Klima Innholdsfortegnelse. Side 1 / 126

Transkript

1 Klima Innholdsfortegnelse 1) Drivhuseffekten 2) Klimagasser 3) Globale klimaendringer 3.1) Temperaturøkning 3.2) Klimaendringer og havet 3.3) Ekstremvær 3.4) Utviklingsbaner (RCPer) hvilket klima får vi i framtida? 4) Konsekvenser av globale klimaendringer 4.1) Klimaendringer og naturmangfold 4.2) Klimaendringer og matsikkerhet 4.3) Klimaendringer og helse 5) Globale utslipp av klimagasser 6) Skog og klima 7) FNs klimapanel (IPCC) 8) Internasjonale klimaforhandlinger 8.1) Togradersmålet 8.2) Kyotoprotokollen 8.3) Parisavtalen 9) Klimaendringer i Norge 9.1) Klima i Norge ) Effekter av klimaendringer på norsk natur 9.3) Forsuring av havet 9.4) Klimaendringer og kulturminner 10) Norske utslipp av klimagasser 10.1) Klimagassutslipp fra avfall 10.2) Klimagassutslipp fra industri 10.3) Klimagassutslipp fra jordbruk 10.4) Klimagassutslipp fra olje- og gassutvinning 10.5) Klimagassutslipp fra oppvarming av bygg 10.6) Klimagassutslipp fra transport 10.7) Klimagassutslipp fra veitrafikk 10.8) Utslipp og opptak av klimagasser fra skog og annen arealbruk 10.9) Karbondioksid (CO2) 10.10) Metan (CH4) 10.11) Lystgass (N2O) 10.12) F-gasser 10.13) Utslipp av sot i Norge 11) Kortlevde klimadrivere 12) Tiltak for å redusere klimagassutslipp i Norge 12.1) Norge som lavutslippssamfunn 12.2) Arealbruk og klima 12.3) Norsk klimaforskning 13) Klimatilpasning 14) Klima i Arktis 15) Klima i Antarktis 16) Klima i Europa 17) Ozonlaget 17.1) Dannelse og nedbryting av ozon 17.2) Drivhuseffekten reduserer ozonlaget Side 1 / 126

2 Klima Publisert av Miljødirektoratet Den globale gjennomsnittstemperaturen øker, og økningen har vært størst de siste femti årene. Snø og is smelter og havet stiger og blir surere. Konsekvensene av klimaendringene kan bli alvorlige, både for mennesker og naturen. Side 2 / 126

3 Side 3 / 126

4 Side 4 / 126

5 Side 5 / 126

6 Side 6 / 126

7 Side 7 / 126

8 Side 8 / 126

9 Det er de menneskeskapte klimagassene som akkumuleres i atmosfæren, som forsterker drivhuseffekten. Bildet er av et kraftverk i Herning i Danmark, som har vært drevet av kullkraft og naturgass, men som nå drives av biomasse. Foto: Peter Rosbjerg, Flickr Side 9 / 126

10 Side 10 / 126

11 Side 11 / 126

12 Side 12 / 126

13 Side 13 / 126

14 Side 14 / 126

15 Side 15 / 126

16 Side 16 / 126

17 Polarområdene spiller en avgjørende rolle i det globale klimasystemet, og endringene som skjer her vil få ringvirkninger over hele verden. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no Side 17 / 126

18 Side 18 / 126

19 Side 19 / 126

20 Side 20 / 126

21 Side 21 / 126

22 Side 22 / 126

23 Side 23 / 126

24 Dersom vi skal redusere klimagassutslippene i Norge og i verden, må vi erstatte mer av den fossile energibruken vår med fornybar energi. Foto: Windwärts Energie, Flickr Side 24 / 126

25 Side 25 / 126

26 Side 26 / 126

27 Side 27 / 126

28 Side 28 / 126

29 Side 29 / 126

30 Side 30 / 126

31 Side 31 / 126

32 Mer nedbør på grunn av klimaendringer kan føre til flere og større flommer. Bildet viser storflommen i Røyken kommune i Buskerud høsten Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no TILSTAND Allerede observerte klimaendringer Verden har de siste tiårene opplevd endringer i klimasystemet, ifølge FNs klimapanel: Temperaturen har steget Nedbørsmønstre har endret seg Smeltende snø og is har påvirket både vannkvalitet og vanntilgang flere steder Permafrost har tint Havet har blitt varmere, havnivået har steget og havet har blitt surere Det er også observert endringer i ekstremvær siden 1950, og vi har opplevd flere episoder med ekstremtemperaturer, ekstremnedbør og ekstreme havnivåer Drivhuseffekten forsterkes Menneskeskapte utslipp av klimagasser som blant annet CO regnes som hovedårsaken til klimaendringene, fordi drivhuseffekten forsterkes. Når sola sender varmestråler mot jorda, sender jorda en del av dem tilbake til atmosfæren. Noen gasser såkalte klimagasser holder igjen varmestråler, slik at de ikke sendes ut av atmosfæren til verdensrommet. Dermed varmes jorda opp. Dette kalles drivhuseffekten. Når konsentrasjonen av klimagasser som CO øker i atmosfæren, øker temperaturen på jorda. Høy konsentrasjon av klimagasser i atmosfæren 2 Konsentrasjonen av CO i atmosfæren har vært stabil i flere tusen år, helt fram til den industrielle revolusjonen. Studier av iskjerner viser at konsentrasjonene av klimagassene CO, metan og lystgass de siste årene aldri har vært så høye som de er nå. De komplekse matematiske modellene som brukes for å beskrive klima og klimaendringer, tar hensyn til både naturlige og menneskeskapte påvirkninger, blant annet klimagasser og arealendringer. Ingen klimamodeller kan forklare temperaturendringene vi har sett over tid uten å ta hensyn til klimagassutslipp. Les mer om globale klimaendringer Naturlig opptak av CO Klimagassene blir enten tatt opp i atmosfæren, eller tatt opp i hav og økosystemer. Siden 1750 har havet tatt opp rundt 28 prosent av CO utslippene fra menneskene. Vegetasjon og andre landarealer har tatt opp rundt 29 prosent. Rundt 43 prosent har blitt værende i atmosfæren. Det er de menneskeskapte klimagassene som akkumuleres i atmosfæren som forsterker drivhuseffekten. Selv om naturens opptak av CO 2 vil fortsette i framtiden, kan det også bli svekket. Klimaendringer og endret bruk av landarealer kan gjøre at det naturlige opptaket av CO 2 på land, blir mindre. Mer av framtidens CO2 utslipp vil da havne i atmosfæren og forsterke klimaendringene. Hvilke endringer kan vi vente oss? Hvor mye temperaturen vil øke i framtida, vil blant annet avhenge av hvor mye klimagasser vi slipper ut. Ifølge FNs klimapanel forventes det at temperaturen vil øke med mer enn 1,5 grader, men trolig ikke med mer enn fire grader fram til 2100 (sammenlignet med ). På høyere breddegrader som i Norge vil temperaturen øke mer enn gjennomsnittet. I Norge forventes temperaturen å øke mest om vinteren og minst om sommeren. Temperaturøkningen ventes å bli størst i nord. Ved høyere breddegrader vil det også bli flere intense nedbørsepisoder. På lavere breddegrader kan vi få mer tørke og forørkning. For Nord Europa forventer vi mer nedbør, mens middelhavslandene og størsteparten av Afrika forventes å bli tørrere. I Asia kan dagens mønster med tørre områder i sør og monsun nedbør i øst bli forsterket. For regnskogene i Latin Amerika forventes stor nedgang i årsnedbøren, mens virkningene i Nord Amerika er mer usikre. Les mer om framtidige klimaendringer i Norge PÅVIRKNING Utslippene av klimagasser øker Den største kilden til klimagassutslipp i verden er produksjon og bruk av energi. Rundt 70 prosent av CO2 utslippene kommer fra fossile brensler og sementproduksjon, og omtrent 30 prosent kommer fra avskoging og endret bruk av landarealer. Klimagassutslipp skjer både i rike og fattige land. Fram til 1970 sto de industrialiserte landene for den største veksten i utslippene. De senere årene har utviklingslandene som har raskest voksende økonomi stått for mer av økningen. Figuren under viser de globale utslippene fordelt på økonomiske regioner og sektor. DRIVKREFTER Mer enn ni milliarder mennesker i 2050 Den viktigste drivkraften for klimagassutslipp er økonomisk vekst og befolkningsvekst. Folketallet i verden er mer enn fordoblet siden 1950 fra 2,5 milliarder til sju milliarder. Framskrivninger viser at vi kan være over ni milliarder mennesker i år 2050, før veksten flater ut. Befolkningsveksten er ujevnt fordelt, og 95 prosent av den er forventet å komme i fattige land. Endret forbruksmønster Liberalisering av verdenshandelen har ført til stor vekst i produksjonen av varer og tjenester, og i vår del av verden har forbruket økt jevnt i takt med inntektsnivå og levestandard. Det har gitt økt velferd, men bidrar også til mer transport, mer forbruk av ressurser, større belastninger på det biologiske mangfoldet og høyere utslipp av forurensende stoffer og klimagasser. Mye av den forurensende industrien har også blitt flyttet til land med mindre strenge utslippskrav. Les mer om globale klimagassutslipp Les mer om ressurseffektivitet og grønn økonomi TILTAK Globalt samarbeid Klimaendringer er et globalt miljøproblem som krever forpliktende globalt samarbeid. Dette samarbeidet skjer innenfor rammen av FNs klimakonvensjon. Konvensjonen har som langsiktig mål at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren skal stabiliseres på et nivå som forhindrer en farlig og negativ menneskeskapt påvirkning på klimasystemet. Konvensjonen sier at industriland må gå foran i bekjempelsen av klimaendringene og deres negative effekter. Det er blant annet opprettet et klimafond som kan bistå fattige utviklingsland med å håndtere utfordringene som klimaendringene gir. Fondets midler er i imidlertid foreløpig ganske begrensede. Omfattende endringer Ifølge FNs klimapanel er det teknologisk og fysisk mulig å nå målene som verdens land har diskutert for å begrense klimagassene i atmosfæren. Å begrense klimaendringene vil likevel kreve en stor global omstilling. Vi må endre alt fra måten vi produserer og konsumerer energi på til måten vi bruker arealer på. Figuren viser hva man selv kan gjøre for å bidra til mindre klimagassutslipp. Les mer om togradersmålet Les mer om Kyotoprotokollen Les mer om tiltak for å redusere klimagassutslipp i Norge Les mer om Norge som lavutslippssamfunn Les mer om hvilke grunnleggende endringer Det europeiske miljøbyået mener er nødvendige for å redusere klimagassutslipp Definisjon klimaendring En endring i klima som enten direkte eller indirekte kan tilskrives menneskelig aktivitet som endrer sammensetningen av den globale atmosfæren. I denne definisjonen observeres endringen i tillegg til naturlig klimavariabilitet over sammenlignbare tidsperioder. Kilde: FNs klimakonvensjon (UNFCCC) 2 KONSEKVENSER Konsekvenser for hele verden Hele verden rammes av klimaendringer, men endringene varierer mye. FNs klimapanel viser at mennesker og dyr over hele verden allerede er påvirket. Klimaendringene kan ha konsekvenser for blant annet naturmangfold, matproduksjon, helse og infrastruktur. Fattige land er mest utsatt, blant annet fordi de har mindre ressurser til å takle konsekvensene av klimaendringer. Hvor store konsekvensene av klimaendringene blir i framtida, avhenger både av hvor mye klimagassutslippene reduseres og hvor godt vi klarer å tilpasse oss til klimaendringene. Klimapanelet har sett på ulike utviklingsbaner for å si noe om hvilken temperaturøkning og havnivåstigning vi kan få i framtiden. Dersom vi følger den laveste utslippsbanen, kan vi nå togradersmålet. Men dersom vi ikke kutter utslippene våre og fortsetter som før, kan vi få en økning i temperaturen på over 4 C mot 2100 sammenlignet med gjennomsnittstemperaturen for perioden Les mer om globale konsekvenser av klimaendringene Les mer om klimaendringenes konsekvenser for norsk natur Les mer om havforsuring Side 32 / 126

33 1. Drivhuseffekten Publisert av Miljødirektoratet Drivhuseffekten er en naturlig prosess som holder jorda og atmosfæren varm. Uten den ville verdenshavene vært dekket av is og store områder ville vært for kalde til å bo på. Menneskeskapte utslipp av klimagasser forsterker drivhuseffekten, slik at temperaturen øker. Mesteparten av energien som kommer fra sola til jorda er kortbølget stråling, i form av synlig lys. Omtrent halvparten av strålingen fra sola kommer gjennom atmosfæren og varmer opp jordoverflaten og havene direkte. Omtrent 20 prosent av solstrålingen absorberes av skyer, vanndamp og enkelte andre klimagasser, mens ca. 30 prosent reflekteres tilbake til verdensrommet som lys. Jordoverflaten stråler også, men dette er først og fremst langbølget stråling, i form av varme. Klimagassene i atmosfæren absorberer mye av denne varmestrålingen og sender den deretter ut i alle retninger, både ut i verdensrommet og tilbake til jorda. Klimagasser er en liten del av atmosfæren Gassene nitrogen og oksygen står til sammen for 99 prosent av atmosfæren. Disse er ikke klimagasser og absorberer ikke varmen i strålingen fra jorda. Selv om klimagassene til sammen bare utgjør under én prosent av atmosfæren, er den naturlige drivhuseffekten avgjørende for livet på jorda. Uten drivhuseffekten ville den globale gjennomsnittstemperaturen vært på 18 C og store deler av jorda ville vært ubeboelig. Menneskelige utslipp forsterker drivhuseffekten Den naturlige drivhuseffekten skyldes klimagassene: Karbondioksid (CO ) Metan (CH ) Lystgass (N O) Ozon (O ) Vanndamp (H O) Konsentrasjonene av klimagasser i atmosfæren er også sterkt påvirket av menneskelig aktivitet. FNs klimapanel viser en sammenheng mellom den globale temperaturøkningen og økningen i klimagassutslipp de siste 100 årene. Utslippene av CO er årsak til mer enn halvparten av den menneskeskapte drivhuseffekten. CO og metan er de viktigste naturlige klimagassene vi arbeider for å redusere utslippene av. Klimagasser kan både ha naturlige og menneskeskapte kilder. Klor- og fluorforbindelser, som for eksempel KFK- og HFK gasser, er utelukkende industrielt framstilt. Vanndamp størst oppvarmingseffekt Vanndamp er gassen med størst oppvarmingseffekt. De menneskelige utslippene av vanndamp er små og betyr lite for atmosfærens innhold av vanndamp. Indirekte betyr likevel menneskelig aktivitet mye: Atmosfærens innhold av vanndamp øker med temperaturen. Når atmosfæren blir litt varmere, for eksempel ved utslipp av CO, øker mengden vanndamp i atmosfæren. Dette bidrar til ytterligere temperaturstigning, som igjen fører til enda mer vanndamp. Mer vanndamp kan også bidra til mer dannelse av skyer, som både kan varme opp og kjøle ned jorda. Effekten av skyer er derfor ikke entydig. Ulikt varmepotensial Klimagasser har veldig ulik oppvarmingseffekt og levetiden i atmosfæren varierer fra noen få år til flere titusener av år. For å kunne sammenligne klimagassenes oppvarmingseffekt, har forskerne kommet fram til en måleenhet som kalles globalt oppvarmingspotensiale (Global Warming Potential, GWP). GWP angir akkumulert oppvarmingseffekt i forhold til CO over et valgt tidsrom. Vanligvis brukes 100 års tidshorisont. Forskerne får stadig mer kunnskap om de enkelte klimagassene, så verdiene har endret seg over tid. Globalt oppvarmingspotensiale (GWP) Levetid i atmosfæren GWP 20- årshorisont Karbondioksid (CO ) * 1 1 Metan (CH ) 12, Lystgass (N O) Svovelheksafluorid (SF ) GWP 100- årshorisont PFK-gasser (her CF ) PFK-gasser (her C F ) HFK-gasser (her 134a) 13, * Ingen enkeltlivstid for levetiden til CO kan oppgis. Enkelte kjemiske prossesser som fjerner CO2 fra atmosfæren skjer over ekstremt lange tidsperioder Kilde: FNs klimapanels femte hovedrapport En klimagass med lavt oppvarmingspotensial kan ha stor effekt dersom det er mye utslipp av den og den lever lenge i atmosfæren. CO har lavt oppvarmingspotensial, men utslippene er store og den kan leve svært lenge i atmosfæren. I tabellen ser vi derimot at gassen SF forårsaker ganger så mye oppvarming som en tilsvarende mengde CO sett i et 100 års perspektiv. Men utslippene av SF er foreløpig lave. I Klimakonvensjonen brukes GWP verdier fra FNs klimapanel med 100 års tidshorisont. Norge og andre industrialiserte land bruker GWP-verdier fra klimapanelets fjerde hovedrapport til utslippsregnskapene sine. Hjelper oss å prioritere klimatiltak GWP verdiene kan også brukes når man skal prioritere klimatiltak. Dersom virkningene på kort sikt er viktigst, er det bedre å redusere utslipp av metan enn utslipp av langlivede fluorgasser. Fluorgassene kan derimot skape problemer i mange generasjoner framover, og en reduksjon vil derfor være en investering for framtiden. Strålingspådriv Strålingspådrivet er forskjellen mellom hvor mye solstråling som treffer jorda og hvor mye varmestråling jorda sender tilbake til verdensrommet. Fordi konsentrasjoner av klimagasser kan endre dette, kan endring i stålingspådrivet si noe om effekten av utslipp av klimagasser. Mer klimagasser i atmosfæren gir et positivt strålingspådriv det vil si oppvarmende effekt. Derimot, hvis arealendringer gjør jordoverflaten lysere vil mer solstråling reflekteres og endringen vil ha en avkjølende effekt. Dette er et eksempel på negativt strålingspådriv. Partikler kan ha oppvarmende eller avkjølende effekt Atmosfæren inneholder også partikler som kan ha oppvarmende eller avkjølende effekt på klimaet. Sulfatpartikler er partikler som kan ha avkjølende effekt. Partiklene har varierende levetid i atmosfæren, og noen lever ganske kort. Andre partikler som svart karbon har en oppvarmende effekt, fordi mørke partikler i atmosfæren absorberer solenergi Side 33 / 126

34 2. Klimagasser Publisert av Miljødirektoratet Når vi snakker om klimagasser, fokuserer vi gjerne spesielt på CO2, metan, lystgass og f gasser. Dette er gasser som bidrar til oppvarming av klimasystemet, og hvor konsentrasjonen i atmosfæren påvirkes av menneskelig aktivitet for eksempel avskoging og fossil forbrenning. Menneskeskapte CO -utslipp bidrar mest til oppvarmingen. Derfor er CO ansett som den viktigste klimagassen å redusere utslippene av. Samtidig jobbes det også for å redusere utslippene av andre klimagasser som har oppvarmende effekt, som metan, lystgass og f gasser. Alle disse klimagassene er omfattet av Parisavtalen. KARBONDIOKSID (CO ) CO i atmosfæren har økt kraftig siden 1750 Karbondioksid (CO 2) er en nødvendig del av atmosfæren. CO 2 sørger både for at temperaturen er levelig på jorda og gir karbon til livgivende prosesser gjennom karbonkretsløpet. Når CO slippes ut til atmosfæren, fordeles det først raskt mellom atmosfæren, øvre del av havene og vegetasjonen. Deretter fordeles karbonet over tid mellom lagrene i det globale karbonkretsløpet, som for eksempel jordsmonn, havdypet og bergarter. De siste årene fram til starten på den industrielle revolusjonen, varierte CO konsentrasjonen i atmosfæren mellom 180 og 300 milliondeler (parts per million). Milliondeler er en enhet for å angi konsentrasjon. Iskjerner viser at konsentrasjonene var lavest i istidene og høyest mellom istidene. Ved begynnelsen av den industrielle revolusjonen, ca. år 1750, var CO2-konsentrasjonen rundt 278 milliondeler. Etter det har CO2 konsentrasjon i atmosfæren økt med omtrent 45 prosent. Dagens CO2 konsentrasjon er den høyeste på minst år. Målestasjonen Mauna Loa på Hawaii gir et godt bilde av den globale utviklingen av CO2 konsentrasjon, fordi den har kontinuerlige målinger siden 1950 tallet og den ligger i et område som er lite påvirket av menneskelig aktivitet: I 1958 var det årlige gjennomsnittet av CO konsentrasjonen på 316 milliondeler I 1987 hadde denne konsentrasjonen økt til 349 milliondeler I 2016 var det årlige gjennomsnittet av CO -konsentrasjonen 405 milliondeler Historisk grense på 400 milliondeler er oversteget Dersom temperaturen skal holdes under 1,5 grader, må CO konsentrasjonen i atmosfæren holdes under 430 ppm over tid. I mai 2013 ble CO konsentrasjonen i atmosfæren for første gang målt til over 400 milliondeler på Hawaii, og i 2015 var årsgjennomsnittet kommet opp på 400 milliondeler, i følge Verdens meteorologiorganisasjon (WMO). CO konsentrasjonen varierer i løpet av året, så selv om konsentrasjonen i 2013 nådde 400 milliondeler på ett tidspunkt, var årsgjennomsnittet noe lavere. Globalt nettverk av målestasjoner Mauna Loa på Hawaii er en del av et globalt nettverk av stasjoner som måler utviklingen av klimagasser i atmosfæren. Alle målinger viser samme trend. Målestasjonene på Zeppelinfjellet på Svalbard og Birkenes i Aust Agder er de norske bidragene til nettverket. Her overvåkes til sammen nesten femti klimagasser, blant annet CO og metan. Målingene på Zeppelinfjellet på Svalbard representerer utviklingen i Arktis, og Birkenes i Aust Agder ligger i det området i Norge som er mest berørt av utslipp fra kontinentet. Spesielt målingene over Svalbard er viktige, fordi de ligger langt unna kilder til forurensning. Filmen viser konsentrasjoner av CO i atmosfæren gjennom de siste årene. Kilde: Før den industrielle revolusjonen var det tilnærmet balanse mellom den mengden CO som ble tilført atmosfæren fra planter, dyr, land og hav og den som ble tatt ut gjennom fotosyntese og lagring. Selv om de menneskeskapte klimagassutslippene kan virke små, fører de til at denne balansen forrykkes. Forbrenning av fossile brensler som kull, olje og gass omdanner fossilt karbon til CO og bringer det inn i det naturlige kretsløpet. Avskoging har også økt mengden CO som tilføres atmosfæren. CO bidrar mest til oppvarmingen I 2012 ble 35,6 milliarder tonn CO tilført atmosfæren fra forbrenning av fossile brensler. Avskoging bidro med 3,7 milliard tonn. Dette gir til sammen ca. 39 milliarder tonn CO. Utslippene i 2012 var dermed rundt 41 prosent høyere enn i Mer enn halvparten av disse utslippene tas opp igjen av hav, jord og vegetasjon, slik at under halvparten forblir i atmosfæren. Økte konsentrasjoner av CO i atmosfæren bidrar mest til oppvarmingen. CO konsentrasjonen i atmosfæren har økt med 40 prosent siden førindustriell tid. Dagens CO konsentrasjon er den høyeste på minst år. Les mer om norske utslipp av CO METAN (CH ) Jordbruk stor kilde til metan Metan har stått for omkring 20 prosent av den globale oppvarmingen som skyldes klimagasser siden førindustriell tid. Konsentrasjonen av metan har økt med 150 prosent i løpet av denne perioden. Dette gjør metan til den nest viktigste menneskeskapte klimagassen etter CO2. Husdyrhold, rismarker, søppelfyllinger, produksjon og transport av naturgass, og utvinning av kull er de viktigste kildene til utslipp av metan. Disse kildene står for mesteparten av metanutslippene, eksempelvis i 2009 utgjorde de 60 prosent. De resterende utslippene kom fra naturlige kilder som våtmarker. I motsetning til CO2 øker konsentrasjonen av metan i atmosfæren nå raskere enn noen gang i løpet av de to siste tiårene. Den viktigste årsaken til denne økningen er trolig økte utslipp fra jordbrukssektoren, men utslippene fra fossile kilder har også økt. Naturlige metanlager Havbunnen er et naturlig lager av metan, og kan derfor være en potensiell kilde til metanutslipp. Permafrosten i Sibir og Nord Amerika har også store mengder metan lagret, og dette kan slippes ut dersom permafrosten smelter på grunn av et varmere klima. Les mer om norske utslipp av metan Les mer om metan hos Global Carbon Project LYSTGASS (N O) Lystgass fra gjødsel Konsentrasjonen av lystgass økte med 45 prosent mellom 1970 og Mikrobiologisk aktivitet i jordsmonnet er hovedkilden til utslipp av lystgass. Bruk av mineralgjødsel som inneholder nitrogen øker disse utslippene. Produksjon og bruk av slik gjødsel begynte i det 20. århundre og er en hovedårsak til veksten i lystgassutslippene. Forbrenning av fossile brensler er en annen viktig utslippskilde. Avgassrensing ved katalysator på biler er en raskt økende kilde. F-GASSER F gasser industrielle klimagasser Mens CO, metan og lystgass er naturlige klimagasser, framstilles fluorholdige gasser industrielt. Bruken av fluorholdige gasser har økt. I 1970 sto de for 0,4 prosent av alle klimagassutslipp, mens de bidro med to prosent i Disse gassene vil på sikt kunne gi betydelige bidrag til drivhuseffekten, siden de er sterke klimagasser og ofte har lang levetid i atmosfæren. KFK og HKFK gasser er eksempler på fluorholdige gasser. I tillegg til å være klimagasser bryter de ned ozonlaget, som beskytter jorda mot skadelig ultrafiolett stråling. Som resultat av den internasjonale ozonavtalen, Montrealprotokollen, er bruken av KFK og HKFK trappet sterkt ned Fluorforbindelser som hydrofluorkarboner (HFK) bryter ikke ned ozonlaget, og brukes derfor som erstatningsstoff for KFK og HKFK, blant annet i kjøleanlegg. Bruk og utslipp av HFK har økt betydelig, og konsentrasjonen av HFK i atmosfæren har vist en sterk vekst. Andre fluorholdige gasser som svovelheksafluorid (SF ) og PFK-gasser (CF og C F ) er blant de sterkeste kjente klimagassene. De brytes ikke ned av ultrafiolett stråling, og kan dermed oppholde seg i atmosfæren i flere tusen år. Hovedkilden til utslipp av disse gassene er produksjon av aluminium og magnesium. De fluorholdige gassene HFK, PFK og SF6 er regulert gjennom Parisavtalen. I tillegg ble det høsten 2016 besluttet at HFK skal reguleres under Montrealprotokollen og at produksjon og bruk av HFK skal fases ned over hele verden Klimagasser Gasser i atmosfæren som absorberer varmestråling fra jorda. Denne strålingen sendes umiddelbart ut i alle retninger, både ut til verdensrommet og ned til jordoverflaten igjen. Sørger for at gjennomsnittstemperaturen på jorda holder seg på rundt 15 C, i stedet for 19 C som det ville vært uten drivhuseffekten. Øker mengden klimagasser, øker også temperaturen på jorda. Karbondioksid (CO 2), metan (CH 4), lystgass (N2O) og f-gasser som KFK, HKFK, HFK, SF6 regnes som de viktigste klimagassene. Vanndamp er den gassen som har størst oppvarmingseffekt, men regnes ikke blant de klimagassene det er mulig å begrense utslippene av Side 34 / 126

35 3. Globale klimaendringer Publisert av Miljødirektoratet Den globale middeltemperaturen er høyere i dag enn da målingene startet på slutten av 1800 tallet. Temperaturen i havet øker også, snø og is smelter og havnivået stiger. Klimaendringer har gjort at mange isbreer har trukket seg tilbake. Bildet viser Pasterze breen, som er den lengste i Østerrike. Pasterze er en av isbreene i alpene som trekker seg raskest tilbake. Foto: Bernd Thaller, Flickr Når vi snakker om klimaendringer, snakker vi om det gjennomsnittlige. Bak gjennomsnittene for hele kloden vil det derfor være store variasjoner. Fordi havene tar opp varme og fører den ned i dypet, er oppvarmingen over havene mindre enn oppvarmingen over land. Oppvarmingen skjer raskere og kraftigere jo lenger nord man kommer, spesielt nord for polarsirkelen. Oppvarmingen av Arktis skjer raskest. Kartene under viser store variasjoner i temperaturøkningen på jorda ved en oppvarming på henholdsvis 1,5 grader og 2 grader. Noen regioner vil oppleve større økninger i temperaturen på varme dager og kalde netter enn andre. Arktis er spesielt utsatt. TEMPERATUR Temperaturen vil fortsette å øke Klimamodeller gjør at forskerne kan si noe om hvilken temperaturøkning og havnivåstigning vi kan få i framtida. Hvor mye temperaturen vil øke, avhenger blant annet av hvor mye klimagasser vi slipper ut. Menneskelig aktivitet fra førindustriell tid og fram til i dag har ført til en global oppvarming på 1 grad. Hvis utslippene fortsetter å øke i samme tempo som nå, vil verden være 1,5 grader varmere rundt 2040, og mer enn tre grader varmere i Les mer om klimaendringer og temperatur 3.1. Temperaturøkning Publisert av Miljødirektoratet Varmere hav utvider seg og tar større plass. Smelting av is på land er også en grunn til at havet stiger. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no SNØ OG IS Snø, is og permafrost smelter Polarområdene spiller en avgjørende rolle i det globale klimasystemet, og endringene som skjer her vil få ringvirkninger over hele verden. Snødekket på hele den nordlige halvkule har minket spesielt om våren og sommeren. Endringene er spesielt tydelige i de varmeste områdene som normalt er dekket av snø deler av året. Observasjoner og målinger viser at permafrosttemperaturene har økt i de fleste områder siden 1980 tallet, men med store regionale variasjoner. Det har vært betydelig reduksjon av permafrost i den europeiske delen av Russland. Når permafrosten tiner, frigjøres klimagasser som har vært bundet i det frosne jordsmonnet først og fremst metan. Framtidige endringer Det foregår hele tiden arbeid med å forbedre klimamodellene. Det gjør at vi med større sikkerhet kan si noe om endringene i snø, is og permafrost i framtiden. Avhengig av hvor store klimagassutslippene blir framover, sier FNs klimapanel at: Havisen i Arktis vil fortsette å minke i utbredelse og tynnes gjennom hele året. Ved 1,5 grader global oppvarming kan Arktis bli isfritt om sommeren en gang hvert hundrede år. Ved 2 grader kan Arktis bli isfritt om sommeren en gang hvert tiår. Havisen i Antarktis kan minke i utbredelse og tykkelse fram mot 2100 Snødekket på den nordlige halvkule vil fortsette å minke fram mot 2100, med opptil 25 prosent Området med overflatepermafrost på den nordlige halvkule kan bli redusert med mellom 40 og 80 prosent Isbreer vil fortsette å miste masse, med et spenn på 15 til 85 prosent massetap fram mot 2100 Endringer i massebalansen i Grønlandsisen er forventet å fortsette å bidra til havnivåstigningen Tapet av is langs kysten av Antarktis (kalving og smelting) er forventet å være større enn økningen av innlandsisens masse på grunn av at det vil snø mer. Antarktis vil derfor totalt sett fortsette å bidra til havnivåstigningen Les mer om klimaendringer i polarområdene EKSTREMVÆR Mer ekstremvær Klimapanelet knytter noen typer ekstremvær som ekstreme temperaturer, flere hetebølger, ekstreme havnivåer og ekstrem nedbør til menneskeskapte klimaendringer. Sammenhengen mellom andre typer ekstremvær, som tropiske sykloner, og menneskeskapte utslipp av klimagasser er mer usikker. Les mer om ekstremvær HAVET Havet blir varmere Ikke bare lufta, men også havet blir varmere. Havet har mye større varmekapasitet enn atmosfæren, og mesteparten av overskuddet i jordas energibalanse lagres her. Les mer om klimaendringer i havet Les mer om havforsuring og hvordan det påvirker norske havområder Definisjon klimaendring En endring i klima som enten direkte eller indirekte kan tilskrives menneskelig aktivitet som endrer sammensetningen av den globale atmosfæren. I denne definisjonen observeres endringen i tillegg til naturlig klimavariabilitet over sammenlignbare tidsperioder. Kilde: FNs klimakonvensjon (UNFCCC) Den globale gjennomsnittstemperaturen er vesentlig høyere i dag enn da målingene startet på slutten av 1800 tallet. Temperaturen øker mest i Arktis. Ifølge FNs klimapanel er det nærmest sikkert at ekstremt varme dager vil forekomme oftere i løpet av dette århundret. Dette vil igjen øke risikoen for tørke mange steder. Foto: Flickr Side 35 / 126

36 Side 36 / 126

37 Side 37 / 126

38 Side 38 / 126

39 Side 39 / 126

40 Side 40 / 126

41 Side 41 / 126

42 Enkelte steder vil temperaturøkningen bli kraftigere enn gjennomsnittet for verden. Jo lenger nord man kommer, jo større vil temperaturøkningen være. Bildet viser en ung storkobbe i Arktis. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no 2018 var det fjerde varmeste året 2018 var det fjerde varmeste enkeltåret siden målingene av bakketemperatur startet i var det varmeste, og 2015 det nest varmeste året. Verden har nå opplevd 42 år på rad med temperaturer over gjennomsnittet for forrige århundre ( ). I motsetning til 2015 og 2016, ble ikke temperaturen de to siste årene påvirket av den varmende effekten av El Niño. Faktisk startet 2018 med en avkjølende La Niña episode i de tropiske delene av Stillehavet. Likevel ble året svært varmt i global målestokk. Kartet under viser temperaturen i 2018, oppgitt som avvik fra gjennomsnittet i perioden De røde områdene var varmere enn normalt, mens de blå områdene var kaldere. Les om global temperaturøkning hos NOAA (National Oceanic and Atmospheric Administration) Når vi skal si noe om hvordan temperaturen utvikler seg over tid, gir det å bruke gjennomsnittet for en lengre tidsperiode det riktigste bildet. Siden 1900 har det for eksempel bare vært ett tiår med nedgang i temperaturen. Hvert tiår siden 1980 har vært varmere enn det forrige. Den globale gjennomsnittstemperaturen har økt like raskt de siste 15 årene som i hele perioden fra 1951 og fram til i dag. FNs klimapanel skriver at den langsiktige utviklingen i globale målinger siden slutten av 1800 tallet er helt tydelig. NASA har satt sammen animasjonen under som viser hvordan overflatetemperaturen har endret seg i ulike deler av verden fra 1880 til De blå feltene viser temperaturer som er lavere enn normalen mellom 1951 og 1980, og de røde feltene viser temperaturer som er over normalen. Store forskjeller Mange steder i verden vil temperaturøkningen bli mye kraftigere enn for gjennomsnittet av verden. Temperaturen øker mindre over de store havområdene enn over land. Dette er fordi vannet i verdenshavene tar opp mye av varmen, og fører den nedover i dypet. På grunn av treghet i varmeoverføringen fra havoverflaten og ned i dypet, vil oppvarmingen av havet fortsette i århundrer, selv om utslippene av klimagasser reduseres eller konsentrasjonene holdes konstante. Les mer om endringer i havet Kartene under viser temperaturøkningen fram til neste århundreskifte for to av utviklingsbanene fra FNs klimapanel lave utslipp til venstre (RCP2.6) og høye utslipp til høyre (RCP8.5). Menneskelig påvirkning er hovedårsaken Det er menneskelig påvirkning som er hovedårsaken til den observerte temperaturøkningen, ifølge FNs klimapanel. Men fra år til år er det flere ting som påvirker temperaturen på jorda blant annet værfenomenene El Niño og La Niña, variasjoner i omfordeling av varme i havet, kortvarige endringer i solas strålingsintensitet og vulkansk aktivitet. Definisjon klimaendring En endring i klima som enten direkte eller indirekte kan tilskrives menneskelig aktivitet som endrer sammensetningen av den globale atmosfæren. I denne definisjonen observeres endringen i tillegg til naturlig klimavariabilitet over sammenlignbare tidsperioder. Kilde: FNs klimakonvensjon (UNFCCC) 3.2. Klimaendringer og havet Publisert av Miljødirektoratet Havet er viktig for hele klimasystemet. Det tar opp CO 2 og nesten all overskuddsvarmen fra den globale oppvarmingen. Side 42 / 126

43 Side 43 / 126

44 Side 44 / 126

45 Side 45 / 126

46 Side 46 / 126

47 Side 47 / 126

48 Side 48 / 126

49 Side 49 / 126

50 Havet har mye større varmekapasitet enn atmosfæren, og mesteparten av overskuddet i jordas energibalanse lagres her. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no TILSTAND Havet tar opp mesteparten av varmen Når mengden CO i atmosfæren øker, absorberer jorda mer energi enn den sender tilbake til verdensrommet og hele jorda varmes opp. Overskuddsvarmen gjør at både hav, luft og landområder varmes opp, og is smelter. Havet tar opp og lagrer nesten all overskuddsvarmen. Ifølge FNs klimapanel har havet lagret omtrent 93 prosent av overskuddsvarmen i perioden Selv små endringer i havets opptak av varme vil derfor ha stor betydning for hvor mye som blir igjen til å varme opp atmosfæren. Overskuddsvarmen som blir tatt opp av havet gir blant annet økt havtemperatur, havnivåstigning og endringer i oksygennivået. Økt mengde CO i sjøvannet gir i sin tur økt havforsuring. 2 Det er havets store masse og evne til å fordele varme mellom forskjellige dyp som gjør at det kan ta opp og lagre store mengder energi. Dersom havets evne til å ta opp og lagre varme reduseres, for eksempel hvis sirkulasjonen endres, må andre deler av klimasystemet i stedet absorbere varmen. På grunn av treghet i varmeoverføringen fra overflaten og ned i dyphavet, vil oppvarmingen av havet fortsette i århundrer selv om utslippene av klimagasser reduseres eller holdes konstante. KONSEKVENSER Store endringer i havet når det blir varmere I følge FNs klimapanels femte hovedrapport fra 2014 ser vi virkninger av klimaendringene på marine økosystemer over hele kloden. I det nordøstlige Atlenterhavet har for eksempel dyreplankton, fisk, sjøfugl og bunndyr forflyttet seg nordover. Fiskearter har også endret sin utbredelse mot dypere, kaldere vann. I polarområdene ser forskerne en nedgang i isavhengige arter dette gjelder både dyreplankton, fisk (polartorsk), marine pattedyr og sjøfugler. I 2018 publiserte klimapanelet en rapport som blant annet ser på konsekvensene av en global oppvarming på 1,5 grader og mer. Økosystemene i havet vil gjennomgå storstilte endringer, og kritiske vippepunkter kan bli overskredet, spesielt ved 2 grader eller høyere oppvarming. Allerede i dag ser vi for eksempel et storskala tap i utbredelsen av varmtvannskorallrev, og ytterligere prosent vil gå tapt ved 1,5 graders oppvarming. Ved 2 grader vil så godt som alle varmtvannskorallrev (mer enn 99 prosent) forsvinne. Hyppigheten av ekstreme El Niño hendelser kan øke som følge av global oppvarming, og kan skje omtrent dobbelt så ofte som i dag ved 1,5 graders oppvarming. Dette vil igjen få konsekvenser i hele verden. Global oppvarming kan også påvirke Sørishavets evne til å til fjerne CO fra atmosfæren, noe som kan få konsekvenser for det globale karbonkretsløpet. Havet stiger Når havet blir varmere, utvider det seg og tar større plass. Derfor stiger havnivået. Smelting av landis som renner ut i havet gjør også at havet stiger. Smelting av havis, som flyter på havet, fører ikke til at havnivået stiger. Havnivået stiger i takt med oppvarmingen, og ifølge FNs klimapanel er det svært sannsynlig at havet globalt har steget 19 centimeter fra 1901 til Det er 1,7 millimeter i gjennomsnitt per år. Fra 1993 til utgangen av 2018 var havnivåstigningen ifølge NASA i gjennomsnitt 3,3 millimeter per år men det er store variasjoner fra sted til sted. NASA: havnivåstigning fra 1993 nå En økning i havnivået kan ha dramatiske konsekvenser, fordi omtrent halve jordas befolkning lever i kystnære områder. Disse konsekvensene vil bli forsterket av andre klimaendringer. Hundrevis av millioner mennesker er sårbare for flom på grunn av at havet stiger, nedbøren øker og elver går ut over sine bredder. Dette gjelder særlig i områder med lavtliggende bosettinger og høy befolkningstetthet. Havnivåstigning kan få negative virkninger på fiskerier, turisme, infrastruktur og jordbruk. Høyere havnivå vil føre til økt erosjon og ferskvannskilder kan bli skadet på grunn av saltinntrengning fra havet. Bedre kunnskap om de dynamiske prosessene bak smelting av isbreer og innlandsis på Grønland og i Antarktis, gjør at vi nå kan gjøre sikrere beregninger av hvor mye havet vil stige i framtida. Klimapanelet forventer at havnivået vil stige raskere framover enn det har gjort de siste 30 årene. Sannsynligvis vil det gjennomsnittlige globale havnivået i slutten av dette århundret ( ) være mellom 26 og 82 centimeter høyere enn i perioden I 2100 vil havnivåstigningen være rundt 10 centimeter lavere ved 1,5 grader global oppvarming enn ved 2 grader. Dette innebærer at 10 millioner færre mennesker vil være utsatt for risiko fra havnivåstigning dersom vi klarer å begrense oppvarmingen til 1, 5 grader. Vel og merke kan ustabilitet i isflakene i havområdene i Antarktis og/eller irreversible tap av Grønlandsisen bli trigget mellom 1,5 og 2 grader, og dette kan føre til havnivåstigning på flere meter i løpet av en periode på hundre til tusen år. Havnivåstigningen vil ikke være like stor over hele jorda. Landheving, endringer i jordas tyngdefelt på grunn av smelting av innlandsis, endringer i havstrømmer og vindsystemer vil føre til at havstigningen i noen områder blir større enn i andre områder. Noen steder kan til og med havnivået komme til å synke. Havet blir surere Havet tar ikke bare opp overskuddsvarme, men tar også opp og lagrer CO 2. Når havet tar opp CO 2, reduseres havets ph verdi og det blir surere. Fordi kaldere vann er i stand til å absorbere mer CO 2 enn varmere hav, er Arktis og norske havområder spesielt utsatt for havforsuring. Forsuring av havet og hvordan den påvirker norske havområder Ifølge klimapanelet har havoverflaten blitt 27 prosent surere siden starten av den industrielle revolusjon. Klimapanelet viser at havforsuringen vil fortsette å øke utover i dette århundret, i takt med økende konsentrasjon av CO i atmosfæren. Surere hav gjør at mindre kalk er tilgjengelig i havmassene, noe som kan skape problemer for dyr som avhengige av kalk til å bygge skall eller skjelett. Både planktonarter, reker, hummer, snegl og muslinger, sjøstjerner, kråkeboller og koraller er potensielt utsatt. I verste fall kan arter dø ut eller blir utkonkurrert av andre arter som tåler forsuringen bedre. Planktonarter som vingesnegl er mat for mange fiskeslag, sjøfugl og marine pattedyr. Dersom vingesnegl eller andre sentrale arter forsvinner, rammes hele næringskjeder og økosystemer som vi kjenner dem i dag vil endre seg. Mindre oksygen Oksygennivået i åpent hav har sunket siden Det forklares med at: endringer i lagdelingen i vannsøylen fører til mindre oksygentilførselen til havoverflaten varmere hav har dårligere evne til å holde på oksygen vindendringer påvirker havets evne til å fordele oksygen i hele vannsøylen. Mindre oksygen i havet kan føre til såkalte "døde soner", hvor lite marint liv kan leve. Dette er bekymringsfullt for plante og dyrelivet i havområdene der oksygenssvikt opptrer for og menneskene som er avhengige av ressursene fra havet. TILTAK Både tilpasning og raske utslippskutt er nødvendig Hvor stor den globale havstigningen blir, avhenger blant annet av hvor store klimagassutslippene blir og hvordan de påvirker temperaturen i havet. Hvor stor risiko klimaendringene utgjør, varierer fra region til region. Hvor store konsekvensene av klimaendringer blir, avhenger blant annet også av hvor godt samfunnet er forberedt. Løsningene på klimaproblemet må derfor skreddersys og tilpasses utfordringene i forskjellige områder. Dårlig og kortsiktig planlegging kan føre til feiltilpasning. Jo varmere det blir, jo større sjanse er det for at vi ikke lenger kan tilpasse oss. Dersom vi fortsetter å slippe ut klimagasser, øker muligheten for at endringene blir så store at vi enten ikke kan komme tilbake til situasjonen vi hadde før eller at det vil kreve svært store kostnader å få det til. Trenger gode og langsiktige planer Det er derfor viktig at utslippene reduseres kraftig i løpet av de neste tiårene. Reduksjoner i klimagassutslipp og tilpasning må ses i sammenheng. Vi må finne de bærekraftige vinn vinn løsningene som både reduserer utslippene våre og sårbarheten for klimaendringer Ekstremvær Publisert av Miljødirektoratet Selv om ekstreme værhendelser påvirkes av klimaendringene, er det vanskelig å fastslå at en bestemt orkan, hetebølge eller ekstremnedbør oppstår på grunn av klimaendringer Utviklingsbaner (RCPer) hvilket klima får vi i framtida? Publisert av Miljødirektoratet 2 Oppvarming av havet Oppvarmingen av havet går raskest nær havoverflaten. I de øverste 75 meterne steg temperaturen med over 0,11 grader hvert tiår i perioden Oppvarming har også pågått ned til 2000 meters dyp. Observasjoner fra 1992 til 2005 viser ingen vesentlig temperaturendring mellom meters dybde, men det er sannsynlig at havet har blitt noe varmere på dyp større enn 3000 meter. Kilde: FNs klimapanel Flommen i Pakstian i 2010 ga svært store ødeleggelser og berørte rundt 20 millioner mennesker. Den skapte også en annen uventet effekt, da millioner av edderkopper klatret opp i trærne for å unngå vannmassene. Foto: UK Department for International Development, Flickr 2 2 Vi kan ikke si med sikkerhet om én enkelt orkan, storm, flom, eller ekstremtørkeperiode skyldes klimaendringer. Men de fleste klimaforskerne er enige om at intensiteten i ekstremværhendelser vil øke. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no Mer ekstremvær Ifølge FNs klimapanel er det sannsynlig at menneskeskapte utslipp av klimagasser har medvirket til flere tilfeller med ekstremt høye temperaturer og uvanlig høyt havnivå. Sammenhengen mellom andre typer ekstremvær, for eksempel tropiske sykloner, og menneskeskapte utslipp av klimagasser, er mer usikker. Klimaendringene vil kunne endre hvor, når, hvor intenst og hvor ofte ekstremvær inntreffer og kan medføre konsekvenser, som for eksempel flom og skred, av et hittil ukjent omfang. Mange ikke ekstreme hendelser som skjer samtidig kan gi ekstreme konsekvenser. Et eksempel er når det er langvarig mye vind, lavtrykk, fullmåne og høyvann samtidig. Da kan vi få ekstremt høy vannstand enkelte steder langs kysten. Risikoen for mer, og kanskje kraftigere, ekstremvær er moderat til høy allerede når det blir mer enn én grad varmere enn i førindustriell tid. Kystområder er utsatt for stigende havnivå, og det vil for eksempel forsterke episoder med springflo. I urbane områder vil blant annet tørke, hete, stormer, ekstrem nedbør og flom, oversvømmelse og skred utgjøre en trussel. Observerte endringer Det er svært sannsynlig at det globalt har vært en samlet økning i antall varme dager og netter siden Samtidig har det i samme periode vært en samlet nedgang i antall kalde dager og netter. FNs klimapanel regner det også som sannsynlig at det siden 1950 har blitt vanligere med hetebølger, ekstreme nedbørsmengder og flom i mer enn halvparten av landområdene som vi har målinger for. Det er indikasjoner på at områdene rundt Middelhavet og Vest Afrika har vært utsatt for flere og kraftigere tørkeepisoder siden 1950 årene, mens områder i det sentrale Nord Amerika og nordvest Australia har hatt færre og mindre kraftige tørkeperioder i samme periode. Fra 1900 til 2005 økte nedbøren (regn, sludd og snø) betydelig i deler av Amerika, Nord Europa og Nord og Sentral Asia. Samtidig var det mindre nedbør i deler av Afrika, middelhavsområdet og i deler av Sør Asia. For å si noe sikkert om ekstremvær er man svært avhengig av å ha et godt nettverk av målestasjoner som dekker flere steder i verden. Mange steder finnes det ikke slike målestasjoner, og derfor kan vi bare si noe om de stedene som vi har gode data for. Fordi ekstremvær ofte treffer svært lokalt, vil det også være vanskelig å generalisere for større områder. Spesialrapport om ekstremvær I 2011 kom klimapanelet med en rapport om håndtering av risiko ved ekstremvær og katastrofer. Ifølge rapporten er det nærmest sikkert at ekstremt varme dager vil forekomme oftere i løpet av dette århundret. Vi vil få flere hete dager og hetebølger, flere dager med ekstrem nedbør og færre kalde dager. Dette vil igjen medføre økt risiko for flom og tørke mange steder. Ifølge panelet er det sannsynlig at antall tropiske sykloner på sikt enten vil minke eller i hovedsak være uendret. Videre sier forskerne at det er sannsynlig at de tropiske syklonene vil bli mer intense, med høyere vindhastigheter og mer nedbør de neste hundre årene. Det er viktig å huske at de forventede klimaendringene fram til 2100 trolig langt vil overstige det vi opplevde i forrige århundre: Økningen i konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren som har funnet sted de siste 200 årene, er beskjeden i forhold til den økningen som vil komme i løpet av dette århundret. Konsentrasjonen av CO, som er den viktigste klimagassen, har økt 45 prosent fra rundt 280 ppm på 1800 tallet til 405 ppm i De samme tendensene gjelder temperaturen. Økningen i den globale middeltemperaturen passerte 1 grad i Fram til slutten av dette århundret forventes en langt større temperaturstigning opp mot 4 grader hvis utslippene fortsetter å øke som hittil. Ekstremværhendelsene de senere årene kan derfor gi oss en forsmak på hva som kan ventes å bli mer vanlig i årene framover. Ekstreme værhendelser Når en måler temperatur, nedbør eller vind som er over en øvre grense som er satt basert på tidligere observerte verdier. Eksempler er ekstremt mye vind, nedbør eller høy vannstand. Motsatt vil målinger som er lavere enn en gitt grense også kunne være en ekstrem værhendelse. For eksempel svært lave nedbørsmengder over en lang periode (tørke), eller svært lave temperaturer. Når FNs klimapanel beskriver hvilke klimaendringer vi kan få i framtida, viser de hvordan klimaendringene kan utvikle seg avhengig av hvor mye klimagasser vi slipper ut. Se stor versjon av kartet Du finner kart for tidligere år her: 2017 (Miljøstatus.no) 2016 (NOAA) 2015 (Miljøstatus.no) 2014 (Miljøstatus.no 2013 (Miljøstatus.no) 2012 (Miljøstatus.no) 2011 (NOAA) 2010 (NOAA) 2009 (NOAA) Side 50 / 126

51 Side 51 / 126

52 Side 52 / 126

53 Side 53 / 126

54 Side 54 / 126

55 Side 55 / 126

56 Side 56 / 126

57 Utviklingsbanene til FNs klimapanel er ikke antakelser om hvordan framtiden blir, men bekrivelser av hvilke klimaendringer vi kan få avhengig av hvor store klimagassutslippene blir i årene som kommer. Foto: Alan Kotok, Flickr I den femte hovedrapporten fra FNs klimapanel viser de til fire utviklingsbaner, såkalte Representative Concentration Pathways (RCP). Utviklingsbanene viser flere svært forskjellige framtider for verden fram til år For å beregne hvordan menneskelig aktivitet påvirker klima, har forskerne lagt ulike faktorer som klimagassutslipp, forurensning og endringer i land og havområder inn i modellene. Disse faktorene påvirker jordens klima. Hvilken utviklingsbane verden vil følge, er blant annet avhengig av hvor mye fossile brensler vi bruker og hvordan landarealene forvaltes. Flere veier til ulike framtider Utviklingsbanene representerer et spekter av mulige framtidige klimagassutslipp, som fører til gitte konsentrasjoner av klimagasser i atmosfæren, med tilhørende global temperaturøkning. Hvis vi lykkes med kraftige reduksjoner i klimagassutslippene, kan vi få en utviklingsbane som overholder togradersmålet. Figuren over viser utviklingsbanene fra en fremtid med lave utslipp til en hvor dagens utslippsvekst får fortsette. I utslippsbanene ligger det også ulike antakelser om befolkningsvekst, økonomisk vekst, teknologisk utvikling og annen innovasjon. Det er også flere veier til lavutslippsbanene. De viser at jo lenger vi venter med å redusere utslippene, jo mer krevende blir det å få til tilstrekkelige utslippskutt senere. Sannsynligheten for at vi når togradersmålet øker dersom vi klarer å kutte utslippene tidlig i dette århundre. Landområder varmes opp mer enn havområder Når vi snakker om klimaendringer, snakker vi ofte om gjennomsnittsverdier. Bak gjennomsnittet for en hel planet vil det være store forskjeller mellom de ulike regionene. Fordi havoverflaten tar opp varme fra lufta og fører varmen nedover i dypet, vil oppvarmingen over havene bli mindre enn oppvarmingen over land. Kontinentene varmes opp fortere enn havet, fordi landjorda ikke transporterer varmen like raskt nedover. Oppvarmingen vil skje raskere og kraftigere jo lenger nord man kommer, spesielt nord for polarsirkelen. Mindre havis og snø gjør at mer solenergi tas opp, fordi overflaten som var hvit og reflekterte mye solenergi tidligere, blir mørkere og absorberer mer av energien. Dette vil ha en selvforsterkende effekt. De to jordklodene over viser forskjellen i temperaturøkning dersom vi følger to forskjellige utviklingsbaner lavest utslipp til venstre og høyeste utslipp til høyre. Også på kloden til venstre ser vi en temperaturøkning som gjør at vi får betydelige klimaendringer, selv om de blir mindre alvorlige enn på kloden til høyre. Kloden til høyre viser utviklingsbanen med de høyeste utslippene, der den globale temperaturøkningen kan bli mer enn 4 C i løpet av dette århundret. Side 57 / 126

58 Utviklingsbanene til FNs klimapanel er ikke antakelser om hvordan framtiden blir, men bekrivelser av hvilke klimaendringer vi kan få avhengig av hvor store klimagassutslippene blir i årene som kommer. Foto: Alan Kotok, Flickr I den femte hovedrapporten fra FNs klimapanel viser de til fire utviklingsbaner, såkalte Representative Concentration Pathways (RCP). Utviklingsbanene viser flere svært forskjellige framtider for verden fram til år For å beregne hvordan menneskelig aktivitet påvirker klima, har forskerne lagt ulike faktorer som klimagassutslipp, forurensning og endringer i land og havområder inn i modellene. Disse faktorene påvirker jordens klima. Hvilken utviklingsbane verden vil følge, er blant annet avhengig av hvor mye fossile brensler vi bruker og hvordan landarealene forvaltes. Flere veier til ulike framtider Utviklingsbanene representerer et spekter av mulige framtidige klimagassutslipp, som fører til gitte konsentrasjoner av klimagasser i atmosfæren, med tilhørende global temperaturøkning. Hvis vi lykkes med kraftige reduksjoner i klimagassutslippene, kan vi få en utviklingsbane som overholder togradersmålet. Figuren over viser utviklingsbanene fra en fremtid med lave utslipp til en hvor dagens utslippsvekst får fortsette. I utslippsbanene ligger det også ulike antakelser om befolkningsvekst, økonomisk vekst, teknologisk utvikling og annen innovasjon. Det er også flere veier til lavutslippsbanene. De viser at jo lenger vi venter med å redusere utslippene, jo mer krevende blir det å få til tilstrekkelige utslippskutt senere. Sannsynligheten for at vi når togradersmålet øker dersom vi klarer å kutte utslippene tidlig i dette århundre. Landområder varmes opp mer enn havområder Når vi snakker om klimaendringer, snakker vi ofte om gjennomsnittsverdier. Bak gjennomsnittet for en hel planet vil det være store forskjeller mellom de ulike regionene. Fordi havoverflaten tar opp varme fra lufta og fører varmen nedover i dypet, vil oppvarmingen over havene bli mindre enn oppvarmingen over land. Kontinentene varmes opp fortere enn havet, fordi landjorda ikke transporterer varmen like raskt nedover. Oppvarmingen vil skje raskere og kraftigere jo lenger nord man kommer, spesielt nord for polarsirkelen. Mindre havis og snø gjør at mer solenergi tas opp, fordi overflaten som var hvit og reflekterte mye solenergi tidligere, blir mørkere og absorberer mer av energien. Dette vil ha en selvforsterkende effekt. De to jordklodene over viser forskjellen i temperaturøkning dersom vi følger to forskjellige utviklingsbaner lavest utslipp til venstre og høyeste utslipp til høyre. Også på kloden til venstre ser vi en temperaturøkning som gjør at vi får betydelige klimaendringer, selv om de blir mindre alvorlige enn på kloden til høyre. Kloden til høyre viser utviklingsbanen med de høyeste utslippene, der den globale temperaturøkningen kan bli mer enn 4 C i løpet av dette århundret. Figurene viser også at landområdene varmes opp mer enn havene, og at oppvarmingen blir høyest i arktiske områder. Jordklodene over viser endringer i nedbør for utviklingsbanen med de laveste utslippene (til venstre) og de høyeste utslippene (til høyre). Mange tørre områder vil få mindre nedbør, mens mange områder med mye regn, får mer. Men det vil være betydelige forskjeller mellom regionene og store lokale forskjeller innenfor en region. Last ned pdf om utviklingsbaner FNs klimapanel FNs klimapanel ble etablert i 1988 av Verdens meterologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP). Engelsk navn: Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) Vurderer all ny forskning som er relevant for å forstå hvordan menneskeskapte utslipp skaper klimaendringer, hvilke virkninger klimaendringer kan ha, og hvilke tiltak og virkemidler som kan redusere klimaendringer og utslipp Gjennomgår tusenvis av studier for å lage hovedrapporter som oppsummerer status for kunnskapen om klima, i tillegg til mer tematiske spesialrapporter Vurderingene er politisk nøytrale og baserer seg på all relevant litteratur som tilfredsstiller vanlige krav til dokumentasjon i vitenskapelig publisering Klimapanelet driver ikke egen forskning eller overvåking FNs klimapanel og sannsynlighet FNs klimapanel oppgir sannsynligheten knyttet til beregninger i prosent: prosent: Ekstremt sannsynlig prosent: Sannsynlig prosent: Omtrent like sannsynlig som ikke 0-33 prosent: Usannsynlig 0-5 prosent: Ekstremt usannsynlig FNs klimakonvensjon (UNFCCC) FNs rammekonvensjon om klimaendringer (Klimakonvensjonen) ble vedtatt i 1992 og er ratifisert av 195 parter. Det langsiktige målet er at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren skal stabiliseres på et nivå som forhindrer en farlig og negativ menneskeskapt påvirkning på klimasystemet. Dette målet har blitt konkretisert gjennom Parisavtalen, der man ble enige om at den globale oppvarmingen må holdes godt under to grader sammenlignet med førindustriell tid og vi skal tilstrebe 1,5 grads oppvarming. 4. Konsekvenser av globale klimaendringer Publisert av Miljødirektoratet Klimaendringer påvirker økosystem, økonomi og helse og konsekvensene vil trolig bli større i tiårene som kommer. Hvor store konsekvensene blir, er blant annet avhengig av hvor godt forberedt samfunnet er. En økning i havnivået vil ha store konsekvenser framover. Bildet viser slum i Dhaka i Bangladesh. Foto: Abir Abdullah, ADB FNs klimapanel forventer at mindre jord i Afrika vil være dyrkbar på grunn av tørke. Dette vil skape problemer for de som livnærer seg som bønder. Foto: Vicki, Flickr Menneskeskapte utslipp har blant annet påvirket nedbørsmønstre, varmet opp havet, bidratt til smelting av isbreer og havis i Arktis og tap av innlandsis på Grønland, ifølge FNs klimapanel. Klimaendringene har allerede påvirket natur og mennesker over hele verden. Endringer i nedbør og smeltende is har for eksempel påvirket tilgangen og kvaliteten på vann mange steder. Kartet under viser virkninger som er observert forskjellige steder i verden. NATURMANGFOLD Tap av naturmangfold Langsomme naturlige klimaendringer har endret økosystemer, og også utryddet arter, gjennom millioner av år. Forskjellen nå er at klimaet endrer seg mye raskere, slik at mange flere av artene ikke rekker å tilpasse seg. Naturen er i tillegg mye mer sårbar i dag enn tidligere, fordi den også utsettes for en større samlet belastning fra verdensbefolkningen som i dag er over sju milliarder mennesker. Når klimaendringer påvirker det finstilte og komplekse samspillet mellom arter og omgivelser, øker risikoen for at naturmangfold går tapt. Endringene påvirker økosystemenes evne til å fungere godt og for eksempel gi naturlig beskyttelse mot ekstremvær. Mange dyr og planter har allerede flyttet på seg eller forandret måten de lever på. For eksempel blomstrer frukttrær tidligere om våren og trekkfugler kommer tidligere tilbake. Les mer om klimaendringer og naturmangfold Les mer om klimaendringenes effekter på naturen i Norge HELSE Påvirker helsa vår Klimaendringer påvirker allerede helsa til mange mennesker og vil fortsette å gjøre det i framtida. Både hetebølger og skogbranner, underernæring på grunn av mindre matproduksjon og sykdommer som overføres via vann, mat eller insekter er eksempler på hvordan klimaendringene påvirker helse negativt. Les mer om klimaendringer og helse SAMFUNN Konsekvenser for fattige og rike Konsekvensene av klimaendringer og risikoen for at de skader oss, avhenger ikke bare av hvordan naturen endrer seg, men også hvor eksponert og sårbare vi er. En hetebølge vil naturlig nok utgjøre en større risiko for syke og eldre enn for unge og friske. En flom vil ikke ramme like hardt dersom de som bor der er forberedt. Fattige mennesker vil rammes hardest, og gradvise klimaendringer kan for eksempel forverre fattigdom og tilgangen på mat. Hetebølger, flom, tørke, sykloner og skogbranner har allerede vist at bade økosystemer og samfunn er sårbare. Økonomiske tap og endrede livsvilkår Klimaendringene er forventet å redusere økonomisk vekst og gi høyere matvarepriser på grunn av svekket matproduksjon. Dette vil forverre fattigdom i mange utviklingsland. Klimaendringene vil redusere tilgang på ferskvann i mange land og svekke matsikkerheten. Samtidig øker verdens behov for mat. Flere mennesker kan bli drevet på flukt og risikoen for voldelige konflikter kan bli indirekte påvirket. Les mer om matproduksjon og klimaendringer Tap og skade fra mer nedbør og flom Tap og skade fra flom og erosjon vil øke i kystområder. Dette skyldes både at havet stiger og at bosetting og næringsvirksomhet øker langs kysten. For lavtliggende land og mindre øystater vil tilpasningskostnadene kunne utgjøre flere prosent av bruttonasjonalproduktet. Antall mennesker som rammes av store flommer i elver, vil øke med stigende temperatur. I byer vil ekstrem nedbør og ras utgjøre en fare for bygninger, infrastruktur, liv og helse. En økning i havnivået kan ha dramatiske konsekvenser, fordi omtrent halve jordas befolkning lever i kystnære områder. Disse konsekvensene vil bli forsterket av andre klimaendringer. Hundrevis av millioner mennesker er sårbare for flom på grunn av at havet stiger, nedbør øker og elver går ut over sine bredder. Dette gjelder særlig i områder med lavtliggende bosettinger og høy befolkningstetthet. Havnivåstigning kan få negative virkninger på fiskerier, turisme, infrastruktur og jordbruk. Høyere havnivå vil føre til økt erosjon og ferskvannskilder kan bli skadet på grunn av saltinntrengning fra havet. Les mer om havnivåstigning i Norge TILTAK Både tilpasning og raske utslippskutt er nødvendig Hvor stor risiko klimaendringene utgjør, varierer fra region til region. Hvor store konsekvensene av klimaendringer blir, avhenger blant annet også av hvor godt samfunnet er forberedt. Løsningene på klimaproblemet må derfor skreddersys og tilpasses utfordringene i forskjellige områder. Dårlig og kortsiktig planlegging kan føre til feiltilpasning. Jo varmere det blir, jo større sjanse er det for at vi ikke lenger kan tilpasse oss. Dersom vi fortsetter å slippe ut klimagasser, øker muligheten for at endringene blir så store at vi enten ikke kan komme tilbake til situasjonen vi hadde før eller at det vil kreve svært store kostnader å få det til. Trenger gode og langsiktige planer Det er derfor viktig at utslippene reduseres kraftig i løpet av de neste tiårene. Reduksjoner i klimagassutslipp og tilpasning må ses i sammenheng. Vi må finne de bærekraftige vinn vinn løsningene som både reduserer utslippene våre og sårbarheten for klimaendringer. Les mer om tiltak for å redusere globale klimagasser Les mer om internasjonal klimapolitikk Les mer om tiltak for å redusere norske klimagassutslipp 4.1. Klimaendringer og naturmangfold Publisert av Miljødirektoratet Endringer i klima påvirker naturmangfoldet, fordi de påvirker levekårene til arter og samspillet i naturen. Dersom endringene skjer raskere enn naturen rekker å tilpasse seg, kan sårbare arter og økosystemer reduseres eller forsvinne. Høyere temperaturer i sjøen øker blekingen av koraller. Det skaper problemer for flere arter. Foto: USFWS Pacific Region, Flickr I arktiske strøk truer klimaendringer utbredelsen av flere dyrearter i arktiske strøk som er avhengige av flerårig is, dvs. gammel is som har overlevd smelting fra to eller flere somre. Foto: Trasrold, Flickr TILSTAND Økosystemer over hele verden er påvirket Klimaendringer er en av de største truslene mot naturmangfoldet i verden. Endringer i for eksempel temperatur og nedbør forandrer levekårene for arter, og kan påvirke både naturmangfold og hvordan økosystemene fungerer. Arter og økosystemer har ulik evne til å tilpasse seg og reagerer ulikt på klimaendringer. Lengre vekstsesong på grunn av varmere klima vil for eksempel gjøre at mange planter kan vokse seg større eller formere seg mer. Samtidig kan et varmere klima gi de samme plantene mer konkurranse fra fremmede eller sørlige arter. Det kan derfor være vanskelig å forutsi akkurat hvordan arter og økosystemer blir påvirket av klimaendringene. Andre påvirkninger som fysiske inngrep og forurensning kan også være med på å endre forholdene for arter og økosystemer og mulighetene de har for å tilpasse seg klimaendringene. Slike påvirkninger endrer så vel samspillet mellom arter og miljøet de lever i som samspillet mellom arter. Les mer om hvordan klimaendringer påvirker naturmangfoldet i Norge Endringer i naturmangfoldet Arter og økosystemer over hele verden, både på land og i vann, er allerede påvirket av klimaendringer. FNs klimapanel kom i 2014 med en rapport som bl a beskriver endringer i naturmiljøet som skyldes klimaendringer for hele verden. De viktigste endringene for hvert kontinent er: Afrika: Det har vært nedgang i korallrev og tettheten av trær i noen områder, og utbredelsen av sørlige dyr og plantearter er endret. Fjellet Kilimanjaro har opplevd flere branner. Europa: Trærne får blader tidligere, og frukttrær blomstrer tidligere enn før, spesielt i nordligere strøk. Tregrensa har trukket seg oppover. Trekkfuglene kommer tidligere, og spredningen av fremmede arter på land har økt. Dyreplankton, fisk og sjøfugl har flyttet seg nordover, og planteplankton har forandret livssyklus. Flere varmekjære arter har spredd seg inn i Middelhavet. Land i Sør Europa har fått større områder ødelagt av skogbranner. Asia: Vekstsesongen er endret i mange områder, og trærne får blader tidligere. Mange planter og dyr har flyttet seg nordover og oppover i terrenget, særlig i nordlige deler. Busker har spredt seg i tundraen i Sibir, og lerkeskogen i Sibir har blitt invadert av andre treslag. Korallrev i tropiske områder er blitt redusert, og det har vært forandring i utbredelse av koraller og fisk nordover. Australasia: Utbredelse og livssyklus er endret for bl a fugler, sommerfugler og planter. Noen våtmarker og regnskoger har økt sin utbredelse, mens andre skogsområder og savanne og slettelandskap har trukket seg sammen. I det store barriererevet er det blitt mer vanlig med skader på koraller på grunn av høy vanntemperatur, noe som kalles korallbleking. Marine arter har flyttet mot sør, og årlig trekk av sjøfugl har endret seg. Nord-Amerika: Mange arter har flyttet nordover og oppover i terrenget og har fått endrede livssykluser. Områder med både skog og tundra har opplevd flere branner. Tredødelighet og insektangrep har økt. Atlantiske fiskearter har flyttet seg nordover, laks i Stillehavet har forandret sin migrasjon og overlevelse, og muslingsbestanden langs USAs vestkyst har endret seg. Sentral og Søramerika: Det er blitt flere skogbranner i Amazonas, og flere trær dør. Både regnskog og mangroveskog har fått dårligere forhold. Det er blitt mer korallbleking i deler av Karibia. Polområdene: I Arktis har tregrensa har flyttet seg, både i høyde over havet og nordover. Buskvekster dekker større områder av tundraen. Økosystem som er avhengig av snø eller treløs tundra, har blitt færre og mindre. Mer regn og snø har skapt flere islag på tundraen, noe som gir problemer for artene som lever der. Hekkeområder og fuglebestander har endret seg som følge av dette. Både ikke migrerende arter og sjøfugl er negativt påvirket. I Antarktis har noen plantearter økt sin utbredelse, planteplankton har fått økt produksjon, bestander av sel, sjøfugl og krill har minket, og noen planteplankton er negativt påvirket av havforsuring. KONSEKVENSER Arter og økosystemer kan forsvinne Konsekvensene av klimaendringer på naturmangfold er avhengig av hvor godt rustet arter og økosystemer er for endringer, og hvor store klimaendringene blir. Områder med spesiell eller liten artssammensetning er særlig utsatt for endringer i økosystemer. Dersom en nøkkelart forsvinner herfra, finnes det kanskje ikke noen art som kan overta funksjonen, og konsekvensene av at en art forsvinner kan derfor bli alvorlige for andre arter. Arter kan tilpasse seg endringer i omgivelsene på flere måter, for eksempel ved å akklimatisere seg, ved å flytte på seg, eller gjennom naturlig utvalg. Arter kan flytte på seg Arter som opplever endringer i omgivelsene kan flytte på seg og søke mot områder som har likt klima og miljø som de har vært vant med tidligere. Figuren under viser evnen ulike grupper av dyr og planter har til å flytte seg ut fra hvordan klimaet endrer seg. Scenarier for framtidens klimaendringer er basert på utslippsbanene fra FNs klimapanel. Det er bare noen få grupper av arter som forventes å holde tritt med klimaet ved de høyeste utslippsbanene. Det betyr ikke nødvendigvis at de andre artsgruppene er truet av utryddelse. Noen vil også tilpasse seg på andre måter (se under). I framtiden forventes det at arter og økosystem fortsetter å flytte seg mot polene og opp i høyden. Les mer om hvordan klimaendringer påvirker norsk natur Trenger gode bestander med genetisk variasjon Den mest grunnleggende måten artene tilpasser seg på, er gjennom såkalt naturlig utvalg. Det innebærer at individene som er best tilpasset miljøet, vil overleve og formere seg bedre. Dermed vil disse over generasjoner bli vanligere i bestandene. For å tilpasse seg på denne måten, må artene ha store nok bestander med stor nok genetisk variasjon. Den samlede belastningen er viktig Arealendringer, gjengroing, fysiske inngrep og forurensning er også med på å endre forholdene i naturens økosystemer. Det er den samlede belastningen som avgjør hvor utsatt artene er. Å redusere slike påvirkninger kan gjøre naturen i bedre stand til å tilpasse seg klimaendringene selv om de negative konsekvensene av klimaendringer ikke kan unngås helt. Trues av utryddelse Arter som ikke klarer å forflytte seg eller tilpasse seg på annen måte, vil trues av utryddelse på grunn av klimaendringene. Ifølge FNs klimapanel øker risikoen for at arter dør ut for alle utviklingsbaner, men risikoen er større jo større og raskere klimaendringene blir: Risikoen for plutselige og irreversible økosystemforandringer er tilstede for oppvarming på under én grad. Tropiske korallrev og arktiske økosystemer viser allerede tegn på slike endringer. Mange sårbare arter og økosystemer vil utsettes for høy risiko for negative konsekvenser ved en temperaturøkning på ca. to grader. Ved en økning av den globale gjennomsnittstemperaturen på omkring tre grader forventes det store tap av naturmangfold og økosystemtjenester. Arter i kalde områder er spesielt sårbare Arter som lever høyere enn skoggrensa og som trives i et kaldt klima, er spesielt sårbare for klimaendringer. De vil kanskje ikke ha noen tilsvarende kalde steder å flytte til, og er derfor avhengige av å tilpasse seg på andre måter. Artene som lever her kan også få nye konkurrenter eller fiender når nye arter etablerer seg i disse områdene. Les mer om klimaendringer i Arktis TILTAK Sikre gode bestander og redusere annen påvirkning Det er flere måter vi kan bidra til at artene selv kan tilpasse seg endringer i miljøet: For eksempel kan vi lage korridorer artene kan spre seg gjennom, eller vi kan bidra til at bestandene har tilstrekkelig genetisk variasjon for å tilpasse seg gjennom naturlig utvalg. Uansett hvordan en art skal tilpasse seg klimaendringene, er det viktig med store bestander og leveområder og velfungerende økosystemer. Derfor er det viktig å redusere andre negative påvirkninger på naturmangfoldet. Skog lagrer karbon og er viktig levested for arter Skogen spiller en viktig rolle for jordas klima, både fordi den tar opp og lagrer karbon og er et viktig levested for svært mange av jordas arter. Skogbruk og mer planting av trær kan være et tiltak for å redusere klimaendringer, men kan også påvirke det biologiske mangfoldet. Vi må derfor ta hensyn til både naturmangfold og klimaendringer. Naturmangfold (og biologisk mangfold) Naturmangfold er summen av biologisk mangfold*, landskapsmessig mangfold, og geologisk mangfold. Mangfold som er rent menneskeskapt som for eksempel dyrkede planter regnes ikke som naturmangfold. *Biologisk mangfold er mangfoldet av økosystemer, arter og genetiske variasjoner innenfor artene, og de økologiske sammenhengene mellom disse Klimaendringer og matsikkerhet Publisert av Miljødirektoratet Klimaendringer vil påvirke tilgangen på mat og vann og kvaliteten på avlinger over hele verden. Fattige utviklingsland er spesielt utsatt. Jordbruket er livsgrunnlaget for mange i Afrika. Foto: UNAMID, Flickr Høyere havtemperaturer gjør at fiskearter kan forflytte seg lenger nord. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no TILSTAND Fattige rammes hardest Klimaendringer vil svekke matsikkerheten og redusere tilgangen på vann i mange land. Samtidig gjør befolkningsvekst og økt velstand at behovet for mat øker raskt. Avlinger av hvete, ris og mais vil bli redusert mange steder i verden, men klimaendringer kan være positivt for avlingene enkelte steder. Totalt sett vil omfanget og alvorligheten av de negative virkningene på avlingene globalt i økende grad oppveie de positive virkningene fram mot år Enkelte av områdene som får mindre avlinger vil også få en ekstra belastning fordi de også får mindre tilgang på fisk. Fattige utviklingsland er spesielt utsatt for konsekvensene av klimaendringene, fordi livsgrunnlaget og økonomien i slike land ofte er knyttet til landbruk og fiske, som er følsomme for klimaendringer. Mange av de fattige landene ligger også i områder som vil få størst negative effekter av klimaendringer. Flere av landene har i tillegg dårligere forutsetninger for å forebygge og reparere virkningene av klimaendringer, enten på grunn av lite ressurser, skjevfordeling av ressursene eller styresett. Store deler av Afrika er i dag truet av tørke, og FNs klimapanel forventer mer tørke og nedgang i avlingene i framtida. Varmere vann i de store afrikanske innsjøene vil også føre til redusert fiske og dermed dårligere tilgang på mat. Klimaendringene utgjør derfor en stor trussel for livsgrunnlaget for mange i denne regionen. Ved høyere breddegrader kan et varmere klima gi større matproduksjon. Samtidig kan høyere temperaturer gi mer skadedyr og plantesykdommer som områdene ikke er utsatt for i dag. Skjerpet konkurranse om fisken Fisk og andre sjødyr vil følge forflyttingen av klimasoner mot polene etter hvert som temperaturen i havet stiger. Dette kan for eksempel gi behov for nye internasjonale avtaler om fiskekvoter. Endringene vil forandre det økonomiske grunnlaget for mange kystsamfunn. For noen samfunn vil dette ha dramatiske konsekvenser mens andre vil oppnå fordeler. Havforsuring vil utgjøre en større risiko for fisk og andre sjødyr, spesielt for korallrev og polare økosystemer etter hvert som konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren øker. Store utfordringer for vannforsyningen i fattige land Klimaendringer vil også påvirke tilgangen til ferskvann. Mengden vann som er lagret i isbreer og snødekke antas å avta i dette århundret. I en rekke tropiske og subtropiske områder som allerede er tørre, vil mindre regn true vannforsyningen. Det gjelder spesielt i Afrika. Samtidig vil behovet for ferskvann trolig øke i tiårene framover på grunn av befolkningsvekst og økonomisk utvikling. Flere mennesker på flukt og økt fare for konflikter Klimaendringene forventes å svekke den økonomiske veksten og bremse reduksjonen i fattigdom. Svekket matproduksjon vil øke matprisene. Flere mennesker vil tvinges på flukt på grunn av klimaendringer i løpet av dette århundret, ifølge FNs klimapanel. Klimapanelet sier også at klimaendringene indirekte øker risikoen for voldelige konflikter som borgerkrig, fordi de forsterker virkningen av andre årsaker til slike konflikter, som fattigdom og økonomisk nedgang. KONSEKVENSER Store fordeler med å begrense oppvarmingen til 1,5 grader I 2018 publiserte FNs klimapanel en rapport som blant annet ser på konsekvensene av en global oppvarming på 1,5 grader og høyere. Rapporten konkluderer blant annet med at det er store fordeler forbundet med å begrense global oppvarming til 1,5 grader, og at 2 grader oppvarming vil føre til mer alvorlige konsekvenser enn det som var estimert i tidligere rapporter. Dette er også tilfelle for den globale matproduksjonen og de globale vannressursene. Hvis vi klarer å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, vil vi får færre alvorlige konsekvenser for det globale avlingsutbyttet og næringsinnholdet i maten enn ved 2 grader og høyere oppvarming. Det vil også være lavere risiko for avlinger i land sør for Sahara (spesielt Vest Afrika og sørlige Afrika), Sørøst Asia og Sentral og Sør Amerika. Sannsynligheten for matmangel i Sahel beltet, det sørlige Afrika, Middelhavsområdet, Sentral Europa og Amazonas er betydelig mindre ved 1,5 grader. Antallet mennesker som forventes å bli rammet av vannmangel er også halvert, selv om det vil være betydelige variasjoner fra region til region. Mange små øystater under utvikling vil få betydelig mindre press på ferskvannsressursene ved 1,5 grader enn ved 2 grader. TILTAK Både tilpasning og raske utslippskutt nødvendig Hvor stor risiko klimaendringene utgjør, varierer fra region til region. Hvor store konsekvensene av klimaendringer blir, avhenger blant annet også av hvor godt samfunnet er forberedt. Løsningene på klimaproblemet må derfor skreddersys og tilpasses utfordringene i forskjellige områder. Dårlig og kortsiktig planlegging kan føre til feiltilpasning. Jo varmere det blir, jo større sjanse er det for at vi ikke lenger kan tilpasse oss. Dersom vi fortsetter å slippe ut klimagasser, øker muligheten for at endringene blir så store at vi enten ikke kan komme tilbake til situasjonen vi hadde før eller at det vil kreve svært store kostnader å få det til. Trenger gode og langsiktige planer Det er derfor viktig at utslippene reduseres kraftig i løpet av de neste tiårene. Reduksjoner i klimagassutslipp og tilpasning må ses i sammenheng. Vi må finne de bærekraftige vinn vinn løsningene som både reduserer utslippene våre og sårbarheten for klimaendringer Klimaendringer og helse Publisert av Miljødirektoratet Klimaendringer påvirker allerede helsa til mange mennesker. FNs klimapanel forventer at klimaendringene vil påvirke millioner av menneskers helse i framtida. Hetebølgen i Europa i 2003 hadde store konsekvenser. Frankrike var spesielt hardt rammet, og nesten mennesker døde. Foto: Michel Longchamps, Flickr Rundt 90 prosent av dem som dør av malaria bor i Afrika, og de fleste er små barn. Klimaendringene vil føre til økt utbredelse av insektbårne sykdommer som malaria. Foto: WHO, Flickr TILSTAND Ekstremvær og endringer i miljøet påvirker helsa Både hetebølger og skogbranner, underernæring på grunn av mindre matproduksjon og sykdommer som overføres via vann, mat eller insekter er eksempler på hvordan klimaendringene påvirker helse negativt. Ifølge FNs klimapanel vil klimaendringene først og fremst forsterke helseproblemer som allerede eksisterer i perioden fram til Fram mot 2100 vil klimaendringene ha mer direkte konsekvenser og gi dårligere helse i mange regioner spesielt i de fattigste landene. Dersom dagens utslippsutvikling fortsetter, kan det innen 2100 bli umulig å gjøre normale aktiviteter utendørs i enkelte perioder av året i deler av verden hvor det blir svært varmt. Ekstremvær Klimaendringer påvirker helsa vår direkte ved at vi for eksempel utsettes for mer ekstremvær som hetebølger og flom. Vi blir også indirekte påvirket av endringer i økosystemer og miljøet, for eksempel ved at vannbårne sykdommer spres på grunn av mer nedbør og avrenning, eller ved at sykdommer som malaria og tropefeber flytter seg til nye områder på grunn av varmere klima. Hetebølger Ekstremvær er en av virkningene av klimaendringer som har størst påvirkning på helse i Europa, ifølge det Europeiske miljøbyrået (EEA). Dødelighet på grunn av hetebølger og flom er forventet å øke i framtida. Uten tilpasning, forventer miljøbyrået mellom og ekstra dødsfall i Europa hvert år på grunn av hetebølger innen Eldre har en dårligere evne til å regulere temperaturen i kroppen og er mer sårbare for høye temperaturer. I Europa er hetebølger ofte assosiert med høy luftforurensning og ozon konsentrasjon ved bakken, som forårsaker luftveissykdommer og for tidlig død. Tørke og flom Den største helsepåvirkningen fra klimaendringer i årene framover vil sannsynligvis komme som en konsekvens av mer tørke og flom. Mindre avlinger og dårligere tilgang på mat vil skape høyere risiko for underernæring. Flom kan gi umiddelbar død og skade og ødelegge avlinger, men kan også påvirke infrastruktur og medisinsk utstyr som skal hjelpe med å redusere skadene fra flommen. Flom kan også sende mennesker på flukt og føre til forurensing av miljøet, for eksempel ved at kjemikalier og helse og miljøskadelige stoffer spres i miljøet. Dette kan påvirke kvaliteten på drikkevann og jordbruksarealer. KONSEKVENSER Store fordeler med å begrense oppvarmingen til 1,5 grader I 2018 publiserte FNs klimapanel en rapport som blant annet ser på konsekvensene av en global oppvarming på 1,5 grader og høyere. Rapporten konkluderer blant annet med at det er store fordeler forbundet med å begrense global oppvarming til 1,5 grader, og at 2 grader oppvarming vil føre til mer alvorlige konsekvenser enn det som var estimert i tidligere rapporter. Dette er også tilfelle for virkninger på folkehelsa. Effektene av 1,5 grader oppvarming på helse, livsgrunnlag, mat og vannforsyning, menneskelig sikkerhet, infrastruktur og økonomisk vekst vil øke sammenlignet med i dag, og enda mer ved 2 grader global oppvarming. Marginaliserte og sårbare grupper blir hardere rammet ved en global oppvarming på 1,5 grader og mer. Dette gjelder spesielt urbefolkninger og samfunn i Arktis der befolkningen er avhengig av landbruk og kystnæringer, og små øystater under utvikling som ofte har begrenset mulighet til å tilpasse seg fra før av. Ved å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, vil antallet mennesker som eksponeres for klimarelatert risiko og som er utsatt for fattigdom reduseres med flere hundre millioner fram mot Økt saltvannsintrengning, flom og skade på infrastruktur som følge av økte havnivåer er spesielt skadelig for små øystater, lavtliggende kystområder og elvedeltaer. Enhver økning i global oppvarming vil ha konsekvenser for helsa, og risikoen forbundet med skade og død fra hetebølger vil være lavere ved 1,5 grader enn ved 2 grader. Risikoen er spesielt høy i urbane strøk der byområder blir mye varmere enn landlige områder rundt. Sykdommer som malaria og denguefeber forventes å øke. TILTAK Kan forberede oss Hvor store konsekvenser klimaendringene gir, avhenger blant annet av hvor godt vi er forberedt. Sammenlignet med mange andre land er for eksempel Europa godt rustet for å håndtere helseeffektene fra klimaendringer. Malaria er ikke forventet å etablere seg i Europa, fordi vi har et godt helsesystem. Ekstremhendelser som flom eller langvarige hetebølger vil imidlertid sette et større press på helsesystemene våre. Å sørge for å ha god helseberedskap i utsatte områder kan redusere konsekvensene klimaendringer kan ha for helse. Mennesker som ikke har tilgang på gode helsesystem, er mer sårbare. Klimatiltak kan redusere luftforurensning Mange tiltak for å redusere utslipp av klimagasser, som for eksempel å erstatte bilkjøring med kollektivtransport og sykling, kan også ha positive helseeffekter i form av redusert luftforurensning. Les mer om klimaendringer, miljø og helse 5. Globale utslipp av klimagasser Publisert av Miljødirektoratet Utslippene av klimagasser har aldri vært høyere enn de er i dag, men de siste årene ser man konturene av en utflating. Side 58 / 126

59 Utviklingsbanene til FNs klimapanel er ikke antakelser om hvordan framtiden blir, men bekrivelser av hvilke klimaendringer vi kan få avhengig av hvor store klimagassutslippene blir i årene som kommer. Foto: Alan Kotok, Flickr I den femte hovedrapporten fra FNs klimapanel viser de til fire utviklingsbaner, såkalte Representative Concentration Pathways (RCP). Utviklingsbanene viser flere svært forskjellige framtider for verden fram til år For å beregne hvordan menneskelig aktivitet påvirker klima, har forskerne lagt ulike faktorer som klimagassutslipp, forurensning og endringer i land og havområder inn i modellene. Disse faktorene påvirker jordens klima. Hvilken utviklingsbane verden vil følge, er blant annet avhengig av hvor mye fossile brensler vi bruker og hvordan landarealene forvaltes. Flere veier til ulike framtider Utviklingsbanene representerer et spekter av mulige framtidige klimagassutslipp, som fører til gitte konsentrasjoner av klimagasser i atmosfæren, med tilhørende global temperaturøkning. Hvis vi lykkes med kraftige reduksjoner i klimagassutslippene, kan vi få en utviklingsbane som overholder togradersmålet. Figuren over viser utviklingsbanene fra en fremtid med lave utslipp til en hvor dagens utslippsvekst får fortsette. I utslippsbanene ligger det også ulike antakelser om befolkningsvekst, økonomisk vekst, teknologisk utvikling og annen innovasjon. Det er også flere veier til lavutslippsbanene. De viser at jo lenger vi venter med å redusere utslippene, jo mer krevende blir det å få til tilstrekkelige utslippskutt senere. Sannsynligheten for at vi når togradersmålet øker dersom vi klarer å kutte utslippene tidlig i dette århundre. Landområder varmes opp mer enn havområder Når vi snakker om klimaendringer, snakker vi ofte om gjennomsnittsverdier. Bak gjennomsnittet for en hel planet vil det være store forskjeller mellom de ulike regionene. Fordi havoverflaten tar opp varme fra lufta og fører varmen nedover i dypet, vil oppvarmingen over havene bli mindre enn oppvarmingen over land. Kontinentene varmes opp fortere enn havet, fordi landjorda ikke transporterer varmen like raskt nedover. Oppvarmingen vil skje raskere og kraftigere jo lenger nord man kommer, spesielt nord for polarsirkelen. Mindre havis og snø gjør at mer solenergi tas opp, fordi overflaten som var hvit og reflekterte mye solenergi tidligere, blir mørkere og absorberer mer av energien. Dette vil ha en selvforsterkende effekt. De to jordklodene over viser forskjellen i temperaturøkning dersom vi følger to forskjellige utviklingsbaner lavest utslipp til venstre og høyeste utslipp til høyre. Også på kloden til venstre ser vi en temperaturøkning som gjør at vi får betydelige klimaendringer, selv om de blir mindre alvorlige enn på kloden til høyre. Kloden til høyre viser utviklingsbanen med de høyeste utslippene, der den globale temperaturøkningen kan bli mer enn 4 C i løpet av dette århundret. Figurene viser også at landområdene varmes opp mer enn havene, og at oppvarmingen blir høyest i arktiske områder. Jordklodene over viser endringer i nedbør for utviklingsbanen med de laveste utslippene (til venstre) og de høyeste utslippene (til høyre). Mange tørre områder vil få mindre nedbør, mens mange områder med mye regn, får mer. Men det vil være betydelige forskjeller mellom regionene og store lokale forskjeller innenfor en region. Last ned pdf om utviklingsbaner FNs klimapanel FNs klimapanel ble etablert i 1988 av Verdens meterologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP). Engelsk navn: Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) Vurderer all ny forskning som er relevant for å forstå hvordan menneskeskapte utslipp skaper klimaendringer, hvilke virkninger klimaendringer kan ha, og hvilke tiltak og virkemidler som kan redusere klimaendringer og utslipp Gjennomgår tusenvis av studier for å lage hovedrapporter som oppsummerer status for kunnskapen om klima, i tillegg til mer tematiske spesialrapporter Vurderingene er politisk nøytrale og baserer seg på all relevant litteratur som tilfredsstiller vanlige krav til dokumentasjon i vitenskapelig publisering Klimapanelet driver ikke egen forskning eller overvåking FNs klimapanel og sannsynlighet FNs klimapanel oppgir sannsynligheten knyttet til beregninger i prosent: prosent: Ekstremt sannsynlig prosent: Sannsynlig prosent: Omtrent like sannsynlig som ikke 0-33 prosent: Usannsynlig 0-5 prosent: Ekstremt usannsynlig FNs klimakonvensjon (UNFCCC) FNs rammekonvensjon om klimaendringer (Klimakonvensjonen) ble vedtatt i 1992 og er ratifisert av 195 parter. Det langsiktige målet er at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren skal stabiliseres på et nivå som forhindrer en farlig og negativ menneskeskapt påvirkning på klimasystemet. Dette målet har blitt konkretisert gjennom Parisavtalen, der man ble enige om at den globale oppvarmingen må holdes godt under to grader sammenlignet med førindustriell tid og vi skal tilstrebe 1,5 grads oppvarming. 4. Konsekvenser av globale klimaendringer Publisert av Miljødirektoratet Klimaendringer påvirker økosystem, økonomi og helse og konsekvensene vil trolig bli større i tiårene som kommer. Hvor store konsekvensene blir, er blant annet avhengig av hvor godt forberedt samfunnet er. En økning i havnivået vil ha store konsekvenser framover. Bildet viser slum i Dhaka i Bangladesh. Foto: Abir Abdullah, ADB FNs klimapanel forventer at mindre jord i Afrika vil være dyrkbar på grunn av tørke. Dette vil skape problemer for de som livnærer seg som bønder. Foto: Vicki, Flickr Menneskeskapte utslipp har blant annet påvirket nedbørsmønstre, varmet opp havet, bidratt til smelting av isbreer og havis i Arktis og tap av innlandsis på Grønland, ifølge FNs klimapanel. Klimaendringene har allerede påvirket natur og mennesker over hele verden. Endringer i nedbør og smeltende is har for eksempel påvirket tilgangen og kvaliteten på vann mange steder. Kartet under viser virkninger som er observert forskjellige steder i verden. NATURMANGFOLD Tap av naturmangfold Langsomme naturlige klimaendringer har endret økosystemer, og også utryddet arter, gjennom millioner av år. Forskjellen nå er at klimaet endrer seg mye raskere, slik at mange flere av artene ikke rekker å tilpasse seg. Naturen er i tillegg mye mer sårbar i dag enn tidligere, fordi den også utsettes for en større samlet belastning fra verdensbefolkningen som i dag er over sju milliarder mennesker. Når klimaendringer påvirker det finstilte og komplekse samspillet mellom arter og omgivelser, øker risikoen for at naturmangfold går tapt. Endringene påvirker økosystemenes evne til å fungere godt og for eksempel gi naturlig beskyttelse mot ekstremvær. Mange dyr og planter har allerede flyttet på seg eller forandret måten de lever på. For eksempel blomstrer frukttrær tidligere om våren og trekkfugler kommer tidligere tilbake. Les mer om klimaendringer og naturmangfold Les mer om klimaendringenes effekter på naturen i Norge HELSE Påvirker helsa vår Klimaendringer påvirker allerede helsa til mange mennesker og vil fortsette å gjøre det i framtida. Både hetebølger og skogbranner, underernæring på grunn av mindre matproduksjon og sykdommer som overføres via vann, mat eller insekter er eksempler på hvordan klimaendringene påvirker helse negativt. Les mer om klimaendringer og helse SAMFUNN Konsekvenser for fattige og rike Konsekvensene av klimaendringer og risikoen for at de skader oss, avhenger ikke bare av hvordan naturen endrer seg, men også hvor eksponert og sårbare vi er. En hetebølge vil naturlig nok utgjøre en større risiko for syke og eldre enn for unge og friske. En flom vil ikke ramme like hardt dersom de som bor der er forberedt. Fattige mennesker vil rammes hardest, og gradvise klimaendringer kan for eksempel forverre fattigdom og tilgangen på mat. Hetebølger, flom, tørke, sykloner og skogbranner har allerede vist at bade økosystemer og samfunn er sårbare. Økonomiske tap og endrede livsvilkår Klimaendringene er forventet å redusere økonomisk vekst og gi høyere matvarepriser på grunn av svekket matproduksjon. Dette vil forverre fattigdom i mange utviklingsland. Klimaendringene vil redusere tilgang på ferskvann i mange land og svekke matsikkerheten. Samtidig øker verdens behov for mat. Flere mennesker kan bli drevet på flukt og risikoen for voldelige konflikter kan bli indirekte påvirket. Les mer om matproduksjon og klimaendringer Tap og skade fra mer nedbør og flom Tap og skade fra flom og erosjon vil øke i kystområder. Dette skyldes både at havet stiger og at bosetting og næringsvirksomhet øker langs kysten. For lavtliggende land og mindre øystater vil tilpasningskostnadene kunne utgjøre flere prosent av bruttonasjonalproduktet. Antall mennesker som rammes av store flommer i elver, vil øke med stigende temperatur. I byer vil ekstrem nedbør og ras utgjøre en fare for bygninger, infrastruktur, liv og helse. En økning i havnivået kan ha dramatiske konsekvenser, fordi omtrent halve jordas befolkning lever i kystnære områder. Disse konsekvensene vil bli forsterket av andre klimaendringer. Hundrevis av millioner mennesker er sårbare for flom på grunn av at havet stiger, nedbør øker og elver går ut over sine bredder. Dette gjelder særlig i områder med lavtliggende bosettinger og høy befolkningstetthet. Havnivåstigning kan få negative virkninger på fiskerier, turisme, infrastruktur og jordbruk. Høyere havnivå vil føre til økt erosjon og ferskvannskilder kan bli skadet på grunn av saltinntrengning fra havet. Les mer om havnivåstigning i Norge TILTAK Både tilpasning og raske utslippskutt er nødvendig Hvor stor risiko klimaendringene utgjør, varierer fra region til region. Hvor store konsekvensene av klimaendringer blir, avhenger blant annet også av hvor godt samfunnet er forberedt. Løsningene på klimaproblemet må derfor skreddersys og tilpasses utfordringene i forskjellige områder. Dårlig og kortsiktig planlegging kan føre til feiltilpasning. Jo varmere det blir, jo større sjanse er det for at vi ikke lenger kan tilpasse oss. Dersom vi fortsetter å slippe ut klimagasser, øker muligheten for at endringene blir så store at vi enten ikke kan komme tilbake til situasjonen vi hadde før eller at det vil kreve svært store kostnader å få det til. Trenger gode og langsiktige planer Det er derfor viktig at utslippene reduseres kraftig i løpet av de neste tiårene. Reduksjoner i klimagassutslipp og tilpasning må ses i sammenheng. Vi må finne de bærekraftige vinn vinn løsningene som både reduserer utslippene våre og sårbarheten for klimaendringer. Les mer om tiltak for å redusere globale klimagasser Les mer om internasjonal klimapolitikk Les mer om tiltak for å redusere norske klimagassutslipp 4.1. Klimaendringer og naturmangfold Publisert av Miljødirektoratet Endringer i klima påvirker naturmangfoldet, fordi de påvirker levekårene til arter og samspillet i naturen. Dersom endringene skjer raskere enn naturen rekker å tilpasse seg, kan sårbare arter og økosystemer reduseres eller forsvinne. Høyere temperaturer i sjøen øker blekingen av koraller. Det skaper problemer for flere arter. Foto: USFWS Pacific Region, Flickr I arktiske strøk truer klimaendringer utbredelsen av flere dyrearter i arktiske strøk som er avhengige av flerårig is, dvs. gammel is som har overlevd smelting fra to eller flere somre. Foto: Trasrold, Flickr TILSTAND Økosystemer over hele verden er påvirket Klimaendringer er en av de største truslene mot naturmangfoldet i verden. Endringer i for eksempel temperatur og nedbør forandrer levekårene for arter, og kan påvirke både naturmangfold og hvordan økosystemene fungerer. Arter og økosystemer har ulik evne til å tilpasse seg og reagerer ulikt på klimaendringer. Lengre vekstsesong på grunn av varmere klima vil for eksempel gjøre at mange planter kan vokse seg større eller formere seg mer. Samtidig kan et varmere klima gi de samme plantene mer konkurranse fra fremmede eller sørlige arter. Det kan derfor være vanskelig å forutsi akkurat hvordan arter og økosystemer blir påvirket av klimaendringene. Andre påvirkninger som fysiske inngrep og forurensning kan også være med på å endre forholdene for arter og økosystemer og mulighetene de har for å tilpasse seg klimaendringene. Slike påvirkninger endrer så vel samspillet mellom arter og miljøet de lever i som samspillet mellom arter. Les mer om hvordan klimaendringer påvirker naturmangfoldet i Norge Endringer i naturmangfoldet Arter og økosystemer over hele verden, både på land og i vann, er allerede påvirket av klimaendringer. FNs klimapanel kom i 2014 med en rapport som bl a beskriver endringer i naturmiljøet som skyldes klimaendringer for hele verden. De viktigste endringene for hvert kontinent er: Afrika: Det har vært nedgang i korallrev og tettheten av trær i noen områder, og utbredelsen av sørlige dyr og plantearter er endret. Fjellet Kilimanjaro har opplevd flere branner. Europa: Trærne får blader tidligere, og frukttrær blomstrer tidligere enn før, spesielt i nordligere strøk. Tregrensa har trukket seg oppover. Trekkfuglene kommer tidligere, og spredningen av fremmede arter på land har økt. Dyreplankton, fisk og sjøfugl har flyttet seg nordover, og planteplankton har forandret livssyklus. Flere varmekjære arter har spredd seg inn i Middelhavet. Land i Sør Europa har fått større områder ødelagt av skogbranner. Asia: Vekstsesongen er endret i mange områder, og trærne får blader tidligere. Mange planter og dyr har flyttet seg nordover og oppover i terrenget, særlig i nordlige deler. Busker har spredt seg i tundraen i Sibir, og lerkeskogen i Sibir har blitt invadert av andre treslag. Korallrev i tropiske områder er blitt redusert, og det har vært forandring i utbredelse av koraller og fisk nordover. Australasia: Utbredelse og livssyklus er endret for bl a fugler, sommerfugler og planter. Noen våtmarker og regnskoger har økt sin utbredelse, mens andre skogsområder og savanne og slettelandskap har trukket seg sammen. I det store barriererevet er det blitt mer vanlig med skader på koraller på grunn av høy vanntemperatur, noe som kalles korallbleking. Marine arter har flyttet mot sør, og årlig trekk av sjøfugl har endret seg. Nord-Amerika: Mange arter har flyttet nordover og oppover i terrenget og har fått endrede livssykluser. Områder med både skog og tundra har opplevd flere branner. Tredødelighet og insektangrep har økt. Atlantiske fiskearter har flyttet seg nordover, laks i Stillehavet har forandret sin migrasjon og overlevelse, og muslingsbestanden langs USAs vestkyst har endret seg. Sentral og Søramerika: Det er blitt flere skogbranner i Amazonas, og flere trær dør. Både regnskog og mangroveskog har fått dårligere forhold. Det er blitt mer korallbleking i deler av Karibia. Polområdene: I Arktis har tregrensa har flyttet seg, både i høyde over havet og nordover. Buskvekster dekker større områder av tundraen. Økosystem som er avhengig av snø eller treløs tundra, har blitt færre og mindre. Mer regn og snø har skapt flere islag på tundraen, noe som gir problemer for artene som lever der. Hekkeområder og fuglebestander har endret seg som følge av dette. Både ikke migrerende arter og sjøfugl er negativt påvirket. I Antarktis har noen plantearter økt sin utbredelse, planteplankton har fått økt produksjon, bestander av sel, sjøfugl og krill har minket, og noen planteplankton er negativt påvirket av havforsuring. KONSEKVENSER Arter og økosystemer kan forsvinne Konsekvensene av klimaendringer på naturmangfold er avhengig av hvor godt rustet arter og økosystemer er for endringer, og hvor store klimaendringene blir. Områder med spesiell eller liten artssammensetning er særlig utsatt for endringer i økosystemer. Dersom en nøkkelart forsvinner herfra, finnes det kanskje ikke noen art som kan overta funksjonen, og konsekvensene av at en art forsvinner kan derfor bli alvorlige for andre arter. Arter kan tilpasse seg endringer i omgivelsene på flere måter, for eksempel ved å akklimatisere seg, ved å flytte på seg, eller gjennom naturlig utvalg. Arter kan flytte på seg Arter som opplever endringer i omgivelsene kan flytte på seg og søke mot områder som har likt klima og miljø som de har vært vant med tidligere. Figuren under viser evnen ulike grupper av dyr og planter har til å flytte seg ut fra hvordan klimaet endrer seg. Scenarier for framtidens klimaendringer er basert på utslippsbanene fra FNs klimapanel. Det er bare noen få grupper av arter som forventes å holde tritt med klimaet ved de høyeste utslippsbanene. Det betyr ikke nødvendigvis at de andre artsgruppene er truet av utryddelse. Noen vil også tilpasse seg på andre måter (se under). I framtiden forventes det at arter og økosystem fortsetter å flytte seg mot polene og opp i høyden. Les mer om hvordan klimaendringer påvirker norsk natur Trenger gode bestander med genetisk variasjon Den mest grunnleggende måten artene tilpasser seg på, er gjennom såkalt naturlig utvalg. Det innebærer at individene som er best tilpasset miljøet, vil overleve og formere seg bedre. Dermed vil disse over generasjoner bli vanligere i bestandene. For å tilpasse seg på denne måten, må artene ha store nok bestander med stor nok genetisk variasjon. Den samlede belastningen er viktig Arealendringer, gjengroing, fysiske inngrep og forurensning er også med på å endre forholdene i naturens økosystemer. Det er den samlede belastningen som avgjør hvor utsatt artene er. Å redusere slike påvirkninger kan gjøre naturen i bedre stand til å tilpasse seg klimaendringene selv om de negative konsekvensene av klimaendringer ikke kan unngås helt. Trues av utryddelse Arter som ikke klarer å forflytte seg eller tilpasse seg på annen måte, vil trues av utryddelse på grunn av klimaendringene. Ifølge FNs klimapanel øker risikoen for at arter dør ut for alle utviklingsbaner, men risikoen er større jo større og raskere klimaendringene blir: Risikoen for plutselige og irreversible økosystemforandringer er tilstede for oppvarming på under én grad. Tropiske korallrev og arktiske økosystemer viser allerede tegn på slike endringer. Mange sårbare arter og økosystemer vil utsettes for høy risiko for negative konsekvenser ved en temperaturøkning på ca. to grader. Ved en økning av den globale gjennomsnittstemperaturen på omkring tre grader forventes det store tap av naturmangfold og økosystemtjenester. Arter i kalde områder er spesielt sårbare Arter som lever høyere enn skoggrensa og som trives i et kaldt klima, er spesielt sårbare for klimaendringer. De vil kanskje ikke ha noen tilsvarende kalde steder å flytte til, og er derfor avhengige av å tilpasse seg på andre måter. Artene som lever her kan også få nye konkurrenter eller fiender når nye arter etablerer seg i disse områdene. Les mer om klimaendringer i Arktis TILTAK Sikre gode bestander og redusere annen påvirkning Det er flere måter vi kan bidra til at artene selv kan tilpasse seg endringer i miljøet: For eksempel kan vi lage korridorer artene kan spre seg gjennom, eller vi kan bidra til at bestandene har tilstrekkelig genetisk variasjon for å tilpasse seg gjennom naturlig utvalg. Uansett hvordan en art skal tilpasse seg klimaendringene, er det viktig med store bestander og leveområder og velfungerende økosystemer. Derfor er det viktig å redusere andre negative påvirkninger på naturmangfoldet. Skog lagrer karbon og er viktig levested for arter Skogen spiller en viktig rolle for jordas klima, både fordi den tar opp og lagrer karbon og er et viktig levested for svært mange av jordas arter. Skogbruk og mer planting av trær kan være et tiltak for å redusere klimaendringer, men kan også påvirke det biologiske mangfoldet. Vi må derfor ta hensyn til både naturmangfold og klimaendringer. Naturmangfold (og biologisk mangfold) Naturmangfold er summen av biologisk mangfold*, landskapsmessig mangfold, og geologisk mangfold. Mangfold som er rent menneskeskapt som for eksempel dyrkede planter regnes ikke som naturmangfold. *Biologisk mangfold er mangfoldet av økosystemer, arter og genetiske variasjoner innenfor artene, og de økologiske sammenhengene mellom disse Klimaendringer og matsikkerhet Publisert av Miljødirektoratet Klimaendringer vil påvirke tilgangen på mat og vann og kvaliteten på avlinger over hele verden. Fattige utviklingsland er spesielt utsatt. Jordbruket er livsgrunnlaget for mange i Afrika. Foto: UNAMID, Flickr Høyere havtemperaturer gjør at fiskearter kan forflytte seg lenger nord. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no TILSTAND Fattige rammes hardest Klimaendringer vil svekke matsikkerheten og redusere tilgangen på vann i mange land. Samtidig gjør befolkningsvekst og økt velstand at behovet for mat øker raskt. Avlinger av hvete, ris og mais vil bli redusert mange steder i verden, men klimaendringer kan være positivt for avlingene enkelte steder. Totalt sett vil omfanget og alvorligheten av de negative virkningene på avlingene globalt i økende grad oppveie de positive virkningene fram mot år Enkelte av områdene som får mindre avlinger vil også få en ekstra belastning fordi de også får mindre tilgang på fisk. Fattige utviklingsland er spesielt utsatt for konsekvensene av klimaendringene, fordi livsgrunnlaget og økonomien i slike land ofte er knyttet til landbruk og fiske, som er følsomme for klimaendringer. Mange av de fattige landene ligger også i områder som vil få størst negative effekter av klimaendringer. Flere av landene har i tillegg dårligere forutsetninger for å forebygge og reparere virkningene av klimaendringer, enten på grunn av lite ressurser, skjevfordeling av ressursene eller styresett. Store deler av Afrika er i dag truet av tørke, og FNs klimapanel forventer mer tørke og nedgang i avlingene i framtida. Varmere vann i de store afrikanske innsjøene vil også føre til redusert fiske og dermed dårligere tilgang på mat. Klimaendringene utgjør derfor en stor trussel for livsgrunnlaget for mange i denne regionen. Ved høyere breddegrader kan et varmere klima gi større matproduksjon. Samtidig kan høyere temperaturer gi mer skadedyr og plantesykdommer som områdene ikke er utsatt for i dag. Skjerpet konkurranse om fisken Fisk og andre sjødyr vil følge forflyttingen av klimasoner mot polene etter hvert som temperaturen i havet stiger. Dette kan for eksempel gi behov for nye internasjonale avtaler om fiskekvoter. Endringene vil forandre det økonomiske grunnlaget for mange kystsamfunn. For noen samfunn vil dette ha dramatiske konsekvenser mens andre vil oppnå fordeler. Havforsuring vil utgjøre en større risiko for fisk og andre sjødyr, spesielt for korallrev og polare økosystemer etter hvert som konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren øker. Store utfordringer for vannforsyningen i fattige land Klimaendringer vil også påvirke tilgangen til ferskvann. Mengden vann som er lagret i isbreer og snødekke antas å avta i dette århundret. I en rekke tropiske og subtropiske områder som allerede er tørre, vil mindre regn true vannforsyningen. Det gjelder spesielt i Afrika. Samtidig vil behovet for ferskvann trolig øke i tiårene framover på grunn av befolkningsvekst og økonomisk utvikling. Flere mennesker på flukt og økt fare for konflikter Klimaendringene forventes å svekke den økonomiske veksten og bremse reduksjonen i fattigdom. Svekket matproduksjon vil øke matprisene. Flere mennesker vil tvinges på flukt på grunn av klimaendringer i løpet av dette århundret, ifølge FNs klimapanel. Klimapanelet sier også at klimaendringene indirekte øker risikoen for voldelige konflikter som borgerkrig, fordi de forsterker virkningen av andre årsaker til slike konflikter, som fattigdom og økonomisk nedgang. KONSEKVENSER Store fordeler med å begrense oppvarmingen til 1,5 grader I 2018 publiserte FNs klimapanel en rapport som blant annet ser på konsekvensene av en global oppvarming på 1,5 grader og høyere. Rapporten konkluderer blant annet med at det er store fordeler forbundet med å begrense global oppvarming til 1,5 grader, og at 2 grader oppvarming vil føre til mer alvorlige konsekvenser enn det som var estimert i tidligere rapporter. Dette er også tilfelle for den globale matproduksjonen og de globale vannressursene. Hvis vi klarer å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, vil vi får færre alvorlige konsekvenser for det globale avlingsutbyttet og næringsinnholdet i maten enn ved 2 grader og høyere oppvarming. Det vil også være lavere risiko for avlinger i land sør for Sahara (spesielt Vest Afrika og sørlige Afrika), Sørøst Asia og Sentral og Sør Amerika. Sannsynligheten for matmangel i Sahel beltet, det sørlige Afrika, Middelhavsområdet, Sentral Europa og Amazonas er betydelig mindre ved 1,5 grader. Antallet mennesker som forventes å bli rammet av vannmangel er også halvert, selv om det vil være betydelige variasjoner fra region til region. Mange små øystater under utvikling vil få betydelig mindre press på ferskvannsressursene ved 1,5 grader enn ved 2 grader. TILTAK Både tilpasning og raske utslippskutt nødvendig Hvor stor risiko klimaendringene utgjør, varierer fra region til region. Hvor store konsekvensene av klimaendringer blir, avhenger blant annet også av hvor godt samfunnet er forberedt. Løsningene på klimaproblemet må derfor skreddersys og tilpasses utfordringene i forskjellige områder. Dårlig og kortsiktig planlegging kan føre til feiltilpasning. Jo varmere det blir, jo større sjanse er det for at vi ikke lenger kan tilpasse oss. Dersom vi fortsetter å slippe ut klimagasser, øker muligheten for at endringene blir så store at vi enten ikke kan komme tilbake til situasjonen vi hadde før eller at det vil kreve svært store kostnader å få det til. Trenger gode og langsiktige planer Det er derfor viktig at utslippene reduseres kraftig i løpet av de neste tiårene. Reduksjoner i klimagassutslipp og tilpasning må ses i sammenheng. Vi må finne de bærekraftige vinn vinn løsningene som både reduserer utslippene våre og sårbarheten for klimaendringer Klimaendringer og helse Publisert av Miljødirektoratet Klimaendringer påvirker allerede helsa til mange mennesker. FNs klimapanel forventer at klimaendringene vil påvirke millioner av menneskers helse i framtida. Hetebølgen i Europa i 2003 hadde store konsekvenser. Frankrike var spesielt hardt rammet, og nesten mennesker døde. Foto: Michel Longchamps, Flickr Rundt 90 prosent av dem som dør av malaria bor i Afrika, og de fleste er små barn. Klimaendringene vil føre til økt utbredelse av insektbårne sykdommer som malaria. Foto: WHO, Flickr TILSTAND Ekstremvær og endringer i miljøet påvirker helsa Både hetebølger og skogbranner, underernæring på grunn av mindre matproduksjon og sykdommer som overføres via vann, mat eller insekter er eksempler på hvordan klimaendringene påvirker helse negativt. Ifølge FNs klimapanel vil klimaendringene først og fremst forsterke helseproblemer som allerede eksisterer i perioden fram til Fram mot 2100 vil klimaendringene ha mer direkte konsekvenser og gi dårligere helse i mange regioner spesielt i de fattigste landene. Dersom dagens utslippsutvikling fortsetter, kan det innen 2100 bli umulig å gjøre normale aktiviteter utendørs i enkelte perioder av året i deler av verden hvor det blir svært varmt. Ekstremvær Klimaendringer påvirker helsa vår direkte ved at vi for eksempel utsettes for mer ekstremvær som hetebølger og flom. Vi blir også indirekte påvirket av endringer i økosystemer og miljøet, for eksempel ved at vannbårne sykdommer spres på grunn av mer nedbør og avrenning, eller ved at sykdommer som malaria og tropefeber flytter seg til nye områder på grunn av varmere klima. Hetebølger Ekstremvær er en av virkningene av klimaendringer som har størst påvirkning på helse i Europa, ifølge det Europeiske miljøbyrået (EEA). Dødelighet på grunn av hetebølger og flom er forventet å øke i framtida. Uten tilpasning, forventer miljøbyrået mellom og ekstra dødsfall i Europa hvert år på grunn av hetebølger innen Eldre har en dårligere evne til å regulere temperaturen i kroppen og er mer sårbare for høye temperaturer. I Europa er hetebølger ofte assosiert med høy luftforurensning og ozon konsentrasjon ved bakken, som forårsaker luftveissykdommer og for tidlig død. Tørke og flom Den største helsepåvirkningen fra klimaendringer i årene framover vil sannsynligvis komme som en konsekvens av mer tørke og flom. Mindre avlinger og dårligere tilgang på mat vil skape høyere risiko for underernæring. Flom kan gi umiddelbar død og skade og ødelegge avlinger, men kan også påvirke infrastruktur og medisinsk utstyr som skal hjelpe med å redusere skadene fra flommen. Flom kan også sende mennesker på flukt og føre til forurensing av miljøet, for eksempel ved at kjemikalier og helse og miljøskadelige stoffer spres i miljøet. Dette kan påvirke kvaliteten på drikkevann og jordbruksarealer. KONSEKVENSER Store fordeler med å begrense oppvarmingen til 1,5 grader I 2018 publiserte FNs klimapanel en rapport som blant annet ser på konsekvensene av en global oppvarming på 1,5 grader og høyere. Rapporten konkluderer blant annet med at det er store fordeler forbundet med å begrense global oppvarming til 1,5 grader, og at 2 grader oppvarming vil føre til mer alvorlige konsekvenser enn det som var estimert i tidligere rapporter. Dette er også tilfelle for virkninger på folkehelsa. Effektene av 1,5 grader oppvarming på helse, livsgrunnlag, mat og vannforsyning, menneskelig sikkerhet, infrastruktur og økonomisk vekst vil øke sammenlignet med i dag, og enda mer ved 2 grader global oppvarming. Marginaliserte og sårbare grupper blir hardere rammet ved en global oppvarming på 1,5 grader og mer. Dette gjelder spesielt urbefolkninger og samfunn i Arktis der befolkningen er avhengig av landbruk og kystnæringer, og små øystater under utvikling som ofte har begrenset mulighet til å tilpasse seg fra før av. Ved å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, vil antallet mennesker som eksponeres for klimarelatert risiko og som er utsatt for fattigdom reduseres med flere hundre millioner fram mot Økt saltvannsintrengning, flom og skade på infrastruktur som følge av økte havnivåer er spesielt skadelig for små øystater, lavtliggende kystområder og elvedeltaer. Enhver økning i global oppvarming vil ha konsekvenser for helsa, og risikoen forbundet med skade og død fra hetebølger vil være lavere ved 1,5 grader enn ved 2 grader. Risikoen er spesielt høy i urbane strøk der byområder blir mye varmere enn landlige områder rundt. Sykdommer som malaria og denguefeber forventes å øke. TILTAK Kan forberede oss Hvor store konsekvenser klimaendringene gir, avhenger blant annet av hvor godt vi er forberedt. Sammenlignet med mange andre land er for eksempel Europa godt rustet for å håndtere helseeffektene fra klimaendringer. Malaria er ikke forventet å etablere seg i Europa, fordi vi har et godt helsesystem. Ekstremhendelser som flom eller langvarige hetebølger vil imidlertid sette et større press på helsesystemene våre. Å sørge for å ha god helseberedskap i utsatte områder kan redusere konsekvensene klimaendringer kan ha for helse. Mennesker som ikke har tilgang på gode helsesystem, er mer sårbare. Klimatiltak kan redusere luftforurensning Mange tiltak for å redusere utslipp av klimagasser, som for eksempel å erstatte bilkjøring med kollektivtransport og sykling, kan også ha positive helseeffekter i form av redusert luftforurensning. Les mer om klimaendringer, miljø og helse 5. Globale utslipp av klimagasser Publisert av Miljødirektoratet Utslippene av klimagasser har aldri vært høyere enn de er i dag, men de siste årene ser man konturene av en utflating. Side 59 / 126

60 Konsekvensene av klimaendringer på naturmangfold er avhengig av hvor godt rustet arter og økosystemer er for endringer, og hvor store klimaendringene blir. Områder med spesiell eller liten artssammensetning er særlig utsatt for endringer i økosystemer. Dersom en nøkkelart forsvinner herfra, finnes det kanskje ikke noen art som kan overta funksjonen, og konsekvensene av at en art forsvinner kan derfor bli alvorlige for andre arter. Arter kan tilpasse seg endringer i omgivelsene på flere måter, for eksempel ved å akklimatisere seg, ved å flytte på seg, eller gjennom naturlig utvalg. Arter kan flytte på seg Arter som opplever endringer i omgivelsene kan flytte på seg og søke mot områder som har likt klima og miljø som de har vært vant med tidligere. Figuren under viser evnen ulike grupper av dyr og planter har til å flytte seg ut fra hvordan klimaet endrer seg. Scenarier for framtidens klimaendringer er basert på utslippsbanene fra FNs klimapanel. Det er bare noen få grupper av arter som forventes å holde tritt med klimaet ved de høyeste utslippsbanene. Det betyr ikke nødvendigvis at de andre artsgruppene er truet av utryddelse. Noen vil også tilpasse seg på andre måter (se under). I framtiden forventes det at arter og økosystem fortsetter å flytte seg mot polene og opp i høyden. Les mer om hvordan klimaendringer påvirker norsk natur Trenger gode bestander med genetisk variasjon Den mest grunnleggende måten artene tilpasser seg på, er gjennom såkalt naturlig utvalg. Det innebærer at individene som er best tilpasset miljøet, vil overleve og formere seg bedre. Dermed vil disse over generasjoner bli vanligere i bestandene. For å tilpasse seg på denne måten, må artene ha store nok bestander med stor nok genetisk variasjon. Den samlede belastningen er viktig Arealendringer, gjengroing, fysiske inngrep og forurensning er også med på å endre forholdene i naturens økosystemer. Det er den samlede belastningen som avgjør hvor utsatt artene er. Å redusere slike påvirkninger kan gjøre naturen i bedre stand til å tilpasse seg klimaendringene selv om de negative konsekvensene av klimaendringer ikke kan unngås helt. Trues av utryddelse Arter som ikke klarer å forflytte seg eller tilpasse seg på annen måte, vil trues av utryddelse på grunn av klimaendringene. Ifølge FNs klimapanel øker risikoen for at arter dør ut for alle utviklingsbaner, men risikoen er større jo større og raskere klimaendringene blir: Risikoen for plutselige og irreversible økosystemforandringer er tilstede for oppvarming på under én grad. Tropiske korallrev og arktiske økosystemer viser allerede tegn på slike endringer. Mange sårbare arter og økosystemer vil utsettes for høy risiko for negative konsekvenser ved en temperaturøkning på ca. to grader. Ved en økning av den globale gjennomsnittstemperaturen på omkring tre grader forventes det store tap av naturmangfold og økosystemtjenester. Arter i kalde områder er spesielt sårbare Arter som lever høyere enn skoggrensa og som trives i et kaldt klima, er spesielt sårbare for klimaendringer. De vil kanskje ikke ha noen tilsvarende kalde steder å flytte til, og er derfor avhengige av å tilpasse seg på andre måter. Artene som lever her kan også få nye konkurrenter eller fiender når nye arter etablerer seg i disse områdene. Les mer om klimaendringer i Arktis TILTAK Sikre gode bestander og redusere annen påvirkning Det er flere måter vi kan bidra til at artene selv kan tilpasse seg endringer i miljøet: For eksempel kan vi lage korridorer artene kan spre seg gjennom, eller vi kan bidra til at bestandene har tilstrekkelig genetisk variasjon for å tilpasse seg gjennom naturlig utvalg. Uansett hvordan en art skal tilpasse seg klimaendringene, er det viktig med store bestander og leveområder og velfungerende økosystemer. Derfor er det viktig å redusere andre negative påvirkninger på naturmangfoldet. Skog lagrer karbon og er viktig levested for arter Skogen spiller en viktig rolle for jordas klima, både fordi den tar opp og lagrer karbon og er et viktig levested for svært mange av jordas arter. Skogbruk og mer planting av trær kan være et tiltak for å redusere klimaendringer, men kan også påvirke det biologiske mangfoldet. Vi må derfor ta hensyn til både naturmangfold og klimaendringer. Naturmangfold (og biologisk mangfold) Naturmangfold er summen av biologisk mangfold*, landskapsmessig mangfold, og geologisk mangfold. Mangfold som er rent menneskeskapt som for eksempel dyrkede planter regnes ikke som naturmangfold. *Biologisk mangfold er mangfoldet av økosystemer, arter og genetiske variasjoner innenfor artene, og de økologiske sammenhengene mellom disse Klimaendringer og matsikkerhet Publisert av Miljødirektoratet Klimaendringer vil påvirke tilgangen på mat og vann og kvaliteten på avlinger over hele verden. Fattige utviklingsland er spesielt utsatt. Jordbruket er livsgrunnlaget for mange i Afrika. Foto: UNAMID, Flickr Høyere havtemperaturer gjør at fiskearter kan forflytte seg lenger nord. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no TILSTAND Fattige rammes hardest Klimaendringer vil svekke matsikkerheten og redusere tilgangen på vann i mange land. Samtidig gjør befolkningsvekst og økt velstand at behovet for mat øker raskt. Avlinger av hvete, ris og mais vil bli redusert mange steder i verden, men klimaendringer kan være positivt for avlingene enkelte steder. Totalt sett vil omfanget og alvorligheten av de negative virkningene på avlingene globalt i økende grad oppveie de positive virkningene fram mot år Enkelte av områdene som får mindre avlinger vil også få en ekstra belastning fordi de også får mindre tilgang på fisk. Fattige utviklingsland er spesielt utsatt for konsekvensene av klimaendringene, fordi livsgrunnlaget og økonomien i slike land ofte er knyttet til landbruk og fiske, som er følsomme for klimaendringer. Mange av de fattige landene ligger også i områder som vil få størst negative effekter av klimaendringer. Flere av landene har i tillegg dårligere forutsetninger for å forebygge og reparere virkningene av klimaendringer, enten på grunn av lite ressurser, skjevfordeling av ressursene eller styresett. Store deler av Afrika er i dag truet av tørke, og FNs klimapanel forventer mer tørke og nedgang i avlingene i framtida. Varmere vann i de store afrikanske innsjøene vil også føre til redusert fiske og dermed dårligere tilgang på mat. Klimaendringene utgjør derfor en stor trussel for livsgrunnlaget for mange i denne regionen. Ved høyere breddegrader kan et varmere klima gi større matproduksjon. Samtidig kan høyere temperaturer gi mer skadedyr og plantesykdommer som områdene ikke er utsatt for i dag. Skjerpet konkurranse om fisken Fisk og andre sjødyr vil følge forflyttingen av klimasoner mot polene etter hvert som temperaturen i havet stiger. Dette kan for eksempel gi behov for nye internasjonale avtaler om fiskekvoter. Endringene vil forandre det økonomiske grunnlaget for mange kystsamfunn. For noen samfunn vil dette ha dramatiske konsekvenser mens andre vil oppnå fordeler. Havforsuring vil utgjøre en større risiko for fisk og andre sjødyr, spesielt for korallrev og polare økosystemer etter hvert som konsentrasjonen av CO2 i atmosfæren øker. Store utfordringer for vannforsyningen i fattige land Klimaendringer vil også påvirke tilgangen til ferskvann. Mengden vann som er lagret i isbreer og snødekke antas å avta i dette århundret. I en rekke tropiske og subtropiske områder som allerede er tørre, vil mindre regn true vannforsyningen. Det gjelder spesielt i Afrika. Samtidig vil behovet for ferskvann trolig øke i tiårene framover på grunn av befolkningsvekst og økonomisk utvikling. Flere mennesker på flukt og økt fare for konflikter Klimaendringene forventes å svekke den økonomiske veksten og bremse reduksjonen i fattigdom. Svekket matproduksjon vil øke matprisene. Flere mennesker vil tvinges på flukt på grunn av klimaendringer i løpet av dette århundret, ifølge FNs klimapanel. Klimapanelet sier også at klimaendringene indirekte øker risikoen for voldelige konflikter som borgerkrig, fordi de forsterker virkningen av andre årsaker til slike konflikter, som fattigdom og økonomisk nedgang. KONSEKVENSER Store fordeler med å begrense oppvarmingen til 1,5 grader I 2018 publiserte FNs klimapanel en rapport som blant annet ser på konsekvensene av en global oppvarming på 1,5 grader og høyere. Rapporten konkluderer blant annet med at det er store fordeler forbundet med å begrense global oppvarming til 1,5 grader, og at 2 grader oppvarming vil føre til mer alvorlige konsekvenser enn det som var estimert i tidligere rapporter. Dette er også tilfelle for den globale matproduksjonen og de globale vannressursene. Hvis vi klarer å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, vil vi får færre alvorlige konsekvenser for det globale avlingsutbyttet og næringsinnholdet i maten enn ved 2 grader og høyere oppvarming. Det vil også være lavere risiko for avlinger i land sør for Sahara (spesielt Vest Afrika og sørlige Afrika), Sørøst Asia og Sentral og Sør Amerika. Sannsynligheten for matmangel i Sahel beltet, det sørlige Afrika, Middelhavsområdet, Sentral Europa og Amazonas er betydelig mindre ved 1,5 grader. Antallet mennesker som forventes å bli rammet av vannmangel er også halvert, selv om det vil være betydelige variasjoner fra region til region. Mange små øystater under utvikling vil få betydelig mindre press på ferskvannsressursene ved 1,5 grader enn ved 2 grader. TILTAK Både tilpasning og raske utslippskutt nødvendig Hvor stor risiko klimaendringene utgjør, varierer fra region til region. Hvor store konsekvensene av klimaendringer blir, avhenger blant annet også av hvor godt samfunnet er forberedt. Løsningene på klimaproblemet må derfor skreddersys og tilpasses utfordringene i forskjellige områder. Dårlig og kortsiktig planlegging kan føre til feiltilpasning. Jo varmere det blir, jo større sjanse er det for at vi ikke lenger kan tilpasse oss. Dersom vi fortsetter å slippe ut klimagasser, øker muligheten for at endringene blir så store at vi enten ikke kan komme tilbake til situasjonen vi hadde før eller at det vil kreve svært store kostnader å få det til. Trenger gode og langsiktige planer Det er derfor viktig at utslippene reduseres kraftig i løpet av de neste tiårene. Reduksjoner i klimagassutslipp og tilpasning må ses i sammenheng. Vi må finne de bærekraftige vinn vinn løsningene som både reduserer utslippene våre og sårbarheten for klimaendringer Klimaendringer og helse Publisert av Miljødirektoratet Klimaendringer påvirker allerede helsa til mange mennesker. FNs klimapanel forventer at klimaendringene vil påvirke millioner av menneskers helse i framtida. Hetebølgen i Europa i 2003 hadde store konsekvenser. Frankrike var spesielt hardt rammet, og nesten mennesker døde. Foto: Michel Longchamps, Flickr Rundt 90 prosent av dem som dør av malaria bor i Afrika, og de fleste er små barn. Klimaendringene vil føre til økt utbredelse av insektbårne sykdommer som malaria. Foto: WHO, Flickr TILSTAND Ekstremvær og endringer i miljøet påvirker helsa Både hetebølger og skogbranner, underernæring på grunn av mindre matproduksjon og sykdommer som overføres via vann, mat eller insekter er eksempler på hvordan klimaendringene påvirker helse negativt. Ifølge FNs klimapanel vil klimaendringene først og fremst forsterke helseproblemer som allerede eksisterer i perioden fram til Fram mot 2100 vil klimaendringene ha mer direkte konsekvenser og gi dårligere helse i mange regioner spesielt i de fattigste landene. Dersom dagens utslippsutvikling fortsetter, kan det innen 2100 bli umulig å gjøre normale aktiviteter utendørs i enkelte perioder av året i deler av verden hvor det blir svært varmt. Ekstremvær Klimaendringer påvirker helsa vår direkte ved at vi for eksempel utsettes for mer ekstremvær som hetebølger og flom. Vi blir også indirekte påvirket av endringer i økosystemer og miljøet, for eksempel ved at vannbårne sykdommer spres på grunn av mer nedbør og avrenning, eller ved at sykdommer som malaria og tropefeber flytter seg til nye områder på grunn av varmere klima. Hetebølger Ekstremvær er en av virkningene av klimaendringer som har størst påvirkning på helse i Europa, ifølge det Europeiske miljøbyrået (EEA). Dødelighet på grunn av hetebølger og flom er forventet å øke i framtida. Uten tilpasning, forventer miljøbyrået mellom og ekstra dødsfall i Europa hvert år på grunn av hetebølger innen Eldre har en dårligere evne til å regulere temperaturen i kroppen og er mer sårbare for høye temperaturer. I Europa er hetebølger ofte assosiert med høy luftforurensning og ozon konsentrasjon ved bakken, som forårsaker luftveissykdommer og for tidlig død. Tørke og flom Den største helsepåvirkningen fra klimaendringer i årene framover vil sannsynligvis komme som en konsekvens av mer tørke og flom. Mindre avlinger og dårligere tilgang på mat vil skape høyere risiko for underernæring. Flom kan gi umiddelbar død og skade og ødelegge avlinger, men kan også påvirke infrastruktur og medisinsk utstyr som skal hjelpe med å redusere skadene fra flommen. Flom kan også sende mennesker på flukt og føre til forurensing av miljøet, for eksempel ved at kjemikalier og helse og miljøskadelige stoffer spres i miljøet. Dette kan påvirke kvaliteten på drikkevann og jordbruksarealer. KONSEKVENSER Store fordeler med å begrense oppvarmingen til 1,5 grader I 2018 publiserte FNs klimapanel en rapport som blant annet ser på konsekvensene av en global oppvarming på 1,5 grader og høyere. Rapporten konkluderer blant annet med at det er store fordeler forbundet med å begrense global oppvarming til 1,5 grader, og at 2 grader oppvarming vil føre til mer alvorlige konsekvenser enn det som var estimert i tidligere rapporter. Dette er også tilfelle for virkninger på folkehelsa. Effektene av 1,5 grader oppvarming på helse, livsgrunnlag, mat og vannforsyning, menneskelig sikkerhet, infrastruktur og økonomisk vekst vil øke sammenlignet med i dag, og enda mer ved 2 grader global oppvarming. Marginaliserte og sårbare grupper blir hardere rammet ved en global oppvarming på 1,5 grader og mer. Dette gjelder spesielt urbefolkninger og samfunn i Arktis der befolkningen er avhengig av landbruk og kystnæringer, og små øystater under utvikling som ofte har begrenset mulighet til å tilpasse seg fra før av. Ved å begrense oppvarmingen til 1,5 grader, vil antallet mennesker som eksponeres for klimarelatert risiko og som er utsatt for fattigdom reduseres med flere hundre millioner fram mot Økt saltvannsintrengning, flom og skade på infrastruktur som følge av økte havnivåer er spesielt skadelig for små øystater, lavtliggende kystområder og elvedeltaer. Enhver økning i global oppvarming vil ha konsekvenser for helsa, og risikoen forbundet med skade og død fra hetebølger vil være lavere ved 1,5 grader enn ved 2 grader. Risikoen er spesielt høy i urbane strøk der byområder blir mye varmere enn landlige områder rundt. Sykdommer som malaria og denguefeber forventes å øke. TILTAK Kan forberede oss Hvor store konsekvenser klimaendringene gir, avhenger blant annet av hvor godt vi er forberedt. Sammenlignet med mange andre land er for eksempel Europa godt rustet for å håndtere helseeffektene fra klimaendringer. Malaria er ikke forventet å etablere seg i Europa, fordi vi har et godt helsesystem. Ekstremhendelser som flom eller langvarige hetebølger vil imidlertid sette et større press på helsesystemene våre. Å sørge for å ha god helseberedskap i utsatte områder kan redusere konsekvensene klimaendringer kan ha for helse. Mennesker som ikke har tilgang på gode helsesystem, er mer sårbare. Klimatiltak kan redusere luftforurensning Mange tiltak for å redusere utslipp av klimagasser, som for eksempel å erstatte bilkjøring med kollektivtransport og sykling, kan også ha positive helseeffekter i form av redusert luftforurensning. Les mer om klimaendringer, miljø og helse 5. Globale utslipp av klimagasser Publisert av Miljødirektoratet Utslippene av klimagasser har aldri vært høyere enn de er i dag, men de siste årene ser man konturene av en utflating. Side 60 / 126

61 Side 61 / 126

62 Side 62 / 126

63 Side 63 / 126

64 Side 64 / 126

65 Side 65 / 126

66 Side 66 / 126

67 Dersom vi skal redusere klimagassutslippene nok til å nå togradersmålet, må vi blant annet flerdoble andelen energi med null, eller lave klimagassutslipp som fornybar energi, kjernekraft og energiproduksjon med karbonfangst og lagring. Foto: Guy Gorek, Flickr TILSTAND Like mye utslipp de siste førti år som i I 2012 var de globale utslippene av klimagasser ca. 53,5 milliarder tonn CO -ekvivalenter. I 1970 ble det til sammenlikning sluppet ut ca. 27,5 milliarder tonn CO ekvivalenter. De siste førti årene har verden sluppet ut like mye klimagasser som det ble sluppet ut i hele perioden fra 1750 og fram til Innbyggerne i rike land har høyest utslipp Fram til 1970 sto de industrialiserte landene for den største veksten i totalutslippene. I de senere årene har utviklingslandene med de raskest voksende økonomiene, stått for mer av økningen. I 2013 var gjennomsnittlig utslipp per innbygger (uten utslipp og opptak fra skogbruk og endringer i arealbruk): ca. 20 tonn CO ekvivalenter i høyinntektsland som USA, Canada og Australia ca. 9 tonn CO -ekvivalenter i Norge, Kina og i gjennomsnitt for EU ca. 2 tonn CO -ekvivalenter i lavere mellominntektsland, som for eksempel India og Peru ca. 1 tonn eller mindre CO -ekvivalenter i lavinntektsland, som for eksempel Bangladesh, Kongo og mange fattige afrikanske land Kartene under viser de totale klimagassutslippene fra de ulike landene og utslippene fordelt på antall innbyggere i landene. Utslippene i Norge er årlig på ca. 50 millioner tonn CO2 ekvivalenter, og fordelt på ca. 5 millioner innbyggere blir det ca. 10 tonn per innbygger. Kartene er basert på data fra World Research Institute, som regner på klimagassutslipp fra flere land enn de som rapporterer til FNs klimakonvensjon. Tallene er derfor ikke identiske med tallene fra FNs klimakonvensjon. Det nederlandske forskningsinstituttet PBL har laget en oversikt over de globale CO -utslippene, utviklingen og fordelingen mellom utviklede land og utviklingsland. Se infografikken "Øker de globale CO -utslippene fortsatt?" (engelsk) DRIVKREFTER Vekst og fossile brensler Økonomisk vekst, befolkningsvekst og fortsatt bruk av fossile brensler for å dekke transport og energibehov, øker de globale klimagassutslippene. Klimagassutslippene vil fortsette å øke globalt, dersom vi ikke gjennomfører omfattende tiltak for å redusere utslippene. Produksjon og bruk av energi er den største kilden til klimagassutslipp i verden i dag. Lave utslipp og lav utslippsvekst i fattige land Jo rikere landene blir, jo høyere er som regel utslippene som kommer fra produksjonen av energi, transport, industri og bygg. Utslippene fra produksjonen av energi var åtte ganger større i 2010 enn i 1970 i øvre mellominntektsland. Figuren under viser en fordeling av utslippene etter sektor i de forskjellige gruppene land. Etter 1970 har utslippene økt i alle landgruppene. Veksten er lavest i de fattigste landene, hvor utslippene knapt har økt, og hvor utslippene kommer hovedsakelig fra jordbruk, forringelse av skog og endringer i arealbruk. TILTAK Må legge om I oktober 2018 publiserte FNs klimapanel en rapport som blant annet ser på konsekvensene av en global oppvarming på 1,5 grader og høyere, og hvor mye vi må kutte i klimagassutslippene våre for å begrense oppvarmingen til 1,5 grader eller 2 grader oppvarming. Dersom den globale oppvarmingen skal holdes under 1,5 grader, må de globale utslippene reduseres med prosent innen 2030, og utslippene må være på netto null rundt Ved netto null utslipp må det fjernes minst like mye CO fra atmosfæren som det slippes ut. Dersom oppvarmingen skal holdes under 2 grader må utslippene kuttes med 25 prosent innen 2030 og være netto null rundt Utslippsbaner som begrenser oppvarmingen til 1,5 grader, og som ikke er avhengig av netto negative utslipp i svært stor skala, kjennetegnes blant annet av: rask og dyptgående avkarbonisering av energiforsyningen i nær framtid raskere utslippsreduksjoner på etterspørselssiden bytte fra fossile brensler til elektrisitet i sluttbrukersektorer betydelig innsats for utslippsreduksjoner som implementeres de neste tiårene betydelig skifte i investeringsmønstre løsninger som fjerner CO utslipp fra atmosfæren brukes i stor skala før midten av dette århundret. Slike utslippskutt krever en hurtig og dyptgående transformasjon av systemene for energi, industri, landforvaltning, byer og infrastruktur. Reduksjoner kan oppnås gjennom raskere forbedring av energieffektiviteten og en flerdobling av andelen energikilder med null, eller lave klimagassutslipp, som fornybar energi, kjernekraft og energiproduksjon med karbonfangst og lagring Videre må vi unngå at vi låser oss til fortsatt høye utslipp i framtida ved å velge klimavennlige løsninger når vi investerer i infrastruktur og produkter med lang levetid. Hvis ikke, vil det bli vesentlig dyrere å bygge om og endre til teknologier med lavere utslipp i framtida. Forbruk og livsstil har stor betydning Mye av utslippene kan også kuttes ved at du og jeg tar mer miljøvennlige valg. Blant annet kan vi reise mindre eller bruke mer kollektivtransport, velge produkter med lang varighet og bruke energi mer effektivt hjemme. Hvis vi spiser mindre kjøtt og kaster mindre mat, kan de globale klimagassutslippene fra matproduksjon reduseres vesentlig. Mange virkemidler hjelper allerede Klimapolitikk har gjort at flere land har lyktes med å få ned klimagassutslippene sine. Landene har innført krav til energieffektivitet, forbrukermerking, avgifter på energibruk og på utslipp. Avgiftspolitikk er for eksempel en av grunnene til at veksten i utslippene nå er lavere enn den økonomiske veksten i flere land. Stadig flere land etablerer også kvotesystemer, slik at man setter begrensinger på utslippene av CO. Virkemidlene for å løse klimaproblemet vil være mest effektive dersom de innføres på tvers av landegrensene, og i flest mulig land. Les mer om internasjonal klimapolitikk og tiltak for å redusere klimagassutslipp Klimagasser Gasser i atmosfæren som absorberer varmestråling fra jorda. Denne strålingen sendes umiddelbart ut i alle retninger, både ut til verdensrommet og ned til jordoverflaten igjen. Sørger for at gjennomsnittstemperaturen på jorda holder seg på rundt 15 C, i stedet for 19 C som det ville vært uten drivhuseffekten. Øker mengden klimagasser, øker også temperaturen på jorda. Karbondioksid (CO ), metan (CH ), lystgass (N O) og f-gasser som KFK, HKFK, HFK, SF6 regnes som de viktigste klimagassene. Vanndamp er den gassen som har størst oppvarmingseffekt, men regnes ikke blant de klimagassene det er mulig å begrense utslippene av. CO2-ekvivalenter Benevning som brukes for å kunne sammenligne de ulike klimagassenes evne til å varme opp atmosfæren. Utslipp av en gitt klimagass målt i CO2-ekvivalenter er et uttrykk for hvor mye CO 2 som skal til for å gi tilsvarende oppvarming. GWP (globalt oppvarmingspotensial) er et uttrykk for hvor sterk gassen er, og brukes som omregningsfaktor. GWP for CO er per defininsjon lik 1, mens metan har GWP på 25 og lystgass har 298. Mange av f gassene har svært høye GWP verdier. 2 Les mer om GWP og drivhuseffekten Side 67 / 126

68 6. Skog og klima Publisert av Miljødirektoratet Skogen er viktig for jordas klima, fordi den tar opp og lagrer CO2. De siste tiårene har avskoging i tropiske strøk vært en viktig kilde til utslipp av CO2. Avskoging i tropene øker CO2 konsentrasjonen i atmosfæren. Foto:iStockphoto Effektene av avskogingen i tropene motvirkes i noen grad av økt tilvekst i skogene i nord. Foto: istockphoto TILSTAND Skogen tar opp og lagrer CO2 Skogen spiller en viktig rolle i klimasammenheng. Trær og annen vegetasjon tar opp karbondioksid (CO2) gjennom fotosyntesen. Noe åndes ut igjen. Resten lagres til treet råtner eller forbrennes, og slippes ut til atmosfæren i form av CO2. Dersom det er dårlig tilgang til oksygen når treet råtner, vil klimagassen metan bli dannet og sluppet ut. Når et tre er hogget kan det brukes til ulike formål, for eksempel tømmer, bygningskonstruksjoner, tremasse og papir. Karbonet vil da bli lagret i disse produktene. Dersom treet blir til produkter med lang levetid vil det være positivt for klimaet. Årsaken er at det utsetter utslippet av CO2 fra trevirket. PÅVIRKNING Avskoging viktig årsak til mer CO2 i atmosfæren Skogen dekker om lag 4 milliarder hektar, eller om lag 31 prosent, av jordas landareal. Avskoging fører til reduksjon i det globale karbonlageret og tilsvarende økning av CO2 i atmosfæren og i havet. De siste årene har avskoging, særlig i varmere strøk, bidratt til utslipp av CO2. I 2004 anslo FNs klimapanel at avskoging sto for om lag 17 prosent av det globale utslippet av klimagasser. Den siste hovedrapporten fra FNs klimapanel (femte hovedrapport) anslår at ca. 12 prosent av de globale utslippene av klimagasser i perioden 2000 til 2010 kom fra avskoging og arealbruksendringer. Årsaken til at andelen har sunket de siste årene er blant annet at utslippene fra fossile brensler har økt. Uansett er utslipp av CO2 fra avskoging en viktig årsak til at CO2 konsentrasjonen i atmosfæren har økt siden førindustriell tid. Nettoopptak av CO2 i kaldere strøk Skogene i kaldere strøk er også viktig for klimaet. I disse områdene har skogen nå et nettoopptak av CO2. I Norge er skogen en kilde til opptak av CO2, fordi tilveksten er større enn avvirkningen. Selv om den norske skogen vokser sakte, har den årlige tilveksten økt siden tidlig i forrige århundre. Hvert år bidrar dette til at skogen tar opp store mengder CO2, tilsvarende rundt halvparten av de totale norske klimagassutslippene. Se kart hos Global Forest Watch som blant annet viser avskoging over hele kloden Side 68 / 126

69 7. FNs klimapanel (IPCC) Publisert av Miljødirektoratet FNs klimapanel forsker ikke selv, men samler og vurderer ny forskning på klimaendringer. De uavhengige rapportene fra klimapanelet har blitt det viktigste grunnlaget for klimaforhandlingene. Side 69 / 126

70 Side 70 / 126

71 Side 71 / 126

72 Side 72 / 126

73 Side 73 / 126

74 Side 74 / 126

75 Side 75 / 126

76 I oktober 2015 ble Hoesung Lee fra Sør Korea (t.h.) valgt til ny leder av FNs klimapanel (IPCC). Han skal lede arbeidet med klimapanelets sjette hovedrapport. Foto: Miljødirektoratet I de første rapportene fra FNs klimapanel (fra 1990 og 1995) var hovedkonklusjonen at det trolig har vært en merkbar menneskelig påvirkning på det globale klimaet. Denne slutningen ble forsterket i klimapanelets tredje rapport i I den fjerde rapporten fra 2007 mente forskerne at det var 90 prosent sikkert at menneskelig aktivitet siden 1750 har bidratt til global oppvarming. I den femte rapporten, som ble ferdigstilt og lansert i november 2014, slår klimapanelet fast at det er mer enn 95 prosent sikkert at menneskelig påvirkning har bidratt til mer enn halvparten av temperaturendringer målt siden Det er flere grunner til at forskerne er sikrere i sin sak enn tidligere. De har temperaturdata og andre data for lengre perioder, nye estimater for naturlige variasjoner og bedre beregningsmodeller både for menneskeskapte og naturlige påvirkninger på klimaet. Neste rapport kommer i perioden Den sjette hovedrapporten fra FNs klimapanel skal legges fram i perioden Spesialrapporter fram mot 2020 I tillegg til hovedrapportene utgis spesialrapporter som tar for seg mer avgrensede problemstillinger. Eksempler er spesialrapporter om CO2 fangst og lagring og om flytrafikk. Klimapanelet utarbeider også metoderapporter på for eksempel retningslinjer for beregning av utslipp, i tillegg til kortere rapporter på avgrensede felt. I 2018 la FNs klimapanel fram en spesialrapport om virkningene av klimaendringene ved 1,5 grads oppvarming, og beregninger av hvor mye utslippene må reduseres for å begrense oppvarmingen til 1,5 grad. Klimapanelet skal også å lage to andre spesialrapporter før Den ene rapporten skal være om klimaendringer, hav og kryosfæren og den andre skal være om klimaendringer, ørkenspredning, utarming av jord, bærekraftig forvaltning av jord, matsikkerhet og opptak og utslipp (flukser) av klimagasser i økosystemer på land. De tre spesialrapportene skal lages så tidlig som mulig i arbeidssyklusen for sjette hovedrapport. Hvordan utarbeides hovedrapportene? Et viktig mål med rapportene er å få et bredt og komplett bilde av fagfeltet. Samtidig skal resultatene, spesielt i sammendragene, kommuniseres på en måte som er forståelig for beslutningstakere. Delrapportene skal også godkjennes av klimapanelet i plenum. Teksten i sammendraget for beslutningstakere gjennomgås linje for linje og man oppnår konsensus om den endelige teksten. Dermed blir en rekke personer som arbeider med klimaendringer på ulike fagfelt og nivåer involverte i arbeidet Forskere og vitenskapelig personell Underlaget for rapportene er publiserte artikler fra en stor andel av verdens totale ekspertkompetanse på klimafeltet og trolig flere titalls tusen personer. I visse tilfeller, for eksempel når det gjelder tiltak, kan også materiale fra anvendt forskning og utvikling bli benyttet. Hovedrapporten inneholder til sammen flere tusen referanser. Delrapportenes forfattere Forfatterne gjennomgår omfattende vitenskapelig materiale innenfor det enkelte fagfeltet før de skriver rapportene. De legger spesielt vekt på forskningen som er publisert etter forrige hovedrapport. De nye rapportene beskriver særlig områder hvor det er kommet ny forskning og kunnskap. I tillegg blir funnene fra tidligere rapporter oppdatert. For hver delrapport lager forfatterteamet utkast til et teknisk sammendrag og et sammendrag for beslutningstakere. Totalt er flere hundre forfattere involvert i å utarbeide hver delrapport. Disse er listet opp i slutten av rapportene. Arbeidet er organisert med ledere for hver rapport, ledere for delkapitlene, hovedforfattere, bidragsytere og sekretariat. Forfatterne er eksperter på relevante fagfelt. Det er en overvekt av personer fra forsknings og universitetsmiljøer og meteorologiske institutter. Forfatterne velges ut av klimapanelets byrå blant annet på grunnlag av nominasjoner fra hvert enkelt land. Også fra norske forskningsmiljøer bidrar flere eksperter som forfattere, både i hovedrapportene og spesialrapportene. I arbeidet med sjette hovedrapport er Jan Fuglestvedt fra CICERO valgt inn i klimapanelets byrå. Kommentarer til rapportutkastene Utkastene til hver rapport sendes ut på to høringsrunder: Eksperthøring: Det første rapportutkastet sendes direkte fra klimapanelet til eksperter. Kombinert ekspert og myndighetshøring: Det andre rapportutkastet sendes fra klimapanelet til både eksperter og nasjonale koordinatorer. De som har gitt kommentarer i høringene, er listet opp i rapportenes vedlegg. Godkjenning av sammendrag for beslutningstakere I sammendraget for beslutningstakere oppsummeres de viktigste konklusjonene fra en delrapport. Disse er presentert som korte hovedkonklusjoner og forklaringer. Utkastet til sammendraget skrives av de som har skrevet hovedrapporten. Sammendraget er også en del av høringsrundene. I tillegg til prosessen som gjelder hele rapporten, blir sammendraget for beslutningstakere godkjent linje for linje i et plenumsmøte. Alle land som er med i klimapanelet det vil si de fleste land i verden inviteres til dette møtet. Vanligvis stiller omkring 100 land, deriblant alle de største landene. Representantene på dette møtet kommer ofte fra miljø eller energiforvaltning, men det er også en del forskere blant landrepresentantene. I tillegg deltar de sentrale forfatterne av den aktuelle rapporten. En rekke andre FN organisasjoner og interesseorganisasjoner er også invitert som observatører. Diskusjonen på møtet dreier seg blant annet om framstillingsform og prioritering av stoff. I dette arbeidet er dialogen mellom landenes representanter og forfatterne sentral. Sammendraget skal i sin helhet bygge på den underliggende rapporten. De sentrale forfatterne deltar på møtet og skal godkjenne alle endringer. Basert på enstemmighet Klimapanelet bygger på enstemmighet. Når sammendraget for beslutningstakere er vedtatt, anses dette og alt underliggende materiale som godkjent av alle landene. Eventuelle innvendinger fra enkeltland vil komme fram av anmerkninger i teksten, men forekommer sjelden. På møtet blir man også enige om en liste over eventuell redigering som skal gjøres i den underliggende rapporten. Denne listen blir utarbeidet av forfatterne. Endringene er oftest av redaksjonell art og knyttet til framstillingsform og språkbruk. Arbeidet med synteserapporten Synteserapporten er basert på materialet i de tre delrapportene. Den sammenstiller de viktigste vitenskapelige funnene fra delrapportene. Også denne rapporten er gjennom to høringsrunder, og sammendraget for beslutningstakere godkjennes i plenum sammen med de sentrale forfatterne. FNs klimapanel FNs klimapanel ble etablert i 1988 av Verdens meterologiorganisasjon (WMO) og FNs miljøprogram (UNEP). Engelsk navn: Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC) Vurderer all ny forskning som er relevant for å forstå hvordan menneskeskapte utslipp skaper klimaendringer, hvilke virkninger klimaendringer kan ha, og hvilke tiltak og virkemidler som kan redusere klimaendringer og utslipp Gjennomgår tusenvis av studier for å lage hovedrapporter som oppsummerer status for kunnskapen om klima, i tillegg til mer tematiske spesialrapporter Vurderingene er politisk nøytrale og baserer seg på all relevant litteratur som tilfredsstiller vanlige krav til dokumentasjon i vitenskapelig publisering Klimapanelet driver ikke egen forskning eller overvåking FNs klimapanel og sannsynlighet FNs klimapanel oppgir sannsynligheten knyttet til beregninger i prosent: prosent: Ekstremt sannsynlig prosent: Sannsynlig prosent: Omtrent like sannsynlig som ikke 0-33 prosent: Usannsynlig 0-5 prosent: Ekstremt usannsynlig Klimapanelets rapporter Klimapanelets arbeid er konsentrert rundt hovedrapporter som kommer med 5 6 års mellomrom. Selv om rapportene er politisk nøytrale, anses de for å være det viktigste faglige grunnlaget for internasjonal klimapolitikk. Hovedrapportene består av tre delrapporter som tar for seg ulike deler av fagfeltet, i tillegg til en synteserapport: 1. Det klimavitenskapelige grunnlaget 2. Virkninger, tilpasninger og sårbarhet 3. Tiltak og virkemidler for å redusere klimaendringer og utslipp Hver av de tre delrapportene er på nesten 1000 sider og har fagkapitler. I hvert fagkapittel er det listet opp referanser for de vitenskapelige kildene som danner utgangspunktet for teksten. Hver delrapport inneholder et lengre teknisk sammendrag og et kortere sammendrag som er egnet for beslutningstakere. Synteserapporten kommer til slutt og sammenstiller hovedfunnene i de tre delrapportene. Den inneholder et teknisk sammendrag, et sammendrag for beslutningstakere og svar på ofte stilte spørsmål om klimaendringene. Side 76 / 126

77 8. Internasjonale klimaforhandlinger Publisert av Miljødirektoratet Rammeverket for det internasjonale klimasamarbeidet er FNs klimakonvensjon, hvor 195 land er med. Se filmen om internasjonale klimaavtaler fra klimafilm.no Rapportene fra FNs klimapanel utgjør det faglige grunnlaget for de internasjonale klimaforhandlingene. Klimapanelet vurderer all ny forskning som er relevant for å forstå hvordan menneskeskapte utslipp skaper klimaendringer, hvilke virkninger klimaendringer kan ha, og hvilke tiltak og virkemidler som kan redusere klimaendringer og utslipp. Hvis vi fortsetter som i dag, og utslippene fortsetter å øke, kan vi få en utviklingsbane med svært dramatiske konsekvenser. Les mer på nettsidene til klimakonvensjonens sekretariat (engelsk) COP23 BONN I 2017 Partskonferansen i 2017 i Bonn i Tyskland Konferansen ble holdt november Partskonferansen ble ledet av Fiji, men organisert i Bonn i Tyskland. Hovedfokuset var å sikre framdrift for de ulike delene av regelverket for Parisavtalen. Framdriften var ujevn, og det gjensto mye arbeid før regelverket skulle kunne vedtas på klimakonferansen i desember Fiji lyktes med å lansere en stor internasjonal diskusjon om utslippsreduksjoner i 2018 (Talanoa dialogen). Hensikten er at landene skal vurdere å øke sine ambisjoner i 2020 slik Parisavtalen legger opp til. Les mer: COP23 på nettsiden til klimakonvensjonens sekretariat COP22 MARRAKECH I 2016 Partskonferansen i 2016 i Marrakech i Marokko Konferansen ble holdt november 2016, kun få dager etter at Parisavtalen trådde i kraft 4. november. Over 55 land som til sammen står for over 55 prosent av klimagassutslippene hadde da ratifisert avtalen blant dem de to store utslippsnasjonene Kina og USA, som til sammen står for nesten 40 prosent av verdens klimagassutslipp. Årets klimatoppmøte ble det første partsmøtet under Parisavtalen. En viktig del av møtet var derfor å starte forhandlingene rundt et mer detaljert regelverk, slik at landene vet hvordan de skal gjennomføre avtalen. Dette gjelder områder som utslippsreduksjoner, rammeverket for måling og rapportering, gjennomgangen av kollektiv framgang, klimatilpasning, klimafinansiering og teknologioverføring. Les mer: COP22 på nettsiden til klimakonvensjonens sekretariat COP18 DOHA I 2012 Andre møter under Klimakonvensjonen I tillegg til partskonferansene holdes en rekke møter og konferanser under Klimakonvensjonen for å diskutere mer tekniske spørsmål og forberede saker til partskonferansene. FNs klimakonvensjon (UNFCCC) FNs rammekonvensjon om klimaendringer (Klimakonvensjonen) ble vedtatt i 1992 og er ratifisert av 195 parter. Det langsiktige målet er at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren skal stabiliseres på et nivå som forhindrer en farlig og negativ menneskeskapt påvirkning på klimasystemet. Dette målet har blitt konkretisert gjennom Parisavtalen, der man ble enige om at den globale oppvarmingen må holdes godt under to grader sammenlignet med førindustriell tid og vi skal tilstrebe 1,5 grads oppvarming Togradersmålet Publisert av Miljødirektoratet Verdens ledere ble i Parisavtalen enige om at den globale oppvarmingen må holdes godt under to grader og vi skal tilstrebe 1,5 grad for at vi skal unngå farlige klimaendringer. Vi har begrenset kunnskap om hva som skal til for å begrense oppvarmingen til 1,5 grad, men FNs klimapanel har beregnet hva som skal til for å holde oppvarmingen under to grader. Partskonferanser under klimakonvensjonen Partene til FNs klimakonvensjon møtes hvert år for å vurdere fremgangen i det internasjonale klimasamarbeidet. På disse partskonferansene kalt Conference of the Parties, COP deltar statsledere, ministre og embedsverk fra de forskjellige landene. Konvensjonen har ikke tallfestede utslippsforpliktelser for de enkelte landene. Den slår likevel fast at de industrialiserte landene må «gå foran» ved å gjennomføre nasjonale virkemidler og tiltak. Etter at klimakonvensjonen ble vedtatt i 1992 har det vært jevnlige partskonferanser. Noen av de viktige er: Kyoto i 1997: Kyotoavtalen forhandlet fram. Avtalen gjelder for perioden og gir utslippsforpliktelser for mange industrialiserte land. Bali i 2007: Klimaforhandlingene ble delt i to hovedspor. Et spor omfatter forhandlinger om en ny forpliktelsesperiode under Kyotoavtalen, og det andre er rettet mot å etablere forpliktelser om utslippsreduksjoner for alle land, inkludert USA og utviklingslandene. København i 2009: Partene lyktes ikke i å konkludere i spørsmålet om en ny forpliktelsesperiode under Kyotoavtalen. Møtet resulterte imidlertid i København avtalen, en politisk beslutning som ikke ble formelt vedtatt under klimakonvensjonen. Avtalen etablerte for første gang at tiltak for utslippsreduksjoner skulle konkretiseres også for utviklingslandene. Tiltakene skulle forankres og følges opp under klimakonvensjonen. Cancún i 2010: Partene framforhandlet et sett av beslutninger som ga sterkere forankring av København avtalen med utfyllende elementer og regler på flere områder. Durban i 2011: Enighet om å forhandle fram en juridisk bindende avtale som skal omfatte alle et såkalt veikart. Forhandlingene skal avsluttes i 2015 og avtalen skal gjelde fra Doha i 2012: Enighet om detaljene for en ny forpliktelsesperiode under Kyotoavtalen for Denne omfatter færre land enn i perioden Paris i 2015: Parisavtalen blir den første rettslig bindende klimaavtalen med reell global deltakelse fra alle land. Marrakech i 2016: Første partsmøte under Parisavtalen, og starten på å forhandle det nødvendige regelverket for implementering av avtalen. Katowice i 2018: Regelverket for Parisavtalen ble vedtatt, og omfatter blant annet utslippsreduksjoner, klimatilpasning, finansiering og støtte, måling og rapportering, globale gjennomganger under avtalen og etterlevelse. Les mer om de ulike partskonferansene under. COP24 KATOWICE I 2018 Partskonferansen i 2018 i Katowice i Polen Konferansen ble holdt desember Regelverket for Parisavtalen ble vedtatt av klimakonferansen over et døgn på overtid. Regelverket vil hjelpe land med å gjennomføre Parisavtalen, og er viktig for å styrke det internasjonale klimasamarbeidet. Regelverket omfatter alle området under Parisavtalen, blant annet utslippsreduksjoner, klimatilpasning, finansiering og støtte, måling og rapportering, globale gjennomganger under avtalen og etterlevelse. Det var ikke mulig å finne enighet om regelverket på markedssamarbeid mellom land og arbeidet på dette området vil derfor fortsette i Det ble enighet om urfolksplattformen, noe som var svært viktig for å inkludere urfolk og lokalsamfunn i arbeidet under Parisavtalen. Talanoa dialogen resulterte i en erklæring fra presidentskapet, og klimakonferansen inviterte landene til å vurdere utfallet når de vurderer sine mål og sin innsats før Les mer: COP24 på nettsiden til klimakonvensjonens sekretariat Neste partskonferanse vil bli ledet av Chile. COP21 PARIS I 2015 Partskonferansen i 2015 i Paris i Frankrike Konferansen ble holdt i november/desember 2015 og den endelig Parisavtalen ble vedtatt over ett døgn etter planen. Parisavtalen er den første rettslig bindende klimaavtale med reell global deltakelse fra alle land. Alle land har plikter og rettigheter i den nye avtalen, og alle land skal ha utslippsmål de skal rapportere på. Avtalen regnes som et gjennombrudd i klimaforhandlingene, fordi andre avtaler under klimakonvensjonen har hovedsakelig bare hatt forpliktelser for industriland. Parisavtalen skal bidra til økt innsats for utslippsreduksjoner og forsterke arbeidet med klimatilpasning. Avtalen gir også en klar retning for fremtidig klimainnsats og inneholder bestemmelser som gjør at innsatsen vil styrkes over tid. Les mer: COP21 på nettsiden til klimakonvensjonens sekretariat COP20 LIMA I 2014 Partskonferansen i 2014 i Lima i Peru Konferansen ble holdt i desember og ble avsluttet over ett døgn etter planen. De viktigste resultatene fra Lima er: skisse til klimaavtale som skal forhandles om i Paris i 2015 føringer for hvordan de nasjonale bidragene skal beregnes. Det skal være mulig å sammenligne de enkelte lands bidrag, slik at vi får et bedre grunnlag for å si noe om den samlede klimaeffekten. Landenes bidrag skal rapporteres til FN i løpet av første kvartal videreføring av arbeidet for raske utslippsreduksjoner før 2020 Les mer: COP20 på nettsiden til klimakonvensjonens sekretariat COP19 WARSAWA I 2013 Partskonferansen i 2013 i Warszawa i Polen Denne konferansen i november 2013 ble avsluttet over ett døgn etter planen. De viktigste resultatene fra Warzawa var: enighet om plan for videre prosess mot ny klimaavtale i 2015 etablering av ny mekanisme for tap og skade knyttet til konsekvenser av klimaendringer gjennombrudd i forhandlingene om utslipp fra skog i utviklingsland Det ble ingen nye planer for økte utslippskutt på kort sikt og heller ingen nye tallfestede løfter for langsiktig klimafinansiering. Les mer: COP19 på nettsiden til klimakonvensjonens sekretariat Partskonferansen i 2012 i Doha i Qatar De viktigste resultatene fra Doha var: endelig vedtak om Kyotoavtalens andre forpliktelsesperiode avslutning av forhandlingene under Baliplanen oppstart av forhandlingene om ny global avtale i 2015 og tiltaksplan for økte utslippskutt bekreftelse av i landenes løfte om å mobilisere 100 mrd USD fram til 2020 vedtak om å utvikle institusjonelle strukturer under Klimakonvensjonen for å håndtere tap og skade som følge av klimaendringer Les mer: COP18 på nettsiden til klimakonvensjonens sekretariat COP17 DURBAN I 2011 Partskonferanse i 2011 i Durban i Sør Afrika Resultatet fra Durban hadde fire hovedelementer: en ny forpliktelsesperiode under Kyotoavtalen. Det ble lagt opp til at den formelle tallfestingen av forpliktelsene skulle skje på partskonferansen i et historisk vedtak om å forhandle fram en juridisk bindende avtale som skal omfatte alle et såkalt veikart. Forhandlingene skal avsluttes i 2015 og avtalen skal gjelde fra etablering av det grønne klimafondet, som har potensial til å bli et meget stort fond og en hovedkanal for klimafinansiering til utviklingsland. oppfølging av Cancúnavtalen, med blant annet etablering av rammeverk for tilpasning, nytt regelverk for rapportering og kontroll av alle land, samt konkret oppfølging av utslippskutt fram mot Les mer: COP17 på nettsiden til klimakonvensjonens sekretariat Side 77 / 126

78 Side 78 / 126

79 Side 79 / 126

80 Side 80 / 126

81 Side 81 / 126

82 Side 82 / 126

83 Side 83 / 126

84 FNs klimapanel skriver at det er mulig å nå togradersmålet, men det krever at vi omstiller oss. Vi må gjøre store endringer i produksjons og forbruksmønsteret vårt. Foto: Simeon Lazarov, Environment & Me /EEA For å holde oppvarmingen til under to grader sammenlignet med førindustriell tid, må de globale klimagassutslippene i 2050 være mellom prosent lavere enn i Utslippene må være nær null eller under null i 2100, ifølge FNs klimapanels femte hovedrapport. I 2018 skal FNs klimapanel legge fram en spesialrapport om virkningene av klimaendringene ved 1,5 grads oppvarming og beregninger for hvor mye utslippene må reduseres for å begrense oppvarmingen til 1,5 grad. Les mer om Parisavtalen Hva er farlige klimaendringer? Det er komplisert å definere hva som er farlige forstyrrelser av klimasystemet, blant annet fordi mange kan ha forskjellige definisjoner hva som er farlig. Konsekvensene av klimaendringer og risikoen for at de skader oss, avhenger ikke bare av hvordan naturen endrer seg, men også hvor eksponert og sårbare vi er. Konsekvensene av enkelte risikoer fra klimaendringer, som for eksempel at viktige økosystemer går tapt, vil være «vesentlige» allerede ved en global temperaturøkning på under to grader. Hvis temperaturen øker med mer enn fire grader, vil disse risikoene være «høy» eller «veldig høy». Stor og rask temperaturøkning på grunn av høye klimagassutslipp øker sannsynligheten for alvorlige, varige og såkalte irreversible klimaendringer. Dette er endringer som blir så store at vi enten ikke kan komme tilbake til situasjonen vi hadde før eller at det vil kreve svært store kostnader å få det til. Verden på karbonbudsjett FNs klimapanel skriver at det er mulig å nå togradersmålet. Men det vil kreve at vi omstiller oss på mange samfunnsområder, og vi må gjøre store endringer i produksjons og forbruksmønsteret vårt. Dersom det skal være sannsynlig å nå togradersmålet, må vi begrense de totale utslippene våre til 2900 milliarder tonn CO2. Fra perioden fram til 2011 slapp verden ut rundt 1900 milliarder tonn CO2. Det betyr at vi allerede har sluppet ut nesten to tredjedeler av den totale mengden CO2 vi kan slippe ut og samtidig overholde togradersmålet. Hvis vi fortsetter med dagens utslippsnivå, vil karbonbudsjettet være oppbrukt allerede i løpet av de neste år (regnet fra 2011). Mindre enn 140 tonn CO2 per verdensborger Dersom vi fordeler det resterende karbonbudsjettet på alle menneskene på jorda, er det mindre enn 140 tonn CO2 per person. I dag slipper en gjennomsnittlig nordmann ut ca. 10 tonn CO2 per år, mens gjennomsnittet for verden er ca. 7 tonn per år. Dersom hele verdenssamfunnet skulle slippe ut like mye per innbygger som vi gjør i Norge i dag, ville karbonbudsjettet bli brukt opp før Dersom vi også skal ta hensyn til den forventede befolkningsveksten i verden, vil vi ha brukt opp budsjettet enda tidligere. Karbonbudsjettet er bare knyttet til klimagassen CO2. Utslipp av de andre klimagassene påvirker også oppvarmingen. Les mer om Norge som lavutslippssamfunn Trenger nye løsninger I dag er produksjon og bruk av energi den største kilden til klimagassutslipp i verden. Verdens energibehov øker i takt med befolkningsveksten spesielt i områder hvor levestandarden må forbedres. Energiproduksjon og bruk vil derfor fortsette å være den største kilden til klimagassutslipp, med mindre vi finner nye løsninger med lavere utslipp. FNs klimapanel viser at vi må bruke mye mer fornybar energi, kjernekraft og strømproduksjon med karbonfangst og lagring dersom vi skal nå togradersmålet. I dag er omtrent 30 prosent av energien vi bruker til å produsere strøm, fornybar eller har lave utslipp. Denne andelen må økes til over 80 prosent innen Strømproduksjon basert på fossile brensler uten karbonfangst og lagring må være nesten fullstendig faset ut innen slutten av århundret. I tillegg må vi bruke energien mer effektivt enn vi gjør i dag. Mindre investeringer i fossil energi og mer i fornybar For å nå togradersmålet sier klimapanelet at investeringer i teknologier som baserer seg på fossile energikilder som for eksempel kullkraftverk og bensinbiler må gå ned. De anslår at det er behov for å redusere disse investeringene med omlag 30 milliarder amerikanske dollar i året (185 milliarder norske kroner) fram til I samme periode må investeringene i lavutslippsteknologi for strømproduksjon økes med omtrent 147 milliarder amerikanske dollar i året (900 milliarder norske kroner). Til sammenlikning investeres det i dag omtrent 1200 milliarder amerikanske dollar (7400 milliarder norske kroner) i energi på verdensbasis hvert år. Må fjerne CO2 fra atmosfæren For å nå togradersmålet trenger vi også tiltak som fjerner CO2 fra atmosfæren for eksempel ved å plante skog, slik at naturen tar opp mer CO2. Et annet tiltak som kan fjerne CO2 fra atmosfæren er å produsere energi fra biomasse og samtidig fange og lagre CO2 gassen som oppstår i produksjonen. Jo mer vi klarer å redusere klimagassutslippene før 2050, jo mindre må vi kompensere med å fjerne CO2 fra atmosfæren mot slutten av århundret. Sannsynligheten for at vi når togradersmålet øker dersom vi klarer å kutte utslippene tidlig i århundret. Klimapanelet påpeker at det veldig risikabelt å gjøre seg for avhengig av å måtte fjerne CO2 fra atmosfæren. Fortsatt vekst i forbruk Dersom vi ikke gjør noen endringer, forventes den framtidige veksten i forbruket vårt å være 1,6 til 3 prosent i året. Dersom vi gjennomfører tiltak for å begrense temperaturøkningen i tråd med togradersmålet, vil veksten i forbruk bli redusert med 0,06 prosentpoeng i året. Da er ingen av de eventuelle fordelene ved å redusere klimagassutslipp som for eksempel mindre luftforurensning eller negative følger, tatt med. Forutsetningen for regnestykket er: At alle land setter i gang tiltak samtidig, at vi får en global pris på CO2 utslipp, og at alle de viktigste lavutslippsteknologiene er tilgjengelige. Dersom vi utsetter å gjennomføre tiltakene, vil kostandene bli større. Kan ha positive og negative tilleggseffekter Bruk av renere energikilder gir mindre klimagassutslipp, samtidig som luftkvaliteten forbedres. Utslippskutt kan også gi mer bærekraftig jordbruk og skogbruk og bedre beskyttelse av økosystemer. Samtidig kan klimatiltak også ha negative effekter, for eksempel kan omfattende planting av skog påvirke naturmangfold og matsikkerhet negativt. Hva kan du og jeg gjøre? Figuren under viser eksempler på utslippskutt som vi alle kan bidra til. FNs klimakonvensjon (UNFCCC) FNs rammekonvensjon om klimaendringer (Klimakonvensjonen) ble vedtatt i 1992 og er ratifisert av 195 parter. Det langsiktige målet er at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren skal stabiliseres på et nivå som forhindrer en farlig og negativ menneskeskapt påvirkning på klimasystemet. Dette målet har blitt konkretisert gjennom Parisavtalen, der man ble enige om at den globale oppvarmingen må holdes godt under to grader sammenlignet med førindustriell tid og vi skal tilstrebe 1,5 grads oppvarming Kyotoprotokollen Publisert av Miljødirektoratet 1 Kyotoprotokollen, eller Kyotoavtalen, er en juridisk bindende avtale som setter tallfestede og tidsbestemte forpliktelser for hvor mye klimagassutslipp industrilandene må kutte. Avtalen ble vedtatt i 1997, og til sammen har 191 land og EU ratifisert avtalen. Side 84 / 126

85 Side 85 / 126

86 Side 86 / 126

87 Side 87 / 126

88 Side 88 / 126

89 Side 89 / 126

90 Side 90 / 126

91 Side 91 / 126

92 Kyotoprotokollen etablerer nye folkerettslige utslippsforpliktelser under et internasjonalt regelbasert system. Det har stor verdi i seg selv og for klimaforhandlingene generelt. Foto: UNClimate change, Flickr Partene til FNs klimakonvensjon (UNFCCC) møtes hvert år for å vurdere framgangen i det internasjonale klimasamarbeidet. Kyotoprotokollen ble ferdigforhandlet og vedtatt på partsmøtet i Kyoto i Japan i desember Avtalen innebar opprinnelig at 37 industriland skulle redusere utslippene av klimagasser med minst fem prosent i forhold til hva utslippene var i 1990 i perioden Utslippsforpliktelsene under Kyotoprotokollen gjelder bare industriland som er inkludert i klimakonvensjonens Annex I. På partsmøtet i Doha i 2012 ble det enighet om å forlenge Kyotoprotokollen med en ny forpliktelsesperiode for Denne omfatter færre land enn den første perioden. Tre fleksible mekanismer Kyotoprotokollen åpner for at land kan innfri forpliktelsene sine ved bruk av tre fleksible mekanismer. Bruken av de såkalte Kyoto mekanismene skal være et supplement til nasjonale tiltak. 1. Felles gjennomføring Felles gjennomføring mekanismen (Joint Implementation) åpner for at land kan bli godskrevet utslippsreduksjoner innenfor egne grenser ved å investere i prosjekter som reduserer utslipp i andre land som har forpliktelser under Kyoto. Det kan foregå ved at myndighetene i to eller flere land samarbeider om finansiering av og støtte til investeringsprosjekter som kan redusere de totale utslippene. Enkeltbedrifter i landene kan også samarbeide og rapportere til myndighetene. Felles gjennomføring utnytter fordelen av at det i noen land er billigere å redusere utslipp enn i andre land. Investoren kan bli kreditert for hele eller deler av utslippsreduksjonen. Les mer om felles gjennomføring på nettsidene til FNs klimakonvensjon 2. Den grønne utviklingsmekanismen Den grønne utviklingsmekanismen (Clean Development Mechanism) gjør det mulig å godskrive utslippsreduksjoner ved å investere i prosjekter som reduserer utslipp i utviklingsland som ikke har forpliktelser under Kyotoprotokollen. Prosjektene bidrar til bærekraftig utvikling i utviklingslandet, samtidig som klimagassutslippene reduseres. Ordningen bidrar til overføring av penger og teknologi fra industriland til utviklingsland. Private selskaper og organisasjoner kan også investere i og gjennomføre slike prosjekter. Salg av klimakvoter under denne ordningen ("CDM kvoter") skal føre til at prosjekter som ellers ikke ville blitt gjennomført, blir realisert. Ett eksempel kan være at man bygger ut vind eller vannkraft, selv om det er dyrere enn kullkraft. FN har et omfattende system for å sikre at slike prosjekter faktisk begrenser utslippene av klimagasser. Blant annet må det dokumenteres at prosjektet ikke ville blitt gjennomført uten salg av klimakvoter. Klimakvotene blir først utstedt når prosjektet har gitt målbare, reelle utslippsreduksjoner. Noen prosjekter under Den grønne utviklingsmekanismen har vært kritisert for at de ikke har bidratt til utslippsreduksjoner og bærekraftig utvikling. Det pågår et kontinuerlig arbeidet for å forbedre prosjektene og regelverket i Den grønne utviklingsmekanismen. Les mer om den grønne utviklingsmekanismen på nettsidene til FNs klimakonvensjon 3. Internasjonal kvotehandel Mekanismen handler om internasjonal handel med utslippskvoter (Emissions trading). En slik kvotehandel innebærer at det settes et tak på utslipp i tråd med landenes avtalte utslippsforpliktelse. Slik kan et land som slipper ut mindre enn landets utslippsgrense selge overskuddet av kvoter til andre som ikke har klart å holde seg under utslippsgrensen. Bruken av disse såkalte Kyoto mekanismene skal være et supplement til nasjonale tiltak. Kyotoprotokollen åpner til en viss grad opp for at tiltak innen skogbruk og arealbruk kan brukes for å oppnå utslippsreduksjonene. Det er lagt begrensninger på overføring og bruk av kvoter som er til overs fra første forpliktelsesperiode, såkalt «hot air». De fleste land (inkludert Norge) har sagt at de ikke vil kjøpe kvoter som er overført. Skog og arealbruk med i avtalen En del av utslipp og opptak av klimagasser fra sektoren "skog og andre landarealer" regnes med i industrilandenes utslippsforpliktelser. Det er først og fremst skogarealene som inngår i landenes forpliktelser. Under Klimakonvensjonen rapporterer Norge på utslipp og opptak i alle de seks arealkategoriene som er definert av FNs klimapanel skog, dyrket mark, beite, bebyggelse, vann og myr, og annen utmark. Disse dekker hele Norges landareal. I tillegg rapporteres det på lagring av karbon i treprodukter. Gjennom Kyotoavtalen har Norge forpliktet seg til å rapportere på utslipp og opptak av klimagasser som følge av direkte menneskelige inngrep igangsatt etter I Kyotoprotokollens andre forpliktelsesperiode ( ) rapporterer Norge på utslipp og opptak fra påskoging (planting av skog på nye arealer), avskoging, forvaltning av dyrket mark og forvaltning av beite. I tillegg er det særskilte regler for hvordan opptak i eksisterende skog etablert før 1990 skal regnes med. Utslipp og opptak fra de øvrige arealene inngår ikke i Norges forpliktelse. Regelverket for eksisterende skog De fleste land, inkludert Norge, kunne i den første forpliktelsesperioden ( ) maksimalt godskrive opptak av karbon i eksisterende skog tilsvarende tre prosent av landets totale klimagassutslipp i I den andre forpliktelsesperioden er det gjort noen endringer i godskrivningen fra opptak i eksisterende skog. Taket for bokføring av opptak fra skogtiltak er hevet til 3,5 prosent av de samlede utslippene fra andre sektorer i 1990, når også kreditter for eventuelle felles gjennomføringsprosjekter (Joint Implementation) innen skogforvaltning inkluderes. For Norges del vil det si ca. 1,8 millioner tonn CO2 ekvivalenter i året frem til Kyotoprotokollen viktig selv om utslippskuttene er begrenset Selv om den andre forpliktelsesperioden under Kyotoprotokollen bare omfatter rundt prosent av de globale utslippene, innebærer avtalen nye folkerettslige utslippsforpliktelser for en gruppe med land. Forpliktelsene er tuftet på et internasjonalt regelbasert system. Dette har stor verdi i seg selv, og for klimaforhandlingene generelt. Norge og internasjonalt arbeid under Kyotoprotokollen FNs klimakonvensjon (UNFCCC) FNs rammekonvensjon om klimaendringer (Klimakonvensjonen) ble vedtatt i 1992 og er ratifisert av 195 parter. Det langsiktige målet er at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren skal stabiliseres på et nivå som forhindrer en farlig og negativ menneskeskapt påvirkning på klimasystemet. Dette målet har blitt konkretisert gjennom Parisavtalen, der man ble enige om at den globale oppvarmingen må holdes godt under to grader sammenlignet med førindustriell tid og vi skal tilstrebe 1,5 grads oppvarming Parisavtalen Publisert av Miljødirektoratet Parisavtalen skal styrke den globale responsen på klimautfordringene ved å redusere utslipp av klimagasser og styrke arbeidet med klimatilpasning. Innholdet i Kyotoprotokollen Kyotoprotokollen setter tallfestede utslippsforpliktelser for industrilandene. Den første perioden fra 2008 til 2012 omfattet de seks viktigste klimagassene: Karbondioksid (CO2) Metan (CH4) Lystgass (N2O) Hydrofluorkarboner (HFK) Perfluorkarboner (PFK) Svovelheksafluorid (SF6) Gassen trinitrogenfluorid (NF3) er inkludert i avtalens andre forpliktelsesperiode fra og med Gassene sees under ett, og utslippene veies sammen ved å bruke verdier for globalt oppvarmingspotensial (GWP) for en 100 års periode. Utslippsforpliktelsene under avtalen er forskjellige fra land til land. Forpliktelsene er et resultat av forhandlingsprosessen opp mot avtalen, som blant annet tar hensyn til hvor vanskelig det er for landene å oppnå forpliktelsene. Tabellen under viser noen lands forpliktelser i de to periodene. Siden år 2000 har Norge deltatt i et av Verdensbankens karbonfond (Prototype Carbon Fund) som omfatter pilotprosjekter for felles gjennomføring i Øst Europa og grønne utviklingsmekanismer i utviklingsland. Gjennom arbeidet har Norge blitt involvert i prosjekter i blant annet Mexico, Polen, Costa Rica, Burkina Faso, Romania, Slovakia, Kina og India. Norge har også deltatt i kapasitetsbygging i en rekke utviklingsland, hovedsakelig gjennom multilaterale organisasjoner. Erfaringene er nyttige for å lage regler og retningslinjer for denne type samarbeid. Utslippene større enn kvotene De årlige utslippene i Norge er større enn den tildelte kvoten vi vil få fra FN basert på vår utslippsforpliktelse. Norge må derfor kjøpe flere klimakvoter og vi inngår derfor avtaler om kjøp av klimakvoter fra utlandet. Deltakelse i EUs kvotesystem bidro til at Norge gjennom bedriftenes kvotekjøp fikk tilført kvoter som ble brukt opp mot vår forpliktelse under Kyotoprotokollens første forpliktelsesperiode. Det er ikke avklart om og i hvilken grad norske bedrifters deltakelse i EUs kvotesystem vil bidra til Norges oppfyllelse av Kyotoprotokollens andre forpliktelsesperiode. Alle transaksjoner av klimakvoter mellom land eller bedrifter blir kontrollert av den internasjonale transaksjonsloggen (ITL). De nasjonale kvotehandelsystemene er utformet for å kunne fungere sammen med det internasjonale kvotehandelsystemet under Kyotoprotokollen. I november 2015 leverte Norge oppgjør for den første forpliktelsesperiode under Kyotoprotokollen ( ) og innfridde løftet om å overoppfylle utslippsforpliktelsen med ti prosent. Les mer om internasjonal kvotehandel på nettsidene til FNs klimakonvensjon Norge rapporterer årlig status for utslipp og opptak av klimagasser i henhold til Kyotoprotokollen i den årlige "National Inventory Report" (NIR), som sendes til FNs klimakonvensjon hvert år i april. Denne legges ut på Miljødirektoratets nettsider. Endelig oppgjør for Kyotoprotokollens andre forpliktelsesperiode vil skje når regnskapet for 2020 er godkjent av FN. Side 92 / 126

93 Side 93 / 126

94 Side 94 / 126

95 Side 95 / 126

96 Side 96 / 126

97 Side 97 / 126

98 Side 98 / 126

99 Side 99 / 126

100 Det var jubel for den nye klimaavtalen under avslutningsseremonien for klimaforhandlingene i Paris. Foto: United Nations photo, Flickr Parisavtalen er den første rettslige bindende klimaavtalen med reell deltakelse fra alle land i verden. Avtalen ble vedtatt under klimaforhandlingene i Paris i Frankrike. Avtalen trådte i kraft 5.november Det var 30 dager etter at minst 55 parter som til sammen står for mer enn 55 prosent av klimagassutslippene, hadde ratifisert avtalen. Stadig flere land ratifiserer Parisavtalen. Se FNs klimakonvensjons status for ratifisering av Parisavtalen Holde oppvarmingen til godt under to grader Gjennom Parisavtalen har landene satt seg som mål at den globale oppvarmingen skal holdes godt under to grader sammenlignet med førindustriell tid, og landene skal tilstrebe å begrense temperaturøkningen til 1,5 grad. For å få til dette har landene vedtatt et mål om at verdens samlede utslipp skal slutte å vokse så raskt som mulig, og å oppnå balanse mellom menneskeskapte utslipp og opptak av klimagasser i andre halvdel av århundret. Alle land har plikter Alle partene til avtalen har plikter og rettigheter i den nye klimaavtalen. Alle land skal ha utslippsmål de skal rapportere på, og alle landene skal melde inn sine nasjonale bidrag til gjennomføringen av avtalen til FN. Parisavtalen regnes som et gjennombrudd i de internasjonale klimaforhandlingene under FNs klimakonvensjon, fordi tidligere avtaler som Kyotoprotokollen bare har forpliktelser for industriland. Ettersom utviklingslandene står for en stadig økende andel av de globale utslippene, har det vært viktig å få på plass en avtale som også omfatter disse landene. Kina er for eksempel landet i verden med størst utslipp av klimagasser, og utslippene per innbygger er høyere enn for eksempel Sverige. Figuren under viser noen viktige hendelser i internasjonale klimaforhandlinger siden FNs klimakonvensjon ble vedtatt. Innsendte klimamål Før klimaforhandlingene i Paris hadde til sammen 186 land meldt inn sine foreløpige nasjonale bidrag til den nye avtalen («Intended Nationally Determined Contributions», eller INDCs) til FNs klimasekretariat. Se alle bidragene hos UNFCCC Ifølge FNs miljøprogram (UNEP), er de nasjonale målene som foreløpig er innsendt ikke nok til å begrense den globale temperaturøkningen til under to grader. Norge har sammen med EU satt et mål om å kutte utslippene med minst 40 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990 nivå. FNs klimakonvensjon (UNFCCC) FNs rammekonvensjon om klimaendringer (Klimakonvensjonen) ble vedtatt i 1992 og er ratifisert av 195 parter. Det langsiktige målet er at konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren skal stabiliseres på et nivå som forhindrer en farlig og negativ menneskeskapt påvirkning på klimasystemet. Dette målet har blitt konkretisert gjennom Parisavtalen, der man ble enige om at den globale oppvarmingen må holdes godt under to grader sammenlignet med førindustriell tid og vi skal tilstrebe 1,5 grads oppvarming. Paris avtalen skal bidra til en større innsats for å redusere klimagassutslipp og forsterke arbeidet med klimatilpasning. Avtalen inneholder også bestemmelser som gjør at innsatsen på klima vil styrkes over tid. Hovedpunkter i avtalen Noen av de viktigste bestemmelsene i Paris-avtalen er: Formål: Landene er enige om å begrense den globale oppvarmingen til «godt under 2 grader». Landene vil sette i verk tiltak for å begrense temperaturstigningen til 1,5 grader sammenlignet med førindustriell tid Globale utslipp: Globale utslipp av klimagasser skal slutte å vokse så raskt som mulig. I andre halvdel av århundret skal det være balanse mellom menneskeskapte utslipp og opptak av klimagasser Nasjonale utslippsmål: Alle land er forpliktet til å sette nasjonale utslippsmål og oppdatere målene hvert femte år. Landenes innsats skal styrkes over tid Gjennomføring av avtalen: Status for gjennomføring av avtalen skal gjennomgås globalt hvert femte år og skal omfatte både status for utslippsreduksjoner, klimatilpasning og klimafinansiering. Den første slike gjennomgangen skal være i 2023 Klimatilpasning: Avtalen fastsetter et mål om å styrke tilpasningskapasiteten og redusere sårbarheten for klimaendringer. Målet skal fungere som en veiviser for både nasjonalt tilpasningsarbeid og globalt samarbeid om tilpasning til klimaendringene Tap og skade: En egen artikkel i avtalen omtaler tap og skade på grunn av klimaendringer, både som følge av ekstremværhendelser og mer langsiktige effekter av klimaendringene. Avtalen nevner viktige mulige virkemidler for å redusere tap og skade, som tidlige varslingssystemer, forsikringsordninger, forebygging og beredskap. Avtalen gir ikke grunnlag for erstatning eller kompensasjon for tap og skade som følge av klimaendringene Klimafinansiering: Industriland skal bidra med klimafinansiering til utviklingsland. Andre land oppfordres til å frivillig gi denne type støtte. Under klimaforhandlingene i København ble det enighet om å mobilisere 100 milliarder amerikanske dollar i klimafinansiering til utviklingslandene hvert år innen Dette er omtalt som et minimum i en egen beslutning fra partsmøtet i Paris (står ikke i avtaleteksten) og skal videreføres til Innen 2025 skal landene skal bli enige om et nytt kollektivt mål for mobilisering av klimafinansiering til utviklingslandene Markedsmekanismer og internasjonalt samarbeid om utslippsreduksjoner: Avtalen anerkjenner at land frivillig kan samarbeide om utslippskutt for å øke ambisjonene. Rammene avtalen etablerer for slikt samarbeid kan favne de markedsmekanismene som tidligere har vært brukt under FNs klimakonvensjon, men åpner også for nye typer samarbeid. Avtalen etablerer også en ny, sentralisert markedsbasert mekanisme, som gjør at landene kan bidra til å gjennomføre utslippsreduksjoner i andre land Felles oppfyllelse av forpliktelser: Avtalen åpner for at land kan gjennomføre sine forpliktelser i fellesskap. Disse bestemmelsene er i stor grad basert på tilsvarende bestemmelser i Kyotoprotokollen, og vil kunne romme det samarbeidet om felles oppfyllelse Norge og Island legger opp til med EU fram mot 2030 Rapporteringssystem: Alle land skal nå rapportere på sine utslipp til FN og hvordan de ligger an i forhold til nasjonale mål. Avtalen etablerer et styrket målings og rapporteringssystem som skal bidra til at landenes utslipp kan sammenlignes med de innmeldte målene og at fremgangen blir enklere å måle. Dette systemet skal utvikles over tid. Målet er å bevege seg mot et system med mest mulig felles regler for alle, men systemet tar hensyn til at landene har ulik kapasitet til å måle og rapportere utslipp Klima og skog: Avtalen sier at parter bør iverksette tiltak for å bevare og forbedre lagrene av klimagasser i økosystemer, inkludert skog. Landene oppfordres til å implementere og støtte rammeverket for å redusere utslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland («Reducing Emissions from Deforestation and forest Degradation (REDD) in developing countries», REDD+). Partene oppfordres til å bidra med resultatbasert finansiering til REDD+. Bestemmelsene favner også andre landarealer enn skog Rettferdighet: I arbeidet med utslippsreduksjoner og klimatilpasning skal landene ta hensyn til menneskerettigheter, urbefolkningsrettigheter, befolkningens rett til helse og utvikling, matsikkerhet, lokalsamfunnsrettigheter, rettigheter til flyktninger, barn, likestilling og styrking av kvinners stilling, rettferdighet mellom generasjoner, rettferdig arbeidsomstilling, anstendig arbeid, økosystemer og naturmangfold Etterlevelse og gjennomføring: Det etableres en ny mekanisme for å fremme gjennomføring og etterlevelse av avtalen. Mekanismen skal består av en ekspertkomité som skal legge til rette for landenes gjennomføring av avtalen og fungere på en måt som ikke virker som straff Trer i kraft: Avtalen vil tre i kraft og bli rettslig bindende når minst 55 parter, som representerer mer enn 55 prosent av de globale utslippene, har ratifisert avtalen. Denne terskelen ble nådd 5. oktober 2016, og avtalen trådte i kraft 30 dager etter. Side 100 / 126

101 9. Klimaendringer i Norge Publisert av Miljødirektoratet Klimaendringer gjør at vi får mildere vær og mer nedbør i Norge. Sammenlignet med mange andre land har vi et godt utgangspunkt for å tilpasse oss endringene. Bestandene av sjøfuglen lunde har opplevd kraftig nedgang i de siste tiårene, blant annet på grunn av endringer i klima. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no TILSTAND Gjennomsnittstemperaturen øker De siste årene har gjennomsnittstemperaturen i Norge stort sett vært høyere enn normalen ( ). Unntaket var 2010, som var et av de kaldeste årene siden år I 2014 var temperaturen 2,2 grader over normalen, som er det høyeste siden målingene startet. Andre år med høy temperatur er 1934, 1938, 1990, 2006, 2011 og 2015 alle med 1,8 grader over normalen. I 2018 var temperaturen 1,4 grader over normalen Klima i Norge 2100 Publisert av Miljødirektoratet Transport er den største kilden til klimagassutslipp i Norge, og veitrafikk står for over halvparten av utslippene. Siden 1990 har utslippene økt med ca. 32 prosent. Foto: Marianne Gjørv DRIVKREFTER Klimaproblemet tett knyttet til samfunnsutviklingen Det norske samfunnet har gjennomgått store endringer de siste hundre årene. Befolkningen har økt fra 2,3 millioner til 5,3 millioner, og store inntekter fra produksjon av olje og gass har endret både samfunnsstruktur og levesett. Oljeressursene har gjort det mulig å bygge ut velferdsordninger og løfte levestandarden, og ressursforbruket vårt har økt i takt med inntektsnivået. Denne utviklingen har påvirket klimagassutslippene våre. Bruk av fossilt brensel er den viktigste årsaken til menneskeskapte utslipp av klimagasser. Den norske olje og gassproduksjon har vært den viktigste grunnen til økningen av de norske utslippene av CO siden Les mer om norske utslipp av klimagasser TILTAK CO -avgift og kvotesystemet Det er en nær sammenheng mellom den økonomiske utviklingen, energibruk og livsstil, og utslipp av klimagasser. Kostnadene ved å redusere utslipp av klimagasser kan variere mye fra sektor til sektor. Virkemidlene myndighetene har tatt i bruk er derfor i stor grad et kompromiss mellom klimahensyn og økonomi prosent av utslippene omfattet av virkemidler CO avgiften, som ble innført i 1991, er et viktig virkemiddel i klimapolitikken. Det generelle nivået på avgiften er 500 kroner per tonn CO ekvivalent utslipp. Avgiften omfatter fossile brensler for de fleste bruksområder, og HFK gasser. I tillegg ble det i 2005 innført et kvotesystem som krever at man kjøper utslippskvoter på et EU marked, for å få lov til å slippe ut klimagasser. Kvotesystemet omfatter nå de fleste utslipp fra større industribedrifter og olje og gassvirksomheten totalt omtrent halvparten av Norges klimagassutslipp. Mer enn 80 prosent av klimagassutslippene i Norge dekkes av CO -avgiften eller kvotesystemet. I tillegg reguleres noen utslipp gjennom forurensningsloven, standarder, avtaler og subsidier Utslippene fra jordbruk og fiskeri er de eneste som ikke er regulert gjennom bruk av ulike virkemidler. Tilpasning til et klima i endring I tillegg til å arbeide for å redusere klimagassutslippene, må vi også forberede oss på et klima i endring. Klimatilpasning handler om å gjøre valg som reduserer klimaendringenes negative konsekvenser og utnytter de positive. Norge har generelt et godt utgangspunkt for å tilpasse seg klimaendringer. Det viktigste vi kan gjøre er å få klimatilpasning inn i samfunnsplanleggingen. 2 Beregninger viser at framtidens klima vil gi mildere vær og mer nedbør i Norge. Oppvarmingen blir størst i Nord Norge og minst på Vestlandet. Spesielt vintrene blir varmere framover. Det blir mindre snø i det meste av landet, og vi får mer nedbør. 2 Norge vil både få flere snøsmelteflommer og regnflommer i framtida på grunn av klimaendringene. Foto: Sigve Reiso, Naturarkivet.no Arktis varmes opp raskere Avvikene fra normalen er større i Arktis enn i resten av landet. For eksempel var årstemperaturen målt ved Svalbard lufthavn 4,9 grader over normalen i Høyere temperaturer har gjort at mer snø og is smelter. Også havisens utbredelse og tykkelse minker. Les mer om klimaendringer i Arktis Hva forventer vi i framtida? Gjennomsnittstemperaturen på fastlandet i Norge forventes å øke med 2,3 til 4,6 grader innen Størst temperaturøkning forventes i vinterhalvåret og i Nord Norge. På Svalbard vil det bli mest ekstremt. Med fortsatt høye utslipp, kan gjennomsnittstemperaturen på øygruppa gå fra 8 9 minusgrader til 1 2 plussgrader mot slutten av dette århundret. Framtidens klima vil også gi mer nedbør, flere regnflommer og mer skred både jordskred og snøskred. Havnivået forventes å stige, men landheving gjør at den forventede havstigningen blir mindre i Norge enn i andre deler av verden. Norske havområder ventes også å bli varmere, og surere. Les mer om Norges klima fram mot 2100 KONSEKVENSER Ser allerede konsekvenser i norsk natur Vi ser allerede flere endringer i naturen. Blant annet har vekstsesongen blitt lengre, noen arter har forflyttet seg og trekkfuglene kommer ofte tidligere tilbake om våren. Endringer i alle hovedøkosystemene det vil si hav og kyst, ferskvann, våtmarker, åpent lavland, skog og fjell ventes framover. Les mer om klimaendringenes effekter i norsk natur Norske havområder er spesielt utsatt for havforsuring, særlig lengst i nord. Årsaken er at kaldt vann kan ta opp mer CO enn varmere vann, og at ferskvann fra elver og issmelting svekker havets evne til å nøytralisere forsuringen. Forsuring kan på lang sikt få alvorlige konsekvenser for blant annet dyr med kalkskall. Les mer om forsuring av norske havområder Det er ikke bare klimaendringer som påvirker naturen. Andre negative faktorer er forurensning, fremmede arter og ødeleggelse av landområder. I noen tilfeller kan klimaendringer forsterke disse andre virkningene og gjøre konsekvensene verre. Side 101 / 126

102 Side 102 / 126

103 Side 103 / 126

104 Side 104 / 126

105 Side 105 / 126

106 Side 106 / 126

107 Side 107 / 126

108 Vekstsesong I lavlandet forventer man at vekstsesongen kan bli én til to måneder lengre i I høyfjellet kan sesongen bli mellom to og fire måneder lengre. Store deler av snaufjellet kan på sikt bli skogkledd, og det kan bli mulig å dyrke korn og andre mer varmekjære vekster lenger nord i landet. Landbruket må imidlertid også regne med flere plantesykdommer og skadeinsekter. Fordi lysforholdene vil være de samme som i dag, er det ikke nødvendigvis slik at hele potensialet med en lengre vekstsesong kan utnyttes. Også avrenning og nedbør må tas hensyn til når man vurderer hvilke konsekvenser klimaendringene vil ha for vekstsesongen. Kartet under viser endringer i vekstsesong basert på endringer i temperatur alene. Klimaendringer kan true tradisjonelle primærnæringer som for eksempel reindrift. På Svalbard kan permafrosten bli mer ustabil, slik at bygninger og infrastruktur kan skades. NEDBØR Mer kraftig og hyppig nedbør Forskerne forventer betydelig mer nedbør i hele Norge i årene fram mot 2100 både høst, vinter og vår. Vi vil få flere dager med mye nedbør, og den gjennomsnittlig nedbørmengden som kommer på disse enkeltdagene blir høyere enn i dag. Med fortsatt økende klimagassutslipp (utviklingsbane RCP8.5) beregnes følgende endringer i nedbør fram mot 2100: Nedbøren vil gjennomsnittlig øke med 18 prosent (spenn: 7 til 23 prosent) Episoder med styrtregn blir kraftigere og vil komme oftere Regnflommer blir større og kommer oftere Antall dager med kraftig nedbør er forventet å fordobles Nedbørsmengden på dager med kraftig nedbør vil øke med 19 prosent Foreløpige analyser tyder på at økningen i intens nedbør som har kortere varigheter enn ett døgn, kan bli ca. 30 prosent større. Lokalt kan man imidlertid oppleve noen år med mindre nedbør. Snø Hele landet vil få kortere snøsesong enn vi har i dag. Med fortsatt økende klimagassutslipp (utviklingsbane RCP8.5) beregnes følgende endringer i snø fram mot 2100: Lavlandet vil få den største avkortningen av sesongen og kan få opptil flere måneder kortere snøsesong fram mot Snøen kan også nesten bli borte i lavlandet i mange enkeltår Den maksimale snømengden gjennom året vil reduseres de fleste steder, men reduksjonen vil bli størst i høyereliggende områder på Vestlandet og i Nordland, og på kysten av Troms og Finnmark Enkelte deler av høyfjellet kan få en økning i maksimal snømengde fordi mye av den forventede nedbørsøkningen kommer som snø Vi kan få ekstremår med spesielt store snømengder. Store nedbørsmengder om vinteren kan gi økte belastninger på infrastruktur og større fare for ras og flom. Totalt vil det bli færre isbreer i Norge, og de som består, vil bli mye mindre enn de er i dag. Beskjeden vindøkning Det er vanskelig å beregne sterk vind over land i Norge, fordi terrenget er kupert og variert. Vi forventer å få noe mindre vind på våren og om sommeren. På vinterstid er det derimot en tendens til mer vind. For de sterkeste vindene beregnes en økning for alle årstidene. HAVET Når vannet blir varmere, utvider det seg og havnivået stiger. Smelting av landis vil også øke havnivået. Havnivået stiger Samtidig med at havet stiger, pågår det fortsatt en landheving i Skandinavia. Landhevingen gjør at den forventede havstigningen er lavere i Norge enn i andre deler av verden. Likevel viser framskrivningene at det meste av Norge sannsynligvis vil oppleve stigende havnivå før slutten av dette århundret. Med fortsatt økende klimagassutslipp (utviklingsbane RCP8.5), beregnes havnivået å øke med mellom 15 og 55 centimeter, avhengig av sted. Den største endringen i havnivået er forventet å komme sør og vest i landet. Årsaken er at landhevingen ventes å være minst her. Havstigningen forventes å kunne bli rundt 50 cm langs kysten av Sør og Vestlandet og rundt 30 cm i Nord Norge. Det er fortsatt betydelig usikkerhet knyttet til hvor stor havnivåstigningen blir. Ikke minst er det fortsatt usikkert hvor fort isen på Grønland og i Antarktis vil smelte. Temperaturen i havet øker Temperaturen i norske havområder ventes å øke mest i Nordsjøen og i Barentshavet. For Barentshavet beregnes en temperaturøkning på rundt 1 C, mens noe større økning beregnes for Nordsjøen. Oppvarmingen kan gjøre at fiskebestandene flytter seg nordover. Også andre arter i havet vil påvirkes. For eksempel vil sammensetningen av tarearter langs norskekysten endres. Havet i norske havområder blir også surere. Isdekket i Arktis vil fortsette å avta både i tykkelse og utbredelse utover i dette århundret. Forskerne forventer betydelige variasjoner fra år til år. Arktis kan bli isfritt om sommeren fra rundt Klima i Norge 2100 Regjeringen oppnevnte i 2008 et utvalg til å redegjøre for sårbarhet og behovet for klimatilpasning i Norge. I forbindelse med klimatilpasningsarbeidet ble rapporten Klima i Norge 2100 laget i 2009 Siden da har en ny rapport fra FNs klimapanel kommet med en ny rapport om det globale klimasystemet. Klima i Norge 2100 ble oppdatert i 2015 og globale klimaframskrivninger er nedskalert til å gjelde for Norge Rapporten "Klima i Norge 2100" er skrevet av forskere ved Meteorologisk institutt, Norges vassdrags og energidirektorat, Bjerknessenteret /Uni Research, Universitetet i Bergen, Havforskningsinstituttet, Nansensenteret, og Kartverket. Rapporten er laget på oppdrag fra Miljødirektoratet Effekter av klimaendringer på norsk natur Publisert av Miljødirektoratet Klimaendringene kan føre til store endringer i norsk natur de neste hundre årene. Vi har allerede sett flere forandringer, blant annet lengre vekstsesong, forflytning hos noen arter og at trekkfugler kommer tidligere tilbake. Vi ser at flere arter og naturtyper er truet av klimaendringene. Regnflommene vil bli større og komme oftere i Norge i framtida, mens snøsmelteflommene blir færre og mindre. Bildet viser en storflom i Røyken i Buskerud høsten Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no Å fastslå akkurat hvordan framtidens klima vil bli, er vanskelig. Usikkerheten dreier seg ikke om hvorvidt menneskelig aktivitet påvirker klimaet, men om hvor stor påvirkningen er. Selv om usikkerheten er stor, gir rapporten Klima i Norge 2100 et klart bilde av hovedtrekkene rundt hvordan vi forventer at menneskeskapte klimaendringer vil slå ut i Norge. Rapporten omfatter atmosfæreklima, havklima inkludert sjøis, og hydrologiske forhold inkludert flom og permafrost. Skred er også omtalt i rapporten. Det framtidige klimaet beskrives for tre tidsperioder: De nærmeste årene Rundt 2050 Mot slutten av århundret Alle periodene er sett i forhold til perioden Klimaet i framtida avhenger blant annet av hvordan naturlige klimavariasjoner vil slå ut, hvor store de menneskeskapte utslippene blir, og hvor følsomt klimasystemet er. Usikkerheten er større lokalt enn globalt. Usikkerhetene rundt hvordan klimaet i Norge vil bli mot slutten av århundret er spesielt knyttet til endringer i havene i nærområdene våre blant annet hvor raskt isdekket i Arktis vil avta. TEMPERATUR Størst temperaturøkning i innlandet Alle klimaframskrivninger tilsier at det blir varmere i Norge. Temperaturøkningen vil påvirke vekstsesong, vannføring, snø og utbredelse av dyr og planter. Med fortsatt økende klimagassutslipp (utviklingsbane RCP8.5) beregnes følgende endringer i temperatur i Norge fram mot 2100: Gjennomsnittstemperaturen kan øke med ca. 4,5 C innen 2100 (spenn: 3,3 til 6,4 C). Temperaturen ventes å øke mest om vinteren og minst om sommeren Økningen forventes å bli størst i Nord Norge og større i innlandet enn på kysten. For deler av Finnmark forventes en oppvarming på mer enn 6 C, mens oppvarmingen på Vestlandet beregnes å ligge nær den globale middelverdien på ca. 3,7 C Det beregnes flere varme døgn med temperaturer over 20 C, særlig i sørøstlige deler av landet. Vekstsesongen blir lengre, særlig langs kysten, og fyringssesongen blir kortere, særlig i Midt og Nord Norge. Antall mildværsdager med minimumstemperatur over 0 C om vinteren, kan øke i lavlandet i hele Norge. Kartet viser temperaturendringer og endring i nedbør fram mot Kartene er en framskrivning basert på flere modeller. Klikk i kartet for å zoome, se nærmere på kartlagene og lese mer om dataene. FLOM OG SKRED Flere regnflommer og mer skred Med fortsatt økende klimagassutslipp (utviklingsbane RCP8.5) beregnes følgende endringer i flom og skred fram mot 2100: Snøsmelteflommene blir færre og mindre I de store vassdragene i innlandet, som har flest snøsmelteflommer, forventes en reduksjon i vårflommene på opptil 50 prosent Regnflommene blir større og kommer oftere I vassdrag som i dag domineres av regnflom, forventes flomstørrelsene å øke med opptil ca. 60 prosent Framskrivningene av flom er usikre, og det er store lokale variasjoner. Regnflommer kan spesielt skape problemer i urbane områder hvor kapasiteten på avløpssystemet er begrenset. Skredfaren er sterkt knyttet til lokale terrengforhold, men været kan påvirke når et skred settes i gang. De fleste kvikkleireskred utløses av menneskelig aktivitet eller erosjon i elver og bekker. Mer erosjon på grunn av hyppigere og større flommer kan utløse flere kvikkleireskred. Høyere temperatur kan redusere faren for tørrsnøskred i framtida, mens faren for våtsnø og sørpesnøskred øker med temperaturen. Side 108 / 126