Reparasjon et alternativ til utskifting av fyllinger
|
|
- Johanne Knudsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Reparasjon et alternativ til utskifting av fyllinger IVAR A. MJÖR Minimally invasive dentistry har blitt et slagord for fyllingsterapi 1. Begrepet er ikke begrenset til fyllingers størrelse og utstrekning. Det innebærer maksimal preservering av tannvev og av tennenes styrke. Innen kariologien omfatter det alt fra korrekt diagnose av primær og sekundær karies, tidspunktet for når fyllingsterapi er indisert, vurdering av kariesrisiko, kariesforebyggelse og forståelse av kariesprogresjon samt tekniske prosedyrer ved kavitetspreparering, inklusive reparasjon av fyllinger som et alternativ til utskifting av fyllinger. Fordelene ved en reparasjon som alternativ til omlegging av en fylling er hovedsaklig at det sparer tannsubstans ved at fyllingen ikke øker vesentlig i størrelse og at tannen, inkludert pulpa, utsettes for så lite påkjenning og komplikasjoner som mulig. En reparasjon vil også vanligvis være mindre kostnadskrevende enn om hele fyllingen legges om. Fyllingsdefekter egnet til reparasjon Lokale fysiske fyllingsdefekter egner seg til reparasjoner, eksempelvis overflateporøsiteter i fyllingsmaterialet, fyllingsfrakturer, inklusive isthmus- og kantfrakturer/marginale frakturer og lokale frakturer av tannvev tilstøtende en fylling. Slike fysiske/ mekaniske defekter kan lett repareres med samme materiale som i fyllingen. Overflatemisfarging kan av og til pusses bort, men hvis det ikke går kan det repareres ved at overflatelaget fjer- Odontologi 2008 Munksgaard Danmark, København
2 nes og skiftes ut med nytt materiale. Dersom binding til tannvevene skal oppnås, må imidlertid fyllingskantene rengjøres for resinimpregnert vev for å gjøre syreetsing effektiv. Derved reduseres en av fordelene ved reparasjon, nemlig minimalisering av kavitetens størrelse og bevaring av tannvev. Det er en forutsetning for reparasjon at fyllingene forøvrig er intakte eller uten vesentlige defekter. Laboratorieforsøk viser at god binding mellom nytt og eksisterende fyllingsmateriale kan oppnås, men det må tas hensyn til en rekke forhold, eksempelvis fuktning av den preparerte amalgamflaten i den eksisterende fylling med kvikksølv fra den nytrituerte amalgamen og bindingen mellom ny og gammel kompositt som ofte er av ukjent type 2,3. Preparering av undersnitt synes ikke å by på fordeler fordi undersnittene er vanskelige å fylle. Kliniske langtidsstudier av reparerte fyllinger mangler, men klinisk erfaring og igangsatte undersøkelser vedrørende bindingen mellom gammelt og nytt fyllingsmaterial virker lovende 4. De mest omfattende defekter som kan repareres er kuspefrakturer enten den eksisterende fylling beholdes eller ei (Fig. 1 og 2), men langtidsprognosen for disse reparasjonene er ukjent og sikkert varierende. De kan imidlertid ansees som midlertidige Figur 1. Klinisk kasus hvor to MOD amalgamfyllinger er mistet og de bukale kusper har brukket. Emalje begrenser alle flater som skal fylles. Figur 2. De manglende kusper på begge premolarer som er vist på Fig. 1 er rekonstruert med komposittmateriale. 84
3 nødløsninger, og konsekvensen av slike kan i verste fall være at reparasjonen ikke er vellykket og at den må gjøres om, eller at alternative løsninger må vurderes. Dersom buccale kusper skal rekonstrueres med komposittmateriale (Fig. 2) er det en forutsetning for en god prognose at emalje finnes på bruddflaten (Fig. 1). Linguale kusper som bygges opp i amalgam, bør være mindre i størrelse enn det som ville være normalt for tannen for å begrense belastningen på den oppbygde kuspen. Reparasjonene med amalgam bør sikres ved preparering av undersnitt såvidt det er mulig eller ved å bruke amalga bond-teknikk. Dersom den gamle fyllingen er tilfredsstillende og har god retensjon, kan kaviteter prepareres inn i gjenværende del av amalgamfyllingen, forutsatt at disse retensjonskaviteter kan prepareres uten å redusere den fastsittende fyllingens retensjon. Det er nødvendig at disse retensjonskaviteter er så store at de kan fylles på en tilfredsstillende måte. Sparing av tannsubstans er spesielt viktig ved omlegging av komposittfyllinger fordi komposittens binding til emaljen krever at den resinimpregnerte emaljen fjernes for å gi god binding til materialet i den nye fyllingen. Kantskjæring av emaljen bør unngås eller minimaliseres for å redusere omfanget av kavitetspreparering ved omlegging av fyllingen (Fig. 3). I denne forbindelse er det verdt å merke seg at fyllingsdefekter oftest er lokalisert gingivalt på alle typer fyllinger, unntatt på oklusale fyllinger E K D Figur 3. Diagram som viser kantskjæring av emaljen (prikket linje) etter kavitetspreparering som gjøres før syreetsing og applisering av komposittmateriale som fyllingsmateriale. Dersom sekundærkaries utvikles på et annet område, må den resinimpregnerte kompositten på den kantskårne emaljeflaten fjernes. Det resulterer ofte i unødvendig utvidelse av kaviteten som anydet med den tynne streken. K: kavitetspreparering, E: emalje, D: dentin. 85
4 hvor sekundærkaries er uvanlig. En reparasjon av komposittfyllinger forutsetter at fargen på den defekte fyllingen er god og at bindingen til emalje er tilfredstillende. Marginale misfarginger og klinisk diagnostisert sekundærkaries er ofte lokale defekter som begrenses til det involverte området av fyllingen 5. De kan derfor godt egne seg til reparasjon. Denne oversikten vil fokusere på klinisk diagnostisert sekundærkaries fordi både diagnosen og behandlingen av slike lesjoner er usikre og omdiskuterte. Sekundærkaries Sekundærkaries eller recurrent caries som det ofte benevnes i amerikansk terminologi, utvikles i kanten av eksisterende fyllinger. Det er påvist store forskjeller i diagnostisering av sekundærkaries, både i undersøkelser blant praktiserende tannleger og ved læresteder 6-8. Disse forskjellene skyldes sansynligvis at grunnlaget for diagnosen er mangelfull. I en oversikt over hvilke kriterier, i tillegg til de røntgenologiske, som ble undervist ved odontologiske fakulteter i Nordamerika kom det frem at det var stor usikkerhet om hvilke kliniske kriterier som var relevante og at ingen veldefinerte kriterier foreligger. Noen fakulteter unngikk å svare på spørsmålet, andre hevdet at det var vanskelig å gi et representativt svar. Sondeheng i kavitetskanten, åpen fyllingskant, synlig spalte, hypersensitivitet og marginal misfarging ble ofte nevnt. Andre forslag omfattet subjektive fysiske forhold og variasjoner avhengig av instruktøren, og sogar intuisjon ble foreslått som et kriterium for diagnose av sekundærkaries. Mange tannlegehøyskoler hevdet at de sjelden eller aldri holdt disse defekter under observasjon over tid for å vurdere deres progresjon. Dette er betenkelig fordi diagnosen vanligvis resulterer i omlegging av hele fyllingen til tross for at diagnosen ikke er veldefinert og ofte usikker. Alle fyllingsmaterialer i bruk er radioopaque og vil gi god kon- 86
5 Figur 4. Røntgenbilde som viser sekundærkaries distalt på andre premolar. Distalt på første premolar synes det også å være en sekundærkarieslesjon, men dette må verifiseres klinisk eller røntgenologisk med en annen retning på røntgenstrålen. Figur 5. Diagram som viser hvorledes fyllingsmaterialet kan skygge for en sekundærkarieslesjon ved endring av stråleretningen. trast. Røntgenologisk diagnose av sekundærkaries krever imidlertid ideell orientering av røntgenstrålene i forhold til lesjonen, fyllingen og filmen (Fig. 4). Dersom gode røntgenundersøkelser foreligger vil proksimal sekundærkaries kunne diagnostiseres, men det radioopaque fyllingsmateriale kan lett skygge for en sekundærkarieslesjon (Fig. 5). Kasus egnet til reparasjoner Kantfrakturer, ditching som det kalles på amerikansk (Fig. 6), er ofte vanskelige å differentialdiagnostisere fra sekundækaries. Det er i denne forbindelse verd å merke seg at kantfrakturer er typiske for den oklusale del av amalgamfyllinger og forekommer hyppig, mens sekundærkaries på oklusalflaten forekommer sjelden 9. Ved å fjerne nok av fyllingsmaterialet slik at en sikker diagnose kan stilles, kan reparasjon eller omlegging av fyllingen avgjøres (Fig. 7). Siden kantnedbrytning av komposittfyllinger i relativt nyere undersøkelser viser at slike defekter like ofte kan føre til omlegging av komposittfyllinger som for amalgamfyllin- 87
6 r e p a r a s j o n e t a lt e r n a t i v t i l u t s k i f t i n g av f y l l i n g e r Fig. 6 Fig. 7 Figur 6. Utsnitt av den oklusale delen av en MOD amalgamfylling som viser markert kantnedbrytning av amalgamen ( ditched margin ) i et lokalisert område. Dersom man er usikker på om det er karies i den dype delen av kantfrakturen, kan diagnosen verifiseres ved at amalgamen fjernes i fyllingenes fulle dybde som antydet med den hvite prikkede linjen. Hvis kariøst vev ikke finnes, kan den oppborede delen repareres med amalgam. Figur 7. Illustrasjonen viser en første molar i underkjeven som hadde en MOD amalgamfylling hvor en ditched margin er reparert. a b c Figur 8. Sekundærkaries som er misfarget og bløt finnes gingivalt tilstøtende den bukale komposittfyllingen (a). Etter at gingival pakning er plassert, er det kariøse dentinet fjernet (b). Fyllingens farge ansees som tilfredsstillende, og den oppborede kaviteten syreetses og fylles med komposittmateriale som gir et tilfresstilende sluttresultat (c). ger10, må det kunne antas at slike defekter også kan føre til behov for fyllingsreparasjon. Sekundærkaris på alle typer fyllinger finnes oftest gingivalt på 88
7 fyllingene 9 og for komposittfyllinger gjerne der hvor fyllingskanten er på rotdentin (Fig. 8a). Slike kariesdefekter kan fjernes med minimal kavitetspreparering (Fig. 8b). Det forutsettes imidlertid at resten av fyllingen er tilfresstillende og at komposittbindingen til emaljen på resten av fyllingen er god (Fig. 8c). Tilsvarende kariesangrep i kronekanter eller i forbindelse med gullinnlegg eller onlays kan også repareres. Etter at den lokale karieslesjon er fjernet, kan kaviteten enten fylles med kompositt eller med kondenserbart, adhesivt gull, dersom klinikeren er kjent med bruken av disse materialer. Slike defekter bør ikke repareres med amalgam på grunn av den galvaniske korrosjon som dermed vil oppstå. Underminering av fyllingen av sekundærkaries kan forekomme, og dét kan fastslås ved den eksploratoriske preparering som gjøres for å åpne opp defekten. Det er viktig at denne prepareringen skjer primært i fyllingsmaterialet og i fyllingens fulle dybde, slik at minst mulig tannsubstans forblir uberørt. Det forutsetter at den gjenværende fyllingens retensjon og styrke bibeholdes tilfredsstillende. Ved en slik utforskende preparering har man alt å vinne og intet å tape, fordi dersom karies ikke finnes, egner tilfellet seg for reparasjon. Dersom underminerende karies finnes, må fyllingen fjernes og skiftes ut med en ny. Det tar kun få sekunder av klinisk tid å fjerne nok av fyllingen til å kunne gi en sikker diagnose. Utboring av en del av fyllingsmaterialet vil ofte føre til reparasjon som et alternativ til utskifting av fyllingen med tilhørende bevaring av tannsubstans. Begrensninger av reparasjonsalternativet Adgangen til en sekundærkarieslesjon kan være en begrensning for reparasjon, spesielt proksimalt på klasse II fyllinger hvor slike lesjoner hyppig diagnostiseres. Lesjonens beliggenhet kan således begrense reparasjonsalternativet betydelig. Derimot må en reparasjon ansees som et godt alternativ for lett tilgjengelige fla- 89
8 ter som oklusale og bukkale/linguale fyllinger eller deler av fyllinger. Adgangen til den proksimale delen av klasse III og klasse IV fyllinger fra lingualsiden kan dog være mulig (Fig. 9). Figur 9. En proksimal-gingival defekt som ble diagnostisert som sekundærkaries. Fyllingen ble fjernet, og det viste seg å være en ikkekariøs defekt. Retrospektivt synes det mulig å åpne defekten fra lingualsiden og foreta en reparasjon. Dersom det ble gjort, ville tannsubstans være spart og risikoen for å ende opp med en klasse VI preparing ville ikke være tilstede. Et argument mot reparasjon av fyllinger som ofte fremføres i USA er at det ikke finnes priskode for reparasjon av fyllinger. Dersom hele fyllingen skiftes ut, vil prissettingen være gitt av fyllingens omfang. Dette synes imidlertid å være et tvilsomt etisk svar på situasjonen. Jeg pleier å foreslå at honoraret for en enflate fylling oftest vil være et korrekt anslag. Konklusjon Reparasjon av lokale fyllingsdefekter, inkludert klinisk diagnostisert sekundærkaries, er ofte et godt alterantiv til utskiftning av fyllinger. Det bevarer tannsubstans, reduserer komplikasjoner som en følge av omfattende kavitetspreparering og forlenger fyllingers levetid. 90
9 Takk: Denne oversikt ble delvis støttet av NIDCR/NIH grant U01-DE Illustrasjonene i Fig. 1, 2 og 7 er utlånt fra Dr. Amer Abu- Hanna, University of Florida, College of Dentistry. L I T T E R AT U R 1 Ericson D, Kidd E, McComb D, Mjör I, Noack MJ. Minimally invasive dentistry concepts and techniques in cariology. Oral Health Prev Dent 2003; 1: Shen C, Mondragon E, Gordan VV, Mjör IA. The effect of mechanical undercut on the strength of composite repair. J Amer Dent Assoc 2004; 135: Shen C, Mondragon E, Mjör IA. Effect of size of defect on the repair of amalgam. Quintessence Int 2007 (in press). 4 Gordan VV, Shen C, Riley III J, Mjör IA. Two-year clinical evaluation of alternative treatments to replacement of defective composite restorations. J Esthet Rest Dent 2006; 18: Mjör IA. The clinical diagnosis of recurrent caries. J Amer Dent Assoc 2005; 136: Tveit AB, Espelid I. Class II amalgams: Interobserver variations in replacement decisions and diagnosis. Int Dent J 1992; 42: Kidd EAM, Beighton D. Prediction of secondary caries around tooth-colored restorations: A clinical and microbiological study. J Dent Res 1996; 75: Clark TD, Mjör IA. Current teaching of cariology in North American dental schools. Oper Dent 2001; 26: Mjör IA, Qvist V. Marginal failures of amalgam and composite restorations. J Dent 1997; 7: Mjör IA, Moorhead JE, Dahl JE. Reasons for replacement of restorations in permanent teeth in general dental practice. Int Dent J 2000; 50:
10
Klinisk odontologisk forskning i Norge og i USA - før og nå. Ivar A. Mjør University of Florida imjor@dental.ufl.edu
Klinisk odontologisk forskning i Norge og i USA - før og nå Ivar A. Mjør University of Florida imjor@dental.ufl.edu Typer forskning Basalforskning Kontollerte kliniske forsøk Praksisbasert forskning Forskning
DetaljerPraksisbasert forskning i Norge Nå er det din tur!
A KTUELT FAG Nor Tannlegeforen Tid 8; 118: 912 7 Ivar A. Mjør Praksisbasert forskning i Norge Nå er det din tur! Praksisbasert forskning er undersøkelser som skjer i daglig praksis. Denne form for forskning
DetaljerPraksisbasert odontologisk forskning
Praksisbasert odontologisk forskning IVAR A. MJÖR Kontrollerte kliniske forsøk har i en årrekke vært gullstandarden for klinisk forskning over hele verden. Hovedtrekkene i denne form for odontologisk forskning
DetaljerGjør kloke valg. - en kampanje mot overdiagnostikk og overbehandling
01 Antibiotika skal ikke brukes rutinemessig ved behandling av marginal periodontitt og periimplantitt Feilbruk og overforbruk av antibiotika bidrar til utvikling av antibiotikaresistente bakterier og
DetaljerSekundærkaries. Prevalens
Sekundærkaries Asbjørn Jokstad Institutt for klinisk odontologi Universitetet i Oslo Prevalens Prevalens Study Land % Klinikk Prep Antall Qvist et al., 1986 Danmark 33 Privatpraksis 2 1064 Qvist et al.,
DetaljerReparasjon og utvidelse av fyllinger
Reparasjon og utvidelse av fyllinger Frode Staxrud & Jon E. Dahl Innledning Det finnes ingen klare retningslinjer for å avgjøre når en skal foreta reparasjon eller når det er riktig å skifte ut en defekt
DetaljerKeramiska implantat t och distanser Vad är status per i dag?
Nytt fra NIOM Plastfyllinger katastrofe eller suksess? Jon E. Dahl, Seniorforsker NIOM Keramiska implantat t och distanser Vad är status per i dag? Stig Karlsson, Institutchef t NIOM Protetikk fra utlandet.
DetaljerRestorativ behandling av posteriore tenner: direkte eller indirekte teknikk?
Restorativ behandling av posteriore tenner: direkte eller indirekte teknikk? TORGILS LÆGREID & HARALD GJENGEDAL Summary Restorative treatment of posterior teeth: direct or indirect technique? Many different
DetaljerHvordan ser 12-åringenes tenner ut?
F AGARTIKKEL Nor Tannlegeforen Tid 2006; 116: 152 6 Nina J. Wang, Katrine Instefjord Nodeland og Huong Thanh Truong Hvordan ser 12-åringenes tenner ut? Karieserfaring i det permanente tannsett Antall tenner
DetaljerMatteus. 25 kap. 29 vers
Matteus-effekten: De som har mye skal få mer. Kariesepidemiologi blant barn og unge. NFP-Vårmøte Bergen, 25. mars 211 Matteus. 25 kap. 29 vers For hver den som har, ham skal gis, og han skal ha i overflod...
DetaljerCE merking. DoxaDent pillen hvor ble den av? Hva legger vi vekt på ved valg av fyllingsmateriale? Klinisk studie om DoxaDent
Ivar Espelid, Universitetet i Oslo DoxaDent pillen hvor ble den av? Dagbladet 20.12.2000 Hva legger vi vekt på ved valg av fyllingsmateriale? NFPseminaret i Molde 10. 11. november 2005 "Den keramiska fyllningen
DetaljerV ITENSKAPELIG ARTIKKEL Nor Tannlegeforen Tid. 2015; 125: 420 4
V ITENSKAPELIG ARTIKKEL Nor Tannlegeforen Tid. 2015; 125: 420 4 Gunnar Svendsen, Jon E. Dahl Alternative sementer til gullinnlegg Gullinnlegg som fylling har lenge vært kjent som høykvalitet. Siden amalgam
DetaljerHur ofta skall barnen komma til tandläkaren? Barntandvårdsdagar Linköping 24 og 25 september 2004
Hur ofta skall barnen komma til tandläkaren? Barntandvårdsdagar Linköping 24 og 25 september 2004 Behandlingsintervallens längd? University of Oslo Førsteamanuensis, dr. odont. Nina J. Wang Universitetet
DetaljerGlassfiberforsterkning for dentalt bruk
AB1550 Rev.15/05/03 Skinnelegging (splinting) 1. Preparer, om nødvendig, en tilstrekkelig bred og dyp fure (ca. 2 x 2 mm) okklusalt i mesiodistal retning i de tenner som man vil fiksere til hverandre.
DetaljerDirekte gullinnlegg aktuell toppfylling etter endodontisk terapi gjennom gullrestauering?
K ASUSPRESENTASJON Nor Tannlegeforen Tid 2008; 118: 984 9 Jan Magne Birkeland og Inge Fristad Direkte gullinnlegg aktuell toppfylling etter endodontisk terapi gjennom gullrestauering? Etter endodontisk
DetaljerNår det gjelder diagnostikk og behandling
KARIESTERAPI I DET UNGE TANNSETT VETENSKAP Kariesterapi i primære og unge permanente tenner Magne Raadal og Ivar Espelid Både prinsippene og teknikkene for kariesterapi i barne tannpleien har gjennomgått
DetaljerKariesbehandling i 2011. En ny måte å tenke på?
Kariesbehandling i 2011. En ny måte å tenke på? Professor emeritus Magne Raadal Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo 1966 Nytt odontologibygg, Universitetet i Bergen og DOT Hordaland 2012 Hva
DetaljerÅrsaker til at fyllinger feiler - 2
Årsaker til at fyllinger feiler - 2 8 semester Asbjørn Jokstad Institutt for klinisk odontologi Universitetet i Oslo Når skal en restaurering revideres? Når vi er sikker på mer gavn enn skade dvs en risiko-nytte
DetaljerÅ utføre en fylling. N ORDISK TEMA: Å RESTAURERE EN TANN Nor Tannlegeforen Tid 2011; 121: 88 93. Torgils Lægreid, Tom Paulseth og Arne Lund
N ORDISK TEMA: Å RESTAURERE EN TANN Nor Tannlegeforen Tid 2011; 121: 88 93 Torgils Lægreid, Tom Paulseth og Arne Lund Å utføre en fylling Aspekter ved praktiske restaureringsprosedyrer Restaurering av
Detaljer: Klinisk teknikk: One-Step
Bonding Vareprøve One-Step : Klinisk teknikk: One-Step Ets dentin og emalje med Uni-Etch i 15 sek. Skyll. Lufttørk 2 3 sek, Appliser Aqua-prep F. La virke i 20 sek. Det er visse krav som bør stilles ved
DetaljerStyrke og estetikk. Filtek Supreme XT. Universal kompositt
Styrke og estetikk Filtek Supreme XT Universal kompositt Filtek Supreme XT Universalt fyllingsmateriale Marg side 1: (picture of Dental Advisor logo) The Dental Advisor s prisbelønnede Filtek Supreme Best
DetaljerInformasjon til tannleger og leger om utprøvende behandling ved mistanke om bivirkninger fra amalgamfyllinger
besøksadresse Årstadveien 19, Bergen postadresse Postboks 7810, N-5020 Bergen telefon +47 55 58 62 71 telefaks +47 55 58 98 62 web uni.no/helse/bivirkningsgruppen epost bivirkningsgruppen@uni.no organisasjonsnummer
DetaljerKariesepidemiologi Karies - et samfunnshelseproblem? Asbjørn Jokstad Institutt for klinisk odontologi Universitetet i Oslo
Kariesepidemiologi Karies - et samfunnshelseproblem? Asbjørn Jokstad Institutt for klinisk odontologi Universitetet i Oslo Hvilken betydning har karies i et samfunnshelseperspektiv? Hvilken betydning har
DetaljerForedrag torsdag 14. oktober
Foredrag torsdag 14. oktober ÅPNING Åpning av NTFs landsmøte og Nordental 2004 Åpningstale NTFs president Carl Christian Blich Kunstnerisk innslag Ingrid Bjørnov Prisutdelinger Over til fagprogrammet Leder
DetaljerENDODONTISK OG RESTORATIV PROGNOSE
ENDODONTISK OG RESTORATIV PROGNOSE Faktorer som påvirker p prognosen: Preoperative Operative Postoperative Alder Preoperative faktorer Ingen betydning Helse Ingen betydning Kjønn Ingen betydning Rotkanalmorfologi
DetaljerKronefraktur etter abrasjonsskader etiologi og terapialternativ
K ASUSPRESENTASJON Nor Tannlegeforen Tid 2008; 118: 438 42 Jan Magne Birkeland Kronefraktur etter abrasjonsskader etiologi og terapialternativ To kasuistikker Dype abrasjonsskader lingualt i tannhalsen
DetaljerGlassionomer et velegnet fyllingsmateriale for primære tenner?
Glassionomer et velegnet fyllingsmateriale for primære tenner? IVAR ESPELID & JON E. DAHL Glass ionomer a suitable restorative material in deciduous teeth? Summary Traditionally, amalgam has been used
DetaljerPostoperative symptoms - etiology. prevention, and treatment
, C01.~"'T! 00:; O... ~ \. TAN[I'IOC.'ORfNINC SYMPOSIUM 2004 14.0-17.00 14.0-1.10 1.10-1.30 1.30-1.0 1.0-16.10 16-10-16.30 16.30-17.00 BIO LOG ISKE ASPE KT ER - LOKALT Moderatorer: Dorthe Arenholt Binds/ev
DetaljerPBL oppgaver 8 semester - opprinnelig teskst og forslag til ny tekst tilpasset ønsket mal.
PBL oppgaver 8 semester - opprinnelig teskst og forslag til ny tekst tilpasset ønsket mal. Uke 1 :PBL/Problemløsningoppgave Kvikksand Nils er 83 år gammel og han søker hjelp hos deg og klager over de løse
DetaljerEr det fortsatt endring i behandlingskriteriene for karies blant ungdom i Oslo?
F AGARTIKKEL Nor Tannlegeforen Tid 2007; 117: 90 4 Anne Løvberg Gimmestad og Dorthe Holst Er det fortsatt endring i behandlingskriteriene for karies blant ungdom i Oslo? Tidligere studier har vist store
DetaljerGlassionomersementer. Asbjørn Jokstad Institutt for klinisk odontologi Universitetet i Oslo
Glassionomersementer Asbjørn Jokstad Institutt for klinisk odontologi Universitetet i Oslo Historikk 1969 Wilson & Smith, UK Første kommersielle sement (ASPA I) 1978 McLean, UK Cermet ionomer 1994 Shofu
DetaljerFAGOMRÅDET KARIOLOGI GENERELT ANBEFALTE LÆREBØKER
1 KARIOLOGI BESKRIVELSE AV FAGOÅDET KARIOLOGI Kariologi er den del av odontologien som omhandler sykdommer og skader i tennenes hårdvev (karies og tannslitskader) og deres konsekvenser. Faget omfatter
DetaljerDu skriver inn dine svar under de følgende deloppgaver: Oppgave 1.1., Oppgave 1.2, osv.
Oppgave1 Oppgave1Oppgave 1. Samlet 50 poeng Denne oppgave har samlet 50 poeng og består av 8 underspørsmål som følger i de neste deloppgaver; oppgave 1.1., oppgave 1.2., osv. Vekting av de enkelte underspørsmål
DetaljerForslag til endrede retningslinjer for startlån
KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Komité for helse- og omsorg 05.06.2013 011/13 HDU Kommunestyret 20.06.2013 058/13 HDU Saksansv.: Tom Østhagen Arkiv:K1-243 : Arkivsaknr.:
DetaljerOppgave1 Langsvarsoppgave A.1. Oppgave2 Langsvarsoppgave A.2. Oppgave3 Langsvarsoppgave A.3. Oppgave4 Langsvarsoppgave A.4
Oppgave1 Langsvarsoppgave A.1 Per Nilsen, 62 år, kommer til din klinikk. Ved en grundig klinisk undersøkelse ser du infraksjoner (sprekker) i emalje distookklusalt på tann 16. Du bestemmer deg for å fjerne
DetaljerUtredningsprotokoll for vond kneprotese. Overlege Tarjei Egeberg Ortopedisk avdeling St OlavsHospital
Utredningsprotokoll for vond kneprotese Overlege Tarjei Egeberg Ortopedisk avdeling St OlavsHospital Agenda Historikk/bakgrunn Hvorfor ha protokoll? Hvordan? Historikk/bakgrunn Hva har historien lært oss
DetaljerBRUKERVEILEDNING MS-MRS 2.1
BRUKERVEILEDNING MS-MRS 2.1 HVA SKAL/KAN REGISTRERES NÅR SKAL DET REGISTRERES NY-DIAGNOSTISERT PASIENT PROSPEKTIV REGISTRERING RETROSPEKTIV REGISTRERING ELEKTRONISK REGISTRERING VIA HELSENETT AV MS PASIENTER
DetaljerSeminar 1.okt Gruppe A. Kirurgisk endodonti
Seminar 1.okt Gruppe A Kirurgisk endodonti Periapikal kirurgi - indikasjoner Dårlig prognose for vanlig endodonti Cyster (ekte), apikal resorpsjon, rotfraktur, rotåpne tenner Apikalområdet utilgjengelig
DetaljerPrevalens av erupsjonsforstyrrelser av andre permanente molar. Stud.odont. Ida Steinstad Veileder: Professor Vaska Vandevska- Radunovic
Prevalens av erupsjonsforstyrrelser av andre permanente molar Stud.odont. Ida Steinstad Veileder: Professor Vaska Vandevska- Radunovic Masteroppgave Institutt for klinisk odontologi Avdeling for kjeveortopedi
DetaljerLokale tannskader. Medfødte hardvevsdefekter. 7 semester. Asbjørn Jokstad Institutt for Klinisk Odontologi
Lokale tannskader 7 semester Asbjørn Jokstad Institutt for Klinisk Odontologi Medfødte defekter Genrelatert Hypoplasier Erhvervede defekter Under tanndannelse Dental fluorose Misfarginger (eks. tetracyclin)
DetaljerV.3.0. Moduloversikt. Norsk
V.3.0 Moduloversikt Norsk Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse: 2 Faglige moduler: After: 3 Bleking: 3 Broer: 4 Børsteskader: 4 Dårlig ånde: 5 Gingivitt: 5 Graviditet og munnhygiene: 6 Graviditet og
DetaljerMedlemsmøte 25. januar kl 17.45 Bjørn Bamse Mork-Knutsen Den berettigede og optimale røntgenundersøkelsen
Medlemsblad for Oslo Tannlegeforening Nr 1 2011 Årgang 21 Innhold 3 Lederen har ordet 5 Medlemsmøte 7. desember 9 Heldagskurset 19. november 12 Skidag invitasjon 13 Museumsvaktenes samling 11. november
DetaljerMarit Slåttelid Skeie: Småbarns tannhelse fra forskning til praksis
Marit Slåttelid Skeie: Småbarns tannhelse fra forskning til praksis Holistisk, helhetlig, er et mye brukt begrep, for eksempel, når vi definerer oral helse. Det innebærer at når det gjelder karies, at
DetaljerDiagnostikk og behandlingsplanlegging
F AGARTIKKEL Nor Tannlegeforen Tid 2004; 114: 554 9 Harald M. Eriksen, Ida Koll-Frafjord og Ingvild Nærum Heier Diagnostikk og splanlegging Eksempler på variasjon i forslag til tann Variasjon mellom tannleger
DetaljerAppendix I. Appendix
Appendix I Appendix I Kort nr. 1 Egne tenner MUNNSTELL - daglige rutiner for: Tennene skal pusses 2 x daglig. Fjern større matrester. Bruk lite fluortannkrem. Puss tennene langs tannkjøttet på utside
DetaljerFORELESNING - HØSTTERMIN Tannpleiere kull 2 PULPASYKDOMMER/DIAGNOSER
FORELESNING - HØSTTERMIN 20016 PULPASYKDOMMER/DIAGNOSER Studenten skal kjenne til ulike pulpasykdommer og hvordan disse klassifiseres og diagnostiseres. identifisere endodontiske problemer og behandlingsbehov.
DetaljerGlassionomercementer og beslektede materialer
Glassionomercementer og beslektede materialer Håkon Nordbø og Gunhild V. Strand Konvensjonelle glassionomercementer De første konvensjonelle glassionomercementer så dagens lys i 1969, og den første kliniske
DetaljerRapporten er utarbeidet i samarbeid med Dorthe Holst, seksjon for samfunnsodontologi, Det odontologiske fakultet, Universitetet i Oslo
1 Anders Varreng: Innkallingsintervaller i den offentlige tannhelsetjenesten Generell standard eller individuell behovsprøving? Rapporten er utarbeidet i samarbeid med Dorthe Holst, seksjon for samfunnsodontologi,
DetaljerEN NY STANDARD ER SATT INNEN KARIESFOREBYGGING
EN NY STANDARD ER SATT INNEN KARIESFOREBYGGING Fluor Pro-Argin TM Teknologi Fluor Opp til 20 % færre nye hull etter 2 år 1,2 COLGATE, I BRESJEN FOR EN FREMTID UTEN KAVITETER DENTALT PLAKK ER EN BIOFILM
DetaljerHvornår er en restaurering defekt - og hvornår og hvordan behandles den? Asbjørn Jokstad Institutt for klinisk odontologi Universitetet i Oslo
Hvornår er en restaurering defekt - og hvornår og hvordan behandles den? Asbjørn Jokstad Institutt for klinisk odontologi Universitetet i Oslo Hvornår er en restaurering (1) defekt (2) - og hvornår og
DetaljerProte&kken går &l Helvete. Kva er gjort og sagt? Kva bør vore sagt og gjort?
Prote&kken går &l Helvete Kva er gjort og sagt? Kva bør vore sagt og gjort? PLAN Indikasjon for behandling Behandlingsplanlegging Tannlegen Tannse>et Sta&s&kk; kurver, stolper, mean og zzzzzz Komplikasjonar,
DetaljerEvidens-basert medisin applisert på... sementer til gullinnlegg. Asbjørn Jokstad Institutt for klinisk odontologi Universitetet i Oslo
Evidens-basert medisin applisert på... sementer til gullinnlegg. Asbjørn Jokstad Institutt for klinisk odontologi Universitetet i Oslo Hvordan praktisere EBM? 1. Generere konkrete kliniske problemstillinger.
DetaljerTilfeldige bildefunn i nyrene hvorfor bry seg?
Høstmøtet 2014, NFAR-sesjonen Tilfeldige bildefunn i nyrene hvorfor bry seg? Jarl Åsbjörn Jakobsen, dr.med., MHA. Overlege, Enhet for abdominal radiologi - Rikshospitalet, Avdeling for radiologi og nukleærmedisin,
DetaljerKompositte plastinnlegg. Asbjørn Jokstad Institutt for klinisk odontologi Universitetet i Oslo
Kompositte plastinnlegg Asbjørn Jokstad Institutt for klinisk odontologi Universitetet i Oslo Historikk 1980 Lutz, Sveits Indirekte innlegg Produkter - kompositt Produkt Produsent Introdusert SR-Isosit
DetaljerVerdt å vite om tannslitasje
Verdt å vite om tannslitasje www.colgate.no Hva er tannslitasje? Tannslitasje er en samlebetegnelse på tap av de harde tannvev; emalje og dentin. Emaljen er det harde, ytre skallet som dekker hele tannkronen.
DetaljerLOPPA KOMMUNE. Vedtekter. for kommunale vann- og avløpsanlegg
LOPPA KOMMUNE Vedtekter for kommunale vann- og avløpsanlegg Vedtatt i Loppa kommunestyre 12. desember 1994 A. Reglement for tilknytning Kap. I Alminnelige bestemmelser 1 Vann- og avløpsanleggene eies av
DetaljerNytt om bonding. Terminologi og prinsipper
Nytt om bonding JON E. DAHL Det primære mål for fyllingsterapi er å danne en tett forbindelse mellom fyllingsmaterialet og dentin/emalje i den preparerte kaviteten. Den iboende kontraksjon under polymerisasjon
DetaljerKlinisk undersøkelse av 2-åringer på tannklinikk
V ITENSKAPELIG ARTIKKEL Nor Tannlegeforen Tid 2010; 120: 1050 4 Sissel Grønning Haram og Nina J. Wang Klinisk undersøkelse av 2-åringer på tannklinikk Oppfølging etter 1,5 år Barn i Norge kalles inn til
DetaljerLav 515,00 775,00 875,00 1235,00 5410,00. Broledd, Bropilar, Ekstraksjon, Endodonti, Implantat, Krone, Midlertidig krone, Protese, Trai 1 5500,00
20 Preparering og fylling, fl ate (kl l.lil.v) 55,00 585,00 202 Preparering og fylling, 2 fl 775,00 875,00 980,00 Preparering og fylling, 3 eller fl ere fl Preparering og fylling, eller fl ere fl 875,00
DetaljerGodkjent prosjektansvarlig:
Olje & Energi Seksjon for Materialteknologi Porsgrunn MATERIALTEKNISK RAPPORT Gradering: Internt Tittel: Westerns forlis. Sakkyndig uttalelse vedrørende hull i aluminium bakkdekk. Forfatter(e): Håkon Leth-Olsen
DetaljerKronisk Residiverende Multifokal Osteomyelitt (CRMO)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Kronisk Residiverende Multifokal Osteomyelitt (CRMO) Versjon av 2016 1. HVA ER CRMO 1.1 Hva er det? Kronisk residiverende multifokal osteomyelitt (CRMO) er
DetaljerTiltak i vassdrag VV5760 Namsen ved Krumoen Mælen Reparasjon
Tiltak i vassdrag VV5760 Namsen ved Krumoen Mælen Reparasjon Detaljplan Plandato: 02.11.2010 Saksnr.: 200704890, 20060609 Revidert: Vassdragsnr.: 139.A6 Kommune: Overhalla NVE Region Midt-Norge Fylke:
Detaljer...aktuell forskning. Erosjoner og forebyggende tiltak
......aktuell forskning Erosjoner og forebyggende tiltak Unngå overforbruk av sitrusfrukter og sure drikker Reduser tiden sure drikker er i kontakt med tennene Puss ikke tennene umiddelbart etter måltidet
DetaljerSkriftlig eksamen MD4040 semester IIC/D kull 06
NTNU Det medisinske fakultet Sensurfrist: 21. juni 2010 Skriftlig eksamen MD4040 semester IIC/D kull 06 BOKMÅL Onsdag 31. mai 2010 Kl. 09.00-15.00 (16.00) Oppgavesettet er på 34 sider inklusive forsiden
DetaljerMolar-Incisiv-Hypomineralisering (MIH) i en gruppe 8- og 9- åringer i byen Kljuc, Bosnia- Hercegovina
Molar-Incisiv-Hypomineralisering (MIH) i en gruppe 8- og 9- åringer i byen Kljuc, Bosnia- Hercegovina Stud. odont. Emina Cehajic Kull - V10 Veiledere: Post.doc. Aida Mulic, Førsteamanuensis Kjersti Refsholt
DetaljerGruppe d skal ha tilbudsbrev. Gruppe b 12 mnd
Faglige tema Retningslinjer Merknader Innkallingsintervall Gruppe a, c1, c2, d og f 18 mnd. Gruppe d skal ha tilbudsbrev. Gruppe b 12 mnd Ekstrainnkalling for risikopasienter etter individuell vurdering;
DetaljerOral protetikk-terapi 4. For en pasient med periodontal sykdom når og hvordan? Asbjørn Jokstad UiT Norges arktiske universitet
Oral protetikk-terapi 4. For en pasient med periodontal sykdom når og hvordan? Asbjørn Jokstad UiT Norges arktiske universitet asbjorn.jokstad@uit.no Sammmenheng i begge retninger Predisponerer for periodontal
DetaljerMAT1140: Kort sammendrag av grafteorien
MAT1140: Kort sammendrag av grafteorien Dette notatet gir en kort oversikt over den delen av grafteorien som er gjennomgått i MAT1140 høsten 2013. Vekten er på den logiske oppbygningen, og jeg har utelatt
DetaljerLeveranse fra Tanntekniker 1/3: Kontroll og tilpasning av kjerne-struktur. Asbjørn Jokstad Institutt for klinisk odontologi Universitetet i Tromsø
Leveranse fra Tanntekniker 1/3: Kontroll og tilpasning av kjerne-struktur Asbjørn Jokstad Institutt for klinisk odontologi Universitetet i Tromsø DETTE TRENGER MAN FOR Å GJENNOMFØRE BEHANDLINGSPROSEDYREN
DetaljerOpplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende
Sammendrag: Opplegg for konsekvensanalyser av tiltak for gående og syklende TØI notat 1103/1998 Forfatter: Rune Elvik Oslo 1998, 65 sider + vedlegg Statens vegvesen har de siste årene utviklet et bedre
DetaljerHbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys
HbA1c som diagnostiseringsverktøy Fordeler og begrensninger Hvordan tolker vi det? Kritiske søkelys Jens P Berg Avdeling for medisinsk biokjemi Institutt for klinisk medisin, UiO og Oslo Universitetssykehus
DetaljerKan jeg gå i barnehagen i dag?
Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til
DetaljerUtviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan
Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring
DetaljerTannfargede posteriore innlegg
Asbjørn J okstad M ange behandling. I Forfatter: Prognose Indikasjoner re dette for pasienten, og overlate til pasienten å foreta det endelige valget av fyllingsterapi. kliniske problemstillingen. Okklusjon
DetaljerKvikkbilde 8 6. Mål. Gjennomføring. Planleggingsdokument Kvikkbilde 8 6
Kvikkbilde 8 6 Mål Generelt: Sammenligne og diskutere ulike måter å se et antall på. Utfordre elevene på å resonnere omkring tallenes struktur og egenskaper, samt egenskaper ved regneoperasjoner. Spesielt:
DetaljerForandrer. måten du arbeider på. G-ænial Universal Injectable. Start å injisere vårt sterkeste direkte fyllingsmateriale noensinne
Forandrer måten du arbeider på Start å injisere vårt sterkeste direkte fyllingsmateriale noensinne G-ænial Universal Injectable Velkommen til fremtiden er utviklet for å gi en grunnleggende endring i konserverende
DetaljerNasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015
Nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 5. trinn 2015 Resultater fra nasjonale prøver på 5. trinn høsten 2015 er nå publisert i Skoleporten. Her er et sammendrag for Nord-Trøndelag: - I snitt
DetaljerEffektiv estetikk. 3s PowerCure Test det i 30 dager! Fornøyd eller pengene tilbake.
Effektiv estetikk 3s PowerCure Test det i 30 dager! Fornøyd eller pengene tilbake. 3s PowerCure Effektivitetens kunst Overvinn den klassiske motsigelsen mellom estetikk og effektivitet. Tannlignende translucens
DetaljerUtslippsmåling/Klimakvoteforskriften. Erfaringer fra operatørselskap v/knut Olaussen
Classification: Internal Status: Draft Utslippsmåling/Klimakvoteforskriften Erfaringer fra operatørselskap v/knut Olaussen 2 Utfordringer Tidsfrister Søknads skjema Terminologi Tilbakemeldinger fra SFT
DetaljerUtfordringer og muligheter ved utdanning og arbeid Innledning med erfaringsutveksling
Utfordringer og muligheter ved utdanning og arbeid Innledning med erfaringsutveksling TRS Kurs på Frambu om MHE Uke 50 2015 Brede Dammann, sosionom 1 Hva jeg skal si noe om Det ulike fokuset i helsevesenet
DetaljerVariolink Esthetics. din Sementguide. Multilink Automix
Variolink Esthetics din Sementguide Multilink Automix SEMENTVALG Hva sementeres oftest? Når du som tannlege skal velge sement, kan utvalget av de mange forskjellige sementene virke forvirrende hva skal
DetaljerVi stiller spørsmålstegn ved etiske forhold vedrørende strålebelastningen testpersonene har vært utsatt for.
Fornebu tannlegesenter: Epost 1, 10. mars 2011: Vi lurer på hvilke kriterier for kvalitet legges til grunn i testen? Testpersonene oppgis å være voksne pasienter med alminnelige gjennomsnittstenner. 8
DetaljerDet ideelle, og endelige, mål for konserverende tannpleie
Vevsbesparende kavitetstyper teori og praksis Håkon Nordbø og Gunhild V. Strand - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - De
DetaljerSekundærkaries - En systematisk litteraturgjennomgang
Sekundærkaries - En systematisk litteraturgjennomgang Høsten 2014 Skrevet av: Stud. odont. Bojana C. Stevenson Stud. odont. Wenche E. Torres Veileder: Professor Alix Young Vik Innholdsfortegnelse: Forord---------------------------------------------------------------------------------------
DetaljerGjennomgang av nytt klassifiseringssystem for periodontale sykdommer. Odd Carsten Koldsland
Gjennomgang av nytt klassifiseringssystem for periodontale sykdommer Odd Carsten Koldsland Definisjoner Definition peri-implant health: Absence of signs of clinical inflammation (Araujo & Lindhe 2018)
DetaljerTANNHELSE ER OGSÅ HELSE
FFOs notat om tannhelse TANNHELSE ER OGSÅ HELSE Politisk notat nr. 01/15 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Det er ikke lett. Jeg vil i hvert fall ikke prioritere meg selv i forhold til ting som ungene
DetaljerUniversitetet i Bergen Odontologisk fakultet
Universitetet i Bergen Odontologisk fakultet Fellesbygget: Tannpleierutdanningen Biomaterialer/Bivirkningsgruppen Odontologi PKI Allt är inte karies Innkallingsintervaller Magne Raadal, Odontologisk institutt
DetaljerJord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) Frøhøsting. Foto: Lars T. Havstad
Jord- og Plantekultur 2012 / Bioforsk FOKUS 7 (1) 179 Frøhøsting Foto: Lars T. Havstad 180 Havstad, L.T. et al. / Bioforsk FOKUS 7 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei Lars T. Havstad 1, John I.
DetaljerSamarbeidsprosjektet mellom tannhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten
Samarbeidsprosjektet mellom tannhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten Generell Informasjon Versjon 1 Url http://com.mercell.com/permalink/36542017.aspx Ekstern anbuds ID M272489/NOV187653 Konkurranse
DetaljerKriterier for utdanningsvalg blant ungdom i Ytre Namdal
Kriterier for utdanningsvalg blant ungdom i Ytre Namdal SinkabergHansen AS, Moen Marin AS, Oppdretternes Miljøservice AS Prosesskompetanse AS 2015: Turid Hatling Finne og Torkil Marsdal Hanssen Innhold
DetaljerKYSTHOSPITALET I HAGEVIK
KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Åpen behandling av femoracetabulær impingement gjennom kirurgisk luksasjon av hofteleddet Se i tillegg folder med generell informasjon om innleggelse på sykehuset. Side 1 Totalprotese
DetaljerOzonterapi en nyttig metode i odontologisk praksis?
Ozonterapi en nyttig metode i odontologisk praksis? ivar espelid Nye metoder og ny teknologi fascinerer mange, og tannleger representer i så måte intet unntak. Ozonterapi i odontologi ble aktuelt for få
DetaljerFORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2400* - 27.11.1995
Bygdøy allé 19, I og III etg., 0262 Oslo Telefon: 22 43 08 87 - Telefax: 22 43 06 25 FORSIKRINGSSKADENEMNDAS UTTALELSE NR. 2400* - 27.11.1995 KOLLEKTIV PENSJON: Uenighet om pensjonens størrelse - Spørsmål
DetaljerPENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR I ENDODONTI KULL 3
PENSUM OG ANBEFALT LITTERATUR I ENDODONTI Den som kjenner stoffet som presenteres i klinikk, forelesninger, kompendium, lærebok og annen sammenheng i endodonti, vil ikke ha problem med å klare eksamen
DetaljerRapport Kunst og inventar nr. 72/2008. A 373 Alstadhaug kirke. Konservering av kalkmalerier. Brit Heggenhougen. Fig 1 Kalkmalerier i korbuen I1KU
Rapport Kunst og inventar nr. 72/2008 A 373 Alstadhaug kirke Konservering av kalkmalerier Brit Heggenhougen Fig 1 Kalkmalerier i korbuen I1KU NIKU Kunst og inventar 72/2008 1. Bakgrunn I forbindelse med
DetaljerRetningslinjer for bruk av tannrestaureringsmaterialer. Informasjon til tannhelsepersonell om bruk av materialer til restaurering av enkelttenner
Retningslinjer for bruk av tannrestaureringsmaterialer Informasjon til tannhelsepersonell om bruk av materialer til restaurering av enkelttenner H E A D I N G 2 1 G R A D E R I N G A V K U N N S K A P
DetaljerKariesdiagnostiske metoders spesifisitet og sensitivitet
Kariesdiagnostiske metoders spesifisitet og sensitivitet 7 semester Asbjørn Jokstad Institutt for klinisk odontologi Universitetet i Oslo Diagnostiske tester hvorfor? Predictive tests Identify individuals
DetaljerKommunikasjonsstil. Andres vurdering. Navn på vurdert person: Ole Olsen. Utfylt dato:
Kommunikasjonsstil Andres vurdering Navn på vurdert person: Ole Olsen Utfylt dato: Svar spontant og ærlig - første innfall er som regel det beste. Det utfylte spørreskjema returneres snarest mulig. 1 1.
DetaljerTelle i kor steg på 120 frå 120
Telle i kor steg på 120 frå 120 Erfaringer fra utprøving Erfaringene som er beskrevet i det følgende er gjort med lærere og elever som gjennomfører denne typen aktivitet for første gang. Det var fire erfarne
DetaljerAVTAKBAR PARTIAL TANNPROTESE. Asbjørn Jokstad Institutt for klinisk odontologi Universitetet i Tromsø
AVTAKBAR PARTIAL TANNPROTESE Asbjørn Jokstad Institutt for klinisk odontologi Universitetet i Tromsø Preprotetisk behandling: Resttannsettet må vurderes samlet Tenner som ikke kan benyttes fjernes ved
Detaljer