Prosjektbeskrivelse. Næringslivets hus - satsing på etablert næringsliv og nyetableringer

Transkript

1 Prosjektbeskrivelse Næringslivets hus - satsing på etablert næringsliv og nyetableringer Notatet inneholder en beskrivelse av aktiviteter som Omstillingsprogrammet ønsker å gjennomføre i delprosjektet Næringslivet Hus Skrevet av: Per E. Tesdal Status: Versjon: 1, 0 Opprettet: 09/11/2011 Sist endret: 06/01/ :25:00 A1/P1 Sider: 15

2 Prosjektbeskrivelse - Næringslivets hus - satsing på etablert næringsliv og nyetableringer Skrevet av: Per E. Tesdal Status: Versjon: 1, 0 Opprettet: 09/11/2011 Sist endret: 06/01/ :25:00 A1/P1 Innholdsfortegnelse PROSJEKTBESKRIVELSE - NÆRINGSLIVETS HUS - SATSING PÅ ETABLERT NÆRINGSLIV OG NYETABLERINGER 2 1. FORANKRING I MÅL OG STRATEGIER I OMSTILLINGSPROGRAMMET 4 PROSJEKTBESKRIVELSE - NÆRINGSLIVETS HUS - SATSING PÅ ETABLERT NÆRINGSLIV OG NYETABLERINGER 4 2. FORMÅL MED PROSJEKTET 5 3. MÅL FOR PROSJEKTET ADMINISTRASJON INFORMASJON KONTAKT OFFENTLIGE MYNDIGHETER FYSISK MØTEPLASS FOR NYE OG EKSISTERENDE NÆRINGSDRIVENDE MØTEPLASS KONTORPLASS TIL NYETABLERERE NYETABLERING ØYRIKET I SENTRUM 6 4. ADMINISTRATIV RESSURS HOVEDOPPGAVER ADMINISTRASJON INFORMASJONSARBEID ÅRSHJUL ADMINISTRERE UTLEIEKONTORER PLANLEGGE OG KOORDINERE ØYRIKE I SENTRUM FORVENTNINGER TIL ADMINISTRATIVE RESSURS BETINGELSER 7 5. NÆRINGSLIVETS HUS SOM MØTESTED 8 6. KONTORPLASS FOR NYETABLERERE HUSLEIE OG ØVRIGE BETINGELSER 9 7. ØYRIKET I SENTRUM FREMDRIFTSPLAN 10 Side: 2 av 15

3 Prosjektbeskrivelse - Næringslivets hus - satsing på etablert næringsliv og nyetableringer Skrevet av: Per E. Tesdal Status: Versjon: 1, 0 Opprettet: 09/11/2011 Sist endret: 06/01/ :25:00 A1/P1 9. OM HUSET (BANKTUN) OPP-PUSSING INNREDNING INFRASTRUKTUR DRIFTSUTGIFTER FORHOLDET TIL ANDRE DELPROSJEKT OG ANDRE AKTØRER NÆRINGSKONSULENTEN OMSTILLINGSPROGRAMMET SAMKJØRING RESSURSER KOMPETANSEHEVINGSPROSJEKT (UNDER ARBEID) REISELIVSSATSINGEN ET LEVENDE ØYRIKE (UNDER ARBEID) SUKSESSFAKTORER ETTER PROSJEKTPERIODEN 15 Side: 3 av 15

4 Prosjektbeskrivelse - Næringslivets hus - satsing på etablert næringsliv og nyetableringer Skrevet av: Per E. Tesdal Status: Versjon: 1, 0 Opprettet: 09/11/2011 Sist endret: 06/01/ :25:00 A1/P1 1. FORANKRING I MÅL OG STRATEGIER I OMSTILLINGSPROGRAMMET Omstillingsprogrammet i Karlsøy har som hovedmålsetting å skape en attraktiv kommune med vekst. Dette gjennom å styrke eksisterende næringsliv og skape minst 50 nye arbeidsplasser. Det er utpekt 5 fokusområder for omstillingsprogrammet. Styrke etablert næringsliv og Nyetablering er to av disse. Nedenfor er mål og strategier for disse to områdene tatt med. Dette delprosjektet skal bidra til realisering av mange av målene og strategiene for omstillingsprogrammet. Sammenhengen er vist ved å sette de aktuelle punktene i kursiv. Fokusområde 1: Styrke etablert næringsliv Mål: Å videreutvikle og styrke eksisterende arbeidsplasser Å oppnå økt distribusjon og markedsutvikling for lokale produkter Å skape rekruttering til og fornyelse av fiskeflåten Strategier: Økt samarbeid mellom eksisterende bedrifter (Eksempelvis koble primærnæringer, som landbruk og fiskeri, med reiseliv. Dette kan bidra til nye tjenester og produkter.) Skape arenaer for samhandling mellom næringsaktører Fokus på kompetanseheving Etablerte næringer må spisse sin kommunikasjon mot ulike målgrupper, slik at de fremstår som attraktive arbeidsplasser også for ungdom og kvinner Være aktive og dra nytte av deltakelse i regionalt utviklingsarbeid (jf. Strategisk næringsplan for Tromsø-regionen) Fokusområde 2: Nyetablering Mål: Skape et mer variert arbeidsliv gjennom nyetableringer i flere næringer. Dette med et spesielt fokus på kompetansearbeidsplasser. Skape ringvirkninger lokalt av Troms Krafts nyetablering Strategier: Øke samarbeid og nyskaping mellom næringsliv, FoU og offentlig sektor Skape forpliktende samarbeidsarena med Universitetet i Tromsø, Nofima og evt. andre viktige Side: 4 av 15

5 samarbeidspartnere innenfor FoU-miljøer Inngå samarbeid med Innovasjon Norge for å skape bedre rammebetingelser for kvinner og ungdom i etableringsfase Tilrettelegge for samhandling mellom studenter og lokalt næringsliv Tilrettelegge for nyetablerere gjennom fadderordning Å utvikle et sterkt sentrum (næringspark, næringsforening etc.) Danne innovasjonsnettverk Dra fordel av nærheten til Tromsø Identifisere behov og muligheter for lokale underleveranser til Troms Kraft 2. FORMÅL MED PROSJEKTET Næringslivet i Karlsøy består av få større bedrifter som for det meste er eid og styrt utenfor kommunen, og mange små lokale næringsdrivende. Det er 800 registrerte foretak/organisasjoner i kommunen. Det er ønskelig å utvikle et bredt næringsliv i kommunen både gjennom utvikling av eksisterende næringsliv og nyetableringer. Det er viktig å skape et miljø for næringsvirksomhet og bedre de generelle holdningene til å drive egen virksomhet. Næringslivslederne i kommunen har liten administrasjon i sine bedrifter og bruker derfor all arbeidstid og delvis fritid til å få bedriften til å overleve. Det er liten tid til å bidra i en dugnadssatsing for å styrke fellesskapet. Dette delprosjektet skal gi etablert næringsliv og nyetableringer: 1. en administrativ ressurs til å legge til rette for og gjennomføre felles-satsinger for næringslivet 2. opprette en fysisk møteplass for nye og eksisterende næringsdrivende. 3. tilby kontorplass til nyetablere i etableringsfasen 4. planlegge og koordinere Øyriket i sentrum Karlsøy mangler et samlingssted for eksisterende og nye næringsdrivende der næringsutvikling kan diskuteres blant likesinnede. Holdningen til næringsdrift er ikke positiv nok i Karlsøy-samfunnet noe et Næringslivets hus vil kunne endre. Vi må også få til et samspill mellom næringsliv, lag og foreninger og kulturliv. Det samspillet skal oppnås gjennom planlegging og koordinering av Øyriket i sentrum og gjennom den fysiske møteplassen. De fire elementene i delprosjekt gir gjensidig verdi til hverandre og summen av elementene er større enn hvert enkelt elements bidrag. 3. MÅL FOR PROSJEKTET 3.1 Administrasjon Informasjon Videreutvikle nettsida Næringslivet i Karlsøy slik at den alltid gir et oppdatert uttrykk av næringslivet i Side: 5 av 15

6 kommunen. Mål knyttes opp til antall treff. Opprette Næringslivet i Karlsøy på facebook, Mål på antall liker 200 Mediaoppslag: Mål på antall næringslivssaker på 15 pr år Mål på antall næringslivsoppslag fra Karlsøy i presse og radio, samt Karlsøy nærradio. 10 pr år Kontakt offentlige myndigheter Mål på utvikling av Karlsøy kommune som næringsvennlig kommune. Årlig spørreundersøkelse blant næringsdrivende om næringsvennlig kommune. Måltall om bedring må etableres etter at metode er valgt og første undersøkelse er gjennomført. 3.2 Fysisk møteplass for nye og eksisterende næringsdrivende Møteplass Arrangere minimum 4 åpne møter/seminarer i året. 1 av disse inklusiv årsfest. Arrangere minimum 10 torsdagsmøter i året ( uformelle lunchmøter første torsdag i måneden, stikk innom hvis du har anledning ) Etablert Næringslivets Hus som en naturlig møteplass for næringsdrivende, etablerere, lag og foreninger, det vil si alle som identifiserer seg med omstillingens hovedmål: En kommune i vekst 3.3 Kontorplass til nyetablerere Nyetablering 3 bedrifter etablert i lokalene i løpet av prosjektperioden. Formidlet minimum 10 potensielle etablerere gjennom Gründerhjelpen 3.4 Øyriket i sentrum Planlagt, koordinert og gjennomført årlig Øyrike i sentrum arrangement Foretatt årlig evaluering av arrangementet Utarbeidet manual for arrangementet til bruk etter prosjektperioden. 4. ADMINISTRATIV RESSURS 4.1 Hovedoppgaver Følgende hovedoppgaver ser vi for oss: Administrasjon Forberede styringsgruppemøter, holde orden på økonomien i prosjektet. Administrere Huset (hussjef, vert, tilrettelegger ) slik at huset kan brukes slik det er tenkt. Administrere møteromsbooking o.l Side: 6 av 15

7 4.1.2 Informasjonsarbeid Redaktør for nettsider for Næringslivet i Karlsøy Redaktør for Næringsnytt til alle husstander i kommunen. Redaktør for facebooksiden Næringslivet i Karlsøy Aktivt bidra til sette næringslivssaker på dagsorden i kommunen Årshjul Etablere og vedlikeholde årshjulet som viser de ulike aktivitetene i prosjektet i samarbeid med styringsgruppen. Være praktisk arrangør av aktivitetene. Etablere og koordinere faggrupper innenfor landbruk, fiskeri og varehandel Etablere og drive en sentrumsutviklingsgruppe for Hansnes Etablere og drive torsdagstreffene Utvikle plan for åpne møter/seminarer og lignende og gjennomføre disse Administrere utleiekontorer Etablere og følge opp system med leiekontrakter Gi nødvendige tilganger Etablere kontakt mellom etablerere og næringskonsulent eller andre hjelpepersoner Planlegge og koordinere Øyrike i sentrum Lage en plan for arbeidet med Øyrike i sentrum. Avklare samarbeidspartnere i Tromsø Søke eventuell tilleggsfinansiering gjennom Omstillingsprogrammet. Danne gode arbeidsgrupper og være tilrettelegger og innpisker for disse. Gjennomføre Øyrike i sentrum i henhold til plan sammen med alle gode hjelpere. 4.2 Forventninger til administrative ressurs Det vil være krav om relevant utdannelse på bachelornivå. I tillegg vil disse personlige egenskapene være sentrale: Gjennomføringsevne og tilstedevæelse Selvstendighet Samarbeidsevne Humør Kunne håndtere mange ting på en gang, oversikt, struktur 4.3 Betingelser Karlsøy kommune vil stå som formell arbeidsgiver. Ansettelsesperiode vil være lik prosjektperiode. Ansettelse skjer av styret for Omstillingsprogrammet. Rekrutteringsprosess skjer i samarbeid med personalkonsulenten i Karlsøy kommune. Ressurs rapporterer personalmessig til leder for Omstillingsprogrammet og prosjektgjennomføringsmessig til styringsgruppen. Stillingen lønnes i henhold til kommunalt regulativ som stilling med krav til høyere utdannelse. Side: 7 av 15

8 5. NÆRINGSLIVETS HUS SOM MØTESTED Hvorfor Næringslivets Hus jo målet vårt er å skape arbeidsplasser, vi må ha noe å leve av. Hvorfor så opphengt i dette huset, kan man kanskje spørre. Er det ikke nok med en stol og en pult, man får da gjort mye da? Vi er opptatt av å skape møteplassen, der man stikker innom, har formelle og uformelle møter - møter personer engasjert i omstillingsarbeidet, næringslivet, lag og foreninger. Møteplassen for de som vil noe for Karlsøy-samfunnet. Altså et møtested og verksted for de som vil og skal bidra til å oppnå hovedmålet med Omstillingsprogrammet: Skape en kommune med vekst! Det er gjennomført en undersøkelse blant toppidrettsutøvere og deres forhold til Toppidrettssenteret i Oslo. Ved dette senteret er det mange fagspesialister (kosthold, treningsmetodikk etc), og man ville fort tro at det er disse som trekkes frem som mest verdifulle. Utøverne svarte at det beste med toppidrettsenteret var at der møtte de andre utøvere (også fra andre idrettsgrener) og det ble felleskap/diskusjoner etc. Det var altså senteret som møteplass som hadde størst verdi for utøverne. (Kilde: Trine Lise Andresen, Olympiatoppen) Nå har ikke vi ambisjon om å bli toppidrettsutøvere, men vi har en ambisjon om å lykkes i arbeidet vårt. Å skape møteplasser trekkes stadig fram som en suksessfaktor i utviklingsarbeid. Vi har stor tro på etableringen av Næringslivets Hus (Huset) og de ringvirkninger det vil gi. Det er selvfølgelig ikke nok å åpne et hus og så tro at det straks fylles. Huset er bare et av de fire elementene i dette delprosjektet. De tre andre elementene vil styrke husets funksjon som møteplass akkurat som huset som møteplass vil styrke de andre tre elementene i prosjektet. 6. KONTORPLASS FOR NYETABLERERE Det vil være 3 kontorer til bruk for nyetablerere. Miljøet på huset skal være med å gi grobunn for gründertenking.. Dette skal være et lavterskeltilbud for nyetablerere. I tillegg til muligheten for rimelig kontor og et miljø vil vi knytte oss opp mot gründerhjelpen i samarbeid med Tromsø kommune og Norinnova. Vi har også vurdert ulike muligheter innenfor innovasjonsstrukturen i Troms. Innovasjonsstrukturen består av forskningsparker, næringshager, kunnskapspark, inkubatorer etc. Felles for disse er at de er en del av et større program. Vår satsing på Næringslivets hus er svært liten sett i forhold til den øvrige innovasjonsstrukturen. Det er viktig for oss å finne en ordning som gir minst mulig administrasjon samtidig som det gir et godt tilbud til våre nyetablerere. Vi vil derfor knytte oss til samarbeidet mellom Tromsø kommune og Norinnova om Gründerhjelpen. Avstanden mellom Karlsøy og Tromsø er liten, og vi anser at denne ordningen vil gi et godt tilbud til våre etablerere. Vi følger dermed også opp opp den politiske og administrative intensjonen om økt samarbeid mellom Tromsø kommune og Karlsøy kommune. Gründerhjelpen skal evalueres og eventuelt forbedres jfr nedenstående mailer fra Innova og Tromsø kommune. Ved at det er Karlsøy kommunes næringskonsulent som er bindeleddet mellom partene, vil opparbeidet kompetanse ivaretas etter prosjektperioden. Administrativ ressurs brukes for tilrettelegging og praktisk gjennomføring i samarbeid med næringskonsulent. Selv om i dag ikke vet helt hvordan opplegget skal bli må Side: 8 av 15

9 man allikevel være klar til å gå inn i ordningen når den blir klar. Beskrivelsen fra Norinnova: Vi har ikke planene helt klare for hvordan Gründerhjelpa skal fortsette til neste år. Vi har brukt 2010 og 2011 som pilotår for utprøving av tilbudet. Vi ser at behovet er klart til stede for en førstelinjetjeneste i Tromsø kommune. Vi har prøvd ut en prosedyre for hvordan vi skal ta i mot og hjelpe gründere og etablerere i den alle første fasen. Blant annet har vi et times møte med hver gründer, hvor vi kommer med våre råd og deler vår kompetanse. Hittil i år har vi hatt enkeltmøter med 26 gründergrupper som har hjelp fra oss, flere står i kø for bistand fra oss. Vårt mål har vært å forberede idehaverne på det videre løp, hvem de gode hjelperne kan være og ikke minst hva som kan forventes av gründeren når de skal legge frem sine ideer for disse gode hjelperne. Vi har utarbeidet et sett med dokumenter for å få gründerne til strukturere sine ideer og videre planer. De får utlevert en oversikt over hvem de gode hjelperne og samtidig linker til nettsteder hvor man kan søke mer kunnskap om idebehandling, entreprenørskap og bedriftsetablering gjennom selvstudium. Vi har videre laget et tilbud for innledende kursing på nyttige fagområder så som avklaringskurs om man bør gå videre eller ikke, hvordan etablere bedrift, hvordan skrive forretningsplan, patentering, nettsalg osv. Kursene gjennomføres ut fra gründernes behov. Norinnova har hatt ansvaret for det faglig opplegget. Tromsø Kommune har tatt seg alt det administrative som innkalling til møter, kurs, seminarer og kontakt med gründerne. Vi ønsker for de to neste årene å profesjonalisere tjenestene, blant annet legge ut på nett informasjon, linker, dokumenter osv. Vi vil foreslå en kurs-, seminar- og foredragsserie etter behov. Vi vil se hvordan andre fylker og kommuner har utviklet av tilbud, og lære mest mulig av dette. Vi vurderer samarbeid med nabokommuner. Mail fra Tromsø kommune med kopi til Jan Einar Reiersen, Jonas Eilertsen og Gøril Bertheussen: Vi viser til Deres henvendelse om å samarbeid mellom Karlsøy kommune og Tromsø kommune om grunderhjelpen. Grunderhjelpen 2011 er nå avsluttet og avventer sluttrapport fra Norinnova i slutten av denne måneden. Etter dette vil tiltaket gjennomgå en evaluering med hensyn på resultat og effekt. Når konklusjoner er dratt vil vi komme tilbake med et lavterskeltilbud for Tromsø kommune ser imidlertid positivt på Karlsøy kommunes henvendelse og vil komme tilbake til saken når nytt lavterskeltilbud for 2012 planlegges. Øyvind Rasmussen Næringsrådgiver Husleie og øvrige betingelser Side: 9 av 15

10 Nyetablere har fortrinnsrett til utleiekontorene. Nyetablerere vil vanligvis kunne leie kontorer i ett år. Man vil i denne perioden justere husleie slik at leietakere fra 10. måned betaler normal markedsleie. Styringsgruppen for prosjektet vil fastsette vedtekter, undersøke markedspris og fastsette opptrappingsnivåene. Nyetablerte bedrifter i andre lokaler i kommunen har selvfølgelig samme rådgivning gjennom gründerhjelp og næringskonsulent som de som etablerer seg på huset. 7. ØYRIKET I SENTRUM Huset skal etableres som møtestedet for de som vil skape en kommune med vekst. Dette vil gå raskere når man kan samle seg om arbeid fram mot et felles arrangement, Øyriket i sentrum Øyriket i sentrum skal være en dag/helg med Karlsøy-aktiviter i Tromsø sentrum. Her ser vi for oss at lokale bedrifter selger lokale produkter og presenterer seg selv, lag og foreninger bidrar med sitt, kulturlivet bidrar med sitt, slik at vi kan prege sentrum. Inspirasjonskilder er Døler i byen (Målselv) og Bonan i byen (Smøla Kristiansund) Formålet med Øyriket i sentrum er todelt: 1. Vise Tromsø-folk hva Karlsøy kan tilby 2. Skape intern stolthet i kommunen Det er viktig å understreke at man i dette delprosjektet kun har lagt inn grunnkostnader knyttet til planlegging og koordinering. Eventuelle andre kostnader som for eksempel markedsføring o.l må finansieres særskilt. Dett vil bli klarlagt gjennom planleggingsprosessen som den administrative ressursen er ansvarlig for. Øyriket i sentrum vil planlegges i samarbeid med samarbeidspartnere i Tromsø. 8. FREMDRIFTSPLAN Det er mange aktiviteter i prosjektet, og mange av disse skal gjentas enten årlig eller månedlig. Etter en del aktiviteter knyttet til oppstarten av Huset og utarbeidelse av årshjulet (aktivitetsplan med datoer) vil selve gjennomføringen skje i henhold til årshjulet. Her en opplisting av de mest sentrale milepælene for prosjektet: Finansiering ok 0 Etablert leiekontrakt med Karlsøy kommune +1 måned Ansatt admressurs + 3 måneder Opp-pussing/infrastruktur på plass +4 måneder Årshjul klart + 4 måneder Første møte i planleggingsgruppen Øyrike i Sentrum +4 måneder Offisiell åpning Næringslivets Hus +4,5 måneder Egen side for næringslivet/omstillingsprogrammet åpnet +5 måneder Første seminar/åpne møte + 5 måneder, deretter minimum 4 i året Første torsdagsmøte +5 måneder, deretter 10 i året Første etablerer på plass + 7 måneder Første Øyrike i sentrum arrangert +12 måneder, deretter årlig Side: 10 av 15

11 Deretter gjennomføring av årshjulaktiviteter. 9. OM HUSET (BANKTUN) Huset er opprinnelig et bankbygg og senere brukt til kommuneadministrasjonen. Hovedetasjen brukes delvis til lager og er ellers tomt. Areal er i følge tegninger ca 230m2. Se vedlagt tegning av bygget. Huset har 8 kontorer med ulike størrelse samt et større fellesareal ved inngangen. Det største kontoret vil bli brukt til møterom for brukerne av huset. Det minste kontoret vil bli brukt til tekjøkken og lignende servicefunksjoner. Det vil altså være 6 kontorer til bruk + fellesarealet. Fellesarealet skal brukes bevisst til de uformelle møtene, de uformelle og ofte uplanlagte treffene mellom personer som har en felles drivkraft: Skape en kommune med vekst 3 kontorer er tenkt brukt til Omstillingsprogrammet med delprosjekt. 3 kontorer vil være disponible for nyetablerere og eventuelt fjernarbeidskontor. 9.1 Opp-pussing Vi ønsker å gjøre en minimal opp-pussing av bygget. Det mest nødvendige er innvendig maling av vegger og eventuelt himling. Gulvbelegg mener vi er godt nok når det blir vasket ned og bonet. Utvendig vil det være skilting, noe maling og litt belysning. Kostnadsestimat Opp-pussing Maling + arbeid Utvendig skilt Sum SUM Innredning For at huset skal tjene sitt formål må infrastruktur og innredning være på plass. Hvert kontor innredes med pult, kontorstol, hylleseksjon og besøksstol. Enkel standard. Gardin/persienner til kontorvinduer. Møterom innredes med møtebord og stoler, materiellskap, videokanon, lerret, tavle, flip-over og lignende som gjør at man kan gjennomføre effektive møter. Hvis kompetanseprosjektet blir gjennomført i underetasjen av Side: 11 av 15

12 bygget vil man kunne samarbeide om lyd/bilde fasiliteter. Fellesareal innredes med tanke på de uformelle treffene, diskusjoner, praktisk hverdagsinnovasjon (enkel definisjon: sette sammen kjent informasjon på nye måter). Kjernen i fellesarealet vil være en spisebordgruppe som skal skape følelsen av at man setter seg ved kjøkkenbordet og diskuterer. I tillegg tavle og lerret til vegg til støtte for spontane småmøter. Her skal folk føle seg velkommen til å komme innom, sette seg ned og snakke med andre. Fellesarealet skal også kunne brukes til møter på kveldstid i tillegg til møterommet. Kostnadsestimat: Innredning Antall Pris Sum Kontorstoler Stoler kontor Kontorpult Hylle/skap kontor Skuffeseksjon Stoler møterom Møtebord Materialskap Powesentral Spisebordgruppe fellesareal Diverse + uforutsett 5700 SUM Infrastruktur Det må være en del felles infrastruktur til stede for at huset skal være funksjonelt. Det må være trådløst bredbånd, printer/kopimaskin, og standard kontormateriell o.l slik at det kontortekniske fungerer. Installering av te-kjøkken, kjøleskap og oppvaskmaskin skal sikre det praktiske rundt mat og drikke i løpet av dager og kvelder. En ordentlig kaffe/temaskin skal dekke dette behovet på en enkel måte, med stor grad av selvbetjening. Enkel garderobeløsning for ansatte og besøkende. Kostnadsestimat: Infrastruktur Antall Pris Sum Minikjøkken Materialskap Oppvaskmaskin Installering Side: 12 av 15

13 Kopimaskin Kaffemaskin Av- skap m/whiteboard Projektor Whiteboard stor fellesareal Diverse + uforutsett 9250 SUM Driftsutgifter Huset inklusiv strøm, rengjøring, forsikring, bredbånd, låsesystemer osv slik at prosjektet disponerer bygget, men har ikke praktisk arbeid med drift. Prosjektet betaler Karlsøy kommune for leie og driftskostnader. For øvrig er driftskostnadene preget av forbrukskostnader, å som kaffe, te, papir, tusjer o.l, aviser, tidsskrifter og andre små miljøtiltak for å drive huset som møteplassen. Telefon/pc-utgifter til administrativ ressurs. Kostnadsestimat: Driftsutgifter Aviser/tidsskrift telefon Pc 5000 kontorrekvisita kaffe/te/kjeks o.l diverse SUM Side: 13 av 15

14 10. FORHOLDET TIL ANDRE DELPROSJEKT OG ANDRE AKTØRER 10.1 Næringskonsulenten Delprosjektet skal ikke konkurrere med næringskonsulenten. Næringskonsulenten skal fremdeles være det primære kontaktpunktet i forhold til konkrete henvendelser om offentlig støtte til bedriftsetablering/bedriftsutvikling. Delprosjektet skal imidlertid bidra til økt antall henvendelser til næringskonsulenten og i samarbeid med denne øke antallet bedriftsetableringer i kommunen. Næringskonsulenten vil også være det naturlige kontaktpunktet i avtalen om Gründerhjelpen mellom Karlsøy kommune/tromsø kommune og Norinnova. På denne måten sikres det at opparbeidet kompetanse i hjelp til gründere videreføres etter prosjektperioden Omstillingsprogrammet Opprettelsen av Næringslivets Hus er en viktig bærebjelke i Omstillingsprogrammet. Man har da muligheten til å skape et miljø omkring de ulike satsingsområdene og de personene som er involvert. Huset vil vi brukt som base for aktiviteter og delprosjekt i Omstillingsprogrammet, samt foreninger og lag som blir involvert i arbeidet. Vi vil oppleve økt samarbeid, og Huset vil bidra til stor synergi mellom de ulike delprosjektene og aktivitetene Samkjøring ressurser Vi vil slå sammen 0,5 årsverk i dette delprosjektet og 0,5 årsverk i Omstillingsprogrammet til en full stilling. Dette øker våre muligheter til å rekruttere rett kompetanse i forhold til rekruttering i halv stilling. I praksis må delingen skje ved at man holder oversikt over timebruk slik at kostnadene kan henføres til rett plass Kompetansehevingsprosjekt (under arbeid) Det er tre kommuner som har lavere formell kompetanse i befolkningen over 16 år. Omstillingsprogrammet arbeider med en prosjektbeskrivelse for å øke kompetansen i befolkningen Karlsøy kompetanse. Karlsøy Kompetanse er tenkt plassert i underetasjen på Banktun, det vil si etasjen under det vi har definert som Næringslivets Hus. Denne fysiske nærhet mellom Kompetanse Karlsøy og Næringslivets hus vil bidra til å styrke begge delprosjektene Reiselivssatsingen et levende Øyrike (under arbeid) Ved å plassere reiselivsprosjektet på Huset vil vi ytterligere vitalisere miljøet i og omkring Huset. Reiselivssatsingen vil også dra inn lag og foreninger i arbeidet, og Huset vil da også få en knytning opp mot en av strategiene under vårt fokusområde Omdømme : Stimulere idrett og kulturliv for å øke stedsattraktivitet. 11. SUKSESSFAKTORER Styringsgruppen vil på første møte og jevnlig vurdere suksessfaktorer og tiltak i forhold til disse. Vi nevner her noen suksessfaktorer som vi ser nå: Side: 14 av 15

15 Det er viktig at vi får rett person i stillingen og en styringsgruppe som fungerer godt. Vi vil søke etter en person med gjennomføringsevne som en av de viktigste egenskapene. Ved at vi slår sammen 0,5 årsverk i dette prosjektet med 0,5 årsverk i Omstillingsprogrammet er sjansene større til å være attraktiv overfor søkere. Styringsgruppen må sammensettes slik at de blir pådrivere, og også kan skape trafikk inn mot huset gjennom sitt nettverk. Det er også viktig at driftsavtalen med Karlsøy kommune følges opp i praksis slik at tjenestene blir gjennomført. Styringsgruppen må inngå husleieavtale med kommunen ut fra forutsetningene i saken, dvs at prosjektet disponerer bygget og kommunen drifter. Leder av styringsgruppen må ha jevnlige statusmøter med utleier slik at eventuelle uoverensstemmelser raskt blir løst. Administrativ ressurs må raskt begynne å planlegge og gjennomføre ulike aktiviteter for å skape møteplassen. Vi kan ikke vente på at folk skal komme. 12. ETTER PROSJEKTPERIODEN Dette delprosjektet er en viktig bærebjelke i omstillingsarbeidet i Karlsøy og vil gi synergi til øvrige aktiviteter og delprosjekt i Omstillingsprogrammet. I løpet av prosjektperioden må man vurdere hvordan tiltak eventuelt skal videreføres etter prosjektets slutt. Omstillingsprogrammet vil også vurdere hvordan utviklingsarbeidet i Karlsøy skal fortsette etter at Omstillingsprogrammet er lagt ned. Det vil være naturlig å gjøre disse vurderingene parallelt. Det som bør bli stående igjen er: 1. Økt kompetanse i gründerhjelp hos næringskonsulenten. 2. Bedrifter som er etablert i løpet av prosjektperioden er leietakere hos andre, har eventuelt egne lokaler. 3. Samhandlingsprosesser er etablert og vil fortsette. Det er naturlig å samarbeide. 4. Det er skapt et behov for møteplass som private ser mulighet til å dekke på kommersiell basis. 5. Øyrikets dag i sentrum er etablert som fast arrangement, og det er høstet nok erfaring til at dette kan gjennomføres med langt lavere planleggingsinnsats enn i begynnelsen. Hvordan huset skal disponeres etter prosjektperioden vurderes mot slutten av prosjektet. I verste fall kan det være at opp-pussing og inventar må avskrives på disse tre årene prosjektet varer. Ut fra de beskrevne varige effektene er ikke dette en avskrekkende kostnad. Side: 15 av 15