Natt- og dag-kalender

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Natt- og dag-kalender"

Transkript

1 Natt- og dag-kalender Casebeskrivelser fra utprøvingen i Norge 1 Inger Hagen, vitenskapelig koordinator, ENABLE 2 Utvikler og produsent av Natt- og dag-kalenderen P.O. Box 7167 Majorstua, 0307 Oslo, Norway 1 Ergoterapeut Torhild Holthe, Nasjonalt kompetansesenter for aldersdemens, ledet utprøvingen i Norge. Hun og hennes medarbeidere har beskrevet casene i dette heftet.. 2 Finansiert av EU-Kommisjonen under programmet Quality of Life and Management of Living Resources. Prosjekt nummer QLK6-CT Hjemmeside: 1

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag...3 ENABLE utprøving av hjelpemidler ved demens... 4 Case-beskrivelser med Natt- og dag-kalenderen... 4 Nyttig, men burde fått den før?... 4 En kalender i stua og én ved senga... 5 Ikke nyttig, forsto ikke hva det var... 5 Nyttig av og til, avhengig av dagsformen?... 6 føler meg trygg Nyttig??... 7 Bruker kunne bo lenger i bofellesskap... 7 Den er til god hjelp for meg... 8 Hvis den viser natt, snur jeg på hodet og sover videre Årsaker til et godt eller dårlig resultat

3 Sammendrag Det er ca mennesker med demens i Norge, og vel halvparten bor i eget hjem. Det er rundt nye tilfelle hvert år. Redusert tidsorientering er et symptom som gjerne kommer tidlig i forløpet. Personen spør ofte om hvilken dag det er, men svaret kan være glemt i neste øyeblikk. Mange engster seg for å glemme avtaler, merkedager og gjøremål fordi man tar feil av dagen, og dette oppleves som et stort problem. Pårørende må bruke mye tid på å skrive huskelapper og ringe for å minne om ting. Gjentatte spørsmål oppleves som belastende for mange pårørende. Noen mennesker med demens blir døgnville og ringer pårørende eller går ut om natten fordi de tar feil av dag og natt. En nattsykepleier som prøvet ut Forglemmegei-kalenderen er opphavskvinne til ideen om å lage Natt- og dag-kalenderen. På hennes avdeling hadde de laget skilt der det sto NATT på den ene siden og DAG på den andre for at pasientene ikke skulle gå ut og skape uro på avdelingen om natten fordi de trodde det var dag. Personalet måtte snu skiltet to ganger i døgnet, og hun foreslo derfor at den elektroniske kalenderen kunne vise NATT og DAG automatisk. Vi har fulgt hennes råd, men vi har valgt å dele døgnet inn i fire for å unngå tvil om når det er MORGEN og når det er KVELD. Natt- og dag-kalenderen et utviklet i EU-prosjektet ENABLE, og hjemmeboende personer med demens i 5 land har prøvet den ut 3. ene viser at mange hadde god nytte av den. Casebeskrivelser fra Norge som er gjengitt her, viser at noen sluttet å ringe pårørende om natten, og i ett tilfelle kunne vedkommende bo lenger i bofellesskap i stedet for å flytte på sykehjem. Eksemplene viser også at ikke alle hadde nytte av Natt- og dag-kalenderen. En person greide ikke å lese hva som sto på kalenderen og skjønte ikke hva den var til. ENABLE-prosjektet konkluderte at man bør starte med hjelpemidler på et tidlig tidspunkt i demensførløpet slik at personen lettere kan venne seg til et nytt produkt. En god brukerbehovsanalyse er viktig for et vellykket resultat. Analyse av casebeskrivelser fra alle 5 land viser forhold det er spesielt viktig å være oppmerksom på. Disse er: Person med demens: motivation, kunnskap/aksept av egen sykdom, evne til å forstå og bruke hjelpemidlet, relasjon til pårørende, vaner, aleneboende/samboende Pårørende: Motivasjon, om det er et problem også for pårørende (f.eks. gjentatte spørsmål), evne og vilje til å hjelpe personen med demens Miljøet: Boforhold, holdninger hos helse- og omsorgpersonell et: ets funksjon, pålitelighet, design, om det er estetisk tiltalende, kostnader ved bruk (strøm), kontrast, bokstavstørrelse Den som vurderer behov: Mulige faktorer er evne til å inngi tillit, professjonell bakgrunn, holdninger 3 De nasjonale rapportene fra utprøvingen i Norge, Finland, Litauen, Irland og England kan lastes ned fra ENABLE-prosjektes hjemmeside 3

4 ENABLE utprøving av hjelpemidler ved demens Formålet med ENABLE var å undersøke om tilgang til tekniske hjelpemidler kunne bidra til økt selvstendighet og velvære for mennesker med demens og redusere omsorgsbyrden for pårørende. Det var utabeidet en protokoll for hvordan utprøvingen skulle gjennomføres. Protokollen var den samme i alle deltakende land og ble godkjent av etisk komité. Personer med demens og deres nærmeste pårørende informert om prosjektet gjennom hukommelsesklinikk eller hjemmetjenesten. Personer som ønsket å delta fikk næremere informasjon og skjema for samtykke-erklæring. Denne ble undertegnet både av person med demens og pårørende. Deltakerne ble intervjuet før implementering av hjelpemidlet og etter 3 uker, 3 måneder og 6 måneder. Beskrivelser av vellykket og ikke vellykket implementering ble nedtegnet. Strukturerte beskrivelser fra utprøvingen i Norge er gjengitt i det følgende kapittel. Fullstendige beskrivelser finnes i de nasjonale rapportene. Case-beskrivelser med Natt- og dag-kalenderen Nyttig, men burde fått den før? Enke, 88 år, med Alzheimers sykdom og MMSE 23. Bor alene i leilighet. Glemmer avtaler, husker ikke hvilken dag/dato det er og spør ofte om det. Ringer sønnen tidlig om morgenen og spør hvilken dag/dato det er. Ifølge sønnen har hun ved et par anledninger vært døgnvill. Hun forlegger ofte nøklene og lommeboken sin. Det er ofte mørkt i leiligheten henne fordi hun drar ut stikkontakter trolig for å spare strøm - og klarer ikke å koble dem til igjen. Natt- og dag-kalender Kvinnen ønsket at kalenderen skulle henge på veggen ved spisebordet der hun ofte sitter. Kalenderen ble plassert på veggen slik at refleksene i overflaten ble minst mulig. Kvinnen mente at kalenderen var nyttig for henne. Hun følte at den støttet hennes selvfølelse. Noen ganger glemte hun å se på den. Familien mente at hun burde fått den ett år tidligere. Kvinnen avsluttet utprøvingen etter 3 måneder fordi hun flyttet på sykehjem. Kalenderen var nyttig i de 3 månedene brukeren deltok i utprøvingen. Sønnen ønsket hun hadde fått den tidligere. Familien foreslo at kontrasten skulle vært bedre og at det var mindre reflekser i overflaten. 4

5 En kalender i stua og én ved senga Mann, bor alene i 2-roms leilighet. Har to sønner. God kontakt med disse. Den ene sønnen snakker med faren på telefon flere ganger pr uke. Skille dag og natt er verst, særlig i mørketida. Initiativløs, problem med å skille sønnene og barnebarna fra hverandre når vi snakker sammen. Positiv til kalenderen. Tror den kan være til nytte fordi han våkner om natten og vet ikke når på døgnet det er. Har en på nattbordet. Fikk en kalender til etter 3 uker for å ha i stua. Mannen bruker kalenderen, leser den greit og den er nyttig for han. Pas er nå søkt til sykehjem, og får tilbud om å ta med seg kalenderen. Dropper ut av studien nå. ( ). Sønnen har måttet stille kalenderen og dette er markert som tekniske problemer. (prosjektmedarbeiderens vurdering): Nyttig hjelpemiddel for mannen Ikke nyttig, forsto ikke hva det var Kvinne, 76år, Alzheimers sykdom og MMSE 16. Gift, bor med ektefelle i leilighet. Glemmer dag og dato og spør ofte om det. Ringer familiemedlemmer på upassende tider av døgnet. Hun er bekymret for at sykdommen forverrer seg. Ektemannen gjør alt i huset. Natt- og dag-kalender Kalenderen ble vist henne mens hun sitter i stuen. Hun kan lese teksten på skjermen. Kalenderen ble først plasseret på en kommode i stuen, men hun la ikke merke til den der. Etter noen få dager flyttet ektemannen kalenderen til soverommet slik at hun kunne se på den om natten og ikke vekke ham Når kvinnen våkner om natten legger hun ikke merke til kalenderen. Hun ble engstelig for det grønne lyset på displayet. Hun vekker ektemannen for å spørre hva det er. Hun klarte ikke å lese teksten fra den vinkelen når hun lå i sengen, bare når kalenderen var rett foran henne Kalenderen var ikke nyttig for henne og hun avsluttet utprøvingen etter ca. 10 dager. 5

6 Nyttig av og til, avhengig av dagsformen? Enkemann, 82år, mixed dementia og MMSE 22. Bor alene i leilighet. Datter er nærmeste pårørende. Glemmer dag og dato. er med å skille natt og dag. Redusert syn og hørsel. Natt- og dag-kalender Kalenderen ble plassert på et bord like ved stolen hans i stuen. Mannen synes kalenderen var nyttig. Datteren var litt i tvil. Hun var usikkerpå om faren brukte kalenderen uten å bli minnet på å se på den. Hun mener også det er vanskelig for ham å lese det som star på kalenderen på grunn av for dårlig contrast. Kalenderen var nyttig til en viss grad. Muligens varierte dette med dagsformen. Mannen mente den var nyttig, datteren var mer usikker. De ønsket å beholde kalenderen. føler meg trygg. Kvinne, 82 år, med Alzheimers sykdom og MMSE 19. Bor alene i leilighet. Skrøpelig, bruker rollator. Eneste slektning bor 4 timers kjøretur unna. Setter pris på besøk fra hjemmetjenesten. Er på dagsenter 4 ganger i uken. Har huskelapp på døren om hvilke dager hun skal på dagsenter, og at hun ikke skal gå ut av leiligheten før sjåføren har ringt på. Hjemmesykepleier kommer hver dag. Glemmer dag, dato og tidspunkt på døgnet. Har ventet på bussen til dagsenteret på kvelden og ringt pårørende kl. 5 om morgenen. Sover med klærne på. Jeg er blitt sløv, er det virkelig denne dagen i dag? Vet ikke når/hvilken dag hun skal på dagsenter. Natt og dag-kalender Kalenderen plasseres i soverommet på et bord ved siden av sengen hennes. Kalenderen var nyttig. Hun kan finne ut i fred og ro når på dagen det er. Hun omtaler kalenderen på en måte som tyder på at hun er oppmerksom på den, og at den er til støtte for henne. Hun ringer ikke lenger til pårørende om natten/tidlig morgen. Først og fremst gjør den at jeg føler meg mer trygg tidligere følte jeg at jeg dinglet i luften. Kalenderen var nyttig for brukeren. Den gir trygghet. Bokstavene er moderne og kan være vanskelig for henne å lese Skriften skulle vært større og med store bokstaver. Både pasient og pårørende er fornøyd med kalenderen. Kvinnen flyttet til sykehjem og tok kalenderen med seg. Nå er jeg blitt vant til moderne bokstaver 6

7 Nyttig?? Mann, enkemann. Bor i leilighet i datterens hus (generasjonsbolig) Glemmer ukedager, dato og avtaler. Usikker på når på døgnet det er etter at han har tatt seg en hvil. Natt- og dag-kalender Pasienten sier han bruker kalenderen, og at den er nyttig. Pårørende vet at han brukte den i starten, men er usikker om han bruker den fortsatt. Hun er også usikker på nytten nå etter 6 måneder. (prosjektmedarbeiderens vurdering): Pasienten sier selv at han bruker kalenderen og finner den nyttig. Jeg syns det ville vært interessant å se hvor den sto, og når på døgnet han brukte den. Datter sier at hjemmesykepleien kommer om morgenen og derfor bruker han kanskje ikke kalenderen. Mon tro om den står på nattbordet. Burde han i tilfelle også hatt en i stua? Bruker kunne bo lenger i bofellesskap Enke, 87 år, med uspesifisert demens og MMSE18. Kvinnen hadde nylig flyttet til en eldrebolig i et seniorsenter. Redusert hørsel og bruker høreapparat. Bruker rollator. Glemmer hvilken dag/dato det er og tidspunkt på døgnet. Ringer pårørende mange ganger om dagen og av og til om natten og spør hvilken dag og når på døgnet det er. Sønnen blir trett av disse telefonene han trenger hvile for å samle krefter til dagens arbeid. Nattevaktene ved seniorsenteret forteller at kvinnen går ut i korridoren om natten for å besøke andre beboere. De frykter at hun vil vekke opp og forstyrre andre beboere og mener at hun heller bør bo på et sykehjem. Natt- og dag-kalendar Kalenderen ble plassert ved siden av telefonen på en kommode i soveværelset. Sønnen formanet henne om ikke å ringe når kalenderen vist NATT. Kvinnen mente at kalenderen var nyttig. Hun ringte hverken til sin sønn eller datter om natten etter at hun fikk Natt- og dag-kalenderen. Hun sluttet også å forlate leiligehetn sin om natten for å besøke andre beboere. Nattevaktene var tilfredse med utviklingen Kvinnen kan lese skriften på kalenderen men synes at reflekser i overflaten av og til kan virke forstyrrende. Kalenderen var nyttig for kvinnen, hennes familie og personalet ved seniosenteret. Det er viktig å plassere kalenderen slik at reflekser i overflaten blir minst mulig. Sønnen mener at kontrasten ville bli bedre med røde bokstaver på sort bakgrunn. 7

8 Den er til god hjelp for meg Enke, 89 år, vaskulær demens og MMSE 12. Bor alene i hus på landet. Skrøpelig, dårlig balanse. Hun forteller at hun er trett det meste av dagen og tar en lur nå og da. Blir trett etter å ha kledd på seg. Tilbringer mye av tiden alene. Liker å se på TV. Er glad i huset sitt og føler seg trygg der. Glad for at datteren, som bor et par minutters gange unna, ser innom henne et par ganger om dagen. Datteren er nærmeste pårørende. Hun jobber deltid og føler at omsorgen for moren er tyngende. Glemmer dag, dato og tidspunkt på døgnet. med å huske navn på familie og venner. Glemmer legeavtaler. Redusert hørsel. Spør ofte hvilken dag og når på døgnet det er, og datteren er lei av disse spørsmålene. Natt- og dag-kalender Kalenderen ble plassert på et bord i stuen. Hun kunne se den fra favoritt-stolen sin hvor hun sitter og ser på TV og leser avisen. Kvinnen mente at kalenderen var nyttig.datteren sa: Mamma har ikke spurt hvilken dag det er etter at hun fikk kalenderen. På den måten er den en lettelse også for meg. En gang da hun besøkte moren sent på kvelden satt moren og så på TV. Hun sa:: Se Jeg sitter her og ser på kalenderen og den viser ikke Natt ennå. Etter 3 uker uttalte hun: Den er til god hjelp for meg det var ubehagelig å sitte her og ikke vite om det var søndag eller mandag. Kvinnen ønsket også å ha en kalender ved siden av sengen, og det fikk hun. Datteren fortalte at moren dertetter aldri hadde tatt feil av dag og natt. Hun hadde kanskje problemer med å lese alle bokstavene (V kunne bli lest som U), og datteren ønsket at kontrasten på displayet var bedre. Kalenderen var nyttig. Ved en anledning viste kalenderen merkelige firkater i stedet for bokstaver, men den virket som den skulle etter at datteren hadde koblet fra strømmen og koblet til igjen. Da pasienten ble tilbudt sykehjemsplass, ville hun trolig fortsatt ha nytte av kalenderen, men datteren insisterte på at de ikke trengte den lenger siden var var nok personale på sykehjemmet til å minne moren på hvilken dag og tidspunkt på døgnet det var. Utprøvingen ble derfor avsluttet etter 2,5 måneder. 8

9 Hvis den viser natt, snur jeg på hodet og sover videre. Enke, 91år, med uspesifisert demens og MMSE 25. Kvinnen hadde nylig flyttet til leilighet i et seniorsenter. Bruker rullestol. Er på dagsenter 4 ganger pr uke. Kjeder seg i helgene. Liker å sitte og se på landskapet som skifter med årstidene. Glemmer dag/dato og tidspunkt på døgnet. Ringer mange ganger om dagen og av og til om natten til barna sine for å spørre om dette. Datteren blir lei av disse telefonene. Hun opplever dem som stressende og en byrde for henne fordi hun ofte må kjøre til moren for å sjekke at alt er i orden. Natt- og dag-kalendar Kalenderen ble plassert ved siden av telefonen på et lite bord i stuen. Ledningen ble skjult bak sofaen slik at den ikke skulle kobles fra. Kvinnen ville også gjerne ha en kalender på soverommet. Denne ble installert noen få uker etterpå. Kvinnen mente kalenderen var nyttig. Hun ringte ikke lenger så ofte til datteren etter at kalenderen var installert. Hun viser kalenderen til dem som besøker henne, og mange av personalet var begeistret for den. Hun sa: Hvis jeg ligger i sengen og våkner opp, kan jeg bare se på kalenderen. Og hvis den viser NATT, snur jeg på hodet og sover videre. Datteren uttalte at: Kalenderen er veldig nyttig for mamma. Hun klarer fint å finne ut hvilken dag og når på døgnet det er. Det gir henne en følelse av mestring, tror jeg. Hun ringer ikke så ofte lenger, et par ganger om uken, tenker jeg. Kalenderen var nyttig for kvinnen, datteren og personalet på seniorsenteret. Den som sto på nattbordet hennes var særlig til god nytte. Jeg synes det var bra for meg å få den kalenderen det er selskap for meg...jeg liker den. 9

10 Årsaker til et godt eller dårlig resultat ENABLE-prosjektet søkte å finne årsaker til at et hjelpemiddel kunne være nyttig for noen og ikke for andre. Vi tenkte at forklaringen(e) kunne knyttes til: Personen med demens (grad av demens, motivasjon for å prøve et hjelpemiddel etc.) Nærmeste pårørende (motivasjon, evne til å støtte, forholdet til personen med demens, evne til å støtte etc.) Miljøet (boforhold, hensiktsmessig plassering av hjelpemidlet, hjelp fra hjemmetjeneste etc.) Hjelpemidlet (funksjon og design, brukbarhet etc.) Personen som gjør brukerbehovsanalyse og følger opp (f.eks. deres holdninger til problemene) Nedenfor er det oppsmummert resultatet av analysen av 37 casebeskrivelser med 6 ulike hjelpemidler hentet fra de nasjonale ENABLE-rapportene (se Personer med demens som aksepterte at de hadde et hukommelsesproblem og var motiverte for å prøve et hjelpemiddel hadde gjerne god nytte av hjelpemidlet. Noen trengte litt tid til å venne seg til det.. Et hjelpemiddel var også ofte nyttig hvis både personen med demens og pårørende var motiverte, enten fordi det løste et problem for begge parter, og/eller pårørende var i stand til og ønsket å hjelpe. Et godt forhold dem i mellom kunne derfor være en forutsetning for et godt resultat, mens i motsatt fall kunne personen bli irritert over å bli minnet om sitt hukommelsesproblem. Hvis pårørende var mer motivert, mens personen med demens var lite interessert, var nytteverdien av hjelpemidlet i flere tilfelle begrenset. Noen personer var ikke i stand til å bruke hjelpemidlet, enten fordi de ikke kunne lese teksten eller ikke forsto hva det var. Det er også viktig å huske på at sykdommen forverrer seg, og dermed endres personens forutsetninger for å kunne ha nytte av hjelpemidlet. Derfor anbefales å starte med hjelpemidler tidlig i sykdomsforløpet slik at brukeren kan venne seg til det og trolig ha nytte av det lenger tid. En god brukerbehovsanalyse der disse forhold tas med i vurderingen, er en forutsetning for et gode resultater. 10

Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang?

Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang? Opp omsorgstrappen og inn i sykehjem. Trinn for trinn eller i store sprang? Nære pårørendes fortelling om en nær slektnings vei til fast plass i sykehjem PoPAge kvalitativ Intervjuer av nærmeste pårørende

Detaljer

Koblede funksjoner i Kalenderen

Koblede funksjoner i Kalenderen Koblede funksjoner i Kalenderen Eksempel på bruk Gjelder Handi v5.3.1. Hva betyr koblet funksjon? At en aktivitet har en koblet funksjon betyr at den har en snarvei til noe viktig noe informasjon eller

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Personopplysninger Min Livshistorie

Personopplysninger Min Livshistorie Personopplysninger Min Livshistorie Skjemaet er videreutviklet av Solheim/GERIA 2012 på bakgrunn av Eek & Haugen 1979. Arbeidet er utført i samarbeid med Eek og Haugen, Nasjonalt kompetansesenter for aldring

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Er GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer

Er GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer Er GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer Bjørg Landmark, Drammen kommune, FoU leder/prosjektansvarlig Trygge Spor Sissel Eriksen, Drammen kommune, Rådgiver/ Ansvarlig for utprøving i Drammen Tone Øderud,

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Velkommen. til Fantoft Omsorgssenter, Sykehjemmet. Øvre Fantoftåsen 56A 5072 Bergen

Velkommen. til Fantoft Omsorgssenter, Sykehjemmet. Øvre Fantoftåsen 56A 5072 Bergen Velkommen til Fantoft Omsorgssenter, Sykehjemmet Øvre Fantoftåsen 56A 5072 Bergen Velkommen til Fantoft Omsorgssenter! Omsorgssenteret består av: 48 serviceleiligheter (7 leiligheter brukes til bokoll

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

ELSIKKERHETS- SJEKKEN

ELSIKKERHETS- SJEKKEN - DEN STORE - ELSIKKERHETS- SJEKKEN - Hvor trygt er det hjemme hos deg? - Elsikkerhetsbrosjyre for barne- og ungdomsskolen fra EB EB.NO - TLF. 03101 side 2 ELSIKKERHET Har du tenkt over hva som i verste

Detaljer

Demenskonferanse Innlandet 2014. Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege

Demenskonferanse Innlandet 2014. Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege Demenskonferanse Innlandet 2014 Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege Fastlege I Norge har man bestemt seg for at fastlegen skal være hjørnestenen i det offentlige helsetilbudet. Fastlegen skal utrede

Detaljer

Yngre personer med demens

Yngre personer med demens Oslo, 14. juni, 2013 Yngre personer med demens erfaringer fra Utviklingsprogrammet Per Kristian Haugen Antall personer under 65 år som har diagnosen demens i Norge (Harvey, 2003) : 1 200 1 500 Faktisk

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Når mamma glemmer Informasjon til unge pårørende 1 Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Noe er galt 2 Har mamma eller pappa forandret seg slik at du 3 lurer på om det kan skyldes demens? Tegn

Detaljer

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 MOR Av Abdulgafur Dogu 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 1 INT. KJØKKEN/STUA. DAG Det er en sørgelig betonet stue med noen bilder på veggen. Veggene er nøytrale i fargen, og ellers

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Et dilemma mellom selvbestemmelse og omsorg

Et dilemma mellom selvbestemmelse og omsorg Et dilemma mellom selvbestemmelse og omsorg Tekst: Bente Margrete Lie Student ved vernepleierutdanningen i Bergen Torill er 30 år, har Downs syndrom og moderat grad av utviklingshemming. Tidligere jobbet

Detaljer

Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune. Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015. Anita S.

Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune. Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015. Anita S. Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015 Anita S. Sandtangen Hva ble testet Elektroniske medisindispensere Daglig

Detaljer

Gi oss et liv! Tekst: Bente N. Owren Foto: Jarle Eknes og Randi Tyvold

Gi oss et liv! Tekst: Bente N. Owren Foto: Jarle Eknes og Randi Tyvold «Døgnet har mange timer, året har mange dage» Arbeidskonferanse i Bergen 4. 5. november 2010 Gi oss et liv! Tekst: Bente N. Owren Foto: Jarle Eknes og Randi Tyvold «endelig er Helga i nærheten av et godt

Detaljer

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens Demenskonferanse Innlandet 2014 Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens Rådgiver/FoU Bjørg Th. Landmark Drammen kommune Trygge Spor effektstudien målsetting Dokumenter effekt av bruk

Detaljer

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv?

Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Informasjon til ungdom om tvangsekteskap Hva kan du bestemme selv? Om du kan ha kjæreste? Om du skal gifte deg? Når du skal gifte deg? Hvem du skal gifte deg med? Sara, 18 år Sara har en kjæreste som foreldrene

Detaljer

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG)

LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) LEIKRIT: ONNUR ÚTGÁVA PASSASJEREN SAKARIS STÓRÁ INT. SYKEHUS -KVELD (PROLOG) Vage silouetter av et syke-team. Projecteres på en skillevegg. Stemmene til personalet samt lyden av en EKG indikerer at det

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org

Lynne og Anja. Oddvar Godø Elgvin. Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org Lynne og Anja Av Oddvar Godø Elgvin Telefon: 99637736/37035023 Email: oddvar@elgvin.org FADE IN EXT, KIRKEGÅRD, MOREN TIL SIN BEGRAVELSE (21), med blondt hår, lite sminke, rundt ansikt og sliten - er tilskuer

Detaljer

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter

Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Torun Lian Alice Andersen Illustrert av Øyvind Torseter Forfatteromtale: Torun Lian (født i 1956) er forfatter, dramatiker og filmregissør og har mottatt en lang rekke norske og utenlandske priser for

Detaljer

Litt generell info om registreringene:

Litt generell info om registreringene: Litt generell info om registreringene: Foreldrene til 5 av barna skrev kommentarer og eksempler, mens to av barna mangler dette. En av foreldrene skrev kun kommentarer på registrering nummer 2. Det gjøres

Detaljer

Ingenting av meg Av Arne Lygre. adaptasjon for radioteater

Ingenting av meg Av Arne Lygre. adaptasjon for radioteater Ingenting av meg Av Arne Lygre adaptasjon for radioteater 2 s mor 3 Vår En liten leilighet. Tomme rom. Nesten ingen møbler. Du og jeg. Det er slik det er. Jeg tenkte det samme. Dette er virkeligheten,

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Fra BESTA-prosjektet 1993-96 til nå - Erfaringer vi kan ta med oss videre

Fra BESTA-prosjektet 1993-96 til nå - Erfaringer vi kan ta med oss videre Fremtidens eldreboliger og smarthusteknologi InnoMed Tønsberg 16. oktober 2008 Fra BESTA-prosjektet 1993-96 til nå - Erfaringer vi kan ta med oss videre Sidsel Bjørneby GERIA- Oslo kommunes ressurssenter

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611

MOR. Abdulgafur Dogu. 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 MOR Av Abdulgafur Dogu 01.07.2010 Abdulgafur Dogu Mesopotamia Film Tlf: 46236611 1 INT. KJØKKEN/STUA. MORGEN Vi er utenfor huset, gjennom stua vinduet går vi inn. Det er en stue med noen bilder på veggen.

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Kvinner møter kvinner

Kvinner møter kvinner 1 Kvinner møter kvinner I noen land er det vanlig at kvinner "skravler" i bussen med andre, helt ukjente kvinner, på veien hjem. I noen land er det vanlig å prate med en hjemløs kvinne på gata, en som

Detaljer

Erling Pedersen Høst. Roman

Erling Pedersen Høst. Roman Erling Pedersen Høst Roman Om forfatteren: Erling Pedersen mottok Tarjei Vesaas debutantpris for sin første bok i 1972. Han har skrevet et stort antall dramatiske arbeider for radio, fjernsyn og teater,

Detaljer

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE

FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE FOTOGRAFENS - FØDSELS HISTORIE 1 Endelig skulle jeg få lov til å være med som fotograf på en fødsel, forteller denne kvinnen. Med fotoapparat og en egenopplevd traumatisk fødsel i håndbagasjen møter hun

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

Familieråd i fosterhjemsarbeid

Familieråd i fosterhjemsarbeid Familieråd i fosterhjemsarbeid I SERIEN OM FAMILIERÅD I Norge bor over 11 000 barn og unge i fosterhjem. Over en fjerdedel bor i fosterhjem, enten i familien eller hos andre som barnet kjenner fra før.

Detaljer

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag

Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Nyhetsbrev for helsearbeiderfag Helsefagarbeider på nattevakt s. 2 Hverdag med turnus s. 4 En smak på yrkeslivet s. 6 God lønnsutvikling for helsefagarbeidere s. 8 IS-1896 02/2011 Helsefagarbeider på nattevakt

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Tiger i hagen. Fortellinger

Tiger i hagen. Fortellinger ARI BEHN Tiger i hagen Fortellinger Til Nina Ryland, bokhandler i Oslo To godstog møtes Du har ikke noe hjerte Hun bærer det i kofferten Hva er det som sies? Hva er det som ikke sies? Hun tar av seg jakken

Detaljer

Thomas er lei av livet. Han forsøker å gjøre det slutt med Sarah, hans elsker. Thomas sitter i bilen. Sarah kommer til vinduet.

Thomas er lei av livet. Han forsøker å gjøre det slutt med Sarah, hans elsker. Thomas sitter i bilen. Sarah kommer til vinduet. DAG OG NATT Thomas er lei av livet. Han forsøker å gjøre det slutt med Sarah, hans elsker. Thomas sitter i bilen. Sarah kommer til vinduet. EXT. / INT. BILEN TIL Hei! Hun prøver å kysse ham. forts. Gi

Detaljer

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep)

TLF SVARER (Larrys stemme) Hei. Anna og jeg er ikke inne akkurat nå så legg igjen en beskjed etter pipetonen. (Beep) BURN THIS av Lanford Wilsen I INT. STUDIO - MORGEN Telefonen ringer. kommer inn i rommet i en av s bådekåper. lager seg en kopp kaffe i den åpne kjøkkenløsningen. Pale tar opp telefonen. TLF SVARER (Larrys

Detaljer

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon

Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pårørende, faser i forløpet og spørsmål om organdonasjon Pasientforløp Akutt sykdom, ulykke eller skade Livreddende behandling Organbevarende behandling Opphevet hjernesirkulasjon Samtykke Organdonasjon

Detaljer

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter Håkon Øvreås Brune Illustrert av Øyvind Torseter Den dagen bestefaren døde, måtte Rune være hos tante Ranveig hele dagen mens moren og faren var på sykehuset. Huset til tante Ranveig luktet leverpostei.

Detaljer

Innbyggerundersøkelsen 2016

Innbyggerundersøkelsen 2016 Innbyggerundersøkelsen 2016 Vi vil gjerne vite hvordan du vil bo når du blir eldre! I denne undersøkelsen får du spørsmål om hvor og hvordan du vil bo når du blir eldre. Videre får du noen spørsmål om

Detaljer

Martins pappa har fotlenke

Martins pappa har fotlenke Martins pappa har fotlenke Hei! Jeg heter Martin. Jeg bor sammen med mamma, pappa og lillesøsteren min. Jeg er glad i å spille fotball. Når jeg blir stor skal jeg bli proffspiller i Italia. Tv-spill er

Detaljer

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet

Praksisrapport for praksisstudier i utlandet Praksisrapport for praksisstudier i utlandet I tillegg til studiekrav skal studenter som har praksis i utlandet skrive en praksisrapport. Denne skal inneholde følgende momenter: 1. Innledning Student:

Detaljer

Hvordan bruke de ulike metodene til å finne riktig miljøbehandling for den enkelte pasient.

Hvordan bruke de ulike metodene til å finne riktig miljøbehandling for den enkelte pasient. Hvordan bruke de ulike metodene til å finne riktig miljøbehandling for den enkelte pasient. Erfaringer fra skjermet enhet på Tasta sykehjem i Stavanger v/ingebjørg Jordbrekk avd.spl. Tasta sykehjem Privat

Detaljer

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper:

MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: MORALSK RESSONERING: Karakteregenskaper: Historie: Martin og Anders er gode kamerater. På flere fester har Martin drukket alkohol. Anders begynner å bli bekymret for kameraten. Dilemma: Skal Anders si

Detaljer

Avslutning og veien videre

Avslutning og veien videre 121 122 Avslutning og veien videre Når du har kommet hit har du vært igjennom hele selvhjelpsprogrammet. Er det dermed slutt på all eksponeringstreningen? Både ja og nei. Ja, fordi du nå forhåpentligvis

Detaljer

Tema: Pårørende Fagskolen den 29 august 2012. FoU- leder Bjørg Th. Landmark

Tema: Pårørende Fagskolen den 29 august 2012. FoU- leder Bjørg Th. Landmark Tema: Pårørende Fagskolen den 29 august 2012 FoU- leder Bjørg Th. Landmark Nærmeste pårørende - begrepsavklaring Nærmeste pårørende er den som har rettigheter og oppgaver etter helselovgivningen, og som

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Erfaringer med hjelpemidler til yngre personer med demens Stavanger, 26. februar 2015 Torhild Holthe Ergoterapeut MSc, spesialist i eldres helse

Erfaringer med hjelpemidler til yngre personer med demens Stavanger, 26. februar 2015 Torhild Holthe Ergoterapeut MSc, spesialist i eldres helse Erfaringer med hjelpemidler til yngre personer med demens Stavanger, 26. februar 2015 Torhild Holthe Ergoterapeut MSc, spesialist i eldres helse Det å gå rundt med Alzheimer, - det tar plass (Kristian

Detaljer

MARIE Det er Marie. CECILIE. (OFF) Hei, det er Cecilie... Jeg vil bare si at Stine er hos meg. MARIE

MARIE Det er Marie. CECILIE. (OFF) Hei, det er Cecilie... Jeg vil bare si at Stine er hos meg. MARIE ELSKER DEG FOR EVIG Anders Thomas Jensen & Susanne Bier FORHISTORIE: Marie og Niels er gift med to barn. Med sin datter i bilen har Marie ved et uhell kjørt på en mann, Joachim, som er blitt lam. Joachim

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade

Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade Min Bok Når noen i familien har fått en hjerneskade St. Olavs Hospital HF Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering, Lian Avdeling for ervervet hjerneskade Forord Denne boka er første gang utarbeidet

Detaljer

IAESTE jobb i Oman 2006

IAESTE jobb i Oman 2006 IAESTE jobb i Oman 2006 Som mange har innledet rapportene sine med før. Hvis du er i tvil om du skal reise til Oman, så er det ingenting å tenke på. Får du sjansen så reis! Oman er et utrolig vakkert land

Detaljer

På nett med alder og verdighet

På nett med alder og verdighet På nett med alder og verdighet Dr. Riitta Hellman IT uten terskel forskning og innovasjon i IT Funk 1998-2012 23.5.2013, Scandic Gardermoen, Oslo Airport Kardes kunnskapsområder Samhandling i offentlig

Detaljer

Demens før pensjonsalder

Demens før pensjonsalder Demens før pensjonsalder Informasjon til deg som har en demenssykdom Demensliv.no Temahefter for deg som har demens 2 1. Hva er demens? 2. Å leve med demens 3. Praktiske råd og hjelpemidler 4. Dine rettigheter

Detaljer

Demenskonferanse Innlandet 27. Januar 2016 Torhild Holthe Forsker, ergoterapeut MSc

Demenskonferanse Innlandet 27. Januar 2016 Torhild Holthe Forsker, ergoterapeut MSc Demenskonferanse Innlandet 27. Januar 2016 Torhild Holthe Forsker, ergoterapeut MSc Vi blir flere eldre - og færre arbeidstakere innen helse og omsorg Bo hjemme og mestre hverdagen i eget hjem Støtte pårørende

Detaljer

Velkommen til. Skjoldtunet

Velkommen til. Skjoldtunet Dersom du ikke får medhold i klagen har vi plikt til å hjelpe deg med å videreformidle denne til fylkeslegen. Vi ønsker å gjøre vårt beste for at du skal være fornøyd med oppholdet. Kommunen gjennomfører

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen

INNESTENGT / UTESTENGT. Oda Jenssen. Inspirert av diktet Sinnets fengsel av Eva Lis Evertsen INNESTENGT / UTESTENGT By Oda Jenssen Inspirert av diktet "Sinnets fengsel" av Eva Lis Evertsen Oda Jenssen 93294925 odajenssen@gmail.com 1 EXT. RIKMANNSBOLIG - KVELD HVITT HUS OG HAGE, I VINDUENE ER LYSENE

Detaljer

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman

Runar Mykletun Repetisjonsøvelse. Roman Runar Mykletun Repetisjonsøvelse Roman Om forfatteren: Runar Mykletun (f. 1980) jobber til daglig i Cappelens antikvariat. Repetisjonsøvelse er hans debutroman. Niklas R. Lello Om boken: 19 år gammel tar

Detaljer

Idébank i aktiv omsorg. Vilda Breivyte Buhs 22.oktober 2012

Idébank i aktiv omsorg. Vilda Breivyte Buhs 22.oktober 2012 Idébank i aktiv omsorg Vilda Breivyte Buhs 22.oktober 2012 Høst 2011 Idébank i aktiv omsorg Elektronisk fagressurs om aktiv omsorg til kompetanseheving og til inspirasjon: Gode eksempler Verktøy og metoder

Detaljer

Naiv.Super. av Erlend Loe

Naiv.Super. av Erlend Loe Analyse av ''Naiv.Super'' av Erlend Loe Webmaster ( 21.02.05 19:09 ) Naiv.Super. av Erlend Loe Romanen Naiv.Super. er skrevet av Erlend Loe i 1996 og ble en stor publikumsuksess da den ble gitt ut i 1997.

Detaljer

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD

KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD KOMPETANSEHEVING KOLS KOMMUNENE I VESTFOLD Margrete Klemmetsby onsdag 30.mai 2014 Pasientforløp Vestfold 1 sykehus; SiV 12 kommuner 2200.000 somatisk nedslagsfelt Prosjekteier: Rådmennene i kommunene Klinikksjef

Detaljer

Demens? Trenger dere hjelp?

Demens? Trenger dere hjelp? Demens? Trenger dere hjelp? Demens er sykdom i hjernen. Det vanligste tegnet på demens er at du glemmer så mye at hverdagen din blir vanskelig. Det er flere sykdommer som kan gi demens. Alzheimers sykdom

Detaljer

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting.

Vi og de andre. Oss og dem. Vi som vet og de andre som ikke skjønner noenting. 1 Vi og de andre Jeg heter Lene Jackson, jeg er frivillig i Angstringen Fredrikstad og i Angstringen Norge. Jeg begynte i Angstringen i 2000 og gikk i gruppe i 4,5 år, nå er jeg igangsetter og frivillig.

Detaljer

Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier?

Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier? Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier? Innlevert av 7A ved Majorstuen skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi synes det har vært spennende å være med på en konkurranse

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme. Avlastning. Pårørendeskolen. Samtalegrupper. www.baerum.kommune.

BÆRUM KOMMUNE. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme. Avlastning. Pårørendeskolen. Samtalegrupper. www.baerum.kommune. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme Avlastning Avlastningen gir pårørende fri noen timer per uke www.baerum.kommune.no Pårørendeskolen Kurs for pårørende om demenssykdommer Samtalegrupper

Detaljer

Bruk av GPS for personer med demens erfaringer fra Trygge spor

Bruk av GPS for personer med demens erfaringer fra Trygge spor Bruk av GPS for personer med demens erfaringer fra Trygge spor Dag Ausen, prosjektleder SINTEF IKT Tone Øderud, Silje Bøthun, Kristine Holbø, Yngve Dahl, Ingrid Svagård SINTEF Fagdag, Utviklingssenter

Detaljer

Karine Nyborg Jeg er ikke redd for mørket. Roman

Karine Nyborg Jeg er ikke redd for mørket. Roman Karine Nyborg Jeg er ikke redd for mørket Roman Om forfatteren: Karine Nyborg er professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo. Hun gikk på Aschehougs forfatterskole i 2007 og fikk samme år pris

Detaljer

VELKOMMEN TIL LEKA SYKESTUE

VELKOMMEN TIL LEKA SYKESTUE VELKOMMEN TIL LEKA SYKESTUE PLO kontoret Side 1 2010 LYTT MED OPPMERKSOMHET OG UTEN DØMMESYKE. LYTT BÅDE MED HJERTET OG MED ØRENE. Å LYTTE MED SJELEN ER EN GOD MÅTE Å FORTELLE ANDRE AT NOEN BRYR SEG OM

Detaljer

Jeg vil bo hjemme så lenge jeg kan! Teknologi og løsninger hos fru Paulsen; erfaringer fra innledende behovskartlegging Kristin Standal HelsIT 2011

Jeg vil bo hjemme så lenge jeg kan! Teknologi og løsninger hos fru Paulsen; erfaringer fra innledende behovskartlegging Kristin Standal HelsIT 2011 Jeg vil bo hjemme så lenge jeg kan! Teknologi og løsninger hos fru Paulsen; erfaringer fra innledende behovskartlegging Kristin Standal HelsIT 2011 Utgangspunkt Rapport: Fremtidens alderdom og ny teknologi

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

Mor Så hva vil du gjøre? Du kan ikke oppdra en unge med den mannen. Jeg mener, se på deg. Se på hva han har gjort mot deg.

Mor Så hva vil du gjøre? Du kan ikke oppdra en unge med den mannen. Jeg mener, se på deg. Se på hva han har gjort mot deg. Stue, morgen ROBERT, mann i slutten av tjueårene, lener seg mot vinduskarmen og ser utover gata. Han virker svett og sliten, han studerer et par med barnevogn som går forbi under han. Han stryker knoklene

Detaljer

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur

Pasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren

Detaljer

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre?

Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser. Og hva som kan være til hjelp. Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Hvorfor drikker Jeppe? Kan Jeppe bli bedre? Om plager som kan komme fordi man har opplevd livstruende hendelser Og hva som kan være til hjelp Psykiater Per Jonas Øglænd Hvilke plager er det jeg har? Som

Detaljer

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. www.blaveiskroken.no 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger

Detaljer

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage.

Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. Tilvenning i Blåveiskroken barnehage. 1 Tilvenning et samarbeid mellom hjemmet og barnehagen Mål: At tilvenningen skal bli en trygg og god tid for barn og foreldre. Alle barn trenger tid til å venne seg

Detaljer

BOLIGTILPASNING & VELFERDSTEKNOLOGI I DRAMMEN KOMMUNE

BOLIGTILPASNING & VELFERDSTEKNOLOGI I DRAMMEN KOMMUNE BOLIGTILPASNING & VELFERDSTEKNOLOGI I DRAMMEN KOMMUNE Mestre hverdagen i eget hjem KJETIL SENUM TORHILD HOLTHE TRYGGE SPOR 2/SAMSPILL-PROSJEKTENE 19.11.2014 MÅL: Identifisere «trygghetstjenester» Behov

Detaljer

Studentenes egne mestringsstrategier!

Studentenes egne mestringsstrategier! Studentenes egne mestringsstrategier! Et lite tipshefte for deg som er student og som har utfordringer med: Organisering/Strukturering Startvansker Konsentrasjonsvansker Riktig fokus Motivasjon Døgnrytme

Detaljer

Miljøbehandling: Å skape gode hverdager for personer med demens. ABC-samling Grimstad, 7. nov 2013 TORHILD HOLTHE

Miljøbehandling: Å skape gode hverdager for personer med demens. ABC-samling Grimstad, 7. nov 2013 TORHILD HOLTHE Miljøbehandling: Å skape gode hverdager for personer med demens ABC-samling Grimstad, 7. nov 2013 TORHILD HOLTHE Trivsel Trygghet Sosialt samvær Glede Mestring Opplevelse Tilhørighet Terapeutisk aktivitet

Detaljer

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel:

Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Preken 5. april 2015 Påskedag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet hos evangelisten Matteus i det 28. Kapittel: Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena

Detaljer

LiMBO (28.11.2015) Iver Jensen og Hanna Suni Johansen. (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com

LiMBO (28.11.2015) Iver Jensen og Hanna Suni Johansen. (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com LiMBO (28.11.2015) Av Iver Jensen og Hanna Suni Johansen (+47) 900 46 367 iver.gunvald@gmail.com www.iverjensen.com 1. INT. PASIENTROM, PSYKIATRISK SYKEHUS KVELD (23) står og ser ut av vinduet. I vinduet

Detaljer

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen

9c Sander R. Johansen. Tidsmaskinen Tidsmaskinen Utrolig hvordan ting kan gå seg til, eller hva? Det føles som om det kun er noen timer siden jeg satt hjemme i sofaen og åt potetgull. Om jeg aldri hadde sagt ja til å være testkanin for han

Detaljer

Å snu døgnet hva gjør vi?

Å snu døgnet hva gjør vi? Å snu døgnet hva gjør vi? info Generelt om søvn + CFS/ME Registrering Søvnhygiene Case Søvn - generelt Hva påvirker søvn? - Cirkadian faktor (døgnrytme) -> 25 timer, justeres gjennom dagslys -> følger

Detaljer

Bruker- og pårørende undersøkelse

Bruker- og pårørende undersøkelse Bruker- og pårørende undersøkelse Hjemmebaserte tjenester 8 Utarbeidet av Fagenhet for strategisk planlegging og utvikling Kontaktperson: torbjorn.hanseth@lillehammer.kommune.no/6 5 549 Om undersøkelsen

Detaljer

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen

Livet er herlig. Oversatt av Bodil Engen GUUS KUIJER Livet er herlig Oversatt av Bodil Engen FØRSTE KAPITTEL om krukka i vinduskarmen og hvorfor det gror hår overalt på menn Caro sier at hun har en dagbok hjemme som hun skriver alle hemmelighetene

Detaljer

Helga Flatland Alle vil hjem. Ingen vil tilbake.

Helga Flatland Alle vil hjem. Ingen vil tilbake. Helga Flatland Alle vil hjem. Ingen vil tilbake. Roman 2011 H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard), Oslo www.aschehoug.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2011 ISBN 978-82-03-35113-6 Bibliotekutgave

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer