NYTT DAG- OG ARBEIDSSENTER

Transkript

1 NYTT DAG- OG ARBEIDSSENTER PROSJEKTGRUPPAS FORSLAG TIL DRIFTSMESSIGE OG FAGLIGE PLANPREMISSER Versjon

2 Innholdsfortegnelse 1 Oppsummering Bakgrunn Nasjonale føringer Dag- og arbeidssenter Målgruppe Mål Generelt Dag- og aktivitetsavdelingen Arbeidsavdelingen Dimensjonering Åpningstider Lokalisering Private/offentlige løsninger - driftsform Planpremisser Fellesområdet Torg/allrom Kantina Gymsal/treningsrom Sanseavdeling Dag- og aktivitetsavdelingen Baser Arbeidsavdelingen Vaskeriet Vedproduksjon Kunst- og formingsavdelingen Multimedia-avdelingen Verkstedet Administrasjon Fellesrom Uteområde

3 1 Oppsummering Innholdet i det nye dag- og arbeidssenteret: Fellesområdet Torg/allrom Kantine med 30 sitteplasser Gymsal med plass til 15 brukere Sanseavdeling med 4 rom Dag- og aktivitetsavdelingen 3 baser med plasser 2 skjermede plasser Arbeidsavdelingen Kantina 6-8 plasser Vaskeriet 8-10 plasser Vedproduksjon 7-9 plasser Kunst og formingsavdelingen 10 plasser Kommunikasjonsavdeling 3-4 plasser Verkstedet 5-6 plasser Administrasjon og fellesarealer Kontorer Møterom Garderober Sentrallager Arealer drift: renhold, teknisk, IKT 2 Bakgrunn Ved innføringen av HVPU-reformen i -91 fikk kommunene et helhetlig ansvar for psykisk utviklingshemmede. For å kunne gi brukerne et arbeids- og aktivitetstilbud med trivsel og sosial kontakt som formål, etablerte kommunen Dag- og arbeidssenteret i Follumsvei. Dag- og arbeidssenteret i Alta er et rent kommunalt tiltak. Nytt dag- og arbeidssenter har vært tema i en årrekke. Dag- og arbeidssenterets lokaler er gamle, nedslitte og lite funksjonelle for senterets aktiviteter. De fysiske fasilitetene setter en klar grense for utvikling av driften. Kommunestyret vedtok i sak 26/12 å bevilge kr til nødvendig renovering/oppgradering. Kommunestyret ba samtidig administrasjonen om å finne en permanent løsning snarest. 24 brukere har i dag et fast tilbud. 8 brukere har et åpent tilbud, noe som betyr at de kan komme med eget personale fra boligen. En gjennomgang av brukerne viser at det er ca brukere over 18 år som ikke har noe arbeidstilbud. Kapasiteten er dårlig i forhold til økningen i antall brukere som har behov for et tilbud. 3

4 Hovedutvalget for helse og sosial gjorde følgende vedtak i sak 01/09: «Hovedutvalget for helse- og sosial ber administrasjonen i samarbeid med Aksis om å jobbe videre med planlegging av felles lokalisering av tilbud, noe som skal gi bedre tilpasset drift av kommunalt dag- og arbeidssenter samt nye varige tilrettelagte arbeidsplasser» Alta kommune og Aksis igangsatte en prosess, og gjennomførte flere møter i perioden I 2011 ble prosessen utsatt pga. kommunens økonomiske situasjon. Nytt dag- og arbeidssenter er et prioritert tiltak i «Kommunedelplan for Helse og sosial » som ble vedtatt i 2013: «Etablere dag- og arbeidssenter i nye lokaliteter som ivaretar brukernes ulike behov og funksjonshemming». I «Årsbudsjett 2014 og Økonomiplan » er nytt dag- og arbeidssenter nevnt under kapittelet om sentrale utfordringer i helse og sosial: «Videre er det behov for nye lokaler til dag og arbeidssenter. Dagens bygg er gammelt og umoderne, har for dårlig kapasitet i forhold økningen i antallet brukere og har små muligheter for å gi et differensiert tilbud. Dagens lokaler ligger på tomta til fremtidige helseog omsorgsutbygginger ved helsesenteret, og må flyttes». Kommunestyrets vedtak i k-sak 107/13: «Kommunestyret ber Rådmannen starte prosjektering av nytt dag og arbeidssenter (DOAS) i Det tas opp et lån i 2014 på 200 tusen i prosjektmidler. Totalramme 250 tusen inkl mva». Mandat Mandatet for prosjektgruppen ble vedtatt i rådmannens ledergruppe Prosjektet har som formål å beskrive verbalt driftsmessige og faglige planpremisser for nytt dag- og arbeidssenter - Nye DOAS. Prosjektet skal avsluttes med en rapport som skal danne grunnlaget for den videre arkitektfaglige og tekniske planleggingen av Nye DOAS. Prosjektet skal beskrive driftsmessige og faglige planpremisser: Bakgrunn Mål for nytt dag- og arbeidssenter Målgruppe og alternative målgrupper Aktiviteter dag/arbeid Dimensjonering Åpningstider Lokalisering Private/offentlige løsninger - driftsform Det skal ikke gjennomføres tekniske eller arkitektoniske vurderinger i denne fasen av prosjektet. Prosjektet skal basere seg på erfaringer som er gjort internt og ved tilsvarende prosjekter eksternt. Prosjektrapport skal være ferdigstilt innen

5 Prosjektgruppen Prosjektgruppen ble nedsatt av kommunalleder for Helse og sosial Per Prebensen og har bestått av: Siri Isaksen, virksomhetsleder Bistand og leder for prosjektgruppen Oddny Bismo Eilertsen, Avdelingsleder Dag- og arbeidssenteret Veronika Vuolab, konstituert avdelingsleder Dag- og arbeidssenteret Inger Lise Borch, Avdelingsleder for boliger med heldøgnstjenester, Bistand Iren Fagerli, Brukerrepresentant, Norsk Forbund for utviklingshemmede Andres Vannebo, Brukerrepresentant, Norsk Forbund for utviklingshemmede Grete Thomassen, HTV, Fagforbundet Ingunn Torbergsen, nestleder helse og sosial, prosjektsekretær Rådmannens ledergruppe har vært styringsgruppe for prosjektet. Det ble totalt avsatt kr til prosjektering av DOAS i I første fase, utarbeidelse av driftsmessige og faglige planpremisser, ble det avsatt inntil kr til studietur for prosjektgruppen. Prosjektgruppen gjennomførte en studietur til 4 dag- og arbeidssenter på Østlandet. Prosjektgruppen har avholdt 6 møter. NFU har deltatt på 3 møter. Videre arbeid I neste fase av prosjektet vil en gå inn på mer detaljerte beskrivelser av innholdet på det nye dag- og arbeidssenteret, i samarbeid med bl.a. arkitekt, ingeniør, IKT, driftspersonell innen teknisk og renhold, brukergrupper, m.fl. 3 Nasjonale føringer Det finnes ingen formelle krav til et dag- og arbeidssenter, kommunene står fritt til å organisere tilbudet. Kommunen må tilfredsstille lovkravet om å tilby den enkelte en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. For noen brukere vil det være tilstrekkelig med et dagtilbud, mens kommunen må tilby arbeid for de brukerne som kan mestre dette. Lovgrunnlag I Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester (Khol) 1-1 står det at formålet med loven blant annet er å: sikre at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig og til å ha en aktiv og meningsfylt tilværelse i fellesskap med andre. Tjenesten som ytes skal være forsvarlig. Dette følger av Khol 4-1, 1. ledd. Her siteres bare 1. ledd bokstavene a) og b) som lyder: «Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter loven her skal være forsvarlige. Kommunen skal tilrettelegge tjenesten slik at: a. den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud b. den enkelte pasient eller bruker gis et verdig tjenestetilbud» 5

6 4 Dag- og arbeidssenter 4.1 Målgruppe Psykisk utviklingshemmede Fysisk funksjonshemmede/psykisk utviklingshemmede Kognitiv svikt Autisme/Asperger 4.2 Mål Kommunen har følgende m ål for tilbudet ved det nye dag- og arbeidssenteret: Generelt Trivsel og sosial kontakt skal være viktige elementer i tilbudet Skape et tydelig skille mellom dagsenter og jobbtilbud Fokus på individuelt tilpassede aktiviteter. Hver enkelt bruker skal ha individuelt timeplanfestede aktiviteter Dag- og aktivitetsavdelingen Alle skal kunne utvikle, vedlikeholde og nyttiggjøre seg av egne ferdigheter og kunnskaper på en best mulig måte Brukerne skal ha innflytelse på sin egen hverdag, dette skal skje i nært samarbeid med pårørende og verge Hverdagen skal oppleves meningsfull Tilby et skjermet dagtilbud til brukere som har slikt behov Fysisk aktivitet skal være en viktig del av tilbudet ved dagsenteret Arbeidsavdelingen Tilrettelegge for eget arbeid og sysselsetting for brukerne Skape et godt arbeidsmiljø hvor den enkelte kan utvikle seg og fungere optimalt i arbeid og sosial sammenheng. Høyt fungerende må oppleve at de er på arbeid Tilbud til de som er ferdig utredet og utprøvd hos NAV 4.3 Dimensjonering I dag er det 32 brukere og 14 ansatte ved DOAS. Nytt senter bør være dimensjonert for 50 brukere og 20 ansatte. 4.4 Åpningstider Kl Åpne fra kl slik at hjemmeværende kan bli avlevert av pårørende som skal på arbeid Kveldsåpent senter kan bidra til å avlaste turnusene i boligene 6

7 5 Lokalisering Plassering av nytt dag- og arbeidssenter bør ta hensyn til følgende: Uteområde der en kan opparbeide tilrettelagte stier rundt bygget Plass til drivhus på ca 50 kvm Mulighet for å tilrettelegge for enkle uteaktiviteter: hagearbeid, grillstue, rekreasjon Umiddelbar nærhet til terreng vil gjøre det enklere å gi brukerne et økt tilbud om fysisk aktivitet Tomt med mulighet for å drive vedproduksjon. Dersom dette ikke lar seg gjøre må det avsettes et område til vedproduksjon på et annet egnet sted, se kapittel Prosjektgruppen vurderer at punktene ovenfor er viktige ved valg av tomt. Det ønskes at en vurderer ulike tomter innenfor området Hjemmeluft Thomasbakken Aronnes Nerskogen. Skisse som viser foreslått område: En tomt i området Bossekop Komsa kan gi noen fordeler, men disse må ikke gå på bekostning av punktene nevnt ovenfor. Mange bor sentrumsnært, mulighet for å gå til jobb: aktivitet til og fra jobb, trening Enkelt å drive sosialisering i sentrum Mindre bruk av buss Bygges mange nye boliger for disse brukerne i området Marienlund/Midtbakken 7

8 Skisse som viser foreslått område: 6 Private/offentlige løsninger - driftsform Kommunen bør vurdere om byggingen av dag- og arbeidssenteret skal skje i regi av kommunen eller privat utbygger. For å sikre fleksibel bruk av personalet som arbeider både ved det nye dag- og arbeidssenteret og i boligene skal kommunen stå for driften av dag- og arbeidssenteret. 7 Planpremisser 7.1 Fellesområdet Torg/allrom Dette er tenkt å være inngangspartiet til senteret og hjertet i bygget. På torget kan alle møtes til aktiviteter, sang, dans, pause og fellesarrangementer. Torget plasseres i umiddelbar nærhet til kantina, med mulighet for å åpne veggen mellom kantina og torget. I tilknytning til torget bør det være lager for å stable unna stoler og bord når disse ikke er i bruk. Stort torg/allrom Lager 8

9 7.1.2 Kantina Kantinedriften er et viktig tiltak for å sysselsette de mest produktive brukerne. Kantina bør ha en kapasitet på 30 sitteplasser. Kantina plasseres i umiddelbar nærhet til torget, med mulighet for å åpne veggen mellom kantina og torget. Kjøkkenet må være et fullt utrustet storkjøkken, med mulighet for å tilberede middager og enkel catering (eks til skoler). Den må tilrettelegges for 4-5 brukere og 2 ansatte. I tilknytning til kjøkkenet må det være et kantinekjøkken som vender ut mot kantina med plass til serveringsdisk med kjølefasiliteter, mulighet for koppvask, mm. Det må tilrettelegges for varemottak og handtering av søppel. I umiddelbar nærhet til kantina må det være garderobe og toaletter for brukere som kommer utenfra. Det ble drøftet om kantina skal tilrettelegges for utleie. Det var enighet om at en ikke ønsker å leie ut til eksterne. Brukere av DOAS og bistandsbrukere kan få leie kantina til bursdager o.l. Kantine med 30 plasser Kantinekjøkken Kjøkken med kjølerom, fryserom og lager for tørrvarer Fasiliteter for kjøkkenpersonalet: garderobe og toalett Garderobe for brukere og besøkende Toaletter brukere Toaletter ansatte Varemottak Søppelrom Gymsal/treningsrom Rommet skal benyttes til å bedre fysisk helse, holde ved like motorikk og forebygge redusert aktivitetsnivå. Eksempel på aktiviteter: balansetrening, ballspill, sirkeltrening, mm. Det er viktig å kunne gi et tilbud om fysisk aktivitet til brukere som ikke kan benytte treningssenter pga utfordrende atferd. Rommet må ha plass til tredemølle, ergometersykkel og romaskin. Apparatene bør kunne skjermes slik at resten av salen kan benyttes til eks ballspill selv om noen trener på apparatene. Treningsrommet bør være dimensjonert for 15 brukere, størrelsen anslås til ca. ½ handballflate. I tilknytning til salen må det være et lager for å oppbevare div. treningsutstyr, baller, matter, o.l. Gymsal Lager Sanseavdeling Sanseavdeling er et nytt tilbud til brukere i Alta. Snoezelen er et miljø som stimulerer sansene en kombinasjon av musikk, lyd, vibrasjon, lys og følbare inntrykk i behagelige omgivelser. Snoezelenkonseptet er et fenomen og en ide om innredning og tilrettelegging som gir muligheter for opplevelser, opplæring, behandling (terapeutisk vinkling) og kartlegging: 9

10 Det hvite rommet: ro, avslapning, nærhet og stillhet. Musikklytting eller meditasjon. Kuledyner, vibrerende musikkseng, lyd- og lyseffekter. Ballrommet: stimulere til fysisk aktivitet og lek. Påvirker balanse, muskel- og leddsansen. Økt kroppsbevissthet. Det gule rommet: skape initiativ, engasjement, kreativitet og samspill. Gjenstander til å ta og føle på, lyseffekter. Det blå rommet: virker svalt og avslappende på kroppen. Påvirker intellektet og kognitive prosesser, økt kroppsbevissthet. Musikk, vibrasjoner og lyd. Løvbladstol og vibrostol. Sanseavdelingen skal bestå av 4 ulike sanserom, hvert rom er ca 12 kvm. Rommene bør være lydtette. Det skal være en egen sansegang som inngang til rommene (lys, speil, taktile effekter). Avdelingen bør være skjermet fra øvrige avdelinger for å unngå forstyrrende støy (både inn til rommene og ut fra rommene). Sanseavdelingen bør plasseres nært inngangsparti og basene. Sanserommene kan leies ut til andre brukere, både internt og eksternt. 4 sanserom (ca 12 kvm per rom) Sansegang 7.2 Dag- og aktivitetsavdelingen Baser Basene tenkes benyttet til brukere som har behov for et dag- og aktivitetstilbud, men der det ikke stilles store krav til produktivitet. Eksempel på aktiviteter: makulering, maling, handarbeid, PC, TV. Det etableres 3 baser med plass til 5-8 brukere per base. Det må være plass til 2-3 personale på hver base. Basene bør være skjermet fra øvrige avdelinger, slik at det ikke blir gjennomgangstrafikk. Hver base bør ha egen inngang og egen garderobe med stellerom og toaletter. Det må være takheis til alle rommene på basene (bortsett fra kontorene). Hver base skal bestå av et aktivitetsrom (min. 50 kvm) med plass til arbeidsbord, sofagruppe og store skap for å lagre aktivitetsmateriell. Det skal være kjøkkenkrok som kan benyttes til enkel matlaging, som baking, vaffelsteking. Kjøkkenet må utformes slik at det kan benyttes av rullestolbrukere, og at brukerne kan bidra i enkelt kjøkkenarbeid (ta ut av kjøleskap, hente bestikk o.l). Dersom en 10

11 tilrettelegger for at brukerne skal kunne spise frokost på basen vil dette kunne bidra til å løse logistikkutfordringer i boligene. På hver base skal det være ett hvilerom. Dette må være et lydtett rom med plass til sofa, bord og en stol. Rommet skal benyttes til brukere som har behov for ekstra skjerming pga høyt støynivå. Mellom dette rommet og stua må det være et stort vindu slik at personalet som oppholder seg i stua kan ha innsyn til brukeren i det lydtette rommet. Hvilerommet kan benyttes til f.eks. brukere med epilepsi. Ved å tilrettelegge for hvile på senteret unngår en at brukerne må dra hjem til egen bolig ved behov for hvile. Det må være et lite kontor på hver base som personalet kan benytte til dokumentasjon og annet kontorarbeid. Det ønskes etablert 2 skjermede rom nært inngangspartiet. Disse tenkes benyttet til utagerende brukere som ikke kan nyttiggjøre seg fellesaktiviteter. Rommene bør være ca kvm. Når rommene ikke er i bruk til dette formålet kan de benyttes til aktivitetsrom for mindre grupper. Rombehov per base (3 stk): Aktivitetsrom min. 50 kvm med kjøkkenkrok Hvilerom Garderobe for 8 brukere Stellerom med dusjmulighet Toalett for brukerne Egen inngang Kontor til personalet Rombehov skjermede plasser 2 rom a kvm 7.3 Arbeidsavdelingen Vaskeriet Vaskeriet er et tiltak som kan sysselsette både de mer produktive brukerne og de som har behov for mer tilrettelagt arbeid. Det tenkes å tilby vask av eksternt «småtøy» som handklær, pasientklær, dyner, puter, filleryer og internt tøy som handduker, laken og putetrekk fra bl.a. sanserom. Det anbefales ikke å gå inn for vask av sengetøy, da dette krever annet utstyr og store lokaler (bl.a. plass til rulle). Vaskeriet bør være dimensjonert for 8-10 brukere og 3-4 ansatte. Ved etablering av vaskeriet må en følge krav jmfr. egen bransjestandard, bl.a.: Ren og skitten side må være adskilt. Vaskemaskiner står mellom disse sonene. Det må være en sluse for personell som skal gå fra skitten til ren sone, eks en minigarderobe for å skifte tøy og sko. Egen garderobe som du skifter i når du går ut av vaskeriet Egne arbeidsklær for de som arbeider på vaskeriet Mulighet for desinfeksjon av pasientklær 11

12 På ren side må pasientklær lagres atskilt fra øvrig tøy Ved frakt av rent tøy må en sikre at disse ikke kan bli utsatt for smuss Tørkerom Vaskeri må godkjennes før oppstart Rom for mottak av skittentøy Rom for vaskemaskiner Rom for tørk av klær Rom for stryking og pakking av klær Rom for utlevering av rent tøy Sluse mellom ren og skitten side Vedproduksjon Vedproduksjon er et viktig tiltak for mange brukere. I dag både kapper og pakker brukerne ved. Det ønskes at dagens produksjonsmetode videreføres, men her kan valg av tomt avgjøre om dette lar seg gjøre. Vi har vurdert 3 ulike alternativer, i prioritert rekkefølge: Alternativ 1: Kapping og pakking av ved foregår på tomten til Nye DOAS Alternativ 2: Kapping og pakking av ved foregår et annet sted enn ved Nye DOAS. Dette kan f.eks løses ved å ha 2 brakker på området til vedproduksjonen, en til pauserom og en til garderobe. Alternativ 3: (ved dårlig plass på tomten): en viderefører ikke sagen, men kjøper ferdig kapp. Dette vil medføre høyere priser ved salg av ved, og det kan bli vanskelig å få dette til å svare seg. Vedproduksjonen kan sysselsette 7-9 brukere, 3-4 ved saga og 4-5 ved pakkestasjonen. Pakkestasjonen må ha plass til 2 traller, 1 tralle for mottak av ferdig kapp og en for pakking. Av sikkerhetshensyn kan ikke brukerne stå ved mottakstrallen, slik at det å ha 2 traller vil gi en mer effektiv produksjon. DOAS disponerer en traktor til bruk i vedproduksjonen. Det må være plass utomhus til traktoren. Det må også være plass til lagring av vedstabler og paller som ferdigkappet ved skal lagres på. Brukerne må ha tilgang til en garderobe for å henge av seg arbeidsklær når de skal inn til lunsj/pause. Garasje eller hus der sagen står innomhus plass for 3-4 brukere Pakkestasjon med plass til løfteanordning plass for 4-5 brukere Utendørs lager med tak for ferdig produsert ved Garderobe for arbeidsklær Pauserom dersom vedproduksjonen foregår utenfor området til dag- og arbeidssenteret Kunst- og formingsavdelingen Avdelingen tenkes benyttet til brukere som klarer å produsere, men har behov for veiledning. Eksempel på aktiviteter: Vevstol, strikking, toving, keramikkproduksjon, såpe- og lysstøperi, annet handarbeid, o.l. Noen av produktene kan være aktuelle for salg på eks salgsmesse i regi av Nye DOAS. 12

13 Avdelingen bør være dimensjonert for ca 10 brukere og 3 ansatte. Det må være plass til et langbord for produksjon og 2 vevestoler. I rommet må det være benk med utslagsvask som kan benyttes ved toving. I tilknytning til aktivitetsrommet bør det være 2 arbeidsrom med avtrekk som kan benyttes til produksjon av keramikk, støpning av lys o.l. Disse 2 rommene må ha opplegg til vann og avløp. Det må være et lager i tilknytning til avdelingen med plass til handarbeidsutstyr, mattefiller, mm. Mattefiller krever en del lagringsplass. Aktivitetsrom: plass til 15 personer, langbord, benk med utslagsvask, 2 vevestoler 2 separate mindre arbeidsrom med avtrekk Lager Multimedia-avdelingen Dette vil være en avdeling som kan benyttes av alle brukerne. Aktiviteter som kan tilbys ved denne avdelingen er kommunikasjonstrening, produksjon av musikk, aktiviteter på PC. Rommet må ha plass til 3-4 brukere og 1-2 ansatte og 4 arbeidsstasjoner med PC-er. I tilknytning til arbeidsrommet ønskes et mindre lydisolert klasserom/arbeidsrom med plass til 3 personer. Dette rommet kan bl.a. benyttes som klasserom for voksenopplæringen, for elever der det er mer hensiktsmessig at undervisningen tilbys ved dag- og arbeidssenteret. Arbeidsrom med plass til 4 PC-arbeidsstasjoner Skjermet rom/klasserom for voksenopplæringen (lydtett) for 3 personer med 1 PCarbeidsstasjon Verkstedet Avdelingen tenkes benyttet til brukere som har interesse for mekking eller enklere «snekkerarbeid». På «grovverkstedet» kan det utføres aktiviteter som reparasjon av gressklippere, motorer, enkel mekking. Dette verkstedet må ha vanntilførsel og må tåle oljesøl. «Snekkerverkstedet» tenkes benyttet til produksjon av treprodukter, eks brødfjøler, blomsterkasser, fuglekasser og andre småting. På verkstedet må det væreplass til sag (evt kombinasjonsmaskin for saging og fresing) og sløydbenker. Snekkerverkstedet må være så stort at det er plass til en pausekrok med sofagruppe. Verkstedavdelingen kan sysselsette 5-6 brukere. Aktivitetsrom grovverksted ca 50 kvm med vann/avløp/sluk i golvet Aktivitetsrom snekkerverksted ca 50 kvm 13

14 7.4 Administrasjon Kontor til leder og nestleder. Lager med plass til kopimaskin, arkivskap, kontormateriell. Møterom med plass til ca 10 personer. Større møter avholdes i kantina. 2 kontorer Møterom for 10 personer Kopirom/lager 7.5 Fellesrom Brede korridorer i hver avdeling slik at det blir plass til å lagre rullestoler, personheiser og andre plasskrevende hjelpemidler. For å skape «åpnere» lokaler ønskes vinduer mellom basene/avdelingene og korridoren. Sentrallager for materiell og utstyr. Garasjeport inn til lageret vil forenkle leveranser. Personalgarderober for damer og herrer. Garderobene må ha dusjmulighet. Enkelte ganger blir personalet tilgriset av brukere og må ha muligheten til å kunne dusje og skifte i løpet av arbeidsdagen. Personaltoaletter: bør være tilgang på dette flere steder i bygget Fasiliteter til renholdere, driftspersonale og tekniske rom må avklares i neste fase i nært samarbeid Drift- og utbyggingsavdelingen. Arealer for IKT-løsninger må ivaretas tidlig i neste fase i nært samarbeid med IKT-tjenesten. Brede korridorer på hver avdeling Sentrallager Garderobe for damer og herrer med dusjmulighet Personaltoaletter Arealer til renholdere Driftsrom vaktmester Tekniske rom IKT arealbehov avklares i neste fase 7.6 Uteområde For å stimulere til økt fysisk aktivitet ønskes det anlagt asfalterte gangveier rundt bygget. Disse vil også fungere som atkomst til de avdelingene som skal ha egne innganger. Dersom vedproduksjonen skal skje på samme tomt som dag- og arbeidssenteret må det avsettes tilstrekkelig med arealer til dette. Uteområdet må være stort nok til at en kan tilrettelegge for enkelt hagearbeid, et lite drivhus og rekreasjon (eks. grillhytte). I drivhuset kan brukerne produsere sommerblomster for salg (småskala). 14