Deanu gielda - Tana kommune

Transkript

1 Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Vedlegg i PS 142/2010 Rullering av handlingsprogrammet til kommuneplanens samfunnsdel ettersendes. Saksframlegg i PS 147/2010 Regnskapsrapportering 2010 ettersendes Frank M. Ingilæ Ordfører Side 1

2 Side 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 136/2010 PS 137/2010 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste PS 138/2010 Godkjenning av protokoll fra PS 139/2010 PS 140/2010 PS 141/ /13 - Ny behandling av dispensasjon for oppføring av hytte/fritidsbolig på eiendommen. Kommuneplanens arealdel for Nesseby kommune: Høringsuttalelse fra Tana kommune Tana kommunale eiendomsselskap: Lokalisering av omsorgsboliger/ trygdeboliger ved Tana bru 2008/ / /1924 PS 142/2010 Geodataplan for Tana kommune /1902 PS 143/2010 Rullering av handlingsprogrammet til kommuneplanens samfunnsdel 2010/1892 PS 144/2010 Valg av advokat til rettsak om dispensasjonspraksis 2007/1405 PS 145/2010 Forskrift om vann- og avløpsgebyrer i Tana kommune 2010/1880 PS 146/2010 IT-samarbeid i Øst-Finnmark 2010/1866 PS 147/2010 Regnskapsrapportering 2010 PS 148/2010 Espen Hirsti Eriksen - Søknad om støtte til kjøp av brukt fiskefartøy 2010/1947 PS 149/2010 Referatsaker/Orienteringer 2010/11 RS 38/2010 RS 39/2010 Vedrørende forespørsel om frigivning av fangstanlegg ved Sieiddajohka, gnr 12/1, Deanu gielda/tana kommune - varsel om befaring Tilbakemelding om nye opplysninger om reguleringsplan med konsekvensutredning for fv. 98 Ifjordfjellet i Tana kommune 2008/ /474 Side 3

4 PS 136/2010 Godkjenning av innkalling PS 137/2010 Godkjenning av saksliste PS 138/2010 Godkjenning av protokoll fra Side 4

5 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 14/13 Arkivsaksnr: 2008/ Saksbehandler: Bjørnar Andersen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 139/ /13 - Ny behandling av dispensasjon for oppføring av hytte/fritidsbolig på eiendommen. Rådmannens forslag til vedtak I medhold av plan- og bygningslovens 7 jf avslås dispensasjon fra kommuneplanens arealdel , for oppføring av hytte som omsøkt i søknad av Tana kommune vil kunne vurdere en alternativ tomt utenfor fareområdet. Saksopplysninger Søker har i brev krevet ny behandling av saken. Fylkesmannen i Finnmark, Beredskapsavdelingen påklaget saken og fikk medhold i sine påstander fra settefylkesmannen. Fylkesmannen i Troms har av Fornyings- og administrasjonsdepartementet blitt oppnevnt som settefylkesmann for Fylkesmannen i Finnmark til behandling av klage fra Beredsskapsstaben hos Fylkesmannen i Finnmark. I denne behandlingen har Fylkesmannen i Troms opphevet vedtaket om tillatelse fra Tana kommunes planutvalg, formannskapet, til å oppføre hytte på gbnr 14 / 13. Vedtaket er som følger: Fylkesmannen opphever Tana kommunes byggetillatelse for oppføring av hytte på eiendommen gnr 14 bnr 13. Opphevelsen begrunnes med at kommunen i sin begrunnelse ikke har vist til hvorfor vilkåret om at det skal foreligge særlige grunner er oppfylt. De grunner kommunen har oppgitt gir ikke grunnlag for å innvilge dispensasjon. Kommunens vedtak oppheves og saken sendes tilbake til kommunen for ny vurdering. Fast utvalg for plansaker, FUP, i Tana kommune behandlet den i sak 38/2008 klagen fra Geir Harald Johnsen, som ble tatt til følge med følgende vedtak: Klagen tas til følge. I medhold av plan- og bygningslovens 7 gis disposisjon fra kommuneplanens arealdel. FUP gjør søker oppmerksom på at område er utsatt for erosjon, og dermed bygger på eget ansvar. Kommunene er ansvarlig for byggetillatelser som gis, og kan ikke fraskrive seg dette ansvaret, jf. plan- og bygningslovens 68 og Rundskriv T-5/97 fra Kommunal- og Side 5

6 Administrasjonsdepartementet om Arealplanlegging og utbygging i fareområder. Det er kommunen som skal sikre at områder som legges ut som byggeområder er trygge og at det ikke er rasfare, skredfare, flomfare eller som i dette tilfelle erosjonsfare. Søker har fått tilbud om alternativ tomt i sør for eiendommen 14/39 men har avslått tilbudet. Geir H. Johnsen søkte den om å føre opp en ny hytte på 22 m2 på hans eiendom Birkenes (gnr. 14/13) i Masjok. Det er også søkt om dispensasjon i henhold til plan- og bygningslovens 7 for å kunne sette opp en hytte til erstatning for huset som ble gitt til Tana museum. Den omsøkte hytten er tenkt plassert om lag 100 meter øst for det gamle huset. Dette blir rundt 90 meter fra dagens elvekant. I søknaden bemerkes at etter 1987 er eiendommens areal betydelig redusert av vårflommer i Masjok, jf. ortofoto som tidligere er presentert for FSK. Søkers anførsel for behandling av saken I klagen fremsettes det at vilkårene for dispensasjon iht plan- og bygningsloven er oppfylt, og at klageren fremlegger ytterligere dokumentasjon og historikk i saken. Frem til 1987 hadde søker en gammel tømmerhytte på eiendommen på ca 30 m2, antakelig bygget før Huset ble ved kulturminneregistrering i 1982 registrert som verneverdig, men ikke fredet. I 1987 ble tømmerhuset overført til Tana museum. Søkeren hadde stor forståelse for at Tana museum fant bygningen interessant av vernehensyn og ønsket å vise imøtekommenhet i forhold til dette. Av ren velvillighet inngikk Johnsen en avtale om vederlagsfri overdragelse av bygningen til Tana museum. Tana museum var svært takknemlig for gaven. I forbindelse med overdragelsen fikk Johnsen muntlig tilsagn fra museumsbestyrer Roy Olsen om å få sette opp en ny hytte på området. I brev datert har søkers advokat meldt inn klage og anført at begrunnelsen for klagen vil komme senere. Begrunnelsen er datert Klagen ansees som rettidig innkommet. Fylkeskonservatoren foretok befaring av huset den og konkludert med at huset hadde en høy verneverdi. Beliggenheten svært nær elva representerte et stort problem. Vårflom og naturlige skiftinger av elveløpet i Masjohka hadde tært på elvebredden slik at huset var kommet bare 2 m fra elvemelen i Denne avstanden var også målt av eieren tidligere år, i 1975 var avstanden 9,3 m, i m, i m. Man fryktet at neste års vårflom skulle ta huset. Teknisk sett ville huset ikke være vanskelig å flytte lenger inn på bredden, men eieren ville gjerne at huset skulle flyttes bort fra eiendommen, og ville gjerne avhende den til musealt formål, uten noen form for godtgjørelse. I sin befaringsrapport anbefalte Fylkeskonservator Einar Niemi at Tana museum tok kontakt med eierne, med sikte på overtakelse og flytting av huset til Polmak museum. Den ble overtakelsesdokumenter for huset undertegnet og Tana kommune ved Tana museum rettet en stor takk til giverne. Tømmerhuset er nå gjenreist og står på museumsområdet i Polmak. Rettslig vurdering, fremført av Adv Bjørn Tore Steffensen. Johnsen overdro bygningen til Tana museum vederlagsfritt av ren velvillighet, han ønsket å bidra til at bygningen kunne bevares for fremtiden og at museet fikk bygd opp en samling. Den opprinnelige planen var å flytte bygningen litt lenger inn på eiendommen slik at den var trygg for vårflommen. Dersom Johnsen ikke hadde vært velvillig i forhold til Tana kommune ville bygningen ha stått lenger inn på eiendommen, og man ville ikke havnet i den situasjon som nå er oppstått. Det fremstår derfor som svært urimelig at Johnsen ikke får dispensasjon fra Tana kommune til å sette opp ny hytte, når årsaken til at den gamle hytten ikke er der lenger er at det nettopp er Tana kommune v/ museet som han har vist stor velvilje overfor. På grunn av det muntlige tilsagnet Side 6

7 man den gang fikk fra museumsbestyrer Roy Olsen har Johnsen hele tiden hatt forståelse av at det ikke ville være problematisk å bygge ny hytte på eiendommen ved senere anledning. På vegne av Johnsen hevdes det at videre at de samme argumenter som tillater dispensasjon i forhold til gjenoppbygging av nedbrente hytter også vil gjøres gjeldende i denne saken. I slike saker legges det ofte avgjørende vekt på at det tidligere har stått hytte på eiendommen. Dette er også et svært viktig moment i denne saken og medfører at man må se denne søknaden som et særtilfelle. Dette momentet skiller denne saken fra øvrige saker om dispensasjon for oppføring av hytte i områder som ikke er regulert til fritidsbebyggelse. Når det gjelder den negative uttalelsen fra Fylkesmannen i Finnmark v/ miljøvernavdelingen hevdes det på vegne av Johnsen at det ikke må legges avgjørende vekt på denne. For det første tar den ikke høyde for de spesielle omstendighetene som ligger bak at den opprinnelige hytta ble flyttet fra eiendommen. For det andre fremstår den som svært generell i forhold til vurderingen rundt fremtidig erosjon i denne konkrete saken. Uttrykket på sikt fremstår som lite konkret tidsmessig og man kan uansett ikke se helt store problemer dersom den omsøkte eiendom på et eller annet tidspunkt i fremtiden blir en øy. Når det gjelder problemstillingen rundt erosjon vil man også påpeke at kommunen selv i høringsbrev opplyser at den omsøkte hyttas plassering er dratt inn et godt stykke fra opprinnelig plassering slik at det ikke er store problemer med erosjon. Det bes om at kommunen også legger vekt på at de øvrige høringsinstansene ikke har innvendinger mot tiltaket og at Reindriftsagronomen tvert imot ser det som positivt at allerede bebygde områder fortettes. Avslutningsvis vil man opplyse om at Johnsen også kan være villig til å vurdere alternativ plassering av hytta på halvøya i elva. Hytta vil også bli bygd på en slik måte som gjør at den vil kunne flyttes. Høringsuttalelser Saken har vært sendt til høring hos Fylkesmannen i Finnmark miljøvernavdeling, Reindriftsforvaltningen i Øst-Finnmark, Finnmark Fylkeskommune Areal- og kulturvernavdelinga, Norges vassdrags- og energidirektorat og Sametinget. Fylkesmannen i Finnmark uttalte: Omsøkt areal ligger i et LNF - område i kommuneplanens arealdel. Søknaden skal derfor behandles som en dispensasjonssøknad etter plan- og bygningslovens 7 og det må foreligge særlige grunner for å gi dispensasjon. Særlige grunner skal primært være knyttet til arealdisponeringen, ikke søkerens private grunner. På grunn av erosjon er eiendommens areal redusert gjennom årene. En eventuell ny hytte på eiendommen vil derfor bli liggende innenfor 100-metersonen langs Masjokelva. Masjokelva er en sideelev til Tanaelva som er varig verna. I følge de Rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag er myndighetene på alle nivåer og i alle sektorer forpliktet til å ta hensyn til verdiene i de verna vassdragene. De rikspolitiske retningslinjene gjelder vannstrengen og et belte inntil 100 m langs denne samt andre deler av nedbørsfeltet som det er faglig dokumentert at har betydning for vassdragets verneverdi. Fylkesmannen går i mot omsøkt tiltak. Vi har lagt vekt på at hytta vil bli liggende innenfor 100- metersbeltet langs Masjokelva. Erosjonen i området vil fortsette og på sikt vil sannsynligvis omsøkt eiendom være en øy i Masjokelva. På bakgrunn av dette er det ikke ønskelig med oppføring av fritidshytte som omsøkt. Etter Fylkesmannen sin vurdering foreligger det heller ingen særlige grunner i saken. Huset som sto på eiendommen ble overtatt av kommunen i Eiendommen har stått ubebygd i 20 år. Side 7

8 Fylkesmannen ber om å bli orientert om kommunens vedtak i saken. Finnmark Fylkeskommune uttalte: Areal- og kulturvernavdelingen kjenner ikke til automatisk freda kulturminner innafor det aktuelle området og har derfor ingen merknader til søknaden. Vi minner imidlertid om aktsomhetsplikten. Skulle det under arbeidet likevel komme fram gjenstander eller andre spor fra eldre tid, må arbeidet stanses omgående og melding sendes areal- og kulturvernavdelingen, jf. Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (Kulturminneloven), 8. Denne meldeplikt må formidles videre til de som skal utføre tiltaket. Sametinget uttalte: Sametinget kjenner ikke til at det er registrert automatisk freda samiske kulturminner i det omsøkte området. Vi har ingen merknader til søknaden. Skulle det under arbeid i marken komme fram gjenstander eller andre levninger som viser eldre aktivitet i området, må arbeidet stanses og melding sendes kulturminnevernet ved Sametinget og Finnmark fylkeskommune omgående, jf. Lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner (kulturminneloven) 8 annet ledd. Vi forutsetter at dette pålegg formidles videre til dem som skal utføre arbeidet i marken. Reindriftsforvaltningen i Øst-Finnmark uttalte: Reindriftsagronomen har ingen merknader til søknaden fra Geir Harald Johnsen om oppføring av hytte på eiendommen gnr 14/13 i Masjohka i Deanu gielda/tana kommune. Begrunnelse: Omsøkte område er bebygd område i Masjohka. Reindriften er tjent med at allerede bebygde områder fortettes, istedenfor at nye områder tas i bruk for bebyggelse. Innholdet i klagen fra Fylkesmannens beredskapsavdeling Som følge av vedtaket i FUP så har Fylkesmannen i Finnmark ved Beredskapsavdeling (FmBe) klaget inn saken. FmBe sier i sin klage at dispensasjonsvedtaket ikke var begrunnet iht plan- og bygningslovens 7 under begrepet særlige grunner. Det fremgår i kommunens vedtak at Tana kommune gjør søker oppmerksom på at området er utsatt for erosjon, og at søker bygger på eget ansvar. FmBe anfører at kommunen ikke har anledning til å gi en tillatelse med slike vilkår. Kommunen har ansvaret for å sikre forsvarlig bruk og vern av arealer og bygninger innen kommunens grenser. Videre har kommunen en selvstendig undersøkelsesplikt med hensyn til farer både ved utarbeidelse av arealplaner og ved vurdering av dele- og byggetillatelser. Beredskapsstaben kan ikke se at Tana kommune har anledning til å fraskrive seg sitt ansvar som planmyndighet. Dersom skader på mennesker, miljø eller materiell skulle oppstå, kan kommunen bli holdt ansvarlig for manglende redegjørelse for risiko knyttet til området. Søkers merknader til klagen. I brev av viser søker ved Advokat Bjørn Tore Steffensen, til kopi av klage fra Fylkesmannen i Finnmark ved Beredskapsavdelingen. De ønsker hytta dradd så langt inn på halvøyen at det ikke er fare for utglidning på grunn av erosjon. Det er også uttrykt ønske om befaring av området. Søker anfører at NVE region nord ikke har hatt noen merknader til tiltaket, og ber om at klagen fra Fylkesmannen ikke tas til følge. Vurdering / Begrunnelse: Vurdering til møte Omsøkte tiltak ligger i LNF-område hvor det ikke tillates bygging eller fradeling med mindre dette skjer i tilknytning til stedbunden næring. Omsøkt hytte er også innenfor 100-metersbeltet Side 8

9 fra Masjohka som er en del av Tanavassdraget. Når en sammenligner kart fra ca 1985 og flyfoto fra 2005 ser man at elva har vasket bort hele området der den gamle hytta lå. Motsatt så har elva bygget tilsvarende areal på eiendommens østre side av halvøya. Vilkåret for å kunne gi dispensasjon er at det må foreligge særlige grunner. Begrunnelsene skal være av arealmessig art og må veie tyngre enn de hensyn regelverk og kommunale planer skal ivareta. I dette tilfellet har søker anført som særlig grunn at det har stått et tømmerhus på eiendommen, som kulturminnevernmyndigheten har erklært verneverdig og som er blitt overdratt vederlagsfritt og flyttet til Tana museum. Videre at elvas utvasking og avsetning siden 1987, da tømmerhuset ble overdratt, endret eiendommens form. Dette kan imidlertid ikke ansees som særlige grunner fordi det omsøkte tiltaket strider mot offentligrettslige hensyn som har som formål å forhindre fritidsbebyggelse i området. De grunnene som søker anfører for å få dispensasjon oppfyller derfor ikke kravene til hva som kan ansees som særlige grunner for å få dispensasjon. Det at det i sin tid har stått et mindre tømmerhus der som er flyttet er ikke tilstrekkelig til å begrunne dispensasjon. Søkers anførsel om at vårflommen tar en stadig større del av eiendommen med på å underbygge behovet for å nekte tiltaket. Tanavassdraget er varig verna mot vannkraftutbygging, og er i relativt liten grad preget av inngrep. Dette gir kommunen et særskilt ansvar for å ivareta verneverdiene i disse vassdragene og hindre at vassdragsbeltet blir bygd ned. Vassdrag har generelt stor betydning for dyre- og planteliv i tillegg til å være viktige landskapselementer. Kommunen vil derfor være svært restriktiv med å gi tillatelser til tiltak i vassdragsbelter generelt, og i verna vassdragene spesielt. Hensyn som vassdragsvernet skal ivareta er å unngå nedbygging, privatisering og forurensning av vassdragsbeltene. Administrasjonen viser også til Fylkesmannens vurdering vedrørende erosjon av området, og at det av den grunn ikke er ønskelig med ny bebyggelse. Rådmannen vurderer ut i fra ovennevnte at det ikke foreligger tilstrekkelig tungtveiende begrunnelser for å gi tillatelse til tiltaket og at rådmannen tilrår at avslaget opprettholdes. Vurdering til møte Rådmannen innrømmer at kommunen ikke har anledning til å gi en tillatelse med de vilkår som fremgår i vedtaket av og tilrår at klagen fra fylkesmannens beredskapsavdeling tas til følge. Ny vurdering til møtet Hytta er omsøkt oppført i LNF-området i kommuneplanens arealdel, hvor det ikke tillates bygging med mindre det inngår som ledd i stedbunden næring eller at det foreligger særlige grunner for å innvilge dispensasjon etter plan- og bygningslovens 7. I dette tilfellet har søker anført som grunn at det har stått et tømmerhus på eiendommen, som kulturminnemyndigheten har erklært verneverdig og som er blitt overdratt vederlagsfritt og flyttet til Tana museum. Videre at vårflommen siden 1987, da tømmerhuset ble overdratt, årlig har redusert eller flyttet eiendommens opprinnelige areal. Dette kan imidlertid ikke ansees som særlige grunner, fordi det omsøkte tiltaket strider mot offentligrettslige hensyn som har som formål å forhindre spredt fritidsbebyggelse. De grunnene som søker anfører for å få dispensasjon oppfyller derfor ikke kravene til hva som kan anses som særlige grunner for å få dispensasjon. Det at det i sin tid har stått et mindre tømmerhus der som er flyttet er ikke tilstrekkelig til å kunne begrunne dispensasjon. Tvert imot er søkers anførsel om at vårflommen tar en stadig større del av eiendommen med på å underbygge behovet for ikke å tillate tiltaket. Det er i senere tid satt sterkt fokus for å unngå bygging i fareområder som erosjon-, ras- og flomområder. Side 9

10 Side 10

11 FYLKESMANNEN I FINNMARK FINNMARKKU FYLKKAMANNI Beredskapsstab Gearggusvuoda hovdengoddi Deanu gielda/tana kommune Rådhusveien Tana Deres ref 2008/1192 Deres dato Vår ref Sak 2008/3738 Ark Vår dato Saksbehandler/direkte telefon: Ronny Schjelderup Opprettholdelse av klage i sak - oppføring av hytte på 2025/14/13 i Masjok Fylkesmannen viser til melding om vedtak datert fra Tana kommune, hvor det er opplyst at klage fra Fylkesmannen ikke tas til følge samt klage fra Fylkesmannen av Fylkesmannen legger til grunn at Tana kommune i sitt vedtak av har opprettholdt sitt opprinnelige vedtak av " I medhold av plan- og bygningslovens 7 gis dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Formannskapet gjør søker oppmerksom på at område er utsatt for erosjon, og dermed bygger på eget ansvar" Fylkesmannen kan ikke se at det som er angitt som begrunnelse i Tana kommune sitt vedtak av gir grunnlag for å trekke klage fra Fylkesmannen datert Fylkesmannen opprettholder klage av med den begrunnelse som er angitt der. Fylkesmannen ber Tana kommune vurdere saken på nytt ut fra klage av Dersom kommunen etter en ny vurdering vil opprettholde sitt vedtak bes saken sendt Fylkesmannen for endelig klagebehandling. Saken vil da bli sendt departementet for oppnevnelse av settefylkesmann. Räni1t Sohjelderu fylkesberedskapssjef Kje, rsti Solvoll rådgiver Postadresse: Telefon: Telefaks: Statens hus VADSØ E-post: Intemett postmottak@fmkno Side 11

12 Deanu gielda - Tana kommune Utviklingsavdelingen Fylkesmannen i Finnmark, Beredsskapsavd. Statens hus 9815 Vadsø Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 2008/ /1192 Bjørnar Andersen, tlf.: Svar på brev om opprettholdelse av klage - enkle tiltak - hytte - gnr 14/13. Fylkesmannens klage har vært behandlet i Formannskapet Formannskapet har opprettholdt sitt vedtak av Kommunen imøteser deres klagebehandling. Med hilsen Utviklingsavdelingen Svein Ottar Helander Avdelingsleder Bjørnar Andersen Saksbehandler Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Rådhusveien 3 Rådhusveien Tana Telefaks: Org.nr.: E-post: postmottak@tana.kommune.no Side 12

13 FYLKESMANNEN I FINNMARK Juridisk stab Fornyings- og Administrasjonsdepartementet Postboks 8004 Dep 0030 Oslo FINNMARKKU FYLKKAMÅNNI Juridihkala.t. hovdengoddi MOTTATT 26 JAN %010 Deres ref Deres dato Vår ref Sak 2008/3738 Ark Vår dato Saksbehandler/direkte telefon: Ann-Karin Høimyr Bjørbæk Oppnevning av settefylkesmann 1 klagesak etter Plan- og bygningsloven Fylkesmannen i Finnmark v/beredskapsstaben har påklaget et vedtak fra Tana kommune vedrørende innvilget dispensasjon om oppføring av hytte i Masjok Tana kommune. Formannskapet har behandlet klagen hvor den ikke ble tatt til følge. Formannskapet har opprettholdt sitt vedtak av Kompetansen som klagemyndighet i enkeltvedtak etter plan- og bygningsloven er lagt til Fylkesmannen i henhold til 1-9, femte ledd, jf Miljøvemdepartementets rundskriv T-2109 pkt 2.7. Som klager etter 1-9, tredje ledd er imidlertid Fylkesmannen i Finnmark inhabil til å behandle denne konkrete klagen, jf forvaltningsloven 6, første ledd. Fylkesmannen i Finnmark ber derfor om at Fornyings- og Administrasjonsdepartementet oversender saken til settefylkesmann for avgjørelse av klagen. Sakens dokumenter følger vedlagt. Med hilsen Håvard Sellæg a juridisk leder 4~ e.7/;( Ann-Karin Høimyr Bjørbæk rådgiver Kopi til: Deanu gielda - Tana kommune v/utviklingsavdelingen Rådhusveien Tana Postadresse: Telefon: Telefeks: E-post: Intemett: Statens hus postmottak@fmfi.no VADSØ Side 13

14 DET KONGELIGE FORNYINGS-, ADMINISTRASJONS- OG KIRKEDEPARTEMENT Fylkesmannen i Troms Postboks TROMSØ w\o- P"rt EE Deres referanse Vår referanse Dato /AKIVI 2 10 Settefylkesmann - klage etter plan- og bygningsloven Fylkesmannen i Finnmark har påklaget vedtak av formannskapet i Tana kommune om dispensasjon fra gjeldende kommuneplan for oppføring av hytte på eiendommen gnr. 14 bnr. 13. Formannskapet har behandlet klagen i møte og gjort vedtak om ikke å ta den til følge. Kompetansen som klagemyndighet i enkeltvedtak etter plan- og bygningsloven er lagt til fylkesmannen i henhold til 1-9 femte ledd, jf. Miljøverndepartementets rundskriv T-2/09 pkt Som klager etter 1-9 tredje ledd er imidlertid Fylkesmannen i Finnmark inhabil til å behandle denne konkrete klagen, jf. forvaltningsloven 6 første ledd. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet oppnevner derfor Fylkesmannen i Troms som settefylkesmann til å avgjøre klagen. Hjemmel for dette vedtaket er forvaltningsloven 9 andre ledd, jf. kgl.res Det vises også til Miljøverndepartementets rundskriv T-6/96. Sakens dokumenter følger vedlagt. Med hilsen j'irkk.eil Francoise ratland (e.f.) seniorrådgiver Vedlegg 1 4 1e.e /(cie Anne Karine Moe førstekonsulent Postadresse Kontoradresse Telefon Statsforvaltningsavdelingen Saksbehandler Postboks 8004 Dep Akersg Telefaks Anne Karine Moe N-0030 OSLO Org no Side 14

15 Kopi: Geir Harald Johnsen, Grensen 14,9800 Vadsø Tana kommune, Rådhusveien 3,9845 Tana Fylkesmannen i Fmnmark, Statens hus, 9815 Vadsø Side 2 Side 15

16 Fylkesmannen i Troms Romssa FyIkkamänni Saksbehandler Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode / Laila Falck Deres dato Deres ref /1192 Deanu gielda Tana kommune Rådhusvegen Tana Deanu gielda Tana kommune, klage over vedtak om dispensasjon for oppføring av fritidsbolig på eiendommen gnr. 14, bnr. 13 Vi viser til Fornyings- og administrasjonsdepartementets oversendelse av klage på ovennevnte vedtak, mottatt her Samt vårt brev om forventet saksbehandlingstid datert Fylkesmannen i Troms er oppnevnt som settefylkesmann for Fylkesmannen i Finnmark. Videre mottok vi tilleggsopplysninger fra advokatfullmektig Silje Jakola-Fjeld, på vegne av Geir Johnsen, den Brevet er i hovedsak en presisering av klagen, men inneholder ikke nye opplysninger av betydning for vårt vedtak, jf. forvaltningsloven (fvl.) 17 annet ledd bokstav c. Brevet vil imidlertid bli nevnt nedenfor. ************* Fylkesmannen opphever Tana kommunes byggetillatelse for oppføring av hytte på eiendommen gnr. 14 bnr. 13. Vi har kommet til at kommunen i sin begrunnelse ikke har vist til hvorfor vilkåret om at det skal foreligge "særlige grunner" er oppfylt. De grunner kommunen har oppgitt gir ikke grunnlag for å innvilge dispensasjon. Kommunens vedtak oppheves og saken sendes tilbake til kommunen for ny vurdering. ***** * ******* Sakens bakgrunn Sakens dokumenter, herunder innholdet i plangrunnlag, søknad, klage og kommunens saksfremlegg forutsettes kjent for partene. Vi skal likevel gi et kortfattet sammendrag av saken. Den søkte Geir Johnsen om tillatelse til oppføring av hytte på hans eiendom Birkenes i Masjok, gnr. 14, bnr. 13. På denne eiendommen sto det tidligere et verneverdig tømmerhus. Tømmerhuset var plassert nær Masjokelva. Hvert år tok vårflommen deler av grunnen, og hytten ble flyttet. I søknaden er det opplyst at vårflommen siden 1987 har medført betydelig reduksjon av eiendommens opprinnelige areal, og oppføring av ny hytte vil komme innenfor byggeforbudet i 100-metersbeltet langs elven. Da tiltaket krever dispensasjon fra arealbrukskategorien landbruks-, natur- og friluftsområde (lnf-område) i kommuneplanen, ble søknaden sendt på høring til berørte sektormyndigheter i Fylkeshuset, Strandvegen 13 Postboks 6105, 9291 Tromsø Telefon: Telefaks: Side 16 Avdeling Justis- og sosialavdelingen postmottak@fmtr.no

17 Side 2 av 7 brev datert Det kom inn merknader til søknaden fra Fylkesmannens miljøvernavdeling i brev datert Fylkesmannen gikk i mot det aktuelle tiltaket, fordi hytten vil bli liggende innenfor 100-metersbeltet langs Masjokelven. Det ble videre vist til at erosjonen vil fortsette, slik at eiendommen på sikt trolig vil være en øy i Masjokelven. Fylkesmannen kan heller ikke se at det er noen "særlige grunner" i saken. Det ble også opplyst at iendommen har stått ubebygd i 20 år. Søknaden ble avslått av kommunen i vedtak datert , fordi kommunen ikke kunne se at det forelå "særlige grunner" for å dispensere fra lnf-formålet i kommuneplanens arealdel. I begrunnelsen ble det lagt vekt på søkerens anførsel om at vårflommen tok en stadig større del av eiendommen. Vedtaket ble påklaget av tiltakshaver, Geir Harald Johnsen. I strid med rådmannens innstilling ble søknaden innvilget av planutvalget i møte den , under sak 09/38. Begrunnelsen gjengis her i sin helhet: "Klagen tas til følge. I medhold av plan- og bygningsloven 7 gis dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. FUP gjør søker oppmerksom på at området er utsatt for erosjon, og dermed bygger på eget ansvar." Beredskapsstaben hos Fylkesmannen i Finnmark påklaget vedtaket i brev datert Fylkesmannen kan ikke se at vedtaket er begrunnet. Videre anfører klager at Tana kommune er kjent med at det er knyttet en risiko til området, uten at denne risikoen er nærmere gjort rede for. For Fylkesmannen fremstår det som uklart om den aktuelle hytten befinner seg i et område som er utsatt for erosjon. Klager er likevel ikke i tvil om at kommunen har ment at erosjon er et problem, fordi kommunen har lagt til grunn at området er utsatt for erosjon. Klagen retter seg likevel i hovedsak mot det faktum at kommunen ikke i tilstrekkelig grad har redegjort for risikoen i området. I følge klager kunne dette med enkelhet vært gjort ved å gjennomføre en såkalt risiko- og sårbarhetsanalyse. Klager anfører også at kartgrunnlaget er av en slik karakter at det verken er mulig å fastslå hvor elva faktisk går eller hyttens planlagte beliggenhet i forhold til elven. Avslutningsvis viser klager til at kommune ikke har anledning til å fraskrive seg sitt ansvar som planmyndighet, og dersom skader skulle oppstå kan Tana kommune bli holdt ansvarlig for manglende redegjørelse for risiko knyttet til området. For øvrig viser vi til klagen. Klagen ble behandlet i Formannskapet den , under sak 134/2009. Vedtaket i klagesaken lyder slik: "Klagenfra Fylkesmannens beredskapsavdeling tas ikke til følge. I medhold av plan- og bygningsloven gis dispensasjon, fra kommuneplanens arealdel. Formannskapet gjør søker oppmerksom på at området er utsatt for erosjon, og dermed bygger på eget ansvar. Begrunnelse: Side 17

18 Side 3 av 7 Med bakgrunn i det scerskilte forhold at det er gitt muntlig tilsagnfta Tana kommune i forbindelse med overdragelse av tidligere bygning fraskriver ikke kommune seg sitt ansvar som planmyndighet. I tillegg stiller søker seg villig til å oppføre en hytte som er flyttbar om det blir nødvendig. Det gjennomføres befaring av kommunen og søker i området før hytten blir plassert på stedet hvor det også vurderes alternative byggesteder på hans eiendom (gnr.14/13) i Masjok Vedtaket kan påklages til Tana kommune. Klageftisten er tre uker regnet fra den..." Siden kommunen på nytt hadde opplyst om klagefrist har Fylkesmannen klaget over vedtaket i brev datert Klagen inneholder ikke noe nytt, som ikke ble tatt med i den opprinnelige klagen, men det presiseres at kommunens undersøkelsesplikt ikke er oppfylt. I følge Fylkesmannen vil det ikke være særlig hensiktsmessig å tillate å føre opp en bygning som kanskje må flyttes. Advokatfullmektig Silje Jakola-Fjeld tilskrev, på vegne av klager, Fylkesmannen i brev datert i forbindelse med kommunens underinstansbehandling av klagen. Klager ønsker å fremheve at Fylkesmannen ble anmodet om å befare eiendommen, slik at klager med selvsyn kunne se at det ikke var fare for erosjon der hytten skulle plasseres. Videre anser klager det som et viktig poeng at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), som de anser som fagmyndighet i forhold til spørsmål om erosjon, ikke har hatt innvendinger til søknaden. Fylkesmannens vurdering En ny plan- og bygningslov (pb1.) trådte delvis i kraft Dispensasjonsspørsmålet skal avgjøres etter den gamle loven, siden søknaden om dispensasjon ble fremsatt før den nye lovens ikrafttredelse. Vi viser til "forskrift om samvirke mellom gammel og ny plan og bygningslov" 13 første ledd siste punktum, der det fremgår at: "Søknader som er sendt kommunen før ny plandel trer i kraft skal behandles etter 7 i pbl. 85." Saken skal derfor behandles etter pb Fylkesmannen kan prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Vi skal vurdere de synspunkter som klageren legger frem, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt i klagen. Der fylkesmannen er klageinstans for vedtak truffet av en kommune, skal vi imidlertid legge vekt på hensynet til det kommunale selvstyre ved prøving av det frie skjønn, jf. fv1. 34 annet ledd. Det følger av pb1. 93 bokstav a) at oppføring av hytte krever tillatelse. Eiendommen omfattes av kommuneplanen for Tana kommune, hvor den er avsatt til lnf-formål. Det vil være i strid med lnf-formålet å føre opp en hytte her. En eventuell godkjenning av fritidsboligen forutsetter at det foreligger "særlige grunner" for å dispensere fra arealbrukskategorien lnf-formål. Kommunen har ikke an itt slike "særli e runner" som loven stiller som vilkår for å dis ensere. Vi skal rede *øre nærmere for dette i det føl ende. Side 18

19 Side 4 av 7 Fra planbestemmelsen pkt. 6.b til kommuneplanens arealdel gjengir vi følgende: "I de øvrige vassdragene i kommunen inntil 50 meter fra strandlinjen målt i horisontalplanet ved gjennomsnittlig flomvannbestand, kan tiltak som nevnt i denne lovs 81, 86a, 86b og 93 ikke finne sted før området inngår i reguleringsplan eller bebyggelsesplan, jf pbl ledd bokstav a." Det fremstår som uklart for Fylkesmannen hvor stor avstand det er fra elven og frem til hyttens plassering. Fylkesmannens miljøvernavdeling har antydet at hyttens plassering liggeren innenfor byggeforbudet langs Masjokelven. I følge miljøvernavdelingen er byggegrensen 100 meter fra elven. I forbindelse med kommunens nye behandling må kommunen angi plasseringen av hytten, dersom det er aktuelt å godkjenne den. I det følgende vil det bli redegjort for hvilke vilkår som må foreligge for at dispensasjon skal kunne innvilges. Bygningsmyndighetene har etter pb1. 7 adgang til å dispensere fra lovens bestemmelser dersom "særlige grunner" foreligger. Det ligger i denne formuleringen at dispensasjon ikke skal være en kurant sak, og utgangspunktet er at ingen har krav på å få innvilget en dispensasjonssøknad. Spørsmålet om det foreligger "særlige grunner", beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering basert på forholdene i den konkrete sak, og må ses i forhold til aktuelle bestemmelser i lov eller gjeldende planer som det søkes dispensert fra og de offentlige hensyn disse skal ivareta. En dispensasjonsvurdering skal være forankret i objektive forhold ved tiltaket, eiendommen og omgivelsene, og det vil bare unntaksvis kunne legges vekt på subjektive forhold hos den enkelte tiltakshaver. Plan- og bygningsmyndighetenes oppgave er altså å foreta en avveining mellom de hensyn som lovens forbudsbestemmelse eller gjeldende planer skal beskytte og de hensyn som taler for en dispensasjon. I utgangspunktet er det dispensasjonssøker som i denne type saker må påvise de "scerlige grunner" som gjør at han bør få innvilget en søknad til et tiltak som er i strid med arealplanen. Fylkesmannen viser til at arealbrukskategorien lnf-formål blant annet skal bevare ressursgrunnlag og ivareta natur- og friluftsinteresser. Sivilombudsmannen har i sin årsmelding 0Å for 2004 side 254 uttalt at det først kan bli aktuelt å dispensere fra lnfformålet dersom det kan konstateres at hensynene bak forbudet ikke blir skadelidende (og det ikke er noe annet som taler mot en dispensasjon). Hensynet til allmennhetens ferdsel og friluftsliv og andre nasjonale interesser vil derfor ofte få avgjørende betydning. Det følger av pb1. 7 siste ledd at: "... ffikeskommunen og berørte statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal være gitt høve til å uttale seg før dispensasjon gis." Søknaden ble i brev datert sendt på høring til de berørte sektormyndigheter, herunder Fylkesmannen i Finnmark, Finnmark fylkeskommune, Sametinget, Reindriftsforvaltningen og NVE. Miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Finnmark gikk, som nevnt ovenfor, i mot dispensasjonssøknaden i brev datert Side 19

20 Side 5 av 7 Fylkesmannen i Finnmark, ved beredskapsstaben, har klaget over vedtak om dispensasjon. I hovedsak viser Fylkesmannen til at kommunen ikke kan frita seg fra ansvar dersom det gis byggetillatelse i et område som kan vise seg å ikke være forsvarlig for oppføring av fritidsbolig. Fylkesmannen har stilt krav om at det må gjennomføres en sikkerhets- og sårbarhetsanalyse, og slår fast at det ikke er tilstrekkelig å befare området for å få avklart eventuell erosjonsfare. I Miljøverndepartementets rundskriv T-5/84, er det uttalt følgende om dispensasjonsspørsmålet i de tilfeller statlige eller fylkeskommunale fagmyndigheter går imot at dispensasjon skal gis: "Dersom vedkommende fagmyndighet motsetter seg at dispensasjon blir gitt, vil søknaden ikke kunne bli innvilget av bygningsrådet. Saken må i så fall løses i form av ordinær reguleringsendring etter bygningslovens 28 nr. 1." Miljøverndepartementet har i det senere rundskriv T-4/92 om kulturminnevern og planlegging pkt. 4.2, uttalt seg tilnærmet på samme måte om dispensasjonsadgangen i slike tilfeller. Når det i rundskrivet står at søknaden "ikke (vil) kunne bli innvilget", kan dette imidlertid ikke tas helt på ordet. I etterfølgende forvaltningspraksis er dette forstått slik at det som en alminnelig antakelse ikke foreligger særlige grunner når statlig eller fylkeskommunal fagmyndighet går mot at dispensasjon gis. Fra kommunens saksfremstilling til vedtak om avslag datert gjengir vi følgende: "Hytta er omsøkt oppfort i et området der det ikke tillates bygging med mindre det inngår som ledd i stedbunden næring - eller at det foreligger særlige grunner som kan gi grunnlag for dispensasjon ener plan- og bygningsloven 7 fra kommuneplanens arealdel. I dette tilfellet har søker anført som grunn at det har stått et tømmerhus på eiendommen, som kulturminnevernmyndigheten har erklært verneverdig og som er blitt overdratt vederlagsfritt og flyttet til Tana museum. Videre at vårflommen siden 1987, da tømmerhuset ble overdratt, årlig har redusert eiendommens opprinnelige areal. Dette kan imidlertid ikke ansees som særlige grunner fordi det omsøkte tiltaket strider mot offentligrettslige hensyn som har som formål å forhindre fritidsbebyggelse i området. De grunnene som søker anfører for å få dispensasjon opffiller derfor ikke kravene til hva som kan ansees som særlige grunner for å få dispensasjon. Det at det i sin tid har stått et mindre tømmerhus der som er flyttet er ikke tilstrekkelig til å kunne begrunne dispensasjon. Tvert imot er søkers anførsel om at vårflommen tar en stadig større del av eiendommen med på å underbygge behovet for ikke å tillate tiltaket" Planutvalgets begrunnelse for å ta klagen til følge og godkjenne byggetillatelsen lyder slik: "I medhold av plan- og bygningsloven 7 gis dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. FUP gjør søker oppmerksom på at området er utsatt for erosjon, og dermed bygger på eget ansvar." I forbindelse med behandlingen av klage fra Fylkesmannens beredskapsavdeling har kommunen også lagt vekt på muntlige tilsagn til tiltakshaver fra Tana kommune, samt at Side 20

21 Side 6 av 7 tiltakshaver har planer om å føre opp en hytte som kan flyttes dersom det skulle oppstå behov for det. Etter vårt syn er det åpenbart at planutvalgets begrunnelse for å innvilge dispensasjon ikke er tilfredsstillende. I dispensasjonsvurderingen må det tas stilling til hvorvidt hensynene bak den bestemmelsen det dispenseres fra blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må det foretas en interesseavveining, der fordelene ved tiltaket må vurderes opp mot ulempene. Slik Fylkesmarmen ser det, er Planutvalgets begrunnelse mangelfull, og den sier intet av relevans for dispensasjonsspørsmålet. I den forbindelse vil Fylkesmannen bemerke at forvaltningsloven 41 gjelder virkningen av brudd på forvaltningslovens egne saksbehandlingsregler. Dersom slike feil er begått, "er vedtaket likevel gyldig når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold" De feil som det er vist til i vår sak, er rettsanvendelsesfeil. Spørsmålet er da om prinsippet i 41 også får anvendelse på rettsanvendelsesfeil, med den virkning at vedtaket likevel kan være gyldig. I note 951 i Gyldendal rettsdatas kommentarer til 41, har professor Jan Fridtjof Bernt fremholdt at der en ikke har vurdert saken ut fra de riktige rettslige kriterier, det i tråd med prinsippet i 41 være aktuelt å anse vedtaket for ugyldig." Rettsanvendelsesfeil fører normalt til ugyldighet. Etter en samlet vurdering er vi kommet frem til at det kan være grunn til å regne med at feilen kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold, og vedtaket oppheves. Pbl. 68 Byggegrunn. Miljøforhold Kommunen har i sitt vedtak overført ansvaret for eventuell skade på hytten som følge av erosjon over på tiltakshaver. Dette har ikke kommunen anledning til å gjøre, og vi skal begrunne dette nærmere. Pb1. 68 første ledd lyder slik: "Grunn kan bare deles eller bebygges dersom det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold". Ved behandling av dele og byggesaker har kommunen et selvstendig ansvar for å undersøke at det ikke bygges på områder som representerer fare eller vesentlig ulempe som følge av natur- eller miljøforhold. Med bebyggelse menes enhver form for oppføring av bygning. Bestemmelsen kommer til anvendelse overfor så vel søknadspliktige som meldingspliktige bygninger. I kravet til "tilstrekkelig sikkerhet" ligger at det må foretas en nærmere vurdering av de ulike risikomomenter som gjør seg gjeldende. Fylkesmannen viser til at pb1. 68 ikke er noen forbudsbestemmelse. Selv om det foreligger fare eller vesentlig ulempe, kan tillatelse til byggetiltak skje dersom det etableres særlige sikringstiltak. Klager har anført at siden NVE ikke har hatt innvendinger til tiltaket, vil det ikke vær noen reell fare i området. Sektormyndighetene skal uttale seg om det enkelte tiltaket i forhold til de interesser sektormyndighetene er satt til å ivareta. Slik vi ser det er Fylkesmannen beredskapsavdeling rett sektormyndighet hva gjelder uttalelser vedrørende byggegrunn i Side 21

22 Side 7 av 7 denne saken. Generelt vil det imidlertid kunne ha betydning i en dispensasjonsvurdering at flere sektorinteresser blir berørt. I denne saken har også Fylkesmannens miljøvernavdeling gått i mot søknaden. Kommunen må i forbindelse med den nye behandlingen av søknaden få avklart hvorvidt det er tilstrekkelig sikkerhet mot fare for plassering av hytten på eiendommen Dersom det blir avklart at byggegrunnen ikke representerer noen fare, eventuelt at den kan avbøtes, må kommunen ta stilling til dispensasjonsspørsmålet. Herunder både fra lnf-formålet, samt hvorvidt hyttens plassering berøres av byggeforbudet langs elven, jf. bestemmelsen pkt. 6.2 til kommuneplanens arealdel. Med hjemmel i pb1. 1-9, jf. delegasjonsfullmakt fra departementet, gjør Fylkesmannen følgende vedtak: Klage fra Fylkesmannens beredskapsstab tas til følge. Planutvalgets vedtak datert oppheves. Sakens sendes tilbake til kommunen for ny behandling i tråd med ovennevnte retningslinjer. Dette vedtaket er endelig og kan ikke påklages. Partene anses underrettet ved kopi av dette brev. Vi gjøre oppmerksom på partenes adgang til å kreve innsyn i sakens dokumenter, jf. fv1. 18 og 19. ce72- fung. avdelingsdirektør Laila Falck rådgiver Kopi: - Advokat Bjørn Tore Steffensen, v/advilm. Silje Jakola-Fjeld, P.b. 200, 9811 Vadsø - Fylkesmannen i Finnmark, Beredskapsavdelingen, Statens hus, 9815 Vadso - Fylkesmannen i Finnmark, Juridisk stab, Statens hus, 9815 Vadsø - Fornyings- og administrasjonsdepartementet, Postboks 8004 Dep, 0030 Oslo - Fylkesmannen i Finnmark, Miljøvernavdelingen, Statens hus, 9815 Vadsø Side 22

23 Advokat Bjørn Tore Steffensen mna Aut. advilm. Si1je Jakola-Fjeld komorfellesska ) mcd: advokat Edel 1-I. Olsen Tana kommune v/utviklingsavdelingen Rådhusveien Tana. MOTTATT 1 4 APR 201 Beseksadresse: Kirkegata 16, Vadso Pestadresse: Ph. 200, 0811kadso Telefon: Telefwe 78,t Vadsø, Vedrørende oppføring av hytte på gnr. 14/13 Masjok Det vises til vedtak i klagesak behandlet av Fylkesmannen i Troms datert Det fremgår av vedtaket at Fylkesmannen har opphevet Tana kommunes byggetillatelse for oppføring av hytte på eiendommen gnr. 14 bnr. 13, og sendt saken tilbake til Tana kommune for ny vurdering. På grunn av den lange saksbehandlingstiden som har vært så langt i saken, ber man kommunen prioritere saken og ta den snarest opp til ny behandling. Det fremgår av Fylkesmannen begrunnelse at det ikke er tilstrekkelig avklart hvorvidt det er tilstrekkelig sikkerhet mot erosjon der hytta er plassert på eiendommen. Det er også dette som er hovedbegrunnelsen til klagen fra Fylkesmannen i Finnmark v/beredskapsstaben. I den anledning anser klager det som svært viktig at det gjennomføres en befaring i forbindelse med den nye behandlingen av saken hvor alle involverte parter inviteres til å delta. Dette for å sikre at saken blir tilstrekkelig opplyst, samt at alle kan få se med egne øyne at det faktisk ikke er fare for erosjon der hytta skal stå. Med vennlig hilsen St je o a- jeld Kopi: klient mobiltelefon e-post Driftskonto Klientkonto bts(dfinnmarksadvokatene.no Eiendomsm Advokatv Side 23 Org. nr MVA

24 Advokat Bjørn Tore Steffensen mna Aut. advflm. Silje Jakola-Fjeld i kontorfellesska med: advokat Edel 1-1. Olsen Tana kommune v/utviklingsavdelingen Rådhusveien Tana. 2 4 JUN 2010 Besøksadresse: Kirkegata 16, Vadso Postadresse: Pb. 200, 9811Vadso Telefon: Telefax: nrn,arl.rdvnlratprip rin Vadsø, Vedrørende oppføring av hytte på gnr. 14/13 Masjok Det vises til tidligere brev til kommunen av , samt purring sendt på e-post til saksbehandler Bjørnar Andersen Da man ikke har mottatt noen tilbakemelding på henvendelsene eller noe informasjon om når saken skal behandles finner man grunnlag for å purre på status i saken. Man minner om at det har vært lang saksbehandlingstid så langt i saken, og ber derfor igjen kommunen om å prioritere saken. Det forventes en snarlig tilbakemelding. Med vennlig hilsen SiIj akola-fjeld mobiltelefon e-post bts@finnmarksadvokatene.no Driftskonto Side 24 Klientkonto Org. nr Eiendomsm MVA Advokatv

25 Deanu gielda - Tana kommune Utviklingsavdelingen NVE Region Nord Postboks NARVIK Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 2008/1192 Bjørnar Andersen, tlf.: /13 - Brev med forespørsel om faglig uttalelse vedr flom og erosjon i Masjokelva i Tana Kommune. Tana kommune har i juni 2008 mottatt søknad fra Geir Johnsen om tillatelse til å bygge hytte på g/bnr. 14/13 ved Masjokelva i Tana kommune. Søknaden er behandlet både administrativt og politisk. Med bakgrunn av bestemmelsene i Kommuneplanens arealdel har saken vært på høring hos våre vanlige høringsinstanser. Etter 1.gangs behandlingen i kommunen har Fylkesmannen i Finnmark, Beredskapsstab klaget over vedtaket fordi det ved politisk behandling ble bruk ugyldig/ulovlig begrunnelse som at tiltakshaver selv ble ansvarlig for naturforholdene. For klagebehandlingen ble Fylkesmannen i Troms oppnevnt til settefylkesmann og de har behandlet saken med pålegg til Tana kommune å behandle saken på nytt på grunn av at faglig uttalelse og anbefaling manglet. Vi legger ved søknadsdokumenter og ber om uttalelse. Med hilsen Bjørnar Andersen Saksbehandler Kopi til: Adv Bjørn Tore Steffensen Postboks VADSØ Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Rådhusveien 3 Rådhusveien Tana Telefaks: Org.nr.: E-post: postmottak@tana.kommune.no Side 25

26 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 142 Arkivsaksnr: 2010/ Saksbehandler: Lars Smeland Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 140/ Kommuneplanens arealdel for Nesseby kommune: Høringsuttalelse fra Tana kommune Rådmannens forslag til vedtak Tana kommune har ingen merknader til forslaget til kommuneplanens arealdel for Nesseby kommune. Saksopplysninger Formannskapet skal i denne saken avgi uttalelse til forslag til kommuneplanens arealdel for Nesseby kommune. Forslaget er til offentlig ettersyn i perioden og finnes i sin helhet på følgende internettadresse: Dokumentene i saken er svært omfattende, og sendes derfor ikke ut i papirversjon. Dersom noen har behov for det, kan kopi av dokumentene fås ved henvendelse i resepsjonen på rådhuset. Disse dokumentene følger saken: 1. Kommuneplankart med 4 kartutsnitt (Nesseby,Varangerbotn, Karlebotn, Nyelv) 2. Kommuneplanens strategidel 3. Planbeskrivelse 4. Planbestemmelser og retningslinjer 5. Verdivurderinger og konsekvensutredninger 6. Kommunestyrevedtak Side 26

27 Planforslaget Et første planutkast var til høring i april juni Tana kommune avga den gang ingen uttalelse. Det nye forslaget er endret i forhold til innsigelser reist mot det første utkastet. Noen nye områder er også tatt inn i planen etter drøftingsmøter med parter som rettet innsigelse til det første planutkastet. Ingen områder berører grensa til Tana kommune direkte. Nesseby kommune viderefører politikken med spredt utbygging til boligformål, med regulerte boligfelt i Varangerbotn og kirkestedet Nesseby. Det er ingen endringer i forhold til hytteområdet ved Rovvejávri. For øvrig er det foreslått noen mindre hytte- og gammeområder på fjellet. Det er også avsatt et område med retningslinjer for framtidig flyplass ved Selešnjárga mellom Karlebotn og Vesterelv. Vurdering Rådmannen kan ikke se at planforslaget får spesifikke følger for Tana kommune. Det er derfor ikke behov for å komme med merknader til planarbeidet. Side 27

28 Unjårgga gielda/ Nesseby kommune Teknisk Deres ref. Vår ref. (Bes oppgitt ved svar) 2004/ /2010/ Dato Saksbeh. Jarl Even Roska, tlf : av 2 Adresseliste OFFENTLIG ETTERSYN AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL Kommunestyret har i møte vedtatt å legge 2. planutkast av ovennevnte plan til offentlig ettersyn som fastsatt i plan og bygningslovens Dette er en oppfølging av 1. planutkast som var til høring i Datert Etter innsigelser og merknader til 1. planutkast er nå 2. planutkast endret/justert med hensyn til tidligere innsigelser. I tillegg er nye områder tatt inn i plan etter drøftingsmøter med parter som rettet innsigelse til 1. planutkast. I vedlagte saksframlegg til kommunestyret fremgår nærmere beskrivelse over områder som er tatt ut av plan og nye områder som nå er tatt med i planutkastet. Dette betyr at planutkast til høring har vært igjennom en lang prosess med hensyn til ulike parters interesser i planarbeidet. Planen omfatter land og sjøarealer i kommunen med bestemmelser og retningslinjer som etter vedtak vil være styrende for arealbruk og byggesaksbehandling. Plandokumentene finnes også på og i papirkopi på servicekontoret i Varangerbotn. Innspill/merknader kan sendes inn på e-post: ostmottak nesseb.kommune.no eller i brev til: Nesseby kommune Rådhuset 9840 Varangerbotn Høringsfrist er satt til: Med h. Jarl Even R ka Arealplanlegger Vedlegg : 1. Kommuneplankart med 4 kartutsnitt (Nesseby,Varangerbotn,Karlebotn,Nyelv) 2. Kommuneplanens strategidel 3. Planbeskrivelse 4. Planbestemmelser og retningslinjer 5. Verdivurderunger og konsekvensutredninger 6. Kommunestyrevedtak Adresseliste Postadresse Besøksadresse Bankkonto Unjårgga gidda/nesseby kommune Nesseby rådhus Råddevisti/Rådhuset E-postadresse Foretaksregisteret 9840 Vuonnabahla/Varangerbotn postmottak@nesseby.kommune.no NO Side 28 Telefon Telefaks

29 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2010/ Saksbehandler: Lars Smeland Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 141/ Tana kommunale eiendomsselskap: Lokalisering av omsorgsboliger/ trygdeboliger ved Tana bru Rådmannens forslag til vedtak Tana kommune tildeler område C4 i Maskevarreveien til Tana kommunale eiendomsselskap for oppføring av omsorgsboliger. Dette er i tråd med reguleringsformålet. Tana kommune vil i Kommunedelplan for sentrumsområdet vurdere arealbruken for det omsøkte arealet mellom Fosseveien og Skaidiveien. Omsorgsboliger/trygdeboliger er et av formålene som vil bli vurdert. Saksopplysninger Tana kommune har mottatt en forespørsel fra Tana kommunale eiendomsselskap om forhåndstilsagn på tomter for oppføring av omsorgsboliger/trygdeboliger i Tana Bru. Bakgrunnen er den vedtatte Boligplan for Tana kommune. Selskapet ønsker tomta C4 i Maskevarreveien til bygging av slike boliger, og arealet mellom Fosseveien og Skaidiveien. Lokalisering av omsorgsboliger har vært et tema i flere planer de siste fem årene. I utkastet til delplan for sentrumsområdet som var på høring i 2006, var 6 områder trukket fram som mulige for formålet. I 2008 ble 2 av disse områdene i Maskevarreveien regulert. Tomta C4 i Maskevarreveien er regulert til konsentrert småhusbebyggelse. Den ble i 2008 tildelt Næringsdrift AS for oppføring av selveierleiligheter, men under prosjekteringen av leilighetene oppdaget selskapet at tomta ble for smal i forhold til det planlagte konseptet. På bakgrunn av dette fikk Næringsdrift AS tildelt en annen tomt i sentrum. Tomta C4 er derfor ledig for tildeling. Side 29

30 Området mellom Fosseveien og Skaidiveien er i Reguleringsplan for Tana bru sentrum egengodkjent i 1989, regulert til Friområde Lekeareal. Skateparken er etablert på deler av dette arealet, mens de øvrige delene av området har forfalt. Det går en regulert gangsti gjennom området. Området utenfor skateparken ligger lavt, og får derfor lite sollys i løpet av dagen. Dersom arealet skal omreguleres til omsorgsboliger, må kommunen avsette et tilsvarende areal til lekeplass et annet sted i sentrum, jf. Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen 5, der det i punkt d) er gitt følgende konkrete retningslinje: Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Vurdering Rådmannen mener det er gunstig å benytte arealet C4 i Maskevarreveien til omsorgsboliger. Arealet framstår som en fortsettelse av omsorgsboligene som allerede er etablert i Maskevarreveien. Arealet ligger rett overfor helsesenteret, noe som gir grunnlag for tilsyn fra personale ved helsesenteret. Rådmannen mener derfor området bør tildeles TKE for bygging av omsorgsboliger. Arealet mellom Fosseveien og Skaidiveien har en attraktiv beliggenhet for både nærings- og boligbebyggelse, samtidig som skateparken er bygd der. Skateparken er mye i bruk av barn og unge, og er et viktig samlingssted for unge ved Tana bru. Rådmannen mener det er for tidlig å ta endelig stilling til hva arealet skal brukes til i framtida. Dersom det skal tas i bruk til utbyggingsformål, må kommunen finne et tilsvarende areal til skatepark og lekeplass et annet sted i sentrum. Rådmannen anbefaler derfor at FSK i denne omgang kun drøfter saken, gir evt. signaler til administrasjonen, og at temaet tas opp i kommunedelplanen for sentrumsområdet der arealbruken i sentrumsområdet kan ses i en større sammenheng. Side 30

31 Deanu gielda - Tana kommune Tana kommunale eiendomsselskap KF Til Tana kommune, ved Utviklingsavdelingen (kun sendt per e-post) Tana Bru, 8.juni 2010 OPPFØRING AV OMSORGSBOLIGER / TRYGDEBOLIGER I TANABRU Det henvises til vedtatte Boligplan for Tana kommune, her hva angår omsorgsboliger og trygdeboliger. Erfaringsmessig tar planlegging og oppføring av boliger noe lengre tid enn forutsatt. Derfor begynner vi allerede nå med å få etablert tomt. Oppføring av nye kommunale bygg bør også vurderes i forhold til høringsutkast for kommunedelplan for klima og energi, herunder spesielt hva angår prosessmål; Nye kommunale bygg skal bygges som lavenergibygg med fleksibel oppvarming. I tillegg skal det vurderes i hvert enkelt byggeprosjekt om man kan tilfredsstille passivhus- /aktivhusstandarden. I den forbindelse ønsker TKE å få forhåndstilsagn på tomter for oppføring av omsorgsboliger/trygdeboliger i Tana Bru. TKE fremlegger følgende ønske på tomter her: Dette vil trolig innebære at oppsatte lekeplass (bilde til høyre) må flyttes til mer hensiktsmessig plassering i sentrum. Det er ikke prosjektert noe på bygningssiden her, men dersom tomtealternativet over skal benyttes må det iverksettes omreguleringssak. Dette ber vi Utviklingsavdelingen iversette. Mvh Jon Arild Aslaksen Daglig leder TKE KF Side 31

32 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: Arkivsaksnr: 2010/ Saksbehandler: Lars Smeland Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 142/ Kommunestyret Geodataplan for Tana kommune Rådmannens forslag til vedtak Geodataplanen for Tana kommune vedtas som grunnlag for den videre forvaltningen av geodata i kommunen. Saksopplysninger Formannskapet og kommunestyret skal i denne saken ta stilling til forslag til geodataplan for Tana kommune. Planen er en sammenfatning av kommunens arbeid med kart, oppmåling og andre geodata, der forholdet til Geovekstsamarbeidet er en viktig del. Den vedlagte planbeskrivelsen gir en innføring i emnet, beskriver situasjonen i dag og peker på framtidige behov. Mange av tiltakene i planen blir gjennomført som del av geodataprosjektet i 2010, der kommunen har fått ekstern finansiering gjennom skjønnsmidler fra fylkesmannen og midler fra Difi (Direktoratet for fornying og IKT). Den videre innsatsen på området er i større grad avhengig av kommunal egenfinansiering. Vurdering Tana kommune har behov for en videre satsing innenfor geodata. Planforslaget legger opp til en omfattende nykartlegging gjennom Geovekstsamarbeidet, og en mindre nysatsing innenfor digitalisering av arkiv, vann- og avløpsnettet og søknadsprosedyrer. Dette er tiltak som vil være ressursbesparende over tid, samtidig som det gir bedre kvalitet på kommunale tjenester. På bakgrunn av dette anbefaler rådmannen innstillingen. Side 32

33 Deanu gielda Tana kommune GEODATAPLAN FOR TANA KOMMUNE LS/UTV 19.OKTOBER 2010 Side 33

34 Bakgrunn for planen Det har skjedd en rivende teknologisk utvikling innenfor bruk, framstilling og behov for geodata i samfunnet. Det gjør at det har blitt et gap mellom de løsningene kommunen har og det som forventes fra staten (lovgiver) og fra publikum. Utviklingsavdelingen i Tana kommune har i lengre tid hatt som mål å utarbeide en geodataplan for kommunen. Etter en periode med lav bemanning innenfor plan- og oppmåling, er disse fagområdene besatt og avdelingen har kunnet prioritere ressurser til ny satsing innenfor den kommunale geodataforvaltningen. Status/ nåsituasjonen Utfordringene kommunen står overfor i forhold til geodata er: Geodata er informasjon Effektiv føring av matrikkelen. (data) som refererer til et Vedlikehold av kartdata bestemt sted eller Oppdaterte kart, bygnings- og eiendomsinformasjon geografisk område. Effektiv forvaltning av kommunens eiendommer Oppdatert og digital informasjon om VA-ledninger Oppdatering av gårdskartene; en forutsetning for utbetaling av produksjonstilskudd. Adressering av alle bygg i kommunen Tilgjengelighet for ansatte Tilgjengelighet for publikum Bestilling av kart for publikum Tilgang til plandata Enkel tilgang til geodata ved søknader om kommunale tjenester Denne geodataplanen søker å møte utfordringene ovenfor, og vil bidra til at Tana kommune får en god forvaltning av geodata. Geodataforvaltning er imidlertid et område med behov for spesifikk fagkompetanse, der kommunen er sårbar fordi det er enkeltpersoner som sitter på kompetansen. Hovedmål Kommunen skal til enhver tid ha oppdaterte geodata tilgjengelig for internt bruk via intranett og for publikum via internett. Resultatmål 1) Anskaffe nødvendig programvare for lokal føring av matrikkelen med automatisk oppdatering mot sentral matrikkel. 2) Digitalt planarkiv skal være tilgjengelig på hjemmesidene til kommunen. 3) Alle kart- og plandata skal være tilgjengelige for publikum via internett og for den kommunale forvaltningen via et intranett. 4) Elektronisk bestilling av kart gjennom Infoland til bruk i ulike søknader. 5) Publikum skal være selvhjulpne i forhold til byggesaker via ByggSøk 6) Oppdatering av de digitale markslagsgrensene (AR5, tidligere DMK) gjennom gårdskartprosessen. 7) Digitalisering av det kommunale VA-nettet. 8) Fastsetting av entydig adresse for alle bygg i kommunen 9) Elektroniske skjema og søknadsprosedyrer for alle kommunale tjenester (landbrukssaker, gravemeldinger, barnehage, SFO osv.) 10) Et eget elektronisk arkiv med alle bygg- og eiendomsopplysninger. 11) Eksisterende bygg og eiendomsarkiv skal digitaliseres (eget prosjekt). 12) Innkjøp og bruk av programvare for 3D-visualisering av planer og viktige tiltak. Side 34

35 Kommunens oppgaver og ansvar i forhold til geodata De viktigste lovene i forhold til forvaltning av geodata er plan- og bygningsloven og matrikkelloven. I tillegg vil forskrifter til den nye geodataloven som trådte delvis i kraft , kunne stille nye krav til kommunen. Utdrag av de mest aktuelle paragrafene er angitt nedenfor. Plan og bygningsloven Kommunens oppgaver og ansvar er hjemlet i kap.2 i plan- og bygningsloven med tilhørende Forskrift om kart, stedfestet informasjon, arealformål og kommunalt planregister (kart- og planforskriften). Kapittel 2, ledd knytter seg til kart og stedfestet informasjon og lyder: Kommunen skal sørge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag for de formål som omhandles i loven. Staten skal stille til rådighet nasjonale kartdata for alle kommuner. Statlige, regionale og kommunale organer skal legge stedfestet informasjon til rette slik at informasjonen er lett tilgjengelig for bruk i plan- og byggesaksbehandlingen. Kartgrunnlaget skal også kunne nyttes til andre offentlige og private formål. 2-2 omhandler kommunalt planregister og lyder: Kommunene skal ha et planregister som gir opplysninger om gjeldende arealplaner og andre bestemmelser som fastlegger hvordan arealene skal utnyttes. Matrikkelloven 5a: Matrikkelstyresmaktene Kommunen er lokal matrikkelstyresmakt, og har under dette ansvaret for å utføre oppmålingsforretningar og føre matrikkelen i kommunen. 21. Fastsetjing av offisiell adresse Kommunen fastset offisiell adresse. 29. Innsyn i matrikkelen Alle har rett til innsyn i matrikkelen. Sentral matrikkelstyresmakt og kommunane skal syte for at informasjon om matrikkelen er tilgjengeleg på førespurnad. Kommunen skal utferde matrikkelbrev når nokon som er nemnde i 9 (rettighetshaver) krev det. Geodataloven 4. Deltakende virksomheter Følgende virksomheter skal, ( ) delta i infrastruktur for geografisk informasjon etter loven her: a) statlige, kommunale og fylkeskommunale organ 5. Offentlige geodatatjenester Deltakende virksomheter skal for spesifiserte geodata opprette og drive et felles nett av offentlige søketjenester, visningstjenester, nedlastningstjenester, omformingstjenester og aktiveringstjenester. Side 35

36 Administrativ organisering av geodataforvaltningen Ansvarlig leder: Rådmannen Styringsgruppe: Formannskapet Plangruppe: Utviklingsavdelingen, Bygg- og anleggsavdelingen, Informasjons- og serviceavdelingen. Sekretærfunksjon: Utviklingsavdelingen Ansvar for ulike typer geodata: Utviklingsavdelingen har det administrative ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehold av kommunens geodata. Følgende opplisting viser hvilken type informasjon kommunen har ansvar for, og hvilke avdelinger som skal sørge for at den til enhver tid er oppdatert. Bygg og anleggsavdelingen: Kommunale veier Vann- og avløpsledninger Annen ledningsinformasjon Utviklingsavdelingen: Adresser Bygg Eiendommer Gårdskart (AR5, tidligere DMK (Digitalt MarkslagsKart) Geovekstsamarbeidet Et sentralt og viktig samarbeidsforum for kartlegging er Geovekst. Geovekst skal sørge for at geografisk informasjon samles inn én gang, etter en felles standard, ajourholdes ett sted og brukes av mange. Samfinansiering gir mer kartdata for pengene. Partene i Geovekst er: V - Statens vegvesen E - Energiforsyningen K - Kommunene S - Statens kartverk T - Telenor Landbruket, i Finnmark representert ved fylkesmannens landbruksavdeling. Statens kartverk koordinerer samarbeidet. All nykartlegging i Tana kommune skjer gjennom samarbeidet i Geovekst, og Tana kommune vil være en aktiv part i dette samarbeidet. Det innebærer at Tana kommune vil inngå avtale med de andre partene i Geovekstsamarbeidet om forvaltning, drift og vedlikehold av kartdata. Kommunen vil påta seg ansvaret for å forvalte basene for eiendommer, bygg, veier og markslag (AR5), jf. vedlagte forslag til avtale for Tana kommune. Norge Digitalt Norge Digitalt (ND) er den overordnete samarbeidsplattformen for geodata i Norge. ND ble etablert som en oppfølging av stortingsmelding nr. 30 ( ). En hovedmålsetning er å formidle geodata til flere enn den som har etablert geodatasettet. Side 36

37 I Finnmark er det etablert ett hovedutvalg (Fylkesgeodatautvalget) og to underutvalg; Plan- og temadatautvalget og Basisdatautvalget. Utvalgene er i utgangspunktet rådgivende i forhold til tiltak som ønskes gjennomført. Tana kommune er deltager i Norge Digitalt og vil være en aktiv deltager i de prosessene som initieres i fylket. Grunnlagskart: Behov for kvalitet og nykartlegging Kvaliteten på kartdata defineres gjennom FKB-standarden. I denne standarden er det fire nivåer, A D, etter innhold og nøyaktighet på dataene. Mer informasjon om FKB finnes på følgende lenke: ction=articlefolder.publicopenfolder;id =5680 FKB-standarden (FKB = Felles KartdataBase). FKB-A: Målestokk 1: FKB-B: Målestokk 1: FKB-C: Målestokk 1: FKB-D: Målestokk 1: FKB-B: Tana kommune har behov for FKB-B kvalitet i de områdene der det kreves detaljert planlegging, dvs i sentrumsområdet: a) Strekningen Luovvtejohka (Luftjok) Ruossajohka (Korselva, Skiippagurra) b) Tana bru; Mohkeveaijohka (Vestre Seida) - Gassanjárga FKB-C: Det er behov for FKB-C kvalitet i hele Tanadalen og områdene langs sjøen. Dette er de områdene der det i dag er ØK-dekning (økonomisk kartverk i målestokk 1:5000 el 1:10000). Kartverket i dette området er grunnlag for søknader om tiltak og beregning av produksjonstilskudd. Det er derfor behov for kart av høy kvalitet, men det er ikke behov for FKB-B standard. Innenfor dette området har Statens vegvesen behov for enkelte områder med FKB-B kvalitet. Her vil Tana kommune bidra, men vegvesenet må bære en forholdsmessig større del av kostnadene ved nykartlegging. N50 (turkart): I de øvrige delene av kommunen, dvs. fjellområdene, er det tilstrekkelig med N50 kartene. Disse kartene kan kompletteres med ortofoto hentet fra den nasjonale omløpsfotograferingen, som de siste årene har hatt en svært høy oppløsning. Plan for nykartlegging Det er behov for en kontinuerlig oppdatering av grunnlagskartene. Dagens kartgrunnlag er i stor grad basert på ØK-kartene som ble utarbeidet på 1970-tallet, og det er behov for en nykartlegging av hele kommunen gjennom konstruksjon av nytt grunnlagskart. Nykartleggingen skjer gjennom Geovekstsamarbeidet, der Tana kommune vil være en aktiv part. I samråd med Statens kartverk har Tana kommune valgt en strategi der områdene som har ØK-kart blir laserskannet i 2010/ Laserskanning gir grunnlag for svært nøyaktige høydedata (1 m høydekoter), og når en skanner store områder reduseres kostnadene pr enhet. Etter at laserskanningen er foretatt, vil det være et mål å oppdatere grunnlagskartene gjennom ny flyfotografering. Dersom kommunen etter den tid foretar et systematisk vedlikehold av kartgrunnlaget ved innlegging av alle nybygg og andre tiltak, vil det ikke være behov for en Side 37

38 omfattende nykartlegging på lang tid (20 40 år). Flyfotoene som framstilles gjennom den nasjonale omløpsfotograferingen, vil dekke behovet for nyfotografering, og være et tilstrekkelig grunnlag for fullstendig oppdatering av grunnlagskartene for områdene utenfor sentrum. Kommunen avsetter kr pr år til nykartlegging i regi av geovekstsamarbeidet i perioden Et prosjekt som gjennomføres et gitt år, kan faktureres over flere år. Nedenfor er kommunens prioritering angitt sammen med forventet år for gjennomføring. Den endelige prioriteringen og nykartleggingen vil avhenge av behovene til de andre partene i geovekstsamarbeidet. 2010: 1) Laserskanning av de bebygde delene av kommunen (Tanadalen med sidedaler og områdene langs sjøen) som grunnlag for nøyaktig høydekonstruksjon (1 m koter) 2) Kartlegging av elvedalen fra kommunegrensa mot Karasjok Roavvegieddi, FKB-C med 1m høydekoter: Tanaelva m/ E m på fjellsida av E6, samt et utvidet område i Leavvajohka, Borsejohka og Roavvegieddi. 2011: 3) Nykartlegging/ kartkonstruksjon i FKB-B standard for sentrumsområdet fra Luovvtejohka (Luftjok) til Ruossajohka (Korsbekken) med hytteområdet i Skiippagurra/Seidafjellet på østsiden og fra Mohkeveaijohka (Vestre Seida) til Lišmmajohka på vestsiden. 4) Nykartlegging FKB-C: Ruostáfielbma Smalfjord (4 forutsetter at Statens vegvesen tar en relativt stor andel av kostnadene) 2012: 5) Nykartlegging FKB-C: Roavvegieddi Lišmmajohka 6) Nykartlegging FKB-C: Polmak Ruossajohka (Korselva, Skiippagurra) 2013: 7) Nykartlegging FKB-C: Mohkeveaijohka (Vestre Seida) Gálbenjárga (Kaldbakknes) 8) Nykartlegging FKB-C: Luovvtejohka (Luftjok) Suoidnesuolo (Høyholmen) 9) Nykartlegging FKB-C: Suoidnesuolo (Høyholmen) kommunegrensa mot Berlevåg/Båtsfjord Etter 2013: 10) Nykartlegging FKB-C: Gohppi (Torhop) (Ruostáfielbma om 4 ikke gjennomføres i 2011) kommunegrensa mot Gamvik (Stuorrajohka) (gjennomføres etter at ny RV 98 er ferdigstilt) Oppmålingstjenesten Tana kommune vil ha oppmålingskompetanse i egen organisasjon for å sikre et godt tjenestetilbud til befolkningen, og for at kommunen selv skal ha hånd om forvaltningen av geodata. For at oppmålingstjenesten skal tilfredsstille de faglige kravene fastsatt med hjemmel i matrikkelloven, kreves det ny programvare til dokumentasjon av oppmålingene. Dette er lagt Side 38

39 inn i budsjettet for Det vil være behov for tilsvarende mindre beløp til ny og forbedret programvare i årene som kommer. CPOS CPOS er en korreksjonstjeneste for satelittbasert oppmåling. Baser er etablert på nøyaktig innmålte steder i fylket. Tjenesten gjør at landmåleren oppnår svært god presisjon (cmnøyaktighet) i de områdene som er dekket av stasjonene. Det er etablert en stasjon på taket av Tana rådhus, og det er mulig for Tana kommune å abonnere på denne tjenesten. Det vil forenkle oppmålingen ved at det ikke er nødvendig å sette opp flere basestasjoner når landmåleren er ute i felt. Han kan basere seg på signalene fra basestasjonen. Kostnadene ved denne tjenesten er ikke større enn at det kan tas inn i driftsbudsjettet. Tana kommune vil prøve ut ordningen sommeren Mer informasjon om CPOS finnes på følgende kopling: Geodataprosjektet I 2009 fikk Tana kommune midler fra Difi (Direktoratet for fornying og IKT) og fylkesmannen til et kommunalt geodataprosjekt. Gjennom dette prosjektet vil Tana kommune ta et langt skritt i forvaltningen av geodata og gjøre dem tilgjengelige for publikum. Prosjektet kom først i gang i juni 2010 og vil være avsluttet innen utgangen av Da vil tjenestene være i ordinær drift. Tabellen nedenfor er en oversikt over de enkelte delene av prosjektet. Tabell 1:Geodataprosjektet Nr Res.mål. Tjeneste/ tiltak 1 1 GIS/LINE Lokal Matrikkel 2 2 Digitalisering og vektorisering av arealplaner 2 Innføre GIS/LINE planarkiv 3 3 Kartdata tilgjengelig for publikum (GIS/LINE WebInnsyn) 3 Kartdata tilgjengelig for internforvaltningen (GIS/LINE WebIntranett) 4 3 Datamaskin tilgjengelig for publikum 5 3 Integrasjon mellom ephorte og GIS/LINE 6 5 Elektronisk byggesaksbehandling (ByggSøk) Framtidige behov Tabellen nedenfor viser de tiltakene kommunen vil arbeide med framover. Tabell 2:Framtidig arbeid med Geodata Prioritet Res.mål. Tiltak 1 6 Oppdatering av markslagsgrensene (gårdskartprosessen) 2 7 Oppmåling og fulldigitalisering av det kommunale VA-nettet. 2 7 Innkjøp av GISLINE VA for bedre oversikt og kontroll med VA-nettet. 3 8 Adressering av alle bygg i kommunen. Gjennomføres som et eget prosjekt. 4 9 Utvikle kommunens hjemmeside på internett med kart- og geodatainformasjon til bruk i elektroniske søknadsprosedyrer for alle kommunale tjenester, eks. tomt, skole, SFO, barnehage, institusjonsplass, landbruk m.m Side 39

40 5 10 Oppretting av et digitalt arkiv med all eiendoms- og bygningsinformasjon 6 11 Digitalisering av eiendoms- og bygningsinformasjon fra bygg- og eiendomsarkivet. Gjennomføres som et eget prosjekt Innkjøp av programvare for behandling av 3D- data og 3D-visualisering av kart- og plandata. Uprioritert Framskaffe, kvalitetssikre og tilrettelegge temadata for publisering på internett. Følgende tema kan være aktuelle: Reiseliv, friluftsliv, motorferdsel, miljøstatus (natur og miljø/ forurensing) m.m. Kostnader og finansiering Tabell 3:Kostnader og finansiering År Tiltak Kostnad Eksternt Kommunen 2010 Geodataprosjektet Ny programvare (oppmåling) Kartlegging i Geovekstregi Digitalisering av VA-nettet (eget arbeid) Gårdskartprosessen Kartlegging i Geovekstregi Ny programvare (oppmåling) Adresseringsprosjekt (eget arbeid) Digitalisering av eiendoms- og bygningsinformasjon Fulldigitale kommunale søknadsprosedyrer Kartlegging i Geovekstregi Temadata og kart Kartlegging i Geovekstregi Kartlegging i Geovekstregi SUM Evaluering og revisjon Geodataforvaltningen og -planen evalueres og revideres hvert 2.år som grunnlag for budsjettarbeidet. Første evaluering og revidering vil skje høsten Side 40

41 FDV_avtale i TANA kommune Avtale om Forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) av geodata i TANA kommune (heretter kalt FDV-avtalen) Nr. 1 av 6 Eksemplar for TANA kommune FDV_avtale-Vedtatt i Geovekst-forum_25. august 2008 Side 1/17 Side 41

42 FDV_avtale i TANA kommune 1 ALMINNELIGE BESTEMMELSER PARTER FORMÅL FORUTSETNINGER AVTALEDOKUMENTER OG OMFANG ORGANISERING OG ÅRLIG REVISJON RETTIGHETSHAVERE OG RETTIGHETSFORHOLD PLIKTER KOSTNADER OG KOSTNADSDELING TILGJENGELIGGJØRING OG SALG AV DATA FORVALTNING AV INNTEKTER FORVALTNING AV GEOVEKST-INNTEKTER FRA NORGE DIGITALT OG LANDSDEKKENDE SALG FORVALTNING AV INNTEKTER FRA SALG AV ANDRE DATA INNFØRING AV MATRIKKELEN SAMARBEID FDV-AVTALENS VARIGHET MISLIGHOLD ENDRINGER RETTSVALG OG TVISTER UNDERSKRIFT...8 VEDLEGG 0: OVERSIKT OVER PARTER I FORVALTNINGSÅRET VEDLEGG 1: OVERSIKT OVER VEDLIKEHOLDS- OG DRIFTSOPPGAVER (DATATILFANG OG ORIGINALDATAANSVAR)...10 VEDLEGG 2: OVERSIKT OVER VEDLIKEHOLDS- OG DRIFTSOPPGAVER (AJOURHOLDSANSVARLIG)...11 VEDLEGG 3: VEDLEGG 4: OVERSIKT OVER DRIFTSOPPLEGGET SOM SKAL FØLGES...12 KOSTNADSOVERSIKT...13 VEDLEGG 5: FORVALTNING AV INNTEKTER FRA LANDSDEKKENDE SALG...14 VEDLEGG 6: OVERSIKT OVER TILGJENGELIG DATA I KOMMUNEN...15 VEDLEGG 7: ENDRINGSLOGG...17 FDV_avtale-Vedtatt i Geovekst-forum_25. august 2008 Side 2/17 Side 42

43 FDV_avtale i TANA kommune 1 ALMINNELIGE BESTEMMELSER 1.1 Parter Opprinnelige parter i denne FDV-avtalen er angitt i FDV-avtalens punkt 15. Nye parter kan tiltre FDV-avtalen etter de prinsipper som er nedfelt i FDV-avtalen når Årsmøtet (se punkt 3) har godkjent dette. Eventuelle nye parter til FDV-avtalen inngår tiltredelsesavtale som undertegnes av den nye parten og Statens kartverk på vegne av øvrige parter. Kopi av tiltredelsesavtale distribueres alle parter i FDV-avtalen. Partenes leveranser til Norge digitalt-samarbeidet reguleres gjennom den enkelte parts Norge digitalt-avtale, mens forvaltning av datasettene er regulert gjennom FDV-avtalen. Landsdekkende Norge digitalt-parter med regional- eller fylkes-representasjon, og som ikke er Geovekst-parter, kan tiltre prinsippene FDV-avtalen uten at FDV-avtalen underskrives i hver enkelt kommune. Det er en forutsetning at parten har forvaltningsansvar for et eller flere datasett og forvalter dette etter gjeldende prinsipper, at datasettene tilgjengeliggjøres for FDVavtalens parter og Norge digitalt-partene, samt at dette er avtalt i partens Norge digitalt-avtale. Partenes forvaltningsansvar vil fremgå av vedlegg 1 og 2, eventuelle kostnad vil framgå av vedlegg 4. Vedlegg 0 gir oversikt over gjeldende parter (med eventuelle endrede navn) og aktuelle kontaktpersoner for FDV-avtalen per forvaltningsår. 1.2 Formål Formålet med FDV-avtalen er å sikre at forvaltning, drift og vedlikehold av geodata som forvaltes på kommunalt nivå, gjennomføres på en faglig god og kostnadseffektiv måte. FDVavtalen skal avklare partenes rettigheter og plikter, og sikre at partene får enkel tilgang til de oppdaterte datasett den enkelte part har rettigheter til. 1.3 Forutsetninger FDV-avtalen bygger på prinsipper nedfelt i Sentral avtale om geodatasamarbeid (Geovekstavtalen) av med tilhørende retningslinjer og veiledningsdokumenter. I tillegg legges til grunn prinsipper og avtaler for Norge digitalt-samarbeidet som Geovekst-forum har gitt sin tilslutning til. FDV-avtalen bygger videre på etableringsavtaler for Geovekst-data eller andre avtaler hvor parter i fellesskap eller alene har etablert datasett som omfattes av FDV-avtalen. Det forutsettes videre at enhver part i FDV-avtalen har rettigheter til og er med på å finansiere forvaltning, drift og vedlikehold av ett eller flere datasett som omfattes av FDV-avtalen. FDV_avtale-Vedtatt i Geovekst-forum_25. august 2008 Side 3/17 Side 43

44 FDV_avtale i TANA kommune 2. AVTALEDOKUMENTER OG OMFANG FDV-avtalen omfattes av dette avtaledokumentet og vedleggene 0 til 7 som følger: Vedlegg 0: Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Vedlegg 4: Vedlegg 5: Vedlegg 6: Vedlegg 7: Oversikt over gjeldede parter med aktuelle kontaktpersoner Oversikt over vedlikeholds- og driftsoppgaver (datatilfang og originaldataansvar) Oversikt over vedlikeholds- og driftsoppgaver (ajourholdsansvarlig) Oversikt over driftsopplegget som skal følges Kostnadsoversikt Forvaltning av Geovekst-inntekter fra landsdekkende salg Oversikt over tilgjengelige data i kommunen Endringslogg 3. ORGANISERING OG ÅRLIG REVISJON Arbeidet koordineres av Statens kartverk (med Statens kartverk menes i FDV-avtalen det lokale fylkeskartkontor). Det skal minimum avvikles ett møte pr. år - Årsmøtet - der alle parter i FDV-avtalen inviteres. Vedleggene revideres årlig og det skal fortrinnsvis skje på Årsmøtet ved at aktuelt vedlegg påføres teksten: Vedlegget er revidert i henhold til vedtak på møte dd-mm-åååå. Omforente endringer i vedleggene, krever ikke ny underskrift av FDV-avtalen. På Årsmøtet skal minimum følgende saker behandles: 1. Rapport for virksomheten i foregående år sett opp mot geodataplan og handlingsplan. 2. Regnskap for foregående år. 3. Planlagte aktiviteter for inneværende år. 4. Budsjett for inneværende år/med forslag til disponering av inntekter. 5. Revisjon av avtalens vedlegg. 6. Andre saker som én eller flere parter ønsker behandlet. Referat fra Årsmøtet med reviderte vedlegg til FDV-avtalen og frist for innsigelse, gjøres tilgjengelig for partene. Parter som ikke møter på Årsmøtet, plikter å komme med eventuelle innsigelser mot endringer av vedleggene innen fristen. Alle parter kan ved behov ta initiativ til andre møter som vedkommer FDV-avtalen. 4. RETTIGHETSHAVERE OG RETTIGHETSFORHOLD Innenfor Geovekst-samarbeidet er partene i fellesskap rettighetshavere til dataene. For andre datasett som omfattes av FDV-avtalen, kan det være en eller flere rettighetshavere. FDV_avtale-Vedtatt i Geovekst-forum_25. august 2008 Side 4/17 Side 44

45 FDV_avtale i TANA kommune For fullstendig oversikt over rettighetshavere, vises det til vedlegg 1. For beskrivelse av rettighetsforhold i Geovekst og forklaring på ulike rettighetsbegreper, vises det til Geovekst-veiledningsdokumentasjon, kapittel 7, Rettigheter. FDV-avtalen har ingen innvirkning på eksisterende rettighetsforhold. 5. PLIKTER Partene skal i fellesskap etablere rutiner som sikrer systematisk forvaltning, drift og vedlikehold av data som omfattes av FDV-avtalen. Dette skal omtales i geodataplanen. Parter som gjennom sin virksomhet fysisk endrer objekter som er eller skulle være kartlagt, skal sørge for at endringsdata blir levert til originaldataverten, jf. vedlegg KOSTNADER OG KOSTNADSDELING Kostnadskalkylen og kostnadsdelingen i FDV-avtalen baserer seg på prinsippene som benyttes i Geovekst-samarbeidet, jf. Geovekst-veiledningsdokumentasjon, kapittel 6, Kostnadsdelingsnormen. Der er det også beskrevet de kostnadselementer som inngår, og som det er referert til i FDV-avtalen. Kostnadskalkylen for aktuelt år med den enkelte partens kostnad er beskrevet i vedlegg 4. Partene kan avtale kostnadsdeling for forvaltning, drift og vedlikehold av andre geodata enn de som reguleres gjennom Geovekst-samarbeidet. Eksempler på slike geodata kan være: kommuneplanens arealdel og omriss av reguleringsplaner. Disse kostnadene skal også med i vedlegg TILGJENGELIGGJØRING OG SALG AV DATA Tilgjengeliggjøring av data omfattet av FDV-avtalen er regulert i vedlegg 3. FDV-avtalens respektive rettighetshavere har tilgang til data gjennom de til enhver tid gjeldende tekniske løsninger, med mindre annet fremgår av vedlegg 1. Parter i Norge digitalt-samarbeidet har tilsvarende ervervet en bruksrett til data som inngår i FDV-avtalen. Tilgang løses normalt på samme måte som for rettighetshaverne. Salg av FKB-produkter og ortofoto til kunder i det kommersielle markedet, kan utføres av kommunen (data for egen kommune) og gjennom formidlingstjenesten og dens forhandlere. Andre data kan selges av aktuelle rettighetshavere eller gjennom formidlingstjenesten og deres forhandlere. Statens kartverk forestår ikke noen form for salg av data som er regulert i FDVavtalen til det kommersielle markedet. Alle som forestår salg av data, plikter å føre regnskap og sørge for innberetning av regnskapet til Statens kartverk. Inntekter som skal forvaltes av partene, overføres til Statens kartverk minimum en gang i året jf. Geovekst veiledningsdokumentasjon kapittel 15 Salg av data. FDV_avtale-Vedtatt i Geovekst-forum_25. august 2008 Side 5/17 Side 45

46 FDV_avtale i TANA kommune Statens kartverk fører en samlet oversikt for alt salg som omfattes av FDV-avtalen. 8. FORVALTNING AV INNTEKTER Inntekter disponeres av respektive rettighetshavene i fellesskap. Inntektene skal brukes på prosjekter i den enkelte kommunen. Disponering av inntektene besluttes på Årsmøtet. Ved disponering av felles midler til ulike prosjekter, anbefales det at det aktuelle beløp trekkes fra den totale prosjektkostnaden før kostnaden fordeles på partene. 8.1 Forvaltning av Geovekst-inntekter fra Norge digitalt og landsdekkende salg Deler av inntekter fra landsdekkene salg og innbetalt årskostnad fra Norge digitalt for FKBproduktene og ortofoto, kan forvaltes av Geovekst-forum (se kapittel i veiledningsdokumentasjonen, Salg til eksterne). Prinsippene for dette er beskrevet i vedlegg Forvaltning av inntekter fra salg av andre data Fylles ut etter behov. 9. INNFØRING AV MATRIKKELEN Ved innføring av matrikkelen vil kommunene gjennom lov og forskrift ha hjemmel til å ta gebyr for oppdatering av matrikkelkartet etter gjennomført oppmålingsforretning. Gebyrordningen vil ikke dekke arbeider med rettinger som kommer fram ved annen saksbehandling, tilbakemelding fra brukere eller forbedinger som følger av nye kartlegginger, kopling mot kartobjekter og nye kartstandarder. På bakgrunn av dette er det enighet om at innføring av matrikkelen gir matrikkelkartet og forvaltningen av dette samme status som DEK i FDV-avtalen. 10. SAMARBEID Partene oppnevner personer som skal være den enkelte partens kontaktperson under utøvelse av FDV-avtalen. Partene kan med 10 dagers varsel kreve møte for å drøfte spørsmål knyttet til FDV-avtalen. Alle meldinger, pålegg, krav med videre, i tilknytning til FDV-avtalen, skal gis skriftlig til partene ved deres kontaktpersoner. 11. FDV-AVTALENS VARIGHET FDV-avtalen trer i kraft når den er underskrevet av alle partene og er bindende for partene ut året og det påfølgende kalenderår. FDV-avtalen fornyes deretter automatisk for ett år om gangen med mindre den sies opp av en av partene. FDV-avtalen må sies opp skriftlig senest 6 måneder før et kalenderårs utløp. FDV_avtale-Vedtatt i Geovekst-forum_25. august 2008 Side 6/17 Side 46

47 FDV_avtale i TANA kommune 12. MISLIGHOLD Dersom en part misligholder sine forpliktelser etter FDV-avtalen, skal de øvrige partene i fellesskap gi vedkommende part en frist på 30 dager til å rette forholdet, og samtidig varsle om at vedkommende kan bli ekskludert fra samarbeidet dersom forholdet ikke blir rettet innen fristen. Dette varsel skal overbringes skriftlig. Dersom forholdene ikke er rettet innen fristen, kan de øvrige partene i fellesskap ekskludere parten med øyeblikkelig virkning. 13. ENDRINGER En part kan med 3 måneders skriftlig varsel fremme forslag om endringer i FDV-avtalen med vedlegg. Endringer av eller tillegg til avtaledokumentet er kun gyldige når de er akseptert og undertegnet av alle partene. Årlig revisjon og endring av vedleggene er regulert i kapittel RETTSVALG OG TVISTER Partenes rettigheter og plikter etter FDV-avtalen bestemmes i sin helhet av norsk rett. Dersom det oppstår tvist mellom partene om tolkning eller rettsvirkning av FDV-avtalen, skal tvisten først søkes løst ved forhandlinger mellom de aktuelle partene. Dersom slike forhandlinger ikke fører frem innen to måneder, skal saken bringes inn for partenes fagdepartementer som avgjør tvisten med bindende virkning for partene. Ved tvist der minst en av partene er en ikke-statlig etat, må saken løses ved alminnelig domstolsbehandling. FDV_avtale-Vedtatt i Geovekst-forum_25. august 2008 Side 7/17 Side 47

48 FDV_avtale i TANA kommune 15. UNDERSKRIFT Hver part får tilsendt et nummerert eksemplar av FDV-avtalen. Avtalen undertegnes, og returneres til Statens kartverk. Når alle eksemplarer av FDV-avtalen er returnert i underskrevet stand, mottar partene en bekreftelse på at alle har undertegnet. dato... dato... dato Statens vegvesen Region Nord... Varanger KraftNett AS... Tana kommune dato... dato... dato Statens kartverk Vadsø... Telenor Norge AS, Bodø... Landbruket v/ Fylkesmannen i Finnmark Landbruksavdelingen FDV_avtale-Vedtatt i Geovekst-forum_25. august 2008 Side 8/17 Side 48

49 FDV_avtale i TANA kommune Vedlegg 0: Oversikt over parter i forvaltningsåret 2010 Nye parter som er tiltrådt etter avtaleinngåelse angis med dato for tiltredelsesavtale. FDV_avtale-Vedtatt i Geovekst-forum_25. august 2008 Side 9/17 Side 49

50 FDV_avtale i TANA kommune Vedlegg 1: Oversikt over vedlikeholds- og driftsoppgaver (datatilfang og originaldataansvar) FDV_avtale-Vedtatt i Geovekst-forum_25. august 2008 Side 10/17 Side 50

51 FDV_avtale i TANA kommune Vedlegg 2: Oversikt over vedlikeholds- og driftsoppgaver (ajourholdsansvarlig) FDV_avtale-Vedtatt i Geovekst-forum_25. august 2008 Side 11/17 Side 51

52 FDV_avtale i TANA kommune Vedlegg 3: Oversikt over driftsopplegget som skal følges I dette vedlegget vises når de ulike datasettene er planlagt gjort tilgjengelig på Geonorge.no (nedlasting og tjenester). FDV_avtale-Vedtatt i Geovekst-forum_25. august 2008 Side 12/17 Side 52

53 FDV_avtale i TANA kommune Vedlegg 4: Kostnadsoversikt Kostnadsfordeling FDV_avtale-Vedtatt i Geovekst-forum_25. august 2008 Side 13/17 Side 53

54 FDV_avtale i TANA kommune Vedlegg 5: Forvaltning av inntekter fra landsdekkende salg Deler av inntekter fra landsdekkene salg av FKB-produkter og ortofoto eller innbetalt årskostnad for FKB-produktene og ortofoto fra Norge digitalt, kan forvaltes av Geovekst-forum (se kap i veiledningsdokumentet Salg til eksterne). Følgende prinsipper skal legges til grunn: Statens kartverk skal informere om landsdekkende salg på første møte i Geovekst-forum etter at salget er gjennomført. Statens kartverk skal forvalte inntektene på vegne av Geovekst-forum og fremlegge regnskap en gang per år, dvs. første møte i nytt år. All bruk av disse midlene skal på forhånd godkjennes av Geovekst-forum. Alle parter (sentrale og lokale) kan fremme forslag til Geovekst-forum om arbeid som skal dekkes av slike midler. Midlene skal benyttes til nasjonale tiltak som er til nytte for alle Geovekst-partene (eks. på tiltak som er aktuelle å støtte kan være spesifikasjon av felles forvaltningsløsning for ortofoto, uttesting av kvalitet, nøyaktighet og pålitelighet av GPS/INS, uttesting av kvalitet og nøyaktighet på data samlet inn med digitale sensorer). For tiltak som finansieres av disse midlene skal det skrives en kort sluttrapport som skal tilgjengeliggjøres på Internett. Midlene skal ikke brukes til å finansiere arbeidsoppgaver som er å anse som partenes normale driftsoppgaver (eks. generelt standardiseringsarbeid) Beløpet som kan disponeres av Geovekst-forum skal årlig ligge i størrelsesorden 0.5 millioner. Midlene skal ved årets avslutning ikke overstige 1.0 millioner. Beløp over dette fordeles til det enkelte forvaltningsprosjekt etter kommunens andel av totalpris for hele landet (priskalkulatoren benyttes). FDV_avtale-Vedtatt i Geovekst-forum_25. august 2008 Side 14/17 Side 54

55 Vedlegg 6: FDV_avtale i TANA kommune Oversikt over tilgjengelig data i kommunen I dette vedlegget er det listet et utvalg av datasett som man gjennom Norge digitalt avtalen har tilgang til. Det er en målsetting at man i 2010 skal fokusere på at disse datasettene benyttes aktivt i avtalepartenes saksbehandling. Utvalg av temadatasett i oversikten under er basert på Rapport om prioriterte temadata for arealplanlegging som er utarbeidet gjennom Norge digitalt. For hver kommune må man vurdere hvilke datasett man vil fokusere på. FDV_avtale-Vedtatt i Geovekst-forum_25. august 2008 Side 15/17 Side 55

56 FDV_avtale i TANA kommune FDV_avtale-Vedtatt i Geovekst-forum_25. august 2008 Side 16/17 Side 56

57 FDV_avtale i TANA kommune Vedlegg 7: Endringslogg FDV_avtale-Vedtatt i Geovekst-forum_25. august 2008 Side 17/17 Side 57

58 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 145 Arkivsaksnr: 2010/ Saksbehandler: Frans Eriksen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 143/ Rullering av handlingsprogrammet til kommuneplanens samfunnsdel Rådmannens forslag til vedtak Kommuneplanens samfunnsdel handlingsprogram av sendes ut til høring og legges ut til offentlig ettersyn i perioden 29. oktober til 29. november Saksopplysninger Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) pålegger alle kommuner å ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdelen med handlingsdel og arealdel. Kommuneplanens samfunnsdel skal ta stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for kommunesamfunnet som helhet og kommunen som organisasjon. Den bør inneholde en beskrivelse og vurdering av alternative strategier for utviklingen i kommunen. Kommuneplanens samfunnsdel skal være grunnlag for sektorenes planer og virksomhet i kommunen. Den skal gi retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i kommunal virksomhet og ved medvirkning fra andre offentlige organer og private. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Økonomiplanen etter kommuneloven 44 kan inngå i handlingsdelen. For den årlige rullering av kommuneplanens handlingsdel, jf. 11-1, skal kommunen innhente synspunkter fra berørte statlige og regionale organer og andre som har ansvar for gjennomføring av tiltak i handlingsdelen. Forslag til vedtak i kommunestyret skal gjøres offentlig minst 30 dager før kommunestyrets behandling. Side 58

59 Forholdet til andre overordnede planer Figuren under viser hvilke plandokument som inngår i en samlet kommuneplan. Koblingen til samfunnsdelen er gjort ved at tiltakene i handlingsdelen inngår i strategier, retningslinjer og tiltak i kommuneplanens samfunnsdel. Fra plan til handling Handlingsprogrammet vil for mange betraktes som den viktigste delen av kommuneplanen. Her skal politiske mål realiseres gjennom konkrete tiltak. For at kommuneplanen skal være levende, må den brukes aktivt i forbindelse med økonomiplanarbeidet. Et mål bør da være at handlingsprogrammet rulleres samtidig med økonomiplanen. Samtidig kan ikke oppfølging av handlingsprogrammet ses isolert fra kommunens øvrige planarbeid som for eksempel utarbeidelse av økonomiplan og årsbudsjetter eller bruk av virksomhetsplanlegging. Både handlingsprogrammet og økonomiplan er fireårig og bør ses i sammenheng. Det bør også vurderes å slå sammen disse to dokumentene til et dokument. Integrering av oppfølgingen av handlingsprogrammet må derfor ses i forhold til kommunens styringssystem, herunder det såkalte årshjulet i kommunens økonomireglement. Oppbygging av planen Skal samfunnsdelen virke styrende eller retningsgivende for all virksomhet i kommunen, bør tiltakene støtte opp omkring de politiske målene i samfunnsdelen. Handlingsdelen følger oppbyggingen av kommuneplanens samfunnsdel med samme innsatsområder og opplisting av samme tiltak. Forskjellen er at handlingsdelen er mer beskrevet mht. innsatsområde og kommunens handlefrihet, herunder organisasjon for gjennom føring av tiltak og at tiltakene prioriteres i handlingsdelen. Både langsiktig del og handlingsprogram inneholder målsettinger og retningslinjene for å nå målene. Handlingsdelen prioriterer imidlertid tiltakene etter følgende modell: A. Tiltak som må gjennomføres neste fire år (gjelder for eksempel allerede vedtatte tiltak). Side 59