Sensurveiledning. Isjenta. Skriv en narratologisk analyse med vekt på sammenhengen mellom innhold og form.

Transkript

1 Sensurveiledning Oppgave 1 (50%) Isjenta. Skriv en narratologisk analyse med vekt på sammenhengen mellom innhold og form. Her er det helheten av analysen som blir vurdert. Som minstekrav må kandidaten si noe om fortelleren og frekvens. Det er en allvitende tredjepersonsforteller. Fortelleren er allvitende siden vi både får tilgang til selve hendelsesforløpet og følelsene til novellefigurene («Foreldrene likte dem, ja de elsket dem», «Iben merket at hun begynte å fryse»). Studenten bør kunne skille mellom forfatter og forteller. Frekvensen skifter fra iterativ frekvens i innledningen («de alltid var så medgjørlige», «det var aldri noe bråk» etc) til gradvis singulativ: «En dag, en helt alminnelig onsdag, kom det ei jente» Det er altså IKKE en in medias resåpning. Det er forventet at kandidaten sier noe om novellas oppbygning (innledning hoveddel avslutning, spenningsoppbygging). En sterk besvarelse vil være når dette blir koplet til ismetaforikk. Videre bør kandidaten påpeke at narrasjonen er etterstilt, altså at historien er fortalt i preteritum, og i kronologisk rekkefølge. Kandidaten bør også peke på repetisjon som et viktig virkemiddel («Én til DEG og én til MEG»). Merk: Selv om setningen gjentas mange ganger, har vi ikke med repetitiv frekvens å gjøre, noe som indikeres her: «Én til deg og én til meg, lød det ustanselig». Her blir det tydelig at jentene sier denne setningen adskillig flere ganger enn det fortelleren beretter om. Vi har altså med en blanding av singulativ og iterativ frekvens å gjøre. Man bør kunne forvente en refleksjon over tittel og novellens slutt. Dette er i hovedsak en realistisk tekst, med brudd med det realistiske (fryse til is, bli en snømann og til slutt smelte med mannen som øyenvitne). For å krype oppover på karakterskalaen, bør studenten si noe om forholdet mellom historietid og fortellertid. Handlingen skifter mellom referat (eks. «Iben krøp sammen ved enden av benken mens hun lyttet til det monotone.»), scene (dialogene) og pause (eks. «Når Lena og Sandra snakket med hverandre, var det ingen andre som forsto hva det dreide seg om»). Sterke kandidater vil her påpeke at en del av pausene har iterativ frekvens. Sterke kandidater vil videre påpeke at fokaliseringsinstansen skifter. I innledningen får vi presentert jentene fra de voksnes perspektiv, siden skifter fokalisering til barna på skolen og til Iben (eks. «Iben merket hvordan det knirket i henne»). På slutten skifter fokalisering igjen («I begynnelsen var det ingen som merket noe»). Det som skiller de sterke fra de svake studentene er 1. Evnen til å begrunne sine påstander gjennom f.eks. bruk av sitater. 2. Evnen til å se hvilken effekt de narratologiske virkemidlene har på fortellingen. Endringen i fokalisering mellom innledning og hoveddel fører til at også leseren må endre sitt inntrykk av de to jentene. Den stadig sterkere vendingen mot Ibens følelsesliv gjør at leseren blir følelsesmessig engasjert. De iterative sekvensene fremhever Lena og Sandras karaktertrekk, mens overgangen til singulativ frekvens markerer at det inntrer en betydningsfull hendelse. 3. Si noe om novellas effekt på leseren/egen leseropplevelse, koplet til de narratologiske «funna». Gjentakelsen av «Én til MEG og én til DEG» skaper et ubehag hos leseren som forsterker leserens innlevelsesevne. Etc.

2 4. Evnen til å se sammenheng mellom tittel, «hovedperson», miljøskildring, tema og avslutning, koplet til betydninga av is/å fryse/utfrysning/rimfrost/is og snø

3 Oppg.2.: Syntaks og morfologi (20%)

4 2. b. Kjærlighetsstien: -en = bøyingsendelse Kjær = rot Lig = avledning Het = avledning S = fuge Sti = rot Ytringsfrihet Ytr(e) = rot Ing = avledning S = fuge Fri = rot Het = avledning Planleggingsdager Er= bøyingsendelse Plan = rot Legg(e) = rot Ing = avledning S = fuge Dag = rot

5 Oppg.3.: Elevtekstanalyse (30%) Analyser elevteksten (sjanger, komposisjon, sammenheng og ortografi). Gi en kort vurdering til slutt der du får fram hva eleven mestrer, og hva hun kan jobbe videre med. Minstekrav for å kunne bestå denne delen vil være å kommentere alle fire ledd i analysen, og følgende momenter må være inkludert i besvarelsen: Refererende fortelling Sammenheng: både på mikro- og makronivå Referentkopling og setningskopling Ortografi Vurdering av hva eleven mestrer, og hva hun må jobbe videre med Sjanger: Skriveoppgaven gir føringer for sjangervalg. Eleven har valgt å fortelle om sommerferien. Denne elevteksten er altså en fortelling, fordi den har en forteller og en utstrekning i tid. Teksten har en refererende stil og en flat struktur (først så gjorde vi det, så gjorde vi det), men eleven har forsøkt å bygge opp spenning (bilkjøring og nesten kræsj). Det er likevel en refererende fortelling, da den mangler et element av utvikling og ikke har en fortellingsgrammatikk. Minstekrav er å kunne bestemme og begrunne sjanger med bruk av relevant fagterminologi. Dersom kandidaten evner å gi en mer nyansert begrunnelse for sjanger, og knytte dette opp mot elevens tekstkompetanse (evne til å skape spenning i en fortelling/på vei mot å mestre egentlig fortelling), vil dette gi uttelling. Komposisjon: Teksten er kronologisk. Tre avsnitt, eksplisitt markert innledning og avslutning viser at eleven har forståelse for avsnittsinndeling og tekstoppbygning. (Eleven kunne med fordel ha markert ett avsnitt midt på linje 9, noe som kan kommenteres i framovermelding til eleven). Sammenheng: Sammenheng må kommenteres både på makro- og mikronivå. Det forventes at kandidaten anvender fagterminologi og viser til konkrete eksempler fra elevteksten. Elevteksten må brukes aktivt til å gi eksempler gjennom hele analysen. Dersom kandidaten også evner å forklare/definere fagbegrepene, vil dette telle positivt. Makronivå: «Rød tråd», gjennom tittel, innhold og komposisjon (koherens). Innholdsmessig opplever vi en sammenheng mellom Legoland, små hus og båter, togtur, safaribiler og isspising etc. Mikronivå: Følgende eksplisitt markerte sammenhenger (kohesjon) bør kommenteres: Det er fire ulike setningsforbindere: additive, temporale, adversative, kausale. Minstekrav er å kunne identifisere noen av disse og gi eksempler. Det vil gi uttelling dersom kandidaten kopler de temporale

6 setningsforbinderene til fortellingssjangeren. Det er lite variasjon i bruk av temporale koplinger, noe som gir mye repetisjon i teksten (først x3, så X 9). Her er også «først» brukt som tekstordner flere ganger etter hverandre, og eleven kunne med fordel ha brukt «deretter» eller «etterpå» i linje 5. Det samme gjelder for linje 8-9. Som adversativ forbinder har eleven brukt konjunksjonen «men» flere ganger, og i linje 14 kunne «men» vært sløyfet. Kausal setningsforbinding finner vi gjennom bruken av «så» i linje og «hvis» i linje 12: «hvis vi gjorde feil ble vi ropt opp». Eleven har i hovedsak brukt «og» som additiv forbinder (linje 4 og 7). Referentkoplinger. Det er både grammatikalske og leksikalske ref.kopl. Som et minimum må det pekes på noen av disse. Grammatikalske: koplinger mellom Jeg, Marit, familien og «vi». Hovedsakelig mestrer eleven bruken av proord, med unntak av i linje 3, der «vi» kommer før introduksjonen av «jeg, en av søstrene mine, mamma og pappa». Det er også kopling mellom «mannen» og pronomenet «han». Leksikalske koplinger. Kopling gjennom synonymi: «en av de to søstrene mine» og «Marit». Kopling gjennom hyponymi: Sammenhengen (leksikalske kjeder) mellom å ta sertifikatet og tilhørende ord/fraser: Å stoppe på rødt lys, kræsje, bræse ut i veien etc. (Tema/rema-forbindelsen er her litt svak, ettersom vi får sertifiktatet i best.form når det introduseres. Det er ikke et krav at kandidaten tar opp dette med tema/rema, men et pluss.) Kopling gjennom meronymi: Det er en delhelhetsrelasjon mellom bilen og tilhørende deler (gass, brems). Kopling gjennom repetisjon i linje 10-11: «alle som var norske, alle som var danske» og «de som var svenske». Det forventes at kandidaten kan peke på noen slike leksikalske koplinger, men det er ikke et krav å bruke begrepene synonymi, meronymi og hyponymi. Ortografi: Mange eksempler på fonologisk skrivemåte (for eksempel hvar (l.4), vær (l.10), forselig (l.6) og foskelig (l.9) og lus (l.15). Talemålsbasert ord: «bræsa» (l.16). Dobbel/enkel konsonant er stort sett på plass, men eleven skriver eksempelvis hann (dette er korrekt andre steder) og till (l.6). Stum lyd: verandre (l.14), viss (l.8) og vitt (l.17). (Overgeneralisering av hv- i hvar.) Samskriving/særskriving: av gåre (l.7) og kjempe gøy (l.10), men eleven mestrer også samskriving godt (safari-bil, legoland osv.). Egennavn: Legoland, men eleven mestrer alle andre egennavn (Danmark, Marit). Tegnsetting: Dette er ikke kandidaten bedt om å kommentere. Vurdering: I vurderingen til eleven er det viktig å få fram hva eleven mestrer. Mestring av sjanger, forsøk på å utvide øyeblikket bygge opp spenning, god kontroll på avsnitt og struktur av tekst. God sammenheng gjennom bruk av koplinger (leksikalske). Momenter som kan trekkes fram for eleven å jobbe videre vil kunne være: variasjon i bruken av (temporale) setningsforbindere (først, først, så, og så ), og når «først» - «først» er brukt som tekstordere. Avsnitt: sette inn et avsnitt til (midt på linje 9). Ortografi: fonologisk stavemåte i ord som verandre, vær, vitt, stumme lyder i ord, og korrekt stavemåte av ordet forskjellig. I vurderingen er det ikke et krav at studentene tilpasser språk/fagbegreper til eleven, men de blir ikke trukket for å gjøre dette.

7