Innledning hovedforskjeller på de to vurderingene

Transkript

1 Prinsipper for fordeling av midler RA-2 og NRV Gjennomgang av hovedkonklusjoner v/guttorm Jakobsen og Frode Støle Møte med rådmannsgruppen, 30. juni 2011, Strandveien 22

2 Innledning hovedforskjeller på de to vurderingene Ansvar for kostnader og hvilke midler som er frie/bundet til VA-formål Grunnleggende forskjellig tilnærming (forskjellig juridisk vurdering). Eiendommene Samme juridiske tilnærming. Flere faktaopplysninger annen konklusjon. Fordelingsnøkkel ved tilbakeføring av verdier til abonnentene I februar-notatet og i møte 4. mars anbefalt at kommunene børsørge for at tilbakeføring skjer i samsvar med historisk innbetaling. Nå også vurdering av juridisk grunnlag for omfordeling av aksjeposter i RA-2 iht historisk innbetaling.

3 Kostnadsansvar og frie kontra bundne midler GJ-modellen: Alle verdier er VA-verdier Alle kostnader er VA-relevante FS-modellen: Eierkostnader/VA-kostnader Eiermidler/VA-midler Gitt at ingen vil bruke noen av midlene på andre formål likt resultat To alternative veier til målet (FS oppfatning) All in/all out -modellen har store praktiske og pedagogiske fordeler

4 4.3 Har foreldelse betydning for om midlene er frie? Enighet mellom Kluge og Haavind om alle rettslige utgangspunkter og konklusjoner fra februarnotatet mht foreldelses-og tilbakesøkningsregler. Foreldelse er uten betydning for spørsmålet om verdiene i selskapene er bundet til VA-formål eller er frie midler. Begrensningen til VA-formål skyldes avgiftsregelverket, og påvirkes ikke av om privatrettslige tilbakesøkningskrav er foreldet. Individuell innfrielse av tilbakesøkningskrav (forutsatt at ikke alt er foreldet) er ikke praktisk mulig. Man bør derfor velge den praktikable løsningen tilbakeføring til abonnentkollektivet gjennom fremtidig reduksjon av VA-avgifter.

5 4.5 Eiendommene Identiske rettslige utgangspunkteri februar-vurderingen og nå. Mulige grunnlag for sameie er: Stilltiende avtale Sammenfiltret økonomi Felles anskaffelse av eiendeler gjennom direkte eller indirekte bidrag Strandveien: Ikke vurdert i februarnotat pga manglet faktaopplysninger. Berger-eiendommen: Forskjellig vurdering nå pga supplerende faktaopplysninger. evt. i kombinasjon

6 Strandveien Konklusjonen: NRV og RA-2 eier eiendommen sammen, sameiebrøk 50/50 Momenter: Felles ledelse, sammenblanding av økonomi Investeringer i bygningsmasse: 50/50 i 1987 (12,8 mnokhver til nytt adm.bygg), pluss 2 mnoknrv i 1982 Opprinnelig tomteanskaffelse gjort av RA-2: Ubetydelige beløp (ca kr ) sammenlignet med senere felles investeringer i eiendommen Bruken: I stor grad felles + noe eksklusivt for NRV og noe eksklusivt for RA-2 Ingen betaling av leie fra NRV til RA-2 hvilket ville vært naturlig hvis RA-2 anså seg som eneeier Tydelig deling av kostnader til forvaltning og utvikling

7 Berger-eiendommen Momenter: Felles ledelse, sammenfiltret økonomi taler (fremdeles) for sameie. Men noe mer reserverte opplysninger om graden av sammenfiltring i nytt faktanotat: I en del tilfellerble (mindre)investeringer belastet det selskapet som hadde tilgjengelige likvider eller ledige budsjettmidler. Felles bruk kan også tale for sameie. Mer betydelige tomteinvesteringer enn for Strandveien, gjort av RA-2 med midler avsatt til slamdeponering. Store pengeoverføringer fra NRV til RA-2 knyttet til bruken: Hvis betalingene er større enn NRVs bruk tilsier kan isolert sett tale for sameie eller tilbakebetalingskrav. Men: regelmessige årlige overføringer kan tale for leieforhold, og deler av overføringene knytter seg til driften iht samarbeidsavtalen fra 1980, og ikke til finansiering/utvikling av eiendommen. Gjennomgang av styreprotokoller gir ingen støtte til at det har vært en felles forståelse/stilltiende avtale om sameie. Heller ikke reist spørsmål i NRVs styre om betalingen var for høy og hvilke konsekvenser dette evt skulle ha. Samlet sett ikke tilstrekkelige og klare nok holdepunkter, verken for at NRV og RA-2 stilltiende har avtalt sameie, eller for at et sameie har blitt til gjennom direkte/indirekte bidrag fra NRV. Tilbakesøkningskrav er tenkelig hvis man kan påvise hvor store summer som utgjør en overskytende betaling knyttet til bruken av eiendommen, og at det er innkrevd urimelig høy leie jf avtaleloven 36.