Plan inkl. rullering av investeringsplanen

Transkript

1 Møtedato: 20. juni 2018 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Hilde Rolandsen, Bodø, Styresak Plan inkl. rullering av investeringsplanen Saksdokumentene var ettersendt. Formål I denne styresaken legges premisser for langtidsplanlegging i helseforetakene frem for styret i Helse Nord RHF. Dette skal bidra til at tjenesteinnhold og utøvelse bygger på Helse Nords grunnverdier: Kvalitet i prosess og resultat, trygghet i tilgjengelighet og omsorg, og respekt i møtet med pasienten. Styresaken fremstilles med hovedvekt på økonomidelen av plandokumentet. Helse Nord skal redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen, prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og bedre kvaliteten og pasientsikkerhet. For å nå disse målen e kreves systematisk forbedringsarbeid som baseres på regelmessig evaluering av klinisk praksis og økonomisk styring som gir rom for å prioritere både drifts - og investeringstiltak. Eta blert rullering av Helse Nords fire årige plan vil koordineres med arb eidet med regional utviklingsplan 2035 som pågår. Dette medfører at plandokumentet vil reduseres i omfang framover. Mål for planperioden Adm. direktør vurderer Helse Nords viktigste mål for planperioden å være: 1. Oppfylle nasjonale og regionale krav til kvalitet og sikkerhet i pasientbehandlingen. 2. Sikre god pasient - og brukermedvirkning. 3. Sikre gode arbeidsforhold samt tilstrekkelig og kvalifisert personell. 4. Innfri de økonomiske mål i perioden. Plan for Helse N ord , med rullering av investeringsplan redegjør for Helse Nords strategi og tiltak for å nå målene. Økonomisk handlingsrom og prioritering Helse Nord skal videreutvikle og forbedre helsetilbudet. Samtidig skal foretaksgruppen ha økono misk overskudd for å sikre fortsatt økonomisk bæreevne og likviditet til å gjennomføre investeringsplanen. For at Helse Nord skal kunne investere som planlagt og følge opp ønskede prioriteringer, må foretaksgruppens realisere de økonomiske resultatkrav ene.

2 Driftsrammer Oppdatering av planpremisser tilsier et økonomisk handlingsrom i størrelsesorden 170 mill. kroner i 2019 stigende til 537 mill. kroner i Det er lagt til grunn 1,2 % årlig realvekst i sektoren. Det tas hensyn til forventet omfordeling mellom regionene som følge av ulik befolkningsvekst. En del av handlingsrommet skapes gjennom å disponere gevinster av konkrete forbedringstiltak i helseforetakene, tilsvarende 10 mill. kroner i 2019 stigende til 30 mill. kroner i Resterende handlingsrom skapes av avsluttede prosjekter og engangstiltak, styrets reserve og renteinntekter av planlagte sentrale overskudd i planperioden. Handlingsrom disponeres fullt ut i forslaget til plan. Pasienttilbudet styrkes gjennom opptrapping av spesialisthelsetjenestetilbud et i Alta, utvidelse av PCI - behandling, styrking av trombektomi og styrket helsetjeneste for den samiske befolkning. Bidrag til e - helsesatsing nasjonalt vil kreve mye i årene framover, men samtidig er gevinstpotensialet stort. Kostnader til luftambulansetj enesten øker og medfører økt kvalitet og beredskap. Det er behov for å drive med overskudd i planperioden som følge av planlagt investeringsnivå og behov for buffer i økonomien. Helseforetakenes resultatkrav er begrunnet med reduserte avskrivninger. Når kostnader ved nye bygg påløper, reduseres resultatkravene. Sentralt overskudd reduseres utover i planperioden, når kapitalkompensasjon deles ut til helseforetak som delfinansiering av de økte kostnadene. Kjøp av private helsetjenester planlegges viderefø rt innenfor dagens budsjettnivå. For avtalespesialister er det ledige hjemler og rom for økning innenfor dagens budsjett. Mot slutten av perioden foreslås budsjettet styrket. Det vises til styresak Regional plan for avtalespesialister (st yremøte 23. mai 2018). Midler til psykisk helsevern og rusbehandling (14 mill. kroner) er foreløpig ikke disponert i påvente av avklaringer knyttet til etablering av sikkerhetsplasser. Handlingsrommet for 2019 foreslås disponert til å finansiere: Oppfølging av vedtatt plan (styrking fra vedtatte rammer 2018): o generell styrking av helseforetakene (15 mill. kroner) o styrking og utvikling av psykisk helsevern (10 mill. kroner) o økt finansiering av felleseide helseforetak (50 mill. kroner) o vide re styrking av klinisk farmasi (5 mill. kroner) o innfasing av økt helsetilbud i Alta (7 mill. kroner) o KLAR - forbedring (ledelse og kvalitet) (2 mill. kroner) o utvikling av Helse Nord/ s tyrets disp. (5 mill. kroner) Oppfølging av budsjett 2018 : o Styrking regio nalt senter for pasientsikkerhet (1 mill. kroner) o Økt budsjett registerdrift Universitetssykehuset Nord - Norge HF (0,5 mill. kroner) o Overheng økt beredskap Svalbard (6 mill. kroner)

3 Nye forslag i plan : o Kostnader nasjonale e - helsetiltak, interne og eksterne (25 mill. kroner) o Utvidelse PCI - behandling (8,5 mill. kroner) o Trombektomibehandling (6 mill. kroner) o Tolketjenester samisk (2,1 mill. kroner) o Videreføring utviklingsprosjekt Helgeland (4 mill. kroner) o Videreføring av prosjekt Samvalg i regi av Universitetssykehuset Nord - Norge HF (utbredelse nasjonalt), 8,4 mill. kroner o Legeberedskap ambulansefly Kirkenes (0,9 mill. kroner) o Fagrådsekretariat for bedre regional faglig samarbeid (1,5 mill. kroner) o Årlig pasientsikkerhetskonferanse (1 mill. kroner) o Styrking regional AMK/flight following (4,5 mill. kroner) o TSB/ psykisk helsevern (4,2 mill. kroner) o Styrking regional enhet for LiS 1 - utdanning Plan innebærer en realvekst til psykisk helse og rus fra 14 mill. kroner i 2019 til om lag 54 mill. kroner i Det legges til grunn at denne realveksten benyttes til å utvikle tilbudet innenfor psykisk helse vern og TSB. Sammen med økt behandlingsaktivitet og videre arbeid for reduksjon av ventetider og fjerning av fristbrudd skal kravet til prioriter ing av fagområdene innfris. Risikobuffere i opplegget består av planlagt sentralt overskudd (186 mill. kroner), reserve til utvikling av Helse Nord/RHF - styrets disp. (5 mill. kroner) og reserve knyttet til oppfølginger av arbeidet med utviklingsplan. Ris ikobuffere er små og ved større avvik fra forutsetningene vil opplegget justeres. Investeringer Rullering av investeringsplanen legger opp til styrking av IKT - investeringer og økte i nvesteringer i bygg og utstyr. Bedre resultat enn budsjettert i 2017, salg av eiendom (i hovedsak Finnmarkssykehuset HF ) og økte avskrivninger fremover, bidrar også til økt generering av likviditet i planperioden. Ytterligere salg av eiendom som det ikke er behov for, bør forseres for å frigjøre kapital og redusere driftskostnader. En grunnleggende forutsetning for investeringsplanen er realisering av sentralt resultatkrav (i RHF - et ). Som et risikoreduserende tiltak legges det ikke opp til disponering av likviditet fra helseforetakenes overskudd, før disse er realisert (som tidligere år). I tråd med styresak en tas det høyde for investeringsramme til nye Hammerfest sykehus på 2,588 mrd. kroner (P85, inklusive prisstigning i byggeperioden), under forutsetning av 70 % lånefinansiering fra Helse - og omsorgsdepartementet. Investeringsramme til universitetsarealer vil innarbeides, når avklaring foreligger og under forutsetning om lånetilsagn. 1 LiS: Leger i spesialisering

4 Finnmarkssykehuset HF har bedt om at rammen til samisk helsepark økes med 7 mill. kroner, samt 3 mi ll. kroner til robotstyrt ultralyd. Adm. d irektør foreslår at dette innvilges i lys av helseforetakets overskudd i Universitetssykehuset Nord - Norge HF hadde et overskudd på 54 mill. kroner i 2017, og styret i helseforetaket har bedt om at investeri ngsrammer til utstyr økes tilsvarende. Dette foreslås innvilget. I tråd med styresak Universitetssykehuset Nord - Norge Nye Narvik sykehus - supplerende tilleggsdokument til KSK - rapporten og styringsdokument for forprosjektet tas det høyde for inve steringer på til sammen 2,68 mrd. kroner (P85, inklusive prisstigning i byggefasen), under forutsetning av 70 % lånefinansiering fra Helse - og omsorgsdepartementet. Styret i Nordlandssykehuset HF har bedt om økte investeringsrammer både til ferdigstillel se av renovering av AB - fløyen (100 mill. kroner) og til andre investeringer. Investeringsrammen til AB - fløyen foreslås økt med 60 mill. kroner. Helseforetaket må gjennomgå sin boligmasse og vurdere nedsalg av boliger det ikke er bruk for som et tiltak for å frigjøre kapital. Det tas høyde for investeringer på inntil 40 mill. kroner i forbindelse med samlokalisering med Bufetat 2, jf. krav i oppdragsdokument 2018 til Helse Nord RHF. Styret i Helgelandssykehuset HF har bedt om økte investeringsrammer til utstyr. Det foreslås at investeringsrammen til HF - styrets disposisjon økes med 15 mill. kroner, begrunnet med overskudd i Det tas høyde for investeringer på inntil 3,5 mrd. kroner i utviklingsprosjektet, forutsatt 70 % lånefinansiering fra Helse - og omsorgsdepartementet. Investeringsrammen er innarbeidet i bærekraftanalysen. Investeringsrammer til IKT foreslås økt med om lag 250 mill. kroner i planperioden. Dette inkluderer økte rammer til prosjekter i regi av Helse Nord IKT HF, rammer til fullføring av elektronisk medikasjon og kurve og rammer til digitale helsetjenester. I sum foreslås det å øke investeringsbudsjettet med om lag 2,4 mrd. kroner i forhold til gjeldende plan. I tillegg fases år 2026 inn, også dette et år med høyt investeringsnivå (1,7 mrd. kroner). Dersom planen skal gjennomføres med framdrift som skissert, må helseforetakene planlegge og gjennomføre nødvendig omstilling slik at resultatkravene realiseres. I tillegg er det en forutsetning om innvilgelse av låneopptak for de større byggeprosjektene. 2 Bufetat: Barne -, ungdoms - og familieetaten

5 Omstilling og risiko Det er et betydelig omstillingsbeh ov fremover som følge av økte kostnader til strategiske prosjekter, kostnader ved nye bygg og behov for omprioriteringer i helseforetakene innenfor dagens driftsrammer. Det forventes imidlertid betydelige effekter av e - helsetiltak, IKT - tiltak og bedre innk jøp. Disse tiltakene skal bidra til å styrke økonomien i helseforetakene, og det blir svært viktig å realisere gevinstene, både økonomiske gevinster og kvalitetsforbedringer. Adm. d irektør vil ha særskilt fokus på felles implementering og gevinstrealiserin g. Det er helt nødvendig at styrene og ledelse på alle nivå følger opp omstilling og kontinuerlig forbedringsarbeid i foretaksgruppen. Investeringsbeslutninger skal følge vedtatte konsernbestemmelser. Dette innebærer at helseforetakene skal ha en plan for å håndtere totaløkonomien i helseforetaket og tilstrekkelig likviditet til å innfri løpende forpliktelser, før beslutninger fattes. Dette er en forutsetning for å kunne gjennomføre investeringsplanen. Som følge av strammere rammebetingelser og høye a mbisjoner i Helse Nord er risikomarginene i planen lave. Det er usikkerhet i de økonomiske rammebetingelsene (vekstforutsetninger, ny nasjonal inntektsmod ell, avbyråkratiseringsreform m. m.) og fremtidige forpliktelser (finansieringsansvar for nye medikame nter, finansiering av nasjonale helseforetak/nasjonale prosjekter m. m.) og forutsetninger knyttet til finansiering (låneopptak og realisering av overskudd). Det er små sentrale reserver i opplegget, og eventuelle overraskelser i statsbudsjettet må videref øres til helseforetakene i form av lavere vekst enn forutsetningene, eller forskyvning av investeringer. Andre endringer i helseforetakenes inntektsrammer Arbeidet med gjennomgang av regional inntektsmodell for somatikk har tatt noe lengre tid enn planlag t og ny modell er ikke vedtatt. Så langt viser retningen noe omfordeling mellom helseforetakene. Adm. d irektør foreslår at 9 mill. kroner disponeres til innfasing av modell. Oppdatering av kriterieverdier (befolkning m. m.) og pasientstrømmer flytter innte kter mellom helseforetakene. Vedtatt modell for finansiering av utdanning i regionen fases videre inn (år 2 av 3), og dette flytter inntekter fra Finnmark ssykehuset HF og Universitetssykehuset Nord - Norge HF. Oppdatering av inntektsmodell for psykisk helsevern gir relativt store utslag, hvor inntekter flyttes fra Finnmarkssykehuset HF. Dette skyldes i hovedsak oppdatering av pasientstrømmer (flere fra Finnmark har fått behandling ved Universitetssykehuset Nord - Norge HF og hos private), men også behovsk riterier. Universitetssykehuset Nord - Norge HF og Finnmarkssykehuset HF styrkes med kapitalkompensasjon på henholdsvis 20 mill. kroner til A - fløy og 3 mill. kroner til Alta (trappes opp til 10 mill. kroner fra 2020). Det foretas flere tekniske endringer i inntektsrammer knyttet til endret pensjonskostnad, fakturaflyt m. m. D isse motsvares av lavere kostnader.

6 Medbestemmelse Konserntillitsvalgte og konsernverneombud i Helse Nord RHF ble orientert om arbeidet med Plan , inkludert rullering av i nvesteringsplan i samarbeidsmøte, den 20. mars (jf. sak ) og det ble gjennomført et dialogmøte 8. mai Plan inkl. rullering av investeringsplanen vil bli drøftet med de konserntillitsvalgte og konsernverneombud i Helse Nord RHF, den 18. juni Protokoll fra drøftingsmøtet legges frem ved møtestart. Brukermedvirkning Regionalt brukerutvalg i Helse Nord RHF ble i møte, den 7. mars 2018 orientert om arbeidet med Plan , inkl. rullering av investeringsplan (jf. RBU - sak /2). Det ble gjennomført dialogmøte med gammelt RBU 18. april Nyoppnevn t RBU behandlet RBU - sak Plan , inkludert rullering av investeringsplan i møte 16. mai I begge møter ble det gitt anledning til å komme med innspill til årets rullering av plan. Plan inkl. rullering av inve steringsplanen ble behandlet i det Regionale brukerutvalget i Helse Nord RHF, den 7. juni Følgende vedtak ble fattet: 1. Regionalt brukerutvalg i Helse Nord RHF tar informasjon om forslag til plan for Helse Nord , inkl. rullering av investeringsplan til orientering. 2. RBU slutter seg til adm. direktørs prioriteringer i økonomisk langtidsplan. 3. RBU ber om a t følgende områder prioriteres i økonomisk langtidsplan, jf. RBU - sak (RBU- møte 16. mai 2018): a. Tiltak for å redusere ventetider og fristbrudd innen habilitering og rehabilitering b. Regional kreftplan: Etablering av et senter for seneffekter etter kref tbehandling c. Prioritere det faglige samarbeidet med primærhelsetjeneste for å styrke arbeidet med forebygging innen psykisk helsevern Grunnleggende verdier Helse Nords kjerneverdier er kvalitet, trygghet og respekt. Prosessen og involveringen rundt arbeidet med årlig gjennomgang av langsiktig plan bidrar til forutsigbare rammebetingelser for helseforetakene. Det er en krevende oppgave, der det ikke er mulig å tilfredsstille alle ønsker og forventninger. Bred involve ring og respekt for at det må foretas prioriteringer, styrker kvaliteten i langsiktig planlegging.

7 Administrerende direktørs vurdering Plan for Helse Nord , med rullering av investeringsplan redegjør for Helse Nords viktigste mål i pl anperioden og adm. direktørs strategi og tiltak for å realisere disse. Prosessen har vært preget av godt teamarbeid internt og god involvering med regionale medvirkningsorganer. Planen er gjennomgått med adm. direktører i helseforetakene i to om ganger. Det tas høyde for ytterligere økte investeringer i planperioden samtidig som det disponeres inntekter til å styrke driften i helseforetakene og konkrete tiltak. Planen forutsetter fortsatt omstilling slik at resultatkravene realiseres. Adm. direktør vil ha særlig fokus på realisering av nytteverdi av allerede gjennomførte investeringer, samt tiltakene innenfor anskaffelsesområdet. Omstillingsutfordringer ved alle investeringsprosjekter må tydeliggjøres i henhold til konsernbestemmelsene forut for behandl ing i helseforetaksstyrene, slik at alle er kjent med innhold og omfang av omstillingsbehov og konsekvenser for driften. Plan - og budsjettpremisser for vil finjusteres etter fremlegging av forslag til Statsbudsjett Samlet skal disse planf orutsetningene legges til grunn for virksomheten og gi grunnlag for et langsiktig planarbeid i helseforetakene. Den omfattende satsingen på utvikling av helsetjenestene og investeringsnivået er basert på fortsatt økonomisk kontroll. Adm. direktør presiserer at gjennomgangen av regional inntektsmodell for somatikk vil kunne føre til noe omfo rdeling mellom helseforetakene. Dette vil kunne få konsekvenser for Plan for Helse Nord , med rullering av investeringsplan , slik den nå forel igger. Styret i Helse Nord RHF inviteres til å fatte følgende vedtak: 1. Styret i Helse Nord RHF vedtar Plan for Helse Nord , med rullering av investeringsplan , slik den nå foreligger. 2. Planforutsetningene i saken skal legges til grunn for virksomheten og gi grunnlag for et langsiktig planarbeid i helseforetakene. De viktigste målene for planperioden er å: a) Oppfylle nasjonale og regionale krav til kvalitet - og sikkerhet i pasientbehandlingen. b) Sikre god pasient - og brukermedvirkning. c) Sik re gode arbeidsforhold samt tilstrekkelig og kvalifisert personell. d) Innfri de økonomiske mål i perioden. 3. I tråd med prioriteringsregelen skal psykisk helse vern og t verrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) prioriteres i planperioden.

8 4. Resultatkrav for fastsettes slik: 5. Inntektsrammer for 2019 fastsettes slik (1000 kr):

9

10 6. Helseforetakene må oppdatere og styrebehandle sine bærekraftsanalyser med de endringer i rammebetingelsene som følger av denne styre saken. 7. Omstillingsutfordringer ved alle store investeringsprosjekter i regionen må tydeliggjøres i drøfting med tillitsval gte/vernetjenesten og ved behandling i helseforetakenes styrer, slik at alle er kjent med innhold og omfang av omstillingsbehovene og konsekvenser for driften av sykehusene i regionen. 8. Investeringsplanen vedtas slik:

11 9. Styret understreker at det er helt nødvendig at helseforetakene og Helse Nord RHF realiserer planlagte resultatkrav. Dersom ikke resultatkravene realiseres som forutsatt, må gjennomføringen av investeringsplanen justeres. Bodø, den 13. juni 2018 Lars Vorland Adm. direktør Vedlegg: Plan for Helse Nord , utkast o Utviklingsplan o Økonomisk langtidsplan o Investeringsplan Utrykte vedlegg: 1. Finnmarkssykehuset HF - styresak 23/ Universitetssykehuset Nord - Norge HF - styresak 29/ Sykehusapotek Nord HF - styresak 17/ Nordlandssykehuset HF - styresak 19/ Helgelandssykehuset HF - styresak 23/2018 Utrykte vedlegg oversendes på forespørsel.

12 P lan for Helse Nord Utviklingsplan Økonomisk langtidsplan I nvesteringsplan Planen ruller e s årlig. Vedtat t i styret i Helse Nord RHF

13 Innledning Innhold Vi planlegger langsiktig Om plandokumentet Helse Nords mål Befolkning, helse og sykdom Styrke pasienten Delmål og føringer Utfordringer Løsningsstrategi og tiltak Bedre kvalitet og pasientsikkerhet Delmål og føringer Utfordringer Løsningsstrategi og tiltak Prioritere tilbudet innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Delmål og føringer Utfordringer Løsningsstrategi og tiltak Sikre gode arbeidsforhold samt tilstrekkelig og kvalifisert personell Delmål og føringer Utfordringer Løsningsstrategi og tiltak Bygg og utstyr Delmål og føringer Utfordringer Løsningsstrategi og tiltak Økonomien de neste åtte årene Delmål og føringer Utfordringer Løsningsstrategi og tiltak Prioritering av økonomisk handlingsrom Avveining av drift og investering Oppfølging av vedtatt plan

14 Innledning 9.3 Oppfølging av budsjett Eksterne forhold og risiko Nye forslag i plan Endringer i investeringsplanen Investeringslån Oppfø lging av innspill til planen Andre endringer i helseforetakenes inntektsrammer Planramme 2017 for Helse Nord Risikostyring og internkontroll Forkortelser DPS FIKS FIN HF HOD HSYK MTU NLSH RHF SANO SKDE TSB UNN PREM PROM PET p50 og p85 distriktspsykiatrisk senter f elles innføring av kliniske systemer Finnmarkssykehuset helseforetak Helse - og omsorgsdepartementet Helgelandssykehuset medisinsk teknisk utstyr Nordlandssykehuset regionalt helseforetak Sykehusapotek Nord Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige Universitetssykehuset Nord - Norge Patient Reported Experience Measurement Patient Reported Outcome Measurement Positrons Emisjons Tomografi (avansert diagnostikk) Dette er begreper som Helse Nord be nytter i planleggingen av byggeprosjekter. Beregning av byggekostnader, gjøres ofte med stor usikkerhet. p50 betyr a t det er 50 prosent sannsynlig at kostnaden vil bli lavere enn rammen og 50 prosent sannsynlighet for at den blir høyere. p85 betyr at det er 85 prosent sannsynlig at kostnaden vil bli lavere enn rammen og 15 prosent sannsynlighet for at den blir høyere. 3

15 Innledning Vi planlegger langsiktig Plan for Helse Nord , med rullering av investeringsplan for perio d en , er et verktøy som hjelper oss å prioritere ressurser som skal bidra til å nå foretaksgruppens langsiktige mål. Planen er utgangspunkt for neste års budsjettarbeid. Befolkningens helse og særskilte utfordringer er sentral for prioriter ing o g utvikl ing tjenesten. Befolkningen skal i all hovedsak få sine helsetjenester i nord. T jenesten skal være nært der folk bor, kombinert med å saml e oppgaver som krever høyspesialisert kompetanse. Utvikling og forbedring av helsetjenesten skal skje i et sam arbeid mellom brukerne, sykehusene, kommunene og andre som yter helsetjenester. Helsetjenesten skal baseres på nasjonale og regionale prioriteringer. Vi skal arbeide system atisk slik at aktiviteten planlegges, organiseres og utføres i samsvar med lovgivnin gen. Prosess og forankring Helseforetakene styrebehandle r innspill til drifts - og investeringsplan, vurder er økonomisk bærekraft og omstillingsbehov. Etter møter me d helseforetakenes direktører, R egionalt brukerutvalg, konserntillitsvalgte og - verneombud, mener vi årets plan er et godt grunnlag for å videreutvikle spesialisthelsetjenesten i Nord - Norge. Planen er gjort med forutsetning om 1,2 % realvekst, på linje med tidligere år. Eventuelle e ndringer i rammebetingelser vil nødvendigg jøre justering av p lan en. Regional utviklingsplan 2035 sendes til offentlig høring høsten 2018, og skal behandles i styret ultimo Utviklingsplanen er innspill til neste rullering av Nasjonal Helse - og sykehusplan I økonomisk langtidsplan er det satt midler til oppfølging av prioriterte tiltak i Regional Utviklingsplan Det forventes at kompetansebygging, samhandling med kommunesektoren og bruk av teknologi vil stå sentralt i den langsiktige utviklingsplanen. Felles mål for alle s ykehusforetakene I dialog med foret aksdirektørene er det etablert konkrete mål for : a) Gjennomsnittlig ventetid avviklede pasienter skal være under 50 dager innen b) Det skal ikke være fristbrudd. c) Pakkeforløpene skal være gjennomført innen normert tid. d) Gj ennom snittlig sykefravær skal være mindre enn 7,5 % og korttids sykefravær skal være under 2 %. e) Økonomisk resultat skal være i tråd med plan. 4

16 Innledning Prioriteringer pasientbehandling Oppfølging av tidligere styrevedtak er innarbeidet i planen. Det foreslås «frie midler» til helseforetakene (15 millioner i 2019 voksende til 140 milli oner i 2022). Det er særlig Luftambulansetjenesten og økte finansiering av myndighetspålagte oppgaver innenfor IKT som legger beslag på økte ressurser. Av andre tiltak nevnes : S tyrking og utvikling av psykiatritilbudet (10 mill. kroner) V idere styrking av klinisk farmasi (5 mill. kroner) I nnfasing av økt helsetilbud i Alta (7 mill. kroner). U tvikling av Helse Nord/Styrets disp. (5 mill. kroner) Overheng økt beredskap Svalbard (6 mill. kroner) Utvidelse PCI - behandling (8,5 mill. kroner) Trombektomibehandling (6 mill. kroner) Tolketjenester samisk (2,1 mill. kroner) Fagrådsekretariat for bedre regional faglig samarbeid (1,5 mill. kroner) Styrking regional AMK/flight foll owing (4,5 mill. kroner) Prioriteringer - investeringer Etter konsolidering av kliniske IKT - systemer, har regionen videref ørt arbeidet med DIPS Arena og elektronisk medikasjon og kurve. På lang sikt er målsettingen at medikamentrelaterte avvik skal reduseres med 50 %. Det prioriteres økte investeringsrammer til videre utvikling av digitale helsetjenester, til digital plattform for telefoni og til uts kifting av Sykehusapotek Nord sine systemer. Det er lagt inn rammer til bygging av nye sykehus i Hammerfest, Narvik og på Helgeland. Nye lokaler til psykisk helsevern og rus i Tromsø ligger inn i planen med mulig start i Planen forutsetter at omsti llingsarbeidet i foretakene fortsetter med uforminsket kraft. Særlige forventninger knyttes til forbedringsarbeid innenfor anskaffelsesfeltet, hvor vi tror det er betydelige potensialer for å redusere kostnader. Dersom det viser seg at omstillingsarbeidet ikke lykkes, vil planlagte investeringer måtte utsettes og/eller reduseres. 5

17 Innledning Om plandokumentet P lan for Helse Nord beskriver helseforetaksgruppens hoved mål og hvordan vi skal nå målene. Planen rulleres årli g og vedtas av styret i Helse Nord RHF. Dokumentet gir rammer og prioriteringer som helseforetakene skal bruke i sitt langsiktige planarbeid. Her rulleres også investeringsplanen, som har et åtteårsperspektiv. Henge sammen Helse Nord tilstreber å være tydelige og se sammenhe ng mellom våre viktigste plandokumenter og vår e formål : pasientbehandling, utdanning, forskning og opplæring av pasienter og pårørende. Figur 1 illustrerer sammenhengen. Figur 1 Plandokumentenesammenheng i Helse Nord 6

18 Innledning Hva omtales i planen? Plan for Helse Nord gir retning for utviklingen av tjenestetilbudet vi gir våre pasienter, forskning, brukermedvirkning, investeringer og økonomi. Dette er store områder hvor alt ikke kan samles i dette dokumentet. For mer detal jerte beskrivelser av tjenestetilbudet innen de ulike fagområdene vise r vi til den enkelte fagplan. Rulleringen av investeringsplanen er i sin helhet innarbeidet i dette plandokumentet. Når begrepet «Helse Nord» brukes menes Helse Nord RHF og de seks hels eforetakene ( foretaksgruppen ). Røde tall i tabeller indikerer endring i fra forrige rullering av plan. Fra styresak Ledelsens gjennomgang hitsettes oppsummering av de viktigste områdene som må styrkes fremover: 1. Å sikre tilstrekkelig og kvalifisert personell. Herunder styrke organisasjonen og klargjøre rollene rundt utdanningsfeltet, arbeidet med lederutviklingen og fremskriving av fremtidige behov. Arbeidet med å gjøre Helse Nord til en attraktiv arbeidsplass med lavt sykefravær, heltidskultur, åpenhetskultur og «en lærende organisasjon» likeså. Samarbeidet med utdannings - organisasjonene må styrkes, og vi må sikre at utdanningsoppgavene for Leger i Spesialisering (LIS) kommer etableres i henhold til plan. Foretaks gruppen har de siste 4 årene hatt en økning på > 700 årsverk (~5%), uten tilsvarende reduksjon i innleie. Dette er en ikke bærekraftig utvikling både mht kostnader og tilgang på arbeidskraft. Det må derfor identifiseres foretaksvise mål for bemanningsutvik ling, og hvilke tiltak som fører til mål. 2. Å sikre økonomisk kontroll slik at ambisjonene i langsiktig investeringsplan opprettholdes. Omstillingstiltakene i helseforetakene må følges opp, og regionen må få en systematisk oppfølging av at identifiserte ny tteeffekter av investeringer, faktisk realiseres. Innføring av porteføljestyring vil styrke evnen til prioritering og oppfølging. Lønnsomme investeringer, f.eks. i teknologi, må prioriteres og foretaksgruppen må i forbindelse med regional utviklingsplan etablere konkrete mål innenfor dette området. Arbeidet med profesjonalisering av innkjøp representerer et stort potensiale for bedre ressursutnyttelse og lavere kostnader. Dersom økonomiske resultat ikke innfris i tråd med plan, må planlagte investeringer utsettes. 3. Å få opp forskningsaktiviteten i alle foretakene både for å fremme kunnskapsutvikling, men også for å bygge opp en kultur for kunnskapsbasert praksis. F orskere i regionen må i større grad orientere seg mot andre finansieringskilder, inkludert de virkelig store (som EU, Forskningsrådet). Foretakene må også selv bruke mer av sin basisbevilgning til forskning. Det er for tidlig å vurdere effekten av satsingen på innovasjon etter bare ett år. 4. Å ivareta Den gylne regel : Pr. utgangen av 2. tertial innfrir Helse Nord s tyringsbudskapet fra HOD om at det skal være høyere vekst innenfor psykisk 7

19 Innledning helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). Satsing på fagplaner, korter e ven tetider og andre kvalitetsfremmende tiltak innenfor somatikk, gjør at hensynet til den gylne regel må ha egen oppfølging. 5. Å lykkes med innovasjon og nytenking i regional u tviklingsplan. Demografiske fremskriv inger vitner om at Nord - Norge få r særlig store utfordringer i årene fremover. Aldrende befolkning, sentrali sering av bosettingsmønster, særlig at andel yrkesaktive og pensjonister i utkantstrøk blir stadig lavere, taler for at det blir et stort behov for å tenke nytt om hvor og hvordan spesialisthelset jenestene leveres. Regional u tviklingsplan 2035 må peke en tydelig retning på konkrete tiltak i neste 4 - års periode. Arbeidet med samhandling med kommunene må styrkes vesentlig, og vi må finne gode piloter for å utforske nye løsninger. 6. Å sikre kontroll p å IKT, beredskap og informasjonssikkerhet. Vår egen regionalisering av kliniske IKT - system fordrer ny samhandling regionalt samtidig som nasjonale føringer gjør at vi skal forberede oss på ytterligere endringer. Dette byr på utfordringer både faglig, tek nisk, økonomisk og menneskelig. Utviklingen byr også på nye muligheter innenfor samhandling, bedre kvalitet, økt pasienttilfredshet, optimalisering og forenkling. 8

20 Del 1 Utviklingsplan 1 Helse Nords mål Fokusområder fra Helse - og omsorgsdepartementet (HOD) Helse Nord RHF har ansvar for at befolkningen i regionen får tilgang til spesialisthelsetjenester fastsatt i lover og forskrifter. HOD ber Helse Nord RHF om å innrette sin virksomhet i tråd med følgend e overordnede styringsmål i 2018 : 1. Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen 2. Prioritering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 3. Bedre kvalitet og pasientsikkerhet HOD viderefører visjonen om pasientens helse tjeneste. Det betyr at pasientene i Helse Nord skal oppleve kvalitet, trygghet og respekt i møtet med helsetjenesten og få delta i beslutninger som omhandler egen behandling. Tjenestene skal være helhetlige og sammenhengende - også mellom spesialist - og ko mmunehelsetjenesten. Redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen Unødvendig variasjon skal reduseres, og pasientforløpene skal være gode og effektive. Oppgavene i spesialisthelsetjenesten skal løses ved de offentlige sykehusene, men bedre samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og private skal sørge for bedre utnyttelse av ledig kapasitet, økt valgfrihet og reduserte ventetider. Kunnskap om variasjon både i kapasitetsutnyttelse og forbruk av helsetjenester skal brukes aktivt som g runnlag for å: 1. i verksette forbedringstiltak som reduserer flaskehalser og øker kapasitet 2. p rioritering av tjenester, slik at hele landsdelen får et likeverdig tilbud Prioritering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling Pasientene skal oppleve et psykisk helsevern med vekt på frivillighet og mindre bruk av tvang. Tilgjengeligheten til tjenestene innen psykisk helsevern for barn og unge, voksne og innen tverrfaglig spesialisert behandling (TSB) skal bedres, og tjenestene skal i størst mulig grad tilbys lokalt. På denne måten vil pasientene oppnå mest mulig mestring av eget liv. Se egen utviklingsplan for psykisk helse og TSB (2016). S pesialisthelsetjenesten og kommunene skal samarbeide for at pasientene skal få tilrettelagt helhetlige og sammenhengende tjenester.

21 Del 1 Utviklingsplan Bedre kvalitet og pasientsikkerhet Helsetjenesten v idereutvikles slik at pasienter og brukere i større grad opplever å få trygg og god helsehjelp. Kvalitetsmålinger, pasientsikkerhetsmålinger og pasienterfaringer skal brukes aktivt som viktige redskap for utforming av god praksis og i systematisk forbedri ngsarbeid. Helse, miljø og sikkerhetsarbeid (HMS) skal være en integrert del av kvalitets - og pasientsikkerhetsarbeidet. Helseforetakene skal arbeide aktivt med åpenhetskultur og bruke rapportering om avvik og uønskede hendelser som verktøy i forbedringsa rbeidet. Kliniske fagrevisjoner og hendelsesanalyser er andre verktøy som vil bidra til å øke kvalitet og redusere risiko i tjenesten. Bemanning, utdanning, kompetanseutvikling, forskning og innovasjon, samt opplæring av pasienter og pårørende skal underb ygge god og forsvarlig pasientbehandling. Helse Nord RHF har et ansvar for å bidra i videreutviklingen av nasjonale kvalitetsindikatorer og ved behov sette i gang tiltak for å bedre måloppnåelsen på kvalitetsindikatorer. Det skal legges til rette for g od kommunikasjon mellom helsepersonell og pasient, og dette innebærer bruk av tolketjenester når det er behov for det. Samiske pasienters rett til og behov for tilrettelagte tjenester må etterspørres og synliggjøres fra planleggingsfasen, gjennom utredning sfasen og når beslutninger tas. Omstilling av spesialisthelsetjenester som berører kommunene skal synkroniseres slik at de ikke gjennomføres før kommunene er i stand til å håndtere de nye oppgavene. Omstillingene skal gi brukerne et kontinuerlig og like godt tilbud som tidligere. Oppfylle styringsmålene For at Helse Nord RHF skal innfri styringsmålene fra HOD innretter vi styringsdialogen i samsvar med de fire viktigste målene for Helse Nord. 1. Oppfylle nasjonale og regionale krav til kvalitet - og sikkerhet i pasientbehandlingen. 2. Sikre god pasient - og brukermedvirkning. 3. Sikre gode arbeidsforhold samt tilstrekkelig og kvalifisert personell. 4. Innfri de økonomiske mål i perioden. 2 Befolkning, hels e og sykdom Alle bostedsområdene i regionen vil ha en samlet befolknings økning både mot 2030 og mot Det er UNN s bostedsområde som trolig får den største prosentvise veksten samlet, med en økning i antall innbyggere på 6,7 prosent fra 2015 til 2030 og 10,1 10

22 Del 1 Utviklingsplan prosent fra 2015 til Forskjellen mellom UNN og Nordlandssykehuset er ikke stor ; tilsvarende tall for Nordlandssykehuset s bostedsområde er 6,4 og 9,9 prosent. Lavest befolknin gsvekst blir det i Helgelandssykehuset sitt bostedsområde med en vekst på 2,4 prosent fram mot 2030 og 4,2 prosent mot Finnma rkssykehusets bostedsområde får trolig den største prosentvise veksten for alle de tre aldersgruppene over 67 år fram til Fram til 2030 ventes at UNN s bostedsområde får høyest prosentvis vekst for aldersgruppene 67 til 79 år og 80 til 89 år, mens det for Finnmarksykehuset ventes størst vekst for innbyggere som er 90 år og eldre. Den siste gruppen er imidlertid liten i stø rrelse relativt til de andre. Med unntak av UNN s bostedsområde, er prognosen i alle områdene en nedgang for de yngste innbyggerne. B åde mot 2030 og 2040 ventes en nedgang i aldersgruppen 0 17 år. Størst p rosentvis nedgang ventes i Finnmarkssykehusets bost edsområde med en nedgang på 6,6 prosent fram mot 2030 for deretter å få en liten økning fram mot 2040 slik at nedgangen fra 2015 til 2040 blir 5,9 prosent. Selv om de tre eldste aldersgruppene utgjør en mindre andel av befolkningen enn de yngre aldersgru ppene, er det de eldste gruppene som har det høyeste forbruket av spesialisthelsetjenester. Dette gjelder spesielt i somatisk sektor og i mindre grad for psykiske helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling ( TSB ). Andelen eldre har derfor mye å si for sykehusforbruket framover i tid spesielt for somatisk sektor. I årene framover er det viktig å rette oppmerksomheten mot sykdommer som påvirker helsen for store grupper i befolkningen; Sykdommer som vi kan leve lenge med, og sykdommer som kan medføre tapte leveår. Dette legger føringer for våre prioriteringer. Vi skal sikre pasientene helhetlige behandlingsforløp. Mange av pasientforløpene krever at vi har gode systemer for rehabilitering og habilitering. Regionale fagplaner beskriver hvordan vi ska l utvikle de ulike fagområdene over tid. Sykdomsutviklingen viser at hjertesykdom og kreft gir størst tap av antall leveår, men s muskel - og skjelettlidelser og psykiske lidels er gir størst helsetap. Se fig 2. 11

23 Del 1 Utviklingsplan Figur 2 Hvilke sykdommer betyr mest for tapte leveår og år med helsetap. Kilde: Nasjonal helse - og sykehusplan. 3 Styrke pasienten 3.1 Delmål og føringer Pasientens helsetjeneste bygger på prinsippet om at ingen beslutninger om meg, tas uten meg. Pasienten skal medvirke i beslutninger om behandlingssted og behandlingsmetode. I Helse Nord skal pasientens helsetjeneste kjennetegnes av høy faglig kvalitet, likeverdighet og tilgjengelighet. Pasientbehandling skal gi bedre helse og vern mot unødig ska de som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser. Sentralt i forbedringsarbeidet, står brukernes erfaringer med tjenestene de mottar. 3.2 Utfordringer Kvaliteten på helsetjenesten kan bedres ved å standardiser e og systematisk forbedr e pasientfor løpene. Dette må blant annet skje gjennom bedre samhandling i sykehus, mellom sykehus og med kommunehelsetjenesten. Målet er å tilby pasienter og brukere en forutsigbar helsetjeneste av bedre kvalitet med redusert uønsket variasjon og økt mulighet for å på virke egen helse og behandlingsforløp. 12

24 Del 1 Utviklingsplan Samhandling med kommunene blir viktig for å kartlegge det fram tidige behovet for rehabiliteringstilbud. Det er nødvendig å definere hvilke tjenester som skal tilbys i spesialisthelsetjenesten og i kommunehelsetjeneste n. Helsetjenester for eldre i Helse Nord Helse Nord RHF har i samarbeid med kommunene utarbeidet en plan for å bedre samhandlingen om helsetjenesten til eldre i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten ved å ta utgangspunkt i: Gode pasientforløp: Kunnskap om hvilke tiltak som har god effekt, og sørge for at tjenestene gis koordinert i en planlagt og mest mulig uavbrutt kjede. En helhetlig tilnærming: Ved å kartlegge brukerens ulike behov og mål for eget liv. Ulike helse - og omsorgstj enestebehov ivaretas med utgangspunkt i pasientens egne mål og ønsker. Planen tar i første rekke for seg hvordan samhandlingen mellom spesialist - og kommunehelsetjenesten kan bedres slik at skrøpelige eldre pasienter opplever mer helhetlige helsetjenester. Gjennom erfaringer og evaluering av samhandlingsreformen har vi sett at det er et stort behov for å forbedre pasientforløp mellom kommuner og sykehus. 3.3 Løsningsstrategi og tiltak Økte rettigheter til v algfrihet er innført og er styrket gjennom Fritt beh andlingsvalg. Helse Nord skal: Se pasienterfaringsundersøkelser (PREM) i sammenheng med løsning for innsjekk/utsjekk og arbeide for at det lages system som kan benyttes av alle HF i forbedringsarbeid som inkluderer bruk av PREM. Se pasienterfaringer med behandlingsresultat (PROM) i sammenheng med kvalitetsregistrenes innhenting av slike data. Arbeidet med PROM forventes å k unne brukes i forbedringsarbeid. Fortsette arbeidet med å gjøre tjenester tilgjengelig på helsenorge.no 4 Bedre kvalitet og pasient sikkerhet 4.1 Delmål og føringer Helse Nords kvalitetsstrategi for perioden skal bidra til å sikre gode pasientforløp. I inneværende planperiode skal vedtatte tiltak som følger av kvalitetsstrategien iverksettes. 13

25 Del 1 Utviklingsplan Tiltakspakker som er vedtatt i det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet skal implementeres og følges opp. Forbedringsområder som avdekkes gjennom arbeidsmiljø - og pasientsikkerhetskulturundersøkelsen, ForBedring, skal følges opp. Samstemming av legemidle r, dvs. kontrollere legemiddellisten til pasienter som bytter avdeling, institusjon eller omsorgsnivå, er et viktig tiltak for pasientsikkerheten. Det er i 2018 innført nye regionale rutiner for samstemming og registrering av legemiddellisten elektronisk i EPJ. Det er også laget et system for rapportering av andel samstemte legemiddellister. Dette er en forutsetning for å kunne ta i bruk elektronisk kurve når den kommer og for å kunne koble sykehusene på pasientens legemiddelliste (felles elektronisk legemi ddelliste som er nivåovergripende) når den kommer. Det er et mål at dette skal være i bruk i alle avdelinger i løpet av 2018 og at andel samstemte legemiddllister er >90% i Ny organisering av utvikling og forvaltning av rutine/prosedyrearbeid med e t mer regionalt perspektiv skal sikre at man har gode rutiner slik at det legges til rette for at beste praksis til enhver tid følges. Ved å bedre bruken av Helse Nords felles kvalitetssystem vil nytteeffekten av arbeidet med rutine - / prosedyreutvikling o g avvikshåndtering økes. Pilot er startet i Helse Nords strategi for forskning og innovasjon ( ) skal også bidra til å understøtte god kvalitet og sikkerhet i pasientbehandlingen. Det er for eksempel dokumentert i f lere studier at pasienter som deltar i kliniske studier om kreft og hjertesykdom har bedre overlevelse og livskvalitet enn andre pasienter. Sykehus som tilbyr pasienter behandling gjennom deltakelse i kliniske studier, kan vise til lavere dødelighet av den aktuelle behandlingen (N asjonal helse - og sykehusplan ). Det lages årlige tiltaksplaner tilhørende vår regionale strategi, som er tydelig på hvilke tiltak som prioriteres iverksatt det aktuelle året. Forskning og innovasjon skal også sikre god kompetanse hos de ansa tte, ved å bidra til å utvikle en kritisk sans og opprettholde kultur for utvikling av kunnskapsbaserte tjenester. Helse Nord skal gjennom flere regionale forbedringsprosjekter, legge til rette for at flere sentrale områder innenfor fag, kvalitet og arbei dsmiljø utvikles. Dette arbeidet starter i 2019 og vil da også omfatte enkelte tiltak og prosjekter som allerede er startet. Prosjektet «KLAR forbedring» blir en regional satsning på forbe dring med regionalt samarbeid som utgangspunkt. Forbedringsprosjekter som oppstår i de kliniske miljøene mangler ofte ressurser til å gjennomføre disse på en god måte. Derfor har Helse Nord kjørt en pilot med utdeling av såkornsmidler til kvalitetsprosjekter, dette videreføres nå gjennom en årlig utlysn ing. 14

26 Del 1 Utviklingsplan 4.2 Utfordringer Automatisert datafangst til bruk i rapportering og forbedringsarbeid er fremdeles et område som ikke er fullt utnyttet med tanke på effektivisering og bruk i kvalitetsarbeidet. System for metodevurdering benyttes ikke alltid selv om nye metoder aktuelle for dette innføres. Kvalitetsregisterdata er i for liten grad brukt i forbedringsarbeidet. Dette skyldes flere forhold, men dårlig dekningsgrad, usikker datakvalitet og liten mulighet for rask tilbakemelding om resultater fra egen enh et er noen av hovedårsakene. Forbedringsarbeid har ikke hatt en enhetlig struktur/opplæring i regionen. Dette medfører reduserte muligheter for erfaringsutveksling og tilbudet om støtte til enkeltprosjekter er ikke god nok. Det gjennomføres gode forbedr ingstiltak, men flere forbedringsprosjekter kunne vært gjennomført på en bedre måte gjennom å styrke kompetansen og ressursene rundt ledelse av kvalitetsforbedring. Utfordringer med å få til god og nyttig forskning og innovasjon er flere. Det kan være ma ngel på tid, mangel på grunnkompetanse for å lage og få tilslag på forskningssøknader, men også kultur og tid for å drive denne typen aktivitet i tillegg til selv pasientbehandlingen. Dagens rehabiliteringsavtaler utgår i , men Helse Nord har en opsjon på forlengelse på 2+2 år (til ). I tiden fram mot dette må det gjøres avklaringer sammen med kommunene for å sikre gjensidig kompetanseoverføring og tilstrekkelig kapasitet. Dette betinger også at sykehusene har tverrfaglige poliklinikke r som vurderer på hvilket nivå pasientene skal få sitt tilbud. 4.3 Løsningsstrategi og tiltak Helse Nord skal: Gjennomgå kvalitetssystemet med sikte på å forenkle og forbedre. Bidra til at organiseringen av arbeidet med kvalitetssystemet understøtter at prosedyrer blir bedre kvalitetssikret og gjøres lettere tilgjengelig. Fagrådene vil være sentrale i dette arbeidet. Bidra til at melding og håndtering av avvik og uønskede hende lser gjøres enklere. Og til at avviksmeldinger utnyttes på en bedre måte i kvalitetsarbeidet, inkludert læring på tvers i organisasjonen. 15

27 Del 1 Utviklingsplan V idereføre a rbeide t med syst emet for metodevurdering ved innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Arbeid e videre med automatiser t datafangst gjennom ASJ (Automatisert Strukturert Journalgjennomgang) og vurdere dette også for flere områder. P lanlegge og gjennomføre nasjonale og regionale tiltak for å bedre dekningsgraden for medisinske kvalitetsregistr e. I samarbeid med Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) bidra til økt datakvalitet i og tilgjengelighet av resultater fra kvalitetsregistre. Ta i bruk modulbasert opplæringsprogram slik at det blir lett tilgjengelig for ledere, forbedri ngsagenter og andre interesserte i HF - ene slik at de som ønsker kan få hjelp til å bruke dette i konkrete forbedringstil t ak. Fortsette å lyse ut «såkornsmidler» til å gjennomfør e mindre lokale kvalitetsforbedringsprosjekter utformet av klinisk personell i helseforetakene Gjennom é n eller flere k liniske fagrevisjoner årlig, bidra til å sikre gode rutiner i tråd med beste praksis og likeverdig behandling i regionen. Jobbe med tiltakene som er beskrevet i forsknings - og innovasjonsstrategien: Helse Nord har gjennom forsknings - og innovasjonsstrategien utarbeidet tilta k som skal avhjelpe utfordringene. Det er satt av like mye midler som tidligere til forskning, in kludert rene innovasjonsmidler. Det gis midler i åpne utlysninger samt direkte til strategisk prioriterte områder (spesielt innen forskning men også innovasjon). Det er gitt strategiske stillinger til hvert foretak for å bygge o pp mer forskningskompetanse. F oretakene må ogs å selv bidra med noe midler, ikke minst tid og støttefunksjoner for forskning og innovasjon. Det lyses ut en ny søknadstype for klinisk forskning og helsetjenesteforskning der flere foretak må delta, dette gjøres også for å få opp kompetansen i de mindre foretakene. Helse Nord utvikler og vedtar fagpla ner innenfor ulike fagområder. Tiltakene i fagplanene f inansieres av ISF, poliklinikk refusj oner, egenandeler og basisramme til helseforetakene. I oppstartsfasen synliggjør Helse Nord RHF midler til delfinansiering av ti ltakene i planene. Når planene er implementert, fordeles midlene i den ordinære inntektsmodellen. Nye og reviderte planer for perioden som skal følges opp er: S mittevernplan skal følges opp i planperioden. Plan for eldrehelse som fe rdigsti ll es i

28 Del 1 Utviklingsplan Helse Nord skal: S tyrke det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Bidra til at en større del av h else - og omsorgstjenestene ytes av kommunene. Un derstøtte den kommunale helse - og omsorgstjeneste. Sikre helhetlige pasientforløp mellom spesial isthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten. B idra til kompetansebygging og bedre rutiner rundt samstemming av legemiddellister mellom kommune - og spesialisthelsetjenesten. 5 Prioritere tilbudet innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling 5.1 Delmål og føringer Nasjonal helse - og sykehusplan har som ett hovedmål at psykisk helse og rusbehandling skal være prioritert. Regjeringen har innført den gylne regel for å sikre både faglig og ressursmessig priorit ering: Helse Nord skal ha høyere årlig vekst innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbeh andling (TSB) enn for somatikk. Utviklingsplan for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Helse Nord viser hvilke områder som skal prioriteres i planperioden. Planen er utarbeidet i samarbeid med brukerne for å gi befolkningen et trygt og kvalitativ t godt helsetilbud. 5.2 Utfordringer Utviklingsplan for psykisk helsevern og TSB identifiserte flere områder med behov for utbygging og utvikling av t jenestetilbu det de kommende år. Planen viser at det i årene fremover blir økende behov for sikkerhets - og fengselspsykiatri. Det skal blant annet etableres fem døgnplasser på regionalt sikkerhetsnivå for å møte dette behovet. Det er en klar målsetning å redusere bruk av tvang i psykisk helsevern. Avdelinger som har ansvar for tvungent psykisk helsevern må sikres tilstrekkelig kapasitet og ansatte med høy kompetanse. Skal vi nå målsetningen om riktig og redusert bruk av tvang fo rutsettes riktig dimensjonering, faglig sterke miljøer og god samhandling med kommunal helsetjeneste. De første pakkeforløpene skal implementeres i løpet av F or å lykkes i etablering og gjennomføring av pakkeforløpene må foretakene være forberedt p å å avsette nødvendig ressurs. Det en klar målsetning å styrke helsetilbudet til barn og unge i barnevernsinstitusjoner. Det er vist at denne gruppen tidligere ikke har mottatt tilstrekkelig behandling fra 17

29 Del 1 Utviklingsplan psykisk helsevern. Det må utarbeides helsetilbud som sikrer at barn og unge i barnevernsinstitusjoner får den helsehjelp de har behov for. 5.3 Løsningsstrategi og tiltak Helse Nord prioriterer faglig utvikling og sikrer økonomiske rammer for psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, i trå d med den gylne regel. Det legges til grunn at hele realveksten benyttes til å utvikle tilbudet innenfor psykisk helse og TSB. Tiltak fra kommende fagplan for TSB, og etablering av regionale sikkerhetsplasser skal prioriteres. Midler til psykisk helsevern og TSB fra 2018 forutsettes videreført slik at Helse Nord i sum oppfyller kravet om høyere vekst i ressursbruk innenfor psykisk helse og TSB enn øvrige formål. Helse Nord skal: Ha høyere årlig vekst innen psykisk helsevern og TS B enn somatikk. Realisere tiltak i fagplan TSB. Etablere 5 døgnplasser på regionalt sikkerhetsnivå Styrke helsetilbudet til barn og unge i barnevernsinstitusjoner og etablere et helsetilbud i en av Bufetats omsorgsinstitusjoner. 6 Sikre gode arbeidsforhold samt tilstrekkelig og kvalifisert personell 6.1 Delmål og føringer Medarbeidere med rett kompetanse er spesialisthelsetjene s tens viktigste ressurs og er avgjørende for å sikre god kvalitet på våre tjenester. Helse Nord skal ha et helsefremmende arbeidsmiljø som er bygget på og som fremmer åpenhet og trygghet, og med en ledelsespraksis som ivaretar medarbeidernes rett og plikt til å si fra om feil og uønskede hendelser. Gjennom dette kan virksomhetene lære og forbedre arbeidsmiljøet og pasientsikk erheten. Alle medarbeidere, ledere og tillitsvalgte har et medansvar hver især og i fellesskap å bidra til sitt eget arbeidsmiljø. Alle medarbeidere skal vite hvem som er deres nærmeste leder. Dette skal løses med enhetlig ledelse og hvor stedlig ledelse er hovedregelen. 6.2 Utfordringer Behovet for helsepersonell øker og kompetansebehovet er i stadig endring. Helse Nord må være attraktive og aktive i kampen om arbeidskraften. Det kreves kunnskap og oversikt for å lykkes. D esentralisert struktur øker utfordringene med å sikre tilstrekkelig og kvalifisert personell. I tillegg har vi utfordringer med 18

30 Del 1 Utviklingsplan alderssammensetning av personell, mangel på bestemte helsepersonellgrupper og lav utdanningskapasitet i Nord - Norge for enkelte u tdanninger. Utfordringene er å rekruttere riktig, få tak i riktig kompetanse, og å vedlikeholde og utvikle kompetansen til våre ansatte. Framskrivninger viser at i tiden fram til 2030 kan helsefagarbeidergruppen bli tilnærmet borte fra sykehusene i Helse Nord. Etter at helsefagarbeider overtok for hjelpepleier i 2008 har antallet stillinger blitt redusert kraftig. Oppgaver som tidligere ble gjort av hjelpepleiere/ helsefagarbeidere overføres til sykepleiere. Dette er uheldig. Det er en kostbar løsning å b ruke sykepleiere i disse stillingene, men det er også en stor utfordring i forhold til at det frem mot 2030 vil bli stor mangel på sykepleiere. Foretakene har i dag ikke s ystematisk oversikt over ønsket/ nødvendig kompetanse eller den kompetanse medarbeide rne innehar. For å være sikker på å kunne løse oppgavene med høy kvalitet, må en ha oversikt over kompetanse og bruke det aktivt i strategisk kompetanseplanlegging, Helse -, miljø - og sikkerhetsarbeid er langsiktig arbeid som krever tid og prioritering. Ar beidsmiljø har stor betydning for sykefravær og pasientsikkerhet. Det er sammenheng mellom arbeidsmiljø o g arbeidsrelatert sykefravær. Helse Nord har et relativt høyt sykefravær og en viss turnover. Dette påvirker kvaliteten på tjenestene. Vold og trusler er en medvirkende faktor til at medarbeidere sykemeldes. Foretakene arbeider noe ulikt med forebygging og registrering. Mange ledere opplever at kontrollspennet er stort og krevende, og at arbeidstiden i stor grad går med til mye administrasjon og mindr e ledelse. E n rekke IKT - systemer krever innsikt, koordinering og utvikling. 6.3 Løsningsstrategi og tiltak Helse Nord skal: Rekruttere og beholde medarbeidere med riktig kompetanse. Videreutvikle og oppdatere medarbeidernes kompetanse. U tvikle og bruke r egi onal bemanningsmodell for å få fram kunnskap om det fram tidige behovet for kompetanse i helseforetakene. Sørge for en kultur hvor alle skader og uønskede hendelser rapporteres og følges opp. Øke kvaliteten og tilgjengelighet en på praksisplasser og lærling plasser. Bidra til at alle lærlinger i Helse Nord skal tilbys fast stilling. Bidra til at nyutdannede tilbys hel stilling. Bidra til at antall helsefagarbeiderstillinger øker, og gjenspeiler behovet for denne kompetansen. Bidra til at medarbeidere tilbys h ele faste stillinger som hovedregel. Implementere hovedtiltakene i Helse Nords strategi for leder - og ledelsesutvikling. 19

31 Del 1 Utviklingsplan Bruke pasientsikkerhets - og medarbeiderundersøkelser for å understøtte og videreutvikle et trygt og helsefremmende arbeidsmiljø. Redus ere sykefraværet i foretaksgruppen, og sørge for at foretakene har et særskilt fokus på avdelinger med høyt sykefravær. Skaffe og utvikle relevante utdanninger i vår region. Utvikle og ta i bruk IKT - verktøy som forbedrer og forenkler arbeidet til medarbei derne og foretakene innen arbeidsplanlegging, kompetansestyring og veiledning. Sørge for felles forvaltning av alle personaladmi nistrative systemer. Legge til rette for erfaringsutveksling, økt samarbeid og felles løsninger 7 Bygg og utstyr 7.1 Delmål og fø ringer Finnmarkssykehu set Kirkenes er forsinket. Evaluering av prosjektet vil bli gjort i løpet av Det er et spesielt prosjekt som vil ha stor interesse å trekke lærdom fra for fremtidige byggeprosjekter. Alta nærsykehus og Samisk helsepark er under bygging. Foretaket er ferdig med konseptfasen for Finnmark s sykehuset Hammerfest og vil gå inn i forprosjektfasen medio Forprosjektet gjen nomføres med planlegging av nybygg på Rossmolla nede ved havet i Hammerfest. Ved UNN Tromsø er bygging av A - flø ya og PET - senter ferdig. I løpet av 2019 vil gjennomføringen bli evaluert. Oppdatering av konseptrapport for UNN Narvik ble ferdig i november 2017, og oppstart forprosjekt forventes høsten i Idéfase for UNN Tromsø psykisk helse og rus var ferdig i 2016, og oppstart konseptfase avventes til tidligst i Arealplan for UNN Tromsø, Breivika tilsier behov for ombygging og modernisering et prosjekt som kommer på tallet og forventes å pågå frem til Likeledes er det nødvendig med ombygging og renovering i Harstad. Nordlandssykehuset Bodø er nå inne i siste del av byggefasen med renovering av høyblokken. Ha lve bygget er nå renovert. Den andre delen skal stå ferdig i Dermed går en mangeårig byggeprosess mot slutten. Hele byggeprosjektet vil bli evaluert i Nordlandssykehuset Rønvik har behov for vedlikehold i nær fremtid og modernisering inn på tallet. Prosjektinnrammingen for Helgelandssykehuset vil pågå frem til mars /ap ril 2019 med avklaring om lokalisering og alternativer som skal inn i konseptfasen fra medio Det er oppnevnt en egen ekstern ressursgruppe og besluttet mandat for gruppens arbeid som grunnlag for oppstart av konseptfasen. HF - ene er gjennom oppdragsd okumentet pålagt å følge opp arbeidet med vedlikehold av gamle og nye anlegg. Oppgradering av bygg og anlegg skjer dels gjennom investeringer i nybygg i Helse Nord sin ambisiøse investeringsplan, og dels gjennom løpende 20

32 Del 1 Utviklingsplan vedlikehold. Vedlikeholdsetterslep e r anslått til en verdi av i underkant av 3 mrd. kroner. Helgelandssykehuset har vært pilotforetak for utprøving av intern husleiem odell som synliggjør arealkostnader. Internleiemodell med tilpasninger vil bli vurdert foreslått innført i alle helseforetak. Gjennom investeringer i nybygg, renovering av bygg, og plan for utskifting av medisinteknisk utstyr, bedres forutsetningene for god pasientbehandling. Et prosjekt som skal sikre bedre samh andling mellom Helse Nord IKT, m edisinsktekniske avdeling er og tekniske avdelinger, er i startfasen. 7.2 Utfordringer Balansen mellom å legge til rette for god lokal behandling gi tjenestene der folk bor og å ha et faglig høyt nivå på tilbudet av spesialisthelsetjenester, er en utfordring i vår landsdel med spredt befolkning, lavt og aldrende folketall i utkantene, lange avstander og utfordrende transportmønstre. Hensynet til utvikling av helsefaglig kompetanse i ved lokalsykehusene er én utfordring. Like viktig er t ilrettelegging for universitets - sykehusets sentrale, høyspesialiserte funksjoner. Vurderingen må gjøres også mht d ublering av kos tbar infrastruktur og teknologi. Endringer i sykdomsutvikling, demografiske endringer, pasientbehandling med nye metoder og ny teknologi, økt bruk av hjemmebehandling, p oliklinikk og dagbehandling, og endringer i pasientforløp, utfordrer sykehusstrukturen. Dette er viktige forhold i utviklingsplanene i helseforetakene og for Helse Nord. Både de foretaksvise og Helse Nords overordnede utviklingsplan skal ferdigstilles i Det er viktig at disse planene blir samkjørt på en konsistent måte. 7.3 Løsningsstrategi og tiltak Oppgradere og utvikle bygg Tilstandsanalysene fra årsskiftet 2015/2016 viser at 17 % av arealene i våre anlegg har svært god tilstand, mens 36 % har god tilstand. Øvrige 48 % av arealene har dårlig tilstand. Mer enn halvparten av vedlikeholdsbehovet løses gjennom investerings - programmet. Dersom dette gjennomføres i tråd med plan, vil Helse Nord langt på vei ta igjen vedlikeholdsetterslepet. Det er imidlert id behov for å øke budsjettene for årlig vedlikehold for å sikre verdiene i de nye og renoverte byggene slik at vi unngår å opparbeide nye etterslep. 21

33 Del 1 Utviklingsplan Erfaringer fra andre steder kan vise potensial for arealeffektivisering gjennom å innføre felles normer og retningslinjer for etablering og utvikling av areal. Nytt klassifikasjons - system er delvis tatt i bruk. Innføring av internleie med synliggjøring av arealkostnader og vedlikeholdskostnader i alle foretak vil, sammen med de fireårige tilstandsanalysene, være et viktig hjelpemiddel i arbeidet med å følge opp vedlikehold. Følgende er innarbeidet i investeringsplanen: Finnmarkssykehuset Finnmarkssykehuset Kirkenes ferdigstilles i Vedtatt kostn adsramme er 1,485 mrd. kroner og e ndelig kostnad avhenger av sluttoppgjør. Alta nærsykehus er under bygging med en ramme på 395 mill. kroner (p50) og blir ferdig i Det er tidligere satt av 50 mill. kroner til Samisk helsepark i Karasjok med ferdigstillelse i I plan f oreslås rammene økt med 7 mill. kroner. Forprosjekt for nytt sykehus i Hammerfest starter medio 2018 med en ramme pr 2017 på 2,326 mrd. kroner (p50, inklusive prisstigning og byggelånsrenter i byggeperioden. Arealer til universitetets behov har egen finans iering. UNN Planlegging av nytt UNN Narvik ble gjennomført til og med konseptrapport i Det settes nå i gang bygging av adkomstvei til tomten, konseptrapporten er oppdatert og forprosjekt startes medio Idéfaseutredning for framtidig organisering og bygningsmasse for psykisk helsevern med oppgradering av eksisterende bygningsmasse kombinert med nybygg, samt alternativ samlokalisering med somatikk i Breivika er ferdig og er klar for konseptfase som er vent et å ta 3-4 år. Tiltaket er faset inn i investeringsplanen med prioritet etter Hammerfest og Narvik, dvs. med gjennomføring i siste halvdel av planperioden. I tillegg har UNN behov for ombygginger og renovering av eksisterende bygningsmasse i Breivika. UN N planlegger dette gjennomført i 3 faser, der fase 1 skal levere rapport ultimo Fase 2 og 3 krever lånefinansiering, og er foreløpig ikke med i likviditets - planleggingen innenfor tidshorisont Nordlandssykehuset Nordlandssy kehuset Bodø har en r amme på 3,7 m rd. kroner. P rosjektet har pågått siden K - fløyen er ferdigstilt i tråd med plan. Fase 3 (rehabilitering A - og B - blokken) forventes ferdig ved utgangen av Helgelandssykehuset Helgelandssykehuset har startet arbeidet med prosjekti nnrammingen i tråd med ny veileder for tidligfasen for byggeprosjekter. Prosjektinnrammingen forventes ferdigstilt tidlig med styrebehandling i Helse Nord RHF vår/sommer

34 Del 1 Utviklingsplan Helse Nord skal: Sikre at vedtatt investeringsplan inklusive endringer gje nnomføres i henhold til plan Medisinsk teknisk utstyr (MTU) En kartlegging viste en utstyrspark for medisinsk teknisk utstyr for ca. 1,6 mrd. kroner i Oppdatering av kartlegging pågår, og indikerer at verdien er økt etter flere år med utskifting og i tilknytning til byggeprosjektene. Årlig behov for gjenanskaffelser for MTU er fortsatt høyt. Samtidig utvikles nytt utstyr som gir bedre pasientbehandling. Dette følges opp i planen hvor det gjennomsnittlig ligger inne ca. 300 mill. kroner pe r år i til legg til ca. 400 mill. kroner i pågående byggeprosje kter. I tillegg kommer utstyr i PET - senteret UNN Tromsø som har en særskilt stor utstyrsandel. Behovet for utskifting og fornying av m edisinskteknisk utstyr er forsvarlig ivaretatt i investeringsplanen. Foretakenes samlede ønsker om økte rammer til MTU er høyere enn hva som er tatt høyde for i planen. Helseforetakene kan påvirke rammene for MTU både med bedre planlagte anskaffelser, og ved å realisere resultatkravene. Et utviklingsprosjekt for å samord ne MTU - miljøet med Helse Nord IKT og de lvis teknisk drift i sykehusene, er satt i gang. MTU - utstyr inneholder betydelige mengder data og har andre grenseflater mot IKT og teknisk drift. Prosjektet skal klargjøre dette og levere sin anbefaling i forhold til samordning høsten Helse Nord skal: Fornye og oppgradere sitt medisinsk tekniske utstyr i takt med den tekniske og helsefaglige utvikling og ta i bruk nytt felles system for MTU/BHM. Innføre større grad av samordning av innkjøp av MTU. Samordne IKT -, MTU og teknisk drift så langt det er mulig, Informasjon - og kommunikasjonsteknologi På infrastruktursiden har migrering til nytt kjøremiljø og drifts - og overvåkingssenter i ny datasentral, sammen med tiltak for å styrke informasjonssikkerhet, høy prioritet. På applikasjonssiden har innføring av DIPS Arena og Elektronisk Kurve, samt digitale innbyggertjenester høyest prioritet. Det er satt av en uspesifisert post for automatisering av tjenester, det er tatt høyde for digitalisering av patologiområdet, samt videre utvikling av digitale innbyggertjenester Oppdatert investeringsplan Investerings plan følger av tabell nedenf or. 23

35 Del 1 Utviklingsplan Tabell 1 Investeringsplan for Helse Nord i perioden Tall i 1000 kr. 24

36 Del 2 Økonomisk utviklingsplan 8 Økonomien de neste åtte årene 8.1 Delmål og føringer Økonomisk kontroll er viktig for en stabil og forutsigbar drift, for å utvikle pasientbehandlingen og sørge for handlingsrom til nye investeringer. Helse Nord RHF har et helhetlig ansvar for å prioritere og å avveie forholdet mellom drift og investeringer. Helse Nord s overordnede økonomiske strategi legger opp til å skape fremtidig handlingsrom. For å oppnå dette, holdes inntekter tilbake i en periode (planlegger med overskudd), det budsjetteres realistisk, kostna der belastes så raskt som mulig og det gjennomføres langsiktige forbedrings tiltak. Overskuddskravet til det regionale helseforetaket er begrunnet med tre forhold: 1. Holde tilbake økte inntekter som senere skal fordeles til HF til delvis finansiering av kostnader til nye bygg (kapitalkompen sasjon). Det sentrale overskuddet trappes ned når kompensasjon fordeles til HF - ene. 2. Sikre likvidi tet til finansiering av investeringer. 3. Buffer mot svingninger i eksterne rammebetingelser for å kunne sikre helseforetakene langsiktige og stabile planforutset ninger. Helse Nord har de siste årene nådd de økonomiske målene. Det viser at Helse Nord er på rett veg og vil kunne utvikle helsetilbudet som planlagt. Helse Nords konsernbeste mmelser for investeringer skal bidra til beslutningsgrunnlag som dekker kvali tet, økonomi, organisasjonsutvikling og andre konsekvenser. K onsernbestemmelsene er derfor et viktig virkemiddel for å prioritere riktig mellom drift og investeringer. 8.2 Utfordringer Omstilling og kontinuerlig forbedring For at Helse Nord skal kunne investere som planlagt og følge opp prioriteringene, må vi realisere våre økonomiske resultatkrav. Det forventes at de eksterne rammebetingelsene vil skjerpes (større kamp om statlige midler, økt ansvar for nye medisiner og be handlingsmetoder uten tilvarende finansiering), ambisjonene våre er høye og investeringsnivået er historisk høyt. Dette må følges opp gjennom kontinuerlig forbedring, og økt samarbeid mellom helseforetak for å løse oppgavene. Helseforetakene er pålagt å u tarbeide bærekraftsanalyser. Dette er en forenklet framskrivning av de økonomiske forhold i foretakene basert på de vedtak og planer som

37 Del 2 Økonomisk langtidsplan gjelder til enhver tid og annen økonomisk informasjon. Analysen legges som grunnlag for planlegging og kommunikasjon om den fram tidige økonomiske situasjon. Tilbakemeldingene fra HF - styrenes behandling av bærekraftsanalysene i april 2018, med noen justeringer for å bedre sammenlignbarhet, presenteres i tabell 2 nedenfor. Framskrivningene er gjort under forutsetning om at resultatkravet i 2018 nås. Tabell 2 Brutto omstillingsutfordrin g i Helse Nord for perioden Tall i tusen kroner. Finnmarkssykehuset har i planperioden økende omstillingsutfordringer og har i sin langsiktige strategi sett behov for å øke overskuddet for å finansiere ønskede investeringer. For perioden utgjør dette økte styringskravet samlet om lag 70 mill. kroner utover resultatkrav vedtatt av styret i Helse Nord RHF. Med premissene fra Helse Nord RHF, har Finnmarkssykehuset en o mstillingsutfordring i perioden fra om lag 80 mill. kroner til 120 mill. kroner. Finnmarkssykehuset har som en følge av sin langsiktige strategi et omstillingsbehov 1 som er noe høyere enn vist i tabell over. Foretaket har identifisert tiltak med forvent ede effekter på om lag 90 mill. kroner Helseforetaket har behov for å realisere ytterligere tiltak får å bidra til den langsiktige økonomiske bærekraften i foretaket. Basert på premissene lagt fra Helse Nord RHF har UNN omstillingsutfordringe r i planperi oden, som tiltar fra 2023 når det er lagt inn økte avskrivninger av nye Narvik sykehus. UNN har 2, utover premissen e fra Helse Nord RHF, lagt inn et årlig internt overskuddskrav på 60 mill. kroner, samt lagt inn ytterligere årlige økte kostnader til interne ( om -) priori teringer. Nordlandssykehuset har i denne planperioden et samlet omstillingsbehov stigende til 70 mi ll. kroner i 2020, for så å reduseres noe. I 2020 tas dagens omstillingsbevilgning på 30 mill. kroner ut av inntektsrammen til NLSH. 1 Denne vurderingen er vurdert i forhold til vedtatte årlige resultatkrav ( : 24 mill.kr). Finnmarkssykehuset har pålagt seg høyere overskuddskrav (2019: 32 mill. kr, 2020: 34 mill. kr, 2021: 39 mill. kr, 2022: 44 mill. kr og 2023: 44 mill. kr.). 2 UNN har pålagt seg et internt årlig overskuddskrav på ytterligere 60 mill. kroner, og interne prioriteringer med kostnadsøkninger fra foregående år tilsvarende 40 mill. kroner i 2019, 90 mill. kroner i 2020 og 60 mill. kroner i økning per år i perioden ). 26

38 Del 2 Økonomisk langtidsplan Helgelandssykehuset vil ha behov for tilpasninger i driften i størrelsesorden 20 mill. kroner fra 2019 for at foretaket skal innfri kravene. Deretter reduseres omstillingsbehovet noe før effektene av utviklingsprosjektet slår inn i regnskapet. Bærekraften er beregnet ut fra en investering på 3,5 milliarder kroner. Det forventes at omlegging av sykehusstrukturen på Helgeland vil generere driftseffektiviseringer. Sykehusapotek Nord har et omstillin gsbehov i perioden mellom 1 og 2 mill. kroner. Det er utarbeidet tiltak for å håndtere dette Økonomiske rammebetingelser O ppdater ing av planpremisse r tilsier et økonomisk hand lingsrom i størrelsesorden 1 70 mill. kroner i stigende til mill. kroner i Det er lagt til grunn følgende forutsetninger : Forventet realvekst i sektoren på 1,2 % i tråd med anslått befolkningsvekst. Forvent et omfordeling av inntekter i nasjonal inntektsmodell som følge av laver e befolkningsvekst i vår region Frigjøre engangsmidler/prosjektmidler fra Helse Nord RHF/styrets reserve og avsetninger til nye tiltak. Frigjøre tidsavgr ensede satsninger i helseforetak og opphør av funksjoner. Tiltakende netto renteinntekt i Helse Nord RHF som følge av planlagt overskudd. Disponere effektiviseringsgevinster i helseforetakene, ti lsvarende 10 mill. kroner i 2019 stigende til 30 mill. kroner i Tabell 3 Forventet økonomisk handlingsrom i Helse Nord i perioden Tall i tusen kr Investeringsbehov og prioritering bygg, utstyr og IKT Helse Nords forslag til inve steringsplan utgjør 15,1 mrd. kroner. Det te innebærer et ytterligere økt inv esteringsnivå sammenlignet med tidligere planperiode. 27

39 Del 2 Økonomisk langtidsplan Helse foretakene hver for seg og foretaksgruppen samlet vil få omstillingsutfordringer framover. Helse Nords konsernbestemmelser for investeringer fastslår at helseforetaket i sine investeringsplaner skal vurdere om foretaket har likviditet til investeringsutbetalingene og driftsøkonomi til å dekke merkostnader som følge av investeringene, innenfor fastsatt resultatkrav. Omstillingsutfordringer ved alle store investeringsprosjekter i regionen skal ty deliggjøres når styrene for helseforetakene behandler det enkelte prosjekt. Dette for å sikre at alle er kjent med innhold og omfang av omstillingsbehovene og konsekvenser for driften av helseforetaket. I nvesteringsnivået vi legger opp til medfører stor likviditetsbelastning. Dette er det tatt høyde for i planperioden. For å kunne disponere likviditeten må det enkelte helseforetak sannsynliggjøre langsiktig økonomisk bæreevne Likviditet og finansiering Investeringsplanen forutsetter at Helse Nord RHF innvilges lån til de sto re prosjektene ( 7 0 % på nye prosjekt ). Investeringsplanen er svært ambisiøs. D et er fortsatt nødvendig at vi har kontroll med de store byggeprosjektene. Det er like kritisk at helseforetakene og foretaksgruppen samlet har økonomi sk kontroll på driften og opp når resultatkravene. Helseforetakene har som en del av behandlingen av sin økonomiske bærekraft vurdert likviditetssituasjonen. Finnmarkssykehuset Finnmarkssykehuset legger til grunn å låne 80 % av investeringene i nye Hammerfest sykehus. Helseforetaket planlegger å realisere større overskudd enn resultatkravet fra Helse Nord RHF i perioden Helseforetaket har gjennomført salg av gamle Kirkenes Sykehus, og ei endom i Alta. Styret i h elseforetaket har også vedtat t salg av eiendommer i Hammerfest og Lakselv for å frigjøre kapital. Forutsatt at helseforetaket realiserer resultatkravene, og innvilgelse av lån fra HOD rapporterer helseforetaket å ha likviditet til å gjennomføre investeringsplanen. Universitetssyk ehuse t Nord - Norge 28

40 Del 2 Økonomisk langtidsplan Det forutsettes lån til nytt sykehus ved UNN Narvik. Forutsatt at de økonomiske mål realiseres i planperioden vil foretaket ha tilstrekkelig likviditet til å gjennomføre vedtatt investeringsplan. Nordlandssykehuset Helseforetaket vil få anstrengt likviditet ved gjennomføring av vedtatt investeringsplan. Helseforetaket må gjennomgå sin eiendomsmasse med tanke på å likvidere eiendom som ikke er nødvendig å eie. Helgelandssykehuset Foretaket planlegger å styrke egen likviditet fram til når hovedtyngden av utbetalingene til nytt sykehus forventes å komme. Foretaket har lagt til grunn 80 % låneandel til eventuelt nytt sykehus. Likviditetsframskrivningen viser at helseforetaket vil få likviditetsutfordringer i slutten av perioden. Noe av dette kan løses ved salg av eiendom som eventuelt ikke skal inngå i den nye løsningen. 8.3 Løsningsstrategi og tiltak Resultatkrav Helseforetakenes overskuddskrav er ikke et effektiviseringskrav, men et krav som skal sikre at midlertidige kostnadsreduksjoner knyttet til eksisterende bygg (reduksjon i avskrivningskostnader) ikke benyttes til permanent økning i kostnadsnivået. Når kostnader ved nye bygg påløper, reduseres overskuddskravet. Resultatkravene til Finnmarkssykehuset reduseres når nye Hammerfest sy kehus er planlagt ferdigstilt. Finnmarks sykehuset har vedtatt større overskudd enn resultatkrav fra Helse Nord RHF for å bygge opp nødvendig likviditet til investering er. UNN skal reali sere årlige overskudd på 40 mill. kroner. Når nye Narvik sykehus forventes ferdigstilt reduseres resultatkravet fra Helse Nord RHF. Nordlandssykehuset har et årlig overskuddskrav på 5 mill. kroner som er begrunnet med behov for buffer i økonomien. Investeringsrammene i årene fremover er tilpasset likviditetsoverskuddet fra drift (resultat og avskrivninger) minus avdrag på lån. Helge landss ykehuset viderefører planlagt overskudd for å bygge opp likviditet og reserver for å møte konsek vensene av investeringsplanen. Resultatkravet vil reduseres når avskrivninger av nye investeringer påløper. Resultatkrav for Sykehusapotek Nord viderefø res med 1 mill. kroner begrunnet med behov for buffer i økonomien. 29

41 Del 2 Økonomisk langtidsplan Manglende oppnåelse av de økonomiske mål og resultatkrav vil føre til at investeringer må skyves ut i tid og faglige satsninger må utsettes. H else Nord skal: Forbedre driften kontinuer lig i nært samarbeid mellom ledelse og medarbeidere. Nye teknologiske løsninger vil være sentrale. Følge opp investeringsprosjektene tett slik at overskridelser unngås. Utarbeide og gjennomføre tiltaksplaner for å løse omstillingsutfordringene. o Sikre fell es tilnærming ti l gev instrealisering og derved oppnå større effekt av vedtatte tiltak o intensivere innkjøpssamarbeidet og iverksette tiltak for å sikre lojalitet til inngåtte avtaler. o redusere reisekostnadene ved bruk av alternative konsultasjons - og møteformer. o Sikre at midlertidig bortfall av avskrivninger ikke disponeres til permanent drift, men «spares» slik at foretakene kan håndtere de økte kostnadene som påløper når nybyggene tas i bruk. Styre etter følgende resultatkrav i perioden: Tabell 4 Resultatkrav i Helse Nord i perioden Tall i 1000 kr Likviditet og finansiering Helse Nords løsningsstrategi er å oppnå resultatkravene, utnytte lånemulighetene i HOD og i tillegg fortløpende vurdere vår bygningsmasse og selge bygg og anlegg som det ikke er behov for. Tabell 5 Likviditetsbudsjett i Helse Nord i perioden Tall i 1000 kr. 30

42 Del 2 Økonomisk langtidsplan Gjennom resultatkravene er helseforetakene gitt ansvar for å sikre premissene for investeringsplanen. Videre omstilling og å oppnå resultatkrav ene er en forutsetning for å gjennomføre investeringsplanen. Helse Nord skal: Oppnå resultatkrav og utnytte lånemulighetene. Gjennomføre samlet sparing i planperioden og dermed sikre likviditet til finansiering av forslag til investeringsplan. Forsere salg av eiendom for å sikre nødvendig likviditet til å gjennomføre plan Kapitalkompensasjon til helseforetakene Styret har vedtatt å holde tilbake deler av Helse Nords inntekter for å del finansiere økte kostnader som følge av investeringer og op pgradering av bygg, utstyr og anlegg. Inntektene fordeles gradvis til helseforetakene (kapitalkompensasjon) etter hvert som avskrivningene fra de store byggeprosjektene belaster regnskapene. Kostnader ved nye bygg skal i tillegg håndteres gjennom bortfall av kostnader ved utfasede bygg og effektivisering av driften som følge av nye bygg. Kapitaltilskudd til Nordlandssykehuset trappes videre opp i henhold til planlagt ferdigstillelse. UNN få r i 2019 økt tilskudd kny ttet til ferdigstillelse av A - fløy. Finnmarkssykehuset får kapitalkompensasjon til utbyggingen i Alta som planlegges ferdigstilt høsten Kapitalkompensasjon til Helgelandssykehuset, Finnmarkssykehuset Hammerfest og UNN Narvik økes som følge av økte investeringsrammer. Helse Nord ska l: Følge denne planen for å innfase kapitalkompensasjon: Tabell 6 Økt k apitalkompensasjon i Helse Nord i perioden Tabellen viser endringer i forhold til vedtatt budsjett Tall i tusen kroner. 31

43 Del 2 Økonomisk langtidsplan 9 Prioritering av økonomisk handlingsrom I kapittel 8 ble det gjort rede for at Helse Nord har et økonomisk handlingsrom til å styrke driftsbudsjettene og investeringsplanene. I dette kapitlet redegjøres det for hvordan det økonomiske handlingsrommet foreslås disponert i plan Avveining av drift og investering Foretakene fremmer fortsatt ønsker om nye store investeringer eller utvidelse av vedtatte prosjekt. I tillegg spilles det inn ønsker om økte investeringer til medisinteknisk utstyr. D et er rom for både å styrke driften og øke inve steringsrammene. Økte investeringsrammer vil i første rekke gi rom for økte rammer til Hammerfest sykehus, Narvik sykehus og Helgelandssykehuset, men også til fornyelse og erstatn ing av medisinsk teknisk utstyr. Oppdateringen fra plan viser at det er mulig å øke investeringene i perioden som følge av: Økte avskrivninger (ikke betalbare kostnader) Økte forventede salgsinntekter Bedre resultat for Helse Nord RHF i enn budsjettert. Realiserte overskudd i helseforetakene. Det foreslås at UNN får økt sin ramme til HF - styrets disposisjon med 54 mill. kroner, begrunnet med resultat I tillegg ø kes rammen til UNN Narvik til 2,68 mrd. kroner Nybygg for psykisk helse og TSB i Tromsø er lagt inn i siste halvdel av planperiode n med 1,2 mrd. kroner, under forutsetning om låneopptak fra HOD. Det foreslås at in vesteringsrammen til NLSH Bodø økes med 6 0 mill. kroner for å fullføre renovering av AB - fløyen. Helseforetaket må vurdere salg av eiendom for å styrke sin likviditet og i nvesteringsmuligheter. Det forslås at styret for Helgelandssykehuset får økt sin investeringsramme med 15 mill. kron er begrunnet med resultat i For å ta høyde for utvikling av Helgeland ssykehuset legges det til grunn samlet investeringer på inntil 3,5 mrd. kroner, forutsatt 70 % låneopptak hos HOD. Det foreslås at styret for Finnmarkssykehuset får økt sin ramme med 7 mill. kroner til samisk helsepark, og 3 mill. kroner til investering i robotstyrt ultralyd. I tillegg foreslås det å øke samlet in vesteringsramme for nytt sykehus i Finnmarkssykehu set Hammerfest til 2,59 mrd. kroner. Investeringsrammer/lån til universitetsarealer vil innarbeides i plan når avklaringer foreligger. 32

44 Del 2 Økonomisk langtidsplan IKT - investeringer økes med om lag 250 mill. kroner sammenlignet me d vedtatt plan. I tillegg fases 2026 inn i plan hvor det er tatt høyde for 90 mill. kroner i IKT - investeringer. I nvestering srammer til IKT utgjør om lag 1,3 mrd. kroner i perioden I sum foreslås det å øke inve steringsbudsjettet med om lag 2, 4 5 mrd. krone r i forhold til gjeldende plan. I tillegg fases et nytt år inn i planen (2026), også dette et år med høyt investeringsnivå (1,7 mrd. kroner). Figur 3 Bokførte investeringer og investeringsrammer perioden i Helse Nord 9.2 Oppfølging av vedtatt plan Vedtatt plan følger av tabellen. I 2022 legges det til grunn noe økt realvekst til helseforetakene, samt avsetninger til utvikling av Helse Nord (oppfølging av utviklingsplan). Økte kostnader til felleseide helseforetak gjelder i hovedsak Luftambulansen. Tabellen må ses i sammenheng med tabell i avsnitt 9.5 hvor det gjøres noen omprioriteringer og justeringer av vedtatt plan

45 Del 2 Økonomisk langtidsplan Tabell 7 Prioritering av økonomisk handlingsrom for Helse Nord i perioden Tall i kroner. Kostnadene til felleseide selskaper forventes å øke, men i noe mindre grad enn lagt til grunn i plan Økte kostnader gj elder i hovedsak kostnader til l uftambulansetjenesten (nye ambulansehelikopter fra sommer 2018 og ambulansefly fra 2019). Omstillingsutfordringene til Nordlandssykehuset er tidligere vurder t som så store at foretaket har fått en omstillingsbevilgning på 30 mill. kroner per år i fire år fra Denne er videreført i planen til og med Oppfølging av budsjett 2018 Styrking av regionalt senter for pasientsikkerhet ved NLSH i 2018 har kostnadsoverheng som finansieres i Det samme har den vedtatte styrkingen av beredskap for Sva lbard. Styrking av SANKS utekontor legges inn i rammene, sammen med økte kostnader for registerdrift ved UNN. Tabell 8 Oppfølging av budsjett Tall i tusen kroner. 9.4 Ekstern e forhold og risiko Forventede EU - krav knyttet til arbeidstid og arbeidsforhold for helikopterbemanningen kan kreve ressurser, men det legges til grunn at innføring ikke skjer før tidligst i Det er betydelig usikkerhet i økonomiske rammebetingelser og framtidige forpliktelser i forbindelse med blant annet: 34

46 Del 2 Økonomisk langtidsplan fin ansieringsansvar for nye legemidler avbyråkratiseringsreform nasjonale prosjekter pensjonskostnad og pensjonspremie finansiering av kostnader i Direktoratet for e - helse Tabell 9 Eksterne forhold. Tall i tusen kroner. 9.5 Nye forslag i plan Det disponeres 8,5 mill. kroner i 2019 i tråd med forventet kostnadsutvikling knyttet til utvidelse av PCI - behandling i tråd med styrets vedtak. Inntektsmodell for somatikk er gjennomgått, men endringer ikke vedtatt. Det foreslås disponert 9 mill. krone r fra 2019 til innfasing av inntektsmodellen, som er skjønnsmessig fordelt mellom helseforetakene. Kriterieverdiene (befolkning, uføre mv.) og pasientstrømmer oppdateres som vanlig i inntektsmodellene. Dette medfører endringer i helseforetakenes inntekts rammer, særlig innenfor psykisk helse hvor ramme flyttes fra Finnmarkssykehuset til UNN. Opptrappingen i Alta tilpasses forventet fremdrift. Dette innebærer at tilskuddet styrkes fra 4,5 mill. kroner i 2018 til 11,5 mill. kroner i Adm. Direktør for eslår også at særtilskuddet økes fra 20 mill. kroner til 30 mill. kroner i slutten av planperioden som følge av utvidelse av tilbudet. Det ytes også kapitalkompensasjon på 10 mill. kroner til tiltaket. Budsjettbevilgning i 2018 (4,1 mill. kroner i RHF - b udsjettet) til oppfølgi ng av TSB og psykiatri foreslås videreført og disponert senere. Adm. Direktør foreslår at planlagt ut deling av 10 mill. kroner til innfasing av inntektsmodellen for psykisk helse (plan ), foreløpig holdes tilbake. Mot slutte n av perioden tas det høyde kostnader til etablering av sikkerhetsplasser, men i påvente av avklaring avventes disponering av de samlede poster til psykisk helse og rus. Adm. Direktør foreslår at «Mine Behandlingsvalg» i regi av UNN videreføres med en r amme på 8 mill. kroner fra Helse Nord RHF. Tiltaket har blitt en nasjonal oppgave og 35

47 Del 2 Økonomisk langtidsplan ambisjonsnivå og medfinansiering må avstemmes med øvrige regioner. Foreløpig er det lagt til grunn at øvrige regioner bidrar med 2 mill. kroner hver. Utviklingsprosjekt et Helgelandssykehuset videreføres i 2019 med en ramme på 4 mill. kroner. Det tas høyde for økte eksterne og interne kostnader til e - helsetiltak på samlet 2 5 mill. kroner i 2019 stigende til 87 mill. kroner i Det forventes betydelige effekter at sa tsningen på e - helse. Det disponeres rammer til trombektomibehandling (6 mill. kroner). Det må arbeides videre med kompetansebygging og ambisjonsnivå i UNN. Samtidig skal UNN og NLSH sammen diskutere bredding av tilbudet til NLSH. Det legges inn ramme til utvidelse av samisk tolketjeneste (2,1 mill. kroner), styrking av regional utdanningsenhet (0,6 mill. kroner) og økt legeberedskap for ambulansefly stasjonert i Kirkenes (0,9 mill. kroner stigende til 1,8 mill. kroner fra 2020). Avsetning til KLAR - fo rbedring (lederutvikling og kvalitetsforbedring) reduseres fra opprinnelig plan. Det foreslås etablert fagrådssekretariat for å legge til rette for økt faglig samarbeid i foretaksgruppen. Kjøp fra private (inklusive privat rehabilitering) er i planen videreført på samme nivå som i Kostnader finansieres i 2019 delvis med tidligere ubrukt budsjettbevilgning til «raskere tilbake», begrunnet med at tidligere opptrapping av rehabiliteringstjenester også innebærer behandling av sykemeldte. 36

48 Del 2 Økonomisk langtidsplan Tabell 10 Prioritering av økonomisk handlingsrom for Helse Nord i perioden Tall i tusen kroner. 9.6 Endringer i investeringsplanen Finnmarkssykehuset økt ramme til: Hammerfest sykehus i tråd med RHF - styrets godkjenning av økt kostnadsramme Samisk helsepark og robotstyrt ultralyd som følge av resultatoppnåelse UNN økt ramme til: HF - styrets disposisjon, og MTU 54 mill. kroner grunnet resultatoppnåelse UNN Narvik i tråd med styrets vedtak Nordlandssykehuset økt ramme til: Fer digstillelse av renovering av AB - fløy. 37

49 Del 2 Økonomisk langtidsplan Helgelandssykehuset økt ramme til: HF styrets disposisj on bygningsmessige til tak/mtu 15 mill. kroner i 2019 begrunnet med overskudd i Realisering av Helg elandssykehuset ramme økt til 3,5 mrd. kroner. RHF/IKT økt ramme til: IKT - investeringer på ca. 250 mill. kroner i planperiode n 40 mill. kroner til samlokalisering BUFETAT, jf. oppdragsdokumentet. Sykehusapotek Nord Investeringsrammen i vedtatt plan er justert mellom åre ne etter ønske fra foretaket. 9.7 Investeringslån Nye prosjekter som ikke allerede er innvilget lån fra HOD, kan få inntil 70 % lånefinansiering. På grunn av ulik likviditetssituasjon i foretakene kan det gis ytterligere lån fra Helse Nord RHF. I praksis kan HF - ene få låne inntil 80 % av godkjent investeringsramme på store investeringsprosjekt. Adm. Direktør kommer tilbake til lånerammer for de store prosjektene når forutsetningene er avklart med HOD. 10 Oppfølging av innspill til planen Styrene i helseforetakene og Regionalt brukerutvalg har gitt innspill til hva de ønsker tatt med i planen. I det videre redegjøres for hvilke innspill som er gitt, og hvilke som er ivaretatt i planen. Finnmarkssykehuset Styret i Finnmarkssykehuset behandlet i møte 18. og 19. april 2018 styresak Bærekraftsanalyse for 2018 og innspill til plan til Helse Nord og fattet følgende vedtak: 1. Styret i Finnmarkssykehuset HF tar bærekraftsanalysen for til etterretning. 2. Styret konstaterer at gjennomføring av tiltaksplaner er nødvendig for å oppnå drift i balanse i kjernevirksomheten, og derigjennom kunne gjennomføre planlagte investeringer. 38

50 Del 2 Økonomisk langtidsplan 3. Styret tar foretakets omstillingsbehov, bærekraft og økonomiske risiko og innspill til Helse Nord på plan for , inkludert investeringsplan til etterretning. 4. Styret prioriterer følgende innspill til Helse Nord sin plan : a. Økt investeringsramme, i prioritert rekkefølge: i. Økt investering sramme til Samisk Helsepark med 7 MNOK til 57 MNOK fra ii. Investeringsmidler på 2,1 MNOK til anskaffelse av robotstyrt ultralyd. b. Økte driftsmidler, i prioritert rekkefølge: i. Økt kapitalkompe nsasjon på 12,3 MNOK for Alta nærsykehus fra år ii. Økt driftstilskudd til Alta nærsykehus på 30,3 MNOK fra år 2020 iii. Lønnsmidler til etablering av ruspoliklinikk, sykepleierstilling 0,750 MNOK DPS - øst fra år iv. Kapitalkompensasjon for Samisk Helsepark på 2,3 MNOK fra år v. Lønnsmidler lege ambulansefly Kirkenes med halvårseffekt fra år 2019 og helårseffekt fra år 2020, 1,8 MNOK i helårseffekt. vi. Omgjøring av midler på privat øyespesialist til offentlig hjemmel, Hammerfest og Samisk Helsepark. vii. Finnmarksmodellen, driftsmidler til klinis ke spesialistlegestillinger 7,9 MNOK fra år viii. E - helsepoliklinikk prosjektmidler 3,8 MNOK fra år ix. Lønnsmidler til ØNH spesialist Hammerfest og Samisk Helsepark på 1,7 MNOK fra år x. Utvidelse av samisk tolketjeneste til hele Helse Nord på 2,1 MNOK fra år U niversitetssykehuset Nord - Norge Styret i UNN behandlet i møte april 2018 sak Tilbakemeldinger til RHF - et, og fattet følgende vedtak: 1. Styret ved Universitetssykehuset Nord - Norge HF (UNN) tar redegjørelsen om økonomisk bærekraft og investeringer for perioden til orientering, og slutter seg til at denne saken oversendes Helse Nord RHF som tilbakemelding og innspill til Plan , inkludert rullering av investeringsplanen. 2. Styret forutsetter at r egionale og nasjonale oppgaver og funksjoner som er pålagt UNN i oppdragsdokumentet finansieres fullt ut. 3. Styret ber om finansiering av trombektomitilbud, økt utdanningskapasitet innen anestesiologi, økning av oralkirurgi og kostnader til registerarbeid mv. som oppsummert i tabell 5 i denne saken. 39

51 Del 2 Økonomisk langtidsplan 4. Styret viser til at den økonomiske situasjonen er krevende, og presiserer at nye oppdrag og oppgaver ikke kan igangsettes uten tilsvarende økte rammer både til drift og investering. 5. Investeringsbehovene til utstyr med mer i UNN er større enn eksisterende rammer, og styret ber Helse Nord RHF om å gjennomgå den totale investeringsplanen for å imøtekomme dette behovet. Nordlandssykehuset Styret i Nordland ssykehuset behandlet i styremøte møte 24. april 2018 styresak Rullering av plan for drift og investering Bærekraftsanalyse og fattet følgende vedtak: 1. Styret slutter seg til regionens mål og faglige satsninger for planperioden som tidligere er vedtatt av styret i Helse Nord RHF. 2. Styret viser til saksutredningen og ber om at regionale funksjoner finansieres i samsvar med Nordlandssykehusets op pdrag. 3. Styret ber om at identifiserte feil dagens inntektsmodell vedr reisetid til nærmeste sykehus, samt feil vedr oppdatering av forskningskomponenten, korrigeres med virkning fra budsjett Styret ber om at andelen frie midler økes i planperiode n for prioritering av foretakets strategiske satsingsområder. 5. Styret ved Nordlandssykehuset foreslår overfor Helse Nord at investeringsrammen til styrets disposisjon økes med til sammen 235,0 mill. 40

52 Del 2 Økonomisk langtidsplan kr oner i planperioden til finansiering av kritiske inves teringer i prioritert rekkefølge: Det foreslås følgende samlet investeringsplan for perioden: 6. Styret ber om at Helse Nord sikrer NLSH nødvendig likviditet for realisering av vedtatte og nye kritiske investeringsbehov. Helgelandssykehuset Styret i Helgela ndssykehuset behandlet i møte 20. april 2018 sak Innspill til plan , inkludert rullering investeringsplan Oppdatert bærekraftsanalyse og fattet følgende vedtak: 1. Styret i Helgelandssykehuset HF vedtar denne saken som sty rets innspill til plan - og budsjettarbeidet Styret i Helgelandssykehuset HF ber Helse Nord RHF om å øke investeringsrammen med 15,0 mill. kr oner i 2019 og også for

53 Del 2 Økonomisk langtidsplan 3. Styret i Helgelandssykehuset HF ber om økte driftsrammer/styrket finans iering i prioritert rekkefølge til: 1. Utviklingsprosjektet - 4,0 mill. kr oner i Implementering ambulanseplan - 3,0 mill. kr oner i Smittevern - 1,0 mill. kr oner per år Ny spesialistutdanning lege r - 1,2 mill. kroner i Vedlikehol dsmidl er drift - totalt 9,0 mill. kroner fordelt på årene Reduksjon av variasjon - 1,0 mill. kr oner for årene Rekrutteringstiltak - 3,0 mill. kr oner per år også for årene Styrking samhandling - 0,5 mill. kr oner i 2019 og Forskning 0,5 mill. kroner pr. år i planperioden Klinisk IKT 1,5 mill. kroner i 2019 og ytterli gere 1,0 mill. kroner i Helhetlig inf ormasjonssikkerhet 0,5 mill. kroner per år Sykehusapotek Nord Styret i Sykehusapotek Nord behandlet i møte 13.mars 2018 sak Innspill til plan , inkludert rullering av investeringsplan og fattet følgende vedtak: 1. Styret for Sykehusapotek Nord HF vedtar denne saken som styrets innspill til pl an - og budsjettarbeid i Helse Nord for Styret ber om at Sykehusapotek Nord HF får følgende investeringsrammer: 2018: 5,5 millioner 2019: 5,0 millioner 2020: 4,5 millioner 2021: 3,0 millioner 2022: 3,0 millioner 2023: 3,0 millioner 3. Styret for Sykehusapotek Nord HF mener at det er viktig at den vedtatte opptrappingsplanen for klinisk farmasi følges, og at bevilgningene til denne opprettholdes i plan Styret for Sykehusapotek Nord HF ber om at Helse Nord RHF opprettholder bevilgningen til produksjonsstøttesystem i Helse Nords investeringsplan. 5. Styret for Sykehusapotek Nord HF presiserer at det er helt nødvendig at sykehusene (og øvrige kunder) betaler en betydelig del av de nødvendige investeringene i produksjonslokaler og produksjonsu tstyr. 6. Styret for Sykehusapotek Nord HF presiserer at det er helt nødvendig at Sykehusapotek Nord HF får dekket sine kostnader i forbindelse med etablering av radiofarmakaproduksjon. 42

54 Del 2 Økonomisk langtidsplan 7. Styret for Sykehusapotek Nord HF påpeker at eventuelle investeringer i arealer og utstyr for apotektjenester i nye sykehus/nærsykehus i Hammerfest, Alta og Narvik, samt utstyr for gjennomføring av PET - CT i Bodø ikke er synlig i investeringsplanen. Regi onalt brukerutvalg (RBU) De t ble gjennomført møte med RBU 7. mars hvor årets prosess av plan ble presentert. 18. april og 16. mai 2018 ble det gjennomført dialogmøte med henholdsvis gammelt og nytt RBU, hvor RBU ble gitt anledning til å komme med innspill til årets rullering av plan. Plan for Helse Nord og premissene for årets rullering, var grunnlaget for gjennomgangen. Forslag til Plan for Helse Nord ble presentert jf. Sak Under presenteres noen av innspillene fra R egionalt brukerutvalg. Fra møtet 18.april: - RBU påpekte viktigheten rundt fokus på den eldre befolkningen - RBU ber om at overskuddet til Helse Nord forklares på en bedre måte til befolkningen. - RBU viser til viktigheten med at sikkerheten for de ansatte som melder avvik bli håndtert på riktig måte. - RBU mener at p asient og pårørendeopplæring bør styrkes og systematiseres bedre - Helse Nord har et særskilt ansvar for den samiske befolkningen i Norge og har i sitt oppdragsdokument fra eier, Helse - og omsorgsdepartementet (HOD), blitt pålagt å sikre den samiske befolkning tilrettelagte tjenester med utgangspunkt i samisk språk og kultur. Fra møtet 16. mai ( RBU - sak Plan , inkludert rullering av investeringsplan ): Vedtak: 1. Regio nalt brukerutvalg i Helse Nord RHF tar informasjonen om prosessen med rullering av Plan for Helse Nord , inkl. rullering av investeringsplan , til orientering. 2. RBU har følgende innspill til planarbeidet: a. Regional kreftplan: Etablering av et senter for seneffekter etter kreftbehandling. b. Tiltak for å redusere ventetider og fristbrudd innen habilitering og rehabilitering. c. T iltak for å styrke samhandling mellom spesialist - og primærhelsetjenesten innen psykisk helsevern og TSB. d. Styrki ng av arbeidet med god kommunikasjon mellom pasient og helsepersonell, spesielt pasienter med hørselsproblemer. Ta i bruk nødvendige hjelpemidler for å sikre god kommunikasjon, herunder tolketjenester som tilbys av NAV. e. Tolketjenester i alle samiske språ k må kunne tilbys. 43

55 Del 2 Økonomisk langtidsplan Vedtak RBU - sak Regionalt brukerutvalg i Helse Nord RHF tar informasjon om forslag til plan for Helse Nord , inkl. rullering av investeringsplan til orientering. 2. RBU slutter seg til adm. direktørs prioriteringer i økonomisk langtidsplan. 3. RBU ber om at følgende områder prioriteres i økonomisk langtidsplan, jf. RBU - sak (RBU- møte 16. mai 2018): a. Tiltak for å redusere ventetider og fristbrudd innen habilitering og rehabilitering b. Regional kreftplan: Etablering av et senter for seneffekter etter kreftbehandling c. Prioritere det faglige samarbeidet med primærhelsetjeneste for å styrke arbeidet med forebygging innen psykisk helsevern Samarbeidsmøte konserntillitsvalgte - og verneombud ( KTV/KVO ) Det ble gjennomført møte med konser ntillitsvalgte - og verneombud : 20. mars 2018: Å rets prosess av plan ble presentert. 8. mai 2018 : D ialogmøte hvor d e ble gitt anledning til å komme med innspill til årets rullering av plan. Plan for H else N ord o g premissene for årets rullering, var grunnlaget for gjennomgangen. Nedenfor presenteres noen av innspillene fra konserntillitsvalgte - og verneombud : F orventning om at det gjøres økonomiske prioriteringer som kommer styrking av ambulansetjenesten til gode. E ksempel vis en organisering av og bemanningsplanlegging av ambulansetjenesten som fører til reduksjon og på sikt bortfall - av hjemmevakt i amb ulansen, noe som er på tide å avskaffe også i vår helseregion. Dette vil føre til bedre trivsel på jobb og kan få positiv virkning på sykefravær, som igjen vil gi positiv uttelling på drift. I tillegg vil man få kortere responstid ved at man slipper å hent e makker før utrykning. Et annet eksempel er økonomisk styrking til kompetanseutvikling innen tjenesten for å kunne møte fremtidens krav om prehospital behandling. Med økt kompetanse står ansatte bedre rustet til å møte den medisinske utviklingen. Bachelor Paramedic er startet opp ved Nord Universitet og Paramedisin bachelor starter ved UiT til høsten. Kompetanseutvikling er viktig også innen andre yrkesgrupper, da arbeidsoppgavene endrer seg og behovet for oppgavedeling vokser i og med at bemanningsutvik lingen er negativ i enkelte profesjoner. Det er fornuftig å prioritere videreutdanning av helsesekretærer og helsefagarbeidere, og å styrke avdelingene for å stimulere til å ta imot lærlinger og elever samt stille med veiledere for disse. Spesielt bør tilt ak for å løse 44

56 Del 2 Økonomisk langtidsplan det siste få økt oppmerksomhet på kort sikt, da det nå meldes om problem med å motta lærlinger i helsearbeiderfaget på grunn av færre som kan være veiledere. Når det gjelder investeringer i bygg, utstyr og IKT, vil det være fornuftig å holde igjen slik at foretakene kan gjennomføre det som allerede ligger på plan. NLSH og UNN har over år stått i omstillings - og effektiviseringsutfordringer for å ha bærekraft til å gjennomføre sine investeringer. Finnmarkssykehuset og Helgelandssykehuset står nå overfor lignende situasjon. Dette er krevende for medarbeiderne, selv om det er ønsket med nye bygg. Kan man med erfaringer fra de to førstnevnte foretakene gjøre noen prioriteringer som kan lette på situasjonen? D et vil kreve noen prioriterin ger for å innfri målsettinger i regional utviklingsplan, slik at tiltakene som beskrives i planen f aktisk kan gjennomføres. Riktig ernæring : Det er behov for å beholde og videreutvikle kompetanse knyttet til riktig ernæring. 11 Andre endringer i helseforetakenes inntektsrammer Alle endringer i helseforetakenes inntektsrammer fram kommer av tabell under. Større endringer: Redusert basisramme som følge av e ffektiviseringskrav (10 mill. kroner). Fri realvekst (15 mill. kroner). Inntektsmodellene oppdateres med kriterieverdier og pasientstrømmer. Inntektsmodell psykisk helse fase t inn. Vedtatt modell for utdanning fases inn (år 2 av 3). Midler til forskning er foreløpig trukket ut av rammene. Ny fordeling vil bli gjort senere. Kompensasjon for forvaltning av klinisk systemer reduseres fra 4 mill. kroner til 0. Pensjonskostnader reduseres (nivå i tråd med RNB 2018) og basisramme trekkes inn i tråd med inntektsmodellene. Reversering av finansieringsansvar for legemiddel (RNB 2018) videreføres

57 Del 2 Økonomisk langtidsplan 11.1 P lanramme for Helse Nord Tabell 11 Totale inntektsrammer for foretakene i Helse Nord for Tall i tusen kroner. 46

58 Del 2 Økonomisk langtidsplan Basisrammen fordeles mellom fagområdene slik: Tabell 12 Basisramme 2019 fordelt på formål. Tall i tusen kroner. 12 Risikostyring og internkontroll Det økonomiske opplegget i planen har høy risiko. Helseforetakene må realisere resultatkrav og gevinster fra de strategiske satsningene på IKT, e - helse og innkjøp. Systematiske risikovurderinger er nø dvendig. Gjennom risikovurderingene kan vi få kunnskap om forhold som er i strid med de mål foretaksgruppen skal nå. Internkontroll handler om virksomhetens interne styring og egen kontroll. Aktiviteter som skal sikre at virksomhetens oppgaver planlegge s, organiseres, utføres og vedlikeholdes i samsvar med kravene i lovgivningen. Helse Nord skal: Bruke metodikken i risikostyring som grunnlag for å identifisere, vurdere og håndtere potensiell risiko ved hjelp av en strukturert tilnærming. Ha en internk ontroll som gir rimelig grad av sikkerhet for måloppnåelse innen kategoriene 1) målrettet og kostnadseffektiv drift, 2) pålitelig regnskapsrapportering og 3) etterlevelse av gjeldene lover og regler. Arbeide videre med styrking av kompetansen rundt ledelse og kvalitetsforbedring. 47