Rusmiddelpolitisk handlingsplan

Transkript

1 Rusmiddelpolitisk handlingsplan Rusmiddelpolitisk handlingsplan Vedtatt i kommunestyret 30. mai 2012

2 INNHOLDSFORTEGNELSE. Innledning... 3 DEL 1: Kartlegging... 4 Salg av lovlige rusmidler... 4 Salg av vanedannende legemidler fra apotek til personer mellom 13 og 20 år... 4 Lokal Ungdomsundersøkelsen... 4 Tobakk... 5 Debutalder for alkohol... 5 Narkotika... 7 Doping og prestasjonsfremkallende preparater... 7 Innspill i prosessen... 8 Nettbruk... 9 Oppfølging og rehabilitering av rusmiddelavhengige Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Konklusjon kartlegging DEL 2: MÅL Delmål Delmål Delmål DEL 3 : TILTAK Tiltak 0.1 Videreføring av tidligere plan Tiltak delmål Tiltak 1.1 Tidlig intervensjon Tiltak 1.2 Kompetanseheving innenfor rusforebygging og etablering av samarbeidsforum15 Tiltak 1.3 Unge og rus Tiltak 1.4 Opprettelse av miljøterapeuter i kommunens skoler og oppvekstsenter Tiltak 1.5 Styrking av helsesøstertjenesten Tiltak 1.6 Styrke samhandlingen mellom allmennlegene og lokal farmasøyt når det gjelder legemiddelhåndtering i kommunen Tiltak 1.7 Treffsted og aktiviteter for ungdom Tiltak 1.8 MAKKER - Motiverende kontaktperson med koordineringsteam Tiltak 1.9 Ungdata -ungdomsundersøkelse Tiltak 1.10 Tiltak mot doping Tiltak delmål Tiltak 2.1 Alkoholpolitiske retningslinjer Tiltak delmål Tiltak 3.1 Styrking av rustjenesten, rusboliger med heldøgns bemanning Tiltak 3.2 LAR oppfølging Tiltak 3.3 Treffsted/ Aktivitetssenter - Livsveien Tiltak 3.4 Motiveringstilskudd DEL 3: PRIORITERING Kostnadskrevende tiltak: Ikke kostnadskrevende tiltak 1) DEL 4: KVALITETSSIKRING (av oppfølgingen av planen)

3 Innledning Kommunestyret nedsatte i møte følgende utvalg for arbeid med Rusmiddelpolitisk handlingsplan: Per Hansen (leder) Magnar Baisgård Bjørn Larsen Carola Karl Urvik Irene Thorvaldsen Torbjørn Os Grethe Hansdatter Aas Ragnhild Forså Utvalget ble gitt følgende mandat: Utvalget skal gjennomgå Rusmiddelpolitisk handlingsplan og fremme forslag til eventuelle endringer. Utvalget har gått gjennom eksisterende plan og sett på hvilke tiltak som er gjennomført og hvordan tiltakene fra denne planen fungerer. I arbeidet med Rusmiddelpolitisk handlingsplan for tidsrommet har gruppen prøvd å kartlegge ulike aktuelle problemstillinger når det gjelder russituasjonen i Vefsn samfunnet. Utvalget har hatt flere arbeidsseminar hvor ulike instanser var invitert og møtte. Dette gjelder både lokale aktører som spesialisthelsetjeneste, skoler, ungdomstjenesten, ungdomsråd og politi, men også eksterne fagmiljø som KoRus-nord, Adferdssenteret og RKBU-Nord. Det ble tidlig klart at det var 4 hovedområder som utvalget ville arbeide videre med. Dette var tidlig intervensjon, salg og skjenking av alkohol, bo-situasjonen for etablerte rusmissbrukere og generelle forebyggingstiltak. Planen har vært til høring, og de fleste innspill er enten tatt tilfølge eller anses å være ivaretatt i planen. Mange innspill var i kategorien presiseringer, mens to forslag om nye tiltak er ivaretatt. På grunn av behandlinger av skjenke- og salgsbevillinger behandles denne planen i forkant av kommunens øvrige planarbeid. Planen må derfor også ses som et rusfaglig innspill i kommunens planarbeid. Utvalget har så foreslått ulike resultatmål slik at det kan være mulig å måle effekt av igangsatte tiltak. Tiltakene i planen vurderes i forbindelse med ordinært kommunalt planarbeid slik som kommune- og økonomiplan. Det skal årlig avgis rapport til kommunestyret om tiltakene i planen. Fra administrasjonen har Harald Fåkvam vært med på alle møtene i utvalget, Karoline Bjerke og Nina Ludvigsen har også vært sentrale administrative bidragsytere for utvalget. 3

4 DEL 1: Kartlegging I utarbeidelsen av denne planen var det svært viktig å prøve å gi et bilde av russituasjonen i kommunen. Uten en slik gjennomgang ville det være svært vanskelig å finne fornuftige og virksomme tiltak. Kunnskapen er hentet inn med ulike metoder slik som spørreundersøkelser og dialog. Aktuell litteratur og forsking på området er også brukt. Salg av lovlige rusmidler Det var i 2011 i alt 23 bedrifter/organisasjoner i Vefsn som solgte alkohol. Det var ett vinmonopol, 4 salgsbevillinger og 17 skjenkebevillinger. Alkoholomsetting i Vefsn kommune Øl/rusbrus ( 4,5%) Vin (< 4.5% 21%) Brennevin (< 21%) Totalt vareliter solgt Om lag alkoholenheter Tall er omsatt vareliter basert på tall fra Vinmonopolet og omsetningsrapportert til kommunen i forbindelse med beregning av kommunale avgifter. Følgende verdier er brukt for en alkoholenhet 0,33 l øl/rusbrus, 15 cl vin, 4 cl brennevin. Fra 2010 til 2011 ser vi en klar nedgang i solgte vareliter alkoholholdig drikke. Det er nedgang i salg av øl og brennevin, men fortsatt øker salget av vin. Når vi regner om solgt alkohol i alkoholenheter, viser dette også en klar nedgang i antallet solgt alkoholenheter. Når vi ser hele den forrige planperioden under ett ser vi samme trenden, økt salg av vin og en klar nedgang i salget av øl og brennevin. Salg av vanedannende legemidler fra apotek til personer mellom 13 og 20 år I forbindelse med arbeidet i SLT prosjektet ble det fra flere hold stilt spørsmål ved utskriving av vanedannende medikamenter til ungdom. SLT koordinator har derfor årlig siden 2006 bedt Mosjøen apotek om tall for omsetning av vanedannende medisin i gruppa 13 til 20 år. Disse rapportene har vært forelagt kommuneoverlegen for kvalitetssikring. Kommuneoverlegen har ikke funnet noe unormalt. Det som fantes av høye tall enkelte år var i store trekk knyttet til økt diagnostisering av ADHD og enkelttilfeller av alvorlig kreftsykdom. Tallene for 2011 viser en stabilisering og svak nedgang i salg av disse medikamentene. Prosjektet har ikke oversikt over ulovlig omsatte legemidler, men i underkant av 2 prosent av de som deltok i ungdomsundersøkelsen sier at de har prøvd beroligende midler uten at det har vært foreskrevet av lege. Lokal Ungdomsundersøkelsen Våren 2011 ble det gjennomført ungdomsundersøkelse i Vefsn av Trøndelag Forskning og Utvikling i samarbeid med lokal faggruppe. Når det gjelder røyking og alkohol er tallene hentet fra ungdomsundersøkelsen fra 2007 og

5 Tobakk Tabell 0-1: Røyker du tobakk? Røyking fordelt på klassetrinn, med 2002-tall i parentes Nei, jeg har aldri røykt Jeg har prøvd å røyke, Klassetrinn 8. klasse 85.1 (51.6) 9. klasse 80.8 (34.0) 10. klasse 75.3 (32.4) 1. år på vgs 57.8 (23.1) 2. år på vgs 57.3 (16.0) 3. år på vgs Totalt 43.1 (23.1) 66.9 men har sluttet helt nå Ja, jeg har røykt daglig, men jeg har sluttet helt nå Ja, jeg røyker, men ikke daglig 1.2 (1.3) Ja, jeg røyker daglig (0.6) 2.3 (9.3) 1.9 (10.7) 6.3 (8.5) 2.3 (16.9) 10.9 (7.1) 11.2 (23.6) 11.8 (10.7) 5.2 (35.3) 16.2 (8.3) (24.0) Totalt N Som vi ser i tabellene er det svært få som svarer at de røyker. Blant ungdomsskoleelevene er det er så få som svarer at de røyker, at vi er helt nede på feilmarginen til undersøkelsen. I lokal faggruppe for undersøkelsen ser vi den samme tendensen. Det er svært få som røyker daglig og røyking som fenomen er knyttet til svært få elever på ungdomsskolen. Debutalder for alkohol Deltakerne i undersøkelsen har svart på hvor gammel de var første gangen at de kjente seg full. Når vi ser på tall fra 2007 og 2011 ser vi at vi har hatt en positiv utvikling når det gjelder debutalder og antallet som har debutert i gruppa. I 2011 hadde ca 25 % av ungdommene i ungdomsskolen vært beruset, mot ca 50 % i Debutantene er også i gjennomsnitt minst ett år eldre i 2007, i 2011 fortsetter denne utviklingen med ytterligere økning i debutalder. Debut alle % av gruppen Alle 2007 Alle Aldri vært beruset Under 12 år 12 år 13 år 14 år 15 år 16 år 17 år 18 år Alder 5

6 Når det gjelder jentene har de samme utvikling som gruppa totalt, med færre debutanter og høyere debutalder når det gjelder beruselse med alkohol, men fortsatt er det jentegruppa som har tidligst- og flest debutanter. Debut beruselse jenter % av gruppen Jenter 2007 Jenter Aldri vært beruset Under 12 år 12 år 13 år 14 år 15 år 16 år 17 år 18 år Alder. Færre voksne gir alkohol til ungene sine når de går i ungdomsskolen (ca 10 % i 2007 mot ca 20 % i 2002.) De fleste av elevene ved Kippermoen ungdomsskole skulker ikke og trives godt der de bor. Vefsn kommune har likevel utfordringer. Jentene røyker mer enn guttene. Det er flere jenter enn gutter som sier de har drukket seg fulle. Når vi spør deltakerne i undersøkelsen om hvem som har prøvd marihuana (hasj) får vi samme totaltall i 1997,2002,2007 og 2011 ca 9 % av ungdomsgruppa har prøvd. Resultatene fra undersøkelsen kan tyde på at det jobbes bra med store deler av ungdomsgruppa, men fortsatt er det en gruppe på ca 10 % som utsettes for risikofaktorer. Særlig er situasjonen blant de jentene som er i denne gruppa bekymringsfull. I 2011 gjennomførte vi ungdomsundersøkelsen også i grunnskolen i Grane og Hattfjelldal, samt blant hybelbeboerne fra disse kommunene. Tallene Grane og Hattfjelldal kommune skiller seg ikke i nevneverdig grad fra Vefsn. Det er ikke foretatt samme type ruskartlegging i voksengruppa, men Vefsn kommune har gjennomført en HEPRO undersøkelse. Denne undersøkelsen beskriver den generelle situasjonen i befolkningen når det gjelder helsetilstand og miljøforhold. Vefsn kommer ut med gode resultater på mange områder når det gjelder trivsel, bla når det gjelder kultur og fritidstilbud. Vefsn ligger lavt i forhold til gjennomsnittet i undersøkelsen når det gjelder hyppig inntak av alkohol. 6

7 Narkotika Tallene er hentet fra lokal undersøkelse og SIRUS statistikkbank, ( og Rusmidler i Norge 2011 ( Tallene fra SIRUS viser at man på landsbasis har hatt varierende narkotikabruk i årene 1997, 2002 og Bruk av narkotika Vefsn regionen, fordelt på år Tabell hentet fra lokalundersøkelse(2011) Tallene i kommunal undersøkelse er ikke direkte sammenlignbare med tallene fra SIRUS, men det kan se ut som om tallene når det gjelder prøvd narkotika i ungdomsgruppa for Vefsn ligger omentrent på landsgjennomsnitt. For Vefsn vil 9 % av ungdomsgruppa skoleelever år utgjøre omlag 120 til 160 ungdommer. I tillegg kommer voksne brukere og ungdom som enten er sluttet eller droppet ut av skolen, så det er ingen grunn til å betvile at Vefsn har et miljø for bruk og salg av narkotika. Doping og prestasjonsfremkallende preparater I den lokale ungdomsundersøkelsen svarer svært få at de bruker eller har prøvd slike midler. Dette betyr ikke at doping ikke er et problem i Vefsn. I politihøgskolens rapport 2009:3 om doping blir det antydet at man i ungdomsgruppen nasjonalt har en utbredelse av fenomenet i ca 0,5-5 %, men at fenomenet er overrepresentert blant ungdom som har sosiale utfordringer. 7

8 (se figur under). Det er derfor viktig at de fagmiljøene er kjent med dette og settes i stand til å forebygge doping blant sine brukere. Det blir fra politi og utekontakt antydet at det kan være en øking i gruppa som bruker doping det er derfor viktig at denne utviklingen følges nøye. Det er også viktig at de frivillige organisasjonene involveres i dette arbeidet. Innspill i prosessen Bilde fra ekspertmøte Som en del av kunnskapsprosessen ble mange aktører invitert til arbeidsmøter. Mange av de som arbeider innenfor de forebyggende tjenestene i Vefsn kommune var med på møtene som skulle kartlegge og foreslå tiltak innen for rusfeltet. Det ble avholdt totalt 5 møter, ett ekspertmøte og fire temamøter. 8

9 På ekspertmøtet ble det anbefalt at det videre arbeidet skulle ha 4 hovedtema: 1. Livssituasjonen til etablerte rusmisbrukere, særlig boligsituasjonen. 2. Tidlig intervensjon, særlig knyttet til arbeidet i helsestasjon og barnehage 3. Salg og skjenking av alkohol 4. Generell forebygging, med særlig vekt på bemanning, møtesteder, samarbeid og kunnskap Møte om livssituasjonen til rusmissbrukere avklarte at boligsituasjonen til denne gruppen ikke er tilfredsstillende. Det ble enighet om at det skulle arbeides videre med saken i administrasjonen og i utvalget slik at det skulle fremmes et konkret forslag til forbedringer i planen. Til møtet om tidlig intervensjon ble flere eksterne fagmiljø invitert for å orientere om tema. Konklusjonen fra møtet var at rådmannen utarbeider en plan for etablering av metode når det gjelder tidlig intervensjon i Vefsn kommune. De økonomiske og praktiske konsekvenser belyses i denne plan. I temamøtet om salg og skjenking ble flere utfordringer diskutert, blant annet reduserte skjenketider, butikksalg og reaksjon/konsekvenser på brudd på alkoholpolitiske retningslinjer uten at klare konklusjoner ble trukket på møtet. Når det gjelder møtet som omhandlet generell forebygging ble flere problemstillinger tatt opp. Leder av ungdomsrådet tok opp og fikk støtte i møtet om at man ønsket nye eller oppdaterte trivselsfremmende tiltak slik som ungdomsklubb og treningsstudio. Når det gjelder bemanning ble situasjonen i helsesøstertjenesten tatt opp spesielt, det kom også forslag om styrking av miljøarbeidertjenesten i tjenesteområde oppvekst og utekontakt. Møtet hadde også kunnskap som tema, hvordan man innhenter kunnskap og hvilken kunnskap som skal danne grunnlaget for beslutninger innenfor fagfeltet og hvordan ulike erfaringer og kunnskap blir gjort til kjenne for besluttingstakere. Forslag til Plandokument ble lagt ut til høring med høringsfrist primo mai. Det kom ikke forslag om vesentlige endringer av planen, men to nye tiltak ble tatt med i planen som legges fram for politisk behandling. Enkelte presiseringer ble også tatt til følge. Nettbruk Sosiale nettsteder blir en stadig større del av manges hverdag og er for mange en viktig sosial arena. Mange føler at det blir forventet at man skal være tilgjengelig store delene av døgnet. I ungdomsundersøkelsen svarer nesten halvparten av jentene at deres bruk av sosiale medier forstyrrer skolegangen deres. Det har i de senere årene også vært fokus på spillavhengighet i forskjellige former. Vefsn har innbyggere som har fått denne diagnosen. Det ble for en tid tilbake mye fokus på spilleautomater og automatene ble trukket bort fra markedet, men de er blitt erstattet av en ny type automater fra Norsk Tipping og ikke minst internettbaserte spill. Mange som tar kontakt med hjelpeapparatet i dag har problemer knyttet til forskjellige internettbaserte spill og tjenester som for eksempel nettpoker. Det er likevel ikke bare spill om penger og sosiale nettjenester som kan skape avhengighet. Spill av typen World of Warcraft der brukerne er del av en virtuell data- virkelighet kan også føre til avhengighet. Avhengighet kan føre til at nettbruk blir viktigere enn arbeid og utdanning. 9

10 Kommunen har fått og vil i fremtiden få henvendelser fra personer som er blitt spill/nettavhengige. Hjelpen som etterspørres kan være rådgiving, økonomisk hjelp og henvising til behandling. De av kommunens ansatte som får henvendelser fra spill/nettavhengige må vite at spesialkompetanse på området finnes i det lokale Distrikts psykiatrisk senter. Oppfølging og rehabilitering av rusmiddelavhengige Rustjenesten er pr i dag samorganisert med kommunal psykiatritjeneste i Rus- og psykiatritjenesten, og pr underlagt enhetsleder Helse. I oppfølgningen av rusavhengige som foregår i kommunal regi, inngår følgende: Bruk av tvangsbestemmelsene jf Khol 10-1, 10-2 og 10-3 Tiltak for gravide rusavhengige Råd, hjelp og veiledning til rusavhengiges familier og frivillige organisasjoner Individuelle oppfølgings- og rådgivningssamtaler Kartlegging av den enkelte rusavhengiges oppfølgings- og rehabiliteringsbehov, og koordinering av tiltak som iverksettes ut ifra denne Bruk av Individuell plan som oppfølgingsverktøy Henvise til behandling i 2. og 3. linjetjenesten, henholdsvis Vop og rusbehandlingsinstitusjoner Oppfølging og ettervern av rusavhengige i/etter behandlingsopphold Fokus på tverrfaglig og tverretatlig samarbeid rundt felles brukere, herunder bruk av ansvarsgruppemøter og samarbeidsmøter Innsøking og oppfølging av LAR-brukere (se egen beskrivelse) Miljøterapeutisk oppfølgning i heimen Oppdatering på nyheter fra rusfeltet/rusforskningen Sosialiserings- og nettverksarbeid; deltakelse i samfunnet og omgang med mennesker utenfor rusmiljøet er ekstra viktig i rehabiliteringsprosessen. Fokus på trygge og stabile boforhold. Det er særlige utfordringer knyttet til etablering av verdige botilbud til gruppen kronikere. Deltakelse i prosjektet Modell for helhjetlig rusarbeid sammen med Grane, Hattfjelldal, NAV og Helgelandssykehuset Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) Antall LAR-brukere i Vefsn kommune har økt betraktelig de siste årene, og det samme gjelder pågangen fra rusavhengige som ønsker å søke seg inn i LAR. Ikke alle fyller kriteriene for inntak i LAR, men hver enkelt har uansett krav på ei grundig kartlegging. Dersom søknaden avslås fra LARiNORD, vil likevel andre oppfølgingsbehov avdekkes i prosessen. I forbindelse med utarbeiding av ruspolitisk handlingsplan for perioden (skrevet 2008), hadde Vefsn kommune tre LAR- brukere. Pr mars 2012 har kommunen oppfølging av tolv LAR-brukere. I forbindelse med økt innsøking i LAR, utfordres Rus-og psykiatritjenesten på å ivareta brukerne på en tilfredsstillende måte. Kommunen har knappe ressurser innen rusomsorgen, 10

11 men har allerede i søknadsprosessen forpliktet seg til en omfattende oppfølging av LARbrukeren. Hyppig kontakt med brukeren og hjelpeapparatet for øvrig er viktig blant annet for å kunne avdekke og forebygge sidemisbruk, samt bidra til å forhindre videresalg av medisinen. Rustjenesten er samorganisert med den kommunale psykiatritjenesten, men har et eget team som består av to miljøterapeuter og en fagleder for tjenesten. LAR-brukerne i Vefsn kommune er blandingsbrukere, med et tidligere stort forbruk av sentralstimulerende stoffer, samt benzopreparater i tillegg til opiatene, noe som gjør det ekstra utfordrende i forhold til sidemisbruksproblematikken. LARiNORD har observert at LAR-brukerne i Vefsn kommune har dårlig rusmestring (høyt sidemisbruk) sammenlignet med andre kommuner. Dette samsvarer med tjenestens egen opplevelse. Dette tas på alvor, og kommunen har fått midler fra Fylkesmannen til å styrke oppfølgingen av nettopp denne gruppen rusavhengige. Gjennom ei ekstra ruskonsulentstilling ønsker en å forhindre at oppfølgingen av LAR-brukerne til dels må vike gruppen for andre arbeidsoppgaver. Psykiatri- og rustjenesten ser videre et økende antall unge (18-25 år) som er hardt belastet både i forhold til rus og psykiatri, og som ikke har et behandlingsapparat rundt seg. Disse avdekkes gjerne i kontakt med NAV når de for eksempel står uten bolig eller penger til sitt livsopphold. En opplever også å få telefoner fra somatisk sykehus i forbindelse med innleggelser knyttet til rus, hvor det er ønskelig at rustjenesten kobles inn. Målet for rustjenesten er å bidra til at alle brukergrupper som sliter med rusavhengighet skal få oppfølging dersom de ønsker det. Gjennom styrking av tjenesten i form av ei stilling øremerket LAR-brukere, frigjøres tid som kan benyttes til oppfølging av unge rusavhengige, og en får videreutviklet tjenesten i ønsket retning. Konklusjon kartlegging Gruppa har to hovedkonklusjoner 1. Vefsn kommune gjør en god innsatts for store deler av ungdomsgruppa, men våre tall avdekker at vi ikke får den samme fine framgangen i hele ungdomsgruppa. Undersøkelsene våre kan tyde på at vi har ei gruppe på ca 5-10 % av ungdommene som utsettes for betydelige risikofaktorer når det gjelder rus /kriminalitet. Det kan se ut som mange av disse ungdommene har over tid blir utsatt for risikofaktorer som lite oppfølging, foreldrelanging og få eller ingen grenser i heimen. Det kan se ut som de tiltak vi nå driver innenfor fagområdet gir god effekt på ungdomsgruppa generelt, men makter ikke å gjøre denne utsatte 10 % - gruppen mindre. Det er grunn til å stille spørsmålet Kommer vi for sent i gang med forebyggende tiltak? Det er store kostnader knyttet til ikke å ha systemer som forebygge denne type problem. 2. Når det gjelder situasjonen for etablerte rusmiddelavhengige ser det ut som situasjonen er bekymringsfull, særlig gjelder dette bo-situasjonen. Det kan se ut som de etablerte ordingene både når det gjelder fysiske utforming og plassering, samt sosial oppfølging av rusboliger ikke er tilfredsstillende. 11

12 DEL 2: MÅL Hovedmål/visjon: Kommunens rusmiddelpolitikk tar sikte på å forebygge og redusere skadevirkningene av alle typer rusmidler for kommunens innbyggere. Delmål 1: Delmål 2: Delmål 3: Vefsn kommune ønsker å fremme alkohollovens formål om i størst mulig utstrekning å begrense samfunnsmessige og individuelle skader forårsaket av alkoholbruk. Alle kommunale enheter skal sammen med eksterne aktører på et tidligst mulig tidspunkt ta aktivt del i arbeidet med å forebygge rusmiddelmisbruk. Det skal benyttes kunnskapsbaserte metoder slik at kommunen kan sette inn rett type tiltak i forhold til de utfordringer vi har. Alle tjenester skal samarbeide slik at rusmiddelmisbrukere skal få et verdig liv. Delmål 1 Delmålet klargjør at arbeid med forebygging av rusmiddelmisbruk er en oppgave som hele lokalsamfunnet må ta del i. Arbeidet med å forebygge må starte før problemene blir for store. Derfor er det viktig å involvere atskillig flere aktører som har både forutsetninger og muligheter til å ta del i dette arbeidet og bør også forpliktes til det. Holdningsskapende arbeid blant voksne må prioriteres. Dette er våre resultatmål : Ingen av elevene på ungdomskolene i Vefsn skal være faste røykere. Høyere debutalder blant ungdom når det gjelder alkohol, særlig blant jenter. Det skal være en svært restriktiv praksis når det gjelder utskriving av B-preparater til ungdom under 20 år. Etablering av metode for tidlig intervensjon skal gi bedre - Aktivitet i barnehagens tverrfaglige ressursteam - Meldingspraksis mellom barnehage, helsesøstertjeneste og barnevernet. 12

13 Delmål 2 Alkohol er det rusmiddelet i landet som er årsak til flest problemer og som krever mest ressurser i forhold til forebygging, omsorg og behandling. Av disse grunner er det viktig at kommunen i samarbeid med den del av næringslivet som selger eller skjenker alkohol, har et system som på den ene siden kan bidra til å forebygge misbruk, og på den andre siden kan virke kontrollerende. Det siste også av hensyn til at næringen skal kunne oppleve at kommunen praktiserer likhet og rettferdighet ovenfor bevillingsinnehaverne. Kontrollvirksomhet med reaksjoner ved brudd blir en vesentlig del av dette arbeidet. Kontrollvirksomheten videreføres med egne kontrollører, da dette viser seg å gi et godt grunnlag for oppfølging av den enkelte kontrollør, som igjen gir et godt grunnlag for den enkelte kontroll. Et tett samarbeid mellom skjenkekontoret og kontrollørene er avgjørende for at brudd på alkohollovgivningen skal avdekkes og rapporteres på riktig måte, og at kontrollørene løpende får den opplæringen de har behov for. Retningslinjene skal legge til rette for forsvarlig håndtering av alkohol som salgs- og nytelsesvare. Vefsn kommune har som mål å motvirke brudd på alkohollovgivningen gjennom et godt og nært samarbeid med bransjen. Vefsn kommune viderefører sitt samarbeid med KoRus Nord om Ansvarlig Alkoholhåndtering, herunder å gi kurs til bevillingshaverne i Ansvarlig Vertskap. Samarbeidet med KoRus- Nord gir kommunen god støtte og kompetanse på bevillingsområdet, noe som bidrar til en bedre oppfølging og opplæring av bevillingshaverne. Dette er våre resultatmål : Økt antall skjenkekontroller. Fortsatt nedgang i solgte alkoholenheter Delmål 3 Dette er en krevende målsetting for Vefsn kommune. Vefsn kommune skal gi den hjelp som rusmiddelavhengige måtte få behov for i sin hverdag eller for å komme ut av sin vanskelige livssituasjon. Noen vil kunne ha behov for et samtaletilbud eller støttekontakt, mens andre vil kunne ha behov for hjemmetjeneste eller bistand til å skaffe bolig. Andre igjen vil kunne ha behov for bistand fra et annet behandlingsingsnivå (behandling på institusjon). Uansett hjelpebehov, vil en være avhengig av flere instanser på ulike nivå. Vefsn kommune må sørge for at denne innsatsen blir koordinert. Dette er våre resultatmål : Rusavhengige i Vefsn skal tilbys trygge boforhold. Rusavhengige i Vefsn skal ha tilbud om arbeid eller aktivitet. 13

14 DEL 3 : TILTAK Tiltak 0.1 Videreføring av tidligere plan Ansvar: Rådmannen Tidsfrist: Løpende Økonomisk konsekvens: Allerede finansierte tiltak. Beskrivelse av tiltaket: Det er i tidligere plan etablert rusforebyggende tiltak som: Opprettelse av utekontakt. Opprettelse av miljøterapeuter Ungdomsklubb Opprettelse av SLT-koordinator i rådmannens stab. Rusforebyggende tiltak i skolen. Det er imidlertid ingen tvil om at disse tiltakene er svært viktige, og de er forutsetningen for at det settes opp nye tiltak. Det betyr at dersom kommunestyret velger å legge ned noen av disse tiltakene, så er mye av grunnlaget borte for en ny rusmiddelpolitisk handlingsplan. Tiltak delmål 1 Tiltak 1.1 Tidlig intervensjon Ansvar: Rådmannen Tidsfrist: Økonomisk konsekvens : År Driftsutgift 550,000,- 550,000,- 550,000,- 550,000,- Beskrivelse av tiltaket: Vefsn kommune skal etablere en ordning for tidlig intervensjon gjennom å innføre metoder som identifiserer sosiale problemstillinger i gruppen, samt en adekvat tiltaksrekke som kan møte disse problemene. Vefsn kommune driver med mange aktiviteter som er trivselsfremmende og forebyggende. Det jobbes i skolen med ulike forebyggende tiltak og i den senere tid er nye tiltak realisert, slik som miljøarbeider i skolen og utekontakt. Det synes likevel slik at det er ei gruppe på ca 5 til 10 % av ungdommer som utsettes for risikofaktorer og som vi ikke har funnet adekvate tiltak for. 14

15 Det er viktig at virksomme kunnskapsbaserte tiltak settes inn mot barn og unge og deres nettverk når det har størst mulig effekt. Tiltak må ikke utsettes i påvente av at ting skal bli bedre, men det må handles før problemene blir irreversible. Vefsn kommune ønsker derfor å ha særlig fokus på barn og familier når de er i kontakt med helsesøster/jordmor og barnehage. Vi ønsker å ta i bruk metoder som identifiserer sosiale problemstillinger i denne gruppen, samt en adekvat tiltaksrekke som kan bøte på disse problemene. Det er flere kunnskapsbaserte metoder for tidlig intervensjon som kommunen må vurdere, felles for dem er at kommunen må avsette ressurs tilsvarende ca 100 % stilling til koordinering/veiledning. Rådmannen får i oppgave å organisere en slik tiltaksrekke, velge metodikk, samt å legge fram for politisk nivå en orientering i første kvartal 2013 der arbeidet så langt beskrives. Tiltak 1.2 Kompetanseheving innenfor rusforebygging og etablering av samarbeidsforum Ansvar : SLT-koordinator Tidsfrist: 2012, ved innvilging av ekstern støtte. Økonomisk konsekvens i budsjett og økonomiplan : År Driftsutgift , , , ,- Kommunen har mange arbeidstakere som arbeider innenfor områder som yter rusforebyggende tjenester. Flere av disse møter mennesker med vansker relatert til rus, atferd og psykiatri. Disse arbeidstakerne har ofte spesialkompetanse innefor fagfeltet, men mange skulle hatt bedre muligheter for erfaringsdeling, oppdatering og utviding av sin kompetanse. Årlig bør det arrangeres en erfaringskonferanse i Vefsn regionen. Til denne konferansen inviteres også politikere, ungdom, brukere og andre interesserte. Deler av utgiftene til denne dekkes innefor ordinære opplærings/kompetanse/kursmidler, i tillegg søkes det om økonomisk og faglig støtte fra fylkesmannen, kompetansesenter og andre instanser. Aktuelle tema for konferanse 2012/13 vil være; - Felles arbeid i regionen - Doping Den enkelte enhetsleder er ansvarlig for at tiltaket innarbeides i enhetens virksomhetsplan slik at fagfolk knyttet til de ulike enhetene kan delta i konferansen. Politirådet forespørres om å være fast arrangør av denne konferansen. 15

16 Tiltak 1.3 Unge og rus Ansvar: Enhetsleder i det enkelte oppvekstsenter Tidsfrist: Løpende Økonomisk konsekvens: Ingen Grunnskolen i Vefsn hadde jobbet med ulike rusforebyggende tiltak før undersøkelsen i Mange av tiltakene var tilfeldig valgt og hadde ikke forankring i den enkelte skole. Etter undersøkelsen 2002 ble tidlig klart at man ønsket å gjennomføre mer kunnskapsbaserte rusforebyggende tiltak i skolen. Gjennom et samarbeid med Kompetansesenter for rus i Nord-Norge t ble programmet Unge og rus valgt. Kompetansesenteret stilte med økonomisk og faglig oppfølging av prosjektet. Mange lærere ble kurset og det ble utpekt ressurspersoner på den enkelte skole med et spesielt ansvar for gjennomføring av tiltaket. Programmet er gjennomført for de aller fleste elevene i grunnskolen siden Tiltaket involver lærere, elever og foreldre/foresatte i problemstillingen ungdom og rus. Særlig viktig er involvering av foreldre og dialogen dem i mellom. Ytterligere informasjon finnes på internett: Læreplanen Kunnskapsløftet setter også kunnskapskrav innenfor fagfeltet. Fra læreplan i naturfag emne Kropp og helse: Mål for opplæringen er at eleven skal kunne gjøre greie for hvordan livsstil kan føre til sykdom og skader, og hvordan det kan forebygges gjøre greie for hvordan bruk av rusmidler kan føre til helseskader og drøfte hvordan den enkelte og samfunnet kan forebygge helseskadene Resultatene fra ungdomsundersøkelsene i 2007 og 2011, kontra 2002 viser at alkoholdebutanter i ungdomskolen blir eldre og færre, og at foreldrene i større grad en tidligere setter grenser for sine egne ungdommer. Vi tror at programmet Unge og rus er en av faktorene i denne forandringen. Unge og rus gjennomføres for alle elever i grunnskolen i 7. klasse, opplegget gjentas i 8. eller 9 klasse. Rektor ved det enkelte oppvekstsenter er ansvarlig for gjennomføring. Emnene er obligatoriske i Kunnskapsløftet og kompetansesenteret står for faglig oppfølging av prosjektet med kursing lokalt, slik at prosjektet bør kunne gjennomføres uten ekstra tilførsel av midler. 16

17 Tiltak 1.4 Opprettelse av miljøterapeuter i kommunens skoler og oppvekstsenter Ansvar: Kommunalsjef for oppvekst. Tidsfrist: Stillingene iverksettes/opprettes med virkning fra skoleåret 2013/14 ( ) Økonomisk konsekvens (4-års perspektiv): År Driftsutgift , Driftsutgiften utgjør omtrentlig kostnader for 2,5 stillinger (1 stilling ved hver nevnt skole+ ½ stilling ved Mosjøen oppvekstsenter). Tilsatte i disse stillingene må ha helse- og sosialfaglig utdanning på høyskolenivå. Beskrivelse av tiltaket: Hensikten med stillingene er å gjøre skolene og oppvekstsentrene bedre i stand til å fange opp elever og barnehageunger med problemadferd og mestringsproblemer på et tidligst mulig stadium. Hjelpe barna og deres foreldre slik at utsatte barn og unge kan få og oppleve en bedre hverdag, være kontaktledd mellom barnehage, skole, hjem og andre instanser, samt delta i skolenes/oppvekst senterets arbeid med å hindre uheldig sosial utvikling. Stillingene vil være viktige samarbeidspartnere i det løpende samarbeidet mellom skolene/oppvekstsentrene og bl.a. skolehelsetjenesten, PPT-arbeidet og BUP (barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk). Modellen med miljøarbeider knyttet til skoler er i drift ved Kippermoen-, Granmoen- og Mosjøen skole der vi har svært gode erfaringer med modellen. Ved oppvekstsentrene Kulstad, Olderskog og Mosjøen foreslår vi opprettet 100 % miljøarbeiderstillinger med virkning fra skoleåret 2012/2013. Stillingene må ha sosialfaglig bakgrunn fra høyskolenivå. Tiltaket er basert på at kommunestyret finner dekning ved behandlingen av økonomiplanen. Tiltak 1.5 Styrking av helsesøstertjenesten Ansvar: Kommunalsjef for omsorg Tidsfrist: Stillingene iverksettes fra 2013 Økonomisk konsekvens (4-års perspektiv): År Driftsutgift Helsestasjonsvirksomheten er en lovpålagt tjeneste som skal ivareta det helhetlige forbyggende og helsefremmende arbeidet rettet mot barn og unge 0-20 år, og til gravide som ønsker å gå til svangerskapskontroll i tilknytning til helsestasjonen. Tjenesten skal være et 17

18 lavterskeltilbud, og det stilles krav til tilgjengelighet for alle målgruppene. Den skal ha en fremtredende rolle i det helsefremmende og sykdomsforebyggende arbeid og bidra til å sikre trygg utvikling hos barn fra fødsel til skolestart Helsestasjonen er den eneste helsetjenesten som vurderer barnas helse på faste tidspunkter de første leveårene. Dette lavterskeltilbudet gis til alle barn og deres foreldre, og benyttes av nær 100 % av populasjonen. Derfor vil denne tjenesten være sentral i arbeidet med tidlig intervensjon. Det vil være svært vanskelig eller umulig å etablere virksomme tiltakskjeder for tidlig intervensjon uten at denne tjenesten er med. Samtidig må tjenesten etter lov gi et bredt tilbud av tjenester og må stadig etablere nye tilbud. Eksempler på dette er oppfølging av for tidlig fødte barn, nye retningslinjer for veiing og måling, oppfølging ved overvekt og fedme, forebygging og oppfølging av kjønnslemlestelse, forebygging av tvangsekteskap, tidlig signalisering av omsorgssvikt og HPV vaksinasjon av jenter. Disse nye satsingsområdene, faglige krav og oppgaver, samt ansvar kommer i tillegg til allerede eksisterende oppgaver. Tjenesten melder at de allerede har problemer med å holde seg innenfor ulike lover og forskrifter knyttet til sin tjeneste. Det er derfor lite trolig at man kan klare både å kutte i tjenesten samtidig som man etablere ny ordning for tidlig intervensjon. Tiltak 1.6 Styrke samhandlingen mellom allmennlegene og lokal farmasøyt når det gjelder legemiddelhåndtering i kommunen. Ansvar: Kommuneoverlege Tidsfrist: Løpende Økonomisk konsekvens: Ingen Beskrivelse av tiltaket: Det er særs viktig at forbruk og forskrivning av vanedannende medikamenter i Vefsn samfunnet er under kontroll, slik at forskrevet medisin ikke blir introduksjon til rusmissbruk. Det er viktig at det i denne planen sies noe om legemidler, da de kan bli misbrukt og skape avhengighet. Selv om legene lokalt er observante ovenfor problemstillingen ønsker vi å benytte farmasøytisk fagekspertise som finnes lokalt til å sette ekstra fokus på dette området via et forpliktende og økt samarbeid. Kommuneoverlegen har i dag jevnlig allmennlegemøter med alle fastlegene, og vi ønsker at foreskrivningspraksis og statistikk over forbruk av vanedannende legemidler blir jevnlig tema i slike møter. I tillegg er det ønskelig at det etableres en faglig legemiddelgruppe i Vefsn. Slik som er foreslått av arbeidsgruppe for legemiddelhåntering i Vefsn kommune. I forbindelse med årlig resultatorientering fra denne planen legges det fram statistikk som viser foreskriving av vanedannende medikamenter i Vefsn. 18

19 Tiltak 1.7 Treffsted og aktiviteter for ungdom Ansvar: Kommunalsjef omsorg og samfunnsutvikling. Tidsfrist: Økonomisk konsekvens (4-års perspektiv): År Driftsutgift Rådmannen legger innen fram for politisk behandling ny organisering av kommunens ungdomsarbeid innefor eksisterende økonomiske rammer. Som en del av kartleggingsprosessen i forbindelse med ruspolitisk plan kommer det fram at måten ungdomsklubben drives nå ikke imøtekommer ønskene til ungdomsgruppen. Rådmannen bør gå i gang med et bredt arbeid for å fornye kommunes ungdomsarbeid. Rådmannen bør sammen med ungdomsrådet tilknytte seg en ekspertgruppe av ungdom som gir innspill i denne prosessen. Eksempler på tema og innfallsvinkler kan være: Hvilket innhold bør et moderne kommunalt ungdomsarbeid ha? Hvilke voksne bør være tilknyttet et slikt tilbud? Hvilke egenskaper og kompetanse bør være viktigst for ungdomsarbeideren? Bør ungdom ha en sterkere innvirkning på hvilke personer som skal arbeide med ungdom? Bør man ha faste lokaliteter og eventuelt hvor bør disse ligge? Skal man ha et nærmere samarbeid med andre kommunale tjenester, hvem? Skal man ha et nærmere samarbeid med frivillige lag og foreninger, hvem? I tillegg bør gruppa hente kompetanse både eksternt og internt. Rådmannen får i oppgave sammen med ungdomsråd og ekspertgruppa(ungdom) å legge fram for kommunestyret innen , ei ny ordning for kommunens ungdomsarbeid i Vefsn kommune. Tiltak 1.8 MAKKER - Motiverende kontaktperson med koordineringsteam Ansvar: Rådmannen Tidsfrist: 2012 Økonomisk konsekvens: År Driftsutgift 0 0, , ,- Eksterne midler Beskrivelse MAKKER - motiverende kontaktperson med koordineringsteam, er et prosjekt som skal forsøke å få unge brukere av NAV-systemet til å snu ei negativ sosial utvikling. En ser for seg at en prosjektarbeider har svært få brukere som han arbeider med samtidig, kanskje bare 1-5 brukere. Hver av disse skal i en periode på 3-6 måneder ha personlig oppfølging av 19

20 prosjektarbeider og ei koordinerende gruppe sammensatt av aktuelle aktører i klientens liv. Målsettingene, tiltakene og arbeidet til brukeren i prosjektet skal være formalisert i en skriftlig avtale. Avtalen skal sette krav til både klient og samarbeidsaktørene. Eksempler på samarbeidsparter kan være skole, familie, OT- tjenesten, politiet, kommunene og konfliktrådet. Budsjett År Utgifter Administrative utgifter , , ,- Prosjektledelse , , ,- Lønn , , ,- Sum utgifter , , ,- Inntekter Egenandel , , ,- Søknadssum , , ,- Sum inntekter , , ,- Utprøving av prosjektet finansieres ved prosjektmidler, men kommunal egenandelen i dette prosjektet vil være ledelse av prosjektet, møtevirksomhet og arbeidet til samarbeidende instanser samt diverse kontorutgifter slik som leie av kontor, kopiering etc. Tilskudd vil gå til lønn av prosjektarbeider. Hovedmål MAKKER motiverende kontaktperson med koordineringsteam skal gjennom koordinerte tiltak dyktiggjøre bruker for å hindre at unge under 25 år etablerer et langvarig klientforhold til offentlige økonomiske støtteordninger som sosialhjelp eller trygd. Delmål Etablere individrettet avtale og nettverk for den enkelte deltaker i prosjektet. Hjelpe den unge til å takle egen negativ atferd og bevege seg i retning av positiv virksomhet. Motivere bruker til å ta i bruk egene resurser og nettverk knyttet til utdanning, arbeid, hjem og fritid i arbeidet. Hindre marginalisering og klientifisering av unge voksne. Tiltaket skal bygge på en tverrfaglig plattform der taushetsplikt er avklart i avtale mellom bruker og prosjektet. Målgruppe Første prioritet i prosjektet skal være unge under 25 år som får sosialstønad for første gang, men unge som er i ferd med å etablere et langvarig klientforhold i forhold til offentlige økonomiske støtteordninger som sosialhjelp eller trygd kan også være aktuelle. Målgruppen for deltagere i MAKKER er ungdom mellom år. Kriteriet for utvelgelse er at deltagerne søker om penger til livsopphold. Utvelgelse av aktuelle kandidater skjer i 20

21 all hovedsak ut fra NAVs kjennskap til og arbeid med ungdom. Den enkelte ungdom kan i samarbeid med NAV få MAKKERsom vilkår for utbetaling av støtte/stønad Arbeidsoppgaver i prosjektet. Deltagere som blir tatt inn i prosjektet vil bli fulgt opp av et koordineringsteam som ledes av prosjektarbeider. Teamets sammensetting vurderes ut fra hver enkelt sak og settes opp i samarbeid med ungdommen som skal følges opp. Eksempler på deltagere kan være familie, OT-tjeneste, barnevern, skolehelsetjenesten, utekontakt, barne- og ungdomspsykiatri, politi, skole og lignende (ikke uttømmende liste). Organisering Makker- motiverende kontaktperson med koordineringsteam ledes av Avdelingsleder ved Nav og er organisert med følgende grupper: Prosjektgruppa for Personlig kontaktperson med koordineringsteam : OT-tjenesten Leder fra Nav SLT-koordinator Forebyggende Mosjøen politistasjon Leder, Barnevern Vefsn kommune Prosjektmedarbeider Ved behov vil andre bli innkalt til prosjektgruppa Strategisk ledelse i Vefsn kommune er styringsgruppe for prosjektet. Prosjektet evalueres i forbindelse med resultat vurdering ruspolitisk plan 2014 Tiltak 1.9 Ungdata -ungdomsundersøkelse Ansvar : SLT-koordinator Tidsfrist: 2015 Økonomisk konsekvens: Driftsutgift Tilskudd andre ,- 0 Vefsn kommune har jevnlig gjennomført ungdomsundersøkelser for å få oversikt over den generelle situasjonen i ungdomsgruppa. Under forutsetning av ekstern finansiering gjennomføres ungdomsundersøkelse ved utløp av planen for å kunne evaluere resultatmål og som grunnlag for videre arbeid. Vefsn kommune skal bruke Ungdata opplegget til Nova og prøver å få finansiert denne undersøkelsen eksternt. 21

22 Tiltak 1.10 Tiltak mot doping Ansvar : SLT-koordinator Tidsfrist: 2013 Økonomisk konsekvens: Driftsutgift , , , ,- Med bakgrunn i kartlegging og innspill i prosessen stilles det til disposisjon til arbeid mot doping. Rådmannen etablerer kontakt mellom aktuelle kommunale innstanser og aktuelle eksterne. Pengene kan brukes til å styrke aktuelle lokale prosjekter eller til at nye etableres. Pengene er først å fremst ment til praktisk arbeid med aktuelle grupper og enkeltpersoner. Testing av utøvere både på terningsenter og i det frivillige kan være et mulig tiltak. 22

23 Tiltak delmål 2 Tiltak 2.1 Alkoholpolitiske retningslinjer Ansvar: Rådmannen Tidsfrist: 2012 Økonomisk konsekvens: År Nettoutgift DEL I - Innledning 1.1 Formål Vefsn kommune ønsker å legge til rette for forsvarlig håndtering av alkohol som salgs- og nytelsesvare. Vefsn kommune har som mål å motvirke brudd på alkohollovgivningen gjennom et godt og nært samarbeid med bransjen. 1.2 Virkeområde Retningslinjene gjelder for alle som søker og innehar salgs- eller skjenkebevilling fra og frem til nye retningslinjer er vedtatt. Retningslinjene gjelder som et supplement til Lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. av nr. 27 og Forskrift om omsetning av alkoholholdig drikk mv. av nr DEL II Felles regler for alminnelige salgs- og skjenkebevillinger 2.1 Bevillingsperioden Salgs- og skjenkebevillinger gis for inntil 4 år, med opphør 30. juni året etter at nytt kommunestyre tiltrer. 2.2 Saksbehandling Søknaden Søknad om salgs- eller skjenkebevilling skal leveres på skjema angitt av Vefsn kommune. Nødvendig tilleggsdokumentasjon skal fremkomme av søknadsskjemaet og vedlegges søknaden Tidsfrister Vefsn kommune tilstreber raskest mulig behandlingstid for salgs- og skjenkebevillingssøknader, samtidig som vi skal ha en forsvarlig håndtering av søknadene. Kommunen har inntil fire måneder på å behandle en søknad om salgs- eller skjenkebevilling. Fristen løper fra det tidspunkt all nødvendig dokumentasjon har kommet inn til kommunen. Fristen gjelder tilsvarende for endring av salgs- og skjenkebevilling. 23

24 Ved komplekse saker kan fristen forlenges én gang. Forlengelsen skal begrunnes, og søkeren skal få begrunnelsen før den opprinnelige fristen er ute. Oversittelse av saksbehandlingsfristen medfører ikke at bevilling er innvilget Saksbehandling - søknad om ny salgs- og skjenkebevillinger og ny bevillingsperiode Etter at søknad med nødvendig dokumentasjon er mottatt, skal kommunen så raskt som mulig gi søkeren et foreløpig svar med opplysninger om saksbehandlingsfrist, hvilket kommunestyremøte det antas søknaden skal behandles i, og om klageadgang. Søknaden sendes på høring til følgende instanser: politiet skattemyndighetene ligningsmyndighetene rustjenesten Drevjamoen militærleir Når høringsuttalelsene er kommet inn til kommunen, sendes saken til kommunestyret for behandling Saksbehandling endring av salgs- og skjenkebevillinger Endringer i salgs- og skjenkebevilling som ikke krever behandling av kommunestyret, avgjøres administrativt av rådmannen eller den han bemyndiger. Søknaden sendes på høring til de instanser som er relevante for søknaden, herunder: politiet skattemyndighetene ligningsmyndighetene rustjenesten Når høringsuttalelsene er kommet inn til kommunen, avgjøres saken snarest mulig. Vedtak sendes direkte til bevillingshaver Utvidede skjenkebevillinger Søknad om utvidet skjenkebevilling skal være inne hos kommunen senest 14 dager før arrangementet skal finne sted. 2.3 Førstegangssøknader Til førstegangssøknader om skjenkebevilling skal det vedlegges følgende dokumentasjon: kopi av brukstillatelse fra bygningsmyndighetene kopi av meldeskjema til Mattilsynet, stemplet av Mattilsynet* Kopi av kvittering for betalt alkoholgebyr skal fremlegges innen 1 måned etter at bevillingen er vedtatt. * gjelder kun for skjenkebevillinger 2.4 Vilkår for å inneha salgs- eller skjenkebevilling Kommunestyret står fritt til å sette vilkår for den enkelte salgs- og skjenkebevilling i medhold av alkoholloven 4-3. Slike vilkår kan være blant annet: 24

25 Styrer og / eller stedfortreder skal delta på Ansvarlig Vertskap kurs innenfor en 4-års periode Det skal være ordensvakter (innen et visst tidsrom) Aldersgrense bekreftelse på at samtlige ansatte er registrert i arbeidstakerregisteret, at alle ansatte har lovlige arbeidskontrakter og at det er tegnet yrkesskadeforsikring for alle ansatte 2.5 Antall bevillinger Vefsn kommune vil ikke regulere antall salgs- og skjenkesteder i kommunen. 2.6 Sosialpolitiske hensyn Vefsn kommune skal til en hver tid ta sosialpolitiske hensyn med i vurderingen når nye bevillinger blir gitt. Slike hensyn kan være skjenketetthet i området, eksisterende tilgjengelighet i kommunen totalt, områdets formål (boligområde, område hvor barn og unge ferdes i stor grad) mv. Sosialpolitiske hensyn skal også være med i vurderingen når skjenketider vedtas. 2.7 Bevillingsgebyr Fastsettelse Gebyr for fast bevilling fastsettes for ett år av gangen i medhold av alkoholloven 7-1, jf. alkoholforskriften kapittel Alminnelige salgs- og skjenkebevillinger Oppgave for faktisk omsetning i året før og forventet omsetning i inneværende år skal sendes Vefsn kommune innen 1. april hvert år. Omsetningsoppgaven skal ha vedlagt omsetningsoppgaver fra leverandører Skjenkebevilling for enkeltanledning Skjenkebevilling for en enkelt bestemt anledning koster kr. 500,- per dag i bevillingsgebyr, med mulig tillegg beregnet ut fra faktisk omsatt mengde alkoholholdig drikk. Gebyret må være betalt før arrangementets start for at bevillingen skal være gyldig Ambulerende skjenkebevilling For ambulerende bevilling kan bevillingsmyndigheten kreve et fastbeløp per dag, jf. alkoholforskriften 6-2, annet avsnitt. Beløpet er p.t. kr 280, Kommunens bruk av bevillingsgebyr Inntekten av bevillingsgebyr skal gå til dekning av kontrolltiltak, opplæring av kontrollører og opplæring av medlemmer av omsorgsutvalget og kursing av bevillingshaverne. Eventuelt overskudd skal nyttes til rusforebyggende arbeid. 2.8 Kunnskapsprøven om alkoholloven Avleggelse av prøven Kunnskapsprøve om alkoholloven skal være avlagt og bestått før søknad om salgs- eller skjenkebevilling tas til behandling. Det betales et gebyr til kommunen for avleggelse av prøven, p.t. kr 400 per prøve. Beløpet skal være betalt før prøven avlegges. 25

26 Det utstedes bevis for bestått prøve Karanteneperiode ved stryk Ved stryk 1. gang gis det 1 ukes karantene før man kan ta ny prøve. Ved stryk 2. gang gis det 3 ukers karantene før man kan ta ny prøve. Ved stryk 3. gang gis det 2 måneders karantene før man kan ta ny prøve. Det gis ikke anledning til å avlegge prøven mer enn fire ganger. DEL III Salgsbevillinger for alkoholholdig drikk med inntil 4,7 vol % 3.1 Det gis tillatelse til salg av alkoholholdig drikk med inntil 4,7 vol % fra dagligvarebutikk. Med dagligvarebutikk menes enhver forretning som driver salg av alminnelige dagligvarer, herunder matvarer og andre nærings- og nytelsesmidler, dyremat, vaske- og rengjøringsmidler, toalettartikler, husholdningsvarer av papir og plast, bone-, rense- og pussemidler. 3.2 Det gis kun tillatelse til salg av alkoholholdig drikk med inntil 4,7 vol % innenfor følgende tidsrom: mandag fredag lørdag og dager før helligdag Salgstidene for det enkelte utsalgssted fastsettes i bevillingsvedtaket. Salg av alkoholholdig drikk kan ikke skje på søn- og helligdager, 1. og 17. mai og på stemmedager for stortingsvalg, fylkestingsvalg, kommunestyrevalg og folkeavstemning vedtatt ved lov. 3.3 Vareutvalg rettet mot spesielle forbrukergrupper anses for å være tilstrekkelig når det dekker alminnelige dagligvarebehov for disse grupper. 3.4 Om stedet regnes som en dagligvarebutikk eller som en kiosk, avhenger av omsetningen av vareslagene. Vareutvalget i hyllene er ikke tilstrekkelig. 3.5 For de tilfeller der dagligvarebutikken har åpningstider utenfor tidspunktene for salgsbevilling i bevillingsvedtaket, skal det være fysisk tildekking av alkoholholdige varer på en slik måte at alkoholholdige varer ikke er synlige for butikkens kunder utenom de tider der alkoholhold drikk er tillatt solgt. 26

27 3.6 Det åpnes for søknader om salgsbevilling for dagligvarebutikker fra disse retningslinjene er vedtatt. Det vil ikke gis salgsbevillinger for dagligvarebutikker med virkning før Ordningen med vinmonopolets butikk opprettholdes. DEL IV Alminnelige skjenkebevillinger 4.1 Tidsbegrensning Det gis kun tillatelse til skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1-2 innenfor følgende tidsrom: mandag torsdag fredag - lørdag søndag og helligdag Det gis kun tillatelse til skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 3 innenfor følgende tidsrom: mandag torsdag fredag - lørdag søndag og helligdag Skjenketiden natt til 1. nyttårsdag, natt til skjærtorsdag, natt til 1. mai, natt til Kristi himmelfartsdag, natt til 17. mai, natt til 3. og 4. juledag, er de samme som for fredag og lørdag. For skjenking ved uteserveringer, gjelder de samme tidsbegrensninger som satt over. Skjenketidene for det enkelte skjenkested fastsettes i bevillingsvedtaket. 4.2 Mulige kombinasjoner Det er anledning til å gi skjenkebevilling med følgende kombinasjoner Alkoholholdig drikk gruppe Alkoholholdig drikk gruppe 1 og Alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 DEL V Skjenkebevilling for enkeltanledning og ambulerende skjenkebevilling 5.1 Saksbehandlingsregler Søknaden Søknad om skjenkebevilling for enkeltanledning og ambulerende skjenkebevilling skal leveres på skjema angitt av Vefsn kommune. Nødvendig tilleggsdokumentasjon skal fremkomme av søknadsskjemaet og vedlegges søknaden. 27