Møteinnkalling. Overhalla formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Adm.bygg Dato: Tidspunkt: 13:00. Sakliste. Utvalg:

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Overhalla formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Adm.bygg Dato: Tidspunkt: 13:00 Medlemmer som ikke kan møte og har gyldig forfall, melder dette så snart som mulig på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling. Teknisk sjef vil informere om OBUS-utbygging. Jostein Hildrum Ordfører Sakliste Saksnr Innhold PS 42/09 Årsregnskap 2008 PS 43/09 Årsberetning 2008 PS 44/09 Økonomiplan PS 45/09 Melamartnan 2010 PS 46/09 Kontor til de politiske partier i Adm.bygget PS 47/09 Ny hovedvannledning til Skage boligområder og renovering av vann og avløpsledning i del av Skage Vest (Saken ettersendes så snart som mulig) Torunn Grønnesby Formannskapssekretær

2 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2009/ Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Årsregnskap 2008 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 42/ Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Årsregnskapet for Overhalla kommune 2008 med et regnskapsmessig merforbruk (underskudd) på kr ,- godkjennes. 2. Regnskapsmessig merforbruk på kr ,- dekkes med bruk av disposisjonsfond i 2009 og følgende budsjettjustering foretas: Art Ansvar Tjeneste Beløp , , , ,84

3 Dokumenter i saken (utsendt) Type Dato Tittel Adressat S Årsregnskap 2008 Vedlegg 1 Revisjonsberetning for 2008 for Overhalla kommune 2 Kontrollutvalgets uttalelse til Overhalla kommunes årsregnskap for 2008 Saksopplysninger/ vurdering Kommuneloven med tilhørende forskrift om årsregnskap og årsberetning (for kommuner og fylkeskommuner) gir føringer for hvordan kommuneregnskapet skal registreres, dokumenteres, presenteres og behandles. I tillegg skal en forholde seg til god kommunal regnskapsskikk. Årsregnskapet skal bestå av driftsregnskap, investeringsregnskap, balanseregnskap, økonomiske oversikter og noteopplysninger. Årsregnskapet skal vedtas av kommunestyre senest seks måneder etter regnskapsårets slutt og avlegges av fagsjef for regnskap innen 15. februar i påfølgende år. Kontrollutvalget skal avgi uttalelse til kommunestyret før årsregnskapet vedtas. Driftsregnskapet (regnskapsskjema 1A): Driftsregnskapet er formelt sett avsluttet med et regnskapsmessig merforbruk (underskudd) på kr ,-. I utgangspunktet viste regnskapet et regnskapsmessig merforbruk på kr ,-. Det ble jf. 9 i forskrift om årsregnskap og årsberetning foretatt pliktige strykning, og redusert bruk og avsetning til fond i forhold til budsjettert. I praksis var det vedtatt avsetning til flyktningefondet med kr ,- som ble redusert (kommunestyre sak 94/08). I tillegg ble avsetning til disposisjonsfondet i forbindelse med mottatte avdrag av utlån redusert med ca kr ,-. Kommunaldepartementet vedtok i 2008 at likviditetsreserve (balanse konto ) skulle opphøre, og at endringer i regnskapsprinsipper i 2007 og tidligere år som var bokført mot kontoen skulle føres mot en egen balanse konto for prinsippendringer. Resterende på likviditetsreserven skulle overføres disposisjonsfond. For Overhalla kommune utgjorde dette en styrking av disposisjonsfondet med kr ,65. Jf. 7 i forskrift om årsregnskap og årsberetning skulle endringen ha vært bokført i driftsregnskapet som bruk av likviditetsreserve og avsetting til disposisjonsfond. I utgangspunket hadde ikke posteringen gitt noen resultateffekt, men i og med at en hadde et underskudd hadde avsettingen til disposisjonsfond blitt redusert i hht regler om pliktige strykninger. Avsettingen til disposisjonsfond ville da blitt redusert til kr ,65, og underskuddet hadde blitt redusert til kr. 0,-. Regnskapet er som tidligere nevnt avsluttet med et regnskapsmessig merforbruk. Merforbruket skal jf. kommuneloven 48 pkt 4 dekkes i det året regnskapet legges fram eller i det følgende års budsjett. I tilfeller der de samfunnsmessige og økonomiske konsekvensene av at kommunen skal dekke underskudd etter første og annet punktum vil bli uforholdsmessig store, kan departementet godkjenne vedtak om at underskuddet dekkes over mer enn fire år. Underskudd kan likevel ikke dekkes over mer enn ti år. Det regnskapsmessige merforbruket for 2008 på kr ,- foreslår rådmannen blir dekket av disposisjonsfondet i Ved årsskifte viser disposisjonsfondet en saldo på kr ,87.

4 Kommuneregnskapet opererer med ulike resultatbegreper. Rådmannen vil for øvrig påpeke at resultatbegrepet netto driftsresultat (se årsregnskapet del 1, tabell s. 7) viser et underskudd på ca kr 7,6 millioner. Korrigert for bruk/ avsetting til bundne fond gir et netto driftsunderskudd på kr 5,4 millioner. Dette innebærer at selv om en bruker kr 4,2 millioner av disposisjonsfond går regnskapet med kr 1,2 millioner i underskudd. Kommunen bruker mer til den løpende driften enn hva de løpende inntektene dekker. Kommunene er anbefalt å ha et positivt netto driftsresultat på 3-4 % av driftsinntektene, slik at en har mulighet til og delfinansiere investeringer med egenkapital og evt. foreta avsetninger til fond for å bygge opp bufferkapital. Overhalla kommune burde dermed hatt et positivt netto driftsresultat på ca kr 5,7 til 7,7 millioner, dvs en underdekning på mellom kr 10 og 12 (korrigert) millioner i forhold til hva som anbefales. Et negativt netto driftsresultat vil selvsagt ikke være mulig å ha over lengre tid (når fondsmidlene er oppbrukt). For flere kommentarer til driftsregnskapet viser vi til årsmeldingen. Investeringsregnskapet (regnskapsskjema 2A) Investeringsregnskapet ble avsluttet med et underskudd på kr ,-. Dette betyr at en har prosjekter som ikke er finansiert opp i løpet av regnskapsåret. Årsaken til manglende finansiering kan være at lån ikke er tatt opp, prosjekter har et overforbruk i forhold til vedtatte rammer og det kan være at en ikke har fått utbetalt eksterne tilskudd. I hht 9 i forskrift om årsregnskap og årsberetning skal underskuddet i investeringsregnskapet dekkes i det året regnskapet legges fram. Underskuddet for 2008 gjelder følgende prosjekter: 0287 Digitalisering av ledningskartverk , tiltak OBUS , Veg ranemsletta - svarlia , Tilrettelegging av nye boligfelt , Renseanlegg Øysletta , Ny vegløsning Bjørnes (regul) , Svarlia boligfelt reguleringsendringer , Skogmo avløpspumpestasjon , Vannforsynings Søndre Tranmyr , Formidlingslån ,00 I tillegg er det fortsatt kr ,33 som ikke er dekket fra Dette er i påvente av finansiering. Ca kr ,- vil bli finansiert med låneopptaket i 2009 og prosjektet vil bli fullfinansiert. Når det gjelder formidlingslån har vi fortsatt en utfordring med at en betaler mer i avdrag enn hva en mottar. Dette fører til et underskudd som skal dekkes i løpet av påfølgende år. Det jobbes videre med å finne en løsning på problemet i Balanseregnskapet Arbeidskapital er et begrep som blir brukt i forbindelse med vurdering av likviditeten. For Overhalla er den ca kr 10 millioner som er en halvering i løpet av siste år. Nedgangen henger sammen med kommunens underskudd og bruk av fond de siste årene. Korrigerer en fondsavsettingen for avsetting til ekstraordinære avdrag (ca kr 3,9 millioner) har fondsbeholdningen blitt halvert i løpet av de siste år. Fordringer på betaling av kommunale tjenester har for 2008 en øking på ca kr ,-. Økningen er størst innenfor barnehage og skolefritidsordningen. Rutinen for innfordring er endret i 2009 noe en mener skal kunne ha en positiv innvirkning på innfordringsarbeidet. Kommunens totale langsiktige gjeld har blitt redusert noe de senere år, hvorav det er startlånene som er redusert mest. Men fra 2009 vil en få en økning i den langsiktige gjelden.

5

6

7

8

9

10

11 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2009/ Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Årsberetning 2008 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 43/ Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling Årsberetning 2008 for Overhalla kommune vedtas.

12 Dokumenter i saken (utsendt) Type Dato Tittel Adressat S Årsberetning 2008 Saksopplysninger Årsberetningen framlegges uten særskilte kommentarer. Årsmelding er forelagt kontrollutvalget. Det vises til vedlagt uttalelse. Vurdering Vedlagt årsmelding for 2008 vedtas.

13 Overhalla kommune Sentraladministrasjonen Saksmappe: 2009/ Saksbehandler: Roger Hasselvold Saksframlegg Økonomiplan Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 44/ Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling Rådmannens forslag til økonomiplan vedtas.

14 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S Økonomiplan Saksopplysninger Administrasjonen legger med dette frem forslag til økonomiplan for perioden Forslaget er en fremskriving av budsjettall for 2009, hvor en har korrigert for endringer i planperioden. Innstillingen fra Formannskapet, med de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i Kommunestyret. Vurdering Konsekvensjustert økonomiplan for perioden viser at kommunen har et høyere driftsnivå enn inntektene. Dette fører til årlige underskudd i planperioden. Underskuddene må dekkes med enten bruk av fond, gjennomføring av ytterligere innsparinger eller at inntektene økes. Kommunens fondsbeholdning er lav. Selv med den styrkingen det er lagt opp til i perioden vil fondsbeholdingen være oppbrukt hvis en skulle dekket underskuddene med disposisjonsfond. For Overhalla vil innføring av eiendomskatt gi den vesentligste økningen av inntekten. Ellers er det kun mindre økninger som kan gjennomføres. Det vises til vurderingene rundt dette i vedlagte rådmannens forslag til økonomiplan. Miljømessig vurdering Viser til handlingsprogrammet for klima og energi som er innarbeidet i økonomiplanen.

15 Overhalla kommune Kultur Saksmappe: 2007/ Saksbehandler: Tone Lian Saksframlegg Melamartnan 2010 Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 45/ Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Det nedsettes for Melamartnan 2010 ei styringsgruppe på inntil 10 personer med ulik tilhørighet. Styringsgruppa har det overordnede ansvaret for arrangementet. Kultursjef velges til leder for styringsgruppa og gis fullmakt til å velge medlemmer. 2. Styringsgruppa engasjerer den nødvendige daglige ledelse. Daglig leder har operativt ansvar og rapporterer til styringsgruppa. 3. Styringsgruppa og daglig leder skal i forkant av Melamartnan 2010 ha på plass en ny stiftelse/organisasjonsmodell som sikrer videre drift/eierskap av Melamartnan. 4. Vedlagte vedtekter for Melamartnan vedtas.

16 Saksopplysninger Melamartnan 2008 var ledet av ei styringsgruppe, initiert av kultursjef Tone Lian og oppnevnt av kommunen. Kommunen har gjort vedtak om å eie martnan de to første arrangementsårene. Styringsgruppa har vært med både i ide-, planleggings- og gjennomføringsfasen og har bestått av personer med ulikt ståsted/interesse i forhold til og genuin interesse for å gjenskape martnan; som enkeltpersoner eller hvem de representerer: Erling Balstad (historielaget), Reidar Opdal (lærer), Bjørnar Sellæg (museumspedagog), Ragnhild Rygh (grunneier), Ragnar Prestvik (idrettslaget), Tone Lian (kultursjef). Senere ble Knut Flåtter tilknyttet styringsgruppa som lønnet prosjektleder, og Tone Grande (instruktør/forfatter) har delvis vært tilslutta styringsgruppa. Lise Sætervik var den siste måneden lønnet medhjelper i sekretariatet. Styringsgruppa har selv foreslått mandat, arbeidsform og innhold i martnan - med politiske vedtak i kommunen som bekreftelse på framdrift og gjennomføring. Styringsgruppa har selv skaffet økonomi til prosjektet (sponsorer, offentlige tilskudd, økonomi knyttet til selve arrangementet). Styringsgruppa oppnevnte arbeidsgrupper med spesielle oppgaver - der lederne deltok i flere møter med styringsgruppa, og direkte med prosjektleder. Evaluering av ledelse og organisering: Styringsgruppa og prosjektledelsen har følt sterkt eierskap til konseptet Melamartnan - har utviklet ideene og fått disse godkjent, og senere gjennomført martnan i samsvar med forretningskonsept og ideer. Styringsgruppa har lagt stor vekt på at martnan skulle være godt og tydelig forankret i lokalmiljøet, spesielt på Melen. Men også blant lag og organisasjoner i Overhalla/nabokommunene mht. rekruttering av frivillige og bidragsytere i program og på utstillingsområdet. Styringsgruppa mener opplegget rundt Melamartnan 2008 var svært vellykket, ikke minst har svært mange følt eierskap til martnan - og det er opparbeidet en ikke ubetydelig stolthet av å ha fått være med på å etablere et svært vellykket, nytt fyrtårnsarrangement i Overhalla og Namdalen. Ikke minst styringsgruppa har følt et svært sterkt eierskap til arrangementet, og mener å ha lykkes med å overføre denne eierskapsfølelsen også til folket/lagslivet på Melen og til resten av bygda/regionen. Helt avgjørende for dette har vært delegert ansvar for enkeltoppgaver og at verdien av dugnadsarbeidet i sin helhet er dedikert lag/foreninger som takk for innsats. Prosjektledelsens engasjement og evne til beslutninger og framdrift har også vært svært avgjørende for resultatet. Overhalla kommune har gjort vedtak om å eie arrangementet i to arrangementsår - altså 2008 og 2010, før det tas stilling til framtidig eierskap. Det innebærer at kommunen bidrar økonomisk i arrangementet, oppnevner styringsgruppe og godkjenner planer, budsjett og regnskap samt fordeler overskudd.

17 Selv om styringsformen/eierskapet er det samme også i 2010, er det viktig å gjøre noen avklaringer: - kommunens oppdrag til styringsgruppa - innhold og rammer for arrangementet - styringsgruppas arbeidsform og mandat - sekretariatets/prosjektleders rolle og oppgaver i forhold til kommunen og styringsgruppa Vurdering Forrige styringsgruppe har gjort seg gode erfaringer, og har noen anbefalinger for veien videre: Det settes sammen ei styringsgruppe med utvidet antall medlemmer i forhold til Melamartnan Styringsgruppa ser til at martnan gjennomføres etter vedtatte formålsparagrafer. Prosjektleder/daglig leder er operativt ansvarlig, og underlagt styringsgruppas bestemmelser. Det er i så måte nødvendig å gi daglig leder utvidet delegert myndighet like i forkant og underveis i arrangementet. Styringsgruppa bør være bredt sammensatt med representanter fra flere arbeidsgrupper i tillegg til kommune, historisk fagmiljø, grunneier etc. De ulike medlemmene må få tydelige ansvarsområder, og stå i tett dialog med de ulike arbeidsgruppene som oppnevnes (mat, arena, program, vakthold, renhold, teknisk etc.). Det har vært drøftet ulike alternativer for ledelse av og sammensetning av medlemmer i styringsgruppa. Det er viktig at lag/dugnadsarbeidere får et eierforhold til arrangementet. Dette vil man sannsynligvis oppnå ved at flere representanter denne gang sitter i styringsgruppa. Overhalla kommune står som eier og ansvarlig for martnan 2010, og dersom kultursjefen velges til leder for styringsgruppa vil dette være en naturlig del av dennes arbeidsoppgaver. En slik løsning vil føre til tett samarbeid mellom prosjektleder/daglig leder og leder av styringsgruppa. Ved valg av organisasjonsmodell for 2010 bør man også tenke på veien videre. En valgt styringsgruppe bør blant annet få i oppgave å sørge for forslag til videre drift/organisering. Dette bør være godt gjennomførbart med flere representanter fra lag/organisasjoner i styringsgruppa. Daglig ledelse/sekretariat er tjenester Melamartnan må innhente eksternt. Skage aktivitetssenter er høyst aktuelle i så måte, og det må i så fall utarbeides en avtale om dette, hvor eventuell særskilt betaling for tjenestene må vurderes opp mot kommunalt driftstilskudd. Styringsgruppe og daglig ledelse bør starte arbeidet i løpet av høsten Finansiering av dette arbeidet er i orden, da Melamartnan har utestående midler hos fylkeskommunen og fra overhalla-prosjektet. Totalt utgjør dette ca kr ,-. Budsjett for neste arrangement vedtas med nødvendige budsjettjusteringer sammen med øvrige budsjettvedtak for 2010.

18 VEDTEKTER FOR MELAMARTNAN Melamartnan: holdes første helga i oktober skal være kjent for sin gode kvalitet på både utstillere, program og øvrig innhold bygger på historie, handel og kultur har historiske tablå og rollefigurer som en naturlig del av miljøet har et variert program som faller naturlig inn i miljøet på Melen samarbeider med lag og organisasjoner, og utbetaler eventuelt overskudd etter antall dugnadstimer

19 Overhalla kommune Rådmann Saksmappe: 2008/ Saksbehandler: Trond Stenvik Saksframlegg Kontor til de politiske partier i Adm.bygget Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 46/ Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling Eksisterende retningslinjer for folkevalgtes arbeidsvilkår, her under bruk av møterom, videreføres.

20 Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat I Interpellasjon Fra FRP - Kontor til de politiske partier i Adm.bygget S Kontor til de politiske partier i Adm.bygget Overhalla FRP v/tore Nordfjellmark Saksopplysninger Kommunestyret behandlet en interpellasjon fra Overhalla FRP v/tore Nordfjellmark om kontor til de politiske partier i adm.bygget. Interpellanten mener at et bør bli en bedre kontakt og dialog mellom politikerne i kommunen og kommunens ansatte. Da mener interpellanten det kan være klokt å ta i bruk ledig areal i adm.bygget slik at politiske partier som er representert i kommunestyret har mulighet til å få egen kontorplass. Interpellanten foreslår dette vederlagsfritt samt internett tilgang. Forslag til vedtak: Overhalla kommune klargjør areal i adm.bygget fra som kan benyttes av de politiske partier som måtte ønske det til kontor, dette vederlagfritt samt tilgang til internett. Svar fra Ordfører Jostein Hildrum: Det bør bli bedre kontakt og dialog mellom politikere og ansatte i kommunen. Regner da med at et kontor på adm.bygget vil medvirke til at en vil kunne gjøre en bedre jobb som politiker. Det må være formålet. Når det gjelder kontakt og dialog mellom politikere og ansatte, må det ordnes kjøreregler. Med det utgangspunkt vil jeg være positiv til at det stilles et kontor, vederlagfritt, med tilgang til telefon og internett til disposisjon på dagtid. Utenom arbeidstid etter avtale. Viser dette seg å bli en positiv ordning etter evaluering, kan det også bli mulighet for utvidelse. Etter diskusjon ble det vedtatt at Administrasjonen fremmer en sak på dette. Vurdering Det er generelt sett viktig at kommunen på en god måte tilrettelegger for politisk virksomhet. På bakgrunn av dette er det vedtatt retningslinjer for folkevalgtes arbeidsvilkår. Disse retningslinjene må politikerne fortløpende vurdere om det er behov for å gjøre endringer i. Spørsmålet som nå er aktualisert, er om kommunen skal stille egne kontor(er) til disposisjon for de politiske partiene. Dette er berørt av vedtatte retningslinjer for folkevalgtes arbeidsvilkår pkt 7 Leie av kommunale lokaler: Lokalene som kommunestyresal og andre kommunale lokaler leies ut vederlagsfritt til de politiske partiene. Vilkår for gratis leie: Lokalene bestilles på forhånd. At de nyttes til vanlig politisk møtevirksomhet. Ordningen gjelder ikke inntektsbringende arrangementer. Ordningen har så langt hovedsakelig fungert slik at de politiske partiene etter behov har booket seg inn på de møterom som er i administrasjonsbygget. Slike møter oppfattes å for det meste foregå på kveldstid. En har ikke erfart at det har vært spesielle problemer med å få stilt møterom til disposisjon. På dagtid er møterommene naturlig nok i større bruk, men det oppfattes ikke å ha

21 medført problemer i forhold til gjennomføring av politiske møter. Da de aller fleste kommunestyrerepresentantene har arbeid på dagtid, er det nok også naturlig at politisk virksomhet (ut over godtgjorte møter i formannskap/kommunestyre) i hovedsak drives utenfor ordinær arbeidstid. Møterommene i administrasjonsbygget har for øvrig internett-tilgang. Når det gjelder informasjon om status og utvikling fra kommunens tjenesteområder til de politisk valgte, ønsker administrasjonen å videreutvikle dette i tråd med politikernes ønsker. En ønsker også at de folkevalgte i størst mulig grad skal ha tilgang på den samme informasjonen, som grunnlag for politisk arbeid og politiske vedtak. Dette skjer gjennom saksframlegg, rapporter, planer, orienteringer i møter, temamøter osv. I tillegg legger administrasjonen vekt på å fortløpende besvare eventuelle spørsmål fra de folkevalgte, uavhengig av hvor folkevalgte har sin kontorplass. Samlet sett synes det som om dagens ordning med møterom til disposisjon på dag-/kveldstid fungerer etter hensikten. Dersom det skulle være et utbredt behov blant de folkevalgte om å få stilt kontorplass(er) til disposisjon på dagtid, vil det også være mulig å løse dette. Om det er et reelt behov med et visst omfang, er imidlertid først og fremst noe som politikerne selv må vurdere. Kostnader med slike løsninger må vurderes når behovet er nærmere avklart. Rådmannen vil samlet sett foreslå at vedtatte retningslinjer for folkevalgtes arbeidsvilkår videreføres.

22 Overhalla kommune Teknisk avdeling Saksmappe: 2008/ Saksbehandler: Nils Kristian Vestgøte Saksframlegg Ny hovedvannledning til Skage boligområder og renovering av vann og avløpsledning i del av Skage Vest Utvalg Utvalgssak Møtedato Overhalla formannskap 47/ Overhalla kommunestyre Rådmannens innstilling 1. Overhalla kommune vedtar å bygge 950m ny hovedvannledning fra Skage sentrum til boligområdene Skage Vest og Skageåsen, og å fornye 175m av ledningsnettet fra samme områder. Anleggene er med i tiltaksplanen for , og skal sikre vannforsyning og tilfredsstillende avløp. 2. Rådmannen gis fullmakt til å inngå avtale med entreprenør innenfor en kostnadsramme på kr Kostnadene er basert på kommunens egen beregning. 3. Finansiering skal skje ved låneopptak, og lånet avdras over 40 år, og inngår i grunnlaget for vann og kloakkavgiften. 4. Følgende budsjettering gjøres: art ansvar tjeneste prosjekt kostnad prosjekt låneopptak prosjekt låneopptak Arbeidene skal sendes ut på anbudskonkurranse ca. 1. juni. Det er forventet oppstart i september Trond Stenvik Rådmann Stig Moum Teknisk sjef

23 Saksopplysninger Prosjektene er lagt inn og begrunnet i tiltaksplanen for årene Kostnadene ble da beregnet til kr eks. mva. Beskrivelse / bakgrunn: Eksisterende vanntilførsel til boligområdene Skage Vest og Skageåsen er kapasitetsmessig og teknisk for dårlig. Tilførselen går nå fra hovedledningen på Hunn via en gammel 110 mm 6- kilos ledning som tidligere ble lagt i forbindelse med et grunnvannsanlegg. Brudd på denne vil medføre at all nevnte bebyggelse blir uten vann den tiden det tar å finne og reparere bruddet. Det har vært en del brudd på denne ledningen. Kapasiteten ved brann er også for dårlig. Løsning vanntilførsel: Legge ny 160mm ledning fra Skage kirke utenom byggefeltet bort til sammenkobling ved Skage barnehage. Lengde 950 m. Vi sikrer da en stabil og tilstrekkelig vanntilførsel til området. Løsning ledningsnett: Fra Skage Vest til kryssing av RV 17, lengde 175 m: Avløpsledninger er betongledninger fra 60 årene. Videokontroll viser mange feil og direkte brudd. Overvannsledningen er så dårlig at spyling ikke lar seg utføre. Det vil være umulig å fornye de to avløpsledningene uten å samtidig ta med vannledningen. Siden tiltaksplanen ble laget, er det laget et anbudsgrunnlag med tegninger og en beskrivende masseberegning. Dette skal nå sendes ut på anbudskonkurranse. Anbud kommer ikke inn før de siste politiske møter før ferien. For ikke å miste tid for oppstart av anleggsarbeidene bør saken behandles politisk nå, på grunnlag av den kalkulerte kostnaden. Vurdering De beskrevne tiltakene må karakteriseres som meget viktige å få gjennomført som planlagt i Først og fremst gjelder dette vanntilførselen, som ved svikt vil skape store problemer for mange mennesker i dagligsituasjonen. Skageåsen boligfelt er under utbygging, og flere og flere vil være berørt. Kommunen har selv to barnehager i dette området. Beredskap for brann er også viktig. Avløpsnettet ut fra Skage Vest transporterer alt spillvann fra de samme områdene mot Skage renseanlegg. Det har vært mange tilstoppinger med overløp til overvannsledningen og videre ut i Myrelva. På denne strekningen er det felles vann, spillvann og overvannskummer. Disse skal saneres og det monteres egne kummer for hver type ledning. Våre egne erfaringstall er satt inn i den beskrivende masseberegningen, og følgende tall fremkom da: Kostnader eks mva: Ny vannledning med kummer Rehabilitering/utskifting av vann og avløpsledninger fra Skage Vest Uforutsette kostnader Sum anleggskostnader