Natt- og dag-kalender

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Natt- og dag-kalender"

Transkript

1 Natt- og dag-kalender Casebeskrivelser fra utprøvingen i Norge 1 Inger Hagen, vitenskapelig koordinator, ENABLE 2 Utvikler og produsent av Natt- og dag-kalenderen P.O. Box 7167 Majorstua, 0307 Oslo, Norway 1 Ergoterapeut Torhild Holthe, Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens, ledet utprøvingen i Norge. Hun og hennes medarbeidere har beskrevet casene i dette heftet.. 2 Finansiert av EU-Kommisjonen under programmet Quality of Life and Management of Living Resources. Prosjekt nummer QLK6-CT Hjemmeside: 1

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag...3 ENABLE utprøving av hjelpemidler ved demens... 4 Case-beskrivelser med Natt- og dag-kalenderen... 4 Nyttig, men burde fått den før?... 4 En kalender i stua og én ved senga... 5 Ikke nyttig, forsto ikke hva det var... 5 Nyttig av og til, avhengig av dagsformen?... 6 føler meg trygg Nyttig??... 7 Bruker kunne bo lenger i bofellesskap... 7 Den er til god hjelp for meg... 8 Hvis den viser natt, snur jeg på hodet og sover videre Årsaker til et godt eller dårlig resultat

3 Sammendrag Det er ca mennesker med demens i Norge, og vel halvparten bor i eget hjem. Det er rundt nye tilfelle hvert år. Redusert tidsorientering er et symptom som gjerne kommer tidlig i forløpet. Personen spør ofte om hvilken dag det er, men svaret kan være glemt i neste øyeblikk. Mange engster seg for å glemme avtaler, merkedager og gjøremål fordi man tar feil av dagen, og dette oppleves som et stort problem. Pårørende må bruke mye tid på å skrive huskelapper og ringe for å minne om ting. Gjentatte spørsmål oppleves som belastende for mange pårørende. Noen mennesker med demens blir døgnville og ringer pårørende eller går ut om natten fordi de tar feil av dag og natt. En nattsykepleier som prøvet ut Forglemmegei-kalenderen er opphavskvinne til ideen om å lage Natt- og dag-kalenderen. På hennes avdeling hadde de laget skilt der det sto NATT på den ene siden og DAG på den andre for at pasientene ikke skulle gå ut og skape uro på avdelingen om natten fordi de trodde det var dag. Personalet måtte snu skiltet to ganger i døgnet, og hun foreslo derfor at den elektroniske kalenderen kunne vise NATT og DAG automatisk. Vi har fulgt hennes råd, men vi har valgt å dele døgnet inn i fire for å unngå tvil om når det er MORGEN og når det er KVELD. Natt- og dag-kalenderen et utviklet i EU-prosjektet ENABLE, og hjemmeboende personer med demens i 5 land har prøvet den ut 3. ene viser at mange hadde god nytte av den. Casebeskrivelser fra Norge som er gjengitt her, viser at noen sluttet å ringe pårørende om natten, og i ett tilfelle kunne vedkommende bo lenger i bofellesskap i stedet for å flytte på sykehjem. Eksemplene viser også at ikke alle hadde nytte av Natt- og dag-kalenderen. En person greide ikke å lese hva som sto på kalenderen og skjønte ikke hva den var til. ENABLE-prosjektet konkluderte at man bør starte med hjelpemidler på et tidlig tidspunkt i demensførløpet slik at personen lettere kan venne seg til et nytt produkt. En god brukerbehovsanalyse er viktig for et vellykket resultat. Analyse av casebeskrivelser fra alle 5 land viser forhold det er spesielt viktig å være oppmerksom på. Disse er: Person med demens: motivation, kunnskap/aksept av egen sykdom, evne til å forstå og bruke hjelpemidlet, relasjon til pårørende, vaner, aleneboende/samboende Pårørende: Motivasjon, om det er et problem også for pårørende (f.eks. gjentatte spørsmål), evne og vilje til å hjelpe personen med demens Miljøet: Boforhold, holdninger hos helse- og omsorgpersonell et: ets funksjon, pålitelighet, design, om det er estetisk tiltalende, kostnader ved bruk (strøm), kontrast, bokstavstørrelse Den som vurderer behov: Mulige faktorer er evne til å inngi tillit, professjonell bakgrunn, holdninger 3 De nasjonale rapportene fra utprøvingen i Norge, Finland, Litauen, Irland og England kan lastes ned fra ENABLE-prosjektes hjemmeside 3

4 ENABLE utprøving av hjelpemidler ved demens Formålet med ENABLE var å undersøke om tilgang til tekniske hjelpemidler kunne bidra til økt selvstendighet og velvære for mennesker med demens og redusere omsorgsbyrden for pårørende. Det var utabeidet en protokoll for hvordan utprøvingen skulle gjennomføres. Protokollen var den samme i alle deltakende land og ble godkjent av etisk komité. Personer med demens og deres nærmeste pårørende informert om prosjektet gjennom hukommelsesklinikk eller hjemmetjenesten. Personer som ønsket å delta fikk næremere informasjon og skjema for samtykke-erklæring. Denne ble undertegnet både av person med demens og pårørende. Deltakerne ble intervjuet før implementering av hjelpemidlet og etter 3 uker, 3 måneder og 6 måneder. Beskrivelser av vellykket og ikke vellykket implementering ble nedtegnet. Strukturerte beskrivelser fra utprøvingen i Norge er gjengitt i det følgende kapittel. Fullstendige beskrivelser finnes i de nasjonale rapportene. Case-beskrivelser med Natt- og dag-kalenderen Nyttig, men burde fått den før? Enke, 88 år, med Alzheimers sykdom og MMSE 23. Bor alene i leilighet. Glemmer avtaler, husker ikke hvilken dag/dato det er og spør ofte om det. Ringer sønnen tidlig om morgenen og spør hvilken dag/dato det er. Ifølge sønnen har hun ved et par anledninger vært døgnvill. Hun forlegger ofte nøklene og lommeboken sin. Det er ofte mørkt i leiligheten henne fordi hun drar ut stikkontakter trolig for å spare strøm - og klarer ikke å koble dem til igjen. Natt- og dag-kalender Kvinnen ønsket at kalenderen skulle henge på veggen ved spisebordet der hun ofte sitter. Kalenderen ble plassert på veggen slik at refleksene i overflaten ble minst mulig. Kvinnen mente at kalenderen var nyttig for henne. Hun følte at den støttet hennes selvfølelse. Noen ganger glemte hun å se på den. Familien mente at hun burde fått den ett år tidligere. Kvinnen avsluttet utprøvingen etter 3 måneder fordi hun flyttet på sykehjem. Kalenderen var nyttig i de 3 månedene brukeren deltok i utprøvingen. Sønnen ønsket hun hadde fått den tidligere. Familien foreslo at kontrasten skulle vært bedre og at det var mindre reflekser i overflaten. 4

5 En kalender i stua og én ved senga Mann, bor alene i 2-roms leilighet. Har to sønner. God kontakt med disse. Den ene sønnen snakker med faren på telefon flere ganger pr uke. Skille dag og natt er verst, særlig i mørketida. Initiativløs, problem med å skille sønnene og barnebarna fra hverandre når vi snakker sammen. Positiv til kalenderen. Tror den kan være til nytte fordi han våkner om natten og vet ikke når på døgnet det er. Har en på nattbordet. Fikk en kalender til etter 3 uker for å ha i stua. Mannen bruker kalenderen, leser den greit og den er nyttig for han. Pas er nå søkt til sykehjem, og får tilbud om å ta med seg kalenderen. Dropper ut av studien nå. ( ). Sønnen har måttet stille kalenderen og dette er markert som tekniske problemer. (prosjektmedarbeiderens vurdering): Nyttig hjelpemiddel for mannen Ikke nyttig, forsto ikke hva det var Kvinne, 76år, Alzheimers sykdom og MMSE 16. Gift, bor med ektefelle i leilighet. Glemmer dag og dato og spør ofte om det. Ringer familiemedlemmer på upassende tider av døgnet. Hun er bekymret for at sykdommen forverrer seg. Ektemannen gjør alt i huset. Natt- og dag-kalender Kalenderen ble vist henne mens hun sitter i stuen. Hun kan lese teksten på skjermen. Kalenderen ble først plasseret på en kommode i stuen, men hun la ikke merke til den der. Etter noen få dager flyttet ektemannen kalenderen til soverommet slik at hun kunne se på den om natten og ikke vekke ham Når kvinnen våkner om natten legger hun ikke merke til kalenderen. Hun ble engstelig for det grønne lyset på displayet. Hun vekker ektemannen for å spørre hva det er. Hun klarte ikke å lese teksten fra den vinkelen når hun lå i sengen, bare når kalenderen var rett foran henne Kalenderen var ikke nyttig for henne og hun avsluttet utprøvingen etter ca. 10 dager. 5

6 Nyttig av og til, avhengig av dagsformen? Enkemann, 82år, mixed dementia og MMSE 22. Bor alene i leilighet. Datter er nærmeste pårørende. Glemmer dag og dato. er med å skille natt og dag. Redusert syn og hørsel. Natt- og dag-kalender Kalenderen ble plassert på et bord like ved stolen hans i stuen. Mannen synes kalenderen var nyttig. Datteren var litt i tvil. Hun var usikkerpå om faren brukte kalenderen uten å bli minnet på å se på den. Hun mener også det er vanskelig for ham å lese det som star på kalenderen på grunn av for dårlig contrast. Kalenderen var nyttig til en viss grad. Muligens varierte dette med dagsformen. Mannen mente den var nyttig, datteren var mer usikker. De ønsket å beholde kalenderen. føler meg trygg. Kvinne, 82 år, med Alzheimers sykdom og MMSE 19. Bor alene i leilighet. Skrøpelig, bruker rollator. Eneste slektning bor 4 timers kjøretur unna. Setter pris på besøk fra hjemmetjenesten. Er på dagsenter 4 ganger i uken. Har huskelapp på døren om hvilke dager hun skal på dagsenter, og at hun ikke skal gå ut av leiligheten før sjåføren har ringt på. Hjemmesykepleier kommer hver dag. Glemmer dag, dato og tidspunkt på døgnet. Har ventet på bussen til dagsenteret på kvelden og ringt pårørende kl. 5 om morgenen. Sover med klærne på. Jeg er blitt sløv, er det virkelig denne dagen i dag? Vet ikke når/hvilken dag hun skal på dagsenter. Natt og dag-kalender Kalenderen plasseres i soverommet på et bord ved siden av sengen hennes. Kalenderen var nyttig. Hun kan finne ut i fred og ro når på dagen det er. Hun omtaler kalenderen på en måte som tyder på at hun er oppmerksom på den, og at den er til støtte for henne. Hun ringer ikke lenger til pårørende om natten/tidlig morgen. Først og fremst gjør den at jeg føler meg mer trygg tidligere følte jeg at jeg dinglet i luften. Kalenderen var nyttig for brukeren. Den gir trygghet. Bokstavene er moderne og kan være vanskelig for henne å lese Skriften skulle vært større og med store bokstaver. Både pasient og pårørende er fornøyd med kalenderen. Kvinnen flyttet til sykehjem og tok kalenderen med seg. Nå er jeg blitt vant til moderne bokstaver 6

7 Nyttig?? Mann, enkemann. Bor i leilighet i datterens hus (generasjonsbolig) Glemmer ukedager, dato og avtaler. Usikker på når på døgnet det er etter at han har tatt seg en hvil. Natt- og dag-kalender Pasienten sier han bruker kalenderen, og at den er nyttig. Pårørende vet at han brukte den i starten, men er usikker om han bruker den fortsatt. Hun er også usikker på nytten nå etter 6 måneder. (prosjektmedarbeiderens vurdering): Pasienten sier selv at han bruker kalenderen og finner den nyttig. Jeg syns det ville vært interessant å se hvor den sto, og når på døgnet han brukte den. Datter sier at hjemmesykepleien kommer om morgenen og derfor bruker han kanskje ikke kalenderen. Mon tro om den står på nattbordet. Burde han i tilfelle også hatt en i stua? Bruker kunne bo lenger i bofellesskap Enke, 87 år, med uspesifisert demens og MMSE18. Kvinnen hadde nylig flyttet til en eldrebolig i et seniorsenter. Redusert hørsel og bruker høreapparat. Bruker rollator. Glemmer hvilken dag/dato det er og tidspunkt på døgnet. Ringer pårørende mange ganger om dagen og av og til om natten og spør hvilken dag og når på døgnet det er. Sønnen blir trett av disse telefonene han trenger hvile for å samle krefter til dagens arbeid. Nattevaktene ved seniorsenteret forteller at kvinnen går ut i korridoren om natten for å besøke andre beboere. De frykter at hun vil vekke opp og forstyrre andre beboere og mener at hun heller bør bo på et sykehjem. Natt- og dag-kalendar Kalenderen ble plassert ved siden av telefonen på en kommode i soveværelset. Sønnen formanet henne om ikke å ringe når kalenderen vist NATT. Kvinnen mente at kalenderen var nyttig. Hun ringte hverken til sin sønn eller datter om natten etter at hun fikk Natt- og dag-kalenderen. Hun sluttet også å forlate leiligehetn sin om natten for å besøke andre beboere. Nattevaktene var tilfredse med utviklingen Kvinnen kan lese skriften på kalenderen men synes at reflekser i overflaten av og til kan virke forstyrrende. Kalenderen var nyttig for kvinnen, hennes familie og personalet ved seniosenteret. Det er viktig å plassere kalenderen slik at reflekser i overflaten blir minst mulig. Sønnen mener at kontrasten ville bli bedre med røde bokstaver på sort bakgrunn. 7

8 Den er til god hjelp for meg Enke, 89 år, vaskulær demens og MMSE 12. Bor alene i hus på landet. Skrøpelig, dårlig balanse. Hun forteller at hun er trett det meste av dagen og tar en lur nå og da. Blir trett etter å ha kledd på seg. Tilbringer mye av tiden alene. Liker å se på TV. Er glad i huset sitt og føler seg trygg der. Glad for at datteren, som bor et par minutters gange unna, ser innom henne et par ganger om dagen. Datteren er nærmeste pårørende. Hun jobber deltid og føler at omsorgen for moren er tyngende. Glemmer dag, dato og tidspunkt på døgnet. med å huske navn på familie og venner. Glemmer legeavtaler. Redusert hørsel. Spør ofte hvilken dag og når på døgnet det er, og datteren er lei av disse spørsmålene. Natt- og dag-kalender Kalenderen ble plassert på et bord i stuen. Hun kunne se den fra favoritt-stolen sin hvor hun sitter og ser på TV og leser avisen. Kvinnen mente at kalenderen var nyttig.datteren sa: Mamma har ikke spurt hvilken dag det er etter at hun fikk kalenderen. På den måten er den en lettelse også for meg. En gang da hun besøkte moren sent på kvelden satt moren og så på TV. Hun sa:: Se Jeg sitter her og ser på kalenderen og den viser ikke Natt ennå. Etter 3 uker uttalte hun: Den er til god hjelp for meg det var ubehagelig å sitte her og ikke vite om det var søndag eller mandag. Kvinnen ønsket også å ha en kalender ved siden av sengen, og det fikk hun. Datteren fortalte at moren dertetter aldri hadde tatt feil av dag og natt. Hun hadde kanskje problemer med å lese alle bokstavene (V kunne bli lest som U), og datteren ønsket at kontrasten på displayet var bedre. Kalenderen var nyttig. Ved en anledning viste kalenderen merkelige firkater i stedet for bokstaver, men den virket som den skulle etter at datteren hadde koblet fra strømmen og koblet til igjen. Da pasienten ble tilbudt sykehjemsplass, ville hun trolig fortsatt ha nytte av kalenderen, men datteren insisterte på at de ikke trengte den lenger siden var var nok personale på sykehjemmet til å minne moren på hvilken dag og tidspunkt på døgnet det var. Utprøvingen ble derfor avsluttet etter 2,5 måneder. 8

9 Hvis den viser natt, snur jeg på hodet og sover videre. Enke, 91år, med uspesifisert demens og MMSE 25. Kvinnen hadde nylig flyttet til leilighet i et seniorsenter. Bruker rullestol. Er på dagsenter 4 ganger pr uke. Kjeder seg i helgene. Liker å sitte og se på landskapet som skifter med årstidene. Glemmer dag/dato og tidspunkt på døgnet. Ringer mange ganger om dagen og av og til om natten til barna sine for å spørre om dette. Datteren blir lei av disse telefonene. Hun opplever dem som stressende og en byrde for henne fordi hun ofte må kjøre til moren for å sjekke at alt er i orden. Natt- og dag-kalendar Kalenderen ble plassert ved siden av telefonen på et lite bord i stuen. Ledningen ble skjult bak sofaen slik at den ikke skulle kobles fra. Kvinnen ville også gjerne ha en kalender på soverommet. Denne ble installert noen få uker etterpå. Kvinnen mente kalenderen var nyttig. Hun ringte ikke lenger så ofte til datteren etter at kalenderen var installert. Hun viser kalenderen til dem som besøker henne, og mange av personalet var begeistret for den. Hun sa: Hvis jeg ligger i sengen og våkner opp, kan jeg bare se på kalenderen. Og hvis den viser NATT, snur jeg på hodet og sover videre. Datteren uttalte at: Kalenderen er veldig nyttig for mamma. Hun klarer fint å finne ut hvilken dag og når på døgnet det er. Det gir henne en følelse av mestring, tror jeg. Hun ringer ikke så ofte lenger, et par ganger om uken, tenker jeg. Kalenderen var nyttig for kvinnen, datteren og personalet på seniorsenteret. Den som sto på nattbordet hennes var særlig til god nytte. Jeg synes det var bra for meg å få den kalenderen det er selskap for meg...jeg liker den. 9

10 Årsaker til et godt eller dårlig resultat ENABLE-prosjektet søkte å finne årsaker til at et hjelpemiddel kunne være nyttig for noen og ikke for andre. Vi tenkte at forklaringen(e) kunne knyttes til: Personen med demens (grad av demens, motivasjon for å prøve et hjelpemiddel etc.) Nærmeste pårørende (motivasjon, evne til å støtte, forholdet til personen med demens, evne til å støtte etc.) Miljøet (boforhold, hensiktsmessig plassering av hjelpemidlet, hjelp fra hjemmetjeneste etc.) Hjelpemidlet (funksjon og design, brukbarhet etc.) Personen som gjør brukerbehovsanalyse og følger opp (f.eks. deres holdninger til problemene) Nedenfor er det oppsmummert resultatet av analysen av 37 casebeskrivelser med 6 ulike hjelpemidler hentet fra de nasjonale ENABLE-rapportene (se Personer med demens som aksepterte at de hadde et hukommelsesproblem og var motiverte for å prøve et hjelpemiddel hadde gjerne god nytte av hjelpemidlet. Noen trengte litt tid til å venne seg til det.. Et hjelpemiddel var også ofte nyttig hvis både personen med demens og pårørende var motiverte, enten fordi det løste et problem for begge parter, og/eller pårørende var i stand til og ønsket å hjelpe. Et godt forhold dem i mellom kunne derfor være en forutsetning for et godt resultat, mens i motsatt fall kunne personen bli irritert over å bli minnet om sitt hukommelsesproblem. Hvis pårørende var mer motivert, mens personen med demens var lite interessert, var nytteverdien av hjelpemidlet i flere tilfelle begrenset. Noen personer var ikke i stand til å bruke hjelpemidlet, enten fordi de ikke kunne lese teksten eller ikke forsto hva det var. Det er også viktig å huske på at sykdommen forverrer seg, og dermed endres personens forutsetninger for å kunne ha nytte av hjelpemidlet. Derfor anbefales å starte med hjelpemidler tidlig i sykdomsforløpet slik at brukeren kan venne seg til det og trolig ha nytte av det lenger tid. En god brukerbehovsanalyse der disse forhold tas med i vurderingen, er en forutsetning for et gode resultater. 10

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang?

Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang? Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang? Nære pårørendes fortelling om en nær slektnings vei til fast plass i sykehjem PoPAge kvalitativ Intervjuer av nærmeste pårørende

Detaljer

HVORDAN MØTER VI UTFORDRINGENE?

HVORDAN MØTER VI UTFORDRINGENE? HVORDAN MØTER VI UTFORDRINGENE? Hvem bor i omsorgsbolig i dag og i framtida? Hvem tenker vi på som brukere? 19.06.2015 1 BEHOVSKARTLEGGING Workshop med innbyggerne Intervju med beboere, fremtidige beboere

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Koblede funksjoner i Kalenderen

Koblede funksjoner i Kalenderen Koblede funksjoner i Kalenderen Eksempel på bruk Gjelder Handi v5.3.1. Hva betyr koblet funksjon? At en aktivitet har en koblet funksjon betyr at den har en snarvei til noe viktig noe informasjon eller

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Familiers tilfredshet med behandlingen/pleien på intensivbehandlingen FS-ICU (24)

Familiers tilfredshet med behandlingen/pleien på intensivbehandlingen FS-ICU (24) Familiers tilfredshet med behandlingen/pleien på intensivbehandlingen FS-ICU (24) Dine meninger om ditt familiemedlems nylige innleggelse i intensivavdelingen Ditt familiemedlem var pasient i vår intensivavdeling.

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Er GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer

Er GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer Er GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer Bjørg Landmark, Drammen kommune, FoU leder/prosjektansvarlig Trygge Spor Sissel Eriksen, Drammen kommune, Rådgiver/ Ansvarlig for utprøving i Drammen Tone Øderud,

Detaljer

Så ta da mine hender og før meg frem

Så ta da mine hender og før meg frem Så ta da mine hender og før meg frem Tro og liv hos eldre mennesker med demens Sykehjemsprest Anne Jørstad Fagdag 24.11.16 Anne Jørstad! Prest i Den norske kirke! Menighetsprest i 9 år! Sykehjemsprest

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Hvordan ivareta «selvbestemmelse, involvering og deltakelse» under utredning og i oppfølging etter at diagnosen er satt?

Hvordan ivareta «selvbestemmelse, involvering og deltakelse» under utredning og i oppfølging etter at diagnosen er satt? Hvordan ivareta «selvbestemmelse, involvering og deltakelse» under utredning og i oppfølging etter at diagnosen er satt? Samarbeid mellom lege/spesialisthelsetjeneste og kommunal helsetjeneste under oppfølging

Detaljer

Natt- og dagkalender

Natt- og dagkalender Brukerveiledning Natt- og dagkalender med Bilde Art.nr 502252 Rev C NO 2 Innhold Innledning... 4 Komme igang... 4 Innstilling av ukedag, dato og tid... 5 Tidsintervallene... 5 Batteribackup... 6 Bytte

Detaljer

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Når mamma glemmer Informasjon til unge pårørende 1 Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Noe er galt 2 Har mamma eller pappa forandret seg slik at du 3 lurer på om det kan skyldes demens? Tegn

Detaljer

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens Demenskonferanse Innlandet 2014 Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens Rådgiver/FoU Bjørg Th. Landmark Drammen kommune Trygge Spor effektstudien målsetting Dokumenter effekt av bruk

Detaljer

Velkommen. til Fantoft Omsorgssenter, Sykehjemmet. Øvre Fantoftåsen 56A 5072 Bergen

Velkommen. til Fantoft Omsorgssenter, Sykehjemmet. Øvre Fantoftåsen 56A 5072 Bergen Velkommen til Fantoft Omsorgssenter, Sykehjemmet Øvre Fantoftåsen 56A 5072 Bergen Velkommen til Fantoft Omsorgssenter! Omsorgssenteret består av: 48 serviceleiligheter (7 leiligheter brukes til bokoll

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen?

Er dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Kombinert id Kode dette første eller siste gang pasienten svarer på undersøkelsen? Ja Nei Hvor ofte har du vært plaget av ett eller flere av de følgende problemene i løpet av de siste to ukene. Liten interesse

Detaljer

ELSIKKERHETS- SJEKKEN

ELSIKKERHETS- SJEKKEN - DEN STORE - ELSIKKERHETS- SJEKKEN - Hvor trygt er det hjemme hos deg? - Elsikkerhetsbrosjyre for barne- og ungdomsskolen fra EB EB.NO - TLF. 03101 side 2 ELSIKKERHET Har du tenkt over hva som i verste

Detaljer

Litt generell info om registreringene:

Litt generell info om registreringene: Litt generell info om registreringene: Foreldrene til 5 av barna skrev kommentarer og eksempler, mens to av barna mangler dette. En av foreldrene skrev kun kommentarer på registrering nummer 2. Det gjøres

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Fasit til lytteøvelsene i kapittel 12

Fasit til lytteøvelsene i kapittel 12 Fasit til lytteøvelsene i kapittel 12 Kapittel 12, oppgave 1. Diktat. Skriv setningene du hører. Jan og Åse har giftet seg. Jans mor og søster har kommet helt fra Polen, og nå er det fest i Furulia. Det

Detaljer

Yngre personer med demens

Yngre personer med demens Oslo, 14. juni, 2013 Yngre personer med demens erfaringer fra Utviklingsprogrammet Per Kristian Haugen Antall personer under 65 år som har diagnosen demens i Norge (Harvey, 2003) : 1 200 1 500 Faktisk

Detaljer

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 MOR Av Abdulgafur Dogu 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 1 INT. KJØKKEN/STUA. DAG Det er en sørgelig betonet stue med noen bilder på veggen. Veggene er nøytrale i fargen, og ellers

Detaljer

Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune. Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015. Anita S.

Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune. Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015. Anita S. Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015 Anita S. Sandtangen Hva ble testet Elektroniske medisindispensere Daglig

Detaljer

Natt- og dagkalender. Art.nr Rev A NO

Natt- og dagkalender. Art.nr Rev A NO Brukerveiledning Natt- og dagkalender Art.nr 502300 Rev A NO 2 Innhold Innledning... 4 Komme igang... 4 Innstilling av ukedag, dato og tid... 5 Tidsintervallene... 5 Batteribackup... 6 Bytte av batteri...

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Personopplysninger Min Livshistorie

Personopplysninger Min Livshistorie Personopplysninger Min Livshistorie Skjemaet er videreutviklet av Solheim/GERIA 2012 på bakgrunn av Eek & Haugen 1979. Arbeidet er utført i samarbeid med Eek og Haugen, Nasjonalt kompetansesenter for aldring

Detaljer

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen!

Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er

Detaljer

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG)

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) Vage silouetter av et syke-team. Projecteres på en skillevegg. Stemmene til personalet samt lyden av en EKG indikerer at det

Detaljer

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene

Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene Spørsmålene er om hvordan du du har det, hva som er viktig for deg, og behandlingen du har fått de siste 6 månedene. Vennligst

Detaljer

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org Lynne og Anja Av Oddvar Godø Elgvin Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org FADE IN EXT, KIRKEGÅRD, MOREN TIL SIN BEGRAVELSE (21), med blondt hår, lite sminke, rundt ansikt og sliten - er tilskuer

Detaljer

Demenskonferanse Innlandet 2014. Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege

Demenskonferanse Innlandet 2014. Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege Demenskonferanse Innlandet 2014 Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege Fastlege I Norge har man bestemt seg for at fastlegen skal være hjørnestenen i det offentlige helsetilbudet. Fastlegen skal utrede

Detaljer

MARIE Det er Marie. CECILIE. (OFF) Hei, det er Cecilie... Jeg vil bare si at Stine er hos meg. MARIE

MARIE Det er Marie. CECILIE. (OFF) Hei, det er Cecilie... Jeg vil bare si at Stine er hos meg. MARIE ELSKER DEG FOR EVIG Anders Thomas Jensen & Susanne Bier FORHISTORIE: Marie og Niels er gift med to barn. Med sin datter i bilen har Marie ved et uhell kjørt på en mann, Joachim, som er blitt lam. Joachim

Detaljer

2013 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Trygve Skogrand Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as ISBN:

2013 Kagge Forlag AS. Omslagsdesign: Trygve Skogrand Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as ISBN: 2013 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trygve Skogrand Layout/ebok: Dag Brekke akzidenz as ISBN: 978-82-489-1471-6 Kagge Forlag AS Stortingsg. 12 0161 Oslo www.kagge.no Det var lenge siden ulykken. Lenge

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter Håkon Øvreås Brune Illustrert av Øyvind Torseter Den dagen bestefaren døde, måtte Rune være hos tante Ranveig hele dagen mens moren og faren var på sykehuset. Huset til tante Ranveig luktet leverpostei.

Detaljer

Thomas er lei av livet. Han forsøker å gjøre det slutt med Sarah, hans elsker. Thomas sitter i bilen. Sarah kommer til vinduet.

Thomas er lei av livet. Han forsøker å gjøre det slutt med Sarah, hans elsker. Thomas sitter i bilen. Sarah kommer til vinduet. DAG OG NATT Thomas er lei av livet. Han forsøker å gjøre det slutt med Sarah, hans elsker. Thomas sitter i bilen. Sarah kommer til vinduet. EXT. / INT. BILEN TIL Hei! Hun prøver å kysse ham. forts. Gi

Detaljer

En ny hverdag etter nyrepankreastransplantasjon? Kari Gire Dahl Master i sykepleievitenskap

En ny hverdag etter nyrepankreastransplantasjon? Kari Gire Dahl Master i sykepleievitenskap En ny hverdag etter nyrepankreastransplantasjon? Kari Gire Dahl Master i sykepleievitenskap Bakgrunn for valg av tema Komplisert transplantasjon Om lag 30% får postoperative komplikasjoner med påfølgende

Detaljer

Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med behandlingen på intensivavdelingen

Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med behandlingen på intensivavdelingen Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med behandlingen på intensivavdelingen Du var for kort tid siden registrert som nærmeste pårørende til en pasient i vår intensivavdeling. Vi forstår at dette var

Detaljer

Den nødvendige samtalen - med barn Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1

Den nødvendige samtalen - med barn Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1 Den nødvendige samtalen - med barn 27.01.2016 Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1 KoRus_2_PPTmal_lys.pot -MEN HVEM SNAKKER MED JESPER..? Ca 50 % samtaler ikke med barn når de er bekymret 27.01.2016

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Idébank i aktiv omsorg. Vilda Breivyte Buhs 22.oktober 2012

Idébank i aktiv omsorg. Vilda Breivyte Buhs 22.oktober 2012 Idébank i aktiv omsorg Vilda Breivyte Buhs 22.oktober 2012 Høst 2011 Idébank i aktiv omsorg Elektronisk fagressurs om aktiv omsorg til kompetanseheving og til inspirasjon: Gode eksempler Verktøy og metoder

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen.

FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. I OUGHT TO BE IN PICTURES FORHISTORIE: Libby er tenåring, og har lenge ønsket å møte sin biologiske far, Herb. Hun oppsøker han etter å ha spart penger for få råd til reisen. INT. LEILIGHET. DAG. Libby

Detaljer

Demens før pensjonsalder

Demens før pensjonsalder Demens før pensjonsalder Informasjon til deg som har en demenssykdom Demensliv.no Temahefter for deg som har demens 2 1. Hva er demens? 2. Å leve med demens 3. Praktiske råd og hjelpemidler 4. Dine rettigheter

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Mor Så hva vil du gjøre? Du kan ikke oppdra en unge med den mannen. Jeg mener, se på deg. Se på hva han har gjort mot deg.

Mor Så hva vil du gjøre? Du kan ikke oppdra en unge med den mannen. Jeg mener, se på deg. Se på hva han har gjort mot deg. Stue, morgen ROBERT, mann i slutten av tjueårene, lener seg mot vinduskarmen og ser utover gata. Han virker svett og sliten, han studerer et par med barnevogn som går forbi under han. Han stryker knoklene

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Rubinen. Rubinen ARNE BERGGREN

Rubinen. Rubinen ARNE BERGGREN ARNE BERGGREN er en prisbelønt forfatter og dramatiker. Rubinen er andre bok i serien Dauinger. facebook.com/dauingerberggren ISBN 978-82-489-1173-9 9 788248 911739 Rubinen Steffen er halvt død, halvt

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Miljøarbeid i bofellesskap

Miljøarbeid i bofellesskap Miljøarbeid i bofellesskap Hvordan skape en arena for god omsorg og integrering Mary Vold Spesialrådgiver RVTS Øst mary.vold@rvtsost.no Ungdommene i bofellesskapet Først og fremst ungdom med vanlige behov

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen 2016

Innbyggerundersøkelsen 2016 Innbyggerundersøkelsen 2016 Vi vil gjerne vite hvordan du vil bo når du blir eldre! I denne undersøkelsen får du spørsmål om hvor og hvordan du vil bo når du blir eldre. Videre får du noen spørsmål om

Detaljer

Se på Jesus! Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO September 2011

Se på Jesus! Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO September 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO September 2011 Se på Jesus! Viktig å ha rett fokus! Tiden går, årene går... du ber og venter på Guds under i ekteskapet. Det er ikke alltid like lett å være tålmodig i

Detaljer

Erfaringer med hjelpemidler til yngre personer med demens Stavanger, 26. februar 2015 Torhild Holthe Ergoterapeut MSc, spesialist i eldres helse

Erfaringer med hjelpemidler til yngre personer med demens Stavanger, 26. februar 2015 Torhild Holthe Ergoterapeut MSc, spesialist i eldres helse Erfaringer med hjelpemidler til yngre personer med demens Stavanger, 26. februar 2015 Torhild Holthe Ergoterapeut MSc, spesialist i eldres helse Det å gå rundt med Alzheimer, - det tar plass (Kristian

Detaljer

Gi oss et liv! Tekst: Bente N. Owren Foto: Jarle Eknes og Randi Tyvold

Gi oss et liv! Tekst: Bente N. Owren Foto: Jarle Eknes og Randi Tyvold «Døgnet har mange timer, året har mange dage» Arbeidskonferanse i Bergen 4. 5. november 2010 Gi oss et liv! Tekst: Bente N. Owren Foto: Jarle Eknes og Randi Tyvold «endelig er Helga i nærheten av et godt

Detaljer

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep)

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep) BURN THIS av Lanford Wilsen I INT. STUDIO - MORGEN Telefonen ringer. kommer inn i rommet i en av s bådekåper. lager seg en kopp kaffe i den åpne kjøkkenløsningen. Pale tar opp telefonen. TLF SVARER (Larrys

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Tor Fretheim. Leons hemmelighet

Tor Fretheim. Leons hemmelighet Tor Fretheim Leons hemmelighet 1 Jeg har aldri trodd på tilfeldigheter. Men det var sånn vi møttes. Det var utenfor en kino. Jeg hadde ingen å gå sammen med. Det gjorde ingenting. Jeg likte å gå alene.

Detaljer

Martins pappa har fotlenke

Martins pappa har fotlenke Martins pappa har fotlenke Hei! Jeg heter Martin. Jeg bor sammen med mamma, pappa og lillesøsteren min. Jeg er glad i å spille fotball. Når jeg blir stor skal jeg bli proffspiller i Italia. Tv-spill er

Detaljer

Velferdsteknologi - sett fra elektrobransjen

Velferdsteknologi - sett fra elektrobransjen Velferdsteknologi - sett fra elektrobransjen Vigdis Sværen Fagskolen Oslo Akershus 16.mars 2016 EN LANDSFORENING I NHO Om Nelfo Nelfo er en landsforening i NHO Våre medlemmer leverer tekniske installasjoner

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Et dilemma mellom selvbestemmelse og omsorg

Et dilemma mellom selvbestemmelse og omsorg Et dilemma mellom selvbestemmelse og omsorg Tekst: Bente Margrete Lie Student ved vernepleierutdanningen i Bergen Torill er 30 år, har Downs syndrom og moderat grad av utviklingshemming. Tidligere jobbet

Detaljer

Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med pleie og behandling på intensivavdelingen (FS-ICU24)

Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med pleie og behandling på intensivavdelingen (FS-ICU24) Dato: NPR-nr Spørreskjema om pårørendes tilfredshet med pleie og behandling på intensivavdelingen (FS-ICU24) Du var for kort tid siden registrert som nærmeste pårørende til en pasient i vår intensivavdeling.

Detaljer

Karine Nyborg Jeg er ikke redd for mørket. Roman

Karine Nyborg Jeg er ikke redd for mørket. Roman Karine Nyborg Jeg er ikke redd for mørket Roman Om forfatteren: Karine Nyborg er professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Hun gikk på Aschehougs forfatterskole i 2007 og fikk samme år pris

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

«Stiftelsen Nytt Liv».

«Stiftelsen Nytt Liv». «Stiftelsen Nytt Liv». Kjære «Nytt Liv» faddere og støttespillere! Nyhetsbrevet for September 2014 kom litt sent. Mye som skjer om dagen. Men her er altså en liten oppsummering av det som har skjedd i

Detaljer

Fortelling 6 VI GREIER DET SAMMEN

Fortelling 6 VI GREIER DET SAMMEN Fortelling 6 VI GREIER DET SAMMEN I nærheten av Tig og Leelas hjem lå det et gammelt hus med en stor hage. Det bodde ingen i huset, og noen av vinduene var knust. Hagen var gjemt bak en høy steinmur, men

Detaljer

Birte Svatun. Hva er FØLELSER? Illustrert av Bo Gaustad

Birte Svatun. Hva er FØLELSER? Illustrert av Bo Gaustad Birte Svatun Hva er FØLELSER? Illustrert av Bo Gaustad Innhold Hva er følelser? 5 Glad 6 Sint 12 Trist 18 Redd 24 Misunnelig 30 Dårlig samvittighet 36 Flau 42 Ensom 48 Stolt 54 Dette er følelser 60 Åsne

Detaljer

Naiv.Super. av Erlend Loe

Naiv.Super. av Erlend Loe Analyse av ''Naiv.Super'' av Erlend Loe Webmaster ( 21.02.05 19:09 ) Naiv.Super. av Erlend Loe Romanen Naiv.Super. er skrevet av Erlend Loe i 1996 og ble en stor publikumsuksess da den ble gitt ut i 1997.

Detaljer

Erling Pedersen Høst. Roman

Erling Pedersen Høst. Roman Erling Pedersen Høst Roman Om forfatteren: Erling Pedersen mottok Tarjei Vesaas debutantpris for sin første bok i 1972. Han har skrevet et stort antall dramatiske arbeider for radio, fjernsyn og teater,

Detaljer

Tema: Pårørende Fagskolen den 29 august 2012. FoU- leder Bjørg Th. Landmark

Tema: Pårørende Fagskolen den 29 august 2012. FoU- leder Bjørg Th. Landmark Tema: Pårørende Fagskolen den 29 august 2012 FoU- leder Bjørg Th. Landmark Nærmeste pårørende - begrepsavklaring Nærmeste pårørende er den som har rettigheter og oppgaver etter helselovgivningen, og som

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD Margrete Klemmetsby onsdag 30.mai 2014 Pasientforløp Vestfold 1 sykehus; SiV 12 kommuner 2200.000 somatisk nedslagsfelt Prosjekteier: Rådmennene i kommunene Klinikksjef

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Min egen lese, tenke, skrive og tegnebok - om meg og familien min når en jeg er glad i er syk

Min egen lese, tenke, skrive og tegnebok - om meg og familien min når en jeg er glad i er syk Min egen lese, tenke, skrive og tegnebok - om meg og familien min når en jeg er glad i er syk Mitt navn er:.. Skrevet av psykiatrisk sykepleier Britt Helen Haukø, med hjelp fra barneansvarlige ved sykehuset

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

BOLIGTILPASNING & VELFERDSTEKNOLOGI I DRAMMEN KOMMUNE

BOLIGTILPASNING & VELFERDSTEKNOLOGI I DRAMMEN KOMMUNE BOLIGTILPASNING & VELFERDSTEKNOLOGI I DRAMMEN KOMMUNE Mestre hverdagen i eget hjem KJETIL SENUM TORHILD HOLTHE TRYGGE SPOR 2/SAMSPILL-PROSJEKTENE 19.11.2014 MÅL: Identifisere «trygghetstjenester» Behov

Detaljer

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 MOR Av Abdulgafur Dogu 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 1 INT. KJØKKEN/STUA. MORGEN Vi er utenfor huset, gjennom stua vinduet går vi inn. Det er en stue med noen bilder på veggen.

Detaljer

Demens? Trenger dere hjelp?

Demens? Trenger dere hjelp? Demens? Trenger dere hjelp? Demens er sykdom i hjernen. Det vanligste tegnet på demens er at du glemmer så mye at hverdagen din blir vanskelig. Det er flere sykdommer som kan gi demens. Alzheimers sykdom

Detaljer

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme?

GRUPPEARBEID PÅ FOLKEMØTE VEDR. ENAN I KVIKNE SAMFUNNSHUS, 12.01.2015. 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Side 1 av 5 1. Hva skal til for at du kan bo lengst mulig hjemme? Tilrettelagt bolig At jeg har mulighet til hjelp døgnet rundt Trygghet at noen kan komme på kort varsel Famille i nærheten Sosiale forhold

Detaljer

2. søndag i adventstiden 2017, Heggedal. Tekst: Joh 14,1-4. La ikke hjertet bli grepet av angst!

2. søndag i adventstiden 2017, Heggedal. Tekst: Joh 14,1-4. La ikke hjertet bli grepet av angst! 2. søndag i adventstiden 2017, Heggedal Tekst: Joh 14,1-4 La ikke hjertet bli grepet av angst! Det er som man ser den iskalde hånden som klemmer til rundt hjertet. Har du kjent den? Det er tider i livet

Detaljer

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg

Detaljer

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å

LANDET BAK DØRA. 1. Treet som ikke ville gå. Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å LANDET BAK DØRA 1. Treet som ikke ville gå Vi bor på grensa mellom fantasi og virkelighet. I et hus så midt på som det er mulig å komme. Går du ut gjennom inngangsdøra, er folk folk, biler er biler og

Detaljer

IGGY Ha det da, Tony. Jeg ringer. TONY Ja vel. Topp. Fint. Blomstene var fine. TONY Rosene du satt på Pauls grav.

IGGY Ha det da, Tony. Jeg ringer. TONY Ja vel. Topp. Fint. Blomstene var fine. TONY Rosene du satt på Pauls grav. OUT IN THE OPEN Av Joanathan Harvey Tony og Iggy har hatt natten sammen etter at de møtte hverandre på byen kvelden i forveien. Dagen etter i det Iggy skal dra, innleder Tony en vanskelig samtale om hans

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 4 i Her bor vi 2

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 4 i Her bor vi 2 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 4 i Her bor vi 2 Generelle kommentarer til kapittel 4 Hvordan går det? Åpningsbildet viser Åses leilighet. Ved å snakke om bildet får man en repetisjon og en

Detaljer

Hvordan bruke de ulike metodene til å finne riktig miljøbehandling for den enkelte pasient.

Hvordan bruke de ulike metodene til å finne riktig miljøbehandling for den enkelte pasient. Hvordan bruke de ulike metodene til å finne riktig miljøbehandling for den enkelte pasient. Erfaringer fra skjermet enhet på Tasta sykehjem i Stavanger v/ingebjørg Jordbrekk avd.spl. Tasta sykehjem Privat

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013.

* Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. * Fra Lykketyvene. Hvordan overkomme depresjon, Torkil Berge og Arne Repål, Aschehoug 2013. Mange personer med depresjon og angstlidelser eller med søvnproblemer, vedvarende smerter og utmattelse bekymrer

Detaljer

Eva registrerer lyden av TV-en, reiser seg og går mot TV-skjermen som viser nyheter.

Eva registrerer lyden av TV-en, reiser seg og går mot TV-skjermen som viser nyheter. 1 INT. STUA. DAG Det er en sørgelig betonet stue med noen bilder på veggen.bilder av baby, barn og Eva og barn (Patrik). (rund 45 år gammel) sitter på bordet ved vinduet og ser mot himmelen. En blomsterpotte

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Høstkonferansen/Kløveråsenseminar,

Høstkonferansen/Kløveråsenseminar, Høstkonferansen/Kløveråsenseminar, Bodø 2014 «Det handler om tilstedeværelse» Pasientmedvirkning ved skjermet avdeling for personer med demens. Førsteamanuensis Ann Karin Helgesen Høgskolen i Østfold Patient

Detaljer

Avslutning og veien videre

Avslutning og veien videre 121 122 Avslutning og veien videre Når du har kommet hit har du vært igjennom hele selvhjelpsprogrammet. Er det dermed slutt på all eksponeringstreningen? Både ja og nei. Ja, fordi du nå forhåpentligvis

Detaljer