjenesteyting inkluderer

12 forretninger som driver med salg av tjenester som hovedgesjeft, men som også kan drive med salg av varer som bigesjeft Fritids- og turistformål (PBL , pkt. 2) Nåværende fritids- og turistformål Nåværende område for turistformål er vist i plankartet. Ved tiltak på eksisterende bebyggelse i område avsatt til nåværende fritids- og turisformål, kan kommunen fravike plankrav, når tiltak ikke medfører en utvidelse av BYA på mer enn 20 % av byggeområdet Framtidig fritids- og turistformål (FT) Det stilles krav om detaljregulering i alle nye områder for fritids- og turistformål. Ved utarbeidelse av reguleringsplan skal generelle bestemmelser i kap. 1 legges til grunn. For campingplasser gjelder følgende bestemmelser: * der campingplasser anlegges på dyrkamark skal det i reguleringsplanen framgå hvordan området kan tilbakeføres til landbruksproduksjon ved opphør. * Varig bebyggelse kan oppføres i maksimalt 1 etasje, med maks mønehøyde 6 m. * Fortelt i tre skal ikke ha større areal enn 22 m 2 bebygd areal. Bredden kan være inntil 3,5 m og lengden tilsvarende vognens lengde uten drag. Forteltet skal ikke overstige campingvognens høyde, men mønespiss kan være inntil 0,5 m høyere. * isolasjon i fortelt i tre må ikke være brennbar (isopor). * Platting utenfor fortelt i tre tillates bygd på inntil 23 m3, med inntil 2,5 m bredde fra fortelt. Plattingen tillates inngjerdet med sprossegjerde inntil 90 cm. høyt. * avstand mellom campingvogner/plattinger skal være minst 8 meter. Ved bruk av pre-aksepterte løsninger kan avstanden settes lavere, dette må godkjennes i det enkelte tilfellet. * tett levegg tillates bygd ved den enkelte vognplass med inntil 1,8 m høyde og 5 m. lengde. * fortelt og plattinger skal kunne demonteres uten at det blir varige spor i terrenget. * dersom campingvogna fjernes fra spikerteltet, skal bakveggen påføres et element som i materialer og farge tilsvarer det øvrige spikerteltet. * utforming og fargevalg skal harmoniser med campingvognene og bebyggelsen på stedet, og skal godkjennes av campingplasseier. * grunnmur eller nedgravde pilarer tillates ikke. * det tillates ikke innlagt vann i vogn eller spikertelt uten tilknytning til godkjent avløpsanlegg. Videre skal følgende rammer for utbygging av de enkelte områdene legges til grunn: Område FT02 Lian Innenfor området tillates etablert bryggehus/rorbu med tilhørende anlegg med inntil 5 boenheter. FT04 - Djupå Innenfor området tillates oppført utleiebolig/hytter med inntil 5 boenheter. FT05 - Vingvågen Innenfor området tillates etablert campingplass. Gjennom detaljplanlegging av campingplass må det avsettes et belte langs sjø på 50 m uten tekniske inngrep, dvs. veg, oppstillingsplass for campingvogner e.l. Området tillates ikke tatt i bruk til camping før nødvendig sanitæranlegg er ferdigstilt. Fritids- og turistformål er blant annet utleiehytter, campingplasser, fornøyelsesparker og lignende. Utleiehytter kan blant annet omfatte utleie av rorbu, kommersielt leirsted m.m.

13 2.6 Råstoffutvinning (R) (pbl pkt. 1) Nåværende råstoffutvinning Framtidig råstoffutvinning Innenfor områder avsatt til framtidig råstoffutvinning, kan det ikke finne sted råstoffutvinning eller fradeling til slikt formål, før området inngår i godkjent reguleringsplan. Ved utvidelse av eksisterende godkjente uttak kreves det reguleringsplan ved utvidelse, herunder arealutvidelse eller endringer mht. volum, eller ved endret drift i forhold til tidligere godkjenninger. Det kreves utarbeidet ROS-analyser for områder som tas opp til regulering. Uttak mellom 500 og m3 er meldepliktig etter minerallovens 42, over m3 er det konsesjonsplikt. Områder for masseuttak er vist i plankart Det forutsettes gjennom bestemmelse at det foreligger reguleringsplan og driftsplan før brudd/uttak igangsettes eller utvides. Ved utforming må det legges opp til best mulig skjerming for støy og innsyn. Masseuttak utenfor områder som er avsatt til råstoffutvinning er ikke tillatt. Det er tidligere igangsatt utredning av et «gigantpukkverk» for uttak av stein fra Stokkafjellet. Planene har aldri blitt konkretisert, og kommunen har derfor valgt å ikke legge dette området inn i kommuneplanen denne perioden. Dersom uttak igjen blir aktuelt, vil tiltak være av en slik omfang at dette må konsekvensvurderes og det må utarbeides reguleringsplan for som avklarer arealbruken. 2.7 Næringsbebyggelse (N) Nåværende næringsbebyggelse Framtidig næringsbebyggelse Nåværende og framtidig næringsbebyggelse framgår av plankartet. Ved tiltak på eksisterende bebyggelse i området avsatt til nåværende næringsbebyggelse kan kommunen fravike plankrav, når tiltak ikke medfører en utvidelse av bygningens BYA på mer enn 20 %. 2.8 Idrettsanlegg Nåværende idrettsanlegg Framtidig idrettsanlegg I områder for nåværende idrettsanlegg tillates bygg og anlegg som har direkte tilknytning til formålet. Det stilles krav om detaljregulering for alle framtidige og endringer på eksisterende idrettsanlegg. For nåværende idrettsanlegg kan plankrav fravikes, når tiltak kun anleggstekniske endringer og ikke utbygging av bygninger og andre varige konstruksjoner. Med bygg og anlegg som har direkte tilknytning til formålet menes for eksempel klubbhus, støyskjermer, parkering, mm.

14 Med endring av bruk menes annen bruk enn pågående aktivitet ved arealdelens vedtaksstidspunkt. Med utvidet bruk menes utvidet bruk, aktivitet og økt bygningsmasse. Ved planlegging av bebyggelse til bolig eller opphold i nærheten av eksisterende skytebaner må det dokumenteres at støynivå fra skytebanen er tilfredsstillende 2.9 Grav og urnelund Nåværende grav og urnelund Framtidig grav og urnelund Framtidig og nåværende områder for grav- og urnelund framgår av plankartet. Det stilles bl.a. krav om detaljregulering i alle framtidige områder satt av til dette formålet se generelle bestemmelser pkt Andre typer nærmere angitt bebyggelse og anlegg (PBL 11-7, nr. 2) Framtidig vindkraftanlegg For utbygging av vindkraft i områdene Geitfjellet, Remmafjellet, Svarthammaren forutsettes utbygging å skje i hht. konsesjon gitt etter energiloven. Tillatelse til utbygging til andre formål innenfor konsesjonsområdene skal ikke gis. Dersom utbygging av vindkraftanleggene ikke igangsettes, går områdene tilbake til LNF-formål. Olje- og energidepartementet ga den konsesjon for utbygging av Geitfjellet, Remmafjellet og Svarthammaren vindkraftanlegg i Snillfjord, med frist for utbygging innen utgangen av Ved utarbeidelse av kommuneplan har konsesjonær opplyst at prosjektet på Svarthammaren/Pålifjellet ikke er aktuelt å videreføre pr. i dag. Dersom prosjektet på et senere tidspunkt likevel blir aktuelt å realisere, vil det måtte søkes kommunen om dispensasjon fra kommuneplan. Dersom utbygging ikke igangsettes innen gitte frist, eller forslagsstillere/rettighetshavere velger å ikke igangsette utbygging, skal tiltak i området håndteres som om området er avsatt til LNF-formål. 3.0 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur (pbl 11-7 nr. 2) 3.1 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur Framtidig og nåværende områder for samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur framgår av plankartet. Det stilles krav om detaljregulering i alle framtidige områder satt av til dette formålet, se generelle bestemmelser pkt Med formålet menes områder for ledningstraseer, pumpestasjoner og andre kommunaltekniske anlegg og installasjoner. Veg, bane, hovednett for sykkel, kollektivknutepunk og parkeringsplasser inngår også. 4 Grønnstruktur (pbl 11-7 nr. 3 og 11-10) 4.1 Grønnstruktur

15 4.1.1 Nåværende grønnstruktur I områder vist som grøntstruktur, herunder friområde, turdrag og park kan det ikke oppføres bygg eller anlegg eller gjøres terrenginngrep som reduserer områdets grønnstrukturverdi, eller sammenhengen mellom slike områder. Områdene skal ha et grønt preg. Trær og annen vegetasjon som er viktig for rekreasjon og lek eller naturmangfold skal tas vare på. Skjøtsel og pleie av grønnstruktur er tillatt. Jordloven gjelder Nåværende naturområde: Forskrift om vern skal legges til grunn for arealbruken i verneområdet Melvasslia. Forskrift kan finnes på 5 Landbruk, natur, friluftsformål - LNF (pbl 11-11): 5.1 Landbruks, natur og friluftsformål Landbruks- natur og friluftsformål ( LNF) (pbl 11-11, pkt. 1) I LNF-områder tillates ikke annen bygge- og anleggsvirksomhet enn den som er nødvendig for stedbunden næring. Oppføring av, eller fradeling til spredt bolig-, nærings- eller fritidsbebyggelse er ikke tillatt. I LNF- områder legges hensynet til landbruk, natur og allmenn rekreasjon til grunn for kommunens forvaltning. Det tas særlig hensyn til langsiktig forvaltning av natur- og kulturlandskap. Begrepet «stedbunden næring» er knyttet til bygninger og/eller anlegg som det av hensynet til driften av primærnæringen er nødvendig å plassere på stedet. For at stedbunden næring skal være aktuelt, må det være tale om en reell og inntektsgivende næringsvirksomhet av noe omfang. Øvrige aktiviteter, som f.eks. jakt, fiske, bærplukking og lignende som har preg av frilufts- eller fritidsaktiviteter, eller som utgjør ent naturaltilskudd til egen husholdning vil falle utenfor begrepet stedbunden næring. Stedbunden næring er nærmere omtalt i veileder T-1443 Plan og bygningsloven og Landbruket Plus og tilhørende brosjyre T-1444 fra Miljøverndepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Mindre tekniske installasjoner i tilknytning til vann- og avløpsnettet og energiforsyning for eksisterende bebyggelse kan tillates dersom tiltaket ikke er i konflikt med viktige landbruks- natur -, vilt-, frilufts- eller kulturlandskapsinteresser. Ved bygging av skogshusvære/koier i skog/utmark, skal det synliggjøres at eiendommen har behov for slik bebyggelse i forhold til landbruksdriften. Veiledende størrelse på skogshus/hvilebuer er inntil 25 m 2 bebygd areal. Ved plassering av ny bebyggelse i tilknytning til gårdstun, skal bebyggelsen tilpasses eksisterende bebyggelse mht. estetisk uttrykk.

16 Snillfjord kommune har ikke avsatt områder til spredt boligbygging eller til spredt bebyggelse for næring eller fritidsbolig i LNF-området. I sum er det svært få antall søknader om ny bebyggelse i slike områder, og kommunen har ikke oversikt over hvor det vil bli aktuelt å bygge i planperioden, ut over det som har framkommet gjennom innspill til planarbeidet. Det må derfor påregnes noen søknader om dispensasjon. Følgende vilkår må oppfylles ved søknad om dispensasjon for deling/ bygging av bolig/fritidsbolig/ ervervsbebyggelse i LNF-områder: - Ny bebyggelse skal ikke lokaliseres i/på dyrkamark eller være i konflikt med viktige landbruks-, natur og friluftsinteresser. - Ny bebyggelse skal ikke lokaliseres på områder viktig for biologisk mangfold, vilt og naturmangfold. - Ny bebyggelse skal lokaliseres minst 50 meter fra gårdstun/driftsbygning. - Ved plassering av bygninger, og adkomst til disse skal hensyn til terrenget tas, slik det ikke oppstår skjemmende skjæringer eller fyllinger. - Bebyggelsen må ikke avskjære eksisterende sti eller løypenett - Bebyggelsen må sikres tilfredsstillende adkomst, vannforsyning og avløp, og dokumenteres før deling/byggetillatelse gis. - Det skal foreligge en risiko- og sårbarhetsanalyse for tiltaket, og opplysninger om eventuelle tiltak som vil bli gjort for å redusere konsekvenser av hendelser. - Tomt for fritidsbolig i LNF-områder skal normalt ha et areal på ca m 2. Utnyttelsesgrad og byggenes utforming bør tilpasses bestemmelsenes pkt. 2.1 boligbebyggelse og 2.2 fritidsbebyggelse. 6 Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende strandsone (pbl ) 6.1 Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone Nåværende akvakulturanlegg Nåværende akvakulturanlegg framgår av plankartet. Endring eller utvidelse av eksisterende anlegg behandles etter akvakulturlovens bestemmelser. Innenfor disse områdene er det gitt konsesjon for etablering av akvakulturanlegg. Utskifting av eksisterende anlegg, eller mindre endringer i volum kan gjøres innenfor de prosedyrer og regler som akvakulturloven og forskrifter til denne krever NFFFA (Natur, ferdsel, farled, fiske, Friluftsliv og Akvakultur) I disse områdene tillates akvakulturvirksomhet. Ny oppdrettsvirksomhet og lokaliseringsvalg må avklares i hvert enkelt tilfelle gjennom prosedyrer og regler som kreves i hht. akvakulturloven. Retningslinje: Innenfor disse områdene kan det tillates plassering av oppdrettsanlegg, og nødvendig forankringer av disse, dersom det ikke foreligger særlige grunner for å avslå søknaden. Akvakulturanlegg kan ikke etableres innenfor arealer for hoved- og bifarleder eller i havner, med mindre det er gitt tillatelse fra Kystverket. Likeledes kan ikke akvakulturanlegg etableres i områder avsatt til småbåthavner.

17 Akvakulturanlegg må alltid etter akvakulturloven, havne- og farvannsloven og annet regelverk. Eksakt plassering og utstrekning for det enkelte anlegg må skje etter søknadsbehandling NFFF (Natur, Friluftsliv, Fiske, Ferdsel) Her tillates ikke akvakulturanlegg etablert. Retningslinje: I indre deler av fjordbassengene, ved elver med oppgang av laks og utenfor konsentrasjoner av fritidsbebyggelse er det ikke ønskelig med etablering av nye akvakulturanlegg. Innenfor disse områdene skal det ikke tillates etablering av akvakulturanlegg, uten at det foreligger fagkyndig vurdering som tilsier dette. Anleggene må heller ikke være til vesentlig ulempe for friluftsliv og ferdsel på sjøen Fiske I fiskeområde og gyteområder har fiske prioritet. Tiltak og inngrep må ikke være i konflikt med fiskeriinteressene eller forringe områdenes kvaliteter som fiske-, gyte og oppvekstområde. Lokalisering av oppdrett eller dumping av masser på havbunnen tillates ikke i disse områdene. Retningslinje: Innenfor disse områdene foreligger det viktige verdier/fiskeriinteresser, som gyte- og oppvekstområder og kaste og låssettingsplasser, hvor akvakultur ikke tillates etablert, uten at det foreligger fagkyndig vurdering som tilsier at etablering ikke vil være til ulempe for disse interessene Drikkevann Det er ikke tillatt med tiltak etter pbl. 1-6 med mindre det har med drikkevannsforsyningen å gjøre. Retningslinje: Se også hensynssone Drikkevann Småbåthavn Nåværende småbåthavn Fremtidig småbåthavn Ved nyetablering og utvidelse av båthavner er det krav til at det utarbeides detaljreguleringsplan. I planen skal det avsettes tilstrekkelig areal for havnen, både land- og sjøareal. Eksisterende båtplasser, og brygger som ikke inngår i nedenstående oversikt kan benyttes og vedlikeholdes, forutsatt at de er lovlig bygget. Oversikt over eksisterende båtplasser pr , samt nye plasser i areadelen Nr Område Båtplasser Herav nye plasser KPA15 Godkj. status PlanID SB01 Terningen østre, Vorpa RP SB03 Myren 10 0 RP SB04 Abelvika 42 0 RP /KDP09

18 SB05 Sørvågen (unntatt rettsvirkning) 0 50 KPA2015 SB07 Slavika 12 0 RP SB10 Rønnes 50 0 KDP09 SB11 Fenes 48 0 KDP09 SB12 Kongensvoll RP SB13 Bystingen 50 0 RP SB14 Våberg RP SB16 Vingvågen I 95 0 RP SB18 Sørvingvågen 20 0 RP SB20 Vaslagvågen 30 0 RP SB21 Røstviknesset 20 0 RP /KDP09 SB26 Sundebukta RP /ForslagKPA2015 SB29 Strandaholmen KDP09/KPA2015 SB31 Hamnaholmen (vest) Planprog regpl SB32 Vollan 35 0 RP SB33 Hagabukta 30 0 RP SB34 Vorpbukta RP /KDP09 SB35 Klakken 50 0 KDP09 SB36 Hamnaholmen (øst) 12 0 RP SB38 Stranden, Hemnskjela 45 0 KDP09 SB41 Rottemsbukta 76 0 RP /RP SB43 Vågan 37 0 KDP09 SB44 Vågaviken 20 0 RP SB47 Stolpnes 5 0 RP SB49 Valslag 50 0 RP /KDP09 SB51 Stålvika 12 0 RP SB53 Tollvikbukta 40 0 RP SB55 Mjønesbukta 65 0 KDP09/ SB56 Rotnes (unntas rettsvirkning) KPA2015 SB58 Sagneset 20 0 KDP09 SB59 Mjønesaunet 65 0 RP /KDP09 SB60 Skjærbugen 55 0 RP /KDP09 SB62 Heggstadbugen 20 0 KDP09 SB63 Båtvika 5 0 RP SB66 Tannvikvågen 60 0 KDP2009/DISP2001 SB67 Krokstadøra 35 0 KDP09/DISP SB69 Skårillbukta 10 0 KDP09 SB70 Selnesbukta 50 0 RP SB71 Ven 60 0 KDP09/DISP2001 SB72 Ven camping 46 0 KDRP09/DISP2001 SB73 Forrabukta 70 0 RP /KPA09 SB74 Berdal 14 0 RP SB75 Kamvika (unntas rettsvirkning) KPA2015 SB78 Åsøynesset KPA2015 SB79 - Melkvika KPA2015 Forklaring: RP-reguleringsplan (tallsiffer er planid). KDP09 medtatt i kommunedeplan KPA2015 forslag til nye båtplasser i denne arealdel.

19 Det ble til kommunedeplanen for småbåthavner 2009 gjennomført en fullstendig gjennomgang av godkjente og framtidig småbåthavner i kommunen. Denne er i forbindelse med arbeidet med kommuneplanen gjennomgått, og supplert med endringer som er godkjent gjennom reguleringseller dispensasjonsbehandling. Videre har en innarbeidet nye småbåthavnplasser som en har mottatt innspill på i arealplanprosessen. Disse er konsekvensvurdert i vedlegg «Innspill og konsekvensvurdering». Totalt er det 2146 båtplasser godkjent gjennom tidligere kommunedelplan eller reguleringsplaner. Det er lagt inn 120 nye båtplasser i arealdelen Samtidig er SB29 Strandaholmen redusert fra 100 båtplasser i forhold til tidligere planverk til 30. Det vil si at kommuneplanens arealdel inneholder totalt en økning på 50 småbåthavnplasser i forhold til tidligere planverk. Det foreligger eget temakart som viser alle småbåthavner som omfattes av planen. Reguleringsplanen skal som et minimum redegjøre for følgende forhold: - Antall og type båtplasser. - Adkomst og parkering, samt båtutsettingsplass - Dersom havnen legger til rette for spyling/pussing/behandling av båter, skal reguleringsplanen redegjøre for oppsamling og håndtering av spillvann og avfall. - Utforming av anleggene skal skje på en mest mulig estetisk måte. Det skal legges stor vekt på effektiv arealutnyttelse og løsninger som begrenser nye tekniske inngrep. Dette gjelder både på land og i sjø. Det skal tas hensyn til natur-, miljø- og landskapsverdier. - Det skal legges vekt på universell utforming for å gi flest mulig tilgang til småbåthavnen. - I småbåthavner skal det legges opp til følgende norm brukes i forhold til etablering av parkeringsplasser: Kort avstand mellom havn og boliger/fritidsboliger 0,15 parkeringsplass pr. båtplass Noe avstand mellom havn og boliger/fritidsboliger 0,30 parkeringsplass pr. båtplass - Behovet for gjestehavn må vurderes. - Bygg og anlegg, eksempelvis lagerbygg og parkering, skal søkes lagt utenfor strandsonen. - Ved utarbeidelse av reguleringsplan skal det tas hensyn til framtidig havstigning. - For småbåthavner og/eller innseilingstrase til havnen, hvor ledningsnett kan komme nær eller i berøring med anlegget må forskrifter for elektrisk forsyningsanlegg følges. 7. Hensynssoner (pbl 11-8) 7.1 Hensynssone der eksisterende regulerings- og bebyggelsesplaner fortsatt skal gjelde (pbl 11-8 nr. f) Nummer/plan-ID på den enkelte reguleringsplanen vises på plankartet. I tillegg til planer som framgår av plankartet, foreligger det godkjente reguleringsplaner for Fv714 på deler av traseen gjennom kommunen. Disse er fortsatt gjeldendende, men ikke vist i plankartet. For fullstendig oversikt se og kommunens kartserver. Detaljer mht. plassering og bestemmelser framgår av den enkelte reguleringsplanen. 7.2 Nedslagsfelt drikkevann (pbl. 11-8, 3. ledd, bokstav a) Det tillates ikke tiltak som kan forurense drikkevannskilden. Tiltak etter pbl 1-6 er ikke tillatt, med mindre det har med drikkevannsforsyningen å gjøre.

20 Sikringssonene omfatter områder med etablerte felles drikkevannsforsyningsanlegg. Hensynet til den løpende vannforsyningen og sikkerhet og fleksibilitet ved behov for reservekilder, gjør at disse vannkilden må sikres mot økt eller endret påvirkning fra tiltak og aktiviteter. Søknader om tiltak i disse områdene må forelegges vannverkseier. I tillegg til sikringen som hensynssone gjennom kommuneplan kan de enkelte områdene være sikret gjennom klausulering av kildene, hvor det er lagt begrensninger i forhold til arealbruken. Eksempelvis Våvatnet (Orkdal kommunale vannverk), Køysa (Sundan kommunale vannverk) og Ulvstubakken (Krokstadøra kommunale vannverk), samt de private vannverkene på Vennastranda og i Vingvågen. Det vises til klausuleringsbestemmelser for grunnvannsområdene. Fasadeendringer, jfr. pbl 1-6, kan gjennomføres v/søknad dersom dette ikke har konsekvenser for drikkevannskilden. Riving, jfr. 1-6, av konstruksjoner og bygg tillates som ledd i å sikre drikkevannskilden. 7.3 Skytefelt militær virksomhet (pbl. 11-8, bokstav a) Sonen viser forvarets skyte og øvingsfelt. Det kan ikke faste anlegg i sjøen som akvakulturanlegg. Retningslinje: Områdene kan fortsatt brukes til sivil aktivitet som farled, fiske og friluftsliv, men ikke som samtidig med militær aktivitet. Sivil aktivitet må rette seg etter anvisning fra Forsvaret. 7.4 Geoteknisk stabilitet (pbl 11-9 nr. 8) Ved planlegging og søknad om tiltak skal alle tiltak under marin grense vurderes og dokumenteres i forhold til sikker byggegrunn mot naturfare, jfr. PLB Foreligger det slike grunnundersøkelser skal rapportens anbefalinger følges. Ved tiltak direkte på fjell, vil det ikke være behov for nærmere dokumentasjon. Foreligger det ikke slike grunnundersøkelser og tiltakets omfang og art er av mindre betydning, kan krav om geotekniske undersøkelser eller vurdering frafalles. Dersom avbøtende tiltak ikke kan gjennomføres, for eksempel av sikkerhetsmessige grunner, kapasitetsmessige grunner, estetiske hensyn eller lignende, skal tiltaket avslås. Nærmere orientering om kvikkleireområdet ved Bergskrysset framkommer av reguleringsplan for Berg Melvatnet, egengodkjent av Snillfjord kommune i sak 33/10. Det vises til NVE`s retningslinjer nr. 2/2011 «Flaum og skredfare i arealplaner». 7.5 Aktsomhetsområde for stein- og snøsskred: Sammen med forslag til reguleringsplan evt. sammen med søknad om tiltak skal det foreligge ROSanalyse. Faren for stein- og snøsprang skal være kartlagt og evt. avbøtende tiltak være vurdert. Retningslinje: Store deler av kommunen er gjennom aktsomhetskart for stein- og snøskred registrert som mulige utløsnings eller utløpsområder for slike hendelser. De registrerte områdene er å betrakte som veilendende. Før utarbeidelse av reguleringsplaner, dispensasjon eller søknad om tillatelse til tiltak i områder registrert som fareområde må det foretas en fagkyndig vurdering av risikoen for at ras- og skred for tiltaket.

21 Kommunen vil i utstrakt grad kunne søke råd hos NVE ved arealplanlegging i områder som kan være utsatt for ras/skred og steinsprang. Nærmere om aktsomhetsområder for steinsprang og snøskred: Områder båndlagt etter lov om kulturminner: Sonen angir viktig kulturminneområder. Hensynet til disse interessene skal tillegges vekt ved tiltak. Tiltak som forringer interesser skal ikke tillates. Dette gjelder følgende områder: - Gravhauger på Malnesset - Kirkested Selnes 7.7 Henssynssone kulturlandskap I område avmerket som hensynssone kulturlandskap skal landskap og bebyggelsen så langt mulig søkes bevart. For planforslag og søknader om tiltak innenfor hensynssonen, skal det foreligge en redegjørelse mht. om kulturlandskapsverdiene i området blir tilstrekkelig ivaretatt. Retningslinje: Områdene avsatt til hensynssone kulturlandskap viser områder som er representativ i forhold til tradisjonelt landbruk, bygninger og bygningsmiljøer i kommunen. For å ivareta kulturlandskapet skal kommunen i sin saksbehandling vektlegge: - hindre gjengroing og forfall av gammel kulturmark (særlig beitemark) - bevare eldre bygningsmasse. - unngå skjemmende inngrep i området og tilpasse nye bygninger til eksisterende kulturmiljø. - Utvikle bedre tilgjengelighet for allmennheten. 7.8 Høyspentlinjer Ved eksisterende og planlagte høyspentlinjer er det ikke tillatt å føre opp boliger, skoler, barnehager, institusjoner eller anlegg der det skal oppholde seg mennesker, jfr. byggeavstander i Grus/pukk forekomst: Sonen angir områder viktige for grus- og pukkforekomster, og båndlegges i etter mineralloven i forhold til framtidig uttak. Hensynet til forekomsten skal være tungtveiende, og det skal ikke tillates tiltak etter plan- og bygningslovens 1-6 som kan vanskeliggjøre fremtidig uttak av ressursen Støy Innenfor område angitt som støysone tillates ikke etablert ny bolig, fritidsbebyggelse eller annen bebyggelse for opphold uten at konsekvens av støy er vurdert Friluftsliv (pbl 11-8, bokstav C): Sonen angir områder viktig for allmenhetens friluftsliv. Hensynet til disse interessene skal tillegges vekt ved tiltak. Tiltak som forringer viktige friluftsverdier skal ikke tillates. Se også temakart friluftsliv Biologisk mangfold/naturmiljø (pbl 11-8, bokstav c):