[6-13] si magasinet. Livet hos patologen 40. Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF Desember 2013

Transkript

1 Et magasin fra Sykehuset Innlandet HF Desember 2013 [6-13] si magasinet Livet hos patologen 40 I gang med hjemmedialyse 10 Satser på simulering 16 Øves i voldsmestring 32

2 Innhold SI Magasinet 6/13 3 Leder Hva andre mener om oss 4 Kantinene pusses opp: Et helhetlig tilbud 6 Må skynde oss langsomt: Kvalitet leder oss mot hovedsykehus 10 Behandler seg selv: I gang med hjemmedialyse 12 Hjemmedialyse: Pasienten blir ekspert 13 Utvider tilbudet: Stråletilbud for prostatapasienter 14 Menneskerettigheter, tvang og etikk: - Psykiatrien bryter menneskerettighetene 16 Nye metoder for trening: Satser på simulering 19 Prosjekt kontanthåndtering: Kontantfrie poliklinikker 20 I Nyhetene siden sist 22 Nytt prisdryss: Fire nye kunnskapsblomster 24 Ergo- og fysioterapi: Jubler for felles prosedyrer 25 Verneombudets dag 26 Nytt stillerom på Lillehammer: Rom for refleksjon 27 Forebygging av trykksår: Satsningsområde med egen dag 28 Treffpunkt: Stiller opp for barna 30 Nytt prosjekt: Barn som pårørende 31 Fokus på kvalitet i dokumentasjon: Superbrukersamling DIPS 32 Instruktørutdanning: Øves i voldsmestring 33 Statsrådsbesøk Opptatt av pasientsikkerhet 34 Tok i bruk nytt nødnett Vellykket oppstart 36 Brukerutvalgets dialogkonferanse: - Dette var en innertier 37 Felles ansvar: Samhandling over Mjøsa 38 Hedmarksstudenter på Lillehammer: Praksis på tvers av fylkesgrensa 39 Temadag om seksualitet og helse: Vil fjerne tabu rundt sex og sykdom 40 En annerledes dag på jobben: Livet hos patologen 43 Utviklingsplaner: Fra tre til en 44 Notiser: Glimt fra divisjonene 46 Sammen på Ottestad: Markering av samlokalisering 47 Jubileumskonferanse: ISPS 10 år 48 Brukerutvalget: Et budskap - flere språk Ansvarlig utgiver: n Sykehuset Innlandet HF Postboks 104, 2381 Brumunddal Telefon simagasinet@sykehuset-innlandet.no Redaksjonen: n Ansvarlig redaktør: Kommunikasjonsdirektør Astrid Bugge Mjærum Telefon n Redaktør/ kommunikasjonsrådgiver: Line Fuglehaug Telefon n Kommunikasjonsrådgiver: Trond Tendø Jacobsen Telefon / n Kommunikasjonsrådgiver: Herman Stadshaug Telefon n Kommunikasjonsrådgiver: Linda-Theres Trondsen Telefon n Redaksjonen avsluttet 9. desember n Vi tar forbehold om feil og endringer. n Foto forside: Linda-Theres Trondsen. Arjan Van der Stoep undersøker tykktarm ved patologisk avdeling Målgruppe: n Ansatte og primærleger er hovedmålgruppe for SI Magasinet, som i papirversjon også gjøres tilgjengelig for pasienter, pårørende, besøkende og andre. Grafisk produksjon: n Design/førtrykk: Sykehuset Innlandet n Trykk: Møklegaard Printshop AS n Opplag: ISSN: n ISSN (trykt utgave) n ISSN (elektronisk utgave)

3 Leder: Hva andre mener om oss Det er snart ingenting som ikke måles i sykehus. De aller fleste målinger skal vi være glade for. De gjør oss bedre hvis vi bruker dem på riktig måte. Nylig har vi blitt presentert for den årlige nasjonale brukerundersøkelsen om pasientopplevelser og omdømmeundersøkelsen til Helse Sør-Øst. Begge undersøkelsene forteller oss hva brukerne våre opplever. Enten som pasienter eller som innbyggere i vårt område. Undersøkelsen om pasientopplevelser viser at vi fortsatt er for dårlige til å kommunisere med pasienter i forbindelse med overganger. Når en pasient skal fra et sykehus til et annet, når en pasient skal hjem og dersom en pasient skal tilbake. Disse overgangene kan være forbundet med usikkerhet om hva som venter. Da er behovet for informasjon og god kommunikasjon enda større enn fra time til time eller dag til dag på den avdelingen man er vant til å forholde seg til. Heldigvis er det relativt enkle grep som kan rette på dette. Dersom alle i sykehuset ønsker å forbedre dette får vi det til. Det handler spesielt om to forhold: Å snakke med pasientene istedenfor til, og ha god og tett dialog med avdelingen, kommunen eller de pårørende som skal følge opp pasienten etter utskrivingen. Pasienter mer involvert I samme undersøkelse er det framgang for Sykehuset Innlandet på to sentrale spørsmål: «Fikk du fortalt pleiepersonalet alt som var viktig i din situasjon» og «Ble du tatt med på råd som omhandlet din pleie». Samtidig ser vi at pasientene i hele Norge har bedre erfaringer med helsepersonell i 2012 enn i Det gir meg tro på at vi jobber i riktig retning. Bedret kommunikasjonen med helsepersonell kombinert med en utvidet deltakelse fra pasienter og pårørendes vil bety at vi stadig gjør pasientene og pårørende bedre i stand til å håndtere skaden, sykdommen og muligens varige endringer i livet. Pasienter mest fornøyd Omdømmeundersøkelsen forteller oss hvordan befolkningen i Innlandet oppfatter oss. Det er første gang Sykehuset Innlandet blir målt på denne måten. Resultatene viser at de aller fleste (78 prosent) har stor tiltro til at de får den behandlingen de trenger hvis de skulle bli syke eller skadet. Vi kommer også godt ut på spørsmålet om vi «yter god pasientbehandling». De eldste og de med pasienterfaring gir oss bedre tilbakemeldinger enn de som ikke har vært i direkte kontakt med oss. Vi må lytte Målinger er som regel uegnet til å lage rangerte lister. Likevel ser vi at det gjøres, både i mediene og fra forskernes side. Det må vi leve med. Vi må like fullt konsentrere oss om å bruke undersøkelsene til det de er ment som: et arbeidsverktøy for egne forbedringer. Jeg tror vi kan lære av å lytte. Uten å ta inn over oss hva brukerne våre mener, vil det være fare for at vi utvikler oss i gal retning. Vi vet faktisk ikke hva som er best det vet pasientene selv. Når det ringer fra media: Pressetelefonen: Alle henvendelser fra media kan henvises til sykehusets pressetelefon, som da vil håndtere forespørselen i samråd og etter avtale med akuttmottaket/vakthavende lege. Tjenesten er bemannet hele døgnet. Side 3 si magasinet 6/2013

4 Kantinene pusses opp: Et helhetlig tilbud Smakfulle fristelser Torsdag 14. november gikk startskuddet av for åpningen av Sykehuset Innlandets nye kantinekonsept. Divisjon Eiendom og internservice har i lengre tid jobbet med planlegging og tilrettelegging, og først ut var kantinen på sykehuset på Gjøvik. Av: Linda-Theres Trondsen - Det er med glede vi åpner dørene for ett nytt kantinekonsept, sier divisjonsdirektør for Eiendom og internservice, Bård Are Bjørnstad i sin åpningstale før han høytidelig markerer åpningen ved å kutte båndet med en nykvesset kjøkkenkniv. Det er overskudd fra de siste årene som har gjort det mulig å oppgradere kantinene. Først ut er Gjøvik, før Sanderud og Hamar står for tur. I løpet av 2014 vil også øvrige kantiner pusses opp i kantinekonseptets nye drakt. Fremtidsrettet - Å jobbe med og forme det nye konseptet har vært moro! smiler seksjonsleder Geir Ottar Lunde. Han har vært prosjektleder og ansvarlig for vareutvalget i kantinekonseptet. - Det hele startet med at vi ønsket å endre tilbudet i kantinene. Jeg syntes at mattilbudet vårt var litt traust, og så behovet for et fremtidsrettet tilbud, sier han. - I det nye konseptet fokuserer vi på sunn og variert mat. Alle ansatte har gått på servicekurs og vil i tiden fremover få faglig oppdatering, fortsetter han. Omstillingen er et samarbeid i hele ledergruppen i avdeling matforsyning. Ansatte, pasienter og pårørende vil etter hvert finne det samme tilbudet i alle Sykehuset Innlandets kantiner. Alle varer prises likt, og du kan kjøpe økologiske påsmurte varer, kalde og varme retter, grove brødtyper og plukke varer fra en ny og spennende salatbar. Produktene blir solgt på vekt; du betaler med andre ord for det du selv forsyner deg med. Side 4 si magasinet 6/2013

5 Snorklipping: Bård Are Bjørnstad erklærer den nye kantinen for åpnet. Gjenbruk Selv om kantinene endrer utseende, blir mye av det eksisterende utstyret flyttet og brukt andre steder. - De fleste kantinene får nytt utstyr, men vi kommer også til å gjenbruke utstyr på sengeposter og poliklinikker som er under etablering, forteller avdelingssjef matforsyning, Oddvar Henriksen. Alt nytt inventar er levert av EE Storkjøkken, og diskene er produsert av Rustfrie Bergh på Dokka, sier han. - Vi håper at løftet vi har gjort for kantinene vil få mye å si for trivsel og matglede for pasienter, pårørende og ansatte, sier Bjørnstad. En ting er det interiørmessige som skjer, en annen er selve matkonseptet. Vi vil kjøre temabaserte menyer der maten skiftes ut etter en periode på ca. fire måneder, fortsetter han. Alle kantiner får en meny og et felles uttrykk. - Kantinene skal være et hyggelig sted å være, dette er et felles konsept i Sykehuset Innlandet og et steg på veien til å samle oss til en enhet, avslutter Bjørnstad. Ferske: Smoothies og en bugnende salatbar venter spent på nysgjerrige ganer og sultne mager. Side 5 si magasinet 6/2013

6 Må skynde oss langsomt: Kvalitet leder oss mot hovedsykehus - Jeg er veldig imponert over den jobben som gjøres på alle nivåer i Sykehuset Innlandet. Samtidig som vi har mye å være stolte av har vi også utfordringer, sier styreleder Bente Holm Mejdell. SI Magasinet møtte henne til en førjulsprat. Vi ville vite hvilke tanker hun gjør seg om de viktigste utfordringene helseforetaket vårt står overfor på veien frem mot et hovedsykehus. Klargjøring: - For meg er det riktig å bruke begrepet hovedsykehus om det sykehuset vi har tatt mål av oss å bygge i nærheten av Mjøsbrua. I mitt hode er et «storsykehus», slik enkelte betegner det, noe langt større, sier styreleder Bente Holm Mejdell. Av: Trond Tendø Jacobsen - Det viktigste nå er å gjøre kloke valg på veien videre. Jeg tror det er et riktig grep at politikere trekkes tettere inn i prosessen gjennom den referansegruppen som nå opprettes. Jeg er enig med administrerende direktør Morten Lang-Ree i at det ikke blir noe hovedsykehus hvis vi ikke får tilstrekkelig støtte for det. Har dreid fokus Sykehuset Innlandet har i år opplevd gode forbedringer både på ventetider og fristbrudd, men målingene av de nasjonale kvalitetsindikatorene som nylig ble publisert viser at det er betydelige utfordringer på enkelte andre kvalitetsmål. Vi har noe å strekke oss etter. Jeg er veldig fornøyd med at styret har dreiet sitt fokus på den framtidige utviklingen fra et økonomisk til et sterkere faglig perspektiv. Ytterligere styrking av kvalitet og pasientsikkerhet blir et hovedmål i årene fremover, sier hun. - Veien mot slik forbedring går via utvikling av sterkere og mer robuste fagmiljøer. For å få det til må vi være villige til endringer, der de enkelte enheter må gi og ta for at vi sammen skal utvikle gode og fremtidsrettede behandlingstilbud. Krevende - men lyspunkt - Hva venter du deg av 2014? - Selv om Sykehuset Innlandet har en bedre økonomisk situasjon enn de aller fleste andre helseforetak vil 2014 kunne bli krevende. Men en bedre utvikling enn ventet i år og en viss økning av Side 6 si magasinet 6/2013

7 rammene for 2014 gjør utsiktene for neste år noe lysere. - Vi må balansere vår økonomiske forvaltning mellom drift og investeringer, og må sikre at vi har penger til begge deler. Det vil bli et enda sterkere fokus på kvalitetsarbeidet. Det er viktig at vi har en økonomisk situasjon som gjør det mulig for oss å kjøre en prosess som er forankret i fag og kvalitet. Vi blir noe mindre styrt av strenge økonomiske forutsetninger, slik det så ut til så sent som i sommer. Behov for langsiktig strategi Det har skjedd mye i Sykehuset Innlandet siden Bente Holm Mejdell overtok styrelederstafettpinnen fra Peder Olsen høsten Tidligere på året hadde Morten Lang-Ree overtatt sjefstolen etter Torbjørn Almlid. - Det har skjedd mye på disse årene, det er vel riktig å si at Strategisk Fokus-prosessen har vært den røde tråden? - Ja, den har satt sterkt preg på disse årene, men vi har jo hatt en rekke andre viktige saker på vårt bord. Men dette, sammen med de løpende faglige og økonomiske utfordringene har nok tatt mest av vår oppmerksomhet. Strategisk Fokus-prosessen ble mer omfattende enn vi så for oss da den ble satt i gang, sier hun. - Det startet med at vi ba om et møte med Helse Sør-Øst for å få tilbakemelding om de forventninger de hadde til oss, om de målene som ble lagt for den såkalte Innlandsmodellen var tilstrekkelig i forhold til de strategiske føringene Helse Sør- Øst la i sak 108 fra Vi møtte en klar forventning om at vi måtte strekke oss lenger for å møte fremtidens krav til kvalitet og faglig utvikling. Vi så jo også selv, når vi gjorde våre egne analyser, at vi måtte tenke annerledes og mer langsiktig for å sikre en utvikling som ga bærekraft. Samtidig lettet det økonomiske trykket noe. For første gang på flere år fikk vi en bedre økonomisk situasjon, med balanse og vi klarte å spare til investeringer. Høringene krevde samling Det ble laget et høringsnotat som i utgangspunktet ikke la opp til utvikling i retning hovedsykehus. Den forrige prosessen endte med at man skrinla et «storsykehus» og la opp til «Innlandsmodellen», basert på en nettverksoppbygging og sterkere samarbeid mellom de enkelte sykehusenhetene, der de spesialiserte funksjonene ble fordelt mellom sykehusene. - Men til vår overraskelse var høringssvarene ganske entydige. Det var et bredt ønske om en sterkere faglig samling. Det var tydelig at det hadde skjedd en viss modning i standpunkter. Siden har det vært to høringsrunder til, der det fortsatt har vært klart flertall for utbygging av et hovedsykehus, dog med noe ulike forutsetninger. Har dreid fokus: Styret har dreid fokus mot et sterkere faglig perspektiv, der kvalitet og pasientsikkerhet er det førende, sier Bente Holm Mejdell. Her fra et styremøte i året som gikk. Side 7 si magasinet 6/2013

8 Krevende: 2014 kan bli krevende. Vi må balansere vår økonomiske forvaltning mellom drift og investeringer, og sikre at vi har penger til begge deler, sier Bente Holm Mejdell, her fra er styremøte sammen med administrerende direktør Morten Lang-Ree. Hovedsykehus ikke storsykehus - Du er ikke glad for begrepet storsykehus? - Nei, for det er ikke det det dreier seg om. Et hovedsykehus er noe annet. Jeg ser veldig frem til at vi så tidlig som mulig i 2014 kan presentere en helhetlig utviklingsplan, som blant annet vil vise hvilke tilbud som bør være ved hovedsykehuset og hvilke tilbud som bør gis lokalt. Det er jo ikke aktuelt å fjerne alle tilbud som i dag gis lokalt, og samle de i en sykehusmastodont ved Mjøsbrua. Slik jeg tenker er det feil å bruke begrepet storsykehus, slik mange gjør. Det jeg ser for meg er et hovedsykehus, stort nok til å gi de behandlingstilbud det er nødvendig å samle for å sikre sterke nok fagmiljøer og med stort nok pasientgrunnlag for de spesialiserte og mest kompetansekrevende tilbudene. Den helhetlige utviklingsplanen skal også vise oss hvilke tilbud som fortsatt bør og kan gis lokalt, det kan dreie seg om ulike tilbud til eldre, kronikere, elektive tilbud og så videre, basert på et mer integrert samarbeid med kommunene. Det dreier seg fortsatt om å sentralisere det som må sentraliseres og desentralisere det som kan desentraliseres, sier hun. Samfunnsanalysen som legges fram neste år blir også viktig i den videre planprosessen. For mange akuttsykehus - Noe av det som driver meg, sier hun, er å bidra til å sikre at Sykehuset Innlandet har kompetanse og bærekraft inn i fremtiden. Jeg skulle ønske at vi på en klok måte klarte å formidle at det å tenke seg en fremtid med seks akuttsykehus i vårt begrensede område ikke er bærekraftig når det gjelder kvalitet og pasientsikkerhet. Med en slik struktur vil det ikke være mulig å opprettholde tilstrekkelig kompetanse og volum. Vi sliter allerede med rekruttering flere steder. Det blir ikke lettere i årene fremover. Vi vet at den medisinske utviklingen går i retning av stadig mer spesialisering. Så hvis vi skal klare å gi gode tilbud til befolkningen må vi gjøre endringer og tilpasninger. Vi har i dag seks akuttsykehus med full vaktberedskap. Det er verdt å tenke gjennom, mener hun, at disse seks enhetene i gjennomsnitt bare har omkring 20 akuttinnleggelser per natt - til sammen. - En ting er at det koster, men det viktigste er at volumet ikke er stort nok. De enkelte sykehusene risikerer å få for liten øvelse, sier hun. De friske mest kritisk - Det å ha et stort nok pasientvolum er viktig for å sikre at helsepersonellet får god nok rutine. Sykehuset Innlandet har allerede mistet enkelte behandlingstilbud fordi Helse Sør-Øst mener at Side 8 si magasinet 6/2013

9 pasientvolumet ikke er stort nok, og at en derfor ikke kan sikre tilstrekkelig kvalitet. Dette viser betydningen av å ha større enheter, sier hun. Det er mye lettere å formidle slike tanker til folk som har vært syke, som selv har erfart hvor viktig det er å sikre kvalitet på behandlingene. Det er jo også derfor brukerorganisasjonene er så tydelige. Det er gjerne de som ikke har vært syke som er mest kritiske til endringer, de vil fortsatt helst ha sykehus nærmest mulig hjemmet. - Derfor lurer jeg på om vi har underkommunisert de fremtidige utfordringene, ikke minst de som dreier seg om å sikre kvalitet. Ikke ostehøvel - Det kan bli ganske omfattende endringer i de somatiske tilbudene, og nå legger dere bort ostehøvelen og tar frem skalpellen i stedet? - I de endringsprosessene som planlegges gjennomført er det verken hensiktsmessig eller ønskelig å bruke ostehøvelen enda en gang. Vi må i stedet få til tiltak på tvers av divisjonene. Når vi skal skape et mer robust sykehus må den enkelte divisjon både gi og ta. Det er lett å ønske seg nye tilbud, vanskeligere å gi fra seg noe en alt har. Men det er det vi nå står foran; På veien frem mot hovedsykehuset må vi samle tilbud og lage mer robuste fagmiljøer. Jeg tror det beste vil være å få en samlet plan, som viser helheten, en pakke som viser hvordan en kan fordele funksjoner. Her vil tilbudet til pasientene og sikring av god kvalitet stå i fokus. Prosjektet divisjon Psykisk helsevern nylig har gjennomført baserte seg på en samlet plan. Selv om det var en krevende prosess, ga det oversikt og avklaring. Jeg tror en slik tilnærming er det som gir best mulighet til å lykkes med å finne fram til gode og riktige løsninger, sier hun. Lydhør I det vi nå står foran er det viktig å være lydhør, og respektere og lytte til andres synspunkter. Mitt ønske og ambisjon er å få fagmiljøene med på denne tenkingen. Når utviklingsplanen er ferdig og samfunnsanalysen foreligger vil neste skritt være å søke Helse Sør-Øst om å få gå videre inn i idefasen. Jeg tror at jo lenger vi kommer inn i denne prosessen, jo større oppslutning kan vi få både internt og eksternt. Det bør bli tydeligere hvilke faglige gevinster som ligger i dette. Men, som jeg har sagt tidligere, det er også lurt å skynde seg langsomt, for det skal tas beslutninger på veien mot et hovedsykehus som skal fremme kvalitet og pasientsikkerhet og som trenger oppslutning og støtte. Full åpenhet - Avisene i Hedmark og Oppland har levd godt på Sykehuset Innlandet også i år. - Det er naturlig at mediene er opptatt av det vi driver med. Sykehuset Innlandet er på alle måter en stor og viktig virksomhet, som gjennom en livssyklus berører alle innbyggerne. Det skulle bare mangle om det ikke var interessant for mediene. Det kan være krevende, men det er en styrke også. - Den første styrelederen i Sykehuset Innlandet gikk av i protest mot at styremøtene skulle være åpne. Nå er alt som ikke er taushetsbelagt åpnet. - Ja, vi legger stor vekt på at alt vi driver med skal være synlig. Derfor har vi, vel som det eneste helseforetaket i landet, også åpne styreseminarer. Vi har valgt å ta alle diskusjoner i full åpenhet. Balansert utvikling - Det har i det siste vært nytt fokus på ressursfordelingen mellom Oppland og Hedmark. Blant annet har ordføreren i Gjøvik og Lillehammer hevdet at Hedmark får en for stor del av ressursene. - Jeg synes nok det viktigste nå er å ha fokus på nåsituasjonen og på fremtiden fremfor historien. Med det utgangspunktet tror jeg vi har den riktigste ressursfordelingen vi kan greie å få til. Styret har gjennom årene brukt atskillig tid på å sikre fordelingsmodeller som gir likeverdighet for den enkelte divisjon. Tross mange beregninger og analyser gjennom årene er det ikke funnet skjevheter av betydning, og ingen har funnet en mer rettferdig fordelingsmodell. I bunnen for alle vurderinger ligger at det skal være likeverdige tilbud, slik at divisjonene skal ha relativt like mye penger å drive sin virksomhet med. Ingen sykehusskygge - Det hevdes at Innlandet ligger i «oljeskyggen». Er det dekning for å si at vi også ligger i «sykehusskyggen»? - Nei, jeg vil ikke si det. Sykehuset Innlandet har gode forutsetninger for å utvikle sine helsetilbud slik at vi tvert om kan få en avlastningsfunksjon for et veldig presset hovedstadsområde. Sykehuset på Kongsvinger har for eksempel fått en slik rolle i forhold til Ahus gjennom en avtale som nylig er inngått. God jul - Nå får vi runde av og ønske hverandre god jul og godt nytt år. - Ja, det ønsket går til alle i sykehuset. Jeg er veldig imponert over den innsatsen som gjøres, og de resultater som skapes på alle nivåer, i alle enheter og fagmiljøer. Det er flott at sykefraværet har gått betydelig ned, ved siste registrering lå det på 6,9 prosent, ett helt prosentpoeng lavere enn i fjor. Det er et positivt tegn. Det er så mye positivt som skjer i en slik organisasjon, og som ofte ikke kommer ut. Fokuset blir lett på det som ikke er bra. Kanskje vi ikke er flinke nok til å fortelle om de gode historiene? spør hun. Side 9 si magasinet 6/2013

10 Behandler seg selv: I gang med hjemmedialyse De siste månedene har de første pasientene i Sykehuset Innlandet tatt i bruk nye apparater for hjemmedialyse. Maskinene er utviklet med tanke på hjemmebruk og systemet krever relativt små tilpasninger hjemme hos pasienten da det har minimalt vann- og strømforbruk i tillegg til at det er lite plasskrevende. Klargjøring: Tove Johansen gjør klart for dagens dialysebehandling hjemme på Furnes. Av: Line Fuglehaug Både dialyseavdelingen på Lillehammer og Elverum har tatt i bruk de nye NxStagemaskinene for hjemmedialyse. Til sammen har fire pasienter fra de to avdelingene fått tilbud om å ta i bruk hjemmedialyse. Livet med dialyse Tove Johansen fra Ringsaker var en av de første i Sykehuset Innlandet som tok i bruk NxStage. Hun har gått til dialyse på sykehuset tre ganger i uka i fire og et halvt år. Jeg måtte fjerne en nyre etter å ha fått diagnosen kreft i høyre nyre for 11 år siden, og levde godt med en nyre i seks år. Da fikk jeg påvist kreft i den andre nyren og måtte fjerne den også, forteller hun når SI Magasinet besøker henne hjemme på Furnes. Møtet med en ny hverdag med jevnlig dialyse var hun lite forberedt på. Det var en stor nedtur. Ikke bare var det tungt å innstille seg mentalt på å leve med en sykdom som krevde behandling flere dager i uka. Det var også et sjokk for kroppen å tilpasse seg dialysen, forteller hun. Nyrenes funksjon 24 timer i døgnet skulle nå erstattes med noen timers dialyse tre ganger i uka. Dialysen kompenserer faktisk bare for ti prosent av nyrefunksjonen, så det var en stor overgang også fysisk, sier Johansen. Da hun i fjor sommer i tillegg fikk kreft i en binyre, forsvant også muligheten for nyretransplantasjon, og Tove Johansen måtte innse at dialyse ville bli en del av livet hennes for alltid. Tok kontroll Jeg fant raskt ut at jeg ikke kunne la sykdommen styre livet mitt. I starten følte jeg at jeg ikke Side 10 si magasinet 6/2013

11 gjorde noe annet enn å gå i dialyse, og jeg fikk et voldsomt behov for å fylle livet mitt med noe mer meningsfullt og finne ut hvordan jeg skulle leve dette livet på en best mulig måte, forteller Tove Johansen. Hun engasjerte seg da i nyreforeningen i Hedmark, og satte seg grundig inn i både diagnose og behandling. Det var også hun selv som tok initiativet til å få utredet muligheten for hjemmedialyse. Under en av behandlingene mine på dialyseavdelingen på Lillehammer så jeg en artikkel i et dialysemagasin om en svenske som hadde tatt i bruk et nytt apparat til hjemmedialyse, nemlig NxStage. Jeg spurte da sykepleier Pim Benschop om dette kanskje kunne vært noe for meg. Han er alltid positiv og viste fra første stund stort engasjement for å finne ut mer om mulighetene, forteller hun. Etter kort tid ble det igangsatt en prosess der det ble søkt om midler før utstyr ble bestilt. Omfattende opplæring Tidlig i sommer var NxStage-maskinene på plass, og mulighetene for å gjennomføre behandling hjemme begynte å nærme seg en realitet for Tove Johansen. Hun var dermed en av de første pasientene i Innlandet som fikk tilbudet om å starte med hjemmedialyse. Jeg kan ikke akkurat si at drømmen framsto som veldig reell ved det første møtet med apparatene. Det var utrolig mye å sette seg inn i, jeg fikk helt sjokk, ler hun. De første ukene møtte pasientene på sykehuset hver dag for opplæring i bruken. Det var en slitsom prosess, men etter hvert forsto vi at dette var mulig å lære seg, og at det i all hovedsak handlet om å bli trygg på bruken, forteller hun. Etter å ha utført dialysen selv i avdelingen over en periode var det tid for å «flytte» hjem. Ny hverdag SI Magasinets besøk hos Tove Johansen på Furnes nærmer seg slutten. Når vi drar skal hun ha dialyse. Hun inviterer oss til å bli med å klargjøre utstyret. Vi følger henne opp til andre etasje der hun har innredet sitt «behandlingsrom». Hun viser oss maskinen, og kobler på slanger mens hun med inngående kunnskap forklarer oss hvordan den fungerer. Selv om jeg hadde akseptert sykdommen min og lært meg å leve med både den og behandlingen før jeg begynte med hjemmedialyse, er det ingen tvil om at jeg har en bedre livskvalitet nå, sier hun. Nå kan hun selv bestemme når hun vil ha behandling, hvor ofte hun vil ha dialyse, og hvor lange behandlingene skal være. Det krever naturligvis både selvdisiplin, kunnskap og nøyaktighet. Samtidig er det ingen tvil om at jeg har en bedre dialyse nå, det vil si at jeg har funnet en form på behandlingen som kroppen min tåler godt, og som gjør at jeg er i bedre form og fungerer bedre. I tillegg føler jeg at jeg har langt mer kontroll over både sykdommen, behandlingen og mitt eget liv, forteller hun. Skjema: Tove Johansen registrerer nøye alle opplysninger om behandlingen hun utfører hjemme. Utstyr: Hjemmedialysen krever mye utstyr, og det ene badet til Tove Johansen fungerer nå som lager. Side 11 si magasinet 6/2013

12 Enkelt apparat: Flere apparater står klare til opplæring for nye pasienter. Pasienten blir ekspert Fagmiljøene ved Sykehuset Innlandets dialyseavdelinger på Lillehammer og Elverum ser på hjemmehemodialyse som en god behandling. Så langt er erfaringene udelt positive, ifølge sykepleier Irene Teppdalen ved dialyseavdelingen på Elverum og avdelingssykepleier ved dialyseavdelingen på Lillehammer, Pim Benschop. Pådriver: Avdelingssykepleier ved dialyseavdelingen på Lillehammer har vært en pådriver for å legge til rette for hjemmedialyse, og har bare positive erfaringer med tilbudet. Av: Line Fuglehaug Vi ser tydelig at pasientene er i bedre form. Dette skyldes nok flere forhold, både at de får renset mer blod ved å gjennomføre flere timer med dialyse gjennom uka, og fordi man får renset mer blod per minutt med dette utstyret, forteller de. Hyppigere behandling Dialysebehandlingen som utføres på avdelingene er en minimumsbehandling, såkalt intermitterde hemodialyse, mens behandling hjemme kan gjennomføres både oftere og mer fordelt. I tillegg er det liten tvil om at friheten pasientene opplever ved hjemmedialyse er en viktig faktor for trivsel og livskvalitet som også påvirker helsen positivt, mener sykepleierne. - Hvilke pasienter kan få tilbud om hjemmedialyse? Den viktigste forutsetningen er at pasienten er i stand til å kunne gjennomføre behandlingen selv, eller med hjelp fra andre som for eksempel ektefelle eller barn. I tillegg er det viktig at andre i familien er innstilt på en slik løsning, ikke bare pasienten, sier Benschop. Han understreker at det er relativt mye pasienten må sette seg inn i for å være i stand til å ta ansvar for behandlingen. Ikke minst må man være trygg på hva man skal gjøre hvis det oppstår komplikasjoner, da det er små avvik som skal til før ulike alarmer på dialyseapparatet reagerer. Pasienter som har tilleggssykdommer vil oftest ikke være egnet for dialysebehandling hjemme. Det vil alltid være en totalvurdering både medisinsk, psykososialt og praktisk i forhold til faktorer som vannkvalitet i husstanden, plass til utstyr og annet som må legges til grunn i vurderingen om en pasient er kandidat til hjemmedialyse, ifølge Benschop. Tett oppfølging Pasienter med hjemmedialyse er til kontroll på sykehuset en gang i måneden. Her har de samtale med sykepleier og lege, blodprøver blir tatt og analysert, og pasientens registrering av siste ukers behandling blir gjennomgått. En fullstendig analyse av gjennomført behandling blir lagret på en minnepenn direkte fra NxStagemaskinen, slik at sykepleierne kan lese av nøyaktig hva pasienten har gjort hjemme. Dialyseavdelingen på Lillehammer har nå to pasienter som er i gang med hjemmedialyse, Tove Johansen på Furnes og en pasient på Gjøvik. I tillegg skal ytterligere en, kanskje to, nå i gang med opplæring. Elverum har to pasienter som er i gang med hjemmedialyse, og ønsker å utvide tilbudet også til andre som egner seg for denne type behandling. Kostnader Når det gjelder kostnadene knyttet til hjemmedialyse er de todelt. Selv om det er merkostnader knyttet til utstyr, opplæring og tilrettelegging, blir det samtidig frigjort plass i avdelingen. I dag er imidlertid forbruksvarene til hjemmedialyseapparatet langt dyrere enn ordinært forbruksmateriell i avdelingen. Bruken av NxStage er nå økende i mange avdelinger i Norge, og det er ventet at prisene vil gå ned etter hvert som bruken øker. Selve maskinene låner sykehuset fra leverandøren, så de gir ingen merkostnader, forteller Pim Benschop. En faggruppe for dialysesykepleiere og NxStagegruppene i Sykehuset Innlandet på Lillehammer og Elverum samarbeider nå om det videre arbeidet med prosedyrene for hjemmedialyse. Side 12 si magasinet 6/2013

13 Utvider tilbudet: Stråletilbud for prostatapasienter Stråleenheten på Gjøvik har i høst utvidet sitt tilbud, og kan nå også tilby strålebehandling av prostatakreft. Dette er den vanligste kreftformen blant menn, men fram til nå har pasienter fra Innlandet bare kunne få slik behandling i Oslo. Stråleenheten ved sykehuset på Gjøvik er en satellitt under Oslo universitetssykehus, og etter at de ble etablert på Gjøvik for ti år siden har miljøet vokst gradvis og bygd opp høy kompetanse innenfor behandling av ulike diagnoser. Inspirerende Ved stråleenheten har de behandlet ulike pasientgrupper gjennom de siste ti årene, som for eksempel brystkreft som er den vanligste kreftformen hos kvinner. Enhetsleder Andrea Lilleengen er glad for at de nå kan utvide tilbudet. Det er svært gledelig at vi nå også kan tilby behandling for den kreftformen som oftest rammer menn. Dette betyr at vi får en mer komplett enhet, som kan tilby strålebehandling til alle de store diagnosegruppene. I tillegg betyr utvidelsen at vi får utnyttet kapasiteten på strålemaskinen enda bedre enn tidligere, sier hun. For de ansatte ved Stråleenheten er det også svært inspirerende å få et nytt fagfelt å jobbe med. Blant de første Bjørn Rakstad-Larsen var blant de første pasientene med prostatakreft som fikk tilbudet om strålebehandling på Gjøvik. Han var aldri i tvil om at han ville benytte seg av «nyheten». Alternativet for meg ville være daglige turer til Oslo, hver eneste dag i åtte uker. Da var bilturen fra Hamar til Gjøvik en langt mer overkommelig tanke, forteller han. Da han fikk den lange lista med planlagte behandlinger tidligere i høst bestemte Rakstad-Larsen seg for å se på strålebehandlingen som jobb, en strategi han mener har gjort det lettere å forholde seg til. Da SI Magasinet møtte ham ved Stråleenheten gjensto kun to av til sammen 37 strålebehandlinger. Det er faktisk litt vemodig at jeg bare har to ganger igjen og ikke skal tilbake over helga, ler han. Han får ikke fullrost opplegget på Stråleenheten nok, og skryter av både behandlingen, personalet, punktligheten og ikke minst den gode atmosfæren ved avdelingen. Spesielt må jeg nevne bevertningen, med kaffe, smørbrød og nystekte vafler som serveres hver eneste dag. Det gjør noe med både miljøet og motivasjonen, og har trolig en helsebringende effekt også, smiler han. Gullkorn Sykehuset Innlandet har gode tilbud for utredning og operativ behandling av prostatakreft med samarbeid mellom de urologiske avdelingene. Hvert år rammes om lag nye pasienter av prostatakreft i Norge. Med det nye tilbudet om strålebehandling av prostatakreft ved Stråleenheten, følger også en ny prosedyre for avdelingen. Ved denne type strålebehandling legges nemlig gullkorn inn i prostata i forkant. - Dette gjør at strålingen blir mer nøyaktig, og minsker risikoen for skade på annet vev, forteller Lilleengen. Bjørn Rakstad-Larsen forteller at han har fått tildelt tre gullkorn i sine edlere deler. Så nå går jeg kun der det er opplyst, ler han. Av: Line Fuglehaug Strålende fornøyd: Bjørn Rakstad-Larsen er blant Stråleenhetens første pasienter som får strålebehandling på Gjøvik. Han fullroser det nye tilbudet, og de ansatte ved avdelingen, her representert ved enhetsleder Andrea Lilleengen (v), Maziar Hervani og Tone Myrå. Side 13 si magasinet 6/2013

14 Menneskerettigheter, tvang og etikk: - Psykiatrien bryter menneskerettighetene - Menneskerettighetene er ikke godt nok ivaretatt i det psykiske helsevernet, hevder advokat og menneskerettighetsaktivist Gro Hillestad Thune. - Vi tror vi er så bra, og at menneskerettighetsbrudd er noe som skjer i andre land. Det er skapt en form for blindhet for de brudd som skjer i det psykiske helsevernet, sa hun under den sjette Hamarkonferansen om menneskerettigheter, tvang og etikk. Manglende kunnskap Hun refererte, med konkrete eksempler, til en rekke brudd på menneskerettighetene i det psykiske helsevernet, og mente at mye av årsaken var manglende kunnskap og undervisning om hva som faktisk gjelder. Ratifiseringen av menneskerettighetskonvensjonen innebærer at den gjelder som norsk lov, og at den står over andre lover og bestemmelser. Hun understreket at hun har stor respekt for hvor krevende situasjonen i psykiatrien er. Men menneskerettighetene gjelder uavhengig av andre forhold. Sentrale aktører: Terje Vestheim og Gro Hillestad Thune sto sentralt på årets tvangskonferanse. Hillestad Thune gjennom sitt sterke menneskerettighetsforsvar, Vestheim fordi han nå gir seg som leder av konferansens programkomité, som han har ledet siden Hamarkonferansen så dagens lys. Av: Trond Tendø Jacobsen Hillestad Thune er ingen tilfeldig synser. Hun var i 16 år, fra 1982 til 1996, medlem av den europeiske menneskerettighetskommisjonen i Strasbourg. - Der var jeg med på å dømme andre land for brudd på menneskerettigheter som også brytes i Norge. Brytes i Norge - Menneskerettighetene gjelder også i Norge, og brytes også i Norge. Men dette bagatelliseres. I Norge er det vanskeligere enn i mange andre land å få gehør for at menneskerettighetene skal gjelde og etterleves. Det er svært viktig at det blir mer fokus, kunnskap og undervisning om menneskerettighetene. - De er vedtatt og ratifisert, men er i liten grad fulgt opp. Det synes å være en bred oppfatning at det vi gjør er det riktige, at det er slik det skal være. Det har skapt en type blindhet, som vi også finner igjen i den nye regjeringsplattformen. Der er det fokus på menneskerettighetsforhold i andre land, hevdet hun. Stor makt til ansatte Psykiatrien, NAV, politiet og det kommunale barnevernet er typiske organer der ivaretakelse av menneskerettighetene er høyaktuelt. De ansatte har stor makt. Derfor er det viktig at behandlerne vet hva menneskerettighetene innebærer. - Rettssikkerhet må få et sterkere fokus i psykiatrien. Det må bli reelle klagemuligheter, og det er nødvendig å se nærmere på hvordan kontrollkommisjonene fungerer. Risikoen for menneskerettighetsbrudd er spesielt stor i lukkede institusjoner, med begrenset innsyn utenfra og sterkt fokus på budsjett. Da er lederprioritering helt avgjørende. Menneskerettighetene er, som navnet sier, en rettighet. Når noen har rettighet har andre plikter, sa hun. Side 14 si magasinet 6/2013

15 Familiehjelpa i Stange: Visjoner, verdier og hårete mål Familiehjelpa i Stange har på kort tid vakt betydelig oppsikt, langt utenfor kommunens grenser. - Potensialet til å hjelpe folk med behov for tjenester fra det psykiske helsevernet på en bedre og mer effektiv måte er helt enorm, hevdet kommunepsykolog Birgit Valla. Hun trådte sine «barnesko» som psykolog på Hagen behandlingsenhet i Ringsaker. På Hamarkonferansen fortalte hun om tankegangen bak Familiehjelpa. - Jeg så dette som en fantastisk mulighet til å bygge opp et familietilbud fra bunnen, basert på tilbakemeldinger fra brukerne. Vi startet med å spørre hva de ønsket, og gjorde ikke noe konkret før vi hadde svarene, for vi ville ikke tilby noe brukerne ikke ville ha. Vi legger også stor vekt på å få løpende tilbakemeldinger fra brukerne, sa hun. Visjon, verdier og hårete mål ligger i bunnen for Vallas tenking. Hun legger nå siste hånd på en bok om tenkingen bak Familiehjelpa i Stange. Andre og nye muligheter - Når du begynner å lytte til hva folk sier er viktig i livet deres, ser du andre og nye muligheter til utvikling av tilbud. Vi la tre elementer til grunn for utviklingen av tilbudet, fortalte hun: Vi måtte vite hvilket marked vi opererte i, og sprenge oss ut av tradisjonelt snevre rammer. Vi var opptatt av resultatene. Vi ønsket å bygge opp en kultur som legger til rette for fremragende resultater på arbeidsplassen, der den enkelte arbeidstaker kan presentere på høyt nivå. Derfor er det lov å feile. Vi lærer av de feil som gjøres. Hun hadde ikke stor tro på styring med retningslinjer og prosedyrer. - Det resulterer i en ting: Middelmådighet. Derfor er det viktig å gi den enkelte ansatte tillit og frihet, mente Valla. Hårete mål: Kommunepsykolog Birgit Valla har satt seg hårete mål for Familiehjelpa i Stange. Famliehjelpa Sjette Hamarkonferanse Familiehjelpa i Stange er et tilbud til familier som strever og trenger ekstra støtte. På kommunens hjemmeside står det blant annet dette om tilbudet: «Vi gir et bredt og fleksibelt tilbud til familier. Tiltakene avhenger av den enkelte families behov, vi lytter til deres ønsker, og sammen finner vi den riktige veien for å komme fram til best mulig resultat... Vi starter med en samtale der vi tar utgangspunkt i familiens opplevde behov for å kartlegge veien videre... Vi er også en inngangsdør til hjelpeapparatet hvis man er usikker på hvor man skal henvende seg. Da kan vi hjelpe deg å finne riktig instans, og hvis du trenger hjelp fra flere instanser kan vi være en part i å få dette samarbeidet til å fungere til beste for deg...» Menneskerettigheter, tvang og etikk, i bred forstand, har alltid vært hovedtema for den årlige høstkonferansen på Hamar - «Hamarkonferansen». Konferansen hadde i år hovedfokus på tre områder innen psykisk helsevern, oppsummert med disse overskriftene: Psykisk helsevern til innvandrerpasienter Miljøterapi og den store forskjellen Optimal tvang når vedtak fattes Slik ble konferansen beskrevet i programmet: «De fleste temaer berører de tidløse, evigvarende og allmenne menneskelige behov. Brukerstemmer, og spesialister på menneskerettigheter og etikk skal løfte frem disse verdiene, og jurister knytter dem til våre helselover. Vedtaksansvarlige spesialister løfter frem dilemmaene i den kliniske hverdagen.» Årets konferanse skulle vært åpnet av administrerende direktør i Helse Sør- Øst Peder Olsen, men han var hasteinnkalt til møte med helseministeren. I hans sted ble det nyvalgt leder av Norsk psykiatrisk forening Ketil Joacim Ødegaard som foretok åpningen. Han var godt assistert av klinikksjef Oddvar Sæther ved klinikk for psykisk helse ved Sørlandet Sykehus som sørget for en nydelig instrumental start på dagen. Side 15 si magasinet 6/2013

16 Satser på simulering Simulering skal bli et enda viktigere opplæringsvirkemiddel i Sykehuset Innlandet. Det er i år avsatt tre millioner kroner til utvidet satsing på simuleringsopplæring, to millioner er øremerket til utstyr og en til kompetanseutvikling. Alle aktuelle divisjoner har utpekt simuleringskoordinatorer, som i steden utgjør et simuleringsnettverk. I slutten av november var de samlet til idédugnad på Terningen Arena i Elverum. Av: Trond Tendø Jacobsen Nettverk: Her betrakter noen av deltakerne i simuleringsnettverket en av simuleringsdukkene ved Høgskolen i Hedmark, fra venstre Jon Petter Blixt, Kari Hagen, SI Hamar, Line Narvesen Jørgentvedt, SI Gjøvik, Johnny Sandaker, Divisjon Psykiske helsevern og Dag Taraldsen, SI Lillehammer. Det var ikke et ueffent sted å starte, for ifølge Espen Henriksen i Laerdal Medical har de Norges fineste øvingslokaler for sykepleiersimulering. En rundtur i de romslige lokalene underbygget påstanden. Det er snart ingen grenser for hvor avanserte dukkene kan bli, stadig fler kroppsfunksjoner kan simuleres. På samlingen deltok foruten representanter for Oslo SimSenter, også rådgiver Stig Frydenlund ved Sykehuset Telemark. Sykehuset Innlandet ligger med sitt initiativ langt framme, men Sykehuset Telemark ligger et hestehode foran og Frydenlund delte nyttige tanker og erfaringer med nettverket. Bedrer kompetanse I mandatet til Sykehuset Innlandets simuleringsnettverk heter det at «det skal arbeide for å styrke den kliniske kompetanse i Sykehuset Innlandet ved bruk av simulering som metode. For Sykehuset Innlandet er simulering følgende: Ferdighetstrening Beslutningstrening Samhandlingstrening Simulering som metode skal brukes som et pedagogisk verktøy på alle nivåer i sykehuset. Simulering brukes for å trene kritiske ferdigheter og samhandling med mål å forbedre klinisk kompetanse for derigjennom å øke pasientsikkerhet og kvalitet i behandlingen». Utvikling av tilbud om trening på tvers av profesjoner og spesialisering bør være prioritert, heter det videre i mandatet, som gir disse eksemplene på hva det kan trenes i: Innføring av Early Warning Score og MET team, eskalerende situasjoner rundt fødende, kommunikasjon (SBAR), stansteam, traumeteam og akutt syke barn. Ved alle sykehusene Selv om det er ønskelig å videreutvikle det gode samarbeidet med høgskolene ser nettverket for seg at mye simulering bør skje lokalt. Det vil være for dyrt og krevende å sende store faggrupper til høgskolesentraene for simuleringstrening. Det er allerede øvelsesdukker for ulike formål ved alle somatiske sykehus, og på Lillehammer har man nettopp tatt i bruk landets mest avanserte fødesimulatordukke (se egen sak side 18). Det er i dag varierende og ulik kompetanse for simuleringsopplæring ved de enkelte sykehusene. Det er derfor behov for å utdanne flere simuleringsveiledere, eller fasilitatorer som det heter på fagspråket. Nettveket ser for seg at dette kan skje lokalt i regi av Helse Sør-Østs regionale SimSenter i Oslo. Idédugnad Idédugnaden konkluderte også med et ønske om å utvikle ensartede opplæringsprogrammer. Simulering er kvalitetsarbeid og gir trening i basale ferdigheter som klinisk observasjon og tiltak. Dette vil avdekke forbedringsområder. Simulering vil gradvis kunne erstatte annen fagutviklingsaktivitet. Det er gjennomgående gode tilbakemeldinger etter simuleringsopplæring. Divisjon Prehospitale tjenester er trolig den divisjonen i Sykehuset Innlandet som har drevet med dette lengst og i størst utstrekning. Gradvis har det også økt i omfang ved de fleste andre divisjonene. Side 16 si magasinet 6/2013

17 Også i psykisk helsevern Simuleringstrening er ikke helt nytt i Divisjon Psykisk helsevern, men nå er det ønske om å sette det mer i system, sier rådgiver Jonny Sandaker. Divisjonen har fått en bevilgning på kroner for å opprette et simuleringssenter. Det er ønske om at det skal bli slike sentra både på Sanderud og Reinsvoll, men det første kommer på Sanderud, sier han. Simuleringstrening kan være aktuelt på en rekke områder, som vurdering av selvmordsfare, takling av uro og vold, og ulike prosedyrer. Her er simuleringsdukker ikke aktuelle hjelpemidler, man lager scenarier. Klinisk simulering har ingen tradisjoner som eget felt innenfor psykisk helsevern i Sykehuset Innlandet, og det er få som har kommet i gang ellers i landet, forteller rådgiver Johnny Sandaker. Helse Sør-Øst beslutning Tidligere i år besluttet Helse Sør-Øst at også psykisk helsevern skal benytte Klinisk simulering som pedagogisk øvings- og opplæringsmetode. I et samarbeid mellom Helse Sør-Øst og Sim Oslo avholdes det nå Train-the-trainer-kurs med jevne mellomrom. To fra divisjon Psykisk helsevern har hittil deltatt på dette kurset. - Det er holdt tre fagdager med scenarioøvelser der vi til sammen har hatt omkring 50 deltakere, forteller Sandaker. I samråd med fagdirektør og nettverkskoordinator har vi i en oppstartsfase valgt å øve på de temaer som er nødvendig og virkelighetsnært i klinikken, vi tok utgangspunkt i prosedyrer. Respons og evalueringsresultater har vært svært gode, forteller han. Mindre utstyr Simuleringsvirksomhet i psykisk helsevern vil være mindre krevende rent utstyrsmessig og økonomisk enn i andre deler av helsevesenet. Vi vil ikke i samme grad ha behov for høyteknologiske dukker og medisinsk-teknisk utstyr som de somatiske simuleringsenheter. Vår virksomhet er i stor grad basert på ikke-tekniske ferdigheter. Jeg ser da bort fra de utfordringer som kan oppstå i forbindelse med beltelegging og uro, aggresjon og trusler og vold. - Vi utfordres stadig på krevende og sammensatte oppgaver som stiller store kompetansekrav til de som arbeider nærmest pasienten dette innebærer både samhandling, prioriteringer, ikketekniske og tekniske ferdigheter. Bortsett fra treningen i terapeutisk konflikthåndtering (TKH) er fortsatt kateterundervisning, internundervisning, dialog- og refleksjonsmøter samt kurs og konferanser den hyppigste måten å «lære» på. Utbytterik «voksenopplæring» Vi inviterer i liten grad til læring der de ansatte selv har anledning til interaktiv deltagelse. Det hevdes at denne formen for «voksen-opplæring» er den mest utbytterike. Det er verdt å merke seg at i simuleringsammenheng er det ikke bare selve simuleringen som er av avgjørende betydning. Prebriefingsfasen med alt den inneholder, samt debriefingfasen med analysedel og refleksjonsmøte er kanskje like viktig fordi vi jobber med ikketekniske ferdigheter med definerte læringsmål. FAKTA Anbefales av 99,9 prosent Flere studier viser store positive utslag for selvopplevd ferdighetsnivå etter simuleringsundervisning; bedre kunnskaper, beslutningsevne og utføring av prosedyrer ved gjentatte simuleringer. Evalueringer etter teamsimuleringer ved 32 sykehus viser at mer enn 98 prosent finner simuleringen lærerik og at hele 99,9 prosent ville anbefale en kollega å bruke simulering til å øve teamtrening. Rollespill: Simuleringsøvelser er ikke helt nytt i divisjon Psykisk helsevern, her er et bilde fra en rollespill i selvmordsforebygging på Sanderud i Anestesitrening: Øvingsdukker har vært benytter ved ulike anledninger gjennom flere år. Men først nå settes det i system der simulering prioriteres som et viktig opplæringssupplement. Dette bildet er fra anestesitrening på Tynset i 2008, med dukke fra Høgskolen i Gjøvik. Side 17 si magasinet 6/2013

18 Fullskala treningsdukke: Trener med fødesimulator Som et ledd i økt bruk av simuluering i trening og opplæring i Sykehuset Innlandet har fødeavdelingen på Lillehammer fått i hus en egen «fødesimulator». Dukken ligner dem man tradisjonelt kjenner til trening i hjerte- og lungeredning, men har i tillegg avanserte moduler for trening i fødselshjelp. Verdifullt Kvinneklinikken på Lillehammer har i underkant av 1200 fødsler årlig. Fordi det er så mange ulike situasjoner og komplikasjoner man kan bli stilt ovenfor under en fødsel, vil man aldri være godt trent på alt bare ved å øve i reelle situasjoner. På den måten blir en slik simulatordukke et svært verdifullt verktøy, sier Johnsen. Hun tror også at flere andre avdelinger i sykehuset vil ha stor nytte av dukken. Vi håper å kunne bruke dukken til å trene bredt på tvers av avdelinger, som for eksempel anestesi, operasjon og sammen med barnelegene, sier, sier hun. Realistisk: Fagutviklingsjordmor ved fødeavdelingen på Lillehammer, Tove Ragnhild Johnsen, demonstrerer den nye fødesimulatoren. Av: Line Fuglehaug Fagutviklingsjordmor Tove Ragnhild Johnsen ved fødeavdelingen på Lillehammer sier dukken gir helt nye muligheter for trening, og gleder seg til å ta den i bruk. Naturtro Fødesimulatoren har en rekke ulike moduler og kan brukes i simulering av en rekke komplikasjoner som kan oppstå under en fødsel. Med denne dukken kan vi trene på både de normale forløsningene og setefødsler. Vi har mulighet til å kunne simulere ulike akutte situasjoner som kan oppstå i ein fødselssituasjon som krampeanfall hos mor, blødninger etter fødsel og skulderdystoci. Dukken kan forløses operativt vaginalt ved hjelp av vakuum og tang eller det kan gjøres keisersnitt, forteller Johnsen, og legger til at dukken er svært naturtro. Den gir en langt mer realistisk opplevelse enn andre treningmetoder, sier Johnsen. Foreløpig har kun et par av de ansatte fått opplæring i bruk av simulatordukken, men på nyåret planlegges det regelmessig og systematisk trening med dukken for alle ansatte. FAKTA Simulering Ulike typer simulering tas i økende grad i bruk som viktig læringsmetode i videre- og etterutdanning. Innen hjertelungeredning og traumatologi brukes metoden i full skala. Den brukes også i økende grad i andre spesialiteter som pediatri og obstetrikk. Simulering kan også brukes til innlæring av enkle beslutningsferdigheter. De senere årene har man utviklet avanserte pasientsimulatorer som kan etterlikne og tillate måling av fysiologiske variabler. Simulering sees på som et nyttig kvalitetsforbedrende tiltak. Simulering egner seg spesielt godt for team til å vinne erfaring og kompetanse i livstruende og sjelden forekommende situasjoner. Det gjelder særlig i kompliserte situasjoner som krever rask og korrekt handling. Side 18 si magasinet 6/2013

19 Prosjekt kontanthåndtering: Kontantfrie poliklinikker Sykehuset Innlandet har hatt kontantoppgjør ved om lag 70 poliklinikker og servicetorg i forbindelse med betaling av egenandeler. Gjennom prosjekt kontanthåndtering er målet at poliklinikkene innen somatikken skal være kontantfrie i løpet av desember Tidligere hadde pasientene våre mulighet til å betale med kontanter, bankkort eller via betalingsgiro. Det har vært flere utfordringer knyttet til håndtering av kontanter, og vi har tatt utgangspunkt i Helse Sør-Øst sin finansstrategi der målsettingen er at all brukerbetaling hos sykehus og klinikker skal gjøres via bankterminaler, forteller regnskapssjef Laila Fiskvik. Fordeler - Bakgrunnen for prosjektet er at vi ved å fjerne kontanter ønsker å øke sikkerheten i poliklinikkene, forteller Fiskvik. Telling av penger er noe som gjøres flere ganger om dagen ved hver eneste poliklinikk, og ved å fjerne kontantene kan vi også redusere ressursbruken ved kasseoppgjørene. I tillegg vil kostnadene i forbindelse med tømming av nattsafer og transport av veksel reduseres, sier hun. - For oss er det veldig fint å slippe å forholde seg til nattsafeposer og kontanter, sier Torunn Kirkeby. Hun er avdelingsleder for kontortjenesten på gynekologi og føde. - Vi tror også at årsaken til at det har gått så bra, er at de aller fleste i dag bruker kort som betalingsmiddel. Det er bare enkelte pasienter som velger å betale med giro, fortsetter hun. - Pasientene er positive til at de nå må betale med kort, og vi får mer tid til andre oppgaver, sier Amlien. - Prosjektet har ført til en bedre hverdag for de som jobber i lukene, avslutter Kirkeby. Av: Linda-Theres Trondsen Fornøyde piloter: Avdelingslederne Aud Iren Amlien og Torunn Kirkeby er svært fornøyde med prosjektet. Sykehuset Innlandet skriver årlig ut giroer for om lag 30 millioner kroner, og planen er at poliklinikkene med tiden også skal minke bruken av giroer. - Vi avskriver om lag 3,5 millioner kroner i året i ikke betalte egenandelsgiroer, og gjennom det nye prosjektet vil vi få færre purringer og inkassoer. - Færre giroer gir også færre henvendelser til poliklinikkene og regnskapsseksjonen når det gjelder betalinger og purringer, sier Fiskvik. Dette vil føre til lavere kostnader for våre pasienter og for Sykehuset Innlandet. Fornøyd pilot - Vi valgte Divisjon Gjøvik som pilot. Kontantkassene ble levert inn 30. september, og Gjøvik hadde sin første kontantfrie dag 1. oktober. Etter tre uker gjennomførte vi en evaluering og tilbakemeldingene er udelt positive, smiler Fiskvik. Overgangen til en kontantfri poliklinikk har for de ansatte ved poliklinikken ved gynekologi og føde vært problemfri. - Vi merker at bruken av bankkort har økt, mens giro har nesten samme andel som tidligere, sier avdelingsleder for kontortjenesten på medisinsk avdeling, Aud Iren Amlien. Side 19 si magasinet 6/2013

20 I nyhetene siden sist Hva skriver mediene om sykehuset vårt? Her presenterer vi, i stikkords form, noe av det avisene i Innlandet har skrevet om forhold som berører Sykehuset Innlandet siden forrige nummer av SI Magasinet. Stoffmengden er imidlertid så stor at disse nyhetsglimtene ikke vil kunne gi et fullstendig bilde av medienes omfattende dekning. Så langt det er mulig gjengis sitatene ordrett, slik de sto i avisene. 19. oktober HA En tidligere Sanderud-assistent er dømt for seksuell omgang med en pasient. Saken er en av dem HA har skrevet om som har blitt liggende lenge i påvente av dom. Forholdet skriver seg tilbake til våren Den unge kvinnen var pasient ved Sykehuset på Sanderud, og i en svært sårbar fase i livet. Den seksuelle omgangen med den ansatte skjedde i løpet av et par nattevakter. Mannen har forklart at det skjedde noe seksuelt mellom dem, men nektet i retten for at han hadde utnyttet kvinnen. Mannen er dømt til åtte måneder fengsel, men 120 dager av dommen er gjort betinget med to års prøvetid. Mannen er også dømt til å betale kvinnen kroner i oppreisning. 25. oktober OA Lyse og trivelige lokaler er viktig for Wenche Elisabeth Hoel fra Bleiken og andre kreftpasienter. Kreftenheten på Gjøvik flyttet nylig inn i nyoppussede lokaler. Dette er et fristed. Det er som et spa for kreftpasienter. Jeg skulle gjerne vært her et døgn, sier kreftpasient Wenche Elisabeth Hoel der hun legger seg godt tilbake i en sykehusseng hun beskriver som god. Hun er rammet av gallegangskreft som er en alvorlig og sjelden kreftsykdom. Likevel har hun en imponerende positiv innstilling. Siden juli har hun fått jevnglig behandling ved sykehuset i Gjøvik. 26. oktober Østlendingen Elevene ved Tynset barneskole har sprunget inn 2325 til Tynset sjukehus. Vi hadde skolejogg på skolen, og betalte inn minst 10 kroner hver før vi sprang, sier elevrådsleder Gaute Kvittum Nytrøen. Det endte med totalt 2325 kroner, som elevene i går troppet opp med på sjukehuset. Der fikk avdelingssykepleier Ingeborg Kirkbakk og divisjonsdirektør Stein Tronsmoen ta i mot den store sjekken som skal brukes på barn og unge som er på sjukehuset. Det er så flott med slike pengegaver som skal gå til pasientene, sier Tronsmoen og takket elevene. 29. oktober - Østlendingen Ved hjelp av systematisk bruk av videokonferanser, skal psykiatrihverdagen bli lettere i distriktene. Det er målet til prosjektet PsykiØsterdal, som er i gang med å etablere samhandlingstjenester med bruk av videokonferanse innen psykisk helse, mellom kommuner i Nord-Østerdal og Sykehuset Innlandet. Dette er nybrottsarbeid. Samhandlingsreformen presser fram nye samhandlingsformer, og der må vi være i forkant, sier prosjektleder Bodil Back. Torsdag var det arbeidsmøte ved DPS Tynset, der fagpersonell, administrativt personell og ledelse innen psykisk helsearbeid fra både kommunene og Sykehuset Innlandet var samlet. 2. november HA Sykehusene trenger flere bioingeniører. Fram til 2020 vil 100 av rundt 280 bioingeniører i Sykehuset Innlandet oppnå pensjonsalder. Derfor ønsker Sykehuset Innlandet å etablere utdanning av bioingeniører og har tatt kontakt med Høgskolen i Hedmark om saken. En bioingeniør har blant annet det tekniske ansvaret i et sykehuslaboratorium. Rektor ved høgskolen, Lise Iversen Kulbrandstad, bekrefter at Sykehuset Innlandet og høgskolen har møttes. Der ble Sykehuset Innlandet bedt om å kartlegge behovet, noe SI har gjort og meddelt høgskolen resultatet av i et brev. Kulbrandstad sier at høgskolen alltid vurderer innspill om utdanningsbehov, men at det er et stykke fram til at en slik utdanning kan bli etablert ved høgskolen i Hamar eller i Elverum. Det er en kostbar utdanning og den må ha en statlig godkjenning. Et slikt tilbud står ikke på studieprogrammet for neste år. 7. november OA - Sett på no`ole Ivars a gitt, så tar vi en svingom, flirer Iver Grinaker. Han fikk nytt kne i går. Gjøvik sykehus har som det første sykehuset i Innlandet fått en egen skreddersydd avdeling for protesepasienter. Den ble tatt i bruk på mandag. Her settes nyopererte pasienter i aktivitet fra første Side 20 si magasinet 6/2013