SVENSKA VÅXTGEOGRAFISKA SÅLLSKAPET.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SVENSKA VÅXTGEOGRAFISKA SÅLLSKAPET."

Transkript

1 SVENSKA VÅXTGEOGRAFISKA SÅLLSKAPET. Stijtat den 20 apri 1923 Adress: UPPSALA UNIVERSITETS V ÅXTBIOLOGISKA INSTITUTION, UPPSALA 5, Sverige Styrese: Ord{. Prof. G. Einar Du Rietz, v. ord{. Prof. Hugo Osvad, sekr. Fi. ie. Nis Quennerstedt, skattm. Fi. mag. Oof Rune, red. Fi.ic. Mats Wærn, kubbm. Fi.ic. Magnus Fries, ovr.: Professor Eric Huten, Docent Fredrik Hård av Segerstad, Prof. John Axe Nannfedt, Fi.ic. Gustaf Sandberg, Fi. Iie. Rof Santesson, Prof. Sven Thunmark.. Saskapet, som utgår en fortsattning av Svenska Vaxtsocioogiska Saskapet,, ar en foreningsank mean Sveriges vaxtgeogr fer och ovriga for vaxtgeografisk forskning intresserade personer; dess andamå ar att vacka, underhåhi och framja intresset for vaxtgeografien i vidstracktaste mening, sarskit utforskandet av svensk vegetation och fora, samt att havda vaxtgeografiens.staning inom svensk natur: forskning».»for detta andamå ska Si:iskapet verka b. a. gen om att anordna sammankomster och exkursioner, att utgiva en pubikationsserie, Acta Phytogeographica Suecica, viken utkommer med ett eer fera band årigen, att framja det vaxtgeografiska naturskyddet samt att arbeta for den vaxtgeografiska forskningens utnyttjande i vårt ands naringsiv.»

2 ACTA PHYTOGEOGRAPHICA SUECICA 25 SNØLEIEVEGETASJONEN I OVII(SF JELLENE. AV OLAV GJÆREVOLL (Trondheim) Engish Summary: THE SNOWBED VEGETATION OF MTS OVIKSFJELLEN, JÅMTLAND, SWEDEN UPPSALA 1949 ALMQVIST & WIKSELLS BOKTRYCKERI AB

3

4 I nhodsiste. (List of Gontents.) Forord (Preface) Områdets naturige beskaffenhet (The district investigated) Terminoogi (Terminoogy) Metodikk (Methods) Oversikt over snøeievegetasjonen i Oviksfjeene (Main features of the snowbed vegetation of Mts Oviksfjaen) Beskrivese av en de kartagte snøeier, med karter (Description of some mapped snowbeds, with maps) Sosiasjonsanayse (Anaysis of sociations) I. Forbund: GryptogrammoAthyrion apestris (Aiance: GryptogrammoAthyrion apestris) Athyrium apestre sosiasjon (Athyrium apestre sociation) IL Forbund: N ardetogaricion rigidae a. Assosiasjon: N ardetum chionophium ; Apin N ardus stricta sosiasjon b. Assosiasjon: AnthoxanthoDeschampsion fexuosae Lycopodium apinum Deschampsia fexuosa Dicranum fuscescens sosiasjon Deschampsia fexuosa Anthoxanth m odoratum sosiasjon Achemia pina Deschampsia fexuosa sosiasjon c..!_ssosiasjon:.garicetum rigidaelachenaii I. Forbund: GassiopetoSaicion herbaceae Gassiope hypnoides sosiasjon Saix herbacea Kiaeria Starkei sosiasjon Gnaphaium supinum Kiaeria Starkei sosiasjon IV. Forbund: Poytrichion norvegici a. Assosiasjon: Poytrichetum norvegici Kiaeria Starkei sosiasjon

5 4 b. Assosiasjon:.Antheietum Antheia Juratzkana Gymnomitrium varians sosiasjon Autøkoogisk de (Autecoogy) Karpanter (Vascuar pants) : 80 Moser (Mosses) Liste over benyttet itteratur (Literature cited) Summary

6 , Forord. Føgende arbeid er basert på fetundersøkeser utført i Oviksfjeene i Jamtand.sommeren Grunnen ti at nettopp dette område be vagt, var at jeg ved denne tid opphodt meg i Sverige som fyktning og adde derfor bare adgang ti de fjeområder som å utenfor den miitære grensesone. Denne sone som var minimum 50 km bred, stengte storparten av den svenske fjeverden for meg. Egentig hadde jeg tenkt å komme ti Syene eer deres nærhet for å fa et niere variert fet, men ae anstrengeser i den retning var misykkede. Etter forsag fra min gode venn og ærer, professor G. EINAR Du RIETZ, reiste jeg så ti Oviksfjeene. Du RIETZ mente at sev om området var ensformig, vie det aikeve være fordeaktig å ta som et første undersøkesesfet. Jeg har n1er enn en gang prist dette gode råd. Undersøkesene startet jeg så tidig som den 20. juni for derved å kunne føge den siste de av snøsmetinga, og da jeg avsuttet, var vegetasjonen på snøeiene i fut for. Jamførende undersøkeser og undersøkeser over andre snøeietyper har jeg utført i Tornetraskområdet samme år. Der fikk jeg stifte bekjentskap med ))sure)) snøeier på Katteråive (Riksgransfjaet) og kaksnøeier på Nuoja, Låktatjåkko og Vassitjåkko. I denne periode hadde jeg den gede en de av tiden å kunne være sammen med professor G. EINAR Du RIETZ, bryoogen fi. dr. HERMAN PERSSON og den danske ichenoog og grønandsforsker dr. PAUL GELTING. Sommeren 1945 utførte jeg fetarbeider i et område med kvartsrik gimmer: skifer på fjeene J?igerkampen, Trikokkhø og Snøfonnhø på Dovre og på Tronfje i Østerdaen (oivinserpentinstein og gabbro). Det svenske materiaet be bearbeidet på Vaxtbioogiska Institutionen i Uppsaa vinteren Professor Du RIETZ sørget for at jeg fikk de aer beste arbeidsmuigheter i min andfyktighet. Jeg har sev utført storparten av bestemmesesarbeidet. Fi. dr. HERMAN PERSSON har gått gjennom en de av materiaet for sektene Cephaozia og Lophozia og kontroert noen av mine bestemmeser av badmoser. Dr. PAUL GELTING har gjort det samme med en he de avprøver. Ved avsutningen av dette ie arbeid vi jeg få rette en hjerteig takk ti dem son1 har gjort det muig for meg å arbeide med disse probemer. Det er i før te rekke mine ærere, professorene G. EINAR Du RIETZ og RoLF NoRDHAGEN. De har begge vist den aer største interesse for mitt arbeid og på ae måter gitt meg en verdifu og inspirerende hjep. Manuskriptet er gjennomgått av professor Du RIETZ og fi. dr. STEN.AHLNER og jeg takker dem for at strev med det. Enn videre min varmeste takk ti

7 6 Svenska Vaxtgeografiska Saskapet som ved sin formann, professor Du RIETZ, tibød seg å trykke arbeidet. Ti sutt en takk ti fi. dr. HuGo SJORS for mange gode råd både under paneggesen og bearbeidesen, ti universitetsstipendiat EILIF DAHL som ga meg ideen ti arbeidet, og ti cand. fio. KNUT MYKLAND for korrekturesning.. Med hensyn ti nomenkaturen ha jeg for karpantenes vedkommende fugt NoRDHAGEN: Norsk fora (1940). For badmosenes vedkommende C. JENSEN: Skandinaviens badmossfora (1939) med føgende unntak: Kiaeria Starkei = Dicranum Starkei. K. facata = D. facatum. Rhytidiadephus triquetrus = Hyocomium triquetrum. For evermosenes vedkommende har jeg stort sett fugt HANS BueR: Suomen maksasammaet (1936) og for avene Lunds botahiska forenings forteckning over Skandinaviens vaxter, 4 (MAGNUSSON 1937). Fotogra ene er tatt samtidig med undersøkesene. Trondheim, Vitenskapsseskapets Museum, september

8 7 Områdets naturige beskaffenhet. Oviksfjeene er Kjøens østigste utøpere i den sydige de av Jamtand. for disse strekker seg det store jamtandske siurområdet '.omkring Storsjon. Øst Toppene er ikke høye, Vasterfjaet 1159 m, Drommen 1140 m, Fakfångarfjaet 1190 m, O sterfjaet 1179 m og Storfjaet 1250 m. Aikeve virker disse fjeene meget imponerende, særig når en kommer over Storsjon fra O stersund, idet de reiser seg opp fra de åge myr og skogsområdene omkring. Det er fje med avrundede former uten spisse topper. Fjeene er ett tigjengeige fra Bydaen, en dyp gjennombruddsda meom Vasterfjaet og Drommen. Dromniens nordside er meget bratt, eers er oppstigningene ette. undersøkesene pågikk. hård. Bydaen Turiststation be da derfor brukt som hovedkvarter mens Fjegrunnen består av en egen sort kvartsitt kat Ovikskvartsitt. Den er meget H6GBOM (1920) kaer den båkvarts og beskriver den som >>en gasig och vanigen tydigt kornig, något båaktig mork kvartsit eer kvartsitsandstem>. Bare på et sted er det noe bøtere fje, nemig ved Dromskåran, et mektig kanjoninnhogg i Drommen, dannet under isavsmetingen. Fjeene er meget tørre. Når a snø er tint bort, er det vanskeig å finne vann her. En må angt ned i fjeskråningene for å finne et oppkomme. Et tørt kvartsittfje gir ikke store øfter med hensyn ti vegetasjonen. FL. BEHM skriver fra en botanisk reise i Oviksfjeene i 1876: >>Vaxtskorden har bef ganska ringa, ithy att fjeet var endast en stenkump, på vars hjessa voro kringstrodda stora stenbock och mean dessa utgjordes jordagret af grovt grus, uti hviket några jungartade vaxter nedtrangt sina spada rotter.>> Det foreigger ingen nedbørsmåinger fra Oviksfjeene, men jeg tar med taene fra Storien og O stersund. stedene. Middes nedbør (BooBERG 1930). (Medium precipitation ) Oviksfjeene igger så noenunde midt meom disse Des. febr. Marsmai Juni Sept. A ret aug. nov. Storien Ostersund Heer ikke foreigger det noen temperaturobservasjoner fra området. Jeg tar med noen ta fra Storien, Duved og O stersund. Taene gjeder middetemperaturen (RAMBERG 1908). (Medium temperature )

9 8 Fig.. Drammens bratte nordside med Vasterfjaet i bakgrunnen. Nede i dabotnen Bydaen Turiststation som var hovedkvarter under undersøkesene. The steep northern sope of Dro mm en. Bydaen Tourist Station in the bottom of the vae y. Fig. 2. Drammens nordside med Dassjon i forgrunnen. Dromskåran ti høyre på bidet er en tørragt isevskanj<?n. Akkumuasjonsterrasser ved munningen. Strandinjer i Drammen. Drommen, northern side, Lake Dassjon in the foreground. On the right Dromskåran, a canyon formed during the meting of the inand ice. Accumuation terraces at the mouth. Shoreines in Drammen.

10 9 Fig. 3. Typisk terreng på FakfångarfjiHet. Fakfångarfjaet, typica terrain. Høyde Jan. Febr. Mars Apr Mai Juni Storien ,4 8,3 6,5 1,3 +2,9 +8,7 Duved , 1 8,8 5,8 +0,1 + 10,3 Ostersund ,5 8,3 5,2 +0,8 +5,6 + 11,7 +4,6 Jui Aug. Sept. Okt. Nov. De c. Året Storien ,5 +6,6 +0,9 4,1 7,5 +0,4 Duved ,2 + 10,9 +7,2 + 1,3 4,0 8,7 +0,9 Ostersund ,5 + 11,9 +8,1 +2,6 2,5 7,7 + 1,9 +9,7 Terminoogi. Jeg har hodt meg ti inndeingen av asjiktsamfunnene (Du RIETZ 1942 c), sosiasjon, assosiasjon og forbund (Amsterdamkongressen 1935). På snøeiene bir det ofte bare tae om ett sjikt da urtesjikt og botnkryptogamsjikt faer sammen. Sosiasjonen er asjiktsamfunnenes minste enhet. En sosiasjon begrenses

11 O Fig. 4. Fakfångarfjaet sett fra vest. Fakfångarfjaet, view from the west. Fig. 5. Fra Dorrsjoarna i den sydigste de av Oviksfjeene. 'rhe akes Dorrsjoarna, southern part of Oviksfjaen.

12 11 etter dominans. Arten eer artene som gir navn ti den, ska være tydeig dominerende og i mengde overstige de andre tiistedeværende artene. Assosiasjon: En eer fere sosiasjoner danner en assosiasjon. Det som knytter fere sosiasjoner sammen, er indikatorsartene. Forbund: Assosiasjonene suttes sammen ti forbund og forbundene igjen ti ordener. Også her er indikatorsartene avgjørende. Skieart: En art som inngår i ett samfunn, men som het eer nesten het er borte fra et annet, er en skieart. Et spesiatifee har vi når en skieart er begrenset ti ett eneste samfunn, da kaes den for edeart. En art som opptrer i stor mengde og derved setter sitt preg på samfunnet, kaes en do min ant. En art som i et sainfunn er meget regebundet ti stede innen et ikke atfor snevert område, kaes en konstant. Metodikk. Da jeg den 20. juni ankom ti OviksfjeUene, å det atskiig snø igjen. De første dagene be brukt ti rekognoseringsturer. Jeg vagte da ut ca. 30 større og mindre snøfonner som undersøkningsfet. Hvis snøfonn ene å i en botnformig forsenkning i terrenget, be snøranden overat avmerket med pinner og steiner. Var det en fonn av den ange smae typen som igger i køfter og bekkedaer i fjeskråninger, be øvre og nedre snørand merket av. Videre aget jeg en kartskisse over fetet og regnet ut fonnens omtrentige størrese. En de av kartene er tatt med i dette arbeid. På disse er avmerket de viktigste sosiasjonsdannende panter. I dagboken noterte jeg ned noe om vegetasjonen i fonnens umiddebare nærhet. Fotografier be også tatt. Fetene be så besøkt med noenunde jevne meomrom og for hver gang be snøranden avmerket på nytt. Fra den sonen som meom hvert besøk var bitt snøfri, be det satt opp en artsiste, pantenes spiring notert iksom også senere bomstringens begynnese. Å vmerkingen av snøranden be ført inn på kartet sik at forbindesen meom snødekkets varighet og vegetasjonen senere kunne aveses. Fuktighetsforhodene fikk sin pass i dagboken og ikes å øvrige stedsøkoogiske faktorer. Så snart snøeiet var snøfritt, tok jeg prøver av botnkryptogamene og bestemte disse, b. a. ved hjep av et medbragt fetmikroskop. På for:hånd hadde jeg aget preparater av snøeiemosene for å kunne ha som sammenikningsgrunnag. Takket være denne metode kunne ruteanaysene gå ganske hurtig.. Ruteanaysene var den siste de av undersøkesen som be utført. Snøeiene hadde da vært snøfri så enge at jeg antok at ae arter som hørte heime der, hadde spiret. I tiden meom avsmeting og ruteanaysering benyttet jeg. tiden ti artsanayser. Ved siden å sammenikne artsistene fra hvert snoeie med ruteanaysene fra det samme, kunne en se om ae artene var kommet med i rutene.

13 . 12 Fig. 6. Snøforhodene 27. juni I forgrimnen en ang sma snøfonn på esiden av en rygg på Vasterfjaet. I bakgrunnen Fakfångarfjaet med en he de snøfonner. Bydaen igger i meom. Snow conditions on the 27th of J une For sosiasjonene har anaysemetoden vært å bestemme dekningsgraden ved hjep av den HULT SERNANDERske skaa, det vi si: arten dekker av prøvefaten ved dekningsgrad 5: >1/2 4: 1/4/2 3: 1/41/8 2: 1/81/16 1: < 1/16 Metoden gir kanskje ikke så absoutt objektive vurderinger, det er ikke atid ett å avgjøre 2 eer 3. Men sev ende feibedømmeser behøver ikke være så farige, da konstansprosenten ikke forandres. Metoden er tidsbesparende, det eneste jeg har å innven e imot den, er at jeg savner en dekningsgrad 6. Denne skue da angi en dekning meom og 3/4 av ruten, mens 5 skue få intervaet meom 3/4 og 1/2 Jeg synes spranget er for stort som det nå er, ruter som fysiognomisk sett er het forskjeige, kan i anaysetabeen se ike ut. Innføringen av + og titaer meg ikke. For enkete sterie eksemparer har jeg benyttet tegnet +. For botnkryptogamenes vedkommende har jeg tatt med rikeig materiae i prøveposer fra hver rute og siden kontrobestemt dette. Det har da ofte hendt at jeg har funnet arter som ikke kom med i fetanaysen. Det gjeder særig en art som Cephaozia ambigua. Denne evermosen er jo så iten at en oppdager de tynne trådene først når en får moseprøven under en sterk upe eer et mikroskop.. Sev om da dekningsgraden ikke er avgjort i fet, har jeg aikeve gitt vedkommende art i tabeen.

14 13 R utestørresen har vært m 2 ved. undersøkesen av bregnesnøeiene, eers 1/4.m2. Denne siste rutestørrese be jeg tirådd å " )ruke av professor Du RIETZ og fere av Uppsaabotanikerne. Jeg fant også at den passet godt i Oviksfjeene hvor snøeiene har reativt iten utbredese. Særig gjadt dette Achemia apinasosiasjonen. Denne sosiasjon opptr r fragmentarisk meom tuer og forhøyninger i den tidigst utsmetede deen av snø eiene. Likeså passet 1/4 m 2 godt på mosesnøeiene der det er vanskeigere å se tydeige grenser meom sosiasjonene. På Carex rigida heiene i Oviksfjeene spier ru:testørresen iten roe da homogeniteten er ytter s t stor. ' V e d 1/4 m2 ruter oppnår en ikke så mange arte( pr. rute sorri ved_ m2 r uter, men homogeniteten bir større og det synes jeg er det avgjørende. Det viste seg ved å ta 5 ruter a 1/4 m2 fra hver bestand, k ' o m praktisk tat ae arter med, d et vi si: minimumsareået var nådd: Fra de undersøkte feter er en rekke jordprøver bitt tatt. Disse er i de feste tifee tatt fra rotsjiktet. Jord prøvene be først ufttørket og siden oppbevart på parafinerte pappbokser. Vannstoffjonekonsentrasjonen har jeg sev bestemt eektrometrisk ved hjep av rørpotentiometer (gasseektrode). Framgangsmåten var føgende: 5 g jord be tisatt 60 g destiert vann på en Erenmeyerkob e. Hver prøve be rystet minutt 5 ganger med ca. 15 n1in. meomrom. Deretter fikk. den stå i 24 timer. før ph be måt. Den benyttede pufferoppøsning hadde ph = 5,0. Jord prøvene be.også benyttet _ti å bestemme. h u musinnhodet i rotsjiktet. Jorden be da først tørret i varmeskap ti konstant vekt og siden be ae organiske stoffer gødet vekk. På en rekke steder undersøkte jeg jordbotnens sammensetning ved å grave het ned ti ur og berg. De forskjeige jordags tykkese be måt og en iten skisse aget fra hvert sted. Angående terminoogien har jeg benyttet føgende termer: Førne er de ennå ikke formudete deer av panterester som særig i Athyrium apestre samfunn danner et ag ovenpå den egentige jorden. R å.h u mus er det mørke jordag som er rikt på organiske stoffer og hopvevet av røtter. Den er seig fordi den innehoder kooidpartiker. Mu d er banding av humuspartiker og minerajord. Denne er mindre seig. og mere kornet fordi den i mindre grad innehoder kooidpartiker idet disse ti des er utfet. Konstai:tsdiagram. I tisutning ti hver sosiasjons anaysetabe er konstansprosentep. (K %) og den midere dekningsgrad (D) for hver art regnet ut. På grunnag av konstansprosenten er konstansdiagram tegnet opp. Artene er det opp i 10 grupper og generee konstanter er de som tihører gruppen %. Det er tegnet 2

15 i5 Beskrivese av en de kartagte snøeier. Snøeie D. Vasterfjaet. Beiggenhet rett mot syd. Høyde over havet 1050 m. Svak hening, størrese ca. 500 m2 Ved første besøk 27/6 var det ite utsmetet, bare en sma Nardus stricta ring var kommet ti syne. Innti 1/7 hadde nedre snørand trukket seg tibake 2 m. Den nedre deen som å fatt ti, stod under vann. I øverste de noen små bestand av Athyrium apestre. For øvrig var det bare Nardus som viste seg.. Den 18/7 var fetet snøfritt. Den sist utsmetede deen bestod av våt grus, det hee var så øst at det var vanskeig å bevege seg der uten å synke dypt nedi. I Nardusbestanden vokste itt Empetrum, dessuten Vaccinium myrtius, Lycopodium seago, L. apinum, Oarex brunnescens og Sphagnum compactu!fi'. I visse ave soner hvor N ard us manget, dominerte Carex rigida og Saix herbacea, den siste hodt nå på å fode ut sine bad. I den aer sist utsmetede deen dominerte et mørkt mosedekke bestående av Antheia Juratzkana, Lophozia apestris, L. Wenzeii, Cephaozia ambigua, Dicranoweisia crispua og Drepanocadus purpurascens..av disse igjen var det mest av den sistnevnte. I den deen hvor smetevannet stagnerte, vokste ETiophorum angustifoium sammen med Scapania paudosa. I den grusete deen viste jordbunnsprofien rett og sett grus oppbandet med en fin grågu sand, nesten eiraktig, 20 cm dyp. I Eriophorumbestanden var det øverst 34 cm humus og deretter fugte den samme sand og grus. Bare i små fragmenter på sidene av den grusete deen stakk Saix herbacea og Gnaphaium supinum fram. N ard us stri eta bestanden viste som jord profi:. O cm mørk råhumus ',,.. ::.... O cm grågu sand Grus Profi.

16 16 D ' ' '. t!' ff. " N 5 / / /,/1 / / / / 8 J

17 " 'A. 18 \ \ J ', \ \ ' : 1 \ \ t :::",. \ w o... :{ C)+ o ' o_ if ' (J d E e t E.! 1 d O) ;.:::.: 1 CF { d \J).r; r (!), ' t (.:a 8.. d.;;..._ ;: i :! 2 E' i c: " :t :n 1: Er E :1 1 i E 1 t Er d c o... d :di 5 a: { i r ' E :! 1. 1 in <;., :2. i i: J " (J u...

18 Den nedre de av snøeiet.og tidigst utsmetet var en N ardusbestand. Med N ardus fugte Carex rigida, C. brunnescens, Deschampsia fexuosa, Anthoxanthum odoratum, Poygonum viviparum, Soidago virgaurea, V accinium myrtius, Trientais europaea, Lycopodium dpinum og L. seago. I nærheten av N ardussonen var det en iten forhøyning framkommet ved teeskyting. Her dominerte Cassiope hypnoides. I skråningen på begge sider et, Saix herbacea Gnaphai tm supinum samfunn. Her og der var det søvgrå striper og fekker hvor Gnaphaium dominerte. Sidene i snøeiet tørker fort inn etter at snøen er gått bort, ni en i og etter regnvær kommer det ganske meget vann sigende ti fra båbærheiene omkring. Nettopp i de fet hvor dette tisigende vannet samer seg, ser Gnaphaium ut ti å dominere over Saix herbacea. Sam en med Gnaphaium vokste stort sett de artene som er oppregnet fra Achemia :apina ' bestanden. Botnsjiktet var ite homogent,. men det var i første rekke preget av Poytrichum norvegicum, Kiaeria Starkei og Lophozia apestris. Lavene var meget sparsomt tistede. En jordprofi viste fra Gnaphaiumbestanden: 19 Meget tynt ag råhumus O cm mørk bandingsjord 23 cm sand Grus Profi 2. I den senest utsmetede deen et fanerogamfritt samfunn. Hvor forhodene er noenunde stabie, det vi si ikke for meget erosjon, teeskyting eer øs grus, dominerer Poytrichum norvegicum og Kia.eria Stqrkei, forøvrig er det Antheia Juratzkana og Gymnomitrium varians., Der hvor uren bare har et ganske tynt ag av jordsmqnn ovenpå, er det rikeig med Rhacomitrium faseicuare. Forøvrig viste _moseprøvene Peurocada abescens, W ebera commutata, Lophozia apestris, Scapania paudosa, Corwstomum tetragonum, Moerckia Byttii og Poytrichum apinum. Av aver meget sparsomt Soorina crocea, Ochroechia frigida, Cadonia beidifora og C. eongata. Den 22/7.å det ennå en ganske stor snøfekk i den uraktige deen. Omkring denne var det et bete med vegetasjonsfri grus. Seve uren var og så vegetasjonsøs.

19 20 Snøei.e F O 2 4,! tom. N ( S Snøeie F. Vasterfjaet. Høyde over havet ca m. Beiggende i en forsenkning på. vestsiden av Vasterfjaets topp. tørrese ca m2 Svak hening mot vest. Snøraṇden avmerket ved første besøk den 24/6. I snøkanten såes da Lycopodium apinum. Ved smetevannsbekken nedenfor stod det mengder av A.chemia apina. Innti den 1/7 hadde det smetet fram et 4 meter bredt bete i den øvre og nedre kant. Den nedre sone innehodt N ardus med små A.thyrium apestre fragmenter i det itt småtueformede terrenget. Meom tuene var det mange grasøse

20 21 fekker med Oephaozia ambigua. Innti 10/7 hadde nedre snøkant trukket seg tibake ytterigere 12 m. I denne sone fantes bare enkete strå og tuer av N ardus. Forøvrig Saix herbacea, Rumex acetosa, Gnaphaium supinum, Oarex rigida, Rubus chamaemorus, A.nthoxanthum odoratum, Kiaeria Starkei (ferti), Poytrichum norvegicum, Peurocada abescens og Antheia Juratzkana (nærmest snøen). Den 19/7 var fetet nesten snøfritt. Saix herbacea dannet en tett matte over store deer. De andre panter som fugte med den, var sparsomt tistede: Gnaphaium supinum, G. norvegicum, Deschampsia caespitosa, Sibbadia procumbens, Oarex rigida og Hieracium apinum (co.). Foruten de ovenfor nevnte mosene, var disse tistede: Lophozia apestris, Barbiophozia ycopodioides, Oephaozia ambigua, Webera nutans, Poytrichum apin'tm og Oonostomum tetragonum. Lavene var meget sparsomt tistede: Stereocauon paschae (co.), Oetraria isandica, C. Deisei, Oadonia beidifora og O. eongata. Jord botn profien her viste podsoering: 5 cm råhumus med Saixstammer og røtter :. '\ 34 cm kvit eiraktig sand 10 cm brun sand med småstein Grus Profi 3. Her som i snøeie E, er det Gnaphaiumfragmenter overat bandt Saixbestandene både i bakkene hvor det tørker sterkt ut, og dessuten der hvor teen setter jorden i bevegese. I den uraktige deen atskiig Athyrium apestre. På sidene nærmest båbær heiene en Deschampsia fexuosa A nthoxanthum sosiasjon. Deschampsia fexuosa dominerte, konstanter forøvrig på 1/4 m2: Anthoxanthum odoratum (som sjeden når høyere enn ti dekningsgrad 2), Saix herbacea og Oarex rigida. Jevnt spredt: Oarex brunnescens, Gnaphaium supinum, Lycopodium apinum, Trientais europaea og V ioa bi fora. Botnsjiktet viste dominans av Barbiophozia ycopodioides, forøvrig var det rikeig av Kiaeria Starkei. Lavene var de foran nevnte artene. Snøeie G. Vasterfjaet. HØyde over havet m. Størrese ca m2 I den øvre de svak hening, i den nedre noe sterkere. Snøeiet går ned mot et ite tjern. Der hvor heningen bir større, dees fonnen i to deer. Den nedre er ca. 75 m bred

21 22 og 300 m a, ng og går het ned ti tjernet rett mot syd..i øst er det en bratt hammer ned mot fonnen. Den 27/6 var det! angs vestsiden smetet fram. et N ardusbete. Het nede. ved tje rnet hvor det var våtest, dominerte Lycopodium apinum. Denne bestand gikk over i. en Empetrumhei, mens det. utenfor Nardusfetet var båbærhei. Innti 4/7 øvre snør and tibake 20 m. Mer Nardus var smetet fram og dessuten et Saix herbacea fet. Den 15/7 var den øvre havde snøfri, mens det i den nedre å atski ig igjen. I den nevnte Lycopodiumbestand en notertes nå Betua nana, Saix herbacea, Vaccinium myrtius., Carex rigida, C. brunnescens, Juncus trifidus, Soidago virgaurea, N ardus stricta og Lycopodium seago.. På små avsatser i den nederste de av ham meren såes sm å frodige bestand av Sibbadia procumbens. Nedenfor var noe av uren bar og på små fekker innim eom steinene vokste Saxifraga stearis, Car ex rigida, Gnaphaium supinum, J uncus bigumis og Poytrichum norvegicum. Soid AntheiaGymnomitriummatte. N ardus sonen innehodt de samm e ar ter som nevnt fra andre snø eier. Grasmatten var ikke samm enhengende, fekk vis hvor sm etevann og regnvann bir. stående en stund, viker N ardus fustendig og overater området ti Saix herbacea og Carex rigida.. I den deen som smetet ut i sutten av juni, va; r det store mørke partier på noen svake forhøyninger i terrenget meom N ardusbestandene. Her dom inerte Saix herbacea med et meget sterkt innsag av Lycopodium apinum. Konstante r på 1/4 m2 var forøvrig de vanige: Carex rigida, Deschampsia fexuosa, Hieracium apinum, Vaccinium myrtius (steri), Poytrichum apinum, Kiaeria Starkei, Webera nutans, Cetraria isandica, Cadonia beidifora og C. eongata. Eers var disse tistede: Lycopodium seago, Loiseeuria procumbens (steri) og Empetrum (steri). I det >>renere>> Saix herbacea sam fun net vokste dessuten Conostomum tetragonum, Poytrichum norvegicum, Rhacomitrium fascicuare, Oigotrichum incurvum (med sporofyt), Peurocada abescens, Antheia Juratzkana, Ochroechia frigida, Cadonia coccifera, Stereocauon pasch.ae og Soorina crocerx. Jord profien viste: Meget tynt ag råhumus 20 cm grå bandingsjord Grus Profi 4.

22 23 E c <!'< o \ '" '. 0:.; j

23 24 Fig. 8. Snoeie H på Vasterfjaet fotografert den 27. juni Vasterfjaet, snowbed H, on the 27th of June Her som eers viste det seg at på den sist utsmetede deen med øs grus vokste A ntheia J uratzkana og Gymnomitrium varians. På et vått sted, men med ganske fast underag, viste en moseprøve: Dominerende: Drepanocadus purpurascens og Peurocada abescens. Spredt: W ebera commutata, Lophozia W enzeii og L. incisa. Snøeie H.. Va terfjaet. Et stort snøeie som går angs hee den øvre sydige de av Vasterfjaet het opp ti toppen. Utsmeting skj edde ca. 20. jui; det vi si at det yar et av de siste områder som be snøfri på Vasterfjaet og det ti tross for at det å rett mot syd. Snøeiet viste det samme bide som de før omtate. Det innehodt en rekke fytjordsvaker med dominans av Gnaphaium supinum. På små kammer som stikker opp i fytjordsområdet og som derfor har fast grunn, vokste det store mengder av Lycopodium apinum. Mosesamfunnet viste store mengder av Andreaea Byttii. Dessuten Kiaeria Starkei, K. facata, Rhacomitrium fascicuare, R. sudeticum, Poytrichum norvegicum, Peurocada abescens, Antheia Juratzkana, Gymnomitrium varians og G. concinriatum. Snøeie I. Drommens nordside Høyde over havet 1050 m. Beiggenhet omtrent rett mot nord med sterk hening i den øvre de, svakere i den nedre. En snøfonn på ca m2 å den 26/6. Et mindre område nedenfor var gjennomvått av smete

24 25 (U_ \ <;U_., i ' (!.C ' '\., t' } i "'. i J :i, z. 45 L CL. L L Q) G; ] (L T),..r: (L d u

25 26 Fig. 9. Om sommeren samer reinfokkene seg på de få fonnene som igger enge. Snøen virker avkjøende på msektene så reinen får være mere i fred. Dessuten virker den også sevføgeig avkjøende på reinen sev. Jui Reindeers on a snowdrift. Juy vann som her ikke kunne synke ned så fort. Lycopodium apinum dominerte med friske grønne skott. Atskiig Vaccinium myrtius tistede, ikeså Juncus trifidus. Den 5/7 var snøranden 15 m engre tibake. I den deen som var smetet fram siden 26/6, var det ganske ite Lycopodium apinum, men desto mere gras. Her spiret nå Deschampsia fexuosa, D. caespitosa, D. apina, Anthoxanthum odoratum, Carex rigida, C. brunnescens og Saix herbacea. Snøfritt 14/7. Totabidet av snøeiet bir: Nederst en Lycopodium apinum sone. Dette samfunn går så over i en DeschampsiaAnthoxanthumsone og dette videre over i et Sa.ix herbacea samfunn med på sine steder sterkt innsag av Cassiope hypnoides. Den aer sist utsmetede deen er et rent moseteppe. Cassiope vokste mest på små forhøyninger som var vinderoderte. På sent utsmetede mikroterrasser av f_ytjord, var den het borte. Mosene var de sa1nme som tidigere nevnt med tiegg av Orthocauis Foerkei. I den øvre de av snøeiet var det en de små Athyriumbestand og på skråningene overat Gnaphaiumfragmenter der jorda fort tørker. På et itt gruset sted vokste Juncus bigumis. Snøeie K. Drommens nordside i høyde med det forrige. Som bidet viser igger det i en botnformig forsenkning. Det be besøkt første gang den 8/7. Da å det snø igjen som vist på kartet med prikket inje. Nederst og tidigst utsmetet en iten N ardussone. Ti venstre for

26 .. 27 t>._._ a: \ \ \.\ i i \ \ \ \ \ \ \ a: \ \ ) z. Q) '1:9 c <f) E o VI o d i d..n..0 Vi.

27 28 Fig. 10. Snøeie K på Drommen. Nærmest dominerer Saix herbacea. På den mer ujevne de midt på bidet øker mengden av Gnaphaium supinum meget sterkt. Den grusete de ti høyre smetet sist ut og er fanerogamfri. Ti venstre et bekkefar med Athyrium apestre, ikeså i bakken ti høyre. Denne art dominerer også aer øverst i snøeiet. 25. jui Drommen, snow.bed K. In the centra parts dominance of Saix herbacea and Gnaphaium supinum. On the eft Athyrium apestre in a drained brooket. denne på kartskissen et bekkefar med Athyrium apestre. Den 25/7 var faret het uttørket. I bakken ti høyre var det også en Athyrium bestand. Ovenfor N ardussonen en Lycopodium apinum sone som etterfugtes av en artsfattig Saix herbacea bestand på meget jevn fast mark. Rikeig med Deschampsia fexuosa, forøvrig fantes Carex rigida og noen strå av Anthoxanthum odoratum. I botnsjiktet var det en banding av Kiaeria Starkei og Barbiophozia ycopodioides. Forøvrig fantes Poytrichum apinum, Dicranum scoparium, Rhytidiadephus triquetrus, Cetraria isandica, Cadonia coccifera og C. eongata. Denne artsfattige Saix herbacea bestand går ' over i en itt senere utsmetet artsrikere Sai{)( herbacea r bestand. Her er terrenget noe ujevnt og devis er det fytjordsvaker. Anthoxan._ thum odoratum er her tistede i store mengder og det er atskiig Sibbadia pro cumbens, Gnaphaium supinum, Rumex acetosa, Achemia apina, Trientais europaea, foruten Carex rigida og Deschampsia fexuosa: Jord profi, se profi 5, neste side. Grunnen ti forskjeen meom de to bestandene kan ikke være seve utsme,.. tingen, da skue en heer ha ventet omvendt rekkeføge. Jeg tror det må komme av at den artsfattige bestanden stod under vann temmeig enge mens fonnen ovenfor smetet bort. Denne oversvømmesen ser det ut ti at meget få panter tåer. I bakken ti høyre for Saix herbacea samfunnet et DeschampsiaAnthoxanthum bete nærmest båbærheien. Artsisten er den samme som for den artsrike

28 29 Tynn torv med Saix herbacea Tynt ag råhumus O cm grus och stein Ur Profi 5. Eaix herbacea bestanden med tiegg av Vioa bifora, V. paustris og Cerastium trigynum. Jord profi: 5 cm torv og humus med mye røtter 1015 cm gråsvart jord 35 cm brun sanr Grus Profi 6. Cassiope hypnoides vokste bare i de øverste tørre deene. I de tidigst utsmetede deene øverst i snøeiet dominerte Achemia apina meom store bokk. Forøvrig inngår de samme artene som omtat tidigere. Med andre ord, bestanden er artsfattig sev om Achemi apina gir fekkene et frodig inntrykk. :Meom de samme bokkene vokste atskiig Cryptogramma crispa, det eneste sted i Oviksfjeene hvor jeg så denne art i itt større mengde. Det senest utsmetede var et nesten rent mosesamfunn, på de grusete deene bare Antheia og Gymnomitriumarter. Her og der såes noen sterie og forkrøpede eksemparer av Saix herbacea, Sibbadia procumbens, Anthoxanthum odoratum, Deschampsia fexuosa og den ae steds nærværende Carex rigida. På sm å tørrere rygger kommer Cadonier og Ochroechia frigida ti. Spredt itt overat Soorina crocea.

29 30 Moseprøvene viste: Conostomum tetragonum, Bartramia ithyphya (med sporofyt), Rhacomitrium fascicuare, Kiaeria Starkei, Webera com utata, Moerckia Byttii, Peurocada abescens, Lophozia apestris, Gymnomitrium varians (med sporofyt) og G. concinnatum. Snøeie L. Tioknippen. Høyde over havet ca m. Beiggenhet mot nordvest. Mot sydøst skygges det av en oddrett bergvegg som bidet viser. Utsmetet 12/7. Den. 24/7 var snøeiet tørt. Den tidigst utsmetede deen øverst i bakken hadde som don1inant Deschampsia fexuosa med et sterkt innsag av Saix herbacea. På den motsatte siden var det en Carex rigidabestand (artsfattig), men med sterkt innsag av Carex Lachenaii. Denne siste pante :rar i det hee tatt ganske sjeden i Oviksfjeene, og dette snøeiet var det eneste hvor det var noe rikeig av arten. Jord profien viste: 34 cm råhumus med noe sand 1015 cm gråsvart jord med game panterøtter : cm brun sand _:. ::.. Grus Profi 7. Skiet meom.de forskjeige ag var n1eget tydeig. Dette samfunn går så meget putseig over i et senere utsmetet mosesamfunn. Grensen er meget skarp. Mosene var de vanige, Poytrichum norvegicum og Kiaeria Starkei. Det fantes noen spredte' ynkeig eksemparer av Deschampsia fexuosa, Carex rigida og C. Lachenaii, men intet spor av Saix herbacea.

30 31 Q),...J V c V) Den aer senest utsmete(e deen har et meget tett mosedekke av Peurocada abescens. Kiaeria og Poytrichum er het borte. Partiet var het tørt, men innti ganske nyig hadde det vært overriset med smetevann. Jord profi, se profi 8, neste side. Den fine sanden må være kommet med eri smete og regnvannsbekk som styrter seg ut over bergveggen. Bekken danner et ite fa og aveirer øsmateriae nedenfor. På dette grunnag ser det ut ti at Kiaeria og Poytrichum ikke kan greie

31 32 Fig. I. Snøeie L fra Tioknippen. Nærmest ti venstre en Oarex rigidalachenaii bestand. Den danner en meget godt markert grense mot et nesten fanerogamfritt snøeie ti høyre. Het oppe under hammeren en fustendig ren matte av Peurocada abescens. 24. jui Snowbed from Tioknippen. On the eft a Carex rigidalachenaii growth. In the centra part a carpet of Peurocada abescens. seg; de vokser jo dypt, mens den mer overfadisk voksende Peurocada abescens nettopp her finner et sted hvor den sipper konkurranse fra andre arter. Antheia og Gymnomitriumartene er også borte. Ett ytterst tynt ag av råhumus sammenhodt av rhizoider 1015 cm fin sedimentasjonssand Grus og stein Profi 8. Nedenfor dette sted på en iten forhøyning med sterk soifuksjon fantes en moseavbestand. Mosene var: Peurocada abescens, Conostomum tetragonum, Kiaeria. Starkei, Poytrichum apinum, P. norvegicum, Antheia Juratzkana, Gymnomitrium varians og G. concinnatum. Lavene: Stereocauon paschae, Cetraria isandica, Oado n: ia beidifora, C. eongata, Ochroechia frigida og Crocynia negecta.

32 33 Tverrprof. fra. Øvre d. Tverrprof fro.. nedre d.e/ O !10 JS m. Snøe.e M Snøeie M. Nordsiden av Drommen. Beiggenhet i en trang køft fra skoggrensa (850 m) og ca. 150 m oppover. Ved første besøk den 26/6 var det på begge sider av smetevannsbekken i den nedre de smetet fram atskiig av en bregnebestand. Athyriumbadene hodt på å rue seg opp, videre notertes skott av Achemia apina, Rumex acetosa og M ugedium apinum. Mosene var Brachythecium refexum og Pagio Gjære vo

33 34 thecium denticuatum. Nærmest innti var det båbær og atskiig Caamagrostis pu.rpurea. I den deen som smetet fram etter 5/7, var det ingen bregner. Den 8/7 var det angs kanten av snøfonnen i sterk hening ned mot denne mengder av Oassiope hypnoides i bomst. Nærmere snøen spiret Saix herbacea og aer nærmest vokste moser: Poytrichum norvegicum, Kiaeria Starkei, Webera commutata, Peurocada abescens og Apozia sphaerocarpa. Kartet viser et snitt nederst og et annet noe enger oppe. I Cassiopesamfunnet var det et ganske sterkt innsag av rabbepanter, Juncus trifidus, Empetrum hermaphroditum, Loiseeuria procumbens og Diapensia apponica. Den siste hadde bomster, mens Empetrum og Loiseeuria var sterie. Jord profien viste: Tynt ag råhumus 015 cm sand med stein Ur Profi 9. Den aer siste deen smetet fram den 14/7. Jeg hadde her ventet å finne et rent moseteppe hovedsakeig med A ntheia og Gymnomitrium. Og mosene var der, men sammen med dem vokste st ore mengder av Juncus trifidus! Forkaringen synes meg å være den at forekomsten skydes jordgidning fra den øvre de. Snøeiets øvre ende støter opp mot en J uncus tri fidus hei og er meget bratt. Snøen presser torv med panter på nedover. En stund er Juncus trifidus stand ti å eve under disse nye forhod før den bukker under. Empetrum og Loiseeuria var i meget dårig forfatning. Om Juncus trifidus var steri, kunne ennå ikke avgjøres da den såvidt var begynt å våkne ti iv, men ende fjorårsgame panterester viste fertie skott. Snøeie N. Fakfångarfjaet. Beiggende i en bekkeda, ca mo. h. Utsmetet 12/7. Snøeiet hadde føgende utseende: Ytterst nærmest båbærheiene en sma Nardussone. Deretter kom en DeschampsiaAnthoxanthumsone som var atskiig uttørket. Anthoxanthum odoratum var i bomst, Oarex Lachenaii ikeså, Deschampsia fexuosa hadde ca. 5 cm ange skott. Nærmere bekken må A nthoxanthum gi

34 35 Snøbte N t A A Vo. cc.. ""}"' d u.s Tverrprofd O f c, i 10 m. tapt og Oarex rigida setter sterkt preg på samfum1et. På våte fytjordspartier dominerte Gnaphaium supinum, mens de tørre og fastere deene i midten av snøeiet be fustendig behersket av Saix herbacea med atskiig Oarex rigida. Her og der i små grupper i de tidigst utsmetede deene vokste Athyrium apestre. Mosene og avene var de samme som nevnt i de tidigere beskriveser, i de våteste og tidigst utsmetede deene Barbiophozia ycopodioides, forøvrig meget Kiaeria Starkei. I de fuktige deene vokste rikeig med Juncus fiiformis. På steinene i bekken var det rene matter av Scapania uiginosa.

35 36 Sosiasjonsanayse. I. Forbund: CryptogrammoAthyrion apestris. (NoRDHAGEN 1936.) Assosiasjon:. Athyrietum apestris chionophium. Bregnesnøeiene i Oviksfjeene fins særig på Drommens bratte nordside. Der opptrer de øverst i den angt senkede skoggrensen ca. 850 m o. h. og et stykke oppover ti ca m. De inntar her ganske store areaer. Så snart det er et ite søkk i båbærheiene, opptrer bregnesamfunn. I disse furene og søkkene er det atid under snøsmetingen smetevannsbekker som utøver et ganske sterkt eroderende og sedimenterende arbeid. De snøeiene jeg vagte ut for undersøkeser, smetet ae ut i tiden 23/6 ti 5/7. Da de var smetet ut, var deres tistedeværese. i terrenget overordentig tydeig. En kunne stå ved Bydaen Turiststation og peke dem ut i den bratte fjesiden takket være den intense brunrøde fargen av de fjorårsgame bregnebadene. Denne bregneførne er tydeigvis sterkt varmeabsorberende, muigens en årsak ti at fere av de høye urter som vokser her, skyter opp med stor fart. De varmeeskende mosene Brachythecium. refexum og Pagiothecium denticuatum taer også for det. Ti tross for den store førneproduksjon er det ag av førne og jord som igger over uren, meget tynt. Uren stikker forøvrig fram i dagen mange steder, og det er bemerkef!esverdig at steinene er så godt som avfrie. De får derved en angt ysere farge enn uren omkring som er grønn av Rhizocarponarter. At uren igger så nær under, fører også ti at bregnesnøeiene tørker fort ut når snøen først er borte. Regnvær gjør de periodisk sterkt fuktige da regnvannet ett samer seg i sike søkk i terrenget. Bregnesnøeie A. Drommens nordside, 850 mo. h. Størrese ca. 150 m2 Snøfritt 23/6. Denne dato notertes føgende panter i spiring: Athyrium apestre, Rumex acetosa var. apina, M ugedium a pi num, Oxais acetosea, Achemia apina, Soidago virgaurea og Dryopteris Linnaeana. V accinium myrtius går ikke inn på snø eiene, overgangen er meget godt markert. Av moser notertes føgende: Poytrichum apinum, Brachythecium refexum, W ebera commutata, Barbiophozia ycopodioides, M oerckia Byttii og Cephaozia ambigua. Der hvor erosjonen og sedimentasjonen har vært sterkest og dermed også bevanningen, forsvinner Brachythecium refexum og erstattes av W ebera commut"ata og Cephaozia ambigua. Den siste danner her vakre renbestand i tuer og matter på sedimen"tsand. Dette grunnaget synes å være dens yndingsvoksested. 2/7. Bregnene var kommet så angt at de dekket de game brune badene.

36 M ugedium apinum var oppe i 30 cm høyde. Forøvrig var Trientais europaea og Gnaphaium norvegicum kommet ti. 8/7. Mugedium med bomsterknopper ferdig ti å springe ut. Oxais acetosea og Meandrium rubrum i bomst. Dryopteris Linnaeana og. D. phegopteris hoder seg særig ved overgangen ti båbær heiene. Det er først der de er istand ti. å konkurrere med.athyrium apestre. Inn i de tjukkeste Athyriumbestandene er det meget få panter som yåger seg. Rumex gr eier seg, ikeså skyggeeskeren Oxais acetosea og tides T1'ientais europaea. Å v mosene er det bare Brachytheci'ttm refexum og Pagiothecium denticuatum som trives, disse kryper ovenpå bregneførnen. De kan utnytte de dårige ysforhod som hersker på dette voksested, muigens står dette i samband med deres store korofymengde. Først når det stikker steiner så angt opp at Athyriumbestandene bir mere gisne, kommer andre panter ti. En jordprofi viste: 37 5O cm førne 23 cm råhumus 23 cm sand og grus Ur Profi 10. Bregneførnen var i råtnende tistand, årsagene kunne tydeig skies fra hverandre. Bregnesnøeie B. Drommens nordside. Høyde over havet 900 m. 23/6. Utsmetingen var så vidt begynt, båbærriset stod ennå tett innpå. Like i snøkanten var der sterkt røde bad av Rumex acetosa. Fonnens størrese ca. 600 m2, sterk hening. 28/6. Snøfonnen nå bare ca. 100 m2 Badene av Rumex fra 23/6 var bitt betydeig grønnere. I den tidigst utsmetede deen rødige skott av Rubus chamaemorus. Like innpå, men angt tidigere utsmetet, stod samme art i bomst. På bregneførnen ferske grønne matter av Brachythecium refexum. Den nedre de av

37 38 snøeiet var meget vått og dit går ikke.athyrium apestre, mens derimot Rumex acetosa synes å trives godt. Her såes de første rosetter av Saxifraga stearis og en rekke spirer av Epiobium Hornemannii. Dominerende mose var Scapania uiginosa. Snøeiet fikk her kjedekarakter. 1/7. Siste snørest forsvunnet. I den tidigst avsmetede deen stod Rumex med røde bomsterknopper. Dette snøeiet var noe fuktigere enn det førstnevnte, jordaget ovenpå uren var tjukkere. Dette ga seg b. a. uttrykk i at evermosen Barbiophozia ycopodioides dominerte i botnsjiktet og undertiden oppnådde dekningsgraden 5. Bregnesnøeie C. Drommens nordside. Høyde over havet 1055 m. En meget stor bregnebestand, ca. 300 m 2, beiggende øverst i en botnformig forsenkning i V accinium myrtius hei. Avsmeting 5/7. Litt senere avsmetet enn bregnene å en bred sone hvor.achemia apina dominerte. Det ser ut ti at.achemia krever atskiig mere jord enn.athyrium apestre som voh;ser i ur. Jordprofi fra bregnebestanden viste: 10 cm førne 23 cm råhumus 23 cm ys sand Ur I anayser utført tidigere inngår Saix herbacea som konstant i m 2 ruter. Dette gjeder både NORDHAGEN (1943). og KALLIOL.A. (1939). Kun i denne siste bestanden fant jeg at Saix herbacea våget seg inn ti bregnene. Saix herbacea må ha et fastere underag å eve på enn den øse bregneførne. Hvert år vi den dessuten bi dekket at et førneag som den vanskeig skue kunne vokse opp i gjennom. Den kommer med i utkanten av bregnebestandene, det vi si på grensen ti et annet samfunn. Nøyaktig på samme måte har jeg sett det på fjeet Kaven straks nord for Tronfje. Mine anayser stemmer best med NORDHAGENs fra Syene (1928), hvor han har ite. Saix herbacea i bestandene. Forkaring ti tabeen s. 40:.Athyrium apestre sosiasjon. Bestand I er fra snøeie Å. De to første rutene er fra den tetteste deen, de andre fra steder med tydeige erosjonsfurer. Bestand I er fra samme høyde, men beiggende nedenfor en bratt berghammer. Bestand I fra snøeie M igger ca. 50 m høyere: Da anaysene be tatt, å det ennå en stor fonn i den daformige forsenkningen ovenfor, og snø eiet var derfor temmeig vått. Dette gir seg tikjenne ved at Barbiophozia ycopodioides dominerer over Brachythecium refexum. Den siste er ikke begeistret for isvann.

38 Bestand IV er fra 1080 m. SnØeiet (K) er avbidet på kartet side 27. Foto side 28. Det er atskiig erodert. Bestand V er fra bregnesnøeie C. Bestand VI fra Drommens sydskråning, ca m o. h. I samtige ruter inngår Rumex acetosa var. a pina. Høy frekvens viser dessuten Deschampsia fexuosa og Trientais europaea. Kryptogamene er nevnt tidigere. Lavene spier en meget iten roe i dette samfunn, underaget egner seg ikke. Av Cryptogramma crispa var det ikke mange individer. I de mest avtiggende snøeiene var de meget dårig utviket, i bestand IV derimot normat, der var også sporebærende bad. Bregnen er atantisk betont og det finnes i Jamtand ganske mange panter av denne typen, i Oviksfjeene b. a. Cornus suecica og Bechnum spicant. På Drommen fant jeg også den atantiskapine mosen Oedipodium Griffithianum. Måingene av ph viste som ventet var, meget sur reaksjon. Humusproduksjonen er stor, og dermed bir det da også stor opphopning av humussyrer. Fire prøver fra rotsjiktet i bestandene I, III, IV og V viste taene 4,0, 3, 7, 3,8 og 4,. NORD HAGEN har en de verdier i nærheten av 5 fra forskjeige steder. Gødetapsprøvene fra de samme viste meget jevne ta, de å meom 70,5 % og 76 %. Bregnesnøeiene har en meget stor utbredese i Skandinavia og det finnes beskriveser av dem fra Syene, Geiranger og Hardangervidda (NORDHAGEN 1928 og 1943), Tornetraskområdet (TH. C. E. FRIES 1913), Daarnes høyfje (SAMUELSSON 1917), Østenfjedske Norge (HANNA RESVOLLHOLMSEN 1920) og Finsk Lappand (KALLIOLA 1939, KALELA 1939). 39 I. Forbund: Nardeto Caricion rigidae. (NoRDHAGEN 1936.) a. Assosiasjon: N ardetum chionophium. Apin N ardus stricta sosiasjon. Areautbredesen av denne sosiasjon er i Oviksfjeene ikke iten, sev om det ikke er så meget i forhod ti båbærheiene. Sosiasjonen opptrer overat hvor det er små søkk, reativ tidig utsmeting er nødvendig. Smeter hee søkket tidig ut, dekkes det het av N ardus. Er utsmetingen senere, går N ardussosiasjonen over i et Saix hm bacea samfunn eer mere sjeden i et Deschampsia fexuosa samfunn. Nardus stricta er en sterkt humusdannende pante, og samtige jordprøver fra sosiasjonen viser et soid humussjikt. Gødetapsprøvene viste at innhodet av organiske stoffer i rotsjiktet varierte meom 39 og 88 %. Sosiasjonen er utpreget acidifi, noe som sikkert henger sammen med den sterke humifiseringen. For de 8 bestand som er anaysert i tabe 2 s. 4243, framkommer føgende phverdier: 3,9, 3, 7, 4,1, 3,6, 4,0, 4,3, 3,9 og 4,1. Dette gir et gjennomsnitt på. 4,0. Dette er noe avere enn de verdier so:rn NoRDHAGEN (Sikisdaen), CHRISTOPHERSEN (Syene) og KALLIOLA (Finsk Lappand) har funnet. /

39 40 Bestandsnumroer I Rutenummer ( m 2 ) Tab.. Athyrium apestre sosiasjon. I I IV V VI. K '7. D _ !10 1 Sqix gauca herbacea... 7 Loiseeuria procumbens Lycopodium seago... O V accinium myrtius Achemia apina ' 43 Athyrium apestre Gerastium trigynum Ghamaenerium angustifoium O Gryptogramma crispa. : Dryopteris austriaca Linnaeana phegopteris Epiobium Hornemannii... 7 Gnaphaium norvegicum supinum... O Hieracium apinum M eandrium rubrum... O M uge.dium apinum Oxais acetosea Rubus chamaemorus Rumex acetosa ' Sibbadia procumbens... Soidago virgaurea Trientais europaea Anthoxanthum odoratum Gaamagrostis purpurea Gar x brunnescens... 7 rigida... O Deschampsia fexuosa Juncus trifidus... 7 Pheum apinurn... 3 A rctoa fu vea... 3 Brachythecium refexum Dicranum eongatum... 3 fuscescens scoparium... 7 H yocomium spendens... 3 K iaeria Star kei M nium cincidioides Oigotrichum incurvum... 3 Pagiothecium denticuatum Poytrichum apinum juniperinum O norvegicum... ebera commutata Sphagnum compactum... 7 A pozia sphaerocarpa... 7 Barbiophozia ycopodioides,, Gephaozia ambigua Lophozia apestris ventricosa

40 Bestandsn er Rutenummer C/4 m2),._i I 1 1 Tab. 2. Nardus stricta sosi sjon. I I \ IV \ v v _ I_, V \! \Ko/c ! :> Betua nana Saix gauca herbacea Andromeda poifoia Empetrum hermaphroditum.... Loiseeuria procumbens..... Lycopodium apinum seago V acci":i m myrtius uhgtnosum.... vitis idaea..... Achemia apina.... Gnaphaium. norvegicum..... supinum Hieracium apinum Potentia erecta.... Rubus chamaemorus Rumex acetosa.... Sibbadia procumbens :.. Soidago virgaurea..... Trientais europaea V ioa paustris Anthoxanthum odoratum.... Oarex brunnescens rigida I vaginata... Deschampsia caespitosa..., fexuosa... J uncus fiiform is trifidus N ard us stricta Pheum apinum... Scirpus caespitosus..... Dicranum eongatum... fuscesc ns scopartum ;; jj i 1 1i t !5\ !! O

41 K iaeria Star kei.... Poytrichum apinum... iuniperinum... Webera commutata... Sphagnum compactum... Girgensohnii Barbiophozia ycopodioides Cephaozia ambigua.... Gymnomitrium varians... Lophozia apestris ventricosa... Wenzeii M oerckia Byttii... Peurocada abescens..., Cetr?' ria J?eisei sand ca. I Cadonia beidifora.. coccifera. eongata.... sivatica Lecidea granuosa Ochroechia frigida Karpanter , Botnkryptogamer i t J O Midde karpanter pr. 1/4. m2 : 7,6. Midde botnkryptogamer pr. 1/4 m : 5,8. i... 1 I _9_ O _. 7 7 ',1 5 1 o.. o % o % Ae arter Karpanter Konstansdiagram ti Tabe 2: N ardus stricta sosiasjon.

42 44 Fig. 12. Utsnitt fra et Lycopodium apinum samfunn på Fakfångarfjaet. Det var fuktig og på bidet ser en badene av sterie eksemparer av Rubus chamaemorus. 14. aug Fakfångarfjaet, Lycopodium apinum in a snowbed. Leaves of Rubus chamaemorus. Humusen virket >>fet>> og torven var meget soid. Torven gjør at jorden hoder godt på fuktigheten..artsfattigdommen innenfor sosiasjonen er n1eget stor, det er ikke ' mange arter som kan ta opp konkurransen med de tette N ardusbestand. Botnkryptogamene trives ikke, og egentige snøeiearter er det ite av. Saix herbacea forekommer sparsomt og anaysen syner nært sektskap med N ardus stricta sosiasjonen hos. KALLIOLA (1939) og NORDHAGEN (1928) (Subapine Nardus.Ass. Haupttypus). Oarex rigida er konstant, men når sjeden større dekningsgrad enn 1. Det samme gjeder Deschampsia fexuosa. Høy frekvens viser dessuten Trientais europaea. Botnsjik et er ite homogent, men som konstant opptrer Barbiophozia ycopodioides.. (1002..). I den østige de av Dovre har jeg notert typer med dominans. av Orthocauis Foerkei og Poytrichum commune (nær skoggrensa) og også med sterkt innsag av Kiaeria Starkei. Noen oppdeing i fere sosiasjoner etter botnsjiktet tror jeg neppe det kan bi tae om, mosene spier fysiognomisk og kvantitativt sett iten roe. b...a ssosiasj on: A nthoxantho Deschampsietum fexuosae.. Lycopodium apinurn Deschampsia fexuosa Dicranum fuscescens sosiasjon. Fere forskere har behandet spørsmået om å sette denne som egen sosiasjon. Etter å ha sett forek<?msten av den i Oviksfjeene, er jeg tibøyeig ti å hode med KALLIOLA (1939). Hee veien oppover det noe terrasseformedo Fakfångarfjaet

43 igger det en rekke mindre og reativt tidig utsmetede områder hvor Lycopodium apinum dominerer. De er meget homogene i sin sammensetning og har en ganske betydeig sammenagt utbredese. Tidigere har jeg nevnt Lycopodium apinum fra snø eier på Vasterfjaet. På Fakfångarfjaet igger også en de store snø eier på østsiden av fjeet. Dis e har føgende soneinndeing:. Øverst en sma Deschampsia fexuosa sone. 2. Saix herbacea sone, meget artsfattig. 3. Storsteinet ur med mosesamfunnsfragmenter innimeom. 4. Nederst en Lycopodium apinum sone i et bredt bete som oftest går over i en Juncus trifidus hei. Denne sonen var meget våt mens snøsmetingen foregikk, tørket senere hurtig ut. Eers såes også det som KALLIOLA nevner, nemig at denne sosiasjon representerer en meomstiing meom Phyodoce V accinium rnyrtius hei og Deschampsia fexuosa A nthoxanthum odoratum hei. En gødetapsprøve viste ganske iten humusproduksjon, innhodet av organiske stoffer i rotsjiktet var 16,3 %.. phprøvene fra de to bestand i tabe 3 viste 3,9 og 4,2. Bestand I fra Fakfångarfjaet i et søkk på en terrasse. Stedet var meget tørt.. Jord profien viste: 45 5 cm mørk råhumus 5 cm mørk minerajord : :..... ' :....,...: : :...,. o : t :... : 5 cm ysebrun sand =>,.. S<ocg =B Grus o:...:; <.:.J2::f..>gDz..:;,O 'C::ie> O ==: Profi 12. Bestand I er fra Vasterfjaet, noe senere utsmetet enn bestand I og noe fuktigere. Botnsjiktet er forskjeig i de to bestand, men med hensyn ti karpantene er sambandet godt. Sambandet med KALLIOLAs anayser fra Finsk Lappand er også i orden, Sev om han har noe større artsrikdom. 2. Deschampsia fexuosa Anthoxanthum odoratum sosiasjon. I de eers så karrige Oviksfjeene utgjør dette samfunn et friskere innsag. Det beites ikke særig hardt, sauefokker går ikke i disse fjeene, og kuene hoder seg for det meste ti de frodigere bjørkeiene. En de tamrein hoder ti her og såes

44 46 Bestandsnummer I Rutenummer ( 1 /4 m 2 ) Tab. 3. Lycopodium apinum Deschampsiq jexuosa Dicranum fuscescens sosiasj on. II K% D 8 9 Bet ua nana.... Saix herbacea Empetrum hermaphroditum.... Loiseeuria procumbens.... Lycopodium apinum seago V acc n; iu ":" myrtjus... vttts tdaea O Achemia apina.... Gnaphaium supinum.... Hieracium apinum..... Sibbadia procumbens.... Soidago virgaurea.... Trientais europaea O Anthoxanthum odoratum Oarex brunnescens.... rigida..... Deschampsia fexuosa.... Festuca ovina..... Juncus trifidus.... Luzua spicata.... N ard us stricta O O Dicranum fuscescens.... scoparium Hyocomium spendens.... K iaeria Star kei.... Poytrichum apinum juniperinum.... norvegicum.... W ebe?'a nutans O O Bm biophozia ycopodioides Lophozia apestris Orthocauis Foe?'kei.... Ptiidium ciiate O 90 O O Oetraria isandica.... nivais Oadonia. beidijora coccijera eongata.... rangiferina... sivatica.... Soorina crocea..... Karpanter Botnkryptogamer Midde karpanter pr. 1/4 m 2 : 9,5. Midde botnkryptogamer pr. 1/4 m 2 : 7, O O O O 1 1

45 47 10 o % s o n % Ae arter Karpanter Konstansdiagram ti Tabe 3: Lycopodium apinum Deschampsia fexuosa Dicranum fuscescens sosiasjon. ofte beite på snøeiene.. Sosiasjonen smeter reativt tidig fram og danner grensesamfunnet mot båbærheiene. Overgangen er skarp og markert; V accinium myr tius er sjeden med i samfunnet, og forekommer den, er den oftest steri. Sosiasjonen opptrer i skråningene i botnformige snø eier, det vi si på steder som hurtig tørker. At det på en de steder er N ardus stricta som danner grensesamfunnet mot båbærheiene, mens det andre steder er Deschampsia fexuosa som spier denne roe, synes å bero på fuktighetsforhodene. Deschampsia.fexuosa opptrer hest på ganske bratte skråninger i botnformige snøeier hvor det hurtig tørker ut, mens. N ardus stricta dominerer i fatformige søkk hvor regnvannet ett samer seg og synker ned istedetfor å renne bort. Botnsjiktet er ikke atid godt utviket og er meget varierende. Grasmarken kan være så soid utviket at moser og aver har vanskeig for å kunne konkurrere. De bir som i N ardus stricta sosiasjonen, nesten fordervetkemte. Poytrichum apinum forekommer ofte, men i små mengder. På de tørreste fekkene er det atskiig Dicranum fuscescens, det viser sektskap med b. a. Juncus trifidus og Garex rigida heiene; På fuktigere steder er det Barbiophozia ycopodioides og Lophozia apestris som dominerer. På steder hvor regnvannet samer seg og renner bort, kan det være meget av W ebera commutata. Tabeer som er offentiggjort av NORDHAGEN, RESVOLLHOLMSEN og KALLIOLA viser også heterogeniteten i botnsjiktet. Lavene er sparsomt tistede og dårig utviket, de vanigste er Getraria isandica, Gadonia beidifora og C. eongata. Gødetapsprøvene fra denne sosiasjon viste et innhod av organiske stoffer meom 15,5 og 20,7 % i rotsjiktet. Taene igger atså angt avere enn i N ardus stricta sosiasjonen. Sosiasjonen opptrer på meget sur bunn.. For de 7 bestand som er oppført i tabeen s. 5051, framkommer føgende.phverdier: 4,1, 3,9, 3,9, 4,3, 4,2, 4,3 og 4,0. Dette gir en middeverdi på 4,1. Dette er igjen noe avere enn KALLIOLAs ta fra Finsk Lappand. CHRISTOPHERSEN har 4,14,5 fra Syene. Fra Snøfonnhø på Dovre har jeg verdier i nærheten av 5. Der var det rikeig av Drepanocadus uncinat ts i botnsjiktet, hviket stemmer med KALLIOLAs anayse. Bestand I er fra snøeie I på Drommen. Bestand I fra snøeie K på Drommen. Bestand I er fra Vasterfjaet, h. o. h m. En jordprofi fra bestanden viste:

46 48 2 cm råhumus 5 cm mør minerajord gjennomvevet av røtter Profi 13. Bestand IV fra snøeie F på Vasterfjaet. Bestand V fra snøeie L på Tioknippen. Bestand VI fra Fakfångarfjaet) devis noe fuktig. H. o. h m. Bestand VII fra Fakfångarfjaet, 1150 m o. h. Grenser nwt en Carex rigida bestand. Hvis eri setter konstantgrensen ti 90, bir det av karpantene bare Carex rigida og Saix herbacea foruten Deschampsia fexuosa sev som når dette taet. Anthoxanthum odoratum har fått 80, men et større materiae vi sikkert øke dette taet. Både NORDHAGEN og KALLIOLA har K% ik 100 på den med rutestørrese m2 Den synes i Jamtand og være så sterkt representert i dette samfunn at H. SMITH (1920, p. 41) taer om >>Anthoxanthum g:rashedar>>. Mine anayser fra Snøfonnhø viser et sterkere innsag av Agrostis boreais, ikeså gjør anayser fra Tornetraskområdet. På Katteråive opptrådte Deschampsia atropurpurea rikeig i dette samfunn. Denne art var jeg ikke. i stand ti å finne i Oviksfjeene, men TH. LANGE nevner i sin Jamtandsfora at den er funnet på. Fakfångarfjaet. Gnaphaium norvegicum som i tabeen har 20\ oppnår størst hyppighet akkurat i overgangen meom Deschampsia fexuosa heien og båbærheien. Sibbadia procumbens kan undertiden oppnå høy dekningsgrad innenfor sosiasjonen, men ingenting tyder på at det kunne bi tae om noen egen sosiasjon. Den dannet ingen egen sone og at den fekkvis kan dominere, synes å bero på tifedigheter. I Sarekområdet nevner TENGWALL (1920) at den danner en sone på engsnøeier itt senere utsmetet enn Ranuncuus ac._ris engen. TH. C. E. FRIES omtaer (1913) både >>SibbadiaWiese>> og >>AnthoxanthumWiese>>, men artsistene tyder på at det her bare dreier seg om varianter av en. og samme ting. I begge disse tifeer dreier det seg. om mere neutrofie sosiasjoner. Deschampsia fexuosa er for det meste steri. De eksemparer av Empetrum som fantes, var uten unntak sterie. Anaysene innehoder svært mange strøarter.

47 49 3. Achemia apina Deschampsia fexuosa sosiasjon. Denne sosiasjon forekommer overat, men for det meste fragmentarisk. Den kier seg inn meom foregående sosiasjon og båbærheiene i den høyest iggende de av snøeiene og smeter såedes tidig ut. Fere steder hvor terrenget var noe uraktig, gikk den over i Athyrium apestre sosiasjonen og den igjen over i båbærheiene.. I overgangsområdet ti båbærheiene danner Achemia apina tette bestand meom tuer som på toppen er dekket av båbærris. I sin artssammensetning skier den seg ite fra foregående. Den virker fysiognomisk frodigere; det tette teppe av Achemia gjør sikkert sitt ti at fordampningen fra jorda bir iten, og det tørker derfor ikke så hurtig ut etter regnvær. Botnkryptogamene har vanskeig for å kunne konkurrere, det er Brachythecium refexum og Barbiophozia ycopodioides som er herskende. Her viser sosiasjonen sitt sektskap med bregnesnøeiene. Lavene er nesten het utkonkurrerte. Tabe 5, s. 52. Bestand I er fra Drommen, 1030 m o. h. Grenser på den ene side mot et Athyriumsamfunn, på den andre siden mot et Deschampsiasamfunn. Bestand I er fra Drommen, snøeie K. Grenser mot båbærheiene. Bestand I fra Vasterfjaet, snøeie E. Grenser mot båbærhei og Gnaphaium supinum samfunn. Bestand IV er fra Hovdehogen, ca in o. h. Bestanden igger i skyggen av en hammer og var fuktigere enn de forrige. Bestand V er fra dsterfjaet, ca m o. h. Grenser mot Juncus trifidus hei. Sosiasjonen er sterkt acidifi. Fra tabeens 5 bestand framkom disse phverdiene: 4,1, 4,2, 3,9, 4,4 og 3,9. Dette gir samme gjennomsnitt som for forrige sosiasjon, 4,1. Noen gødetapsprøver be ved en feitakese ikke tatt fra denne sosiasjon, men det er grunn ti å tro at taene neppe vie skie seg noe særig fra Deschampsiasosiasjonens ta. Fra Kaven i Tynset og Snøfonnhø på Dovre har jeg en de anayser som stort sett viser det samme bide. Også der er Deschampsia fexuosa, Anthoxanthum odoratum og Saix herbacea konstanter. Bestanden på Snøfonnhø er artsrikere og Pyroa minor er konstant på 1/4 m2 c. Assosiasjon: Caricetum rigidae Lachenaii. Dette pantesamfunn har vært behandet av fere forskere. TENGWALL (1920) deer det opp i to, >> Carex rigida Grasheide>> og >>Carex rigida C. Lachenaii Grasheide>>, mens både NORDHAGEN og KALLIOLA mener at det riktigste her er å operere med et koektivt sosiasjonsbegrep på grunn av den store variasjon som forekommer ikke minst i botnsjiktet. I Oviksfjeene forekommer det iafa to typer som synes å kunne berettige TENGWALLS inndeing, men materiaet er for ite ti at jeg våger meg på den. Den ene typen har meget stor utbredese på Fak Gjærevo

48 Tab. 4. Desckampsia fexuosa Anthoxanthum odoratum sosiasjon. Bestandsnumme ,_I_,_n_ III IV _v_ VI 1 " J Rutenummer e;. m 2 ), >, / n 2o ao K% D C o Saix herbacea Gassiope hypnoides Empetrum hermaphroditum... Lycopodium apinum seago V accinium myrtius Achemia apina Athyrium apestre...: Cerastium trigynum Gnaphaium norvegicum.... : supinum Hieracium apinum... Oxyria digyna Poygonum viviparum... Potentia erecta... Pyroa mi nor... Rubus chamaemorus Rumex acetosa Saxifraga stearis... ;..... Sibbadia procumbens Soidago virgaurea... Trientais europaea V i o a bi fora paustris It I I 9.26 Agrostis boreais.... A.nthoxanthum odoratum O a rex brunnescens :. Lachenaii... rigida I. 2 Deschampsia caespitosa fexuosa Juncus fiiformis... trifidus N ard us stricta...:.... Pheum ap.inum... Luzua spicata _ _

49 Brachythecium refexum...: Bryum sp Conostomum tetragonum Dicranum fuscescens scoparium Drepanocadus uncinatus... 6 K iaeria Star kei Pagiothecium denticuatum Poytrichum apinum norvegicum Rhacomitrium fascicuare... 3 W ebera commutata Sphagnum compactum Antheia Juratzkana Barbiophozia ycopodioides Cephaozia ambigua Gymnomitrium concinnatum... 9 Lophozia apestris ventricosa Moerckia Byttii Orthocauis Foer kei Peurocada abescens Baeomyces sp Cetraria isandica Cadonia beidifora coccifera eongata furcata rangiferina Lecidea sp Ochroechia frigida Karpanter... _ Botnkryptogamer n 4 JO ; ! 5 fi 11 1 o! I Midde karpanter pr. 1/4 m : 8,4. Midde botnkryptogamer pr. 1/4 m2 : 7,0. 1 _2 }_7 2_!_ C ' f o % o 'to Ae "': arter Karpanter Konstansdiagram ti Tabe 4: Desohampsia fexuosa Anthoxanthum sosiasjon.

50 52 Tab. 5. Achemia apina Deschampsia jexuosa sosiasj on. \ I \ O I Bestandsnummer Rutenummer (1/4 m2). 1r_I m 1r J_v_\K'Y<J D Saix herbacea Empetrum hermaphroditum Lycopodium apinum... seago... V accinium myrtius..... Achemia apina Athyrium apestre... Cerastium trigynum Epiobi'um H ornemannii... Gnaphaiu,m norvegicum... supinum Hieracium apinum Mugedium apinum..... Oxyria digyna... Poygonum viviparum.... Pyroa mino1... Rumex acetosa... Sibbadia procumbens... Soidago virgaurea Taraxacum croceum Trientais europaea... Veronica apina... Vioa bi fora... paustris Agrostis boreais Anthoxanthum odoratum Carex brunnescens... Lachenaii rigida Deschampsia caespitosa... fexuosa Juncus tri fidus N ard us strie ta Pheum apinum... 2 Brachythecium refexum... Dicranum fuscescens... scoparium Drepanocadus uncinat us.. Piagiothecium denticuatum Poytrichum apinum... 2 W ebera commutata Barbiophozia ycopodioides Lophozia apestris... ventricosa Orthocauis Foer kei ; 20 3t Cetraria isandica... Cadonia beidifora.. eongata Karpanter ' '' ' "'"' "''1."2'."...'...'..11 Botnkryptogamer !'i 3 n 2! o ! 2 Midde karpanter pr. 1/4 m 2 : 10,4. Midde botnkryptogamer pr. 1/4 m 2 : 3,6.

51 53 10 o % o Ae arter Karpanter Konstansdiagram ti Tabe 5: Achemia apina sosiasjon. n % Fig. 13. Fakfångarfj aet. Carex rigida hei på store patåer på nordsiden av fjeet. Skarp grense mot Juncus trifidus heiene. Jui Fakfångarfj iiet. Large pains of Carex rigida growths. fångarfjaet. Fra toppen og nedover igger fere store terrasser som er dannet under isavsmetingen og er botnen av issjøer som var der en iten stund. Vannet som strømmet gjennom fjepassene enger oppe, støtte mot isen på nordsiden (Bydassiden) og dannet okae dammer med betydeig akkumuasjon. Iføge MANNERFELT (1945) kan sandagene være oppti 5 m tjukke på disse steder. Jeg besøkte ikke dette område før 15/7 og vet ikke når snøen smetet bort, men det er tydeigvis tidig utsmeting. På en de steder er det en N ardussone omkring særig de øvre deene, men eers går samfunnet over i Juncus trifidus hei. Grensen er meget tydeig som fotografiet viser. Også på små forhøyninger kommer Juncus trijidus inn. Terrassene er svakt fatformet. Vegetasjonen er uhyre ensformig og artsfattig. Av fanerogamene kan Garex rigida på store fekker være het aene. Garex Lachenaii forekommer ikke; utsmetingen er antakeig for tidig for denne art. Samfunnet er her tydeig xerofit som også TENGWALL hevder, men under det soide moseteppet er det ikke iten fuktighet. KALLIOLA nevner (1939) bestand som står på grensen ti Juncus trifidus heiene.

52 54 Luzua spicata forekommer spredt, Deschampsia fexuosa kan det fekkvis være mere av, spredt forekommer dessuten Carex brunnescens og Festuca o'v.ina. Botnsjiktet '\)'iser,en absoutt dominans av Dicranum fu$? S e'i!s om"( nj?:er en.tett tjukk m tte sammen med atskiig Poytrichum apinum. NoRDHAGEN har i anayser fra Syene to bestand hvor det er rikeig med Dicranum fuscescens. Både SMITH og TENGWALL omtaer Dicranum og Poytrichum, men uten å nevne artene. Lavene greier seg godt i dette samfunn, særig viser Oetraria isandica høy frekvens..a) To jordprofier fra patåene viste: Meget tynt ag humus 57 cm ys eiraktig sand O cm mørkere sand med noe mud Prbfi 14. Grus (så angt jeg kunne nå med spaden) B) Nærmere >>Stranden>>. Tynt ag råhumus Tynt ag ys sand med smågtein 15 cm mørkere sand med småstein Grus Profi 15.. TENGWALL omtaer at humusdannesen er meget iten i dette samfunn, og mine gødetapsprøver bekrefter dette. To prøver fra terrassene viste et innhod av organisk stoff på henhodsvis 1,1 og 1,4 %. Saix herbacea som er en god humusprodusent, var ikke tistede i bestandene. De 4 første bestand i tabe 6 er fra ter..:

53 rassene, og for disse fikk jeg føgende phverdier: 4,, 3,8, 4,0 og 3,9. Som venteig var vie verdiene igge nær hverandre, og de viser også et sterkt acidifit samfunn på tross av den ringe humusmengden. Bestand V er fra Vasterfjaet nær toppen, 1130 m o. h. Bestanden grenset mot J uncus tri fidus hei og å i nordheningen. Noe senere utsmetet enn de forrige. Bestand VIVII fra Tioknippen, snøeie L. De er de sist utsmetede av de som er anaysert og igger innenfor Deschampsia sosiasjonen. Her opptrer Carex Lachenaii i rikeige mengder. Bestanden er ganske fuktig og må betegnes som mesofi. I de tre sistnevnte bestand har botnsjiktet en annen karakter enn i qe 4 første. Den større fuktigheten fører ti at evermosene spier en større roe og da især Lophozia apestris. Kiaeria Starkei er det også ganske meget av. NoRDHAGEN (1928) har en høyfjesvariant med Poytrichum apinum som dominant. Fra Snøfonnhø har jeg en bestand med Drepanocadus uncinatus som dominant, TENGW ALL har Antheia og Gymnomitrium concinnatum; i det hee tatt er det vanskeig å få noe system når det gjeder botnsjiktet. Bestand VII som har en de Saix herbacea, viste et innhod av organiske stoffer på ca. 20 %, her er da humusproduksjonen omtrent som i Saix herbacea samfunnene. phprøvene. fra de tre siste bestand viste 4,0, 4,1 og 4,3. Sammen med de fire prøvene ovenfor gir dette som gjennomsnittsverdi 4,0. Anayser fra Snøfonnhø, Tronfje og Tornetraskområdet viser en større artsrikhet på dette samfunn enn bestandene i Oviksfjeene. Der opptrer arter som Poa apina, Pheum apinum, Sibbadia procumbens, Veronica apina, Ywa b fora, Koenigia isandica og Poygonum viviparum. Som rege var fuktigheten på ae disse tre stedene større enn i Oviksfjeene. Jorden var også mindre sur, ph å i de feste tifee i nærheten av 5. De verdier som foreigger fra NoRDHAGENs, CHRIS TOPHERSENs og KALLIOLAs side, viser en variasjon meom 4,1 og 5,4. Sosiasjonen er sterkt acidifi, den er dessuten mesofi, men kan nærme seg det xerofie. 55 I. Forbund: Cassiopeto Saicion herbaceae (N o DHAGEN 1936). Med hensyn ti skiet meom dette forbund og det forrige synes jeg det er greitt å sette det der hvor Saix herbacea fysiognomisk sett setter sitt sterke preg pi!> pantesamfunnene. Saix herbacea er en pante som finnes i de feste samfunn ti fjes, men den begynner å gjøte seg sterkt gjedende først der hvor utsmetingen er sen så sen at Carex rigida og Deschampsia fexuosa ikke er i stand ti å danne tette matter enger. Overgangen er som eers i naturen diffus, men aikeve ganske godt markert. Muigens er det botnkryptogamene som best forteer oss om et tydeig skie meom de to forbund. I det forrige forbund dominerer mosearter som også opptrer i tidigere utsmetede samfunn, det gjeder f. eks. Poytrichum apinum, Dicranum fuscescens og Barbiophozia ycopodioides; I Cassiopeto

54 Q Bestandsnummer I Tab. 6. 1: I Carex rigida sosiasjon.. IV V 1V_I_I IK% Rutenummer e14 m2} j1 2 a s oj o s Saix herbacea D Loiseeuria procumbens Lycopodium apinum... seago V accinium uiginosum... vitis idaea..... Gnaphaium supinum..... H ieracium apinum Poygonum viviparum..... Rubus chamaemorus Rumex acetosa Saxifraga stearis... Sibbadia procumbens.. Trientais europaea... Anthoxanthum odoratum...:... Carex brunnescens Lachenaii rigida... Deschampsia fexuosa... Festuca ovina Juncus bigumis _ trifidus.... Luzua spicata Bryum sp.... Conostomum tetragonum..... D{cranum fuscescens.' Kiaeria Starkei Poytrichum apinum... juniperinum : i I ; i....j ! 1 1 I I , i I i 2 i ' ' :: 6 I7 I I IOO I I

55 norvegicum.... Rhacomitrium fascicuare W ebera commutata nutans Barbiophozia ycopodioides.... Dipophyum taxifoium..... Gymnomitrium varians Lophozia apestris... Moerckia Byttii.... Peurocada abescens..... Ptiidiu_m ciiare "' t i.. '''"'. ' Midde karpanter pr. 1/4 m2 : 4,6. Midde botnkryptogamer pr. 1/4 m2 : 7,6. o % 1 o.. b = q o % Ae arter Karpanter Konstansdiagram ti Tabe 6: Carex rigida sosiasjon. Ot

56 58 Saicion herbaceae kommer først for avor de egentige snøeiemoser: Poytrichum norvegicum, Kiaeria Starkei, Conostomum tetragonum, Peurocada abescens, Antheia J uratzkana og Gymnomitrium varians. I Oviksfjeene er det etter min mening. bare en assosiasjon tihørende dette forbund. Carex rufina samfunn forekommer ikke, og fjeene er for ave for Ranuncuus gaciais samfunnene. Denne ene assosiasjonen vi jeg da kae for en Oassiope Saix herbacea assosiasjon. NoRDHAGEN har (1943) preiminært satt opp Oassiopesamfunnene som egen assosiasjon, men det ie som finnes av Cassiopesamfunn i Oviksfjeene, viser et så nært samband foristisk sett med Saix herbacea samfunnene at jeg har ikke kunnet pasere det i en egen assosiasjon. Innen assosiasjonen har jeg skit ut tre sosiasjoner: ) Oassiope hypiwides sosiasjon. 2) Saix herbacea Kiaeria Starkei sosiasjon. 3) Gnaphaium supinum Kiaeria Starkei sosiasjon.. Oassiope hypnoides sosiasjon. Sosiasjonen har som nevnt iten utbredese. På en de steder forekommer den som en sone meom tidig utsmetede yng heier og Saix herbacea samfunn. Men det er ikke bare utsmetingen som er medvirkende faktor ti at Oassiope dominerer over Saix herbacea. Muigens er Cassiope mer xerofi enn Saix herbacea. Aer best trives Oassiope der hvor det er sterk teeskyting og hvor det dannes. fytjordsvaker. Antakeig fører dette ti a Saix herbacea's underjordiske deer kan bi ødeagt, men' det fører også ti en snarere uttørking. Iafa tørker overfaten sterkt ut og bir skorpeaktig. Under skorpen kan fuktigheten behodes en tid (kooidat), men jordprøver i august viser som rege sterk uttørking. Fanerogamvegetasjonen kan være ganske spredt og usammenhengende og skorpeaver kan nå høy frekvens. De 15 rutene i tabeen er ikke særig representative for sosiasjonen. Ti det er bestandene for små og bir ett smittet fra de næriggende samfunn. På Hundshogen, i Torne Lappmark og på Tronfje har jeg sett store områder med dominerende Cassio]Je på fytjordsvaker. Anaysene derfra innehoder atskiig mer skorpeaver, særig Ochroechia, Pertusaria og Lecideaarter. De kunne undertiden nå opp i dekningsgrad 4 sammenagt. Derti kom atskiig Soorina crocea og Stereocauon paschae (col). NoRDHAGENS anayser fra Syene viser det samme. Dominerende moser innenfor sosiasjonen er Antheia Juratzkana og Gymnomitrium varians. Disse mosene behersker også de mest ekstreme snø eiene på grensen ti den sterie grus. De er svært gade i overrising og det ser derfor ut som. de ved å vokse 'i Oassiopesosiasjonen, har vagt et paradoksat voksested. På. grunn av den skorpeaktige overfaten i. sosiasjonen bir de imidertid både under snø3meting og regnvær ett overriset. Vannet har vansk ig for å synke ned gjennom skorpen. Sosiasjonen er i ikhet med de tidigere nevnte sterkt acidifi. De tre bestan. dene i tabe 7 viste føgende ta med hensyn ti ph: 3,9, 4,3, 4,4. Fra Tronfje

57 60 Bestandsnummer I Tab. 7. Cassiope hyp noides sosiasj on. Rutenummer (1/4 m2). 2 s I I IS K% D Betua nana..... O Saix herbacea Diapensia apponica..... Cassiope hypnoides Empetrum hermaphroditum... O Loiseeuria procumbens... ' Lycopodium seago O Gnaphaium supinum Hieracium a pi num Saxi fra ga stea ris Sibbadia procumbens Soidago virgaurea Anthoxanthum odoratum Carex Lachenaii rigida_ Deschampsia fexuosa Festuca ovina... O Juncus tri fidus Andreaea rupestris (på stein)... Bartramia ithyphya Conostomum tetragonum Dicranum scoparium Kiaeria Starkei Oigotrichum incurvum Poytrichum apinum norvegicum I+ piiferum Webera commutata Antheia J uratzkana )_ Gymnomitrium varians j Barbiophozia ycopodioides Gymnomitrium concinnatum Lophozia apestris Peurocada abescens Ptiidium ciiare Cetraria Deisei isandica Cadonia apestris beidifora coccije1 a eongata sivatica.. ' unciais O Lecidea cfr. assimiata Ochroechia frigida " 100 Soorina crocea Stereocauon paschae Karpanter ' ' ' Botnkryptog{tmer ] 1f 12 fi ] : Midde karpanter pr. 1 /4 m 2 = 6,2. Midde botnkryptogamer pr. 4 m 2 = 13,5.

58 61 1 o o % Ae arter Karpanter Konstansdiagram ti Tabe 7: Oassiope hypnoides sosiasjon. som hører tit de høye!e regioner. De fineste Cassiopesamfunn igger der i m høyde og har b. a. arter som Ranuncuus gaciais og R. pygmaeus. Luzua confusa er også hyppig. Ingen av dem opptrer i større mengde. SAMUELSSON har (1916) to anayser fra høytiggende steder ved Finse og de kunne ike godt ha vært fra Tronfje. 2. Saix herbacea Kiaeria Starkei sosiasjon. Som nevnt under beskrivesen av de enkete snøeiene, opptrer Saix herbacea dominerende på meget sent utsmetede steder. De grenser enten mot. N ardussamfunn eer Deschampsia fexuosa samfunn eer mot Cassiopesamfuiin. At ettersom naboskapet varierer, varierer også sammensetningen av snøeiet. På ikke atfor ekstreme okaiteter, kan samfunnet avsutte rekken. Eers går det over i de rene mosesamfunn. På denne snøeietype spier mosene både fysiognomisk og kvantitativt en så stor roe at de må bi bestemmende for sosiasjonsinndeingen. I Oviksfjeene forekommer bare en type med Kiaeria Starkei og Poytrichum norvegicum, og det er nok også den vanigste i de skandinaviske fje. Den.annen hovedtype har Antheia og Gymnomitriumarter som dominanter i botnsjiktet. Den opptrer på steder som ikke bare må ha sen utsmeting, men derti også overrising av smetevann utover sommeren. Et kartagt snøeie fra Katteråive viser (august) at nærmest breen var det et rent teppe av Antheia Juratzkana og Gymnomitriumarter. Et stykke ifra kom Saix herbacea inn i store mengder, men var ikke så tett som den peier være i samfumi med Kiaeria Star kei. Etter hvert gikk det over i et Ranuncuus nivais Oxyria digyna s amfunn. Det foreigger en rikhodig itteratur om Saix herbacea samfunnene, men det er bare NORD HAGEN og KALLIOLA som har anayser jeg kan sammenikne med..av itteraturen framgår det at botnsjiktet kan variere svært meget sik at det muigens kan bi fere sosiasjoner enn de to ovenfornevnte. Det er beskrevet typer med dominans av Poytrichum apinum, Dicranum facatum ( = Kiaeria facata) og Dicranum fuscescens. I anayser fra Snøfonnhø har jeg bestand med dominans av Drepanocadus uncinatus og dessuten en type med dominans av aver (Stereocauon paschae, Cetraria isandica og C. Deisei). Det må imidertid meget mere materiae ti for å kunne avgjøre om dette fører ti en videre sosiasjonsinndeing eer om det er typer som ar seg innordne som varianter under de to hovedtypene. En for sterk oppdeing i mikrososiasjoner kan føre ti et kunstig resutat. At de mest utpregede Saix herbacea samfunnene er acidifie, er het sikkert.

59 62 Fig. 15. Ren tett matte av Saix herbacea på sent utsmetet snøeie på v'asterfj aet. Praktisk tat ingen andre fanerogamer. Botnsjiktet bestod hovedsakeig av Kiaeria Starkei. Vasterfj iet, thick mat of Saix herbacea. In the bottom ayer dominance of Kiaeria Sta1 kei. Men Saix herbacea sev har stor ampitude og kan forekomme også i kakhodige og kakrike strøk. Det finnes ae overganger fra de sterkt sure Saix herbacea samfunn ti de sterkt kakhodige Saix poaris samfunn. Fere steder i Torne Lappmark har jeg agt merke ti dette. Hybriden Saix herbacea x poaris spier ofte en betydeig roe. Men sev om Saix herbacea går inn på kakområdene, er aikeve de sure fjeene dens egentige hjemsted. Kaksnøeiene med Saix poaris må danne et eget forbund, botnkryptogamene er her het andre enn på de sure snøeiene. Sosiasjonen danner vakre bestand i Oviksfjeene. (Vakre med hensyn ti homogenitet.) Særig stor utbredese har den ikke, men spier en viss roe i andskapet. phmåingene viser sterk acidifi jordbotn. For de seks bestand i tabe 8 har jeg disse taene: 4,0, 3,8, 3, 7, 3,8, 4,2, 4,2. Dette gir en gjennomsnitt på bare 4,0. CHRISTOPHERSEN har 4,7 fra Syene, NORDHAGEN 4,75 fra Sikisdaen og KALLIOLA 4,2 og 4, 7 fra Finsk I.1appand. Fra Tronfje har jeg en verdi på 5,1 og fra Snøfonnhø to verdier, 4, 7. og 4,9. Humusproduksjonen er betydeig. Saix herbacea har ganske stor badmengde og mosene danner også atskiig humus. En viss roe spier nok også det som NORDHAGEN nevner fra Sy ene, nemig at vind transportert materiae ett samer seg i de søkk hvor aix herbacea vokser. Desto enger fonnene igger, desto svartere bir de. Tre gødetapsprøver fra sosiasjonen ga et innhod av organiske stoffer på 8,0, 22,2 og 23,3 %. Fra Snøfonnhø har jeg taene 10,6 og 23,5 %. Bestand I fra Drommen, ganske nær toppen. Bestanden var meget homogen og artsfattig. Deschampsia fexuosa var rikeig tistede, mbn steri.

60 Bestand I fra Vasterfjaet, snøeie F. Grenset på den ene side mot en Deschampsia Anthoxanthum bestand, på den andre mot en gruset de med Antheia og Gymnomitrium. Bestand I fra Drommen, snøeie K. Fytjordsvaker. Bestand IV er fra det store snøeiet på sydsiden av Vasterfjaets topp. Bestand VVI er fra Fakfångarfjaet, den første fra en bekkeda mot Osterfjaet ca m o. h., den andre fra et stort snøeie på nordsiden ca mo. h. Konstanter på 1/4 m2 er: Saix herbacea (1005), Deschampsia fexuosa (1002), Carex rigida (971) og Kiaeria Starkei (1004). Meget stor K % oppnår dessuten Poytrichum apinum og Poytrichum norvegicum..at den siste ikke har kommet opp i høyeste konstanskasse, er nærmest en sump. Både fra Tronfje og Snøfonnhø har jeg den som konstant og fra Låktatjåkko i Torne Lappmark ikeedes som konstant med dekningsgrad 4 og 5. NoRDHAGEN har den som konstant med høy dekningsgrad både fra Syene og Sikisdaen.. Gnaphaium s tpinum har også høy K %, særig i bestand som grenser opp mot. den etterføgende Gnaphaium supinum sosiasjon. Den er som rege steri. Carex rigida som er konstant, er også som rege dårig utviket og de feste eksemparene var sterie. På fere av snøeiene på Drommen opptrådte Saix herbacea med sterkt hårete bad. Konstansdiagrammet viser størst anta arter på området meom 10 og 20 %, eers er meomgruppene svakt representerte, mest markert på diagranmwt for karpantene aene. På san1ediagrammet skruer avene (som i sosiasjonen spier iten roe) opp meomgruppene en de Gnaphaium supinum _ Kiaeria Starkei sosiasjon. Denne vegetasjonstype er bitt behandet av SAMUELSSON fra Finse (>>Gnaphaium supinum reiche Moosheidem>), HANNA RESVOLLHOLMSEN fra Hummefje (>>Gnaphaium supinum urtemark>>) og NORDHAGEN fra Sy ene og Sikisdaen. NORDHAGEN gjorde den i 1928 ti en variant av forrige sosiasjon, men i 1943 har han oppført den som egen sosiasjon. SMITH taer (1920) om >>Saix herbacea Gnaphaium supinum snoage>> og synes å oppfatte det som en og samme ting..at denne og forrige sosiasjon hører nær sammen, er ae enige om. Den foristiske sammensetningen er meget. ik. Det må aikeve være bestemte stedsøkoogiske faktorer som setter Gnaphaium supinum istand ti å dominere over en så konkurransesterk art som Saix herbacea. Både SAMUELSSON og NoRDHAGEN omtaer at sosiasjonen kier seg inn som en sone meom Saix herbacea sosiasjonen og De.schampsia fexuosa sosiasjonen. Det vi igjen si at den smeter fram itt før de egentige Saix herbacea samfunnene. Jeg tror at dette bare er en de av sannheten om Gnaphaium supinum san1funnene. I Oviksfjeene og andre steder opptrer de som NoRDHAGEN sier i skråninger ị Saix herbacea samfunn hvor overfaten i tørketider kan være het skorpeaktig.

61 64 Tab. 8. Bestandsnummer Rutenummer ( 1 /4 m 2 ) Saix herbacea Kiaeria Starkei sosiasj on. I IV V 1 I I VI K o/c r i J j Saix herbacea Cassiope hypnoides O Lycopodium apinum O Achemia apina Gnaphaium norvegicum supinum Hieracium apinum Rumex acetosa Sibbadia procumbens Soidago virgaurea Trientais europaea Veronica apina Vioa paustris O Agrostis boreais Anthoxanthum odoratum Carex brunnescens Lachenaii O rigida Deschampsia fexuosa Luzua spicata Conostomum tetragonum Dicranum scoparium Drepanocadus uncinatus K iaeria Star kei Oigotrichum incurvum Poytrichum apinum juniperinum norvegicum piiferum Rhacomitrium jascicua1 e.... O Rhytidiadephus triquetrus W ebera commutata nutans A pozia sphaemcarpa Barbiophozia ycopodioides Cephaozia ambigua Gymnomitrium varians Lophozia apestris ventricosa M oerckia Byttii Peurocada abescens r Cetraria Deisei isandica , Cadonia beidifora coccifera eongata Lecidea sp. (på stein)... Ochroechia f'rigida Soofina crocea Stereocauon paschae Jn 9 Karpa.nter J 12 6 '' 7 6 s Botnkryptogamer o ] 4 8 O ] fj O 8 Stein Midde karpanter pr. 1 /4 m 2 : 6,9. Midde botnkryptogamer pr. 1 /4 m 2 : 9, D :11

62 o % Ae arter o 20 i 40 c, 60 Karpanter q 80 Konstansdiagram ti Tabe 8: Saix herbacea Kiaeria Starcei sosiasjon. 100% Her kan det da være et sterkt innsag av aver i botnvegetasjonen. Disse skråningene sme er reativt tidig fram og det foregår jordfyting som nedsetter Saix kerbacea 's konkurranseevne. Men meget vakre Gnaphaium supinum bestand opptrer dessuten i små >>daer>> i Saix herbacea samfunnene. Her er utsmetingen minst ikeså sen som i snøeiet forøvrig, soifuksjon kan også her forekomme ofte. Disse daene mottar i regnvær vannet fra heiene omkring, og det ser ut som Gnaphaium supinum iker denne overrisingen fordi jorden bir noe oppøst.. Kanskje det også kan tenkes at. dette regnvannet tar med seg mengder med frø fra heiene omkring hvor Gnapha Zium riktignok opptrer spredt, men ferti. På snøeiene er den som rege steri. I det hee tatt er det ofte vanskeig å finne noen ovmessighet i dens utbredese. Sosiasjonen danner ingen store bestand i Oviksfjeene. Den er acidifi og jeg har disse phverdiene fra de fem bestand som står i tabe 9: 4,0, 4,1, 4,0, 4,2 og 4,5. Dette gir en gjennomsnitt på 4,2. Det er noe høyere enn taene for Saix herbacea sosiasjonen, men ikke så stor forskje at jeg våger å tiegge den noen betydning. Fra Snøfonnhø har jeg verdien 5,1 fra en bestand. Gødetapsprøvene viser ganske svak humusproduksjon, taene igger avere.enn for Saix herbacea sosiasjonen. To bestand hadde et innhod av organiske.stoffer på henhodsvis 7,5 og 11,2 %. Bestanden nevnt ovenfor fra Snøfonnhø viste 9,4 %. Bestand I er fra Vasterfjaet, snøeie E. Skråning som grenset mot båbær heier, Achemia a pina bestand og et rent mosesamfunn, Bestand I fra Vasterfjaet, snø eie F. Grenser mot båbær hei, Deschampsia jexuosa bestand og mosesamfunn. Bestand I fra Fakfångarfjaet, sydsiden av toppen, 1170 m o. h. I kanten.av et Saix herbacea samfunn. Bestand IV fra Fakfångarfjaet, snøeie N. Våte fytjordspartier. Bestand V fra Tioknippen i en sent utsmetet da ca. 900 mo. h. Daen er en tørragt kanjon etter en breev. Konstanter på 1/4 m2 er: Gnaphaium supinum (1004+), Saix herbacea (1003),.Deschampsia fexuosa (1001+), Carex rigida (961), Poytrichum norvegicum (1002),.Kiaeria Starkei (1004) og Antheia Juratzkana + Gymnomitrium varians (962). Høy frekvens viser dessuten Anthoxanthum odoratum (761) og Cetraria isandica 801) Gfærevo

63 66 Tab. 9. Gnaphaium supinum Kiaeria Starkei sosiasjon. Bestandsnummer / Rutenummer (1/4 m2) I j Saix he.rbacea n J _n_r _/ _rv_ _v_j_ I 5 j 6 s 9 10 Jn , , 7 \.0 2oj o;. K / D Oassiope hypnoide's Empetrum hermaphroditum Loiseeuria procumbims (steri).... Lycopodium apinum..... seago... : Achemia apinå... Athyrium apestre Gnaphaium norvegicum... supin m H ieracium apinum Poygonum viviparum..... Rumex acetosa Sibbadiå procumbens Soidago virgaurea Taraxacum croceum Veronica apina Vioa bifora paustris Anthoxanthum odoratum.. 2 Oare a: _ brunnescens rtgtda Deschampsia fexuosa Nardus stricta Oonostomum tetragonum... Drepanocadus uncinatus Hyocomium spendens.... K iaeria Starkei Poytrichum apinum.... norvegicum piiferum.... Rhacømitrium fascicuare.. sudeticum W ebera commutata Lophozia apestris.... ventricosa M oerckia Byttii N a1 diocayx apicuata.... Orthocauis Foerkei.... Pe urocada abescens A ntheia J uratzkana...}. Gymnomitrium varians concinnatum... Barbiophozia ycopodioides _ Oetraria Deisei.... isandica Oadonia beidifora coccifera..... eongata sivatica

64 68 da å sette mangeen på karpanter som beste edetråd. En kan si at karpantene er skieartene meom disse to forbund. Fere moser og aver opptrer først i dette forbund med sine rikeigste forekomster, det.gjeder f. eks. Oonostomum tetragonum og Soorina crocea. Når det gjeder forbundsinndeingen, må en også tiegge mengdeforhodene stor betydning. Den midere artstetthet avtar fra Oassiopeto Saicion herbaceae i og med at karpantene forsvinner. Når det gjeder botnkr:yptogamene avtar disse jevnt ti en kommer ti de fustendig vegetasjonsfrie urer og grusfekker. Mosesnøeiene har en meget stor utbredese i Skandinavia og opptrer overat der snøen bir iggende. riktig enge, i det minste ti ca. 15. jui. En rekke av dein som har skrevet om høyfjesvegetasjonen, har kommet inn på mosesnøeiene og gitt en kortfattet karakteristikk av den1. tatistiske anayser foreigger imidertid ikke, bortsett fra SAMUELSSON (1916) som har tre anayser av ikke angitt rutestørrese fra >> OesiaHeiden>> ved Finse. Forøvrig er de behandet av S:MITH (1920) >>Mosssnoii.ge>>, s. 52, TENGWALL (1920) >>MossSchneebodep>>, s. 401, FRIES (1913) >>Lebermoosreiche.Antheia nivais..a:.ssoziation>>, s. 120, ÅRNELL & JENSEN (1910) >>Lebermoosvereine>>, S. 256, NORDHAGEN (1928) S. 545, KALLIOLA (1932 og 1939) >>MoosSchneebodem>, s. h. h. v. 91 og 164, S6YRINJG (1938) s. 53 og Du.RIETZ (1942 ' b. s. 180). For inndeingen av forbundet i assosiasjoner og sosiasjoner er det en rekke faktorer som gj ør seg gjedende. Det er for å regne opp en de av dem: Avsmeting, bevanning, erosjon og sedimentasjon, oppfrysing, jordgidning og. høydeforhodene. Hovedinndeingen bir i en Kiaeria Starkei Poytrichum norvegicum assosiasjon og en.antheiagymnomitriumassosiasjon. Dessuten må det bi en.andreaeaassosiasjon i høye nivåer. Den siste har jeg sett vakkert utviket i Lappand. At etter som forhodene er stabie eer ikke og etter terrengets beskaffenhet er ' vegetasjonen mer eer mindre sammenhengende. På øsaveiringer kan mosene danne overmåte soide matter. over ganske store områder. Hvor oppfrysingen er særig virksom, kan det bi atskiig naken jord, og i bokkhavene i høyfjeet er forbundet representert ved større eer mindre fragmenter meom bokkene. At tyder på at forbundet er acidifit, men mindre utpreget enn foregående. Desverre foreigger det så ite materiae at jeg bygger påstanden på de få måinger jeg sev har. Det er jo rimeig å anta at ph ikke varierer særig meget fra Oassiopeto Saicion herbaceae. På kakrike bergarter opptrer en het annen mose og avfora enn den som finnes i dette forbund. Jeg tar med for å bevise dette en artsiste fra et stort fanerogamfritt snøeie på. Låktatjåkko i Torne Lappmark. Listen er ikke fustendig, men ae de viktigste artene er med: M. nium orthorrhynchum M. hymenophyum Drepanocadus uncinatus Encaypta rhabdocarpa Tortua norvegica Tortea fragiis

65 69 Campyium steatum W ebera cruda.a mbystegiea Sprucei Pagiopus Oederi Timmia norvegica T.. bavarica Distichium capiaceum D. incinatum Phionotis tomentea Brachythecium turgidum B. gaciae Laver: Soorina saccata Pertusaria ocuata Toninia syncomista Crocynia negecta Orthothecium chryseum Leiocoea heterocopa. Preissia quadrata Lophozia apestris Bepharostoma trichophyum Cephaozia media.a ntheia J uratzkana.asterea Lindenbergiana N ardia geoscyphus Lecidea crassipes L. assimiata L. demissa Pyrenopsis puvinata Derti kommer store mengder med cyanophyceer. De anayser jeg har fra Oviksfjeene og andre steder, er så få at jeg vi sette den inndeingen jeg har foretatt, som rent preiminær. Det må atskiig mere rna teriae ti og fra fere områder før inndeingen bir absoutt kar, men det som kommer nedenfor, kan kanskje være en. rettesnor. I Oviksfjeene er det ganske små fekker som kommer inn under dette forbund, og jeg har bare 30 ruteanayser fra to"sosiasjoner. For sammenikningens skyd tar jeg derfor med ende andre anayser jeg har utført i andre områder a. Assosiasjon: Poytrichetum norvegici. Jeg har vagt å oppkae assosiasjonen etter denne art istedetfor Kiaeria Starkei fordi den etter min mening har større ampitude og dessuten fordi den atid opptrer med høy frekvens. Kiaeria Starkei er sterkt acidifi, så sterkt at phgrensen muigens vi vise seg å igge ved 5. Poytrichum norvegicum setter sitt sterke preg på snøeiene, den er svært ofte ferti og danner da riktig vakre bestand. Assosiasjonen er sesonghygrofi. Når snøen er borte, kan bestandene bi meget tørre og mosematten svært fast. Den grenser mot Saix herbacea samfunn og om snøeiet er ekstremt nok, mot.antheiasamfunn, eers kan den være avsuttende edd i rekken av pantesamfunn. Den opptrer både på fat mark og i skråninger, men ve å merke der hvor marken er fast og ikke utsatt for oppfrysning eer jord gidning i stor måestokk, Mosematten er da som rege godt sammenhengende. Assosiasjonen opptrer fra umiddebart ovenfor skoggrensa og opp i den høyaipine region.

66 70 Tab. 10. Kiaeria Bestandsnummor _ '. Rutenummer C/4 m2) : Andreaea Byttii ;, Starkei I. sosiasjbn. II III In K% D 33 + Bartramia ithyphya Conostomum tetragonum... Dicranoweisia crispua... Drepanocadus purpurascens... uncinatus K iaeria facata.... Star kei Oigotrichum incurvum... Poytrichum apinum.... norvegicum piiferum Rhacomitrium fascicuare sudeticum Webera commutata.... Ludwigii... nutans I Antheia J uratzkana... Cephaozia ambigua... Gymnomitrium concinnatum varians Lophozia apestris... Moerckia Byttii N ardia scaaris Peurocada abescens ' Cetraria Deisei isandica... : Oadonia beidifora coccifera...., eongata... u neia is Ochroechia frigida Soorina crocea Stereocauon Skorpeaver paschae ' Stein og grus.... Botnkryptogamer IR Midde botnkryptogamer pr. 1/4 m2 : 11, o % Konstansdiagram ti Tabe 10: Kiaeria Starcei sosiasjon.

67 71 Preiminært deer jeg den opp i to sosiasjoner: ) Poytrichum norvegicum sosiasjon. 2) Kiaeria Starkei sosiasjon. Foruten forskjeen i ampitude med hensyn ti ph, synes jeg det ser ut som om Kiaeria Starkei ikke er særig begeistret for bevanning. Der viker den devis passen for Webera commutata. I Oviksfjeene er det siste sosiasjon som gjør seg gjedende. K iaeria Star kei sosiasjon. I tabe 10 er det oppført 15 ruter fra denne sosiasjon. Bestand I er fra Vasterfjaet, snøeie E. Bestand I fra et ite dasøkk på nordsiden av Vasterfjaet, ca: 950 m o. h. Bestand I fra Drommen, snøeie K. De viktigste samfunnseementene er: Kiaeria Starkei (1005), Poytrichum norvegicum (1003), Peurocada abescens (931) og Soorina crocea (931). Den siste var ikke særig veutviket, men små biter av den var det overat. Når det gjeder de små evermosene, tar jeg det forbehod at de muigens kan ha forekommet i fere ruter, det er ikke atid så ett å avgjøre det i fet og det er heer ikke muig å hjemføre hee ruten. Jord prøvene fra de tre bestand ga verdiene 4,1, 4,5 og 4,2. Gjennomsnittet av dette bir 4,3. Muigens kan dette peke på at ph er i stigende inn mot sentrum i de ekstreme snøeier, fra den andre mer ekstreme Antheiaassosiasjon har jeg fått høyere verdier. Fra Tronfje har jeg en verdi på 4,8 fra en Poytrichum norvegicum sosiasjon, der var Kiaeria sparsomt tistede. Fra Snøfonnhø to verdier 5,1 og 5,3, her fantes ikke Kiaeria Starkei. For gødetapsprøvenes vedkommende har jeg fra disse tre stedene verdier meom 3,3 og 14,9 %, noen ovmessighet med hensyn ti størresen av ph og gødetapsprosenten har jeg ikke kunnet finne.. I skråninger vi sikkert smetevannet føre med seg en de av de døde panterestene og dermed føre ti minsket humusdannese, andre steder kan sedimentasjonen bevirke nedsettese av gødetapsprosenten. I sametabeen 11 er det oppført anayser fra fire steder. Jeg har tatt med bare de arter som på ett eer fere steder har opptrådt som konstanter. Rubrikk I er fra Oviksfjeene. Rubrikk I er fra Snøfonnhø og Digerkampen, iat 15 ruter. Høyde over havet m. På begge steder igger de anayserte bestand i en skråning med en fonn ovenfor sik at det er overrising meget enge. Grenser mot et Antheiasamfunn på den ene siden og ved foten av ba\ken mot et W ebera abicans kjedesamfunn. Rubrikk I er fra Skarven på Tronfje, 10 ruter fra en bestand,?a mo. h. Utsmeting senere enn 15. jui, grenser mot Antheiasamfunn og perifert mot et Saix herbacea samfunn. J\eget fuktig da prøvene be tatt (4. aug.), noe som også den høye frekvens av Antheia og Gymnomitrium vitj?.er om.

68 .Assosiasjonen kan sikkert dees opp i fere sosiasjoner etter dominans. Den aer vanigste er Antheia Juratzkana Gymnomitrium varians sosiasjonen og det er bare denne som er representert i Oviksfjeene. Jeg n1ener eers at det må bi tae om en Oonostomum tetragonum sosiasjon og en Soorina crocea sosiasjon og vi omtae begge disse nedenfor. ÅRNELL & JENSEN omtaer fra Sarek et samfunn som de kaer Cesietum med dominans av Gymnomitrium varians og Marsupea condensata, og TENGWALL nevner ikeedes (1920) >>Oesia Schneebodew> med Marsupea (Oesia) condensata. Sev har jeg bare sett noe av denne type på Vassitjåkko i Torne Lappmark, og det er muig at det her foreigger en egen sosiasjon. S.AMUELSSON (1916) omtaer >>CesiaHeiden>> fra Finse med dominans des av Gymnomitrium varians og des av N ardia Breideri. Det er iafa kart at det må statistiske anayser ti i hee den skandinaviske fjekjede for å avgjøre hva som er sosiasjoner og hva som er varianter. BRAUNBLANQJET mener at evermosemattenes humus er mindre sur enn den som finnes under Poytrichum norvegicum mattene, og FÆGRI (1933) mener det samme. De få phverdier jeg har, ser ut ti å bekrefte dette. Antheiasamfunnene bir sterkt utvasket og derved går da sevføgeig eektroyttgehaten ned. Dessuten er humusproduksjonen meget iten, evermosene vokser ytterst sent. 73 A ntheia J uratzkana Gymnomitrium varians sosiasjon. Sosiasjonen har _ iten utbredese i Oviksfjeene, men forekommer på mange steder på samtige fje. Utsmetingen skjedde etter 15. jui og fekkene var så våte da jeg foretok anaysene at jeg måtte age >>stias>>;.. av tein for å kunne utføre de. På de aer mest ekstreme okaitetene var underaget g. us som evermosemattene så å si føt på. I bekked'aer kunne det være en sags sandjord under matten. Med hensyn ti det innbyrdes styrkeforhodet n1eom Antheia Juratzkana og Gymnomitrium varians, har jeg funnet det håpøs å avgjøre dette i hver eneste rute og har derfor gitt en fees dekningsgrad. Rent skjønnsmessig var det 3 : 2, men det varierte fra sted ti sted og de to mosene er fustendig fettet sammen. På grunn av soppoverdraget virker Antheia mer dominerende enn den kanskje i virkeigheten er. phprøvene fra de tre bestand i tabeen viste de høyeste verdier jeg i det hee tatt har sett fra disse fje. I samme rekkeføge som i tabeen var det 4,5, 4, 7, 4,6. Gjennomsnittet av dette bir 4,6. Fra Snøfonnhø har jeg 5,6 (Poytrichum norvegicum "sos. fra samme sted 5,1), fra Tronfje 5,2 (Poytrichum norvegicum sos. samme sted 4,8). Gødetapsprøvene ga meget usikre resutater. Den meget tynne torven og de små mørke mosene er så vanskeig å skie fra hverandre at det i prøvene fra de tre bestand viste seg å ha kommet med meget evende pantemateriae og verdiene be derved atfor høye. Sikre prøver fra andre steder.har gitt meget ave verdier, bare noen ganske få %. Bestand I er fra Vasterfjaet, snøeie G.

69 74 Tab. 12. Bestandsnummer Antheia J uratzkana. Gymnomitrium Rutenummer (1/4 m 2 ) 1 2 Cerastium trigynum I.. I varians sosiasj on. I ju K % D Drepanocadus purpurascens... K iaeria Star kei Poytrichum apinum... norvegicum W ebera commutata Antheia Juratzkana } Gymnomitrium varians... concinnatum... Lophozia apestris incisa Wenzeii ' M arsupea condensata... N ardio'cayx apicuata.... Peurocada abescens '..... Stereocauon paschae ' ; ' Stein og grus... 3 Botnkryptogamer s Midde botnkryptogamer pr. 1 /4 m 2 : 4, o i i 100% Konstansdiagram ti Tabe 12: Antheia Juratzkana Gymrwmitr um varians sosiasjon. Sosiasjon Tab. 13. Antheietum. Antheia Juratzkana Gymnomitrium varians sosiasjon I I I IV Conostomum tetragonum K iaeria Sta?" kei Poyt1'ichum notvegicum W ebe1'a commutata Antheia Juratzkana....} Gymnomitrium varians.. Peu?"ocada abescens Cono to rr: um j SOSaSJO V Soorin a. rocea SOSiaSJO VI VII so1+ Cetraria Deisei Soo1'ina crocea Stereocauon paschae

70 Bestand I fra Vasterfjaet, snøeie D. Bestand I fra en bekkeda meom Fakfångarfjaet og Storfjaet, ca m o. h..anaysen viser bare.to konstanter, og dominansen er enda større enn taene gir uttrykk for. I sametabeen 13 er tatt med, anayser fra tre andre steder, og disse viser en de andre konstanter. Dessuten er tatt med anayser fra Gonostomum tetragonum og Soorina crocea sosiasjonene. Den første opptrer på oppfrysingområder som ikke er særig våte. De to anayserte bestand var mikrotopografisk sett meget ujevne, og den tuevoksende mosen gjorde terrenget enda mer bukete. Soorina crocea dominerer på oppfrysningsområder og særig der hvor det en tid er så vått at det hee ikner en grøt. Der fyter Soorina med sitt brede thaus ovenpå og synes her å nå maksimum med hensyn ti konkurranseevne. Under thaiene finner en masser av evermoser som sannsynigvis er i ferd med å kvees. Det er så en fristes ti å operere med to sijkt på grunn av dette, i bestandene på Snøfonnhø var det ingen tvi om at Soorina dekket mer enn 50 % av ruten, men. når jeg fjernet ae eksemparer av den, måtte jeg i fere ruter vedgå at også evermosene dekket.mer enn 50 %. Fra en av Oonostomumbestandene har jeg ph ik 4,6 og en gødetapsprosent på 1,6. Fra en av Soorinabestandene på Snøfonnhø :fikk jeg ph ik 5,4 og gødetapsprosenten 4, 7. Rubrikk I er fra Oviksfjeene. Rubrikk I har 10 ruter fra Snøfonnhø og 5 ruter fra Digerkampen ike i nærheten. Me et vått, den 8. august å det enda snø igjen ovenfor på begge steder. Sterk hening. Rubrikk I fra Skarven på Tronfje grensende mot det Poytrichum norvegicum samfunn som var med i sametåbeen under forrige assosiasjon. Fiat beiggenhet. 15 ruter. Rubrikk IV fra Katteråive (Riksgransfjaet). Overrising av smetevann. 10 ruter. Rubrikk V fra Snøfonnhø, 1350 m o. h. 10 ruter. Rubrikk VI fra Tronfje, nordsiden ca m o. h. på fytjord. 10 ruter. Rubrikk VII fra Snøfonnhø, fytjord. 10 ruter. I tabeen ska dessuten rubrikk VII ha Ochroechia frigida (1001+) og Oadonia eongata (1001). For ae avene (unntatt Soorina crocea) gjeder det at de er meget dårig utviket, oftest er det bare basaskjeene som forekommer. 75 Ti sutt i denne de har jeg aget en sametabe med ae de sosiasjoner som er anaysert i Oviksfjeene. I denne er ikke ae arter tatt med, mange av de artene som har opptrådt sporadisk innen en eer noen ganske få ruter, er uteatt. Såvidt det er muig, er sosiasjonene ordnet etter utsmeting. N ardus stricta, Achemia apina og Lycopodium apinum samfunnene smeter fram noenunde samtidig.

71 76 Orden : Oversikts Saicetaia Forbund A sosiasjon Sosiasjon Saix herbacea Cassiope hypnoides... Empetrum hermaphroditum... Loiseeuria procumbens...:.... Lycopodium apinum " seago J V =inium myriuua vitis idaea... C1 yptogrammo Athyrion a pest ris Athyrietum apestris chionophium Athyrium apestre sos Nardetum chionophium Nardus stricta sos g N ardeto _ Caricion rigidae Anthoxantho Deschampsietum fexuosae Achemia num Descha.m psi jexupsa Dicranum juscescens sos. apina Deschampsia jexuosa sos. Lycopodium az'pi Deschampsia fexuosa An thoxanthum sos. g ' g t g Achemia apina... : Athyrium apestre... Cerastium trigynum Gnaphaium norvegicum... supinum... Hieracium apinum.... Poygonum viviparum Rumex acetosa _.. Saxifraga stearis... Sibbadia procumbens Soidago virgaurea.... Taraxacum croceum Trientais europaea Veronica apina... Vioa bi fora paustris g 15 1 g t 5 1 g t ' g t g I g t I t +. g t Agrostis boreais.... A nthoxanthum odoratum... Ca rex brunnescens... Lachenaii... ). rigida... Deschampsia fexuosa Juncus tri fidus Luzua spicata Nardus strie ta o Pheum apinum o t 2g g3 1 g t go g t g g t g t 10 1 g t Andreaea Byttii Bartramia ithyphya.... Brachythecium rejexum... Conostomum tetragonum Dicranum fu.scescens scoparium Drepanocadus purpurascens... uncinatus gg2 g t

72 77 tabe. herbaceae. Oassiopeto Saicion herbaceae Poytrichion norvegici Oaricetum rigidae Lachenaii Oassiopeto Saicetum herbaceae Poytrichetum norvegici A ntheietum Saix herbacea Gnaphaium A n,theia Gymno Oassiope Kiaeria Starkei Oarex rigida sos. K iaeria Starkei supinum K iaeria mitrium varians hypnoides sos. sos. sos. Starkei sos. sos. I I I s i IOo I 31 g

73 78 Oversikts Forbund Assosiasjon Sosiasjon Oryptogrammo Athyrion apestris Athyrietum apestris chionophz m _ zu _ J Athyrium apestre sos. N ardeto Oat icion rigidae Nardetum Anthoxantho Deschampsietum fexuosae chionophium Lycopodium api Achemia Deschampsia nu Nardus "!" Deschamapina _ fexuosa Anthoxanthum stricta sos. esc amps w Dicranum fexuosa sos. sos. fuscescens sos. 1 1 D h. 1 psza fexuosa Kiaeria Starkei.... Oigotrichum incurvum.... Pagiothecium denticuatum.... Poytrichum apinum.... juniperinum.... norvegicum.... piiferum Rhacomitrium fascicuare.... W ebera commutata nutans.... Antheia Juratzkana*.... Barbiophozia ycopodioides.... Oephaozia ambigua..... Gymnomitrium concinnatum *.... varians* Lophozia apestris.... ventricosa W enzeii.... :.... Moerckia Byttii.... N ardiocayx apicuata..... Orthocauis Foet kei..... Peurocada abescens Oetraria Deisei*.... isandica * Oadonia beidifora.... coccifera..... eongata sivatica unciais Ochroechia jrigida Soorina crocea : Stereocauon paschae.... M. karpanter.... M. botnkryptogamer.... 8, :::1:::1:::::: * I koonnene 7, 9 og er verdiene for Antheia Juratzkana regnet med i verdiene for Gymnornitrium varians, i koonne 9 er også verdien for Gymnomitrium concinnatum regnet med i verdien for G. varians. I koonne 6 er verdien for Oetraria Deisei regnet.med i verdien for O. isandica. Ae disse tre smeter noe tidigere fram enn Deschampsia fexuosa sosiasjonen som igjen smeter fram før Garex rigida sos. og denne igjen før Gassiope hypnoides. Saix herbacea sos. og Gnaphaium supinum sos. må ikesties.

74 80 Autøkoogisk de. Karpanter. Poypodiaceae. Cryptogramma crispa (L) R. Br. opptrer i meget kakfattige bergtrakter. I Oviksfjeene er den bare kjent fra Drommen hvor den vokser både på nordsiden og sydsiden og bare på sent utsmetede okaer meom store steiner. NORDHAGEN omtaer (1936) Cryptogramma crispa snøeier fra Geiranger, sev har jeg sett meget vakre bestand av den i Troheimen. Bregnen vi ha et atantisk innsag i kimaet, ganske sen utsmeting, men ing n overrising av smetevann. En jordprøve fra snøeie K på Drommen tatt på et sted hvor Athyrium apestre og Cryptogramma crispa vokste sammen viste ph = 4,0. En jordprøve fra en ren Cryptogramma crispa bestand på Katteråive viste 4,4. NORDHAGEN har fra Haugastø Aosorushumus med ph = 4,96. Athyrium apestre (Hoppe) Ryands. forekom ikke bare på snøeier, men gikk også et stykke ned i bjørkeskogen og vokste side om side med A. fiixfemina. Det er aikeve på de steinete snøeiene at den når optima konkurransekraft. Langs små bekkefar gikk den så å si het opp på toppene, den vokste også i hekkefarene der disse tørket ut ti ig på sommeren. Inne i den skyggefue Dromskåran trivdes den utmerket. Fantes på ae fje som jeg undersøkte, men mest i småbe.. stand. At den er acidifi, har jeg sett et godt eksempe på på Tronfjes nordside. Tett innti her igger fjeet Kaven med harde og sure bergarter. Der er det mange fine Athyriumsnøeier. På Tronfjes nordside med bedre bergarter (ph igger her omkring 5,5) er det ite av arten. Dryopteris phegopteris (L) C. Chr. Sparsomt tistede i de avestiggende bregnesnøeiene og i grunnen ingen snøeiepante. Den opptr dt e rikeig nede i iene sammen med Oaamagrostis purpurea. Dryopteris Linnaeana C. Chr. Heer ingen snøeiepante og forekomsten i de avestigge. nde bregnesnøeiene er bare dens yttergrense med hensyn ti snødekket. Det var store mengder av den i iene nær innti. Dryopteris austriaca (Jacq.) Woyn. Om denne kan sies det samme som for D. Linnaeana. Lycopodiaceae. Lycopodium seago L. Overat i Oviksfjeene, særig på toppen av FakfångarfjaJet. Den trives også utmerket på snøeiene og kan være veutvi et sev på de ekstreme. Tabe 14 viser at den når største utbredese innen Lycopodium apinum sosiasjonen.

75 Lycopodium apinum L. Som tidigere nevnt også på snøeier som enge er våte av smetevann og nettopp der i dominans. At det senere inå tørke ut er sikkert en betingese for dens trivsel' Den forekommer nesten i samtige anayserte sosiasjoner, men sparsomt. Juncaceae. J uncus fiiform is L. Arten kommer inn på de fuktigste snø eiene hvor vannet har en tendens ti å stagnere. På strandinjene ti Dromissjøen å det enge en de snøfonner, og i den nedre tidigst utsmetede de av disse vokste Juncus fiiformis ti des rikeig. Den er tydeig sesonghygrofi. Mest var det av den i Garex Goodenowii myrer ved Bastudastjernene. J uncus tri fidus L. Noen snøeiepante er arten ikke og opptrer der bare sparsomt. Forøvrig var det store mengder av den over 1000 m, der dominerte den på store områder som var tidig snøfri, men med ordentig snødekke om vinteren. På Fakfång rfjaet støtte den inn mot Garex rigida snøeiene. En jordprøve fra Juncus trifidus heiene viste ph = 4,1, det vi si samme verdi som prøvene fra Car ex rigida heiene. At den har meget vid ampitude, omtaer.nordhagen (1943). På Tronfje er det meget av den i Dryasheiene. Sin hovedutbredese får den på tørre og kakfattige fje og Oviksfjeene er derfor et utmerket voksested for den. Juncus bigumis L. Ytterst sparsomt tistede, muigens beror dette på at det er for surt. I andre undersøkte områder (Katteråive, Snøfonnhø) var det rikeig av den på grusete, mindre sure snøeier som enge hodt seg våte. Antakeig er arten rieutrofi. Luzuia spicata (L.) DO. Arten er i grunnen xerofi og opptrer bare sparsomt i N ardeto Garicion rigidae. Sev der hvor utsmetingen er ganske sen, er den atid i bomst. Den så ut ti å være overat i fjeregionen og i'ikeigst sammen med Juncus trijidus. Indifferent med hensyn ti ph. 81 Gramineae. Anthox nthum odoratum L. Dep er den spinke fjeformen som opptrer i Oviksfjeene. I N ardeto Garicion rigidae opptrer den rikeig, men den viser seg meget ofte i Saicion herbaceae og er da som rege steri. Dens evne ti vegetativ formering må være ganske stor. Med hensyn ti ph er den indifferent, med hensyn ti fuktighet mesofi; den er ikke begeistret for overrising av smetevann og hoder seg mest ti snøeienes skråninger. Pheum apinum L. Det er forbausende ite av denne art i det undersøkte område, antakeig er det for tørt. Med hensyn ti ph er den indifferent. I de anayserte sosiasjoner oppnår den størst K % i Achemia apina sos. som må karakteriseres som et mesofit samfunn. At den ikke var å se på de mer ekstreme snøeiene, må b. a. bero på at det der bir fort tørt ut på sommeren. Andre steder Gjærevo

76 82 Fig. 16. Nardus stricta tue omgitt av Saix herbacea. Nardus stticta among Saix hetbacea. har jeg sett den på Saix herbacea snøeier i bomst, noe som også S6YRINKI (1939) nevner. Agrostis boreais Hartm. Om denne art kan sies det samme som for foregående. Fra fuktigere snøeier i Torne Lappmark har jeg notert den som hyppig. Caamagrostis purpurea Trin. Rikeig i bjørkeskogen og kom derifra inn på de avestiggende bregnesnøeiene. Deschampsia caespitosa (L.) PB. Bare rent unntaksvis var det en de små tuer på de tidigst utsmetede grassnøeiene og arten var der steri. Forøvrig var den vanig hvor det ikke var for tørt. Deschampsia a pina (L.) R. et S. Meget sparsomt tistede på Dro mm en, arten vi ha fuktig sandjord. De få eksemparene var fut utviket med yngeskudd. Deschampsia fexuosa (I... ) Trin. Meget vanig overat i fjeene. Størst dekningsgrad oppnår den på snøeier som hurtig tørker etter snøsmetinga. Tross sin xeronwrfe bygning trives den utmerket på de middes tørre heiene. Den oppnår høy K % i ae anayserte fanerogamsamfunn og greier seg godt i Saix herbacea samfunnene der den atid er steri, men formerer seg vegetativt ved krypende rhizom. FRIES (1925) omtaer den som indifferent med hensyn ti berggrunnen, men det er iafa meget mindre. av den på kakrike bergarter og den er der ikke dominerende. Deschampsia atropurpurea (Wahenb.) Scheee. LANGE oppgir at FL. BEHM har funnet arten på Fakfångarfjaet. I NordSverige har jeg sett atskiig av den på reativt tidig utsmetede okaer. Den vokste sammen med D. fexuosa og Agrostis boreais. JPestuca ovina L. Bare unntaksvis inn på de tørreste snøeiene og da ofte steri.

77 Både FRIES og NORDHAGEN omtaer den som en art med vid phampitude. På Carex rigida heiene på Faktångarfjaet vokste den i en bestand som hadde ph = 3,8 (se side 55). Den var Juncus trijidus totat u:r;tderegen på de tørre grasheiene. N ardus stricta L. Opptrer aer rikeigst i søkk i båbærheien fra den øverste de av bjørkebetet og het opp ti toppene. ARwmssoN omtaer den (1943) som en indifferent pante, men jeg synes den må få høre ti de utpreget acidifie. NORD HAGEN oppgir for forbundet Nardeto Caricion rigidae phintervaet 4,15,4. Dette kan jeg som nevnt tidigere, utvide nedad ti 3,6, og i denne bestand var det ikke mange arter som kunne oppta konkurransen med Nardus. Grasmatten var het tett. Etter hva jeg har sett andre steder, hoder den seg ti de dårige bergartene. Særig tørt vi den ikke ha det, og takket være den tette voksemåten, bidrar deh også sterkt ti at jorden hoder på fuktigheten. Sen utsmeting tåer den ikke, og forekommer den noen gang i Saix herbacea samfunnene, så er det bare som en steri tust. N ardus stricta opptrådte eers angs stiene, på grasmyrer og ved Hovde Fabodar. Cyperaceae. Scirpus caespitosus L. Her og der i små tuer i de våteste N ardus stricta bestand, eers overat på myrene. Omtaes av fere som en indifferent art med hensyn ti ph. Carex Lachenaii Schkuhr. En utpreget snøeiepante som krever atskiig fuktighet. På de store O a rex rigida heiene på Fakfångarfjaet.er det for tørt for den. Den kan vokse på ekstreme snøeier og jeg har bestandig sett den med aks. Er indifferent med hensyn ti ph. På Nuoja (Torne Lappmark) var den på et Phippsia agida snøeie som viste ph = 6,3. Den bir på de ekstreme stedene tueformet og nediggende. S6YRINKI hevder at den der neppe setter modne frø. Oarex brunnescens (Pers.) Poir. S6YRINKI omtaer dens voksested som >>Schneeboden, wo der Boden im Laufe des Sommers zu einer ± harten Kruste vertrock. net>>. Dette stemmer ikke bra med mine notater, arten var i beste vegående på, de fuktigste snøeiene. Den opptrer eers temmeig jevnt fordet i ae sosiasjoner som hører inn under N ardeto Oaricion rigidae og dessuten var den vanig ved stiene og veiene. Både stier og veikanter har ofte en vegetasjon som minner om snøeienes og det ser ut ti å gjede de som benyttes om vinteren. Veien bir hardtråkket og dette betyr igjen at snøen bir iggende enger. Fjestiene som er oppmerket med varder, bir om vinteren brukt som skiøyper, og det er en kjent sak at en om våren kan se øypene som kvite striper på fjeene fordi snøen har smetet vekk på begge sider. Gnaphaium supinum er meget vanig på sike steder, ikeså har jeg fere steder sett Soorina crocea. Carex rigida Good. Vegetasjonen i Oviksfjeene bekrefter NORDHAGENS uttaese (1943) om denne arts økoogiske asidighet. Det er faktisk ikke ett å egge en 1/4 m2 rute uten å få den med uansett pantesamfunn. Den var å se overat både på vått og tørt underag, på tidig og sent utsmetede ok er. Fere steder var den fanerogamenes siste utpost mot mosesnøeiene. Der var den steri, men 83

78 84 Fig. 17. Carex Lachenaii på sent utsmetet snøeie på Tioknippen. Snowbed on Tioknippen, Carex Lachenaii. var eers ofte ferti i Saix herbacea samfunnene. Den har forøvrig rask vegetativ vandring. Rikeig av den har jeg sett på kakrike fje så asidigheten er nok stor også med hensyn ti ph. Den vokser i Saix poaris samfunn på Nuoja og der viser mine jordprøver verdier nær oppunder 7. Carex vaginata Tausch. Her og der i N ardus stricta sosiasjonen hvor det er tistrekkeig fuktig. Mere sjeden forekom den på noe mer ekstrem snøeier, men da i steri tistand. På skogsmyrene var det atskiig av den. Saicaceae. Saix herbacea L. En av fjeenes aminneigste arter og edeart for snøeiene. Dens tipasningsevne er meget stor, bare jorden er fast, tåer den både sterk uttørring og ang overrising, både tidig og sen utsmeting og både kakfattig og kakrik jordbunn. Sin største utbredese har den imidertid på ekstreme snøeier på kakfattige bergarter, og dette gjør at den må karakteriseres som chionofi. Soifuksjon nedsetter dens vitaitet betrakteig, ikeså vinderosjon. På de vakkert utvikede vindbåste Diapensiaheiene så jeg ikke noe ti den, det tyder på at den vi ha snødekke vinteren igjennom. Det var som rege rikeig med frukter på sev de ekstreme snøeiene, på grensen ti mosesnøeiene noe mindre. Andre steder har jeg sett den steri i store mengder på ekstreme okaer. S6YRINKI hevder at frøene må spire straks etter modning, men da er snøeiejorda ofte meget tørr i overfata. At den viktigste formeringsmåten derfor bir den vegetative, er åpenbart. Det forkarer også den nedsatte konkurranseevnen på okaer med jordgidning og teeskyting, de vegetative organ har da ett for å bi ødeagt.

79 85 Saix herbacea opptrådte eers_ i store me gder i de tørre V accinium vitis idaea heiene på fere steder straks ovenfor skoggrensa. Ikke så ite av den var det i båbærbakkene på Drommens nordside hvor den vokste' sammen med Cornus suecica. Saix gauca L. Dannet kratt ovenfor og i skoggrensa og kom her inn på bregnesnøeiene av og ti. Fugte bekkene et stykke oppover, og jeg har notert den på en ganske sent utsmetet oka, men da bare noen få cm høy. Betuaceae. Betua nana L. Går ut på snøeier som smeter ut tidig og er der som rege steri. I N ardus stricta sosiasjonen var eksemparene små og dårige. Poygonaceae. Oxyria digyna (L.) Hi. Denne hygrofie art forekommer ytterst sparsomt i området, det tørker for tidig ut. Den er en av engsnøeienes karakterarter og har meget stor phampitude. Ved en kjede ved Dorrsjoarna vokste det meget av den, foraen forøvrig var den vanige. Det viser at det er bevanningen som er bestemmende for dens utbredese. Rumex acetosa L. Det er var. apina som forekommer i området og snøeiene er ikke dens egentige voksested. Den forekom rikeig i høystaudeengene i bjørkeiene og dessuten også i båbærheiene. Av snøeiene er det først og fremst bregnesnøeiene den går ut på, den ynder uret terreng. I Achemia apina bestandene er den atid tistede, men ganske spredt. De eksemparer en finner på de mer ekstreme snøeier,.er ofte sterie. Poygonum viviparum L. Dette er en av de panter som i økoogisk henseende er mest asidig. ARWIDSSON (1943) omtaer den som >>Vermutich etwas kakhod>>, og de praktfue engene jeg har sett av den på kakfje i NordSverige, tyder på at det er riktig. Dens phampitude må være stor for det var sett ikke så ite av den i undersøkningsområdet. Eksemparene var imidertid små og virket mindre veernærte. På de ekstreme snøeiene var den steri og den vi nok hest ha tidig utsmeting. Garyophyaceae. Cerastium cerastoides (L.) Britton. Også denne art er hygrofi og forekommer derfor sparsomt i Oviksfjeene. Den er en av de mest hardføre fanerogamer i vår fora, og SOYRINKI omtaer at den vokser ti og med der hvor snøen ikke går bort hvert år. På de mer fuktige snøeier jeg har anaysert på Snøfonnhø, forekom den overat og særig på de ekstreme. Vokser både på kakhodig og kakfattig grunn, sen utsmeting og rikeig fuktighet er hva den krever. M eandrium rubrum (Weig. ) Garcke. Kommer inn på bregnesnøeiene fra høystaudeengene, er eers ingen snøeiepante.

80 86 Saxifragacea.e. Saxifraga stearis L. Sparsomt tistede på de fuktigste og ekstreme snøeiene.. I de få og små kjedene som fantes, var det ganske meget av. den. ÅRWIDSSON omtaer den som >>Kakhod>>, men. c;et kan ikke være riktig, jeg har mange steder sett den i store mengder på surt underag. Sev på de ekstremste voksest dene var den i bomst, men individene var uhyre små. Rosaceae. Rubus chamaemorus L. Forekommer av og ti steri på forsumpete steder på tidig utsmetede snøeier. I ytre kanten av.nardussamfunn var det ikke så' ite av den. Takket være sin kraftige vegetative formeringsevne kan den greie seg på disse okaene. Potentia e_recta (L.) Rausch. Denne art opptrer særig på myrkanter og i båbærbjørkeskogen, men går eers høyt opp på fjeene. Særig på Vasterfjaet var den vanig i de små Nardusbestand som oppstår i groper i båbærheiene. Den var atid i bomst. Sibbadia procumbens L. Av NoRDHAGEN oppført som en av edeartene for snøeiesamfunnenes orden. Den forekom overat på snøeiene og meget ofte i bomst. På Saix herbacea samfunnenes ekstremste deer var den steri. I Achemia apina bes.tand var den frodig og individene var store. Kim panter var meget aminneig å se. Arten må karakteriseres som mesofi, og på fuktigere snøeier enn Oviksfjeenes har jeg ofte sett den i store mengder. (Tronfjes nordside ved bekkene.) Både FRIES og TENGWALL omtaer den som sosiasjonsdannende. (>>Sibbadia Wiese>>.) Forekommer både på kakfattige og kakrike bergarter. Achemia ap na L. Denne art vi jeg karakterisere som tpreget acidifi noe som også NORDHAGEN fremhever (1943). FRIES kaer den indifferent, men jeg ette forgjeves etter Achemia apina samfunn i de kakhodige fjeene ved Tornetrask. Den er i Oviksfjeene også utpreget chionofi og forekom ikke på de tidig snøbare heiene. Foruten å være sosiasjonsdannende i ytterkanten av Deschampsia fexuosa samfunn, forekom den ved veier og i båbærbjørkeskogen. Den utviket seg meget hurtig etter avsmetingen og var av de første panter som yste opp i kanten av snøfonnene. Frodigst var den å se i terreng med mye store steiner og på berghyer sammen med Sibbadia procumbens. Den viser eers iten konkurranseevne, overfor N ard us stricta kunne den ingensteds gjøre seg gjedende. Heer ikke på de ekstreme snøeiene viste den noen ivskraft, så reativt tidig avsmeting er en betingese for dens veferd. Oxaidaceae. Oxais acetosea L. Denne skyggeesker vokste fere steder i bregnesnøeiene hvor den også bomstret, men den er eers ingen snøeiepante. Det er en av de mange panter som fra båbærbjørkeskogen går inn i de tette sent utsmetede bregne bestandene.

81 87 Vioaceae. Vioa bifora L. I forhod ti hva jeg har ett av denne art på andre fje med bedre bergarter, var det sparsomt av den i området. På Snøfonnhø og næriggende fje og ikeedes i Lappand har jeg sett store områder med fjeenger het gue av Vioa bifora. ' Sev om den forekommer i mange ganske tidig utsmetede pantesamfunn, har den dog sin hovedutbredese på grassnøeiene og må karakteriseres som chionofi. I Oviksfjeene var det igrunnen bare i Achemia apina samfunn at den opptrådte hyppig, på bedre bergarter er den sammen med andre Achernia _arter på engsnøeier. Det synes som om Oviksfjeene er for sure for den og antakeig også for tørre. Berggrunnen må hest ha ph høyere enn 5 for at den ska trives. Den bomstret rikeig i Achemia apina bestandene, av og ti forekom den på _ mer ekstreme steder og da var det bare bad å se. Spredt forekom den san1men med båbær både ovenfor og nedenfor skoggrensa. Vioa paustris L. Av sametabeen ser det ut som denne art skue være mer aminneig enn foregående, men dẹt beror ve på tifedighetene for det var ikke meget å se av den ovenfor skoggrensa som venteig kan være på så tørre fje. Eksemparene var små og det var ikke vanig å finne bomster, i Saix herbacea samfunnene atid steri. På fuktige ekstreme snøeier kan. det av og ti være meget av den, noe som sikkert skyes dens store evne ti vegetativ formering i motsetning ti V. bifora. Ved myrkantene såes meget av den; særig på Vasterfj aet. Onagraceae. Chamaenerion angustifoium (L.) Scop. Av og ti inn på bregnesnøeiene fra høystaudeengene. Epiobium Hornemanni Rchb. Forekom ganske rikeig i de få kade kjeder som var i området og dessuten ved bekker også der hvor det hadde igget fonner enge. Kom inn på snøeiene forøvrig bare i nærheten av kjedene hvor det var tistrekkeig fuktig for den. En kjede på Drommen i nedre kant av bregnesnøeie B er omtat tidigere. Arten avøses på høyereiggende snøeier av Epiobium anagaidifoium. Py1 oaceae. Pyroa minor L. Denne art var det forbausende ite av. På andre fje, deribandt Snøfonnhø og Diger kampen, var det meget av_ den sev der hvor det var tørt. Særig i Achemia apina bestand opptrer den hyppig, dessuten ofte sammen med N ardus stricta. På snø eiene ofte steri.. E1 icaceae. Loiseeuria. procumbens (L.) Desv. Denne xerofie pante er sett ikke sjeden på snøeiene. Ti og med i ekstreme Saix herbacea samfunn forekommer den

82 88 (Du RIETZ 1942 a s. 137), men den er atid steri (jfr NoRDHAGEN 1928 s. 208). SoYRINKI oppgir også at den vokser ))in weniger spat ausapernden Schneebodensiedungem). Det var masser av den på vindrabbene. Da jeg kom ti Oviksfjeene straks før midtsommer, var det nesten som å vandre i en ørken, ating var grått og trist. Bare på de vindbåste rabbene var bidet et annet, der yste det i de mest praktfue matter av Loiseeuria. Der er dens egentige hjemsted, men den kan tydeigvis tåe angvarig snødekke også. Sammen med Oassiope hypnoides kan den ha bomst, men det er da på reativt tidig utsmetede okaer. Må kunne sies å være utpreget acidifi. Cassiope hypnoides (L.) D. Don. Denne arts økoogi er tatt med under omtaen av Cassiope hypnoides sos. sid. 58. Både FRIES og ÅRWIDSSON kaer den indifferent, men kakfattige øsaveiringer er i første rekke dens yndingsvoksested. SoYRINKI omtaer at på grunn av at Oassiope hypnoides samfunnene tørker sterkt ut, er det dårige spiringsbetingeser og at formeringen derfor skjer ved hjep av skudd med adventivrøtter. Andromeda poifoia L. Kommer inn på de fuktigste N ardus stricta samfunn og også på de tørrere hvis det bare dreier seg om småfekker i båbærheien. Den er gjerne sammen med Sphagnumarter der hvor vannet under avsmeting har ett for å stagnere. Det er initiastadiet ti en rismyr. Det er på rismyrene at en ser masser av arten i Oviksfjeene. Cauna vugaris (L.) Hu. Forekommer av og ti i steri tistand på de tidigst utsmetede snøeiene. Vaccinium vitis idaea L. Denne art som fere steder er sosiasjonsdannende ovenfor skoggrensa og angt o.ppover, kommer av og ti inn på de tørreste snøeiene, f. eks. på Oarex rigida heiene på Fakfångarfjaet og i Lycopodium apinum sosiasjonen. Den var atid steri. Vaccinium uiginosum L. Om denne art kan gjede det som ovenfor er sagt om Andromeda poifoia. Den forekom på myrene og angt oppover snaufjeet i små søkk og også på tørre steder. Eksemparene på snøeiene var meget små og sterie. V accinium myrtius L. I masseforekomst i bjørkeiene hvor den var fustendig dominerende i fetsjiktet. Herfra fortsatte den opp på fjeet og dominerte overat hvor det var soid snødekke om vinteren, men tidig utsmeting. Grensen meom båbærheiene og pantesamfunnene på vindbottene kunne være knivskarp, ikeså meom båbær heiene og snøeiesamfunnene. V accinium myrtius er chionofi og dominerer på sett og vis på de aer tidigst utsmetede snøeiene..at båbær trives best på kakfattige bergarter, foreigger det mer enn nok materiae om. For sammeniknings skyd tog jeg på to steder på Vasterfjaet jordprøver fra båbærhei i nærheten av N ardus stricta samfunn. De å begge under 3,9. Det var atskiig Phyodoce coeruea i båbærheiene. I de egentige snøeiesamfunnene forekom båbær av og ti i grassamfunnene som grenset opp mot båbærheiene. Van. igvis var den steri, og i Saix herbacea samfunn såes den adri.

83 89 Empetraceae. Empetrum hermaphroditum (Lge.) Hagerup. Danner på fere steder risheier hvor den het dominerer. Disse grenser ofte inn mot snøeiene, og derfra går da Empetrum inn på disse, av og ti het inn i Saix herbacea samfunnene. Der er den bestandig steri. Diapensiaceae. Diapensia apponica L. Denne art har kommet med i en Cassiope hypnoides bestand og er ikke på noen måte chionofi. Jeg har sjeden sett så vakre bestand av denne xerofie pante som på Drommen og Tioknippen. På sterkt vinderoderte steder dominerte den over Loiseeuria og dannet et praktfut samfunn. Primuaceae. Trientais europaea L. Ep. av båbærrisets mest trofaste føgesvenner og derfor også en chionofi art. Den har i fere av_ de anayserte samfunn oppnådd en høy K %, særig i.athyrium og Nardus stricta samfunnene og vi ha reativ tidig utsmeting. På mer ekstreme steder er den atid steri og sev om den bomstrer i Nardus stricta sosiasjonen, har jeg der ikke sett den med frø. S6YRINKI hevder at dens generative formeringsevne er dårig. Ofte såes den rødig bomstrende formen. Arten var meget aminneig i vierkrattene og båbærbjørkeskogen. Scrophuariaceae. Veronica apina L. Fordenne art kan gjede det som er sagt om mange andre1 at det er for tørt for den. Denne eers så vanige art, er sjeden. Mange steder har jeg fått den som konstant i Saix herbacea samfunn og særig i itt fuktige grassnøeier. Den ser ut ti å være indifferent med hensyn ti bergartene. Sev på sine mest ekstreme voksesteder er den i bomst. Fuktige berghyer på Vasterfjaet var det eneste sted den så ut ti å trives på i disse fje. Compositae. Soidago virgaurea L. En meget vanig art i mange samfunn. Stort sett kan det sies at den føger med båbærheiene og vokser også ganske tørt. Det er først og fremst de snøeier som smeter tidig ut som den hoder ti på og den har oppnådd høyest K% innen Lycopodium apinum sosiasjonen. Her bomstret den rikeig1 men mer ekstremt var det bare bad å se. Gnaphaium supinum L. En av edeartene for snøeiesamfunnenes orden. og

84 90 med sin største konkurranseevne på ekstreme okaer. Som nevnt tidigere (sid. <65) vokser den i skråninger i Saix herbacea samfunn og også i søkker. Nedover disse skråningene sier atid regnvannet fra heiene omkring og samer seg i søkkene...jeg tror ikke det er snødekkets varighet som bevirker at Saix herbacea av og ti bir Gnaphaium supinum underegen, men bevanningsforhodene. SoYRINKI hevder det samme: >>Der Keimingsquotient iegt am niedrigsten in sochen Siedungen in denen der Boden hart vertrocknet oder von einer dichten Moosschicht bedeckt ist, wie oft in der Saix herbacea Schneebodenvegetation>>. Regnvannserosjonen skue atså bedre pantens spiringsbetingeser, mosematten øses opp sik at frøene når ned ti jorden. Gnaphaium supinum var eers å se angt ned i iene ved veiene. Oftest steri hvor den er sosiasjonsdannende. Acidifi. Gnaphai tm norvegicum Gunn. Arten opptrer svært ofte sammen med G. supinum, men meget mere spredt. Den tåer meget sen utsmeting og såes i bomst i Saix herbacea samfunn. Vakrest utviket er den. i Achemia apina sosiasjonen hvor den også har oppnådd høyest K %, og i båbærheiene. Muigens mindre.acidifi enn foregående art. Baussurea apina (L.) DC. Meget mindre vanig nn jeg har sett den mange ndre steder.. LANGE nevner. at den er mindre vanig i.ø. Jamtand. Dessuten vi den nok ha bedre bergarter. M ugedium apinum (L.) Less. Kommer fra høystaudeengene inn på de fuktigste bregnesnøeiene hvor den bomstret rikeig. Taraxacum croceum Dahst. Karakterart på engsnøeier og derfor ytterst sparsomt tistede i området. Bare på noen få steder var det badrosetter av den. Hieracium apinum L. (co.). Meget aminneig i området. Moser. A ndreaeaceae. Andreaea Byttii Br. eur. Heer sjeden og bare iakttatt på de mest ekstreme snøeier på stein og grus. Absoutt chionofi og hest i høye nivåer. I Lappand var det på fere steder prektige matter av denne art. A ndreaea rupestris Hed w. co. Meget vanig i små koonier på stein. Den må være het uavhengig av om den er snødekket eer ikke, for den var ofte å se på bergvegger som adri er snødekte. I avandet er den vanig hvor vann sier nedover bergvegger. Arten kan også forekomme på jord sammen med Gymnomitrium coraioides og Chandonanthus setiformis. Etter hva jeg har sett av Andreaeaartene, forekommer de mest på kakfattige bergarter. Fra et praktfut Andreaeasamfunn på Låktatjåkko (A. Byttii, A. obovata, A. sparsifoia) har jeg en phverdi på 4,8, og her så det ut som om de viste maksimum av ivskraft. KRUSENSTJERNA har i >>Andreaeetum>> i Uppand verdier meom 4,2 og 4, 7. Materiaet fra Oviksfjeene er ikke bestemt nærmere med hensyn ti subspecies.

85 91 Poytrichaceae. Poytrichum piiferum Hedw. Denne art er noe av en kosmopoitt. I Oviksfjeene var den meget vanig mangesteds og sett ikke sjeden på ekstreme snøeier. Aer mest var det av den på seve toppatåene og også i vinderoderte samfunn sammen med Gymnomitrium coraioides. At dens rette voksested er tørre passer, synes sikkert. HAGEN kaer den en >>avgj ort xerofyt>>. Den vokser på jord og jorddekte steiner. På det sistnevnte voksested er den vanig i avandet, den trives på eksponerte voksesteder. Jeg har ikke notert den ferti på noen av snøeiene og heer ikke så jeg sporehus mange ganger på dens egentige voksesteder. Arten er fotofi og acidifi. I anayser fra forskjeige samfunn hvor Poytrichum piiferum har gjort seg noe sterkere gjedende, har jeg phverdier meom 3,6 og 5,1. KRu SENSTJERNA har i >>Poytrichetum piiferi>> i Uppand 4,6'5,2, NORDHAGEN i Jun CUS trifidus heier i Sikisdaen 45, ALBERTSON i >>Agrostis canina. Festuca ovina consociation>> i Vastergotand 5,8. Poytrichum juniperinum Hedw. En meget vanig mose i området med vid ampitude med hensyn ti snødekke. Den forekom foruten i snøeiene både i båbærhei og i meget tidig utsmetede samfunn. På snø eiene vokste den spredt og steri, på fuktige steder dannet den fere steder sammenhengende matter. Den er. vanig i avandet og der undertiden sosiasjonsdannende. Den er muigens enda mer acidifi enn P. piiferum. Ae mine phverdier er avere enn 4,5. HAGEN sier at den hoder seg ti kise. KRUSENSTJERNA har i >>Poytrichetum juniperini>> på bergknauser i Uppand 3,9 og 4,0, NoRDHAGEN i forskjeige samfunn hvor P. juniperinum er konstant, 4, 75,5 og ÅLBERTSON i en Car ex facca sosietet fra Vastergotand med dominans av P. juniperinum, 4,7. Arten er mindre fotofi enn P. piiferum og greier seg godt i tette båbærrisbestand. Poytrichum norvegicum Hedw. Dette er en ekte apin art og uteukkende en snøeiemose. Under Poytrichion norvegici er omtat dens forekomster i området og også dens Økoogi. Poytrichum apinum Hedw. En av områdets aer vanigste moser. Den forekom i ae snøeieassosiasjonene, mest i de tørre. Utpreget xerofi er den ikke, sev om den har sin hovedutbredese på tørre steder, på heiene og kammene. Ved bekker var den aminneig å se. Ser ut ti å være het indifferent, jeg har den i en rekke anayser fra kaksnøeier i Lappand hvor ph igger meom 6,5 og 8. Dekningsgrad hadde den der adri mei' enn. Den er sjeden ferti på snøeiene. KALLIOLA har den som konstant med dekningsgrad 4 i Garex rigida C. Lachenaii Soz. i Finsk Lappand med ph = 4,3. Oigotrichurn hercynium (Hedw.) Lam. & DO. Var ofte å se på snøeiene og som rege ferti. Vokste dessuten på tørrere steder på rygger og toppatåer. Den kan også være i avandet, men er der sjeden. HAGEN sier om dens voksested at det er mager, sandbandet jord. Jeg har ikke funnet den annet enn på kakfattige bergarter og vi. hode den for acidifi.

86 92 Bartramiaceae. Bartramia ithyphya Brid. Ganske sparsomt tistede på noen ekstren1e snøeier, dessuten i bergsprekker i Dromskåran. I bergsprekker kan snøen igge nokså enge så det tyder på at arten er chionofi. Fra andre fje har ]eg den fra Deschampsia fexuosa samfunn. Den forekommer også i avandet på veikanter og i bergsprekker. På veikantene bir snøen iggende enge på grunn av snøpøyingen om vinteren. Den var på snøeiene meget ofte ferti. Arten er indifferent, foruten på de meget sure snøeiene i Oviksfjeene, har jeg den fra Saix poaris snøeier på Nuoja med ph i nærheten av 7. Bartramiahumus fra en sprekk i Dromskåran viste 4,3. KRUSENSTJERNA har fra >>Bartramia ithyphya soct>> i Uppsaaområdet to verdier, 4,6 og 5,1. ÅRNELL omtaer den fra arktiske strøk sammen med b. a. Drepanocadu.; revovens og Caiergon sarmentosum! Mens den i våre fjetrakter fremtrer som xerofi, bir den atså i arktiske strøk også hygrofi. Grensene ut viskes. Den er ikke utpreget fotofi og kan finnes i små berghuer.. Conostomum tetragonum (Brid.) Lin db. Denne art var det ikke så meget av som jeg har sett mange andre steder hvor den undertiden kan være sosiasjonsdannende. Den må karakteriseres som chionofi sev om den av og ti vokser på vinderoderte. steder sammen med Gymnomitrium coraioides. Den er xerofi og trives best på snøeier som tørker sterkt ut i overfaten. Dessuten er den fotofi og acidifi. Det var ganske vanig å se den ferti. På Snøfonnhø kom mesteparten av sporehusene i midten av august. Mniaceae. Mnium cincidioides (Bytt) Hiib. Denne arten er bare en tifedig gjest på en av bregnesnøeiene. Den hodt ti i en kadkjede i kanten og eers ved bekkene. Bryaceae. Webera.Ludwigii (Spreng. ) Schpr. Arten er heer sjeden og fantes bare på noen få våte fekker. En jordprøve tatt fra en bestand hvor arten forekom, viste 4,5. Den er en hygrofi art som ofte finnes på engsnøeiene, men bare i små mengder. Webera commutata Schpr. Denne mangeformige arten var meget vanig på snøeiene og ved bekkefar og ofte i store mengder. På engsnøeier har jeg mangesteds sett den dominerende i botnsjiktet. Indifferent med hensyn ti ph. Fra Phippsia concinna sos. med W. commutata (D = 5) har jeg verdien 6,8. in erfaring er at den iker sandjord og absoutt foretrekker overrising av smete og regnvann. Den motstår erosjonen meget godt og tåer også sterk sedimentasjon. I bregnesnøeienes erosjonsfurer dominerer den fustendig. Den var ofte å se ferti ti og med på de ekstreme mosesnøeiene. Webera nutans Hedw. Som KoTILAINEN skriver, >>eine hochst anpassungsfahige Art>>. Den er ingen utpreget chionofi mose og var sparsomt tistede på snøeiene.

87 93 Best trivdes den på de mest uttørrede stedene sammen med f. eks. Conostom.um. tetragonum.. Ikke særig rikeig har jeg notert den i avheiene og på de vindbåste.stedene. I bjørkeskogen fant jeg den i store mengder på råtne stubber og stammer. En phprøve fra en sik morken stubbe viste 3,5! NORDHAGEN har i avapine båbærheier hvor W. nutans er konstant, ph = 4,87 og KRUSENSTJERNA fra en Webera nutans soct på knaus i furuskog i Uppand verdien 4,0. På kaksnøeiene har jeg adri funnet arten og jeg vi derfor hode den for absoutt acidifi. I avandet den er meget vanig på humusdekte bokk i skyggefu skog og synes ikke å være foto fi. Grimmiaceae. Rhacom.itrium fascicuare (Hedw.) Brid. Mer vanig i området enn som framgår av sametabeen hvor den har oppnådd høyest K % i Kiaeria Starkei sosiasjonen. Den fantes også på bergvegger hvor det sidret vann nedover. På snø eiene dannet den ofte tette beegg på grus og stein. Utpreget acidifi art. Jeg har den ikke på bedre okaer enn ph = 4,5. Arten forekommer også i avandet og da som rege på bergvegger hvor det renner vann.' WALDHEIM (i PERSSON & WALDHEIM i940) regner den med ti de acidifie kippemoser med ph avere enn 5,5. KRUSEN STJERNA har fra Uppand en Rhacom.itrium. fascicuare soct med ph = 4,6. Jeg så den ikke ferti på snøeiene. Rhacom.itrium. sudeticum. Br. eur. Ytterst sparsomt tistede sammen med foregående art. I prøver fra ekstreme snøeier i Mjokvattensfjaen i Jamtand har jeg også funnet den. ARNELL og JENSEN omtaer den fra Sarek nær snøfet. Det sparsomme materiae som foreigger om denne art tyder på at dens økoogi igner R. fascicuare's. Dicranaceae. Dicranum scoparium Hedw, Denne arten opptrådte i små mengder på snø eiene og den er ikke først og fremst noen chionofi art. Den var der atid steri, men eksemparene kunne være ganske store. Arten var forøvrig tistede overat både på tørre og fuktige voksesteder, særig i iene. Den er utbredt overat i Skandinavia og er sosiasjonsdannende på bokk og n1orkne trestammer. På kaksnøeier forekommer den ikke og må regnes som acidifi. Fra Sy ene har NORDHAGEN den som konstant i >>Cadonia sivatica reiche Em.petrum.Ass.>> med ph meom 4,1 og 4,4. Likeså i J't!'niperus Betua nana kratt i Sikisdaen med 4,31 og 4,56. KRUSEN STJERNA fra Uppand en Dicranum scoparium soct på toppen av en knåus med ph = 3,9. Fra en iknende okaitet i barskog ved A urna har jeg 3,8. (Mosebarnåhumus.) KRUSENSTJERNA har også en D. scoparium soct med Webera nutans på Anusbasis med ph = 4,3. KALLIOLA fra Finsk Lappand >>Rubus cham.aem.orus Moorheide>> (D = 3) 3,5. I arktiske strøk er tydeigvis forhodene anderedes, ARNELL omtaer den fra Port Carence sammen med Drepanocadus revovens og Oncophorus W ahenbergii.

88 94 Dicranum fuscescens Turn. Meget aminneig i hee området og dominerende i botnsjiktet i Oarex rigida heiene på Fakfångarfjaet. Den er nærmest xerofi og skyr steder med overrising. I de feste prøver er det subsp. congestum som foreigger, men materiaet er med hensyn ti dette ufustendig bestemt. Den har oppnådd høy K % i de grasrike snøeiesamfunn og forekom også rikeig i J uncus trifidus heiene. Arten forekommer i hee Skandinavia. På kaksnøeier er den ikke å finne. De ovennevnte Car ex rigida heienes ph å i nærheten 4. NORD HAGEN har den som konstant i en rekke samfunn: Betua nana Oetraria nivais sos. fra Sy ene 3,64,1 (CHRISTOPHERSEN), avapine båbærheier i Sikisdaen 4,5, Deschampsia fexuosa rik bjørkeskog i Sikisdaen 5, 72 og Festuca ovina Rhacomitrium hypnoides sos. sammesteds 6,25 og 6,55. KALLIOLA i Lycopodium Soidago Deschampsia fexuosa Soz. (D = 3) 4,2 og i Moosreiche EmpetrumMyrtiusSoz. (D = 3) 3,64,3. KRUSENSTJERNA har den som dominant fekkvis innenfor >>Peurozion>>, dette forbund har sjeden ph høyere enn 5. Arten bir etter dette. acidifii ti neutrofi. Dicranum eongatum Scheich. Bare en sjeden gang på snøeiene og eers har jeg notert den en gang sammen med Festuca ovina og i Dromskåran. HAGEN omtaer den i nærheten av snøfonner. Den må karakteriseres som indifferent. Jeg har den i anayser fra kaksnøeier på Låktatjåkko og har notert den i Ranuncuus acris eng på N uoja. KALLIOLA har den i en Rubus chamaemorus Empetrum Dicranum eongatum Soz. (D = 35) med ph 3,84,0. ARNELL omtaer den fra arktiske strøk som den vanigste Dicranumart og at den vokser i tette tepper med evermoser innsprengt (Sphenoobus minutus, Lophozia quinquedentata, Orthocauis Binsteadii). Kiaeria Starkei Hag. Som omtat under mosesnøeiene var denne art den dominerende på de ekstreme snøeiene og er en i høyeste grad chionofi art. A V de undersøkeser som foreigger synes det som om den ikke vi ha ph høyere enn 5 og derfor må ansees som sterkt acidifi. JENSEN omtaer den som vestig, men jeg har sett den i temmeig store mengder i våre kontinentae fje. På Vestandet går den utenfor snøeiene het ned mot havet. Den er så hardfør at den kan hoppe over en sommer under ugunstige forhod. For det meste var den uten sporofyt, men enkete steder såes rikeig med sporehus. I Jamtand forøvrig omtaes den av PERS SON som vanig på snøeiene. Kiaeria facata Hag. Bare et eneste funn i Oviksfjeene. Arten er atantiskapin og det er mere av den på snøeier nærmere kysten. Fra Sarekområdet omtaes den som svært sjeden og voksende på getsjersam. I Tornetraskområdet såes den fere steder og i nokså store mengder. Etter hva jeg kan forstå, må den være acidifi, men HAGEN nevner at den i Nordand vokser på kak..arctoa fuvea (Dicks.) Br. eur. Funnet bare en gang på et bregnesnøeie, forøvrig også på kaksnøeier i NordSverige. LIPPMAA (1929) nevner den i snøeier fra Seiand sammen med Poytrichum norvegicum, P. apinum og Dicranoweisia crispua. HAGEN hevder at den går både på kak og kise og såedes er en in different art. Den er utpreget apin og kan opptre ganske rikeig (PERSSON 1915 ).

89 Dicranoweisia crispua (Hedw.) Lindb..Aminneig. i Oviksfjeene, men ikke så ofte på snø eiene. Den vokste i små puter på steiner og grus. På ekstreme snøeier har jeg også funnet den på jord. Fra Syene omtaer PERSSON den som en av de aminneigste artene og den synes å øke med høyden. I de arktiske strøk er den. iføge ARNELL meget vanig. Fortrinnsvis ser den ut ti å hode seg ti harde bergarter, men finnes også på gimmerskifer (Låktatjåkko). HAGEN sier den går både på kise og kak. 95 Brachytheciaceae. Brachythecium refexum (Starke) Br. & Sch. Rikeige forekomster på bregnesnø eiene hvor den har et yndingsvoksested på den varmeabsorberende førne. Forekom eers i Achemia apina sos. og i båbærbjørkeskogen, at sammen steder hvor det sipper ganske ite ys ned ti botnsjiktet..arten opptrer i avandet og også der på skyggefue steder, på bokk, stubber og trerøtter. Bregneførnen vi atid være sur. NORDHAGEN har mosen som konstant i Juniperus Betua nana kratt i Sikisdaen med ph = 4,314,56, og i bjørkeskog av Geranium sivaticum typen med ph = 5,386,22. I vandet regner WALDHEIM arten med ti de subneutrofie arter og det tyder på at dette kan gjede for fjeene også.. Ambystegiaceae. Drepanocadus purpurascens Loesk. Sparsomt tistede ved overgangen fra snøeie ti myr på Vasterfjaet. Stagnerende vann på finnestedet..arten forekom dessuten rikeig i en de myrsamfupn. Nær toppen av Nuoja har jeg notert et snøeie som nesten bare bestod av denne art. Det så praktfut ut med det kompakte vakkert fargede mosedekke. En phprøve viste 5,4. NORDHAGEN regner den med ti de sterkt acidifie artene på >>Braunmoosreiche Graskrautmoore>> (Syene) med ph meom 3,. 8 og 6,5, de aer feste verdier er meget ave. De bestand arten forekom i i Oviksfjeene, hadde ph 4,1 og 4, 7. Drepanocadus uncinatus (Hedw.) Warnst. Meget sparsomt tistede i området. Andre steder, særig på Snøfonnhø, har jeg sett den som dominant i botnsjiktet på ekstreme snøeier. Et rent mosesnøeie med dominans av D. uncinatus fra Snøfonnhø oversiet med vann fra et område med Saix reticuata viste ph = 5,5. Fra Sarek området er den beskrevet som en av de vanigste arter både på tørt og fuktig underag, og.arnell omtaer den som >>Wahrscheinich das haufigste Moos>>. Fra Sikisdaen har NORDHAGEN den som dominant i Garex rigida Lachenaii sos. med ph meom 4,25 og 5,4. Fra Syene i >>Moosreiche Potentia Grantzii Poygonum viviparum ass.>> (D = 3) 5,56, 7. KALLIOLA fra Finsk Lappand i. Poygonum viviparum Thaictrum apinum Soz. (D = 24) 5,16,0. Jeg har den fra kaksnøeier på Låktatjåkko og vi hode arten for indifferent. Sjeden ferti på snøeiene.

90 96 Hypnaceae. Pagiothecium denticu tum (Hedw.) Br. & Sch. Ofte rikeig tistede på bregnesnøeiene hvor den best trives på de steder hvor stein stikker opp. Den er en varmeeskende art. I Dromskåran på berghyer vokste den også. Forekommer i avandet på trerøtter, morkne stubber og bergvegger. KRusENSTJERNA har beskrevet en Pagiothecium denticuatum soct på knaus i skog i Uppand med ph = 4, 7. I de anayserte bregnesnøeier side 40 igger ph meom 3, 7 og 4,1. Dette tyder på at arten er sterkt acidifi. Rhytidiadephus triquetrus (L.) Warnst. Fantes i bjørkeskogen og i båbærheiene og som en tifedig gjest på noen av snøeiene. Denne arten som dominerer i botnsjiktet i de tidig utsmetede båveisskoger i avandet, har tydeigvis.en meget vid ampitude. Jeg så den ikke ferti ovenfor skoggrensa, men KoTIL.AI NEN omtaer den ferti i regio apina. Den har også meget vid ampitude med hensyn ti ph. I to bestand hvor den forekom på snøeiene var ph 4,0 og 3,7. KRu SENSTJERN.A har fra en R. triquetrus soct i Uppand fra tørrskogseng og enggranskog h. h. v. 5,3 og 6,0. F ossombroniaceae. Moerckia Byttii (Moerck) Brockm. Meget vanig på snøeiene i hee området. Den vokser gjerne på kantene av små ujevnheter i terrenget. Der hvor teeskyting har aget små >>tuer>>, er ofte toppen dekket av Kiaeria Starkei og Poytrichum norvegicum, mens Moerckia tar de oddrette sidene i besittese. Den iker fuktighet og sure bergarter. På kaksnøeier har jeg adri funnet den. Den er ofte å finne ferti. JøRGENSEN omtaer dens vestige utbredese og har f. eks. fra Hedmark fyke bare ett voksested. På Snøfonnhø var det meget av den og på Tronfje har jeg notert den fere steder. Det tyder på at den er mindre vestig enn først antatt. J ungermanniaceae. Gymnomitrium concinnatum (Lightf.) C orda. Heer sparsomt tistede sammen med G. varians..arten forekommer bare på sure bergarter og hest hvor det er fuktig. På Tronfje er det meget av den nær toppen, ph igger der omkring 5. Både KA.AL.AAs, JøRGENSEN,.ÅRNELL og JENSEN hevder at den øker i hyppighet med høyden. Gymnomitrium varians (Lin db.) Schiffn. En av de vanigste artene på.de ekstreme.snøeiene og sikkert en av de mest hardføre panter som fins. Den er kaksky som.foregående art og vi ha rikeig med fuktighet. I Oviksfjeene hadde den på få steder fått sporehus innen utgangen av jui, i Nord Sverige var det vanig å se den. med sporehus i august. Jeg har ingen finnested er for den med ph høyere enn 6,4. Marsupea condensata (Ångstr.) Kaa. Sparsomt tistede på et par ekstreme.snøeier. Den er avgjort chionofi. På Nuoja i Torne Lappinark var det rikeig av den på snøeiene, ikeså på Låktatjåkko og Vassitjåkko, ph å der meom 6 og

91 7. J ørge SEN kaer den )>en ekte høyfjespante),, og Oviksfjeene er muigens for ave for den. Jeg tror ikke det kan være for surt for den, både iføge itteraturoppysninger og etter hva jeg sev har sett, er de11 sammen med acidifie arter. N ardiocayx apicuata (Schiffn.) Jørg. Meget sparsomt tistede og der er muigens igjen fjeenes ave høyde årsaken. N ar dia scaa ris (Schrad.) Gra y. Bare ett finnested fra snø eier.. D'en er en myr.:. art og jeg har den i fere prøver fra myrene i området. Den opptrer hyppig i Oarex Goodenowii.:. myrer (NORDHAGEN 1943) hvor ph igger meom 5 og 6. JøRGENSEN omtaer arten som absoutt kaksky. Apozia sphaerocarpa (Hook.) Dum. Bare ett finnested, har den eers fra mindre sure snøeier..arnell & JENSEN omtaer den på fuktig jord fra Sarek og JøRGEN SEN b. a. fra kisehodige kipper. Sphenoobus minutus (Crantz) St. Sjeden på snøeiene, men var eers vanig i avrike samfunn. Barbiophozia ycopodioides (War.) Loeske. En av de vanigste mosene i området. På snøeiene opptrådte den i små søkk hvor det var itt fuktigere enn eers og i bregnesnøeiene dominerte den av og ti. Aer mest var det av den i båbærbjørkeskogen hvor den dannet meget frodige matter. Den ser ut ti å være fotofob. Arten er acidifi ti neutrofi, foruten de ave verdier jeg har fra Oviksfjeene, har jeg den som dominant i Oxyria digyna sos. fra Knutshø med ph = 6,5. ÅRN BORG har en rekke verdier fra båbærskog i Granb.erget (Norrand) hvor B. ycopodioides er rikeig tistede, de igger ae meom 3,6 og 4,3. NORDHAGEN har fra Sikisdaen i Juniperus Betua nana kratt (D = 45) 4,56 og 4,31, i Deschampsia fexuosa rik bjørkeskog (D = 2+) 5;72, i bjørkeskoger av Geranium sivaticum. typen (D = 2+) 5,386,2 og fra Syene i Oorn s suecica variant av båbærbjørkeskog (D = 2+) 4,2. Arten forekommer også i avandet i fuktig skog. Lophozia ventricosa (Dicks.) Dum. Spredt på en de av snøeiene, rikeigere i iene. Under denne art har jeg også tatt med den av BucH nyig utskite L. sivicoa. Da det sikreste skie meom disse to arter er ojeegemenene (1520 hos L. sivicoa, 312 hos L. ventricosa), har jeg funnet det ugjørig å undersøke ae funn med hensyn ti denne karakter. I de prøver som be undersøkt på stedet, forekom begge. Ved tørking ødeegges ojeegem ne. Denne art forekommer sparsomt på kaksnøeiene og må betegnes som indifferent. Den vi ha det fuktig og skyggefut. Lophozia Wenzeii (Nees) Schiffn. Funnet bare noen få steder på snøeiene og dessuten på en myr. Den vi ha det meget fuktig. Er svært ofte sammen med Lophozia apestris og i fet vanskeig å skie fra denne. Lophozia apestris (Scheich.) Macoun. Snøeienes vanigste evermose med forekomst i ae de anayserte samfunn. KAALAAS skriver om den at den atid vokser på kise. Det er neppe riktig, jeg har den fra fere kaksnøeier i Torne Lappmark. Den er dog der sparsomt tistede i forhod ti dens forekomster på de sure snøeiene. Den er ikke bare bundet ti snøeiene (mod. coorata), også bergvegger kan være tihodssted for den (mod. viridis). Den er fuktighetskrevende og vokser ti og med sumper. Vanigvis bandet sammen med andre evermoser Gjærevo 97

92 98 Lophozia incisa (Schrad.) Dum. Funnet bare på et sted og der sammen med L. W enzeii. Fjeformen (f. ro busta) har vid ampitude med hensyn ti ph. Fra Låktatjåkkos skiferområde har jeg vakre eksemparer med sporofyt,. ph = 7,L NoRDHAGEN har den som konstant i )>Apin NardusAss.)> fra Syene (D = +) med ph = 4,44,9. Orthocauis Foerkei (W. et M.) Buch. Ikke sjeden på snøeiene og i bjørkeskogen svært ofte sammen med Barbiophozia ycopodioides. Synes å være acidifi som denne. I Nardussamfunn fra Syene omtaes den som hyppig av NoRDHAGEN, dette tyder også på at den iker sur jordbunn. Jeg har ikke funnet den på kaksnøeier. I ikhet med de nevnte Lophoziaartene er den hygrofi. S capaniaceae. Scapania paudosa K. Mii. Nokså vanig på meget våte steder og bare i nærheten av sike kom den inn på snøeiene. Cephaozia ambigua Mass. så iten som den er. C ephaoziaceae. Denne art er meget ett å overse under fetarbeidet Bare i bregnesnøeiene fantes den i rene små matter, eers krøp den innibandt andre moser og be ofte oppdaget først under mikroskoperingen. I moseprøver fra andre okaiteter enn snøeiene var den ytterst sj ed n, dette kan tyde på at den er chionofi. JØRGENSEN skriver at den sannsynigvis vokser på kade steder nær vann fra smetende snø. Jeg har den fra ekstreme snøeier på Tronfje og Snøfonnhø og det er muig den kan vise seg som en edeart for snøeiesamfunnene. Det har enge vært tvi om dens verdi som art. Fere har ført den inn under C.. bicuspidata, men nyere undersøkeser har vist at den har 5 kromosomer mens C. bicuspidata har 20. PERSSON (1943) omtaer at den dessuten har en nordigere utbredese. Peurocada abescens (Hook. ) Spruce. En meget vanig snøeiemose som forekom i nesten ae anayserte sosiasj oner. Etter at å dømme er den utpreget chionofi, den omtaes av en rekke forskere på snøei r. Den var sj eden å finne i rene matter (Snøeie L fra Tioknippen), oftest var den sammen med Lophozia apestris, Kiaeria Starkei og foregående art. Etter det materiae som foreigger, må den karakteriseres som acidifi. På kaksnøeiene er den ikke å finne. Ser ut ti å trives både hvor det er tørt og fuktig. Ptiidiaceae. Antheia Juratzkana (Limpr. ) Trevis. Ledeart for snøeiesamfunnene og sosiasjonsdannend på de mest ekstreme okaer. Arten er hygrofi og trives best hvor det enge er overrising. Sin største utbredese viser den på s).re snøeier, men den går også inn på kaksnøeiene så dens ampitude med hensyn ti ph er

93 vid. Foruten de verdier jeg har nevnt i den sosioogiske de, har NORD HAGEN en >)AntheiaGesiareiche Luzua confusa Ass.>> fra Syene (D = 5) med ph = 4,9. Sev har jeg den med dekningsgrad 5 (sammen med G. varians) i Ranuncuus gaciais sos. på Knutshø, ph = 6,2 og 6,3, Gassiope hypnoides sos. på Knutshø, ph = 5,6 og Garex rujina sos. på Gråfjeet i Troheimen, ph = 6,0. Som rege er den sammenfettet med Gymnomitrium varians, men forekommer også i rene matter. Sporofyt notertes fere steder ganske kort tid etter at snøen var smetet vekk. Ptiidium ciiare (L.) Rampe. Bare unntaksvis inn på snøeiene. Den var vanig i båbærheiene sammen med Dicranum og Hyocomiumarter og også i avheiene. NORDHAGEN omtaer den som konstant med høy dekningsgrad i Festuca ovina _ hei fra Hardangervidda, KALLIOLA fra Finsk Lappand i >)Artenreiche DryasSoz.>> (D = 3) med ph ik 5,7. Den vi etter dette ha tidig utsmeting. 99 Sphagnaceae. Sphagnum Girgensohnii Russ. og S. compactum DC. kom på noen steder inn i de fuktigste N ardussamfunn. Begge var eers nokså vanige på våte steder i iene og vidjebetet. 7* 4841

94 Liste over benyttet itteratur. ALBERTSON, NILS Osterpana hed. Acta Phytogeogr. Suecica XX. Uppsaa. ANDERSSON, G., & BmGER, S Den norrandska forans geografiska fordening och invandringshistoria med sarskid hansyn ti dess sydskandinaviska arter. Norrandskt Handbibiotek V. Uppsaa. ARNBORG, T Granberget. Norrandskt Handbibiotek XIV. Uppsaa. ARNELL, H. W Die Moose der VegaExpedition. Arkiv for Botanik, band 15. Stockhom. utnell, H. W., & JENSEN, C og Die Moose des Sarekgebietes. Naturwiss. Unters. des Sarekgebirges in SchwedischLappand, III: 13. Stockhom. ARwrossoN, TH Studien iiber die Gefasspfanzen in den Hochgebirgen der Pite Lappmark. Acta Phytogeogr. Suecica XVII. Uppsaa. BEHM, FL En botanisk utfygt ti Oviksfjeen i Jemtand sommaren Bot. Not. Lund. BooBERG, G Gisseåsmyren. En vaxtsocioogisk _ och utveckingshistorisk monografi over en jamtandsk kakmyr. Norrandskt Handbibiotek XII. Uppsaa. BRAUNBLANQUET, J Vegetationsentwickung und Bodenbidung in der apinen Stufe der Zentraapen. Unter Mitwirkung von HANs JENNY. Ziirich Pfanzensozioogie. Bioogische Studienbiicher VII. Berin. BucH, HANs Suomen maksasammaet. Hesinki. CLEVE, AsTRID Zum Pfanzeneben in nordschwedischen Hochgebirgen. Bihang ti K. Sv. Vet.Akad. Handingar. Band 26. Afd. III. N:o 15. Stockhom. Du RIETZ, G. E Zur methodoogischen Grundage der modernen Pfanzensozioogie. Akad. Abh. Uppsaa a. Zur Kenntnis der fechtenreichen Zwergstrauchheiden im kontinentaen Siid Norwegen. Svenska Vaxtsoc. Sask. Handingar IV. Uppsaa b.. Die regionae Giederung der skandinavischen Vegetation. Ibid., VIII. Uppsaa Cassification and Nomencature of Vegetation Units Svensk Bot. Tidskrift, 30. Uppsaa a. RishedsfOrband i Tornetraskområdets ågfjabate. Ibid., 36. Uppsaa b. De svenska fjaens vaxtvard. Norrand. Natur, befokning och naringar. Y mer Stockhom c. Vaxtsamhasarans grunder. Stensierte foreesninger Om terminoogien for forna och organogen jord samt om circumneutra hedtorv och angstorv (>>Apenhumus>>) i de svenska fjaen. Geoogiska For. i Stockhom forhandingar. Jan.febr: Stockhom. Du RIETZ, G. E., FRIES, TH. C. E., OsvALD, H., & TENGWALL, T. Å Gesetze der Konstitution natiiricher Pfanzengeseschaften. Medd. från Abisko Naturv. St. 3. Fora och Fauna. 7. Uppsaa. FRIES, TH. c. E Botanische Untersuchungen im nordichsten Schweden. Akad. A bh. Uppsaa Die Roe des Gesteinsgrundes bei der Verbreitung der Gebirgspfanzen in Skandinavien. Svenska Vaxtsoc.. Sask. Hand. VI. Uppsaa. FRODIN, J Uber das Verhatnis zwischen Vegetation und Erdfiessen in den apinen Regionen des schwedischen Lappand. Medd. från Lunds Univ. Geogr. Inst. Lund. HAGEN, L Forarbejder ti en norsk øvmosfora. Trondhjem.

95 101 RAMBERG, H. E Medeta och extremer af ufttemperaturen i Sverige Bihang ti Met. iaktt., 49. Uppsaa. HoLMBERG, O. R Skandinåviens fora. I a. Levermossor av H. W. Arne. Stockhom. H6GBOM, A. G Norrand. Naturbeskrifning. NorrHi.ndskt Handbibiotek I. Uppsaa Geoogisk beskrivning over Jamtands an. Sveriges Geoogiska Undersokning. Ser. C. N:o 140. Stockhom. JENSEN, C Skandinaviens badmossfora. København. JøRGENSEN, E Norges evermoser. Bergens Museums skrifter, 16. Bergen. KAALAAS, B De distributione Hepaticarum in Norvegia. Nytt Mag. for Naturvid. 33. Kristiania. KALELA, A Uber Wiesen und wiesenartige Pfanzengeseschaften auf der Fischerhabinse in PetsamoLappand. Acta Forestaia Fennica 48,2. Hesinki.. KALLIOLA, R Uber die apine Vegetation im KammikiviGebiet von Petsamo Lappand. Ann. Bot. Soc. ZooLBot. Fenn. Vanamo, 2: 2. Hesinki Pfanzensozioogische Untersuchungen in der apinen Stufe FinnischLappands. Ann. Bot. Soc. ZooLBot. Fenn. Vanamo, 13: 2. Hesinki. KoTILAINEN, M. J Beobachtungen iiber die Moosvegetation und Moosfora in NW Enontekis in Lappand nebst einige agemeine Erorterungen iiber die Okoogie der Hochgebirgspfanzen, besonders der Moose. Acta Soc. pro Fauna et Fora Fennica, 55:.. Hesinki. KRAJINA, V Die Pfanzengeseschaften des MyuicaTaes in der Vysoke Tatry (Hohe Tatra) Beihefte zum Bot. Centrab. Bd LI. Prag. KRusENSTJERNA, EDv. v Bidrag ti kannedomen om Jamtands mossfora. Sv. Bot. Tidskrift, 31: Badmossvegetation och badmossfora i Uppsaatrakten. Akad. avh. Acta Phytogeogr. Suec. XIX. Uppsaa. LAGERBERG, T Vida vaxter i Norden. Stockhom. LANGE, TH Jamtands karvaxtfora. Acta Bot. Fennica 21. Hesingfors. Lm, J Norsk Fora. Oso. LIPPMAA, TH Pfanzenokoogische Untersuchungen aus Norwegis h und Finnisch Lappand. Acta Inst. et Hort. Bot. Univers. Tartuensis. Vo. I: 12. Tartu. MAGNUSSON, A. H Lavar. Forteckning over Skand. vaxter, utg. av Lunds Bot. Forening, 4. Lund. MANNERFELT, C. M Några gaciamorfoogiska formeement och deras vittnesbord om inandsisens avsmatningsmekanik i svensk och norsk fjaterrang. Geografiska Annaer, h. 12 Stockhom. NoRDHAGEN, R Die Vegetation und Fora des Syenegebietes I og IL Skr. utg. av Det Norske Vid.akad. i Oso. I. Mat.naturvid. kasse Oso Versuch einer neuen Einteiung der subapinenapinen Vegetation Norwegens. Bergens Museums Årbok N:r 7. Bergen Norsk fora. Oso Sikisdaen og Norges fjebeiter. Bergens Museums skrifter, 22. Bergen. NoRMAN, J. M Norges Arktiske Fora I, de. Kristiania. PERSSON, H Badmossforan i sydvastra Jamtand och angransande dear af Harjedaen. Arkiv for Botanik 14. Stockhom Arctic Bryophytes mainy coected by the Rev. J. Lagerkrantz. Sv. Bot. Tidskrift 36: 4. Uppsaa Mossforan i Hamra Nationapark. K. Sv. Vet. Akad. skr. i naturskyddsarenden 42.. Uppsaa Some Aaskan and Yukon Bryophytes. The Bryoogist, Vo. 49. Pittsburgh.

96 102 PERSSON, H., & WALDHEIM, STIG Mossforan i Garphyttans Nationapark. K. Sv. Vet.Akad. skr. i naturskyddsarenden 38. Uppsaa. R:EsvoLL, THEKLA Om panter som passer ti. kort og kod sommer. Archiv for Math. og Naturv. 35w Kristiania. RESVOLLHOLMSEN, HANNA Statistiske vegetationssundersøgeser fra Fodasfjedene. Vid. Sesk. Skr. Mat.naturv. kasse nr 7. Kristiania Om fjedvegetationen i det østenfjedske Norge. Archiv for Math. og Naturv., 37. Kristiania. SAMUELSSON, G Studien iiber die Vegetation bei Finse im inneren Hardanger. Nyt Mag. f. Naturv., 55. Kristiania Studien iiber die Vegetation der Hochgebirgsgegenden von Daarne. Nova Acta Regia Soc. Scient. Upsaiensis. Ser. IV, Vo. 4, nr. 8. Uppsaa. SMITH, H Vegetationen och dess utveckingshistoria i det centrasvenska hogfj asområdet. _:_ Akad. afh. N orrandskt Handbibiotek IX. Uppsaa. SoYRINKI, N Studien iiber die generative und vegetative Vermehrung der Samenpfanzen in der a pinen V egetation PetsamoLappands. I. Agemeiner Tei. Ann. Bot. Soc. ZooL Bot. Fennicae Vanamo, :. Hesinki no. I. Spezieer Tei. Ibid., 14:. Hesinki. TENGWALL, T. Å Die Vegetation des Sarekgebiete. Erste Abteiung. Akad. Abh. Naturw. Untersuch. des Sarekgebirges, Bd. I: 4. Stockhom. VESTERGREN, T Om den oikformiga snobetackningens infytande på vegetationen i Sarekfjaen. Bot. Not. Lund. WALDHEIM, STIG Mossvegetationen i DabySoderskogs Nationapark. K. Sv. Vet.Akad. avhand. i naturskyddsarenden 4. Uppsaa.

97 The SnowBed Vegetation of Mts Oviksfjaen, Jamtand, Sweden. Summary. Mts Oviksfjaen are situated west of Lake Storsjon in the Swedish province of Jamtand, in at. 63 N., ong ' E. of Greenwich. These mountains have a rounded shape, are about 4000 feet high, and consist of very hard quartzite. The cimate is comparativey dry. There is itte water on the mountain sopes after the snow has meted. Due to this fact as we as to the hard siicious rock, the fora is very poor and ony the acidiphious mountain pant communities are present. This is aso true of the vegetation of snowbeds. The border ines between the pant communities are distinct and cear, in part due to the poverty in species. Terminoogy. The terminoogy of vegetation units is that of the Amsterdam Congress of The three fundamenta units of biocoenoses are thus caed sociation, association, and aiance (Norw. >>forbund>>). A sociation has definite dominant pants. The sociations described are somewhat coective, often with shifting dominants esp. in the bottom ayer, and may in part correspond to consociations. A species present in one community but acking competey or amost so in another, is caed a differentia species (>>skieart>>). If confined to a singe community, it is termed a characteristic species of this community (>>edeart>>). The higher vegetation units are determined with the aid of these differentia and characteristic species. Methods..A number of snowbeds were mapped and the extension of the snow cover was entered in the maps at severa occasions during the meting. The pants occurring in the zones becoming snowfree between these dates were noted..after the snowbeds had been snowfree for a sufficient ong time for the growth of a pants present, the vegetation was anaysed by means of quadrats 1/4 sq. m in size ( sq. m in Athyrium apestre vegetation). The cover of a species was determined according to the HULTSERNANDER scae (p. 12). The ph vaues of water extracts (5 g dried soi in 60 g distied water) were determined with a gass eectrode. The humus content was found by gowing. The Sno wbed s. The concept of snowbed is tak en in its widest sense (cf. NORDHAGEN 1936). The upper borderine of snowbed vegetation is that of the N ardeto Caricion rigidae against the V accinium myrtius heath above, which becomes snowfree earier than the snowbeds. Some of the snowbeds mapped are described in the text. In the sketchmaps

98 104 (pp. 1635), the dominant pants (symbos p. 18), the extension of the snow cover at various dates, and ongitudina and transversa transects (>)engdeprofi» and >)tverrprofih) are entered. In addition, sketches of soi sections (bisects) ar{} given. Anaysis of Sociations. NORDHAGEN (1936) has divided the order of snowbed communities (Saicetaia herbdceae) in to the aiances N ardeto Oaricion rigidae, Gassiopeto Saicion herbaceae, RanuncuetoOxyrion, and Oryptogrammo Athyrion apestris. The RanuncuetoOxyrion is not represented in 1\its Oviksfja,en. Foowing Du RIETZ (1942 b ), I have separated from the Gassiopeto Saicion herbaceae the bryophyte communities entirey acking a fied ayer of vascuar pants. This aiance I have caed the Poytrichion norvegici. L.Aiance: Oryptogrammo Athyrion apestris (NORDHAGEN 1936). This aiance is represented in the district investigated ony by theathyrium apestre sociation. Above the upper imit of the subapine birch forest, this sociation appears on sopes facing the north in depressions where metwater brookets. cause erosion or sedimentation. Where the Athyrium vegetation is very dense, ony few pants are abe to compete with Athyrium, e. g. Rumex acetosa var. apina. Of mosses ony Brachythecium refexum and Pagiothecium denticuatum pay a. conspicuous part, growing on od fern eaves. Oryptogramma crispa, a fern somewhat favoured by atantic cimate, is scarce. The ph vaues vary between 3.7 and 4.1 (4 sampes). Tabe 1, pp IL.Aiance: Nardeto Garicion rigidae (NORDHAGEN 1936). The sociations of this aiance are snowfree comparativey eary, and occur adjacent to the Vaccinium myrtius heaths. a. Association: N ardetum chionophium. Represented by the apine N ardus stricta sociation. It is very uniform, and few pants are a be to compete with N ardus stricta. The cryptogams are neary crowded out. N ardus stricta produces very much humus; the con tent of organic matter in the root ayer varies between 39 and 88 %, and ph between 3.6 and 4.3 (8 sampes). Tabe 2, pp b..association: Anthoxantho Deschampsietum fexuosae... Lycopodium apinum Deschampsia fexuosa Dicranum fuscescens sociation. Growing in paces very wet during the meting, but drying up rather quicky. Two soi sampes gave ph 3.9 and 4.2. Tabe 3, p Deschampsia fexuosa Anthoxanthum odoratum sociation. Usuay this sociation occurs on eary drained sopes. The content of organic matter varies between 15 and 20 %, thus it is much ess than in the N ardus stricta sociation. ph varies between 3.9 and 4.3 (7 sampes). Tabe 4, pp

99 Achemia apina Deschampsia fexuosa sociation. This sociation is found in fragments between the preceding sociation and the VacCinium myrtius heaths. ph varies between 3.9 and 4.4 (5 sampes). Tabe 5, p. 52. c. Association: Garicetum rigidae Lachenaii. The Garex rigida sociation is found especiay on pains on Mt Fakfångarfjaet, and does not show much variation. The dominant mosses are Dicranum fuscescens and Poytrichum apinum. The production of humus is sma. ph varies between 3.8 and 4.0 (4 sampes). The sociation is mesophiousxerophious. Tabe 6, pp I. Aiance: Gassiopeto Saicion herbaceae (NoRDHAGEN 1936). The imit between this aiance and the N ardeto Garicion rigidae goes where Saix herbacea becomes physiognomicay significant. The meting is so ate that Carex rigida and Deschampsia fexuosa are no onger abe to grow in dense carpets. In this aiance, the snowbed mosses proper are dominating in the bottom ayer, such as Poytrichum norvegicum, Kiaeria Starkei, Gonostomum tetragonum, Peurocada abescens, Antheia Juratzkana and Gymnomitrium varians. Ony one association, viz. the Gassiopeto Saicietum herbaceae.. Cassiope hypnoides sociation. Especiay found on soi infuenced by soifuction and frost heaving. The. surface dries up and becomes crusty, but the moisture remains underneath. Crustaceous ichens are abundant in the bottom ayer, which, however, mosty consists of Antheia Juratzkana and Gymnomitrium varians. ph varies between 3.9 and 4.4 (3 sampes). Tabe 7, p Saix herbacea Kiaeria Starkei sociation. In the Saix herbacea communities, the mosses are quantitativey so important that they must infuence the differentiation in sociations. As very often is the case in Scandinavian mountains, Kiaeria Starkei and Poytrichum norvegicum are dominating in Mts Oviksfjaen. ph varies between 3.7 and 4.2 (6 sampes). There is a considerabe production of humus due to Saix herbacea itsef. In another sociation Antheia Juratzkana and Gymnomitrium varians are dominants in the cryptogam ayer. This sociation, which was not found in Mts Oviksfjaen, needs ongasting irrigation. Tabe 8, p Gnaphaium supinum Kiaeria Starkei sociation. Snowmeting is o ten a itte earier than in the preceding sociation. Besides, the sociation is found in paces where soifuction diminishes the vitaity of Saix herbacea, and in sma ' pits where the soi becomes soaked in rainy weather. This soaking may improve the sprouting conditions of Gnaphaium supinum. ph varies between 4.0 and 4.5 (5 sampes). The production of humus is ess than in the preceding sociation. Tabe 9, pp IV. Aiance: Poytrichion norvegici. The imit of phanerogams separates this aiance from the Cassiopeto Saicion herbaceae. The snow does not met much earier than Ju y 15th. The aiance has

100 106 a considerabe extension in the Scandinavian mountains. On oose deposits the mosses form thick carpets. Between the bouders in the highest mountain regions fragments of various extension represent the aiance. a. Association: Poytrichetum norvegici. A seasonhygrophious association which is found on paces not infuenced by soifuction. It is preiminariy divided into one Poytrichum norvegicum sociation and one Kiaeria Starkei sociation. The atter sociation is we estabished in Mts Oviksfjaen. It is acidiphious, ph varying between 4.1 and 4.5 (3 sampes). The production of humus is very sma. Tabe 10, p. 70. b. Association:.Antheietum. This association depends on irrigation through the ongest part of the vegetation period. It is the ast outpost of vegetation, further on there are ony naked rocks and permanent snow. Within this association the.antheia Juratzkana Gymnomitrium varians sociation is the most common one in Scandinavia and the ony one represented in Mts Oviksfjaen. Besides, there is a Conostomum tetragonum sociation and a Soorina crocea sociation. The humus is ess acid than in the association Poytrichetum norvegici, the production of humus very sma, and the content of eectroytes must be ow because of washing. Three soi sampes gave the phvaues 4.5, 4.6, and 4.7, which are the highest vaues found in Mts Oviksfjaen. Ta be 12, p Synopsis. See Tabe pp Autecoogy. A vascuar pants and bryophytes composing the snowbed vegetation of Mts Oviksfjaen have been isted with shott notes on their mode of occurrence and their habitat conditions. The main subject in this part is the correation between pants and ph. Stricty acidiphious snowbed species are: Cryptogramma crispa,.athyrium apestre, N ardus stricta,.achemia apina, Poytrichum norvegicum, Conostomum tetragonum, Rhacomitrium fascicuare, Kiaeria Starkei, Moerckia Byttii, Gymnomitrium varians, G. concinnatum, and Peurocada abescens.

101

102

103 SVENSKA VÅ XTGEOGRAFISKA SÅLLSKAPET Åv usvenska Våxtsocioogiska Såskapets Handingar)) ha tidigare utgi vits :. :8:. OsVALD, Die Vegetation des Hochmoores Komosse. XXII s. (114 textfi,.g.) + 10 p. och 2 fargagda kartor Pris kr. 15: (10: }. I. G. E. Du RIETZ, Gotandische Vegetationsstudien. 65 s. (16 textfig.) Pris kr. 4: (2:}. I. G. E. Du RIETZ & J. A. NANNFELDT, Ryggmossen und Stigsbo Rodmosse, die IV. etzten ebenden Hochmoore der Gegend von Upsaa. Fiihrer fir die vierte I. P. E. 21 s. (5 textfig.) och p Pris kr. 2: (1: ). G. E. Du RIETZ, Zur Kenntnis der fechtenreichen Zwergstrauchheiden im kontinentaen Sidnorwegen. 80 s. (8 textfig.) Pris kr. 4: (2: }. VII. VIII. V. TH. C. E. FRIES, Okoogische und phi:tnoogische Beobachtungen hei Abisko in den Jahren I. 171 s. och 2 p Pris kr. 5: (2: 50). VI. TH. C. E. FRIES, Die Roe des Gesteinsgrundes bei der Verbreitung der Gebirgspfanzen in Skandinavien. 17 s. {6 textfig.) och p Pris kr. 1: 50 (0: 50). H. OsVALD, Zur Vegetation der ozeanischen Hochmoore in Norwegen. Fihrer fir die vierte I. P. E. 106 s. (15 textfig.) + 16 p Pris kr. 5: (2: 50). G. E. Du RIETZ, Die regionae Giederung der skandinavischen Vegetation. Fihrer fir die vierte I. P. E. 60 s. (4 textfig.) + 32 p Pris kr. 5: (3: ). IX. G. SAMUELSSON, Untersuchungen iiber die hohere Wasserfora von Daarne. 31 s. och utvikn. tab Pris kr. 2: (1: }. X. TH. C. E. FRIES, En vaxtsocioogisk huvudfråga. 5 s Pris kr. 0: 50 {0: 25). Å v Acta Phytogeographica Suecica ha utkommit : L E. ALMQUIST, Uppands vegetation och fora. XII s. (11 textfig.) I. s. med 431 kartor Pris kr. 15: (10: ). S. THUNMARK, Der See Fioen und seine Vegetation. VII s. (22 textfig.) Pris kr. 12: (5: ). I: 1. G. E. Du RIETZ, Lifeforms of Terrestria Fowering Pants. I. 95 s. (18 textfig.) och 10 p. i931. Pris kr. 8: (4: ). IV. B. LINDQUIST, Om den vidvaxande skogsamens raser och deras utbredning i Nordvasteuropa. (Engish summary.) 56 s. (17 textfig.) Pris kr. 6: {2: ). V. H. OsvALD, Vegetation of the Pacific Coast Bogs of North America. 33 s. VI. VII. VIII. (5 textfig.) och 4 p Pris kr. 5: (2: ). G. SAMUELSSON, Die Verbreitung der hoheren Wasserpfanzen in Nordeuropa. 211 s. (50 kartor i texten) Pris kr. 12: (7: ). G. DEGELIUS, Das ozeanische Eement der Strauch und Laub:fechtenfora von Skandinavien. XII s. (88 textfig. varav 78 kartor) + 2 utvikn.kartor och 4 p Pris kr. 15: (8: J R. BERNANDER, Granskar och Fiby urskog. En studie over stormuckornas och marbuskarnas betydese i den svenska granskogens regeneration. (Engish summary.) 232 s. (87 textfig.) och 2 p Pris kr. 12: (6: ). IX. R. STERNER, Fora der Inse Oand. Die Areae der Gefasspfanzen Oands X. nebst Bemerkungen zu ihrer Oekoogie und Sozioogie. 169 s. (8 kartor i texten) + 64 s. med 288 kartor Pris kr. 12: (7: ). B. LINDQUIST, Daby Soderskog. En skånsk ovskog i forntid och nutid. (Deutsche Zusammenf.) 273 s. (99 textfig. varav 70 kartor) Pris kr. 12: (7: ). XI. N. STÅLBERG, Lake Vattern. Outines of its Natura! History, especiay its XII. Vegetation. 52 s. (2 kartor i texten) och 8 p Pris kr. 5: (2: ). G. E. Du RIETZ, A. G. HANNERZ, G. LOHAMMAR, R. SANTESSON und M. WÆRN, Zur Kenntnis der Vegetation des Sees Tåkern. 65 s. (4 textfig. varav 2 kartor) och 7 p Pris kr. 5: {2: ).

104 XIII. Vaxtgeogra:fiska Studier tiagnade Car Skottsberg pa sextioårsdagen, 19J\40. x s. (49 te:x:t:fig. varav 26 kartor) + portratt och 30 p., darav två i fårg kr. 30: (25: ). Pris kr. 15: {8: ), for numrerade uppagan (150 ex.) XIV. N. HYLANDER, De svenska formerna av Mentha gentiis L. co. (Deutsche Zusammenf.) 49 s. (8 textfig.) och 4 p Pris kr. 4: (2: ). XV. T. E. HASSELROT, Ti kånnedomen om några nordiska umbiicariaceers utbredning. {Deutsche Zusammenf.) 75 s. (6 textfig. varav 4 kartor) och 4 p Pris kr. 6: (2: 50).. XVI. G. SAMUELSSON, Die Verbreitung der AchemiaArten aus der VugarisGruppe in Nordeuropa. 159 s. (24 kartor) Pris kr. 10: (6: ). XVII. TH. ARWIDSSON, Studien iiber die Gefasspfanzen in den Hochgebirgen der Pite Lappmark s. (53 textfig. varav 24 kartor} och I + 16 p Pris kr. 12: (7: ). XVIII. N. DAHLBECK, Strandwiesen am siidostichen Oresund. (Engish summary.) 168 s. (29 textfg.} Pris kr. 10: (6: ). XIX. E. VON KRUSENSTJERNA, Badmossvegetation och badmoss:fora i Uppsaatrakten. (Engish summary.) IV s. {13 te:x:tfig., varav 9 kartor) och I+ 4 p. samt utvikn.karta Pris kr. 12: (7: ). XX. N. ALBERTSON, Osterpana hed. Ett avarområde på Kinnekue. (Deutsche Zusammenf.) XII s. (18 textfig. varav 13 kartor) + 16 p Pris kr. 14: (8: ). 21. H. SJORS, Myrvegetation i Bergsagen. (Engish Summary: Mire Vegetation in Bergsagen, Sweden.) 300 s. (59 te:x:tfig. varav 16 kartor) + 16 s. tab s. med 117 kartor +32 p. och 2 utvikn.kartor Pris kr. 15: {8: ). 22. '8. AH LNER, Utbredningstyper band nordiska barrtradsavar. (Deutsche Zusammenf.: Verbreitungstypen unter fennoskandischen Nadebaumfechten.) IX s..(92 textfg. varav 13 kartor) + 13 utvikn.ka,rtor och 16 p Pris kr. 14: (7: ) E. JULIN, Vessers udde. Mark och vegetation i en igenvaxande ovang vid Bjarka Saby. {Deutsche Zusammenf. : Vessers udde. Boden und Vegetation in einer verwachsenden Laubwiese bei BjarkaSaby in Ostergotand, Sidschweden.) xv s. (73 textfg.) + 40 s. med 65 tab; + 48 s. med 80 kartor + 16 p Pris kr. 15: (8: ). 24. M. FRIES, Den nordiska utbredningen av Lactuca apina, Aconitum septentrionae, Ranuncuus patanifoius och Poygonatum verticiatum. {Deutsche Zusammenf.: Die nordische Verbreitung von Lactuca apina... ) 80 s. (15 textfig.) +. p. + 5 utvikn.kartov Pris k. 7:. 25. O. GJ.ÆREVOLL, Snøeieveg tasjonen i Oviksfjeene. (Engish Summary : The SnowBed Vegetation of Mts Oviksfjåen, Jamtand, Sweden.} 106 s. {17 textfg tab kartor och diagr.) Pris kr. 6:. Rabatter. Medemmar och abonnenter kunna vid rekvisition direkt hos Saskapet under nedanstående adress erhåa ovannamnda avhandingar ti de inom () angivna priserna. Ermassigungen. Die obengenannten Abhandungen sind von der Schwedischen Pfanzengeographischen Geseschaft pubiziert worden. Mitgieder und Abonnenten konnen diese Abhandungen hei der Geseschaft zu den in Kammern gesetzten Preisen erhaten. Discount. The works mentioned above are pubished by the Swedish Phytogeographica Society. Members and subscribers may obtain these pubications at the prices in brackets on appication to the. Society. Pris 6 kronor Tryod maj 19i9 Red t6r: Sten Abner

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier

JEMISI(-TEKNISKE FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT BERGEN. Analyser av fett og tørrstoff Sammenlikning av analyseresultater ved 7 laboratorier FISKERIDIRE TORATETS FORSKNINGSINSTITUTT JEMISI(-TEKNISKE Anayser av fett og tørrstoff Sammenikning av anayseresutater ved 7 aboratorier ved Kåre Bakken og Gunnar Tertnes R.nr. 135/74 A. h. 44 BERGEN Anayser

Detaljer

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket

R l N G E R K S B A N E N Jernbaneverket R N G E R K S B A N E N Jernbaneverket Hovedpan. fase 1 har vi utredet prosjektet. Nå ska det ages en hovedpan for Ringeriksbanen. utgangspunket har vi kun fastpunktene Sandvika -Kroksund -Hønefoss for

Detaljer

Permanentmagneter - av stål med konstant magnetisme. Elektromagneter- består av en spole som må tilkoples en spenning for å bli magnetiske.

Permanentmagneter - av stål med konstant magnetisme. Elektromagneter- består av en spole som må tilkoples en spenning for å bli magnetiske. 1 5.1 GEERELL MAGETSME - MAGETFELT Det skies meom to typer magnetisme: Permanentmagneter - av stå med konstant magnetisme. Eektromagneter- består av en spoe som må tikopes en spenning for å bi magnetiske.

Detaljer

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon

en forutsetning for god dyrevelferd og trygg matproduksjon TEMA: DYREHELSE REINE DYR en forutsetning for god dyreveferd og trygg matproduksjon Triveige dyr er reine og vestete. Hud og hårager er viktig i forsvaret mot skader og infeksjoner. Reint hårag er også

Detaljer

3.9 Symmetri GEOMETRI

3.9 Symmetri GEOMETRI rektange der den ene siden er ik radius og den andre siden ik have omkretsen av sirkeen. Areaet kan da finnes ved å mutipisere sidekantene, noe som gir: A = r πr = πr 2. Oppgave 3.41 a) Konstruer en trekant

Detaljer

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk

Undersøkelse blant ungdom 15-24 år, april 2011 Solingsvaner og solariumsbruk Undersøkese bant ungdom 15-24 år, apri 2011 Soingsvaner og soariumsbruk Innedning Kreftforeningen har som ett av tre hovedmå å bidra ti at færre får kreft. De feste hudkrefttifeer (føfekkreft og annen

Detaljer

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov

forslag til lov om ikraftsetting av ny straffelov POLITIET Poitidirektortet Postboks 8051 Dep 0031 O so Vår refer(11ue 201404859 Dato 16.09.2014 H øring - forsag ti ov om ikraftsetting av ny straffeov Vi viser ti departementets høringsbrev 17. juni d.å.,

Detaljer

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig

Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftlig Innedning 1 Viktigheten av å kunne uttrykke seg skriftig Sik bir du bedre ti å skrive Det å skrive en oppgave er utfordrende og meningsfut. Når du skriver, egger du a din reevante kunnskap og forståese

Detaljer

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.

MØTEINNKALLING. Tillegg SAKLISTE HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING. Utvalg: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01. Utvag: Møtested: Kommunehuset Møtedato: 28.01.2014 Tid: k1830 MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR PLAN OG UTVIKLING Forfa bes medt i god tid sik at vararepresentant kan bi innkat. Forfa ska medes ti servicekontoret,

Detaljer

www.wonderlandbeds.com Wonderland 332 Regulerbar seng Regulerbar seng Reglerbar säng Säätösänky Verstelbaar bed Das justierbare Bett Adjustable bed

www.wonderlandbeds.com Wonderland 332 Regulerbar seng Regulerbar seng Reglerbar säng Säätösänky Verstelbaar bed Das justierbare Bett Adjustable bed www.wonderandbeds.com Wonderand 332 DK SE FI NL DE GB Reguerbar seng Reguerbar seng Regerbar säng Säätösänky Verstebaar bed Das justierbare Bett Adjustabe bed Lykke ti med vaget av ditt nye Wonderandprodukt.

Detaljer

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen

Side 1. NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Slagentangen Side 1 NABOINFORMASJON fra Essoraffineriet på Sagentangen Aug. 2013 Side 2 Raffineriet på Sagentangen og Storuykkesforskriften Essoraffineriet på Sagentangen har en skjermet beiggenhet ved Osofjorden,

Detaljer

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren.

Velkommen til barneidrett i IF Birkebeineren. Vekommen ti barneidrett i IF Birkebeineren. Må for a barneidrett i IF Birkebeineren: IBK tibyr aktiviteter og idretter som gjør at fest muig barn finner ønsket tibud i kubben. Fest muig barn og unge er

Detaljer

«Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og følge med» Andreas, 6 år

«Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og følge med» Andreas, 6 år «Hvis noen er redde er det viktig å høre hva de har å si og føge med» Andreas, 6 år Meninger og tanker fra «Zippy-barn» om hva som er viktig for å ha det bra Utgiver: Voksne for Barn Redaksjonskomite:

Detaljer

Kjære. mamma og pappa. Jeg vil bare fortelle dere at det er mye vanskeligere å oppleve en skilsmisse enn det dere tror

Kjære. mamma og pappa. Jeg vil bare fortelle dere at det er mye vanskeligere å oppleve en skilsmisse enn det dere tror Kjære mamma og pappa Jeg vi bare fortee dere at det er mye vanskeigere å oppeve en skismisse enn det dere tror innhod Et skismissebarn er et normat menneske med to hjem. Marthe, 15 Utgiver: Voksne for

Detaljer

OPQ Utfyllende rapport for ledelsen

OPQ Utfyllende rapport for ledelsen OPQ Profi OPQ Utfyende rapport for edesen Navn Sampe Candidate Dato 25. september 2013 www.ceb.sh.com INNLEDNING Denne rapporten er beregnet på injeedere og ansatte i personaavdeingen. Den innehoder informasjon

Detaljer

Oppgave 1: Blanda drops

Oppgave 1: Blanda drops Fysikkprøve-0402-f.nb Oppgave : Banda drops a) En avgrenset mengde oksygen-gass HO 2 L ar temperaturen T = 300 K, trykket p = 0 kpa og voum V =0,00 m 3. Beregn massen ti den avgrensede gassen. Vi bruker

Detaljer

Valg 2011. Hurdal Arbeiderparti

Valg 2011. Hurdal Arbeiderparti Vag 2011 Hurda Arbeiderparti Les dette før du bestemmer deg: Hurda Arbeiderparti har som overordnet føring at ae har ikt menneskeverd. Ae har ik rett ti utdanning, arbeid, boig og sosia trygghet. Derfor

Detaljer

Elisabeth fra Lier gikk ned 6 kilo

Elisabeth fra Lier gikk ned 6 kilo DRAMMEN SENTER GRATIS AVIS Treningssenter for vektreduksjon! 32 69 90 09 www.drammen.easyife.no 2 2016 UTGAVE 46 Varig vektreduksjon og ivsstisendring Eisabeth fra Lier gikk ned 6 kio Og karte å egge om

Detaljer

Når en kraft angriper et stykke material fører det til påkjenninger som betegnes spenninger.

Når en kraft angriper et stykke material fører det til påkjenninger som betegnes spenninger. Side 1 av 8 Mekanisk spenning i materiaer Tenk på et tungt egeme som ska bæres av en konstruksjon. Konstruksjonens må tåe kraften som går fra asten ti underaget. Denne kraften virker på konstruksjonen

Detaljer

UTREDNING AV PROSJEKTALTERNATIVER

UTREDNING AV PROSJEKTALTERNATIVER C:\ProBygg AS\0076.6010.doc TOPPEN BORETTSLAG BALKONGER Forprosjekt UTREDNING AV PROSJEKTALTERNATIVER DESEMBER 2011 Oso, 01.12.2011 / IH Side 2 av 9 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0 GENERELT OM BALKONGER I TOPPEN

Detaljer

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956

STOR TRÅLERNES FISKE I 1956 Nr., 7. nvember 197 Meding fra Fiskeridirektratets statistiske kntr. STOR TRÅLERNES FISKE I 196 av sekretær Sverre Mestad Med «strtråere» mener en her fartøyer på ver 300 brutttnn sm benyttes ti tråfiske.

Detaljer

SKREDULYKKE JAMTFJELLET I VEFSN LØRDAG 16.05.2010

SKREDULYKKE JAMTFJELLET I VEFSN LØRDAG 16.05.2010 SKREDULYKKE JAMTFJELLET I VEFSN LØRDAG 16.05.2010 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra Oddgeir Johansen Vefsn Røde Kors Hjelpekorps, og Erik Hestnes ). Kontroll internt : Frode Sandersen

Detaljer

Intern toktrapport. 10.06.-25.06. S.A.Iversen, T.Westrheim, S.Wilhelmsen 25.06.-10.07. T. Westgård

Intern toktrapport. 10.06.-25.06. S.A.Iversen, T.Westrheim, S.Wilhelmsen 25.06.-10.07. T. Westgård Fis i.'.-ridirektratets Hu,-rskningsinsti tutt Intern tktrapprt Farty: 1vgang: Ankmst: Ornrå

Detaljer

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune Rapport ved Hege Andreassen R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S

Detaljer

24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0

24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0 24.10.1996 NHO-konferanse «Erfaringer etter ett år med anbud i rutegående trafikk» Ar19. 9/if/K02/900) O00! O0 1 A Ressursbruk og effektivisering i kommunesektoren NHO 24. okt 1996 I Samf.sjef Arid Bøhn

Detaljer

Antall l l l 10+ l l 100+ l l l l l l l 6 l lo+

Antall l l l 10+ l l 100+ l l l l l l l 6 l lo+ LINDEGULFLY XANTiA CITRAGO Linnaeus,1758 Utbredese gobat: Lindegufyet er funnet fra Kaukasusområdet og det nordøstige Lie-Asia gjennom Ura og europeisk Russand ti Vest-Europa. I Europa kjennes den fra

Detaljer

Har fått hjelp av Morten både til å gå ned 16 og 26 kilo

Har fått hjelp av Morten både til å gå ned 16 og 26 kilo Nye kurs starter nå! 2 2016 UTGAVE 12 Varig vektreduksjon og ivsstisendring Ring for å sikre deg pass! Har fått hjep av Morten både ti å gå ned 16 og 26 kio Jeg må bare berømme innehaveren av Kristiansand

Detaljer

Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder

Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder Nasjonal merke- og graderingshåndbok for destinasjonsnære turområder Boondocks AS - 2005 sveinung@boondocksconsulting.com truls@boondocksconsulting.com Denne håndboken bygger på Nasjonal merke- og graderingsstandard

Detaljer

Veiledning for montasje av målerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område

Veiledning for montasje av målerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område Veiedning for montasje av måerarrangement i TrønderEnergi Nett AS sitt område RETNINGSINJER FOR MÅERINSTAASJON 1. GENERET 1.1 Formå Retningsinjer er aget for at instaatører og montører sa unne bygge anegg

Detaljer

HUD / HÅR / NEGL. Utstillerinvitasjon. Oslo spektrum 5. - 6. februar 2011. Foto: Thomas Brun Hår Thomas Mørk

HUD / HÅR / NEGL. Utstillerinvitasjon. Oslo spektrum 5. - 6. februar 2011. Foto: Thomas Brun Hår Thomas Mørk Utstierinvitasjon Oso spektrum 5. - 6. februar 20 Foto: Thomas Brun Hår Thomas Mørk Hegen 5.- 6. februar 20 braker det øs igjen med Nordens største og edste messe for profesjonee utøvere innen hår- og

Detaljer

IDÉKONKURRANSE TIL LEK I STAVANGER SENTRUM, JUNI 2011

IDÉKONKURRANSE TIL LEK I STAVANGER SENTRUM, JUNI 2011 I IDÉKONKURRANSE TIL LEK I STAVANGER SENTRUM, JUNI 2011 INNHOLD: INTRODUKSJON 02 KONSEPT 03 EKSISTERENDE BY INTERIØR 04 IDÉKATALOG 05-10 DEN LEVENDE OG LEKNE BENKEN 06 DET LEVENDE OG LEKNE SYKKELSTATIVET

Detaljer

DTL og universell utforming ikke godta diskriminering

DTL og universell utforming ikke godta diskriminering DISKRIMINERINGS- OG TILGJENGELIGHETSLOVEN UNIVERSELL UTFORMING ikke godta diskriminering DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL og universe utforming ikke godta diskriminering 1 DTL

Detaljer

skinne Tekster av ungdom som vet mye om livet

skinne Tekster av ungdom som vet mye om livet organisasjonen Voksne for barn Født ti å skinne Tekster av ungdom som vet mye om ivet innedning Men Hvorfor var det ingen som gjorde noe? Ingen som hjap deg, eer noen gang forkart at det kanskje ikke bare

Detaljer

Blant de mange undersøkelser Håkon Christie har gjort i norske kirker er også

Blant de mange undersøkelser Håkon Christie har gjort i norske kirker er også Trp stavkirke Må g frhd i paneggingen JØRGEN H. JENSENIUS Bant de mange undersøkeser Håkn Christie har gjrt i nrske kirker er gså en undersøkese av Trp stavkirke (Christie 1981:116-145). Ved siden av ppmåing

Detaljer

LÆRE FOR LIVET TEKSTER FRA BARN OG UNGE OM HVA SOM ER VIKTIG FOR Å HA DET BRA PÅ SKOLEN

LÆRE FOR LIVET TEKSTER FRA BARN OG UNGE OM HVA SOM ER VIKTIG FOR Å HA DET BRA PÅ SKOLEN LÆRE FOR LIVET TEKSTER FRA BARN OG UNGE OM HVA SOM ER VIKTIG FOR Å HA DET BRA PÅ SKOLEN INNHOLD DET ER VIKTIG MED ET GODT SKOLEMILJØ! DET BETYR AT ELEVENE TRIVES, HAR DET FINT RUNDT SEG. DET ER VIKTIG

Detaljer

Vitamin A. i innvoller av torsk og sei. l 9 5 7 FISKERIDIREKTORATETS SKRIFTER

Vitamin A. i innvoller av torsk og sei. l 9 5 7 FISKERIDIREKTORATETS SKRIFTER FISKERIDIREKTORATETS SKRIFTER Serie Teknoogiske undersøkeser ( Reports on Technoogica Research concerning Norwegian Fish Industry) Vo. I. No. 1. Pubished by the Director of Fisheries Vitamin A i innvoer

Detaljer

Kortfattet løsningsforslag / fasit

Kortfattet løsningsforslag / fasit Kortfattet øsningsforsag / fasit Konteeksamen i FYS-MEK 1110 - Mekanikk / FYS-MEF 1110 - Mekanikk for MEF / FY-ME 100 Eksamensdag torsdag 18. august 005 (Versjon 19. august k 0840. En fei i øsningen av

Detaljer

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver

Økonomistyring for folkevalgte. Dan Lorentzen seniorrådgiver Økonomistyring for fokevagte Dan Lorentzen seniorrådgiver Hva er økonomistyring????? Forbedre Panegge Kontroere Gjennomføre Økonomistyring Bevigningsstyring God økonomistyring = Gode hodninger Roeavkaring

Detaljer

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi

andsiap DAL r kan du Lære m Landskap iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi r kan du Lære DAL iva kart kan fortelle ird vi bruker i geografi m Landskap andsiap - r */ (. 4-4, - Hva ser du på tegningen? Hvordan ser naturen ut der du bor? står på neset og drikker vann? våkne. Et

Detaljer

Foreldreskjema. Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig:

Foreldreskjema. Skjemaet skal leses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke blå eller sort kulepenn og skrive tydelig: Foredreskjema Skjemaet ska eses av en maskin. Derfor er det viktig å bruke bå eer sort kuepenn og skrive tydeig: I de små avkrysningsboksene setter du et kryss inni boksen for det svaret som du mener passer

Detaljer

NORGES VASSDRAGS-OG ELEKTRISITETSVESEN I NORGE 1971 RAPPORT NR. 2-73 VASSDRAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDELING OSLO JAN. 1973

NORGES VASSDRAGS-OG ELEKTRISITETSVESEN I NORGE 1971 RAPPORT NR. 2-73 VASSDRAGSDIREKTORATET HYDROLOGISK AVDELING OSLO JAN. 1973 NORGES VASSDRAGS-OG ELEKTRSTETSVESEN GLASOLOGSKE UN DERSOKELSER NORGE 1971 RAPPORT NR. 2-73 VASSDRAGSDREKTORATET HYDROLOGSK AVDELNG OSLO JAN. 1973 NORGES VASSDRAGS-OG ELEKTRSTETSVESEN GLASOLOGSKE UNDERSOKELSER

Detaljer

Papirprototyping. Opplegg for dagen. Hva er en prototyp (PT)

Papirprototyping. Opplegg for dagen. Hva er en prototyp (PT) Papirprototyping Oppegg for dagen 09:30-10:00: Om papirprototyping 10:00-10:15: Diskuter probemstiing 10:30-11:30: Lag PapirPT og tistandsdiagram for bruk i testen 12:00-13:30: Test PapirPT på andre (vi

Detaljer

Turbok for Molde og Omegn

Turbok for Molde og Omegn Turbok for Molde og Omegn Rutebeskrivelsene Demoutgave med 4 av over 30 turer Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen Forord På selve fotturen kan det være behov rutebeskrivelser. Hvor begynner stien? Skal

Detaljer

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad,

ÅRSMELDING. FiskQrirQttl&dQrQn. i Fl&kstad, ÅRSMELDING 1995 FiskQrirQtt&dQrQn i F&kstad, KAP. KORT OM FLAKSTAD KOMMUNE. Fakstad kommune omfatter Fakstadøy og den nordøstige deen av Moskenesøya, samt 139 mindre øyer og 459 båer og skjær. Fakstadøya

Detaljer

FORSLAG TIL AKTIVITETER

FORSLAG TIL AKTIVITETER FORSLAG TIL AKTIVITETER Når vi samler inn materiale, dvs. planter og dyr, fra ferskvann må vi oppbevare dem i det vannet vi henter dem fra, for eksempel i bøtter eller plastbakker. Skal etterarbeidet gjøres

Detaljer

SNO. Domfelte erklærte på stedet at han påanket dommen på grunn av Btraffutmålingen og feil ved lovanvendelsen. Om dette inneholder rettsboken

SNO. Domfelte erklærte på stedet at han påanket dommen på grunn av Btraffutmålingen og feil ved lovanvendelsen. Om dette inneholder rettsboken Titate har forkart at han i den senere tid stundom styrket seg med brennevin, men det synes ikke å ha skjedd i noen sterk grad. ' Som formidende omstendighet er det anført at titate ved et par anedninger

Detaljer

Lønnsomhetsundersøkelser

Lønnsomhetsundersøkelser ~~fi~~i'te~~ ~w{iote' BUDSJETTNEMNDA FOR FISKENÆRINGEN Lønnsomhetsundersøkeser for vanig godt drevne og ve utstyrte fartøyer over 40 fot, som brukes ti fiske året rundt. 1968 REKLAMETRYKK A.S BERGEN 1970

Detaljer

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET

FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983. Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier. 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET FiSKERIDiREKTOI~A 1 r- BIBLIOTEKET 2 7 JUNo 1983 Årsberetning vedkommende Norges Fiskerier 1981 nr. 10 SELFANGSTEN 1981. FISKERIDIREKTORATET F O R O R D Beretningen om sefangsten i 1981 er stort sett basert

Detaljer

Obligasjonsavtale. Trondheim kommune NOOO1O,660988. Utstederen har forpliktet seg til å emittere Obligasj onene på de vilkår som følger av Avtalen.

Obligasjonsavtale. Trondheim kommune NOOO1O,660988. Utstederen har forpliktet seg til å emittere Obligasj onene på de vilkår som følger av Avtalen. Norsk -riitsmaon Obigasjonsavtae nngått: 26_. september 2012 meom Utstederen: Trondheim kommune medorg.nr: 942 110464 og TiUitsrrtanne'u: Norsk Tiitsmann med org nr; 963342624 på vegne av Obigasjonseierne

Detaljer

Avansert teknologi for grunnleggende oppgaver

Avansert teknologi for grunnleggende oppgaver Avansert teknoogi for grunneggende oppgaver www.oex.no Oppmåing Visuaisering Navigering Potting Posisjonering Hardhetsberegning Oppmåing og visuaisering Koektiv kartegging siden 1997 Kartegging av havbunnen

Detaljer

bankens informasjon til unge voksne

bankens informasjon til unge voksne På egne ben På egne ben bankens informasjon ti unge voksne 2 Finans Norge og Forbrukerombudet har utarbeidet dette heftet som innehoder informasjon vi mener unge voksne i aderen 16 ti 25 år bør få av banken,

Detaljer

SKREDULYKKE FAGERFJELLET, TROMSØ LØRDAG 18.12.2010

SKREDULYKKE FAGERFJELLET, TROMSØ LØRDAG 18.12.2010 SKREDULYKKE FAGERFJELLET, TROMSØ LØRDAG 18.12.2010 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. etter info fra John Tetlie hundefører i Politiet i Tromsø) Det bemerkes at ikke var på ulykkestedet og denne

Detaljer

bankens informasjon til unge voksne

bankens informasjon til unge voksne På egne ben På egne ben bankens informasjon ti unge voksne 2 FNO og Forbrukerombudet har utarbeidet dette notatet som innehoder informasjon vi mener unge voksne i aderen 16 ti 25 år bør få av banken, uavhengig

Detaljer

Fylkesmannen i Østfold

Fylkesmannen i Østfold MILJØVERNAVDELINGEN Fykesmannen i Østfod POSTADRESSE: DRONNINGENSGT. 1, 1500 MOSS TLF: {09) 25 41 00 Dato: Apri 1989 Rapport nr: 9/89 ISBN nr: 82-7395-034-4 Rapportens titte: Kakingspan for Østfod Forfatter

Detaljer

Salkobekken. 24 Bratte turer i nord. Skoddevarre

Salkobekken. 24 Bratte turer i nord. Skoddevarre Skoddevarre Salkobekken 30 min Salkobekken klatrefelt ligger i ei markert kløft i fjellet Skoddevarre. Rutene er 8-18 m høye. Følg riksvei 93 fra Bossekop og ta av til Øytun folkehøgskole. Ta til venstre

Detaljer

Norske fiskefarkosfers alder og størrelse

Norske fiskefarkosfers alder og størrelse o Arsberetning vedkommende Norges Fiskerier 9- Nr. Norske fiskefarkosfers ader og størrese Ta beier utarbeidet på grunnag av ufortegnese over merkepiktige norske fiskefarkoster for 90 og 9 Av GERHARD MEIDELL

Detaljer

FYSIKK-OLYMPIADEN 2012 2013

FYSIKK-OLYMPIADEN 2012 2013 Norsk Fysikkærerforening Norsk Fysisk Seskaps faggruppe for underisning FYSIKK-OLYMPIADEN 0 0 Andre runde: 7/ 0 Skri øers: Nan, fødsesdao, e-posadresse og skoens nan Varighe: kokkeimer Hjepemider: Tabe

Detaljer

Godkjenningsprogram. Utarbeidet av FTU og vedtatt av HS. Dette programmet gjøres gjeldende fra 1. januar 2015. Max : Foto: Alf Dalby

Godkjenningsprogram. Utarbeidet av FTU og vedtatt av HS. Dette programmet gjøres gjeldende fra 1. januar 2015. Max : Foto: Alf Dalby Godkjenningsprogram Utarbeidet av FTU og vedtatt av HS. Dette programmet gjøres gjedende fra 1. januar 2015. Max : Foto: Af Daby Innhod Godkjenningsprogram Norske Redningshunder Innhod 1. Genere de 6 1.1.

Detaljer

Rapport om 0-skjellprosjekt på Dolmøy - 1983

Rapport om 0-skjellprosjekt på Dolmøy - 1983 Rapport om 0-skjeprosjekt på Domøy - 1983 - utprøving og kartegging av forekomstene - vurdering av høstemetoder og utstyr - mottak og foreding - markedstest. Domøy Titaksag Forord Fra 0-skjeprosjektet

Detaljer

MO1006-EA BRUKSANVISNING MODUL 3173/3246. (Lys) Ladetider. Belysningsnivå (lysstyrke) 60 til 70 minutter (displayhvilemodus)

MO1006-EA BRUKSANVISNING MODUL 3173/3246. (Lys) Ladetider. Belysningsnivå (lysstyrke) 60 til 70 minutter (displayhvilemodus) MO1006-EA BRUKSAVISIG MODUL 3173/3246 Gratuerer med nytt ur! Funksjonene Sensoren i dette uret måer retning, barometrisk trykk, temperatur og høyde. Måeresutatene kommer frem i dispayet. Måefunksjonene

Detaljer

- 2 - I N N H O L O. 25 Dataregistreringsmetodikk ved fiskeforsøkene 25 Forsøksopplegg ved sammenligning av fangstevnen til forskjellige kroktyper

- 2 - I N N H O L O. 25 Dataregistreringsmetodikk ved fiskeforsøkene 25 Forsøksopplegg ved sammenligning av fangstevnen til forskjellige kroktyper ' BETYDNINGEN AV KRDKFDRM OG REDSKAPSMATERIALER VED LINEFISKE ETTER TORSK (Gadus morhua L.) OG HYSE (Meanogrammus aegefinus L.) UNDERSØKT VED ATFERDSSTUDIER OG FISKEFORSØK Hovedoppgave i fiskeribioogi

Detaljer

Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass

Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass Kort innføring i kart, kartreferanser og kompass UTM Universal Transverse Mercator (UTM) er en måte å projisere jordas horisontale flate over i to dimensjoner. UTM deler jorda inn i 60 belter fra pol til

Detaljer

Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda

Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda Havbrukstjeneten AS 7260 Sistranda Telefon: 72 44 93 77 Felefaks: 72 44 97 61 Internett: www.havbrukstjenesten.no E-post: arild@havbrukstjenesten.no Rapport nr: StrFjo0913 Gradering: Åpen Strandsone Rapport

Detaljer

Årsmelding 2014 fra Pasient- og brukerombudene i Aust-Agder og Vest-Agder

Årsmelding 2014 fra Pasient- og brukerombudene i Aust-Agder og Vest-Agder Pasient- og brukerombudet Vest-Agder Kommunene i Vest-Agder Deres ref-i Saksbehander: Ei Marie Gotteberg Direkte teefon: 37017491 js/bzl Vår ref; 15/2144-3 Dato: 10.02.2015 Årsmeding 2014 fra Pasient-

Detaljer

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad leseserie Bokmål m j ø s o r m e n og andre uhyrer Norsk for barnetrinnet 15790_Mjosormen_M_BM.indd 1 16-11-07 13:32:48 Mjøsa er Norges største innsjø. Den

Detaljer

universell utforming og likestilling Detaljer som teller toalett og bad detaljer som teller

universell utforming og likestilling Detaljer som teller toalett og bad detaljer som teller universe utforming og ikestiing TOALETT OG BAD Detajer som teer toaett og bad detajer som teer 1 toaett og bad detajer som teer 1 Tigjengeig og brukbart for ae Tigang ti toaetter er nødvendig for å kunne

Detaljer

Rapport - Snøskredulykke Kleivhøi i Vågå

Rapport - Snøskredulykke Kleivhøi i Vågå Rapport - Snøskredulykke Kleivhøi i Vågå Hendelse Søndag 31. januar 2016 ca. kl 1510 utløste to skiløpere et snøskred på nordsiden av Kleivhøi i Vågå, se bilde 1 der skadestedet er omtrent i h-en i Kleivhøi,

Detaljer

Wilhelmi Byggevarer. Overvannshåndtering Tanker. Wilhelmi Byggevarer tel. +47/405 65 431 info@wilhelmi.no

Wilhelmi Byggevarer. Overvannshåndtering Tanker. Wilhelmi Byggevarer tel. +47/405 65 431 info@wilhelmi.no Wihemi Byggevarer Overvannshåndtering Tanker Wihemi Byggevarer te. +47/405 65 431 info@wihemi.no Produksjonsanegg i Dachstein (Frankrike) Produksjonsanegg i Teningen (Tyskand) i nærheten av Freiburg GRAF

Detaljer

Liv Mossige. Tyskland

Liv Mossige. Tyskland Liv Mossige Tyskland Ha langmodighet, o Herre, Med oss arme syndens børn! Gi oss tid og far med tål Før du tender vredens bål, Og når hele verden brenner, Rekk imot oss begge hender! (Salme 647, Landstad,

Detaljer

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER

ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Skollevoll Gnr 36 Bnr 343 Farsund kommune Rapport ved Yvonne Olsen R A P P O RT F R A K U LT U R H

Detaljer

.. -- Arlieideravisene er uten sammenligning dem pressegruppe i Norge som har fått sine trykkerier mest odelagt._ Av 16 delvis

.. -- Arlieideravisene er uten sammenligning dem pressegruppe i Norge som har fått sine trykkerier mest odelagt._ Av 16 delvis , frykkeristuasjond I ARBEIDERPRESSEN I... tiinc ti apresseko t.en Så angt det har v=ert muig på grunnag av de oppysninger som foreigger har jeg i tid.igere innstiinger ti ttpressekomiteentt gjort rede

Detaljer

10-mila 2014 Tidligere løp i omra det

10-mila 2014 Tidligere løp i omra det 10-mila 2014 Tidligere løp i omra det Smålandskavlen 1996 I samme område som 10-mila. O-ringen 2009 I samme område som 10-mila. Spesielt 5. etappe. Terreng og kart Terreng Terrenget er generelt flatt,

Detaljer

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Huseby 2/32 Farsund kommune

R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N. Huseby 2/32 Farsund kommune R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N ARKEOLOGISKE REGISTRERINGER Huseby 2/32 Farsund kommune R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S K B E FA R I N G / R E G I S T R

Detaljer

Fotturer i Jostedalen

Fotturer i Jostedalen Kai A. Olsen og Bjørnar S. Pedersen Fotturer i Detaljerte og komplette beskrivelser for turer til Nigard- og Bergsetbeen og topptur på Myrhorna. Nigardsbreen. Nigardsbreen er kremen av breene i. Den kommer

Detaljer

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN

UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN UTGITT AV FISKERI DIREKTØREN, BERGEN (jøng NR. 13 30. JUNI 1977 Side: INNHOLD: 355 Lossing av industrifisk. (Unoading methods of fish for the mea and oi factories). 369 Lover og forskrifter. 371 Nye fiskefartøyer.

Detaljer

H E H E L T I D I S E N E K E H U U S Y R. Sammen for flere. heltidsstillinger. - en offensiv innsats

H E H E L T I D I S E N E K E H U U S Y R. Sammen for flere. heltidsstillinger. - en offensiv innsats H E H E L T I D I H S Y R K K E H U U S E N E L G A R B E F I A D G S L T V I I G D K L E Sammen for fere hetidsstiinger - en offensiv innsats Innhod: E L T I D I S Y K E H U S E N E H 4-5 E K S E M P

Detaljer

SKREDULYKKE EIKEDALEN, HORDALAND FREDAG 11.02.2011

SKREDULYKKE EIKEDALEN, HORDALAND FREDAG 11.02.2011 SKREDULYKKE EIKEDALEN, HORDALAND FREDAG 11.02.2011 Rapport skrevet av: Kjetil Brattlien (bl.a. basert på informasjon fra Terje Kvalvik lensmann i Kvam og Håkon Olav Hadeland Røde kors/brannvesenet i Samnanger,

Detaljer

-----------------------------------

----------------------------------- F SKE RIDIRE KTORATETS KJE MI SK-TE KNIS I(E FORS KN IN GS INSTITUTT Rapport fra forsøk med direkte kontakt kjøetårn for nedkjøing av uft med sjøvann. ----------------------------------- Ved Einar Bagge-Lund,

Detaljer

Klasse 9f ski ungdomsskole. Juni august 2005.

Klasse 9f ski ungdomsskole. Juni august 2005. Klasse 9f ski ungdomsskole. Juni august 2005. Innholdsfortegnelse. Læringsmål....s 1 Forord... s 2 Hovedproblemstilling...s 3 Hypoteser..s 3 Planteliv.s 4 Dyreliv..s 5-6 Fakta om myrer.s 7-8 Historikk

Detaljer

REDI STØTTEMUR FRA AAS BETONG PRODUKTINFORMASJON LEGGEANVISNING ET UTEMILJØ Å VÆRE STOLT AV!

REDI STØTTEMUR FRA AAS BETONG PRODUKTINFORMASJON LEGGEANVISNING ET UTEMILJØ Å VÆRE STOLT AV! REDI STØTTEMUR FRA AAS BETONG PRODUKTINFORMASJON LEGGEANVISNING ET UTEMILJØ Å VÆRE STOLT AV! 1 INNHOLD 3 Innledning 4 Fasade 5 Ensidig Redi Støttemur 6 Tosidig Redi Støttemur / Redi Topplate 7 Redi Portstolpe

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

Utkast Forskrift om verneplan for skog. V em av Berg naturreservat i Eidsberg kommune i Østfold fylke

Utkast Forskrift om verneplan for skog. V em av Berg naturreservat i Eidsberg kommune i Østfold fylke Utkast Forskrft om vernepan for skog. V em av Berg naturreservat Edsberg kommune Østfod fyke Fastsatt ved kongeg resousjon... med hjemme ov 19. jun 2009 nr. 00 om forvatnng av naturens mangfod (naturmangfodoven)

Detaljer

! "!# $ % &''( ) )&*+) + Bakgrunn

! !# $ % &''( ) )&*+) + Bakgrunn ! "!# $ % &''( ) )&*+) + Bakgrunn Nordland fylkeskommune mottok i 2009 melding om oppstart av arbeidet med reguleringsplan i forbindelse med utvinning av industrimineraler og bergarter, og da spesielt

Detaljer

9!ishets. (Jøng. MILJØPROBLEMER OG BEHOV FOR STANDARDHEVING l FISKEINDUSTRIEN NR. 5-10. MARS 1977 63. ARGANG

9!ishets. (Jøng. MILJØPROBLEMER OG BEHOV FOR STANDARDHEVING l FISKEINDUSTRIEN NR. 5-10. MARS 1977 63. ARGANG 1977 Utgitt av Fiskeridirektøren NR. 5-10. MARS 1977 6. ARGANG Utgis hver 14. dag 11 Industrie tining av frossen fisk. 14 Vitamininstituttet presenterer fere resutater fra ernæringsundersøkeser. 16 Fisk

Detaljer

Leif Galten: Sprikesnøgras Phippsia concinna. Månedens art NBF-TLA november 2014

Leif Galten: Sprikesnøgras Phippsia concinna. Månedens art NBF-TLA november 2014 Leif Galten: Sprikesnøgras Phippsia concinna Månedens art NBF-TLA november 2014 Sprikesnøgras Phippsia concinna (Th.Fr.) Lindb. Rødlistet 2010 som sårbar (VU) Først beskrevet i 1869 fra Svalbard (1868)

Detaljer

Rapport dødsulykke på Russelvfjellet, Nord-Lenangen, Lyngen kommune 27.03.2016

Rapport dødsulykke på Russelvfjellet, Nord-Lenangen, Lyngen kommune 27.03.2016 Rapport dødsulykke på Russelvfjellet, Nord-Lenangen, Lyngen kommune 27.03.2016 Ulykkesoppsummering Ulykken skjedde på toppryggen på sørlige toppen av Russelvfjellet (794 moh.) helt nord på Lyngenhalvøya;

Detaljer

MØTEPROTOKOLL 14/57 14/655 INNKJØPSSTRATEGI FOR INNKJØPSSAMARBEIDET INDRE ØSTFOLD 14/58 14/656 INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREVISJON IKS -NY SELSKAPSAVTALE

MØTEPROTOKOLL 14/57 14/655 INNKJØPSSTRATEGI FOR INNKJØPSSAMARBEIDET INDRE ØSTFOLD 14/58 14/656 INDRE ØSTFOLD KOMMUNEREVISJON IKS -NY SELSKAPSAVTALE MØTEPROTOKOLL Kommunestyret Møtedato: Forfa: Varamedemmer: Andre: 22.09.2014 Tid: 18:30-21:15 Arne Sohaug (H), Inge Herman Rydand (KrF), Siri Dingstad Johansen (H) Aeksander Abotnes, Anne Karine Grarnen

Detaljer

Bruksanvisning - modul 3425

Bruksanvisning - modul 3425 ASIO OMPUTER O., LT. 6-2, Hon-machi 1-chome Shibuya-ku, Tokyo 151-8543, Japan 3425 Modu Nr. 3425 Norsk Brukermanua 5 E Bi kjent med uret Gratuerer med nytt ur! u får størst utbytte av uret hvis du eser

Detaljer

Dobbel og enkel Guyot.

Dobbel og enkel Guyot. Dobbel og enkel Guyot. Guyotsystemet, særlig enkel Guyot, er mye brukt i Mellom- Europa, og det er også godt egnet for dyrking på åpen mark i Norge. For å få fullmodne druer er det viktig at en velger

Detaljer

Forslag til endring av delplan for 5 hytteområder - behandling av planforslag til offentlig ettersyn

Forslag til endring av delplan for 5 hytteområder - behandling av planforslag til offentlig ettersyn Vår referanse: Saksbehander: Dato: 2014751-2- Astrid Meek 09..2014 Forsag ti endring av depan for 5 hytteområder - behanding av panforsag ti offentig ettersyn Utvag Utv.saksnr. Møtedato Teknisk utvag 2014

Detaljer

Leiv Solheim. Foreløpige landstall i KOSTRA Prinsipper, metoder, produksjon og eksempler. 2003/46 Notater 2003

Leiv Solheim. Foreløpige landstall i KOSTRA Prinsipper, metoder, produksjon og eksempler. 2003/46 Notater 2003 2003/46 Notater 2003 Leiv Soheim Foreøpige andta i KOSTRA Prinipper, metoder, produkjon og ekemper Metoder og Standarder Emnegruppe: 00.00.20 1. Innedning 1.1. Formået KOSTRA (KOmmune STat Rapportering)

Detaljer

Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering

Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Turfgrass Research Group ERFA-treff Oppegård 8.mai 2012 Drenering Agnar Kvalbein Skyldes dårlig infiltrasjons-kapasitet. Tett overflate. Kan endre seg mye gjennom en sesong. Vannproblemer kan ha to prinsipielt

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål

Nasjonale prøver. Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3. Bokmål Nasjonale prøver Lesing 5. trinn Eksempeloppgave 3 okmål Lete etter mat Her er tre prosjekter som handler om hva små skapninger spiser, og hvordan de leter etter mat. Først må du finne ordentlige maur,

Detaljer

Obligasjonsavtale. Inngått: 18. juni 2012 mellom Utstederen: Hønefoss Sparebank med org nr: 937 889 097 og Tillitsmannen:

Obligasjonsavtale. Inngått: 18. juni 2012 mellom Utstederen: Hønefoss Sparebank med org nr: 937 889 097 og Tillitsmannen: Obigasjonsavtae Inngått: 18. juni 2012 meom Utstederen: Hønefoss Sparebank med org nr: 937 889 097 og Tiitsmannen: Norsk Tiitsmann ASA med org nr: 963 342 624 på vegne av Obigasjonseierne i: FRN Hønefoss

Detaljer

Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik

Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy. av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Skredfareregistrering på Halsnøy, Fjelbergøy og Borgundøy av Helge Askvik Rapportsammendrag Det er utført en undersøkelse for å

Detaljer

Vannrakett med fallskjerm. Utskyting

Vannrakett med fallskjerm. Utskyting Vannrakett med fallskjerm Utskyting Hvordan skyte ut rakettene? Plant rampen i bakken eller i en bøtte med sand Se til at den står noen lunde rett opp Pass på at den ikke kan velte Hold avstand, minst

Detaljer

Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik.

Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget. Elvem usling i Leksvik. Leksvik J eger- og Fiskerforening Fiskestellutvalget Elvem usling i Leksvik. Innledning. Leksvik kommune er etter søknad tildelt statlige fiskefondsmidler for 1998 gjennom miljøvernavdelingen hos fylkesmannen

Detaljer