BAKGRUNN. Huset ligg nedste enden av Isterdalen, Ca. 5km frå Åndalsnes sentrum. Opprinneleg snitt-teikning

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "BAKGRUNN. Huset ligg nedste enden av Isterdalen, Ca. 5km frå Åndalsnes sentrum. Opprinneleg snitt-teikning"

Transkript

1

2 Innhald: Bakgrunn side 3 Idé, organisering, søknad, rådgjeving Enova. «5 Hovudprosjekt og val av løysingar «7 Kostnader, avgjerd om igangsetting «13 Detaljprosjektering og bygging. «14 Utførande entreprenørar og viktige leverandørar «18 Publisering, blest og ringverknader. «19 Bakgrunnstoff og Litteratur. «20 Huset før tiltak Foto: Livia Mary Dickie ISBN: Forfattar og utgjevar: Magne Bergseth

3 BAKGRUNN Underteikna blei kontakta ved årsskiftet av kjøpar av huset og presentert for ide om det var mogleg å byggje huset om til passivhus. Kjøparen er elektroingeniør frå Australia (kvinne) med norsk sambuar som begge driv med basehopping, og gjerne vil bu så nær fjella dei ynskjer å hoppe frå som mogeleg. Kartet viser lokalisering (raud ring) Huset er tidstypisk frå tidleg 80-tal og der eigaren er miljøbevisst og veldig innstilt på å forbetre huset med omsyn til miljø og energiforbruk så langt det er mogeleg innafor overkomeleg innsats og investeringar. I hovudsak skulle det dreie seg om oppgradering av omsyn til miljø og energibruk. Ikkje planar om tilbygg eller tiltak som i vesentleg grad endrar huset sin arkitektur eller «oppstashing» med moteprega pynt, karnapp, ark og liknande. Huset var bygt med u-innreia loft, som seinare er innreia og det er og bygt til eit tak over inngangspartiet og ein veranda. Ingen av desse tiltaka var byggemeldt av den 1. eigaren. Slik seinare innreiing av loft er og eit nokså tidstypisk føretak. Konsekvensen vart då ofte litt dårleg tetting og isolasjon særleg mot uisolerte rom utafor kneveggane. Huset ligg nedste enden av Isterdalen, Ca. 5km frå Åndalsnes sentrum Opprinneleg snitt-teikning 3

4 I ein arkitekthjelp-time i Oslo hadde dei fått råd om å flytte kjøkenet. Det var og ynskje om større bad ved å slå saman badet og toalettet. Dette sette vi i gang å teikne med tanke på strakstiltak uavhengig om det blei passivhusprosjekt eller ikkje. Seinare i prosessen kom ønske om å utvide stova litt mot sør. Det var og ynskje om å flytte loftstrappa over trappa frå underetasjen, men det vart ikkje tilrådd av omsyn til konstruksjonen på huset, for det ville bli relativt dyrt. Litt seinare i prosessen kom det og ynskje om å utvide stova litt (grønt felt). Forslag til endra planløysing. Opp ned for samanlikning med opprinnelege planteikningar til venstre. 4

5 IDÉ, HUSBANKSØKNAD, ORGANISERING OG INNLEIAND RÅD- GJEVING FRÅ ENOVA. Med desse føresetnadane meinte eg det kunne ligge til rette for eit prosjekt ein burde få støtte til og eg kasta meg ut i det: Søknad om kompetansetilskot i Husbanken: Er det er mogeleg å byggje huset om til passivhus eller lavenergi klasse 1, korleis dette kan gjerast på best mogeleg måte medan eigarane bur i huset, og kva slags kostnad medfører dette. Etter møte med synfaring i januar 2012 vart vi samde om å gå vidare med prosjektet. Det vart etablert prosjektgruppe og sendt søknad til Husbanken om kompetansetilskot på kr mars. Følgjande er henta frå innhald i søknaden: FORVENTA RESULTAT/ OVERFØRINGSVERDI. Arbeidet vil ha stor verdi som kompetanseheving for dei involverte partane i form av etterprøving av teoretisk kunnskap i ei konkret og realistisk "case", som og vil vere av interesse i samband med erfaringstal for kostnader for denne typen rehabilitering. Uavhengig av om tiltaket vert gjennomført som planlagt eller ikkje vil ein ha ein sitje att med ein planlagt strategi og aktuelle detaljar for utføring som kan ha stor overføringsverdi til liknande prosjekt. Om det vert gjennomført vil det i tillegg ha verdi gjennom dokumentasjon av prosessen. Derfor er det planlagt rapportering og evaluering og seminar/konferanse lokalt FORANKRING. Arbeidet er i tråd med målsetting og prioriterte tiltak slik det er formulert i Energi- og klimaplan for Rauma Kommune. Kommunen går og inn for fritak av alle byggegebyr ved bygging av passivhus Ein antar at dette og vil gjelde ombygging til passivhus dersom det er mogeleg. Tiltaket er og i tråd med overordna målstetting om auka miljøinnsats i eksisterande bygningsmasse jfr. BYGG FOR FRAMTIDA, Miljøhandlingsplan for bolig- og byggsektoren (KRD) Kommunen vart informert om tiltaket og stilte seg positiv til mellom anna å vere med-arrangør av ein lokal konferanse. I samband med den kommunale klimaplanen er det og gjort vedtak om fritak frå byggesaksgebyr for passivhus. PLAN OG PROSJEKTERINGSGRUPPE: Prosjektleiar/ ansvarleg arkitekt: Sivilarkitekt mnal Magne Bergseth, Vikemyra Ulsteinvik Fasadar. Opprinneleg og slik huset sto før tiltak. Arkitekt (kontroll + oppfølging på byggeplassen) Streken AS, Storgata 2, 6300 Åndalsnes v/ sivilarkitekt mnal Lars Even Østigaard, 5

6 VVS-Rådgjevar: Norconsult AS, Molde v/ Sivilingeniør Maria Berg Hestad, Byggeteknisk Rådgjevar: Norconsult AS, Molde v/ siviling. Odd E Nerland. tjukt lag med isolasjon, vesentleg steinull utvendig utan gjennomgåande bindingsverk og med utvendig kledning og taktekking som er skrudd med gjennomgåande skruer inn i massivtrekassa. Elektroteknisk Rådgjevar: Norconsult AS, Molde v/ing. Eivind Morstøl Referansegruppe: Tømrar / kontakt for praktisk utføring: Hallgeir Gjerdset, Torvika 6320 Isfjorden, Gjerdset trakk seg før byggestart av kapasitetsomsyn og ny tømrar kom inn i løpet av sommaren 2013: Byggmester Gridset AS, 6315 Innfjorden. Forskar v/sintef / Doktorgradsstipendiat v/ntnu Birgit Dagrunn Risholt, Tiltakshavar/huseigar: Livia Mary Dickie, 6300 Åndalsnes. Vi fekk melding om dette var innvilga i juni 2012, og prosjektering sett i gang i august/ september med mellom anna evaluering og energiberegning med programmet Simien. I prosjektbeskrivelsen var det og gjort greie for mulig angrepsvinkel og hovudidé for oppgraderinga av bygningen sitt klimaskal. Som kort sagt går ut på å KLE PÅ HUSET UTVENDIG. Strukturell oppbygging vil derfor ha likheitstrekk med passivhuset i Ladeveien (foto) Konstruksjonen her er ein relativ tynn «kasse» av massivtreplater og eit Ladevegen, typisk detalj I staden for ein kasse av massivtre som på huset i Ladevegen, er «kassa» i vårt hus eksisterande ytterveggar og tak, som er så dårleg isolert i forhold til slik det må bli på eit passivhus at alt dette blir sett på som dei isolerte bygningsdelane som kan ligge på innsida av dampsperra eller dampbremsen (tommelfingerregel ikkje meir enn 1/3) Det vil her for det meste ligge ein stad mellom 1/3 og 1/4 dersom huset blir oppgradert til passivhus. Følgjande er oppsummering av iden: KJELLAR-YTTERVEGGAR Graving og utvendig isolering med polystyren eller Rockwool.Synleg del under trevegg beskytta med cementfiberplate eller puss. Tilbakefylling og evt. forbetra drenering. Passivhus Ladeveien, Oslo Foto frå NAL sin prosjektdatabase YTTERVEGGAR BINDINGSVERK Noverande kledning og utlekting demonterast. Dampbrems (tetteskikt) av duk utapå noverande asfaltplater. Nytt isolasjonslag (evt fleire skikt) av trefiber- eller steinullisolasjon. Vindage trekkast ut i isolasjonsskiktet og monterast i ramme av treverk eller kryssfiner. 6

7 Prinsippskissar som var lagt ved søknaden Taket var tenkt isolert på same måten som huset i Ladevegen, men ein var usikker på om takkonstruksjonen var dimensjonert godt nok. Alternativ (og det vart og resultatet): Forsterking av taket med nye sperr oppå det gamle taket. Ein var og usikker på om det let seg gjere å kappe vekk utstikka ved raftene. Positivt svar på Husbanksøknaden låg føre I juni 2012, og prosjektering vart sett i gang i august/september. Innleiande rådgjeving vart gjennomført av Enova sitt rådgjevarteam v/ Arkitekt mnal Anne Marie Grimsrud, Rambøll Bergen. Vidare prosjektering og kalkyle / prisinnhenting utført i løpet av hausten og vinteren, og avgjerd om realisering i månadsskiftet april/mai. 7

8 HOVUDPROSJEKT A. BYGGETEKNISKE LØYSINGAR. Den følgjande teksten er i hovudsak identisk med prosjektbeskrivelsen for Søknad til Enova i juni 2013: Den overordna strategien «Å kle på huset utvendig» slik det var gjort greie for i prosjektbeskrivelsen til Husbanken er i hovudsak fylgd opp i den vidare prosjekteringa. Dette går i korte trekk ut på at ny damprems blir montert utanpå eks vindtett-plater i ytterveggane og eks taktro, slik at ny isolasjon som kjem utanpå dette utgjer minst 2/3 av total isolasjon. Sidan bygget i utgangspunktet har ein enkel og forholdsvis kompakt bygningskropp har ein ikkje funne det hensiktsmessig å redusere oppvarma bruksareal. Det er foreslått ei lita utving av stove ved at veggen mellom akse C og A er flytta frå akse 2 til 1 (netto arealauke ca. 4,2m2) gunstig av omsyn til energi og lysflate, men ville krevje relativt omfattande endring av eks berevegg (ny forsterking over etc.) TAK OG TAKUTSTIKK: Huset er oppført med plassbyde «loftsromstakstolar» av 48x198 sperr som er bolta til 48x198 golvbjelkar. (sjå snitt) Golvbjelkane er understøtta av langsgåande berevegg. Den konstruktive verknaden av hanebjelkane over loftet og stenderane i kneveggane er usikker. I 1981 gjaldt byggeforskriftene frå 69 med 1,5kN snølast på mark var utgangspunktet for heile landet dersom ikkje kommunen etter søknad til departementet hadde fått godkjent auke eller tillegg i høve til dette. Av sakshandsamar i Rauma kommune har det vore nemnt at kommunen i 1981 hadde 2,0kN. Strengare krav (3,5 kn) var nedfelt i NS utgåve som kom i 1979, men vart ikkje lovfesta før nye byggeforskriftar av -85 vart gjort gjeldande. Gjeldande NS3479 som TEK-10 viser til krev 4,5kN. KJELLARGOLV OG GRUNNMUR: For kjellargolv som berre er isolert med 50mm skumplast under påstøyp av betong, var det vurdert opphogging, men dette vart gått vekk frå då det er takhøgde nok til innvendig oppbygging av golvet. I følgje energiberekninga er 200 mm naudsynt, Det vart derfor planlagt tilleggsisolering med 150mm skumplast, 2x10mm Fermacell (fibergips)-plater som underlag for lågtbyggande golvvarme-løysing type Variocomp, Flisgolv i hall og våtrom (der det skal vere golv-varme) og elles flytande tregolv. Kuldebruer ved veggfot på ytterveggar og innvendige Leca-veggar er det kompensert for i den samla energiberekninga. Heving av golvet medfører skifting av innerdørar i murveggar i underetasjen, Trappa kan behaldast sidan hevinga tilsvarar 1. trinn. Eks kjellar-ytterveggar er av 25cm pussa Leca og vert isolert med 25 cm skumplast utvendig som blir pussa med fiberpuss over terreng. Innvendig er det i energiberekninga føresett 50mm utlekting og tilleggsisolering, men dette er auka til 70mm for å kunne isolere mellom stenderar frå golv til tak. Eit par mindre vindauge i bodar vil bli kledd inne, og eit par i kjellarstova er auka i storleik for å gje meir dagslys til rommet. YTTERVEGGAR: Ytteveggane er oppført med 98mm bindingsverk og 100mm mineralull slik det var vanleg på denne tida. Eks. trekledning og utlekting vert rive, Diff-tetting (dampbrems) vert montert utapå noverande trefiberplater (asfalt-vindtett). Tetteskiktet vil vere kontinuerleg rundt heile huset forbi takutstikk og over taket, sjå neste avsnitt. Tilleggsisolering med 250mm Rockwool flex eller trefiber-isolasjon (Homatherm) el. Tilsvarande som vert skrudd til eks bindingsverk, og med lekter for feste av ny kledning skrudd fast på tilsvarande måte. Nokre detaljar viser ståande kledning men dette vil bli endra. Vindauga vil bli monterte i rammer utanpå noverande konstruksjon. Kvaliteten på vindauga skal vere slik at gjennomsnittleg u-verdi er maks 0,8. Ei samanslåing av vindu i stove kunne vere Uisolerte kryperom utafor kneveggane og mangelfull isolasjon og tetting av desse. Foto Magne Bergseth Opprinneleg hadde huset kaldt loft, men ein tidlegare eigar har innreia det. Isolasjonen mellom sperr i skrå takfater er 150mm mineralull med overliggande luftekanalar (trefiberplater festa til lekter) Flatt tak mellom hanebjelkar har truleg og 150mm isolasjon (vanskeleg å konstatere då inpeksjonsluke manglar) Kneveggane har 100mm mineralull. Vindtetting i uisolerte rom utafor kneveggane var mangelfulle både mot golv og veggar. Truleg gjeld dette og dampsperren. Taket er i dag tekt med korrugerte stålplater (taksteins-etterlikning) og den relativt glatte tekkinga kombinert med dårleg isolasjon i taket medførar at snøen rasar fort ned slik at snølast på tak ikkje er eller har vore forbunde med særleg risiko. Ved oppgradering til passivhus vil dette bli vesentleg endra, og det er konkludert med at tak-konstruksjonen må forsterkast. Forskjellige alternativ med innvendig forsterking og nedføring av kreftene innvendig har vore vurdert, men forkasta på grunn av relativt omfattande innvendig ombygging som dette ville medføre. Alternativet ein har landa på 8

9 er å montere nye sperr på svillar oppe på eks. tak. Desse spenner frå raft til møne og medførar at eks sperr vert avlasta for jamt fordelt taklast overført frå sperr via kneveggar til golvbjelkane. Eks. sperr vert då omgjort til reine trykkstavar. Knutepunktet mellom eks sperr og golvbjelkar må forsterkast med ekstra bolt med utvendig treforbindar på begge sider. Løysinga medfører tilleggsisolering rundt takutstikk Denne isoleringa kan med fordel gjerast med innblåsing slik som resten av taket Over: Forsterking av knutepunkt mellom noverande sperr og golvbjelkar med ekstra bolt og utvendig bulldog Under: Forankring av nye sperr (I-bjelkar) Norconsult v/ Sivilinginør Odd Nerland.. 9

10 Hovudteikningar ferdig våren

11 Nye fasader og viktige detaljar. 11

12 B. ENERGIBEREGNING, VARME OG VENTILASJON. Følgjande er skrive av energi- og VVS rådgjevar Maria Berg Hestad: Energiberegningen er utført i Simien, som simulerer energiforbruk i bygninger. Resultatet av beregningene førte til en kravspesifikasjon som man kan se av figuren til venstre. Det er generelt vanskeligere å bygge passivhus jo mindre husene er, på grunn av at overflaten med varmetap blir større i forhold til volumet. Derfor måtte man for å innfri kravet til netto energibehov, ha ganske mye isolasjon i ytterflatene. Yttervegg har 350 mm isolasjon og yttertak 500 mm isolasjon. Vinduer er nå standard hyllevare med U-verdi 0,7, det er gjerne dører og takvinduer som trekker ned, derfor er kravet på 0,8. Den største utfordringen ved en rehabilitering er å få det lufttett nok. Kravet er mindre enn 0,6 luftskifte ved en trykkforskjell på 50 Pa. Ved normale forhold tilsvarer dette nesten null i luftskifte. For å få til dette kreves det stor fokus på detaljer og godt håndverk. Derfor er det også lagt ned så mye arbeid i akkurat detaljene i dette prosjektet. Bygget skal derfor trykktestes underveis for å se om man er på riktig vei. Energiløsning. Både TEK10 og passivhusstandard stiller krav til en fornybar andel energi. I passivhusboliger utgjør tappevannsbehovet det største varmebehovet, så man må ha en løsning som kan varme tappevann for å innfri kravet. Det ble vurdert flere alternative energiløsninger, både bio og bergvarmepumpe var diskutert. En energiøkonomisk vurdering viste imidlertid at luft-vann varmepumpe ville være det mest gunstige, da en bergvarmepumpe ikke ville inntjenes på grunn av at huset nå vil få svært lavt varmebehov. Bio kunne være en løsning, men krever litt mer egeninnsats og lagring av brensel, samt at kilowatttime-prisen ville bli høyere enn for varmepumpe, med den vedkostnaden som de har i dag. Så lenge den bioløsningen de har i dag fungerer, er det en god løsning for å tilfredsstille kravet om fornybar andel energi. Når det gjelder luftbehandling i et passivhus er det i prinsippet det samme som for nye boliger, bare med litt større fokus på lavt trykktap i kanalnettet og god varmegjenvinner. Dette løses normalt ved at man overdimensjonerer aggregatet. Varmegjenvinningsgrad er satt til 85 %. Passivhuskrav til byggetekniske løysingar og innstallasjonar. Simien-beregning v/norconsult 12

13 Energiresultat: Resultatene fra Simien viser at netto oppvarmingsbehov er 15,9 kwh/m² per år, som er innenfor kravet på 16,2 kwh/m²år. Totalt netto energibehov kommer på 79,9 kwh/m² per år. Dette er med faste/normale tall for utstyr, belysning og varmtvann. Når man evt. installerer varmepumpen vil levert energi til bygget komme ned på 62 kwh/m² per år. Boligen får balansert ventilasjon med roterende varmegjenvinner. Det er tilrettelagt for inne-ute brytere som setter boligen i hvilemodus når man er ute, samt bryter/føler for forsert ventilasjon på kjøkken, vaskerom og bad til bl.a kjøkkenavtrekk og sentralstøvsuger. KOSTNADER OG VEDTAK OM REALISERING. Prosessen med kostnadsrekning starta opp tidleg på våren 2013, og blei ein mykje meir tidkrevjande prosess enn først antatt. Dels fordi det på det bygningsmessige området er snakk om litt banebrytande arbeid. Trass i relativt gode detaljar og at eg har rekna alle mengdene har det vore vanskeleg å få inn faste prisar. Til dømes er det greitt å få pris på isolasjon av den og den typen pr. pakke levert, men vanskelegare for ikkje å seie umogeleg å få prisar eller kalkyler på utføring. Det enda derfor opp med at underteikna etter beste evne måtte kalkulere arbeidskostnader ved hjelp av Holte sin kalkulasjonsnøkkel og eige skjøn. For materialpris hadde vi god hjelp av Montér Åndalsnes v/ Arve Fiva. Tiltakshavaren var og aktiv og konstruktiv i denne prosessen. Samanlikning med tilsvarande kalkyler i rapporten Kostnadsoptimalitet og Energiregler i TEK (Multiconsult/Sintef 2012), verka det likevel som om prisoverslaget verka realistisk. Det stemmer og bra tal som Birgit Risholt har kome fram til i si doktoravhandling (sjå litteraturlista) Generelt, og det stemmer med både Birgit Risholt sine vurderingar vil nedbetalingstid for slike investeringar på eit eksisterande hus som i dette høvet bli altfor lang. Ser vi på elforbruket historisk og legg til vedfyring etter dykkar erfaring siste året regna om til kwh vil vi kunne anta at referanse-forbruk (noverande og historisk) vil ligge på mellom 30 og kwh, medan huset bygt om til Passivhus etter Maria si utrekning vil bli 60 (kwh/m2- år) x 229 = Altså dreier innsparinga seg på ikring kwh. I Sintef/Multiconsult-rapporten er det gjort utrekningar i SIMIEN for noverande energiforbruk (før tiltak) som ville gje høgare årleg forbruk. 290 kwh/m2-år, tilsvarande over kwh/år for dette huset. Dette heng vel saman med at programmet ikkje rek-nar med at folk som bur i eldre og dårlegare isolerte hus ikkje held heile huset oppvarma til ein kvar tid. Ein må derfor leggje andre vurderingar til grunn (verdiauke, auka komfort, framtidig vedlikehald etc) til grunn. Prisen pr m2 for tiltaket ser vi ligg på ca 8000, og det er omlag 1/3 av kva eit nytt passivhus vil koste, Sett utifrå overordna politiske mål og samfunnsøkonomi tyder dette at slik rehabilitering er langt å føretrekkje framfor å rive og byggje nytt. 13

14 På grunn av ein litt meir omfattande prosess enn føresett særleg med omsyn til takkonstruksjonen og større vanskar med kalkyle og innhenting av prisar har framdrifta vorte endra i forhold til den opprinnelege planen. Tiltakshavaren tok avgjerd om igangsetting i mai og Byggesøknad (1.trinn) vart levert den 22. mai. Søknad til Enova vart sendt i midten av juni og svar om at det var innvilga låg føre i begynnelsen av juli. På grunn av at opplegget for søknad om stønad til ombygging vart omgjort i mai, like før vi var klar til å begynne prosedyren fekk vi lov til å søkje etter den «gamle» ordninga og bruke skjema og prosedyre for nybygg. DETALJPROSJEKTERING OG BYGGING. Grunnarbeid (graving langs grunnmur og ny drensleding) vart oppstarta i juni. Prosjektet var rimeleg bra gjennomteikna, men ein var enno ikkje heilt i mål med detaljar. Mellom anna på grunnlag av kunnskapar innhenta i kurs i passivhusprosjektering som underteikna deltok i mai, og nye anbefalingar for utvendig isolering av grunnmur vart opplegget for isolering av grunnmur gått gjennom på nytt. Tilleggsisolering med 25 cm utvendig på grunnmur over og under terreng var det heller ikkje detaljar på verken i NBI eller tekniske blad frå leverandørar som Rockwool. Etter tilråding frå Rockvool valde vi å dele isoleringa i 2 skikt og bruke 150 Redair/Flex isolasjon i det innerste skiktet. Den ordinære flex-isolajsonen er ikkje trykksterk nok til å kunne brukast under terreng, derfor blei det vald ein meir trykksterk variant her. Det ytre skiktet (100 mm) vart oppbygt med Rockwool drensplater under terreng og skumplast over terreng som underlag for fiberarmert puss. Eks. lecamur var for det meste ikkje pussa innvendig, og neppe tett nok utan ekstra tiltak. Derfor er det lagt ein diff-open vindtett duk (Tyvek soft SD 0,023) utanpå muren før isolasjonen. Denne vert overlappa av ny dampbrems utvendig på eksisterande trevegg. Som ein ser har vi vald å trekke trekledninga ned til overkanten av kjellarvindauga 14

15 Frå arbeidet med grunnmur-isoleringa. Foto Livia Mary Dickie. 15

16 Tømrararbeid utvendig starta med riving av eksisterande tekking, også her var det naudsynt med ein ekstra kontroll av detalj for overgang tak-vegg. Utføring vart i samsvar med denne skissa: Arbeidet med taket. Foto: Livia Mary Dickie 16

17 Det var og naudsynt med ei ekstra detaljering i samband med overgang utvida stove til ny veranda. Teikningane viser og vertikalsnitt av innsetting av skyvedør og vindauge. Revidert framdriftsplan utarbeidd i september 13. Lokal/regional konferanse vart halde den 19. november. Arrangementet var annonsert i lokal og regional presse og i meldingar til aktuell organisasjonar og fagmiljø. 17

18 UTFØRANDE ENTREPRENØRAR OG VIKTIGE LEVERANDØRAR. Grunnarbeid: J O Moen, Øran vest, 6300 Åndalsnes. Tømrararbeid: Byggmester Gridset AS, Gridset, 6315 Innfjorden. Uavh. kontroll trykktesting: Materialleveransar (hovud) Vindauge (passivhus-nivå) Sivilingeniør Bjørn Olav Brevik, 6320 Isfjorden Montér Rauma, Strandgata Åndalsnes Nordvestvinduet AS, 6713 Almenningen Utrekning av gjennomsnittleg u-verdi for vindu (Livia Mary Dickie) Innblåsing av isolasjon i taket: Isotex miljø AS, Odnesveien 525, 2822 Bybrua (Rockwool granulat) Varmepumpe, elektro: ielektro AS, Plutoveien 5, 6419 Molde Golvvarme-komponentar: (Variotherm) Norsk Varme as, Brynhilds vei 22, 1430 Ås Ventiasjon (leveranse) Flexit AS v/ Montér Rauma. Eigeninnsats. Livia Dickie og Cato Nordbakk: Utvendig isolering av grunnmur, Rivingsarbeid, Tilleggsisolering av golv i kjellar innkl. legging av golvvarme-anlegg, Koordinering (Byggeleiing) Status pr 19.november Taket er ferdig isolert og tekt. Grunnmur er ferdig eks. ny puss. Foto Birger Jensen, Husbanken. 18

19 PUBLISERING, BLEST OG RINGVERKNADER. Presentasjon på KLIMAX frokostseminar i regi av Sintef / ZEB (Zero Emission Buildings) Trondheim 4. September: Publisering på nett: - Husbanken: - Lavenergiprogrammet: Avisartiklar: Romsdals Budstikke 27.november og Åndalsnes avis 12. desember. Prosjektet vert og teke med i eit EU-prosjekt COHERENO, Under arbeid av SINTEF Byggforsk og omfattar kartlegging av einebustader som har eller skal gjennomgå ambisiøs rehabilitering (lavenergi eller betre) Mange hus frå talet treng rehabilitering.spesielt der det er aktuelt å skifte både ytterkledning, vindauge og taktekking kan utføring som vårt prosjekt vere ein godt alternativ, in då ein likevel står framfor relativt store kostnader. På eit hus som skal isolerast så godt i forhold til noverande standard kan ny dampbrems med fordel leggast utanpå eksisterande isolerte veggar og evt. taket. På hus frå denne tida var det gjerne brukt 0,06mm plastfolie som etter år kan vere av tvilsom kvalitet. Ein var heller ikkje alltid spesielt nøye med klemming av skøyter og tetting ved gjennomføringar på den tida. Å reparere utettheit eller montere ny innvendig diffusjonssperre eller dampbrems inneber omfattande ombygging innvendig. Då det i dette tilfellet ikkje var aktuelt, til-let framgangsmåten at dei bur i huset under heile ombygginga. Når ein først har gjort ei slik oppgradering står ein fritt til seinare innvendig ombygging og opp-pussing utan å ta omsyn til plastfolien. Der innvendig kledning skal fornyast kan ein gjerne rive vekk den eksisterande plasten. Som i dette prosjektet kan taket vere ein utfordring på grunn av nye krav til snølast (jfr side.8 og 9) I byggefelt der det er strenge krav til mønehøgde kan det vere problem å heve taket cm. I nokre tilfelle kan og slik «påkledning» vere problematisk i forhold til bevaringsverdi av omsyn til antikvarisk verdi og arkitektonisk kvalitet. I slike tilfelle bør ein fire på krav til passive tiltak som oppgradering av bygningsskalet og heller optimalisere bruk av fornybar energi. Og når det gjeld hus utan spesiell verneverdi kan kan det vere «anten eller» i forhold til avveging av passive tiltak kontra fornybar energi. Dette fordi det er grunn til å vente stor utvikling i retning av fornybar utsleppsfrie energi i åra framover. Passive tiltak er likevel oftast dei mest robuste, og ein må vel legge til grunn at energi alltid vil ha ein relativt høg kostnad. Når det i framtida er snakk om «0-energi» eller «Zero emission» bør ein strategi truleg bygge både på passive og aktive tiltak. Etter som energien til oppvarming går ned mot 0, vil energi til framstilling av materialer spele større rolle. Ideelt sett burde ein og ha gjennomført eit klimagass-rekneskap, noko som det i dette prosjektet ikkje har vore ressursar til.. 19

20 BAKGRUNNSTOFF OG LITTERATUR: - NAL prosjektdatabase: Passivhus Ladevegen: - Grimsrud, Anne Marie: PASSIVHUS: PLASSBYGGET ELLER PREFABRIKERT? Rapport til Husbanken Utg. Sivilark Anne Marie Grimsrud, Rambøll Bergen. - Risholt, Birgit: ZERO ENERGY RENOVATION OF SINGLE FAMILY HOUSES Doktoravhandling NTNU juni Norsk Standard 3700: KRITERIER FOR LAVENERGI OG PASSIVHUS. - Lavenergiprogrammet: PROSJEKTERING AV PASSIVHUS Kurskompendium SINTEF Byggforsk Byggdetaljer: Dokumentasjon av passivhus og lavenergibygg i hht ns 3700 og Passivhus. Eksempler på bygninger i Norge Generelt om passivhus. Valg og konsekvenser Passivhus i tre. Eksempler på detaljer for varmeisolering og tetting Etterisolering av betong- og murvegger Etterisolering av yttervegger av tre Etterisolering av tretak. - Multiconsult / Sintef: KOSTNADSOPTIMALITET OG ENEGIREGLER I TEK Direktoratet for byggkvalitet 2012 Detaljane syner passivhuset i Ladevegen og eit bustadhus av Wenche Selmer i tilnærma same målestokk!. Foto viser hus av Wenche Selmer (Henta frå boka Omtankens Arkitektur av Elisabeth Tostrup). Illustrasjonane understrekar problemstillinga i side 19 avsnitt 5. - Gjeving, Holme og Uvsløkk: ALTERNATIVE DAMPSPERRER.. SINTEF Byggforsk Prosjektrapport

Frå 80-talshus til passivhus i Isterdalen, Rauma. Seminar Rauma 19.11.13. Magne Bergseth, sivilarkitekt mnal

Frå 80-talshus til passivhus i Isterdalen, Rauma. Seminar Rauma 19.11.13. Magne Bergseth, sivilarkitekt mnal Seminar Rauma 19.11.13 Magne Bergseth, sivilarkitekt mnal Seminar Rauma 19.11.13 Magne Bergseth, sivilarkitekt mnal Seminar Rauma 19.11.13 Magne Bergseth, sivilarkitekt mnal Seminar Rauma 19.11.13 Magne

Detaljer

Etter 2010. Eldre hus <=> stort energiforbruk? Nye hus <=> mindre energiforbruk? Kursdagane 2011

Etter 2010. Eldre hus <=> stort energiforbruk? Nye hus <=> mindre energiforbruk? Kursdagane 2011 1 Kursdagane 2011 Oppgradering av eksisterande bygningar, mulegheiter og begrensningar Amanuensis Arvid Dalehaug, Institutt for bygg, anlegg og transport NTNU Redusert energibruk ved tiltak på bygningskroppen

Detaljer

Vurdering av Hedalen mølle. I Sør Aurdal. Tilstand og forslag til utbedring.

Vurdering av Hedalen mølle. I Sør Aurdal. Tilstand og forslag til utbedring. Vurdering av Hedalen mølle I Sør Aurdal Tilstand og forslag til utbedring. Rapporten er utarbeida av bygningsvernrådgjevar ved Valdresmusea Odd Arne Rudi 1 Bakgrunn Det er stiftinga Bautahaugen Samlingar

Detaljer

Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen

Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen Fra passivhus til plusshus Frokostmøte Bergen, 26. mai 2010 Magnar Berge, Høgskolen i Bergen Agenda Definisjoner Prosjektmål Prosjekteringsprosess Status nå Byggetekniske løsninger Energiresultater Definisjoner

Detaljer

"Et nyttig verktøy som skal gjøre arbeidshverdagen enklere"

Et nyttig verktøy som skal gjøre arbeidshverdagen enklere "Et nyttig verktøy som skal gjøre arbeidshverdagen enklere" Merethe Solvang Sivilingeniør/ Prosjektleder Teknologi for et bedre samfunn 1 Disposisjon Byggforskserien- hva er det? Byggforskserien- hvem

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum.

SAKSFRAMLEGG. Tiltak 1 side 12 Fjerne til privat bruk. Tiltaket får då fylgjande ordlyd: Ikkje subsidiera straum. SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Inger Moe Arkivsaksnr.: 08/361 Arkiv: 143 K21 Miljøplan for Luster Kommune Rådmannen si tilråding: Luster kommunestyre vedtek miljøplan (plan for energi, klima og ureining)

Detaljer

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen»

Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» Tilstandsvurdering av «Gamle Essoen» - Og skisser til mogeleg opprusting Status Bygget er eit eldre bygg bygd midt på 1960-talet. Bygget framstår i hovudtrekk slik det var bygd. Det er gjort nokre endringar

Detaljer

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE»

«ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» «ANNONSERING I MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNE» FYLKESREVISJONEN Møre og Romsdal fylkeskommune RAPPORT, FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT NR. 4-2000 INNHALDSREGISTER 1. INNLEIING I 2. FORMÅL 1 3. METODE OG DATAGRUNNLAG

Detaljer

Opprustning mot passivhusstandard

Opprustning mot passivhusstandard Opprustning mot passivhusstandard Bergensk bærekraft tre og nye utfordringer til byggebransjen Konferanse i Bergen, 4. juni 2010 Arkitekt Michael Klinski, SINTEF Byggforsk SINTEF Byggforsk 1 Energi i boliger

Detaljer

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive?

Norsk bygningsfysikkdag. 29.11.2011, Oslo. Oppgradering av. i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF. Hvilke tiltak er mest effektive? Norsk bygningsfysikkdag 29.11.2011, Oslo Oppgradering av 80-tallshus til passivhusnivå i PhD cand Birgit Risholt, NTNU/SINTEF Hvilke tiltak er mest effektive? Hvilke tiltak er mest lønnsomme? Energibruk

Detaljer

Kursdagane 2009 Feilfrie bygg

Kursdagane 2009 Feilfrie bygg 1 Kursdagane 2009 Feilfrie bygg Arvid Dalehaug Institutt for bygg, anlegg og transport Faggruppe for bygnings- og materialteknikk Feilfrie bygg, opplæringsbehov og mål. 2 Kunnskapar om byggeteknikk Kva

Detaljer

Innhold. Nye energikrav nye løsninger. Nye anbefalinger fra SINTEF Byggforsk. Nye energikrav. Byggforskserien. Beregningsmodul Byggetekniske detaljer

Innhold. Nye energikrav nye løsninger. Nye anbefalinger fra SINTEF Byggforsk. Nye energikrav. Byggforskserien. Beregningsmodul Byggetekniske detaljer Nye energikrav nye løsninger Norsk bygningsfysikkdag 2007 28.11.2007 Thon Hotel Opera, Oslo Nye anbefalinger fra Ole Mangor-Jensen Seniorrådgiver Innhold Nye energikrav Byggforskserien Beregningsmodul

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

RANHEIMSVEIEN 149 ENERGIKONSEPT 07.12.2010 RANHEIMSVEIEN 149 - PASSIVHUSKONSEPT

RANHEIMSVEIEN 149 ENERGIKONSEPT 07.12.2010 RANHEIMSVEIEN 149 - PASSIVHUSKONSEPT RANHEIMSVEIEN 149 ENERGIKONSEPT .. Og først litt om meg selv Ferry Smits, M.Sc. Rådgivende Ingeniør Bygningsfysikk Motto: Dårlig prosjekterte løsninger blir ikke bygd bedre på byggeplassen! 2 KRAV TIL

Detaljer

- Endret bygningsfysikk hva er mulig?

- Endret bygningsfysikk hva er mulig? 1 www.sintefbok.no 2 NBEF-kurs, 1-2. november 2011 Oppgradering av bygninger-utfordringer og muligheter Etterisolering - Endret bygningsfysikk hva er mulig? Stig Geving, prof. NTNU Institutt for bygg,

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32

Saksframlegg. Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32 Saksframlegg Sakshandsamar: Einar Nedrelo Arkiv: MTR 21/48 Arkivsaksnr.: 08/1762-32 Christian Frøyd - Søknad om oppføring av ny garasje og fasadeendring, gbnr. 21/48 -Ny handsaming. * Tilråding: Forvaltningsutvalet

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige

SAKSFRAMLEGG. Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32. Kjøp av husvære. Vedlegg: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Johannes Sjøtun Arkiv: 613 Arkivsaksnr.: 15/32 Kjøp av husvære Vedlegg: Bakgrunn: Lovheimel: Behov for kommunale husvære for vidare utleige SAKSOPPLYSNINGAR Behov Kommunstyret

Detaljer

Etterisolering av bygninger. Løsninger - Anbefalinger

Etterisolering av bygninger. Løsninger - Anbefalinger Etterisolering av bygninger Oppgradering til lavenergistandard Løsninger - Anbefalinger Trond Bøhlerengen, Byggmakker fagdag januar mars 2009 1 Byggforskserien Papir CD Internett bare må ha det. Fortløpende

Detaljer

SEREMONIAR OG FESTAR I SAMBAND MED HUSBYGGING

SEREMONIAR OG FESTAR I SAMBAND MED HUSBYGGING Norsk etnologisk gransking Emne nr. 38 Mai 1953 SEREMONIAR OG FESTAR I SAMBAND MED HUSBYGGING Det har i eldre tid vore ymse seremoniar og festar i samband med husbygginga, og er slik ennå. Vi kjenner tolleg

Detaljer

ENØK-TILTAK 2012 - BUDSJETTENDRING 1

ENØK-TILTAK 2012 - BUDSJETTENDRING 1 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Eigedomsseksjonen Arkivsak 201113465-25 Arkivnr. 111 Saksh. Orvedal, Roald Saksgang Møtedato Fylkesutvalet 24.05.2012 ENØK-TILTAK 2012 - BUDSJETTENDRING 1 SAMANDRAG

Detaljer

Sak til styremøtet. Høyringsuttale til forslag til landsverneplan. Jonatunet. Høyringsuttale til forslag til landsverneplan. Saksnr.

Sak til styremøtet. Høyringsuttale til forslag til landsverneplan. Jonatunet. Høyringsuttale til forslag til landsverneplan. Saksnr. Sak til styremøtet Saksnr. 29/08 Høyringsuttale til forslag til landsverneplan Møtedato: 17. april 2008 Møtestad: Haugesund Saksbehandlar: Leif Terje Alvestad Dato, framstilling: Vedlegg: Trykte vedlegg:

Detaljer

Slik møter vi utfordringen i Skanska

Slik møter vi utfordringen i Skanska Kan vi effektivisere oss ut av energikrisen? Slik møter vi utfordringen i Skanska Ole Petter Haugen, Skanska Norge AS SINTEF seminar 3. juni 2010, Oslo Slik møter vi utfordringen i Skanska Etablerer intern

Detaljer

Utfordringer knyttet til nye energikrav. Tema

Utfordringer knyttet til nye energikrav. Tema Utfordringer knyttet til nye energikrav Dr.ing. Lars Myhre Fagansvarlig Mesterhus Norge Tema Fuktsikre takkonstruksjoner Yttervegger Ringmur med trinnfri atkomst (universell utforming) Yttervegger mot

Detaljer

God kveld! Beboermøte Åmundsleitets borettslag 01.februar 2010. Catherine Grini, SINTEF Byggforsk. SINTEF Byggforsk

God kveld! Beboermøte Åmundsleitets borettslag 01.februar 2010. Catherine Grini, SINTEF Byggforsk. SINTEF Byggforsk God kveld! Beboermøte Åmundsleitets borettslag 01.februar 2010 Catherine Grini, 1 Forord Det finnes ikke dårlig vær, det finnes bare dårlig klær. Gjelder også i Bergen? Gjelder også for hus? 2 Tilstandsanalyse

Detaljer

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske.

For å kunne tilfredsstille energikrav, vil bygningsmassen gjennomgå flere tiltak, både bygningsmessige og tekniske. 1. Energivurdering av FG - bygget I tidligere utsendt «Notat 8 Konsekvens av energikrav til grønne bydeler» er det blitt utført simuleringer som viser at næringsdelen vil oppnå energiklasse C og boligdelen

Detaljer

Innhald 1 Fylkeskommuna sine behov i samband med dette kjøpet... 2. 2 Vidare plan... 2. 3 Avtalevilkår... 2

Innhald 1 Fylkeskommuna sine behov i samband med dette kjøpet... 2. 2 Vidare plan... 2. 3 Avtalevilkår... 2 Side 1 av 10 Bygge- og eigedomstenesta Sakshandsamar: Magne Westvik E-post: Magne.Westvik@sfj.no Tlf.: 40203733 Vår ref. Sak nr.: 15/6436-1 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 29721/15 Dykkar

Detaljer

Oslos 1. passivhus. M A S S I V PASSIV- k o n s e p t. Huset er prosjektert og bygget i hht. den nye norske standarden

Oslos 1. passivhus. M A S S I V PASSIV- k o n s e p t. Huset er prosjektert og bygget i hht. den nye norske standarden Fusjon av Medplan og BGO arkitekter as 2010 M Oslos 1. passivhus Mål: Utvikle et helhetlig energi- og klimaeffektivt boligkonsept basert på massivtre M A S S I V PASSIV- k o n s e p t Huset er prosjektert

Detaljer

TILBOD SULETINDHYTTA. Suletind 72A Levert av Lokreim Bygg og Betong AS

TILBOD SULETINDHYTTA. Suletind 72A Levert av Lokreim Bygg og Betong AS TILBOD SULETINDHYTTA Suletind 72A Levert av Lokreim Bygg og Betong AS Pris inkl tomt: 2 970 000,- inkl mva Tilbodet gjeld for oppføring av Suletind 72A på tomt J-1-1 eller J-1-2 (Pris for tomtane er: J-1-1

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1. Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Odd Arve Rakstad Arkiv: 026 Arkivsaksnr.: 12/153-1 Kommunesamanslåing Leikanger og Sogndal. Spørsmål om utgreiing TILRÅDING: Saka blir lagt fram utan tilråding frå administrasjonen.

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 2 Rolf Lystad 18.09.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Framtidas bustadbehov blir i hovudsak påverka av størrelsen på folketalet og alderssamansettinga i befolkninga. Aldersforskyvingar i befolkninga forårsakar

Detaljer

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing

Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Hovudutval for plan og næring Side 1 av 5 Evaluering og framtidig engasjement i Nor-Fishing Fylkesdirektøren rår Hovudutval for plan og næring til å gjere slikt vedtak: 1 Fylkeskommunen vil ikkje engasjere

Detaljer

Kort omtale og vurdering av dei innkomne søknadane

Kort omtale og vurdering av dei innkomne søknadane Kort omtale og vurdering av dei innkomne søknadane Tiltak Vurdering Søknadssum/ totalkostnad 1 Loftesnes, hovudhuset Arbeidet med salen er i sluttfasen og fylkesdirektøren vurderer det som viktig at 450

Detaljer

Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn. Siv. Ing Tobias Dahle ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune)

Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn. Siv. Ing Tobias Dahle ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune) Kommunal overtakelse av privat vannverk eksempel frå Stryn ( og tidlegare teknisk sjef i Stryn kommune) Bergen 10 11 april 2013 Moment Status/bakgrunnen for at denne saka kom opp Gjeldande lovverk på området

Detaljer

VINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål

VINJE SKOLE SOM MUSEUM. Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål VINJE SKOLE SOM MUSEUM Notat om tilpassing av Vinje skole til museumsformål Vinje skole som museum Innleiing Dette notatet er laga etter at eg på vegne av Sparbyggja fortidsminnelag (av Fortidsminneforeninga)

Detaljer

Døme på utforming av oppmoding om utbetaling og rapportar

Døme på utforming av oppmoding om utbetaling og rapportar Døme på utforming av oppmoding om utbetaling og rapportar For å sikre ei einskapleg rapportering i samband med oppmoding om utbetalingar, og ved årsrapportering/sluttrapportering etter ferdig utført (del-)prosjekt,

Detaljer

Moglegheiter. Skal Skal du rehabilitere ynskjer du gjerne

Moglegheiter. Skal Skal du rehabilitere ynskjer du gjerne SJÅ VERDA PÅ NYTT Vi inviterer til samtaler om løysingar på produkt, det rette profilvalet og den rette leveranseforma for ditt rehabliliterings- eller restaureringsprosjekt Dei gamle Fjell i Syningom

Detaljer

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen

Rapport. Bakgrunn. Metode og utstyr. Forutsetninger. Skanska Teknikk. - Miljøavdelingen Skanska Teknikk - Miljøavdelingen 1/12 Rapport Prosjekt : Veitvet Skole og Flerbrukshall Tema: Energistrategi Rådgiver, Miljøriktig Bygging Niels Lassen Kontrollert av: Henning Fjeldheim Prosjektkontakt

Detaljer

Eksempel på passivhuskonsept for en trehusleverandør

Eksempel på passivhuskonsept for en trehusleverandør Norsk bygningsfysikkdag 25.november 2008, Oslo Eksempel på passivhuskonsept for en trehusleverandør Trine D. Pettersen, Mesterhus Norge Hva er Mesterhus Mesterhus Lavenergi (2004) Bygd ca. 600 lavenergiboliger

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å:

Norconsult har utført foreløpige energiberegninger for Persveien 28 og 26 for å: Til: Fra: Oslo Byggeadministrasjon AS v/egil Naumann Norconsult AS v/filip Adrian Sørensen Dato: 2012-11-06 Persveien 26 og 28 - Energiberegninger Bakgrunn Norconsult har utført foreløpige energiberegninger

Detaljer

Energieffektive løsninger Veggoppbygging

Energieffektive løsninger Veggoppbygging Energieffektive løsninger Veggoppbygging Sigurd Eide Norsk Treteknisk Institutt, www.treteknisk.no Hvem er Sigurd Eide: Ansatt på Treteknisk Institutt, avdeling Bygg-og Marked Arbeidsområder: Trekonstruksjoner,

Detaljer

Hvilke krav til gode løsninger?

Hvilke krav til gode løsninger? Hvilke krav til gode løsninger? Strenge krav mange muligheter Handler derfor om å å prioritere ulike funksjonskrav i bygget. Energi, Sol, Støy, Brann og levetid? Optimale løsninger oppnås med helhetlig

Detaljer

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi:

FJORDVARMENYTT. Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget. Statistikk og økonomi: Nordfjordeid, 23.desember 2014 FJORDVARMENYTT Kjære kundar! Her kjem juleavisa vår! Informasjon om drifta av fjordvarmeanlegget Statistikk og økonomi: Det er no 50 varmepumper i drift i fjordvarmeanlegget.

Detaljer

Standard vedlegg til kontrakt for leige av campingtomt, for campingplasser i Norddal kommune. Side 1 av 6

Standard vedlegg til kontrakt for leige av campingtomt, for campingplasser i Norddal kommune. Side 1 av 6 Standard vedlegg til kontrakt for leige av campingtomt, for campingplasser i Norddal kommune. Side 1 av 6 1. Campingkvartal Kvart campingkvartal/ oppstillingsområde for ei gruppe campingeiningar skal ikkje

Detaljer

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard

Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard - Powerhouse - Et bygg med fremtidens energistandard Peter Bernhard Energi og miljørådgiver Asplan Viak AS Energiseminaret 2016 er «Energikappløpet med fremtiden som mål» 26. og 27. februar 2016, NMBU,

Detaljer

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen

Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard. Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Moltemyrmodellen - 70 talls-hus mot passivhusstandard Av Audun Hammerseth, Jo Hylje Rasmussen, Kristian Matre og Bjørn Linde Pedersen Vår oppgave: - Fra 70-talls hus mot passivhus standard Utføre tilstandsanalyse

Detaljer

Passivhusseminar Grimstad 25.september 07. Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest. Side 1

Passivhusseminar Grimstad 25.september 07. Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest. Side 1 Passivhusseminar Grimstad 25.september 07 Steinar Anda Husbanken Regionkontor Vest Side 1 Løvåshagen pilotprosjekt Forkantsatsing 2,5 års samarbeid Tema: Passivhus, UU og Byggeskikk Kompetansetilskudd

Detaljer

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner

Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Rehabilitering av boligblokk med ZEB-ambisjoner Seniorrådgiver energi Marit Thyholt, Skanska Norge 1 Skanska Teknikk - Miljøriktig bygging Innhold Om Nordahl Bruns gate 2 og arkitektkonkurransen Hvordan

Detaljer

U-verdi: 0,10 / 0,16

U-verdi: 0,10 / 0,16 01 VARTDAL VEGGSYSTEM U-verdi: 0,10 / 0,16 Vartdal Veggsystem gir deg hurtig byggjeprosess, solide veggar og svært energisparande konstruksjon 03 02 FRAMTIDAS VEGGSYSTEM Vartdal Veggsystem er eit fleksibelt

Detaljer

Synspunkter på Bygningsmeldinga

Synspunkter på Bygningsmeldinga Synspunkter på Bygningsmeldinga Boligprodusentenes forening 7. nov 2012 ved stortingsrepresentant Gjermund Hagesæter (FrP) Bygningsmeldinga Meld. St. 28 (2011 2012) Melding til Stortinget Gode bygg for

Detaljer

OSTERØY VIDAREGÅANDE SKULE - VURDERING AV NYBYGG

OSTERØY VIDAREGÅANDE SKULE - VURDERING AV NYBYGG HORDALAND FYLKESKOMMUNE Økonomiavdelinga Eigedomsseksjonen Arkivsak 200405151-13 Arkivar. 171.52 Saks. Haavardtun, Helge Saksgang Opplærings- og helseutvalet Fylkesutvalet Fylkestinget Møtedato 07.02.2006

Detaljer

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS

Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010. Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Utvikling av energieffektive hus ZERO10, 23. nov. 2010 Magnar Berge Høgskolen i Bergen og Asplan Viak AS Agenda Hvorfor energieffektive bygninger? Dagens energibruk i bygninger Potensial for effektivisering

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015 saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.05.2016 35308/2016 Åge Ødegård Saksnr Utval Møtedato Samferdselsutvalet 01.06.2016 Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet 27.06.2016 Fylkestinget 12.10.2015

Detaljer

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2014 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Detaljer

PROSJEKT BRYGGEN. RETNINGSLINJER FOR TILSKOT

PROSJEKT BRYGGEN. RETNINGSLINJER FOR TILSKOT HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga PROSJEKT BRYGGEN. RETNINGSLINJER FOR TILSKOT 1. Føremål Ordninga gjeld tiltak for sikring og istandsetting av verdsarvstaden Bryggen. Målsettinga er

Detaljer

Hva er et Lavenergi- og Passivhus?

Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Hva er et Lavenergi- og Passivhus? Niels Lassen Rådgiver energi og bygningsfysikk Multiconsult AS 12.01.2010 Innføring om Passivhus Innføring om Lavenergihus prns 3700 og dokumentasjon Noen eksempler på

Detaljer

SKILDRING/ BILDER AV DAGENS SITUASJON. Oversiktskart. Oppheimsvatnet. Kvasshaug hyttefelt Aktuelle tomt. Dato 15.04.2013

SKILDRING/ BILDER AV DAGENS SITUASJON. Oversiktskart. Oppheimsvatnet. Kvasshaug hyttefelt Aktuelle tomt. Dato 15.04.2013 FRAMLEGG TIL ENDELEG GODKJENNING AV MINDRE REGULERINGSENDRING KVASSHAUG HYTTEFELT Dato 15.04.2013 SAMANDRAG Multiconsult Voss as som planleggjar vurderer at merknadane som kom inn under høyringsperioden

Detaljer

breivik sementvarer Forskalingsblokk og nopsastein frå Breivik kalkverk

breivik sementvarer Forskalingsblokk og nopsastein frå Breivik kalkverk S breivik sementvarer Forskalingsblokk og nopsastein frå Breivik kalkverk 1 2 Breivik sementvarer Vårt sementvarespekter består av forskalingsblokk (heil, halv- og hjørneblokk), i tillegg til nopsastein.

Detaljer

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger

Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger Kriterier for Passivhus og Lavenergiboliger - Møte arbeidsgruppa 23 mai 2008 - Tor Helge Dokka & Inger Andresen SINTEF Byggforsk AS 1 Bakgrunn Tysk Standard Årlig oppvarmingsbehov skal ikke overstige 15

Detaljer

Bygningsmessig oppgradering uten tap av kulturhistorisk eller teknisk verdi

Bygningsmessig oppgradering uten tap av kulturhistorisk eller teknisk verdi Bygningsmessig oppgradering uten tap av kulturhistorisk eller teknisk verdi Seminar 9. mars 2016. Brygger og andre kaldhus. Ellen M Devold, Høyer Finseth as Punkter for å lykkes Utgangspunkt hva har vi?

Detaljer

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar

Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Driftsassistansen i Sogn og Fjordane (snart) 10 år - erfaringar Fagmøte 4 og 5 mars 2015 Litt om meg sjølv; 1. Frå Finsland, om lag 30 km nordvest frå Kristiansand (Songdalen kommune, Vest Agder). 2. Utdanna

Detaljer

Reguleringsføresegner 05007 Reguleringsendring - Evanger

Reguleringsføresegner 05007 Reguleringsendring - Evanger Reguleringsføresegner 05007 Reguleringsendring - Evanger Arkivsak: 05/00520 Arkivkode: PLAN soneinndeling Sakstittel: REGULERINGSENDRING - EVANGER Vedtak i planutvalet om utlegging til offentleg ettersyn

Detaljer

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane

Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Endringar i den differensierte arbeidsgjevaravgifta Konsekvensar for næringslivet i Sogn og Fjordane Frå 1. juli i år vert det innført eit nytt regelverk for regionalstøtte i EØS-området, noko som krev

Detaljer

MONTERINGSANVISNING Hunton Undertak

MONTERINGSANVISNING Hunton Undertak MONTERINGSANVISNING Hunton Undertak TG 2190 HUNTON UNDERTAK 1 Oppbevaring/lagring Hunton undertak skal lagres tørt og være tørre ved montering. Før montering bør platene evt. kondisjoneres slik at fuktigheten

Detaljer

Er lufttette hus farlige for helsen?

Er lufttette hus farlige for helsen? Er lufttette hus farlige for helsen? BYGNINGSFYSIKK OG INNEKLIMA I PASSIVHUS-BOLIGER Erik Algaard RIF-godkjent rådgiver i bygningsfysikk Hva skiller passivhus fra andre nye hus som tilfredsstiller teknisk

Detaljer

Miljøhuset GK. Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift. «30 000 passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013

Miljøhuset GK. Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift. «30 000 passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013 Miljøhuset GK Et av norges mest energieffektive kontorbygg - erfaring etter et års drift «30 000 passivhus i 2016?» Sintef, 12 november 2013 Espen Aronsen, fagsjef GK Norge AS 09.10.2013 TL Agenda Bakgrunn,

Detaljer

Nytt kapittel i soga om Jomsborg

Nytt kapittel i soga om Jomsborg Nytt kapittel i soga om Jomsborg Jomsborg er eit ikon av eit ungdomshus. Det ligg og tronar på haugen sin mellom furuene slik det, med ymse til- og ombygg, har gjort sidan 1914. Med sitt stemningsfylte

Detaljer

Dersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå.

Dersom summen vert over 400 g må ein trekkje dette frå. 13. POLYGONDRAG Nemninga polygondrag kjem frå ein tidlegare nytta metode der ein laga ein lukka polygon ved å måle sidene og vinklane i polygonen. I dag er denne typen lukka polygon lite, om i det heile

Detaljer

Styresak. Arild Fålun Nybygg aust - Bygg for Helse Førde, interkommunale funksjonar og tannhelsetenesta

Styresak. Arild Fålun Nybygg aust - Bygg for Helse Førde, interkommunale funksjonar og tannhelsetenesta Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Førde HF Dato: 13.05.2014 Sakhandsamar: Saka gjeld: Arild Fålun Nybygg aust - Bygg for Helse Førde, interkommunale funksjonar og tannhelsetenesta Arkivsak

Detaljer

Kvam herad. Arkiv: N-132 Objekt:

Kvam herad. Arkiv: N-132 Objekt: Kvam herad Sakspapir SAKSGANG Styre, utval, komite m.m. Møtedato Saksnr Sakshands. Tenesteutvalet 26.10.2009 022/09 MGAK Kvam formannskap 27.10.2009 051/09 MGAK Kvam heradsstyre 10.11.2009 096/09 MGAK

Detaljer

Rapport om fysisk arbeidsmiljø på Tysnes skule. November 2012

Rapport om fysisk arbeidsmiljø på Tysnes skule. November 2012 Rapport om fysisk arbeidsmiljø på Tysnes skule November 2012 Omvisning på Tysnes skule Underteikna vart invitert av rektor til eit møte den 1. november for å sjå på dei fysiske tilhøva på skulen. Delar

Detaljer

VARTDAL GARASJEELEMENT VARTDAL GARASJEELEMENT. Raskt og enkelt system for garasjeplate

VARTDAL GARASJEELEMENT VARTDAL GARASJEELEMENT. Raskt og enkelt system for garasjeplate 01 VARTDAL GARASJEELEMENT Raskt og enkelt system for garasjeplate 02 VARTDAL GARASJELEMENT, PAKKAR NYHEIT! Vartdal Garasjeelement har alle moglegheiter enkeltgarasje, dobbelgarasje, garasje med eller utan

Detaljer

Forslag frå fylkesrådmannen

Forslag frå fylkesrådmannen TELEMARK FYLKESKOMMUNE Hovudutval for kultur Forslag frå fylkesrådmannen 1. Telemark fylkeskommune, hovudutval for kultur gir Norsk Industriarbeidarmuseum og Vest Telemark Museum ei samla tilsegn om kr

Detaljer

Frå avfall til verdifullt byggemateriale

Frå avfall til verdifullt byggemateriale Frå avfall til verdifullt byggemateriale Kva er polybetong? Polybetong er ein betong som er sett saman av sement, vatn og isoporkuler, samt eit tilsetningsstoff. Isoporkulene kan være i form av nye isoporkuler,

Detaljer

Oppgradering av eksisterende boligmasse. Husbankens økonomiske verkemidlar v/ Sigbjørn Spurkeland, Husbanken vest

Oppgradering av eksisterende boligmasse. Husbankens økonomiske verkemidlar v/ Sigbjørn Spurkeland, Husbanken vest Oppgradering av eksisterende boligmasse Husbankens økonomiske verkemidlar v/ Sigbjørn Spurkeland, Husbanken vest Husbankens mål og arbeid Oppgradering av eksisterande bustadar Fleire bustadar og bygg skal

Detaljer

Saksframlegg. Sakshandsamar: Markus Mohn Werner Arkivsaksnr.: 12/3694-34. Mindre endring - Hodlekve-Fosskammen PlanID: 2013004.

Saksframlegg. Sakshandsamar: Markus Mohn Werner Arkivsaksnr.: 12/3694-34. Mindre endring - Hodlekve-Fosskammen PlanID: 2013004. Saksframlegg Sakshandsamar: Markus Mohn Werner Arkivsaksnr.: 12/3694-34 Arkiv: L12 Mindre endring - Hodlekve-Fosskammen PlanID: 2013004 * Tilråding: Forvaltningsutvalet legg framlegg til nye føresegner

Detaljer

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Søknad om tilskot til anlegg for idrett og fysisk aktivitet (spelemidlar) Kvinnherad kommune 2015 Rettleiing for søknad om spelemidlar i Kvinnherad kommune Tilskot til anlegg og fysisk aktivitet (spelemidlar)

Detaljer

Promotion of European Passive Houses European Commission PEP. Norway

Promotion of European Passive Houses European Commission PEP. Norway PEP Norway Introduksjon Hva er PEP? PEP, som står for Promotion of European Passive Houses er et Europeisk samarbeidsprosjekt støttet av EU-kommisjonen - Directorate General for Energy and Transport. Hvorfor

Detaljer

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU

Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Konsekvenser av nye energiregler Hva betyr egentlig de foreslåtte nye energikravene? Inger Andresen, Professor NTNU Hoved endringer fra TEK'10 1. Hovedkrav: Beregnet netto energibehov, reduksjon: Boliger

Detaljer

REHABILITERING OG ETTERISOLERING

REHABILITERING OG ETTERISOLERING REHABILITERING OG ETTERISOLERING Rehabilitering og etterisolering av eldre boliger Rehabilitering og etterisolering 2 Innledning Dette heftet viser eksempler på hvordan man enkelt kan rehabilitere/etterisolere

Detaljer

Eksamen 03.06.2008. EL7039 VKI Elektro. Nynorsk/Bokmål

Eksamen 03.06.2008. EL7039 VKI Elektro. Nynorsk/Bokmål Eksamen 03.06.2008 EL7039 VKI Elektro Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid: Hjelpemiddel: Vedlegg: Vedlegg som skal leverast inn: Rettleiing om vurderinga: 5 timer Sjå gjeldande reglar.

Detaljer

Geit i Vekst. Prosjektet si heimeside: www.tinevest.no. Friskare geiter kurs 15. 16. nov. 2010

Geit i Vekst. Prosjektet si heimeside: www.tinevest.no. Friskare geiter kurs 15. 16. nov. 2010 Geit i Vekst Prosjektet si heimeside: www.tinevest.no Friskare geiter kurs 15. 16. nov. 2010 Kva er Geit i Vekst? Treårig prosjekt retta inn mot geitehaldet i Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal,

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

BARNEHAGETILBODET I BALESTRAND

BARNEHAGETILBODET I BALESTRAND MØTEINNKALLING Utval: UTVAL FOR OPPVEKST OG OMSORG Møtestad: rådhuset Møtedato: 01.04.2009 Tid: 15.00 Varamedlemmer møter berre etter nærare innkalling SAKLISTE Sak nr. Arkivsak nr. Tittel 4/09 09/254

Detaljer

PROSJEKT BRYGGEN. RETNINGSLINJER FOR TILSKOT

PROSJEKT BRYGGEN. RETNINGSLINJER FOR TILSKOT HORDALAND FYLKESKOMMUNE Kultur- og idrettsavdelinga PROSJEKT BRYGGEN. RETNINGSLINJER FOR TILSKOT 1. Føremål Ordninga gjeld tiltak for sikring og istandsetting av verdsarvstaden Bryggen. Målsettinga er

Detaljer

Eksamen 05.06.2015. TMF3102 Tømrarfaget/Tømrerfaget Lærlingar og praksiskandidatar / Lærlinger og praksiskandidater.

Eksamen 05.06.2015. TMF3102 Tømrarfaget/Tømrerfaget Lærlingar og praksiskandidatar / Lærlinger og praksiskandidater. Eksamen 05.06.2015 TMF3102 Tømrarfaget/Tømrerfaget Lærlingar og praksiskandidatar / Lærlinger og praksiskandidater Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Informasjon om oppgåva

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

Fuktkontroll i lavenergi- og passivhus

Fuktkontroll i lavenergi- og passivhus Fuktkontroll i lavenergi- og passivhus Arkitekt Michael Klinski SINTEF Byggforsk Hva er et passivhus? Tysk definisjon: Tysk definisjon: Komfortabelt inneklima kan oppnås uten spesielt oppvarmingssystem

Detaljer

Førebuing/Forberedelse 30.05.2008

Førebuing/Forberedelse 30.05.2008 Førebuing/Forberedelse 30.05.2008 EL6019 VKII Elektrikar elektriske bygningsinstallasjonar Nynorsk/Bokmål Nynorsk Informasjon til førebuingsdelen Førebuingstid: Hjelpemiddel: Rettleiing om vurderinga:

Detaljer

Kulturhuset «Dølen» Kultur og næring Prestneset

Kulturhuset «Dølen» Kultur og næring Prestneset Kulturhuset «Dølen» Kultur og næring Prestneset Utgangspunkt: Ombygging av prestegardsløa til kultur/næringsbygg med forsamlingssal, kjøkken og rom til servering/utstilling og næringsverksemd Prestegardsløa

Detaljer

EID KOMMUNE Finansutvalet HOVUDUTSKRIFT

EID KOMMUNE Finansutvalet HOVUDUTSKRIFT EID KOMMUNE Finansutvalet HOVUDUTSKRIFT Møtedato: 22.01.2015 Møtetid: Kl. 13:00 14:15 Møtestad: Kommuenstyresalen Saksnr.: 001/15-005/15 Forfall meldt frå følgjande medl. Parti Følgjande varamedl. møtte

Detaljer

Lufttetting og isolasjonsdetaljer i lavenergihus og passivhus. Krav til lufttetthet - småhus

Lufttetting og isolasjonsdetaljer i lavenergihus og passivhus. Krav til lufttetthet - småhus Lufttetting og isolasjonsdetaljer i lavenergihus og passivhus Peter Blom SINTEF Byggforsk Nasjonalt fuktseminar 21.4.2010 SINTEF Byggforsk 1 Krav til lufttetthet - småhus Lekkasjetall oms./h Byggeforskrift

Detaljer

Åssida borettslag. Energi og vedlikeholdstiltak.

Åssida borettslag. Energi og vedlikeholdstiltak. Åssida borettslag Energi og vedlikeholdstiltak. Energi og vedlikeholdstiltak Styrets ansvar Styrets arbeid Kort beskrivelse av byggene Styrets anbefaling Alternativ 4 Totale kostnader alternativ 4 Fordeling

Detaljer

Vi har no til sals 4 stk.nøkkelferdige husvære på Lindås. Kolåsfeltet. Fast pris: 1 760 000 kr 1 og 2 1 690 000 kr 3 og 4

Vi har no til sals 4 stk.nøkkelferdige husvære på Lindås. Kolåsfeltet. Fast pris: 1 760 000 kr 1 og 2 1 690 000 kr 3 og 4 PROSPEKT Gjervik Ytre 5914 Isdalstø Vi har no til sals 4 stk.nøkkelferdige husvære på Lindås. Kolåsfeltet. HEILSKAPS LØYSING MED KVALITET I FOKUS Email: post@ reigstadbygg.no 1 2 3 4 Fast pris: 1 760 000

Detaljer

Florø vassverk Botnastranda vassbehandlingsanlegg. Siv.ing. Trond Sekse Norconsult AS

Florø vassverk Botnastranda vassbehandlingsanlegg. Siv.ing. Trond Sekse Norconsult AS Florø vassverk Botnastranda vassbehandlingsanlegg Siv.ing. Trond Sekse Norconsult AS Eksisterande vassverk Trykkaukeanlegg Sil/filter UV-anlegg Lutdosering (nødstrøm i container, UPS til UV) Val av prosessløysing

Detaljer

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening

Energi nye løsninger. Boligprodusentenes Forening Energi nye løsninger Lars Myhre, Boligprodusentenes Forening Boligprodusentenes Forening Mål: å arbeide for forutsigbare og hensiktsmessige rammebetingelser å representere 2/3 av boligproduksjonen i Norge

Detaljer

17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON

17.11.2009 STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING KLIMAGASSKILDER I BYGGENÆRINGEN: CO2 NØYTRAL BYGNINGSKONSTRUKSJON STRATEGISK CO2/ENERGI PLANLEGGING Bydelen Kronsberg, Hannover 25% REDUKSJON av CO2-utslippene til en normal bydel. planlagt og bygget for det meste i årene 1992-1998. Virkemidler: 1. strengere bygningskrav,

Detaljer