Hattfjelldal kommune. Møtebok for. Utvalg: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Møtested: Møterom røssvatn Dato: Tidspunkt: 10:00

Transkript

1 Hattfjelldal kommune Side 1 av 15 Møtebok for Utvalg: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Møtested: Møterom røssvatn Dato: Tidspunkt: 10:00 Medlemmer: SV Ingjerd Hagen (leder) AP Lisbeth Krutnes (representant) SP Stine R. Engdal (representant) AP Frode Johansen (representant) Forfall: SP Tomas Børgefjell (representant) Vara: SP Bjørg Heidi B. Linseth (vararepresentant) Fra administrasjonen møtte: Avd. leder oppvekst og kultur Hogne Hjerpås Formannskapssekretær Marit Hatten Følgende saker ble behandlet: Sak nr. Sakstittel 018/15 Referatsaker 019/15 Utgivelse av boka: Hattfjelldal i bilder 020/15 Prosjekt- Oppfølgings- og losfunksjon for ungdom 021/15 Kvalitetsmelding grunnskolen Underskrifter:

2 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: SaksbehandlerD ato: Side 2 av 15 DATO- 15/691 15/5928 Marit Hatten Referatsaker Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst og kultur /15 Vedtak Referater/meldinger tas til orientering Hovedutvalg for oppvekst og kultur Møtebehandling: Innstilling enstemmig vedtatt. HOK-018/15 Vedtak: Referater/meldinger tas til orientering. Rett utskrift bekreftet Hattfjelldal kommune, Marit Hatten sekretær Refererte skriv og meldinger: Nr Dok.ID T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 15/5224 I Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Tilskudd til Hattfjelldal kommune, Støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom 2015 Orienteringer: Leder av Frivilligsentralen orienterte om sentralens arbeid og videre planer i kommunen. Det ble etter hvert en ide-dugnad om videre arbeid i sentralen.

3 Hattfjelldal kommune Utgivelse av boka: Hattfjelldal i bilder Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: Side 3 av 15 FE /373 15/5039 Alf Schei Martinsen Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst og kultur Kommunestyret Rådmannens innstilling 1. Kommunen godtgjør Hattfjelldal historielag med NOK 45, Kommunen bestiller et opplag på 500 bøker fra Prinfro Rønnes for NOK 92, Hattfjelldal historielag tilgodeser komiteen med 12 bøker. 4. Utgiftene dekkes med overføring fra generelt driftsfond 5. Følgende budsjettendring foreslås: kr D kr K Hovedutvalg for oppvekst og kultur Møtebehandling: Endring av pkt. 3: Hattfjelldal kommune tilgodeser komiteen med 12 bøker Rådmannens innstilling med endring, enstemmig vedtatt. HOK-019/15 Innstilling: 1. Kommunen godtgjør Hattfjelldal historielag med NOK 45, Kommunen bestiller et opplag på 500 bøker fra Prinfro Rønnes for NOK 92, Hattfjelldal kommune tilgodeser komiteen med 12 bøker. 4. Utgiftene dekkes med overføring fra generelt driftsfond. 5. Følgende budsjettendring foreslås: kr D kr K

4 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent inhabilitet Side 4 av 15 Oppsummering av saken: I forbindelse med 150 års jubileet i 2012 ble det igangsatt et arbeid med en bok som skulle vise «Hattfjelldal i bilder». Boka skulle lages av historielaget. Saksopplysninger: Hattfjelldal historielag søker om å få utbetalt nok for utgifter i forbindelse med arbeidet med boka «Hattfjelldal i bilder». Det ble avsatt midler til dette arbeidet i 2012, men siden historielaget ikke klarte å ferdigstille boka i 2012 er de avsatte midlene blitt dratt inn. Historielaget har nå ferdigstilt boka og ber om å få utbetalt pengene. Derfor må det tas stilling til om det skal innvilges penger til dette formålet på nytt. Komiteen håper også å bli tilgodesett med totalt 12 bøker. Det er også hentet inn et tilbud for trykking av et opplag av denne boka. Det er prisforslag på 3 ulike opplagsnummer: 500 stk: Nok stk: Nok stk. Nok Dette gir en innkjøpspris pr. bok på Nok ved det minste opplaget og på 80.- ved det største opplaget. Det vil også være mulig å bestille opp nye opplag uansett første opplag dersom det skulle være aktuelt. Vurdering: Det er som historielaget skriver lite dokumentasjon rundt denne saken. Saksbehandler har ikke klart å bringe på banen hvem som initierte dette arbeidet og det er heller ikke dokumentert hvem som har lovet pengene for arbeidet, men det er bragt på rene at det er penger som de var lovet og det har vært satt av penger til dette arbeidet. Siden pengene ikke er lovet med forbehold om at boka skulle være ferdigstilt innen en bestemt dato og at det ikke er purret etter denne boka vurderer saksbehandler det slik at en bør finne midler til dette gjennom en budsjettregulering. Når det gjelder produksjon av boka vil nok et opplag på 500 bøker være det riktige selv om prisen pr. bok blir høy NOK Når en da tar med utgiftene til historielaget kommer innkjøpsprisen på NOK pr bok. Da vil anbefalt utsalgspris ligge på NOK pr bok dersom en bruker normal avanse. Ett annet alternativ vil være å gå for ett opplag på 1000 bøker da vil prisen pr bok bli NOK 154,- og man vil kunne selge boka for NOK Etter samtale med trykkeriet sier de at en pris på ca. NOK pr bok ikke vil være urimelig. Velger en da å selge boka for NOK til publikum vil inntjeningen på opplagene være: 500 bøker: NOK bøker: NOK Dersom en ikke gir rabatter. Det er satt opp en oversikt over de ulike inntjeningene ved flere rabattordninger. Min anbefaling vil være å gå for ett opplag på 500 bøker for så å få trykt opp et nytt opplag på 500 bøker dersom man ser at man blir utsolgt. Ett nytt opplag vil ikke koste så mye som det første opplaget og bedre profittmarginen. En bør også gi kvantumsrabatter til kunder som kjøper flere bøker. Mitt forslag er 10 % avslag ved kjøp av 10 bøker eller flere. Engroskunder bør få ytterlig rabatt og betale nok pr bok. Det er klart at inntjeningen blir mindre ved slike rabatter men det øker mulighet for å få solgt bøkene slik at en ikke blir sittende med et stort boklager. Administrative og økonomiske konsekvenser: Administrativt vil det medføre merarbeid for servicekontoret som skal administrere salget av boka og det blir merarbeid på kassen for føring av salget. Økonomiske konsekvenser ved en pris på NOK pr bok

5 Side 5 av 15 Ulike økonomiske prognoser for bok Opplag: 500 stk 1000 stk 1500 stk kr 45 kr 45 Historielaget 802,00 802,00 kr ,00 kr 92 kr 107 Trykking Sum utlegg Inntektsprognose 400 pr bok ingen rabatter 100 bøker til 10% rab bøker til engros rab: bøker til innkjøpspris: Alle rabatter 300,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 800,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 Balanse Ingen rabatter 100 bøker til 10% rab bøker til engros rab: bøker til innkjøpspris rab: Alle rabatter kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 kr ,00 Dersom boka selger godt vil en kunne gjøre dette med ett overskudd, en må selge 346 bøker før en går i balanse. Av utgifter til kommunen blir da NOK 13,800.- dersom man velger å kjøpe inn 50 bøker til eget bruk. I tillegg kommer et evt. underskudd dersom en ikke selger nok bøker. Det er i dag ikke budsjettert for disse utgiftene og boka foreslås finansiert gjennom en budsjettregulering for ansvar 518 bygdebok som et prosjekt 5181 på kr pengene foreslås som bruk av generellt driftsfond. Kontering: Ansvar: 518 Prosjekt 5181 Funksjon 375 Salgsinntekter konteres: Utgifter til Hattfjelldal historielag og Prinfo Rønnes konteres: kr D kr K Konklusjon/anbefaling:

6 Side 6 av 15 Saksbehander anbefaler at kommunen betaler ut godtgjørelse til Hattfjelldal historielag med NOK 45,802.- samt bestiller opp et opplag på 500 bøker fra Prinfo Rønnes. Det anbefales også at komiteen tilgodeses med 12 bøker. Alf Schei Martinsen konsulent oppvekst og kultur

7 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: Side 7 av 15 FE-233, FA-F40 15/585 15/6047 Anne-Margrethe Simonsen Prosjekt Oppfølgings- og losfunksjon for ungdom Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst og kultur /15 Kommunestyret Rådmannens innstilling 1. Hattfjelldal kommunestyre vedtar at det iverksettes prosjekt «Oppfølging- og losfunksjon for ungdom ». Formålet er å redusere frafallet i videregående skole. 2. Prosjektet vedtas med en total ramme for 2015 på kr ,-. Egenandel på 50% dekkes innen egen ramme for Sosialavdelingen. 3. Prosjektet vedtas med ramme for 2016 på kr ,- og 2017 på kr ,-. Egenandel på 50% for hvert av disse årene innarbeides i budsjett- og økonomiplan Sluttrapport for prosjektet forelegges kommunestyret i Hovedutvalg for oppvekst og kultur Møtebehandling: Nytt pkt. 4 (gammelt pkt 4 flyttes til pkt. 5): Årlig rapport forelegges politisk nivå. Rådmannens innstilling med nytt pkt, enstemmig vedtatt. HOK-020/15 Innstilling: 1. Hattfjelldal kommunestyre vedtar at det iverksettes prosjekt «Oppfølgings- og losfunksjon for ungdom ». Formålet er å redusere frafallet i videregående skole. 2. Prosjektet vedtas med en total ramme for 2015 på kr ,-. Egenandel på 50% dekkes innen egen ramme for Sosialavdelingen. 3. Prosjektet vedtas med ramme for 2016 på kr ,- og 2017 på kr ,-. Egenandel på 50% for hvert av disse årene innarbeides i budsjett- og økonomiplan Årlig rapport forelegges politisk nivå. 5. Sluttrapport for prosjektet forelegges kommunestyret i 2018.

8 Habilitet i forvaltningen: Det er ingen administrativ inhabilitet. Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel _001.pdf Regelverk_Rundskriv_15_2015_ LOS.pdf Tilsagnsbrev.pdf Foreløpig prosjektplan 15.docx Utkast til prosjektbeskrivelse.docx Side 8 av 15 Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 4 I Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Tilskudd til Hattfjelldal kommune, Støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom 2015 Oppsummering av saken: Saken gjelder innvilget tilskudd fra Bufdir (Barne-, ungdoms-, og familiedirektoratet ) til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom. Tilskuddsordningen er et virkemiddel for å bidra til økt gjennomføring i videregående opplæring. Tilskuddsordningen skal bidra til at kommuner kan styrke oppfølging av ungdom gjennom ansettelse av egne oppfølgere/loser. Sosialavdelingen har søkt om tiltaket Ungdomskoordinator og fått innvilget kr for 2015, kr for 2016 og kr for Tilskuddet krever 50 % kommunal egenfinansiering. Saksopplysninger: Hattfjelldal kommune v/sosialavdelingen har søkt og fått innvilget tilskudd til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom. Formålet med ordningen er å legge til rette for mer samordnede tilbud og tettere oppfølging av ungdom i en vanskelig livssituasjon. Målet er å styrke ungdommenes skoletilknytning, trivsel og mestring, og skal gjennom det bidra til å bedre skoleprestasjonene og øke gjennomføringen i videregående opplæring. Målgruppen for tilskuddsordningen er ungdom i alderen år som står utenfor, eller står i fare for, å havne utenfor skole og arbeid. Bakgrunn for søknad om støtte til oppfølgings- og losfunksjoner for ungdom: Da Bufdir i mai-15 utlyste tilskuddsordningen om LOS for ungdom ble det i et møte mellom helsesøster, NAV-leder, leder for oppvekst og kultur samt leder for sosialavdelingen enighet om å sende inn søknad om tilskudd. Utfordringene med ungdom som opplever lav tilknytning til skolen allerede i ungdomsskolen og som senere velger bort videregående eller ikke fullfører, er noe alle involvert i arbeidet med ungdom har sett behovet for over tid. Enkeltelever ved Hattfjelldal oppvekstsenter har bl.a. hatt svært høyt fravær, og drop-outs fra videregående opplæring har over mange år vært jevnt høy. Fra Folkehelseprofilen (utarbeidet av Folkehelseinstituttet) for alle landets kommuner finner vi oversikt over frafall fra videregående for Hattfjelldal kommune: Nasjonalt 26,0% 25,9% 25,4% 25,1% 24,6% Hattfjelldal 43,2% 39,8% 30,1% 29,5% 36,3% Det er i 2015 igangsatt et samarbeid på ledelsesnivå mellom rektor på Mosjøen vgs., oppvekstansvarlige i Vefsn, Grane og Hattfjelldal, samt rektorene fra ungdomsskolene i disse kommunene, for å se på årsaker og mulige tiltak i forhold til det store frafallet.

9 Side 9 av 15 Det vises videre til nylig vedtatt plan for Vårres unga - vårres framtid (KS 040/15) hvor oppvekstsituasjonen i kommunen er kartlagt og beskrevet. Blant annet Ungdataundersøkelsen fra 2013 og folkehelseprofilen for 2015 beskriver negative trekk/utfordringer i vår kommune. I folkehelseprofilen 2015 for Hattfjelldal framgår det at frafallet i videregående skole er høyere enn landet som helhet. Trivselen på skolen hos 10. klassinger var også dårligere enn gjennomsnittet for Nordland og ellers i landet. Videre var andelen 5. klassinger på laveste mestringsnivå i regning høyere enn i landet som helhet. En større andel av elever i 7. og 10. klasse i Hattfjelldal oppgir at de føler seg mobbet enn gjennomsnittet for Nordland og landsgjennomsnittet. Fra Ungdata-undersøkelsen kom det fram at bare 28 % av ungdom i Hattfjelldal tror de vil ta høyere utdanning og hele 26 % tror de ender med å bli arbeidsledige. Alt benevnt ovenfor er risikofaktorer som kan føre til at færre benytter sin rett til å gjennomføre videregående opplæring. Alternativene for ungdom som velger å avslutte videregående uten å fullføre, særlig for de under 18 år, er det få sysselsettingsmuligheter. Det finnes etablert fylkeskommunal ordning med Oppfølgingstjeneste (OT) stasjonert i Mosjøen, og praksisplasser gjennom NAV, men tiltakene er begrenset og avhengig av økonomiske rammer fra NAV sentralt og fylket. Dette betyr at svært få ungdommer og i et meget begrenset tidsrom, får tilgang på slike tiltak. I 2015 kan NAV Hattfjelldal inntil videre disponere inntil 2-3 praksisplasser, men rammen varierer i løpet av året. Hittil i år har 5 personer vært innom ordningen med praksisplass. Praksisplassene er ikke forbeholdt ungdom med rett til videregående, men også andre. Beskrivelse av tiltaket: Det er i søknaden om tilskudd lagt til grunn at kommunen skal ansette egen ungdomskoordinator i 60 % stilling som skal ha ansvar for å utforme prosjektet, praktisk gjennomføring av prosjektet/tiltakene, måloppnåelse i henhold til fastsatte mål og rapportering til styringsgruppe og Bufdir. Målsettingen med tiltaket er følgende: 1) Øke nærværet/redusere fraværet ved ungdomstrinnet på Hattfjelldal oppvekstsenter. Høyt fravær på enkeltelever har over mange år vært en aktuell problemstilling. Økt tilstedeværelse på skolen og derav økt mestringsopplevelse skal bidra til høyere trivsel og bedre faglig fungering. 2) Øke skoleprestasjonene for elever som går ut 10. klasse ved Hattfjelldal oppvekstsenter (økt faglig innsats, bedre karakterer og høyere trivsel). 3) Flere skal fullføre videregående opplæring. Det er høyt frafall i videregående skole av elever fra Hattfjelldal (ca 30 % frafall). 4) Ungdom som ikke fullfører videregående opplæring skal umiddelbart sikres hjelp og støtte for å komme seg i meningsfull aktivitet med sikte på ordinært inntektsgivende arbeid. Detaljert prosjektbeskrivelse forutsettes utarbeidet av ungdomskoordinator. Tiltaket skal etablere et tilbud om ungdomskoordinator i kommunen. Tilbudet skal være tilgjengelig for ungdom i målgruppen samt deres foresatte (for ungdom under 18 år). Tilbudet skal være lett tilgjengelig og det skal kunne tas direkte kontakt fra ungdom og deres foresatte uten å gå via øvrig hjelpeapparat. Skole, NAV, helsesøster, barnevern m.fl. skal også kunne henvise til ungdomskoordinator for tilbud om videre oppfølging. Ungdomskoordinator skal ha sitt mandat primært i forhold til problematikk rundt skolefravær, svake skoleprestasjoner og risiko for frafall samt bistå med å komme i gang igjen etter evt. frafall i videregående.

10 Side 10 av 15 Ungdomskoordinator skal forankres i det eksisterende hjelpeapparatet i kommunen gjennom at det opprettet en tverrfaglig sammensatt prosjektgruppe med fagpersoner fra skolehelsetjenesten, Hattfjelldal oppvekstsenter, NAV, barneverntjenesten og psykiatritjenesten. I tillegg skal det opprettes en overordnet styringsgruppe bestående av NAVleder, leder for oppvekst og kultur samt leder for sosialavdelingen. Ungdomskoordinator skal bidra til at ungdom får koordinert hjelp og støtte slik at skolegang kan gjennomføres. Ungdomskoordinator forutsettes å arbeide faglig selvstendig og det legges til grunn at krav til formell kvalifikasjon må være på høgskolenivå, mens personlig egnethet i forhold til å gå i møte med ungdommer også må vektes høyt. Måloppnåelse/effekt av prosjektet: Hovedmålet er å bedre skoleprestasjonene og øke gjennomføringen i videregående opplæring, jfr. formålsparagrafen i Rundskriv 15/2015 i Regelverk for støtte til oppfølgings- og losfunksjon for ungdom søknad om støtte for 2015 (kap.854 post 61). Det er et mål at prosjektet skal føre til mer samordnede og tilrettelagte tilbud for ungdom i målgruppen og bidra til bedre skoleprestasjoner, en bedre skolehverdag og bedre tilknytning til skole for ungdom som mottar oppfølging. Det er et mål at implementering av losfunksjon i kommunen skal gi resultat på både system- og individnivå, jfr. pkt 5 i Rundskrivet. Kriterier for måloppnåelse på individnivå vil være: økt tilstedeværelse på skolen og i opplæring (oppmøte i tide, redusert fravær) økt faglig fungering (økt innsats og egenarbeid, bedre karakterer, oppnådd formell kompetanse) økt trivsel i skole- og opplæringssituasjon (økt sosial deltakelse, færre konflikter) Kriterier for måloppnåelse på systemnivå vil være: Ungdommen opplever at oppfølgingen og hjelp som gis er tilgengelig og tilrettelagt Ungdommen opplever at hjelp som gis er tilpasset deres ressurser og behov Ungdommen opplever at innsats fra flere aktører er koordinert og oversiktlig Målet er at oppfølgingen skal bli satt i system og at det skal bli utarbeidet rutiner for samarbeidet rundt ungdommene. Vurdering: Utfordringene med høyt frafall (har variert mellom 29,5-43,2 % i perioden ) fra videregående opplæring anses å være en kjent problemstilling. Kommunen har tidligere deltatt i det såkalte hybelprosjektet sammen med Vefsn, Grane og Hemnes. Dette prosjektet var direkte rettet mot hybelboere i Mosjøen pga at risikoen for frafall statistisk sett har vært høyere for hybelboere enn hjemmeboende. Tiltak med miljøarbeider som følger opp hybelboere individuelt og ulike trivselstiltak på ettermiddag/kveld er iverksatt på permanent basis av Mosjøen videregående skole. Vefsn kommune har i år fått tilskudd gjennom denne LOSordningen til å videreføre egen miljøarbeider som skal følge opp hybelboere. Dette prosjektet er tenkt å favne flere enn bare hybelboere. Målgruppen er ungdom i ungdomsskolen og videregående skole. Erfaring tilsier at med høyt fravær, liten innsats på egenarbeid og generelt lav skoletilknytning i ungdomsskolen, er ungdommen dårlig rustet til videregående løp. Årsakene til en slik negativ utvikling gjennom grunnskoleløpet kan være mange og de kan også være sammensatte. Innsats må derfor gjerne settes inn på flere fronter og på et tidligst mulig tidspunkt. Fokus på tett foreldresamarbeid mellom skole og hjem, foresattes betydning for elevens skolegang, utredning av evt. lærevansker på tidligst mulig tidspunkt, tilrettelagt undervisning, tverrfaglig samarbeid, trivselstiltak i skoletiden, avdekking av psykiske vansker, nulltoleranse mot mobbing og krenkende atferd osv. er alle sentrale faktorer.

11 Side 11 av 15 Kommunen arbeider pr i dag med tiltak rettet mot barn og unge på mange områder med innsats fra oppvekstsektoren, skolehelsetjenesten, barneverntjenesten, psykiatritjenesten mv. Vi mener å kunne se at problematikk rundt meget høyt skolefravær på enkeltelever i grunnskolen har bedret seg. Det har vært høy innsats rettet mot dette de siste årene og elever som har tendens til mer fravær enn normalt, følges tett opp. Når det gjelder gjennomføring av videregående har man ikke sett samme effekt foreløpig, men målet er at det arbeidet som gjøres i grunnskolen skal gi effekter også over i videregående. Det er likevel grunn til å tro at bedre samordning, koordinering og klar ansvarsfordeling kan bidra til bedre utnyttelse av de samlede ressurser, mer effektiv hjelp til berørte ungdommer og tidligere iverksetting av tiltak. Det er tidkrevende å følge opp ungdom og deres foresatte så tett som det kan være behov for. Når det gjelder elever i videregående får ikke hjelpeapparatet nødvendigvis noe varsel om at elever er i ferd med å droppe ut, så framt man ikke er inne med tiltak allerede fra for eksempel barneverntjenesten. Dermed får offentlige instanser gjerne ikke vite dette før ungdommen har sluttet på skolen og kommer til NAV for å registrere seg som arbeidssøker, slik rutinen er. Ved å ansette en ungdomskoordinator som skal ha et spesielt ansvar for å følge opp ungdommer bl.a. i overgangen fra ungdomsskole til videregående, vil man kunne ha mulighet til å fange opp de ungdommene som utpå høsten begynner å vurdere å slutte på skolen. Oppfølgingstjenesten (OT) har i begrenset grad kapasitet til å følge opp ungdommene som dropper ut og de kommer også inn i etterkant. Tilskuddsordningen beskriver at innsatsen skal rettes mot ungdom der høyt skolefravær eller manglende skoletilknytning har sammenheng med utfordringer som for eksempel manglende omsorg, støtte og oppfølging fra foreldre, manglende nettverk, mobbing og sosial isolasjon, helseproblemer i form av rusmisbruk, psykiske vansker og nedsatt funksjonsevne. En egen koordinator som har fokus på nettopp dette med å forhindre frafall og holde kontakt med elever i risikosone kan også bruke tid på å forberede ungdom og dere foresatte på den overgangen det er å begynne på videregående og normale reaksjoner rundt dette. Det å ha tilstrekkelig støtte rundt seg når det butter imot er en viktig forebyggende faktor for ungdom som opplever overgangen som svært vanskelig. Statistikken over frafall i videregående skole for ungdom fra Hattfjelldal er meget høy, og langt over landsgjennomsnittet. Dette viser en tendens over tid, noe som er alarmerende og urovekkende. Resultatet er at flotte ungdommer med ubenyttede iboende ressurser kan bli gående hjemme uten noe meningsfylt å fylle dagene med. Arbeidsmarkedet krever formell kompetanse og dagens videregående opplæringstilbud er fleksibelt og tilrettelagt for å favne om ungdommer med ulike behov. For oss som kommune er det viktig å få ungdommene våre opp og frem. Vi har kontinuerlig behov for rekruttering av fagfolk og trenger all den fagkunnskap og kompetanse som våre ungdommer erverver seg der ute og helst kommer hjem igjen med etterpå. Selv om enkelte unge fortsatt vil kunne få seg inntektsgivende arbeid uten utdanning utover obligatorisk grunnskole, så er dagens samfunn kunnskapsbasert og slike arbeidsplasser blir stadig færre. Administrative og økonomiske konsekvenser: Prosjektet krever 50% egenfinansiering fra kommunen. For 2015 utgjør egenandel kr ,- for 2016 og 2017 kr ,- pr år. Dette innebærer et samlet beløp på kr ,- for hele prosjektperioden og utløser tilskuddsbeløp tilsvarende. For 2015 kan egenandelen finansieres gjennom ledige lønnsmidler (vacant stilling NAV). For 2016 og 2017 foreslås det at prosjektmidlene innarbeides i budsjett- og økonomiplan. Kontering: Eget prosjekt 4214 et opprettet. Alle utgifter skal konteres dette prosjektet.

12 Side 12 av 15 Konklusjon/anbefaling: 1 Hattfjelldal kommunestyre vedtar at det iverksettes prosjekt «Oppfølging- og losfunksjon for ungdom ». Formålet er å redusere frafallet i videregående skole. 2 Prosjektet vedtas med en total ramme for 2015 på kr ,-. Egenandel på 50% dekkes innen egen ramme for Sosialavdelingen. 3 Prosjektet vedtas med ramme for 2016 på kr ,- og 2017 på kr ,-. Egenandel på 50% for hvert av disse årene innarbeides i budsjett- og økonomiplan Sluttrapport for prosjektet forelegges kommunestyret i Anne-Margrethe Simonsen leder sosialavdelingen

13 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: Side 13 av 15 FE- 15/735 15/6060 Hogne Hjerpås Kvalitetsmelding grunnskolen Utvalg Møtedato Saksnummer Hovedutvalg for oppvekst og kultur /15 Kommunestyret Rådmannens innstilling 1. Kvalitetsmelding for grunnskolen 2015 tas til etterretning. 2. Følgende mål settes for kvaliteten i grunnskolen i kommunen: - Hattfjelldal kommune skal ha et gjennomsnitt på minimum 40,0 grunnskolepoeng for avgangselevene. - Læringsutbyttet i matematikk, norsk skriftlig og engelsk skriftlig skal økes, slik at standpunktkarakterene i disse fagene bedres inntil vi når nasjonalt gjennomsnitt. - Hattfjelldal kommune skal score høyere enn landsgjennomsnittet på alle nasjonale prøver for skoleåret 2015/16. - Hattfjelldal kommune skal score likt eller bedre enn landsgjennomsnittet på elevundersøkelsen for følgende faktorer: trivsel, motivasjon, læringskultur, støtte fra lærerne, felles regelhåndtering og mobbing. - Arbeidsmiljøundersøkelsen 2016 skal vise framgang fra forrige arbeidsmiljøundersøkelse for alle utvalgte satsningsområder ved våre tre grunnskoler. - Frafall fra videregående opplæring skal reduseres årlig inntil vi ligger under landsgjennomsnittet. - Minimum 4 lærere/ledere fra grunnskolen skal årlig delta på studiepoengsgivende videreutdanning. Omfanget skal være minimum 30 studiepoeng pr år. - Alle faste stillinger innen oppvekst skal være besatt av lærere med godkjent utdanning. - Graden av lærer/fagtimer gjennomført av lærere med minimum 30 studiepoengs fagutdanning skal økes. - All undervisning i norsk, matematikk og engelsk skal gjennomføres av lærere med minimum 60 studiepoengs fagutdanning i de respektive fagene. - Kartlegging og oppfølging av aktuelle behov for spesialundervisning skal bedres, slik at det ikke er behov for nyoppmeldinger til PPT etter 4. trinn Hovedutvalg for oppvekst og kultur Møtebehandling: Nye pkt.: - Mer fokus på samarbeid skole hjem. - Mer praktisk undervisning. Rådmannens innstilling som 2 nye strekpunkter, enstemmig vedtatt. HOK-021/15 Innstilling: 1. Kvalitetsmelding for grunnskolen 2015 tas til etterretning. 2. Følgende mål settes for kvaliteten i grunnskolen i kommunen: - Hattfjelldal kommune skal ha et gjennomsnitt på minimum 40,0 grunnskolepoeng for avgangselevene. - Læringsutbyttet i matematikk, norsk skriftlig og engelsk skriftlig skal økes, slik at standpunktkarakterene i disse fagene bedres inntil vi når nasjonalt gjennomsnitt.

14 Side 14 av 15 - Hattfjelldal kommune skal score høyere enn landsgjennomsnittet på alle nasjonale prøver for skoleåret 2015/16. - Hattfjelldal kommune skal score likt eller bedre enn landsgjennomsnittet på elevundersøkelsen for følgende faktorer: trivsel, motivasjon, læringskultur, støtte fra lærerne, felles regelhåndtering og mobbing. - Arbeidsmiljøundersøkelsen 2016 skal vise framgang fra forrige arbeidsmiljøundersøkelse for alle utvalgte satsningsområder ved våre tre grunnskoler. - Frafall fra videregående opplæring skal reduseres årlig inntil vi ligger under landsgjennomsnittet. - Minimum 4 lærere/ledere fra grunnskolen skal årlig delta på studiepoengsgivende videreutdanning. Omfanget skal være minimum 30 studiepoeng pr år. - Alle faste stillinger innen oppvekst skal være besatt av lærere med godkjent utdanning. - Graden av lærer/fagtimer gjennomført av lærere med minimum 30 studiepoengs fagutdanning skal økes. - All undervisning i norsk, matematikk og engelsk skal gjennomføres av lærere med minimum 60 studiepoengs fagutdanning i de respektive fagene. - Kartlegging og oppfølging av aktuelle behov for spesialundervisning skal bedres, slik at det ikke er behov for ny oppmeldinger til PPT etter 4. trinn. - Mer fokus på samarbeid skole hjem. - Mer praktisk undervisning.

15 Habilitet i forvaltningen: Ingen kjent inhabilitet. Side 15 av 15 Vedlegg: Dok.dato Dok.ID Tittel Kvalitetsmelding.docx Oppsummering av saken: Skoleeier plikter i følge Opplæringsloven å utarbeide en årlig rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringen. Fra 2015 er denne rapporten gitt navnet «Kvalitetsmelding for grunnskolen». Denne meldingen omtaler sentrale faktorer som beskriver og påvirker kvaliteten i grunnskolene i Hattfjelldal. Kvalitetsmeldingen danner videre et utgangspunkt for politisk diskusjon om tilstanden i grunnskolene i kommunen, og gir politikeren anledning til å legge rammene for fremtidig kvalitetsutvikling i grunnskolene i kommunen. Saksopplysninger: I følge opplæringsloven skal skoleeier hvert år behandle en tilstandsrapport for kommunens grunnskoler. Rapporten skal belyse læringsmiljø, frafall og læringsresultat. Opplæringsloven slår også fast at rapporten skal drøftes av kommunestyret. Vurdering: Tanken fra sentrale skolemyndigheter med at det skal legges fram en rapport for skoleeier er at lokale politiske myndigheter skal bli gjort godt kjent med hvordan det står til i skoleverket i kommunen. Det understrekes stadig sterkere at skoleeiers (kommunestyrets) involvering i forhold til skole har avgjørende betydning for at skolen utvikler seg i ønsket retning. Kommunestyre sin oppgave i denne sammenhengen er først og fremst å peke på hvilke områder som skal prioriteres det kommende året, samt å legge føringer for hvordan grunnskoleopplæringen i kommunen skal utvikles de kommende årene. I den framlagte kvalitetsmeldingen pekes det på en del områder hvor det er potensiale for kvalitetsforbedring. Hvordan de konkrete målene skal nås må oppvekstavdelingen og den enkelte rektor ha et hovedansvar for. Administrative og økonomiske konsekvenser: Tiltakene inngår i skolens ordinære drift og vil ikke få spesielle økonomiske konsekvenser. Det er i gang en omfordeling av oppgaver på administrativt nivå som har som mål å tydeliggjøre rektors rolle som leder av pedagogiske prosesser på den enkelte skole. Konklusjon/anbefaling: Kommunestyret i Hattfjelldal bør sende en del tydelige styringssignaler til skolene om hva som forventes av satsingsområder og resultater. Hogne Hjerpås avdelingsleder for Oppvekst og kultur