FAGPLAN. Nautikk studiepoeng (Nautical Engineering)

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FAGPLAN. Nautikk - 180 studiepoeng (Nautical Engineering)"

Transkript

1 FAGPLAN BACHELOR I INGENIØRFAG Studieretning for Nautikk studiepoeng (Nautical Engineering) Høst 2015 UiT Norges arktiske universitet Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet Godkjent i instituttstyret IIS Godkjent i studieutvalget NTF Revidert februar 2015

2 1. Innledning Bachelor i ingeniørfag er en profesjonsutdanning som gir en allsidig teknologisk kompetanse innenfor studieretningens fagområde. En ingeniør har mange spennende karrieremuligheter innenfor en rekke bransjer, både i offentlig og privat sektor. Norsk ingeniørutdanning styres av en nasjonal rammeplan som skal sikre et likeverdig innhold og nivå uavhengig av institusjon. Utdanningsinstitusjonene utarbeider selv mer detaljerte planer i samsvar med mål, rammer og føringer gitt i rammeplanen. Vedlagte fagplan er utarbeidet på grunnlag av FOR nr. 107: Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning. Fullført og bestått 3-årig ingeniørutdanning gir den akademiske graden Bachelor i ingeniørfag. Graden innebærer at kandidaten har gjennomført et kvalitetssikret studium som tilfredsstiller nasjonale og internasjonale krav til faglig innhold på bachelornivå. UiT Norges arktiske universitet, Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet (IIS) tilbyr ingeniørutdanning innenfor arktiske anlegg, automasjon, nautikk, prosess- og gassteknologi og sikkerhet og miljø. Ingeniørutdanningene ved IIS har et spesielt fokus på operasjonell virksomhet i nordområdene. Ingeniørstudiet i nautikk skal i tillegg til ingeniørkompetansen gi kandidatene teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter som kombinert med aktuell arbeidspraksis vil sette dem i stand til å lede operasjon og drift av skip og maritime installasjoner. Etter endt studium og opparbeidelse av nødvendig fartstid, kan kandidatene løse høyeste sertifikat som dekksoffiser (D1). Studiet skal også kvalifisere for landbaserte stillinger innen aktuelle sektorer, samt danne basis for videre faglig fordypning ved Universitetet i Tromsø eller andre universiteter og høgskoler. Gjennom studiet vil kandidatene få; kunnskaper både i de grunnleggende emnene og i maritime spesialemner evne til å benytte teoretisk kunskap i praktisk yrkesutførelse generell kompetanse som bidrar til faglig og etisk refleksjon For å omsette teoretisk kunnskap til praktiske ferdigheter samt evne til refleksjon baseres studiet i stor grad på laboratorieøvinger og simulatortrening. 2. Den nye rammeplanen for ingeniørutdanning Visjon for arbeidet med ny rammeplan har vært: Ingeniøren Samfunnsengasjert, kreativ og handlekraftig, med evne til aktivt å bidra i fremtidens utfordringer. Rammeplanutvalget har beskrevet framtidens ingeniør slik: Som ingeniør får du benyttet både dine analytiske og kreative evner til å løse samfunnsnyttige teknologiske problemstillinger. Du må arbeide innovativt, strukturert og målrettet. Du må ha gode evner både til nytenkning og til å analysere, generere løsninger, vurdere, beslutte, gjennomføre og rapportere altså være en god entreprenør. Ved siden av realfag og teknologiske fag er dine språklige ferdigheter viktige, både skriftlig og muntlig, norsk så vel som fremmedspråk. Systemer som samhandler er et viktig trekk i et moderne samfunn. Du må derfor være god til å arbeide selvstendig og til å arbeide i team både med ingeniører fra egen og andre fagretninger, fagpersoner fra andre profesjoner og i tverrfaglige team. Som ingeniør jobber du med mennesker, er etisk ansvarlig og miljøbevisst og har stor påvirkning på samfunnet! 2

3 3-årig ingeniørutdanning er en integrert utdanning der enkeltelementene skal ses i sammenheng og samlet utgjøre en helhet. Teknologiske, realfaglige og samfunnsfaglige temaer skal integreres og ses i sammenheng, samtidig som det er sammenheng mellom teori og praksis, og arbeid/undervisningsmetoder og vurdering. En ingeniørutdanning av høy kvalitet har følgende kjennetegn: 1. Integrert og helhetlig utdanning 2. I front med faglig oppdatering 3. Oppdaterte og varierte lærings- og vurderingsformer 4. Forsknings- og utviklingsorientering 5. Profesjonskompetanse og praktiske ferdigheter 6. Internasjonal kompetanse 7. Tverrfaglighet, innovasjon og entreprenørskap 8. Studentinnsats og studiemestring 9. Ingeniørdannelse 3. Emnegrupper For å oppnå graden bachelor i ingeniørfag må kandidaten ha bestått minst 180 studiepoeng (sp.), bestående av følgende emnegrupper: - 30 studiepoeng fellesemner som består av grunnleggende matematikk, ingeniørfaglig systemtenking og innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder. Emnene i fellesemner er felles for alle studieprogram studiepoeng programemner som består av tekniske fag, realfag og samfunnsfag. Programemner er felles for alle studieretninger i et studieprogram studiepoeng tekniske spesialiseringsemner som gir en tydelig retning innen eget ingeniørfag, og som bygger på programemner og fellesemner studiepoeng valgfrie emner som bidrar til faglig spesialisering, enten i bredden eller dybden. Et emne skal ha et omfang på minimum 10 studiepoeng. Studiet avsluttes med en bacheloroppgave som er obligatorisk for alle og skal inngå i tekniske spesialiseringsemner med 20 studiepoeng. Oppgaven skal være forankret i reelle problemstillinger fra samfunns- og næringsliv eller forsknings- og utviklingsarbeid og bidra til innføring i vitenskapsteori og metode. Instituttet søker å ha tett kontakt med relevant nærings- og arbeidsliv. Utdanningen skal gjennom laboratoriearbeid og praksis vise teknologiens anvendelser og utfylle den teoretiske delen av utdanningen. Studiepoenggivende praksis som er relevant i forhold til studentens tekniske spesialisering, kan inngå i valgfrie emner, eller med inntil 10 studiepoeng i tekniske spesialiseringsemner. Emnegrupper Nautikk Følgende emner inngår i de ulike emnegruppene på Nautikk: Fellesemner (30 sp.) MAT-1050 Matematikk 1 for ingeniører (10 sp.) TEK-1010 Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder (10 sp.) MFA-2013 Skipsadministrasjon, økonomi og befraktning (10 sp.) 3

4 Programemner (50 sp.) TEK-1013 Fysikk og kjemi for ingeniører (10 sp.) MAT-1051 Matematikk 2 for ingeniører (10 sp,) MAT-2050 Matematikk 3 for ingeniører (10 sp.) TEK-1011 Anvendt mekanikk (10 sp.) MFA-2015 Operativ skipsledelse (10 sp.) Tekniske spesialiseringsemner (70 sp.) MFA-1001 Måle- og instrumenteringsteknikk (10 sp.) MFA-1008 Navigasjonsinstrumenter (10 sp.) MFA-2010 Skipshydrostatikk (10 sp.) MFA-2011 Skipshydrodynamikk og fremdrift (10 sp.) MFA-2014 Lastehåndtering (10 sp.) SIK-2020 Bacheloroppgave (20 sp.) Valgfrie emner (30 sp.) I henhold til STCW-konvensjonen må disse emnene tas for å løse sertifikater: MFA-1002 Navigasjon 1 (10 sp.) MFA-2003 Navigasjon 2 (10 sp.) MFA-2004 Navigasjon 3 (10 sp.) Hvilke valgemner som tilbys ut over dette vil kunne variere noe fra år til år. NB: Det er ikke rom i fagplanen for valgfrie emner for studenter som skal ha både ingeniørgrad og tilfredsstille kravene for STCW for sertifikat. Emnene kan tas på andre nasjonale eller internasjonale universiteter hvor det faglige innhold er i hht STCW og passer vårt studieprogram. 4. Læringsutbyttebeskrivelser Kvalifikasjonene til en kandidat som har fullført og bestått 3-årig ingeniørutdanning er gitt ved samlet læringsutbytte. Det grunnleggende elementet i kvalifikasjonsrammeverket er at kvalifikasjonene beskrives gjennom læringsutbytte heller enn gjennom innsatsfaktorer. Fagplanen viser utbyttebeskrivelser på studieretning- og emnenivå. Universitetet bekrefter ved vitnemålsutstedelse at kvalifikasjonene er nådd. Kvalifikasjonene beskrives ved: Kunnskaper: Forståelse av teorier, fakta, begreper, prinsipper, prosedyrer innenfor fag, fagområder og/eller yrker/yrkesfelt eller bransjer. Ferdigheter: Evne til å anvende kunnskap til å løse problemer og oppgaver. Det fins ulike typer ferdigheter kognitive, praktiske, kreative og kommunikative. Generell kompetanse: Evnen til å anvende kunnskap og ferdigheter på selvstendig vis i ulike situasjoner gjennom å vise samarbeidsevne, ansvarlighet, evne til refleksjon og kritisk tenkning i utdannings- og yrkessammenheng. 5. Undervisning/arbeids- og vurderingsformer Undervisnings- og arbeidsformene skal være relevante og hensiktsmessige for å nå målene om en forskningsbasert, praksisnær og integrert ingeniørutdanning. Undervisningen foregår på norsk og engelsk. 4

5 Instituttet søker kontakt med relevante næringsbedrifter og vil engasjere foredragsholdere og gjesteforelesere for faglig spissing på enkelte emner. Utdanningen skal gjennom simulator- og laboratorietrening utfylle den teoretiske delen av utdanningen. Vurdering av studentenes prestasjoner skal være varierte og foretas på en slik måte at en på et mest mulig sikkert grunnlag tester om kandidatene har tilegnet seg kunnskapen, ferdighetene og den generelle kompetansen som er skissert i utbyttebeskrivelsene. Faglige prestasjoner vurderes enten med bokstavkarakter (tabell 1) eller som Bestått / Ikke-bestått. Der det ikke kreves vurdering kan godkjent/ikke-godkjent benyttes. For en rekke emner må et visst antall obligatoriske øvinger f. eks. laboratorieøvinger være godkjent før en får gå opp til eksamen. Opplysninger om obligatoriske arbeidskrav og innleveringsfrister for disse, gis skriftlig av faglærer ved semesterstart. Dersom en eksamen består av flere deler, må alle være bestått for å få eksamen godkjent. Tabell 1: Generell, kvalitativ beskrivelse av trinnene i bokstavkarakter-skalaen Symbol Betegnelse A Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet. Internasjonalisering Universitetet ønsker å legge til rette for at studenter som ønsker det, skal kunne ha utvekslingsopphold i utlandet. De som ønsker dette bes så tidlig som mulig kontakte internasjonal koordinator ved instituttet. Studenter som ikke gjennomfører utvekslingsopphold i utlandet vil likevel få et internasjonalt perspektiv gjennom: internasjonale og flerkulturelle perspektiver i studiet engelskspråklig pensum og utenlandske gjesteforskere/forelesere ulike læringsformer og vurderingsformer. 5

6 6. Opptak til ingeniørutdanning Opptakskrav er generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse samt Matematikk R1 + R2 og Fysikk. Søkere med nyere godkjent 2-årig fagskoleutdanning i tekniske fag må dokumentere tilsvarende kunnskaper i matematikk og fysikk. Søkere med 2-årig teknisk fagskole etter rammeplan fastsatt av departementet og tidligere studieordninger, fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk. Forkurs eller realfagskurs Søkere som har bestått 1-årig forkurs for ingeniørutdanning og maritim høgskoleutdanning fyller kravene for opptak uten hensyn til de spesielle opptakskravene i matematikk og fysikk. Søkere som har generell studiekompetanse og har bestått et realfagskurs med ett semesters omfang med fordypning i matematikk og fysikk fyller også kravene for opptak uten hensyn til de spesielle kravene i matematikk og fysikk. Tre-semestersordning (TRESS) Dette er et tilbud til søkere med generell studiekompetanse/realkompetanse, men som mangler fordypning i matematikk og/eller fysikk, og starter med et 7 ukers sommersemester og deretter et spesielt opplegg i fysikk første ordinære semester. Realkompetanse Relevant praksis for opptak på grunnlag av realkompetanse er arbeid og utdanning innen aktuelt fagfelt knyttet til den enkelte studieretningen. Utfyllende bestemmelser finnes i gjeldende forskrift om opptak til universiteter og høgskoler. Helsekrav Det gjøres oppmerksom på at det for kandidater som skal tjenestegjøre på fartøy stilles krav til gyldig helseerklæring. Slik helseerklæring utstedes av godkjent sjømannslege i henhold til den enhver tid gjeldende forskrift om helseundersøkelse av arbeidstakere på skip. Forskriften i sin helhet kan finnes på følgende link: 6

7 Samlet læringsutbytte for nautikk Kunnskap LU-K1: Kandidaten skal ha inngående kunnskaper innen maritime fag i henhold til relaterte kapitler i STCW-konvensjonen med kunnskap som gir et helhetlig og reflektert perspektiv på fagområdet. Kandidaten skal ha inngående kunnskaper om aktuelle nasjonale og internasjonale regler og forskrifter for drift og operasjon av skip. LU-K2: Kandidaten skal ha grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap, maritim engelsk og ledelse og økonomi knyttet til drift og operasjon av skip. LU-K3: Kandidaten kjenner til maritim nærings historie, sjøoffiserens rolle i samfunnet og utvikling av maritim teknologi og har kunnskap om samfunnsmessige-, miljømessige-, sikkerhetsmessige-, etiske og økonomiske konsekvenser av maritim virksomhet. LU-K4: Kandidaten kjenner til forskningsutfordringer innen eget fagområde, samt vitenskapelig metodikk og arbeidsmåte innen det maritime fagområdet. LU-K5: Kandidaten kan selvstendig oppdatere sin kunnskap, både gjennom litteratursøk, kontakt med fagmiljøer og ved revisjon av egen praksis Ferdigheter LU-F1: Kandidaten skal kunne løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger knyttet til operasjon og drift av skip. LU-K2: Kandidaten skal kunne benytte metoder, simulatorer og annet verktøy som danner grunnlag for å operere skip, sikkert og effektivt og bidra til både analytisk, strukturert, målrettet og innovativt arbeid. LU-F3: Kandidaten skal ha ferdigheter innen operasjonell ledelse, og må kunne arbeide både selvstendig og i team. Kandidaten må også kunne arbeide innenfor flerkulturelle grupper. LU-F4: Kandidaten kan finne, forholde seg kritisk til, bruke og henvise til relevant informasjon, litteratur og fagstoff og framstille og drøfte dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk. LU-K5: Kandidaten kan bidra til nytenking og innovasjon ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger. Generell kompetanse LU-G1: Kandidaten er bevisst miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av maritime virksomhet i et lokalt og globalt livsløpsperspektiv og evner å realisere denne kunnskapen gjennom sitt virke til sjøs. LU-G2: Kandidaten kan formidle maritim fagkunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig på norsk og engelsk og evner å bidra i samfunnsdebatt for å synliggjøre den maritime 7

8 næringens betydning og konsekvenser for samfunnet. LU-G3: Kandidaten har et bevisst forhold til egne kunnskaper og ferdigheter, har respekt for andre fagområder og fagpersoner, kan bidra i tverrfaglig arbeid og kan tilpasse egen faglig utøvelse og teamegenskaper til den aktuelle arbeidssituasjon og -forhold. LU-G4: Kandidaten deltar aktivt i faglige diskusjoner og evner å dele sine kunnskaper og erfaringer med andre og bidra til utvikling av god praksis. 8

9 Nautikk høst sem 2. sem 3. sem 4. sem 5. sem 6. sem MAT-1050 Matematikk 1 for ingeniører 10 sp MAT-1051 Matematikk 2 for ingeniører 10 sp MAT-2050 Matematikk 3 for ingeniører 10 sp MFA-1008 Navigasjonsinstrumenter 10 sp MFA-2013 Skipsadministrasj on, økonomi og befraktning 10 sp MFA-2015 Operativ skipsledelse 10 sp MFA-1001 Måle- og instrumenteringsteknikk 10 sp TEK-1011 Anvendt mekanikk 10 sp TEK-1013 Fysikk og kjemi for ingeniører 10 sp. MFA-2010 Skipshydrostatikk og skrogkonstruksjoner 10 sp MFA-2011 Skipshydrodynamikk og fremdrift 10 sp MFA-2020 Bacheloroppgave 20 sp TEK-1010 Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder 10 sp MFA-1002 Navigasjon 1 10 sp MFA-2003 Navigasjon 2 10 sp MFA-2004 Navigasjon 3 10 sp MFA-2014 Lastehåndtering 10 sp I tillegg til vitnemål ved bestått utdanning vil det gis kursbevis for følgende kurs som er integrert i den ordinære undervisningen: Tankerman for gass-, kjemikalie- og oljetankskip er integrert i emnet Lastehåndtering. Radar/Arpa er integrert i emnene Navigasjonsinstrumenter, Navigasjon 2 og Navigasjon 3. ECDIS/AIS er integrert i emnene Navigasjonsinstrumenter, Navigasjon 2 og Navigasjon 3. CRM er integrert i emnene Navigasjon 2 og Navigasjon 3 og Operativ Skipsledelse. ISPS/SSO er integrert i emnet Operativ Skipsledelse. En forutsetning for å få tildelt disse kursbevis er at utdanningen er fullført og bestått. Videre tilbys kandidatene følgende kurs: Passasjerbehandling og Krisehåndtering (imo model course 1.28 & 1.29) gis i løpet av første studieår. Grunnleggende sikkerhetskurs gis etter 1. studieår under forutsetning av at kandidaten har fullført alle emner som inngår i 1. studieår. Videregående sikkerhetskurs gis etter at alle emner i utdanningen er fullført og bestått. 9

10 For studenter som ikke har bestått studiet innen normert tid gjelder tilbudet om videregående sikkerhetskurs det året studenten etter normert tid - skulle ha fullført og neste år. Maritim kommunikasjon (GMDSS GOC) gis i 2. eller 3. studieår. Eget sertifikat utstedes av Telenor etter bestått eksamen. Medisinsk behandling tilbys en gang hvert 2. år. Kursbevis utstedes og tildeles sammen med vitnemål etter fullført og bestått utdanning. For å kunne løse dekksoffisersertifikat må kursene Grunnleggende sikkerhetskurs. Videregående sikkerhetskurs og Medisinsk behandling være bestått. Kostnadene i forbindelse med disse kursene dekkes av Universitetet i Tromsø. Det tas forbehold om endringer i fagplanen. 10

11 Navn Matematikk 1 for ingeniører Engelsk tittel: Mathematics 1for Engineers Emnekode og emnenivå: MAT-1050 Emnetype Fellesemne. Emnet kan tas som enkeltemne Omfang 10 studiepoeng Overlapp Overlapp med DS107 Matematikk 1 Forkunnskapskrav, Ingen ut over de som ligger i opptakskravet til studiet. anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Grunnleggende funksjonslære. Derivasjon, integrasjon, matriser, determinanter og første ordens differensiallikninger. Alle temaene er med anvendelser. Relevans i Emnet er et obligatorisk fellesemne på ingeniørprogrammene. studieprogram Læringsutbytte Emnet skal gi grunnleggende kunnskaper innenfor matematikk og evnen til å bruke matematikk som et verktøy i ingeniørfaglig problemløsning. Gi et første innblikk i hvordan kunne bruke relevant dataverktøy til modellering og algoritmisk problemløsning. Emnet vektlegger regneferdigheter og anvendelser av derivasjon og integrasjon. Kunnskap Kandidaten skal: Ha grunnleggende kunnskaper innenfor noen kjerneområder i matematikk som andre emner bygger på. Ha dybdekunnskap innenfor kjerneområdene: matriser, determinanter, derivasjon og integrasjon. Ha gode kunnskaper innenfor områdene: første ordens differensiallikninger. Ferdigheter Kandidaten skal: Ha god regneferdighet og kunne regne med relevante matematiske symboler og formler. Kunne anvende derivasjon og integrasjon på enkle praktiske problemer og løse disse analytisk og numerisk. Kunne sette opp og løse enkle første ordens differensiallikninger. Undervisning og arbeidsform Eksamen og vurdering Generell kompetanse Kandidaten skal: Kommunisere i, med og om matematikk Utvikle ingeniørdannelse 60 t Forelesninger og 24 øvingstimer. 6 obligatoriske øvinger må være godkjent for å få adgang til eksamen. 5 timers skriftlig eksamen. Det gis bokstavkarakter. 11

12 Kontinuasjonseksamen Vurdering med flere deleksamener Arbeidskrav Undervisnings- og eksamensspråk Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. 6 obligatoriske øvinger må være godkjent. Norsk 12

13 Navn Emnekode og emnenivå: Emnetype Omfang Overlapp Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Måle - og instrumenteringsteknikk Engelsk tittel: Measurement and instrumentation techniques MFA-1001 Teknisk spesialiseringsemne. Emnet kan ikke tas som enkeltemne 10 Sp. MS525 Måle- og kontrollteknikk Ingen ut over de som ligger i opptakskravet til studiet. Skipselektriske system: Komponenter, størrelser og enheter. Dimensjonsanalyse. Grunnleggende elektro: Definisjoner av ladning, strøm, spenning og resistans. Ohms lov, serie-/ parallellkretser. Kirchhoffs spennings og strøm lov. Kondensatorer, kapasitans, transistorer og dioder. Magnetisme og elektromagnetisme: Spoler og induksjon. Vekselstrøm. Elektriske motorer med fokus på elektriske pumper. Generell pumpeteori. Måleinstrumenter: Konstruksjon, virkemåte, nøyaktighet. Målemetoder. Bruk av Multimeter. Maritim dataprotokoll: NMEA og NMEA Innføring i reguleringsteknikk: Terminologi og begreper, regulering med tilbakekopling og PID-regulering i Autopilot. Dynamisk Posisjonering, DP. Fysisk og operativt Prinsipp. Sensorer og reguleringen med Kalmanfilter. Radiobølger og antenner: Fysisk prinsipp og virkemåte, (dipolantenner), Frekvenser og frekvensområder. Sensorer: Generelt fysiske prinsipper. Strekklapper og temperaturmåling. Trykk, nivå og strømnings- sensorer. MEMS Mikro-Elektriske-Mekaniske Sensorer. Mottakere og mottakerfølsomhet: Elektrisk og elektromagnetisk støy. Signal-støyforhold; SNR, S/N. Ex-område: Eksplosjonsbetingelser, områdeklassifisering og utstyr for bruk i slike områder. Laborering i: Gr. Elektro, logging av data, NMEA, og oppkobling av brosystemer / navigasjonsinstrumenter. Autopilot samt feilsøking og utbedringer. 13

14 Relevans i studieprogram Læringsutbytte Undervisning og arbeidsform Eksamen og vurdering Kontinuasjons-eksamen Arbeidskrav Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Studenter ved studieretning for Nautikk. Emnet skal gi innføring i elektrisitetslære, radiobølger, sensorer og dataflyten vinklet mot anvendelser innen skip og offshore relaterte kontroll-, måle og reguleringssystemer. Temaene knyttes sammen gjennom laboratoriearbeid. Det benyttes eksempler og oppgaver rettet mot den nautiske spesialisering. 52 timer forelesning, 3 simulatorøvinger, øvinger, 16 timer laboratorieøving, 4 timer ekskursjon. 5 timers skriftlig eksamen. Bokstavkarakter A (best)- F(ikke bestått). Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. 5 av 6 obligatoriske laboreringer må være godkjente for å få adgang til eksamen. 3 av 4 obligatoriske øvinger må være godkjente for å få adgang til eksamen Norsk Elektroniske og Akustiske Navigasjonssystemer for Maritime Studier, Norvald Kjerstad. Forelesningsnotater og andre notater f.eks. i grunnleggende elektro. 14

15 Navn Innføring i ingeniørfaglig yrkesutøvelse og arbeidsmetoder Engelsk tittel: Introduction to Professional Engineering Practice and Working Methods. Emnekode og TEK-1010 emnenivå: Emnetype Fellesemne. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. Omfang 10 studiepoeng. Overlapp PG402 DAK Forkunnskapskrav, Spesiell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse. anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Ingeniørprofesjonen, ingeniørens rolle i samfunnet Teknologiens historie Bruk av dataverktøy/programvare DAK HMS (helse, miljø og sikkerhet) Måleteknikk Metoder for datainnsamling Prosjekt som arbeidsform, prosjektorganisering, rapportskriving Etikk Relevans i Emnet er felles for alle ingeniørfaglige studieprogram. studieprogram Læringsutbytte Kunnskap: Kandidaten har en grunnleggende forståelse for ingeniørprofesjonen og ingeniørens rolle i samfunn og arbeidsliv. Kandidaten har kunnskaper som gir grunnlag for å se teknologi både i historisk og framtidsrettet perspektiv. Kandidaten er kjent med vitenskapelig arbeidsmetode og har basiskunnskaper om prosjekt som arbeidsform, både organisering, gjennomføring og rapportering. Ferdigheter: Kandidaten kan identifisere ingeniørfaglige problemstillinger, søke nødvendig informasjon og kvalitetssikre denne som grunnlag for problemløsning. Kandidaten er kjent med grunnleggende prosesser for innovasjon og nytenkning i forbindelse med prosjektarbeid. Kandidaten er kjent med metoder for datainnsamling. Kandidaten kan bruke teknisk tegning som kommunikasjonshjelpemiddel. Generell kompetanse: Kandidaten er bevisst miljømessige og etiske konsekvenser av teknologiske produkter og løsninger. Kandidaten er kjent med hvordan hun/han kan dele sine kunnskaper og erfaringer med andre, både skriftlig og muntlig, og kan samarbeide i gruppe. 15

16 Undervisning og arbeidsform Kandidaten kan bruke moderne dataverktøy i sitt ingeniørarbeid. 48 t Forelesninger, 12 t øvinger. 2 obligatoriske arbeider må være godkjent. Eksamen og vurdering 1. Individuell eksamen innenfor DAK (teller 40 %) 2. 3 timers skriftlig eksamen som (teller 60 %) For å kunne delta på skriftlig eksamen må prosjekt - samt eventuelt andre krav til obligatorisk arbeid være godkjent. For å kunne delta på DAKeksamen må obligatoriske arbeider i dette delemnet være godkjent. Dersom man ikke er godkjent for eksamen i en av disse delene må hele emnet tas å nytt. Begge deler må være bestått for å få karakter i emnet. Det gis bokstavkarakter A-F. Kontinuasjonseksamen Studenter som ikke har bestått eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen, tilbys kontinuasjonseksamen / utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Vurdering med flere deleksamener Resultater fra de to eksamenene blir slått sammen og danner grunnlag for én karakter som følger karakterskalaen A-F. Arbeidskrav Undervisnings- og eksamensspråk Pensum De to delene utgjør en helhet. En kan ikke ta med seg én eller to av delene til et annet studieår. Undervisningsspråk er norsk. Enkeltforelesninger kan være på engelsk. Eksamensspråk er norsk. Legges i fronter ved semesterets start. 16

17 Navn Matematikk 2 for ingeniører Engelsk tittel: Mathematics 2 for Engineers Emnekode og emnenivå: MAT-1051 Emnetype Programemne. Emnet kan ikke tas som enkeltemne Omfang 10 studiepoeng Overlapp DS107 Matematikk 1 Forkunnskapskrav, MAT-1050 Matematikk 1 for ingeniører anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Komplekse tall, differensiallikninger, differenslikninger, tallfølger, rekker, egenverdier, egenvektorer og numeriske beregninger. Relevans i studieprogram Emnet er obligatorisk for ingeniørlinjene: automasjon, nautikk, prosess & gass og sikkerhet & miljø Læringsutbytte Etter endt emne skal kandidaten ha godt faglig grunnlag og matematisk forståelse i de temaene som gjennomgås, som andre emner kan bygge videre på. Emnet skal gi studenten kunnskap om matematikk og numeriske metoder som viktige verktøy i ingeniørfaglig problemløsning. Kunnskap Kandidaten har dybdekunnskaper innen kjerneområdet differensiallikninger og grundige kunnskaper om egenverdier og egenvektorer og noen av deres anvendelser. Kandidaten har gode kunnskaper om komplekse tall, rekker, potensrekker og differenslikninger. Kandidaten har gode kunnskaper om numeriske løsning av ordinære differensiallikninger og kjenner til noen av deres muligheter og begrensninger. Ferdigheter Kandidaten kan resonnere matematisk og bruke digitale hjelpemidler til å løse matematiske problemstillinger. Kandidaten kan formulere og løse enkle differensiallikninger både ved analytiske og numeriske metoder og vurderer resultatet. Undervisning og arbeidsform Eksamen og vurdering Generell kompetanse Kandidaten har forståelse for at matematiske metoder kan brukes til å beskrive og å forstå ingeniørfaglige problemstillinger og kunne kommunisere om slike problemstillinger ved hjelp av matematikk. 48 t Forelesninger og 24 t regneøvingstimer. 6 obligatoriske innleveringer må være godkjent for å få adgang til eksamen. Skriftlig eksamen på 4 timer. Bokstavkarakter A(best) F(ikke bestått) 17

18 Kontinuasjonseksamen Vurdering med flere deleksamener Arbeidskrav Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Studenter som ikke har bestått eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. 6 obligatoriske øvinger må være bestått for å få tilgang til eksamen. Norsk 18

19 Navn Anvendt mekanikk Engelsk tittel: Applied Mechanics Emnekode og emnenivå TEK-1011 Emnetype Programemne. Emnet kan tas som enkeltemne. Omfang 10 sp. Overlapp PG403 Mekanikk og PG401-2 Mekanikk Forkunnskapskrav, Emne Fysikk eller tilsvarende. anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Statikk: Kraftbegrepet. Resultanten av kraftsystemer. Dekomponering av krefter. Statisk moment og kraftpar. Momentteoremet. Statisk likevekt av plane kraftsystemer. Belastningstyper og opplagerbetingelser. Fritt-legemediagram og belastningsdiagram. Sammensatte konstruksjoner, kraft og motkraft, indre og ytre krefter, statisk bestemthet. Ledd og stive forbindelser. Aksialstaver og fagverk. Snittkrefter inkl. aksialkraft-, skjærkraft- og bøyemomentdiagram. Tau og kabler. Friksjon. Mekanisk arbeid. Utveksling. Stabilitet. Masse- og flategeometri. Relevans i studieprogram Læring3utbytte Fasthetslære: Spenning og tøyning. Materialegenskaper. Elementær bjelketeori. Bøyespenningsformelen. Dimensjonering og sikkerhetsfaktorer. Kombinert belastning. Utbøyningsformlene. Knekking. Torsjon. Bøyeindusert skjær og klipping. Flerakset spenningstilstand. Jevnføringsspenning. Emnet inngår i ingeniørstudiene nautikk, prosess- og gassteknologi og sikkerhet og miljø. Kunnskap - Forstå begrepene kraft, kraftpar, resultant og statisk likevekt, - kraft/motkraft og indre/ytre krefter. - Elementær bjelketeori. - Forstår hvordan ytre krefter påvirker en konstruksjon - Materialspenninger og materialegenskaper Ferdigheter - Kan anvende prinsippene for statiske likevekt for å bestemme ukjente kraftstørrelser på virkelige konstruksjoner - Er i stand til å finne dimensjonerende snittkrefter og beregne tilhørende materialspenninger. - Dimensjonere konstruksjoner i forhold til materialstyrke, deformasjoner og stabilitet. Generell kompetanse - Innsikt i hvordan man bestemmer ukjente størrelser i statisk bestemte kraftsystemer. - Forståelse av hvilke forhold som bidrar til å gi styrke til en konstruksjon. 19

20 Undervisning og arbeidsform - Forstå hvordan ulike konstruksjonselementer fungerer og hvordan disse kan modelleres og dimensjoneres. 48 t forelesning og 24 t regneøving. Praktiske øvinger. 5 av 6 obligatoriske øvinger må være godkjent for å få adgang til eksamen. Eksamen og vurdering Skriftlig prøve, 4 t. Bokstavkarakter A F. Kontinuasjonseksamen Studenter som ikke har bestått eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Arbeidskrav Obligatoriske regneøvinger og praktiske øvinger. Undervisnings- og Norsk eksamensspråk Pensum Øistein Vollen, Mekanikk for ingeniører statikk og fasthetslære. Forelesningsnotater 20

21 Navn Navigasjon 1 Engelsk tittel: Navigation 1 Emnekode og emnenivå: Emnetype Omfang MFA-1002 Valgfritt emne. Må tas for å løse dekksoffisersertifikat. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. 10 studiepoeng. Overlapp MS519 Navigasjon 1 Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Relevans i studieprogram Læringsutbytte Ingen utover det som ligger i opptakskravet til studiet. Celestial Navigation: Solar system, Celestial sphere and equinoctial system, Hour angle, Daily motion and horizontal system of co-ordinates, Sextant and altitude corrections, Amplitude, Time and equation of time, Nautical Almanac, Latitude by meridian altitude, Pole Star observations, Position fixing. Terrestrial and Coastal Navigation: Definitions Earth, Charts, Datums, Distances, Sailings, calculation of Tides. Meteorology: Meteorology instruments, The atmosphere, Atmosphere pressure, frontal systems, Wind, Cloud and precipitation, Visibility, Weather services for shipping, Recording and reporting weather observations, Synoptic and prognostic charts, forecasts from any source, ice and ice accretion, ocean currents, waves. The Use of Routeing: Weather routeing, Use of routeing in accordance with general provisions on ship s routeing English Language: Use the Standard Marine Navigational Vocabulary Emnet bidrar til å dekke krav til kompetanse i henhold til STCW-kodens tabell A-II/2 og A-II/3 og er dermed påkrevd for å kunne løse dekksoffisersertifikat. Thorough knowledge geodetic principles related to the production and use of different types of nautical charts. Knowledge of Routeing in accordance with the General Provisions on Ships Routeing. Ability to use celestial bodies to determine the ship s position. Ability to understand and interpret a synoptic chart and to forecast area weather, taking into account local weather conditions and information received by weather fax. Knowledge of the characteristics of various weather systems, including tropical revolving 21

22 storms and avoidance of storm centres and the dangerous quadrants. Knowledge of ocean current systems Ability to calculate tidal conditions. Use all appropriate nautical publications on tides and currents. Adequate knowledge of the English language. Undervisning og arbeidsform 52 timer forelesninger og 26 timer øvinger, 12 timer simulator, 4 timer lab., 3 timer i planetariet, 3 timers ekskursjon. Obligatoriske innleveringer. Eksamen og vurdering 5-timers skriftlig eksamen. Det gis bokstavkarakter A F. Kontinuasjonseksamen Arbeidskrav Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Et antall obligatoriske innleveringer må være innlevert og godkjent før det blir gitt tilgang til eksamen. Nærmere opplysninger om antall gis ved semesterstart. Norsk og engelsk. Oppgis ved semesterstart. 22

23 Navn Matematikk 3 for ingeniører Engelsk tittel: Mathematics 3 for Engineers Emnekode og emnenivå: MAT-2050 Emnetype Omfang Overlapp Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Relevans i studieprogram Programemne. Emnet kan tas som enkeltemne 10 studiepoeng DS209 Matematikk 2/og statistikk MAT-1050 Matematikk 1 for ingeniører må være bestått. MAT-1051 Matematikk 2 for ingeniører. Fourier-rekker, Laplacetransformasjon, funksjoner av flere variable, sfærisk trigonometri, statistikk, sannsynlighetsfordelinger, hypotesetest, korrelasjon og regresjon. Emnet er obligatorisk fellesfag for ingeniørlinjene: automasjon, nautikk, prosess & gass og sikkerhet & miljø Læringsutbytte Etter endt emne skal kandidaten ha godt faglig grunnlag og matematisk forståelse som de andre emnene kan bygge videre på. Emnet skal gi studenten kunnskap om matematikk og statistikk som viktige verktøy i ingeniørfaglig problemløsning. Kunnskap Kandidaten har gode kunnskaper om Fourier-rekker, Laplacetransformasjon, funksjoner av flere variable, statistikk, sannsynlighetsregning og hypotesetest. Kandidaten kjenner til sfærisk trigonometri. Ferdigheter Kandidaten kan resonnere matematisk og bruke digitale hjelpemidler til å løse matematiske problemstillinger. Kandidaten kan fremstille statistisk data på en forståelig måte og vurdere gyldigheten av resonnement basert på statistiske metoder. Undervisning og arbeidsform Eksamen og vurdering Generell kompetanse Kandidaten har forståelse for at matematiske og statistiske metoder kan brukes til å beskrive og å forstå ingeniørfaglige problemstillinger og kunne kommunisere om slike problemstillinger ved hjelp av matematikk og statistikk. Kandidaten har matematisk forståelse som kan gi grunnlag for livslang læring. 48 t Forelesninger og 24 t regneøvingstimer. 3 obligatoriske øvinger må være godkjent for å få adgang til eksamen. Skriftlig eksamen på 4 timer. Bokstavkarakter A(best) F(ikke bestått) 23

24 Kontinuasjonseksamen Vurdering med flere deleksamener Arbeidskrav Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Studenter som ikke har bestått eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. 3 obligatoriske øvinger må være godkjent for å få adgang til eksamen. Norsk 24

25 Navn Fysikk og kjemi for ingeniører Engelsk tittel: Physics and Chemistry for Engineers Emnekode og emnenivå: TEK-1013 Emnetype Programemne. Emnet kan ikke tas som enkeltemne Omfang 10 studiepoeng. Overlapp DS108 Fysikk, FS116 Kjemi og miljølære og SM111 Kjemi Forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Faglig innhold Matematikk 1 for ingeniører eller tilsvarende kunnskaper i vektorregning og funksjonslære. Grunnleggende definisjoner og lover innen kjemi, klassisk mekanikk, fluidmekanikk og varmelære: Generell kjemi: Atomets oppbygging, kjemiske bindinger, konsentrasjonsmål, forbrenningsreaksjoner og energi, syrer og baser, spenningsrekka. Spesielt for linje for nautikk: Korrosjon og korrosjonsbeskyttelse, organiske stoffer og strukturformler, fysiske og varmetekniske data for stoffer Spesielt for linje for automatiseringsteknikk: Elektrolyse, galvaniske elementer og elektromotorisk spenning. Klassisk mekanikk: Posisjon, hastighet og akselerasjon på vektorform, bevegelseslikninger, krefter, Newtons lover, arbeid og energi, massesenter, bevaring av bevegelsesmengde, rotasjon og rotasjonsenergi, kraftmoment, spinn, kraftmoment- og spinn-setningene, elastisitet. Fluidmekanikk: Trykk, Arkimedes lov, oppdrift, kontinuitetslikningen, Bernoullis likning med anvendelser, viskositet. Varmelære: Aggregattilstander, varmekapasiteter, varmeoverføring, gasslover, varmelærens 1. og 2. hovedsetning, termiske prosesser. Relevans i studieprogram Emnet er obligatorisk for ingeniørstudenter på linje for nautikk og linje for automatiseringsteknikk. Læringsutbytte Kunnskap: Kandidaten skal kjenne de definisjoner, begreper, og kjemiske og fysiske lover som inngår i emnets faglige innhold, og som er relevante for kandidatens studium. Kandidaten må kjenne lovenes gyldighetsområde og begrensninger. Ferdigheter: Innen de nevnte temaene skal kandidaten kunne analysere et problem, formulere det ved hjelp av symboler, formler og matematikk, og (om mulig) løse det. 25

26 Generell kompetanse: Kandidaten skal forstå hvordan de generelle fysiske og kjemiske lover og prinsipper kan anvendes både i dagliglivet og innen ingeniørfaglige emner, og skal kunne tilegne seg videregående kunnskaper som bygger på de nevnte kunnskapene og ferdighetene. Undervisning og arbeidsform 48 t Forelesninger og 24 t regneøvinger. 4 av 5 obligatoriske øvinger må være godkjent for å få adgang til eksamen. Eksamen og vurdering 4 timers skriftlig eksamen. Bokstavkarakter A F. Kontinuasjonseksamen Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Vurdering med flere Ikke aktuelt. deleksamener Arbeidskrav 5 obligatoriske øvinger der minst 4 må være innlevert og godkjent for å få tilgang til eksamen. Praksis Ikke aktuelt. Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Norsk, men læremateriell kan være på engelsk. Oversikt over pensumlitteratur gjøres tilgjengelig ved kursstart. Privatister

27 Navn Navigasjon 2 Engelsk tittel: Navigation 2 Emnekode og emnenivå: Emnetype Omfang MFA-2003 Valgfritt emne. Må tas for å løse dekksoffisersertifikat. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. 10 studiepoeng. Overlapp MS535 Navigasjon 2 Forkunnskapskrav MFA-1002 Navigasjon 1 Faglig innhold Relevans i studieprogram Læringsutbytte Ship Manoeuvring and Handling: Turning circles and stopping distances. Constant rate of turn techniques. Voyage Planning and Navigation: Terrestrial and Coastal Navigation. Position lines and positions. Chart-work, paper and electronic charts. Information from charts, lists of lights and other publications. Keeping a log. Use of Radar and modern navigation systems to Maintain Safety of Navigation. Practical use of Electronic Systems of Position Fixing, Echo- Sounders and Speed Measurement equipment, magnetic and gyro compasses, steering and control systems, and other navigational equipment and systems. Reporting systems. Use of VHF. Watchkeeping principles Bridge teamwork procedures, Crew resource management and leadership Relevant English Language Emnet bidrar til å dekke krav til kompetanse i henhold til STCW-kodens tabell A-II/2 og A-II/3 og er dermed påkrevd for å kunne løse dekksoffisersertifikat. The candidates shall be able to demonstrate thorough knowledge and practical abilities of the following: Plan and conduct a costal passage and determine position by dead reckoning and terrestrial means. Determine the ship s position by use of electronic navigational aids. Use of radar to maintain safety of navigation. Use of ECDIS to maintain the safety of navigation. Operate the navigational equipment and apply information from such equipment correctly. Effective watchkeeping principles and procedures. Bridge resource management principles, including:allocation, assignment, and prioritization of resources, effective communication, assertiveness and leadership, obtaining and maintaining situational awareness, consideration of team experience. Use of reporting in accordance with the General Principles for Ship Reporting Systems and with VTS procedures. Proper English language skills. 27

28 Undervisning- og arbeidsform 52 timer forelesninger, 28 timer brief/debrief og øvinger. Obligatoriske innleveringer. 48 timer (12 ganger) simulatorøvinger. Eksamen og vurdering 5-timers skriftlig eksamen. Bokstavkarakter A F. Kontinuasjonseksamen Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. Vurdering med flere deleksamener Arbeidskrav Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Et antall obligatoriske innleveringer må være innlevert og godkjent før det blir gitt tilgang til skriftlig eksamen. Nærmere opplysninger om antall gis ved semesterstart. Et antall obligatoriske simulatorøvinger må være gjennomført og bestått før det blir gitt tilgang til praktisk eksamen. Nærmere opplysninger om antall gis ved semesterstart. Norsk og engelsk. Oppgis ved semesterstart. 28

29 Navigasjonsinstrumenter Navn Engelsk tittel: Navigation Instruments. Emnekode og emnenivå: MFA-1008 Emnetype Omfang Overlapp Forkunnskapskrav Faglig innhold Teknisk spesialiseringsemne. Emnet kan ikke tas som enkeltemne. 10 Sp. MS526 Navigasjonsintrumenter MFA-1001 Måle - og instrumenteringsteknikk må være bestått. RADAR med ARPA. Kompass; mekaniske- og optiske gyroer, magnetkompass. Treghetsplattformer. Autopilot. Fartslogg. Ekkolodd. Satellittnavigasjonssystemer, GNSS; (GPS, GLONASS og GALILEO). Terrestriske Radio-navigasjonssystemer med hovedvekt på Loran C. Hydroakustiske posisjoneringssystemer. DP; (Dynamisk Posisjonering). Minstekvadrat metode og Kalman-filter. AIS. ECDIS. Fokus på mulige feilkilder i ECDIS-systemet samt i sammenkoblingen med RADAR og AIS. Potensielle farer i brukergrensesnittet (GUI). IMO/STCW: Kurset dekker relevante IMO-krav i henhold til STCWkoden. Table A-I, Table A-II Relevans i studieprogram Læringsutbytte Studenter ved studieretning for Nautikk. Hovedmål for alle instrumenter: Fysiske prinsipper, nøyaktighet, begrensinger, betjening, feilkilder og feilsøking. Undervisning og 52 timer forelesning, 85 t lab. arbeidsform Eksamen og vurdering 5 timers skriftlig eksamen. Bokstavkarakter A F. Kontinasjons-eksamen Vurdering med flere deleksamener Arbeidskrav Undervisnings- og eksamensspråk Pensum Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. 16 av 18 obligatoriske laboreringer må være godkjente for å få adgang til eksamen. Norsk Elektroniske og Akustiske Navigasjonssystemer for Maritime Studier, Norvald Kjerstad. 29

30 Privatister Andre bestemmelser 30

31 Navn Skipshydrostatikk og skrogkonstruksjoner Emnekode og emnenivå: Emnetype Omfang Overlapp Forkunnskapskrav Anbefalt forkunnskap Faglig innhold Engelsk tittel: Ship Hydrostatics and Hull Constructions MFA-2010 Teknisk spesialiseringsemne. Emnet kan ikke tas som enkeltemne 10 studiepoeng MFA-2001 Skipsteknologi hydrostatikk og skrog / MS527 Skipsteknologi MAT-1050 Matematikk 1, MAT-1051 Matematikk 2, og TEK-1011 Anvendt mekanikk må være bestått. TEK-1013 Fysikk og kjemi Stabilitet og trim, inklusive operasjoner som fører til risikotilstander. Grunnlag, med aktuelle teoretiske utledninger og definisjoner. - Generelt om skipskroget, skrogparameterer, skrogform og linjetegninger og div. begreper og definisjoner. - Vekt- og oppdriftsdeplasement, Arkimedes lov, seksjonsareal og vannlinjeareal kurver, enhetsdeplasementet og formkoeffisienter. - Beregninger av moment og av tyngdepunkt for areal, volum og masser. - Skipets tyngdepunkt og beregning av beliggenhet. - Undervannsskrogets oppdriftspunkt og beregning av beliggenhet. - Flotasjonspunktet og beregning av beliggenhet. - Presentasjon av skrogdata i kurveblad og tabeller. Statisk stabilitet og statisk likevekt, med aktuelle teoretiske utledninger og definisjoner. - Initialt, falskt og virkelig metasenter. Initial metasenter radius (B 0M 0) og metasenter høyde (G 0M 0) - og metasenter radius og metasenter høyde ved større krengevinkler. Fribordets betydning for stabilitet og reserveoppdrift. - Tyngdepunkts beregninger ved vektforflytting om bord og ved lasting / lossing - Gz-armen (rettende arm) og initial, rest og totalstabilitet og beregning og opptegning av Gz-kurven ut fra KM 0, KG 0 og både reststabilitetsdata (M 0s) og krysskurver (KY-kurver). Styring av kurven ut fra origo (dg 0z(φ)/dφ - når φ=0). - Krengevingel ved negativ stabilitet (Angle of loll), dvs. ved negativ G 0M 0. - Nasjonale og internasjonale krav til minimums G 0M 0 for forskjellige skipstyper og til formen av Gz-kurven. - Form og vekt stabilitet. - Krengende moment og krengende arm, statisk likevekt og statisk krengevinkel. - Stabilitetsberegninger for skrog som er usymmetrisk om senterlinjen. Dynamisk stabilitet, med aktuelle teoretiske utledninger og definisjoner. - Dynamisk stabilitetsarm og krengende arm og dynamisk krengevinkel. - Internasjonale og nasjonale krav til dynamisk stabilitet. 31

32 Tungløftsoperasjoner med aktuelle teoretiske utledninger og definisjoner. - Beregningsrutiner for å bestemme kontravekten ved statisk stabilitet. - Beregning av dynamisk krengevinkel, dersom hivet (løftet) ryker. Forskyvning av bulklaster, med aktuelle teoretiske utledninger og definisjoner. - Skipets tyngdepunkts forskyvninger, som følge av lastforskyvninger. - Teoretiske beregninger i forbindelse med kornkasting. - Internasjonale og nasjonale beregningsrutiner ved kornkasting, med regler og krav. -Sammenlikning mellom teoretiske beregninger og internasjonal beregningsrutine. Fri væskeoverflate slakke tanker, med aktuelle teoretiske utledninger og definisjoner. - Teoretisk overgang fra forskyving av bulklaster til forskyving av væske i slakke tanker. - Vertikal og tverrskips forskyvning av skipets vertikale tyngdepunkt. - Tverrskips forskyvning av væskens tyngdepunkt transformert til tilsynelatende heving av skipets tyngdepunkt. - Virkningen av langskips skottinndeling på stabilitetssituasjonen. Trimberegninger, med aktuelle teoretiske utledninger og definisjoner. - Definisjon av trim og flotasjonssenter, og trimberegninger og trimfordeling. - Beregning av dypgående, bla. ved bruk av iterasjon for nullkryssdypgående. - Trimmoment, bla. via BG-armen, og enhetstrimmoment, og trimberegning. - Bruk av BG-metoden for beregning av trimmoment ved laste- /losseoperasjoner. - Flotasjonssentrets beliggenhet og bruk av flotasjonssentermetoden ved overslagsberegninger av trimmomentendringer ved enhetslastoperasjoner. - Endring i dypgang og trim ved endring i vannets tetthet - Beregning av armer og vekter for å oppnå ønsket trim Krengning og trim som kan føre til risikotilstander, med aktuelle teoretiske utledninger. - Krengnings- og trimendringer ved ising, dokking, grunnstøting, sidevind, følgende sjø på låringen, og hurtig dreimanøver. - Stabilitetsreduksjon og trimendringer ved over- og undervannssleping, bla. tråling, snurping og ankerhåndtering. - Rullebevegelse og stabilitet i tverrskips bølger. - Vanninntrenging pga. av skrogskade aktuelle definisjoner, og internasjonale og nasjonale regler og forskrifter. - Beregning av fyllingslengden og to beregnings metoder for stabilitet og trim ved vanninntrenging - Tilleggs vekt metoden og Tapt oppdrift metoden. 32

33 Relevans i studieprogram Læringsutbytte Undervisning og arbeidsform Skipskonstruksjoner; Skrogbelastninger sag og hogg, med aktuelle teoretiske utledninger og definisjoner. - Innledende beskrivelser av statiske (stille vann) og dynamiske (bølger) skrogbelastninger, inkl.; bunnslag, baugslag og torsjonspåkjenninger. - Litt om bølge- og responsstatistikk og ditto spekter. - Belastninger, skjærkrefter og bøyemoment virkende på skrogbjelken og matematiske forbindelser mellom belastninger, skjærkrefter og bøyemoment og maksimumsbelastninger. - Beregninger og opptegning av belastnings-, skjærkraft- og bøyemomentdiagram - Influenslinjer for skjærkraft og bøyemoment. - Fordeling av skjær- og bøye-, og torsjonspenning i ett tverrsnitt av skrogbjelken - Nedbøying av skrogbjelken og korreksjon av dypgående. - Skrogstyrke, med skrogstruktur, vanntette dører og luker - med lukkeanordninger. Skrogoppbygging, med slingrekjøl, finner, braketter og annet vedhengt utstyr på skroget. - Fribord og lastelinjekonvensjonen. - Beregning av påkjenninger i lastegiret, ved hjelp av vektoranalyse. - Skipsbyggingsmaterialer, sveising, korrosjon og korrosjonsbeskyttelse. Verkstedsopphold og tørrdokking. - Besiktigelse/inspeksjon; vedlikehold av skrog, lastegir, etc. ut fra konvensjoner/regler fra internasjonale og nasjonale sjøfartsmyndigheter og aktuelt klassifikasjonsselskap. Emnet skal bidra til å dekke kompetansekravene i STCW-kode: A-II/1, A- II/2 og A-III/1,2. Emnet skal dessuten ha et forsvarlig ingeniørfaglig teoretisk nivå og undervisningen må skje ut fra dette faktum. Kandidatene skal få tilført teoretiske og praktiske kunnskaper og beregningsferdigheter som setter dem i stand til å utføre alle typer operasjoner med og på et fartøy på en sikkerhetsmessig tilfredsstillende måte, ut fra stabilitets-, trim- og skrogbelastningshensyn. De skal bli i stand til å kunne vurdere operasjonsforløp og -tilstander slik at de kan planlegge, og utføre operasjoner med minst mulig risiko. Som ledere skal de også være i stand til å formidle sine kunnskaper til underordnede. Aktuelle kunnskaper skal også danne grunnlag for MFA-2014 lastehåndtering. 52 timer forelesning 28 timer regneøvinger og 12 timer laboratorieøvinger/beregningsprogram - begge med obligatoriske innleveringer. 12 timer simulator. Eksamen og vurdering 5-timers skriftlig eksamen. Det benyttes bokstavkarakterer A F. Kontinuasjons-eksamen Studenter som ikke har bestått - eller har gyldig fravær ved siste ordinære eksamen tilbys kontinuasjonseksamen/utsatt eksamen tidlig i påfølgende semester. 33

FAGPLAN. Nautikk - 180 studiepoeng (Nautical Science)

FAGPLAN. Nautikk - 180 studiepoeng (Nautical Science) FAGPLAN BACHELOR I INGENIØRFAG Studieretning for Nautikk - 180 studiepoeng (Nautical Science) Høst 2016 UiT Norges arktiske universitet Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet Godkjent i instituttstyret:

Detaljer

Generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse samt Matematikk R1 + R2 og Fysikk.

Generell studiekompetanse eller tilsvarende realkompetanse samt Matematikk R1 + R2 og Fysikk. Innledning Bachelor i ingeniørfag er en tverrfaglig profesjonsutdanning som gir studentene en allsidig teknologisk kompetanse innenfor studieretningens fagområde. Som ingeniør vil man ha mange spennende

Detaljer

FAGPLAN. Nautikk (Nautical Engineering)

FAGPLAN. Nautikk (Nautical Engineering) FAGPLAN BACHELOR I INGENIØRFAG Studieretning for Nautikk (Nautical Engineering) - 180 studiepoeng Gjeldende fra høsten 2013 Universitetet i Tromsø Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet Godkjent

Detaljer

STUDIEPLAN. BACHELOR I INGENIØRFAG - NAUTIKK 180 studiepoeng TROMSØ. Bygger på forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning av

STUDIEPLAN. BACHELOR I INGENIØRFAG - NAUTIKK 180 studiepoeng TROMSØ. Bygger på forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning av STUDIEPLAN BACHELOR I INGENIØRFAG - NAUTIKK 180 studiepoeng TROMSØ Bygger på forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning av 03.02.2011 Studieplanen er godkjent av styret ved Naturvitenskap og teknologi

Detaljer

FAGPLAN BACHELOR I INGEIØRFAG - NAUTIKK. 180 studiepoeng TROMSØ. Bygger på forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning av

FAGPLAN BACHELOR I INGEIØRFAG - NAUTIKK. 180 studiepoeng TROMSØ. Bygger på forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning av FAGPLAN BACHELOR I INGEIØRFAG - NAUTIKK 180 studiepoeng TROMSØ Bygger på forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning av 03.02.2011 Studieplanen er godkjent av styret ved Naturvitenskap og teknologi oktober

Detaljer

BACHELOR I INGENIØRFAG SIKKERHET OG MILJØ

BACHELOR I INGENIØRFAG SIKKERHET OG MILJØ FAGPLAN BACHELOR I INGENIØRFAG SIKKERHET OG MILJØ 180 studiepoeng TROMSØ Bygger på forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning av 03.02.2011 Studieplanen er godkjent av studieutvalget ved Naturvitenskap

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:53 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Studienivå:

Detaljer

Bygger på forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning av

Bygger på forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning av FAGPLAN BACHELOR I INGEIØRFAG - NAUTIKK 180 studiepoeng TROMSØ Bygger på forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning av 03.02.2011 Studieplanen er godkjent av studieutvalget ved Fakultet for Naturvitenskap

Detaljer

2. Den nye rammeplanen for ingeniørutdanning

2. Den nye rammeplanen for ingeniørutdanning 1. Innledning Bachelor i ingeniørfag er en profesjonsutdanning som gir en allsidig teknologisk kompetanse innenfor studieretningens fagområde. En ingeniør har mange spennende karrieremuligheter innenfor

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til grad:

Detaljer

3-SEMESTERSORDNINGEN. Gjennomføring. Emnebeskrivelser Vedlagt er emnebeskrivelser for matematikk og fysikk på 3-semestersordningen:

3-SEMESTERSORDNINGEN. Gjennomføring. Emnebeskrivelser Vedlagt er emnebeskrivelser for matematikk og fysikk på 3-semestersordningen: Gjeldende fom. sommeren 2014 3-SEMESTERSORDNINGEN 3-semestersordningen (også kalt TRESS) er tilbud om opptak til ingeniørutdanning for søkere med generell studiekompetanse/realkompetanse, men som mangler

Detaljer

STUDIEPLAN. BACHELOR I INGENIØRFAG NAUTIKK 180 studiepoeng TROMSØ. Bygger på forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning av

STUDIEPLAN. BACHELOR I INGENIØRFAG NAUTIKK 180 studiepoeng TROMSØ. Bygger på forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning av STUDIEPLAN BACHELOR I INGENIØRFAG NAUTIKK 180 studiepoeng TROMSØ Bygger på forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning av 03.02.2011 Studieplanen er godkjent av styret ved Naturvitenskap og teknologi

Detaljer

FAGPLAN. Prosess- og gassteknologi studiepoeng

FAGPLAN. Prosess- og gassteknologi studiepoeng FAGPLAN BACHELOR I INGENIØRFAG Studieretning for Prosess- og gassteknologi - 180 studiepoeng (Process and Gas Technology) Høst 2015 UiT Norges arktiske universitet Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet

Detaljer

Fagplan. Sikkerhet og miljø - 180 studiepoeng (Safety and Environment Engineering)

Fagplan. Sikkerhet og miljø - 180 studiepoeng (Safety and Environment Engineering) Fagplan BACHELOR I INGENIØRFAG Studieretning for Sikkerhet og miljø - 180 studiepoeng (Safety and Environment Engineering) Gjeldende fra høsten 2013 Universitetet i Tromsø Institutt for ingeniørvitenskap

Detaljer

FAGPLAN. Sikkerhet og miljø -180 studiepoeng (Safety and Environment Engineering)

FAGPLAN. Sikkerhet og miljø -180 studiepoeng (Safety and Environment Engineering) FAGPLAN BACHELOR I INGENIØRFAG Studieretning for Sikkerhet og miljø -180 studiepoeng (Safety and Environment Engineering) Høst 2015 UiT Norges arktiske universitet Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet

Detaljer

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi

Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Studieprogram B-BIOKJE, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:52 Biologisk kjemi - bioteknologi - bachelorstudium i biologisk kjemi Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av:

Detaljer

Plan for realfagskurs (halvårig)

Plan for realfagskurs (halvårig) Plan for realfagskurs (halvårig) Studiested: Tromsø Gir ikke uttelling i form av studiepoeng Bygger på Nasjonal plan for ettårig forkurs for 3-årig ingeniørutdanning og integrert masterstudium i teknologiske

Detaljer

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene.

Skal være utgangspunkt for å formulere. Vil inngå i veiledningene. Justeres av institusjonene. Læringsutbytte for studieretninger ingeniør Læringsutbytte i fastsatt forskrift om rammeplan 3 Læringsutbytte som gjelder for alle bachelorkandidater i ingeniørutdanningene. Formuleringer i fastsatt forskrift

Detaljer

FAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS

FAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS FAGPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR INGENIØRUTDANNING Gjeldende fom. høsten 2009 Universitetet i Tromsø Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet Revidert vår 2009 1-ÅRIG FORKURS Vedlagte studieplan er utarbeidet

Detaljer

Utdanningen gir muligheter for å gå videre til masternivå ved andre institusjoner, forutsatt at valgfag tas i henhold til eventuelle krav.

Utdanningen gir muligheter for å gå videre til masternivå ved andre institusjoner, forutsatt at valgfag tas i henhold til eventuelle krav. Innledning Studieplanen er utarbeidet i henhold til de rammer og retningslinjer som er gitt i Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning (FOR 2011-02-03 nr. 107) med merknader, nasjonale retningslinjer

Detaljer

<kode> Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5

<kode> Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5 Grunnleggende matematikk for ingeniører Side 1 av 5 Emnebeskrivelse 1 Emnenavn og kode Grunnleggende matematikk for ingeniører 2 Studiepoeng 10 studiepoeng 3 Innledning Dette er det ene av

Detaljer

STUDIEPLAN. 0 studiepoeng. Narvik, Alta, Bodø Studieår

STUDIEPLAN. 0 studiepoeng. Narvik, Alta, Bodø Studieår STUDIEPLAN REALFAGSKURS (deltidsstudium på 1 år) FOR 3-ÅRIG INGENIØRUTDANNING OG INTEGRERT MASTERSTUDIUM I TEKNOLOGISKE FAG ETTER NASJONAL PLAN fastsatt av Universitets- og høgskolerådet 0 studiepoeng

Detaljer

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning

Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknader til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanning Merknad til 1. Virkeområde og formål Bestemmelsens første ledd angir forskriftens virkeområde, som er alle universiteter og høyskoler som gir

Detaljer

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng

Oppnådd grad Bachelor i ledelse, innovasjon og marked. Omfang 180 studiepoeng Programmets navn Bokmål: Bachelor i ledelse, innovasjon og marked Nynorsk: Bachelor leiing, innovasjon og marked Engelsk: Bachelor in Management, Innovation and Marketing Oppnådd grad Bachelor i ledelse,

Detaljer

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

A. Forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 Oslo 1. november 2010 Vår ref. 259511-v1 Deres ref. 201003848-/JMB Høringssvar fra NITO Studentene Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet mål å utdanne

Detaljer

Teknologi og samfunn - Forkurs for ingeniørutdanning

Teknologi og samfunn - Forkurs for ingeniørutdanning Teknologi og samfunn - Forkurs for ingeniørutdanning Emnekode: FIN170_2, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Programplan for studieprogram maskin. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011

Programplan for studieprogram maskin. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011 Side 1/10 Programplan for studieprogram maskin Studieår 2011-2014 Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2011 Dato Sign Endring Side 2/10 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Opptakskrav... 3 Kvalifikasjoner...

Detaljer

Studieplan, Bachelor i journalistikk

Studieplan, Bachelor i journalistikk Studieplan, Bachelor i journalistikk Innhold Navn Oppnådd grad / type studium Omfang Opptakskrav Journalistikk / Journalism Bachelorgrad 180 studiepoeng For å bli tatt opp til bachelorgradsprogrammet må

Detaljer

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP

Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Studieplan INSTITUTT FOR HISTORIE OG RELIGIONSVITENSKAP Gjelder fra og med høsten 2009 Tittel Bokmål: Bachelorgradsprogram i religionsvitenskap Nynorsk: Bachelorgradsprogram

Detaljer

Programplan for studieprogram data. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011

Programplan for studieprogram data. Studieår 2011-2014. Bachelor-nivå 180 studiepoeng. Kull 2011 Side 1/10 Programplan for studieprogram data Studieår Bachelor-nivå 180 studiepoeng Kull 2011 Dato Sign Endring Side 2/10 Innholdsfortegnelse Programplan... 1 for studieprogram data... 1 Studieår... 1

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Årsstudium i norsk språk og kultur for internasjonale studenter Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning som går over ett år og gir 60 studiepoeng.

Detaljer

Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag

Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Byggingeniør - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Studiet gir spennende muligheter for den som er interessert

Detaljer

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig

Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Studieprogram M-BYUTV5, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Byutvikling og urban design - master i teknologi/siv.ing., 5.årig Vekting: 300 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 4, 5 år Tilbys

Detaljer

Studieplan for Fysikk 1

Studieplan for Fysikk 1 Versjon 01/17 NTNU KOMPiS Studieplan for Fysikk 1 Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Årsstudiet i fysikk ved NTNU består av Fysikk 1 (30 studiepoeng) og Fysikk 2 (30 studiepoeng), og gir kandidatene

Detaljer

STUDIEPLAN BACHELOR I

STUDIEPLAN BACHELOR I STUDIEPLAN BACHELOR I LUFTFARTSFAG - 180 studiepoeng Gjeldende fra høst 2014 Universitetet i Tromsø Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet Godkjent i Instituttstyret IIS: 18.09.2012 Godkjent i Studieutvalget

Detaljer

Relevant praksis for opptak på grunnlag av realkompetanse er arbeid og utdanning innen aktuelt fagfelt knyttet til den enkelte studieretningen.

Relevant praksis for opptak på grunnlag av realkompetanse er arbeid og utdanning innen aktuelt fagfelt knyttet til den enkelte studieretningen. Innledning Bachelor i ingeniørfag er en tverrfaglig profesjonsutdanning som gir studentene en allsidig teknologisk kompetanse innenfor studieretningens fagområde. Som ingeniør vil man ha mange spennende

Detaljer

STUDIEPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR

STUDIEPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR STUDIEPLAN 1-ÅRIG FORKURS FOR 3-ÅRIG INGENIØRUTDANNING OG INEGRERT MASTERSTUDIUM I TEKNOLOGISKE FAG ETTER NASJONAL PLAN fastsatt av Universitets- og høgskolerådet Gjeldende fom. høsten 2015 UiT Norges

Detaljer

Retningslinjer og læringsutbytte for matematikkfaget

Retningslinjer og læringsutbytte for matematikkfaget Retningslinjer og læringsutbytte for matematikkfaget HiOA og HiB Fagmøte i Matematikk, 4. 5. okt 2011 1 / 23 Kjennetegn og indikatorer Nasjonale retningslinjer for ingeniørutdanning 2 / 23 Kjennetegn og

Detaljer

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Matematikk og fysikk - bachelorstudium Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:

Detaljer

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Matematikk og fysikk - bachelorstudium Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:

Detaljer

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel:

Studieplan. Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap. Engelsk tittel: Studieplan Bachelor i økonomi og administrasjon, - med profilering i etikk og entreprenørskap Engelsk tittel: Bachelor of Business Administration - with concentration on Ethics and Entrepreneurship Omfang:

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Studieprogram B-ELEKTRO, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:37 Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Petroleumsgeologi - Bachelorstudium i ingeniørfag

Petroleumsgeologi - Bachelorstudium i ingeniørfag Studieprogram B-PETGEO, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:44:38 Petroleumsgeologi - Bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh.

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh. www.dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage Videreutdanning master nivå Kan inngå som emne i graden master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk 30 studiepoeng

Detaljer

Matematikk og fysikk - bachelorstudium

Matematikk og fysikk - bachelorstudium Matematikk og fysikk - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for matematikk og naturvitenskap Fører til grad:

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Innovasjon i offentlig sektor Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Studiet er en grunnutdanning på 30 studiepoeng, organisert som deltidsstudium med 6 samlinger over ett

Detaljer

Plan for emneevalueringer ved IIS

Plan for emneevalueringer ved IIS Plan for emneevalueringer ved IIS - 2012-2015 Planen bygger videre på planen fra 2010. Planen tar utgangspunkt i at alle fag skal evalueres ved første gjennomføring og hvert tredje år. Evaluering av utgående

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for MATEMATIKK 2 (8.-13. trinn) med hovedvekt på 8.-10. trinn Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Dette studiet er beregnet for lærere på ungdomstrinnet som ønsker videreutdanning

Detaljer

Studieplan for KJEMI

Studieplan for KJEMI Pr juni 2014 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI Emnebeskrivelser for Kjemi 2 Studieåret 2014/2015 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise

Detaljer

Studieplan for KJEMI 1

Studieplan for KJEMI 1 Profesjons- og yrkesmål NTNU KOMPiS Studieplan for KJEMI 1 Studieåret 2015/2016 Årsstudiet i kjemi ved NTNU skal gi studentene tilstrekkelig kompetanse til å undervise i kjemi i videregående opplæring.

Detaljer

Nasjonal standard. Maritim fagretning. Fordypningene:

Nasjonal standard. Maritim fagretning. Fordypningene: Nasjonal standard Standard for vurdering for ettårige og toårige maritime fagskoleutdanninger Maritim fagretning Fordypningene: FTM01 dekksoffiser på ledelsesnivå FTM02 maskinoffiser på ledelsesnivå FTM03dekksoffiser

Detaljer

Kommentarer fra BYG/AFT Programmet har gjennomgått utkast til forskrift og har følgende viktige bemerkninger:

Kommentarer fra BYG/AFT Programmet har gjennomgått utkast til forskrift og har følgende viktige bemerkninger: Vedlegg 4 Innspill fra Program for allmennfag, Program for bygg og miljø, Program for elektro- og datateknikk, Program for Kjemi og Materialteknikk, Program for maskinteknikk og logistikk, alle ved AFT,

Detaljer

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Studieprogram B-ELE-YVEI, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 19.feb.2013 12:01:43 Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2010 HØST, versjon 08.aug.2013 11:14:27 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK Spansk 295 SPANSK Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til rundt 500 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis i Latin-Amerika, Spania og store deler av USA. Det fungerer

Detaljer

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag

Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Elektroingeniør, y-vei, bachelor i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Emnegruppe i markedsføring og kommunikasjon Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er en grunnutdanning på 15 studiepoeng og organiseres som et deltidsstudium over

Detaljer

Master i idrettsvitenskap

Master i idrettsvitenskap Studieplan: Høst 2016 Master i idrettsvitenskap Finnmarksfakultetet Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. desember 2015 Innhold Studieplan:... 1 Master i idrettsvitenskap... 1... 1 Navn... 3 Omfang...

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK

SPANSK ÅRSSTUDIUM I SPANSK Spansk 285 SPANSK Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til rundt 500 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis i Latin-Amerika, Spania og store deler av USA. Det fungerer

Detaljer

Nasjonal standard. Fagspesifikk plan for maritim fagskoleutdanning maskinoffiser på operativt nivå. Maritim fagretning.

Nasjonal standard. Fagspesifikk plan for maritim fagskoleutdanning maskinoffiser på operativt nivå. Maritim fagretning. Del 1: Overordnet plan FTM04 Nasjonal standard Fagspesifikk plan for maritim fagskoleutdanning maskinoffiser på operativt nivå Maritim fagretning. Fordypning maskinoffiser på operativt nivå. Læringsutbyttet

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet,

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Handelshøgskolen ved UiS Fører til grad: Master

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet

Detaljer

STUDIEPLAN BACHELOR I LUFTFARTSFAG. 180 studiepoeng TROMSØ OG BARDUFOSS. Godkjent i Instituttstyret

STUDIEPLAN BACHELOR I LUFTFARTSFAG. 180 studiepoeng TROMSØ OG BARDUFOSS. Godkjent i Instituttstyret STUDIEPLAN BACHELOR I LUFTFARTSFAG 180 studiepoeng TROMSØ OG BARDUFOSS Godkjent i Instituttstyret 18.09.2012 Studieplanen er godkjent av styret ved Naturvitenskap og teknologi den 27.09.2012 Navn: Bokmål:

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

Emneplan Småbarnspedagogikk

Emneplan Småbarnspedagogikk Emneplan Småbarnspedagogikk * Emnenavn (norsk) Småbarnspedagogikk * Emnenavn (engelsk) Toddlers pedagogy * Emnekode KB-SBP8101 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Videreutdanning; bachelor, barnehagelærer

Detaljer

Ny rammeplan ingeniørutdanningen

Ny rammeplan ingeniørutdanningen Ny rammeplan ingeniørutdanningen Vedtas av Kunnskapsdepartementet 15.12.2010 Innføres for alle ingeniørutdanninger i Norge fra opptaket høsten 2011 Gjennomgangen baseres på høringsutkastet Høstmøte AITeL

Detaljer

FAGPLAN. Prosess- og gassteknologi, Y-vei -180 studiepoeng (Process and Gas Technology, Y-vei)

FAGPLAN. Prosess- og gassteknologi, Y-vei -180 studiepoeng (Process and Gas Technology, Y-vei) FAGPLAN BACHELOR I INGENIØRFAG Studieretning for Prosess- og gassteknologi, Y-vei -180 studiepoeng (Process and Gas Technology, Y-vei) Høst 2015 Universitetet i Tromsø Institutt for ingeniørvitenskap og

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelor internasjonal beredskap. 180 studiepoeng. Campus Harstad

STUDIEPLAN. Bachelor internasjonal beredskap. 180 studiepoeng. Campus Harstad STUDIEPLAN Bachelor internasjonal beredskap 180 studiepoeng Campus Harstad Studieplanen er godkjent av studieutvalget ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi den 23.10.2018 Navn på studieprogram Oppnådd

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved

Detaljer

Plan for emneevalueringer ved IIS

Plan for emneevalueringer ved IIS Plan for emneevalueringer ved IIS - 2012-2015 Planen bygger videre på planen fra 2010. Planen tar utgangspunkt i at alle fag skal evalueres ved første gjennomføring og hvert tredje år. Evaluering av utgående

Detaljer

STUDIEPLAN. Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs. 30 studiepoeng

STUDIEPLAN. Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs. 30 studiepoeng STUDIEPLAN Andrespråkspedagogikk - Videreutdanningskurs 30 studiepoeng Godkjent av leder for Samisk høgskoles forsknings- og studiestyre med vedtaksnotat 18.01.2015. 1 1. Navn på faget Andrespråkspedagogikk-

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Årsstudium i norsk språk og kultur for internasjonale studenter Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studiet er en grunnutdanning som går over ett år og gir 60 studiepoeng.

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2011 HØST, versjon 08.aug.2013 11:15:37 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til

Detaljer

Praktisk erfaring gjennom laboratorieøvinger og prosessimuleringer, og ved bruk av andre industrielle dataverktøy.

Praktisk erfaring gjennom laboratorieøvinger og prosessimuleringer, og ved bruk av andre industrielle dataverktøy. Innledning Bachelor i ingeniørfag er en tverrfaglig profesjonsutdanning som gir studentene en allsidig teknologisk kompetanse innenfor studieretningens fagområde. Som ingeniør vil man ha mange spennende

Detaljer

FAGPLAN BACHELOR I INGENIØRFAG. Studieretning for. Prosess- og gassteknologi, Y-vei. (Process and Gas Technology, Y-vei) 180 studiepoeng

FAGPLAN BACHELOR I INGENIØRFAG. Studieretning for. Prosess- og gassteknologi, Y-vei. (Process and Gas Technology, Y-vei) 180 studiepoeng FAGPLAN BACHELOR I INGENIØRFAG Studieretning for Prosess- og gassteknologi, Y-vei (Process and Gas Technology, Y-vei) 180 studiepoeng Gjeldende fra høsten 2012 Universitetet i Tromsø Institutt for ingeniørvitenskap

Detaljer

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap

Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Studieplan Bachelorgradsprogrammet i statsvitenskap Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Studieplanen er godkjent av styret ved

Detaljer

Økonomisk-administrative fag - masterstudium

Økonomisk-administrative fag - masterstudium Studieprogram M-ØKAD, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:31 Økonomisk-administrative fag - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Children, Childhood and Childhood Education and Care Studiepoeng 30 Heltid / deltid

Children, Childhood and Childhood Education and Care Studiepoeng 30 Heltid / deltid www.dmmh.no Studieplan Barn, barndom og barnehage 30 studiepoeng Obligatorisk del av master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk Studieåret 2014-2015 Godkjent av styret ved DMMH og NTNUs fagråd

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Studieprogram B-MASKIN, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:52 Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Studienivå:

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Studieplan 2014/2015 Risiko, sårbarhet og beredskap Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet Risiko, sårbarhet og beredskap er en grunnutdanning på 30 studiepoeng. Studiet gjennomføres

Detaljer

3. Krav til læringsutbytte

3. Krav til læringsutbytte Utkast til forskrift om rammeplan for ingeniørutdanningene Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 2010 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde Forskriften

Detaljer

SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG

SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG SPANSK 307 SPANSK ÅRSSTUDIUM FORDYPNINGSEMNER STØTTEFAG Kort om tilbudet i spansk Spansk er et verdensspråk i fremmarsj. I dag er spansk morsmålet til mer enn 400 millioner mennesker som er bosatt fortrinnsvis

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelor i Samfunnssikkerhet og miljø. 180 studiepoeng. Tromsø

STUDIEPLAN. Bachelor i Samfunnssikkerhet og miljø. 180 studiepoeng. Tromsø STUDIEPLAN Bachelor i Samfunnssikkerhet og miljø 180 studiepoeng Tromsø Studieplanen er godkjent av studieutvalget ved Fakultet for Naturvitenskap og teknologi den 23. oktober 2018 Gjeldende fra høst 2019

Detaljer

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø

STUDIEPLAN. Bachelorgradsprogram i pedagogikk. 180 studiepoeng. Studiested: Tromsø STUDIEPLAN Bachelorgradsprogram i pedagogikk 180 studiepoeng Studiested: Tromsø Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den . 2 Navn på

Detaljer

Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag

Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag Petroleumsteknologi - Bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon Introduksjon: Overordnet mål for treårig bachelor

Detaljer

Norsk - Forkurs for ingeniørutdanning

Norsk - Forkurs for ingeniørutdanning Norsk - Forkurs for ingeniørutdanning Emnekode: FIN110_3, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Semester undervisningsstart og

Detaljer

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår.

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår. Emnekode: LGU51004 Emnenavn Kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a Kunst og handverk 1 (5-10), emne 1a Art and crafts 1 (5-10), subject 1a Faglig nivå Bachelornivå (syklus 1) Omfang Emnets arbeidsomfang er

Detaljer

Data - bachelorstudium i ingeniørfag

Data - bachelorstudium i ingeniørfag Data - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for data- og elektroteknikk Fører til grad: Bachelor

Detaljer

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag

Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Elektro - bachelorstudium i ingeniørfag Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon Treårig bachelor i ingeniørfag har som overordnet

Detaljer

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk

Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Maskiningeniør - bachelorstudium i ingeniørfag, studieretning konstruksjons- og materialteknikk Vekting: 180 studiepoeng Fører til grad: Bachelor i ingeniørfag Heltid/deltid: Heltid Grunnstudium: Ja Introduksjon

Detaljer