Lyngen kommune. Møteinnkalling. Lyngen kommunestyre. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: Tidspunkt: 10:00

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lyngen kommune. Møteinnkalling. Lyngen kommunestyre. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: 06.03.2015 Tidspunkt: 10:00"

Transkript

1 Lyngen kommune Møteinnkalling Lyngen kommunestyre Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: Tidspunkt: 10:00 Medlemmene innkalles med dette til møtet. Medlemmer som måtte ha gyldig forfall og/eller mulig inhabilitet, må muntlig melde fra om dette snarest, slik at varamedlem kan bli innkalt. De varamedlemmene som får tilsendt innkallingen, møter altså bare dersom de får særskilt innkalling. Egenmeldingsskjema finnes på vår hjemmeside under politikk/sakspapirer. De sakene som ikke er unntatt offentlighet er i tida fram til møtet utlagt med alle dokumenter til alminnelig ettersyn på Servicekontoret, kommunehuset. De medlemmene og eventuelle innkalte varamedlemmer som skal delta i behandlingen av saker som er unntatt offentlighet, kan få nærmere innsyn i disse (dersom de ikke følger denne innkallingen) ved henvendelse til Servicekontoret. Lyngen kommune, den Sølvi Jensen ordfører Inger-Helene B. Isaksen utvalgssekretær VEDLEGG: Saksutredningene -1-

2 Kopi av innkallingen vedlagt saksutredningene sendes til orientering til: 1. og 2. og evt 3. vararepresentant for hver liste Rådmannen (ipad) Økonomisjefen (ipad) Leder for teknisk sektor (ipad) Oppvekstsjefen (ipad) Helse- og omsorgssjefen (ipad) Sendes på til: Kontrollutvalget (e-post med unntak av ett medlemmer) Råd for folkehelse v/harald Haugen (Ikke saker unntatt offentlighet). Ungdomsrådet v/malin Ø Figenschou og Kalle Botngaard Fagforbundet, 9060 Lyngseidet (Ikke saker unntatt offentlighet) Utdanningsforbundet v/trude Bostad, 9060 Lyngseidet (Ikke saker unntatt offentlighet) Pressen - legges ut på internett: Bladet Nordlys, postboks 2515, 9272 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Framtid i Nord, postboks 102, 9069 Lyngseidet. (Ikke saker unntatt offentlighet.) NRK Troms, 9291 Tromsø. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Biblioteket for utlegging til alminnelig innsyn. (Ikke saker unntatt offentlighet.) Kopi av innkallingen uten vedlegg: KomRev Nord (epost) Kommunekassereren NB! De som mottar kopi av innkallingen (evt. m/vedlegg) møter kun etter eget ønske dersom de ikke blir innkalt særskilt. Evt. talerett er i hht. formannskapets/utvalgets arbeidsreglement (pkt. A, 4). -2-

3 Saksliste Utv.saksnr Sakstittel U.Off Arkivsaksnr PS 1/15 Referatsaker RS 1/15 Årsmelding skatt /718 RS 2/15 Uttalelse angående pågående omorganisering av ambulansetjenesten fra Kommunestyret i Lyngen 2015/376 PS 2/15 Orientering om Skrotnisseprosjektet /661 PS 3/15 Friluftslivets år /200 PS 4/15 Reduksjon av sykefravær 2015/830 PS 5/15 Klatrejungel, Lenangen B/u-skole 2015/846 PS 6/15 Veinavn i Lyngen- del /21 PS 7/15 Delegasjon fastsetting av planprogram 2015/898 PS 8/15 PS 9/15 PS 10/15 Områderegulering Koppangen - fastsetting av planprogram Byregionprogrammet - behandling av sluttrapport Fase I samt videreføring Fase II Kommunalt fibernettverk fra Lyngseidet til Koppangen og Karnes - Tilknytningspris husstand/fritidsbolig PS 11/15 Søknad om skjenkebevilling ved eierskifte - Lyngsalpeprodukter AS (14/3943) PS 12/15 Lovendring i barnevernloven - fosterhjemskommunens ansvar - endring av delegeringsreglementet 2015/ / / / /597 Kl 10:00 lunsj: Tema «Landbruk» der bla Skog og Landskap v/projektleder Finn Arne Haugen vil orientere om «Vegetasjonskartlegging i Lyngen» Lunsj der det serveres lokalprodusert mat Etter lunsj blir det orientering om Ishavskysten friluftsråd v/tine Marie -3-

4 PS1/15Referatsaker -4-

5 -5-

6 -6-

7 -7-

8 -8-

9 -9-

10 -10-

11 -11-

12 -12-

13 -13-

14 -14-

15 -15-

16 -16-

17 -17-

18 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2015/661-4 Arkiv: 233 Saksbehandler: Even Kristiansen Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 2/15 Lyngen kommunestyre Orientering om Skrotnisseprosjektet 2014 Rådmannens innstilling Til orientering. Saksopplysninger Kommunestyret vedtok i sak 21/14 den å gjennomføre «Skrotnisse 2014», med mål å skape attraktive nærområder for næring- og bolyst. Prosjektet var beskrevet nærmere med milepeler og nærmere beskrivelse av tiltak. Det ble bevilget kr til formålet. Kommunen fikk ikke tilskudd fra Fylkesmannen for gjennomføringen av dette miljøtiltaket. Miljøkonsekvenser Prosjektet har stor miljømessig gevinst. Vurdering av alternativer og konsekvenser Gjennomføring Prosjektet hadde som mål å samle inn bilvrak, metallavfall og «herreløst avfall i fellesområder» Planlagt oppstart medio april måtte utsettes nesten to måneder. Det ble derfor vurdert utsettelse til etter sommerferien, men dette ble ikke fulgt opp av hensyn til at herreløst avfall i skog og mark i større grad da ville vært dekt av vegetasjon. Oppstarten ble derfor mer hektisk enn forutsatt, og noen bygdeutvalg erfarte at sentrale personer i ledelsen ikke lengre var hjemme da prosjektet kom i gang. Ferieavvikling for metall-mottaket kom også inn i bildet som kompliserende faktor, og bidro til at gjennomføringen ble å trekke ut i svært lang tid. Beskrevne samarbeidsmuligheter med skoler og barnehager ble også vanskeliggjort av skoleferien. -18-

19 Informasjonen til alle husstandene ble ikke så god som planlagt, grunnet svikt i utsending av SMS-melding. Avisreportasjer og hjemmesiden veide opp for en del av svikten, - sogar slik at det skapte medieinteresse langt utenfor lokalmiljøet. En følge av at metallavfall ble liggende lenge i deponiene var at publikum fortsatte å bringe inn restavfall, ikke bare herreløst avfall fra fellesområder, men i betydelig grad privat avfall fra lager, boder, sjåer og uthus. Også bygningsavfall ble fraktet til deponiene, i stedet for til miljøstasjonen i kommunen. Dette gjorde det nødvendig for prosjektet å ta hånd om atskillig mer restavfall enn beregnet, og medførte betydelig merarbeid med sortering og transport. Metallavfall ble blandet med annet avfall, og til syvende og sist måtte det enkelte steder foretas handsortering og rydding. Avfallstype Mengde Restavfall 91,2 tonn EE-avfall 2 tonn Metallavfall 137,7 tonn Bilvrak 8 + Miljøfarlig/spesialavfall 19 tonn Bygdeutvalgene var sentrale partnere ved gjennomføringen av miljøtiltaket. Enkeltpersoner sto der fram med særlig stort og fortjenestefullt engasjement. Erfaring Gjennom prosjektet er det blitt fokusert på forbedring av boområder og forskjønning av fellesområder gjennom forskjønning og opprydding. Det har kommet positive reaksjoner fra folk på at prosjektet ble gjennomført, men det har vært en smule misnøye med at det tok lang tid å få tømt og ryddet deponiene. Miljøstasjonen på Eidebakken er også blitt mere kjent. Den enorme mengden avfall som ble levert i deponiet i Nord-Lenangen kan tolkes som uttrykk for at denne delen av Lyngen kommune ikke har god nok avfallshåndtering. Det bør vurderes å etablere en form for miljøstasjon i ytre del av Lyngen. Skuffende er det derimot å registrere at enkelte innbyggere har benyttet miljøaksjonen for å kvitte seg med eget, privat avfall. Miljøstasjonen har ukentlig åpningstid for å ta i mot slikt, og forretninger som selger elektrisk utstyr tar i mot kassert materiell. I Lyngen er Elektro-Sport på Lyngseidet en stor aktør. Denne gangen har fellesskapet måttet bruke penger på opprydding etter enkeltpersoner. Det skal ikke være slik. Økonomi Det største kostnadsdrivende elementet er gebyr for levering av restavfallet. Mengden har vært vanskelig å stipulere, og ved åpning av et tiltak som dette oppryddingsprosjektet inviterer man uten å sette annen begrensning enn tidsrommet. Det som samles inn må også håndteres videre på en betryggende måte. -19-

20 Treghet i inntransporten kan ha påvirket dette forholdet, men det skal sies at nettopp transport er stor utfordring ved slike prosjekt. Det viser erfaringer fra andre kommuner også, og bør ved eventuelle senere lignende tiltak vies betydelig oppmerksomhet. Totalt er medgått i prosjektet kr ,-. Oppsummerende konklusjon Gjennom prosjektet er det gjort stor innsats for forskjønning og forbedring av boområder i kommunen. Fortsatt er det åpenbart at det gjenstår en del ryddeoppgaver som kunne trenge innsats for å få gjennomført. Det finnes bilvrak i inn- og utmark, gamle gjerder og piggtråd som er til sjenanse som forurensningsobjekt, og kommunen har hjemmel til å pålegge eierne å fjerne det. Videre må det pekes på forurensende søppel i strandsonen som blir bragt dit av havet. I denne sammenheng må særlig nevnes båtvrak som ligger i fjæresteinene ved Lyngstuva. Dette landemerket har stor verdi som utfartsområde, og har også sterk historisk posisjon som grensemarkør mellom Norge og Russland (1326). Det særegne naturområdet bør ikke skjemmes ut av slikt vrakgods som det sannsynligvis vil koste ganske mye å fjerne. Dette viser behov for at vi i Lyngen trenger å bli gjenstand for en større opprydningsaksjon i strandsonen, finansiert av Fylkesmannen eller andre eksterne organer. Innsamlingen av bilvrak er en kontinuerlig aktivitet, der ordningen gjerne er slik at transportøren overtar vraket og innkasserer vrakpanten ved levering til mottaket. Også innsamling av metallavfall skal være selvfinansierende. Enkeltpersoner, bygdelag, bedrifter eller andre grupperinger kan gå sammen for å gjøre avtale om levering til metallgjenvinning, eller til transportør som tar seg av oppgaven mot å beholde verdien av det leverte metallet. Et av hovedmålene med prosjektet var å skape oppmerksomhet omkring attraktive nærmiljø skaper bolyst. Bygdelagene har gjort en formidabel innsats og de ulike bygdene fremstår som attraktive bomiljø. Bygdelagene som har deltatt i prosjektet får tildelt kr 5000,- for innsatsen. -20-

21 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2015/ Arkiv: C20 Saksbehandler: Magnhild Grønvoll Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 8/15 Lyngen levekårsutvalg /15 Lyngen kommunestyre Friluftslivets år 2015 Henvisning til lovverk: Folkehelseloven Friluftsloven Vedlegg 1 Friluftslivets år Miljø direktoratet 2 Friluftslivets år 2015 Friluftsrådenes Landsforbund 3 Nå er det din tur! Friluftslivets år 2015 tiltaksplan Saksprotokoll i Lyngen levekårsutvalg Behandling: VEDTAK: Levekårsutvalget tiltrer rådmannens innstilling til vedtak. Enst Vedtak: Lyngen kommune vil bli en Friluftslivets År kommune gjennom følgende vedtak i kommunestyret: Lyngen kommune vil støtte opp om Friluftslivets år 2015 og arbeide for målene om å gi friluftsliv økt oppmerksomhet og varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen. Kommunen vil: Støtte opp om lokale arrangement og aktiviteter i Friluftslivets år. Vektlegge hensyn til friluftsliv i kommunens planarbeid Stimulere kommunens barnehager og skoler til å bruke naturen til leik og læring. Satse på stien som aktivitetsanlegg Bruke friluftsliv som et positivt virkemiddel i kommunens folkehelsearbeid Arrangere Ordførerens tur; - åpen tur med ordføreren som turleder Stille opp til bålsamtale eller annet møte med friluftsorganisasjonene i kommunen. -21-

22 Kommunen står fritt til å fylle på med ytterlige momenter og tiltak som de vil gjennomføre i Friluftslivets år Rådmannens innstilling Lyngen kommune vil bli en Friluftslivets År kommune gjennom følgende vedtak i kommunestyret: Lyngen kommune vil støtte opp om Friluftslivets år 2015 og arbeide for målene om å gi friluftsliv økt oppmerksomhet og varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen. Kommunen vil: Støtte opp om lokale arrangement og aktiviteter i Friluftslivets år. Vektlegge hensyn til friluftsliv i kommunens planarbeid Stimulere kommunens barnehager og skoler til å bruke naturen til leik og læring. Satse på stien som aktivitetsanlegg Bruke friluftsliv som et positivt virkemiddel i kommunens folkehelsearbeid Arrangere Ordførerens tur; - åpen tur med ordføreren som turleder Stille opp til bålsamtale eller annet møte med friluftsorganisasjonene i kommunen. Kommunen står fritt til å fylle på med ytterlige momenter og tiltak som de vil gjennomføre i Friluftslivets år Saksopplysninger Friluftslivets år 2015 er et nasjonalt markerings år med visjonen å få «Flere ut oftere». Året har som hovedmål å gi friluftsliv økt oppmerksomhet og å skape varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen. Barn, unge og barnefamilier er viktige målgrupper. For å konkretisere disse to hovedmålene er det satt opp syv delmål: Friluftslivets år 2015 skal: 1. øke interessen for friluftsliv 2. skal øke bevisstheten om friluftslivets positive helseeffekter 3. skal øke bevisstheten om allemannsretten og de svært gode mulighetene som alle i Norge har til å utøve friluftsliv 4. skal få flere mennesker ut i aktivitet oftere 5. skal motivere til aktivitet med fokus på glede og naturopplevelse 6. skal bidra til økt rekruttering til friluftslivet over tid 7. skal øke kjennskapen til og bruken av nærmiljøet til friluftsaktiviteter i hverdagen Friluftslivets år 2015 vil bestå av mange forskjellige tiltak og aktiviteter på både lokalt og nasjonalt plan, som alle skal bindes sammen av en felles ramme og budskap. Miljødirektoratet oppfordrer kommunene til å forsterke og synliggjøre den innsats som gjøres for å legge til rette for friluftsliv. Særlig ønskes det et tettere samarbeid med frivillige organisasjoner om organiserte tilbud til dem som er lite fysisk aktive og som trenger en ekstra dytt for å komme seg ut og nyte godt av de opplevelser naturen og friluftslivet tilbyr. -22-

23 Friluftslivets år skal være en stor folkelig mobilisering av frivilligheten, offentlige instanser, næringslivet og enkeltindivider. Kommunene er viktige aktører. Norsk friluftsliv og Friluftsrådenes Landsforbund inviterer derfor alle landets kommuner til å gjøre vedtak om å være en «Friluftslivets År kommune». Alle kommuner som gjør vedtak om å være en «Friluftslivets År kommune», kan også delta i kåringen av «Årets Friluftskommune». For å bli en Friluftslivets År kommune må kommunestyret gjøre følgende vedtak: kommune vil støtte opp om Friluftslivets år 2015 og arbeide for målene om å gi friluftsliv økt oppmerksomhet og varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen. Kommunen vil: Støtte opp om lokale arrangement og aktiviteter i Friluftslivets år. Vektlegge hensyn til friluftsliv i kommunens planarbeid Stimulere kommunens barnehager og skoler til å bruke naturen til leik og læring. Satse på stien som aktivitetsanlegg Bruke friluftsliv som et positivt virkemiddel i kommunens folkehelsearbeid Arrangere Ordførerens tur; - åpen tur med ordføreren som turleder Stille opp til bålsamtale eller annet møte med friluftsorganisasjonene i kommunen. Kommunen står fritt til å fylle på med ytterlig momenter og tiltak som de vil gjennomføre i Friluftslivets år. Ishavskysten friluftsråd har oppfordret medlemskommunene til å være med å markere Friluftslivets År, og da også formalisere dette ved å vedta dette på et kommunestyre gjennom å bli en «Friluftslivets År» kommune. Økonomi vedrørende planlagte tiltak i Lyngen: Utgifter til følgende dekkes av Ishavskysten friluftsråd som planlegger, organiserer og søker tilskudd til følgende tiltak: Åpningsmarkering av «Friluftslivets år 2015» den 13.januar, prosjektet «Friluftsliv for alle», Felles turkalender, Friluftsskole, Læring i friluft, 10 på hjul og kartlegging og verdsetting av friluftsområder. Kommunens egenandel er å dekke lønn til de ansatte som samarbeider om og ved tilrettelegging av tiltakene. Friluftsliv er forankret i kommunens arealplan og i kommunedelplan for folkehelse, friluftsliv, idrett og lokale kulturhus Sistnevnte med visjon «god helse, trivsel og miljø for alle». Vurdering av alternativer og konsekvenser Formålet med friluftsloven er «å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre allmenhetens rett til ferdsel, opphold m. v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselsskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes». Formålet med folkehelsearbeidet i kommunen jfr. folkehelseloven; er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevne sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeidet skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. -23-

24 Loven skal sikre at kommuner, fylkeskommuner og statlige helsemyndigheter setter i verk tiltak og samordner sin virksomhet i folkehelsearbeidet på en forsvarlig måte. Formålsparagrafen gjenspeiler de grunnleggende prinsippene for folkehelsearbeid «helse i alt vi gjør», utjevning av sosiale helseforskjeller, bærekraft, føre var og medvirkning. Målet med Friluftslivets år er å øke bevisstheten om friluftslivets gleder og nå fram til nye grupper som i liten grad er aktive. Aktivitet bedrer folks psykiske og fysiske helse og øker livskvaliteten. Friluftsliv er det vi liker å gjøre når vi er ute i naturen, enten det er å fiske i fjæra eller å kjøre slalåm i puddersnø. Friluftsliv gir økt trivsel og bedre folkehelse. Naturopplevelser har en stor betydning for folk i det daglige. Allemannsretten sikrer at folk kan bevege seg fritt i utmark. Ettersom samfunnet benytter store summer på reparerende helsetiltak, er det en utfordring i det å utnytte potensialet friluftslivet har som helsefremmende aktivitet. Det er billigere å forebygge enn å helbrede. Samarbeid med de frivillige og frivillige organisasjonene er helt avgjørende for at vi skal lykkes med tiltak i friluftsåret Det tilrådes at Lyngen kommune slutter seg til Miljødirektoratets satsing på friluftslivets år 2015 om å være en «Friluftslivets År kommune» med følgende vedtak i kommunestyret: Lyngen kommune vil støtte opp om Friluftslivets år 2015 og arbeide for målene om å gi friluftsliv økt oppmerksomhet og varige resultater i form av økt deltakelse i friluftsliv i alle deler av befolkningen. Kommunen vil: Støtte opp om lokale arrangement og aktiviteter i Friluftslivets år. Vektlegge hensyn til friluftsliv i kommunens planarbeid Stimulere kommunens barnehager og skoler til å bruke naturen til leik og læring. Satse på stien som aktivitetsanlegg Bruke friluftsliv som et positivt virkemiddel i kommunens folkehelsearbeid Arrangere Ordførerens tur; - åpen tur med ordføreren som turleder Stille opp til bålsamtale eller annet møte med friluftsorganisasjonene i kommunen. Kommunen står fritt til å fylle på med ytterlige momenter og tiltak som de vil gjennomføre i Friluftslivets år

25 -25-

26 -26-

27 -27-

28 -28-

29 -29-

30 -30-

31 -31-

32 -32-

33 -33-

34 -34-

35 -35-

36 -36-

37 -37-

38 -38-

39 -39-

40 -40-

41 -41-

42 -42-

43 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2015/830-2 Arkiv: 461 Saksbehandler: Hilde Grønaas Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 4/15 Lyngen kommunestyre Reduksjon av sykefravær Henvisning til lovverk: Rådmannens innstilling Kommunestyret tar saken til orientering. Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Kommunestyret vedtok i sak 14/66 at rådmannen skulle igangsette prosjekt for å redusere sykefravær og annet fravær. Dette med bakgrunn i høyt fravær blant ansatte i organisasjonen. Prosjektet er også knyttet til vedtatte rammekutt på til sammen 2,6 mill. kroner. Lyngen kommune er en IA-bedrift, og forplikter seg derfor til dens overordnede mål: å bedre arbeidsmiljøet, styrke jobbnærværet, forebygge og redusere sykefravær og hindre utstøting og frafall fra arbeidslivet. På bakgrunn av dette har Lyngen kommune mål- og handlingsplan for et inkluderende arbeidsliv. Ny mål- og handlingsplan er utarbeidet og skal behandles i første AMU-møte i Permisjonsreglement ble revidert og behandlet i PAU-sak 3/ april Dette reglementet åpner for annet fravær som medfører ytterligere fravær i form av velferdspermisjoner med lønn. Disse kommer i tillegg til lov- og avtalefestede rettigheter. Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Økonomiplan Økonomiske konsekvenser -43-

44 Vedtatte rammekutt, driftsbudsjett. Høyt fravær har negative konsekvenser for driftssituasjonen, i tillegg til økonomiske og administrative ressurser. For egenmeldt og sykemeldt fravær er det registrert til sammen tapte dagsverk i 2014, dette utgjør i snittlønn ca. 18 mill. kr i kostnader for arbeidsgiver. Sykemeldinger utgjør dagsverk og litt over 14 mill. kr, mens man i samme periode har mottatt refusjoner på drøyt 10 mill. kr. Man har per i dag ikke full oversikt over annet fravær, og de økonomiske konsekvensene av dette. Dette jobber rådmannen videre med. Lyngen kommune har i sitt driftsbudsjett samlet hatt følgende vikarkostnader for 2014: Buds(end) Regnskap VIKARER VED SYKEFRAVÆR, SYKEMELDING VIKARER VED EGENMELDINGER VIKARER VED EGENMELDING, SYKT BARN VIKARER VED SVANGERSKAPSPERMISJON VIKARER VED ANNET FRAVÆR AVTALEFESTEDE TILLEGG VIKARER Sum utgifter Selv om disse kostnadene må sees i sammenheng med refusjoner, er dette likevel et signal på høyt sykefravær. Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Høyt fravær fører til at nødvendig kompetanse ikke er tilgjengelig i daglig drift da vikarer ofte ikke har samme kompetanse. Dette medfører lavere kvalitet på kommunale tjenester eller at oppgaver ikke blir utført. Miljøkonsekvenser Negativ påvirkning på arbeidsmiljø, merbelastning på gjenværende arbeidstakere. Vurdering av alternativer og konsekvenser Rådmannen har valgt følgende strategi på dette prosjektet: Kartlegging av fravær: alle enheter skal innen 13. april ha kartlagt årsaken til fravær på sin enhet. Dette meldes inn til sektorleder. Fokusområder: på bakgrunn av kartlegging og øvrig arbeid med sykefraværsreduksjon velges det ut fokusområder hvor man følger tettere opp. Dette vil være enheter eller avdelinger som har særlig høyt fravær, og hvor man ser at tiltak kan iverksettes. Sektorleder og enhets-/avdelingsleder utarbeider og iverksetter tiltak sammen med ansatte, verneombud, NAV, NAV Arbeidslivssenter og bedriftshelsetjeneste. Fokusområder skal være klart innen 30. april. Møte med sykemeldere: i samarbeid med NAV arrangeres det møte med sykemeldere og våre enhets-/avdelingsledere hvor tematikken drøftes. Gjennomføres første halvår Rapportering av fremdrift i prosjektet til hvert kommunestyremøte. Lyngen kommune har fått tilbud om å delta i prosjektet ibedrift, som er et samarbeid mellom NAV, UNN og IA-bedrifter. Dette vil inngå som en del av tiltakene som iverksettes på utvalgte enheter i arbeidet med reduksjon av sykefravær. -44-

45 NAV strammer inn på sin praksis i oppfølging av sykemeldte f.o.m. 15. mars i år, noe man forventer også vil ha en positiv innvirkning på sykefravær. Dette medfører tettere oppfølging av sykemeldte, aktivitetskrav i sykemeldingsperioden og strengere dokumentasjonskrav fra sykemelder. Møte med sykemeldere har vært gjennomført tidligere med positiv effekt på sykefraværet. Dette gjennomføres for å få en felles forståelse og strategi ifht. sykemeldinger og oppfølging av disse. Rådmannen mener også at permisjonsreglementet må revideres ifht. velferdspermisjoner. Dette må drøftes med tillitsvalgte før man legger frem en revidering. -45-

46 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2015/846-1 Arkiv: A14 Saksbehandler: Anette Holst Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 9/15 Lyngen levekårsutvalg Lyngen formannskap 5/15 Lyngen kommunestyre Klatrejungel, Lenangen B/u-skole Henvisning til lovverk: Saksprotokoll i Lyngen levekårsutvalg Behandling: VEDTAK: Levekårsutvalget tiltrer rådmannens innstilling til vedtak. Enst Vedtak: 1. Lyngen kommune vedtar bygging av klatrejungel ved Lenangen B/u-skole i kommunal regi. 2. Lyngen kommune påtar seg mellomfinansiering. 3. Lyngen kommune bevilger kr ,- i tilskudd fra kulturbudsjettet. 4. Prosjektet innarbeides i årsbudsjett Rådmannens innstilling 1. Lyngen kommune vedtar bygging av klatrejungel ved Lenangen B/u-skole i kommunal regi. 2. Lyngen kommune påtar seg mellomfinansiering. 3. Lyngen kommune bevilger kr ,- i tilskudd fra kulturbudsjettet. 4. Prosjektet innarbeides i årsbudsjett

47 Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken Lenangen skole søker i mail av om ,- i kommunalt tilskudd til bygging av klatrejungel ved skolen. I samme søknad har skolen bedt om at momskompensasjonen kan inngå som del finansiering av anlegget. Skolen vil i samarbeid med foreldre og grendelag være ansvarlig for den praktiske gjennomføringen av prosjektet. Finansieringsplanen ser slik ut: 1 Søknadssum spillemidler ,- 2 Egenkapital Lenangen skole 7000,- 3 Kommunalt tilskudd (kulturbudsjettet) ,- 4 Dugnad ,- 5 Gaver ,- 6 Andre tilskudd ,- 7 Sum ,- Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Kommuneplanen- tiltak for barn og unge Kommuneplanen- folkehelseperspektiv Delplan for folkehelse, friluftsliv, idrettsanlegg og kulturhus Økonomiske konsekvenser Det søkes om et tilskudd på ,- som dekkes over kulturbudsjettet. Utover dette vil det være behov for et mindre beløp til mellomfinansiering. Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Ingen Miljøkonsekvenser Ingen Vurdering av alternativer og konsekvenser Lenangen skole søker i 2015 om spillemidler til klatrejungel ved skolen. Rådmannen ser positivt på at det etableres klatrejungel ved skolen. Fra tidligere er det klatrejungel i Furuflaten, men dette er et mindre anlegg. Lyngen kommune har tidligere gitt tilskudd på 25000,- til samtlige ballbinger som er bygd i kommunen. Rådmannen anbefaler at klatrejungelen behandles på samme måte. I tillegg søker skolen om at momskompensasjonen kan inngå som den del av finansieringa. Kommunen er bedt om å mellomfinansiere denne delen. Samme framgangsmåte ble brukt ved byggingen av ballbingene i Lyngen. -47-

48 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2015/21-1 Arkiv: L32 Saksbehandler: Anette Holst Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 1/15 Lyngen levekårsutvalg /15 Lyngen kommunestyre Veinavn i Lyngen- del 3 Henvisning til lovverk: Matrikkellova Kap 4 Matrikkelforskriften Kap. 12 Vedlegg 1 kartutsnitt- del 3 Saksprotokoll i Lyngen levekårsutvalg Behandling: VEDTAK: Lyngen levekårsutvalg tiltrer rådmannens innstilling til vedtak. Enst Vedtak: 1. Følgende veinavn vedtas som nye adressefastsettende veinavn i Lyngen kommune: 5: Vågveien 21: Lattervikveien (fra Jægervatn til skomakerkrysset) 20: Ullsfjordveien: Fra Svensby til krysset i Sør-Lenangen 20: Lenangsveien: Fra krysset Sør-Lenangen til Russelv 72: Kjosveien (til Storelva) Ullsfjordveien (etter Storelva) 22: Lenangsøyrveien (Fra kryss Sør-Lenangen til fabrikken) 22: Ørstrandveien (fra fabrikken til Styrmannstø) 53: Øvergårdveien 54: Holmen 55: Pålplassveien 56: Mølnelva -48-

49 57: Løvbakkveien 58: Heiskelveien 59: Underfjellveien 60: Langgårdveien 61: Ørnesveien 62: Ørnesbakken(allerede vedtatt) 63: Sandvikveien 64: Lyngsalpeveien 65: Lyngenfjordveien 66: Solhovlia 68: Tyttebærbakken 73: Eidebakken industrivei 74: Batteriveien 75: Kråkskogen 76: Elvebakken 2. Det reises formell navnesak for veinr 52 Kjeldnesveien. Varierende skrivemåte gjør at det må reises navnesak for alle navn som innehar dette navneleddet i området (Kjeldnes /Tjeldsnes/Kjelnes) 3. Vedtaket kunngjøres jfr. Lov om stadsnavn. Rådmannens innstilling 4. Følgende veinavn vedtas som nye adressefastsettende veinavn i Lyngen kommune: 5: Vågveien 21: Lattervikveien (fra Jægervatn til skomakerkrysset) 20: Ullsfjordveien: Fra Svensby til krysset i Sør-Lenangen 20: Lenangsveien: Fra krysset Sør-Lenangen til Russelv 72: Kjosveien (til Storelva) Ullsfjordveien (etter Storelva) 22: Lenangsøyrveien (Fra kryss Sør-Lenangen til fabrikken) 22: Ørstrandveien (fra fabrikken til Styrmannstø) 53: Øvergårdveien 54: Holmen 55: Pålplassveien 56: Mølnelva 57: Løvbakkveien 58: Heiskelveien 59: Underfjellveien 60: Langgårdveien 61: Ørnesveien 62: Ørnesbakken(allerede vedtatt) 63: Sandvikveien 64: Lyngsalpeveien 65: Lyngenfjordveien 66: Solhovlia 68: Tyttebærbakken 73: Eidebakken industrivei -49-

50 74: Batteriveien 75: Kråkskogen 76: Elvebakken 5. Det reises formell navnesak for veinr 52 Kjeldnesveien. Varierende skrivemåte gjør at det må reises navnesak for alle navn som innehar dette navneleddet i området (Kjeldnes /Tjeldsnes/Kjelnes) 6. Vedtaket kunngjøres jfr. Lov om stadsnavn. Saksopplysninger Kommunestyret i Lyngen vedtok i sak 71/12 den 6.desember at prosjekt navnsetting, adressering og adresseforvaltning skulle igangsettes. Videre ble det vedtatt at organiseringen av adressearbeidet skulle fastlegges av rådmannen. Saksgangen i navnesaker skal følge Lov om stadsnavn, og når kommunen sjøl tar opp en sak kan den kort summeres slik: 1. Kommunen tar opp navnesak 2. Saken sendes ut på høring til berørte parter 3. Saken med høringsuttalelser sendes til stedsnavntjenesten for tilråding 4. Kommunen fatter endelig vedtak. Levekårsutvalget i Lyngen vedtok videre i sak 10/13 at 1. Lyngen kommune skal gjennomføre prosjektet «Navnsetting, adressering og adresseforvaltning i Lyngen Kommune» i tråd med føringer i matrikkelforskriftens kapittel 12, offisiell adresse. 2. Organiseringen av adressearbeidet fastlegges av rådmannen. Veinavnene i Lyngen har vært gjennom pkt. 1, 2 og 3, og Lyngen kommune fikk den 27.juni tilrådingene fra den norske stedsnavntjenesten. Tilrådingen fra den kvenske stedsnavntjenesten kom den 27.juni, og tilrådingen fra den samiske stedsnavntjenesten den 22.august. Kommunestyret kan dermed gå i gang med pkt. 4: kommunen fatter endelig vedtak. Kommunestyret vedtok i sak 39/14 og 60/14 de første adressefastsettende veinavna i denne omgangen. Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak K-styrevedtak 71/12, Levekårsutvalget 10/13, K-styrevedtak 39/14, K-styrevedtak 60/14 Økonomiske konsekvenser Utgifter til skilting er innarbeidet i økonomiplan Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Gjennom å etablere et logisk oppbygd adressesystem i hele kommunen via etablering av veiadresser får en på plass en viktig bit av kommunens infrastruktur. Det sier seg selv at det er av stor betydning at utrykningskjøretøyer finner fram hurtigst mulig. Veiadresser er med på å redusere responstiden for utrykningskjøretøyene, noe som i kritiske situasjoner kan spare liv. I tillegg er det viktig for all varetransport som i stor grad bruker bilnavigasjonssystemer (GPS) for å finne fram. De er avhengig av veiadresser for å få en eksakt adresse å kjøre til. Flere og -50-

51 flere privatbiler har også lignende bilnavigasjonssystemer, og skal en utnytte de fullt ut må en ha veiadresse som en kan legge inn når en skal bestemme en kjørerute Miljøkonsekvenser Ingen Vurdering Tilrådingene fra den norske, samiske og kvenske stedsnavntjenesten er omfattende dokumenter. På enkelte av veiene er det foreslått både kvenske, samiske og norske navn. Lyngen er en trespråklig kommune og det er derfor naturlig at dette gjenspeiler seg i bruk av adressenavn. Det er imidlertid lagt til grunn at Lyngen ikke skal ha trespråklige parallellnavn på alle veier. Med bakgrunn i Stedsnavnloven 9-2 oppfordrer Sametinget Lyngen kommune å vedta adressenavn på samisk i områder der samiske stedsnavn er i bruk av folk på stedet eller av folk med næringstilknytning til stedet. Lokal navnetradisjon i Lyngen vil imidlertid gjenspeile både norsk, samisk og kvensk/finsk. Det er valgt å forsøke å unngå bruk av personnavn ved adressefastsetting, også dette etter tilråding fra navnekonsulenten. Valget av skrivemåten vei istedenfor veg er gjort i tidligere kommunale vedtak ved adressefastsetting. Innstillingen bygger i stor grad på tilråding fra stedsnavntjenesten. Ved å begrense antall veier og husstander som skal vedtas, sendes på høring, nummeres og skiltes om gangen, vil arbeidet med den praktiske gjennomføringen bli enklere å organisere. I K-styresak 39/14 ble det fattet vedtak om at vei nr. 5 i Nord-Lenangen skulle hete Vågenveien. For denne veien ber Kartverket oss fatte nytt vedtak, med den begrunnelse at vi i samme område finner Vågkjeften, som er et eksempel på den nedarva skrivemåten av stedsnavnet. Når et stedsnavn tillegges endeleddet veien, skal rota av stedsnavnet brukes i veinavnet. Vågveien er korrekt skrivemåte for veien. I K-styresak 39/14 ble det videre fattet vedtak om veinavn som ikke hadde vært på høring. En konsekvens av et slikt benkeforslag er at rådmannen må sende forslaget ut på ny høring, i henhold til sedvane etter Lov om stadsnavn. Dette gjaldt veiene 20, 21 og 22. Det er kommet inn noen høringssvar, i hovedsak fra grendelagene, men også enkelte andre henvendelser. Disse høringssvarene er innarbeidet i forslagene. Lenangsøyra bygdeutvalg ønsket primært navnet Øyraveien fra skomakerkrysset til fabrikken. Ved korrekt skrivemåte vil endeleddet a falle bort, og navnet vil være Øyrveien. I så tilfelle vil navnet bli svært likt veien til fabrikken: Ørveien. Innstillingen lyder derfor på Lenangsøyrveien for strekningen fra krysset Sør-Lenangen til fabrikken. Vei 77: Butikkveien og vei 13: Akslaveien er til høring hos stedsnavntjenesten før endelig vedtak. Disse veinavnene forventes å kunne vedtas innen juni

52 -52-

53 -53-

54 -54-

55 -55-

56 -56-

57 -57-

58 -58-

59 -59-

60 -60-

61 -61-

62 -62-

63 -63-

64 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2015/898-1 Arkiv: L00 Saksbehandler: Viggo Jørn Dale Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 7/15 Lyngen kommunestyre Delegasjon fastsetting av planprogram Henvisning til lovverk: Plan og bygningsloven Kommuneloven Rådmannens innstilling a) I henhold til plan og bygningslovens 12-9 samt kommunelovens regler, delegeres myndighet fra Lyngen kommunestyre til Lyngen formannskap/planutvalg til å fastsette planprogram for kommuneplaner og kommunale reguleringsplaner. Budsjettdekning: Behandles ikke. Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken For alle kommuneplaner og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det utarbeides planprogram i hht. plan- og bygningslovens 4-1 som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammets hovedfunksjon er at det skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. I henhold til plan- og bygningslovens 12-9 er det bestemt at planprogram fastsettes ordinært av kommunestyret. -64-

65 I Lyngen kommunes delegasjonsreglement er det pr ikke lagt inn bestemmelse om at fastsettelse av planprogram er delegert til andre organer enn kommunestyret selv. Dette betyr at for alle planer som krever planprogram, må planprogrammet fastsettes av kommunestyret selv. Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Behandles ikke. Økonomiske konsekvenser Behandles ikke. Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Behandles ikke. Miljøkonsekvenser Behandles ikke. Vurdering av alternativer og konsekvenser Manglende delegasjon fra kommunestyret til formannskap/planutvalget i saker vedrørende fastsetting av planprogram bidrar til at planprosesser vil kunne bli betydelig forsinket som følge av at kommunestyremøtene som hovedregel avvikles kun 2-3 ganger i løpet av et halvår. Behandling av planprogram i hht. dagens delegasjonsregelverk vil mao. kunne medføre at fastsetting kun blir mulig et par ganger i halvåret. Dette fremstår som en for lite fleksibel ordning. For at planprosessene i Lyngen kommune skal kunne bli mest mulig effektive og rasjonelle, er det rådmannens vurdering at kommunestyret delegerer myndighet i tråd med plan- og bygningslovens 12-9, samt i tråd med kommunelovens regler, til formannskapet/planutvalget til å kunne fastsette planprogram. -65-

66 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2015/899-1 Arkiv: L12 Saksbehandler: Viggo Jørn Dale Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 8/15 Lyngen kommunestyre Områderegulering Koppangen - fastsetting av planprogram Henvisning til lovverk: Plan og bygningsloven Vedlegg: 1 Planprogram Områderegulering Koppangen 2 Merknadsbehandling planprogram Rådmannens innstilling a) I henhold til plan og bygningslovens 4-1 og 12-9, fastsettes planprogram for områdereguleringsplan for Koppangen som framlagt i «Planprogram for områdeplan for Koppangen», (Rambøll AS, ). Budsjettdekning: Behandles ikke. Saksopplysninger Generelle opplysninger om saken For alle kommuneplaner og for reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det utarbeides planprogram i hht. plan og bygningslovens 4-1 som grunnlag for planarbeidet. Planprogrammets hovedfunksjon er at det skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. I henhold til plan- og -66-

67 bygningslovens 12-9 er det bestemt at planprogram fastsettes ordinært av kommunestyret, men kan etter delegasjon fastsettes av kommunens planutvalget. Lyngen kommune har i møte fattet vedtak om at planprogram kan delegeres fastsatt av planutvalget/ formannskapet. Områdeplan for Koppangen er av en slik størrelse at det etter plan- og bygningslovens bestemmelser i 4-1 og 12-9 skal utarbeides planprogram. På bakgrunn av den uventede flomsituasjonen i Koppangen sommeren 2013, har Lyngen formannskap i møte , (FSK-sak 2013/74), fattet vedtak om utarbeidelse av detaljreguleringsplan for Koppangen. Begrunnelsen for formannskapets vedtak er at de uventede naturødeleggelsene har ført til restriksjoner for særlig bolig- og næringsutviklingen i Koppangen. Bl.a. vil strandarealet fra Koppangen Brygger vestover mot Koppangselva sannsynligvis ikke kunne bebygges som følgende av potensielt framtidige flommer. Lyngen kommune ønsket i utgangspunktet å få utarbeidet en detaljreguleringsplan for Koppangen. Etter prosess og høring av planprogrammet er imidlertid plantypen endret til områderegulering på grunn av planområdets størrelse og detaljeringsnivå. Flomproblemene i Koppangen utløste 2013/2014 større anleggstiltak med elveforbygning langs Koppangselva samt etablering av område for masseuttak av forbygningsmasser med tilhørende atkomstveg. I samme område skal prammingsplass og drivingslei for rein ivaretas. Turistanlegget i Koppangen ønskes utvidet, samt at andre grunneiere ønsker å utvikle sine eiendommer til fritids- og turistformål. Koppangen er mye brukt som utgangspunkt for skiturer, slik at det også må tilrettelegges med parkeringsplass inne i bygda. Flere av de nevnte forholdene er avsatt i kommuneplanens arealdel, men skal detaljplanlegges i denne prosessen. Samfunnssikkerhetstema relatert til oppskyllingshøyde for fjellskred, skred og havnivåstigning skal også videreføres i reguleringsplanen. Planprogram for områdereguleringsplan for Koppangen ble lagt ut til offentlig ettersyn i forbindelse med melding om oppstart av planarbeidet Høringsfrist på planprogrammet ble satt til Kommunen mottok 10 merknader til planprogrammet. For detaljert informasjon om merknadene, vises det til vedlagt merknadsdokument med Lyngen kommunes kommentarer. For detaljert informasjon om avgrensning av planområdet, vises det til kart på side 4 i planprogrammet. For detaljert informasjon om planprogrammets innhold, vises det til selve planprogrammet. Forhold til overordnet plan og øvrige vedtak Områdereguleringsplan for Koppangen utarbeides i tråd med Lyngen kommunes arealplan, (jfr. referanse i planprogram for håndtering av overordnet plan). Økonomiske konsekvenser Behandles ikke. Risiko- og sikkerhetsmessige konsekvenser Ivaretas gjennom plan og bygningslovens bestemmelser om planprosess, samt gjennom planprogram, planbeskrivelse, konsekvensutredninger, planbestemmelser og plankart, (jfr. referanse i planprogram for håndtering av ROS-temaet). Miljøkonsekvenser Ivaretas gjennom plan og bygningslovens bestemmelser om planprosess, samt gjennom planprogram, planbeskrivelse, konsekvensutredninger, planbestemmelser og plankart, (jfr. referanse i planprogram for håndtering av ROS-temaet). -67-

68 Vurdering av alternativer og konsekvenser Rådmannen fremlegger i hht. plan- og bygningsloven 12-9 forslag til planprogram områdereguleringsplan for Koppangen for fastsetting av politisk nivå. Det fremlagte planprogrammet fyller plan og bygningslovens krav til kunngjøring, innhold og prosess. Konkret betyr dette at programmet gjør rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, hvilke alternativer som blir vurdert samt behovet for utredninger. -68-

69 Oppdragsgiver Lyngen kommune Dokument type Planprogram Dato Februar 2015 PLANPROGRAM OMRÅDEREGULERING KOPPANGEN -69-

70 KOPPANGEN Revisjon Dato Utført av Jenny Mikalsen Kontrollert av Milan Dunderovic Godkjent av Milan Dunderovic Beskrivelse Planprogram for områderegulering av Koppangen Ref. Forsidebilde: Statens kartverk Rambøll Besøksadr.: Grønnegata 65 Postboks 117, 9252 Tromsø N-9008 Tromsø T

71 Koppangen INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn Jøkhulaup og myndighetenes behandling Planstatus Utredningsplikt 2 2. Beskrivelse av planen Planens formål Områdebeskrivelse Alternativer Planavgrensning 3 3. Utredingstema Utredingstema Metode 5 4. Prosess Framdrift Medvirkning 6-71-

72 1. BAKGRUNN Lyngen kommune ønsker å utarbeide detaljreguleringsplan for Koppangen. Etter prosess og høring av planprogrammet er plantypen endret til områderegulering, på grunn av planområdets størrelse og detaljeringsnivå. Planarbeidet i Koppangen er utløst av flomproblematikken (Jøkullhaup), som oppstod våren/sommer Flommen har utløst større anleggstiltak med elveforbygning langs Koppangselva, område for masseuttak og atkomstveg. I samme område skal prammingsplass og drivingslei for rein ivaretas. Turistanlegget i Koppangen ønskes utvidet, samt at andre grunneiere ønsker å utvikle sine eiendommer til fritids- og turistformål. Koppangen er mye brukt som utgangspunkt for skiturer, slik at det må tilrettelegges med parkeringsplass inne i bygda. Flere av de nevnte forholdene er avsatt i kommuneplanens arealdel, men skal detaljplanlegges i denne prosessen. Samfunnssikkerhet som oppskyllingshøyde for fjellskred, skred og havnivåstigning skal også videreføres i reguleringsplanen. 1.1 Jøkullhaup og myndighetenes behandling På bakgrunn av den uventede flomsituasjonen i Koppangen, har Lyngen formannskap i møte , (FSK-sak 2013/74), fattet vedtak om utarbeidelse av detaljreguleringsplan for Koppangen. Begrunnelsen for formannskapets vedtak er at de uventede naturødeleggelsene har ført til restriksjoner for særlig bolig- og næringsutviklingen i Koppangen. Bl.a. vil strandarealet fra Koppangen Brygger vestover mot Koppangselva sannsynligvis ikke kunne bebygges som følgende av potensielt framtidige flommer. Vedtak i Lyngen kommunestyre: a) Lyngen kommune iverksetter reguleringsplanarbeid for Koppangen etter en utvidet reguleringsplanmodell, (jfr. Kartvedlegg 2), som omfatter areal for flomsikring, bolig- og fritidsbebyggelse, næringsutvikling og infrastruktur. b) Planarbeidet forutsetter økonomisk bidrag fra private grunneiere for næringsareal som inngår i planen. Slike bidrag skal kontraktfestes mellom Lyngen kommune og private grunneiere. c) Fastsetting av endelig planavgrensning delegeres rådmannen, og gjøres i forbindelse med varsel om planoppstart etter avklarende dialog med grunneiere. Som følge av flomproblematikken i Koppangen, har NVE fattet vedtak om å fullføre sikringstiltak i Koppangselva. Vedtaket er fattet med hjemmel i Vannressurslovens 40 Tiltak i alvorlige faresituasjoner. Sluttføringen av sikringsarbeidet er ment å være avsluttet høsten NVEs flomsikringen av Koppangselva i 2013 har karakter av strakstiltak for å sikre liv, helse og materielle verdier. Som følge av at den utløsende faktor for flommen, jøkullhaup, er det NVEs vurdering at det må påregnes flere flommer de kommende årene. Flommene vil medføre erosjon på elveforbygningen som nå er i ferd med å bygges/forsterkes, slik at det i årene som kommer vil oppstå behov for å forsterke flomvollen med jevne mellomrom. For å ha tilgjengelig masser til framtidig vedlikehold og forsterkning, må det utarbeides reguleringsplan for området som klargjør og sikrer arealer hvor massene kan hentes fra. For den framtidige sikringen, er det særlig viktig at det er tilgjengelig store blokker for plastring av den siden av elveforbygningen som vender ut mot elva. I elveløpet finnes det ikke slike store blokker, og disse må derfor hentes fra et annet nærliggende område. 1.2 Planstatus Lyngen kommune vedtok , arealplan for perioden I denne planen er Koppangen avsatt arealbrukskategorier naust, spredt boligbygging, fritidshus og næring. Lyngen kommune har etter dette igangsatt revisjon av kommuneplanen for perioden , som er forventet vedtatt i løpet av høsten I planforslaget for området Koppangen 1-72-

73 settes det blant annet av til hensynssone flom/ «jøkhulaup», hensynssone reindrift, fritids- og turistformål, parkering, spredt boligbebyggelse og spredt fritidsbebyggelse. Kommuneplanens arealdel , ved 2.gangs offentlig ettersyn 1.3 Utredningsplikt Regulering av utbyggingsområdet i Koppangen faller inn under 4 i Forskrift om konsekvensutredning: Planer og tiltak etter 3 skal behandles etter forskriften dersom de a) er lokalisert eller kommer i konflikt med områder med særlig verdifulle landskap, naturmiljø, kulturminner eller kulturmiljø som er vernet eller fredet (.). Lyngen kommune er ansvarlig myndighet for utredningen. Utredningen skal utarbeides i henhold til Plan- og bygningsloven 4 og Vedlegg II i Forskrift om konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Planprogrammet fremmes av Lyngen kommune og er utarbeidet av Rambøll i samarbeid med kommune og grunneiere. 2. BESKRIVELSE AV PLANEN 2.1 Planens formål Områdereguleringsplanen har som formål å sikre arealer mot flom gjennom å avsette arealer til masseuttak, flomsikring og veg i forbindelse med etablert elveforbygning og framtidig vedlikehold av denne. Planen skal også avsette arealer i Koppangen til bolig, turistanlegg, fritidsbebyggelse, infrastruktur, reindrift og andre formål som sikrer ivaretakelse og utvikling av bygda. 2.2 Områdebeskrivelse Koppangen ligger som en nordøstvendt bukt mot Lyngenfjorden, med et kort dalstrekning inn mot fjellmassivet og Koppangsbreen. Fjellområdet mot nord og vest er del av landskapsvernområdet for Lyngsalpan. Elva ned fra breen er markant i landskapet, med en 2-73-

74 massiv flomsikring mot bygda og bebyggelsen. Faren for flom begreneser videre utbygging i dalbunnen nede i bygda, et areal som angis med egen hensynssone i arealplanen. Bebyggelsen består av spredt bolig og fritidsbebyggesle, et godt tilpasset turistanlegg midt i bygda og naust i fjærasonen. Koppangen er også prammingsplass for rein som flyttes over til sommerbeite på Lyngenhalvøya. Fra prammingsplassen nede ved fjorden er dert drivingslei inn dalen og opp mot fjellet. Kulturlandskapet som tidligere var en del av kombinasjonsdrift mellom jordbruk og fiske, er i ferd med å gro igjen. Lyngen kommune vil i samarbeid med private bidra til fremtidig utvikling i Koppangen. Arealet nedenfor vei fra eksisterende turistanlegg og rundt Rasteneset er avsatt til fritids- og turistformål i arealdelen. Hvis grunneierne ønsker en felles utvikling av området, vil dette detaljeres og utformes i reguleringsplanen. Det er ønskelig å etablere utfartsparkering og tilrettelegging for besøkende som bruker stedet som utgangspunkt for turer opp til Koppangmassivet og Lyngsalpan. Fylkesveg 311 skal sikres med gode trafikale løsninger for kjørende og myke trafikanter, samtidig som atkomster i bygda skal sikres. Det er ønskelig å legge til rette for noen nye boliger i bygda, som et tilbud til arbeidstakere og andre som ønsker å bosette seg her. Aktuelt område er ligger sør for Rasteneset, ovenfor veg. Det er gjennom arealplanen lagt opp til et fåtall fritidsboliger ovenfor fylkesvegen, og det må vurderes om det er ønskelig og rom for flere fritidsboliger her. 2.3 Alternativer Områderegulering av Koppangen tar utgangspunkt i flomsikring. For framtidig fritids- turistformål er det to alternativer; alternativ 0 som er dagens situasjon med den arealbruk som er vedtatt i kommuneplan, og alternativ 1 med utbygging av turistanlegg på Neset og boliger ovenfor veg. For turistanlegg vises til prosess med grunneiere for utforming og volum. 2.4 Planavgrensning Planen avgrenses nord for Koppangselva, vestover inn dalen, inkluderer vassdraget med flomsone, øst og nord forbi eksisterende turistanlegg og videre rund neset nedenfor veg. Ovenfor fylkesvegen er kun et mindre område aktuekt for boliger, inkludert i planforslaget. Planavgrensningen er redusert siden offentlig ettersyn av planprogrammet

75 Planavgrensning for detaljregulering Koppangen. 3. UTREDINGSTEMA 3.1 Utredingstema Planprogrammet skal så langt det er mulig avklare hvilke forhold som må belyses og utredes. Hensikten er å skape forutsigbarhet og bidra til å definere problemstillinger. Utgangspunkt for å avklare hvilke forhold skal utredes er de temaer som er angitt i KU-forskriftet, vedlegg III, punkt b). TEMA SOM SKAL KONSEKVENSUTREDES Utredningstema Antatt problemstilling Krav til utredning Landskap Biologisk mangfold Kulturminner og kulturmiljø Koppangen ligger mellom fjorden og de bratte fjellene opp mot Lyngsalpan. Bebyggelsen er spredt ligger langs fjorden, og vegen som har sitt endepunkt i bygda. Planområdet innbefatter både spredt utbygd kulturlandskap og ubebygde områder, fra fjære og opp mot fjellområdet. Koppangen har hatt bosetting og aktivitet lang tilbake i tid og har derfor potensiale for funn av flere kulturminner. Beskrivelse av landskap og verdi, vurdering av tiltakets omfang og konsekvenser. Kartlegging i felt som grunnlag for vurdering av konsekvenser arealbruken vil ha for naturmangfoldet, jf Vegvesenets håndbok 140 og faghåndbøker/veiledninger. Kartlegging av kulturminner innenfor planområdet

76 TEMA SOM SKAL REDEGJØRES FOR Reindrift Friluftsliv Beredskap- og ulykkesrisiko, jf. pbl. 4-3 Barn og unge Veg, parkering og annen teknisk infrastruktur Næring og sysselsetning Universell utforming Konsekvenser for kommunal økonomi Reindrift er konsekvensutredet på overordnet nivå i kommunen. Det er avsatt til hensynssone for reindriftas prammingsplass og drivingslei. Framtidig utbygging er planlagt med god avstand til reindriftsanlegg som skal sikres langs elva. Kommunen har god dialog med reindrifta og vil sikre at eventuell ny bebyggelse ikke forringer reindrifta. Videre samarbeid med reindriftsnæringa skal ivaretas i detaljreguleringsfasen. Vurdering av friluftsområdet og opprettholdelse/tilgjengelighet til eksisterende stier. Det skal utarbeides risiko- og sårbarhetsanalyse for Koppangen. Det innebærer blant annet oppskyllingshøyde fjellskred, flom og havnivåstigning, som er avklart i arealdelen. Og lokale forhold som vær, trafikksikkerhet, grunnforhold mm. Vurdere utbyggingsområdet i forhold til barn og unges bruk. Vurdere behovet for utbedring av veg, anlegg av parkeringsplass og behov for kommunalteknisk infrastruktur som vann, avløp, energiforsyning. Vurdere tiltaket i forhold til næring og sysselsetting. Universell utforming i henhold til kommuneplanbestemmelser og TEK 10. Vurdere utbygging i forhold til kommunal økonomi. 3.2 Metode Konsekvensanalysen skal gjennomføres med utgangspunkt i Statens vegvesens håndbok 140 Konsekvensanalyser, juni Håndbokens metode benyttes for å vurdere verdier, omfang og konsekvenser for de ikke-prissatte temaene. Temaene omtales som ikke-prissatte fordi konsekvensene ikke beregnes i kroner og øre, men vurderes etter en ni-delt skala som går fra meget stor positiv konsekvens ( ) til meget stor negativ konsekvens ( ). Tre begreper står sentralt når det gjelder vurdering og analyse av ikke-prissatte konsekvenser; verdi, omfang og konsekvens. Med verdi menes en vurdering av hvor verdifullt et område eller miljø er Med omfang menes en vurdering av hvilke endringer tiltaket antas å medføre for de ulike miljøene eller områdene, og graden av denne endringen Med konsekvens menes en avveining mellom de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre Det skal gjøres en samlet vurdering for hvert alternativ og til slutt gjøres en samlet vurdering for de ikke-prissatte temaene sett under ett. De konsekvenser som fremgår av konsekvensvurderingene kan ikke uten videre summeres. I sluttvurderingen er viktigheten av de forskjellige deltemaene vektet mot hverandre. Sammenstillingen av konsekvenser er en kvalitativ analyse som bygger på faglig skjønn i fastsettingen av verdi og omfang. Team som ikke konsekvensutredes beskrives og vurderes i planbeskrivelsen

77 4. PROSESS 4.1 Framdrift Reguleringsprosessen legges opp i henhold til plan- og bygningslovens bestemmelser. Planprosess og konsekvensutredning vil foregå delvis parallelt. Framdriftsplanen vil kunne endres som følge av innspill til planforslaget og behov for avklaringer. Framdrift Dato Oppstartsmøte i Lyngen kommune 23.juni 2014 Utarbeidelse av planprogram Høst 2014 Kunngjøring av planarbeid og høring av planprogram (6 uker) September/oktober 2015 Merknadsbehandling av program og forhåndsmerknader November 2014 Fastsetting av planprogram (maks 10 uker etter høring) Februar 2015 Planarbeid og utredning Mars/April 2015 Høring av planforslag (6 uker) Mai/Juni 2015 Merknadsbehandling August 2015 Sluttbehandling og vedtak av planforslaget September Medvirkning Plan- og bygningslovens formål er at planlegging skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte parter, interesser og myndigheter. Det har vært avholdt flere møter med planmyndigheten for avklaringer omkring planprosessen. Det er avhold et møte med grunneiere i Koppangen for å få innspill til planprogrammet før legges ut til offentlig ettersyn. Det vil gjennomføres et møte under offentlig ettersyn, og alle interessenter inviteres til å komme med merknader til planen. Alle merknader behandles av kommunen før planprogrammet fastsettes

78 MERKNADER TIL PLANPROGRAMMET - OMRÅDEREGULERING AV KOPPANGEN Sametinget Sametinget påpeker at arealet er stort og omfatter flere arealformål. Det er utført kulturminneregistrering for en del av området som det vil redegjøres nærmere for. Befaring av resten av planområdet vil ta anslagsvis 2 uker, med ytterligere kostnader som da vil belastes kommunen. Resterende befaring vil først kunne utføres neste sesong. Sametinget anbefaler Lyngen kommune å begrense omfanget av planen, f.eks ved at næringsområdet nedenfor vegen behandles som egen plan. Kommentar: Kommunen reduserer avgrensning av området og tar ut LNFR-området ovenfor veg, unntatt et mindre område til boliger. Utbygginger utover det som ligger i kommuneplanens arealdel tillates ikke. Kommunen avventer rapport fra Sametinget og antar det vil være dekkende som kulturminneregistrering. Merknaden tas til følge. Troms fylkeskommune stabssjef Troms fylkeskommune er positiv til at planarbeidet gjelder hele bygda i tillegg til flomområdet. De ber likevel kommunen vurdere å begrense arealet. De viser også til uttalelse fra kulturetaten angående kulturminner og statens vegvesen angående veg. Fylkeskommunen påpeker at man bør sikre allmennhetens tilgang til strandsonen og ivareta strandsonen som landskapselement. De påpeker at evt. anlegg i sjø bør forsøkes etablert samlet. Kommentar: Kommunen reduserer avgrensning av området og tar ut LNFR-området ovenfor veg,unntatt et mindre område til boliger. Utbygginger utover det som ligger i kommuneplanens arealdel tillates ikke. Kommunen avventer rapport fra Sametinget og vil be fylkeskultur vurdere om det er dekkende for også deres område. Reguleringsplanen vil realisere utbygging mot sjøen, men vil samtidig ivareta allmennhetens tilgang. Merknaden tas til følge. Troms fylkeskommune Kulturetaten i fylkeskommunen påpeker at kjente registreringer i området hovedsaklig omfatter gammetufter og hustufter fra nyere tid, som kan knyttes til samisk bosetting. Det er potensiale for funn av flere kulturminner, særlig nær strandsonen. Kulturetaten viser til at kulturminner og kulturmiljøer skal utredes, og at det må gjøres i feltsesongen De vil komme tilbake med et budsjett for undersøkelsene. Kommentar: -78-

79 Lyngen kommune reduserer avgrensning av området og tar ut LNFR-området ovenfor veg, unntatt et mindre område til boliger.kommunen avventer rapport fra Sametinget og vil be fylkeskultur vurdere om det er dekkende for også deres område. Reguleringsplanen vil realisere utbygging mot sjøen, men vil samtidig ivareta allmennhetens tilgang. Merknaden tas til følge. Fylkesmannen i Troms Fylkesmannen påpeker at det må fremgå av planprogrammet hvordan medvirkning fra barn, unge og organisasjoner ivaretas i planarbeidet. De påpeker videre forholdet til 100-metersbeltet langs sjø og vassdrag og statlige føringer. Allmennhetens tilgang til sjønære arealer bør ivaretas, samtidig som det legges til rette for næringsutvikling. Fylkesmannen stiller spørsmål ved hvilke arealer kommmunen ønsker å sette av til lek og opphold, og hvilke som er mindre tilgjengelige og kan bygges ut mer intensivt. De ber også kommunen se til arealer for turistnæringen og ferdsel til fjæra som del av dette. Fylkesmannen viser til naturmangfoldloven og at konsekvensutredningen må være av slik karakter at vurdering og vekting etter lovens premisser fremgår av planforslaget. Forvaltning av reindrift er fra 2014 fylkesmannens ansvar. De understreker viktigheten av at flyttevegen, gjerdeanlegg og prammingsplass ivaretas. De ser fram til videre prosess med reindrifta i arbeidet. Fylkesmannen bemerker at planprogrammet oppfyller kravene i plan- og bygningsloven og legger opp til ROS-analyse der de viktigste elementene er stadfestet i planprogrammet. Kommentar: Reguleringsplanen vil realisere utbygging mot sjøen, i tåd med kommuneplanens arealdel. Tilgjengelighet for allmennheten skal sikres, samtidig som utleiehytter realiseres i planområdet. Planforslaget vil ivareta ROS, naturmangfold og reindrift, som er sentrale utredningsstema i planforslaget. Merknaden tas til følge. Statens vegvesen Statens vegvesen har ansvar for planarbeid knyttet til arealbruken langs riks- og fylkesveg. Til planarbeidet kommenterer de at fylkesvegen er i dårlig stand, den er smal, svingete og uoversiktlig å kjøre på. Vegvesenet er betenkt over å legge opp til økt aktivitet langs vegen. De ber om vurdering av de trafikale forholdene og konsekvensene for vegen i sin helhet, der planlagt trafikkvekst er vesentlig. Det må påregnes at dette planarbeidet får samme krav som tidligere reguleringsplaner på strekningen mot Lyngseidet. De viser for øvrig til vegnormaler og byggegrenser langs veg. Kommentar: Planforslaget vil beskrive trafikken på vegen i Koppangen i dag og i forhold til framtidig situasjon. Begrenset utbygging av turistanlegg antas ikke å gi vesentlige konsekvenser for vegen som helhet. Merknaden tas til følge. -79-

80 Konrad Borch 101/1, Knut Mathisen 101/5, Alf Iver Klinge 101/9, Grunneierne ber om at eiendommene 101/1, 101/5 og 101/9, slik de er avmerket på vedlagt kart, settes av til fritidsboliger. De protesterer på at deler av samme areal er satt av til friareal. De påpeker at arealet har god utsikt mot Lyngenfjorden, at det ikke er jordbrukssareal og at det er etablert avkjørsel både ovenfor og nedenfor veg. De påpeker at i strandsonen er det plass til felles båtplass og viser til at et område kalt Seljesletta egner seg til lek og ballspill. Kommentar: Lyngen kommune har vedtatt å satse på turisme og har satt av areal i kommuneplanens arealdel til dette. Omtalte areal er avsatt til næringsområder/turistanlegg. Friområdet er avsatt i kommuneplanens arealdel nettopp for å ivareta kvalitetene til friluftsliv og rekreasjon det vises til. Det er gjort en avveiing i arealplanen om å videreføre næringsarealene ved å sikre andre områder mot utbygging. Det er ikke lagt til rette for fritidsbebyggelse, men til turistnæring i området. Merknaden tas ikke til følge. Geir Angelo, grunneier av 101/2, Angelo ønsker ikke å selge sin eiendom og påpeker at NVE må kjøpe stein av ham til markedspris. NVE må også leie grunn til flomvoll og veg på eiendommen. Han kan ikke kommentere hensynssonen, da han ikke vet hvor den ligger og hvorfor. Angelo går også ut fra at det ikke skal være parkering på hans eiendom. Kommentar: Forholdet mellom NVE og grunneier avklares mellom disse partene. Arealet er i kommuneplanens arealdel avsatt som faresone med byggeforbud. Dette videreføres i reguleringsplanen, men byggeforbudet kan vurderes opphevet hvis det fremkommer ny kunnskap. Flomvollen ligger på eiendommen 101/2. Flomvollen og sikring av denne er av samfunnsmessig stor betydning. Det er også behov for parkering i Koppangen. Plassering av parkeringsplassen vil bli vurdert gjennom reguleringsplanprosessen. Merknaden tas til orientering. Martha Tapio og Alf Iver Klinge, grunneiere, Grunneierne på eiendommen 101/9 ønsker å utvikle sin eiendom med 3-4 fritidsboliger i området vest-sørvest for eksisterende bolig. Det er mulig de også vurderer fritidsboliger nedenfor eksisterende bolig, ovenfor fylkesvegen, men dette foreslås ikke konkret nå. Grunneierne ønsker at atkomsten over eiendommen 101/1 (Borch) formaliseres. Kommentar: Det legges ikke til rette for økt fritidsbebyggelse i Koppangen. Formalisering av adkomst er et privatrettslig anliggende som grunneierne må avklare seg imellom. Merknaden tas ikke til følge. -80-

81 Åge Edvardsen 101/12, oktober 14 Edvardsen har lagt inn merknad med kart hvor han skisserer ønske om 6 hyttetomter på sin eiendom 101/12. Han viser også til jordskiftesak hvor vegatkomsten er endret. Kommentar: Det legges ikke til rette for økt fritidsbebyggelse i Koppangen. Merknaden tas ikke til følge. Lauritz Henriksen, 101/34, 101/23, 101/24, 101/7, Lauritz Henriksen gir innspill til planprogrammet for sin eiendom 101/24, for Ottar og Åshild Sørli på eiendommene 101/34 og 101/23 og for arvingene på eiendommen 101/7. På eiendommen 101/34 ønskes to utleiehytter ved sjøen. På 101/23 ønskes hytte for utleie på oversiden av hovedhus og to hytter i jensijeaggi. Det ønskes etablert tre utleiehytter ved sjøen på eiendom 101/24 og to hytter nærmest Koppangsbukta/fjellet. For eiendommen 101/7 ønskes det regulert 10 hyttetomter, hvorav 5 for salg og 5 for utleie. Nøyaktig plassering kan avklares med en befaring. Grunneierne ønsker også å få vite hvilke kostnader for reguleringsarbeidet som vil belastes grunneierne. Kommentar: Planforslaget vil legge til rette for turistanlegg/utleiehytter nedfor veg, forslaget er i tråd med dette. Ovenfor veg legges det ikke til rette for flere fritidsboliger i landbruks-, natur-, frilufts- og reindriftesområdet. Merknaden tas delvis til følge. Bernt Hugo Larsen, 101/3, mottatt , men sendt første gang innen høringsfrist. Bern Hugo Larsen har gitt innspill om turistanlegg/utleiehytte nedenfor veg nord for Rastenseset. Kommentar: Utleiehytter i området nedenfor veg er i tråd med kommuneplanens arealdel og ønsket utvikling for området. Merknaden tas til følge. -81-

82 Lyngen kommune Arkivsaknr: 2015/897-1 Arkiv: 026 Saksbehandler: Viggo Jørn Dale Dato: Saksfremlegg Utvalgssak Utvalgsnavn Møtedato 9/15 Lyngen kommunestyre Byregionprogrammet - behandling av sluttrapport Fase I samt videreføring Fase II Vedlegg 1 Oppsummering Byregionprogrammet Fase I 2 Samspill og regional vekstkraft i Tromsøregionen - NIBR rapport 2015 Rådmannens innstilling a) Sluttrapport fra Byregionprosjektet, «Samspill og regional vekstkraft i Tromsøregionen» tas til orientering, (NIBR, 2015). b) Lyngen kommune viderefører sin deltakelse i Byregionsprosjektets Fase II og vil bidra med egenandel til prosjektet. Finansiering dekkes over næringsfondet med inntil kr ,-. Ved behov for ytterligere finansiell egenandel, delegeres vurdering og bevilgning av dette til rådmannen i hht. næringsfondets vedtekter. c) Lyngen kommune slutter seg til at Innovasjon og næringsutvikling i Tromsøregionen blir tema for arbeidet i Fase II. d) Lyngen kommune ønsker at infrastrukturtemaet drøftes i styringsgruppen for Fase II som et ytterligere mulig satsingsområde i tillegg til innovasjons og næringsutviklingstemaet. Budsjettdekning: Finansieres over kommunalt næringsfond, (interkommunal del). -82-

83 Saksopplysninger Byregionprosjektet ble avsluttet med felles møte i Tromsø hvor NIBR presenterte sluttrapport for prosjektet. Rapporten er i sin helhet vedlagt som saksdokument. I tillegg er det av Tromsø kommune utarbeidet et oppsummeringsnotat for hovedfunn samt tilrådning om videreføring av prosjektet til Fase II. Dette dokumentet er også vedlagt saken. Hovedmålsetting for prosjektet ble av styret fastsatt til å «Skape grunnlag for økonomisk vekst i hele Tromsøregionen». For Fase I ble målsettingen fastsatt som følgende: a) Utvikle en felles kunnskapsplattform for regionen med vekt på særtrekk, utviklingsprosesser og muligheter for økonomisk vekst. b) Gjennom politisk forankring og samarbeid med andre utviklingsaktører å skape grunnlag for økt samarbeid og samspill i Tromsøregionen. Utredningsarbeidet har hatt en bred samfunnsmessig tilnærming. Følgende hovedtema ble analysert av NIBR: a) Befolkning og bosetting b) Næringsstruktur og næringsutvikling c) Pendling og arbeidsmarked d) Boliger og boligmarked e) Infrastruktur og transport f) Samarbeid om næringsutvikling Hovedfunnene fra undersøkelsens ulike hovedtema oppsummeres punktvis som følgende: Sterk befolkningsvekst i Tromsø. Positiv befolkningsutvikling i Storfjord og Balsfjord de senere årene. Til dels stor befolkningsnedgang i Karlsøy og Lyngen. Tromsø i hovedsak nytt bosted for de som flytter ut av omlandskommunene, (55%). Omegnskommunene i liten grad flyttemål for de som flytter fra Tromsø, men siden 2009 flyttebalanse mellom Tromsø og omegnskommunene. Forventet økning av aldersgruppen år med 23 % på nasjonalt nivå de neste 10 år. Kun Lyngen av kommunene får en «negativ» yngrebølge her forventes fram mot 2024 en nedgang på 18 % i den aktuelle aldersgruppen sammenlignet med basisåret Tromsøregionen preges selvsagt av utviklingen i Tromsø. Arbeidsdelingen mellom Tromsø og de fire omlandskommunene er sammensatt, men det er stor grad av komplementaritet mellom Tromsøs og omlandskommunenes næringsliv, som kunne vært utnyttet bedre. Omlandskommunene preges av et ressursbasert næringsliv. Mye av dette næringslivet nyter godt av fasiliteter som tilbys i Tromsø, blant annet i form av logistikk og transport, men også i form av andre forretningsmessige tjenester. Tromsøregionen som helhet har et klart potensial for økt økonomisk aktivitet framover, gjennom vekst privat, men også i offentlig, virksomhet. Ved å utnytte den komplementariteten som finnes mellom sentrum og omland bedre, blant annet ved å legge til rette for økt samhandling på tvers i regionen, kan man også utnytte tilgjengelige ressurser bedre. Dette kan føre til en produktivitetsvekst i regionen. Økt økonomisk vekst forutsetter ofte også sysselsettingsvekst, og en utfordring for hele regionen er tilgangen på arbeidskraft. Arbeidsledigheten er generelt lav, og de siste ti årene har sysselsettingsveksten vært vesentlig sterkere enn befolkningsveksten. Det må derfor legges til rette for å ta imot nye innbyggere, enten utenfra eller ved å begrense fraflyttingen. Utviklingen på boligmarkedet -83-

84 (økt boligbygging), både i sentrum og omland, og bedret infrastruktur, både i og ut av regionen, er områder som bør sees i sammenheng med potensialet for nærings- og befolkningsvekst. Tromsø har lavere pendlingsgrad sammenlignet med nasjonalt nivå. Dette skyldes avstander og kommunikasjon. Med bedre kommunikasjon, (f.eks. Ullsfjordforbindelsen), vil pendlingsnivået sannsynligvis øke, samt at omlandskommunenes attraktivitet som bosted som følge av landlige omgivelser og boligpriser vil kunne øke. For omlandskommunene betyr arbeidsplassene i Tromsø mye for bosetting og inntektsgrunnlaget. Tilrådning om definisjon av regionale nærings- og samfunnsstrategier for Tromsøregionen basert på: Satse på eksisterende ressurser, næringer og klynger der regionen har spesielle fortrinn og potensialer i by og omland. Styrke entreprenørskap, innovasjon og omstillingsevne i næringslivet i by og omland. Styrke regionalt innovasjonssystem (samspill mellom kunnskapsinstitusjoner, næringsliv, mellomliggende organisasjoner, virkemiddelaktører). Styrke regional samfunnsutvikling i videre forstand (areal- og transportutvikling, tjenestetilbud, bostedsattraktivitet, lokalsamfunnsutvikling, synliggjøring utad etc.) For Fase II i Byregionprogrammet har KMD avsatt inntil kr. 91,5 millioner for perioden I denne fasen er det departementets målsetting at kommunene som tas opp i programmets Fase II skal etablere og iverksette lokalt forankrede strategier og tiltak innenfor tema/samfunnsområder for å fremme økonomisk vekst i regionen. Utgangspunktet er her det økonomiske samspillet mellom by og omland som foreligger pr De statlige midlene skal her gå til støtte for å gjennomføre nødvendige prosesser, etablering av nettverksarenaer, delta i nettverkssamarbeid i byregionprogrammet, kunnskapsinnhenting, mm., for å utvikle strategier og tiltak som kan bidra til å fremme økonomisk vekst i regionen basert på samspillet mellom by og land. Vurdering av alternativer og konsekvenser I kravet fra KMD fastsettes det at byregionene skal velge team/samfunnsområde som det skal utvikles strategier og tiltak for. Det betyr at vi ikke nødvendigvis må ha strategiene og tiltakene på plass for å søke om videre deltakelse. Utfordringen blir derfor å velge et tematisk område som kan bidra til regional vekstkraft og hvor det er mulig å utvikle strategier og tiltak som kan gi effekt i løpet av de tre årene ByR-prosjektet varer. Da KMD orienterte om fase II på nettverkssamlingen i november 2014, la de vekt på at byregionene bør komme opp med tiltak som lar seg gjennomføre, «lavt hengende frukter» som de uttrykte det. For Tromsøregionen tilrår styringsgruppen for Byregionprogrammet at følgende temaområde velges som satsningstema for Fase II: INNOVASJON OG NÆRINGSUTVIKLING I TROMSØREGIONEN Det vil si at det trekkes ut noen vesentlig element fra et av NIBRs fokusområde (kompetanse og innovasjon), som vil kunne gi grunnlag for økt samhandling og regional vekstkraft. Med utgangspunkt i klynge- og nettverksutvikling knyttet til regions spesiell fortrinn og potensialer, kan det formuleres strategier som vil kunne sette i gang innovasjonsprosesser. Mat fra land og sjø og opplevelsesnæringene er eksempler på to næringer som passer godt inn i dette bildet. De angår også alle kommunene. Spørsmålet om felles møteplasser, fagarbeidere og nye gründere vil naturlig komme opp i en slik sammenheng. Det er også mulig å profilere Tromsøregionen med utgangspunkt i tematikken og de nevnte næringene. -84-

85 Arbeidet med innovasjon og kompetanseutvikling krever samarbeid med næringslivet, FoU, virkemiddelapparatet og andre samfunnsaktører. Det innebærer at representanter for disse aktørgruppene må trekkes tidlig med i arbeidet, kanskje i et nytt styre. Oppgaven i Fase II er å etablere nettverk og klynger som kan komme næringslivet innenfor de to næringsområdene til gode. Siden alle kommunene har mange aktører innenfor mat og opplevelse og flere aktører inngår i dag i samarbeidsopplegg, er det et godt grunnlag for å komme videre. Gjennom innovasjon og nyskaping, skal det være mulig å få til forsterket vekst. Innenfor opplevelesenæringene kan eksempelvis samarbeidet mellom hoteller i Tromsø og bedrifter som selger reiselivsprodukter i hele Tromsøregionen, utvides. Å tilby «pakker» som omfatter ulike typer av opplevelser for folk med ulike behov, kan komme mange små og store næringsaktører til gode. Et annet eksempel er om det nye Kystens hus kan bli en ny kreativ møteplass for produsenter, produktutviklere, selgere, kunnskapsprodusenter ol som arbeider for å styrke verdikjeden og utvikle nye produkt og markedsføre kvalitetsvarer fra Tromsøregionen, enten det er Lyngen/Alpelam, ost fra Balsfjord, fisk fra yttersida ol. Mulighetene er mange. Det må også nevnes at den nye Kystplan for Tromsøregionen og de ulike næringsplanene utgjør et viktig plangrunnlag for å konkretisere arbeidet i ByR-prosjektet. I alle disse planene er mulighetene for næringsmessig vekst en bærebjelke. ByR-prosjektet framstår derfor som en kompetanseressurs som kan bidra til å realere sentrale tiltak i hver enkelte kommune, men da som et ledd i et større samarbeidsopplegg. Ved at prosjektet skal gå i tre år, gir det større muligheter enn i andre mer kortsiktige utviklingsprosjekt til å få gjennomført konkrete resultat. Andre tema Det finnes selvsagt andre aktuelle temaområder som kan knytte regionen mer sammen og bidra til økt vekstkraft. Felles strategisk næringsplanlegging og bedre infrastruktur er to eksempler. En grunn til at det første ikke er så aktuelt for tida, er at de fleste kommunene nylig har laget sine egne planer. På sikt kan spørsmålet en ny strategisk næringsplan for Tromsøregionen bli aktuelt. Når det gjelder infrastruktur i form av vegutbygging som kan gi grunnlag for pendling og mer næringssamarbeid, er det mange aktuelle prosjekt eller tiltak på gang. Samtidig er dette arbeid som tar lang tid og prosjektets midler kan ikke brukes til investeringer. Det er kun strategiske samfunnsutredninger som er aktuelt. Profilering som eget tema kan selvsagt ha noe for seg, men kan med fordel knyttes opp mot andre tema. Skulle det være et eget profilelingstema, kunne det være Tromsøregionen som arktisk hovedstadsregion. På den måten blir ikke det bare et spørsmål om Tromsø som arktisk hovedstad, slik det vil bli formulert i kommuneplanen for Tromsø kommune, men en regionbetegnelse. -85-

86 Lyngen Kommune Byregionprosjektet: «Samspill og regional vekstkraft i Tromsøregionen» Oppsummering og videreføring Tromsø

87 Bakgrunn Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) satte i mars 2014 i gang et utviklingsprogram for norske byregioner. Formålet med programmet var å øke kunnskapen om samspillet mellom by og omland for å styrke den regionale vekstkraften. Byregionprogrammet er delt inn i to faser. Fase I, som avsluttes i begynnelsen av 2015, legger vekt på kunnskapsinnhenting og en helhetlig samfunnsanalyse. Fase II, med søknadsfrist 1. mai 2015, skal etter planen starte sommeren Det var 33 byregioner som etter søknad ble invitert til å delta i programmet i fase I. Tromsøregionen, bestående av Tromsø, Karlsøy, Balsfjord, Lyngen og Storfjord, er en av disse regionene. Distriktssenteret (distriktssenteret.no) har fått tildelt det operative ansvar for det nasjonale nettverket av byregioner. ByR-prosjektet for Tromsøregionen organisering og politisk forankring Samspill og regional vekstkraft i Tromsøregionen, som er navnet på vårt prosjekt, startet opp 6. mai På møtet ble byråd Jonas Stein, Tromsø kommune, valgt til leder. Seniorrådgiver, Jan Einar Reiersen i Tromsø kommune, er prosjektleder for ByR-prosjektet. Styret fikk ellers følgende sammensetning: -87-

88 I fase I er det gjennomført fem styremøter og eget møte (1. juli) med statsråd Jan Tore Sanner. Det har i tillegg vært to nasjonale nettverkssamlinger i Stjørdal som Distriktssenteret har organisert. På første samlingen i mai var nesten hele styret til stede. I fase I har det vært lagt vekt på brei politisk forankring. Prosjektledelsen har derfor orientert kommunestyrene i alle fire omlandskommunene og i finans- og næringskomiteen i Tromsø kommune. Styreleder og/eller politisk rådgiver har også vært med på de fleste orienteringsmøtene. Målsetting for ByR-prosjektet Styret har vedtatt følgende mål for arbeidet: Langsiktig hovedmål: Skape grunnlag for økonomisk vekst i hele Tromsøregionen. Mål for fase I: a) Utvikle en felles kunnskapsplattform for regionen med vekt på særtrekk, utviklingsprosesser og muligheter for økonomisk vekst b) Gjennom politisk forankring og samarbeid med andre utviklingsaktører å skape grunnlag for økt samarbeid og samspill i Tromsøregionen Disse målsettingene ligger til grunn for det arbeidet som er gjort i den helhetlige samfunnsanalysen. Kunnskapsinnhenting opplegg og resultat Hovedoppgaven i fase I har vært å innhente dokumenterbar kunnskap om grunnlaget for regional vekst i Tromsøregionen. På første styremøte ble derfor det lyst ut et anbud knyttet til kunnskapsinnhenting basert på en helhetlig samfunnsanalyse. Det kom i ni anbud og NIBR fikk oppdraget. Prosjekt har fått kr ,- fra KMD og hver av kommunene ha bevilget kr ,- som inngår i egenandelen sammen med timekostnadene. NIBR har vært til stede på tre styremøter og har gjennomført et fokusmøte med eksterne aktører fra næringslivet, FoU-institusjoner, virkemiddelapparatet mm. Innspill som kom fram på disse møtene, sammen med de omfattende statistiske dataene, inngår i rapporten (vedlegg). I rapporten har NIBR en brei empirisk tilnærming. De analyserer følgende tema: Befolkning og bosetting, næringsstruktur og næringsutvikling, pendling og arbeidsmarked, boliger og boligmarked, infrastruktur og transport og samarbeid om samfunns- og næringsutvikling. I rapporten legges hovedvekten på den viktigste driveren for økonomisk vekst, nemlig næringsutvikling. Det må også nevnes at rapporten presenterer noen helt ny og unike data knyttet til demografisk utvikling. Befolkning Tromsøregionen er preget av en stor bykommune og befolkningsmessig lite omland. Hele 85 % av befolkningen bor Tromsø kommune og hele 89 % av arbeidsplassen finnes her. Tromsø har hatt en kraftig befolkningsvekst både gjennom stort fødselsoverskudd og nettoinnflytting -88-

89 fra utlandet. Men både Balsfjord og Storfjord kan også vise til en positiv befolkningsutvikling de siste årene, mens Karlsøy og Lyngen strir fortsatt med nedgang. For omlandskommunene har Tromsø over lang tid vært flyttemålet. Nesten halvparten av de som flytter fra omlandskommunene bosetter seg i Tromsø, flest fra Karlsøy og færrest fra Storfjord. For de som flytter fra Tromsø, er det bare 5 % som bosetter seg i våre nabokommuner, mens hele 35 % havner i Osloregionen. Det er likevel et interessant trekk at etter 2009 er det flyttebalanse mellom Tromsø og omlandskommunene. Mens Balsfjord og Storfjord har nettoinnflytting fra Tromsø, er bildet det motsatte for Karlsøy og Lyngen. I rapporten drøftes ellers både yngre og eldrebølgen. Det kommende tiåret ( ) vil aldersgruppen år øke med 23 % i landet. Denne yngrebølgen vil slå svært ulikt ut i de fem kommunene. I følge NIBR vil den vokse med hele 41 % i Tromsø. Den er også positiv for Balsfjord med 18 % og Karlsøy med 4 %. Storfjord er på nullnivå, mens Lyngen kan forvente tilbakegang på hele 18 %. Det interessante med yngrebølgen er at den vil påvirke utviklingen på arbeidsmarkedet ved at flere skal skaffes jobb. Samtidig er den så stor i Tromsø og de største byene at det kan være et potensielt «utflytteroverskudd» som andre kommuner kan nyte godt av. Eldrebølgen slår også i alle kommunene om enn i varierende grad. Næringsstruktur og næringsutvikling Fra sammendraget i NIBR-rapporten har vi hentet følgende: Tromsøregionen preges selvsagt av utviklingen i Tromsø. Arbeidsdelingen mellom Tromsø og de fire omlandskommunene er sammensatt, men det er stor grad av komplementaritet mellom Tromsøs og omlandskommunenes næringsliv, som kunne vært utnyttet bedre. Omlandskommunene preges av et ressursbasert næringsliv. Mye av dette næringslivet nyter godt av fasiliteter som tilbys i Tromsø, blant annet i form av logistikk og transport, men også i form av andre forretningsmessige tjenester. Generelt sett er tjenestetilbudet i Tromsø bedre enn i andre byer av samme størrelse, noe som kan forklares med at byen er et landsdelssenter, men også med at det er store avstander til andre urbane sentra av samme størrelse. Tromsøregionen som helhet har et klart potensial for økt økonomisk aktivitet framover, gjennom vekst privat, men også i offentlig, virksomhet. Ved å utnytte den komplementariteten som finnes mellom sentrum og omland bedre, blant annet ved å legge til rette for økt samhandling på tvers i regionen, kan man også utnytte tilgjengelige ressurser bedre. Dette kan føre til en produktivitetsvekst i regionen. Økt økonomisk vekst forutsetter ofte også sysselsettingsvekst, og en utfordring for hele regionen er tilgangen på arbeidskraft. Arbeidsledigheten er generelt lav, og de siste ti årene har sysselsettingsveksten vært vesentlig sterkere enn befolkningsveksten. Det må derfor legges til rette for å ta imot nye innbyggere, enten utenfra eller ved å begrense fraflyttingen. Utviklingen på boligmarkedet (økt boligbygging), både i sentrum og omland, og bedret infrastruktur, både i og ut av regionen, er områder som bør sees i sammenheng med potensialet for nærings- og befolkningsvekst. -89-

90 Denne komplementariteten mellom næringslivet i Tromsø og omlandskommunes næringsliv og det potensiale for finnes for økt økonomisk aktivitet, dokumenteres i rapporten og er et viktig utgangspunkt det kommende arbeidet i en fase II. Følgende tabell fra rapporten viser hovedtrekkene i næringsstrukturen i Tallene viser hvilke næringer som er viktigst i hver kommune sett i henholdsvis i en regionintern og nasjonal sammenheng. Der hvor tallene er over 1 er det flere enn gjennomsnittet for Tromsøregionen eller landet. Disse næringene har henholdsvis rosa og blå farge. Der hvor næringene ligger under gjennomsnittet er det hvite felt. Hver kommune har sine særtrekk. I perioden var det en sysselsettingsvekst i Tromsø på 15 % eller 5342 arbeidsplasser, mens omlandskommunene samlet hadde en vekst på 10 % som tilsvarer 456 arbeidsplasser. Tallene viser at Tromsø er et utpreget tjenesteytende sentra. Eksempelvis 4,9 ganger så mange som landsgjennomsnittet innenfor universitets- og høgskolesektoren. Når det gjelder industri, utenom fiskeindustri, og landbrukssysselsettingen ligger Tromsø langt under landet og omlandet. Offentlig dominert tjenesteyting har flere sysselsatte i omlandet enn resten av landet. Balsfjord har 10,7 ganger så mange sysselsatte i landbruk som gjennomsnittet for Tromsøregionen og 5,2 ganger så mange som landsgjennomsnittet. Kommunens relativt sterke stilling når det gjelder industri (utenom fiskeindustri) er også et viktig særtrekk. På den -90-

91 andre siden har Balsfjord bare 0,1 i forretningsmessig tjenesteyting og enda lavere på oppdrett. Tallene dokumenterer klart at Karlsøy er en fiskerikommune. Relativt sett står alt som har med fiskeriene internt i regionen sterkest i Karlsøy og i nasjonal sammenheng har eksempelvis kommunen 56,4 ganger så mange sysselsatte i fiske som i landet. Når det derimot gjelder reiseliv og annen privat dominert næringsvirksomhet, kommer Karlsøy dårlig ut. Det er få arbeidsplasser i disse næringene. Lyngen kommune har sin relative styrke på fiske og oppdrett og annen industri. Det er også påfallende mange arbeidsplasser i sosialtjenester, med 1,6 ganger så mange som i Tromsøregionen. På samme måte som for de andre omlandskommunene, er privat tjenesteyting svakt utviklet. Storfjord kommune har sine sysselsettingsmessige tyngdepunkt innenfor landbruk, oppdrett, energi, transport og offentlig administrasjon både i region- og landssammenheng. En del næringer står relativt svakt. Det gjelder spesielt industri. Denne korte gjennomgangen dokumenterer komplementariteten i Tromsøregionen. Tromsø by er et utpreget tjenesteytende sentra med høyere utdanningsinstitusjoner og annen offentlig virksomhet. Omlandskommunene har sin styrke gjennom et ressursbasert næringsliv. Det er likevel store forskjeller mellom de fire omlandskommunene. Andre samfunnstrekk Når det gjelder boligtype og boligmarked, dokumenterer NIBR-rapporten at mens 90 % boligmassen i omlandskommunene består av eneboliger, er andelen 42 % i Tromsø kommune. Boligprisen avtar med avstand fra sentrum. Når det framover i begrenset grad vil bli bygd nye eneboliger i de bynære områdene i Tromsø, vil utkantene i Tromsø og omlandskommunene kanskje trekke til seg flere som ønsker å bo mer landlig i enebolig. For noen er pendling aktuelt. Pendlerne står for ca. 5 % av arbeidsplassene i Tromsø. Andelen har vært noenlunde stabil. Til sammen vel 900 pendler fra omlandskommunene, flest fra Balsfjord og Karlsøy, som er blant de største innpendlingskommunene. Tromsø har et lavt pendleromfang sammenlignet med andre større byer, men for nabokommunene betyr pendlingsmulighetene en god del for bosettingen og inntektsgrunnlaget. Dersom kommunikasjonen blir bedre, spesielt på vegområdet med ny veg i Ramfjord, Langsundforbindelsen, ny veg mellom Vollan og Oteren, Ullsfjordforbindelsen og ny veg til Kvaløya, vil dette kunne bidra til økt pendling. For næringslivet er det i tillegg transportbehov som melder seg. Det er alt fra breibåndsutbygging i hele regionen til bedre sjøtransport og opprusting av Langnes flyplass. Et annet samfunnstrekk som styrker samhandlingen i Tromsøregionen, er fritidsboliger. I de fire omlandskommunene er det hele 2140 som tilhører tromsøværinger. Til sammenligning er det knapt 1100 fritidsboliger i Tromsø kommune. Disse tromsøværingene, pluss de som har -91-

92 campingvogn, legger igjen minst kr igjen i fritidskommunene for hvert hushold. Det gjelder alt fra kommunale avgifter, handel, bruk av håndverkstjenester og transport. Regionale nærings- og samfunnsstrategier I kunnskapsgrunnlaget fra NIBR drøftes det en del strategier med utgangspunkt «et klart potensial for økonomisk aktivitet framover». Viktige elementer i en regional næringsstrategi er å: 1. Satse på eksisterende ressurser, næringer og klynger der regionen har spesielle fortrinn og potensialer i by og omland. 2. Styrke entreprenørskap, innovasjon og omstillingsevne i næringslivet i by og omland. 3. Styrke regionalt innovasjonssystem (samspill mellom kunnskapsinstitusjoner, næringsliv, mellomliggende organisasjoner, virkemiddelaktører). 4. Styrke regional samfunnsutvikling i videre forstand (areal- og transportutvikling, tjenestetilbud, bostedsattraktivitet, lokalsamfunnsutvikling, synliggjøring utad etc.) I disse fire punktene ligger påpekninger knyttet til arbeidet framover. Noen av disse skal komme tilbake til i forslaget til tema for fase II. Det gjelder bla næringer og klynger og innovasjon og entreprenørskap. NIBR har i avslutningen under samarbeid og vekst kommet et skitt lenger i forsøket på å trekke fram fokusområder som kan styrkes i Tromsøregionen gjennom økt samhandling mellom kommunene. Disse er: 1. Strategisk nærings- og samfunnsutvikling. Kommunene (i samspill med fylkeskommunen og statlig virkemiddelaktører) har viktige funksjoner for å styrke næringsutviklingen tilpasset lokale fortrinn og muligheter. Her har kommunene viktige roller når det gjelder strategisk næringsplanlegging, arealplanlegging, førstelinjetjeneste ovenfor entreprenører og næringsaktører, utdanningstilbud 1 og lokalsamfunnsutvikling. Kommunene kan gjennom samhandling om strategisk nærings- og samfunnsutvikling arbeide for å bedre utnytte og utvikle hverandres ulike styrker og komplementariteter. I denne sammenheng kan man også vurdere et noe tettere samarbeid med Nord-Troms regionråd. 2. Kompetanse og innovasjon. Næringsutviklingen i regionen kan styrkes gjennom å forsterke samhandlingen om kompetanseutvikling og innovasjon i regionen, mellom aktører i by og omland. Dette bør ha et strategisk fokus på (i) klynge- og nettverksutvikling på områder der regionen har spesielle fortrinn og potensialer, men også på tvers av disse (plattform). Dette gjelder særlig matproduksjon (sjø/land) og opplevelsesnæringer (naturbasert, kulturbasert) i regionen foruten ulike typer FoU- og kunnskapsintensive næringer særlig i Tromsø med tilkoplinger til enkelte lokalmiljøer 1 Som eiere av grunnskolen har de ansvar for barn og ungdoms kunnskapsnivå og innsikter i lokalt næringsliv. Fylkeskommunene har viktig roller som eiere av videregående og yrkesretta fagskoler. -92-

93 og bedrifter i omlandet. De industrielle miljøene i Balsfjord og Lyngen kan også styrkes gjennom samhandling om kompetanse og innovasjon. En hovedutfordring er (ii) tilgangen på fagutdannet arbeidskraft til viktige deler av næringslivet i regionen. Det vil kreve økt samhandling mellom offentlig myndigheter (eiere), utdanningsinstitusjoner og næringsliv om tiltak for å styrke tilgangen på fagutdannet arbeidskraft gjennom opplæring og utdanning av fagpersonell bedre tilpasset lokale behov. Endelig kan være et behov for å utvikle regionalt (iii) kompetansenettverk og møteplass for gründere og potensielle gründere og nyetablerere i by- og omlandskommunene. Her kan kommunene i samarbeid med andre virkemiddelaktører være pådrivere i arbeidet med å utvikle en slik struktur tilpasset, og da vurdere dette nærmere i forhold til etablerte tilbud og organisasjoner. 3. Annen regional infrastruktur. Tre andre generell forhold som kan få betydning for den regionale næringsutviklingen framover skal også nevnes her. Det ene er knyttet til infrastrukturutvikling. Det å forbedre kommunikasjonene internt i regionen utenfor hovedveiene E6/E8, er viktig særlig for deler av konkurranseutsatt virksomhet som er ganske spredt lokalisert i regionens omland. Dette hviler riktignok mer på fylkeskommunale og statlige myndigheter enn på kommunene. Det andre er knyttet til regionalt såkornfond. I dag er det generelt mangel på lokal risiko- og investeringskapital i en region med mange små bedrifter og entreprenører med små ressurser. Det har av flere vært lansert et ønske om å utvikle et regionalt investeringsfond. Ett tredje generelt tiltak her er bedre koordinering av ulike virkemidler knyttet til nyetableringer, kompetanse og innovasjon. God koordinering av kommunale, fylkeskommunale og statlige institusjoners virkemidler (Innovasjon Norge, SIVA, Fylkesmann, Sametinget etc) kan ha betydning for å styrke regionalt handlings-rom og bedre synliggjøre virkemiddelapparat og muligheter ovenfor næringsaktører. Disse tre fokusområdene er hver for seg ganske omfattende og noe overlappende. Det er likevel en kjerne i hvert enkelt. I det første, strategisk nærings- og samfunnsutvikling, legges det vekt på kommunes rolle i arbeidet med strategisk næringsplanlegging, arealplanlegging førstelinjetjeneste for entreprenørskap. Samhandling mellom kommunene for bedre å utnytte ressursene tillegges avgjørende vekt. Kompetanse og innovasjon legger vekt på samhandling mellom aktører. Det strategiske fokus er: 1) Klynge og nettversutvikling der regionen har spesielle fortrinn. 2) Tilgang på fagutdannet arbeidskraft som krever nærmere samarbeid mellom næringsliv og det offentlige. 3) Kompetansenettverk og møteplass for gründere som også må foregå i samarbeid med virkemiddelaktørene. Annen regional infrastruktur henspeiler både på veger, kapitalforhold og koordinering av virkemidler knyttet til nyetableringer, kompetanse og innovasjon. De tre strategipunktene er muligens ikke konkrete nok, men kan absolutt legges til grunn i en søknad for fase II. Hvor langt vi bør gå med henblikk på å utarbeide tentative tiltak i søknadsfasen, må drøftes i styremøte i april. -93-

94 Fase II i ByR-prosjektet Styret i prosjektet «Samspill og regional vekstkraft i Tromsøregionen» formulerte også to målsettinger for fase II. Disse er: a) Utvikle felles strategier og sette i gang tiltak som styrker den regionale vekstkraften i Tromsøregionen b) Drive felles profilering av Tromsøregionens utviklingsmuligheter på nasjonale og internasjonale arenaer I den første målsettingen legges det ikke bare vekt på utviklingsstrategier, slik NIBR har gjort, men også tiltak. Det forplikter. Det andre målet om profilering komme ikke klart fram i NIBR-rapporten, men er noe vi likevel må ta stilling til. Utlysningen fra KMD KMD har lyst den nye tilskuddordningen for utviklingsprogrammet for byregioner. I denne utlysningen står det avsettes inntil 91,5 millioner for perioden , altså fase II. Formålet for fase 2 er at deltakerne skal komme fram til og iverksette lokalt forankrete strategier og tiltak innenfor et tema/samfunnsområde med utgangspunkt i det økonomiske samspillet mellom byen og omlandet for å fremme økonomisk vekst i regionen. Målet med tilskuddet for fase 2 er å gi støtte til å gjennomføre nødvendige prosesser, etablering av nettverksarenaer, delta i nettverkssamarbeidet i byregionprogrammet, kunnskapsinnhenting osv, for å utvikle strategier og tiltak som kan bidra til å fremme økonomisk vekst i regionen basert på samspillet mellom byen og omlandet. Når det gjelder spørsmålet om hva det kan søkes om støtte til, skriver KMD: Gjennomføring av prosesser i byregionen som skal lede til utarbeidelse av strategier og tiltak innenfor det tema/samfunnsområde regionen ønsker å prioritere i programmet. Dette kan være dokumenterte kostnader i forbindelse med: - prosjektledelse, inkludert eventuell ekstern prosjektleder - utredningsarbeid i kommunene, arrangering av møter, reise-/oppholdskostnader og tapt arbeidsfortjeneste for private deltakere Dokumenterte kostnader i forbindelse med deltagelse i nettverk drevet av Kompetansesenter for distriktsutvikling, som reise-/oppholdskostnader og tapt arbeidsfortjeneste for private. Kunnskapsinnhenting med utgangspunkt i tema byregionen ønsker å utvikle strategier og tiltak innenfor i programperioden Videre sier KMD følgende om begrensinger for tilskuddet: Tiltak som innebærer at en eller flere markedsaktører får en økonomisk fordel og som kan tenkes å være konkurransevridende eller påvirke samhandelen i EØS. -94-

95 Ordinære driftskostnader i kommunen, bedriftsutvikling, direkte støtte til næringsvirksomhet eller til fysiske investeringer. Kostnader i prosjektet som vil være å betegne som statsstøtte etter EØS-reglene. Slike kostnader vil bli holdt utenfor tilskuddsgrunnlaget. By- og regionsenterkommuner og én eller flere omlandskommuner kan søke. Det må være minimum to kommuner i samarbeidet. Én kommune i samarbeidet skal stå som søker på vegne av samarbeidet. Det skal være gjennomført en helhetlig samfunnsanalyse av det økonomiske samspillet mellom byen og omlandet. Samfunnsanalysen skal ligge til grunn for valg av tema/samfunnsområde som byregionen skal utvikle strategier og tiltak for i fase 2. Søknaden må være forankret gjennom vedtak i kommunestyre/bystyre eller formannskap/byråd i samtlige kommuner som deltar i byregionsamarbeidet. Søknaden må inneholde svar på krav til innhold i søknaden i pkt. 7 Krav til innhold i søknaden. Søker skal bruke Kommunal- og moderniseringsdepartementets søknadsportal For sent innsendte søknader vil bli avvist. Søknaden skal følge oppsettet på Når det gjelder Tromsøregionens videre deltakelse i byregionprogrammet, er det ikke noe i de nevnte kriteriene som setter begrensinger på vår deltakelse, snarere tvert imot. Utfordringen er å utvikle og bli enig om ett hovedtema som Tromsøregionen skal legge til grunn for søknaden. Valg av hovedtema for fase II I kravet fra KMD står det byregionene skal velge team/samfunnsområde som det skal utvikles strategier og tiltak for. Det betyr at vi ikke nødvendigvis må ha strategiene og tiltakene på plass for å søke om videre deltakelse. Utfordringen blir derfor å velge et tematisk område som kan bidra til regional vekstkraft og hvor det er mulig å utvikle strategier og tiltak som kan gi effekt i løpet av de tre årene ByR-prosjektet varer. Da KMD orienterte om fase II på nettverkssamlingen i november 2014, la de vekt på at byregionene bør komme opp med tiltak som lar seg gjennomføre, «lavt hengende frukter» som de uttrykte det. Prosjektleder vil anbefale at Tromsøregionen velger følgende temaområde: INNOVASJON OG NÆRINGSUTVIKLING I TROMSØREGIONEN. Det vil si at det trekkes ut noen vesentlig element fra et av NIBRs fokusområde (kompetanse og innovasjon), som vil kunne gi grunnlag for økt samhandling og regional vekstkraft. Med utgangspunkt i klynge- og nettverksutvikling knyttet til regions spesiell fortrinn og potensialer, kan det formuleres strategier som vil kunne sette i gang innovasjonsprosesser. -95-

96 Mat fra land og sjø og opplevelsesnæringene er eksempler på to næringer som passer godt inn i dette bildet. De angår også alle kommunene. I figuren fra NIBR som viser næringsområder med fortrinn og potensialer for Tromsøregionen, er både mat fra sjø og land og opplevelser sentrale element. Spørsmålet om felles møteplasser, fagarbeidere og nye gründere vil naturlig komme opp i en slik sammenheng. Det er også mulig å profilere Tromsøregionen med utgangspunkt i tematikken og de nevnte næringene. Arbeidet med innovasjon og kompetanseutvikling krever samarbeid med næringslivet, FoU, virkemiddelapparatet og andre samfunnsaktører. Det innebærer at representanter for disse aktørgruppene må trekkes tidlig med i arbeidet, kanskje i et nytt styre. Oppgaven i fase II er å etablere nettverk og klynger som kan komme næringslivet innenfor de to næringsområdene til gode. Siden alle kommunene har mange aktører innenfor mat og opplevelse og flere aktører inngår i dag i samarbeidsopplegg, er det et godt grunnlag for å komme videre. Gjennom innovasjon og nyskaping, skal det være mulig å få til forsterket vekst. Innenfor opplevelesenæringene kan eksempelvis samarbeidet mellom hoteller i Tromsø og bedrifter som selger reiselivsprodukter i hele Tromsøregionen, utvides. Å tilby «pakker» som omfatter ulike typer av opplevelser for folk med ulike behov, kan komme mange små og store næringsaktører til gode. Et annet eksempel er om det nye Kystens hus kan bli en ny kreativ møteplass for produsenter, produktutviklere, selgere, kunnskapsprodusenter ol som arbeider for å styrke verdikjeden og utvikle nye produkt og markedsføre kvalitetsvarer fra Tromsøregionen, enten det er Lyngen/Alpelam, ost fra Balsfjord, fisk fra yttersida ol. Mulighetene er mange. -96-

PLANPROGRAM DETALJREGULERING KOPPANGEN

PLANPROGRAM DETALJREGULERING KOPPANGEN Oppdragsgiver Lyngen kommune Dokument type Planprogram Dato September 2014 PLANPROGRAM DETALJREGULERING KOPPANGEN KOPPANGEN Revisjon Dato 10.09.2014 Utført av Jenny Mikalsen Kontrollert av Milan Dunderovic

Detaljer

Lyngen kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Lyngen klagenemnd Møtested: Møterommet på Eidebakken skole, Lyngseidet Dato: Tidspunkt: 09:00

Lyngen kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Lyngen klagenemnd Møtested: Møterommet på Eidebakken skole, Lyngseidet Dato: Tidspunkt: 09:00 Lyngen kommune Møteinnkalling Utvalg: Lyngen klagenemnd Møtested: Møterommet på Eidebakken skole, Lyngseidet Dato: 07.12.2017 Tidspunkt: 09:00 Medlemmene innkalles med dette til møtet. Medlemmer som måtte

Detaljer

Møteinnkalling. Lyngen kommune, den 01.04.14. Werner Kiil leder Eva Holm utvalgssekretær

Møteinnkalling. Lyngen kommune, den 01.04.14. Werner Kiil leder Eva Holm utvalgssekretær Lyngen kommune Møteinnkalling Lyngen næringsutvalg Utvalg: Møtested: Lyngen havfiske & Tursenter, Nord-Lenangen Dato: 09.04.2014 Tidspunkt: 10:00 Medlemmene innkalles med dette til møtet. Medlemmer som

Detaljer

Møteinnkalling. Fra kl 10:00 kl 12:00 blir det åpent møte om veinavnsaken. Levekårsutvalget vil starte den formelle behandlingen av saken ca kl 13:00.

Møteinnkalling. Fra kl 10:00 kl 12:00 blir det åpent møte om veinavnsaken. Levekårsutvalget vil starte den formelle behandlingen av saken ca kl 13:00. Lyngen kommune Møteinnkalling Lyngen levekårsutvalg Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: 24.09.2013 Tidspunkt: 10:00 Medlemmer som måtte ha gyldig forfall og/eller mulig inhabilitet, må

Detaljer

Lyngen kommune. Møteinnkalling

Lyngen kommune. Møteinnkalling Lyngen kommune Møteinnkalling Utvalg: Lyngen Råd for folkehelse Møtested: Møterommet i 1.etg på Rådhuset, Lyngseidet Dato: 04.02.2016 Tidspunkt: 09:00 Medlemmene innkalles med dette til møtet. Medlemmer

Detaljer

Lyngen kommune. Møteinnkalling

Lyngen kommune. Møteinnkalling Lyngen kommune Møteinnkalling Utvalg: Lyngen klagenemnd Møtested: Kantina på Rådhuset, Lyngseidet Dato: 10.09.2019 Tidspunkt: 16:30 Medlemmene innkalles med dette til møtet. Medlemmer som måtte ha gyldig

Detaljer

Møteinnkalling. Lyngen kommune, den Hans Karlsen ordfører Inger-Helene Isaksen utvalgssekretær

Møteinnkalling. Lyngen kommune, den Hans Karlsen ordfører Inger-Helene Isaksen utvalgssekretær Lyngen kommune Møteinnkalling Utvalg: Lyngen formannskap Møtested: Telefonmøte Dato: Onsdag 24.08.2011 Tidspunkt: 10:00 Medlemmene innkalles med dette til møtet. Medlemmer som måtte ha gyldig forfall og/eller

Detaljer

Lyngen kommune. Møteinnkalling

Lyngen kommune. Møteinnkalling Lyngen kommune Møteinnkalling Utvalg: Lyngen næringsutvalg Møtested: Møterommet på Lyngstunet, Lyngseidet Dato: 01.06.2018 Tidspunkt: 08:00 Medlemmene innkalles med dette til møtet. Medlemmer som måtte

Detaljer

Møteinnkalling Utvalg: Lyngen Råd for folkehelse Møtested: Dato: Tidspunkt:

Møteinnkalling Utvalg: Lyngen Råd for folkehelse Møtested: Dato: Tidspunkt: Lyngen kommune Møteinnkalling Lyngen Råd for folkehelse Utvalg: Møtested: Møterommet 1.etg på Rådhuset, Lyngseidet Dato: 26.09.2013 Tidspunkt: 09:00 Medlemmene innkalles med dette til møtet. Medlemmer

Detaljer

Lyngen kommune. Møteinnkalling. Lyngen næringsutvalg. Utvalg: Møtested: Møterommet, 2 etg Kommunehuset, Lyngseidet Dato: 10.09.2012 Tidspunkt: 09:00

Lyngen kommune. Møteinnkalling. Lyngen næringsutvalg. Utvalg: Møtested: Møterommet, 2 etg Kommunehuset, Lyngseidet Dato: 10.09.2012 Tidspunkt: 09:00 Lyngen kommune Møteinnkalling Lyngen næringsutvalg Utvalg: Møtested: Møterommet, 2 etg Kommunehuset, Lyngseidet Dato: 10.09.2012 Tidspunkt: 09:00 Medlemmer som måtte ha gyldig forfall og/eller mulig inhabilitet,

Detaljer

Møteprotokoll. Lyngen kommunestyre. Lyngen kommune. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: 06.03.2015 Tidspunkt: 10:00 16.

Møteprotokoll. Lyngen kommunestyre. Lyngen kommune. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: 06.03.2015 Tidspunkt: 10:00 16. Lyngen kommune Møteprotokoll Lyngen kommunestyre Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: 06.03.2015 Tidspunkt: 10:00 16.20 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Bente

Detaljer

Møteprotokoll. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Reidar Lund Bernt Olav Johansen KRF

Møteprotokoll. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Reidar Lund Bernt Olav Johansen KRF Lyngen kommune Møteprotokoll Lyngen levekårsutvalg Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: 19.02.2015 Tidspunkt: 09:00 ca 12:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Bygg-, oppmålings- og reguleringsavdelingen. Varsel om oppstart og høring av forslag til planprogram for ny kommunedelplan for snøscooterløyper

Bygg-, oppmålings- og reguleringsavdelingen. Varsel om oppstart og høring av forslag til planprogram for ny kommunedelplan for snøscooterløyper Trysil kommune Bygg-, oppmålings- og reguleringsavdelingen Adresseliste datert 10.03.2014 Vår ref. 2013/4220-5650/2014 Deres ref. Arkiv K01 Saksbehandler Erik Johan Hildrum Direkte telefon 47 47 29 73

Detaljer

Lyngen kommune. Møteinnkalling. Lyngen formannskap. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: Tidspunkt: NB: 09:00

Lyngen kommune. Møteinnkalling. Lyngen formannskap. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: Tidspunkt: NB: 09:00 Lyngen kommune Møteinnkalling Lyngen formannskap Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: 28.11.2012 Tidspunkt: NB: 09:00 Medlemmene innkalles med dette til møtet. Medlemmer som måtte ha gyldig

Detaljer

Lyngstunet, møterommet 1.etg

Lyngstunet, møterommet 1.etg Lyngen kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Levekårsutvalget Dato: 24.11.2005 Tidspunkt: 9:30 Lyngstunet, møterommet 1.etg Medlemmene innkalles med dette til møtet. Medlemmer som måtte ha gyldig forfall

Detaljer

Lyngen kommune, den 24.09.07. Hans Karlsen ordfører Inger-Helene Isaksen konsulent-

Lyngen kommune, den 24.09.07. Hans Karlsen ordfører Inger-Helene Isaksen konsulent- Lyngen kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Kommunestyret Dato: 02.10.07 Tidspunkt: 10:00 Kommunestyresalen, Lyngseidet Medlemmene innkalles med dette til møtet. Medlemmer som måtte ha gyldig forfall

Detaljer

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 06.02.2013 kl. 10.30 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG. Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 47. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Detaljer

Møteprotokoll. Lyngen personal- og arbeidsgiverutvalg

Møteprotokoll. Lyngen personal- og arbeidsgiverutvalg Lyngen kommune Møteprotokoll Lyngen personal- og arbeidsgiverutvalg Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: 03.09.2013 Tidspunkt: 08:30 08.50 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Møteinnkalling. Lyngen Råd for folkehelse

Møteinnkalling. Lyngen Råd for folkehelse Lyngen kommune Møteinnkalling Lyngen Råd for folkehelse Utvalg: Møtested: Møterommet på Lyngstunet, Lyngseidet Dato: 20.03.2012 Tidspunkt: 10:00 Medlemmer som måtte ha gyldig forfall og/eller mulig inhabilitet,

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Lyngen kommune. Møteinnkalling. Lyngen valgstyre

Lyngen kommune. Møteinnkalling. Lyngen valgstyre Lyngen kommune Møteinnkalling Lyngen valgstyre Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: 02.12.2013 Tidspunkt: Umiddelbart etter at formannskapsmøtet er avsluttet Medlemmene innkalles med dette

Detaljer

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Saknr. 15/431-1 Saksbehandler: Lars Gotaas Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Innstilling til vedtak: Hedmark fylkeskommune går inn i et fireårig prosjekt i perioden 2015-2018 hvor hovedmålet

Detaljer

Møteinnkalling GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE. Samepolitisk utvalg. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 02.05.2016 Tidspunkt: 10:00

Møteinnkalling GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE. Samepolitisk utvalg. Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 02.05.2016 Tidspunkt: 10:00 GÁIVUONA SUOHKAN KÅFJORD KOMMUNE Møteinnkalling Samepolitisk utvalg Utvalg: Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Dato: 02.05.2016 Tidspunkt: 10:00 Eventuell gyldig forfall må meldes snarest på tlf.: 77

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: 142 Arkivsaksnr.: 12/108

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: 142 Arkivsaksnr.: 12/108 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: 142 Arkivsaksnr.: 12/108 REVISJON AV KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2014-2018. UTSENDELSE PÅ 1. GANGS HØRING Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan og

Detaljer

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer. Følgende varamedlemmer møtte: Navn Møtte for Representerer Lyngen kommune Møteprotokoll Lyngen formannskap Utvalg: Møtested: Skriftelig saksbehandling (epost-møte) Dato: 06.08.2019 Tidspunkt: kl 08:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Thea Sandsbråten Solum Arkiv: GNR 36/21 Arkivsaksnr.: 18/17

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Thea Sandsbråten Solum Arkiv: GNR 36/21 Arkivsaksnr.: 18/17 SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Thea Sandsbråten Solum Arkiv: GNR 36/21 Arkivsaksnr.: 18/17 GNR 36 BNR 21 FASTSETTING AV PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOSSHEIM Rådmannens forslag til vedtak: Kommunestyret

Detaljer

Gulknapp flyplass - detaljert reguleringsplan 2. gangs behandling

Gulknapp flyplass - detaljert reguleringsplan 2. gangs behandling ARENDAL KOMMUNE Saksframlegg Vår saksbehandler Barbro Olsen, tlf Referanse: 2010/1931 / 28 Ordningsverdi: 1523pua1 Saksgang: Utvalg Nr. i sakskart Møtedato Kommuneplanut valget Bystyret Gulknapp flyplass

Detaljer

Deanu gielda - Tana kommune

Deanu gielda - Tana kommune Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Deanu nuoraidráđđi-tana ungdomsråd Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: 06.03.2014 Tidspunkt: 08:30 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf.

Detaljer

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram

Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020. Planprogram Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2017-2020 Planprogram Innhold Hovedrullering av Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet... 1 1 Innledning... 3 1.2 Plankrav... 3 1.3

Detaljer

FORSKRIFT OM SNØSCOOTERLØYPER I SØR-VARANGER KOMMUNE

FORSKRIFT OM SNØSCOOTERLØYPER I SØR-VARANGER KOMMUNE SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Sarajärvi, Trygve

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Leirfjord kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen, kommunehuset, Leland Møtedato: 29.01.

MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Leirfjord kommune. Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen, kommunehuset, Leland Møtedato: 29.01. Leirfjord kommune MØTEINNKALLING Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Formannskapssalen, kommunehuset, Leland Møtedato: 29.01.2013 Tid: 0900 Det innkalles med dette til møte i Leirfjord formannskap. Innkallingen

Detaljer

Lyngen kommune. Møteinnkalling

Lyngen kommune. Møteinnkalling Lyngen kommune Møteinnkalling Utvalg: Lyngen valgstyre Møtested: Eidebakken, møterommet, Lyngseidet Dato: 31.05.2017 Tidspunkt: Umiddelbart etter at formannskapsmøtet er avsluttet Medlemmene innkalles

Detaljer

Planprogram. Reguleringsplan for Aksla hyttefelt. Bø, Steigen kommune. ark sara ezeta 1 rønvik terrasse 22, 8012 bodø

Planprogram. Reguleringsplan for Aksla hyttefelt. Bø, Steigen kommune. ark sara ezeta 1 rønvik terrasse 22, 8012 bodø Planprogram Reguleringsplan for Aksla hyttefelt. Bø, Steigen kommune. ark sara ezeta 1 rønvik terrasse 22, 8012 bodø Innledning: (Forord) Ark. Sara Ezeta, har utarbeidet forslag til planprogram for regulering

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019

Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Planprogram for Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet for Ullensaker kommune 2015-2019 Forslag, datert 02.03.15 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Bakgrunn... 3 2. Medvirkning... 4 3. Utredningsbehov... 4

Detaljer

Møteprotokoll. Lyngen arbeidsmiljøutvalg

Møteprotokoll. Lyngen arbeidsmiljøutvalg Lyngen kommune Møteprotokoll Lyngen arbeidsmiljøutvalg Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: 06.01.2016 Tidspunkt: 09:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Leif

Detaljer

Møteinnkalling. Lyngen kommune, den Sølvi Jensen leder Inger-Helene B. Isaksen utvalgssekretær

Møteinnkalling. Lyngen kommune, den Sølvi Jensen leder Inger-Helene B. Isaksen utvalgssekretær Møteinnkalling Lyngen valgstyre Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: 03.06.2013 Tidspunkt: Umiddelbart etter at formannskapsmøtet er avsluttet Medlemmene innkalles med dette til møtet.

Detaljer

Lyngen kommune. Møteinnkalling. Lyngen næringsutvalg. Utvalg: Møtested: Haplasts møterom, Furuflaten Dato: 15.01.2014 Tidspunkt: 10:00

Lyngen kommune. Møteinnkalling. Lyngen næringsutvalg. Utvalg: Møtested: Haplasts møterom, Furuflaten Dato: 15.01.2014 Tidspunkt: 10:00 Lyngen kommune Møteinnkalling Lyngen næringsutvalg Utvalg: Møtested: Haplasts møterom, Furuflaten Dato: 15.01.2014 Tidspunkt: 10:00 Medlemmene innkalles med dette til møtet. Medlemmer som måtte ha gyldig

Detaljer

Møteinnkalling. Planstyret - Flyplass Grøtnes. Utvalg: Møtested: Kvalsund rådhus, kommunestyresalen Dato: 21.06.2013 Tidspunkt: 08:00

Møteinnkalling. Planstyret - Flyplass Grøtnes. Utvalg: Møtested: Kvalsund rådhus, kommunestyresalen Dato: 21.06.2013 Tidspunkt: 08:00 Planstyret - Flyplass Grøtnes Utvalg: Møtested: Kvalsund rådhus, kommunestyresalen Dato: 21.06.2013 Tidspunkt: 08:00 Møteinnkalling Forfall meldes til utvalgssekretæren på e-post politisk@hammerfest.kommune.no

Detaljer

MEISINGSET FOR RV. (Plan- Teknisk avdeling, 6630. Statens. Vegvesen. Vedlagt. Med hilsen. Saksbehandle. Dato 23..05.2014.

MEISINGSET FOR RV. (Plan- Teknisk avdeling, 6630. Statens. Vegvesen. Vedlagt. Med hilsen. Saksbehandle. Dato 23..05.2014. Tingvoll kommune Teknisk avdeling Økokommunen bedre løsninger for mennesker og miljø Statens Vegvesen Fylkeshuset 6404 MOLDE Melding om vedtak Deres ref: Vår ref 2012/1247-36 Saksbehandle er Roar Moen

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tidsplan for dagen: Kl. 9.00 Orientering om arbeidet med Regional plan for Hadeland v/edvin Straume

MØTEINNKALLING. Tidsplan for dagen: Kl. 9.00 Orientering om arbeidet med Regional plan for Hadeland v/edvin Straume Til medlemmer av Formannskapet MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte i Kommunestyresalen Torsdag 17.02.2011 kl. 09.00 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen: Kl. 9.00 Orientering

Detaljer

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram

Bø kommune Sauherad kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram Bø kommune Sauherad kommune Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2016-2028 Planprogram 1.0 Innledning... 3 2.0 Hensikt med planprogrammet... 4 3.0 Rammer og føringer... 5 3.1 Statlige føringer...

Detaljer

Lyngen kommune. Møteinnkalling. Lyngen Råd for folkehelse. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: 12.03.2014 Tidspunkt: 09:00

Lyngen kommune. Møteinnkalling. Lyngen Råd for folkehelse. Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: 12.03.2014 Tidspunkt: 09:00 Lyngen kommune Møteinnkalling Lyngen Råd for folkehelse Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: 12.03.2014 Tidspunkt: 09:00 Medlemmene innkalles med dette til møtet. Medlemmer som måtte ha

Detaljer

Bedre reguleringsplaner

Bedre reguleringsplaner Bedre reguleringsplaner Utforming og virkemidler: Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Notodden, 2. september 2014 Hvor er vi? Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Planlagt behandling: Planutvalget. Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA&&&

SAKSFREMLEGG. Planlagt behandling: Planutvalget. Administrasjonens innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under IKKE RØR LINJA&&& SAKSFREMLEGG Saksnummer: 12/1832-29 Arkiv: PLNID 20120010 Saksbehandler: Reidar Andre Olsen Sakstittel: REGULERINGSPLAN MED KONSEKVENSUTREDNING FOR SALTVIKA STEINBRUDD FASTSETTING AV PLANPRGRAM Planlagt

Detaljer

Møteprotokoll. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Kay Roger Fjellsøy Medlem LYSP Hans Karlsen Leder LYFRP

Møteprotokoll. Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Kay Roger Fjellsøy Medlem LYSP Hans Karlsen Leder LYFRP Lyngen kommune Møteprotokoll Lyngen formannskap Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: 28.06.2011 Tidspunkt: 09:00 10:50 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Kay Roger

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord PLID 1144201402 14/253-41 03.06.2015

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord PLID 1144201402 14/253-41 03.06.2015 Kvitsøy kommune SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arkivkode: Arkivsaknr.: Dato: Helge Koll-Frafjord PLID 1144201402 14/253-41 03.06.2015 2. GANGSBEHANDLING DETALJREGULERINGSPLAN FOR BINHOLMEN/NÅLEPUTA, PLANID

Detaljer

Lyngen kommune. Møteinnkalling. Lyngen Råd for folkehelse. Utvalg: Møtested: Møterommet på Lyngstunet, Lyngseidet Dato: 29.08.2013 Tidspunkt: 09:00

Lyngen kommune. Møteinnkalling. Lyngen Råd for folkehelse. Utvalg: Møtested: Møterommet på Lyngstunet, Lyngseidet Dato: 29.08.2013 Tidspunkt: 09:00 Lyngen kommune Møteinnkalling Lyngen Råd for folkehelse Utvalg: Møtested: Møterommet på Lyngstunet, Lyngseidet Dato: 29.08.2013 Tidspunkt: 09:00 Medlemmene innkalles med dette til møtet. Medlemmer som

Detaljer

Saksframlegg. Evje og Hornnes kommune

Saksframlegg. Evje og Hornnes kommune Saksmappe:2017/382 Saksbehandler:STL Dato:12.05.2017 Saksframlegg Evje og Hornnes kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato 53/17 Plan- og bygningsrådet 01.06.2017 31/17 Kommunestyret 15.06.2017 Fastsetting av

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram

Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Kommuneplanens arealdel 2016-2050 forslag til planprogram Vedtak i Planutvalget i møte 11.11.15, sak 66/15 om å varsle oppstart av planarbeid og om forslag til planprogram til høring og offentlig ettersyn.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG FORSLAG TIL FORSKRIFTSENDRINGER FOR MOTORFERDSEL I UTMARK OG SØKNAD OM DELTAGELSE I FORSØKSORDNING MED SKUTERLØYPER.

SAKSFRAMLEGG FORSLAG TIL FORSKRIFTSENDRINGER FOR MOTORFERDSEL I UTMARK OG SØKNAD OM DELTAGELSE I FORSØKSORDNING MED SKUTERLØYPER. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Håkon Økland Arkiv: SAKNR Arkivsaksnr.: FORSLAG TIL FORSKRIFTSENDRINGER FOR MOTORFERDSEL I UTMARK OG SØKNAD OM DELTAGELSE I FORSØKSORDNING MED SKUTERLØYPER. Innstilling: :::

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/373-33 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 KUNNSKAPSPARK RINGERIKE FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/373-33 Arkiv: L05 OMRÅDEREGULERING NR. 0605_366 "KUNNSKAPSPARK RINGERIKE" FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM Forslag til

Detaljer

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012

Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel. Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel Jørgen Brun, Miljøverndepartementet Plannettverk, Bergen 8. november 2012 Disposisjon 1) KU av arealdelen - en del av plansystemet 2) Hva kjennetegner KU

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato. 2.gangs behandling - reguleringsplan Engsetåsen boligfelt

Utvalg Utvalgssak Møtedato. 2.gangs behandling - reguleringsplan Engsetåsen boligfelt Selbu kommune Arkivkode: 1664/131/058 Arkivsaksnr: 2015/924-26 Saksbehandler: Tormod Hagerup Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Det faste utvalg for plansaker Kommunestyret 2.gangs behandling - reguleringsplan

Detaljer

Lyngen kommune. Møteinnkalling. Lyngen Råd for folkehelse

Lyngen kommune. Møteinnkalling. Lyngen Råd for folkehelse Lyngen kommune Møteinnkalling Lyngen Råd for folkehelse Utvalg: Møtested: Møterommet i 1.etg på Rådhuset, Lyngseidet Dato: 05.11.2013 Tidspunkt: 09:00 Medlemmene innkalles med dette til møtet. Medlemmer

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. 1. Plan og utviklingsutvalget tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak:

SAKSFRAMLEGG. 1. Plan og utviklingsutvalget tilrår kommunestyret å fatte følgende vedtak: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frank Holdal Arkiv: L32 Arkivsaksnr.: 13/113 GODKJENNING AV NYE VEINAVN OG OMRÅDENAVN Rådmannens innstilling: 1. Plan og utviklingsutvalget tilrår kommunestyret å fatte følgende

Detaljer

Gjerstad kommune Møteinnkalling

Gjerstad kommune Møteinnkalling Gjerstad kommune Møteinnkalling Utvalg: Eldreråd Møtested: møterom i 1. etasje, Kommunehuset Dato: 17.03.2015 Tid: 17:00 Evt. lovlige forfall meldes til utvalgssekretær, Kai Høgbråt, tlf.: 37119750, som

Detaljer

Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune.

Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune. Innspill fra idretten og friluftsliv til samfunnsdelen, Hemne kommune. Vi har gjennomført en bred prosess, der det har vært avholdt møter om temaet i Idrettsrådet og i hovedstyret i Kyrksæterøra I.L. KIL/Hemne,

Detaljer

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388

MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 ORIENTERING OM OPPSTART AV REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 I GJØVIK KOMMUNE Plan nummer 0502 0388 GAUS AS 18. april 2016 REGULERINGSPLAN FOR MATTISRUDSVINGEN 5 OG 7 OPPSTART Side 2 av 11 INNHOLDSFORTEGNELSE

Detaljer

Saksprotokoll. 5. Planmyndigheten vurderer at reguleringsplanforslaget ikke strider mot naturmangfoldslovens 7 og dens prinsipper i 8 til 12.

Saksprotokoll. 5. Planmyndigheten vurderer at reguleringsplanforslaget ikke strider mot naturmangfoldslovens 7 og dens prinsipper i 8 til 12. Arkivkode:,, Saksprotokoll Behandlet i: Planutvalget Møtedato: 13.04.2016 Sak: 12/16 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 15/2399 Journalpost: 5695/16 Tittel: SAKSPROTOKOLL - DETALJREGULERINGSPLAN FOR

Detaljer

OPPSTARTSMØTE MØTEREFERAT REGULERINGSPLAN I LØDINGEN KOMMUNE

OPPSTARTSMØTE MØTEREFERAT REGULERINGSPLAN I LØDINGEN KOMMUNE OPPSTARTSMØTE MØTEREFERAT REGULERINGSPLAN I LØDINGEN KOMMUNE 1.1 Sted og dato for oppstartmøte: Sted: Lødingen Rådhus Dato: 26.06.12 1.2 Deltakere på møte: Fra utbygger/forslagsstiller: Per Harald Christensen

Detaljer

Saksframlegg. Evje og Hornnes kommune

Saksframlegg. Evje og Hornnes kommune Evje og Hornnes kommune Arkiv: 50/6 Saksmappe: :2011/554-5 Saksbehandler: :JHO Dato: 29.12.2011 Saksframlegg Evje og Hornnes kommune Utv.saksnr Utvalg Møtedato PS 6/12 Plan- og Bygningsrådet 27.01.12 Detaljreguleringsplan

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 42/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 42/ Side 1 av 5 sider Meråker kommune Arkiv: 2016001 Arkivsaksnr: 2016/98-7 Saksbehandler: Bjørn Gunnarsson Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 42/16 02.06.2016 Planid 2016001 Reguleringsplan

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Planlagt behandling: Planutvalget 08.10.14. Administrasjonens innstilling:

SAKSFREMLEGG. Planlagt behandling: Planutvalget 08.10.14. Administrasjonens innstilling: SAKSFREMLEGG Saksnr.: 05/923-90 Arkiv: PLNID 20050008 Sakbeh.: Renate Mienna Olsen Sakstittel: VEDTAK AV DETALJREGULERING FOR BOLLOSETER HYTTEFELT - OMRÅDE UNTATT RETTSVIRKNING Planlagt behandling: Planutvalget

Detaljer

Saksframlegg. Førstegangsbehandling - Reguleringsplan for Smedsanden, Ytre Åros - GB 20/1 m.fl.

Saksframlegg. Førstegangsbehandling - Reguleringsplan for Smedsanden, Ytre Åros - GB 20/1 m.fl. Søgne kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2008/1550-18106/2011 Saksbehandler: Stig Erik Ørum Dato: 14.06.2011 Saksframlegg Førstegangsbehandling - Reguleringsplan for Smedsanden, Ytre Åros - GB 20/1 m.fl. Utv.saksnr

Detaljer

DETALJREGULERING RUSTEHEI

DETALJREGULERING RUSTEHEI DETALJREGULERING RUSTEHEI Froland kommune FORSLAG TIL PLANPROGRAM Forslagstiller: Ivan Strandli Utgave 1: 8. Mai 2012 Innhold 1. FORKLARING... 3 Planprogram... 3 Planbeskrivelse og konsekvensutredning...

Detaljer

Lyngen kommune, den 31.08.06. Werner Kiil /sign/ ordfører Hans Petter Myrland ass.adm.sjef

Lyngen kommune, den 31.08.06. Werner Kiil /sign/ ordfører Hans Petter Myrland ass.adm.sjef Lyngen kommune Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Kommunestyresalen Dato: 08.09.2006 Tidspunkt: 10:00 Medlemmene innkalles med dette til møtet. Medlemmer som måtte ha gyldig forfall og/eller

Detaljer

Planprogram for kommunedelplan

Planprogram for kommunedelplan Planprogram for kommunedelplan for Kulturminner i Berg kommune, 2014 2019 Fastsatt av kommunestyret den 16.09.2014 k-sak 37/14 1 Forord I planprogrammet for kommuneplanen, vedtatt av kommunestyret den

Detaljer

NI BOLIGTOMTER I TILKNYTNING TIL GRÅÅSEN FORSLAG TIL PLANPROGRAM

NI BOLIGTOMTER I TILKNYTNING TIL GRÅÅSEN FORSLAG TIL PLANPROGRAM NI BOLIGTOMTER I TILKNYTNING TIL GRÅÅSEN FORSLAG TIL PLANPROGRAM Detaljreguleringsplan for NI BOLIGTOMTER I TILKNYTNING TIL GRÅÅSEN 27. november 2014 1 FORORD Bygghuset AS er på vegne av grunneier av eiendommen

Detaljer

Til stede: Fra utbygger og forslagsstiller/fagkyndig Tlf. E-post Odd Mareno Bæverfjord 41570569 omb@suconsult.no John Magne Bæverfjord Erik Bredesen

Til stede: Fra utbygger og forslagsstiller/fagkyndig Tlf. E-post Odd Mareno Bæverfjord 41570569 omb@suconsult.no John Magne Bæverfjord Erik Bredesen Møtereferat Møtedato: 24.11.2015 Referat dato: 26.11.2015 Sunndal kommunes saksnr.: 2015/21920 Planident: 20151120 Sted: Sunndal rådhus Tema: Reguleringsplan for Rådshammaren massetak - oppstartmøte Referent:

Detaljer

Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune

Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Revidert 16.10.2013 Planbeskrivelse reguleringsplan for Holten gnr. 206, del av bnr. 3 i Bodø Kommune Planlegger Viggo

Detaljer

Kåring av Årets friluftslivskommune 2015

Kåring av Årets friluftslivskommune 2015 Nedre Slottsgate 25, 0157 OSLO Tlf 23310980 Org.nr. 971 262 834 www.norskfriluftsliv.no post@norskfriluftsliv.no Til Friluftslivets år kommuner v/ordfører Oslo, 26.5.2015 Kåring av Årets friluftslivskommune

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 7 Arkivsak: 10/3036-32 SAMLET SAKSFRAMSTILLING ENDRING AV REGULERINGSPLAN FOR KVARTAL 26 OG 28 - SLUTTBEHANDLING Saksbehandler: Johanne Aasnæs Sørum Arkiv: PLN 064001 Saksnr.: Utvalg Møtedato

Detaljer

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Karl Halfdan Botngaard MEDL LYKRL

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Karl Halfdan Botngaard MEDL LYKRL Lyngen kommune Lyngen levekårsutvalg Møteprotokoll Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: 07.02.2013 Tidspunkt: 09:00 13.30 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Liv

Detaljer

Sluttbehandling av detaljregulering for Brekka, Kjerringøy

Sluttbehandling av detaljregulering for Brekka, Kjerringøy Byplankontoret Særutskrift Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 09.05.2016 34906/2016 2015/1687 L13 Saksnummer Utvalg Møtedato 16/43 Komite for plan, næring og miljø 01.06.2016 16/102 Bystyret 16.06.2016 Sluttbehandling

Detaljer

Møteprotokoll. Lyngen arbeidsmiljøutvalg

Møteprotokoll. Lyngen arbeidsmiljøutvalg Lyngen kommune Møteprotokoll Lyngen arbeidsmiljøutvalg Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: 26.05.2015 Tidspunkt: 09:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Karl

Detaljer

Lyngen kommune. Møteinnkalling. Lyngen Råd for folkehelse

Lyngen kommune. Møteinnkalling. Lyngen Råd for folkehelse Lyngen kommune Møteinnkalling Lyngen Råd for folkehelse Utvalg: Møtested: Møterommet på Lyngstunet 1.etg, Lyngseidet Dato: 03.09.2014 Tidspunkt: 09:00 Medlemmene innkalles med dette til møtet. Medlemmer

Detaljer

Våler kommunes verdsetting av friluftslivsområder - forslag til høring

Våler kommunes verdsetting av friluftslivsområder - forslag til høring Saksbehandler ArkivsakID Per Arnesen 15/539 Saksnr Utvalg Type Dato 006/17 Eldre og funksjonshemmedes råd PS 14.03.2017 014/17 Kultur og oppvekst PS 15.03.2017 021/17 Næring, miljø og teknisk PS 16.03.2017

Detaljer

Namdalseid kommune. Revidering av kommuneplan 2011-2021. Forslag til planprogram. vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010.

Namdalseid kommune. Revidering av kommuneplan 2011-2021. Forslag til planprogram. vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010. Namdalseid kommune Revidering av kommuneplan 2011-2021 vedtatt i kommunestyret 18.03.2010 i sak 9/2010. Forslag til planprogram Høringsfrist 28.04.2010 FORSLAG TIL PLANPROGRAM REVIDERING AV KOMMUNEPLAN

Detaljer

REGULERINGSPLAN BUHAUGEN VEST - BEHANDLING AV ENDRET PLAN ETTER HØRING

REGULERINGSPLAN BUHAUGEN VEST - BEHANDLING AV ENDRET PLAN ETTER HØRING RINGEBU KOMMUNE Vår referanse 08/2243-369 L12 Vår saksbehandler: Gunhild Haugum, tlf. 61 28 30 63 REGULERINGSPLAN BUHAUGEN VEST - BEHANDLING AV ENDRET PLAN ETTER HØRING Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Utvalg

Detaljer

Ny stortingsmelding om friluftsliv

Ny stortingsmelding om friluftsliv Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding om friluftsliv Erlend Smedshaug Lillestrøm, 15. mars 2016 Ny stortingsmelding om friluftsliv Forankret i regjeringens politiske plattform fra oktober 2013

Detaljer

Reguleringsplan for xxxxxxxxx Forslag til planprogram (utkast dd.mm.åååå)

Reguleringsplan for xxxxxxxxx Forslag til planprogram (utkast dd.mm.åååå) Reguleringsplan for xxxxxxxxx Forslag til planprogram (utkast dd.mm.åååå) Bilde eller illustrasjon Foto: Sissel Skjervum Bjerkehagen Forslagsstiller Utarbeidet av Forslag dd.mm.åååå 2 Bakgrunn for planarbeidet...

Detaljer

Bedre reguleringsplaner

Bedre reguleringsplaner Bedre reguleringsplaner Utforming og virkemidler: Formål, bestemmelser og hensynssoner muligheter og eksempler Tønsberg, 15. januar 2015 Hvor er vi? Nivå: Retningslinjer - programmer Midlertidig båndlegging

Detaljer

HASVIK KOMMUNE Fjellvn. 6 9593 Breivikbotn MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 47/11 11/46 REFERAT

HASVIK KOMMUNE Fjellvn. 6 9593 Breivikbotn MØTEINNKALLING SAKSLISTE. Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 47/11 11/46 REFERAT HASVIK KOMMUNE Fjellvn. 6 9593 Breivikbotn Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Rådhuset : 13.05.2011 Tid: Kl. 09.00 Det tas forbehold om eventuelle tilleggssaker Eventuelt forfall meldes til tlf. 78 45 27

Detaljer

Kommunestyret. Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret 19.10.2006 KS-06/0056

Kommunestyret. Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret 19.10.2006 KS-06/0056 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 04/00007-055 Løpenr.: 005996/06 Arkivnr.: 142 Saksbeh.: Rita Kirsebom Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 05.10.2006 FS-06/0048 Kommunestyret

Detaljer

Leka kommune Møteinnkalling

Leka kommune Møteinnkalling Leka kommune Møteinnkalling Formannskap Utvalg: Møtested: Lekatun Dato: 08.09.2015 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 951 09 887. Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed.

Detaljer

Utvalg Møtedato Utvalgssak Planutvalget /18 Kommunestyret /18. Arkivsak ID 18/82 Saksbehandler Jochen Caesar

Utvalg Møtedato Utvalgssak Planutvalget /18 Kommunestyret /18. Arkivsak ID 18/82 Saksbehandler Jochen Caesar Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Planutvalget 11.06.2018 033/18 Kommunestyret 19.06.2018 049/18 Arkivsak ID 18/82 Saksbehandler Jochen Caesar Områderegulering Ballstad havn - Fastsetting av planprogram

Detaljer

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Peggy Halvorsen MEDL LYKRF Bernt Olav Johansen (ikke meldt forfall)

Møteprotokoll. Følgende medlemmer hadde meldt forfall: Navn Funksjon Representerer Peggy Halvorsen MEDL LYKRF Bernt Olav Johansen (ikke meldt forfall) Lyngen kommune Møteprotokoll Lyngen levekårsutvalg Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: 27.01.2014 Tidspunkt: 10:00 13:15 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Liv

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Alstahaug kommune. Fast utvalg for plansaker. Møtested: Botnkrona. Møtedato: 12.06.2014 Tid: 11:00-00:00. Tilstede på møtet:

MØTEPROTOKOLL. Alstahaug kommune. Fast utvalg for plansaker. Møtested: Botnkrona. Møtedato: 12.06.2014 Tid: 11:00-00:00. Tilstede på møtet: Alstahaug kommune MØTEPROTOKOLL Fast utvalg for plansaker Møtested: Botnkrona. Møtedato: 12.06.2014 Tid: 11:00-00:00 Tilstede på møtet: Medlemmer: Forfall: aramedlemmer: Fra adm. (evt. andre): Merknader

Detaljer

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - SVINSKAUG GÅRD - DETALJREGULERING

Utvalgssak SAMLET SAKSFREMSTILLING - SVINSKAUG GÅRD - DETALJREGULERING Vestby kommune - Plan, bygg, geodata Utvalgssak Saksbehandler: Sigrun Tytlandsvik Arkiv: // 0172 Arkivsaksnr.: 07/1785 Behandling Utvalgssaksnr. Møtedato Plan- og miljøutvalget PLM -360/08 01.08.2008 Plan-

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

SAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnr.: 11/4609-11 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN SAKSFRAMLEGG Hovedkomiteen for miljø- og arealforvaltning Formannskapet Arkivsaksnr.: 11/4609-11 Arkiv: L12 OPPSTART OG FORSLAG TIL PLANPROGRAM - 0605_375 OMRÅDEREGULERING FOR NÆRING/INDUSTRI PÅ EGGEMOEN

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: L12

Hurum kommune Arkiv: L12 Hurum kommune Arkiv: L12 Saksmappe: 2016/3084 Saksbehandler: Hiwa Suleyman Dato: 25.03.2019 A-sak. Fastsetting av planprogram - Forslag til reguleringsplan Hurum Pukkverk - Hurum Pukk AS Saksnr Utvalg

Detaljer

Møteinnkalling. Utvalg: Storfjord Styret for helse og sosial Møtested: møterom 3, Storfjord Rådhus Dato: 20.10.2010 Tidspunkt: 09:00

Møteinnkalling. Utvalg: Storfjord Styret for helse og sosial Møtested: møterom 3, Storfjord Rådhus Dato: 20.10.2010 Tidspunkt: 09:00 Møteinnkalling Utvalg: Storfjord Styret for helse og sosial Møtested: møterom 3, Storfjord Rådhus Dato: 20.10.2010 Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf. 772 12 800. Forfall kan også

Detaljer

Norconsult v/terje Hanssen og Lise M. Hammervold var tilstede under behandlingen av sak 25/07.

Norconsult v/terje Hanssen og Lise M. Hammervold var tilstede under behandlingen av sak 25/07. 1 Lyngen kommune Møteprotokoll Utvalg: Levekårsutvalget Møtested: Kommunestyresalen Dato: 07.12.2007 Tidspunkt: 10:00 14:25 Følgende medlemmer møtte: Tor Petter Christensen Irene Sørensen Følgende medlemmer

Detaljer

SAMLET SAKSFREMSTILLING - NORDRE RAVNØ- REGULERING - SLUTTBEHANDLING

SAMLET SAKSFREMSTILLING - NORDRE RAVNØ- REGULERING - SLUTTBEHANDLING STOKKE KOMMUNE Arkivsaksnr.: 10/625 Arkiv: L12 Saksbehandler: Cecilie Fjeldvik SAMLET SAKSFREMSTILLING - NORDRE RAVNØ- REGULERING - SLUTTBEHANDLING Saksgang: Saksnummer Utvalg Møtedato 4/12 Hovedutvalg

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Planutvalget Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel:

SAKSFRAMLEGG. Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Planutvalget Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: IKKE RØR LINJA Saksbehandler: Ellen-Karin Kolle SAKSFRAMLEGG Sluttbehandlende vedtaksinstans (underinstans): Planutvalget Dok. offentlig: X Ja Nei. Hjemmel: Møte offentlig X Ja Nei. Hjemmel: Komm.l 31

Detaljer

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan- og utviklingsutvalget 29.10.2013 135/13 Molde formannskap 05.11.2013 103/13 Molde kommunestyre 14.11.

Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan- og utviklingsutvalget 29.10.2013 135/13 Molde formannskap 05.11.2013 103/13 Molde kommunestyre 14.11. Molde kommune Rådmannen Arkiv: 124/Q32/&30 Saksmappe: 2012/2549-42 Saksbehandler: Jostein Bø Dato: 20.10.2013 Saksframlegg Kommunedelplan Møreaksen - godkjenning Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 110/13 Plan-

Detaljer

Porsanger kommune. Planutvalget. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Pr. epost, Elektronisk møte Dato: 30.08.2012 Tid: 09:00

Porsanger kommune. Planutvalget. Møteinnkalling. Utvalg: Møtested: Pr. epost, Elektronisk møte Dato: 30.08.2012 Tid: 09:00 Porsanger kommune Møteinnkalling Planutvalget Utvalg: Møtested: Pr. epost, Elektronisk møte Dato: 30.08.2012 Tid: 09:00 Forfall meldes til offentlig servicekontor på telefon 78 46 00 00, eller pr e-post:

Detaljer

Utvalg Møtedato Utvalgssak Planutvalget /18. Arkivsak ID 18/398 Saksbehandler Jochen Caesar

Utvalg Møtedato Utvalgssak Planutvalget /18. Arkivsak ID 18/398 Saksbehandler Jochen Caesar Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Planutvalget 10.04.2018 018/18 Arkivsak ID 18/398 Saksbehandler Jochen Caesar Områderegulering Unstad - Oppstart av planarbeid - Planprogram - Høring og offentlig ettersyn

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 15/382

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 15/382 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 15/382 Dok.nr: 14 Arkiv: FA-L12 Saksbehandler: Jan-Harry Johansen Dato: 10.08.2015 REGULERINGSPLAN - FAGERLUNDVEIEN Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 081/15 Formannskapet 27.08.2015

Detaljer

Møteprotokoll. Lyngen arbeidsmiljøutvalg

Møteprotokoll. Lyngen arbeidsmiljøutvalg Lyngen kommune Møteprotokoll Lyngen arbeidsmiljøutvalg Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Lyngseidet Dato: 20.02.2014 Tidspunkt: 09:00 Følgende faste medlemmer møtte: Navn Funksjon Representerer Kjellaug

Detaljer