NæringsRapport. Vindkraft, politisk lureri: Lønnsomhet fikses med ekstraskatt. Side 23. Samarbeidspartner for din bedrift

Transkript

1 Denne utgave - unikt og grundig om kraftmarkedet i Nord-Norge NæringsRapport ISSN Løssalg kr. 40,- NR. 3, 2005 RETUR: PB 1166, 9262 TROMSØ Vindkraft, politisk lureri: Lønnsomhet fikses med ekstraskatt Tappes av eierne og TFDS Av 325 millioner kr. i overskudd siste to år har TK og Torvall Lind (bildet), utbetalt 300 millioner kr. til kommunale eiere og TFDS. Side 7 Lei av lavrenta Energiminister Thorild Widvey Havøygavlen, Måsøy i Finnmark. Side 23 Bindal Kraftlag og styreleder Magne Paulsen kjøpte amerikanske hedgefond. Side 4 Samarbeidspartner for din bedrift Ta kontakt på telefon eller

2 2 LOKAL KRAFT Fauske Lysverk AS: Bodø Energi på eiersiden Fauske Lysverk AS leverer vanligvis svært gode resultater og er blitt en sann pengemaskin for sine 549 aksjonærer. De har ingen grunn til å klage over fjoråret heller. Resultatet for 2004 ble på 6,5 millioner kroner, og etter et magert år i 2003 da utbyttet bare ble på 500 kroner pr. aksje, ble utbyttet for fjoråret på 2200 kroner pr. aksje. Det burde aksjonærene være fornøyd med. Antennemaster for Bredbånd! Brødr. Berntsen AS har i flere år levert antenne-master til Telenor som er oppført over hele landet. I tillegg er denne type mast også solgt til bl.a Esat Digipfone i Irland. I den senere tid har masten også vært anvendt til noen av landets bredbåndoperatører. På Vestlandet er den benyttet som lyskaster-bærere på mindre idrettsplasser. Masten er enkel å montere og kan dimensjoneres etter belastning og høyde. Høyde fra 6 til 30m. Det finnes tilgjengelig et godt underlag som er nødvendig i planlegging og anleggsfasen. Kontakt: Sverre Ole Steinbakken hos Brødr. Berntsen AS for nærmere informasjon. Telf: Mob: sverre.ole.steinbakken@bberntsen.no Etter nyttår har Bodø Energi kommet inn på eiersiden og har etter hva vi kan se overtatt Hafslund Invests post på 12,4 prosent av aksjene. Samtidig deltar Fauske Lysverk i alliansen mellom Bodø Energi og Dragefossen i alliansen BDF for å kjøpe opp Skjerstad Kraftlag. Det er interessant, fordi også Fauske Lysverk sa nei til fusjon med SKS og Bodø Energi i Men i det spillet var Fauske Lysverk desidert en lillebror selv om det er et selskap som ruver når det gjelder resultater. Fauske Lysverk er dessuten et selskap med strenge vedtekter, der hver aksjonær har en stemme på generalforsamlingen. Det er vedtektenes 10, og styret har sørget for at paragrafen er gjengitt i hver eneste årsberetning i en årrekke, bare for at ikke noen skulle havne på ville veier, og tro at selskapet lett lot seg raide. For Fauske kommune eier faktisk 1116 aksjer, eller 44,64 prosent av selskapet, men har holdt en særdeles lav profil når det gjelder selskapets utvikling og policy. Dessuten har kommunen mottatt solid utbytte over mange år fra selskapet, noe det langt høyere profilerte kommunale eierskapet i SKS ikke alltid har gitt. Over de siste tre driftsårene har Fauske Lysverk betalt ut ca 10,5 millioner kroner til sine eiere i utbytte. Det er respektabelt. Fauske Lysverk er et gammelt selskap, som faktisk er inne i sitt 92. driftsår. For bare noen ti-år siden var eierskapet i bedriften preget av gamle aksjebrev som fungerte som skuffefyll i mange hjem på Fauske. Ikke alle forsto hvor verdifulle aksjene var, men det ble ryddet opp i bedriften, og verdiene ble såpass synliggjort at faren for salg til spottpris til spekulanter utenfra ble avverget. De 2500 aksjene har en nominell verdi på 6000 kroner. Med en egenkapital på nær 95 millioner kroner er matematisk verdi faktisk rundt kroner pr. aksje. Og en så gammel og veletablert bedrift er neppe uten betydelige skjulte verdier. Men det er det ingen som snakker høyt om. Hvorfor være stor, når man gjør lykke selv som liten... Bruk vår kompetanse til din fordel Fiberanlegg - Prosjektering - Bygging - Drift Kraft fra vann og bioenergi Serviceinnstilt ideologi Sikker strømforsyning Vi er til for våre kunder Dragefossen Kraftanlegg AS Adr. Osvegen 6 Postboks Rognan Tlf Fax e-post.firmapost@dragefossen.no Seddeltrykkeri for aksjonærene: Elverkssjef Hans-Henrik Holmvik driver en liten perle av en bedrift for eierne. Har nå fått Bodø Energi inn på eiersiden. Gassrørledning til Melkøya ferdig 143 kilometer: Med en fart på inntil seks kilometer i timen har Solitaire lagt gassrør til Snøhvit. De siste elementene i den 143 kilometer lange gassrørledningen fra Snøhvit til Melkøya ble ferdig lagt langs havbunnen i begynnelsen av juni. Statoil melder at gassen nå kan føres i land for prosessering og nedkjøling til flytende naturgass. Leggingen av rørledningen startet fra fastlandet i midten av april. Med en hastighet på fem kilometer i døgnet har monteringsskipet Solitaire lagt ut rørlengder på 12 meter. Tre fartøy har gått i skytteltrafikk mellom skipet og Polarbase i Rypefjord. Slik har monteringen fått en regelmessig tilførsel av rør. Deler av rørledningen ligger i lange, frie spenn, noe som krever at det fylles stein som kan stabilisere den på havbunnen. Steinen blir hentet i Repparfjord. Fra Statoil heter det også at flerfaseoverføringen av brønnstrømmen til land er et stort sprang for moderne teknologi. Man har forsket på og utviklet disse teknikkene i mer enn 20 år, og nasjonen kan snart høste fruktene av arbeidet. Revisjon av vannkraftsgeneratorer Sarpsborg Energi Service AS Tel.: Fax: Postboks 186 / N-1701 Sarpsborg Et selskap i konsernet Voith Siemens Hydro Power Generation HamcoGarasjen - et riktig valg! 2 - NæringsRapport Nr

3 LEDER 3 Hva vil vi med kraftforsyningen? Får neppe sitte lenger enn til høsten: Olje- og Energiminister Torhild Widvei (innfelt). Kan vanskelig gjøre noe med norsk og nordisk kraftbalanse. Hun er i godt selskap. Hennes forgjengere de siste femten årene har heller ikke gjort noe. Illustrasjonsfoto fra Gaggavann i Lakselv. Foto: Luostejok Kraftlag. Ja si det, for det nærmer seg nå 15 år siden energiloven var oppe til politisk behandling i Stortinget, og siden den gang har utrolig mye vann rent i gjennom turbinene, samtidig som energiverkene både har lært seg å tjene penger og eierne har oppdaget hvor verdifulle de er. Samtidig har vi slått oss sammen med Sverige i et nordisk energimarked, som i praksis også har betydelig markedseffekt også på naboer i sør og øst. Og vi har for alvor oppdaget vår energimessige sårbarhet. Sammen med Sverige mangler vi 24 TWh for sikre full forsyning i et tørrår. Hvor mye det er? La oss antyde at det er omtrent 37 Alta-kraftverk, som for ikke mange år siden var en brukbar målestokk i norsk energiverden. Visstnok hadde vi en gang en statsminister som fortalte oss at byggingen av dette symbolverket i Alta var helt bortkastet og unødvendig, men hun er nå pensjonist, og visste kanskje ikke bedre. Derimot har vi hatt tre og har nå den fjerde regjeringen etter Gro Harlem Brundtlands avgang, og de har en ting til felles. De har ikke lagt to pinner i kors for å løse landets stadig mer alarmerende energiproblem, som vi fikk en forsmak på for et par vintre siden. Men la oss rekapitulere litt: Fra 1960-tallet og frem til et stykke opp på 1990-tallet, sånn omtrent, hadde Norge Europas gunstigste kraftbalanse, og landets innbyggere hadde også kontinentets laveste kraftpriser, som også muliggjorde en enorm industriell suksess basert på forurensningsfri vannkraft, skapt av vår ellers problemfylte topografi. Så billig var kraften, at det faktisk fjernet lønnsomheten fra videre utbygging. Samtidig fikk vi i løpet av perioden et stadig sterkere fokus på vern av natur og vassdrag. Og vi fikk et totalt nytt syn på vannkraften, fra et selvfølgelig samfunnsgode, i likhet med drikkevannforsyning og kloakk, til å bli en kommersiell handelsvare. I 1991 kom Energiloven, som forandret norsk energiforsyning. På rekordtid ble kraftlagene døpt om til energiverk her og der, og vi ble deltager i et felles nordisk energisamarbeid, og vi fikk en markedsplass for energien vår. Uten at noen ble spurt. For begrunnelsen var jo at det skulle bli reell priskonkurranse i kraftmarkedet. Som om Norge hadde noe å tjene på det, når naboen hadde fra 40 til 100 prosent høyere energipris, og en politisk møllesten hengende om halsen. Sveriges energiforsyning består fortsatt av mer enn 30 prosent kjernekraft. Og landet har fortsatt et folkeavstemningsvedtak fra 1980 om å avvikle kjernekraften. Sammen med Sverige mangler vi 24 TWh for sikre full forsyning i et tørrår. Hvor mye det er? La oss antyde at det er omtrent 37 Alta-kraftverk, som for ikke mange år siden var en brukbar målestokk i norsk energiverden Om de som skaffet oss Sverige som energipolitisk partner på 1990-tallet tenkte noe særlig over dette vet vi ikke. Det vi vet er at partnerskapet uansett måtte øke norske kraftpriser. Det var muligens også hensikten. For hadde vi fortsatt som et eget nasjonalt marked ville vi fått en ganske annen synliggjøring av et voksende kraftunderskudd, som ville tvunget frem politiske avgjørelser om utbygging av ny kapasitet. Enten som vannkraftutbygging eller gasskraft. Det ville vært kontroversielle avgjørelser, men alternativet, med voksende underdekning, ville vært såpass mye verre at det er utenkelig at vedtak om utbygging ikke ville vært solid forankret i norsk opinion. Etableringen av det felles nordiske kraftmarkedet utsatte de vanskelige beslutningene. Norske energipolitikere, i den utstrekning slike fins, har dessuten ikke noe i mot verken kjernekraft, gasskraft, kullkraft eller oljekraft, dersom bare produsentene befinner seg utenfor landets grenser. Det har knapt nok norske naturvernere heller. De markerer gjerne motstand mot bygging av norske gasskraftverk, men har merkelig få motforestillinger mot import av elektrisk kraft fra andre land, som er produsert basert på norsk gass. Denne eiendommelige form for dobbeltmoral er faktisk mer eller mindre gjeldende politikk i partier som Venstre, Kr.F og Senterpartiet. Nylig hadde Nordisk Råd et av sine møter i Bodø, der stortingsrepresentant Asmund Kristoffersen fra Møre og Romsdal fikk en smule omtale for et initiativ om mulige tiltak mot energimangel i Norden. Han tok visstnok dette opp i rådets energi og miljøutvalg. Det var sikkert velmenende gjort. Men Ap-representantens initiativ er godt over kanten av det pinlige når vi vet at underdekningen i det nordiske kraftmarkedet har vart i mer enn ett tiår, og at det programmessig vil øke med ca 1,5 til 2,0 prosent pr. år. Dersom Naturkraft får bygge gasskraftverk vil det tilføre nordisk kraftbalanse ca 3,5 TWh, men dette er en gevinst som raskt kan forsvinne ved neste korsvei, når svenske myndigheter finne det for godt å stenge et kjernekraftverk. Norden fikk en forsmak på resultatene av sin energipolitiske unnfallenhet vinteren 2002/2003 da prisene skjøt i været og regjeringen vurderte stengning av industri og innkjøp av mobile gasskraftverk for å forhindre fullstendig kollaps. Det var den vinteren Staten delfinansierte varmepumper i de tusen hjem, og olje- og energiminister Einar Steensnæs varmt anbefalte sosialkontoret for de fattige, som ikke klarte de skyhøye strømregningene. Han både forsvant ut av regjeringen og fikk så klare signaler om sitt mulige gjenvalg at han valgte å trekke sitt kandidatur for en ny stortingsperiode. Muligens var dette noe ufortjent, for Steensnæs var verken verre eller bedre enn andre tidligere energiministere, som gjennom sin totale feighet og knefall for knøttsmå, men høylydte miljøverngrupperinger har brakt oss opp i dette uføret. Det vi nå bør kunne kreve er en smule handlekraft. INNHOLD NR : Bodø Energi på eiersiden Hva vil med kraftforsyningen Tok sjansen Ordnede forhold Konfliktfylt, søkkrikt og velstyrt God drift og politisk overstyring Eierskapets velsignelser Satser kraftig Tjener mer penger Fra kullgruve til gullgruve Tromsø-entreprenør overleverte borettslag uten feil 13 Ville sagt nei til feilfritt prosjekt Fru Justita er fortsatt blind Statkraft kjøper kraftverk Politisk skuebrød Sentrum for sjelelig kapital Bedriftskompetanse til Russland Sydvaranger-aksjer selges Et prosjekt med tilhørighet SMT samarbeider til vekst Sliter fortsatt med døtrene Blowing in the wind Vi tror at ting kommer til å skje Uanfektet av stridighetene Mange jern i ilden God på det meste Mye på tverke Flere friere Strutter av egenkapital Lån eller utbytte Med stort potensiale SKS vil ha egne aksjer NæringsRapport ANSVARLIG REDAKTØR: Leiv Berg Utgiver: NæringsRapport, Grønnegt. 32, 4. etg., postboks 1166, 9262 Tromsø Tlf.: Fax : leiv@nrapp.no Journalister:, finnbh@frisurf.no, Odd Magne Johansen, Arne Eriksen, Ingrid Klein Hedlund, Sideproduksjon: BokstavHuset AS Trykk: Harstad Tidende Internet: Annonse-/abonnementshenvendelser: Tlf.: Abonnementspris kr. 500,- pr. år NæringsRapport Nr

4 4 LOKAL KRAFT A/L Bindal Kraftlag: Tok sjansen Bindal Kraftlag er noe for seg selv. For det første er selskapet en veldrevet pengemaskin, for det andre sitter selskapet på en kontantbeholdning som nesten tilsvarer to års driftsinntekter. Derfor har selskapet årlig hentet inn hyggelige finansinntekter, en tilstand som varte helt til Norge for alvor ble et lavrenteland, for noen år siden. Styre og ledelse i Bindal Kraftlag er neppe de eneste som har sett seg rundt etter andre plasseringer for kontantbeholdningen enn i bank, der utbyttet etter hvert ble heller magert. Samhandling For Bindal Kraftlag er dette problemet større enn hos de fleste. År om annet har salgsinntektene ligget på mellom 12 og 14 millioner, grovt regnet, og driftsresultatet før finans og skatt på fra 1,5 til 2,5 millioner kroner. En kontantbeholdning på i overkant av 20 millioner kroner, bygget opp gjennom år med god og forsiktig drift er selve juvelen i kronen for selskapet. Det har årlig gitt millioninntekter i bidrag til årvisse overskudd på bunnlinjen, som har variert mellom 1,5 og 2,5 millioner kroner. Og forsiktige og sparsommelige som bindalingene er, så har overskuddet gått rett inn i selskapet. Det har skjedd til tross for at andelslaget har delt eierskap mellom kommunen og private andelseiere. Rentefall ble hodepine Imponerende nok har heller ikke kommunen latt seg friste til å bruke lagets voksende kontantbeholdning til å finansiere kommunale tiltak av ymse art. Det tyder på en sterk økonomisk disiplin i kommunen, og respekt for de verdier som er skapt i kraftlaget. Det har heller ikke vært på tale å dele ut utbytte til andelseierne, til tross for et netto overskudd, som årvisst har ligget på fra 1200 til 2000 kroner i snitt pr. andelseier. Det er ikke verst. Tvert i mot har styret og ledelsen i Bindal Kraftlag tatt de tapte finansinntektene på grunn av fallet i rentenivået på alvor, og det skal de så visst ha ros for, selv om dette burde være et temmelig selvsagt ansvar for en ansvarlig ledelse. Erfaringen er imidlertid at mange styrer skygger unna for å Kompressorer generatorer blåsere vakuumpumper Nettverk og nærhet i Nord-Norge Salg og service: Kjell A. Berge, mobil Kontortlf Vidar Jensen, mobil Forhandlere: Tromsø: Stein Johnsen AS, Tlf (I) Tromsø: Norvag AS, Tlf (P) Finnsnes: Helgesen Maskin AS, Tlf (P) Harstad: Industributikken AS, Tlf (P) Svolvær: Axel Jacobsen, Tlf (I) Bodø: Norvag A/S, Tlf (I/P) Mo i Rana: Norvag Mo AS, Tlf (I/P) ( I = Industrikompressorer, P = Portbable / generatorer) Samarbeidspartnere: Kirkenes: T. Seyfarth Eftf. AS, Tlf Hammerfest: Sjøgren Industrisupply AS, Tlf Harstad: Sivert Eidnes AS, Tlf Atlas Copco Kompressorteknikk AS Postboks Ski. Telefon Telefax kontor Telefax service/reservedeler kompressor.no@atlascopco.com NæringsRapport Nr Risikovillig?: Styreformann i Bindal Kraftlag, ordfører Magne Paulsen. Har investert risikofylt, men er kommet på andre tanker. Foto: Brønnøysund Avis. gripe tak i spørsmål knyttet til mer aktiv forvaltning av til dels betydelige kraftlagsformuer. Derimot er viljen ofte betydelig når det gjelder mer eller mindre håpløse plasseringer i lokalt næringsliv. Fra forsiktig til risikovillig Inntil i fjor var Bindal Kraftlags investeringer utenfor selve kraftlagets aktivitetsområde ytterst beskjeden, og knyttet til 5 aksjer a 5000 kroner i Bindal Initiativ AS, en investering laget neppe ventet seg noe stort utbytte fra. Men i fjor tok styret det store skrittet, fra satsing på penger på bok til aksjer, KS-andeler og fonds. Rett nok for en begrenset del av bankinnskuddene, samlet vel 3,5 millioner kroner, men likevel For det første har Bindal Kraftlag investert i en eierandel på 0,9 prosent i KS Airport Hotel Gardermoen for kroner. Der har kjøpet foreløpig utløst en innbetalingsforpliktelse på ytterligere kroner. Ikke spesielt gullkantet, spør du oss. Dernest er det kjøpt aksjer i Airport Hotel Invest AS for kroner og i Oslo Næringseiendom I AS for kroner. I tillegg har Bindal Kraftlag kjøpt andeler i fonds. To hedgefond, for til sammen 1, kroner, et amerikansk og et sveitsisk, og i et aksjefond, Morgan Stanley SICAV for kroner. Samlet er investeringene på vel 3,5 millioner kroner, av en kontantbeholdning på vel 20 millioner, så risikoen er begrenset, med forbehold om utviklingen i KSet, og hva dette engasjementet kan innebære av forpliktelser. Legger om risikoprofilen Driftsbestyrer Jon Næsvold i Bindal Kraftlag innrømmer uten videre overfor Næringsrapport at investeringene kan synes risikable, og det samme sier styrets leder, Magne Paulsen, som også er ordfører i Bindal. Begge understreker de imidlertid ønsket om å få en bedre avkastning på en stor kontantbeholdning, som knapt forrentet seg i det nye renteregimet. Begge understreker de at det kun er en beskjeden del av kontantbeholdningen som er tatt i bruk, men Paulsen sier at det i det siste har vært drøftinger innad i styret om risikoprofilen og at det er enighet om å se på en omlegging av investeringene i samarbeid med lagets bankforbindelse. Sannsynligvis vil dette føre til en omlegging av investeringsstrategien, slik at investeringene lettere kan overvåkes, samtidig som risikoen reduseres Det synes å være klokt. Men Bindal Kraftlag er neppe alene om sitt dilemma. Med bankrenter som for tiden faktisk ligger under årlig inflasjonsrate risikerer man at verdien av sparepenger faktisk blir mindre, med mindre man iverksetter særlig tiltak, der pengene kan investeres med maksimal trygghet, og investeringene kan overvåkes nøye for å sikre maksimal avkastning.

5 REGIONAL KRAFT 5 Helgelandskraft AS: Ordnede forhold Stikker noen av med NæringsRapport - kjøp en ny i Narvesen Helgelandskraft er det minste av de tre store i nordnorsk kraftforsyning, men leverer gode resultater til sine fjorten eierkommuner. I fjor var det 115 millioner kroner som havnet på bunnlinjen, mot 162 millioner i rekordåret Men årsberetningen fra Helgelandskraft gir noe mer enn tørre tall, tåkete visjoner om fremtiden og selvskryt. Der foretas det faktisk en grundig disseksjon av norsk vannkraftpolitikk, faktisk energiforsyningssituasjon og en realistisk vurdering av perspektivene fremover. Og ingen bør være i tvil om hva Helgelandskraft mener. Og selskapets oppfatninger bør veie tungt. Administrerende direktør Ove Brattbakk i Helgelandskraft er sannsynligvis en privilegert mann i nordnorsk kraftforsyning. For det første fordi han leder et selskap med ro og stabilitet blant eierne, og eiere som samtidig setter ytringsfriheten høyt. Vi har tidligere gitt Helgelandskraft ros for selskapets usminkede beskrivelse av status innen norsk energiforsyning, og denne anerkjennelse blir ikke mindre etter en gjennomgang av siste årsrapport. Der får regjeringen, ikke ufortjent det glatte lag for sin håndtering av flere EU-direktiver, blant annet når det gjelder planene om å dele nett og produksjon, slik at strømkundene får to regninger, i stedet for en, slik situasjonen er nå. EUs elmarkedsdirektiv krever regnskapsmessig skille ved nettvirksomhet som omfatter mer enn nettkunder. Norske myndigheter har nå signalisert at de ønsker å gå lengre enn direktivets krav, og det reagerer Helgelandskraft sterkt på. Symbolpolitikk fra Staten I årsberetningen karakteriseres dette som en symbolpolitikk som for selskapets del vil være administrativt fordyrende, byråkratisk og juridisk kompleks uten at en oppnår verken konkurransemessig effekt eller økt forbrukervennlighet. Klare ord for pengene, med andre ord. Men slike ord er det ikke mange steder man finner, selv om Helgelandskraft sannsynligvis har det meste av bransjen bak seg i sin betraktning. I årsberetningen gjentas det som er sagt tidligere om norsk kraftbalanse, dog med den forsterkning at Norge og Sverige i tørrår ikke lenger kan påregne å få kraftunderskudd dekket opp utenfra på grunn av begrensningene i overføringskapasitet. Helgelandskraft arbeider fortsatt med å realisere mindre vannkraftprosjekter, og skjeler samtidig mot Vefsn-vassdraget, som ikke ble vernet, og der HK har interesser som omfatter 300 GWh. Samtidig sies det i klartekst at med dagens rammebetingelser er det ikke lønnsomt å realisere vindkraft, men at et pliktig sertifikatmarked kan endre situasjonen. Svensk virksomhet Også Helgelandskraft har virksomhet i Sverige, gjennom Storuman Energi AB. Men satser ikke alt for tungt i nabolandet, selv om aktiviteten i Sverige nå gir et tilfredsstillende økonomisk resultat, forteller Ove Brattbakk til NæringsRapport. Selskapet har likevel kunder i Sverige, men det svenske markedet er noe ulikt det norske, og HK ønsker trolig først og fremst å satse i den delen av kundemassen der det er mulig å tjene penger. Brattbakk er for øvrig rimelig tilfreds med utviklingen så langt i år, og antar at selskapet vil nå sitt budsjetterte mål som ligger nær fjorårets resultat. Som nevnt eies Helgelandskraft av 14 av kommunene i regionen. Rana, Vefsn og Alstahaug er de største eierne, men stemmerettsbegrensninger favoriserer i en viss utstrekning småkommunene. Det har likevel ikke vært noen store stridigheter blant eierne om selskapets kurs. Og eiersituasjonen er stabil, noe Ove Brattbakk neppe beklager. I Helgelandskraft er det Vannkraft: Demning ved Sjona Kraftstasjon i Rana Kommune mot Nesna. I 2004 produserte HK 954,6 GWh, som er 5,5 GWh under stipulert produksjon. ordnede forhold. For rekordåret 2003 fikk kommunene vel 72 millioner kroner på deling, mens de for fjoråret måtte nøye seg med vel 48 millioner kroner. En forholdsvis disiplinert utbyttepolitikk har gitt selskapet mulighet til å bygge opp en sterk finansiell muskulatur, med omløpsmidler på til sammen mer enn 455 millioner kroner. Egenkapitalen nærmer seg halvannen milliard kroner. Det sier vel det meste. Men ett etterord bør vi spandere på oss: For store energiverker i offentlig eie er ikke bare produsenter av kraft og penger, men også en kompetansebedrift for lokal- og regionalsamfunn. Det er dem de fleste må ty til for å få kvalifisert kunnskap om komplekse spørsmål om fremtidens energiforsyning, for sjokkvinteren 2002/2003 kan godt komme igjen. Derfor er det igjen grunn til å rose Helgelandskrafts styre for en årsberetning som er rett på sak og usminket. Det bør være en utfordring for flere. For vi trenger ikke selvskryt og visjoner med sukker på. H VO R DAN FÅ VINDEN TIL Å LØNNE SEG? Nettilknytningen er avgjørende for et vindkra f t p rosjekt. E-CO Te c h u t f ø rer analyser som identifiserer flaskehalser og tilgjengelig k a p a s i tet i nettet. Dette gir utbygger svar på hvor stor vindkra f t- p a r ken kan bli og hvo rdan parken gjøres ko st n a d s o p t i m a l. R e s u l ta tene benyttes også av netteier for å sikre at det er tilfre d s - st i l lende driftsforhold i nettet. E-CO Tech har utført analyser fo r a l le st ø r re idriftsatte vindkra f t verk i Norge. Vår spiss ko m p e ta n s e s i k rer et grundig beslutningsgrunnlag for valg av te k n o lo g i l ø s- ning og optimal parkst ø r relse. Dette er avgjørende fa k to rer fo r en god ko n s e s j o n ssøknad. Ring oss på E-CO Tech Po stboks 222 Øke r n 0510 OSLO R å d g i vende miljø innen energi. w w w. e - co. n o NæringsRapport Nr

6 6 REGIONAL KRAFT Salten Kraftsamband AS: Konfliktfylt, søkkrikt og vedtektsstyrt Salten Kraftsamband er urokråka i den nordnorske kraftbransjen. Av de tre store Troms Kraft, Helgelandskraft og SKS er det ubestridelig SKS det er støy rundt, unntatt selvsagt når TKs eiere kryster det for penger til aksjekjøp. For innen SKS-sfæren er det fortsatt etterdønninger etter forsøkene på å få til en fusjon mellom SKS, Bodø Energi og Fauske Lysverker, den som havarerte ettertrykkelig i Det var det året administrerende direktør Leif Finsveen omtalte som Året det var så bratt i årsberetningen det påfølgende år. Nå ble året 2003 ikke så verst bratt heller for Finsveen, som leverte et mildt sagt elendig resultat for konsernet det året med et minus på 23 millioner kroner, mens resten av bransjen stort sett håvet inn penger. Muligens startet det hele noen år før, da en av de små eierne, Dragefossen i Saltdal, temmelig usentimentalt solgte seg ut av SKS, og strødde nær 200 millioner over sine 800 aksjonærer i Saltdal. Siden den gang har eierskapet i SKS vært preget av atskillige forandringer. Trofaste småaksjonærer, som Meløy og Sørfold har solgt seg ut, sammen med Elkem, mens Troms Kraft hadde en forbausende kortvarig gjesteopptreden på eiersiden. Det var den gangen noen hadde visjoner om krysseierskap og et stort nordnorsk energikonsern. Den visjonen ble kortvarig. Uro på eiersiden Eiersiden domineres fortsatt av Bodø og Fauske kommuner, med Narvik Energi og danske Energi E 2 AS som største øvrige aksjonærer. For øvrig sitter Sjøfossen foreløpig fast på sin post, mens SKS-kontrollerte Rødy- Lurøy Kraftverk AS ikke godt kan annet enn å holde på sin post. Og så er det Skjerstad Kraftlag, som sitter på en post på snaue 3,3 prosent, og som er fullt villig til å selge. Av vedtektsmessige grunner kan ikke Bodø Smålåten?: Administrerende direktør i SKS, Leif Finsveen synes fjorårsresultatet var på linje med det vi normalt skal levere. kjøpe den, Fauske har ikke råd, Norsk Hydro har lyst til å kjøpe (som minoritetseier i SKS Produksjon), og SKS vil helst styre eiersitsen selv og vurderer derfor selv å kjøpe. Energi E 2 vil selvsagt også gjerne kjøpe, men ligger lavt. Og Sjøfossen???? De vil visstnok opp i ca 10 prosent av SKS. Rødøy-Lurøy Kraftverk har en post på 1,7 prosent som uansett skal selges til morselskapet SKS. En allianse av Bodø Energi, Dragefossen og Fauske Lysverker (BDF) har budt 80 millioner kroner for Skjerstad kraftlag, og fått et rungende nei fra lagets eiere. Men siste ord er neppe sagt. Sant og si sies det daglig noe nytt om saken i leserbrevspalten til Avisa Nordland Styreformann i SKS, Perry Strømdal, bekrefter overfor NæringsRapport at SKS kan være interessert i enten hele Skjerstad Kraftlag eller posten på egne aksjer. Dette krever imidlertid tilslutning fra ekstraordinær generalforsamling, og så langt er åpenbart prosessen ikke kommet, får vi forståelsen av. Perry Strømdal, som inntil 1. mars også var administrerende direktør i Sjøfossen Energi AS, bekrefter at Sjøfossen ønsker å fortsette som langsiktig eier i SKS, men er taus på spørsmål om selskapet ønsker å øke sin eierandel i SKS. I det hele tatt, eiersiden i SKS kommer fortsatt til å by på overraskelser i årene fremover, men det skyldes ikke minst vedtekter som trolig er overmodne for en revisjon, særlig fordi de er 30 år gamle og reflekterer helt andre eierforhold og problemstillinger enn dagens. Vedtektene begunstiger de små og middelstore eierne, slik at ulike allianser blant disse kan blokkere beslutninger fremmet av de største eierne, Særlig Bodø kommune, som eier 46,91 prosent av aksjene i SKS. Taus og forsiktig: Styreformann i SKS, Perry Strømdal. Sannsynligvis godt plassert mellom barken og veden i selskap med mange kryssende eierinteresser. Ikke rart, siden det dreier seg om kontrollen over verdier på 2,7 milliarder kroner. Fjoråret SKS klarte i fjor et resultat på bunnlinjen på 91,7 millioner kroner, et resultat administrerende direktør karakteriserer som et resultat mer på linje med det vi normalt skal levere. Da bør muligens noen av eierne synes han er noe smålåten. Med en egenkapital på snaue 2,7 milliarder, som selskapet har bokført bør vel ambisjonene være noe større. Kollegene i Troms Kraft sitter på en egenkapital på 2,3 milliarder, og Helgelandskraft på snaue 1,5 milliarder, men begge leverer resultater på henholdsvis 180 millioner og 115 millioner i fjor. Og vel så viktig: De leverte resultater på bunnlinjen på henholdsvis 145 millioner og 162 millioner for Det året SKS leverte et resultat på minus 23 millioner. Men SKS har også foretatt en ny verdsetting av eiendelene til markedsverdi. Dette førte til en merverdi på 1,475 milliarder kroner. Hyggelig det. Men merverdien skrives ned over 50 år og belaster det årlige resultat med netto ca 25 millioner kroner. For 2004 gikk praktisk talt hele overskuddet til aksjonærene. Sannsynligvis en dyd av nødvendighet. Man ønsket neppe å provosere eierne etter minusresultatet i 2003, som etter sigende kom som julekvelden på kjerringa. Nesten bokstavelig talt ettersom resultatet først ble kjent for styret først i adventsmåneden. SKS mener altså selv å ha fått et brukbart resultat i 2004, og i følge styreformann Perry Strømdal er utviklingen i 2005 også god. Et halvårsresultat er like om hjørnet, og mer vil han heller ikke røpe. Selskapet har ellers brukt mye tid, krefter og penger på å organisere SKS som konsern. Under morselskapet finner vi åtte aksjeselskaper, som er enten heleid eller med SKS som dominerende eier. Og tvisten om organiseringen av Nord- Salten Kraftlag er fortsatt uavklart. SKS er største eier i laget med 61 prosent av andelene. Visjoner SKS har formulert en ny visjon, etter en grundig strategiprosess, går det frem av årsberetningen. Den er, og vi siterer: Vi skaper lys, varme og hygge i norske hjem. Sitat slutt. Vi betviler ikke visjonens gode intensjoner om å være en leverandør av noe som oppfattes som entydig positivt i norske hjem, men uaktet den gode intensjon, ligger formuleringen farlig nær et ønske om god jul og godt nyttår. Da er det mer spenst i administrerende direktørs visjoner, der han gir uttrykk for ønsket om å få til et eller flere regionale selskaper. Han begrunner dette med problemer med å skaffe kvalifisert arbeidskraft, behovet for kapital ved ekspansjon, effektivisering og et ønske om å bevare et sterkt lokalt og regionalt eierskap. Og han synes det haster. Det spørs om alle hans eiere deler denne visjonen. PS: Salten Kraftsambands styre er en hån mot alt som har skjedd innenfor kjønnsmessig likestilling innen norske bedriftsstyrer. Av 12 styrerepresentanter er samtlige menn. SKS har i dag 7 eiere, som snart blir 6 og deretter sannsynligvis bare 5. Om det er 5 eller 7 er egentlig likegyldig, for det burde ikke være noen uoverkommelig oppgave å gi selskapets styre en anstendig kvinnerepresentasjon. De tre Store Som det fremgår av tabellen er de tre selskapene svært forskjellige strukturelt. Og de er store på hver sine felter. Størst, i form av egenkapital er faktisk Salten Kraftsamband, etter merverdiberegning og ny verdsetting av markedsverdi, som tilførte konsernet millioner kroner. Størst på omsetning er Troms Kraft, som har større salgsinntekter enn de to andre til sammen. Best lønnsomhet har imidlertid HelgelandsKraft, som har nesten hver fjerde krone i brutto fortjeneste. Vi merker oss også at Troms Kraft har størst gjeldsbelastning, og SKS minst. Og vi merker oss også at Troms Kraft har atskillig mer muskulatur i form av omløpsmidler enn de to andre. Noe vi også ser av kontantbeholdningene. Tallene ellers taler for seg selv. De tre store: Konserntall: Tall i MNOK Troms Kraft SKS HelgelandsKraft Salgsinntekter: Driftsresultat: Res.e.skatt: Betalte skatter: Resultatmargin % 18,2 16,4 23,2 Egenkapital: * Ek. Andel: % 53,4 88,0 66,6 Ek. Rentabilitet % 12,0 7,9 8,0 Gjeld: Anleggsmidler Omløpsmidler: Kontantbeholdning: Utbytte * SKS SKS-konsernets egenkapital er i regnskapet ikke korrigert for eiendelene i Nord-Salten Kraftlag. Vi har brukt egenkapital slik den fremkommer i styrets beretning for NæringsRapport Nr

7 REGIONAL KRAFT 7 Troms Kraft AS: God drift og politisk overstyring Les også NæringsRapport på Troms Kraft hadde et nytt godt år i fjor, der driftsresultatet for konsernet landet på 307 millioner kroner, og årsresultatet havnet på 180 millioner kroner etter skatt og finansposter. Av dette forsynte eierne,troms Fylkeskommune, og Tromsø kommune, med henholdsvis 60 og 40 prosent av aksjene seg med 100 millioner kroner. Det samme som året før. Men fjoråret ble jo spesielt fordi selskapet ble mer eller mindre tvunget til å investere 100 millioner kroner i aksjer i TFDS, aksjer som senere har stupt på Oslo Børs. De samme aksjene er ført i selskapets balanse til snaut 96 millioner kroner, men har i år sunket jevnt, og balanseverdien må trolig skrives ned med ytterligere millioner kroner, hvis det ikke inntreffer mirakler i TFDS. Slike er det få som tror på. Vi har skrevet det før, og gjentar det gjerne. Troms Kraft er et glimrende selskap med kun ett problem, eller rettere to problemer, to lite profesjonelle og grådige eiere, som rett og slett bruker TKs profesjonalitet som inntektsprodusent til å nå politiske overordnede mål. Det er en tragedie for TK, som på to år har levert netto overskudd på til sammen 325 millioner kroner, og blitt tappet for 200 millioner kroner i regulært utbytte til sine eiere, dernest påtvunget en investering på 100 millioner kroner i et ulønnsomt selskap, der aksjene i skrivende øyeblikk er verdt kun ca 70 millioner, et papirtap på under ett år på ca 30 millioner kroner. Bekymringsfull tapping Dessverre har TFDS aksjene fortsatt et betydelig tapspotensiale. Det kan derfor bli verre. Av nettoinntektene på 325 millioner kroner de siste to år har derfor eierne sørget for at kun ca 25 millioner kroner er blitt tilført TK i form av økt økonomisk slagkraft. I tillegg sitter selskapet med aksjer for 100 millioner som trolig ikke vil gi avkastning på mange år. Risikoen er snarere at TK kan risikere å bli tvunget til å kaste gode penger etter dårlige i nye rettede emisjoner, for TFDS er fortsatt et tapssluk som ennå ikke har vært igjennom den hardhendte omstruktureringen som er nødvendig for å komme på rett kjøl. Det sier seg selv at dette er for svakt for at ett selskap som TK skal kunne utvikle sitt økonomiske og markedsmessige potensiale, ikke minst som en dominerende energiaktør på Nordkalotten og i samarbeid med russiske, svenske og finske aktører. Selskapet har tidligere presentert visjoner om bygging av infrastruktur for transport av store mengder russisk kraft inn på det norske hovednettet, en visjon som har fått økende aktualitet i pakt med økningen i norsk og nordisk kraftunderskudd. Men evnen til å realisere slike visjoner blir åpenbart svekket når eierne fratar selskapet økonomisk handlefrihet ved både å bruke selskapet som investor til andre formål, og som melkeku for politisk hensiktsmessighet. Dessverre er det lite som tyder på at eierne har forstått at Troms Kraft ikke ustraffet kan årelates årlig for å imøtekomme politisk ambisiøse prosjekter. Tromsø kommunes ordfører har tidligere lansert ambisiøse planer for byen, der aksjeutbytte fra TK skulle dekke deler av kostnadene. Det er det riktig nok blitt stille om, men fortsatt må nok TK regne med et betydelig press som bidragsyter til lokalsamfunnet. Kultur og miljø Årsberetningen for fjoråret har lagt kraftig vekt på kultur og miljø. Kultursatsingen innenlands er det ingen ting å si på Troms Kraft kan trygt skryte av å ha sagt ja til å støtte ikke mindre enn 300 av 500 forespørsler om støtte til ulike lokale tiltak, ikke minst når det gjelder idrett og andre kulturtiltak. Selskapet kjenner sitt samfunnsansvar og skal ha ros for det. Men vektleggingen på kultur peker også hen i mot selskapets satsing på Kraft & Kultur i Sverige, som selskapet hevder er blitt en stor suksess. Hvor stor suksessen egentlig er, er årsberetningen forholdsvis taus om. For det den kan fortelle er at Kraft & Kultur i fjor omsatte for 660 millioner SEK, at ca husholdningskunder, 220 kommuner og andre i broderlandet kjøpte til sammen GWh fra Troms Kraft. Det er faktisk 38 prosent av hele den produksjon som Troms Kraft Marked leverte i fjor. Mye kraft og litt kultur Leser man årsberetningen ekstra nøye vil man finne at kulturdelen Ny styreleder: Magnar Pedersen, ass. dir. i Råfisklaget, er nettopp blitt ny styreleder i Troms Kraft. Vi får håpe han ikke trenger mer penger til TFDS er beskjeden. Svært beskjeden. Av samlet omsetning i fjor på 660 millioner kroner kom visstnok omkring 10 millioner kroner fra bøker, musikk og reiser som kultursatsingen blant annet omfatter. Det er ca 1,5 prosent av total omsetning. Salget av kulturproduktene har visstnok økt på nyåret, og peker mot en omsetning på 12 millioner for inneværende år. Men denne fordelingsnøkkelen mellom kraft og kultur skal man faktisk måtte finlese årsberetningen for å finne. Men selv med finlesning vil man ikke finne ut hvor lønnsom satsingen i Sverige egentlig er. Der er Troms Kraft bemerkelsesverdig taus, selv om det knapt er noen grunn til å tvile på at bedriften tjener penger i Sverige. I selskapets balanse er verdien av Kraft & Kultur Sverige AB fastsatt til vel 100 millioner kroner. Ifølge administrerende direktør Torvall Lind skal satsingen på Kraft & Kultur ha skapt en merkevare med tilnærmet ikonstatus i Sverige. Det er store ord. Oppfinnelse Satsingen i Sverige har imidlertid åpnet andre muligheter for Troms Kraft, som har investert 5.5 millioner kroner i utviklingen av en lavtemperaturturbin som kan produsere strøm av vann som bare holder 80 grader. Satsingen er organisert gjennom selskapet ADD Power AB, hvor Troms Kraft eier en tredjedel av aksjene. Dette selskapet satser nå på to installasjoner for å teste ut produktet, som kan innebære store muligheter dersom forsøkene faller heldig ut. Likestilling Troms Kraft har kun to eiere, og det er muligens derfor selskapets eiere har maktet det det meste av nordnorsk kraftbransje ikke har klart, Systembygger av aluminiums profiler Dører, vinduer, fasader, tak i aluminium og glass Tjener penger til sine eiere: Administrerende direktør Torvall Lind i TK. Foretrekker trolig energisektorensom arena, vil vi tro. Beisfjordvn. 80 Postboks Narvik Tlf.: Fax: Mob.: nemlig en tilfredsstillende kvinneandel i styret. Av sju styremedlemmer er tre kvinner. Dermed ligger Troms Kraft lysår foran f. eks. Salten Kraftsamband, som har et styre på 12 personer, alle menn. Besøk oss på: NæringsRapport Nr

8 8 KRAFTBETRAKTNINGER Nordnorsk kraftindustri: Eierskapets velsignelser Det har vært få endringer i eierskapsstrukturen i den nordnorske kraftindustrien. Kommuner og fylkeskommuner holder godt fast på arvesølvet sitt, og styrer sine kraftselskaper med varierende grad av jernhånd og silkehansker. For ikke mange årene spådde mange analytikere at det ville skje et skred av oppkjøp og sammenslutninger i en bransje, som de mente var overbefolket av selvstendige aktører og dermed overmoden for en eiermessig restrukturering. De tok feil. Forsøket på å sammenslutte SKS, Bodø Energi og Fauske Lysverker for noen år siden, sendte entydige signaler til bransjen om hvor farlig det er å tukle med etablerte strukturer, og de siste tre årene er det kun omsatt småposter av kraftaksjer, som ikke har rokket ved kontrollen over kraftselskapene. De ligger der de har lagt de seneste ti-årene - i kommuner og fylkeskommuner, der de er utsatt for folkestyrets varierende velsignelser hva gjelder beslutninger og kompetanse. Men uansett hvor mye tåpelig selskapene utsettes for gjennom det offentlige eierskap, så er det jo en trøst at beslutningene fattes på trygg demokratisk grunn. Nå fins det jo atskillig interessant, og intrikat eierskap selskapene i mellom, der produksjon og nettdrift er separert i forskjellige selskaper noen steder, og der regionale selskaper er gitt regionale monopoler, slik at man i hvert fall er sikret konkurransemessig. Og produksjonen selges stadig gjennom nasjonale og nordiske aktører, slik at ingen kan klage på at den lokale strømmen er for dyr. Antagelig er det best slik. Fremmede er ikke velkommen Regionalt krysseierskap synes også å være det lengste de fleste av eierne innen bransjen kan tenke seg når det gjelder å slippe fremmede inn på eiersiden i egne selskaper. Med selvsagte unntak for Narvik Energi, Salten Kraftsamband og et fåtall andre. Denne skepsis mot særlig utenlandske energiselskaper på eiersiden har imidlertid ikke hindret verken Troms Kraft eller Helgeland Kraftlag i å eie hele eller deler av energibedrifter i Sverige. Trolig må vi se dette i lys av vår egen særnorske, og nesten religiøse holdning til vannkraften som et evigvarende fellesgode. Derfor er vannkraften ikke bare arvesølv og folkesjel, men nesten et alter. Derfor er også den organisatoriske ramme rundt eierskapet også så kompleks og full av begrensninger når det gjelder mulig salg av andeler eller aksjer i energibedrifter på kommunale eller fylkeskommunale hender. De gamle, som laget vedtektene, var ikke fremmed for tanken om at etterkommerne kunne komme til å tukle med arvesølvet, og la inn juridiske C momenter for å hindre at slikt skulle kunne skje. Vi kan bare beundre deres fremsynthet, mens analytikere, kommunepolitikere og kraftmeglere forbanner stemmerettsbegrensninger og andre finurligheter, som sikrer det lokale eierskap et nesten like langt liv som den velsignede vannkraften. 8 - NæringsRapport Nr Konger på hvert sitt nes: De som drømmer om et stort, nordnorsk kraftselskap med en egenkapital på mer en ti milliarder kroner, og en likviditet på et par milliarder, som kan hevde seg både i og utenfor Norden må nok innse at dette vil forbli en drøm.. Illustrasjonen er hentet fra NæringsRapport nr , da vi påsto at de store kraftselskapene i NN var handlingslammet med sine kraftmilliarder, og vi slo til lyd om fusjoner dem imellom. Nordnorsk kraftkonge: Fylkesrådsleder, Paul Dahlø, Troms, kontrollerer 60 prosent av Troms Kraft og 17 prosent av Nord-Troms Kraftlag AS. Nordnorsk kraftkonge: Ordfører Odd-Tore Fygle, Bodø, kontrollerer 47 prosent av Salten Kraftsamband og 100 prosent av Bodø Energi Nordnorsk kraftkonge: Ordfører Herman Kristoffersen, Tromsø, kontrollerer 40 prosent av Troms Kraft. Nordnorsk kraftkonge: Ordfører Inge Myrvoll, Rana, kontrollerer 27 prosent av Helgelandskraft. Usikker fremtid Men om endringene i eierskap har vært små de senere årene, så er det neppe tvil om at dette vil endre seg betydelig i årene fremover. Det er neppe tvil om at det nordiske felles kraftmarkedet i årene fremover vil stå overfor svært store utfordringer, rett og slett og slett fordi det i tørrår vil kunne oppstå et betydelig kraftunderskudd. Det vil trolig tvinge frem nye former for alliansebygging som neppe vil la eiersiden være uberørt. Det har ikke minst vårt overlegent største og felles energiselskap, Statkraft for lengst innsett. Statkraft har i en årrekke fulgt en strategi der selskapet først ønsket å bli omdannet til aksjeselskap, dernest ønsker det seg en del privatisering og børsnotering. Samtidig ønsker det seg et tosifret milliardbeløp for å ha økonomisk armslag til å handle for. Og siden det ikke får lov til å handle noe særlig i Norge, så er det helt åpenbart at Statkraft ser på seg selv som en fremtidig betydelig europeisk energiaktør. Særlig når Europa for alvor premierer bruken av fornybar energi, enten det nå blir gjennom grønne sertifikater, eller andre ordninger. Men også Statkraft vet at veien frem til å bli stor aktør i Nord-Europa er brolagt med kompromisser når det gjelder eierskapsforhold. Akkurat det er ikke Statkrafts eiere beredt til å godta, ikke ennå. Kjernekraft og gass Men Statkraft er ikke det eneste energiselskapet som posisjonerer seg. Vi ser flere norske allianser, og vi ser sterke posisjoneringer på det nordiske markedet, både i Sverige, Danmark og Finland. Finland står forresten i en særstilling, fordi landet bramfritt satser på kjernekraft, og faktisk vil kunne tilføre kapasitet innen Norden når et nytt kjernekraftverk står ferdig om noen år. Det vil muligens også Norge, dersom da Naturkraft får bygge gasskraftverk, slik selskapet har besluttet. Det skjer altså saker og ting i den norske og nordiske kraftbransjen, men det er ikke slik at alt er bare positivt for den nordiske kraftbalansen. For det er ikke bare tørrår som truer, men også den politiske trusselen som ligger i når den svenske regjeringen vil stanse neste kjernekraftverk. Sverige har fortsatt et vedtak gjennom folkeavstemning om å kvitte seg kjernekraften. Den fant sted i 1980, og ble av Riksdagen tolket som et vedtak om avvikling av kjernekraften innen Sverige er allerede ubehagelig nær det fantastiske paradoks at landet av prinsipielle grunner legger ned egne kjernekraftverk, og erstatter kraften med import av kjernekraft fra Finland. Det er en form for miljøvernlogikk som har sterk likhet med at Norge eksporterer naturgass til utlandet og importerer kraften tilbake gjennom kabel. Men i Nord-Norge skjer det fint lite, bortsett fra tilførsel av ny kapasitet fra et fåtall mindre kraftanlegg. Eiersiden ligger fast, og viljen til dannelse av forpliktende allianser er mindre enn laber. Det er kanskje like klokt akkurat nå. Nytt prisregime For det de fleste synes å være enig om er at vi går mot et nytt prisregime på kraft, som vil øke snittprisene vi har akklimatisert oss til med ytterligere mellom 15 til 30 prosent. Økningen vil neppe komme som et sjokk over natten, men vil skje gjennom en gradvis økning ettersom investeringer i ny kapasitet, nye nett og nye kabler må betales. Det betyr også, i klartekst at verdien på eksisterende produksjonsanlegg og nett her i landet og landsdelen øker tilsvarende. Derfor vil vi neppe se noen store bevegelser på eiersiden i nordnorsk kraftbransje den nærmeste tiden. Men det behøver ikke å bety at det ikke er mulig å begrave noen stridsøkser og inngå noen forpliktende allianser. I alle fall på det regionale plan. Problemet er at eiere og administratorer har svært få felles arenaer å møtes på for å drøfte fremtidige eierstrukturer og allianser. Nordnorsk kraftbransje er dominert på eiersiden av politiske aktører, kommuner og en fylkeskommune. I tillegg kommer et antall private aksjoner og andelshavere, og et fåtall eksterne eierne. Men det er politikerne som har kontroll, og deres myndighet og legitimitet strekker seg ikke langt ut over kommunegrensene. De som drømmer om et stort, nordnorsk kraftselskap med en egenkapital på mer en ti milliarder kroner, og en likviditet på et par milliarder, som kan hevde seg både i og utenfor Norden må nok innse at dette vil forbli en drøm. I stedet er faren større for at nordnorsk kraftbransje vil bli kjøpt bitevis av større selskaper sørfra, som tålmodig posisjonerer seg, mens de undrer seg over en særpreget nordnorsk mentalitet, som over tid vil spille kraftverdiene i fanget deres.

9 Lokale energiverk med lokal verdiskapning,samt vannkraft, en miljøvennlig energikilde. Tlf.: Fax: Tlf.: Tlf.: Tlf.: Fax: Tlf: Fax: Tlf Fax Alltid tilstede på 71 nord Tlf.: Fax: Tlf.: Fax: Tlf Fax Kvænangen Kraftverk Tlf Fax Tlf.: Fax: e-post:firmapost@altakraftlag.no www. Altakraftlag.no Tlf.: Fax: Tlf.: Fax: Tlf.: Fax: Tlf Fax Tlf.: Fax: e-post:firmapost@rlkraft.no Tlf.: Fax: e-post:bindalkraftlag@c2i.net Tlf Fax Tlf.: Fax: NæringsRapport Nr

10 10 REGIONALKRAFT Varanger Kraft: Satser kraftig Varanger Kraft er den dominerende produsenten og distributøren av kraft i Norges nordøstligste hjørne. Og det preger selskapets strategier. For i Varanger satses det på tre hovedstrategier, på samarbeid med Russland, på vindkraft, og nå nylig, hjemkjøp av Adamselv kraftverk. Selvsagt satses det også på mye annet, men dette kan nok beskrives som hovedstrategier. Og selskapet kan godt lykkes med alle tre. Varanger kraft hadde et godt år i fjor med et resultat etter skatt på nær 30 millioner kroner for konsernet. Det sju eierkommunene i Øst-Finnmark, med Sør-Varanger og Vadsø i spissen kunne hygge seg med et utbytte på 20 millioner kroner. Selskapet er solid, med en egenkapital på 457 millioner kroner, og med betydelig finansiell styrke. Import av russisk kraft Selskapets videre ekspansjonsmuligheter innen vannkraft er nok sterkt begrenset, men naboskapet med Nordvest-Russland har skapt betydelige muligheter. Foreløpig arbeides det med å forsterke overføringsmulighetene fra Russland, slik at det blir mulig å importere større kvanta kraft fra nabolandet. For dette prisverdige arbeid, som både vil skaffe russiske kraftprodusenter inntekter, og ny kraft inn på det norske nettet, har Varanger Kraft hittil, høstet atskillig kjeft fra norske miljøorganisasjoner. Det kan trolig Varanger Kraft og administrerende direktør Tor Arne Pedersen ta med knusende ro. Om man fra norsk side ønsker at russerne skal kunne gjøre noe med sitt aldrende kjernekraftverk på Visjon eller virkelighet: Fra Rákkocearro i Berlevåg hvor Varanger Kraft gjør vindmålinger mhp vindkraftutbygging. Kola, så trenger russerne å tjene penger, og det kan samarbeidet over grensen skaffe dem. Med en stadig mer anstrengt nordisk kraftbalanse så kan faktisk import av russisk kraft komme til å få stor betydning, langt ut over de ca 200 GWh som i dag importeres fra Boris Gleb. Vindkraft Er det noe Øst-Finnmark har rikelig av så er det vind. De naturgitte forutsetninger for satsing på vindkraft i denne delen av Finnmark er derfor klart til stede, selv om lønnsomheten i slike verk er omdiskutert. En satsing vil måtte avhenge av innføring av såkalte grønne sertifikater på det nordiske markedet. Men om slike ordninger kommer, så er Varanger Kraft klar til å satse, først og fremst på Varangerhalvøya, der selskapet alt har satt i gang systematiske vindmålinger. En satsing på dette området er ikke uten skjær i sjøen, og bygging av vindmøller må nok først avklares med reindriften i området. Adamselv I 1992 måtte Finnmark fylkeskommune selge sitt Finnmark Energiverk, bestående av Adamselv kraftverk til Statkraft. Fylkeskommunen hadde havnet i et økonomisk uføre og ble mer eller mindre tvunget til å selge. Men i slutten av juni kom Varanger Kraft overraskende med et tilbud til Ser mulighetene: Administrerende direktør Tor Arne Pedersen satser på Russland, vind og oppkjøp. Han kan lykkes med alle tre. Foto: Ingjerd Tjelle. Statkraft om å kjøpe tilbake kraftverket. Statkraft er nemlig under Konkurransetilsynets konstante lupe, på grunn av sine oppkjøp rundt omkring i landet, som i noen tilfeller kan forrykke konkurransesituasjonen på kraftmarkedet. Det vil si at Statkrafts oppkjøp av Trondheim E-Verk, (TEV) temmelig automatisk pålegger Statkraft å kvitte seg med andre virksomheter i Midt- og Nord-Norge. For å redusere sin markedsmakt. Som et ledd i en slik prosess synes Varanger Kraft det er en utmerket ide å selge Adamselv kraftverk i Finnmark til nettopp Varanger Kraft. Å få dette verket tilbake på lokale hender er ikke bare en økonomisk transaksjon, men også en symbolhandling av stor betydning, mener Tor Arne Pedersen i Varanger Kraft. Han vil ikke en gang gjette på hva Adamselv kraftverk er verd, for det vil være et forhandlingsspørsmål. Men også vi kan regne, og en pris på mellom 350 og 450 millioner kroner er nok sannsynlig. Helst nærmere det siste tallet. Men først vil det jo måtte vise seg om Statkraft aksepterer å selge Adamselv. Dernest om Varanger Kraft får kjøpe det alene, eller i samarbeid med øvrige energiselskaper i fylket. Tor Arne Pedersen er åpen for å snakke med hvem som helst om dette spørsmålet, sier han til Nærings- Rapport. SKS Kraftsalg tlf.: e-post:kraftsalg@sks.no Akkurat like god bare litt billigere! SKS kraftsalg er blant landets rimeligste kraftleverandører over tid. I tillegg er vi en landsdekkende nordlending! Kontakt oss for en god avtale uansett om du velger fastpris, standard variabel pris eller spotpris! alltid litt billigere! Sjekk kraftprisene på idé/design: Bedre reklame as 10 - NæringsRapport Nr

11 TIDEVANNSKRAFT 11 Hammerfest Strøm: Trenger mer penger Utviklingsarbeidet er blitt betydelig dyrere enn opprinnelig beregnet, ifølge Hammerfest Strøms egen årsberetning for Et prospekt for en betydelig utvidelse av egenkapitalen, til nærmere 100 millioner kroner, er under forberedelse av et større konsulentfirma. Det ble foretatt en ikke-registrert utvidelse av egenkapitalen i 2004 på mer enn 14,5 millioner kroner, deretter ble kapitalen nedskrevet med kroner. Statoil ASAs representant i styret for Hammerfest Strøm AS, Kåre Haaland, opplyser til Nærings- Rapport at Statoils engasjement i selskapet nå beløper seg til 25 millioner kroner. Statoil er største eier i Hammerfest Strøm AS, med 46% av en aksjekapital på 4,6 millioner kroner etter Hammerfest Strøm AS prøver ut en prototype av ei mølle som skal produsere elektrisk kraft av tidevannsstrømmene i Kvalsundet ved Hammerfest. Mølla ble festet på havbunnen høsten 2003, og det knytter seg internasjonal interesse til om prosjektet skal bli vellykket. Overskridelsen kom spesielt på mølla som står på bunnen i Kvalsundet og leverer strøm. Hammer fest Strøm AS hadde en avtale med ABB som ga en pris på 22 millioner kroner for mølla, men ABB leverte regninger som til slutt summerte seg til mer enn 40 millioner kroner. Administrerende direktør i det kommunalt eide selskapet Hammerfest Energi AS, Svein Fredriksen, overtok ABBs aksjer i Hammerfest Strøm. Etter bokførte resultater i 2003 på minus 19,3 millioner kroner, og i 2004 på minus kroner, hadde selskapet ved årsskiftet en egenkapital på 2,5 millioner kroner. Et konvertibelt ansvarlig lån på to millioner kroner forfalt 1. juni 2005, men er så vidt Næringsrapport forstår ikke omdannet til aksjer i selskapet, heller ikke tilbakebetalt. Stor emisjon Mølla på bunnen av Kvalsundet var forventet å levere en effekt på 350 kw, men leverer for tida mer enn som Gullfisk i tidevannsstrøm?: Mølla, med stillbare vinger hver på 10 meters lengde, fungerer meget godt på bunnen av Kvalsundet ved Hammerfest. Nå trenger selskapet mer penger for å plassere flere slike møller på havbunnen for produksjon av enda mer elektrisk kraft. så, heller nærmere 400 kw. Teknisk sett er man i selskapet optimister, og det forberedes en større emisjon tidlig i høst. Selskapet vil da invitere investorer utenfor eksisterende aksjonærer til å bidra med en sum nærmere 100 millioner kroner. Nåværende eiere, der Statoil ASA, Hammerfest Energi AS, Hammerfest Næringsinvest AS og Alta Kraftlag AL er de største, vil neppe godta en kraftig utvanning av sin posisjon i selskapet. De må sannsynligvis delta i emisjonen, samtidig som de vil forlange at nye aksjonærer må betale en kraftig overkurs for nye aksjer. Da prosjektet ble satt i gang for fire år siden, sa direktør Harald Johansen til media at man ville plassere 20 møller på bunnen av Kvalsundet, og disse skulle ha en kapasitet til å produsere 32 Gwh pr. år. Med en gjennomsnittlig strømpris på 40 øre pr. kwh, vil selskapet i så fall kunne få inntekter av kraftsalg på nærmere 13 millioner kroner pr. år. De største inntektene er imidlertid forventet å følge av videresalg av teknologien til andre land med liten produksjon av vannkraft, men med kystlinje som har trange sund og sterke tidevannstrømmer. Arne Eriksen Vindkraft vil neppe være det eneste svaret på morgendagens behov for ren, fornybar og ressursvennlig energi. men hvis du og jeg fortsatt ønsker å varme opp hjemmene våre, koke mat, tenne lys- så vil det å ta vare på energien fra vinden være et svært viktig supplement til norsk vannkraft. Vindkraft og småskala vannkraft vil kunne dekke betydelige deler av fremtidens behov for elkraft. Olaf A. Larsen, adm. dir Vi tar utfordringen... Grønn kraft gir liten forurensning og tar vare på naturen Vi investerer for fremtiden en fremtidsrettet kraftprodusent NARVIK ENERGI AS Teknologiveien 2, Postboks 55, 8517 Narvik. Telefon Fax NæringsRapport Nr

12 12 INDUSTRI Store Norske Spitsbergen Gruve-kompani AS Fra kullgruve til gullgruve Kullgruvedriften på Svalbard var i mange ti-år ikke noe annet enn en dårlig kamuflert økonomisk aktivitet, med en politisk begrunnelse. Siden Svalbard-traktaten i 1920 har gruvedriften vært statens redskap for å opprettholde en bosetning på Svalbard, som også var en rimelig garanti for vår suverenitet over øygruppen. Det har holdt hardt enkelte ganger, men vår aktivitet på Svalbard har ikke vært truet av ytre fiender, men snarere av at norske politikere etter hvert var ganske lei av å årlig å sende tresifrede millionbeløp opp i isødet for å vedlikeholde kulldrift og lokalsamfunn. Særlig når det var så mye annet å bruke penger på på fastlandet. Det er ingen stor hemmelighet at det lenge var betydelig usikkerhet i det norske politiske miljøet om hva som burde være norsk politikk, og aktivitet på Svalbard. Mange mente at aktiviteter innen forskning, reiseliv og utdanning var omfattende nok for norsk suverenitets hevdelse, og at gruvedriften, med sine åpenbare miljømessige ulemper dermed kunne avvikles. Mot slutten av 1990-tallet gikk det mot slutten for flere av gruvene, og en beslutning måtte tas når det gjaldt Svea Nord, og det gjorde Stortinget i 2001, samme året som gruvedriften gikk med et underskudd på 133 millioner kroner Og vedtaket var positivt, noe stortingsflertallet neppe har angret på. Fra minus tilkjempepluss Allerede året etter kvitterte Store Kina og India bidrar til Store Norskes suksess: Adm. direktør Robert Hermansen vil likevel lete etter gull både på Svalbard og i Finnmark. Hvorfor det egentlig? Han har jo allerede en gullgruve. (Foto: SNSG, Tommy Dahl Markussen.) Norske med et overskudd på 63 millioner deretter med 78 millioner i 2003, og med rekordoverskuddet på 217 millioner kroner for fjoråret. På tre år snudde virksomheten årlige driftsunderskudd til samlede overskudd på 358 millioner, og økte omsetningen fra 1999 til 2004 med 955 prosent. Produktivitetsveksten var på 619 prosent. Der årsproduksjonen i tonn pr. ansatt i 1999 var på 1787 tonn, var den i fjor på tonn. En helt ny gruve, ny teknologi og en særdeles gunstig markedsutvikling er enkeltfaktorene som har bidratt til dette resultatet. Den økonomiske ekspansjonen i India, og kanskje særlig i Kina har ført til både prisøkning og etterspørselspress etter kull. Samtidig bidrar de 265 (2004) ansatte til den norske suverenitetshevdelsen, ganske gratis. Ikke for at det er noen som tviler på hvem som eier øygruppen, slike tider er for lengst forbi. Derimot bidrar kullaktiviteten til å gi lokalsamfunnet normalitet og tyngde i forhold til fastlandet, og gir sterk legitimitet til krav om investeringer i infrastruktur. Det er ingen grunn til å tvile på at den økonomiske suksessen vil fortsette, selv om en tragisk ulykke for noen uker siden var et alvorlig tilbakeslag for selskapet. Det er imidlertid bare SVs stortingsrepresentant, Hallgeir Langeland, som har prøvd å bruke dødsulykken i Svea Nord som påskudd for en debatt om å avslutte gruvedriften på Svalbard. SV har hele tiden vært motstander av gruvedriften, først og fremst av miljø-idealistiske grunner. Partiet mener rett og slett at det er galt av Norge å produsere kull, som brukt til energi virker forurensende. De om det. Gull Store Norske fikk tidligere i år avslag på en søknad om leting etter gull på Svalbard. Den var begrunnet ut fra miljømessige forhold. Selskapets leting etter gull i Finnmark har også stoppet opp, men det skyldes andre forhold. Styreformann i Store Norske, Steinar Høgaas, forteller til Næringsrapport at Store Norske har vedtekter som definitivt begrenser selskapets aktivitet til Svalbard, og som dermed aktivt hindrer selskapet i en hver aktivitet på fastlandet i Norge, eller for den saks skyld andre steder i verden. Norske myndigheter ved Regjeringsadvokaten har fortolket denne vedtekten slik at dette setter en stopper for letingen etter gull i Finmark, som var planlagt i år. Styret i Store Norske har bedt selskapets administrasjon om en vurdering av situasjonen, som kan lede frem til at selskapet gjennom Næringsdepartementet ber Stortinget om en endring av vedtektene. Slik at Store Norske ikke bare kan lete etter gull i Finnmark, men også bruke sin kompetanse andre steder i verden der det drives gruvedrift under arktiske forhold. Trolig vil dette værte avklart frem mot årsskiftet, opplyser Høgaas. Kull til verden: Kull ut av gruva til mellomlagring. Videre frakting til KappAmsterdam, og nedlasting i tonnere for transport til hele verden NæringsRapport Nr

13 BYGG OG ANLEGG 13 Gjorde det umulige mulig Tromsø-entreprenør overleverte borettslag uten feil Arbeidsfellesskapet mellom Barlindhaug Utbygging og Skanska Norge AS i Tromsø tror de kan ha funnet noe av nøkkelen til hvordan de skal sikre arbeidsplassene sine mot konkurransen østfra. Nemlig ved å vise sin dyktighet. Sammen med sine lokale underleverandører overleverte de nylig et helt borettslag av boliger uten en eneste feil. _ Vi har lest om at slikt har skjedd sørpå, men trodde egentlig ikke det var mulig. Likevel syntes vi det var forsøket verdt, og vi fikk med oss hele arbeidsstokken i forsøket, sier anleggsleder Frank Nilsen i AF Barlindhaug Utbygging og Skanska Norge, og tror det er første gang et større bygg i Nord-Norge er overlevert uten feil. Skamrost Nilsen har ledet den store utbygginga av boliger for Nerstranda Eiendom på Tromsøs vestkant. Prosjektet som har navnet Hansmark Vest har allerede gått over flere år med tre byggetrinn og like mange borettslag. I stor grad har han ledet den samme arbeidsstokken som har blitt til en sammensveiset gjeng. Ved de to foregående byggetrinnene har anleggsarbeiderne blitt skamrost av borettslagene som har flyttet inn. Mindre feil har blitt rettet direkte av håndverkerne uten å gå veien om reklamasjonsskjema og byråkrati. Enighet om spillereglene Motivert av andre som hadde fått til null feil innkalte vi byggherren, lederen for det fremtidige borettslaget og kontrollinstansen Nord- Norsk Byggekontroll AS til møte. Målet med dette møtet var å sette kriterier og regler for hvordan vi skulle gjøre vurderingene ved overleveringen. Vi høstet allerede der en positiv optimisme og kom greit til enighet. Dermed var det bare å rette fokuset mot målet om å overlevere feilfrie boliger, sier Nilsen. Viktigst av alt var at vi hadde anleggsarbeiderne med oss, og også her opplevde vi topp motivasjon. Vi har solid gjeng av anleggsarbeidere som har fått jobbe lenge sammen og som dermed også kjenner hverandre godt. Underleverandører skulle videre ha fokus på null feil i sin pålagte egenkontroll. Anleggsledelsen: Anleggsleder Frank Nilsen vil ikke la seg avbilde alene. Hele anleggsledelsen skal med, sier han, som har plass til venstre i bildet, fulgt av Svein Erik Hansen, Arild Vassnes og Per Ola Askelund. Sammen holder de dokumentet som bevitner at samtlige 40 boliger ble overlevert uten feil. Anleggsgjengen: En tydelig stolt arbeidsgjeng av anleggsarbeidere fra Arbeidsfellesskapet Barlindhaug Utbygging og Skanska Norge AS og en del av underentreprenørene foran siste byggetrinn av Hansmark Vest, som ble overlevert med null feil. Roser anleggsledelsen Underleverandørene på sin side roser anleggsledelsen. Mens det ved de fleste utbygginger er en knapphet på tid, føler håndverkerne at de får den tiden de trenger. Det skyldes først og fremst god planlegging og fremdrift, og gir rom for å gjøre en god jobb. Eier problemene sammen Vi har kanskje endret litt på kulturen her, sier verneombud Tor Otto Karlstrøm og tillitsmann Geir Ove Bakkemyr. Her eier vi problemene sammen. Det er ikke slik at jeg gir faen, det er snekkeren, elektrikeren eller malerens problem. Ser vi et problem går vi sammen om å løse det, og da er ikke null feil langt unna, sier de. Liten tue kan som kjent velte stort lass, og vi har hele tiden vært redd for at en av underleveran dørene skulle være uheldig å komme i en uønsket situasjon. Eksempelvis må kjøkkenleverandøren hente alt fra Danmark, så sto vi i manko på en skapdør som måtte hentes fra Danmark, kunne tiden fort ha spilt oss et puss, sier Frank Nilsen. Helt feilfritt! De reglene man la opp til var at alle feil skulle finnes på ferdigbefaringen. Ved overleveringen skulle man kun konsentrere seg om disse feilene for å se om de var utbedret på akseptabel måte. Dersom det ble funnet ytterligere feil eller mangler fikk man 24 timer på seg til å rette opp dette og i overleveringsprotokollen skulle det likevel kunne stå null feil. Allerede på ferdigbefaringen var det få og små feil, og på den store dagen ved overleveringen av bygget var det null feil. Ikke et avvik var å bemerke! Jeg lurer på om ikke dette er første gang at man ikke har benyttet seg av 24-timers fristen til å utbedre det aller siste? Spør Frank Nilsen, samtidig som slår fast at det er første gang han har hørt om at et bygg nord for Polarsirkelen overleveres uten feil. Det var nesten som vi følte at de som skulle kontrollere var litt småfrustrert ettersom de ikke fant noen feil, sier Frank Nilsen, som selv ikke vil ta så mye av æren. Stort byggeoppdrag for lokalt fellesskap Utbygginga av boliger for byggherren Nerstranda Bolig AS på Hansmark og Fagereng i Tromsø utføres av Skanska i fellesskap med Barlindhaug Utbygging. Til nå er tre borettslag med til sammen rundt 150 boenheter ferdigstilt, og anleggsarbeidet er allerede i gang på Fagereng Park. Nå er også salget i gang for et tredje utbyggingsprosjekt, Fagerenga der de samme aktørene er med. Anleggsleder Frank Nilsen sier både folkene og målet om null feil følger de neste to prosjektene. Vi kan ikke gå tilbake i kvalitet så målet står fast, så nå som vi er i gang med Fagereng Park holdes kvaliteten oppe. Det vil den også gjøre når vi går i gang med det siste prosjektet Fagerenga. Han legger til at målet ikke hadde vært mulig å nå uten at samtlige underentreprenører og leverandører var med. De største deltakerne var Schwenke & Sønn på maling og flislegging, Siemens AS på det elektriske, Finnsnes VVS på det rørfaglige, Energiprosjekt AS på ventilasjon og HTH på leveranser av kjøkken- og badromsinnredninger. Han roser også utbyggeren, Nerstranda Bolig AS for et godt samarbeid mot målet om null feil. Bak dette selskapet står bl.a. Tromsøs største boligutbygger Nor- Bygg AS og Barlindhaug Eiendom AS. Odd Magne Johansen Ville sagt nei til feilfritt prosjekt Jeg er glad vi i ledelsen ikke ble trukket inn i denne prosessen. Vi ville kanskje sagt nei i frykt for at det hadde kommet til å koste oss dyrt. I stedet har det blitt holdt på bas-nivå på arbeidsplassen, sier en henrykt Thomas Schwenke i Tromsøfirmaet Schwenke & Sønn som har hatt maling, belegg og flislegging i de 40 leilighetene som har blitt overlevert uten feil. Schwenke var tydelig stolt da han møtte opp og gratulerte to av de som har vært med gjennom hele dette prosjektet. I stedet for å koste oss dyrt, har vi i stedet tjent bedre og bedre gjennom de tre byggetrinnene. Schwenke & Sønn har ingen strategi i retning av feilfrie leveranser. Likevel ser vi dette prosjektet som interessant, og vi vil se om det er elementer vi kan ta med oss videre i driften. Bare så synd at når vi begynner å bli virkelig flink her hjemme, så reiser entrepren ører ut for å finne billigere håndverkere i andre land, sier Thomas Schwenke. Stolt leder: Thomas Scwenke var tydelig stolt da han møtte opp på byggeplassen for å gratulere to av sine ansatte for å ha overlevert feilfritt arbeide til byggherren og borettslaget i Hansmark Vest. NæringsRapport Nr

14 14 RETTSJUS Nærgående: Fru Justitia er fortsatt blind OVDS-saken fikk trolig sin endelige avslutning i slutten av juni. Det skjedde ved at rederiets mangeårige revisor av Økokrim ble gjort kjent med at det ville bli tatt ut tiltale mot ham, hvorpå han valgte å avslutte livet for egen hånd. Og det skjedde ved at samme Økokrim henla saken mot tidligere administrerende direktør, Jan Skaar, som var den direktøren som arvet de bedragerske prosedyrene som tilførte rederiet mer enn 100 millioner i uberettiget statlig tilskudd til fergedriften. Saken mot Skaar ble henlagt fordi Økokrim ikke maktet å bevise at Skaar var kjent med bedrageriet som foregikk i rederiet, som han ledet. Fra før har Økokrim kommet frem til samme konklusjon når det gjaldt tidligere styreformann og administrerende direktør,tor J. Strand. Ble aldri tiltalt: Tidligere styreformann og administrerende direktør i OVDS, Tor J. Strand. Visste ingen ting om svindelen. Det ledende industrimiljøet nord for Dovre Mo Industripark er en av de største industriparkene i Norge, og det ledende industrimiljøet nord for Dovre. Prosessindustri utgjør kjernevirksomheten. 125 bedrifter finner det lønnsomt å være lokalisert i industriparken i Rana. Vi har plass for flere! Vi har noe ledig bygg-areal, og setter opp nye bygninger etter behov. Et lønnsomt fellesskap Blir ikke tiltalt: Tidligere administrerende direktør i OVDS, Jan Skaar. Visste heller ingen ting om svindelen. I tillegg er det betydelig virksomhet innenfor verkstedindustri og informasjonsteknologi. Her er også flere engineerings-bedrifter og to fiskeoppdrettsanlegg. Pb 500, 8601 Mo i Rana Dermed sitter Økokrim igjen med et antall rettskraftige dommer mot rederiets tidligere toppleder, et par nestledere og noen på lavere nivåer, mens senere topplederne slapp unna tiltale. Et merkelig resultat av en langvarig prosess, der svært få føler at resultat er i samsvar med alminnelig rettsfølelse. Resultatet av prosessen forteller oss at det skal være fullt mulig for både en norsk toppleder, og en mangeårig styreformann i et mellomstort norsk selskap å være komplett uvitende om at en ytterst begrenset gruppe ledere på ulike nivåer, på bedriftens vegne gjennom en årrekke systematisk begår et vel overveid bedrageri mot en tredje part, fordi denne praksis ble initiert av en tidligere administrativ toppleder, som fikk sparken fra selskapet, med dunder og brak, etter blant annet langvarig og sanseløs fyll. Hans etterfølger skal ifølge Økokrims etterforskning og de senere rettsprosesser i tingrett og lagmannsrett ha vært fullstendig uvitende om det kontinuerlige bedrageri som ble forøvet under hans mangeårige ledelse av rederiet, likeledes hans styreformann, som hadde mangeårig og intimt kjennskap til rederiet. Dette er kvintessensen av den etterforskning, og den domstolbehandling denne saken har fått. Og, dessverre, det er ikke bare denne kommentator som sitter igjen med en nagende følelse om at i denne saken er ikke den hele og fulle sannhet kommet på bordet. Dette frikjenner selvsagt ikke de som er domfelt, men det vil kunne sette deres handlinger i et ganske annet lys enn det som fremkom under rettsforhandlingene. Nå tror vi faktisk ikke at Økokrim er særlig stolt over utfallet av sin egen etterforskning og det senere rettslige utfall det fikk. Vi vet at Økokrim begikk en forholdsvis gedigen blunder da det ransaket styreformann Tor J. Strands kontor, uten å iaktta den særlige rettslige beskyttelse dokumenter i en advokatpraksis faktisk har i forhold til en politietterforskning. Ransakningen er derfor ikke bare en ripe i Økokrims lakk, men en flenge i siden, og ga Strand et solid overtak over Økokrim i ettertid. Vi vet også at det blant de domfelte var høyst divergerende oppfatninger i hvilken utstrekning deres overordnede faktisk visste om, og godtok bedrageriet. Denne divergens er noe påfallende, ikke minst fordi styrkegraden av slike påstander faktisk synes å kunne knyttes opp mot de domfeltes senere yrkesmuligheter og gjeninntreden i samfunnet. Med andre ord at graden av implikasjon, eller manglende sådan, var taktisk betinget. Alle de domfelte, med unntak av Bjørne Øveraas, kan faktisk teoretisk mistenkes for dette. Sistnevnte var den som sterkest impliserte sin styreformann, men som også var den av de tiltalte med minst troverdighet. Vi skal ikke granske hjerter eller nyrer på verken de domfelte eller på de øvrige impliserte i dramaet. Dog vil vi påpeke at saken er unik, både på grunn av sitt omfang og varighet, og fordi det vel må sies at det også er unikt i vår rettshistorie at ingen av de som begikk bedrageriene hadde en eneste krone i egen vinning på de utførte handlinger. I andre land ville verken styreformann eller administrerende direktører har sluppet unna et rettslig oppgjør, rett og slett fordi i disse land er alt som foregår i et selskap toppledernes selvsagte ansvar. Også i Norge er det ikke uvanlig at toppledere påtar seg et overordnet ansvar for det som skjer i den organisasjon de leder. Om ikke juridisk, så i hvert fall moralsk Det har skjedd både i private bedrifter og innen offentlig forvaltning. Men det skjedde ikke i OVDS. Nå er det faktisk mulig at verken Strand eller Skaar hadde det fjerneste kjennskap til den praksis Bjørne Øveraas etablerte før han ble sparket ut av rederiet, og at verken de som ble satt til å vedlikeholde praksisen, eller deres nærmeste overordnede, fant noen grunn til å orientere styreformann eller administrerende direktør om dette. Det er jo faktisk dette som er fastslått gjennom behandling i to rettsinstanser. De to har derfor plettfritt rulleblad i forhold til samfunnet. Det skal vi selvsagt ikke rokke ved. Men de ubesvarte spørsmålene vil fortsatt være der, sammen med tvilen om rettferdigheten har skjedd fyllest NæringsRapport Nr

15 STATSKRAFTEN 15 Ny vri: Statkraft kjøper kraftverk Kjøper vannkraftverk: Statkrafts administrerende direktør, Bård Mikkelsen har kjøpt Svenske og Finske vannkraftverk. Svenske og finske forbrukere gir stort sett blaffen i hvem eierne er, så lenge kraftverkene leverer til riktig pris. Vårt statlig heleide kraftkonsern, Statkraft er på oppkjøpsraid. Uten å lage de store overskriftene i norske aviser har Statkraft brukt 4,5 milliarder SEK på kjøp av 24 vannkraftverk i Sverige og Finland. Kraftverkene var eid av svenske Sydkraft, hvor både Statkraft og tyske E.ON er store eiere. Foto: Birger Marthinsen De 24 kraftverkene har en samlet kapasitet i normalår på ca 1,6 TWh. Det innebærer at Statkraft har kjøpt til en pris på rundt 2,40 NOK. Kjøpet ble gjort til en pris på 4,5 milliarder svenske kroner (SEK), og prisen ligger dermed på ca 3,825 milliarder NOK. Det regnes sannsynligvis som ganske gunstig i markedet, særlig ettersom det er ventet en økning i prisene på fornybar energi. Kjøpet er i samsvar med Statkrafts ambisjoner om å bli en stor aktør på det nordeuropeiske markedet hva gjelder fornybar energi. Kjøpet av kraftverkene har så langt vi kan se gått overraskende støyfritt for seg, og det er tankevekkende. Det kan bare ane oss hva som ville ha skjedd dersom Statkraft hadde solgt noen dusin norske vannkraftverk til en utenlandsk aktør. Slikt gjør man bare ikke i Norge. Derimot kan man ganske risikofritt selge årsproduksjonen fra et norsk kraftverk for mange år fremover uten at noen bryr seg. Abonner på Nærings- Rapport Nerd i dag. Rik nerd i morgen NT-programmet er en virkemiddelordning spesielt rettet mot gründere, forskningsmiljøer og innovative bedrifter i Nord-Norge. Med råd og finansiering hjelper vi til med å skape nye, lønnsomme produkter eller produksjonsprosesser innen en rekke næringer, fra IKT til telemedisin. NT-programmet, Forskningsparken, 9291 Tromsø, Telefon , Telefax E-post: adm-nt@nt.norut.no, Web: NæringsRapport Nr

16 16 PROSESSINDUSTRIEN Kraftkrevende industri: Politisk skuebrød I april ble et femti år gammelt industrikraftregime avskaffet, og industrien er henvist til å skaffe seg energi til markedspriser, som alle andre i dette landet. En epoke er dermed avsluttet og vi er på vei inn i en ny, som mange mener kun vil være en avviklingsperiode for vår en gang så mektige kraftforedlende industri. Det gjenstår å se, selv om det faktisk fortsatt er det mest sannsynlige utfall, for forslaget om å opprette et eget marked for industrikraft er allerede skrinlagt, og mørke skyer samler seg over vårt mest utpregede tungindustrielle miljø, i Mo i Rana Ifølge EØS-avtalen kan ikke Norge ensidig tilgodese norsk prosessindustri med energi til lave priser, dersom den samme 16 - NæringsRapport Nr energien kan selges til høyere priser ved alternativ anvendelse, for eksempel alminnelig forsyning. Det er denne forpliktelsen som kan bli spikeren i kisten for den kraftindustrien på Mo og andre steder i landet, som gjennom et halvt århundre har nytt godt av et industrikraftregime som sikret flere ti-tusen arbeidsplasser i norsk prosessindustri. Tusenvis av disse er der fortsatt, og skaper produkter med en samlet eksportverdi på nærmere 100 milliarder kroner i året. Det er tall som ruver. Ingen venn av prosessindustrien: Energiminister Thorhild Widvey (innfelt). Vil hun ofre kraftkrevende industri og 100 milliarder kroner i eksportinntekter? Illustrasjonsfoto fra Mo i Rana. Utredning av industrikraftmarked På vårparten påla stortingsflertallet regjeringen å utrede opprettelsen av et eget industrikraftmarked, en ide som regjeringen alt i utgangspunktet var skeptisk til. Forslaget om et slikt marked vakte imidlertid jubel i fagbevegelsen, og vi fant faktisk avisoverskrifter rundt omkring som skulle tyde på at dette alt var en realitet. Regjeringen var imidlertid kun pålagt å vurdere et slikt marked, og olje- og energiminister Thorhild Widvey uttalte alt like etter stortingsvedtaket sin skepsis til forslaget. Men hun oppnevnte et ekspertutvalg for å kvalitetssikre sine egne og departementets oppfatninger som hun selv formulerte det. Det skjedde i mai og utvalget, ledet av førsteamanuensis ved det juridiske fakultet ved UiO, Henrik Bull. Utvalget gjorde kort prosess og ga statsråden rett i hennes og departementets vurderinger. Et eget kraftmarked for industri, med lavere prisnivå enn det ordinære kraftmarkedet er fortsatt i strid med EØS-avtalen. Der står saken. I ettertid har vi registrert flere langvarige og store kontrakter mellom blant annet Statkraft og industrielle aktører på Mo. Den siste fra begynnelsen av juli, der Statktaft skal levere 7 TWh frem til 2020 til Rio Doce Manganese Norway. Dette tilsvarer halvparten av den brasilianskeide ferroprodusentens forbruk for perioden. Kjeft fra industri og fgbevegelse Både regjeringen, energiminister Widvey og utvalget har i ettertid fått så hatten passet av både industrien, men særlig stortingets opposisjon og fagbevegelsen. Det kan man forstå, gitt opposisjonens og fagbevegelsens utgangspunkt, nemlig at det i EØS-avtalen skal være et handlingsrom, som muliggjør en prismessig særbehandling av energi til prosessindustri, eller i det minste deler av den. Fagbevegelsen og industrien hevder nemlig at EØS-avtalen hjemler slik forskjellsbehandling, men at problemet er hvilke bedrifter som skal kunne få nytte godt av den. Ifølge fagbevegelsen skal deltagelse i et slikt opplegg kunne bestemmes gjennom deltagelse av bedrifter, som er villig til å trappe ned eller stanse virksomheten dersom det oppstår nye tørrår. Da skal industrien være villig til å selge kraft til alminnelig forsyning, for dermed å sikre forsyningsbalansen. Gjennom slike avtaler vil det være mulig å opprettholde både industrien, og samtidig sikre forsyningssituasjonen i tørrår. Ifølge fagbevegelsen skal en slik ordning være i samsvar med EØS-avtalens bestemmelser. Politikk, politikk og politikk Nå er det dessverre lite som tyder på at problemet lar seg løse så enkelt som prosessindustrien og fagbevegelsen her skisserer. Samtidig kan man trygt si at den sittende regjering vel neppe er den som står Har lovet for mye?: Statsministerkandidat Jens Stoltenberg, vil han frontkollidere med seg selv når en eventuell rød-grønn regjering skal skaffe industrien billig kraft? kraftkrevende industri nærmest. I en årrekke har det vært klart at spesialordningen med billig kraft ville stå for fall når kontraktene gikk ut i april Samtidig har EUs og ESAs standpunkter i forhold til våre forpliktelser vært krystallklare gjennom flere år. Nettopp på grunn av dette har ikke en gang norske myndigheter prøvd å få overgangsordninger, blant annet til industrien i Rana, rett og slett fordi Norge, etter EUs og ESAs oppfatning har hatt mer enn god nok tid til å forberede et nytt prisregime - les markedspris på kraft. Som nevnt har utviklingen i denne saken ført til sterke ord fra fagbevegelsen og stortingets opposisjon. Nå har kritikken mot regjeringen etter det som har skjedd faktisk ikke akkurat vært av orkans eller storms styrke. Sant og si er det i høy grad Stortingets B-lag som har frontet kritikken. Det aner oss derfor at en ny regjering Stoltenberg muligens vil ha noen problemer med å innfri sine konkrete løfter om etablering av et nytt industrikraftregime med reduserte priser. Det er neppe noen grunn til å tro at regjeringen, departementet og det omtalte utvalget ledet av Henrik Bull samlet tar fullstendig feil i sin tolkning av EØS-avtalens effekt på mulighetene for norsk prising av industrikraft. En regjering ledet av Jens Stoltenberg vil derfor stå overfor nøyaktig det samme problemet som den sittende regjeringen. Det vil ikke være første gang. For to år siden var det den regionalt differensierte arbeidsgiveravgiften det dreide seg om. Da fikk regjeringen Bondevik, og særlig finansminister Per Kristian Foss høre at bortfallet av RDA var regjeringens egen feil. Nå gjelder det altså strømprisen til kraftkrevende industri. Det kan synes som om Norges eneste mulighet rett og slett er å trosse EU og ESA, og å kjempe igjennom politiske endringer i EØS-avtalen. For tiden synes det jo som om de fleste EU-medlemmene har et særdeles avslappet forhold til avtaler og traktater innad i EU. Tyskland, Frankrike, Italia, Hellas og Portugal har allerede systematisk brutt alle avtaler om finans- og budsjettpolitikk gjennom budsjettunderskudd på langt over tre prosent. Og hva verre er: De har bebudet at regelbruddet vil bli videreført i flere år fremover. Har så en regjering Stoltenberg mage til å gå inn på en slik politikk? Det kan vi, ærlig talt umulig tenke oss. Norge har vært den flinkeste gutten i klassen når det gjelder å implementere EU-direktiver. Derfor kan Stoltenberg komme til å frontkollidere med seg selv i døren når, og hvis den neste regjeringen skal ledes av den rød-grønne alliansen. Og verken fagbevegelsen eller industrien kommer til å glemme løftene de kom med mens de satt i opposisjon. Noe sier oss at denne saken langt fra er avsluttet.

17 HÅLOGALAND TEATER 17 Sentrum for sjelelig kapital Det er ikke bare olje, rein og fisk som skaper inntekter og levelige forhold i landsdelen. Det flunkende nye huset til Hålogaland Teater vil generere både bedre livskvalitet og høyere sjelelig kapital. I årsberetningen for 2004 står det at Hålogaland Teaters virksomhet ikke forurenser det ytre miljøet. En kan med visshet si at det heller ikke forurenser det indre, snarere tvert imot. Hålogaland Teater har vært en særdeles aktiv bidragsyter til det kulturelle mangfoldet i nord siden Hålogaland Teaterselskap ble stiftet i Det gikk enda noen år før Hålogaland Teater var en realitet, det skjedde først i Teaterselskapet hadde et mål om å etablere et profesjonelt teater i Nord- Norge. Læreren og forfatteren Lars Berg var den første formannen, og en av de fremste forkjemperne for det nordnorske teateret. Bedriftskompetanse til Russland Statoil og Bedriftskompetanse har inngått kontrakt om olje- og gasskurs for russiske bedrifter. Målet er å gjøre russerne mer konkurransedyktige når de skal inn på petroleumssektoren på norsk og russisk sokkel. Kontrakten vil bety millioninntekter for Bedriftskompetanse. Styreleder Arvid Jensen uttrykker overfor Nordlys stor glede over at deres arbeid blir anerkjent av oljegiganten Statoil. Fra før av er Bedriftskompetanse involvert i to Snøhvit-leverandørutviklingsprogram for nordnorske bedrifter. Dette gir verdifulle erfaringer når et lignende prosjekt skal gjennomføres i Russland. I offentlig eie I 1976 ble teateret aksjeselskap, og dagens eiere er Tromsø kommune, Troms fylkeskommune og Finnmark fylkeskommune. Hålogaland Teater får driftsstøtte fra sine eiere og staten. Men sitt eget hus har teateret ikke hatt før nå, de har til nå vært leietakere i Kulturhuset i Tromsø. Vi kan vente ny ammunisjon fra den kulturelle kjempen nå som de endelig har fått sin egen solide base. Mange har spurt seg selv hvorfor kampen om teaterbygg i Tromsø har tatt så lang tid. Hvordan vi er skapt her nord, som orker å kjempe i flere tiår for det som er selvfølgeligheter andre steder i landet. Nå har endelig kampen gitt frukter, og en av Knut Hamsuns perler; Benoni og Rosa er åpningsforestilling 4. november. Det blir den første av de årlige Hamsun-baserte stykkene de neste fem årene. Sydvaranger-aksjer selges Med liv og lyst: I november er det duket for festforestilling på Hålogaland Teater. Det nye teaterbygget vil huse det beste av nordnorsk teater. Aksjene i det tidligere gruveselskapet Sydvaranger kan bli lagt ut for salg. Eieren Varanger Kraft har allerede fått henvendelser fra kjøpere, og styret ser ikke bort fra at det kan gå mot salg av Varanger Krafts aksjepost. Varanger Kraft vil av forretningsmessige årsaker ikke gå ut med hvem de potensielle kjøperne er, men sier at det er seriøse navn på blokka. Det russiske selskapet Severstal med mangemilliardær Aleksei Mordasjov i spissen skal være en av de mulige kjøperne, ifølge Nordlys. Sydvaranger ble kjøpt av Varanger Kraft i 1999, og består av anlegg og rettigheter som har store regionale Ser vestover: Mangemilliardæren Aleksei Mordasjov er en av de russiske finansmennene som viser interesse for nordnorsk næringsliv. utviklingsmuligheter. Samtidig overtok Varanger Kraft halvparten av Pasvik Kraft DA, som de allerede eide de resterende 50 prosent av. Alfred Berg ANB Amro er rådgiver for Varanger Kraft i prosessen med salget av Sydvaranger. Ifølge statsminister Bondevik er den russiske interessen å regne som sensitiv. Til Finnmarken sier han at han er tilhenger av norsk eierskap i norske virksomheter, men ikke prinsipiell motstander av at russiske selskap kjøper seg inn i norske. Han mener Norge må være åpen for russisk interesse fordi norske selskap er på vei inn i det russiske markedet. Mandel i grøten Det er en ekstra mandel i grøten at nettopp dramatiseringen av Benoni og Rosa, som henter handlingen fra landsdelen, er valgt til den offisielle åpningen. En av kongstankene bak etableringen av Hålogaland Teater var nettopp å skape nordnorsk teater på hjemmebane. Dessuten ble Hamsuns aller første roman Den Gaadefulde ble gitt ut i Tromsø. Kongelig åpning En representant fra Kongehuset vil Fakta forestå den høytidelige åpningen av Hålogaland Teater i november. Da vil over 50 års kamp være kronet med seier for det virile nordnorske teatermiljøet. Ingrid Klein Hedlund Hålogaland Teater ligger på en sprengsteinsfylling i havneområdet sør for Tromsø sentrum. Utvendig kledning på bygget er mørk hollandsk tegl som skinner i sølvgrått, spesialdesignet for hardt vær. Teaterbygget har en kostnadsramme på nær 300 millioner kroner. Staten dekker 70 prosent av utgiftene til byggingen, mens Troms fylkeskommune betaler 22,5 prosent og Tromsø kommune de resterende 7,5 prosentene. Overlevering vil skje i november Oppdragsgiver: Kultur- og kirkedepartementet, Troms fylkeskommune og Tromsø kommune Byggherre: Statsbygg Hovedentreprenør: Bjørn Bygg AS Røranlegg, sanitær og varme: Åge Nilsen AS Elkraft og teleteknikk: J. M. Hansen AS Luftbehandling og kjøling: YIT Building Systems AS Arkitekt: Vulkan arkitekter AS Grunnflate 3200 kvadratmeter Bruksareal 5150 kvadratmeter Bruttoareal 5100 kvadratmeter 330 sitteplasser hovedscene, 130 sitteplasser Scene 2 og sitteplasser cafescene. Nøkkeltall: Driftsinntekter 29,3 mill kroner Sum driftskostnader 29 mill kroner Driftsresultat kroner Årsresultat kroner Sum eiendeler 9,4 mill kroner Sum egenkapital 4,4 mill kroner Sum gjeld 4,9 mill kroner Styret i Hålogaland Teater består av leder Tor Lægreid, Gerd Kristiansen, Leif Arne Heløe, Bente Reibo, Anne-Karin Saus, Ketil Høegh og Øystein Heitmann. Teateret har totalt 40 ansatte ved inngangen til NæringsRapport Nr

18 18 HÅLOGALAND TEATER Vi har levert Sentral Driftskontroll Vi gratulerer og takker for oppdraget! Vi takker for tilliten, og gratulerer med nytt bygg! Vi har utført maling og gulvbelegg. Tromsø: Tlf.: Fax: Hovedkontor : Trondheim. Avdelingskontorer: Oslo, Stord, Bergen, Kristiansund, Orkanger, Mosjøen, Mo i Rana, Bodø, Harstad, Tromsø, Alta, Kirkenes. Gratulerer med nytt Teaterbygg! Vi har utført Blikkenslagerarbeider. Vi har produsert og levert alt av stålkonstruksjoner og trapper-rekkverk. Tlf: Entreprenør i elektroakustikk Vi har levert og er markedsledende på: Systemløsninger, infrastruktur, høyttalere, lydmiksebord, medhør-, regi-, bildeog avspillingsutstyr. Elkraft og teletekniske installasjoner er levert av J M Hansen Gratulerer med nytt Teaterbygg! Systemhimlinger, datagulv og akustikkfelt er levert av Solstrand, 9020 Tromsdalen Mobil: , Tlf Faks , E-post bygg@troms-byggmontering.no Vi gratulerer med nytt teaterbygg i Tromsø! 18 - NæringsRapport Nr

19 HÅLOGALAND TEATER 19 Vi har levert og montert Spesialporter/Dører for lyd og brann HØRMANN NORD NORGE AS Tlf: Fax: Pb Tromsø Gratulerer med nytt Teaterbygg! Vi har levert alt av armeringsstål og rister. Vi gratulerer med nybygget, og takker for leveransen Vi har vært rådg. ingeniør byggeteknikk. Vi gratulerer med ferdigstillingen av Hålogaland Teater og takker for oppdrager som rørteknisk entreprenør Grønnegata 32, 9008 Tromsø, Telefon: Telefaks: Nyttig informasjon på Rådgivende ing./vvs-teknikk NæringsRapport Nr

20 20 HÅLOGALAND TEATER Hålogaland Teater: - Et prosjekt med tilhørighet I 1998 leverte Vulkan Arkitekter sitt løsningsforslag i den åpne, internasjonale konkurransen om nybygg for Hålogaland Teater.Vi var ikke da klar over hvilket årelangt arbeid som hadde vært nedlagt for å bringe prosjektet fra drøm til noe som kunne bli virkelighet. Ettersom konkurranseprogrammet inneholdt forbehold om realisering av prosjektet, var vi heller ikke særlig overrasket da det etter konkurransen ble stille om prosjektet. I nesten tre år skjedde ingenting som berørte oss som arkitekter, desto større var derfor gleden da vi høsten 2000 ble kontaktet av Nils Johnson, nyansatt teatersjef på Hålogaland Teater. Han ville starte prosessen med å bearbeide vinnerforslaget til et realistisk prosjekt for Hålogaland Teater, til bruk i den da gjenstående kampen om finansiering av prosjektet. Mange slag på mange nivåer ble kjempet og vunnet for at Teateret nå kan flytte inn i sitt nye hus, og vi er stolte av vår viktige rolle i prosjekterings- og byggefasen. Gode samarbeidspartnere i Statsbygg, prosjekteringsgruppen, brukere, entreprenører og leverandører har gjort dette til en positiv prosess. Teaterbygningen har tre klart avgrensede deler: Bakre del er hovedsaklig teknisk/garderober, midtre del er sals/sceneområder og fremre del er publikumsområder. Ut av det enkle skjemaet oppstår et variert og ka- kevel avsløre subtile variasjoner. Den store andelen lukkede funksjoner gir et førsteinntrykk av et mørkt, innadvendt hus. Dette er i kontrast til opplevelsen av bygningen innvendig, der rommene gjennomgående oppleves som svært lyse. Beskrivelsen "lyst innvendig, mørkt utvendig" er treffende for Hålogaland Teaters nybygg. De integrerte kunstneriske utsmykningsprosjektene er utført av kunstnerne Martine Linge, Inge Pedersen og Inghild Karlsen/Bo Bisgaard. De tilfører nye estetiske, taktile og sensuelle kvaliteter til prosjektet, og makter samtidig å respektere den diskrete elegansen som har vært rettesnor for arkitekturuttrykket. I juryens begrunnelse for å vel- Statsbygg var byggherre for Hålogaland teaters nybygg i Tromsø. Statsbygg gratulerer Troms fylkeskommune, Tromsø kommune og Hålogaland teater med nybygget og takker arkitekten, rådgivere og entreprenører for god innsats. Det var spesielt hyggelig å ha mange lokale firmaer med oss i dette prosjektet. Estetisk arkitektur: De ansatte ved Vulkan Arkitekter er glad for at Hålogaland Teater finner seg til rette i landskapet i Tromsø: Fra venstre: Karin Hagen, Ingerid J. Helseth, Asbjørn Værnes og Torunn Lein. rakteristisk formuttrykk, der funksjonene synliggjør seg i volumet. Det er scenetårnet som stiger opp av den lave hovedformen, skuespillergarderobene og administrasjonen som krager ut av hovedvolumet, det negative hjørnet som danner en økonomisone mot sørvest. Det er ønskelig at bygningens hele form skal assosieres med teaterfunksjonen, ikke enkeltelementer i bygningskroppen. Enkeltelementene underordner seg derfor den ensartede værhuden i mørk/sølvfarget tegl, som er trukket rundt hele huset. For den som tar seg tid til å se etter, vil teglfasadene li- ge prosjektet som vinner var blant annet formuleringen "Det arkitektoniske uttrykket mestrer å forene teaterinstitusjonens litt røffe karakter med en fortolkning og forfining av typisk havnearkitektur. Dette gir prosjektet en umiddelbar stedstilhørighet." Denne beskrivelsen har ikke tapt gyldighet i forhold til det realiserte prosjektet, og vi er overbevist om at Hålogaland Teater har funnet sitt sted i Tromsø og Nord-Norge. Asbjørn Værnes Vulkan Arkitekter as Vi har vært totalentreprenør for Hålogaland teater 20 - NæringsRapport Nr