Budsjettdokument 2011

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Budsjettdokument 2011"

Transkript

1 dokument 2011 Årsbudsjett 2011 Økonomiplan Ny badeplass for alle på Lillebanken Kulturhuset reiser seg på Malmø Rød løper for sykkelbyen Mandal

2 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 RÅDMANNENS INNLEDNING... 2 BEFOLKNINGSUTVIKLING... 3 SENTRALE PLANER OVERORDNEDE MÅLSETTINGER... 5 KOMMUNEPLANEN KOMMUNEDELPLAN FOR ENERGI OG KLIMA... 5 FOLKEHELSEPLAN... 6 PLAN FOR OPPVEKST OG UTVIKLING FRA GOD TIL BEDRE... 7 ARBEIDSGIVERPOLITIKK... 7 STYRINGSSYSTEMET... 9 ÅRSHJUL FOR RAPPORTERING OG BRUKERDIALOG KOMMUNEKOMPASSET MEDARBEIDERE SYKEFRAVÆR MEDARBEIDERTILFREDSHET KOMMUNAL TJENESTEPRODUKSJON KOMMUNEBAROMETERET SAMLET VURDERING SKOLE OG SFO BARNEHAGER BARNEVERN PLEIE OG OMSORG KULTUR OG NÆRMILJØ ADMINISTRASJON ØKONOMI BRUKER OG INNBYGGERDIALOG SKOLE: PLEIE OG OMSORG: BARNEVERN/BARNEHAGE/KVALIFISERING: TEKNISK FORVALTNING/DRIFT: HELSE OG SOSIAL: TJENESTETORV/KULTUR: RÅDMANNENS FORSLAG TIL DRIFTSRAMMER I ØKONOMIPLANPERIODEN GENERELLE BUDSJETTFORUTSETNINGER FORSLAG TIL DRIFTSRAMMER I FORHOLD TIL RAMMESAKEN ENDRINGER I ENHETENES DRIFTSRAMMER RÅDMANNENS FORSLAG TIL INVESTERINGSBUDSJETT I ØKONOMIPLANPERIODEN

3 Rådmannens innledning I budsjettet for legges det opp til at Mandal kommune anvender nær 670 mill. kroner til å produsere gode tjenester til byens innbyggere. I nasjonale undersøkelser kommer det fram at Mandal er en godt drevet kommune hvor det produseres kostnadseffektive tjenester av svært god kvalitet som brukerne er fornøyd med. Både Kommunebarometeret og Kommunekompasset rangere Mandal som landets 5. beste kommune. Dette bygger omdømme og gir ett godt utgangspunkt til å nå kommuneplanens visjon om å være det soleklaree valg for bosetting og etablering av næringsvirksomhet. På investeringssiden legges det opp til et fortsatt høyt aktivitetsnivå hvor særlig kulturhusprosjektet og Blomdalen skole krever store uttellinger. Samlet vil Mandal kommune i 2011 ha en samlett gjeld på 875 mill. kroner. Mandal kommune må derfor være svært forsiktig med m å iverksette nye prosjekter som lånefinansieres. Når rentenivået øker, vil det bli en stor belastning direkte påå driftsbudsjettet i tillegg til økte avdrag. Med bakgrunn i dette er rådmannen forsiktig med m å legge opp nye store investeringsprosjekter i gjeldende økonomiplanperiode. I rammesaken har bystyret gitt klare føringerr for å skape en mer robust kommuneøkonomi som kan tåle uforutsette svingninger i driftsøkonomien. Rådmannen har i dette budsjettett ikke kommet i mål med å lage en bunnlinje på mill. Likevel har vi begynt på dennee veien og legger opp til et netto driftsoverskudd på 6,3 mill. Jeg tar imidlertidd de politiske signalene på p alvor, og vil tidlig på nyåret rigge et bredt anlagt prosjekt i den hensikt å gjennomgå og vitalisere kommunens visjon, hovedmål og verdier. Med bakgrunn i dettee vil vi vurdere om kommunens organisasjon og driftsform err hensiktsmessig i forhold til dette. Gjennom dette arbeidet vil vi brukee de ansattes kreativitet i søken etter å bringe Mandal kommune helt fremst i landet i produksjon av kvalitetstjenester innenfor en ramme av en sunn økonomi. Knut Sæther Rådmann 2

4 Befolkningsutvikling Fremtidige behov for kommunale tjenester følger i stor grad befolkningsutviklingen. Antall innbyggere i ulike aldersgrupper er også den viktigste nøkkelen i inntektssystemet. Derfor er det spesielt viktig å følge endringer i befolkningstall og sammensetning. Mandal kommune har hatt en sterk befolkningsvekst de senere år. Veksten tilsvarer økning i folketallet på cirka 1,1 % årlig. Framskrivninger gjort av SSB viser at man også for de kommende årene kan forvente en sterk vekst. Konsekvensene av en slik befolkningsutvikling over tid er en økning i antall brukere av de kommunale tjenestene, og følgelig økte drifts og investeringsutgifter. Figuren under viser faktisk utvikling av befolkning i Mandal kommune på 2000 tallet og hvilke beregninger SSB har gjort for kommunen den kommende 10 års perioden ut ifra tre prognoser; lav, middels og høy Utvikling i folketallet Faktisk utvikling Lav Middels Høy Kilde: SSB, Befolkning per 1. januar I økonomiplanperioden viser prognosene en økning i folketallet på mellom 517 og 693 innbyggere, avhengig av hvilken prognose man legger til grunn. Samtidig som befolkningen øker relativt jevnt ser vi en endring i alderssammensetningen blant kommunens innbyggere. En slik ulik utvikling i aldersgrupper, gir behov for endrede kommunale tjenester. Eksempelvis vil en økning i antall innbyggere under skolepliktig alder ha betydning for tjenesteproduksjonen i barnehagene. Figuren under viser befolkningsutviklingen som SSB har gjort for Mandal kommune de neste 10 årene fordelt på alder. Tallene tar utgangspunkt i en middels prognose. Dette betyr at man forventer middels levealder, middels mobilitet og middels nettoinnvandring. «Middels» vil si at parameterne holder seg på nivå med de siste 5 årene. 3

5 Kilde: SSB Befolkningsutvikling fordelt på alder år 6 15 år år 80 år og over Vi ser at antall barn i aldersgruppen 0 5 år ser ut til å holde seg relativt stabil i årene fremover, mens man så en markant økning i denne aldersgruppen i årene frem mot Barn i skolepliktig alder er beregnet vil øke med cirka 200 elever i årene 2010 til Det blir også en økning av voksne i yrkesaktiv alder (16 66 år), men ikke så sterk vekst som vi har sett i årene frem mot Denne aldersgruppen er imidlertid ikke inkludert i diagrammet siden denne gruppen har minst å si for den kommunale tjenesteproduksjonen. Den store endringen i befolkningsstrukturen finner man i aldersgruppen 67 år og over. Det er forventet en svært sterk økning i antall personer mellom 67 og 79 år i perioden fremover mot år Antall eldre over 80 år er beregnet til å synke noe. Den bebudede sterke vekst i antall eldre over 80 år er for Mandals vedkommende ventet å slå inn rundt år

6 Sentrale planer overordnede målsettinger Kommuneplanen Kommuneplanen er kommunenss overordnede styringsdokument. I gjeldende prioritert: kommuneplanen er følgende satsinger Gode oppvekstsvilkår for barn og unge Sikre en verdig og meningsfull hverdag også for innbyggere som av helsemessige, sosiale eller strukturellee årsaker ikkee har lønnet arbeid. Utvikle kulturlivet i Mandal som trivselsfaktor og kulturelll møteplass for f innbyggere i hele regionen. Skape attraktivee møteplasser og tilgjengelighet for folk i alle aldre med ulike behov. Eldre innbyggere i kommunen skal oppleve en god hverdag. Like muligheterr og rettigheter i samfunnet for alle uansettt hudfarge, etnisk e bakgrunn, trosbekjennelse, kjønn og nasjonalitet. Medvirke til å opprettholde og videreutvikle et variert og bærekraftig næringsliv. Styrke bruker og innbygger perspektivet i tjenesteproduksjonen. Tilretteleggee for et attraktivt og godtt botilbud. Forvaltning av strandsonen og utvikling i eksisterende og nyee hytteområder. Det er nå igangsatt arbeid med revisjon av kommuneplanen og dettee arbeidet er r beregnet sluttført i løpet av Mange av kommuneplanens målsettinger er konkretisertt i langtidsplaner for ulike sektorer. Det vil i det følgende bli gjort rede for hovedmålsettingene i disse planene: det følgende bli gjort rede for hovedmålsettingene i disse planene: Kommunedelplan for energi ogg klima Denne planen er vedtatt for perioden og er et redskap forr kommunenn til å ta helhetlige hensyn i saker om energi, klima og miljø. Følgende hovedmål er utarbeidet: Mandal kommune bidrar aktivt til at de globale utslippene avv klimagasser reduseres. Innen 2011 er lokale klimagassutslipp tilbake til 1991 nivå Innen 2015 er lokale klimagassutslipp 10 % lavere enn i I 2015 har klimagassutslippene fra veitrafikken ikke økt ø fra

7 I 2015 er aktuelle tiltak i prosjektet «Sykkelbyen Mandal» gjennomført og sykkeltrafikken er økt med 50 %. Mandal kommune er en foregangskommune for energieffektivisering. I 2015 bruker kommunale bygninger i Mandal 20 % mindre energi per m2 i forhold til i Hver innbygger brukte i gjennomsnitt kwh i perioden I 2015 er innbyggernes energiforbruk redusert med 15 %. Mandal kommune kjennetegnes ved høy bruk og produksjon av lokale fornybare energiressurser. Aktuelle fornybare energiressurser i kommunen er kartlagt innen Produksjonen av fornybar energi i kommunen er minst GWh i Innen 2012 bruker kommunale bygninger kun fornybar energi, inkludert varmepumper, til oppvarming. Fornybar energi som brukes er hovedsakelig produsert lokalt i Agder. Hovedstrategier og tiltak er: Generelt redusere energibehovet, energieffektivisere og bruke mer fornybar energi. Øke lokal produksjon av fornybar energi. Redusere forbruket generelt, generere mindre avfall og øke gjenbruk. Tilrettelegge slik at det blir enkelt å velge klimavennlige løsninger som transport. Folkehelseplan Gjeldende folkehelseplan for Mandal ble vedtatt i juni Hovedmålet for folkehelsearbeidet er flere leveår med god helse for hele befolkningen og reduserte helseforskjeller mellom ulike grupper. Det er definerte målsettinger innenfor fem satsingsområder: Kosthold som fremmer trivsel og helse En times fysisk aktivitet pr. dag for barn og halv time for voksne Røykfri kommune Redusert alkoholforbruk med 25 % Alkoholpolitiske retningslinjer for sier at det er et mål å redusere alkoholforbruket i kommunen i tråd med anbefalingene fra Verdens helseorganisasjon. Hele befolkningen har følelse av selvstendighet, tilhørighet og evnen til å mestre eget liv. Folkehelsetiltak skal være helsefremmende og forebyggende slik at utvikling av helseproblemer unngås (primærforebygging). Dette innebærer at tiltak ikke skal rettes mot grupper som allerede har utviklet et helseproblem. Folkehelsearbeidet foregår ved følgende strategier: Iverksetting av tiltak i regi av folkehelsekomiteen og ved å gi økonomisk støtte til tiltak i regi av andre. En informasjonsstrategi med faktabasert informasjon En kostnadsstrategi om at gode tiltak skal være gratis eller rimelige for brukerne. 6

8 Plan for oppvekst og utvikling Fra God til Bedre Plan for oppvekst og utvikling, med særlig fokus på læringsutbytte og kvalitet i barnehage og skole er vedtatt for perioden Mandal kommune stiller ambisiøse krav til kvaliteten i barnehage og skole. Kvaliteten kjennetegnes av i hvilken grad de ulike målene for barnehage og grunnskoleopplæringen virkeliggjøres. Regjeringens hovedmål for kvalitet i grunnopplæringen er lagt til grunn: Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet. Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Planen fokuserer spesielt på resultater innen følgende områder: Språkforståelse, lesing og skriving Tallforståelse og regning Engelsk Digital kompetanse Hovedstrategier og tiltak er: Tidlig innsats. Dette innebærer fokus på læring allerede fra barnehagen. Legge til rette for livslang læring. Et godt pedagogisk tilbud i barnehage har positive effekter for læring og utvikling. Fokus på overganger. Det er viktig å kvalitetssikre overgangene mellom barnehage og skole, barneskole og ungdomsskole og videre fra ungdomsskolen til videregående opplæring. Tiltakene her går dels på å bedre samhandlingen mellom ansatte på ulike nivå, samt å innføre felles prosedyrer for overgangene. Forbedring gjennom systematisk observasjon og vurdering. Fokus på resultater og vurdering av disse har vist seg å ha positiv betydning for læringsresultatene ved skoler. Derfor utarbeides det et bredt system for vurdering av læringsresultater og tilfredshet blant elever, ansatte og foresatte. Resultatene fra og en vurdering av disse skal innarbeides i en årlig kvalitetsmelding til bystyret. Arbeidsgiverpolitikk Den overordnede målsettingen for kommunens arbeidsgiverpolitikk, vedtatt i bystyret , er at Mandal kommune skal være en arbeidsgiver som inspirerer til innsats og glede i jobben, og gir den enkelte medarbeider tillit og tilstrekkelige utfordringer. Kommunen skal være en arbeidsplass som er klar til å ta fatt på nye oppgaver og som er attraktiv for kompetente medarbeidere. Tiltak for å nå denne målsettingen inkluderer: Bidra til kompetanseutvikling. Vektlegge mangfold og inkludering. Tilrettelegge for rekruttering av personer med innvandringsbakgrunn, bidra til økt likestilling mellom kjønn, iverksette tiltak rettet mot seniorer i arbeidslivet og tilrettelegge for arbeidsplasser for mennesker med redusert arbeidsevne. 7

9 Ha fokus på åpne prosesser hvor medarbeidere, tillitsvalgte og ledere samarbeider om utviklingstiltak for kommunen og den enkelte arbeidsplassen. Fokus på lederutvikling og rekruttering av ledere med god lederkompetanse Ha kontinuerlig fokus på kvalitetskultur og kvalitetsatferd hos alle medarbeidere i kommunen ved å sette kvalitet i system gjennom måling og vurdering. 8

10 Styringssystemet Styringssystemet i Mandal kommune er tuftet på følgende prinsipper: Mål og resultatstyring Dialogstyring Mål og resultatstyring er: Å sette mål for hvaa virksomheten skal oppnå, å måle resultater og sammenligne dem med målene, og bruke denne informasjonen til styring, kontroll og læring for å utvikle og forbedre virksomheten. Resultatstyring skal bidra til å: Frembringe informasjons og beslutningsgrunnlag for enheten selv og forr overordnett administrativ og politisk ledelse. Gjøre det enklere å drive planleggingg og oppfølging og sammenligne virksomheter og enheter på tvers. Peke på hvor og hvordan det kan skapes høyere produktivitet og kvalitett uten at det krever mer ressurser. Øke kostnadseffektiviteten fordi ressursbruken vris mot brukernes behov. Etablere en kultur som fokuserer på resultater. Synliggjøre muligheter for fornyelse og endring. Etablere et realistisk ambisjonsnivå for mål i virksomhetsstyringen. I Mandal kommuner kaller vi v selve systemet for virksomhetsstyring for «FASETT». Det er definert følgende 4 fokusområder som det skal leveres resultater innenfor: Økonomi Brukertilfredshet Kvalitett Medarbeidertilfredshet Disse fokusområdene går igjen i virksomhetsplanene til enhetene, lederavtalene samt tertialrapporteringenn til bystyret. I virksomhetsplanene til de enkeltee enhetene vil man finne detaljertt oversikt over målinger, status, målsettinger og tiltak. Økonomiplandokumentet vil presentere noen av de mer overordnede områdene. Dialogstyring. For å oppnå målett om kontinuerlig forbedring av tjenestene er dett ikke tilstrekkelig å kun ha systemer for resultatmåling. Likeså viktig er det å skape gode dialogarenaer hvor man setter tjenestekvalitet og ressursbruk på dagsordenen. Mandal søker å få til dette gjennom et utstrakt 4 part samarbeid med politikere, brukere, ansatte og ledere som dialogpartnere. I forbindelse med økonomiplanprosessen er det særlig aktuelt å trekke fram bystyrets dialogseminad ar med brukerrådene. Ordningen med brukerråd blee etablert i 2008 da bystyret blant annet fattet følgende vedtak: 9

11 «Mandal bystyre ønsker å styrke brukerdialogen i kommunens tjenesteproduksjon. Det etableres en ordning med brukerråd i Mandall kommune tilknyttet de ulike enhetene. Som oppstart på økonomiplanprosessen avholdes det et større dialogseminar hvor bystyret / driftsstyret møter lederne av brukerrådene. Innspillene vedrørende prioriteringerp r innen drift og investeringer dokumenteres og innarbeides i rammesaken som presenteres for bystyret.» Årshjul for rapportering og brukerdialog Årsbudsjettt Virksomhetsplaner Med målekart og handlingsplan for aktuelt år. Økonomiplan desember januar februar Strategisamling november Kommuneplann Mål og strategier mars 2.mnd rapport 2.tertialrapport Rammesak Behandling i bystyret oktober september Sektorplaner Mål og strategier 4 årig handlingsplan med økonomiplan mai april Brukerråd og dialogmøter Regnskap og årsrapport Vurdering avv måloppnåelse. Konklusjoner om status og august juni Medarbeiderundersøkelsen juli Bystyrets dialogseminar Halvårsrapport Resultatmålinger Brukerundersøkelserr Ledersamtaler Medarbeidersamtaler 1.tertialrapport 10

12 Kommunekompasset Kommunekompasset er et verktøy for strategisk utvikling av den kommunale organisasjon og for vurdering av forvaltningspraksisen i kommunen. Verktøyet er tilrettelagt og tilpasset for norske forhold av professor Harald Baldersheim ved Universitetet i Oslo og 1. amanuensis Morten Ødegård ved Universitetet i Agder. Verktøyet er senest revidert i februar 2010, denne gangen i samarbeid med søsterorganisasjonene til KS i Sverige og Danmark. Det betyr at Kommunekompasset fra 2010 er et skandinavisk verktøy, noe som muliggjør sammenligninger på tvers av landegrensene. Verktøyet tar utgangspunkt i at en kommune er en sammensatt organisasjon med fire hovedoppgaver: Kommunen som politisk demokratisk arena Kommunen som ansvarlig for tjenesteproduksjon overfor innbyggerne Kommunen som myndighetsutøvende organ i henhold til lover og forskrifter Kommunen som samfunnsutvikler Idealkommunen som beskrives av Kommunekompasset, er en kommune som jobber systematisk og planmessig, som vektlegger resultater og effektivitet, som er åpen og brukerorientert, som kontinuerlig evaluerer sine tiltak og resultater og som evner å lære av denne evalueringspraksisen. Med andre ord en effektiv, utviklingsorientert lærende og politisk målstyrt kommuneorganisasjon. Poenggivningen på hvert spørsmål avgjøres av: System/prosess hvor omfattende, gjennomarbeidet og dokumentert systemet/prosessen er i kommunen Omfang i hvor stor del av kommunen systemet benyttes Resultat hvordan kommunen evner å lære av resultatene samt ta de inn i den videre utviklingen av organisasjonen Evaluering/analyse hvordan kommunen utvikler systemet/prosessen og bruker det over tid Mandal kommune gjennomførte kommunekompasset for første gang høsten Resultatet viser at Mandal scorer totalt 519 poeng av 800 mulige. Dette er blant topp fem av de norske kommunene som er blitt målt. Resultatet er betydelig bedre enn gjennomsnittet for alle 40 kommuner som er evaluert ved hjelp av Kommunekompasset, der gjennomsnittsscoren er 350 poeng. Og Mandal kommer på tredjeplass blant kommuner med mer enn innbyggere der gjennomsnittet er

13 av målte kommuner. Som vi ser av diagrammet scorer Mandal betydelig bedre enn gjennomsnittet på Lederskap, ansvar og delegasjon, Resultatfokus og effektivitet og Kommunen som arbeidsgiver. Mens på Kommunen som samfunnsutvikler og Offentlighet og demokrati ligger scoren betydelig nærmeree snittet Mandal kommune vil søke å forbedre de områdene som ha relativt lavest score i forhold til andre kommuner. Spesielt vil vi sette fokus på følgende forhold: Offentlighet og demokratisk kontroll: Kommunens informasjonsplan er ikkee oppdatert i løpet av de siste s årene. Kommunen benytter ikke andre og nyere former for informasjonskanaler for å nå ut med informasjon til innbyggerne. Kommunens fokus på resultater er både uttalt og bevisst, men når det kommer til informasjon til innbyggeree om både resultatoppnåelse og sammenligningerr med andre, gjøres dette i all hovedsak gjennom presentasjoner i bystyret. Kommunen har utviklet et enkelt og oppdatert regelverk i sine Etiske retningslinjer, men man har ikke etablert noen tydelige kanaler hvor kommunen kan tipses om betenkelig forhold. Tilgjengelighet, innbygger og brukerorientering Mandal kommune har ingen egen plan eller strategi for brukerorientering isolert sett. Det å være servicemindedd er en viktigg egenskap, men faglig dyktighet rangeres som minst like viktig og ofte viktigere. Man har hellerr ikke dette som fast punkt i utlysningstekster. I den grad service måles så skjer dette i brukerundersøkelser. Man har forr eksempel ikke egne undersøkelser ved tjenestetorget for telefoniske henvendelser r. Kommunen praktiserer ikke fritt brukervalg. I den grad det fins alternativer r til det kommunale tilbudet, så gjelder dette for barnehager og der i svært utstraktt grad. Det fins ikke noe helhetlig system (rutiner, registrering, rapportering) for innhenting av synspunkter og klagehåndtering, menn når disse oppstår håndteres de i trådd med lovens krav. 12

14 Kommunen som samfunnsutvikler Det gjennomføres ikke systematiske næringslivsundersøkelser for å identifisere hva næringslivet ønsker og forventer Kommunen har ingen strategi for å fremme kommunen i internasjonale sammenhenger Kommunen har ikke et eget rådgivende kulturråd Jobber i liten grad aktivt overfor innbyggerne mht. bærekraftig utvikling Kommunen har ikke en etablert arena for utvikling av lokalsamfunnet sammen med private krefter 13

15 Medarbeidere Sykefravær Mandal kommune har i flere år hatt sterkt fokus på å redusere sykefraværet og øke nærværet på jobb. Gjennom Tillitsprosjektet er det satt i verk en rekke tiltak for å stabilisere det årlige fraværet på 6 %. Per oktober 2010 ligger dett totale fraværet på 6,8 %. Det er håp om å nå målet på 6 % innen årets utgang. Som man serr av grafen, svinger fraværet fra år til år. Imidlertid viser trendlinjen (den røde streken) en jevnt fallende kurve. Medarbeidertilfredshet Mandal bruker KS sitt verktøy for måling av medarbeidertilfredshet. Spørreskjemaet sendes årlig ut til samtlige ca medarbeidere i kommunen og svarprosenten er svært høy 89 % i Selve undersøkelsen består av 50 spørsmål fordeltt på 14 indekser. Skalaen går fra 1 6, hvor 6 er best score. Som man ser av tabellen er scoren jevnt Mandal høy, og har en stigende kurve fra De Organiseringg av arbeidet 4,1 4,3 4,3 4,3 4,4 4,7 4,7 4,7 Helse, miljø og sikkerhet 4,6 viktigste indikatorene er Innhold i jobben Samarbeid med kollegene 4,4 4,7 4,6 4,9 4,5 4,9 4,0 5,0 4,6 5,1 5,0 5,3 5,0 5,2 5,0 5,2 Fysiske arbeidsforhold Mobbing diskriminering og varsling 3,8 3,9 3,9 4,0 4,0 4,1 4,9 4,2 4,7 4,1 4,9 målsatt og gitt et definert ambisjonsnivå med Nærmeste leder 4,2 4,4 4,5 4,5 4,7 4,8 4,7 4,8 fargekoding. For Enhetsleder Faglig og personlig utvikling 4,3 4,0 4,3 4,1 4,3 4,4 4,2 4,4 4,3 4,4 Overordnet ledelse Lønns- og arbeidstidsordninger 2,8 4,0 3,5 3,8 3,7 3,7 3,8 3,7 3,8 3,8 4,0 3,8 kommunen som helhet er samtlige av disse Stolthet over egen arbeidsplass 4,4 4,8 4,8 4,8 4,9 4,9 indikatorene grønne Helhetsvurdering - trivsel 4,3 Snitt totalt 4, ,5 3,6 3,9 3,9 3,7 3,6 4,7 4,7 4,7 4,6 4,2 4, ,7 4,7 4,6 4,6 4,7 4,3 4,4 4,6 4,5 4,6 Svarprosent Medarbeidersamtale Kvaliteten på medarb.samtalen 71 % 60 % 72 % 79 % 74 % 84 % 88 % 83 % 89 % 74 % 77 % 84 % 83 % 87 % 94 % 93 % 4,6 4,6 4,6 4,7 4,9 4,9 4,9 14

16 Kommunal tjenesteproduksjon Kommunebarometerett Kommunebarometeret må ikke forveksles f med det tidligere omtalte Kommunekompasset. Mens Kommunekompasset er et metodisk velprøvd verktøy er Kommunebarometeret helt nytt av året. Det har ikke utspring eller forankring i et forskningsmiljø, men er en journalistisk fremstilling og rangering r av tjenesteproduksjonen i norske kommuner. Barometeret er utarbeidet av Kommunal Rapport og første gang gjort tilgjengelig i Hensikten er å gi beslutningstakere en lettfattelig og tilgjengelig oversikt over hvordan kommunen driver. Utvalget av indikatorer er basert b på anbefalinger fra SSB og fagpersoner innenfor sektorene. Kommunebarometeret gir en sammenligning avv landets kommuner, basert på til sammen 47 sentralee nøkkeltall. Tallene er i all hovedsak hentet fra Statistisk Sentralbyrås Kostra database. I foreliggende versjon mangler tekniskee tjenester som eget tjenesteområde. Ut fra den oppmerksomhet Kommunebarometeret har fått, må man regne med at det er kommet for å bli. Imidlertid må man regne med at verktøyet blir videreutviklet ogg ytterligere kvalitetssikret til neste versjon blir utarbeidet. Mandal kommuner vurdere dette å fungere som et nyttig verktøy for å identifisere forbedringsområder innen tjenesteområdene og sette seg forbedringsmål i forhold til dette. Mandal kommune fikk en særdeles pen plassering ved å komme på 5.plass 5 blant totalt 430 kommuner. Det blir gitt følgende totale oppsummering: «Mandal err i bunn hva gjelder disponible inntekter. Det blir tatt hensyn til i Kommunebarometeret, og kommunen havner på 5. plass totalt. Selv når vi ser bort fra de dårlige vilkårene, presterer kommunen meget bra til terningkast 6. Det som trekker opp er særlig mange gode nøkkeltall innen pleie og omsorg, o grunnskole, barnehager og barnevern. Hadde det ikke vært for flere kritiske økonomiske nøkkeltall, som trekker kraftig ned, kunne Mandal gått helt til topps i Kommunebarometeret.» 15

17 Samlet vurdering Vekting Status Samlet 6 Samlet uten hensyn til inntekt 6 Pleie og omsorg 25 % 6 Grunnskole 25 % 5 Barnevern 10 % 5 Barnehage 10 % 5 Sosialhjelp 10 % 4 Økonomi 10 % 3 Administrasjon 5 % 5 Kultur og nærmiljø 5 % 2 Ovenfor er en samlet vurdering av de ulike sektorene som er gjort av Kommunal Rapport. Hele kommunen sett under ett oppnår karakteren 6, noe som er høyest mulig score. Karakteren indikerer at kommunen er blant den beste sjettedelen av alle landets kommuner med bakgrunn i de valgte indikatorene. Likevel er det på mange områder utviklingsmuligheter og forbedringspotensialer. Dette vil bli utdypet ytterligere i det følgende for hver av sektorene. I kapitlet om kommunal tjenesteproduksjon blir hver sektor sine resultater fra Kommunebarometeret presentert. Alle nøkkeltallene er delt inn i skalaen 6 (best) og 1 (dårligst) og gitt som poengscore til de ulike kommunene. I noen tilfeller, spesielt hva gjelder indikator for brukerundersøkelse, er det bare gitt karakter 6 (har hatt undersøkelse/har system for dette) og 1 (har ikke). Det er også viktig å understreke at de ulike indikatorene er gitt ulik vekt i oversiktene. Det betyr at enkelte av indikatorene anses som viktigere enn andre. I oversikten fremkommer dette ved at den viktigste indikatoren står øverst i oversikten, mens de med lavest vekting finnes nederst. Skole og SFO Grunnskolen i Mandal gir: Et opplæringstilbud til barn og unge som er bosatt i kommunen. Spesialundervisning til elever som ikke har eller kan få utbytte av det ordinære opplæringstilbudet (Opplæringslovens 5). Særskilt språkopplæring for elever med minoritetsbakgrunn (Opplæringsloven 2 8). Fritidstilbud før og etter undervisning gjennom skolefritidsordningen Gratis leksehjelp til elever på trinn Grunnskolene i Mandal er organisert i seks virksomheter; Vassmyra og Blomdalen er ungdomsskoler, mens Furulunden, Frøysland, Holum og Ime gir opplæringstilbud til elever på barnetrinnet. I tillegg gis det opplæring både til barn og voksne ved Kvalifiseringsenheten. Figuren nedenfor viser elevtallsutviklingen på skolene i løpet av de siste fem årene. 06/07 07/08 08/09 09/10 10/11 Elevtall

18 Innenfor skolesektoren er det definert klare målsettinger for resultatoppnåelse knyttet til elevenes læringsmiljø, læringsutbytte, foreldretilfredshet og medarbeidertilfredshet. Disse måltallene kommer frem i langtidsplanen for oppvekst og utvikling Fra God til Bedre og blir rapportert til bystyret kontinuerlig gjennom årlig kvalitetsmelding. Målekart Skole og SFO Indikatorer Resultat Mål Mål Bruker Elevund. Trivsel 4,5 4,3 4,5 7. trinn Mobbing 4,6 4,6 4,8 Elevund. Trivsel 4,2 4 4,2 10. trinn Mobbing 4,6 4,4 4,6 Foreldre Resultat for brukeren 4,6 4,8 und.skole Brukermedvirkning 5 4,8 Foreldre Resultat for brukeren 5,1 4,8 und. SFO Brukermedvirkning 4,7 4,8 Resultatkvalitet Nasjonale Lesing 1,9 2,2 2,4 prøver 5. Engelsk 1,9 2 2,4 trinn Matematikk 2,2 2,4 Nasjonale Lesing 3 3,3 3,5 prøver 8. Engelsk 3 3 3,5 trinn Matematikk 3,3 3,5 Grunnskolepoeng 40,0 39,4 41,1 Kommunebarometeret skole og SFO Følgende sentrale nøkkeltall er valgt ut i Kommunebarometeret som kvalitetsindikatorer for grunnskolesektoren: Vekting Status Mål 2014 Grunnskole 5 Grunnskolepoeng 30 % 4 5 Antall elever per lærer 20 % 1 3 Undervisning av lærere med godkjent utdanning 20 % 6 6 Utgifter til undervisning per elev 15 % 6 6 Ansatte i SFO med fagutdanning 15 % 6 6 Gjennomsnittlig grunnskolepoeng forteller hvilke karakterer avgangselevene oppnår i standpunkt og eksamen. Ved forrige måling oppnådde man bedre resultater enn tidligere år og man var over landsgjennomsnittet. Strategien fremover er å opprettholde læringstrykket og jobbe mot målsettingene som er definert i Fra God til Bedre. Mandal kommune har svært lav lærertetthet. Dette betyr at det generelt undervises i større grupper sammenlignet med andre kommuner. Med virkning fra skoleårets start 2009 ble det vedtatt en lovendring som innebar en styrket innsats i norsk og matematikk. Denne innsatsen skulle blant annet bestå i økt lærertetthet på trinn. Denne strategien ble også definert som et strategisk tiltak i Fra God til Bedre med særlig henblikk på tidlig innsats og styrking av det spesialpedagogiske arbeidet på et tidlig stadium i opplæringsløpet. 17

19 Den lave lærertettheten kan med fordel ses i sammenheng med nøkkeltallet som viser netto utgifter til undervisning per elev. Her oppnår Mandal kommune høyeste karakter. Få lærere per elev gir lavere lønnsutgifter. I tillegg må det nevnes at Mandal sin skolestruktur med utelukkende mellomstore til store skoler gir stordriftsfordeler i forhold til økonomi. Mandalskolen kjennetegnes av høyt utdannet personale. Dette betyr at man i liten grad bruker ufaglærte som lærere. Også i SFO har man en stor andel med fagutdanning blant de ansatte og dette gir utslag i høyeste karakter på kommunebarometeret. Den nasjonale strategien «Kompetanse for kvalitet» ble iverksatt fra skoleåret 2009/2010. Denne ordningen gir lærere muligheter for videreutdanning innen utvalgte fag. Økonomisk blir ordningen finansiert gjennom kommunale og statlige midler. Mandal kommune foreslår å videreføre satsingen som for inneværende år. Kompetansekartlegging gjennomført i 2010 viser at gjennomsnittsalderen blant de ansatte i skolen er svært høy. Det antas at mange vil gjøre bruk av pensjonsordninger og/eller seniortiltak i årene fremover og det blir viktig å rekruttere nye medarbeidere, men også beholde arbeidskraften som allerede finnes. Én av strategiene er satsing på Mentor A som er et veiledningsprogram for nyutdannede lærere. En annen er å motivere unge til å ta pedagogisk utdanning og rekruttere personell med innvandrerbakgrunn. Flere av skolelederne har planlagt å delta på rektorskolen i Rektorskolen ses på som et viktig tiltak for å styrke skoleledernes faglige kompetanse, men også som en innsatsfaktor for å beholde og rekruttere ledere i fremtiden. Det vil derfor være viktig å kunne videreføre satsingen. Økt innsats mot mobbing Elevundersøkelser og andre trivselsundersøkelser ved skolene viser at mobbing kan være en utfordring for enkeltelever ved skolene. Både FAU, KFU, elevråd og skolenes ansatte har fremmet forslag om å få i gang et felles handlingsprogram for alle skolene i Mandal for å minske uønsket adferd på skolene. For kommende år foreslås det å etablere kontakt med Adferdssenteret i Stavanger og innføre planprogrammet «Respekt». Dette er et toårig program som innebærer både økonomiske ressurser og er tidkrevende. Arbeidet anses imidlertid som så viktig at dette vil være et prioritert område i den kommende perioden. Barnehager Barn i Mandal har en lovfestet rett til barnehageplass når barnet: fyller ett år senest innen utgangen av august det året det søkes om barnehageplass er bosatt i kommunen har søkt innen fristen 1. mars Barnehagene tilbyr spesialpedagogisk hjelp før skolepliktig alder for barn med særlige behov i henhold til opplæringslovas 5. 18

20 Barnehagesektoren i Mandal består av 23 virksomheter. Skjebstad, Kvisla og Frøysland er kommunale barnehager og 22,3 % av kommunens barnehagebarn er tilknyttet disse. 20 virksomheter er private barnehager der 8 av disse er familiebarnehager. Figuren viser antall barn i barnehage i løpet av de siste fem årene: kommunale private Totalt Gjennom plan for oppvekst og utvikling Fra God til Bedre har følgende målsettinger blitt uttalt for barnehagesektoren: Vektlegging av sammenheng og progresjon i hele opplæringsløpet (0 18 år) Sørge for gode systemer for overgangen mellom barnehage og skole Ta i bruk system for vurdering og oppfølging av ansatte i barnehagen Fokusere og styrke rollen til ledere i barnehagene Systematisk og forpliktende samarbeid med hjemmet Fokus på trivsel. Sørge for at det finnes systemer som kan dokumentere og bidra til utvikling. Vektlegge høy kompetanse blant ansatte og bidra til kompetanseutvikling Kommunebarometeret barnehage Følgende sentrale nøkkeltall er valgt ut i Kommunebarometeret som kvalitetsindikatorer for barnehagesektoren: Barnehage 5 Vekting Status Mål 2014 Ansatte med pedagogisk utdanning 35 % 6 6 Leke og oppholdsareal per barn 25 % 3 4 Andel barnehager åpent 10 timer eller mer per dag 10 % 4 5 Brutto driftsutgifter 10 % 2 4 Foreldrebetaling lav inntekt 10 % 6 6 Antall barn per årsverk 5 % 2 3 Søskenmoderasjon 5 % 4 4 Kommunebarometeret vurderer andel ansatte med fagutdanning som den viktigste kvalitetsindikatoren for barnehagene. Kostra tall for 2009 viser at i overkant av 40 % av de ansatte har fagutdanning. Dette er over landsgjennomsnittet. Etter lov om barnehager skal barnehagen ha en forsvarlig bemanning. I forskrift om pedagogisk bemanning er normen minimum en pedagogisk leder pr barn over 3 år og en pedagogisk leder pr. 7 9 barn når barna er under 3 år. Styrer skal være førskolelærerutdannet. I de kommunale barnehagene er det ingen dispensasjoner fra utdanningskravet. Det har i løpet av de siste årene vært en satsing på å øke antallet pedagoger og dette har vært vellykket. I den kommende 19

21 perioden vil denne satsingen bli videreført i tråd med nasjonale føringer, jfr. Stortingsmelding 41 «Kvalitet i barnehagen» og lokal plan for arbeidsgiverpolitikk. I forhold til leke og oppholdsareal scorer Mandal kommune noe under gjennomsnittet på landsbasis på dette målekartet. Normen er henholdsvis 4 m2 pr. barn over 3 år og 5,3 m2 for barn under 3 år. I de kommunale barnehagene er ovennevnt arealnorm fulgt. I forbindelse med den planlagte utbyggingen av Frøysland barnehages 2 nye avdelinger vil både inne arealet og utearealet øke pr. barn. En økning kan også bli aktuelt i forbindelse med utbedring og bygging av nye toaletter og garderober i Skjebstad barnehage. I kommunebarometeret vurderes hvor stor andel av barnehagene som har 10 timers åpningstid eller mer. Her skårer kommunen 4 på kommunebarometeret. De kommunale barnehagene har en daglig åpningstid fra , i underkant av 10 timer pr. dag. I brukerundersøkelser og i brukerråd de siste årene er det ikke kommet frem ønsker/behov om ytterligere utvidet åpningstid. Enkelte av de private barnehagene tilbyr imidlertid åpningstider på mer enn 10 timer. Kommunebarometeret indikerer at totalkostnadene for barnehagene i Mandal er relativt høye. Dette måles ut fra gjennomsnittlig brutto driftsutgifter per time i de kommunale barnehagene. Andre økonomiske indikatorer viser imidlertid at det er en kostnadseffektiv drift av barnehagene i Mandal kommune. Hva disse uoverensstemmelsene skyldes er noe man må se nærmere på. I Mandal er det innført inntektsgradert foreldrebetaling i alle barnehagene. Det er fire satser der laveste sats gjelder samlet inntekt fra kr og høyeste sats gjelder samlet inntekt over kr Det anses som viktig å videreføre inntektsgradering for å sikre foreldre med lav inntekt sin mulighet til å benytte barnehagetilbudet. I budsjettforslaget for 2011 foreslås det å videreføre foreldrebetalingen på samme nominelle nivå. I Lov om barnehager med forskrift, gis det ikke norm for bemanning utover antall pedagoger. Kravet er at bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. I Mandal har man definert dette som 3 årsverk på avdelinger for barn over 3 år og 4 årsverk for barn under 3 år. I praksis betyr dette 6 barn per ansatt for barn over 3 år og 3,5 barn per ansatt for barn under 3 år. Søskenmoderasjon følger de nasjonale satsene, 30 % for 2. barn og 50 % 3. barn. I budsjett for 2011 foreslås det å videreføre disse satsene. Fra øremerkede midler til rammetilskudd I barnehagebehovsplan skisseres det et behov for ytterligere plasser i planperioden. 32 plasser er vedtatt etablert gjennom utbygging av Frøysland barnehage. Utfordringen blir finansiering av drift i forbindelse med disse nye plassene siden sektoren er gått fra å være finansiert av øremerkede statlige midler til kommunale rammetilskudd. 20

22 Barnevern Barneverntjenestens hovedformål: Sikre at barn som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Fra og med oktober 2008 ble det etablert et formelt interkommunalt samarbeid, kalt Barnevern Sør, mellom kommunene Åseral, Marnardal, Lindesnes og Mandal. Mandal kommune er vertskommune for samarbeidet. Barnevern Sør har følgende satsingsområder: Modellkommuneprosjektet: Tverrfaglig samarbeidsprosjekt rettet mot barn 0 6 år som har foreldre med rusproblemer og/eller psykiske vansker. Utarbeidelse av undersøkelses mal til bruk i barnevernundersøkelsene Kriminalitetsforebyggende arbeid med kjernegrupper på ungdomsskolene i Mandal og videregående skole. Felles for satsingen i Barnevern Sør er en målsetting om tidlig innsats i forhold til barn og unge. Dette innebærer en satsing på tiltak som er forebyggende og en målsetting om tidlig intervensjon i saker der barnevernets tjenester behøves. En viktig strategi i tiden fremover er å arbeide tverrfaglig med ulike faginstanser. Kommunebarometeret barnevern Følgende sentrale nøkkeltall er valgt ut i Kommunebarometeret som kvalitetsindikatorer for barnevernsektoren: Vekting Status Mål 2014 Barnevern 5 Andel saker med over 3 måneder saksbehandling 40 % 5 6 Stillinger med fagutdanning per barn 30 % 4 5 Andel barn på tiltak som har fått utarbeidet plan 15 % 4 6 Brutto driftsutgifter 10 % 1 4 System for brukerundersøkelser 5 % 6 6 Barnevernstjenesten har tidsfrister i saksbehandlingen som innebærer at undersøkelser skal ferdigstilles innen tre måneder. Scoren i Kommunebarometeret indikerer at Mandal kommune i en nasjonal sammenheng har en relativt effektiv saksbehandling. Samtidig ser man for inneværende år at antallet bekymringsmeldinger til Barnevern Sør er økende. Sektoren rapporterer at det med dette som utgangspunkt oppleves som utfordrende å overholde tidsfristene. Alle saksbehandlere i barnevernet i Mandal kommune har fagutdanning. Antall årsverk per 1000 barn 0 17 år er 2,8 for Mandal kommune. Gjennomsnittet for kommunegruppe 10 på denne indikatoren er 2,4. Det er et lovkrav at alle barn på tiltak skal ha fått utarbeidet egen tiltaksplan. I løpet av 2010 har rutinene i Barnevern Sør på dette området blitt skjerpet. 21

23 Bruttoutgiftene til barnevernet har vært økende. Den lave scoren i kommunebarometeret kan til dels tilskrives feilrapporteringer i forbindelse med kommunens oppgjør til tidligere barnevernsbarn. Fra og med 2011 er utbetalingene i denne forbindelse ferdig. Barnevernet har system for brukerundersøkelser. I utgangspunktet har man etablert rutiner for undersøkelser i denne sektoren annet hvert år. Et samarbeid den siste tiden med UiA har imidlertid ført til en hyppigere frekvens enn det man ser for seg i fremtiden. Forebygging og tidlig innsats I forhold til den definerte satsingen til Barnevern Sør blir det fra 2011 og fremover særlig satset på strategiske tiltak mot de minste barna og kriminalitetsforebyggende arbeid rettet mot ungdom. Det tverrfaglige samarbeidet mellom faginstanser er i hovedsak rettet mot: Samarbeid i forhold til barnehagebarn. Eget tverrfaglig team med blant annet styrer i barnehage, pedagogisk leder, helsesøster, fysioterapeut og barnevernarbeider vil gjøre observasjoner. Dette gjøres for å kunne fange opp og sette inn tiltak på et så tidlig tidspunkt som mulig. I forhold til denne satsingen er det planlagt bred opplæring og kompetansehevingstiltak. Samarbeid med familiesenter i forhold til barn som lever i konflikt mellom foreldre. I forbindelse med samlivsbrudd er det enkelte barn som har særlige utfordringer. Barneverntjenesten og familiesenteret vil her søke å utvikle samarbeidstiltak til beste for disse barna og familiene deres Samarbeid mot barne og ungdomskriminalitet. Her samarbeides det tverrfaglig med blant annet skoler og politi for samarbeid omkring enkeltungdom i risikosonen. Dette arbeidet vil bli videreutviklet og forsterket for kommende periode. Pleie og omsorg Hovedtjenester gitt av pleie og omsorgsenhetene i kommunen: Institusjonsbasert omsorg. Det skal gis heldøgns opphold til de som har behov for det. I tilknytning til oppholdet skal det være organisert legetjeneste, fysioterapitjeneste og sykepleiertjeneste i samarbeid med andre deler av den kommunale helse og sosialtjeneste. Mandal sykehjem er innrettet på å gi følgende tilbud: Langtidsopphold, avlastning, rehabilitering, enhet for aldersdemente, dagsenter / kafe, korttidsopphold. Hjemmetjenester. Innbyggerne i Mandal Kommune med særlige hjelpebehov, skal kunne bo i egen heim og samtidig kunne inneha en helsemessig trygghet. Alle som har særlige hjelpebehov pga. sykdom, funksjonshemming eller andre årsaker kan søke om hjemmesykepleie. Alle som har behov for og krav på hjelp til praktisk bistand i hjemmet (hjemmehjelp) kan søke på det. På menyen over kommunale omsorgstjenester står også: omsorgsbolig, trygghetsalarm, middagsombringing, støttekontakt, avlastning, omsorgslønn, brukerstyrt personlig assistanse, dagsenter, og annet. 22

24 Kommunebarometeret pleie og omsorg Følgende sentrale nøkkeltall er valgt ut i Kommunebarometeret som kvalitetsindikatorer for pleie og omsorgssektoren: Vekting Status Mål 2014 Pleie og omsorg 6 Ansatte med fagutdanning 35 % 6 6 Lege/fysioterapi sykehjem 15 % 4 4 Utgifter institusjon per plass 10 % 4 4 Utgifter hjemmetjeneste, per mottaker 10 % 4 4 Timer bistand i hjemmet 10 % 2 4 Aktivisering som andel av PO utgifter 5 % 5 5 Plasser med heldøgnsbemanning/befolkning over 80 5 % 1 6 System for brukerundersøkelser (inst. og hjemmetj.) 5 % 6 6 Andel korttidsplasser 5 % 5 5 Begge indikatorene med lav score har hovedfokus i revideringen av eldreplanen som legges fram for politisk behandling tidlig i «Timer bistand i hjemmet»: I statusvurderingen er det avdekket at det innvilges svært mange vedtak med lite omfang av tjenester. For å få en mer ens praksis i vurdering av hjelpebehov, blir det foreslått å etablere et felles forvaltningskontor. «Plasser med heldøgnsbemanning»: I dag har Mandal en dekningsgrad på 17 % heldøgnsplasser per eldre over 80 år. Alle disse er på sykehjem. I eldreplanen tas det sikte på å øke dekningsgraden til 30 %, noe som er på landsgjennomsnittet for denne type plasser. Kultur og nærmiljø Kultursektorens hovedformål: Tilrettelegge for et mangesidig kulturliv gjennom støtte og veiledning Kulturenheten er organisert i avdelingene allmennkultur, biblioteket, kulturskolen, fritidsklubben, museet/bygdebøker og kinoen. Kommunebarometeret kultur og nærmiljø Følgende sentrale nøkkeltall er valgt ut i Kommunebarometeret som kvalitetsindikatorer kultur og nærmiljøsektoren: Vekting Status Mål 2014 Kultur og nærmiljø 2 Kultur som andel av totalbudsjettet 40 % 3 4 Sykkel, gang og turstier 15 % 4 6 Tilskudd til lag og organisasjoner 10 % 1 3 Rekreasjon i tettsted, andel av totalbudsjettet 10 % 6 6 Andel elever på musikk og kulturskole 10 % 2 3 Utlån fra folkebiblioteket, per innbygger 10 % 2 5 Tilskudd til barn og unge 5 %

25 Indikatoren «Kultur som andel av totalbudsjettet» gir en pekepinn på hvor høyt kultur blir prioritert i forhold til andre oppgaver i kommunen. Denne indikatoren teller så mye som 40 % av målekartet i Kommunebarometeret og blir således prioritert svært høyt. Karakteren 3 på denne indikatoren forteller oss at Mandal kommunen i et nasjonalt perspektiv fordeler noe mindre av sitt totalbudsjett til kulturelle formål sammenlignet med landsgjennomsnittet. I forhold til Sykkel, gang og turstier så pågår utbygging av disse tilbudene i samarbeid med andre og man synes å ha prioritert dette formålet i løpet av Det er derfor å anta at denne indikatoren vil gi et annet bilde for kommende år. Tilskudd til lag og foreninger og tilskudd til barn og unge i Mandal kommune er lavt i et sammenlignende perspektiv. Tilskuddene er redusert med i overkant av kr. 1 Mill siden Dette gir følgelig den laveste (1) score på begge indikatorene i årets kommunebarometer. Tilskuddet er økt igjen i økonomiplanen. Også andel elever som mottar tilbud ved kulturskolen er synkende, og man oppnår dermed nest laveste skåre på denne indikatoren. Utlånet fra folkebiblioteket per innbygger er relativt lavt i Mandal. Kulturenheten mener noe av bakgrunnen for dette kan være at man i en periode nedprioriterte innkjøp av nye medier. Dette har imidlertid endret seg den siste tiden da mer ressurser har blitt tilført. På sikt antar man derfor at bruken og utlånet fra biblioteket vil endres i positiv retning. Administrasjon Kommunebarometeret administrasjon Følgende sentrale nøkkeltall er valgt ut i Kommunebarometeret som kvalitetsindikatorer for administrasjon: Vekting Status Mål 2014 Administrasjon 5 Saksbehandlingstid byggesaker 30 % 2 5 Energikostnader per kvadratmeter 30 % 4 5 Andel av budsjettet til adm. og styring 15 % 6 6 Sykefravær 15 % 6 6 Andel av årsverkene som er administrative 10 % 3 5 Byggesaksbehandling: I flere år har kommunen hatt så mange byggesaker under behandling i forhold til saksbehandlerkapasitet, at saksbehandlingstiden for en del saker har blitt lengre enn ønskelig. Spesielt gjelder dette saker angående fritidsbebyggelse. For saker uten frist forholder vi oss til kommunens prinsipp om at næringssaker har første prioritet, saker angående boligformål har andre prioritet og saker som gjelder fritidsbebyggelse har lavest prioritet. Vi har flere byggesaksbehandlere som kun har to tre års erfaring. Dette er også en medvirkende årsak til at enheten har hatt begrenset kapasitet. 24

26 Teknisk forvaltning har de siste to tre år behandlet mer enn 900 saker i året på delegert myndighet. De aller fleste av disse er byggesaker. Enheten har videre forberedt ca. 250 saker for planutvalget og mer enn 50 % av disse gjelder byggesaker. Det er ikke mulig via saksbehandlerprogrammet å beregne gjennomsnittlig saksbehandlingstid for byggesaker. Rapportering på saksbehandlingstid blir derfor utført etter beste skjønn. For 2010 er saksbehandlingstiden vesentlig kortere delvis på grunn av at enheten har mottatt færre saker og på grunn av at saksbehandlerne nå har mer erfaring. Enheten informerte tidligere i år brukerne om at saker uten dispensasjon kan behandles over disk. Hittil i 2010 har enheten behandlet 13 byggesaker over disk, dvs. saksbehandlingstiden er lik null. Energikostnader per kvadratmeter: Innenfor dette feltet jobbes det svært systematisk for å redusere strømforbruket. Bygg og eiendomsenheten har ansatt en egen konsulent for å kartlegge status og implementere tiltak. Dette har allerede gitt effekt. Økonomi Kommunebarometeret økonomi Følgende sentrale nøkkeltall er valgt ut i Kommunebarometeret som kvalitetsindikatorer for økonomi: Vekting Status Mål 2014 Økonomi 3 Andel netto lånegjeld 30 % 2 2 Likviditet 30 % 5 5 Netto driftsresultat som andel av brutto driftsinntekter 25 % 2 5 Disposisjonsfond 15 % 1 5 I forhold til andre kommuner i Norge har Mandal relativt mye lånegjeld. Netto lån i prosent av brutto driftsinntekter var i 2009 anslagsvis 75 %. Dette nivået ser vi også ved inngangen til I kroner betyr dette at Mandal kommune har nettolån i størrelsesorden kr. 600 Mill. og et anslag på brutto driftsinntekter på kr 800 Mill.. I kommende økonomiplanperiode vil lånegjelden øke noe mer enn brutto driftsinntekter. Likviditeten er relativt bra. Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld tillagt avdrag er 2,1. Denne verdien antas å ligge omtrent på samme nivå videre i økonomiplanperioden. Netto driftsresultat var 9,2 % i regnskapet for Denne verdien vil bli høyere i som følge av økt mva. refusjon. Disse inntektene slår ut på netto driftsresultat, men merinntekter skal ikke disponeres til ordinær drift og avsettes på eget driftsfond. Som følge av regnskapsmessig underskudd i 2008 er det ikke midler på disposisjonsfondet. Disse fond kan økes med den årlige bunnlinjen i planperiode særlig i

27 Bruker og innbyggerdialog Fra årets dialogseminar ble følgende tiltak prioritert: Skole: 1. 1 Tidlig innsats mer ressurser til småskoletrinnet 2. 2 Strakstiltak og oppstart av planlegging rehabilitering gym bygget på Vassmyra Fra årets Dialogseminar Pleie og omsorg: Når det d gjelder punkt 1 er det et prioritert tiltak innen vedtattt skoleplan Fra Godd til Bedre og følges opp med m kr 1 Mill.. innfaset i 2011 budsjettet. Gymsalen på Vassmyra er lagt inn i økonomiplanen med planleggingsmidler i 2012 og realisering i Oppgradering av gymsalen på Frøysland er innarbeidet i Planleggingsmidler til ut/ombygging av Furulunden skole fases inn når nybygget til Blomdalen skole står ferdig i Heldøgns pleie og omsorgstjenesterr for demente i omsorgsboliger En enhetsovergripende koordinator i forhold til frivillig arbeid Punkt 1 vil rådmannen komme tilbake til i forbindelse med behandlingen av eldreplanen. Punkt 2 må enhetene selv prioritere innenfor eksisterende rammer. Barnevern/barnehage/kvalifisering: 1. Gi barn av fattige familier mulighet til å delta på aktiviteter 2. Lokalisering av Kvalifiseringsenhetenn Punkt 1 jobbes det med i et samarbeid mellom Barne og ungdomsrådet, NAV, Kulturenhetenn og Barnevern Sør. Lokalisering av Kvalifiseringsenheten er vedtatt realisert til sykehusbygget som nå er kjøpt av Mandal kommune. Det tas sikte på å samle hele enhetens drift i dette bygget. Ombyggingg starter på nyåret Teknisk forvaltning/drift: 1. Et årsverk på tilsyn i saker etter plan og bygningsloven 2. Økte ressurser til park og vei Punkt 1 må teknisk forvaltning prioritere innenfor egen ramme. Øktee ressurser til park og veii er innarbeidet i økonomiplanen med kr ,. 26

Kommunebarometeret 2010 1. Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 95 % av landsgjennomsnittet

Kommunebarometeret 2010 1. Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 95 % av landsgjennomsnittet Kommunebarometeret 2010 1 Analysen for din egen kommune: 0926 Lillesand Rangering Kommunebarometeret 17 av 429 kommuner Rangering uten hensyn til inntektsnivå 56 av 429 kommuner Korrigert inntekt inkl.

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.398 Fauske nr.410 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartdårligere enn disponibelinntekt skulle tilsi Kort om barometeret Et journalistisk bearbeidet produkt,

Detaljer

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr.68 Fusa nr.95 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON n r. 111 Bamble nr. 162 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er klart bedre enn disponibel inntekt skulle tilsi Plasseringer Oppdater t til 20 15-bar ometer et (sammenliknbar

Detaljer

Kommunebarometeret 2010 1. 7 av 429 kommuner. Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 100 % av landsgjennomsnittet

Kommunebarometeret 2010 1. 7 av 429 kommuner. Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 100 % av landsgjennomsnittet Kommunebarometeret 2010 1 Analysen for din egen kommune: 0829 Kviteseid Rangering Kommunebarometeret 7 av 429 kommuner Rangering uten hensyn til inntektsnivå 24 av 429 kommuner Korrigert inntekt inkl.

Detaljer

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON nr.166 Luster nr.48 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til2015-barom eteret (sam m enliknbar

Detaljer

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON nr. 203 Vegårshei nr. 187 uten justering for inntektsnivå Nøkkeltallene er omtrent som forventet ut fra disponibel inntekt Plasseringer O ppdatert til 2015-barom eteret (sam

Detaljer

Folketall pr. kommune 1.1.2010

Folketall pr. kommune 1.1.2010 Folketall pr. kommune 1.1.2010 Mørk: Mer enn gjennomsnittet Lysest: Mindre enn gjennomsnittet Minst: Utsira, 218 innbyggere Størst: Oslo, 586 80 innbyggere Gjennomsnitt: 11 298 innbyggere Median: 4 479

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 28.04.2010 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sandvollan skole og barnehage

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sandvollan skole og barnehage VIRKSOMHETSPLAN 2014 Sandvollan skole og barnehage 1. Om resultatenheten Sandvollan skole og barnehage Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Thomas Herstad Barnehage Bodil Myhr

Detaljer

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2011. ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 KOSTRA 2011 ureviderte tall KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011 Link til SSB Økonomi - finans Link til SSB Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter, konsern Frie inntekter i kroner per innbygger,

Detaljer

Hva vet vi egentlig om Lillehammer kommune?

Hva vet vi egentlig om Lillehammer kommune? Hva vet vi egentlig om Lillehammer kommune? Kilder til fakta og kunnskap om kommunen Denne presentasjonen handler ikke om hvor GOD Lillehammer kommune er Denne presentasjonen handler heller ikke om hvor

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2015. Sakshaug skole. Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars

VIRKSOMHETSPLAN 2015. Sakshaug skole. Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars VIRKSOMHETSPLAN 2015 Sakshaug skole Behandles i Samarbeidsutvalget 16. mars 1. Om resultatenheten «Enhetens navn» Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

«MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET

«MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET «MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET Kommunestrukturprosjektet «Midtre Agder» består av kommunene: Audnedal - INNHOLDSFORTEGNELSE Innhold Kommunebarometeret et verktøy i utredningsprosessen

Detaljer

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.

KOSTRA 2010. En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. KOSTRA 2010 En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010. Oransje: Større enn Lillehammer Turkis: Mindre enn Lillehammer Befolkning

Detaljer

Noen tall fra KOSTRA 2013

Noen tall fra KOSTRA 2013 Vedlegg 7: Styringsgruppen Larvik Lardal Noen tall fra KOSTRA 2013 Larvik og Lardal Utarbeidet av Kurt Orre 10. september 2014 Kommunaløkonomi Noen momenter kommuneøkonomi Kommunene har omtrent samme

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2011-2014

Budsjett og økonomiplan 2011-2014 Budsjett og økonomiplan 2011-2014 Status 2010 Redusert sykefravær Snitt etter 3. kvartal er 7,5 %, snitt i 2009 7,8 % Akseptabel gjeldsbelastning Driftstilpasningsprosessen gir budsjettbalanse Tjenestene

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sakshaug skole

VIRKSOMHETSPLAN 2014. Sakshaug skole VIRKSOMHETSPLAN 2014 Sakshaug skole 1. Om resultatenheten Sakshaug skole Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug skole, 1.-7. trinn Ingrid Stai Skjesol

Detaljer

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014 Fylkesvise diagrammer fra nøkkeltallsrapport Pleie og omsorg Kommunene i Vestfold Pleie og omsorg Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 214

Detaljer

Årsrapport 2013. Inderøy ungdomsskole og voksenopplæring

Årsrapport 2013. Inderøy ungdomsskole og voksenopplæring Årsrapport 2013 Inderøy ungdomsskole og voksenopplæring 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Enhetsleder* Følgende tjenestesteder inngår i enheten Tjenesteenhetsleder*

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - NAMSOS KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016

STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 STRATEGIPLAN FOR LILLEHAMMERSKOLEN 2012 2016 DEL A: SKOLEEIERS STRATEGIPLAN INNLEDNING Bakgrunn Kommunestyret er Jfr. Opplæringsloven 13-10 den formelle skoleeieren og ansvarlig for at kravene i opplæringsloven

Detaljer

Årsrapport 2013. Sandvollan skole og barnehage

Årsrapport 2013. Sandvollan skole og barnehage Årsrapport 2013 Sandvollan skole og barnehage 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn: Sandvollan skole og barnhage. Enhetsleder Tjenester Tjenesteleder Brukere

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

Oppfølging egenkontroll i kommunene v/ rådmann Kari Andreassen

Oppfølging egenkontroll i kommunene v/ rådmann Kari Andreassen Oppfølging egenkontroll i kommunene v/ rådmann Kari Andreassen Skal jeg nåigjen ståskolerett for kontrollutvalget? 85 tilrådingerfor styrket egenkontroll.. Men vi er jo godt i gang.. Hvorfor egenkontroll?

Detaljer

16.4. Medarbeiderperspektivet

16.4. Medarbeiderperspektivet 16.4. Medarbeiderperspektivet Bystyret har det øverste arbeidsgiveransvaret for kommunens vel 3000 medarbeidere. Bystyret ønsker at arbeidet med en helhetlig arbeidsgiverstrategi samsvarer med kommunens

Detaljer

Virksomhetsplan 2015

Virksomhetsplan 2015 Virksomhetsplan 2015 Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål...2 2 Oppfølging av overordnede kommunale mål...2 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...3 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte utviklingsmål...5

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet Forvaltningsrevisjon av Nordreisa kommune Vi skaper trygghet for fellesskapets verdier Problemstillinger og konklusjoner i revisjonens undersøkelser Problemstillinger

Detaljer

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål

1 Generelt for alle enheter. 2 Enhetsovergripende mål 1 Generelt for alle enheter Årsplan er kommunens operative styringsdokument utarbeidet på grunnlag av kommunestyrets budsjettvedtak om drift og investeringer i 2015. Årsplanen iverksetter handlingsprogrammets

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 KLÆBU KOMMUNE PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON - 2009 (Behandlet i kontrollutvalgets møte 29.04.2009 i sak 13/2009 Plan for forvaltningsrevisjon for 2009 ). (Endret og vedtatt i kommunestyrets møte 28.05.2009

Detaljer

Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan. Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE. Bilde PERIODE XXXX-XXXX

Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan. Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE. Bilde PERIODE XXXX-XXXX Vedlegg 2: Mal virksomhetsplan Skolens visjon! VIRKSOMHETSPLAN FOR XXX SKOLE Bilde PERIODE XXXX-XXXX Denne må oppdateres etter at planen er ferdigskrevet Innhold 1 INNLEDNING...3 1.1 Presentasjon av skolen...3

Detaljer

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012

Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Rådmann Øyvind Hauken 03.11.2011 Kommunens frie inntekter består i hovedsak av rammetilskudd og skatteinntekter. De frie inntektene utgjør på landsbasis

Detaljer

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013

Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Barnevern Økt bruk av barnevernet Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2013 Innholdsfortegnelse: Om rapporten... 3 Sammendrag... 4 Hovedtall for barnevernet:... 5 Kommunene satser på barnevernet

Detaljer

Handlingsprogram 2015-2018

Handlingsprogram 2015-2018 Handlingsprogram 2015-2018 HP-seminar for komiteene April 2014 Agenda 1. Foreløpige rammebetingelser og økonomisk opplegg 2. Status og sentrale utfordringer for tjenesteområdet 3. Fremdriftsplan for HP-prosessen

Detaljer

Antall nye innbyggere pr år 1 % økning. Tilflytting barn 0-15 år netto. Antall positive presseoppslag Foreldrefornøydhet Elevfornøydhet

Antall nye innbyggere pr år 1 % økning. Tilflytting barn 0-15 år netto. Antall positive presseoppslag Foreldrefornøydhet Elevfornøydhet Styringskort enhet virksomhetsområde OPPVEKST SAMFUNN Mål Suksessfaktor Overordnet mål Kongsvinger kommune Befolknings-vekst Å være en attraktiv kommune for bosetting og sysselsetting Indikator Resultatmål

Detaljer

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal

KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal KVINESDAL Vakker Vennlig - Vågal Økonomisk status - Bedre og billigere Kostra What we do is important, so doing it well is really important Budsjettprosessen er i gang Hvordan få puslespillet til å gå

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE

RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING

Detaljer

*Presentasjon ved rådmann Geir Grimstad, fagsjef budsjett og styring Steinar Dahlen og fagsjef HR og organisasjonsutvikling Mariann Hjelle

*Presentasjon ved rådmann Geir Grimstad, fagsjef budsjett og styring Steinar Dahlen og fagsjef HR og organisasjonsutvikling Mariann Hjelle Nesodden kommune har i flere år gjennomført bruker- og medarbeiderundersøkelser i bedrekommune.no. Kommunen deler sine erfaringer med bruk av bedrekommune.no, og hvordan resultatene kan brukes i et styringsperspektiv

Detaljer

Overordnet målkart 2011 med kommentarer

Overordnet målkart 2011 med kommentarer Overordnet målkart 2011 med kommentarer Kommunestyret 30.09.2010 MÅLKART 2011 Kommentarer til målene i overordnet målkart for 2011: SAMFUNN 1 a) Det tilrettelegges for boligtomter i kommunen Tilrettelegging

Detaljer

Mandal kommune. Økonomiplan 2012-2015

Mandal kommune. Økonomiplan 2012-2015 Mandal kommune Økonomiplan 2012-2015 Årsbudsjett 2012 Kulturhuset Buen reiser seg på Malmø Rådmannens forslag 2 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 3 RÅDMANNENS FORSLAG TIL INNSTILLING:... 5 SAKSFREMSTILLING...

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: 1. Hovedutvalg

Detaljer

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg Martin S. Krane Rådgiver Overordnet analyse bakgrunn Plan for forvaltningsrevisjon skal utarbeides av kontrollutvalget minst én gang per kommunestyreperiode

Detaljer

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015

Halden kommune. Agenda Kaupang AS 13.02.2015 Halden kommune Agenda Kaupang AS 13.02.2015 1 Samlet utgiftsbehov: som normalt 2 Samlede justerte utgifter: som snitt i gruppen 3 Kostnadsforskjeller pr. tjeneste 4 Samlede netto utgifter-konklusjon Samlede

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

HP 2015-2018 Oppvekst og opplæring

HP 2015-2018 Oppvekst og opplæring HP 20152018 Oppvekst og opplæring Styringsindikatorer Mål Hva skal måles? 2014 2015 2018 Kommuneplan 2012 Godt Måleindikatorer Målemetode Resultat Ønsket 2024 nok O 1 Frogn skolen er blant de 10 beste

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2013-2016

Budsjett og økonomiplan 2013-2016 Budsjett og økonomiplan 2013-2016 Kommuneplanens samfunnsdel HOVEDMÅLSETTING I samarbeid med næringsliv, frivillige lag, organisasjoner o.l. skal Sør- Aurdal kommune videreutvikle et allsidig kultur- og

Detaljer

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE 12/1733-1 053 &14 TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE BAKKELY BARNEHAGE Data fra enhetens styringskort for 2009-2011 Fokusområde Suksessfaktor Indikator 2011 2010 2009 Nasjon 2011 Ansatte Relevant

Detaljer

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen

Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Unjárgga gielda/ Nesseby kommune Økonomiavdelingen Áššedieđut/Saksframlegg Beaivi/Dato Čuj./Referanse 08.11.2013 2013/418-0 / 145 Kari Moan 40 44 05 94 kari.moan@nesseby.kom mune.no Lávdegoddi/Utvalg Čoahkkináššenr/Møtesaksnr

Detaljer

Årsrapport 2014. Utøy skole og barnehage

Årsrapport 2014. Utøy skole og barnehage Årsrapport 2014 Utøy skole og barnehage 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Enhetsleder* Følgende tjenestesteder inngår i enheten Tjenesteenhetsleder*

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten Rommen skole. Strategisk plan Rommen skole 2015-2018

Oslo kommune Utdanningsetaten Rommen skole. Strategisk plan Rommen skole 2015-2018 Oslo kommune Utdanningsetaten Rommen skole Strategisk plan Rommen skole - Utdanningsetatens strategiske kart Kilde: Byrådets budsjettforslag, del 1 Visjon. Osloskolen skal gi elever mulighet til å realisere

Detaljer

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre

Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap /10 Hadsel kommunestyre Hadsel kommune Styringsdokument 2011-2014/Budsjett 2011 Saken behandles i: Møtedato: Utvalgssaksnr: Hadsel formannskap 02.12.2010 102/10 Hadsel kommunestyre Saksbehandler: Ivar Ellingsen Arkivkode: 151

Detaljer

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015

Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Barnehage, skole, oppvekst og integrering 13.10.2015 Utdanningsdirektør Jan Sivert Jøsendal, 13. oktober 2015 Utdanningsdirektørens ansvarsområde Utdanningsdirektør 24 (+1) virksomhetsledere Budsjett 2015:

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2016. 210 Sakshaug skole. pr. 15.10.2015

VIRKSOMHETSPLAN 2016. 210 Sakshaug skole. pr. 15.10.2015 VIRKSOMHETSPLAN 2016 210 Sakshaug skole pr. 15.10.2015 1. Om resultatenheten 210 Sakshaug skole Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Ingrid Stai Skjesol Sakshaug skole Ingrid

Detaljer

Virksomhetsplan for Barnehageseksjonen 2010

Virksomhetsplan for Barnehageseksjonen 2010 Virksomhetsplan for Barnehageseksjonen 2010 1 INNLEDNING... 3 1.1 Visjon, verdier og utfordringer... 3 1.2 Sørum kommunes strategiske mål- og resultatstyring. Det fullstendige balanseregnskapet (FBR)...

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

Den gode skoleeigar samling 2 18.april 2012. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef Hamar kommune

Den gode skoleeigar samling 2 18.april 2012. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef Hamar kommune Den gode skoleeigar samling 2 18.april 2012 Anne-Grete Melby Grunnskolesjef Hamar kommune Hvem er jeg? Min erfaring: 4 år som lærer i barneskolen 9 år som lærer i ungdomsskolen 7 år som rektor på en mindre

Detaljer

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2. 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2 PLAN FOR GJENNOMFØRING AV FORVALTNINGSREVISJONSPROSJEKT 2008-2011 - FLATANGER KOMMUNE - 2008 Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon... 2 2 Om planlegging av forvaltningsrevisjon...

Detaljer

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal»

Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Status pr.24. februar 2015 fra prosjektgruppa Rådmann Mette Hvål- leder Rådmann Inger Anne Speilberg Kurt Orre -utreder Levert tidligere til styringsgruppa

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Saksbehandler: Connie H. Pettersen SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Kommunestyret Dok. offentlig: Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31 Klageadgang: Etter

Detaljer

Presentasjon av tertialrapport 2/2014 for formannskapet 27.10.2014

Presentasjon av tertialrapport 2/2014 for formannskapet 27.10.2014 Presentasjon av tertialrapport 2/2014 for formannskapet 27.10.2014 Tertialrapport 2/2014 Personal Utdrag fra fokusområder Status tjenesteproduksjon i sektorer og staber Økonomi (drift, investeringer og

Detaljer

Kommunebarometer for 2009

Kommunebarometer for 2009 Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.10.2010 54940/2010 2010/214 212 Saksnummer Utvalg Møtedato 10/131 Formannskapet 13.10.2010 10/109 Bystyret 28.10.2010 Kommunebarometer for

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Administrasjonsutvalget 16.12.15 AMU 10.02.16. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Administrasjonsutvalget 16.12.15 AMU 10.02.16. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marit Melhus Wik Arkiv: 431 &32 Arkivsaksnr.: 12/363 Sign: Dato: 04.12.15 Utvalg: Administrasjonsutvalget 16.12.15 AMU 10.02.16 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Forslag til vedtak:

Detaljer

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010

Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for undervisningspersonalet i grunnskolen i Røyken Tiltak 2009-2010 Kompetanseplan for lærere og skoleledere i grunnskolen skal ivareta nasjonale og kommunale satsingsområder i den hensikt

Detaljer

Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet

Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet Læringsløp Drammen å lykkes i hele læringsløpet Versjon 2.0 av Norges Beste Barnehage og Norges Beste Skole orientering for oppvekst- og utdanningskomiteen 10. november 15 12.11.2015 1 Konsolidere og justere

Detaljer

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018

Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 25.11.2014 Trondheim Innspill og kommentarer til rådmannens forslag til handlings- og økonomiplan 2015-2018 Utdanningsforbundet Trondheim vil påpeke følgende hovedmomenter ved rådmannens forslag til budsjett

Detaljer

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser

Hovedmål: Kongsbergbarnehagene; godt leke- og læringsmiljø i et inkluderende fellesskap - på barnas premisser Kvalitetsutviklingsplan for kongsbergbarnehagene 2010 2014 Forord Alle barnehager innen kommunens grenser er en viktig del av kongsbergsamfunnet. Kommunestyret har fastsatt en kommuneplan som ved sin visjon

Detaljer

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI

KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI KOMMUNEPROGRAM BIRKENES ARBEIDERPARTI Foto: Gary John Norman, NTB/Scanpix Innholdsfortegnelse Program for Birkenes Arbeiderparti Kommunestyreperioden 2015 2019 Vår politikk bygger på Det norske Arbeiderpartis

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Læringsutbytte i grunnskolen Saksbehandler: E-post: Tlf.: Arvid Vada arvid.vada@verdal.kommune.no 74048290 Arkivref: 2007/9376 - / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr.

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering.

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Resultatene av medarbeiderundersøkelsen 2015 tas til orientering. Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO RIH-14/18948-7 58590/15 08.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Administrasjonsutvalget / 16.06.2015 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

Detaljer

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann

STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI 2008-2011. Arkivsak 07/1220. Saksordfører: Inger Cathrine Kann STRATEGIPLAN FOR SKOLEVERKET I SKI -2011 Arkivsak 07/1220 Saksordfører: Inger Cathrine Kann Forslag til vedtak: Brukerutvalget tar strategiplanen til orientering. Saksopplysninger: Skolene i Ski skal:

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen i Grimstad kommune 2013.

Medarbeiderundersøkelsen i Grimstad kommune 2013. Medarbeiderundersøkelsen i. Kommunerapport Resultater på - og sektornivå 15. mars Om Medarbeiderundersøkelsen og Kommunerapport. Medarbeiderundersøkelsen ble gjennomført i januar/februar og omfattet alle

Detaljer

Årsrapport 2013. «Utøy skole og barnehage»

Årsrapport 2013. «Utøy skole og barnehage» Årsrapport 2013 «Utøy skole og barnehage» 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Enhetsleder* Følgende tjenestesteder inngår i enheten Tjenesteenhetsleder*

Detaljer

Måldokument (til formannskapet 28.09.05)

Måldokument (til formannskapet 28.09.05) Levanger kommune Økonomiplan 2006-2009 Måldokument (til formannskapet 28.09.05) SAMFUNN Bruk av naturgass Beredskap for ny utvikling - gass Formidle politisk budskap til kommunens innbyggere Reetablere

Detaljer

Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN. Hjemmel:

Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN. Hjemmel: Arkivsaksnr.: 11/135-1 Arkivnr.: Saksbehandler: Tjenesteleder, Janicke Brechan SATSING PÅ KOMMUNALT BARNEVERN Hjemmel: Rådmannens innstilling: Kommunestyret godkjenner og stiller seg bak søknad sendt av

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2010. Resultater for Lillehammer kommune sett under ett

Medarbeiderundersøkelsen 2010. Resultater for Lillehammer kommune sett under ett Medarbeiderundersøkelsen 2010 Resultater for Lillehammer kommune sett under ett Endringer i forhold til tidligere år Tatt i bruk ny undersøkelse og nytt verktøy (bedrekommune.no fra KS/KF) Ikke grunnlag

Detaljer

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013

KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013 KVALITETSUTVIKLINGSPLAN FOR GRUNNSKOLEN I KONGSBERG 2009-2013 KONGSBERG KOMMUNES VISJON Vi skaper verdier - i samspillet mellom teknologi, natur og kultur. HOVEDMÅL 2009-2013: Kongsbergskolen - høyt kunnskapsnivå

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2013. Sandvollan skole og barnehage

VIRKSOMHETSPLAN 2013. Sandvollan skole og barnehage VIRKSOMHETSPLAN 2013 Sandvollan skole og barnehage 1. Om resultatenheten «Enhetens navn» Enhetsleder Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder Thomas Herstad Barnehage Bodil Myhr SFO Thomas

Detaljer

Årsrapport 2013. Plan, byggesak og oppmåling

Årsrapport 2013. Plan, byggesak og oppmåling Årsrapport 2013 Plan, byggesak og oppmåling 1. Om resultatenheten 1.1 Kort om hvilke oppgaver som er tillagt enheten Enhetens navn Plan byggesak oppmåling Enhetsleder* Følgende tjenestesteder inngår i

Detaljer

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole

Virksomhetsplan 2015 Hovinhøgda skole Virksomhetsplan 015 Hovinhøgda skole Innholdsfortegnelse 1 Overordnede kommunale mål... Oppfølging av overordnede kommunale mål... 3 Kommunalt vedtatte utviklingsmål...4 4 Oppfølging av kommunalt vedtatte

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 15/481 Tilstandsrapport 2014/2015 Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: A20 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 29/15 Oppvekst og omsorgsutvalget 06.10.2015 PS 71/15

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Årsrapport 2013. Helse, rehabilitering og barnevern

Årsrapport 2013. Helse, rehabilitering og barnevern Årsrapport 2013 Helse, rehabilitering og barnevern 1. Om resultatenheten Helse, rehabilitering og barnevern Enhetsleder* Følgende tjenestesteder inngår i enhet Tjenesteleder* Bente Molde Helsestasjon Ann-Mari

Detaljer

Årsrapport for Barnehageenheten 2010

Årsrapport for Barnehageenheten 2010 Årsrapport for Barnehageenheten 2010 1. Innholdsfortegnelse 1. Innholdsfortegnelse 1 2. Brukere / innbyggere 2 2.1. Tiltak / handlingsplan 4 3. Medarbeidere 4 3.1. Resultat i forhold til mål 4 3.2. Tiltak

Detaljer

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN

BUDSJETTRAMMER 2006 - ØKONOMIPLAN Gáivuona suohkan Kåfjord kommune Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 27.06.05 Tid: 10.30 HOVEDUTSKRIFT Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf.: 77 71 90 00 Varamedlemmer

Detaljer

Kvalitetsutvikling og implementering av standard for vurdering for læring

Kvalitetsutvikling og implementering av standard for vurdering for læring Kvalitetsutvikling og implementering av standard for vurdering for læring Jo Fiske og Torgunn Skaaland Asker kommune i Utdanningsdirektoratet 26. januar 2015 Asker kommune i tall > Ca 58 000 innbyggere

Detaljer

Sør Varanger KOMMUNE RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE

Sør Varanger KOMMUNE RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE Sør Varanger KOMMUNE 30.10.05 RAPPORT OM KRITERIER BRUKT I TILKNYTNING TIL EN VURDERING AV FORVALTNINGSPRAKSISEN I SØR-VARANGER KOMMUNE KS-K as Jan Alm Knudsen 1. INNLEDNING Praksiskriteriene som er brukt

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune

PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013. Melhus kommune PLAN FOR FORVALTNINGSREVISJON 2012-2013 Melhus kommune Vedtatt av kommunestyret i sak 67/12, 12.06.2012 Innledning I henhold til Forskrift om kontrollutvalg, 10, skal kontrollutvalget utarbeide en plan

Detaljer