Store og små svinebønder kan få mange avvente. side

Transkript

1 Store og små svinebønder kan få mange avvente side 14

2 i n n h o l d N R. 7 / Å R G A N G Bygg og inventar Diverse Fôring og stell Helse internasjonalt Leder Marked Ventilasjonsproblemer i oppstarten 29 Sjølgjort overdekning til gjødselkummen 29 Full fart på nye Bjørke 42 Fjørfeslaktinga opp, svineslaktinga ned 4 Kornhøst til besvær [styrelederens sak] 4 NM i veteranpløying 5 Årdalsgard styrkar seg på gris 26 Skarer av villsvin i indre Østfold 28 Noe for enhver smak på Ålesundkaia levende marsipangriser 33 Bløtlegging øker fosfortilgjengeligheten 12 Nybegynnere som får det til 14 Slik får Sissel og Trond mange avvente 16 Jobben min er å være i fjøset 18 Litt mindre ensom i purkeringen 20 Transpondersystem best for den nøyaktige røkteren 34 Akutt fôrmangel i EU 40 Munn- og klauvsjuken er ikke over 5 Nasjonale overvåkningsprogram billig tiltak for å sikre svinehelsa 24 PRRS i Sverige 25 Akutt krise i svensk svineproduksjon 6 EU er verdens største landbrukseksportør 40 Naboland i akutt krise [leder] 3 FAO-advarsel om kjøtt [leder] 3 Gedigen salgsrekord for svinekjøtt [kjøttmarkedet] 30 Fjørfe rykker fra svin [kjøttmarkedet] 30 Veksten flater ut i 2008 [kjøttmarkedet] 31 Flest slaktegriser i Hå [kjøttmarkedet] 31 Næringspolitikk Endre for å bevare! [direktøren direkte] 8 Økonomi, data og driftsledelse Konkurrerer på effektivitet, ikke på pris 9 Kombinertbesetninger mest ned 11 Biowaz bioenergi til halv pris? 22 Kan spare kroner? 23 «Beregna avvente per årspurke» og «avvente per årspurke» hva er forskjellen? 36 Sletting av feilregistreringer i In-Gris web [in-gris aktuelt] 38 Bønder ga gode råd til In-Gris [in-gris aktuelt] 38 Forsidefoto: MER VATN: Grisungene drikker mer vann og væske når de får lunkent vann med saltbalanse. Det mener svineprodusent Randi Skålsveen, som gjerne tar seg en ekstra tur i grisehuset for å gi lunkent saltvann til smågrisene mellom stella. Særlig viktig er dette etter avvenning. Bildet er tatt etter at hun har slått lunkent vann med saltbalanse i trauet. Og interessen er som vi ser upåklagelig. [Foto: Tore Mælumsæter] Fagblad for svineproduksjon Bladet utgis av Norsvin. Bladet er medlem av Fagpressen og redigeres etter Redaktørplakaten. Adresse: Norsvinsenteret, Postboks 504, 2304 Hamar Telefon: Telefaks: e-post: svin@norsvin.no Ansvarlig redaktør: Tore Mælumsæter e-post: tore.m@norsvin.no Journalist: Frilanser Erling Mysen Telefon: e-post: er-mys@online.no Abonnement: Wenche Martinsen Annonsesalg: Arne Henrik Sandnes Postboks 10, 2301 Hamar Telefon: Telefaks: e-post: arne-henrik@oae-as.no Layout og produksjon: idé trykk as, postboks 263, 2302 Hamar Antall nr. per år: 10 Pris: kr 480, for medlemmer kr 580, for ikke-medlemmer kr 290, for studenter/elever Postgirokonto: Bankgirokonto: Husk å melde adresseforandring! Oppgi kundenr. ved henvendelse til oss! Abonnement er bindende til skriftlig oppsigelse foreligger. Ikke-kommersiell gjenbruk av redaksjonell tekst er tillatt når svin oppgis som kilde. Privattelefoner til Norsvinansatte: Administrerende direktør Rolf Ole Tomter / Organisasjonssjef Asbjørn Schjerve / Informasjonssjef Wenche Helseth / Overveterinær Peer Ola Hofmo / Ansv. redaktør Tore Mælumsæter / In-Griskonsulent Solveig Kongsrud / In-Griskonsulent Dyre Johan Haug / Fag- og seminsjef Målfrid Narum / Vakttelefon distribusjon: Betjent: man fre (1530) lør søn

3 l e d e r Naboland i akutt krise Svenske og danske slaktegrisprodusenter får ikke dekket sine variable kostnader, og smågrisprodusenter sliter med å få solgt smågrisene til rett vekt og tidspunkt, for ikke å snakke om til rett pris. På kort tid har det inntrådt en kriseliknende stemning i begge nabolandene våre. Vår danske fagbladkollega Svin bruker hele 35 sider av siste nummer på å gi råd om hvordan danske svineprodusenter kan takle aksellererende fôrpriser. I august var danskene frustrerte over fôrpriser på DKK 1,50 per fôrenhet svin. Nå snakker danskene om et nivå på 1,90, men fortsatt har de ingen garanti for at pristaket er nådd. Noen kaster inn håndkleet umiddelbart. Andre må bite tennene sammen, og kanskje belåne siste rest av friverdi hos kredittinstitusjonene. Melodien er at den rette kvinne eller mann kommer gjennom også denne lavkonjunkturen. Valget står mellom avvikling eller utvikling. Stemningen hos söta bror er alt annet enn søt. Svineprodusentene blør fordi kjøttindustrien er bundet av langsiktige prisavtaler med dagligvarebransjen. Dermed vil det ta lang tid å øke avregningsprisene fra dagens nivå på vel 12 svenske kroner kiloen. Dette er både trist og tankevekkende. I Norge kan vi konstatere at norske forbrukere kjøper mer kjøtt enn noensinne, til tross for en utskjelt jordbrukspolitikk med avtalte målpriser og det hele. Kanskje skal forbrukerne være glad for at det er pristak på kjøttprisene i Norge etter hvert som tida går. Den norske politikken gir også større kontroll over fôrkostnadene enn hos nabolandene våre, og både forbrukere og produsenter høster i øyeblikket fruktene av det. Men også for norske svineprodusenter gjelder de samme økonomiske lover som for svenske og danske; kraftig kostnadsøkning uten økning i avregningsprisene ville gitt akutt åndenød også her. Slik sett puster vi i samme luft. «Kanskje skal forbrukerne være glade for at det er pristak på kjøtt i Norge etter hvert som tida går» FAO-advarsel om kjøtt Økt velstand i verden gir også økt kjøttproduksjon. Men store endringer i verdens kjøttproduksjon, spesielt når det gjelder gris og fjørfe, øker også risikoen for sjukdommer hos mennesker og dyr. Biosikkerheten er truet. Det hevder FAO (FNs matvareorganisasjon) i en ny rapport. Svin- og fjørfeproduksjon har i flere tiår vært verdens raskest voksende husdyrproduksjoner. I industrialiserte land fødes de fleste kyllinger og kalkuner nå i bygninger med mellom og fugler. I 2005 ble for eksempel 25 millioner levende griser solgt som livdyr på internasjonale markeder. Industrialiserte svin- og fjørfefarmer anlegges i nærheten av verdens storbyer og tettsteder. Stor forflytting av livdyr nettopp i disse to produksjonene forsterker utfordringene, mener FAO. Det som skjer er at risikoen for overføring av sjukdommer til både mennesker og dyr øker kraftig. Dette kan komme til å ramme også oss. Men vi kan i hvert fall glede oss over at norsk struktur i svine- og fjørfeproduksjon så langt har vært styrt slik at våre biosikkerhetsmessige utfordringer er store, men langt i fra størst. svin 7/2007 3

4 d i v e r s e Fjørfeslaktinga opp, svineslaktinga ned STØRST: Rogaland, Nord-Trøndelag og Hedmark leverte flest tonn svineslakt 1. halvår i år. [Foto: TM] Til tross for at fjørfekjøttproduksjonen økte med 12 prosent første halvår i år, sank den totale kjøttproduksjonen i Norge med nær 1300 tonn i et kjøttmarked som ikke er mettet. Svinekjøttet trekker ned. Dette viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Disse tallene viser at det har vært nødvendig å satse på å bedre økonomien for norske kjøttprodusenter slik vi har fått til i de siste jordbruksoppgjørene, sier landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen. Totalt ble det slaktet tonn kjøtt av alle slag i årets seks første måneder. Dette er 1293 tonn mindre enn samme periode i fjor, viser SSB-tallene. Produksjonen av svin er sunket med hele 5,8 prosent eller 3462 tonn. Det er slaktet 1567 tonn mindre storfe, mens det for sau og lam er en liten oppgang på 80 tonn. Den store oppgangen finner vi på fjørfesektoren. Slaktingen av fjørfekjøtt økte med 3674 tonn, eller 12 prosent, fra første halvår i fjor til første halvår i år. Det er ingen grunn til at kjøttproduksjonen skal gå ned i Norge så lenge vi er avhengige av import for å dekke etterspørselen, sier landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen. Fjørfekjøtt utgjør altså en stadig større del av den totale slaktemengden i Norge. I første halvår ble det kontrollert tonn fjørfekjøtt. Se også Svins markedssider på sidene 30 og 31. Offentlig kjøttkontroll. Slakt godkjent til folkemat 1. halvår. Tonn År Svin Fjørfe Østfold Akershus og Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark 96 - styrelederens sak Kornhøst til besvær Kristin Ianssen styreleder norsvin Bønder har tilbrakt mange timer på skurtreskeren og i traktoren den siste måneden. Det er fascinerende å høste der man har sådd. For meg oppleves det som meningsfylt å levere et gyllent lass i sjakta på mølla. Hvis det i tillegg er mathvete, kan jeg begynne å regne om hvor mange brød som kan bakes av dette lasset. Det er mat til folk og fe! I år er plutselig korn blitt en mangelvare internasjonalt og da føles det ekstra verdifullt. Australia opplever ekstrem tørke. I Europa har været vært for tørt eller for vått, og avlingene har slått feil. Amerikanerne er redde for at de må redusere bilbruken. Store kornarealer er derfor lagt om til produksjon av råstoff til biodrivstoff. Prisen på fôrhvete på verdensmarkedet er i ferd med å passere målprisen i Norge! Regulering av prisen på slakt følger ikke etter i samme takt. I Landbrugsavisen i Danmark uttaler svineprodusent Flemming Kjær: «Svinenoteringene må øke fra kr 8,50/kg til minst kr 11 for at det skal gå rundt. Fôrprisen forventes å øke med 75 %!». Slaktegrisprodusentene taper minst ved å la huset stå tomt, og det er det enkelte som gjør. Det fører til problemer i smågrisomsetningen. Varer denne situasjonen ved kan en forvente konkurser i vårt naboland. Hvilken betydning har dette for oss? I svineproduksjonen brukes mest norskproduserte råvarer i kraftfôret, men prosent importeres. Hvordan vil det påvirke prissettingen på fôr og slakt i Norge, og hvordan skal eventuelle økte kostnader dekkes opp? Det kommer henvendelser fra våre tillitsvalgte som stiller disse viktige spørsmålene. Men en ting står fast. Den som har en effektiv gris vil alltid ha et konkurransefortrinn. Det har i alle fall vi! I fjor på denne tiden var det kun ett tema som gjaldt; markedsituasjonen! I dag er den på mange måter fortsatt prekær, men med motsatt fortegn. Nå er utfordringen å fylle butikkhyllene med norske kjøttvarer. Det må absolutt være et mål! Det høst i lufta. Det nærmer seg høstens vakreste... Vi sees på Gris i Trondheim 16. og 17. november. 4 svin 7/2007

5 d i v e r s e Munn- og klauvsjuken ikke over Det er påvist flere nye tilfeller av munn- og klauvsjuke i England etter de to tilfellene den 3. og 6. august. Begge besetningene ble den gang slaktet ned. En tredje besetning ble slaktet ned den 14. august, men undersøkelser viser at denne besetningen ikke var smittet. Det siste tilfellet av munn- og klauvsjuke som ble rapportert var på småfé. Dette utbruddet ligger innenfor den observasjonssonen på 10 kilometer som er etablert rundt de allerede smittede og nedslaktede besetningene. Det siste utbruddet ligger like sørvest for Heathrow flyplass, slik at denne flyplassen er innenfor observasjonssonen. Det synes forholdsvis sikkert at utbruddet skyldes lekkasje av virus fra en vaksinefabrikk i nærheten av de første utbruddene. Fra sykdomstilfellene er det isolert eksakt samme virus som benyttes i produksjon av vaksinen mot munn- og klauvsjuke. 2005: Fra veteranpløying på Helgøya, Hedmark, høsten [Foto AJ] Norgesmesterskap i veteranpløying Det blir NM i veteranpløying på Staur forsøksgård i Stange, lørdag 29. september fra kl Premieutdeling kl Det blir tevlet i klasser for traktorer med slepeplog, traktorer med løfteplog, tohjulstraktorer og for hest. Hvert år er det cirka 30 deltakere med i dette mesterskapet, som fenger stor interesse blant veteraninteresserte. Samtidig med NM-arrangementet er det marked for veterantraktorer og redskap, og demonstrasjon av moderne traktorer og utstyr. gjensidige.no F OVERSIKT OG GODE R D A20xxx Flytt dine individuelle pensjonavtaler (IPA) til Gjensidige. Det kan være vanskelig vite hva individuelle pensjonsavtaler innebærer. Vi hjelper deg f oversikt over dine pensjonsavtaler, slik at du kan finne ut hva som er mest lønnsomt for deg. Har du oversikt over pensjonen din kan du f mer rutte med som pensjonist. Slik kontakter du oss: Ring Send en e-post til ipa@gjensidige.no Besøk ditt lokale Gjensidige-kontor svin 7/2007 5

6 i n t e r n a s j o n a l t Akutt krise i svensk svineprod Prisoppgangen på korn sender svensk svineproduksjon inn i en ny og alvorlig krise. Slakteriprisene er lave, og markedsleder Swedish Meats betaler dårligst. som ligger høyest. Griseprodusentene går til harde angrep mot markedsleder Swedish Meats, som blir beskyldt for å først og fremst sørge for uttelling for industriselskapet Scan ABs aksjeeiere. Scan AB er finsksvenske HK Scans svenske datterselskap. følger halebiting og andre velferdsproblemer. Så påpeker også Sveriges Grisproducenter at dette nå er i ferd med å bli et dyreomsorgsproblem. Scan har redusert prisen på smågris, men vi ser heller at de øker svinekjøttprisen, sier Annika Bergman. PRODUKSJONSTAP: Lederen for Sveriges Grisproducenter, Annika Bergman, spår at svensk svineproduksjon vil bli redusert med 20 prosent hvis prisene ikke settes opp og det raskt. [Foto: TM] I dag får ikke slaktegrisprodusentene engang dekket sine variable kostnader, sier Annika Bergman. Berit Metlid Sverige Hun er leder for interesseorganisasjonen Sveriges Grisproducenter. Verden over er kornprisene mer enn fordoblet på noen måneder, men på det svenske markedet for svinekjøtt har ikke kjøttprisene fulgt etter. Prisstigningen på korn startet så smått forrige kornhøst, men det var først i sommer at det for alvor begynte å briste i de svenske kalkylene. I dag holder ikke engang utbetalingsprisene fra de slakteriene med de høyeste noteringene, til å dekke kostnaden for innkjøpte smågris og fôr. For produsenter som sitter fast i kontrakter med Swedish Meats er dette en katastrofe, sier Annika Bergman. 12,20 kroner Når dette skrives (uke 37) ligger bondeeide Swedish Meats noteringer på 12,20 svenske kroner, mens de private Skövde slakteri og Dalsjöfors Slakteri ligger på henholdsvis 13,40 og 13,65 svenske kroner. Sveriges Grisproducenter påpeker at Swedish Meats noteringer ligger drøyt 1,40 kroner under utbetalingsprisene fra de slakteriene tilknyttet Avelspoolen Bommer igjen Det som skjer i Sverige nå er så dramatisk at svineprodusentene begynner å bomme igjen grisehusene sine. Produsentene vil ikke skyte inn penger for å gå i fjøset og stelle griser, sier Bergman, og viser til en produsent som har regnet ut at han sparer 280 svenske kroner på hver gris han ikke setter inn. Mange svineprodusenter er også kornprodusenter, og selger heller kornet enn å sende det igjennom grisene, påpeker hun. Hos smågrisprodusentene er smågrisene i ferd med å hope seg opp. Scan har to til tre ukers ventetid for å ta imot og formidle smågris, og på den tiden vokser smågrisene seg store og får det trangt i bingene. Med trangboddheten 20 prosent produksjonstap Hvis prisene ikke øker relativt raskt spår Bergman at svensk svineproduksjon på sikt vil bli redusert med 20 prosent. Ved den forrige store krisen, i 1998, forsvant 18 prosent av produksjonen. Og i 1998 hadde ikke produsentene kornproduksjonene som et lønnsomt alternativ. Det har de nå, påpeker Bergman. Hun sier at for at krisen ikke skal bli et faktum må Swedish Meats øke prisene og det fort. Swedish Meats har signalisert at de kommer til å gjøre det om seks til åtte uker. Det holder ikke for Bergman. Situasjonen er akutt. Kalkylene blir dårligere hver dag, sier hun. Nå må vi ha signaler fra Scan og det utrolig fort. Hva er «riktig» markedspris i Sverige? KJØPERS MARKED: Styreleder i Swedish Meats, Lars Hultström, spår at det kommer til å bli kjøpers marked på svinekjøtt i Europa neste sommer, og at maktforholdene mellom handelen og næringsmiddelindustrien er i ferd med å endre seg. [Foto: TM] 6 svin 7/2007

7 i n t e r n a s j o n a l t uksjon Vi må ha minst 15 kroner for å få kalkylene til å gå opp i opp. Men for å ha noen framtidstro i bransjen og for at bransjen skal utvikles må vi ha 16 til 17 kroner, sier Annika Bergman. Fast i avtaler 16 til 17 kroner er også det prisnivået som Lars Hultström, styreleder i Swedish Meats og styremedlem i Scan AB, mener kjøttprisen bør ligge på. Grunnen til at Scan ikke kan øke prisene i dag er ifølge Hultström at Scan sitter fast i avtaler med handelen som først skal omforhandles lenger fram på høsten. Hultström mener han selv forutså dagens situasjon allerede på slutten av fjoråret, og sier han har hatt problemer med å få gjennomslag for det scenariet. Han ble valgt som styreleder i Swedish Meats i mars. Forskjellen er at jeg trodde dette skulle inntreffe først om tre til fem år, sier Hultström. Handelsavtaler styrer Bransjen har ikke forutsett alvoret i det som skulle komme. Man har ikke sørget for å si opp avtaler for å reforhandle dem. Man er rett og slett blitt tatt på senga. Ifølge Hultström er situasjonen på det svenske markedet så tøff fordi handelen er så dominerende. Dette handler om makt og posisjon, og Scan forsøker å ta den rollen. Så langt har Ica vært best på å redusere prisene, og Scan har ikke klart å øke prisene, sier han. Hultström mener imidlertid at maktbalansen er i ferd med å endre seg og at det snart blir selgers marked for svinekjøtt i Europa. Det kommer først neste sommer, tror Lars Hultström, som kaller dagens situasjon i svensk svineproduksjon den største krisen han har opplevd siden han startet som svineprodusent for drøyt 25 år siden. SLITER: Mange svenske svineprodusenter sliter. Her er «stora løsdriften» hos en smågrisprodusent i Skåne med gjeldpurkeavdeling på halmtalle. [Foto: TM] gjensidige.no VI KAN LANDBRUK Økt trygghet og gode rabatter A20306 T4M Vi trygger hverdagen for deg og dine, og gir deg gode rabatter n r du samler forsikringene dine hos oss. Kontakt oss p 03100, se gjensidige.no eller kom innom v rt kontor. svin 7/2007 7

8 n æ r i n g s p o l i t i k k direk tøren direkte Rolf Ole Tomter adm. direktør norsvin Endre for å bevare! Det er bred enighet blant svineprodusentene, landbrukets organisasjoner og politikerne om at markedsreguleringen er viktig å bevare. Grunnen er at en ønsker å sikre avsetningen av svinekjøttproduksjonen vår, kunne tilby det norske markedet jevn tilgang av svinekjøtt, samt stabilisere prisene, både til bonde og forbruker. Likevel gnages det stadig på markedsreguleringsordningen fra nær sagt alle hold. Prognosene påstås å være for usikre. Overproduksjon blir prognosert i flere år på rad, mens det i realiteten oppleves vedvarende underskudd. Vi må da huske på at dystre prognoser er til for å gjøres til skamme. Tiltak skal iverksettes når mørke skyer av overproduksjon skimtes i det fjerne. Og når skyene ikke trekker inn over landet likevel, betyr ikke dette at prognosene umiddelbart var feil. Det betyr at tiltak basert på prognosene har vært vellykket. Og FOR vellykket, vil vel enkelte raskt hevde... I perioder som nå med for lite svinekjøtt, storfekjøtt og lammekjøtt, sier KLF at deres kjøttbedrifter ikke får sin rettmessige andel av det tilgjengelige slaktet. Mens Nortura som markedsregulator hevder at reguleringssystemet fører til at Nortura i henhold til fordelingsplikten mister muligheten til å vinne frem i sluttmarkedene. Dette fordi at det utskrives mer kjøtt til KLF-bedriftene enn til sin egen foredlingsindustri. Slik dagens reguleringssystem er lagt opp, er regulatorrollen lagt til den ene, tyngste aktøren i kjøttindustrien. Da er det faktisk naturgitt at slike gjensidige påstander blir sunget frem og forsurer tilværelsen. Det skapes unødige fronter og feil fokus mellom aktører som paradoksalt nok samtidig er leverandører, kunder og konkurrenter til hverandre. Dette svekker fokus for bedrifter som burde bruke tiden på effektiv drift, produktutvikling og godt markedsarbeid i stedet for å skule til hverandre. Nortura har prisverdig nok tatt optimal markedsregulering på alvor. Organisasjonen utarbeidet på forsommeren en analyse av markedsreguleringen på svinekjøtt. Målet var å implementere forbedringstiltak. 10 tiltak er foreslått og vedtatt gjennomført. Dette er tiltak som dreier seg om bedre prognoser for tilførsler og salg, bedre rutiner for bestilling av slakt, økt kunnskap om totale lagerbeholdinger osv. Dette er nødvendige og prisverdige tiltak. Men jeg spår likevel at de ikke blir fullgode løsninger før man på bredere basis vurderer markedsreguleringsordningen. Jeg mener for eksempel bestemt at KLF bør inviteres til aktivt å ta del i markedsreguleringen, med de plikter og rettigheter dette fører med seg. Dette vil gi alle aktører innsikt i hva som er de reelle markedsutfordringene. Slik kan en også skape bedre trygghet og forståelse mellom partene. Alle synspunkter på hensiktsmessige markedstiltak vil komme frem. Jeg tror at dette kan føre til at hele svinenæringa vil gå om bord og ta del i de tiltak som til enhver tid blir vedtatt som hensiktsmessige i større grad enn i dag. Man bør likeså våge å tenke nytt i forhold til andre måter å løse markedstilpasningen på enn kun gjennom etablert praksis. Å bruke slaktevekter som viktigste verktøy for regulering er effektivt. Men endringer i slaktevekter er uheldig i forhold til utnyttelse av den ressursen som et født griseliv representerer. Vektendringer er også klart ugunstige både i industriell og markedsmessig sammenheng. I landbruket er dessverre enkelte områder nærmest tabubelagt for sunn diskusjon. De skal ikke drøftes, omtales og smakes på med nye innfallsvinkler i angst for at man kan miste noe man har kjært. Markedsreguleringsordningen er et slikt område man med rette har kjært. Men jeg tror det er klokt å åpne for en debatt med stor takhøyde, nettopp for å bevare det man har kjært! Man må nemlig endre, for å bevare! 8 svin 7/2007

9 ø k o n o m i, d a t a o g d r i f t s l e d e l s e Norsk svineproduksjon kontra andre land: Konkurrerer på effektivitet, ikke på pris Fallhøyden for norsk svineproduksjon er svært høy. Selv om vi klarer å konkurrere på effektivitet i selve produksjonen ute på garden, er kostnadene ved å produsere 1 kg med kjøtt over det dobbelte av hva de er i våre naboland. Asbjørn Schjerve organisasjonssjef, Norsvin Svinenæringa er i skjebnefellesskap med hele det norske landbruk. Leddene mellom fjøsdøra og butikken har samme utfordringen. Danskene overvåker kostnadsbildet til sine utenlandske konkurrenter. Dette gjøres ved at de innhenter både produksjonsresultater og kostnader. Siste gang dette skjedde var for året 2005 (Dansk Svineproduksjon, publikasjon nr 0712 per april 2007). Vi har benyttet disse tallene for å sammenligne med vår egen produksjon. Norske forutsetninger De norske tallene er hentet fra Norsvins dekningsbidragskalyle for avtaleåret 2007/2008. I disse kalkylene er det bl.a. gått ut fra 60 årspurker i kombinert, 21,9 slaktegris per årspurke, 79 kg levendevekt og 2,65 Feg pr kg tilvekst for slaktegrisen. Huskostnadene er regnet ut fra kroner per årspurke i investering, fordelt over 20 års avskrivning og med 6,5 % rentekrav. Norsvins kalkyler inneholder ikke arbeidskostnader, da vi i stedet opererer med uttrykket arbeidsvederlag, som forteller hva som er igjen til å dekke innleid og eget arbeid. For å kunne sammenligne med de øvrige landene, har vi måtte anta et visst timeforbruk. Vi har her gått ut fra 30 timer per årspurke i kombinert, og 180 kroner per time. Dette kan selvsagt diskuteres. Forts. neste side gjensidige.no BYTT TIL GEBYRFRI NETTBANK Gjensidige Bank Du f r mange fordeler som bankkunde hos oss: Du f r gunstig rente Du f r gebyrfrie dagligbanktjenester Du f r en enklere bankhverdag Du f r rabatter p forsikringer A20307 T4M Sjekk hvilke fordeler du f r p gjensidige.no/blibankkunde svin 7/2007 9

10 ø k o n o m i, d a t a o g d r i f t s l e d e l s e Effektiv slaktegris Tabell 1 viser noen av nøkkeltallene bak beregningene. Vi ser at Norge ikke har noe å skamme seg over når det gjelder effektivitet. Forholdene mellom landene er selvsagt ikke direkte sammenlignbare. Vårt nasjonale regelverk fører til noe høyere avvenningsalder på smågrisen, som igjen gir færre kull på purka, og i neste omgang færre slaktegriser per purke. De norske tallene fra In-Gris i 2005 forteller at vår slaktegris har best resultater. Dessuten beholder de halen sin! Land Slaktegriser pr årspurke Avvennings-alder, dager «Feg» pr kg tilvekst Daglig tilvekst, g/dag Danmark 22,9 30 2, Nederland 23,4 26 2, Frankrike 22,5 25 2, Great Britain 19,4 26 2, Tyskland 20,0 27 2, Sverige 22,0 34 2, Norge 21,7 34 2, Doble kostnader Figur 1 viser sammenligningen mellom noen viktige EU-land og Norge. Selv om effektiviteten i Norge er på høyde med flere av disse landene, ligger kostnadene på det dobbelte. Ut fra Norsvins forutsetninger, som her også omfatter lønn til eget arbeid, koster det nå 22 kroner å produsere én kg svinekjøtt i Norge. Sammenlignet med EU-prisene fra 2005 var kostnadene kr 10,06 i Danmark og 11,14 per kg i Sverige. Det er verdt å merke seg at de norske fôrkostnadene alene er på kr 10,79 per kg kjøtt, dette til tross for at vi har Europas mest fôreffektive gris. Tabell: Ñ Produksjonsresultater i 2005 Selv med gratis fôr tilkjørt garden ville kostnadene grisene pådrar seg før de blir slaktet, være Europas høyeste! De utenlandske tallene er fra 2005, og kostnadsnivået har vært stabilt etter dette. Siste året har imidlertid kostnadene økt noe på fôrsiden (30 40 øre per kg kjøtt). Dette skyldes den økte etterspørselen etter korn og mais til produksjon av bioetanol. Utviklingen over år viser at landene med høyest kostnadsnivå også taper volumer i eget land. Selv om Sverige har redusert kostnadene drastisk de senere årene, er byggekostnadene fortsatt for høye til å kunne konkurrere. Går vi ut over EU, vet vi at selv dansk og nederlandsk produksjon vil slite med kostnadsnivået. Danske svineprodusenter oppgir nå at produksjonskostnadene i USA, Brasil og Canada beløper seg til ca 8 kroner per kg. Hvorfor så dyrt i Norge? Kostnadsnivået er et resultat av en rekke særnorske forhold, hvor vi har et politisk flertall for både dagens bosettings- og landbrukspolitikk, og en rekke lover og regler som sikrer dyrevelferd og matvaresikkerhet. Bare tilsynsavgiftene (Kjøttkontroll og Mattilsynsavgift) i Norge er seks ganger så høy som i våre naboland. I tillegg har vi et generelt høyt kostnadsnivå. Det er også verdt å merke seg at slakte- og foredlingsindustrien her i landet har eksakt samme utfordring som landbruket. Tross en ekstrem rasjonalisering i de senere årene, har kjøttindustrien fortsatt mange mindre anlegg og høyere kostnadsnivå. Selv med råvarepriser på samme nivå som i Danmark, ville prisen på sluttproduktet blitt langt høyere i butikk. Figur 1: Ñ Kostnader i kr per kg svinekjøtt i Kr Hus og faste kostnader Arbeid Andre variable kostnader Fôrkostnader 5 0 GB Frankrike Nederland Danmark Norge Sverige Tyskland DYRERE: Norske fôrkostnader representerer alene 10,79 kroner per kilo svinekjøtt, til tross for at vi har Europas mest fôreffektive gris. Selv med gratis fôr tilkjørt garden ville norske griser pådra seg høyere kostnader enn i mange andre land. [Foto: TM] 10 svin 7/2007

11 ø k o n o m i, d a t a o g d r i f t s l e d e l s e Dekningsbidrag smågris Dekningsbidrag kombinertproduksjon Dekningsbidrag slaktegris Gjennomsnittstal Salgsinntekt Statusendring Salgsinntekt Statusendring Salgsinntekt Statusendring (51) 31 Inntekt Inntekter Inntekt Kraftfor Dyrlege mm Kjøp Kraftfor Dyrlege mm Kjøp Kraftfor Dyrlege mm Kjøp Kostnader Kostnader Kostnader Dekn.bidrag u/tilsk Dekn.bidrag u/tilsk Dekn.bidrag u/tilsk Tilskot Tilskot Tilskot Dekn.bidrag m/tilsk Dekn.bidrag m/tilsk Dekn.bidrag m/tilsk Årspurker Grisunger purke 22,5 21,5 Årspurker 28,5 32,6 Griser pr purke 19,9 19,3 Tallene er gjennomsnittstall for kunder i Tveit Regnskap Kombinertbesetninger mest ned Svineprodusenter tjente klart mindre i 2006 enn i 2005 viser gjennomsnittstall fra Tveit Regnskap. Kombinertbesetninger hadde noe overraskende størst nedgang. Smågris: Beste smågrisprodusent hadde 4,5 ganger høyere dekningsbidrag enn dårligste. Erling Mysen Tveit Regnskap AS er landets største innen landbruk med 1200 gårder i nord- Rogaland og sunnhordaland som kunder. Hver høst presenterer Tveit gjennomsnittstall for de ulike produksjonene til sine kunder. Klart ned for gris For gris viser de ikke uventet en klar nedgang i Det er faktisk kombinertbesetningene som har størst nedgang. Dekningsbidrag med tilskudd går ned 2200 kroner eller nesten 20 prosent i forhold til Da har antall solgte griser per purke økt fra 19,3 til 19,9. Nå blir tallene for kombinertbesetninger sterkt påvirket av statusverdier ved nyttår. Statusverdiene var veldig lave ved nyttår, men tok opp utover i 2007 når grisene i status etter hvert ble solgt. Slikt sett vil de dårlige tallene for kombinertprodusenter i 2006 få et veldig løft i Eller vi kan si at tallene for 2006 er bedre enn regnskapet viser, sier økonomisk rådgiver Andreas Lundegård i Tveit Regnskap. Tilfeldige utslag Smågris- og slaktegrisprodusenter påvirkes også av statusverdier, men i dette tilfelle ikke like sterkt. Bak tallene for kombinert og smågrisbesetninger gjemmer det seg også kun ca. 10 i hver gruppe. Dermed kan det bli enkelte tilfeldige utslag her. Slaktegrisgruppa derimot svin 7/

12 ø k o n o m i, d a t a o g d r i f t s l e d e l s e Hos smågrisprodusentene varierer dekningsbidrag med tilskudd fra ca 2000 til ca 9000 kroner per purke. I det første tilfellet betyr det også her at en ikke har noe igjen til dekning av egen lønn, mens et dekningsbidrag på 9000 kroner gir god timebetaling. Hovedforklaringen på forskjellen her ligger i antall avvendte pr purke. Dette antallet er 18 hos den med lavest dekningsbidrag, mot 24 hos produsenten med best dekningsbidrag. Også blant kombinertbesetningene er variasjon i dekningsbidrag enorm med et spenn fra 6000 til kroner per purke. Prosentvis eller totalt for gården blir likevel forskjellen mindre enn hos de som har smågris eller slaktegris. Dyrere fôr Tallene viser at inntektene fra kjøtt og smågris holdt seg på omtrent samme nivå som Nå var det også bra priser første halvdel av Dessuten har større produksjon per purke gjort at salgsinntekt har økt litt for kombinertbesetninger. Hos smågrisprodusentene går inntektene derimot litt ned til tross for større produksjon. Hos alle gruppene øker imidlertid fôrkostnadene og det ganske mye. Noe av forklaringen kan være tilfeldig eller skyldes overgang til dyrere kraftfôrslag. Enkelte har også sluttet med miljøfôr. Det kan bety noe, forklarer Lundegård. Men trolig er dyrere kraftfôr en generell trend. Internasjonalt er dette et stort problem i Kjøttprisen følger ikke etter når kornprisen stiger. Det er derfor mange svineprodusenter i våre naboland som sliter. Men også hos oss er dette noe vi bør vie oppmerksomhet. Produsenter som ikke oppnår de aller beste resultater sliter når fôrprisene stiger, sier Lundegård Tilslutt viser tallene at gårdene har færre purker i 2006 enn Trolig har flere fulgt oppfordingen fra bransjen om å redusere produksjon noe. Samtidig har de fått en produktivitetsøkning. dette kan ha en sammenheng, tror Lundegård. Vi bør ha fokus på økte fôrkostnader, sier Andreas Lundegård Tveit Regnskap innholder nesten 50 bruk og tallene er det vi kan kalle «statistisk» sikre. Enorm variasjon Innenfor gruppene er det en enorm variasjon i lønnsomhet. Det er flere som sliter og ikke tjener noe i grisehuset, mens andre har godt betalt. Hos slaktegrisprodusentene varierte dekningsbidrag med tilskudd fra hele minus 200 til pluss 400 kroner per gris. Kostnader til fôr pr slaktegris er viktigste forklaring. Her er variasjon 350 kroner fra beste til dårligste besetning. Det er også stor variasjon på innkjøpspris smågris. Med den store variasjon smågrisprisen hadde i fjor er det en del som har truffet dårlig, men andre har hatt flaks. Bløtlegging øker fosfortilgjengeligheten Bløtlegging av grisefôret har vist seg å øke fosfortilgjengeligheten, og dermed også redusere fosforinnholdet i gjødsla. Det skriver den svenske avisen Jordbruksaktuelt, som igjen siterer et nyhetsbrev fra Greppa-næringen. I et forsøk som Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU) har gjort har hveteandelen i fôret blitt økt til 50 prosent, og kornet ble bløtlagt i en time før utfôring. Hvete inneholder mer fytase enn annet korn. Bløtleggingen øker fytaseaktiviteten, og dermed tilgjengeligheten av fosfor. I forsøket ble fôr med høyt og lavt fosforinnhold sammenliknet, og bløtleggingen viste seg å forbedre fosforets smeltbarhet. Dette ga slaktegrisene en tilvekst som var like bra om de ble fôret med bløtt lavfosfôr som de som fikk tørt høyfosfôrinnhold. Bløtleggingen øker grisenes tilvekst og evne til å godgjøre seg fosforet i lavfosforfôr. Og i gjødsla ble det målt 45 prosent lavere fosforinnhold sammenliknet med gjødsel fra griser som hadde fått fosforbehovet dekket av mineralfôr. -ser du framover? NRF49-RUDI -nybygg? -ominnredninger? -se 12 svin 7/2007

13 Mer enn 25 mindre enn 2,5 Når besetningen øker gir selv små forbedringer stor fortjeneste Mindre enn 2,5 FEg per kg tilvekst Fôrforbruket er den viktigste økonomiske faktoren i slaktegrisproduksjonen. Målet bør være å redusere dette til maksimalt 2,5 FEg per kg tilvekst. Uansett gir det stor gevinst å redusere fôrforbruket med 0,1 0,2 FEg: 1000 slaktegris minus 0,2 FEg/kg tilvekst gir ca kroner 2100 slaktegris minus 0,2 FEg/kg tilvekst gir ca kroner Mer enn 25 smågris Team Gris har et mål om å løfte Norturas smågrisprodusenter til mer enn 25 avvente smågriser per. årspurke. Snittet i In-Gris er i dag 22,7. En smågris ekstra har en marginalverdi på 500 kroner. Her er det også et stort potensial for mange. Fra 22,7 til 25 = kroner per årspurke 50 årspurker = kroner 100 årspurker = kroner 140 årspurker = kroner Marginalverdi for en kombinertprodusent er ca. 750 kroner per slaktegris Ta kontakt med Nortura for å få tilbud på en rådgivingspakke spesialtilpasset ditt behov svin 7/

14 f ô r i n g O G S t e l l Nybegynnere som får Begge ville skape seg en arbeidsplass hjemme på garden. Det var utgangspunktet når totningene Sissel og Trond Lerud bestemte seg for å satse på spesialisert smågrisproduksjon som satellittbesetningsdrivere. Tore Mælumsæter Vestre Toten, Oppland Ingen av dem har lang fartstid som svineprodusenter. Men når de først bestemte seg så gikk det fort. Det er bare to og et halvt år siden Sissel og Trond ble med som satellittbesetningseiere i purkeringen til Tov Kvam i Øyer. De bygde nytt grisehus på hjemgården til Sissel, og kunne starte opp i desember Huset består av to like avdelinger med 54 fødebinger i hver. Da Svin besøkte dem en onsdag i slutten av juni i sommer, hadde de levert de siste smågrisene fra den ene avdelingen på mandag. Avdelingen vaskes, og halvannen uke etterpå kommer det inn ei ny pulje med drektige purker. De avvente smågrisene går igjen der de er født til cirka ei uke etter grising. Smågrisene leveres på 9 11 ukers alder. 53 grisinger annenhver måned Begge to er aktivt med i grisehuset. Det var ei mjølkekvote på garden for noen år siden, men den var ganske liten. Da de bestemte seg for å bygge grisehus ble mjølkeproduksjonen gjort om til ren storfekjøttproduksjon på ammekyr. Det er altså bygd for full produksjon etter konsesjonslovens bestemmelser. Hver åttende uke kommer det 53 purker som skal grise til gards. På den måten rekker de å kjøre igjennom seks omganger det ene året, og sju det neste. Til sammen er det snakk om cirka 350 grisinger i året. Fire-fem kull per purke Hvor stor spredning har dere i antall dager på grisinga? Stort sett griser de innenfor et intervall på ti dager, men i praksis opplever vi nok variasjon mellom sju og 13 dager. Er dere fornøyd med purkene? Ja, vi er veldig fornøyd med dem. Det er klart at kvaliteten kan variere, men i gjennomsnitt er den bra. De før mange grisunger. Hvor mange kull har purkene fra navet? Få av purkene har mer enn fire-fem grisinger. På veldig gode purker kan det kanskje bli ni til 13 kull, men som regel er det stopp ved sjette kullet. Smågrishjørnene står nærmest gangen, mens Dominoautomatene står ute ved rista. 14 svin 7/2007

15 f ô r i n g O G S t e l l det til BRUK TID: Vi har godt betalt for å rusle rundt i grisehuset med henda i lomma og se nøye på dyra i bingene. Målet er at alle får i seg råmjølk, og at vi får så jevne grisunger som mulig, sier Sissel og Trond, her med to smågriser som har fått råmjølk og sønnen David (6). Foto: TM] Artig å drive Ringen har fast sjåfør som kjører både drektige purker til gards og smågriser ut fra garden. Sissel og Trond er veldig godt fornøyd med den jobben han gjør. Det er etablert en slags ytre slaktegrisring rundt purkeringen, slik at smågriskjøperne er faste kunder. Kjenner dere hverandre godt i ringen? Satellittbesetningene er nokså spredt. Noen er her på Toten, noen i Gudbrandsdalen, og mange ligger på Hedemarken. Vi er nok ikke like godt kjent med alle, men vi har jo tre satellittbesetninger bare her i grenda vår. Lokalt kjenner vi hverandre godt og har mye kontakt. Litt artigere å drive i år enn i fjor? Det kan du trygt si. Vi er nok enda mer på hugget når prisene er gode. Vi har jo opplevd store svingninger sjøl om vi bare har drevet med gris i to-tre år. Da gravemaskina kom for å starte grisehusbygginga opplevde vi at smågrisprisen falt med 100 kroner over natta. Det var jo ikke spesielt artig. Men vi må tenke mer langsiktig enn som så, og bare akseptere at det svinger opp og ned. Gode priser er naturligvis ekstra inspirerende når det gjelder å få gode resultater, men egentlig så burde det jo være omvendt, sier Sissel og Trond. MYE GROVFÔR: Alle får grovfôr, også grisungene. En rundballe varer som regel i fem-seks dager, sier Trond. svin 7/

16 f ô r i n g O G S t e l l Stor produksjon og mange avvente Slik får Sissel og Trond mange avvente Et velfungerende smågrishjørne. Filing av tenner så snart de er født. Legge grisunger inntil, og få dem til å suge råmjølk. Sette fram mjølketro ved behov. Sørg for å få så jevnstore grisunger som mulig. Dette er noe av det som gjør at Sissel og Trond lykkes med å få et høyt antall avvente på årsbasis i grisehuset sjøl om produksjonen er forholdsvis stor. Satellittbesetningen har om lag 350 grisinger i året, så det blir det noen tusen grisunger i løpet av et år. På årsbasis har de hatt over 12 avvente i grisehuset. Før Svin kom på besøk hadde de faktisk gjennomført en runde med 12,8 i antall avvente. Det er rekordomgangen vår. Men vi gjorde ikke ting annerledes for å oppnå dette resultatet, og vi brukte heller ikke mer tid enn vi pleier, sier de to. Men her føyer vi til at grisehuset får mye tid og oppmerksomhet til daglig. Det er dette som er hovedjobben deres, og den tar de på alvor. Hvordan forløper så det daglige arbeidet? Sissel og Trond forteller med sine egne ord; } Alle purkene sees over når de kommer til gards før grising. Purkekortet skrives, med forventet tidspunkt for grising, hvor mange antall avvente purka hadde ved forrige grising og antall spener. Spenene telles på nytt når purka griser, for å vite hvor mange spener den aktuelle purka faktisk kan ha. Det er viktig å utnytte juret maksimalt. Ungpurkene, som ofte får 12 grisunger, vil i 90 prosent av tilfellene kunne ha flere smågriser inntil seg. Hos de eldre purkene blir det ofte borte spener. } Purkene får silo hver dag, mye silo. Det er ikke så mye ekstra arbeid, siden de uansett må produsere rundballer av gras til kjøttféet. En rundballe varer som regel i fem-seks dager. Også smågrisene får. Dette bidrar til at halebiting blir et lite problem. } det gis mye halm rundt grising. Halminga starter cirka to dager før forventet grising, og de følger gjerne på med litt ekstra halm når grisinga faktisk starter. } Ved grising tørker de av størsteparten av grisungene, og i hvert fall de første. De er mest påpasselige med de minste. } Kullene jevnes ut. Hvis ei purke får sju store og fem små grisunger, vil de små tape i konkurransen. Ofte samler de opp et par kull av de minste grisungene til ungpurkene. } Hvis to purker griser samtidig, bytter de ofte grisunger slik at de sikrer seg at alle får råmjølk. Det er ikke nok å tro at de får råmjølk. } Sissel og Trond hjelper grisungene til å få tak i råmjølk ved å legge dem inntil spenene. Noen ganger sprøyter de nesten mjølk fra spena og inn i kjeften på dem for å få suginga i gang. } de filer tenner på alle smågrisene så fort de er født. Jobben kombineres med at de gir jernpasta. De mener at de har god betaling for tannslipinga. Det blir roligere i bingen, mindre slåssing og mindre sår i kjevene, sår som kan være innfallsporten til bakterier som igjen kan gi leddbetennelse. Klipping av tenner er som kjent ikke lovlig i Norge. 16 svin 7/2007

17 f ô r i n g O G S t e l l LITT EKSTRA: Ved behov settes det fram mjølkeerstatning til smågriser som blir for tynne i forhold til de andre. } Etter grising kastreres alle ukegamle hanngriser (i praksis fra 2-12 dager). Arbeidet tar en hel dag. } Sprøyte mot leddbetennelse gis de to-tre første ukene, ofte tre til fem ganger. Kontrollerer at ingen har vonde ben. Grunnlaget legges i grisungenes første to-tre levedager. En grisunge med benproblemer kan få problemer med å få spene. } Etter to-tre dager flyttes normalt ikke grisungene. Da har situasjonen for grisungen satt seg. } Hvis noen grisunger får for lite melk, fôres det ekstra ved å sette fram ei mjølketro i bingen. Men ungene må ha fått nok råmjølk først, ellers dør de. Sjøl om det ser ut til at det er melk i spena ved grising så kan det bli for lite. Når grisungene blir for tynne så er signalet tydelig. } det er viktig at grisungene er jevnstore de to-tre første levedagene. } de trapper opp purkefôringa etter grising til full mengde etter 12 dager. Da får de også ei tugge med silo, og da begynner faktisk de første grisungene å ta litt silo også. } de gir jernrik smågristorv med smågrisfôr fra fire dagers alder. De tror det er bra for magen til grisungene. Jernsprøyte er vurdert, men det er litt arbeid med det også, sjøl om det antakelig er lønnsomt. } Avvenninga har gått veldig bra, men det har vært noen problemer med diaré før avvenning. Det gis bra med silo i forbindelse med avvenninga, og de tror det hjelper. } Veldig viktig å observere grisungene fra fødsel til salg. Mottoet er; vi har godt betalt for å gå med henda i lommene å kikke. Det er sikkert heller ingen ulempe at Sissel er utdannet hjelpepleier, med et eget blikk for omsorgsdetaljene. } Temperaturen i grisehuset kan være en utfordring, særlig på varme sommerdager. Da blir det ikke kaldere inne enn ute. Ellers kjøres temperaturen ned til grader etter grising, men de bruker både varmelampe og gulvvarme i smågrishjørnet hele tida. Da søker grisungene inn i hjørnet. Er det varmt om sommeren, legger de seg like gjerne sammen med purka, noe som kan være en utfordring med tanke på dødelighet. } Og når kullet er solgt, er det tid for vasking og tørking. En tung jobb, men du verden så fint det blir! Opptørking om vinteren kan være en utfordring. svin 7/2007 FLITTIG: Tannfilemaskina brukes jevnlig. Alle grisunger files så snart de er født. Denne arbeidsoperasjonen kombineres med at de gir jernpasta. 17

18 f ô r i n g O G S t e l l OVERSIKT: Randi Skålsveen liker å ha oversikt, ute som inne. Her i lia ovenfor garden, med fin utsikt ned mot Gudbrandsdalslågen og nord-østover mot Øyer. [Foto: TM] 10 drektige purker hver åttende fredag Jobben min er å være i fjøset Har n ikke tid til å være i fjøset når purkene griser, så har n ikke tid til å ha griser, sier Randi Skålsveen. Ei ukes tid i grisinga er Randi borte. Da har hun vakt i grisehuset. Vær tilstede Noen hemmelige triks? Nei, det tror jeg ikke. Dette handler mye om å være tilstede og gjøre de riktige tingene til riktig tid. Det er egentlig ikke noe hokus-pokus. Når grisinga er i gang ser jeg til at det går greit, og hjelper til om nødvendig. Jeg tørker alle gris- ungene når de kommer, legger dem under lampa, og legger dem bort til purka slik at alle får råmjølk. Det er viktig å sjekke at alle får råmjølk. Hvis ei purke får veldig mange grisunger, må kullet deles. Jeg putter halvparten i smågrishjørnet, og slipper bare fram halvparten om gangen slik at jeg vet at alle får rå- Tore Mælumsæter Fåberg, Opppland Jeg kan ikke reise vekk da. Det er jo dette som er jobben min, sier Randi. Hun liker å ha oversikten, og folk som kjenner henne sier at hun er på jobb døgnet rundt i tida rundt grising. Men så blir det også resultater. Hun får som regel avvente i kullet. Randi er, i likhet med Sissel og Trond Lerud i den forrige reportasjen, også satellitt i Rompa purkering. Her er det litt konkurranse om å få gode resultater. Før jul i fjor delte hun førsteplassen med en annen satellitt. Og resultatet? 12,5 avvente per kull på årsbasis. Da hadde hun vært med i ringen bare i ett år. 18 svin 7/2007 SNART LEVERINGSKLARE: Før levering går Randi over på en blanding av vanlig svinefôr med litt Kvikk i. Disse grisene skal leveres om ei uke. [Foto: TM]

19 f ô r i n g O G S t e l l STORT: Her er det ikke mindre enn 14 i kullet. Fikseringen opphører ved kastrering. [Foto: TM] svin 7/

20 f ô r i n g O G S t e l l mjølk. Uten råmjølk greier de seg ikke, sier Randi. Litt egne Grisungene finner seg sin egen spene. De er nokså egne, synes Randi. En gang opplevde hun ei purke som fikk hjerteinnfarkt og døde etter å ha født fram 16 levende grisunger. Da måtte hun lage koppgriser (Randi har nemlig sau også, så begrepet kopplam brukes også om grisunger som må fôres manuelt). Det ble mye arbeid, og egentlig ikke noe bra resultat. Grisungene sloss, fikk leddbetennelse, og resultatet ble ikke så bra som jeg trodde det skulle bli. Men det var artig å prøve. Jeg har cirka seks kull i året, og det går som regel bra. Rutiner etter grising Rutinene ellers etter grising? Litt mindre ensom i purkeringen Det er ikke mange svineprodusenter i Fåberg i Lillehammer kommune. Randi Skålsveen drev med gris også før hun lot seg overtale til å bli med i Rompa purkering. Men det har hun ikke angret på. Tennene files automatisk etter første døgnet. De får jernsprøyte etter to-tre dager, og jeg gir jerntorv i smågrishjørnet samt fra små automater. Etter ei stund bruker jeg disse til å gi torv blandet med Kvikk smågrisfôr. Jeg kastrerer etter ei uke, og gir litt mjølkeerstatning ved behov. Jeg er nøye med å vaske de små trauene. Og det spares ikke på flis og halm. Det må de ha. Det gjør det trivelig både for grisene og meg. Fikserer du under grising? Ja, det gjør jeg, gjerne fram til kastreringa. Jeg liker å ha kontroll og oversikt. Innredningen her er gammel, og av to forskjellige fabrikater. Gir lunkent saltvann Og så vet jeg at du er veldig opptatt av nok vatn? Ja, det er aller viktigst! Sjøl om dyra har drikkenipler, gir jeg purkene lunkent vatn med saltoppløsning like etter grising. Ved avvenning gir jeg smågrisa lunkent vatn med saltbalanse. Da drikker de mye mer. Og de drikker mye mer når jeg kommer og er der. To ganger om dagen gir jeg vatn i ekstra trau. Jeg er nok en av storforbrukerne av saltbalanse på Felleskjøpet. Er dette spesielt viktig ved avvenning? Jeg tror det er særlig viktig å få i dem nok væske de ti første dagene etter avvenning. Av og til bruker jeg litt suppe med mjøl i også, og jeg tror det hjelper mot ødem og diaré. I begynnelsen etter avvenning bruker jeg varmelampa også. Det er en stor overgang for smågrisene, vet du, sier Randi. Det hender at hun svinger innom med vannbøtta si også mellom stella de ti første dagene etter avvenning. Før levering får smågrisene vanlig svinefôr med litt Kvikk. Det har vært smågrisproduksjon og mjølkeku i mange år på Skålsveen. Før var det tradisjonell drift med 20 purker hvor hun rekrutterte ved å sette på egne ungpurker og drev kontinuerlig drift. Det var vanskelig å drive puljedrift i praksis tidligere. Men så kom Tore Framstad og Inge Sætha i Hed-Opp og lurte på om TRIVES: En skal trives sjøl også! Musikk til arbeidet og barnemalerier på veggene gjør livet lysere for Randi. [Foto: TM] NOK VATN: Det er helt avgjørende å få nok vatn i purkene etter grising, og smågrisene etter avvenning. De liker veldig godt at jeg serverer lunkent vatn med saltbalanse, sier Randi. [Foto: TM] hun ikke kunne tenke seg et liv som satellittbesetningseier i Rompa purkering. De lurte på om jeg ikke ville være med på noe nytt. Jeg var veldig skeptisk, men jeg er glad for at jeg sa ja nå. Fortsatt er det ensomt å være grisebonde i Fåberg og Lillehammer, men jeg har tross alt et miljø rundt meg som samles årlig. Det gir kontakter og trygghet. Det er mye lettvintere drift nå. Alt blir lettere å planlegge, særlig hvis en ønsker seg en dag fri i ny og ned. I juni var jeg for eksempel i Hellas. Det er ikke ofte jeg har reist ut slik før. Dessuten slipper jeg å tenke på inseminering og drektighet, og kan konsentrere arbeidet om det jeg tror jeg er best til, sier Randi. Men hver åttende fredag er det styggtravelt. Da kommer det ti nye drektige purker, samtidig som de ti gamle skal forlate garden. Da blir det storrengjøring i fjøset. Det er ikke større plass enn det som trengs, så hun utnytter hver krik og krok for å få vasken unna. Resultatene er bedre nå enn før hun startet i purkeringen. Jeg tror det skyldes at det nå er mye lettere å være systematisk i forhold til de arbeidsoppgavene som skal gjøres. Det er viktig at mange griser likt. Jeg kunne godt ha hatt flere purker, men fjøset er ikke større. Nå er det bra å drive økonomisk, oppunder tusenlappen for smågrisen med alle tilskudd. Jeg har opplevd halvparten. Det er selvsagt mer motiverende å drive når det er god pris, sier Randi. 20 svin 7/2007