8000 trehus+ditt. europas største trehusbebyggelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "8000 trehus+ditt. europas største trehusbebyggelse"

Transkript

1 8000 trehus+ditt europas største trehusbebyggelse

2 Årringer i Trehusbyen Trehusbyen er mye mer enn Gamle Stavanger. Trehusbyen omfatter i hovedsak Stavangers bebyggelse fram til 2. verdenskrig. Fargene på kartet viser hvordan byen har vokst utover fra den eldste bebyggelsen innerst i Vågen som årringer i et tre. Til omkring 1850 Til omkring 1884 Til omkring 1911 Til omkring 1936 Til omkring 1954

3 Stavanger satser på Trehusbyen! Visste du at Stavanger har Europas største samling av trehus? Omlag 8000 hus. Alle mulig stilarter fra empire til jugend og funksjonalisme. Det er det vi kaller Trehusbyen. Her bor du og andre. Stavanger kommune satser på å sikre og videreføre kvalitetene som ligger i disse husene. Denne brosjyren har vi laget for deg som bor i Trehusbyen. Målet er å gi deg nyttig informasjon, og kanskje også en smule inspirasjon, hvis du skal i gang med istandsetting eller tilbakeføring. For måten du gjør dette på bestemmer ikke bare hvor fint ditt eget hus blir. Det avgjør også hvordan byen som helhet vil se ut. Vi har mye å tjene på å ta vare på Europas største sammenhengende trehusbebyggelse. En by bedømmes ofte på godt og vondt ut fra sitt utseende. Trehusbyen er både en attraksjon for tilreisende og et godt boligområde for de fastboende. Stavanger kommune ønsker å bidra til at det beste med Trehusbyen bevares. Derfor har bystyret vedtatt egne regler for byggearbeider i Trehusbyen. Disse finner du på side 19. Ingen by er som vår. Huset ditt er med på å gi byen sitt utseende. La oss sammen ta best mulig vare på det! Har du spørsmål? På baksiden finner du en liste over steder du kan finne svar på de fleste spørsmål om hvordan du best mulig kan ta vare på din del av Trehusbyen.

4 : Sveitser-jugend

5 MYE er forskjellig, men det er utenpå Når du går rundt i Trehusbyen, vil du se hus i en rekke ulike stilarter. Byggestilene har vært mange gjennom de århundrene Trehusbyen har vokst fram. Men forskjellene er størst på utsiden. Den innvendige konstruksjonen har stort sett vært den samme. Innsiden av de fleste husene i Trehusbyen er av tømmer. Det er laftekonstruksjoner bygd av sagd tømmer eller lafteplank. Til sammenligning er de fleste husene fra etterkrigstiden bindingverkskonstruksjoner. Stilimpulsene kom til Norge og Stavanger fra Europas murhusarkitektur som regel med en liten forsinkelse. Her ble de tilpasset til våre forhold, og til trearkitekturen. Fra hver periode finnes det enkelte murhus i Trehusbyen. Disse følger de samme stilskiftene som trehusene. Byggestilen preger både husets hovedform og bygningdetaljene, som vinduer, dører, listverk, kledning, taktekking og dekor. Når man restaurerer et hus, er det viktig å vite hvilken stilretning det tilhører. Det er svært få hus i Stavanger fra før De som finnes, er ombygd og har mistet sitt opprinnelige stilpreg. Et unntak er det godt bevarte rokokkohuset i Skagen 18 ( Hansenhuset, bak uterestauranten Hansenhjørnet). Men ellers kan man si at trehusbyens stilhistorie begynner med klassisismen. 5

6 Klassisisme: Louis Seize- og empirestil Hva du skal se etter Ofte symmetriske, rektangulære bygningskropper Saltak nesten uten takutstikk, senere også kvartvalm/knukket gavl, teglpanner Smårutete vinduer i Louis Seize-perioden, tre ruter pr. fag i empirestilen Noen empirehus har krysspostvinduer med de to nederste vindusfagene delt i to av sprosse Enkelt listverk som ligger flatt på veggen, dørlistene kan være monumentale Tofløyete dører med flere like fyllinger, overlysfelt, ofte med buet sprosse Enkel, geometrisk dekor Fra ca blir hvit maling billigere i produksjon og dermed en vanlig husfarge Rundt 1800 blir den blomstrende barokk- og rokokkostilen forlatt til fordel for et enklere, strammere formspråk med inspirasjon fra romersk arkitektur. Dette henger blant annet sammen med at utgravningene av Pompeii gir ny interesse for antikkens bygninger. I den europeiske murarkitekturen blir symmetri og klassiske elementer som gavler, søyler og dekor med inspirasjon fra antikken mye brukt. I trehusarkitekturen kan vi også finne en del av disse elementene. Listverket er enkelt og flatt, og dekoren ren og geometrisk. Klassisismen ble innledet med Louis Seize-stilen. Navnet viser til Ludvig den 16., kongen i Frankrike under denne stilens storhetstid. Nesten all den eldre bebyggelsen i sentrum, på Straen og i området rundt Pedersgaten er likevel i den litt senere empirestilen, som ligner mye på Louis Seize-stilen med unntak av vindusutformingen. I Europa gjorde også empirestilen først sitt inntog i Frankrike, nærmest som nasjonalstil, under Napoleons keiserdømme derav navnet Sveitserstil På siste halvdel av 1800-tallet blir husene større, og de heves fra bakken på en høyere grunnmur. De får større takutstikk og flere dekorative elementer. Snekkergleden brer om seg (løvsagutskjæringer i gavler, på rekkverk etc). Store midtgavler og glassverandaer blir vanlig. Innvendig får husene større rom og større etasjehøyde. Mer luft og lys var idealet. På Kampen, Storhaug og Våland finnes mange sveitserhus. Noen er forseggjorte med mange detaljer, andre er helt enkle. 6

7 Hva du skal se etter Korsformede eller rektangulære bygningskropper, noen ganger med veranda Saltak, noen få valmtak, stort takutstikk, synlige åser og sperrehoder Skifer eller (flate) teglpanner. Takflaten skal helst være tynn og slett Krysspostvinduer med fire eller seks fag, T-postvinduer Detaljer i farget glass på glassverandaer eller over dører Dypere profilert og mer utskåret listverk enn under klassisismen Dører med korte og avlange fyllinger, overlysfelt med loddrette sprosser Border, utskjæringer, utskårne bjelkehoder, gavlkryss o.l. Malt i to eller tre farger, konstruksjon og ornamentikk fremhevet Takutstikkene forsvinner, og mange hus får valmtak eller valmede mansardtak. Vinduene får felter med småruter, og bygningene blir ornamentert med organiske eller geometriske utskjæringer og detaljer. De dekorative elementene forholder seg ofte nært til bygningskroppens komposisjon og form, og kan virke mindre utenpåhengt enn i sveitserperioden. Særlig i begynnelsen blandes jugendstilen med sveitserstilen. Dette kan du se mye av på for eksempel Våland. Det finnes en mengde hus med bygningskropp i sveitserstil, men med halvvalmet tak og jugendvinduer. Disse husene er så vanlige, ikke minst i Stavanger, at man kan snakke om en egen stil, sveitser-jugend. Etter hvert blir stilen trukket mer mot nyklassisismen, eller mot den mer romantiske nybarokke retningen med dekor inspirert av bl.a. barokk rosemaling - litt nedsettende ofte kalt bollebarokk. Langs Eiganesveien finnes eksempler på alle disse tre retningene. Jugendperioden sammenfaller med murtvangsperioden etter den store bybrannen i Ålesund i Murtvangen gjaldt i alle byer. Derfor finnes det mange jugendhus i mur i Trehusbyen. Også de andre stilartene er representert i murhus, men ikke i samme utstrekning som jugendstilen : Jugendstil og sveitser-jugend Jugendstilen har en kort og intens blomstringsperiode i Europa. Den kommer relativt sent til Stavanger, men blir til gjengjeld lenge. Denne stilen setter sitt preg på mye av Trehusbyen. Jugendhusene er mer sluttede i formen enn sveitserhusene. Hva du skal se etter Sluttede bygningskropper, ikke nødvendigvis symmetriske, gjerne med små karnapper Valmtak/mansardtak, noen hus har saltak med lite utstikk; flate teglstein eller skifer Krysspostvinduer med småruter i øverste fag, ofte buet midtfelt Små gangvinduer med farget glass, gjerne blomstermotiver Enkelt, flatt, ofte bredt listverk, med enkle forsiringer eller uten profiler Fyllingsdører med riflede eller glatte speil, ofte vindu i døren Dekorative utskjæringer rundt vinduer, på dører, etc Malt i dype farger, men også lyse og hvitt. Lyse hus har ofte mørke vinduer 7

8 Nyklassisisme eller 20-tallsklassisisme : Funksjonalisme Rundt 1920 begynner klassiske trekk å gjøre seg gjeldende i arkitekturen igjen. Bygningene blir mer symmetriske, og krysspostvinduene må vike for helt smårutete vinduer, inspirert av Louis Seize-stilen. De dekorative elementene blir hentet fra det klassiske formspråket (romerske forbilder og renessansen). Søyler og pilastre rundt inngangen blir brukt på de mer forseggjorte husene. Bygningene er ofte rektangulære med høyt saltak, og kledningen gjerne liggende i gavlen og stående nedenfor, eller omvendt. Det bygges også små, symmetriske hus med halvvalmet tak. Admiral Cruys gate 27 og 6 er gode eksempler. De kommunale boligene på Våland (i Friggs og Vidars gate for eksempel) er også i nyklassisistisk stil. Hva du skal se etter Enkle, rektangulære, symmetriske bygningskropper Spisst saltak eller tak med halvvalm Symmetrisk plasserte, smårutete vinduer Trefagsvinduer forekommer også, noen ganger med midtfelt uten sprosser Enkelt, flatt listverk, evt riflete eller symmetrisk profilering, ofte hjørneklosser Enkle fyllingsdører, hvis det finnes dekorasjoner har de et klassisk forbilde Dekor inspirert av tidligere klassiske arkitekturstiler Pastellfarger og hvitt Funksjonalismen oppstår delvis som et sosialt og bolighygienisk prosjekt, og delvis som en reaksjon på andre stilers lån av elementer fra tidligere perioder. Man vil nå bygge rimelige boliger med rasjonelle løsninger og gode bokvaliteter, og samtidig kvitte seg med dekorative elementer fra fortidens arkitektur. Det sosiale aspektet er viktig i sosiale byggeprosjekter som rekkehus og boligblokker, men det blir også tegnet mange påkostede villaer med eksklusiv materialbruk i funkisstil. Husene er enkle og renlinjede med et horisontalt preg. De er ofte tegnet innefra og ut, med tanke på funksjon, og er derfor sjelden helt symmetriske. Ofte har de flatt tak eller slakt valmtak, og to- og trefagsvinduer i kvadratisk/ liggende format. Den eneste dekoren er ofte en veksling mellom stående og liggende kledning på trehus. I Bjørnøygaten og i området mellom Mosvannet, Madlaveien og motorveien finnes gode eksempler på funksjonalistiske hus. Hva du skal se etter Rektangulære bygningskropper, noen ganger asymmetriske, gjerne buede karnapper o.l. Flatt tak, pulttak eller slakt valmtak. Etter hvert også slakt saltak Vinduene ofte i hjørnene, to- og trefagsvinduer uten sprosser 8

9 Trappevinduer i stående format med rutemønster, og runde vinduer finnes også Uprofilert listverk, eller en enkel form, ofte uten hjørnekasser; gjærede hjørner Glatte dører, én stor fylling eller geometrisk inndeling; ofte lite vindu i døren Lite eller ingen dekor Grønnlige, grålige, rødlige, blålige og andre farger i tillegg til hvitt Hva du skal se etter Asymmetriske, oppbrutte bygningskropper, delt i flere mindre volumer Alle takformer og de fleste taktekkingsmaterialer er representert Store vinduer eller vindusfelter. Ofte uten sprosser, noen steder store, liggende ruter Enkelt listverk Enkle, glatte eller geometrisk inndelte dører med lite eller ingen dekor Ingen fasadedekor Mange ulike farger representert På 60-tallet ofte svart og hvitt, der det hvite ofte er murelementer : Etterkrigsmodernisme Hovedideene fra den funksjonalistiske retningen holder seg og utvikler seg videre etter krigen. Mange bygninger fra etterkrigsperioden er planlagt organisk innefra og ut ; romdisposisjonen bestemmer formen, i stedet for kravet om symmetri og enhetlige bygningsvolumer som preget mange tidligere stilarter. Etterkrigstidens hus er oftest asymmetriske og brutt opp i flere volumer som inneholder ulike funksjoner. De er gjerne lave, med horisontale linjer. Større vinduer enn det som var vanlig før skaper kontakt mellom ute og inne. Husene har som regel knapp detaljering og lite eller ingen dekor, men form- og fargevariasjonene er mange. I de ytre delene av Trehusbyen, som på Stokka, ligger det mange etterkrigshus. murhus Alle perioder har etterlatt seg noen murhus i Trehusbyen, særlig utover 1900-tallet. Selv om byggematerialet er et annet, er stilretningene de samme, og murhusene har som regel samme hovedform og dimensjoner som trehusene fra samme periode. 9

10 Stilguide Konstruksjon HUS tak Teglpanner Vindu Laft Listverk Paneltyper Dører 10

11 Empire Sveitserhus SveitserJUGEND JUGEND Skifer Krysspostvinduet Jugend varianter

12 Nyklassisisme 1920 FunksjonALisme Flate teglpanner Papp/Eternitt/båndtekkeing Nyklassisistiske varianter

13 ETTERKRIGS postmodernisme I DAG Betongpanner Takplater IIlustrasjonen viser typiske trekk ved de ulike stilretningene, men det finnes variasjoner. Oversikten er derfor ikke uttømmende.

14 Kathrine Dille bor i Bøkkersmauet sammen med katten Sokrates (etter fotballspilleren). 176 år og full av sjarm Bøkkersmauet er en tverrgate til Pedersgaten. Nummer 6 er et lite hus med grunnflate på 40 kvadratmeter. Da det var nytt i 1851, bodde det 11 mennesker her. I dag er det Kathrine Dille som eier huset. Og hun har gjort det til sitt eget. Da jeg overtok, var huset tilsynelatende oppusset, forteller Kathrine. En tidligere eier hadde lagt klikk-parkett på alle gulv og ting så greit ut. Det skulle vise seg at alt under parketten var pill råttent. Jeg måtte skifte hele gulvet og fikk på plass innvendige dører som står i stil med huset. I det lille koselige kjøkkenet står fremdeles den gamle grua der sydamer, matroser og dagarbeidere en gang kokte i store kar, vasket klær og lagde mat. Utvendig har hun ikke gjort særlig mye. Kledningen var helt iorden. Utedoen er bygget om og gjort om til et atelier. Kathrine synes ikke alt nødvendigvis må tilbakeføres til slik det var for 100 år siden. Da hadde jeg endt opp med en tømmervegg med papir på, sier Katrine muntert. Jeg fant massevis av papir på veggene, for eksempel fant jeg regnskapene fra en butikk i nærheten. Gamle filler og klær også. Mye strømpebukser. For 150 år siden stappet folk alt mulig i veggene for å holde det tett. Mye av det gamle og skeive er beholdt, forteller hun, men innvendig er det meste modernisert og det elektriske er skiftet. Et stort vindu på baksiden har 60-tallet skrevet over hele seg. Ikke helt i tråd med god byggeskikk, kan du si, men jeg beholdt det fordi det slipper inn masse lys. Og det er ingen som ser det fra utsiden heller, sier Kathrine. Loftet gjenstår. Det er delt i to soverom. Nabokona vokste opp i huset, og familien hennes eide det i 100 år. Hun forteller at det opprinnelig bare var ett stort rom oppe. Salen ble det kalt. Her sov alle. Jeg kommer nok til å fjerne veggen en dag, sier den nye eieren. Bak huset, i den lille hagen, kan Kathrine slappe av i noe som minner om en liten idyllisk Kardemommeby. Det er nesten ikke mulig å bo mer sentralt enn dette, sier hun. Likevel er det utrolig fredelig her. Mitt råd til andre som skal pusse opp, er å ta det som det kommer. Vær forberedt på overraskelser. Ta litt om gangen. Jeg har for eksempel beholdt det gamle badet. Det kan vente. Det går an å leve med det gamle en stund. Ikke ta deg vann over hodet. Da går du fort lei. 14

15 Forelsket i Våland Nå er huset nesten slik det var da det var nytt, sier Leif Solheim fornøyd. Han og kona Turid bor i Magnus Lagabøters gate på Våland. Etter en omfattende restaurering i 2003/2004 er huset, som er bygget i 1913, tilbakeført slik det engang var. Nesten. Som nygift par flyttet de to inn i Huset hadde da vært i familien Solheims eie siden Det første vi gjorde var å pusse opp, sier Turid. Den gang var det jo få reguleringskrav og folk skiftet til firkantede termopanvinduer i de gamle bydelene. Det gjaldt å få så store vinduer som mulig. Det ble nok ikke helt bra. En dag da jeg var ute i hagen og lukte, kom en gruppe på byvandring forbi, og guiden stoppet opp ved huset vårt og sa: Dette må være prototypen på den vandalisme som har rammet denne byen! Innvendig har de skapt en svært praktisk og moderne leilighet til seg selv i første etasje. Andre etasje leier de ut. De fikk helt nytt elektrisk anlegg og isolerte huset godt. Utvendig er huset tilbakeført til nesten slik det var da det ble bygget, men med noen moderne tilpasninger, for eksempel et bislag i glass og stål. De har også anlagt en lettstelt hage. Dette var en omfattende renovering, sier de to. Vi gjorde alt. Isolerte, skiftet tilbake til originalkledning og skiftet til vinduer av samme stil som i Vi utvidet også badet med noen få kvadratmeter. Vårt råd til andre er å gjøre det skikkelig, sier de. Vi fikk et totaltilbud fra et anerkjent byggefirma, og de tok ansvaret for alt. For oss var det viktig at håndverkerne hadde erfaring med restaurering av gamle hus. Vi ville ikke flytte fra Våland. Da vi bestemte oss for å renovere huset var det gamle fotografiet en stor inspirasjon For åtte år siden vurderte vi å kjøpe en leilighet, forteller Leif. Etter litt fram og tilbake bestemte vi oss for å bli og renovere det gamle huset. Vi ville ikke bo noe annet sted enn på Våland. Sentrum ligger nært, og det er deilig å nyte fine sommerkvelder i hagen etter lange dager på jobb. De to ville først utvide med nødvendig areal på baksiden mot hagen, men fikk ikke lov av kommunen. Først ble vi ganske misfornøyde med avslaget, innrømmer Leif. Men det skulle vise seg at med den konstruktive veiledningen vi fikk av kommunen og en kreativ arkitekt, kom vi fram til en løsning vi synes er helt topp. Turid og Leif Solheim bor i Magnus Lagabøters gate på Våland og er godt fornøyd med det valget de gjorde. 15

16 Sammen former vi byens identitet Vi som bor i Stavanger har vært heldige. Trehusbyen er nesten som en sammenhengende stilhistorie gjennom 200 år. Vi snakker om omlag 8000 hus, alle verdifulle for Stavangers identitet. Disse husene definerer vår egenart som en gammel by. Helge Schjelderup er sivilarkitekt med omfattende kunnskap om Stavangers trehusbebyggelse, byggeskikk og restaurering. Han har blant annet hatt ansvaret for restaureringen av både Ledaal og St. Petri kirke. Steg for steg kan vi følge utviklingen, nesten som å lese årringene i et tre. Først var det silden som gav grunnlag for vekst i den indre bykjernen, som i Gamle Stavanger, med bolighus tilbake til 1750-tallet. Da silden forsvant, hadde vi også flaks. Brislingen kom i store mengder, og det gav oss hermetikkindustrien. Byen vokste ut av bykjernen og opp på kantene. Vi fikk Storhaug, Vestre platå og Våland. I dag minner områder av Trehusbyen meg litt om deler av San Fransisco. Åpent, vestvendt og med lave trehus. seg mer og mer. Mange ser verdiene i den opprinnelige byggeskikken og ønsker å føre huset sitt tilbake til det opprinnelige. For det er liten tvil om at mange hus i Trehusbyen har blitt ødelagt av historieløse inngrep. Tenk for eksempel å putte digre termopanvinduer og plastkledning på et ærverdig hus bygget for hundre år siden av byggmestere med stor innsikt i materialvalg, proporsjoner og dimensjoner. De fleste ser at det ikke stemmer. Det blir som å sette lyktene fra en Mondeo på en gammel Rolls Royce. Vi har også vært heldige fordi vi ikke har hatt store branner, ikke siden den siste bybrannen i Bergen og Oslo har hatt flere branner og har bygget opp store områder med murgårder, noe som nesten ikke finnes i Stavanger. Byen er husene. Og husene er byens ansikt. Det betyr at vi som bor her i dag forvalter Europas størst samling av trehus. Alle som bor i Trehusbyen har ansvaret for en brikke et hus. Til sammen utgjør alle brikkene byens ansikt. Tar vi vare på vår brikke? Bryr vi oss? Ja, jeg opplever at folk nå bryr Jeg er også glad for at kommunen viser ansvar. Prosjektet Trehusbyen er et viktig prosjekt som tar for seg store deler av Stavanger og gir viktige retningslinjer for hvordan vi sammen kan ta vare på vår unike by. 16

17 Gode råd fra en vindusekspert Mange kaller vinduene husets øyne. Fordi de bestemmer så mye av husets utseende. Samtidig er vinduene husets viktigste lyskilde og en av årsakene til varmetap. Derfor er vinduene så viktige når man skal tilbakeføre et hus til sin fordums prakt. For meg er proporsjoner og dimensjoner viktige stikkord. Små feil kan ødelegge mye. Men gjøres det riktig, kan vinduer i tråd med god byggeskikk gi mye glede og bidra til et vakrere hus. Er riktige vinduer dyrere? Ja, det kan de være. La oss som et eksempel si at de helt korrekte vinduene til ditt hus kommer på kroner mer enn det du kan finne på salg i et byggvarehus. Men da har du vinduer hvor alt stemmer; profileringen på treverket innvendig, midtstokken, beslag og hengsler. Og du har vinduer som varer mye lenger. MINE RÅD Bo litt i huset først. Ta deg tid. Ikke start med å rive. Tenk gjennom innvendige romløsninger. Det vil ha stor betydning for hvordan vinduene plasseres og hvor store de skal være. Tvil om stilart? Finn gamle bilder, for eksempel i kommunenes arkiver, hos tidligere eiere eller hvis huset har vært lenge i familien hos slektninger. Gå rundt i bydelen og se hvordan andre har gjort det. Ofte er det et lite, originalt vindu igjen helt oppe i mønet. Her kan du kanskje finne det opprinnelige listverket og andre viktige detaljer. Noen ganger finner folk et av de gamle vinduene på loftet eller i kjelleren. Når du kjøper nye vinduer, pass på at trevirket er av høy kvalitet. I de siste tiårene har mange produsenter brukt mye raskvokst trevirke. Et vindu skal vare i minst år. Vær nøye med beslag, hengsler o.l. Dette er små detaljer som avgjør om alt blir perfekt. Plasseringen og avstanden mellom vinduene er nesten like viktig som vinduets utseende. Bruk arkitekter eller byggefirma som kan dokumentere at de har solid erfaring. Når folk har pusset opp riktig, merker vi det godt på visningen. I Trehusbyen har det alltid vært stor rift om boligene. Det er et område med det vi meglere kaller gode adresser. Og når beliggenheten stemmer, er en flott fasade prikken over i-en. Jeg snakker hver dag med folk som skal kjøpe bolig. De blir mer og mer opptatt av hvordan oppussingen og renovering er gjort, og om det er i tråd med god byggeskikk. Selvsagt har innsiden også mye å si. Men utsiden er det folk først legger merke til. Når huseierne har gjort det lille ekstra, bruker vi det ofte i prospektene. Folk leser ikke bare tilstandsrapporten. De blir stadig mer opptatt av om oppussingen stemmer med husets stil og historie. Har du en perle på nesten hundre år, ligger mye av verdien nettopp i husets historie og byggetradisjon. Mitt råd er å bruke anerkjente folk arkitekter og byggmestere som vet hva de holder på med. God byggeskikk gir deg ikke bare et flottere hus, det er også en god investering. Vi meglere vet nok ikke så mye mer enn folk flest om byggeskikk. Men vi vet at det selger. Jan Einar Thesen er daglig leder EiendomsMegler 1 Prosjektmegling i Stavanger. Han har 14 års erfaring som eiendomsmegler og har solgt omlag 1000 boliger. Trehusbyen er helt unik. For meg som vindusprodusent er den som en spennende vindushistorie samlet på et lite område. Ole Olsen er daglig leder av Thor Meling Trevarefabrikk på Kvitsøy. Fabrikken har spesialisert seg på produksjon av vinduer som er historisk korrekte og er opptatt av at det gamle håndverket holdes i hevd.

18 Råd ved istandsetting og tilbakeføring Når man skal sette i stand et gammelt hus, er det beste rådet ofte: Gjør minst mulig: reparer fremfor å skifte ut, og skift ut råtne og ødelagte deler med nøyaktige kopier. Gamle bygningsdeler er generelt av høy kvalitet fordi man tidligere sorterte trevirket og brukte det beste i utsatte bygningsdeler som vinduer, dører og listverk. Også gammel kledning er av en helt annen kvalitet enn den man får i dag. De originale bygningsdelene er dessuten en del av husets historie og sjel, og kan aldri fullt ut erstattes, selv ikke av gode kopier. Men mange hus i Trehusbyen er allerede endret. I mange tilfeller har man derfor ikke originale fasadeelementer å ta vare på, men må nøye seg med å tilbakeføre. Å tilbakeføre en fasade til en tidligere dokumentert utførelse, er ikke søknadspliktig. Men dette forutsetter at man baserer seg på korrekt dokumentasjon og at de nye bygningsdelene blir godt nok utført. Dører og vinduer skal ikke bare være i en tilfeldig valgt gammel stil, men skal være nøyaktige kopier av tidligere dører og vinduer. Der utformingen ikke er kjent, skal de være stilriktige i forhold til huset. Det samme gjelder listverk, kledning og taktekking. Utskifting av vinduer byr ofte på særlige utfordringer. Kopi av den opprinnelige ruteinndelingen er ikke nok; også proporsjonene mellom delene og detaljeringen må være riktig. Dersom husets opprinnelige vindusåpninger er endret, er det mulig å finne originale vindusutsparinger i veggen, eller man må rekonstruere en fasade på bakgrunn av fotodokumentasjon eller gamle tegninger. En viktig hovedregel er at ruteinndelingen skal være kvadratisk eller stående i formatet. Dersom vi tar eksempelet med sveitservinduet som består av fire sidehengslede vindusrammer, så skal det øverste rutefeltet være stående eller kvadratisk. Høyden på dette skal utgjøre 1/3 av vinduets totale høyde. Tilsvarende vil også gjelde for empirevinduer, som består av to sidehengslede rammer med tre ruter i hver ramme. Her skal vindusrutene deles inn med en gjennomgående spross, og rutene skal være stående eller kvadratisk (se forøvrig stilpresentasjonen på midtsiden.) I vinduer med sprosser, er det en vanlig feil at disse blir altfor tykke fordi det brukes isolerglass, eller utenpåliggende, for å unngå at de blir for tykke. De originale vinduene var sidehengslede, med gjennomgående sprosser og glasset lagt i en kittfals. Vi anbefaler koblede vinduer med denne utførelsen. Dessverre finnes det eksempler på at huseiere som har trodd de har fått riktige kopier av husets opprinnelige vinduer, har fått pålegg om å skifte dem ut igjen fordi de har feil utførelse eller proporsjoner For å unngå slike feil, anbefaler vi alle huseiere å sjekke bygningsdokumentasjon, endringsforslag og tilbud fra leverandører med byggesaksavdelingen eller byantikvaren før arbeidet settes i gang. Vi gir gjerne råd. Innenfor Trehusbyen er det mange hus som har fått endret det opprinnelige taket. Teglstein og skifer er blitt byttet ut med betongstein, eternit og andre nyvinninger. Dette er ikke lenger tillatt. Alle tak i Trehusbyen skal ha en taktekking tilsvarende det huset hadde da det ble oppført. Stilhistorisk oversikt på side 10 viser hvilke typer taktekking som er representativ for de ulike byggestilene. Eiere som skal reparere og skifte tak på hus med original taktekking bør gjenbruke taksteinen. Dersom denne ikke lar seg gjenbruke, så må det tekkes med tilsvarende utførelse (tegl eller skifer). Stavanger kommune har vedtatt estetiske retningslinjer som gjelder for alle bygninger innenfor avgrensningen vist på kartet: 18

19 Estetiske retningslinjer for Trehusbyen Hjemmel: Plan- og bygningsloven 74, 2, 1 Den kulturhistorisk verdifulle bebyggelsen skal lengst mulig bevares og områdenes særpregede miljø skal sikres og videreutvikles, herunder kvartalsstruktur, gateløp, parker, hageareal og verdifulle trær. 2 Alle byggearbeider som berører bygningers utseende, herunder tak, skal byggemeldes og det skal som grunnlag for behandling redegjøres for nødvendigheten av tiltakene og beskrives hvorledes endringen forholder seg til bygningenes opprinnelige stiluttrykk og utseende. Forhold til nabobebyggelse skal framgå av situasjonsplan og fasadeoppriss. 3 Originale bygningselementer som vinduer, dører, gerikter, fasadekledning og taktekkingsmateriale, skal bare fornyes når disse ikke tilfredstiller rimelige tekniske krav, eller er såpass skadet at reparasjon er uaktuell. 4 Ved nødvendig fornyelse skal bygningselementer tilpasses husets opprinnelige byggestil og materialbruk. Det gjelder særlig valg av vindustyper, ytterdører, gerikter og annet fasadeutstyr, fasadekledning og taktekkingsmateriale. 5 Eventuelle påbygg skal ta hensyn til eksisterende bebyggelse og underordnes denne, men gjerne gis en moderne utforming. Tilsvarende gjelder nybygg. 6 Nye altaner eller verandaer skal bare anlegges i tilknytning til hus hvor de inngår som et naturlig stilhistorisk element. Uteplasser bør primært arrangeres på bakkeplan. 7 Murer, gjerder og utvendig belegg skal med hensyn til utforming og materialvalg være i tråd med opprinnelig eller dominerende formtradisjon i området. Kommentar til punkt 2 Ved tilbakeføring av fasade til sikker tidligere dokumentert utførelse, gjelder ikke krav om byggemelding. Dokumentasjonen bør i forkant sjekkes med byggesakssjef eller byantikvar. Dersom dokumentasjonen i etterkant viser seg å være feil, vil byggearbeidet være ulovlige. Trehusbyen Spørsmål & svar Jeg skal i gang med å rehabilitere huset mitt. Hvilke regler gjelder? De estetiske retningslinjene gjelder for hele Trehusbyen. I tillegg gjelder reguleringsplanen for området der du bor. Denne planen kan du få ved å henvende deg til servicetorget i Stavanger kommune (Olav Kyrres gate 23). Generelt er alle fasadeendringer søknadspliktige. Det er spesielt viktig å være oppmerksom på at noen områder i Trehusbyen er regulert til spesialområde bevaring, med klare krav til utforming og tilbakeføring av bygningsdeler, og restriksjoner på riving og tilbygg. Hva bør jeg huske på før jeg går i gang? Hvis du er i tvil om arbeidet er byggesøknadspliktig, ta kontakt med byggesaksavdelingen. Engasjer en byggmester med erfaring. Hvis du skal bygge på, trenger du også en arkitekt. Hvis du skal tilbakeføre vinduer, dør eller andre bygningsdetaljer, bør du finne bilder av huset slik det så ut før. Hvis dette er umulig, kan du henvende deg til byggesaksavdelingen eller byantikvaren, som kan hjelpe deg med å rekonstruere tapte bygningsdeler. Når det gjelder vinduer, bør du fjerne et vindu og prøve å finne tilbake til den opprinnelige vindusåpningen, som vil vise dimensjonene på de opprinnelige vinduene. Da det ble satt inn husmorvinduer, ble åpningene ofte foret ned. Når du har hentet inn tilbud på det arbeidet som skal gjøres, lønner det seg å drøfte dette med byantikvaren eller byggesaksavdelingen selv om arbeidet ikke krever byggesøknad. Dette kan spare deg for noen tabber på veien, særlig med hensyn til dimensjoner på og teknisk utførelse av vinduer. Jeg har ingen bilder av huset mitt slik det så ut før. Hvor kan jeg lete? Ta kontakt med kommunens servicetorg og hør om det finnes en byggesaksmappe for huset ditt. Ofte finnes ikke originaltegningene, men da man endret noe på huset forrige gang, ble det kanskje levert inn tegninger eller bilder av huset. Hvis du bor i et område med mange lignende hus, kan det også være lurt å be om byggesaksmappene til naboene. Ellers kan det tenkes at du er heldig og kan finne huset ditt i en av Alsviks bøker med gamle bilder fra Østre bydel, Vestre bydel, Sentrum eller Hillevåg. Jeg bor i Trehusbyen, men i et murhus. Gjelder andre regler da? For Trehusbyen som helhet, er det viktig at også murhusene blir tatt godt vare på. De estetiske retningslinjene for Trehusbyen gjelder all bebyggelse innenfor dette avgrensede området, også murhusene (se kart s. 2). Rådene for restaurering og fremgangsmåten i byggesaker er den samme.

Arkitektur. Flekkefjord kommune. Den kulturelle skolesekken ARKITEKTUR OG BYGGESKIKK 23.04.08/IOI

Arkitektur. Flekkefjord kommune. Den kulturelle skolesekken ARKITEKTUR OG BYGGESKIKK 23.04.08/IOI Flekkefjord kommune Den kulturelle skolesekken ARKITEKTUR OG BYGGESKIKK 23.04.08/IOI Borgund stavkirke (ca. 1200) Ukjent arkitekt Operahuset i Sydney, Australia (1957-1973). Arkitekt: Jørn Utzon Arkitektur

Detaljer

Teatergaten 1, «Maltheby», med opprinnelige og forseggjorte ventilrister i gesims. Foto: BYA v/ Cathrine Reusch.

Teatergaten 1, «Maltheby», med opprinnelige og forseggjorte ventilrister i gesims. Foto: BYA v/ Cathrine Reusch. Teatergaten 1, «Maltheby», med opprinnelige og forseggjorte ventilrister i gesims. Foto: BYA v/ Cathrine Reusch. VENTILER sist rev 12.03.2015/ cr Introduksjon Vi ser et økende ønske om å etablere ventiler

Detaljer

Lunden Snekkerverksted AS

Lunden Snekkerverksted AS Lunden Snekkerverksted AS Lunden Snekkerverksted AS har siden oppstarten i 1929 levert kvalitetsprodukter som vinduer, dører, trapper og innredningsprodukter. I dag fokuserer vi på produksjon av vinduer

Detaljer

Lushaugen museum, Vardø (senklassisisme, ca. 1920) 4-mannsbolig, Schøllers gt. Trondheim (senklassisisme, 1923)

Lushaugen museum, Vardø (senklassisisme, ca. 1920) 4-mannsbolig, Schøllers gt. Trondheim (senklassisisme, 1923) Nyklassisisme ca. 1905-1935 (senklassisisme): Haugesund rådhus, Haugesund (senklassisisme, 1924-31) Telebygget Kongsberg, Kongsberg (Senklassisisme, 1928) Øvre Singsaker, Trondheim (Senklassisisme) Øvre

Detaljer

Hva vinnes og (tapes) ved istandsetting av bygninger? Hva kjennetegner godt restaureringshandverk?

Hva vinnes og (tapes) ved istandsetting av bygninger? Hva kjennetegner godt restaureringshandverk? FORELESNING TIL BYGGESKIKKSEMINAR PÅ LEVANGER DEN 13/2 2012. Hva vinnes og (tapes) ved istandsetting av bygninger? Hva kjennetegner godt restaureringshandverk? Hus i Rørvik med Jugend stil Huset kjennetegnes

Detaljer

Byggeskikk og estetikk i Levanger

Byggeskikk og estetikk i Levanger Byggeskikk og esteikk i Levanger Byggeskikk og estetikk i Levanger - en veileder 2 Byggeskikk og esteikk i Levanger Byggeskikk og esteikk i Levanger INNHOLD INNHOLD 1 INNLEDNING, MÅLSETTING / MÅLGRUPPER...

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 TØYEN Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 999/261 229/166 229/110 AskeladdenID: 117755 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning

Detaljer

Norsk byggeskikk i moderne utførelse

Norsk byggeskikk i moderne utførelse Bykle Vindu AS ble etablert i 1983, og er siden 1997 eid av Bykle Industri AS. Grindland Trevarefabrikk og Pyrokno Norge AS er søsterbedrifter. Alle er produsenter av vinduer og dører, men retter seg mot

Detaljer

ADMINI NOTODDEN BESKRIVELSE OG BILDER

ADMINI NOTODDEN BESKRIVELSE OG BILDER Sider unntatt offentlighet er fjernet, jf Offentleglova 24. ADMINI NOTODDEN BESKRIVELSE OG BILDER DOKUMENTASJONSVEDLEGG TIL FREDNINGSVEDTAK ETTER KULTURMINNELOVEN 15 OG 19 Av Eystein M. Andersen, Telemark

Detaljer

KOMPLEKS 13944 Villa Rød

KOMPLEKS 13944 Villa Rød KOMPLEKS 13944 Villa Rød Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Rogaland Kommune: 1103/Stavanger Opprinnelig funksjon: Bolig Nåværende funksjon: Barnevernsinstitusjon Foreslått vernekategori: Verneklasse 1,

Detaljer

Sivilarkitekt Lars Grimsby Alvøveien 155 5179 Godvik

Sivilarkitekt Lars Grimsby Alvøveien 155 5179 Godvik Til: TKG 46 A/S Torolv Kveldulvsonsgate 49 8800 Sanclnessjøen Dato: 15.01.2012 Vurderin av Håreks ate 7 i Sandness -øen som antikvarisk b nin På oppdrag fra TKG 46 A/S er undertegnede bedt om å vurdere

Detaljer

RIKTIG RESTAURERING AKERSHUS - RRA

RIKTIG RESTAURERING AKERSHUS - RRA RIKTIG RESTAURERING AKERSHUS - RRA Drøbak, 04.08.2014 Befaring med tilstandsvurdering /registrering. Eiendommen Bråtan. Gnr. 58, Bnr. 161 i Frogn Kommune. Adresse: Fagerstrandveien 276, 1455 Nordre Frogn

Detaljer

For diskusjon i referansegruppen og internt på enhet for samfunnsutvikling 14.03.2014 Reguleringsbestemmelser for de enkelte kulturmiljøene

For diskusjon i referansegruppen og internt på enhet for samfunnsutvikling 14.03.2014 Reguleringsbestemmelser for de enkelte kulturmiljøene For diskusjon i referansegruppen og internt på enhet for samfunnsutvikling 14.03.2014 Reguleringsbestemmelser for de enkelte kulturmiljøene 4.5 Spesielle bestemmelser for de enkelte kulturmiljøene - delområder

Detaljer

Til tak-konstruksjonen hører også uthengsperrer med, og det forseg-gjorte gavl-spiret med tverrforbindelsen,

Til tak-konstruksjonen hører også uthengsperrer med, og det forseg-gjorte gavl-spiret med tverrforbindelsen, ekte, gammeldags Snekkerglede! eks-brosjyre revidert.indd 1 20-02-04 10:52:49 Utsmykning av Trehus - vårt kompetanseområde! Gjennom 20 år har EKS Design as opparbeidet seg kompetanse på utsmykning av trehus,

Detaljer

Strand skoleinternat, Pasvik Sør-Varanger (Nybarokk) Nybarokk. ca. 1850-1914:

Strand skoleinternat, Pasvik Sør-Varanger (Nybarokk) Nybarokk. ca. 1850-1914: Nybarokk. ca. 1850-1914: Magnusgården, Oslo (idag Wingegården) (Nybarokk, 1899) Mathesongården, Olav Trygvasons gt. Trondheim (Nybarokk) Nationaltheatret, Oslo (Nybarokkinspirert, 1891-99) Britannia Hotell,

Detaljer

Informasjon om vernede bygninger. Kulturminnevern. Ønsker du å gjøre noe med den gamle bygningen? Da bør du lese denne brosjyren!

Informasjon om vernede bygninger. Kulturminnevern. Ønsker du å gjøre noe med den gamle bygningen? Da bør du lese denne brosjyren! Informasjon om vernede bygninger Kulturminnevern Ønsker du å gjøre noe med den gamle bygningen? Da bør du lese denne brosjyren! Grenlandstandarden kommuner sammen om enhetlig saksbehandling Generelt om

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren BREDTVEIT FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren BREDTVEIT FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer BREDTVEIT FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 91/1 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren BREDTVEIT FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren BREDTVEIT FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer BREDTVEIT FENGSEL, FORVARINGS- OG SIKRINGSANSTALT Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 91/1 AskeladdenID: 166299 Referanse til landsverneplan:

Detaljer

Snekkerglede. Alt til sveitserhuset Vindus omramming Løvsagsarbeider

Snekkerglede. Alt til sveitserhuset Vindus omramming Løvsagsarbeider Snekkerglede Alt til sveitserhuset Vindus omramming Løvsagsarbeider Inngangsparti Verandabygg Rekkverk Takkonstruksjon i sveitserstil Hustegninger i samarbeid med deg E K S as Utsmykning av Trehus - vårt

Detaljer

KOMPLEKS 9900233 Fredrikstad sykehus

KOMPLEKS 9900233 Fredrikstad sykehus KOMPLEKS 9900233 Fredrikstad sykehus Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Østfold Kommune: 106/Fredrikstad Opprinnelig funksjon: Sykehus Nåværende funksjon: Sykehus Foreslått vernekategori: Verneklasse 2,

Detaljer

Frogner meieri Vurdering av kulturminneverdi

Frogner meieri Vurdering av kulturminneverdi Frogner meieri Vurdering av kulturminneverdi Vedlegg til planforslaget: Detaljregulering av Frogner sentrum med omlegging av Duevegen Arkitektene Fosse og Aasen AS 13.10.2010 Sørum kommune Plan- og utbyggingsseksjonen

Detaljer

Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet

Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet 0066 Brakke B image Verktøy: Skriv ut bildet Last ned bildet M 1:5000 Brakke B var det første huset i kvartalet som ble fullført i 1829, vel ti år før de andre. Miljøet er her sett fra syd med 0067 bryggerhus

Detaljer

Vedlegg nr. NN.1. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. Kapittel NN - Norges Banks tidligere avdelingskontorer

Vedlegg nr. NN.1. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer. Kapittel NN - Norges Banks tidligere avdelingskontorer Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer NORGES BANKS TIDLIGERE AVDELINGSKONTOR I VARDØ, BRODTKORPSGT. 1 Kommune: 2002/Vardø Gnr/bnr: 20/197 AskeladdenID: Referanse til landsverneplan:

Detaljer

et eventyrhus Villa Fjelltun

et eventyrhus Villa Fjelltun Drømmerom: Et soverom ble slått sammen med kjøkkenet for å få et stort rom. Det er selve hjertet i huset, hvor familien samles til lekselesing, kokkelering eller til rene kosestunder med musikk og levende

Detaljer

Søknad om støtte til kulturminnetiltak - verneverdige bygninger/anlegg

Søknad om støtte til kulturminnetiltak - verneverdige bygninger/anlegg Rogaland fylkeskommune Telefon: 51 51 66 00 E-post: firmapost@rogfk.no Hjemmeside: http://www.rogfk.no Søknad om støtte til kulturminnetiltak - verneverdige bygninger/anlegg Opplysninger om søker Søknadsfrist

Detaljer

En stilhistorisk oversikt

En stilhistorisk oversikt En stilhistorisk oversikt I det følgende presenteres de ulike stilepokene fra 1600 til 1950. Vi har med hensikt utelatt enkelte utviklingstrinn, som blant annet Regencè og Louis-Seize. Her vil vi konsentrere

Detaljer

Vedlegg: Kvittering for nabovarsel og samtykke.tif; meldingsskjema.pdf; Situasjonskart gamlebygning Flatla.pdf

Vedlegg: Kvittering for nabovarsel og samtykke.tif; meldingsskjema.pdf; Situasjonskart gamlebygning Flatla.pdf Fra: Trine Myrmo [trine.myrmo@lunner.kommune.no] Sendt: 17. september 2009 11:07 Emne: Sak 07 1975 Tilbygg til gamlebygningen på Flatla. Vedlegg: Kvittering for nabovarsel og samtykke.tif; meldingsskjema.pdf;

Detaljer

2 www.jadarhusrehab.no. ...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger

2 www.jadarhusrehab.no. ...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger REHABILITERING 2 www.jadarhusrehab.no...fra rehabiliteringsprosjekt på Karistø i Stavanger Vi samarbeider kun med leverandører som stiller like høye krav til kvalitet som oss selv. Samtidig har vi frihet

Detaljer

Vedlegg nr. 18.4. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 18 - Norges Banks tidligere avdelingskontorer

Vedlegg nr. 18.4. Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer Kapittel 18 - Norges Banks tidligere avdelingskontorer Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer NORGES BANKS TIDLIGERE AVDELINGSKONTOR I KRISTIANSAND, Kommune: 1001/Kristiansand Gnr/bnr: 150/42 AskeladdenID: 131051 Referanse til landsverneplan:

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/1926 SAMLET SAKSFREMSTILLING - VINDUSPROGRAMMET 2014 I RØROS KOMMUNE Arkiv: GID L 42 Arkivsaksnr.: 13/1926 Saksbehandler: Marit Gilleberg Saksnr. Utvalg

Detaljer

Kvartal 2 bevaringsverdig bebyggelse

Kvartal 2 bevaringsverdig bebyggelse TEKNISK By- og samfunnsenheten Kvartal 2 bevaringsverdig bebyggelse I kommunedelplanen for Kvadraturen og Vestre Havn er det vedtatt at det skal lages en utredning for kvartal 2 der det enkelte hus skal

Detaljer

Detaljregulering gnr. 72 bnr 8, 45, 65 Gulliksbakken 11,13 og 13 b. Kulturminnefaglig vurdering. Befaringsrapport.

Detaljregulering gnr. 72 bnr 8, 45, 65 Gulliksbakken 11,13 og 13 b. Kulturminnefaglig vurdering. Befaringsrapport. Detaljregulering gnr. 72 bnr 8, 45, 65 Gulliksbakken 11,13 og 13 b. Kulturminnefaglig vurdering. Befaringsrapport. I forbindelse med forslag til detaljregulering for Gulliksbakken 11,13 og 13 b. er det

Detaljer

Inngangsdører og porter

Inngangsdører og porter Oslo kommune Byantikvaren Informasjonsark Inngangsdører og porter INNGANGSDØRER & PORTER Byantikvaren kan gi tilskudd til istandsetting av opprinnelige inngangsdører og porter til portrom. Se vår nettside:

Detaljer

Byggeskikk og byggeteknikk fra ulike perioder

Byggeskikk og byggeteknikk fra ulike perioder Byggeskikk og byggeteknikk fra ulike perioder Konstruksjoner og byggestiler Materialer og metoder Max Ingar Mørk 1 1 Oppgradering og rehabilitering av eksisterende bygninger Scandic Vulkan, Oslo 6.-7.

Detaljer

Planbestemmelser for Anton Gisle Johnsons vei og tilstøtende del av Haakon 7. gate.

Planbestemmelser for Anton Gisle Johnsons vei og tilstøtende del av Haakon 7. gate. Planbestemmelser for Anton Gisle Johnsons vei og tilstøtende del av Haakon 7. gate. Dato for siste behandling i planutvalget: Vedtatt av bystyret: Sak nr.: formannskapssekretær -----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Revisjon av verneplan i Drøbak. Utvidelse av Antikvarisk spesialområdet Drøbak. Grunnlag.

Revisjon av verneplan i Drøbak. Utvidelse av Antikvarisk spesialområdet Drøbak. Grunnlag. Revisjon av verneplan i Drøbak. Utvidelse av Antikvarisk spesialområdet Drøbak. Grunnlag. Oversikt utarbeidet av Akershus Bygningsvernsenter v/per- Willy Færgestad Daglig leder Drøbak, 17.04.2013 Drøbak

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR BLEKEBAKKVEGEN 9 M.FL.

REGULERINGSBESTEMMELSER FOR BLEKEBAKKVEGEN 9 M.FL. REGULERINGSBESTEMMELSER FOR BLEKEBAKKVEGEN 9 M.FL. Dato for siste revisjon av bestemmelsene: 10.09.03 Bestemmelsene gjelder for det regulerte området som er markert med plangrense på kartet i målestokk

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 NMBU, NORGES VETERINÆRHØGSKOLE Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 55/22 220/87 AskeladdenID: 167029 Referanse til landsverneplan:

Detaljer

S SOLBAKKEN Hus og kulturmiljø

S SOLBAKKEN Hus og kulturmiljø S SOLBAKKEN Hus og kulturmiljø Kortfattet uttalelse om bygningenes og miljøets verneverdi. Vurderingene er basert på utvendig befaring. 2. november 2012 2 OMRÅDET Området Solbakken omfatter 4 villaer:

Detaljer

Saksbehandlingsrutiner

Saksbehandlingsrutiner Saksbehandlingsrutiner Kulturminnemyndighet og forvaltningsansvar Riksantikvaren er kulturminnemyndighet for de bygningene, anleggene og uteområdene staten eier og som enten er fredet etter kulturminneloven

Detaljer

Kulturminnebeskrivelse for Skjold

Kulturminnebeskrivelse for Skjold Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for Skjold Utkast 170408 Kulturminnebeskrivelse for Skjold Side 2 Beskrivelse Skjold er et av landets eldste og best bevarte arbeiderlokaler Bygget har vært aktivt

Detaljer

BREKKE SKOLE, KIRKØY, HVALER

BREKKE SKOLE, KIRKØY, HVALER EGIL NORLI A/S GRESSVIK BRUK 7 BREKKE SKOLE, KIRKØY, HVALER BYGNINGSHISTORISK TILSTANDSRAPPORT MED FORSLAG TIL UTBEDRINGSMÅTE OG KOSTNADER Egil Norli August 2014 Generell innledning. Denne rapporten tar

Detaljer

Telemark Hyttebygg AS Hyttekatalog 2007

Telemark Hyttebygg AS Hyttekatalog 2007 Telemark Hyttebygg AS Hyttekatalog 2007 post@telemark-hyttebygg.no Velkommen til Telemark Hyttebygg AS Telemark Hyttebygg AS tilbyr flotte hytter i både bindingsverk, stav, stavlaft og handlaft. Dette

Detaljer

Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei.

Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei. Dølabakken Sandefjord (sak: 201312516) Registrering av kulturminneverdier i forbindelse med ny gang og sykkelvei. Dølabakken et gammelt veiløp Dølabakken ble anlagt som veiløp i 1790-årene delvis bekostet

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 HØGSKOLEN STORD/HAUGESUND, ROMMETVEIT Kommune: 1221/Stord Gnr/bnr: 21/1 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført

Detaljer

Kontrastfylt harmoni. I en bakhage på Vålerenga møtes en betongarm fra 2012 et trehus fra 1823.

Kontrastfylt harmoni. I en bakhage på Vålerenga møtes en betongarm fra 2012 et trehus fra 1823. Kontrastfylt harmoni I en bakhage på Vålerenga møtes en betongarm fra 2012 et trehus fra 1823. tekst: niklas hart foto: Ragnar hartvig styling: tone kroken Sentralt plassert. Fra terskelen til den brostens-belagte

Detaljer

N 2. Område N 2. Område N 1

N 2. Område N 2. Område N 1 Område N 1 Ridder Flemmings vei, del av Høgdaveien. - Eneboliger, tomannsboliger, firemannsboliger. - Klar bebyggelsesstruktur. Bygningene ligger til dels skråstilt i forhold til vei, til dels parallelt

Detaljer

KOMPLEKS 2541 Magasin Skien

KOMPLEKS 2541 Magasin Skien KOMPLEKS 2541 Magasin Skien Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Telemark Kommune: 806/Skien Opprinnelig funksjon: Magasin Nåværende funksjon: Magasin Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning Totalt

Detaljer

Formingsveileder. detaljregulering. Suleskard Fjellgård

Formingsveileder. detaljregulering. Suleskard Fjellgård Formingsveileder detaljregulering Suleskard Fjellgård Dato: 29.06.2012 Side 1 av 5 Formingsveileder Suleskard Fjellgård. Målet med Suleskard Fjellgård er å utvikle et hytte område av høy kvalitet i uberørt

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer VIK FENGSEL Kommune: 1417/Vik Gnr/bnr: 2/3 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr. Gnr/bnr Omfang FENGSEL

Detaljer

KOMPLEKS 9900060 Kongsberg sykehus

KOMPLEKS 9900060 Kongsberg sykehus KOMPLEKS 9900060 Kongsberg sykehus Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Buskerud Kommune: 604/Kongsberg Opprinnelig funksjon: Sykehus Nåværende funksjon: Sykehus Foreslått vernekategori: Verneklasse 1, fredning

Detaljer

INNVALGSTELEFON 98202796 98202844 DERES DATO VÅR DATO SKANSEN BRANNSTASJON OG SKANSEDAMMEN, ØVRE BLEKEVEIEN 1, GNR 167, BNR. 1221, BERGEN KOMMUNE

INNVALGSTELEFON 98202796 98202844 DERES DATO VÅR DATO SKANSEN BRANNSTASJON OG SKANSEDAMMEN, ØVRE BLEKEVEIEN 1, GNR 167, BNR. 1221, BERGEN KOMMUNE SAKSBEHANDLER seniorkonsulent Sjur Mehlum førstekonsulent Linda Veiby DERES REF. VÅR REF. 06/01562 Ark. B-248 INNVALGSTELEFON 98202796 98202844 DERES DATO VÅR DATO TELEFAKS 22 94 04 07 Bergen kommune Postboks

Detaljer

BYGNING 9901554 Brøsetv. 98 - Bygg 03 - sykeavdeling

BYGNING 9901554 Brøsetv. 98 - Bygg 03 - sykeavdeling BYGNING 9901554 Brøsetv. 98 - Bygg 03 - sykeavdeling GAB nr: 182253936 Gnr/bnr: 51/3 Oppført: - 1961 Staten Roar Tønseth Sykehus Sykeavdelingen består av to parallelle, hvitpussete, treetasjes huskropper

Detaljer

Vedlegg 3: Fotodokumentasjon

Vedlegg 3: Fotodokumentasjon Vedlegg 3: Fotodokumentasjon For bilder av tilstand før prosjektstart vises det til søknaden. Tak arbeider: Bilde 1: Utskifting av gammelt sutak der det var råttent og/eller fullstendig mitspist. Bilde

Detaljer

VILLA DE SVING MARÅK

VILLA DE SVING MARÅK TILSTANDSVURDERING AV VILLA DE SVING MARÅK GNR. 114, BNR. 01, Stranda Kommune reg.nr. 03, dato: 08.05.07, prosj.nr. 514624 03 oppdragsgiver Møre og Romsdal Fylke 33 1 2 3 5 4 67 8 9 11 10 12 13 17 18 14

Detaljer

Søknad om endring i regulering.

Søknad om endring i regulering. Time Kommune Dato: 01.06.2015 V. Vetle Hommersand Postboks 38 4349 Bryne Tlf. 51 77 60 00 plan@time.kommune.no Brim arkitektur V. Ingunn B. Waarum Hetlandsgata 12 4344 Bryne Tlf. 97036836 Søknad om endring

Detaljer

Kapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan

Kapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer CORT ADELERS GATE 30, OSLO Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 209/21 AskeladdenID: 117575 Referanse til landsverneplan: Kompleks 95001 Omfang

Detaljer

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR EVJE SENTRUM

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR EVJE SENTRUM REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR EVJE SENTRUM Dato: 23.10.2010 Dato for siste revisjon: 17.02.2011 Dato for kommunestyrets vedtak/egengodkjenning: I I medhold av plan- og bygningslovens

Detaljer

Mer enn bare vindu. Design - Varme - Lys - Lyd - Trivsel - Kvalitet - Garanti - Trygghet

Mer enn bare vindu. Design - Varme - Lys - Lyd - Trivsel - Kvalitet - Garanti - Trygghet Mer enn bare vindu Design - Varme - Lys - Lyd - Trivsel - Kvalitet - Garanti - Trygghet www.mestervindu.com Økt livskvalitet Vinduene er blant husets viktigste miljø- og trivselsfaktorer. De fleste ønsker

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 MUSÉPLASS 3 DE NATURHISTORISKE SAMLINGER Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/519 AskeladdenID: 175075 Referanse til landsverneplan:

Detaljer

(Biedermeier-stil = senempire 1820-40 Møbel/interiørkunst. Mye S-kurvatur)

(Biedermeier-stil = senempire 1820-40 Møbel/interiørkunst. Mye S-kurvatur) Senempirestil (Europa 1815-1850, Norge 1835-1870) Altes Museum, Berlin (Neoclassical, 1823-1830) Staatliche Munzstatte, Karlruhe (Klassizismus, 1800-1900) Folkets hus, Storgata Tromsø (Bergens-senempire,

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 HØGSK.NORD-TRLAG,RØSTAD Kommune: 1719/Levanger Gnr/bnr: 274/1 AskeladdenID: 175094 Referanse til landsverneplan: Kompleks 537 Omfang

Detaljer

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan

Kapittel 2 Fredete eiendommer i Helse- og omsorgsdepartementets landsverneplan Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer STORD SJUKEHUS Kommune: 1221/Stord Gnr/bnr: 27/586 27/588 27/86 27/86,506,526 27/86,506 AskeladdenID: 148698 Referanse til : Kompleks 9900124

Detaljer

Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag

Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag Forenklet tilstandsvurdering av Høgreina Borettslag Dato: 08.11.2013 Utarbeidet av: Runar Skippervik, TOBB Formål TOBB har på oppdrag fra styret i Høgreina BRL foretatt en tilstandsvurdering av deres bygningsmasse.

Detaljer

Utvendig KLEDNING. til din bolig. www.ringalm.no

Utvendig KLEDNING. til din bolig. www.ringalm.no Utvendig KLEDNING til din bolig www.ringalm.no Ditt hus, din farge, din stil... Bruk av trekledninger har lange tradisjoner i Norge, og er det naturlige valget for alle som vil bygge miljøvennlige hus.

Detaljer

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern

Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Løten kommune Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Utkast 170408 Kulturminnebeskrivelse for Klæpa kvern Side 2 Beskrivelse Klæpa kvern er en gårdskvern fra 1800-tallet Kverna har stor grad av autentisitet

Detaljer

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet

Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14. Fredete eiendommer i landsverneplan for Klima- og miljødepartementet Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 14 KONGSVOLD FJELDSTUE Kommune: 1634/Oppdal Gnr/bnr: 62/1 AskeladdenID: 212882 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

95/10 TILBYGG TIL EKSISTERENDE BOLIG VURDERING AV TAKFORM VURDERING AV OM FORHOLDET KREVER DISPENSASJON.

95/10 TILBYGG TIL EKSISTERENDE BOLIG VURDERING AV TAKFORM VURDERING AV OM FORHOLDET KREVER DISPENSASJON. Arkivsaksnr.: 10/1231-15 Arkivnr.: GNR 95/10 Saksbehandler: Byggesaksbehandler, Anne Elisabeth Låveg 95/10 TILBYGG TIL EKSISTERENDE BOLIG VURDERING AV TAKFORM VURDERING AV OM FORHOLDET KREVER DISPENSASJON.

Detaljer

VINDUER VINDUER BALKONGDØRER SKYVEDØRER. www.harmonie.no

VINDUER VINDUER BALKONGDØRER SKYVEDØRER. www.harmonie.no VINDUER VINDUER BALKONGDØRER SKYVEDØRER 2013/2014 Vinduer for alle Harmonie utvider sitt sortiment innenfor vinduer og balkongdører Skal du bygge nytt eller restaurere gammelt hus, så er vindu en viktig

Detaljer

Eiendom1 AS. Kulturminnedokumentasjon Wergelandsalléen. Utgave: 1 Dato: 2014-11-04

Eiendom1 AS. Kulturminnedokumentasjon Wergelandsalléen. Utgave: 1 Dato: 2014-11-04 Kulturminnedokumentasjon Wergelandsalléen Utgave: 1 Dato: 2014-11-04 Kulturminnedokumentasjon Wergelandsalléen 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Kulturminnedokumentasjon Wergelandsalléen

Detaljer

Vi ser altfor ofte at dårlig løpende vedlikehold samt dårlige konstruksjoner gjør at større behov for utbedring må påregnes.

Vi ser altfor ofte at dårlig løpende vedlikehold samt dårlige konstruksjoner gjør at større behov for utbedring må påregnes. Følgende punkter tar for seg de mest sannsynlige investeringer som må gjøres i løpet av husets/ boligens/ hytte sin levetid. Når det gjelder produkter osv så er det viktig at man ser på de respektive produkter

Detaljer

REVIDERT REGULERINGSPLAN FOR TONLIA

REVIDERT REGULERINGSPLAN FOR TONLIA REVIDERT REGULERINGSPLAN FOR TONLIA REGULERINGSBESTEMMELSER I medhold av plan- og bygningslovens 27-2 har Nordre Land kommunestyre i sak 9/08 vedtatt denne reguleringsplanen med tilhørende bestemmelser.

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 ALLEGATEN 70 Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/732 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr. Gnr/bnr

Detaljer

Kapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan

Kapittel 6 Fredete eiendommer i Entra Eiendoms landsverneplan Forskrift om fredning av statens kulturhistoriske eiendommer BRATTØRKAIA 13B, TRONDHEIM Kommune: 1601/Trondheim Gnr/bnr: 439/18 AskeladdenID: 117616 Referanse til landsverneplan: Kompleks 2502001 Omfang

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 SKÅDALEN KOMPETANSESENTER, OSLO Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 35/60 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

Kulturminnedokumentasjon Nøstberget

Kulturminnedokumentasjon Nøstberget Kulturminnedokumentasjon Nøstberget Foto: Helivisjon Juni 2013 1 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 1 Sammendrag... 3 2 Bakgrunn for reguleringsarbeidet... 4 3 Mål, metoder... 5 3.1 Mål for dokumentasjonen...

Detaljer

Detaljreguleringsplan 2014132 Godkjent 07.03.2016

Detaljreguleringsplan 2014132 Godkjent 07.03.2016 Detaljreguleringsplan 2014132 Godkjent 07.03.2016 Detaljregulering for Hotel Sverre, gnr.111 bnr. 870, 872 m.fl. 1 FORMÅL Formålet med planen er å tilrettelegge for utvidelse av hotell. I tillegg skal

Detaljer

Funksjonalisme. :Funksjonalisme

Funksjonalisme. :Funksjonalisme :Funksjonalisme Funksjonalisme Funkisleiligheter trekker folk til visning, og funksjonalistiske former regnes fortsatt som moderne, nesten hundre år etter at de dukket opp for første gang. Det er snakk

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer RYTTERKORPSETS BYGNINGER Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 207/161 207/447 AskeladdenID: 162953 og163713 Referanse til landsverneplan: Kompleks

Detaljer

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER. Byggeområder med verneverdige kulturminner og -miljøer (pbl 20-4 første ledd nr 1)

KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER. Byggeområder med verneverdige kulturminner og -miljøer (pbl 20-4 første ledd nr 1) KOMMUNEDELPLAN FOR KULTURMINNER OG KULTURMILJØER Bestemmelser og retningslinjer Generelt Disse bestemmelsene og retningslinjene gjelder for områdene med verneverdige kulturminner og miljøer (herunder også

Detaljer

Plan og bygningslovens 74. 2 : Estetikk i Plan-og bygningsloven: Estetikk i Plan-og bygningsloven:

Plan og bygningslovens 74. 2 : Estetikk i Plan-og bygningsloven: Estetikk i Plan-og bygningsloven: Estetikk i Plan-og bygningsloven: Tone Hammer, arealplanlegger Frøya kommune og styremedlem i NKFs Forum for fysisk planlegging dato valgfri tekst 1 Estetikk i Plan-og bygningsloven: Plan og bygningslovens

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 HØGSK.NORD-TRLAG,RØSTAD Kommune: 1719/Levanger Gnr/bnr: 274/1 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn Oppført Bygningsnr.

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 7. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 7. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 7 SAMFUNNSVITENSKAPELIG FAKULTET Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 164/1152 164/1150 164/1148 164/621 Referanse til landsverneplan: Omfang

Detaljer

DRØMMEN OM DET GODE LIV

DRØMMEN OM DET GODE LIV Norges mest...2_norges mest.. 9/30/10 9:07 PM Side 1 TEKST OG FOTO FRANCISKA MUNCK-JOHANSEN HOUSE OF PICTURES NORGES MEST INSPIRERENDE HJEM 2. PLASS! DRØMMEN OM DET GODE LIV på landet For tre år siden

Detaljer

Utvendig KLEDNING. til din bolig. www.ringalm.no

Utvendig KLEDNING. til din bolig. www.ringalm.no Utvendig KLEDNING til din bolig www.ringalm.no Ditt hus, din farge, din stil... Bruk av trekledninger har lange tradisjoner i Norge, og er det naturlige valget for alle som vil bygge miljøvennlige hus.

Detaljer

Fra idé til virkelighet

Fra idé til virkelighet Typebetegnelse Fra idé til virkelighet FREKHAUG VINDUET AS FREKHAUG VINDUET AS 5918 FREKHAUG Tlf. 56 17 44 40 FAX 56 17 44 80 www.frekhaug.com med rett til å velge På de kommende sider viser vi Frekhaug

Detaljer

AREALBRUK. ( Bestemmelser knyttet til bygningslovens 25 - Reguleringsformål ). I område A, B, C, D, E, F, og G skal bare oppføres boligbebyggelse.

AREALBRUK. ( Bestemmelser knyttet til bygningslovens 25 - Reguleringsformål ). I område A, B, C, D, E, F, og G skal bare oppføres boligbebyggelse. REGULERINGSBESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR FARTANGEN ( AVGRENSET AV E. SUNDTSGT., H. BØTTGERSGT., FARELVA OG FALKUMELVA ). DAT. 14/3-85. ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Huset for deg som hater å male

Huset for deg som hater å male Huset for deg som hater å male viivilla.no /bygging/fasade-og-grunnmur/huset-for-deg-som-hater-a-male/ Vi får stadig bekymrede spørsmål fra naboene om huset ikke skal beises snart, forteller Gisle Keiseraas,

Detaljer

FORTIDSMINNEFORENINGEN VESTFOLD AVDELING

FORTIDSMINNEFORENINGEN VESTFOLD AVDELING Sandefjord kommune Sandefjord /Tønsberg, 6.11.06 Arealplanavdelingen Pb 2025 3247 SANDEFJORD Kommentar til det foreliggende forslag til reguleringsplan for Storgata 7 og Rådhusgata 10. A. Linaae-gården

Detaljer

SØNDRE ÅSEN BORETTSLAG.

SØNDRE ÅSEN BORETTSLAG. SØNDRE ÅSEN BORETTSLAG. INFORMASJONSMØTE Styret i Søndre Åsen borettslag inviterer til informasjonsmøte angående rehabilitering av balkonger og fasader i borettslaget. Det er utarbeidet et forprosjekt

Detaljer

KOMPLEKS 2590 ÅLESUND FENGSEL

KOMPLEKS 2590 ÅLESUND FENGSEL KOMPLEKS 2590 ÅLESUND FENGSEL Bygnings- og eiendomsdata Fylke: Kommune: Opprinnelig funksjon: Nåværende funksjon: Foreslått vernekategori: Møre og Romsdal 1504/Ålesund Fengsel, rettslokale og bolig Fengsel

Detaljer

Gamlestua, Heierstad. Gbrnr.: 18 / 1. HOF kommune. Askeladden ID 86490-1

Gamlestua, Heierstad. Gbrnr.: 18 / 1. HOF kommune. Askeladden ID 86490-1 Gamlestua, Heierstad Gbrnr.: 18 / 1 HOF kommune Askeladden ID 86490-1 1 Kart som viser Heierstad i Hof kommune, og stuas plassering i forhold til de andre husene på gården. 2 Heierstad Gamlestua, Heierstad

Detaljer

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren HORDALAND SIVILFORSVARSLEIR ESPELAND

Kapittel 10 Fredete eiendommer i landsverneplanen for justissektoren HORDALAND SIVILFORSVARSLEIR ESPELAND Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer HORDALAND SIVILFORSVARSLEIR ESPELAND Kommune: 1201/Bergen Gnr/bnr: 290/55 290/55,1-6,8-9,41 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

Retningslinjer for kjellervinduer i ØTB

Retningslinjer for kjellervinduer i ØTB Retningslinjer for kjellervinduer i ØTB ØTBs utbyggingskomite av 2004 la på ekstraordinært sameiermøte 29. november 2006 fram følgende forslag, som ble enstemmig vedtatt: 1. Komiteens forslag «Regelverk

Detaljer

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet

Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9. Fredete eiendommer i landsverneplan for Kunnskapsdepartementet Forskrift om fredning av Statens kulturhistoriske eiendommer, kapittel 9 KUNSTHØGSKOLEN I OSLO, ST.OLAVSGT. Kommune: 301/Oslo kommune Gnr/bnr: 209/268 Referanse til landsverneplan: Omfang fredning Byggnavn

Detaljer

kvalitet fra telemark www.telemarkskifer.no

kvalitet fra telemark www.telemarkskifer.no kvalitet fra telemark www.telemarkskifer.no Skiferstein er tradisjonsrik både som dekor og byggemateriale. Skiferen i Telemark oppstod for over 1000 millioner år siden. Under den kaledonske fjellkjedefoldningen

Detaljer