MITT ÅR I FORSVARET. I ett år fulgte vi førstegangstjenesten til Lisbeth Fekjær. SIDE 24. AKTUELT Piratjegerne SIDE 16

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MITT ÅR I FORSVARET. I ett år fulgte vi førstegangstjenesten til Lisbeth Fekjær. SIDE 24. AKTUELT Piratjegerne SIDE 16"

Transkript

1 Postabonnement B Returadresse Forsvarets respons senter Bygning 65 Oslo mil/akershus NO-0015 OSLO F FORSVARETS FORUM NR 12 DESEMBER 2011 FORSVARETS FORUM NR DESEMBER AKTUELT Piratjegerne SIDE 16 REPORTASJE Fredsstyrken i Sinai SIDE 40 I ett år fulgte vi førstegangstjenesten til Lisbeth Fekjær. SIDE 24 RETURUKE 04 INTERPRESS NORGE ISSN X Kr. 39,- MITT ÅR I FORSVARET

2 annonser annonse Ønsker du å bidra til økt transportsikkerhet? Statens havarikommisjon for transport (SHT) har som oppgave å undersøke ulykker og alvorlige hendelser innen luftfart, jernbane, veitrafikk og sjøfart. Formålet er å bedre sikkerheten innen transportsektorene. SHT har i dag 45 ansatte og er lokalisert i nye romslige lokaler på Lillestrøm. SHT er en IAvirksomhet. Statens havarikommisjon for transport kan tilby en interessant stilling med gode muligheter for faglig utvikling, utfordringer og variasjon i et allsidig kompetansemiljø. SHT har ledig stilling som HAVARIINSPEKTØR I SJØFARTSAVDELINGEN Søknadsfrist Ytterligere opplysninger om stillingen kan rettes til fungerende avdelingsdirektør Morten Kveim, tlf / eller direktør William J. Bertheussen, tlf / Fullstendig kunngjøringstekst og mer om etaten finnes på SHTs nettside Utlysning av tilbud fra Hærens kunnskapslegat 1. Bakgrunn Styret i Hærens kunnskapslegat (HKL) anmoder om at følgende blir gjort kjent for potensielle søkere. vitenskapelig arbeid med relevans til Hæren. Belønning kan være Hakon Hansens gullmedalje og/eller et beløp fastsatt av legatstyret. 2. Hvem er søknadsberettiget Offiserer fra Hæren med utdanning fra Krigsskolen (Bachelor-nivå el høyere) kan søke om følgende: 3. Stipendier Søknaden skal være faglig og/eller tjenestemessig begrunnet og må inneholde et budsjett for eventuelle reisekostnader. Fullfinansiering kan ikke påregnes. 4. Belønning for militærvitenskapelig arbeid Det kan søkes om belønning for militær - 5. Søknad Skriftlig, personlig søknad med nødv vedlegg sendes elektronisk til HKLs styre v/major Per Ola Elverum Hansen, Hærstaben, epostadresse: Søknadsfrist er 15 feb Kunngjøring av tildelinger vil skje medio mars Evt spørsmål om legatet kan rettes til maj Hansen (tlf siv , mil , eller epostadressen ovenfor). 2 DESEMBER 2011 F F DESEMBER

3 annonse F DESEMBER

4 På leting etter pirater Forsvarets forum vant Fagpressens forsidepris. 16 Et Orion-fly gjøres klar for å forlate Seychellene. Oppdrag: Finn pirater i det indiske hav! Foto: TORGEIR HAUGAARD/FMS aktuelt Amundsens militære menn 36 Da Roald Amundsen satte fart mot Sydpolen, var syv av 19 menn militære. teknikk & viten portrett Forsiden: Lisbeth Fekjær under øvelse. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ 32 «Det er slutt på at vi kaster alt opp i lufta hvert fjerde år» ESPEN BARTH EIDE, forsvarsminister 40 «Vi føler oss ikke truet, men situasjonen er til tider ustabil» ROAR LAUGERUD, sjef for fredsstyrken i Sinai Multiplagg på hodet 50 Foto: GEORG MATHISEN Forsvarets nye hjelm skal ikke bare beskytte soldaten den frigjør også hendene og forbedrer syn og hørsel. Krigerpresten 46 På 90-tallet ble han skutt på av en snikskytter i Bosnia. Møt feltprost Alf Petter Hagesæther. Foto: ARNE FLAATEN 56 «Det er ei klassisk mis forståing at likestilling er likebehandling» SUNNIVA ØRSTAVIK, likestillingsog diskrimineringsombud aktuelt aktuelt Fekjærs forsvarsår August, 2010: Lisbeth Fekjær er på vei inn til førstegangstjeneste. Nå venter tolv måneder i Forsvaret. 24 FASTE SPALTER 6 Kort fortalt 8 Dette skjer 14 Fotoikoner 52 Vår store verden 59 Miniportrett: Håvard Klevberg 64 Aktiv 71 Språkspalten 74 Kryssord 75 Forsvarets informasjonssider DETTE BLADET GIKK I TRYKKEN 28. NOVEMBER 4 DESEMBER 2011 F F DESEMBER

5 kort fortalt 20 år siden redaksjonelt Kvinne i militær uniform 6 Nytt, nordisk samarbeid. Norge, Sverige og Danmark ønsker å innlede samarbeid om taktiske transportfly, Hercules C130. Dette ble det enighet om på et forsvarsmøte i Sverige i november. Finland og Island kan også bli trukket inn når de nordiske samarbeidsplanene skal utdypes. Penger i potten. Etter at juridiske sider ved pokerspill blant soldater i Afghanistan ble vurdert, opphevet militærpolitiet i de norske leirene forbudet mot slikt spill. I Norge er nemlig organisert pokerspill straffbart. Et rundskriv skal være sendt til soldatene med oppfordring til moderasjon med hensyn til beløpet det spilles om. Beklaget nakenbading. Hele Forsvars-Norge har beklaget at begge kjønn måtte kle seg nakne i hverandres påsyn da en tropp skulle ha leksjon i felthygiene. 23 år gamle Alice Asplund fikk mye sympati da hun sto fram i mediene. Vi skal ikke krenke folk, og beklager på det sterkeste. Hygiene i felt er et øvingsmoment for å skape mestring, men hva som skal gjøres i praksis er ikke nærmere beskrevet, sier stabssjef Trond Salthammer ved 132 luftving i Bodø. Det er ikke avklart om troppssjefen som beordret klærne av kan vente seg en disiplinær reaksjon. MTB-er med hydraulikkklikk. Seilingsforbudet for de seks MTB-ene i Skjold-klassen vil trolig vare ut året. Det var feil i de hydrauliske systemene som gjorde at Sjøforsvaret valgte å gi alle fartøyene seilingsforbud. Dermed kunne de ikke delta i øvelsen Flotex Silver i november. Det er ingen dramatikk i at vi måtte innføre midlertidig seilingsforbud, det er helt rutinemessig når feil oppstår, forklarer informasjonssjef i Sjøforsvaret, kommandørkaptein Per Rostad. Personellet om bord fikk plass på andre fartøyer under øvelsen. Vi håper at normal seiling kan starte igjen over nyttår, sier Rostad. DESEMBER 2011 F FRA SJEF TIL STATSRÅD: Forsvarsminister Espen Barth Eide tok i mot Forsvarssjefens fag - militære råd fra general Harald Sunde. Du kan lese hele rådet på forsvaret.no. Foto: ARNE FLAATEN Kampfly til Ørland og færre vernepliktige Ørland blir kampflybase, Heimevernet får færre soldater, Hæren en ny profesjonell bataljon, og det blir færre vernepliktige men de kan få lengre tjenestetid. Det er noen av forslagene i det forsvarssjef Harald Sunde kaller «det beste rådet som Forsvaret kan gi». Torsdag 24. november overrakte han sitt fagmilitære råd til forsvarsminister Espen Barth-Eide. Det skal være utgangspunktet for arbeidet med Forsvarets neste langtidsplan, som be handles i Stortinget våren Luftforsvaret. Mest oppmerksomhet fikk naturlig nok kampflybasevalget. Tre kandidater har vært aktuelle som ny hovedbase, men Evenes falt bort på grunn av begrensninger under dårlige værforhold, og i Bodø må man eventuelt bygge ny flystripe. Da ble Bodø-alternativet det dyreste, og dermed sto forsvarssjefen igjen med én kandidat: Ørland. På Ørland løser vi alle de operative oppgavene, og det er det beste alternativet med tanke på styrkeproduksjon. Du har øvingsområder i umiddelbar nærhet og nesten ingen sivil trafikk. I tillegg kan vi bruke den rullebanen som allerede er der, forklarer Sunde. Innenfor kontroll og varsling foreslås stasjonene på Mågerø og i Sørreisa nedlagt. Konkrete forslag. Forsvarssjefens fagmilitære råd har også sett nærmere på landforsvaret med utgangspunkt i erfaringer fra internasjonale operasjoner og Forsvaret som helhet. I tillegg har forsvarssjefen gått gjennom Forsvarets rolle knyttet til samfunnssikkerhet i lys av 22. juli. Her er noen av de viktigste forslagene. Hæren profesjonaliseres, og to verne pliktige bataljoner i Indre Troms (2. bataljon og Panserbataljonen) blir til én profesjonell bataljon. I tillegg får Garden beredskap s ansvar i Oslo-området. Les mer om endringene i Hæren på side Heimevernet skal ned fra drøyt til soldater. Av disse skal 3000 være innsatssoldater. Målet er å f ri gjøre ressurser til trening og øving. HV- distriktene 01 (Rygge), 05 (Elverum), 11 (Åndalsnes) og 14 (Drevjamoen) foreslås nedlagt. Ettersom to vernepliktige bataljoner forsvinner i Troms, reduseres antall vernepliktige. Ifølge forsvarssjefen skal antall vernepliktige tilpasses Forsvarets behov. Samtidig åpner han for differensiert førstegangstjeneste fra 6 til 18 måneder. Målet er mer kontinuitet i utdanning og operativ virksomhet. Les mer om dette på side 9 og 63. OLE KÅRE EIDE Riksrevisjonen på nakken. Riksrevisjonen påpekte nylig at det er vesentlige svakheter i Forsvarets interne kontroll. De påviste svakhetene skaper risiko for at misligheter ikke forebygges og avdekkes, sier riksrevisor Jørgen Kosmo. Ved et stort antall av Forsvarets avdelinger gjennomføres ikke regelmessige habilitetsvurderinger, lyder kritikken. Og mange bruker ikke prosedyren for anskaffelser i henhold til For - svarets regnskapssystem. Det gir risiko for at personell uten rett myndighet foretar anskaffelser. Kontroll med rammeavtaler og leverandører, for å hindre overfakturering, er også langt fra tilfredsstillende, ifølge Riksrevisjonen. FAKSIMILE: Forsvarets forum nr. 25/26, 14. desember Et norsk militært bidrag til Balkan ble diskutert. Med de motsetningene som er mellom serbere og kroater, kan FN-soldater få problemer med å opptre nøytralt. Befolkningen på hver side lever i hver sin verden. De får helt forskjellig informasjon og det er mye følelser i bildet, sa professor Svein Mønnesland fra Ljubljana i Jugoslavia. Forsvaret skulle velge nye stormpanservogner til Hæren og hadde flere ulike kandidater til utprøving. Kavaleriet ville bli den mest moderne og påkostede våpengren i Hæren dersom milliardsatsingen ble realisert. Innen år 2000 skulle nye Leopard stridsvogner, samt splitter nye stormpanservogner, gjøre Hæren betydelig mer moderne og slagkraftig. 50 år siden FAKSIMILE: Mannskapsavisa nr. 25/26, desember Fallskjermhopping skulle ikke lenger være forbeholdt noen få utvalgte offiserer. Så sant Stortinget ikke hadde noen innvendinger mot militærkomiteens innstilling, skulle Hærens fallskjermskole begynne sitt virke på Trandum våren Foreløpig var planen at menige infanterister og kavalerister skulle kunne være elever. God fysisk form var et krav, og det betydde at soldater klassifisert som Stridende A var de aktuelle kandidatene. En lettere indignert Reidar Kristiansen, som tjenestegjorde ved Rygge hovedflystasjon, rettet skarp kritikk mot norgesmesterskapet i feltløp som ble arrangert på Rygge. Alle som tjenestegjorde i arrangørgarnisonen, ble nemlig nektet å delta i konkurransen fordi de var for lokalkjente i området. Spesielt ergerlig syntes Kristiansen dette var da han så av resultatlistene at personer som tidligere hadde tjenestegjort på Rygge fikk delta. Korleis er det eigentleg å gjere fyrstegongsteneste som kvinne? I denne utgåva av F kan du lese om korleis ei av dei som har gjort teneste, sjølv har opplevd det. Lisbeth Fekjær har skrive dagbok og skildrar eit år med slitsame øvingar, overnatting ute i 35 grader minus, ròtne egg og sardinar på deling og om samhald og herlege opplevingar når ho greidde oppgåvene saman med dei andre soldatane. Lisbeth Fekjær skriv også om korleis det er å vere kvinne i militær uniform, ei uniform som heller ikkje passar heilt og ho gjer seg sine tankar: «Det merkes at det stort sett bare er gutter som jobber her eller som sitter i lederstillinger, de tenker ikke på de tingene som vi jenter tenker på,» skriv ho. Lise Fekjær er no ferdig med fyrstegongstenesta. Ho tykte det var mykje moro og mykje slit, og ser ikkje bort frå at ho søkjer seg til Forsvaret igjen. Finn fram til dagboknotata hennar på side 24 og få deg ei god leseoppleving. «LIKESTILLING KREV FAKTISK AT FOLK VERT BEHANDLA ULIKT» Forsvarets forskingsinstitutt (FFI) starta for tre år sidan forsking på årskull for å studere spørsmål knytte til kjønn, kultur og mangfald. Eit av funna er at dei fleste kvinnene som byrjar i Forsvaret, sluttar før dei er tretti år. FFI-forskar Frank Brundtland Steder meiner Forsvaret ikkje har prioritert arbeidet med mangfald. Det er eit interessant synspunkt etter at Forsvaret i mange år har hatt som mål å rekruttere fleire kvinner. I hovudsak trivst kvinnene, men innrettar seg etter mennene og under - trykkjer dei feminine sidene sine når dei byrjar i Forsvaret, seier Steder. Likestilling krev faktisk at folk vert behandla ulikt, men framleis er det slik at kvinner ofte vert vurderte ut frå krav som er tilpassa menn. - Det er ei klassisk misforståing at likestilling er likebehandling. For ofte slår det ulikt ut og endar i forskjellsbehandling, seier likestillings- og diskrimineringsombod Sunniva Ørstavik i ein annan artikkel i denne utgåva. Etter den mykje omtala nakenbadinga i Bodø i november bad ho om eit møte med forsvarssjefen for å sikre seg at Forsvaret som arbeidsgjevar jobbar aktivt og systematisk med likestilling. Eg trur mange leiarar på ulike nivå ynskjer å inkludere kvinnelege kollegaer i arbeidet, men vi er ikkje like flinke til gjere det i praksis. Det er eit leiaransvar å ta eit oppgjer med mannskulturen. For det er openbert at vi har eit stykke att før vi kan vere nøgde. Det har også Lisbeth Fekjær fortalt oss. Pressens Faglige Utvalg, Rådhusgt. 14, 0158 Oslo, Tlf.: Ansvarlig redaktør: TOR EIGIL STORDAHL Redaktør: ERLING EIKLI Kontorleder: GUNN-HILDE KOLSTAD F er utgitt av Forsvarets forum på oppdrag fra Forsvars staben. Bladet har som oppgave å for midle informasjon og debatt. Redaksjonen har en fri og uavhengig stilling i henhold til lov om redaksjonell frihet i media og Redaktørplakaten. Innholdet behøver derfor ikke være et uttrykk for hva den politiske eller militære ledelsen måtte mene. F Forsvarets forum ønsker å rette seg etter regler for god presse - skikk slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale i bladet, oppfordres til å kontakte redaksjonen. Det er også anledning å reise klage til: MEDLEM AV European Military Press Association Dette produktet er trykt etter svært strenge miljøkrav og er Svanemerkt, CO2-nøytralt og 100 prosent resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS F DESEMBER

6 Trass sin unge alder føreligg no ei bok til tiårsdagen i Kystjegerkommandoen. 10. desember markerast det i Harstad at det er ti år sia avdelinga vart oppretta. Då blir også boka «Fra Grøtavær til Ghormach» lansert. Her har forfattar Roy Andersen fått med seg heile forhistoria for opprettinga av det som i dag er ei av dei kvassaste og mest proffe avdelingane i Forsvaret. Eg blei førespurt av Forsvarsmuseet å skrive boka, og det var naturleg å gå attende til det gamle Kystartilleriet for å få med heile forhistoria til dagens Kystjeger - kommandoen (KJK). Allereie på 50-talet var det eit ønske om amfibiestyrkar og mobile rakettbatteri, men planane blei lagt vekk heilt til nokre av kystforta rundt Harstad byrja med kystjegerpatruljar på 80-talet, fortel Andersen. Det blei utdanna oppklaringspatruljar som lokalt vart kalla kystjegerar, og då dei lette missilbatteria Hellfire kom, såg ein starten på eit mobilt kystforsvar, plassert på båt. Litt etter modell frå Sverige. Kystjegerkommandoen såg dagens lys for ti år sia, men heldt på å bli lagt ned då Stortinget tvang gjennom MTB-ane. KJK blei ingen amfibiebataljon, men enda opp i ein profesjonell styrke på rundt 90 soldatar. Ein innsatsstyrke med fleksibilitet, mobilitet og profesjonalitet, slik tidlegare forsvarssjef Sverre Diesen ynskja det, seier Roy Andersen. NB: Drygt 200 sider er boka på. Ho presenterast jubileumsdagen på Trondenes, kor sjefen sjølv, kommandørkaptein Frode Henriksen, har vore med heilt frå starten: Eg var utdanna på befalsskolen for Kystartilleriet kystjegerlinja og har sett ei rivande utvikling frå berre menige i starten til berre profesjonelle i KJK er framleis ei Harstad-avdeling med utdanning og seleksjon på Trondenes, sjølv om den taktiske båtskvadronen har hovudsete i Bergen. Han er likevel ikkje ein organisk del av KJK, understrekar Henriksen. Forutan å presentere den nye boka vil jubileumsprogrammet omfatte ein brif om spesielle hendingar som har farga KJK, kransnedlegging på bautaen i leiren (KJK er den avdelinga som har hatt størst tap i Afghanistan), brif om den nye kystjegerforeninga med kameratfond og ein betre middag for dagens tilsette og viktige støttespelarar. Vi tar inn rundt ti nye kystjegere kvart år, nokre sluttar etter få år medan andre held fram på militære skoler. Vi har eit lite og intimt miljø med godt kameratskap og gode eigenferdigheiter. For ti år sia såg ein nok for seg ei større avdeling, men utviklinga over tid har gått meir i retning av kvalitet enn kvantitet. Både økonomi og evne til å fylgje opp den enkelte set grenser, avsluttar KJK-sjef Frode Henriksen. Mange reknar viseadmiral Jan Eirik Finseth som KJK sin idémakar, og stabssjefen i Forsvarsstaben er til stades i Harstad på jubileumsdagen. TORBJØRN LØVLAND dette skjer DESEMBER/JANUAR MARITIM AVDELING: Ein kystjeger-patrulje i det kystnære området. Foto: KJK Bok på tiårsdagen Frå midt i januar vil den politiske leiinga reise rundt til avdelingar i samband med det militære rådet frå forsvarssjefen. MØTE & SEMINAR 6-8/12: Seleksjonssymposium på Sjøkrigsskolen. 7-8/12: Styremøte Vernepliktsverket, Garnisonen i Porsanger /12: Kurs i krigens folkerett i Oslo /12: Global Force Generation conference SHAPE. 14/12: Julemøte i Marinens Sanitetsoffisersforening på Sverresborg. 9/1: Statsrådens nyttårsforedrag i Oslo mil. Samfund. 10/-11/1: Flytryggingsmøte Gardermoen. 12/1: Ine Marie Eriksen Søreide i Bergen militære s amfunn /1: Militærkomiteen i Nato møtes i Brussel. 23/1: Nyårsforedraget til forsvarssjefen på Oslo mil. Samfund /1: Årsmøte Nettverk for kvinneleg befal. 31/1: FFI-forum om framtidas landmakt. 31/1-2/2: Luftmaktseminar Trondheim. KULTUR 9/12: Julearrangementet på Karljohansvern. 9-11/12: Kunstutstilling Circle of Memory Akershus festning. 9/12: Swinging Christmas i Harstad. 10/12: Marinemusikken sin julekonsert i Horten kyrkje. 10/12: Brigadesjefen sin julekonsert med Forsvarets musikk Nord-Noreg på Bardufoss. 11/12: Luftforsvarets musikkorps sin adventskonsert. 14/12: Kyrkjeparade Håkonshallen. 14/12: Marinemuseet markerar 100 år på Sydpolen med krans på Wistingmonumentet i Horten. 15/12: 70-årsmarkering av Måløyraidet ved Lingebautaen. 16/12: Kyrkjeparade Stavanger domkyrkje. 16/12: 331 og 332 skvadron flyg julestjerne på strekninga Bodø Tromsø. 16/12: 338-skvadron flyg julestjerne i Sør- og Midt-Noreg. 24/12: 139 luftving flyg julestjerne i Midt-Troms. 6/1: Nyårskonsert på Bardufoss. 7/1: Nyårsball Oslo mil. Samfund /1: Marinemusikken med nyårskonsert i Bakkenteigen og Grimstad kulturhus. 14/1: Nyttårsball Sjømilitære Samfund Bergen. 20/1: Luftforsvarets musikkorps: Weill, Weimar og Cabaret. ØVINGAR 8-13/12: Messe i Indre Troms. 9/12: Avslutning Swiss nightway Ørland /1: Sølvrev Rena. ANDRE HENDINGAR 6-10/12: Statssekretæren i USA. 9/12: Medaljeseremoni PRT Gardermoen. 9/12: Ketil Stokkan og Tore Hansen spelar opp på FOH-sjefen sitt julebord i Bodø. 10/12: Kystjegerkommandoen markerar 10 år med bok i Harstad /12: Noregsvitjing for latvisk stabssjef. 15/12: Søknadsfrist Forsvarets flygeskole. 16/12: Medaljeseremoni Ocean Shield på Akershus festning. 20/12: Overtaking av første NH-90 på Bardufoss. 3/1: Start januarinnrykk. 15/1: Søknadsfrist krigsskolane /1: Opptak til befalskurs Kjevik. 19/1: Blinkengallaen til Forsvarsbygg. 20/1: Medaljeseremoni NCC, NSE og NAD på Gardermoen. Vi i Forsvaret har nå gitt vårt råd, nå er det opp til regjeringen å ta dette videre til en ny langtidsplan, skriver Harald Sunde. Evne til innsats! 24. november leverte jeg mitt fagmilitære råd til forsvarsministeren. Det er et råd for den videre utvikling av et forsvar som ser tilbake på ti år med operasjoner i Afghanistan, nylig deltakelse med kampfly i operasjoner over Libya, og som på hjemmebane er tett integrert i et samfunn fremdeles rystet etter den tragiske terrorhendelsen den 22. juli. Erfaringene tegner et bilde av en uoversiktlig sikkerhetssituasjon der Forsvaret må være forberedt på å løse oppgaver fra regulær strid til støtte for det sivile samfunn. Gjennom det fagmilitære rådet har vi gjort en analyse for å besvare spørsmålet: Hva slags forsvar trenger Norge i fremtiden? Mitt korte svar er et moderne forsvar med reaksjonssterke og tilgjengelige styrker, klare til innsats hjemme og ute. Norge trenger et innsatsforsvar hvor vi litt enkelt sagt er klare på timer og dager, ikke uker og måneder. Et slikt forsvar, basert på utnyttelse av moderne teknologi, høy kompetanse og treningsnivå, må kontinuerlig fornyes for å være et relevant sikkerhetspolitisk verktøy. Kombinasjonen av teknologi og rett kompetanse gir Forsvaret økt operativ evne, men det koster. Et sentralt eksempel er anskaffelsen av nye kampfly. F-35 vil være en hjørnesten i innsatsforsvaret og vil gi økt operativ evne. Anskaffelsen gjøres mulig gjennom en kraftsamling og effektivisering innenfor kompetanse og basestruktur, men er også avhengig av økte forsvarsbudsjetter i årene fremover. Noen har kalt det urealistisk å be om en ytterligere styrking av et allerede sterkt forsvarsbudsjett. Til det må jeg bare understreke at det er det som skal til for å møte ambisjonsnivået Stortinget allerede har vedtatt, i tillegg til å innføre F-35. Det har vært viktig for meg at vi har gitt den beste anbefalingen vi kunne innenfor rammene denne vedtatte ambisjonen har gitt. Samtidig som vi ber om en styrking av budsjettet, legger rådet opp til en ambisiøs effektiviseringsplan, der vi «NORGE TRENGER ET INNSATSFOR- SVAR HVOR VI LITT ENKELT SAGT ER KLARE PÅ TIMER OG DAGER, IKKE UKER OG MÅNEDER» hele tiden må søke smartere og mer effektive måter å drifte Forsvaret på. Etableringen av én kampflybase på Ørland og et nasjonalt luftoperasjonssenter integrert med Forsvarets operative hovedkvarter utenfor Bodø, er de viktigste tiltakene. Tre baser legges ned og midler frigjøres dermed til investering og drift av et overlegent kampfly. Opprettelsen av et nasjonalt luft - operasjonssenter, integrert med det operative hovedkvarteret på Reitan, vil også gi Norge en forbedret evne til å planlegge og lede luftoperasjoner i fremtiden. Fra en hovedbase på Ørland kan F-35 flyttes til andre baser, som Andøya, Banak, Bardufoss eller Rygge, for å utøve luftmakt der det skulle være i Norges interesseområde. Konseptet ble demonstrert da Forsvaret flyttet luftmakt fra Norge til Libya på 100 timer med dagens F-16. For Hæren er målet styrket reaksjonsevne og tilgjengelige styrker. Verneplikten vil ligge til grunn for fremtidens hær, men etableringen av en ny bataljon med hovedsakelig vervede soldater vil være det viktigste grepet for å styrke den operative evnen. Slik det er i dag går for mye tid til utdanning og opplæring, og det gir lite tid igjen hvor styrkene er klare til innsats. Opprettelsen av en stående bataljon i Troms vil gjøre at Hæren i nord og i sør har styrker som er klare til innsats i løpet av dager, ikke måneder. Heimevernet skal øve mer enn tidligere, og det skal legges vekt på målrettet øving og trening gjerne mot forhåndsdefinerte objekter. HV skal fremdeles være der folk bor, og der det finnes viktige objekter å beskytte. Hele områdestrukturen skal øves annethvert år, og hvert distrikt skal ha dedikerte innsatsstyrker til fleksibel bruk. Heime vernet vil bli redusert i antall soldater, ledelsen I denne spalten skriver Forsvarets ledelse. men kvaliteten skal bli enda bedre. I det fagmilitære rådet anbefaler vi bevisst kvalitet fremfor kvantitet. Jeg er glad for at vårt fagmilitære råd blir gjort gjenstand for debatt, og at det vekker engasjement. Nå følger en periode hvor forsvarsministeren og regjeringen skal bruke dette rådet som et viktig innspill til utarbeidelsen av sin langtidsplan, som skal legges frem for Stortinget til våren. Det vil helt sikkert bli flere diskusjoner og spekulasjoner i media i tiden fremover, og mange andre alternativer blir sikkert lansert. Frem til Stortinget har tatt sin beslutning, antakeligvis frem mot sommeren 2012, er det viktig for meg at Forsvarets ansatte holdes godt informert om den videre prosessen og viktige beslutningspunkt. Vi i Forsvaret har nå gitt vårt råd, nå er det opp til regjeringen å ta dette videre til en ny langtidsplan. Harald Sunde, forsvarssjef 8 DESEMBER 2011 F F DESEMBER

7 tall TRIPOLI: En kvinne passerer en grafitti - tegning som viser Muammar Gaddafi, sønnen Saif al-islam Gaddafi og tidligere etterretningssjef Abdullah al- Senussi bak lås og slå. Etter at borgerkrigen i Libya ble avsluttet og Nato trakk sine luftstyrker tilbake, uttalte FNs generalsekretær Ban Ki Moon at dette bare markerte slutten på begynnelsen for det libyske folk: «Det er nå tid for alle libyere til å komme sammen ettersom håpet om en fremtid kun kan realiseres gjennom nasjonal enhet og forsoning». Forsoning har de senere årene blitt et moteord når det kommer til arbeidet med å gjenreise nasjoner etter krig. Forsoning betyr å gjenopprette brutte relasjoner. kaserner på Kolsås ble i november stengt av hovedverneombudet i Forsvarets avdeling for kultur og tra- 3 en egen komité som hvert år skal sørge for en verdig personer i Lødingen kommunestyre er valgt inn i 2 disjon. Jeg frykter helseskade, først og fremst på grunn av markering av veterandagen. Det var orlogskaptein og varaordfører Frode Staurset (Frp) som kom med forslaget: innemiljø og sanitæranlegg. Det er også observert rotter i det ene bygget, sier assisterende hovedverneombud Frode Jeg gremmet meg over at vi 8. mai i år ikke hadde noen Færøy. 50 vernepliktige bodde på de to fraflyttede kasernene, og disse er nå overført til ledige kasernerom. Men snart kommunen vår. Utenfor kirka har vi en bauta over falne i høytidelighet, til tross for at det bor mange veteraner i kommer nytt innrykk: Det kan bli aktuelt å la flere få hjemmeboerstatus, og at vi i større utstrekning benytter kanskje på sikt vurdere en minnestein, sier Staurset, som annen verdenskrig som vi kan bruke i et arrangement, og Sessvollmoen, sier stabssjef Knut Henry Thorvaldsen. nå tjenestegjør på Forsvarets operative hovedkvarter og sist var ute i Sudan dette året. FORSVARETS MEDIEGRUPPE: Forsoning og oppgjør i Libya Forsoningsprosessen i Libya er komplisert og vil kreve svært lang tid, skriver oberstløytnant Tor Arne Berntsen. Dette er imidlertid enklere sagt enn gjort. For hva skal til for at forsoning skal kunne skapes i et land som Libya? La meg peke på noen etiske og politiske utfordringer. Den første etiske problemstillingen det kan være naturlig å gå inn på, er knyttet til spørsmålet om hvem som skal forsones. Dette er et tilsynelatende enkelt poeng: Når vi snakker om forsoning, må vi ha en forståelse av hvem som er overgriper og hvem som er offer. Problemet er likevel at slike enkle kategoriseringer av offer og overgriper sjelden fanger inn virkelighe- tens mange nyanser. For hvor går egentlig grensen mellom skyld og uskyld i et regime der alle til en viss grad har måttet underordne seg? Muhammed al-alagi, justisministeren i den libyske overgangsregjeringen, kom inn på nettopp dette spørsmålet i et intervju med International Herald Tribune: «Nesten alle har på en eller annen måte bidratt i det forrige regimet. Det som derfor trengs, er en renselse, ikke straff.» Foto: MOHAMMED SALEM/SCANPIX 20 En annen utfordring, som er vel så viktig, handler om hvordan man skal forholde seg til historien. Et av problemene i Libya er at det ikke har eksistert uavhengig medier til å dokumentere de mange overgrepene, bortføringene og henrettelsene som har funnet sted. I en situaukentlige direkteavganger mellom Oslo og Bardufoss ligger inne i den nye flyruteavtalen Forsvarets logistikkorganisasjon (Flo) har inngått med Norwegian for tre nye år. Den gamle avtalen hadde 16 avganger på vinteren. Det er også flere strekninger i den nye rammeavtalen som skal gjøre det enklere for Forsvarets personell å komme raskt fram. Forsvarets høgskoles mediegruppe sjon der pålitelig kunnskap om fortiden ikke er tilgjengelig, vil man heller ikke ha en felles forståelse av hva som har skjedd og hvem som har blitt rammet. Derfor har flere nasjoner valgt å etablere nasjonale sannhetskommisjoner for å gi ofrene og de overlevende anledning til å fortelle sine historier og på den måten skape et grunnlag for et oppgjør. Det er likevel dilemmaer forbundet med det å mane fram slike erfaringer og minner fra fortiden. For noen kan det bidra til å lege sårene, for andre kan det knytte en enda sterkere til de overgrepene som har skjedd. Utfordringen handler altså om å skape en forsoningsprosess der historiens overgrep adresseres på en slik måte at man anerkjenner ofrenes lidelse, men uten at historien selv blir en kilde til nye konflikter. En tredje utfordring handler om hvordan man skal gjøre opp med fortidens overgrep, og hvilke politiske og etiske normer som skal legges til grunn for et slikt oppgjør. Selv om tilgivelse ikke umiddelbart eller alltid fører til forsoning, vil enhver forsoningsprosess ha visse elementer av tilgivelse i seg. Gjennom tilgivelse skapes et oppgjør med fortiden som vektlegger integrering og fellesskap snarere enn straff. Dette kan være en farbar vei for å håndtere fiendskap og motsetninger på lavt nivå som ikke nødvendigvis vil kunne forfølges innenfor rammen av et nasjonalt rettsoppgjør soldater vil delta på Cold Response i Nord-Norge midt i mars, og dermed blir dette den største vinterøvelsen på svært lenge. 15 land er representert, med Sverige som største gjestenasjon. Bistår mediene og andre interesserte med fagmilitære vurderinger i aktuelle konfliktområder. Bidrar med fagmilitære opp lysninger, kommentarer og analyser i form av seminarer, kurs, fore lesninger og publikasjoner. «FORSONING BETYR Å GJENOPPRETTE BRUTTE RELA- SJONER. DETTE ER IMIDLERTID ENKLERE SAGT ENN GJORT» Å vektlegge tilgivelse som del av en slik forsoningsprosess innebærer imidlertid ikke at kravet om å straffe de mest ansvarlige kan settes til side. Men også her finnes utfordringer. Å straffe alle som har hatt sentrale posisjoner i Gaddafis regime vil skape rettferdighet i stram forstand, men vil også kunne utarme det byråkratiske system. En annen problematikk går på avgrensningen av et slikt rettsoppgjør. Skal man holde seg til de overgrepene som har skjedd i rammen av Gaddafis diktatur, eller skal man også inkludere de overgrepene som har skjedd i løpet av de siste måneders frigjøringskamp? Forsoning handler om hvordan man skal gjenopprette brutte relasjoner. Det er en krevende prosess, brolagt med en rekke politiske og etiske problemstillinger. Mens Natos militæroperasjon hadde et tydelig mandat og kunne gjennomføres med hurtighet og besluttsomhet, er den forestående forsonings - prosessen komplisert og krever svært lang tid. Samtidig er det nettopp i lys av et slikt perspektiv at også den militære innsatsen må vurderes. Om dette er det historien vil dømme. Skribenten Oberstløytnant TOR ARNE BERNTSEN er stabsprest ved Forsvarets høgskole kommentar nå F inviterer gode skribenter fra norsk presse til å kommentere aktuelle temaer. Denne gang Siri Lill Mannes, journalist og forfatter. Det usannsynlege er stadig det mest sannsynlege, skriv Siri Lill Mannes. Poenget med Forsvaret? Eg innrømmer det. Eg er nok naiv. Eg har faktisk tatt namnet bokstaveleg. Trudd at Forsvaret er der for å forsvare landet mot truslar og angrep. Det var derfor eg i si tid valde å gå på befalsskulen. Fienden var rett nok lettare å få auge på då eg var 18. Sovjetiske soldatar sto innan synsvidd frå norskegrensa. På vår side pugga me russiske gloser som «stopp, eller eg skyt» og kjenneteikn på stridsvogner. Dersom fienden kom, skulle me saktens kjenne han igjen. Det krevst litt meir fantasi og kunnskap for å fatte kvifor Noreg treng Forsvaret like mykje i dag. For nokre held det med eit blikk på kartet, historia og på verdas politiske og økonomiske utvikling. Mange andre meiner det er lite truleg med ein konflikt på norsk territorium. Tru og håp er fint til så mangt, men eit farleg grunnlag for tryggleikspolitikk. Kven «KAN NOKON HELLER FOR - KLARE OSS ETTERNØLARAR KVIFOR DET ER MILITÆRT KLOKT Å SAMLE ALLE VÅRE VIKTI- GASTE VÅPEN PÅ ÉIN STAD?» trudde i år 2000 at norske soldatar snart skulle krige i Afghanistan? Eller bombe Libya frå lufta? Det same gjeld for konfliktar i framtida. Det usannsynlege er stadig det mest sannsynlege. Forsvaret har dei siste åra levd etter doktrinen «less is more». Færre er på militærspråk blitt synonymt med betre. Betre høyrest meir forsvarleg ut enn billegare. Ta dei mykje omtalte basane for kampfly. Forsvarsleiinga hevdar éin base er betre enn tre. Økonomisk og praktisk. Men når blei generalane økonomisjefar? Kan nokon heller forklare oss etternølarar kvifor det er militært klokt å samle alle våre viktigaste våpen på éin stad? Kva skjer viss den einaste basen for jagarfly i Noreg blir sett ut av spel? Angrep mot mål i Noreg er utenkjande, svarer optimistane. Ok. Men treng me då Forsvaret? «Less is more»-doktrinen blir også ofte brukt om menneske i uniform. Teorien er at jo færre soldatar me har, jo betre blir dei utvalde. Teknologi og kompetanse erstattar støvlar på bakken. Men kva når det smell på ein uventa stad? Når høgteknologien og spisskompetansen står fast hundre mil unna? Eller i Afghanistan? Denne sommaren har vist oss kva minutt og timar kan bety. Nå vil politikarane ha tilbake dei lokale elitestyrkane HV nettopp har lagt ned. Erkjenninga er at ingen teknologi kan erstatte folk med evne og lov til å handle. Heimevern har lang tradisjon i Noreg av éin grunn: Dei er alt i området. Transport tar tid. Jo mindre tid, jo betre. Endeleg stemmer doktrinen med terrenget. «Less is more.» 10 DESEMBER 2011 F F DESEMBER

8 annonse Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ klipp Afghanistan - I Jeg mener det er fullt mulig å gjøre en god jobb i Afghanistan og samtidig holde seg innenfor folkeretten. Den nyutnevnte forsvarsministeren, Espen Barth Eide (A), til NRK Radio Arkivfoto: ARNE FLAATEN 12 kjappe 4 Hvorfor aksjon på trafikksikkerhet? Forsvaret benytter seg av framkomst - midler i alle størrelser, og ofte ferdes man blant sivile. Man er derfor helt avhengig av at sikkerheten ivaretas. Ofte ser vi problematikken rundt den såkalte bare-kulturen. Det er fort gjort å glemme regler og framgangsmåter, spesielt i kampens hete hvor Forsvaret opererer. Det er viktig å etablere gode holdninger og tilstrekkelig kunnskap. Har Forsvaret et godt trafikksikkerhetsapparat? Forsvaret har i dag en egen styrings - gruppe for trafikksikkerhet. I tillegg har jevnlig oppmerksomhet rettet mot helse, miljø og sikkerhet i stor grad bidratt til å redusere ulykker og nestenulykker, men det finnes fortsatt forbedringspotensial. Mange vernepliktige bruker en form for kjøretøy. Hva skal skje fremover? Etter nyttår vil avdelingene få tilsendt plakater, brosjyrer og filmer. Ved hver avdeling skal det nedsettes en arbeidsgruppe som er ansvarlig for utformingen og gjennomføringen av Soldataksjonen på lokalt plan. Det er opp til den enkelte av - deling å vurdere hvordan man ønsker å gjennomføre Soldataksjonen. Grunnprinsippet er at den skal være en «nedenfra og opp-aksjon». Budskapet er imidlertid relevant både for befalet og de vernepliktige. Hva er målet? Øke bevisstheten rundt trafikksikkerhet som et felles ansvar, skape et realistisk bilde av faremomentene og øke Forsvarets effektivitet og operative evne. TORBJØRN LØVLAND DESEMBER 2011 F Navn: Hege Therese Solberg (20) Stilling: Landstillitsvalgt Aktuell: Soldataksjonen «Knuste drømmer» Afghanistan - II Jeg har sett en del steder hvor det var håpløst. Men siden ble det mye bedre. Forsvarsminister Espen Barth Eide til NRK Radio Strålende valg Barth Eide er et strålende valg. Den eneste grunnen til at han ikke er blitt minister tidligere, er hans svake nettverk i Arbeiderpartiet. Pensjonert flaggkommandør og forsvarsanalytiker Jacob Børresen til Bergens Tidende Greit utgangspunkt Wikileaks-dokumentene igjen: Her betegnes Barth Eide som «pro-usa», men upålitelig når det gjelder å sikre amerikanske interesser». Farsunds Avis på lederplass Libya I Den realpolitikken som i sin tid gjorde at Vesten viste overdreven velvilje mot Gaddafi, ble dermed til slutt avgjørende for å styrte Libyas «gale hund». Det er et gledelig utfall på en diskutabel prosess et utfall Norge ikke skal skamme seg over å ha bidratt til. Bergens Tidende på lederplass Libya II I den grad Muammar al-gadafi var en tyrann, ble tyrannen fjernet av en verre tyrann Nato. Hanne Nabintu Herland, religionshistoriker, forfatter og foredragsholder, i Aftenposten Libya - III Norske kampfly var blant de første som slapp bomber over Libya. Vi skal være stolte av å ha vært med på denne operasjonen. Verdens Gang på lederplass Litt å bale med Skal vi som nasjon delta i krig alle steder der man har en diktator, en rebell, en uforutsigbar tyrnn som leder? Ove Mellingen, ansvarlig redaktør, i Telemarksavisa En god følelse På oppdrag for landet ditt kan du strekke deg ganske langt. Det er en god følelse. Bjørn Ola Kveli, fartøysjef på Orion, til Namdalsavisa Hjertelyden På Ørlandet er jagerflyene selve hjertelyden. Så viktig er flystasjonen at Laila Lund er villig til å gå fra arbeid, gård og grunn. Avisa Nordland Satt ut Mange soldater blir satt ut når markørene roper og skriker og banner. Men vi må jo gjøre det, for det er slik folk i sjokk kan reagere på ekte ulykker. Åshild Pettersen, lotte, til Sør-Varanger Avis Finland Vi lever i ett land där en saklig och pragmatisk diskussion om Nato är omöjlig. Så många skräckbilder har djupa rötter i den finländska folksjälen att den som försöker sig på en diskussion, stämplas lätt som «pro Nato». Hufvudstadsbladet, Helsingfors, på lederplass Sverige Det är inte acceptabelt att kalla någon för bög inom militären, men att hota med att en anställds flickvän ska våldtas är helt ok. Det konstaterar Livregementets husarer (K3) efter en anmälan från en pilot som deltog i en gisslanövning. Svenska Dagbladet (bög er svensk for homse) Trender I løpet av min tid er bonuser frafalt, lønnen sunket, gratis tannhelse forsvunnet, men kravet om perfekte tenner står fortsatt. Einar Magnussen, grenader, Stridsvogneskadron 1/ Telemark bataljon, i Verdens Gang Katastrofe Dette forslaget er en katastrofe for oss. Bataljonssjef Odd Andreas Søbstad til Dagsavisen om privatisering av systua til Hans Majestet Kongens Garde Eit hardt liv Mellom turane over Atlanteren og Nordishavet brukte vi pausane på barane i Liverpool. Eg hadde ei jente som eg vitja der. Det var eit hardt liv, so vi krigsseglarane romla saman det vi hadde av pengar og brukte alt på øl. Vi kunne då ikkje døy på havet med lommane fulle av pengar! Olav John Kongestøl, krigsseglar, Fedje, til bladet Nordhordland Tilbakeblikk I Norge kan ikke Hæren klare seg uten hester. Kløvhestene kommer fram i terreng hvor de motoriserte kjøretøyene må gi opp. Vårt Land 9. november 1951 F DESEMBER

9 Foto: ROBERT CAPA/MAGNUM/ALLOVERPRESS fotoikoner Berømte krigsbilder og deres opphav Fotografen: Robert Capa «Han var som en pokerspiller som bedrev fotografi som attåtnæring». uttalte forfatteren William Saroyan om Capa. Robert Capas fryktløshet imponerte selv de mest garvede soldater under annen verdenskrig. Han var den første fotograf som reiste verden rundt og oppsøkte krig for å dokumentere dens grusomhet. Hans mest berømte uttalelse var: «Er ikke bildet godt nok, er det fordi du ikke var nær nok!» Han levde praktisk talt etter denne uttalelsen, for krigsfotografiet ble fornyet av ham, og han var bestandig tett på soldatene, enten det var under landgangen i Normandie på D-dagen eller i jungelen i IndoKina-krigen. Hans navn var opprinnelig Endre Erno Friedmann, og han ble født den 22 ok tober 1913 i Budapest i Ungarn. Han ønsket å bli forfatter og forlot Ungarn 18 år gammel som uønsket radikaler. Han slo seg ned i Berlin og fikk arbeide med fotografi. Dette ble begynnelsen på en karriere som fotojournalist. Hans første store oppdrag var å foto - grafere Leo Trotsky som holdt tale på Københavns fotballstadion. Bildene ga et intenst ærlig uttrykk, tett på Trotsky. Som ungarsk jøde var Berlin ikke et blivende sted, han reiste til Paris og forelsket seg i Gerda Pohorylle, en tysk jødinne. Han lærte henne å fotografere, og hun fikk raskt sine egne oppdrag. De forandret navnene sine til Gerda Taro og Robert Capa. Sammen med Gerda og en annen berømt fotograf, David Seymour, reiste de i 1936 til Spania for å dokumentere borgerkrigen. Dette var både et ideologisk og yrkesmessig engasjement. I 1937 døde Gerda i en ulykke med en stridsvogn. Capa var i Paris da ulykken inntraff, han sørget dypt og hadde bare kortvarige forhold siden. Etter et opphold i Kina for å dokumentere motstanden mot japansk invasjon var han igjen tilbake i Spania, og etterhvert som annen verdenskrig skred frem, ble det reiser til Nord-Afrika, Sicilia, Fastlands-Italia og Omahastranden i Normandie. I den andre bølgen av tropper på D-dagen svømte han med og tok 106 eksponeringer før han kom seg om bord i et landgangsfartøy på returreise. Tilbake i England leverte han filmene hos Life i London der en mørkeromsassistent ødela filmene ved å tørke dem på for høy temperatur. Det var bare elleve eksponeringer som var brukbare nok til å kunne trykkes, men de ble til gjengjeld de mest dramatiske og berømte bildene fra landgangen. «Death of a Loyalist Militiaman, Cerro Muriano, Córdoba Front, Spania, September 5, 1936» Dette er den spanske borgerkrigens mest berømte bilde. Det er også verdens mest omdiskuterte krigsbilde. Det har vært hevdet at det fremstiller republikaneren Frederico Borrell Garcia som trolig døde noen dager etter at bildet ble tatt. Bildets negativ ble aldri funnet, alle kopier ble laget på bakgrunn av en papirkopi produsert like etter bildet ble tatt. Striden rundt bildet har vært om det er ekte eller ikke. Både Capa og Taro iscenesatte bilder for å understreke borgerkrigens ideologiske bakgrunn og dens grusomhet. I 1997 ble Capas filmruller fra den spanske borgerkrigen gjenfunnet ved en tilfeldighet. De ble tatt vare på av en meksikansk general og fraktet til USA. Da det skulle ryddes i en garasje, dukket de opp. Gjennomgangen av negativene viste mer av miljøet rundt bildet, og det ble verifisert at stedet ikke var åsted for trefninger, men et øvelsesområde. Garcia ble drept i kamper et annet sted 50 mil lenger sydøst like etter. Etter all sannsynlighet er det han som ble fotografert på øvelsen. Konklusjonen i dag er at bildet er ekte nok som et øvelsesbilde, men det viser ikke en soldat som faller for en geværkule. Diskusjonen om det er arrangert eller ekte, og hvilken grunn Capa hadde for å frigi det som et autentisk krigsbilde, pågår fortsatt. ARNE FLAATEN Kilder: Magnum, Time-Life, the Guardian, thedigitaljournalist.org Etter annen verdenskrig reiste han på reportasjeoppdrag, blant annet med John Steinbeck, og var med på oppstarten av billed - byrået Magnum. Han var et festmenneske med stor suksess hos kvinner, hans mest berømte erobring var skuespilleren Ingrid Bergman som ønsket ham som ektemann, men Capa ønsket å være en fri mann. På reportasjeoppdrag under den arabisk-israelske krig i 1948 ble han såret i Tel Aviv. Han hadde også symptomer på posttraumatisk stresssyndrom og ønsket ikke å dekke flere kriger. I 1954 ble han bedt av magasinet Life om å reise til IndoKina der Frankrike og Viet Minh var i krig. Capa reiste igjen ut, og det ble hans siste oppdrag. 25. mai 1954 tråkket han på en landmine og døde på vei til sykehuset. 14 DESEMBER 2011 F F DESEMBER

10 aktuelt Operation Ocean Shield: Fra midten av september har Norge bidratt med et Orion P-3N overvåkningsfly, samt en styrke på rundt 40 på Seychellene i den Nato-ledee operasjonen. Den norske styrken som er en sammensatt gruppe bestående av blant annet teknikere, piloter samt andre støttefunksjoner avslutter sitt oppdrag etter tre måneder, i midten av desember Hensikten med oppdraget er å bekjempe piratvirksomhet og beskytte skipstrafikken gjennom Suez-kanalen og Adenbukta i Det Indiske hav der 20 prosent av verdenshandelen går. Høsten 2011 var det registrert om lag 13 kaprede større handelsfartøy og 300 sjøfolk i fangenskap. KILDE: FORSVARET.NO Pirater i sikte Overvåkningsflyet Hjalmar Riiser-Larsen sirkler 1000 meter over havet, langt der nede forsøker piratene å gjemme seg om bord i båten. 16 DESEMBER 2011 F F DESEMBER

11 PIRATJAKT aktuelt UNDER OPPSIKT: Cirka 200 nautiske mil fra land ble to fartøy, med det som trolig var pirater om bord, oppdaget: En skiff og en whaler som fungerer som forsyningsbåt for piratene, var fortøyd til hverandre. Alle foto: ØYVIND FØRLAND OLSEN «PIRATENE KAN SLÅ TIL NÅR SOM HELST» Yes, endelig! utbryter co-pilot Anders Berge (bildet). Klokken elleve lokal tid, lørdag 20. november cirka 200 nautiske mil fra kysten mellom Kenya og Somalia blir piratene oppdaget. Fartøysjef på overvåkningsflyet Orion P-3N, Bjørn Ola Kveli, har nettopp tatt en krapp sving og sirklet over piratene med vingene nesten vertikalt. Under flyskroget er det milevis av blått hav i alle himmelretninger, og det trengs et skarpt øye for å fange opp den knapt 20 fot lange båten som duver på bølgene. Men det kraftige kameraet under flynesen slipper ikke de antatte piratene på tokt av syne. Koordinatene blir meldt videre over en åpen kanal slik at lasteskip og annen kommersiell skipsfart blir informert om faren som lurer. Piratene kan slå til når som helst på døgnet. De ligger og venter i et gitt område så går de til aksjon, forklarer Anders Berge. Mannskapet i skiffen (en type jolle som pirater ofte benytter for å borde skip) gestikulerer og kameraet fanger opp hektisk aktivitet på dekk. En av mennene prøver desperat å gjemme seg for flyet som sirkler ovenfor. Det er ikke fiskere, konkluderer Berge etter nærmere undersøkelse av den mistenkelige oppførselen. Endelig gjør de norske soldatene det de er sendt for å gjøre: å jakte pirater og få et oversiktsbildet over situasjonen på havet. For bare én dag siden kunne ikke nordmennene ha oppdaget piratene de har i sikte. Uten radar. Vi skulle gjerne hatt bedre tid til å forberede oss før vi reiste ned slik at vi fikk testet alt utstyret. Det er lett å se at styrkesjef på Seychellene, Håvard Berg-Olsen, er frustrert. Rett før F reiste fra Gardermoen, kom nemlig beskjeden som han helst skulle vært foruten, det aldrende overvåkningsflyet P-3N Orion var landfast på Seychellene. I snart tre måneder har 44 menn og kvinner sørget for at pirater utenfor Fastlands-Afrika var under Somalia Adenbukta Seychellene oppsikt i Nato-operasjonen «Operation Ocean Shield». Men etter 150 timer i luften fordelt på 19 tokt over et område nesten på størrelse med Europa, var det stopp. Radarantennen som det tidligere hadde vært problemer med, fungerte ikke slik den skulle. Det reduserer muligheten vår til å oppdage pirater. Området et Orion-fly dekker, tilsvarer det 15 marinefartøy klarer, sier Håvard Berg-Olsen. Oberstløytnanten forklarer at det ikke er hensiktsmessig å fly uten ra- ANDERS BERGE dar, uansett hvor frustrerende det er å være på bakken. Bruk av visuelle midler alene er utilstrekkelig for å oppdage pirater. I tillegg trenger vi radar for å kunne navigere utenom dårlig vær og andre fly, forklarer styrkesjefen, som desperat har prøvd å finne en løsning på problemet. Den foreløpige konklusjonen er at et Orion-fly på vedlikehold i Canada må ofre sin radar for å få flyet på Seychellene i lufta. Men det vil ta tid før den er på plass, kanskje mer enn én uke, får F beskjed om. For innsatsen. Dagen etter, klokka 0900 onsdag 16. november, instruerer sjef for Force Protection, Per Ove Johansen, soldatene i sluttet orden. De trener på oppstilling like ved vingene på Hjalmar Riiser-Larsen. Om én time skal kontreadmiral Jaques de Solms fra Northwood i England som er hovedkvarteret for antipirat-operasjonen gi det synlige beviset for innsatsen: en Natomedalje for tjeneste i Afrika. De norske soldatene passer på at det ikke er løse tråder: Ermer brettes opp, skolisser knyttes så de ikke henger og slenger. Soldatene, solbrente og sommerbrune, søker tilflukt under flyvingen for å komme unna solens varme stråler. Det hjelper lite mot den tropiske luften som danner et vått vakuum mellom ørkenuniformen og naken hud. Med tydelig fransk aksent forklarer Jaques de Solms de rundt 40 oppstilte at det norske bidraget har vært nyttig for å stagge piratene, men at det er langt igjen før de oppgir sin virksomhet. Ikke på land. Vi savner flere rekognoseringsfly. Nå er vi inne i en periode hvor det å overvåke havområdene er viktig etter at regntiden er over, og piratene igjen tar til sjøen, sier han. Det har vært framgang i å bekjempe piratene nord i Adenbukta. Likevel finner vi ikke en endelig løsning på problemet på sjøen, den finnes på land, sier de Solms, som likevel avslår at Nato vil involvere seg i den pågående konflikten der Kenya har rykket inn i Somalia. «No boots on the ground», proklamerer de Solms. Stille. Etter medaljeseremonien er det tydelig en god stemning blant nordmennene. Soldatene tar bilder av hverandre med brede smil og glitrende medaljer som bevis på hva de har deltatt i. Det er gruppebilder, enkeltbilder og en følelse av å ha utrettet noe. Etter litt samles de i et avkjølt telt blant konteinere i Camp Skare. Diskusjonen går om framtiden til SEREMONIEN: Under en stekende sol ble den norske styrken takket for innsatsen av kontreadmiral Jaques de Solms fra det maritime hovedkvarteret for Nato, Northwood. «VI SKULLE GJERNE HATT BEDRE TID TIL Å FORBEREDE OSS FØR VI REISTE NED SLIK AT VI FIKK TESTET ALT UTSTYRET» HÅVARD BERG-OLSEN, OBERSTLØYTNANT OG STYRKESJEF Orion, og det utrykkes et sterkt ønske om å komme så fort i lufta som mulig. Jeg skulle gjerne vært i lufta nå, sier Anders Berge, som til vanlig flyr Orion godt og vel 800 mil nordvest for Seychellene. Han forklarer at det er helt andre utfordringer de møter her enn for eksempel i nordområdene hvor de vanligvis flyr. Det er ikke tjuvfiskere vi ser etter her, men pirater. Når vi ikke har en radar som fungerer, er det veldig vanskelig å oppdage dem blant bølger med hvite topper, forklarer Berge. Etter at de norske soldatene har fått luftet frustrasjonen over mangelen på ekstrautstyr, senker stillheten seg over Camp Skare. Bare noen få vaktsoldater i adgangsbua og en lege i sykecontaineren viser at det er nordmenn i leiren. Kidnapper fiskere. På Beau Vallon Beach, cirka fire mil nordvest for Camp Skare, slår store bølger inn og skyller hvite sandkorn inn over land. En kraftig østavind gjør at det bare er de mest dumdristige som legger ut på en svømmetur. Her lever lokalbefolkningen av pengesterke turister som kommer for å slappe av på lange kritthvite strender og nyte det tropiske klimaet. Men de siste årene har det kommet færre besøkende til øyene, og fiskerne som skal forsyne restauranter og brødfø seg selv med fersk fisk, føler seg ikke lenger trygge til havs. Piratene fra Somalia har rykket nærmere ferieparadiset og blitt enda dristigere. De har sett seg ut lettere mål enn store lasteskip som er beskyttet av internasjonale styrker og 18 DESEMBER 2011 F F DESEMBER

12 PIRATJAKT stadig oftere, har bevæpnet mannskap om bord. Sikkerhetssituasjonen utenfor Seychellene har blitt drastisk forverret de to siste årene. For noen uker siden ble to fiskere tatt som gisler av piratene, den ene av dem var over 60 år. Nå krever de flere millioner euro for å løslate ham, sier David Laporti, som himler med øynene over de skyhøye kravene. aktuelt Skyt dem. I likhet med lokalbefolkningen på Seychellene setter fruktselgeren fra Mahé Island stor pris på den internasjonale innsatsen for å bekjempe piratene. Likevel skulle han ønske en enda hardere tilnærming for å løse problemet. Da hadde kanskje ikke fiskerne som var rundt 100 kilometer fra land, blitt kidnappet, hevder David Laporti. Det er veldig bra det soldatene gjør, men det beste hadde vært å skyte piratene. I fengslene våre får de alt, de kommer inn tynne og de blir sluppet ut feite for så å starte piratvirksomheten igjen. Vår kystvakt har ikke mulighet til å klare dette alene, sukker Laporti, før han vandrer videre på en nesten folketom strand. Systemsjekk. Tilbake i den norske leiren er de mer opptatt av å få flyet på vingene enn av pirater som truer turistnæringen og lokale fiskere. Mens pilotene har lite å gjøre, er flyteknikerne desto mer aktive. I cockpiten i Hjalmar Riiser-Larsen er det over 40 varmegrader og luftfuktigheten trykkende. Svetten renner av Karl-Øyvind Bråten og Halgeir Årsandøy idet de går gjennom sjekklisten for å finne eventuelle feil som kan rettes opp for å få det gamle flyet på vingene. Hvis vi hadde vært heldige, hadde vi oppdaget feilkoblinger eller lignende som vi kunne rettet opp, men vi har ikke funnet noe ennå, sier Bråten. Halgeir Årsandøy sitter på gulvet med bena strukket rett ut. Med en hodelykt, skisser og et multimeter, som måler blant annet strøm og spenning, prøver han å utelukke eventuelle feilkilder én for én. Flyet var forsinket fra Canada, så det var ikke mulig å få gjennomtestet systemet. Vi skulle ha testet det i minst én måned før vi deployerte på Seychellene. Vi må regne med feil, men radaren vi sliter med, byttet vi for en måned siden, sier radar- og kameratekniker Årsandøy, og forsetter: Når den nye radaren kommer, har vi bare én sjanse til å få det til å fungere. Da er det viktig at jordingen av ledninger fungerer som de skal. VARME HENDER: Radar- og kameratekniker, Halgeir Årsandøy, hadde en vanskelig og varm oppgave med å få Hjalmar-Riis Larsen på vingene etter at radaren i flyet sluttet å fungere. Gode nyheter. I lufta nær grensen til Somalia er problemene endelig glemt. To dager tidligere kom nemlig nyheten alle ventet på. Ved hjelp av et russisk kommersielt transportselskap landet den dyrebare lasten Raytheon-radaren til flere millioner kroner fredag kveld. Besetningen i Hjalmar Riis-Larsen kunne endelig gjøre det de hadde kommet for, men ikke hatt kapasitet til på nesten en uke: å jakte på pirater. Etter å ha oppdaget to skiffer, der den ene var tjoret til en «whaler» som blir brukt som forsyningsbåt for piratene, er det på tide å vende flyet østover i retning Seychellene. Koordinatene er blitt meldt inn over radio, og informasjonen som er innhentet er gitt videre til Ops-en på Camp Skare. Fartøyssjef Bjørn Ola Kveli lener seg tilbake og overlater styringen av Hjalmar Riiser-Larsen til Anders Berge. Snart hjemme. Er det forebyggende det dere gjør, reiser piratene hjem når de blir oppdaget? Noen velger å dumpe våpnene sine, men kanskje det viktigste vi gjør, er å informere på kanal 16 slik at alle fartøy får vite hvor piratene er, sier Anders Berge idet flyet nærmer seg flyplassen på Mahé Island. Nå gjenstår bare ti flyginger før Hjalmar Riiser-Larsen og resten av styrken på Seychellene reiser hjem til Norge. ØYVIND FØRLAND OLSEN «DET ER VELDIG BRA DET SOLDATENE GJØR, MEN DET BESTE HADDE VÆRT Å SKYTE PIRATENE» DAVID LAPORTI, FRUKT SELGER PÅ MAHÉ ISLAND FRUSTRERT LOKALBEFOLKNING: I likhet med store deler av befolkningen på Mahé Island mener David Laporti at piratene får en altfor mild behandling når de blir tatt til fange. Helst ville han sett dem skutt. PIRATJEGERNE: Fartøy blir først funnet ved hjelp av radar, og hvis en båt vekker mistanke, benytter P-3N flyet Hjalmar Riis-Larsen et elektronisk kamera med IRfunksjon for å undersøke om det er pirater de har i sikte. 20 DESEMBER 2011 F F DESEMBER

13 22 DESEMBER 2011 F F DESEMBER annonse

14 Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Soldatjenta Omvask, minus 35 i telt og rått egg og sardiner på deling. Men også hundekjøring med fullt spann, pepperkakefest i full «gru» og et unikt samhold. I ett år fulgte F førstegangstjenesten til Lisbeth Fekjær. Dette er hennes historie. Alltid digg å kunne slappe av litt i et varmt telt mellom slaga 24 DESEMBER 2011 F F DESEMBER

15 4x4 intervalltrening utenfor leir. Fra Heggelia leir opp til Polarbadet. Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ Oppstilling i Rusta leir. Foto: ARNE FLAATEN Jeg møtte på Sessvollmoen 16. august Jeg trodde jeg visste det jeg trengte å vite. Jeg skulle til CSS-bataljonen på Bardufoss, der skulle vi få lastebillappen og bare «kul en». Så enkelt var det ikke. Jeg skjønte fort under utdanningsperioden at alt ender med en eksamen. Og jeg som alltid har hata eksamener... Hvordan skulle dette gå? Jeg klarte meg akkurat på de fleste prøvene helt til jeg kom til lastebillappen. Da strøk jeg. Og ikke bare én gang. Nei da, fire ganger strøk jeg på teorien før jeg endelig klarte å stå. Dagen etter var det oppkjøring. Dagen starta ikke som planlagt, for å si det sånn. Jeg dro på kjøreskolen i leiren for å ta en siste gjennomkjøring, men da streiket den ene bilen etter den andre. Den fjerde (!) bilen jeg fikk, måtte jeg hastekjøre til oppkjøringskontoret i Finnsnes alene. Det lå 40 minutter unna. Jeg var veldig nervøs. For første gang skulle jeg kjøre helt alene med et ukjent kjøretøy uten å vite veien helt. Jeg kom meg av gårde for sent men fikk heldigvis gjennomført og sto med glans. Lastebilen havnet på verksted dagen etter. Det var ikke min feil heldigvis. Noe var galt med den fra før. Omvask. De første ukene gikk mest til å lære hvordan vi skulle kle oss, hvordan vi skulle hilse på befalet, ta avmelding og ikke minst hvordan vi skulle vaske rom og re senger. Det var omvask hver dag. Ingenting var bra nok. Befalet tok sats ved døra og sklei på magen innerst inn under senga og fant en list i hjørnet som ingen noen gang hadde sett, men der var det så klart støv. Resultat: omvask. Jenteklær er det ikke mye av i militæret, vi gikk rundt og følte oss som macho gutter i stedet for feminine jenter. Vi hadde store og klumpete uniformer, spesielt når vi bare hadde fått utdelt en tilfeldig størrelse som ikke helt passa. «Jenteklær er det ikke mye av i militæret, vi gikk rundt og følte oss som macho gutter i stedet for feminine jenter» «Bæsj and carry». Vi dro på øvelse og for første gang skulle vi bruke knappetelt. Det var også første gang vi hadde med BC («bæsj and carry»). Ingen av jentene hadde lyst til å sette seg på den, men vi hadde heldigvis sett at det var en utedo like ved den ene skytebanen. Jeg tok derfor motet til meg og gikk til den «skumle» fenriken for å høre om jeg kunne få gå på utedoen i stedet. Jeg fikk plent nei og beskjed om at jeg bare kunne sette meg i skauen som gutta. Jeg prøvde å si at det ikke var så lett, men fikk ikke rikka på fenriken. Det endte med at jeg snudde meg for å gå samtidig som jeg sa: «Det er greit det, da driter jeg i hele jævla dritten!» Jeg snudde meg tilbake. Fenriken sto med haka på bakken. Hehe. Jeg mente det bokstavelig òg. Det ble ingen dotur på meg den øvelsen, selv om den varte en hel uke. Men jeg fant jo ut litt senere hvorfor jeg ikke fikk gå på utedoen. Der hadde de satt opp gassbu. I gjørma. Endelig kom vi til den siste dagen av øvelsen, og vi skulle ut i gjørmeløypa. Jeg hadde gledet meg lenge. Det skulle bli artig. Vi løp fra hinder til hinder og fikk straffe-pushups og straffe-sit-ups. Vi var nær plasser vi ikke skulle være nær og gjettet feil på lengder. Det verste var når vi skulle åle oss over den verste gjørma og satte oss fast en etter en. Jeg lå rett ut, armer og bein hadde satt seg fast, og jeg kom meg ingen steder. Da hørte jeg løytnanten fra sidelinja: «Kom igjen nå, Fekjær, dette klarer du! Jeg skal ikke se at du gir deg nå!» Det kom en ukjent energi over meg, jeg skjønner fortsatt ikke hvor den kom fra, men styrken fikk meg i alle fall til å dra meg ut av gjørma og komme meg videre. Å, jeg hata som gal da jeg lå der og ble isende kald, men er det én ting jeg har lært i militæret, så er det at styrken kommer fra psyken. Som vi alltid fikk høre: «Fysisk smerte er psykisk smerte, og psykisk smerte er digg!» Dommedag. Beretløpet gikk vi og gruet oss til gjennom hele rekrutten. Det kom til å bli hardt, ifølge alle skremselshistoriene. Det var nesten så vi sov med klærne på så vi bare kunne hoppe ut av senga for å være klare når «dommedagen» skulle komme. Vi dro ut på øvelse fra mandag til fredag, men torsdag morgen begynte løpet. Vi hadde ikke sovet så mye den uka, og ikke rakk vi å spise frokost; vi var ganske mange som ikke hadde spist siden middag dagen før. Vi stilte opp på kjent plass og fikk ordrer om hva som skulle skje, gikk mange mil, hatet masse, gikk mange nye mil og hørte på alle guttene som klagde. Jeg ble så lei av å høre på hvor pinglete guttene var at jeg snakket til dem flere ganger og ba dem holde kjeft og tenke positivt. Det var ikke noe verre for dem enn for noen av oss andre. Vi fikk mange oppgaver vi måtte gjennomføre, og det eneste vi fikk å spise, var et rått egg og en boks sardiner på deling. Den siste posten var sprengning. Vi fikk beskjed om å legge oss ned «i skje» med hørselvernet på. Jeg sovna. Jeg ble dratt opp i søvne og landet på den samme plassen. Og sov fortsatt. Ikke skjønner jeg hvordan man klarer å sove mens de sprenger rett ved siden av deg, men det var ikke noe problem der og da. På slutten av beretløpet skulle vi gjennom en hinderløype med gru og våpen, alle kreftene mine hadde forsvunnet for lengst, heldigvis var flere av guttene i laget superhjelpsomme og fortsatt positive. De hjalp oss som ikke orket mer, og vi kom oss gjennom beretløpet alle sammen. Så stolt jeg var da det var gjennomført. Vi kom inn i plasthallen, de spilte «Alt for Norge» og tårene til samtlige rant. En helt syk følelse jeg ikke ville vært foruten. Julefest. Så kom natta hvor alt av befal stormet inn gjennom dørene. De banket i senger, «Vi fikk beskjed om å legge oss ned i skje med hørselvernet på. Jeg sovna.» trappegelender og ropte «alarm» av full hals. Vi hoppet ut av sengen og satte i gang med å få på oss uniformen. Dette var like før jul. Løytnanten kom inn på rommet vårt og fant ut at han skulle stå der og vente på at vi fikk på oss klærne. Vi sto i bare g-strengen og stressa og prøvde å gjemme oss litt, samtidig som vi ikke hadde tid til det sånn som han maste. Vi kom oss ut og måtte beine inn igjen for å hente alt vi hadde glemt x antall ganger. Da vi endelig hadde fått med oss det meste av pakning og utstyr, gikk vi mot plasthallen. Vi åpnet dørene Den første rekrutt - øvelsen: kamuflasje maling i trynet, verne maskedrill og «bæsj and carry» i skogen bak et par duker. Foto: PRIVAT Isbading i Heggelia leir, utrolig kaldt i vannet, men kjentes som det var sommer da vi fikk av oss den våte uniformen. Foto: TORBJØRN LØVLAND og ble møtt med pepperkaker, gløgg og masse levende lys. Falt og falt. Den verste øvelsen var skiøvelsen. Vi hadde drittvær gjennom hele øvelsen regn, snøvær, varmegrader og minusgrader om hverandre. Det funka ikke å smøre Nato-plankene, de kladda like mye uansett hva vi gjorde. Skiene ble en halvmeter høyere enn de egentlig skulle være og jeg trengte ikke gå langt før jeg tryna, noe jeg gjorde flere ganger. Uansett om jeg gikk oppover, bortover, nedover eller 26 DESEMBER 2011 F F DESEMBER

16 Vente - tjeneste... Skjer det noe snart??? bare sto helt stille så tryna jeg. Å, jeg var så lei sekken som falt over hodet, våpenet som dunka meg i leggen eller det å reise seg opp når jeg tryna. Det ble tyngre og tyngre for hver gang. Og jeg som har holdt på med nordisk hundekjøring i mange år og nesten aldri tryner på ski! Egen «butikk». Etter jul ble 2/4 og O/S containerne mitt ansvarsområde, der er alt ekstrautstyret som vi leverer ut til Panserbataljonen når vi har forsyningspunkt. Det har vært veldig ålreit å ha sin egen «butikk» ute i felt selv om vi frøs ganske mye da vi sto ute og venta på de få «kundene» som skulle inn i butikken vår. Men det hjalp mye da vi fikk lastebil å varme oss i. De øvelsene vi har vært på det siste halv - året, var ganske så «chille». Vi lå i telt, sov mye Foto: PRIVAT Depot i felt under vinterøvelsen. Vi sto der helt til morgenen i 30 minusgrader. Sledekjøring på Altevann sammen med velferden. En fantastisk opplevelse! «Guttene tror noen ganger de kan gjøre akkurat det de vil mot deg, men sett ned foten, så slutter de fort» og hadde noen oppdrag innimellom. Noen ganger var det litt for kjedelig, men vi klarte alltid å holde humøret oppe. Sledekjøring. På fritiden har vi hatt muligheten til å melde oss på forskjellige kurs. Matte er ikke å anbefale å ta som privatist i Forsvaret dersom man synes det er et vanskelig fag. Jeg møtte opp på eksamen, men strøk med glans. Men jeg har tatt bartenderkurs, ordensvaktkurs, jegerprøven, aksjeskolen og personliftkurs. Før jeg dro inn, var målet å ta lastebillappen, jegerprøven og båtførerprøven. Nå mangler jeg bare båtførerprøven. I tillegg har jeg vært så heldig og fått være med på to dager med sledekjøring. Det var artig; jeg har alltid hatt lyst til å prøve det. Vi kjørte buss opp til Altevann og sto på sleden langt innover vannet med seks hunder i hvert spann. Det var en super frihetsfølelse. I tillegg fikk vi testet isfiske. Jeg har dårlig fiskelykke og fikk jo ikke fisk, men jeg gjorde et tappert forsøk. Det var godt at de som arrangerte turen hadde tatt med seg masse digg grillmat så vi slapp å sulte. Å være jente. Jeg anbefaler alle andre jenter å søke militærtjeneste. De aller fleste klarer å gjennomføre det, selv om man føler seg som meg mesteparten av tiden: grønn. Guttene får fortsatt oppmerksomheten, de får de fleste oppdragene og blir oftere mer kompiser med befalet, men det er bare å være seg selv, så går det som regel greit. Guttene tror noen ganger de kan gjøre akkurat det de vil mot deg, men sett ned foten, så slutter de fort. Det er lov å hate uansett om man er gutt eller jente, og det er lov «Det var uvant å være 25 år og bli skreket til av en som er 19» Lisbeth Fekjær blar i bilder på pc-en. Her er den første sola, forteller hun. Det var stort. Den kom 10. februar. Det var nedtur å dra opp til mørket når jeg var hjemme på perm. Men det var også nedtur å dra på perm når det var sommer i nord. Da var jeg vant til at det var lyst hele døgnet. I sommer ble 26-åringen dimittert etter ett år i CSS-bataljonen på Bardufoss. Da hun var rekrutt, utfordret F henne til å skrive om sine opplevelser. Ingen fikk vite om det selv ikke troppsbefalet hennes. Selv valgte hun å søke seg til Forsvaret fordi hun var lei barnehagejobben og fikk tips av ei venninne som er løytnant i CSS-bataljonen. Kom hit, sa venninna. Lisbeth bestemte seg for å prøve. Jeg hadde et kjempebra år, sier hun i dag. Jeg har opplevd så mye spennende som jeg aldri ville funnet på å gjøre ellers. Jeg har sovet ute i 35 minus. Jeg har kjørt terrengkjøretøy. Og jeg har blitt kjent med veldig mange nye mennesker, forteller hun. å si ifra når man føler seg urettferdig behandlet eller tråkka på. Som jente i felt er det ikke alltid like lett å føle seg ren, selv om vi har krav på å komme oss inn til leir og få dusje minst én gang i uka, også ved øvelse. Men det blir ikke praktisert. Jeg vet ikke om vi som jenter er for dårlige til å gi beskjed om at vi har mensen, men det har stort sett gått bra. Vi jenter er mestere til å finne smarte løsninger. Men det merkes at det stort sett bare er gutter som jobber her eller som sitter i lederstillinger, de tenker ikke på de tingene som vi jenter tenker på. Eldst. For meg var det en stor utfordring å dra inn i militæret. Jeg fylte 25 år på innrykksdagen og var da eldst i mitt kompani. Jeg fikk fort kallenavnet «gamla». Men jeg er ikke så hårsår av meg, så det tåler jeg lett. Jeg var vant til å bo alene, jeg har bare hatt én kjæreste som jeg har bodd med, men nå skulle jeg plutselig dele rom med fire andre jenter. Vi har byttet om litt på romma innimellom og har hatt konflikter innad på jenterommene, men vi har alltid klart å løse dem. Men én ting skal man være litt forsiktig med, og det er at alle får med seg alt. Det er nesten umulig å holde noe hemmelig, og ting kan fort bli misoppfattet. Men stort sett ordner det seg. Vi har hatt et veldig bra samhold gjennom hele året, både gutter og jenter. LISBETH FEKJÆR Det er mange andre fordeler også. Du får dekt husleia. Og så får du gratis kurs. Ingen fordeler. I ett år bodde Lisbeth Fekjær på rom med fire andre jenter. Jeg merka at jeg var litt eldre. Jeg tror det hadde funka bedre med gutter og jenter på samme rom. Det hadde blitt mindre intenst og mindre baksnakking, sier hun. Du får ingen fordeler som jente i Forsvaret. Du kan ikke bare sette fra deg sekken og si at du ikke orker mer. «NÅR DU ER MIDT I DET, ER DET HAT OG PYTON» LISBETH FEKJÆR Lisbeth har inntrykk at mange jenter tror det er så tøft i Forsvaret. Derfor velger de det heller ikke. Stefaren min trodde ikke at militæret var noe for meg. Det var veldig motiverende. Jeg var fast bestemt på at dette skulle jeg klare. HJEMME: Lisbeth Fekjær er ikke fremmed for å søke seg tilbake til Forsvaret. FFI-rapporter om kjønn Var det for mye fysisk aktivitet? Jeg trodde det ville være mer fysisk. Jeg gikk opp i vekt, jeg hadde trodd jeg ville gå ned. Men vi spiste veldig mye. I Forsvaret vet du aldri når du får mat, og øyet er alltid mer sulten enn magen. Derfor tar du mer mat enn du trenger. Og i Forsvaret må du alltid spise opp. Hvordan var det å ha på uniform? Det var lettvint. Men du føler deg ikke så veldig jentete. På en måte er det greit, men det er også greit å være litt feminin i blant. Det var vanskelig å få tak i riktig størrelse, og så var det mye mas om hvordan vi skulle ha den på. Ta feltjakka, for eksempel. Hetta må alltid festes riktig. Du kunne ikke bare ta på jakka og løpe. Det var slitsomt. Hat og pyton. Mye moro, men også mye slit. Slik oppsummerer Lisbeth året i Forsvaret. Jeg husker vi løp rundt på «Fragleberget» (øvingsområde) med masse utstyr. At vi krøp og gjemte oss, mens befalet løp rundt med sensorer og skrek og hoia. Vi hadde en korporal som vi kalte Maskinen. Det var uvant å være 25 år og bli skreket til av en som er 19, sier Lisbeth. I dag bor hun på Skjetten på Romerike og jobber på aktivitetshjem og i skolefritidsordningen. Men hun ser ikke bort fra at hun søker seg til Forsvaret igjen. Og hun vil gjerne til - bake til Indre Troms. Når du er midt i det, er det hat og pyton. Du tror at det aldri skal ta slutt. Men med én gang du er ferdig, så er det annerledes, sier hun. OLE KÅRE EIDE Foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ I 2008 startet FFI forskning på årskull for å studere problemstillinger knyttet til kjønn, kultur og mangfold. Oppgaven er å identifisere tiltak som kan bedre rekrutteringen av kvinner. Prosjektet er nå forlenget til Dette er noen av funnene: De fleste observasjoner og refleksjoner prosjektet har gjort rundt det å være kvinne i Forsvaret, er negative, framtredende og gjentagende over tid. Forsvaret har problemer med å sette inn effektive tiltak for å utvikle organisasjonen i ønsket retning. Kvinnen i Hæren har vanligvis lavere grad, er midlertidig ansatt og har kortere tjenestetid enn den militære mann. Hun har typisk sitt arbeidsfelt innen forvaltning, logistikk eller sanitet. De fleste jentene som begynner i Forsvaret, slutter før de er 30 år. En av grunnene til det er knyttet til mobbing og uønsket seksuelt betonet atferd fra deres mannlige kollegaer. Prosjektleder FFI-forsker Frank Brundtland Steder mener at Forsvarets arbeid med mangfold ikke har vært prioritert. Jenter vil behandles likt med guttene, de må bære tungt og kunne gå langt. Jentene har gjerne lengre utholdenhet i felt, men løper ikke like fort 3000 meter. I en forskningsrapport fra Norut i Tromsø konkluderes det med at kvinner i all hovedsak trives, men at de innretter seg etter guttene og undertrykker sine feminine sider når de trer inn i Forsvaret. Det kan være vanskelig å bli akseptert i det maskuline miljøet uten å modifisere de feminine stereotypier, sier han. 28 DESEMBER 2011 F F DESEMBER

17 FEST: Generalmajor Robert Mood ved enden av det som en gang var Kongens bord nå nydelig dekket til veteranlunsj. aktuelt Veteraner ved Kongens bord Norske veteraner blir invitert til lunsj etter engelsk tradisjon. En sløret novembersol over Lon don lager myke skygger i rommet som en gang var statsrådsal for en norsk regjering i eksil. Og ved det som den gang faktisk var Kongens bord, sitter verten og noen av hans ærede gjester to av veteranene bærer Krigskorset med sverd. Det er veteranlunsj hjemme hos ambassadør Kim Traavik. Et førtitalls inviterte har funnet frem til 10 Palace Green ikke langt fra Ken - sington Palace. Den norske stat har siden 1936 vært leietaker av den staslige bygningen, som har vært brukt som bolig for den norske ambassadøren. Under annen verdenskrig hadde kong Haakon og kronprins Olav tilhold her da de var i London. Hver fredag samlet konge og regjering seg i ambassadørens spisestue til statsråd etterfulgt av lunsj. Nå er det Astrid Brodtkorb og Kim Traavik som inviterer. Rett overfor verten sitter to av æresgjestene krigsve - teran og leder for aksjonen mot tungtvannfabrikken på Rjukan i 1943, Joachim Rønneberg. Ved sin side har han kaptein Jørg Lian, terrorbomberydder som kan se tilbake på flere internasjonale oppdrag. Begge har de mottatt den høyeste utmerkelse nasjonen Norge kan gi. Rønneberg ble hedret for sin innsats i Norge og Lian for å ha utvist stort mot i Afghanistan. Britisk inspirasjon. Det var nok den engelske tradisjonen med å markere 11. november som var årsaken til at en av mine forgjengere fikk den gode ideen å invitere veteraner til lunsj, forteller Traavik. Når Norge nå har besluttet at frigjøringsdagen 8. mai også skal være en offisiell veterandag som hedrer veteraner som har deltatt i alle operasjoner, TOPPMØTE: Ambassadør Kim Traavik og veteran Joachim Rønne berg slår av en prat på den samme plassen som Rønneberg for snart 70 år siden møtte kong Haakon. Alle foto: ERLING EIKLI vurderer vi om dette arrangementet skal flyttes til mai, sier ambassadøren. Ved «Kongens bord» sitter også sjefen for Forsvarets veterantjeneste, generalmajor Robert Mood. Til forsamlingen forteller han at han er beæret over å ha denne jobben. Bruk veteranene. Veteraner er erfarne og kompetente soldater, som har praktisk erfaring med å løse krevende og risikofylte oppdrag under tidspress, og i møtet med krevende verdispørs- mål. Denne beskrivelse gjelder uansett om vedkommende var aktiv under annen verdenskrig, i Gaza, Libanon, Korea, Darfur, Libya og jeg må holde på en god stund dersom jeg skulle nevne alle stedene. I dag har 6500 nordmenn tjenestegjort i Afghan istan, konstaterer Mood. I fremtiden må vi bli langt mer proaktive når det gjelder å ivareta veteranene og utnytte den kompetanse de besitter. Erfarne og kompetente soldater er ikke bare rygg raden i vårt militære forsvar de er også en utrolig stor ressurs for det sivile samfunnet, fastslår generalmajor Mood. Fornøyde gjester. Etter lunsj serveres det kaffe i den vakre hallen. På tung eikepanel henger store portretter av tre konger og en dronning. Stemningen er god, og praten går livlig. Sjømannsprest Torbjørn Holt er glad han står på gjestelisten. Dette er et flott arrangement som jeg har sett frem til med stor forventing. Vi har mange ganger hatt gleden av å få besøk av veteraner i Sjø mannskirken her i London. Flere har bidratt med interessante foredrag om sine opplevelser, sier Holt. For krigshelten Joachim Rønne - berg er et besøk i 10 Palace Green alltid en spesiell opplevelse. Her møtte jeg kong Haakon. Vi satt foran peisen i dette rommet. Jeg husker kongen kastet en eske sigaretter i fanget på meg og sa: Fortell! Jeg fortalte, og han lyttet med stor interesse, sier Rønneberg og smiler. Mange minner. Helene Gregoire er veteran på flere måter. Jeg har fått være med helt fra starten, Jeg kan ikke huske hvor mange veteranlunsjer det har blitt, men det er ikke få. Det er en fin tradisjon som vi veteraner setter svært stor pris på, sier Gregoire. Før annen verdenskrig reiste hun til England for å studere språk. Sam - me dagen hun fikk høre at tyske styrker hadde okkupert Norge, meldte Gregoire seg til tjeneste. ERLING EIKLI 90 år med rød valmue I år jubilerte The Royal British Legion og den røde valmuen. I 90 år har britene hedret og gitt veteranene anerkjennelse ved å bære en røde valmue de første dagene i november. Ingen nyhetsoppleser på TV går på sending uten en rød valmue i knapphullet på jakken. På fotballbanene, i forretnings - livet og ved sosiale sammenkomster over alt «blomstrer» røde valmuer. En annen stor veteranorganisasjon er Help for Heroes. Med kongelige og superstjerner på laget inviterer organisasjonen publikum til å delta i en rekke forskjellige aktiviterer for å skaffe midler som skal gjøre veteranenes situasjon lettere. Trimløpet Lunchtime4Tropps er en slik aktivitet. Ved å betale 15 pund i startkontingent kan man gå eller løpe den fem kilometer lange løypa i Hyde Park. I år stilte hele forsvarsavdelingen ved den norske ambassaden opp. Både forsvarsattaché oberst Knut Helge Hamre (til venstre) og ambassaderåd for sikkerhets- og forsvarspolitikk Erling Alvestad kan se langt etter å få revansje på sekretær for FAL Siv Eide siden de to herrer er hjemme i Norge neste gang Lunchtime4Tropps arrangeres i Hyde Park. 30 DESEMBER 2011 F F DESEMBER

18 aktuelt I denne spalten inviterer vi ulike bidragsytere til å skrive om det å være menneske. Har du spørsmål om tro, etikk, filosofi eller andre områder, send dem gjerne til oss. E-post: eller: F Forsvarets forum, Oslo mil/akershus Oslo. livet BATALJONSPREST PETER SHAW WILHELMSSON OM: ETIKK I PRAKSIS Din vakt Peter Shaw Wilhelmsson er bataljonsprest i Telemarkbataljonen. PRIVILIGERT: Forsvarsminister Espen Barth Eide mener Norge er i en særstilling i Europa når det gjelder ramme - betingelsene for Forsvaret. Foto ARNE FLAATEN Pengene på plass Espen Barth Eide mener Forsvaret har kontroll med regnskapet i langtidsplanen, men er bekymret for finansuroen i Europa. Det fagmilitære rådet som forsvarssjefen har lagt fram, er et solid grunnlag for det videre arbeidet med ny langtidsplan, sier Espen Barth Eide. Regjeringen tar sikte på å legge fram sitt forslag for Stortinget til våren. Barth Eide understreker at de endringene som nå skal foretas i Forsvaret, på langt nær er så omfattende som tidligere. Det er slutt på at vi kaster alt opp i lufta hvert fjerde år. Er lokalisering av base for nye kampfly det vanskeligste i arbeidet med langtidsplanen? Nei, jeg synes ikke det er spesielt vanskelig. Lokaliseringsspørsmål engasjerer selvsagt dem som blir direkte berørt, som med basevalg for nye kampfly. Vel så viktig nå blir spørsmål som Hærens innretning, hvor mange vernepliktige soldater og vervede vi skal ha og Heimevernet etter 22. juli. Unik posisjon. Det er et virkelig stort privilegium å overta som statsråd i en situasjon der inneværende langtidsplan er fullfinansiert, og der Forsvaret også har tatt grep som gjør at det er balanse mellom oppgaver og ressurser. Vi har fått økt operativ evne, og har et meget godt utgangspunkt når vi skal planlegge framover. Få land er i en slik situasjon, men også i Norge har ubalanse vært det normale. Kjøp av nye kampfly vil vel bli en økonomisk utfordring? Det vil vi følge nøye opp. Vi vil begynne å merke kostnadene i 2013, men det er mot slutten av dette tiåret, ved , at det blir virkelig store summer. Men forutsetningen har hele tiden vært at det må tilleggsfinansiering til for kampflyene. Forsvarssjefen har lagt fram planer som innebærer en reell videreføring av dagens budsjettnivå pluss ekstra bevilgninger til kampflyene. Usikre tider. Forsvarsministeren ser med uro på de mørke skyer over Europa: Så langt er det sosiale og økonomiske problemer, men av erfaring vet vi at det kan spille over på andre «DET LAVE BIDRAGET TIL FN-STYRKER I DENNE PERIODEN HAR FLERE ÅRSAKER, SÆRLIG AT VI HAR HATT STYRKER STÅENDE I AFGHANISTAN» ESPEN BARTH EIDE, FORSVARSMINISTER områder også. Det er viktig å drive en helhetlig sikkerhets- og forsvarspolitikk for å sikre fred, forutsigbarhet og stabilitet, sier Barth Eide. Regjeringen har et uttalt mål om at en større del av utenlandsoperasjoner norske styrker deltar i, skal være FNoperasjoner. Feltsykehuset og vann - boring i Tsjad i er likevel den eneste FN-operasjonen (Minurcat) Norge har deltatt i de siste årene. Det lave bidraget til FN-styrker i denne perioden har flere årsaker, særlig at vi har hatt styrker stående i Afghanistan. Det har vært meget krevende, ikke minst for Hæren. Styrkebidraget til FN har vært lavere enn det som vil være naturlig på sikt, sier Barth Eide. Krever kontroll. Med de kuttene i forsvarsbudsjettene som europeiske allierte har foretatt og som USA har varslet, understreker han at det blir enda viktigere for Norge å holde orden i sin økonomi. Jeg minner om at av et forsvarsbudsjett på 40 milliarder kroner, bruker vi 39 milliarder her hjemme i Norge. Og Nordområdene forblir vårt viktigste satsingsområde. TOR EIGIL STORDAHL Det er ikke viktig å ha gode holdninger. De duger ikke til noen ting. Ikke i krig, i alle fall. I krig må man gjerne ha mange gode holdninger, men det er egentlig fullstendig meningsløst og bortkastet! Soldaten trenger ikke holdninger. Det er ikke så rart, egentlig, for når fienden forsøker å ta fra deg livet ditt, eller livet til kameratene dine, da er holdninger til svært liten hjelp. Gode holdninger hjelper heller ikke så mye når du er redd for at kjæresten din og barna dine ikke skal få noen flere nattaklemmer av deg i livet sitt, dersom du går ut av den skuddsikre bilen din og kroppen din blir revet i fillebiter. I slike situasjoner krever ikke krigen holdning, men handling. Og handlingen må få umiddelbar effekt. Så hvorfor kaster da Forsvaret bort tid på holdningsfag og etikkundervisning? Forsvaret har da ikke god tid? Vi skal jo stogge det onde og fremme det gode, fordi mennesker ikke har det godt så lenge noen får anledning til å tyne, pine og slå dem. Eller tenne på dem. Eller sprenge dem, skjære dem opp med machete, eller helle syre i ansiktet deres. Så hvorfor bruke tid på holdning når mennesker trenger handling? Forsvaret trenger deg, fordi du er full av gode kvaliteter og evner. Og folka, menneskene, trenger at du tjenestegjør noe godt for å stogge det onde. Men Forsvaret vet også at de kvalitetssikrer en god effekt av oppdragene de har fått, dersom de hjelper soldatene sine til å lese noe «FORSVARET TRENGER DEG, FORDI DU ER FULL AV GODE KVALITETER OG EVNER» mer enn Conan og historier om Røde Sonja. Handlingene dine, også når du er i krig, kommer som en refleks av hodet og hjertet ditt. Og har du godt vett og godt hjerte, vil du mest sannsynlig ikke bli like ond som de som gjør det onde. Men, så vet du med deg selv, at det ikke er fullt så enkelt. I hvert fall ikke når du er sint. Og redd. Da faller det politisk korrekte lett. Da kan selv du komme ut av kontroll, enda du vet hvor fint et menneske du egentlig er. Og følelsestrigget militær makt ute av kontroll, skal du få slippe å være. Derfor underviser Forsvaret deg i forskjell på hva som er rett og galt, når du er i krig. De gir deg mulighet til å ta studiepoeng i etikk og militærmakt, så du skal få større horisont. Derfor integrerer de etikk og holdningsfag inn i case-øvelsene i skogen, på sjøen og i luften. For akkurat som du trenger å få drillet inn det militærfaglige håndverk, så trenger du å drille inn de rette handlingene, som reflekteres av holdningene dine, når du er presset som verst. Du er militærmakten! Alt dette står eller faller med deg. Tenk etter hvem du er, og ta ansvar for å korrigere deg selv når du ser at du trenger det, som soldat og menneske. Da blir du større enn de dårlige, og sterk nok til å fremme det gode, på din vakt. Og stryk det første avsnittet i denne artikkelen. Det du leste der er bare nesten sant. 32 DESEMBER 2011 F F DESEMBER

19 I trygg havn D/S Hestmanden har seilt gjennom to verdenskriger. Nå er skipet blitt flytende minnesmerke og museum. Det er et mirakel at «Hestmanden» har overlevd to verdenskriger. Og et nesten enda større mirakel er at det overlevde 50 år med fredstid før restaureringen begynte, sier 91 år gamle Søren Brandsnes. Han dro ut som førstereisgutt i 1939, bare 18 år gammel. I ettertid har han vært en av ildsjelene bak restaureringen av «Hestmanden». 22. november, 100 år etter første sjøsetting, var det restaurerte museumsskipet igjen klart for dåp. Kong Harald, over 230 gjenlevende krigsseilere og rundt 2000 skuelystne var til stede utenfor Kilden teater- og konserthus i Kristiansand. Etter en omvisning om bord fikk krigsseilerne håndhilse på kongen. Når enkelte sier at de husker å ha møtt meg i 1941 eller 1942, så blir man jo helt rørt, sa kong Harald da han møtte pressen etter markeringen. Skipet har gjennom to verdenskriger gått klar av fiendtlige ubåter, bombefly og miner og fikk i sin tid tilnavnet «The Lucky Ship». Det skal nå være et minnesmerke over de norske krigsseilernes innsats under begge verdenskrigene. Det vil være et flytende museum for formidling av krigsseilernes historie og blir Norges største flytende kulturminne. CHRISTIAN NØRSTEBØ DÅPEN: Måtte hell og lykke følge deg som formidler av historien til krigsseilerne under begge krigene, sa gudmor Kathrine Høvding. Hun er niese til skipsopphugger Einar Høvding. D/S Hestmanden Kombinert laste- og passasjerskip, bygget ved Laxevaags Maskin & Jernskibsbyggeri i Bergen for Vesteraalens Dampskibs - selskab. Overlevert 23. september 1911 og satt inn i kystruten mellom Bergen og Tromsø. Seilte i perioden i nordsjøfart med kull mellom England og Frankrike, og til Arkangelsk. I mellomkrigstiden ble Hest manden brukt i kystgodsruten mellom Oslo og Kirkenes. Under annen verdenskrig seilte skipet stort sett i konvoi i britisk farvann, under kommando av det norske statsrederiet Nortraship. Hestmanden er det eneste gjenværende skipet fra Nortraship-flåten. Ble i 1955 solgt til Høvding skipsopphugging og omdøpt til Vegafjord. I 1979 fikk Norsk Veteranskips klubb kjøpe skipet for en symbolsk sum. Stortinget vedtok i 1995 at skipet skulle være et minnesmerke over norske krigs - seilere i begge verdenskrigene. Ett år senere ble det erklært verneverdig av Riks - antikvaren, og Stiftelsen Hestmanden overtok skipet. Restaureringsarbeidet har til nå kostet drøye 100 millioner kroner. HILSTE PÅ ALLE: Kong Harald håndhilste på de fremmøtte krigsseilerne etter dåpen. Til høyre følger Rolf Hugo Williamsen fra Stiftelsen Hestmanden. Alle foto: CHRISTIAN NØRSTEBØ 34 DESEMBER 2011 F F DESEMBER

20 Sydpolferdens militære side aktuelt NOE PÅ LAGER: Det norske teamet er på vei til Sydpolen. Roald Amundsen antas å være personen i midten, foran depotet på 83 grader syd, den 10. November Lageret inneholder proviant for fem personer og 12 hunder for fire dager: 24 kilo hundepemmikan, seks kilo menneskepemmikan, to kilo sjokolade, fire melkepølser, 800 kjeksstykker og en eske fyrstikker. Foto: FRAMMUSEET HAR PEILING: Løytnant Hjalmar Gjertsen, løytnant Thorvald Nilsen og løytnant Kristian Prestrud tar observasjoner fra broen med sine navigasjonsinstrumenter om bord i Fram. Foto: FRAMMUSEET Roald Amundsens lag til Sydpolen: Oscar Wisting, underoffiser i Marinen Helmer Hanssen, sivil Sverre Hassel, konstabel i det sjømilitære korps Olav Bjaaland, sivil Kommandørkaptein Robert F. Scotts lag til Sydpolen: Edward «Bill» Wilson, lege Lawrence «Titus» Oates, kaptein fra 6. Kavaleriregiment Henry «Berdie» Bowers, løytnant fra den indiske marine Edgar Evans, løytnant Forsvaret for hundre år siden: Norge var en ung nasjon og i en slags etableringsfase fra 1905 til 1914 da sypolsekspedisjonen ble gjennomført, men den politiske interessen for militære spørsmål avtok i denne perioden, ifølge Tom Kristiansen ved Institutt for forsvarsstudier. I kortform oppsummerer han Forsvaret på den tiden slik: Før unionsoppløsningen hadde det foregått ti år med opprustning, særlig av Marinen og Kystartilleriet. Landmilitære la vekt på forsvaret av grensen møt øst, men marineoffiserer ble opptatt av Norges stilling mellom landmakten Tyskland og sjømakten Storbritannia. Både Hæren og Marinen ble ansett for å være uunnværlige for å sikre landets nøytralitet. I 1909 vedtok Stortinget en ny hærordning, iverksatt i Hæren utgjorde med alle oppbud ca mann. En ny vernepliktslov i 1910 fastsatte 20 års tjenestetid totalt for menn i alderen år. Marinefartøy: 31 var sjøsatt før i årene kom til senere. Forsvaret var generelt godt ansett i tiden fram til første verdenskrig. Karljohansvern i Horten var eneste ordinære marinebase. Alle viktigeinstitusjoner knyttet til utdannelse, personell- og materiellforvaltning, samt tekniske støttefunksjoner lå der. Det gjorde også Marinens hovedverft og etter hvert også flyfabrikken. Hæren hadde ikke stående styrker. Garden og garnisonskompaniet i Trondheim var unntak. «Du får permisjon til å være med på polarskipet Fram, men får du høre at Norge er i krig, eller at orlogsflåten må mobiliseres, må du komme hjem straks.» Det var budskapet fra Sjøforsvaret da løytnant Kristian Prestrud hadde sagt ja til å være førstestyrmann for Roald Amundsen med Nordpolen som mål. Da Amundsen la i vei med sin ekspedisjon for 100 år siden, var det ingen uniformert gruppe som fulgte ham, og ekspedisjonen var langt fra drevet med militær disiplin. Likevel, flere med sjøkrigsskole eller ansettelse i Forsvaret var nærmest håndplukket til ferden. Polarskipet Fram var utstyrt og bygget om på marineverftet i Horten og hadde fått dieselmotor som drivkraft. En ombygging som Amundsen selv finansierte. Besetningen på Fram bestod av 19 mann, syv av dem var militære. Løytnant Kristian Prestrud, den gang benevnt som premiærløytnant, var uteksaminert fra Sjøkrigsskolen i Han fikk altså permisjon fra Marinen, men ikke uten betingelse om å komme hjem til krigstjeneste om den situasjonen skulle oppstå. «DETTE VAR FOLK MED SPISSKOMPETANSE» Prestrud skulle være med i Amundsens landparti. En annen offiser, som også tilhørte den gruppen, var Hjalmar Johansen, kaptein i Hæren. Johansen hadde også sin erfaring fra polarstrøk med Fridtjof Nansen. Blant de fem som nådde polpunktet 14. desember, var bare underoffiser Oscar Wisting og konstabel Sverre Hassel hentet fra det sjømilitære. Om bord på Fram var det ti mann igjen da Framheim og landpartiet var etablert i Antarktis. Tre av dem JAN INGAR HANSEN, DOKUMENTASJONSANSVARLIG var fra Marinen. Løytnant Thorvald Nilsen hadde sjøkrigsskole bak seg og var skipper om bord. Løytnant Hjalmar Gjertsen, også med sjøkrigsskole-utdanning, var annenstyrmann. Konstabel i Marinen, seilmaker Martin Rønne, sydde blant annet teltet som ble satt igjen på Sydpolen. 36 DESEMBER 2011 F F DESEMBER

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya

Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 Krever granskning av norske bombe- mål i Libya 1 2 Minst 60 sivile ble drept i løpet av fem ulike bombeangrep av NATO-fly i Libya, ifølge undersøkelser gjort av Human Rights Watch. Norge blir bedt om

Detaljer

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Langtidsplanen 2009-2012 er ferdigfinansiert styrking med 283 mill. kroner Kontrakten mellom regjeringen og Forsvaret er

Detaljer

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier

MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48. (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier MANUS TIL PRESSEKONERANSE-BRIEF VED FREMLEGGELSEN AV ST. PRP. NR. 48 (1) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier FN er og blir selve grunnpilaren i vår sikkerhets- og utenrikspolitikk

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

UGRADERT. Side 2 av 5

UGRADERT. Side 2 av 5 Til Forsvarsdepartementet Vår saksbehandler: BFO v/regionstyret for Nord-Norge +4791111783, rsl-nord@bfo.no Kopi til Vår referanse 2015/BFO/RSL Vår dato 10.11.2015 Internt Styret i BFO Region Nord-Norge

Detaljer

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: vi søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Vi søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til UPrisen 2015. Vi leter

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 1 Nynorsk Lundefuglnettene av Bruce McMillan Hvert år besøker svarte og hvite fugler med orangefarget nebb den islandske Kvart år besøkjer øya Heimøy.

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

6. trinn. Veke 24 Navn:

6. trinn. Veke 24 Navn: 6. trinn Veke 24 Navn: Takk for ei fantastisk fin førestilling i går! Det var veldig kjekt å sjå dykk, både på formiddagen og på ettermiddagen. Eg vart veldig stolt! No må vi få rydda opp og pakka litt

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

TRE STYRTEDE FLY, NI HAVARERTE MENN, OG EN DRAMATISK KAMP FOR Å HENTE DEM HJEM

TRE STYRTEDE FLY, NI HAVARERTE MENN, OG EN DRAMATISK KAMP FOR Å HENTE DEM HJEM FANGET I ISEN TRE STYRTEDE FLY, NI HAVARERTE MENN, OG EN DRAMATISK KAMP FOR Å HENTE DEM HJEM MITCHELL ZUCKOFF Til Suzanne, Isabel og Eve INNHOLD Til leseren PROLOG: Anda 1 Grønland 2 «En mor som spiser

Detaljer

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015.

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. 17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. Kjære alle sammen, Gratulerer med dagen! Vi møtes her i dag for å minnes at det er 75 år siden kampene i Haugsbygd. Vi møtes akkurat her,

Detaljer

Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015

Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015 Avduking av minneplate i Vassfaret, lørdag 29. august 2015 Brigader Henning A. Frantzen, Forsvarsdepartementet Ordførere, veteraner, pårørende av veteraner, Kjære alle sammen! La meg først få overbringe

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering

Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering Tormod Heier og Anders Kjølberg (red.) Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering Universitetsforlaget Innhold Forord 9 Innledning 11 Anders Kjølberg og Tormod Heier Hva er en krise? 13 Gråsoner

Detaljer

NORD- OG SØR-KOREA INNGIKK

NORD- OG SØR-KOREA INNGIKK ALLSANG: Nils S. Egelien ble hedret med en ærepris under årsmøtet til Norsk-Koreansk vennskapsforening i forrige uke. 77-åringen takket for prisen ved å få forsamlingen til å synge med på den koreanske

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

4. 11.september 2001 styrta to fly i World Trade Center. Men det var og to andre fly som vart kapra. Kvar styrta dei to andre flya?

4. 11.september 2001 styrta to fly i World Trade Center. Men det var og to andre fly som vart kapra. Kvar styrta dei to andre flya? Velkomen til blåtur. Under køyreturen nå og litt utover kvelden skal de få ein Quiz å kose dykk med. De som er i denne bilen er ei gruppe. Gi gruppa eit namn og set igong. QUIZ GRUPPENAMN:. 1. Kva verdsdel

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Intervju med hamnemynde i Stord kommune.

Intervju med hamnemynde i Stord kommune. Intervju med hamnemynde i Stord kommune. 1. Kva er dykkar arbeid hos hamnemynde i Stord kommune, og korleis er dykkar rolle på Eldøyane? Mitt namn er Inge Espenes og eg er Hamnesjef i Stord Hamnestell.

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan.

1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan. CLOSER Av: Patrick Marber 1. INT. FOTOSTUDIO - DAG Kameraet klikker. Anna tar portrettbilder av Dan. 1 Fint. Jeg skal bare bytte film. Du har litt tid? 2 Mmm. Mmmm. 3 Noe imot at jeg røyker? 4 Hvis du

Detaljer

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge

Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innføring av Allmenn verneplikt i Norge Innledning 2014 er et år av stor historisk betydning i norsk sammenheng. For 200 år siden fikk Norge sin egen grunnlov, og med den ble prinsippet om verneplikt fastsatt.

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Forsøk på å flytte ein koloss EU/Norge landbruk 1993/94. Presentasjon NILF 1. mars 2007 Alf Vederhus

Forsøk på å flytte ein koloss EU/Norge landbruk 1993/94. Presentasjon NILF 1. mars 2007 Alf Vederhus Forsøk på å flytte ein koloss EU/Norge landbruk 1993/94 Presentasjon NILF 1. mars 2007 Alf Vederhus KVA ER DETTE? Ein analyse av medlemskapsforhandlingane EU/Norge på landbruksområdet 1993/94 Basert på

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9

SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 SETNINGSLEDD... 2 Verbal... 2 Subjekt... 2 Objekt... 5 Indirekte objekt... 6 Predikativ... 8 Adverbial... 9 1 SETNINGSLEDD Verbal (V) Eit verbal fortel kva som skjer i ei setning. Verbalet er alltid laga

Detaljer

Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen

Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen Å leve med kreft over tid. Psykososiale utfordringar og hensiktsmessige tiltak ved kreftsjukdom Psykolog Elin Hordvik Senter for Krisepsykologi, Bergen Å leve med kreft Det er mange utfordringar, f.eks:

Detaljer

TEMA. Stryn 05.11.14

TEMA. Stryn 05.11.14 TEMA Erfaring frå beredskapsøving i Bømlo kommune vinteren 2014 Odd Petter Habbestad Bakgrunn for øvinga Bestilling av beredskapsøving frå rådmann i BK, der tema skulle vera straumløyse over lengre tid.

Detaljer

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode

Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Løysingsfokusert tilnærming LØFT tenking og metode Ved Kari Vik Stuhaug Helsepedagogikk Helse Fonna 5. Mars 2015 09.03.2015 Kari Vik Stuhaug, LMS Helse Fonna 1 Kva gjer du når du får eit problem? Og kva

Detaljer

Om å høyre meir enn dei fleste

Om å høyre meir enn dei fleste Om å høyre meir enn dei fleste Anne Martha Kalhovde Psyk spl., PhD student Leiar av Forskning og undervisningseininga ved Jæren DPS Kva slags høyrselserfaringar er det snakk om? Erfaringar med å høyre

Detaljer

Julebrev 2015 fra familien Jansen

Julebrev 2015 fra familien Jansen Julebrev 2015 fra familien Jansen Nok et år, ja to år faktisk, er gått unna. Hei venner og familie :) Hos oss har de siste 2 årene vært så stadig i endring og travel at vi ikke rakk å skrive noe julebrev

Detaljer

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman

Liv Køltzow Melding til alle reisende. Roman Liv Køltzow Melding til alle reisende Roman Om forfatteren: Liv Køltzow (f. 1945) debuterte i 1970 med novellesamlingen Øyet i treet. I 1972 kom hennes første roman, Hvem bestemmer over Bjørg og Unni?,

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii

KoønnWEK. v/sidgr.1- or 11(0I: &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. iii KoønnWEK v/sidgr.1- or 11(0I: iii &oluttd,oryvrytidiar inkm32rin3 (stuck:0. Opplysningar om søkjaren: Namn:Jorun Larsen Adresse: Seimsvegen 73 Postnr./stad: 5472 SEIMSFOSS Telefon: 91398512 Organisasjonsnr:

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse

Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Alt i alt, hvor godt eller dårlig inntrykk har du av det norske Forsvaret?

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Referat frå møte i Internasjonalt forum

Referat frå møte i Internasjonalt forum Referat frå møte i Internasjonalt forum Når: Tysdag 31.januar kl.12 Stad: Foss, stort møterom Til stades: Terje Bjelle, Bjarne Gjermundstad, Kari Thorsen, Åge Wiberg Bøyum, Ane Bergersen, Erik Kyrkjebø,

Detaljer

Medievaner og holdninger

Medievaner og holdninger Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Undersøkelse blant norsk befal og norske offiserer 24. februar - 24. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE

PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE PLAN FOR BRUK AV NYNORSK I NISSEDAL KOMMUNE Vedteke av kommunestyret 2. oktober 2014, sak 67/14 1 Innhold 1. Kvifor plan for bruk av nynorsk i Nissedal kommune?... 3 1.1 Bruk av nynorsk internt i organisasjonen

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013)

MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) 4.14-skvadronen MELDING NR 6 2013 (Torsdag 31.oktober 2013) Mot ny rekord i antall 4.14-fellelser Antallet behandlede 4.14-klager så langt i år oppe i 42. Av disse har 25 endt med fellelse eller kritikk,

Detaljer

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad Først i denne delen om Giske OS står skrive om korleis vi bygde stasjonsbygninga. Der står nemnt at vi rekna med

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Vi trenar for di sikkerheit

Vi trenar for di sikkerheit Viktig informasjon til innbyggjarane i Hordaland Forsvaret trenar på Vestlandet frå 11. til 23. november Vi trenar for di sikkerheit Noreg er eit langstrakt land med store avstandar og variert natur. For

Detaljer

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014

Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Månadsbrev for GRØN mars/april 2014 Oppsummering/ evaluering av mars/april Mål og innhald april I mars har me hatt fokus på språk. Me har hatt språksamlingar saman med Rosa kvar veke, der har me sett på

Detaljer

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman Carl Frode Tiller Innsirkling 3 Roman OM FORFATTEREN: Carl Frode Tiller (f. 1970) er ein av dei fremste forfattarane i norsk samtidslitteratur. For dei fire romanane Skråninga (2001), Bipersonar (2003),

Detaljer

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo

Ein farleg klatretur. Tilrettelegging for norsk utgåve: Mette Eid Løvås Norsk omsetjing: Ivar Kimo Ein farleg klatretur Døveskolernes Materialelaboratorium, 1994 2. udgave 1. oplag Forfatter: H. P. Rismark Illustrationer: Henrik Taarnby Thomsen Tilrettelægging, layout, dtp, repro og tryk: Døveskolernes

Detaljer

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman

Olaug Nilssen. Få meg på, for faen. Roman Olaug Nilssen Få meg på, for faen Roman 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2012 ISBN 978-82-521-8231-6 Om denne boka Ein humorstisk roman om trongen

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Sortland Rotary Klubb. Ukeavisen 22.05.2012. Vi minnes Jan 3-minutt v/terje Solvoll Parkprosjektet v/karl Glad Nordahl. Varden på Bøblåheia

Sortland Rotary Klubb. Ukeavisen 22.05.2012. Vi minnes Jan 3-minutt v/terje Solvoll Parkprosjektet v/karl Glad Nordahl. Varden på Bøblåheia Sortland Rotary Klubb Ukeavisen 22.05.2012 Vi minnes Jan 3-minutt v/terje Solvoll Parkprosjektet v/karl Glad Nordahl Varden på Bøblåheia Til minne Jan Gunnar Christiansen Vår kjære rotarykamerat, måtte

Detaljer

FANTASTISK FORTELJING

FANTASTISK FORTELJING FANTASTISK FORTELJING Leiken går ut på at alle som er med, diktar ei fantastisk forteljing. Ein av deltakarane byrjar på ein historie, men stoppar etter ei stund og let nestemann halde fram. Slik går det

Detaljer

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS

Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Undervisningsopplegg for filmen VEGAS Samandrag og stikkord om filmen Det er seinsommar i Bergen. Thomas må flytte til gråsonen, ein omplasseringsheim for unge, som av ulike grunnar ikkje har nokon stad

Detaljer

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE

FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Side 1 Tingvoll, 21. september 2013 NVE FRÅSEGN MALME OG RØSHOL KRAFTVERK I FRÆNA KOMMUNE Naturvernforbundet har gått langs elva på den planlagde utbyggingsstrekninga 15.9.2013. Vi har ikkje gått traseen

Detaljer

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1

LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 LOV 1950-12-08 nr 03: Lov om norsk riksborgarrett 1 -------------------------------------------------------------------------------- DATO: LOV-1950-12-08-3 OPPHEVET DEPARTEMENT: AID (Arbeids- og inkluderingsdepartementet)

Detaljer

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse?

19.03.15. Konkret arbeid med psykisk helse i skulen. Kva seier opplæringslova? Kvifor arbeide systematisk og målre9a med psykisk helse? Konkret arbeid med psykisk helse i skulen Fagnettverk i psykisk helse, Sogn regionråd 19. mars 2015 Solrun Samnøy Hvem sa at dagene våre skulle være gratis? At de skulle snurre rundt på lykkehjulet i hjertet

Detaljer

NRKgate: klimadekningen minner om DDR-propadanda

NRKgate: klimadekningen minner om DDR-propadanda NRKgate: klimadekningen minner om DDR-propadanda Jon Hustad i Dag og Tid hadde i går et tosidet oppslag om hvordan NRK har kommet på skråplanet med sin klimadekning. «Einspora» står det i overskriften,

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Sørigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei og hå! I månaden som er gått har vi leika oss ute i snøen, så nær som kvar dag. Vi sila i bakkane og mala på snøen

Detaljer

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007

Rapport om målbruk i offentleg teneste 2007 Rapport om målbruk i offentleg teneste 27 Institusjon: Adresse: Postnummer og -stad: Kontaktperson: E-post: Tlf.: Dato: Høgskolen i Sør-Trøndelag 74 Trondheim Lisbeth Viken lisbeth.viken@hist.no 7355927

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

1. Fritid og bibliotek... 1. 2. Hos legen... 7. 3. Høgtider... 12. 4. Mattradisjonar... 18. 5. Sunnheit og kosthald... 25. 6. Arbeidsliv...

1. Fritid og bibliotek... 1. 2. Hos legen... 7. 3. Høgtider... 12. 4. Mattradisjonar... 18. 5. Sunnheit og kosthald... 25. 6. Arbeidsliv... Innhald 1. Fritid og bibliotek... 1 2. Hos legen... 7 3. Høgtider... 12 4. Mattradisjonar... 18 5. Sunnheit og kosthald... 25 6. Arbeidsliv... 30 7. Jobb i sikte... 35 8. Skule og utdanning... 40 9. Familie

Detaljer

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken!

nr.1 å rgang: 16 Unngå frykt hos valpen TEMA Superkrefter Klikkpunkt LEK Forebygging og reduksjon Når du trenger det! Et nytt begrep i gang med leken! nr.1 å rgang: 16 Et fag- og aktivitetsmagasin for hundeeiere Unngå frykt hos valpen Forebygging og reduksjon Superkrefter Når du trenger det! Klikkpunkt Et nytt begrep TEMA LEK Kom i gang med leken! vi

Detaljer

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal

KF BedreStyring. KF brukarkonferanse. Oslo 22. mars 2013. Pål Sandal KF BedreStyring KF brukarkonferanse Oslo 22. mars 2013 Pål Sandal Innhald Organisering og leiing i Gloppen Kvar står vi i dag? Kva har vi gjort? Erfaringar Vegen vidare! Pål Sandal Sjef strategi og tenesteutvikling

Detaljer

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Maria Parr Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Illustrert av Bo Gaustad Det Norske Samlaget Oslo 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av eboknorden 2013 ISBN 978-82-521-8583-6

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Kristine Meek MID131 Teori, arbkrav 2B 13.11.14. Innhald

Kristine Meek MID131 Teori, arbkrav 2B 13.11.14. Innhald Innhald Introduksjon... 1 Teori... 2 Den første beskrivelsen... 2 Den sekundære betydinga... 2 Assosiasjonar... 3 Målgruppa... 4 Kvifor har dei gjort det slik, og kvifor seier bildet kva det seier?...

Detaljer

Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule

Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule Innspel frå elevane på 9. trinn på Leikanger ungdomsskule 10. september var Anne Brit og Mari frå Leikanger kommune på besøk hjå 9. trinn på Leikanger ungdomsskule. Tema for samlinga var lokaldemokrati,

Detaljer

Norsk Bremuseum sine klimanøtter

Norsk Bremuseum sine klimanøtter Norsk Bremuseum sine klimanøtter Oppgåve 1 Alt levande materiale inneheld dette grunnstoffet. Dessutan inngår det i den mest kjende klimagassen; ein klimagass som har auka konsentrasjonen sin i atmosfæren

Detaljer

Noteringshefte. N Y N O R S K Trinn 3 5

Noteringshefte. N Y N O R S K Trinn 3 5 Noteringshefte N Y N O R S K Trinn 3 5 Noteringshefte Personalia: Testpersonens namn:... Fødselsdato:... Norm:.. Skule/Institusjon:... Klasse:.... Testleiar:... Dato:.. Merknadar: 1. Leseflyt og leseforståing

Detaljer

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland Det blir pinlig uansett Om forfatterne: Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland kjente ikke hverandre mens de skrev denne boka. De skrev uten å ha snakket sammen,

Detaljer

MÅNADSPLAN APRIL FOR BLÅKLOKKE

MÅNADSPLAN APRIL FOR BLÅKLOKKE Nymannsbråtet barnehage MÅNADSPLAN APRIL FOR BLÅKLOKKE Månadens tema;.«nysgjerrigper» - vann, trafikk Månadens sang: To dråper vann Sosial kompetanse; Vennskap Fagområde: natur, miljø og teknikk og nærmiljø

Detaljer

Frivillighetsseminaret 2014 Human-Etisk Forbund, Akershus

Frivillighetsseminaret 2014 Human-Etisk Forbund, Akershus Frivillighetsseminaret 2014 Human-Etisk Forbund, Akershus Human-Etisk Forbund, navn (Footer endres i "Header & Footer" i menyen) 2. april 2014 1 Human-Etisk Forbund, navn (Footer endres i "Header & Footer"

Detaljer

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt

Ser du det? Ved Odd Erling Vik Nordbrønd døveprest i Møre Anne Marie Sødal kateket i døvekirken Nordenfjelske distrikt Ser du det? Hvordan jobbe med trosopplæring og bibelfortellinger med hovedvekt på det visuelle. Vi lever i en mer og mer visuell tid, og dette bør få konsekvenser for hvordan kirken kommuniserer med og

Detaljer

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta

Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bli verande eller reise vidare? avgjerande faktorar når høgt utdanna vel å bu og arbeide i distrikta Bygdeforskingdagen, Trondheim 5. november 2013 Finn Ove Båtevik Ein studie av bedrifter og tilsette

Detaljer

DEI HISTORISKE BØKER Av Kristian og Peter Alf

DEI HISTORISKE BØKER Av Kristian og Peter Alf DEI HISTORISKE BØKER Av Kristian og Peter Alf Bok Tid Forfatter Adressat Josva 400 f.kr Ukjent Jødane Dommarane Ukjent Rut 800 f.kr Ukjent 1. Samuelsbok 400 f.kr Ukjent 2. Samuelsbok 400 f.kr Ukjent 1.

Detaljer

Karrierejegeren. Historien studentene leste

Karrierejegeren. Historien studentene leste Karrierejegeren Historien studentene leste Toppleder og entreprenør Hanna (Hans) Berg Jacobsen har arbeidet innen næringslivet i inn- og utland de siste 25 årene. Hun (han) har erfaring fra Olje- og energidepartementet,

Detaljer

http://eksamensarkiv.net/

http://eksamensarkiv.net/ Bokmål (side 2 5) Kortsvar Legg merke til at det står kommentarer under oppgaveinstruksene. Kommentaren vil være til hjelp for å løse oppgaven. Del A Alle skal svare på del A. Tekst: «De tapte generasjoner»

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing på norsk 5. trinn Eksempeloppgåve Nynorsk Lundefuglnettene av ruce McMillan Kvart år får den islandske øya Heimaøy besøk av svartkvite fuglar med oransjefarga nebb som kjem for

Detaljer

Foto: Jo Straube Verv en venn! Hvert nye medlemskap er viktig for oss. Jo flere medlemmer vi er, jo større gjennomslagskraft har vi i miljøkampen. Verv en venn og registrer ham eller henne på www.naturvernforbundet.no/verving

Detaljer

Med god informasjon i bagasjen

Med god informasjon i bagasjen Evaluering av pasientinformasjon Med god informasjon i bagasjen Johan Barstad Lærings og meistringssenteret Helse Sunnmøre HF SAMAN om OPP Hotell Britannia, Trondheim 18. Februar 2010 Sunnmørsposten, 08.02.10

Detaljer