service og samferdsel 17 gamle trebåter frister 26 omsorg på sørlandet 31 økologisk kaffekunst 49 FAGBLAD OM YRKESOPPLÆRING

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "service og samferdsel 17 gamle trebåter frister 26 omsorg på sørlandet 31 økologisk kaffekunst 49 FAGBLAD OM YRKESOPPLÆRING"

Transkript

1 NR. 2 - juni ÅRGANG 56 FAGBLAD OM YRKESOPPLÆRING service og samferdsel 17 gamle trebåter frister 26 omsorg på sørlandet 31 økologisk kaffekunst 49

2 innhold Leder: Om rekruttering... 3 Valle: En skole med sjel... 4 Private frisørskoler Samfunnskontrakt Tema: Service og Samferdsel Frogn: Målbevisst satsing gir resultater Dynamiske fagområder Post mot post Jessheim: En reiseglad gjeng Bleiker: Teknikk og service Trebåtbygger Norsk Faglærerlags historie Forbundskommentaren Helse og Sosialfag på Møglestu Livsendrende yrkespraksis (Sri Lanka) Bokomtale TIP på Kvadraturen Om dannelse gjennom yrkesopplæring Yrkesopplæring i Mexico Lærling i klesbutikk Mat (Blåskjell) Vin (tre sterke amerikanere) Bildet er hentet fra reportasjen s Forsidebildet vise Ann Charlot Moretrø i arbeid med blodprøver i laboratoriet

3 YRKE JUNI Om rekruttering, kontrakter og den harde virkeligheten I flere reportasjer har YRKE dokumentert at elever innen helsefagene svært ofte ikke går til det yrket de tilsynelatende utdanner seg til. Dette gjelder f eks Helsearbeiderfaget og Barne- og Ungdomsarbeiderfaget. I dette nr av YRKE kommenteres den nylig inngåtte Samfunnskontrakten der de fleste av de store samfunnsaktørene, inklusive partene i arbeidslivet, forplikter seg til en rekke tiltak for å bedre tilgangen på læreplasser. Det er svært gledelig. Ikke minst har det offentlige mye å ta igjen når det gjelder læreplasser innen helsefagene. Verken statlige eller fylkeskommunale/kommunale institusjoner er foregangsbedrifter på dette området. Tvert om er det langt lettere å få læreplass i private institusjoner. For å bedre tilgangen på lærlinger har både KS og Virke (tidligere HSH) drevet stort anlagte rekrutteringskampanjer til helsearbeiderfaget. Det vil visstnok i løpet av få år bli behov for opp mot nye fagarbeidere på dette området. Likevel søker altså ungdommene seg ikke hit, og de oppgir 3 årsaker: lønna er lav, man får ikke fast jobb og man får ikke full stilling. Når det så i tillegg er vanskelig å få læreplass, er potten egentlig full. Dette er et klassisk eksempel på at den ene handa ikke vet hva den andre gjør. For det er de samme organisasjonene som driver rekrutteringskampanjer som leverer de materielle vilkårene i institusjonene. Dette er dessuten en situasjon som er til dels lite motiverende for lærere og elever innen fagfeltet. Men ungdommer er stort sett ikke dumme. De velger helsefagene på skolen for så å gå videre på høyere utdanning innen helsefag. De kunne da egentlig tatt studiespesialiserende, men velger to år med relevante programfag og så allment påbygg for å få en faglig mer solid plattform for sitt framtidige studium og yrke. Det skal vi være glade for. Ikke desto mindre er det stort behov også for fagarbeidere. Vi får håpe at samfunnskontrakten kan gjøre noe med det. Men hvis man vil rekruttere flere til et yrke, er det ofte lønna man må starte med. Redaktørens Spalte Redaksjonen: ANSVARLIG REDAKTØR Petter Opperud Telefon: Mobil: abonnement og annonser Hilde Aalborg Telefon: utgiver Utdanningsforbundet, Hausmannsgate 17 Boks 9191 Grønland, 0134 Oslo Telefon: layout og produksjon Grafisk Kommunikasjon AS Ulf B. Amundstad. Telefon: Opplag kontrollert av fagpressen: 9380 ISSN Foto: Ulf B. Amundstad

4 4 YRKE JUNI 2012 Skole med sjel Tekst og Foto: petter opperud Valle videregående ligger som et gammelt herskapssete i de bølgende bygdene på Mjøsas vestside. Med flotte trebygninger i Arneberg-arkitektur i en velholdt park ut mot offentlig vei er skolen en pryd for Lena sentrum. Slik bygde man skoler i LENA I OPPLAND Valle er en ren Naturbrukskole med ca 150 elever, hvorav ca 60 bor i internat på skolen. Det er 50 ansatte totalt, herav ca 30 i pedagogiske stillinger. Resten er driftspersonale for det store gardsbruket, tilsatte i kantine og internat, samt administrasjon. Skolen har en stor bygningsmasse. I tillegg til de bygningene som brukes til undervisning, internat og administrasjon er det driftsbygninger av alle slag. Valle vgs har hester, sauer, kuer, griser, høner og bier. Her er også et lite gartneri med eget utsalg på hovedtunet. Skolens eiendommer er ikke samlet på Lena. Det finnes et annet gardsbruk, Presteseter (her er kuene), og så har skolen 1300 dekar skog ca 15 km fra skolen. Dyrket mark utgjør 1200 dekar. Kampanjer - RULL er forkortelse for Rekruttering, Utdanning og Likestilling i Landbruket, forteller rektor Morten Kleven. - Dette er en kampanje igangsatt av Landbruksdeparte-mentet for å øke rekrutteringen og heve kompetansen i næringen. Midler er over-ført til fylkeskommunene og ett av resultatene er et voksenopplæringsprogram. For Valles del betyr dette ca 20 elever i voksenagronomutdanning. Dette er et deltidsstudium over 2 år og foregår delvis på web, men med samlinger fredager og lørdager og noen kvelder. Agronom er vanligvis den utdanningen man får etter å ha fullført Vg3 Landbruk. Fra høsten 2012 vil det bli ingangsatt enda et voksenopplæringstilbud. I tillegg har fylkeskommunen også igangsatt en egen kampanje for å rekruttere til Naturbruk. Det skyldes nok for en stor del at landbruk og skogbruk er svært viktige næringer i Oppland. Denne kampanjen har blant annet medført penger til grafiske virkemidler og både plakater, brosjyrer og skolens minibusser blitt dekorert med svært avansert fotokunst med manipulerte motiver hentet fra skolens virksomhet. Vi reiser rundt til ca 20 ungdomsskoler i hele fylket for å øke søkningen til skolen, forteller Kleven. Entreprenørskap og internasjonalisering - Entreprenørskap og ungdomsbedrifter er obligatorisk på Vg2, forteller rektor Morten Kleven. Ungdomsbedriftene skal være realistiske, men innenfor de naturlige rammene som skolen setter. Bedriftene utvikler oftest varer eller tjenester som kan selges på arrangementet «Jul på Valle» som i fjor hadde besøkende. Entreprenørskap er ikke et fag, men en pedagogisk metode, sier Kleven. Fra personalrommet

5 YRKE JUNI Rektor Morten Kleven i sauefjøset Dagens rektor sammen med tidligere rektor Simen Bleken

6 6 YRKE JUNI 2012 Valle vgs har lange tradisjoner på internasjonalisering av undervisningen. Vi jobber bl a innenfor de prosjektene/støtteordningene som administreres av SIU. F eks Leonardo. Vi har samarbeid med Danmark, Nederland og Østerrike, og har elever derfra på besøk her nå. Vi tilbyr bl a kurs i entreprenørskap, en metode som ikke er så utviklet i disse landene. 25% av elevene våre var på utenlandsreiser i regi av skolen i fjor. Vi hadde 350 overnattingsdøgn i utlandet, mens våre gjester hadde 450 overnattingsdøgn her. I Valle har mange hester 2010 hadde vi f eks besøk fra 14 nasjoner på en konferanse vi pleier å arrangere, i 2011 var det 8 nasjoner. Vi er 3 personer som danner et team som har et ansvar for det internasjonale arbeidet. Dette inkluderer også samarbeid med en skole i Latvia. Språkundervisningen på skolen vår er yrkesretta og engelsk er et av de fagene som har størst direkte nytte av det internasjonale arbeidet. Barnehagedager og hovslagere Valle vgs arrangerer barnehagedager i april. - Dette er et prosjekt for Vg1 etter nyttår, forteller rektor Morten Kleven. Totalt pleier det å komme opp mot 800 barn fordelt på 4 halve dager. Dyra, og ikke minst hestene er selvsagt noe av det mest populære. Og mange av elevene på Valle går nettopp på hestelinja. Skolen har mange hester selv, men 40 % av undervisningen foregår på Norsk Hestesenter på Starum. Skolen tilbyr fordypning i Trav og Hovslager. - Dette er et yrke der det er stort behov for nye folk, men liten søkning og en litt «tynn» læreplan, sier Kleven. Men de fleste årene er det noen som velger denne veien. Marit Aurstad og Malene Dagsgard har bestemt seg for å gå ut i lære som hovslager fra skoleårets slutt. Marit går nå på Vg2 hest og Hovslager, mens Malene går på Vg3 studiespesialiserende påbygg, hun mener det kan være greit å ha dersom hovslagerplanene skulle skjære seg. En av de store bøygene er nemlig det å finne en læreplass. Det er stor mangel på hovslagere, så det vil bli lett å få jobb når de har fått fagbrevet, men det er veldig få praktiserende hovslagere, og tilsvarende vanskelig å få læreplass.

7 YRKE JUNI Marit forteller at hun fikk lyst til å bli hovslager omtrent da hun begynte på ungdomsskolen. - Jeg liker å jobbe med hest, jeg liker fysisk arbeid og jeg liker å jobbe selvstendig, og da var hovslager et naturlig valg, Malene har tent på yrket de siste åra. De er begge klar over at dette er tungt arbeid, men Malene liker også fysisk arbeid. Og så er det jo hyggelig å gjøre en «god gjerning», sier hun. For hesten har det jo mye bedre når den er godt skodd. - Vi lærer mye om å stelle hover, og vi kan stelle hoven for hester som skal gå med eller uten sko. Vi lærer å smi sko, og lage, tilpasse og sette på forskjellige typer sko etter underlag og bruksområde. Skogsarbeid og travbaner krever like forskjellige sko som vernesko og joggesko for mennesker. Sko skiftes med jevne mellomrom, avhengig av bruk, men i gjennomsnitt ca hver 6. uke. Egentlig er det hoven som krever stell hver 6. uke, det hender faktisk at vi kan sette på den samme skoen igjen. De to jentene er optimistiske med hensyn til jobb, når bare fagbrevet er i boks. Det gjelder å skaffe seg et nettverk og et godt rykte, så er det mer enn nok jobber. Marit Aurstad og Malene Dagsgard skal bli hovslagere Samarbeid og skogsarbeid - Skolen har et utmerket samarbeid med lokalt næringsliv, og mye av dette er organisert gjennom et prosjekt som heter LUT. (Lærings- og UtviklingsTeam) forteller Kleven. Teamene er sammensatt av representanter fra skole, lokalt næringsliv elevene og eventuelt andre ressurspersoner fra fylkeskommnunen. Hensikten er å sikre at den videregående opplæringen i fylket er tidsmessig og fyller næringslivets behov for fagarbeidere. Skogbruk er viktig i Oppland, som er det nest største skogbruksfylket i landet. Bare naboen Hedmark er større.

8 8 YRKE JUNI 2012 I hele landet er det bare 81 elever i opplæring i skogbruk. Dette er langt under det nasjonale behovet. Noen argumenterer for at det bør opprettes landslinjer, men elevene vil helst bo hjemme, forteller rektor Kleven. Han kan også fortelle at skolen har kjøpt lastebærer, lastebil og kran med henger som brukes i skolens egen skog. Skolen har også en hogstmaskin- simulator, men elevene lærer selvsagt mest av å være ute i skolens egen skog eller i de store skogsområdene til samarbeidspartnere. Gartneriet Da YRKE besøkte Valle vgs midt i mars, var det såing, prikling og utplanting som sto på dagsorden i gartneriet. Sentralt Faglærere Einar Lehne Haug forklarer planting av byggfrø for Odd Kristoffer Engum og Kristine Eiken mens rektor Morten Kleven følger med plassert ved skolens hovedtun ligger både arbeidsrom, veksthus og eget utsalg. I det store arbeidsrommet treffer vi en del elever fra Vg2 Landbruk samt lærere og andre ansatte travelt opptatt med vårarbeid. Nå trenes inn i praksis alt man har lært om plantestell, fotosyntese og drivhusarbeid. I små plantekasser har Einar Lehne Haug sådd bygg i sirlige rader slik at det blir 100 spirer i hver «avdeling. Disse kan man så teste med tildeling av lys, varme og vann. Antallet gjør at det blir lett å regne prosentvise resultater. Odd Kristoffer Engum er odelsgutt og er klar til å overta slektsgården. Han vi gå videre på Vg3 Landbruk og få en agronomutdanning.

9 YRKE JUNI VALLE VIDEREGÅENDE - EN NATURBRUKSSKOLE Valle videregående skole er en naturbruksskole på Lena, Toten med ca.150 elever. Skolen har gardsbruk med allsidig drift innen planteproduksjon, husdyr, skogbruk. 60 av elevene bor på skolens internat. Totalt har skolen drøyt 50 ansatte. Fra grisefjøset Kristine Eiken er mer usikker, men trives godt med gard, hest og ku. Hun har ingen gård å overta, men læreren fleiper med at hun kan finne seg en odelsgutt. Anita Schjøll er fagarbeider på Valle og prikler planter sammen med skolens lærekandidat Renate Hagen som ser for seg en framtid i gårds eller parkarbeid. Valle tilbyr også anleggsartnerutdanning og studieforberedende naturbruk. Skolen har disse linjene: VG1 Naturbruk VG2 Landbruk og gartneri VG2 Skogbruk VG2 Hest- og hovslager VG2 Anleggsgartner- og idrettsanleggsfag VG3 Studieforberedende naturbruk VG3 Landbruk. Naturbruk Elever som velger naturbruk bør være interessert i naturen, ha praktisk håndlag, kunne samarbeide med andre og vise omsorg for mennesker, dyr og miljø. De bør like å arbeide ute under varierende natur- og klimaforhold. Vg3 naturbruk gir studiekompetanse med mulighet for videre studier ved høyskoler eller universiteter. De øvrige Vg3 gir yrkeskompetanse. Etter opplæringen kan man få arbeid innen ulike naturbruksyrker hvor det kreves forståelse for sammenhengen mellom biologisk produksjon, naturens tålegrenser og menneskelig aktivitet. Om opplæringstilbudet Når du har gått på Valle kan du: Komme inn på de fleste høgskoler og universitet Gå inn i lære i hestefaget og etter 2 års læretid få fagbrev i hestefaget Gå inn i lære i hovslagerfaget og etter 2 års læretid få fagbrev som hovslager Gå inn i lære i anleggsgartnerfaget og etter 2 års læretid få fagbrev som anleggsgartner Gå inn i lære i idrettsanleggsfaget og etter 2 års læretid få fagbrev som idrettsanleggsoperatør Gå inn i lære i skogbruksfag og etter 2 års læretid få fagbrev i skogbruk Være agronom og arbeide innenfor landbruksnæringa.

10 10 YRKE JUNI 2012 svært rask frisørutdanning Private skoler utdanner frisører i løpet av et halvt år, mens man i offentlig videregående skole bruker to år før elevene skal ut i læretid. Flere frisørkjeder har sine egne skoler. Tekst og Foto: HARALD VINGELSGAARD TRONDHEIM - Vi forsøker å trekke ut essensen i læreplanen og legger vekt på praktisk rettet undervisning, sier Tove Lervik som er ansvarlig leder for H2 skolen i Trondheim. Skolen unngår med andre ord mange av de teoretiske fagene fellesfagene - som ikke er direkte rettet mot yrket. Lervik understreker at læreplanen for frisør VG2 er et veldig viktig verktøy for H2 skolen. Forskjellene H2 skolen er en av de to private frisørskolene i Trondheim, hvor Charlottenlund videregående skole har det offentlig tilbudet med frisørfag. De største forskjellene på utdanningene, er lengden på skoletiden og at elevene må betale for å gå på privat skole. De private frisørskolene Det finnes private frisørskoler mange steder i Norge Adam og Eva skolen i Oslo CanCam skolen i Ålesund Frisør- og hudpleieinstituttet Hair Artist skolen i Porsgrunn H2 skolen i Trondheim Norsk frisør- og hudpleieskole Vestfold frisørskole i Larvik Norsk frisør-, hud- og stylistskole i Hamar. Flere av disse skolene er en del av store frisørkjeder i Norge. Og noen av skolene har avdelinger flere steder i landet. Det finnes 39 offentlige videregående skoler som tilbyr frisørfag i Norge. Hos oss er skoletiden for hver enkelt elev et halvt år et semester. Vi tar inn elever om høsten, disse blir ferdige til jul. Deretter tar vi imot nye elever i januar, og de avlegger eksamen om våren, sier Tove Lervik. H2 skolen har nå sju elever, men om høsten kan det være over 20 elever der. I den offentlige skolen må elevene først gå ett år grunnkurs VG1 Design og håndverk, før utdanningen blir direkte rettet mot frisørfaget i VG2 frisør, med andre ord to år på skolen. Selv om H2 skolen er privat, samarbeider de med Charlottenlund videregående skole. Charlottenlund videregående skoles frisørlinje lager for eksempel praktisk eksamen til H2 elevene. Bedre utdanning Kan dere gi like god utdanning på et halvt år som den offentlige skolen gjør i løpet av to år? Jeg mener utdanningen hos oss kanskje er bedre enn i den offentlige skolen, fordi vi har mye mer praktisk rettet undervisning. Hos oss får elevene raskt vite hva frisøryrket er. Hva hjelper det om man har topp karakterer, hvis man ikke liker å jobbe med mennesker i en frisørsalong? Elevene lærer teori den første delen av skoledagen og praktiserer den andre halvdelen av dagen. Dermed kan de se hvordan teorien fungerer i praksis samme dag. Kun en uke etter skolestart får elevene de første kundene som frisørelever hos H2 skolen. H2 skolen bruker TIGI Classics mye, dette er en lærebok utarbeidet av Anthony Mascolo, en internasjonalt kjent personlighet i bransjen. Ved hjelp av denne boken lærer elevene steg for steg veien til frisørfaget. Ikke glamour - Elevene får mye frisørerfaring og de kan kjenne på kroppen hvordan faget frisør er. Frisør er ikke et glamourfag der man kan stå og pynte seg selv hele dagen, men det er hardt arbeid. Dette forsøker vi å lære våre elever. Elevene får også innføring i service og

11 YRKE JUNI Ansvarlig leder og lærer Tove Lervik blir her frisert av elev Ine Engesvik økonomi. Man skal ta imot kunden på en ordentlig måte ved å håndhilse. Før kunden går, må man passe på at vedkommende får tilbud om å kjøpe hårpleieprodukter som passer til frisyren produkter som salongen selger. Ny time må kunden også få tilbud om. Det handler om at bedriften skal tjene penger. H2 skolen koster for øvrig kroner for et halvt år, mens offentlig videregående utdanning er gratis for alle. Læreren Hvilken bakgrunn må man ha for å bli lærer i H2 skolen? Jeg er utdannet frisør og har mange års erfaring som frisør. Jeg har også praktisk, pedagogisk utdanning, sier Lervik som er lærer i H2 skolen, i tillegg til å være ansvarlig leder der. Men man behøver ikke være utdannet lærer for å arbeide som lærer i H2 skolen. Man må ha den fagkunnskap som trengs. - Det viktigste er at man liker å jobbe med

12 12 YRKE JUNI 2012 unge voksne som ønsker å bli frisør. Jeg gleder meg hver dag til å lære bort faget mitt på H2 skolen, sier Lervik. Mer modne elever H2 skolen har aldersgrense 18 år. Dermed får de elever som er mer modne enn 16-åringer kan være med tanke på yrkesvalg. Elevene i H2 skolen er i gjennomsnitt mellom 24 og 25 år. Jeg mener vi som driver private frisørskoler supplerer de offentlige skolene, sier Lervik. Hvorfor søker mange elever til private frisørskoler, tror du? De er lei all teorien. De vil lære yrkesfag og komme raskt i arbeid. Da vi var på besøk i H2 skolen, traff vi tre elever som bekrefter dette. Alle vil raskt ut i arbeidslivet. Alle har gått flere år i videregående skole, men på linjer de ikke vil bygge videre på. Jeg vil bli frisør raskt og ta stylistutdanning etterpå, sier Janne Storholmen (21). Elisabeth Austli (20) tok restaurant- og matfag og studiespesialisering. Hun begynte å studere psykologi, men det var ikke noe for henne. Nå velger hun faget hun er mest interessert i frisør. Jeg vil bli frisør, helst i H2, best i by`n, sier Elisabeth Austli. Elev Ine Engesvik (20) er også utålmodig. Jeg har lyst til å bli frisør med en gang. I denne private skolen tror jeg vi får bedre oppfølging. Jeg synes ikke kroner er mye penger for god utdanning, sier Ine Engesvik. frisører OG PENGER Konsernet H2 som har både frisørsalonger og frisørskole, ble grunnlagt av Henki Ofstad som er øverste leder der. Vi i H2 startet skole for å rekruttere frisører til bransjen generelt, til våre egne salonger og for å tjene penger, sier han. Ofstad understreker at H2 salongene også ansetter frisører som er utdannet ved både den offentlige Charlottenlund videregående skole og Norsk Frisør og Hudpleieskole i Trondheim. Ofstad tok privat utdanning i sin ungdom. Da jeg ble frisør for 30 år siden, reiste jeg til London for å gå på privat skole. Jeg startet på skolen mandag og begynte å klippe fredag samme uke, mye raskere enn jeg kunne gjort i den offentlige skolen den gang. Litt slik er det fortsatt. Teori kan ta knekken på folk, sier han. Frisør er et praktisk yrke. Og etter reform -94, tror han de private skolene i frisørbransjen fikk et løft fordi det ble et svært

13 YRKE JUNI skole og læretid Går man på en privat frisørskole, er utdanningsløpet også delt i to: Skole og læretid i bedrift. Har man brukt opp sin lovmessige rett til offentlig videregående opplæring? Er man ikke fornøyd med det offentlige tilbudet? Da kan man gå på en privat frisørskole, står det på nettsiden De fleste private frisørskoler varer i om lag et halvt år. Etter endt skolegang vil læretiden i bedriftene variere i forhold til hva man har av tidligere videregående utdanning. Et eksempel: 1. Grunnkurs frisørfag i privat skole i et halvt år. 2. Opplæring i bedrift i opptil tre og et halvt år. For å få avlagt avsluttende svenneprøve etter læretiden kreves det normalt bestått videregående skole. Kravene til å komme inn på privat skole varierer fra skole til skole. Som minimum kreves normalt fullført grunnskole. Søknadsskjemaene til de private skolene finner man ved å gå inn på de aktuelle skolenes hjemmesider. (kilde: www. frisørfaget.no) Her er en av frisørsalongene til H2 i Trondheim. I bakgården ligger frisørskolen i andre etasje fag med tradisjoner stort behov for mer praktisk rettet utdanning. Ofstad understreker at det ikke finnes fasitsvar på god utdanning for alle. Noen elever har behov for mer teori, fordi de kanskje ønsker å ta høyere utdannelse. Noen vil raskt i arbeid, og for disse er en kombinasjon av praksis og praktisk rettet teori best, mener han. «Frisørfaget har lange tradisjoner og skal fylle behov for profesjonell utførelse av hårpleie og frisyredesign. Frisørfaget skal bidra til nyskaping gjennom orientering i internasjonalt perspektiv. Det skal gi forståelse for og erfaring med utvikling og produksjon av frisørarbeid på grunnleggende nivå. Opplæringen skal stimulere til kreativitet i utformingen av design, til problemløs-ning og valg av arbeidsmåter i frisørarbeidet. Opplæringen skal bidra til forståelse for forholdet mellom produksjon, ressursforvaltning, marked og økonomi. Opplæringen skal også bidra til oppmerksomhet på etiske problemstillinger knyttet til frisørfaget. I opplæringen skal det legges vekt på praktisk arbeid med hår og hårprodukter, frisørverktøy samt grunnleggende teknikker. Opplæringen skal bidra til å utvikle sosial kompetanse og evne til kommunikasjon med kunder og fagpersoner fra ulike miljøer, og dermed legge grunnlag for profesjonell yrkesutøvelse i ulike sammenhenger.» Kilde: Utdanningsdirektoratet (fra kompetanseplattformen)

14 14 YRKE JUNI 2012 Samfunnskontrakt for flere læreplasser Målet for alle elever i fag- og yrkesopplæringen er å få en læreplass, og, på litt lengre sikt, en jobb i det faget en har utdannet seg i. Selve grunntanken i Reform 94 var at det offentlige og det private skulle samarbeide om fag- og yrkesopplæringen på en ny måte. Det ble etablert en struktur som bygget på en forventning til et tett samarbeid, og intensjoner om at læreplass var veien til målet. Samarbeidet med arbeidslivet var en forutsetning for å lykkes. Grunntanken videreføres i Kunnskapsløftet fagopplæringen starter i skole og avsluttes med fag- eller svennebrev eller annen yrkeskompetanse. Nøkkelen er læreplass her er det nå en ny giv! Felleserklæringen Felleserklæringen mellom LO og NHO lå til grunn for dimensjoneringen i Den la til grunn at 1 av 3 elever i videregående opplæring skulle velge yrkesfag. Bedriftene skulle skaffe læreplasser. Denne avtalen har senere blitt omtalt som samfunnskontrakten. Som en Plan B fra utdanningsmyndighetenes side fikk elever uten læreplass en rett til en tilsvarende opplæring i skole. Det ble etablert et påbyggingsår for elever som ville studere videre. 2+2 modellen ble tuftet på dette samarbeidet. Historien har imidlertid vist at en tredjedel av elevene på yrkesfag hvert år står uten læreplass, og de har i realiteten ikke et fullgodt alternativ. Med dette bakteppet har Kunnskapsministeren invitert til en langt større innsats. Målet er at alle skal få læreplass, kontrakten er inngått! Felles løft for flere læreplasser 13. april 2012 ble det inngått en historisk avtale mellom staten og arbeidslivet som forplikter alle partene til en felles dugnad for å skaffe flere læreplasser, og styrke fagopplæringen i Norge. De involverte partene er Regjeringen, LO, NHO, KS, Unio, Virke, YS, Spekter og MEF. I rammene av Munchs malerier i Freias lokaler undertegnet alle partene en felles og forpliktende erklæring med dette som mål. En hovedmålsetting med den nye kontrakten er å framskaffe flere læreplasser både i det private og i det offentlige. Partene har gjennom den inngåtte kontrakten forpliktet seg til å gjennomføre tiltak for å oppnå målet. Tiltak Samfunnskontraktens overordnete mål er å forplikte myndighetene og partene i arbeidslivet til å forankre fagopplæringen i alle relevante bransjer og sektorer, og å skaffe læreplasser til elever som ønsker det. Partenes overordnete mål er å sikre en bedre rekruttering til yrkesopplæringen og jobbe for å bedre status. Fullført videregående opplæring er en styrke både for den enkelte og for arbeidslivet generelt. Partene som har undertegnet samfunnskontrakten har forpliktet seg til å jobbe for Antallet godkjente lærekontrakter skal øke med 20 pst. i 2015 i forhold til nivået ved utgangen av Astrid Kristin Moen Sund er seniorkonsulent i Utdanningsforbundet Øke antallet voksne som tar fag- eller svennebrev. Øke andelen lærlinger som fullfører og består med fag- eller svennebrev. For å nå målene i samfunnskontrakten skal Kunnskapsdepartementet videreføre et tett samarbeid med partene i arbeidslivet om fag- og yrkesopplæringen. Samarbeidsrådet for yrkesopplæring (SRY) skal trekkes inn før alle sentrale beslutninger som berører dette. Arbeidet skal følges opp med årlige møter og man skal gjennomføre en årlig konferanse hvor partene møtes på høyt nivå for å diskutere situasjonen innen fag- og yrkesopplæringen og for å drøfte nye tiltak, blant annet koblet til lærlingundersøkelsen og instruktørundersøkelsen. Andre tiltak I tillegg å skaffe flere lærekontrakter, har man blitt enig om en del viktige tiltak eller virkemidler, rettet mot ulike aktører: Myndighetene har gjennom samfunnskontrakten forpliktet seg til å følge opp SRYs anbefaling om forsøk med alternativer til vg3 for de elever som ikke får lærekontrakt. Opplæringen

15 YRKE JUNI Foran: kunnskapsminister Kristin Halvorsen og fornyingsminister Rigmor Aaserud Fra venstre; Vibeke Madsen (Virke), Anders Folkestad (Unio), Roar Flåten (LO), Trond Johannesen (Maskinentreprenørenes forening/mef), Lars Haukaas (Spekter), Jon G. Bernander (NHO), Sigrun Vågeng (KS) og Gunn Olander (for YS) skal utvikles i nært samarbeid mellom videregående skoler og lokalt arbeidsliv, og ligge tett opptil det reelle arbeidslivet, slik at avlagt prøve til fag-/svennebrev blir anerkjent i samme grad som opplæring i ordinær virksomhet. Man skal se særskilt på den gruppen elever som ikke får læreplass og vurdere virkemidler for å styrke mulighetene for å få en læreplass. Det er også bred enighet om å styrke mulighetene til og finansiering av kompetanseheving både for yrkesfaglærere, instruktører og medlemmer av prøvenemnder. Allerede eksisterende kvalitets og rekrutteringstiltak som blant annet Yrkes-NM, World Skills og andre lokale aktiviteter i videregående opplæring, skal videreføre og styrkes. Partene i samfunnskontrakten skal også utarbeide egne planer som er særlig rettet mot å synliggjøre behovet for fagarbeidere og gode yrkeskvalifikasjoner i arbeidslivet, de skal arbeide for at hospiteringsavtaler for lærere og instruktører og jobbe for at flere i arbeidslivet skal kunne avlegge fag- eller svenneprøve. Både rådgiving, karriereveiledning, nye retningslinjer for realkompetansevurdering og mer synlige veier til høyere utdanning er omfattet av samfunnskontrakten. Med denne nye kontrakten har alle partene forpliktet seg til å sette fag- og yrkesopplæringen høyt på dagsorden. Forhåpentligvis vil vi komme i mål med rett til å fullføre med læreplass for alle! Samfunnskontrakten for flere læreplasser finner du her:

16 Kristin Loen Larsen og Cecilie Borge Hammer er lærere på Service og samferdsel på Frogn vgs, mens Brit Marie Helle er avdelingsleder

17 YRKE JUNI Målbevisst satsing gir resultater Tema: service og samferdsel Tekst og Foto: petter opperud De fleste elevene på Frogn vgs kommer fra Drøbak, som ligger ca 4,5 km unna, men hele Follo er representert. Skolen ligger bare noen hundre meter fra øståpningen av Oslofjordtunellen, så det er gode kommunikasjonsmuligheter i alle himmelretninger og flesteparten av elevene kommer til og fra skolen med buss. Men vi kunne nok ønske oss egen jernbanelinje, sier Brit Marie Helle som er avdelingsleder på Service og samferdsel. Kristin Loen larsen og Cecilie Borge Hammer er faglærere/kontaktlærere på Vg1 og Vg2. Vg2-tilbudet er Salg, service og sikkerhet. Alle de tre har lang erfaring fra relevant yrkesliv utenfor skolen, noe de oppfatter som en klar fordel. Skolen har 2 klasser på begge trinn. Alle klassene startet med 15 elever, men på vg2 har det vært noe frafall. De fleste elevene på vg2 kommer fra skolens egen vg1 klasse, men i år er det 6 elever som kommer fra andre skoler og som ikke hadde dette som sitt primærønske. Noen av disse har likevel fått «a-ha-opplevelser» når de har oppdaget hva faget her egentlig går ut på, sier Cecilie Borge Hammer. Og vi hadde en elev som valgte seg til et annet tilbud på en annen skole etter vg1 her, men etter 1 dag av det nye skoleåret ringte han rådgiver her og lurte på om det gikk an å velge seg tilbake igjen! Og det gjorde det. Neste år har vi oversøking for første gang, forteller Brit Helle. Det er 33 primærsøkere til våre 30 plasser. Det betyr at vi må ha fått et godt rykte og det har ikke kommet av seg selv. Vi har jobbet svært målbevisst med å informere på alle de aktuelle ungdomsskolene om Hvem vi er og Hva vi gjør. Så nå vet rådgiverne langt mer om utdanningsprogrammet og skolen enn tidligere. Og så får vi besøk av ungdomsskoleelevene i faget Utdanningsvalg, legger Helle og Kristin Loen Larsen til. Frogn videregående skole er 6 år gammel og et nydelig bygg. Kanskje litt gråbrun og firkanta utvendig, men sprakende fargerik og ytterst velholdt innvendig. Utsiden kan være ment som en slags kamuflasje, for skolen ligger midt i skogen, langt fra nærmeste tettbygde strøk og helt uten senterfristelser for elevene. Men etter Vg2 går de fleste til påbygning. Noen går videre til salg og noen til reiseliv. Loen Larsen forteller begeistret om foreldrenes engasjement og bidrag. - Mange av dem er selv i veldig relevante yrker, eller de kjenner noen som er det. Det kan resultere i «gjesteforelesere» eller bedriftsbesøk. Skolebedrift, ungdomsbedrift og PTF På Frogn vgs skiller man mellom Skolebedrifter, som etableres i Vg1 og de vanlige Ungdomsbedriftene etter mønster fra Ungt Entreprenørskap, som man har i Vg2. Forskjellen er at på Vg1 legger vi større vekt på å komme i gang med selve «produksjonen» i en tidlig fase, i stedet for å bruke mye tid på registrering og dokumentarbeid. Vi jobber med idefase, profilering, markedsføring og salg. Det skal være enkle produkter som ofte skal selges på skolen i en eller annen sammenheng. På Vg2 derimot, kjører vi Ungdomsbedrifter FROGN I AKERSHUS fullt ut. Vi har holdt på siden skolestart. I øyeblikket omfatter dette 55 elever som utgjør 14 bedrifter. Vi startet med teambuilding gjennom en tur til Gaustatoppen, forteller Cecilie Borge Hammer. Og hun fortsetter stolt med å fortelle at en av bedriftene vant Akershusmesterskapet i klasse Salg og markedsføring. Bedriften heter «Nothing to wear» og skal nå til NM: Vi bruker Ungdomsbedrifter som en pedagogisk metode for å nå kompetansemålene, understreker de tre. Fra elevenes side blir det pengene som blir drivkraften, vår oppgave er å sørge for at arbeidet gir pedagogisk og faglig gevinst. Hvis ikke dette følges opp grundig, kan det skje at arbeidet med Ungdomsbedrift stjeler tid fra fagene. Prosjekt til fordypning foregår ute i bedrift både på Vg1 og Vg2 og holdes atskilt fra arbeidet med Skole/ungdomsbedrift. Elevene skaffer seg selv plass hos bedrifter, og selv om noen reiser så lang som til Oslo, har det aldri vært noe problem å skaffe nok plasser lokalt. Forskjellige ønsker Vi samler 4 elever fra Vg1 Service og samferdsel for å sjekke ut framtidsplanene. Planene var nok ikke helt fastlagt for de fleste, men alle hadde bestemt seg for hva de skulle gjøre neste år. Espen skal ta Salg, Service og Sikkerhet her på Frogn vgs neste år. Så skal han ta fagbrev i salg mens han avtjener verneplikten. Jeg hadde egentlig Service og Samferdsel

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser

SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser SAMFUNNSKONTRAKf FOR FLERE læreplasser Innledning Det norske arbeidslivet er avhengig av god rekruttering av fagarbeidere med høye kvalifikasjoner. For å lykkes med dette, er det nødvendig at yrkesfagene

Detaljer

Læreplan i yrkessjåførfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i yrkessjåførfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i yrkessjåførfaget Vg3 / opplæring i bedrift Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. juli 2014 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september

AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september AQUARAMA, KRISTIANSAND 22. 23. september Navn: Klasse: Skole: Opplæringskontorene i Vest-Agder VEST-AGDER FYLKESKOMMUNE POLITI TØMRER SYKEPLEIER URMAKER FOTTERAPEUT BILLAKKERER HEI! I løpet av de nærmeste

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel

Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK Frisør 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag

Detaljer

Startpakke for Service og samferdsel

Startpakke for Service og samferdsel Startpakke for Service og samferdsel 1. Kort oppsummering av forrige utviklingsredegjørelse og oppfølgingsspørsmål til FRSS Utdanningsprogrammet service og samferdsel er et prioritert område for gjennomgangen

Detaljer

Vi trenger fagarbeidere

Vi trenger fagarbeidere Vi trenger fagarbeidere Møteplass lærebedrifter 17. september 2014 VÅRE MEDLEMMER DRIVER NORGE Dagens program 10:00 Vi trenger fagarbeidere, Kari Hoff Okstad, Spekter 10:30 Samarbeid mellom skoler og virksomheter,

Detaljer

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen. Anne Sara Svendsen Fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen Anne Sara Svendsen Hvorfor fagutdanning? Trend mot høyere utdanning fører til mangel på gode fagarbeidere = Godt arbeidsmarked. Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Programområde for transport og logistikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for transport og logistikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for transport og logistikk - Læreplan i felles programfag Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 2. juli 2014 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand

Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Konferanse om hospitering - 22.mai 2014 Quality Hotell og Resort i Sørlandsparken, Kristiansand Hele Norge hospiterer Videreføring av hospiteringsordninger 2013 2015 Erfaring fra hospitering på Kiwi v/

Detaljer

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent

OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent OKIO (Opplæringskontoret for industribedrifter Østlandet) Tone Skulstad, daglig leder, Sandra Ø Skjønhaug, rådgiver/konsulent Organisert som en forening. Styret: Leder Anne Lise Finsrud; Karrieretjenesten,

Detaljer

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret

Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Fagopplæringsordningen ulike veier til kompetanse Sigrid Isdal Rådgiver fagopplæringskontoret Hvorfor er fagutdanning viktig? Trend mot høyere utdanning Fagbrev lukker ikke for høyere utdanning, kombinasjon

Detaljer

Individuell lærekandidatplan

Individuell lærekandidatplan Individuell lærekandidatplan for: i Salgsfaget Startdato: Sluttdato: Navn på opplæringskontor Navn på bedrift Sign. opplæringskontor Sign. lærekandidat Sign. bedrift Dato godkjent: Avdeling for videregående

Detaljer

Utdanningsvalg. Minilæreplan i Service og samferdsel

Utdanningsvalg. Minilæreplan i Service og samferdsel Minilæreplan i Service og samferdsel Utprøving av Utdanningsprogram Fra læreplan i Utdanningsvalg: Formålet er Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskole

Detaljer

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Lærebedrift. Hva gjør fagopplæringsseksjonen Lærebedrift Bli en godkjent lærebedrift Hvordan rekruttere lærlinger Hvor lang er læretiden Hva har lærebedriften ansvaret for Hvilke fordeler har en lærebedrift Tilskudd Hva gjør fagopplæringsseksjonen

Detaljer

Bygg-og anlegg TAF- Tekniske allmennfag

Bygg-og anlegg TAF- Tekniske allmennfag Bygg-og anlegg Norge trenger dyktige håndverkere, i tillegg er ingeniører med praktisk bakgrunn sterkt etterspurt. Mange gode jobb og utdanningsmuligheter senere. Vi har Vg1 Bygg-og anleggsteknikk,vg2

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Lærling. Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling. Noen begrepsavklaringer. Hva har bedriften/opplæringskontoret

Lærling. Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling. Noen begrepsavklaringer. Hva har bedriften/opplæringskontoret Fagopplæringsseksjonen Lærling Hvilke rettigheter og plikter har du som lærling Noen begrepsavklaringer Hva har bedriften/opplæringskontoret ansvar for Mangler du fellesfag eller tverrfaglig eksamen Hvordan

Detaljer

Slik blir du lærekandidat

Slik blir du lærekandidat Slik blir du lærekandidat 1 Lærekandidat - hva er det? En lærekandidat har inngått en opplæringskontrakt med sikte på en mindre omfattende prøve enn fag- eller svenneprøve. Mens lærlingens målsetting er

Detaljer

Ditt valg! ARBEIDSHEFTE TIL UTDANNINGSTORGET/ÅPEN DAG. Utdanning er det viktigste våpen hvis vi skal oppnå forandring i verden.

Ditt valg! ARBEIDSHEFTE TIL UTDANNINGSTORGET/ÅPEN DAG. Utdanning er det viktigste våpen hvis vi skal oppnå forandring i verden. Ditt valg! ARBEIDSHEFTE TIL UTDANNINGSTORGET/ÅPEN DAG Utdanning er det viktigste våpen hvis vi skal oppnå forandring i verden. Nelson Mandela 2013/2014 1 HVEM ER DU OG HVA ER VIKTIG FOR DEG? Vi vil at

Detaljer

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT

Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING GRIP MULIGHETEN BLI EN LÆREBEDRIFT 1 Å ha lærlinger tilfører min bedrift kreativitet, engasjement, energi og glede Rasim Osmani daglig leder

Detaljer

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG

INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG INFORMASJON TIL BEDRIFTEN OM FAGET UTDANNINGSVALG Utprøving av yrker i reiselivet ELEV I DAG DIN LÆRLING I MORGEN? Reiseliv Resepsjon Servitør Kokk REISELIVSNÆRINGEN 1 Rekruttering En investering i fremtiden!

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET!

GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET! GI BEDRIFTEN ET LØFT BLI MED PÅ LÆRLINGLØFTET! LÆRLINGER TILFØRER VIRKSOMHETEN FERSK KUNNSKAP OG FRISKE ØYNE SKREDDERSY DIN FRAMTIDIGE MEDARBEIDER! En lærling kan læres opp til å bli den gode medarbeideren

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014

Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Veileder for lærebedrifter i Agder JANUAR 2014 Lærebedrift Informasjon til lærebedrifter i Agder Hvordan bli en godkjent lærebedrift? Hvordan rekruttere lærlinger? Hvilke fordeler har en lærebedrift? Kurs

Detaljer

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren

Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren Samspillet mellom videregående opplæring og helse- og oppvekstsektoren 0 Troms har mange av de samme utfordringene knyttet til helse- og omsorgstjenester som landet for øvrig: disse tjenestene. i tjenestetilbudet

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no YRKESFAG gjør deg attraktiv! INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE Dobbeltkompetanse eller påbygging? Elektro eller Helse- og oppvekstfag? veien videre går via Lier! Design og

Detaljer

Velkommen til. 14. april 2011

Velkommen til. 14. april 2011 Velkommen til Bjørgvin videregående skole Bjørgvin videregående skole 14. april 2011 Utdanningsprogram for Service og samferdsel VG1 VG2 VG3 Service og samferdsel Salg, service og sikkerhet Salgsfaget

Detaljer

Grunnkompetanse Fagsamling OFK

Grunnkompetanse Fagsamling OFK Grunnkompetanse Fagsamling OFK 13. November 2012 Rådgiver Helene Ruud Lunner Mulighetenes Oppland 1 Ole: Yrkesønske & skolevalg Ole går i 9. klasse. Han har faglige vansker & ADHD. Ole har vedtak om spesialundervisning

Detaljer

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene?

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Håkon Høst 22.10.2012 Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Kompetanse i reiseliv og matindustrien. Gardermoen 22. oktober 2012 Hva skal jeg snakke om? Litt om bakgrunnen for at vi har det systemet

Detaljer

Høringsbrev om endringer i læreplan for Vg2 transport og logistikk og læreplan for Vg3/opplæring i bedrift for yrkessjåfør.

Høringsbrev om endringer i læreplan for Vg2 transport og logistikk og læreplan for Vg3/opplæring i bedrift for yrkessjåfør. Vår saksbehandler: Unni Teien Epost: ute@udir.no Tlf: 23 30 14 40 / 41 76 15 74 Vår dato: 20.2.2014 Deres dato: Vår referanse: 2012/6853 Deres referanse: Høringsbrev om endringer i læreplan for Vg2 transport

Detaljer

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune

John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering

Detaljer

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold

Arbeidslivet. Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon. NHO Vestfold Arbeidslivet Vivil Hunding Strømme Næringslivets hovedorganisasjon NHO Vestfold Næringslivets hovedorganisasjon i Vestfold Ungdom i Vestfold rusler gjerne rundt for å se eller handle i butikker, og de

Detaljer

Indikatorrapport 2015

Indikatorrapport 2015 Indikatorrapport 2015 Oppfølging av Samfunnskontrakt for flere læreplasser Fotograf Jannecke Sanne Normann Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Samfunnskontrakt for flere læreplasser... 3 Antall

Detaljer

Søkere til læreplass

Søkere til læreplass Søkere til læreplass Erfaringer fra 2012 og nye søkere 2013 Kjetil Storeheier Norheim Formidlingsansvarlig Samfunnskontrakten Resultatmål: Antall godkjente lærekontrakter skal øke med 20% innen 2015 i

Detaljer

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser

Indikatorrapport 2014. Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Indikatorrapport 2014 Oppfølging av samfunnskontrakten for flere lærerplasser Innholdsfortegnelse Samfunnskontrakten for flere læreplasser... 3 Antall lærekontrakter... 4 Antall fag- og svennebrev... 7

Detaljer

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013

Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Samarbeid i det fireårige læreløpet Skole og bedrift/ok Fagsamling Bodø 6 mars 2013 Tverrfaglig Opplæringskontor ytre Helgeland Etablert 1991som OVH + OFH 1993 = TOH 2005 Tverrfaglig kontor Vel 110 medlemsbedrifter,

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

DObbelkompetanse. et solid springbrett. lier.vgs.no

DObbelkompetanse. et solid springbrett. lier.vgs.no DObbelkompetanse et solid springbrett lier.vgs.no Nye utdanningstilbud med muligheter for å velge både yrkes- og studiekompetanse, gir elevene et solid og unikt springbrett for fremtidig karrierevalg.

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

Prosjekt til fordypning sluttrapporten

Prosjekt til fordypning sluttrapporten Prosjekt til fordypning sluttrapporten Samhandlingsdag skole bedrift Nord-Trøndelag fylkeskommune 14. november 2012 Anna Hagen Tønder Opplegget for presentasjonen Prosjekt til fordypning i Kunnskapsløftet

Detaljer

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE

lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE lier.vgs.no NYHET! Fagbrev og studiekompetanse i ett og samme studium! KUNNSKAP essensen av Lier vgs INFORMASJON TIL DEG SOM SKAL SØKE VIDEREGÅENDE SKOLE 2 Utdanningstilbudene gir deg et solid og unikt

Detaljer

Vennesla videregående skole. Service og samferdsel. Ruth Elisabeth Ropstad. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

Vennesla videregående skole. Service og samferdsel. Ruth Elisabeth Ropstad. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning Lokal læreplan FOR PROSJEKT TIL FORDYPNING Skolens navn Vennesla videregående skole Skoleår: 2013-2014 Utdanningsprogram Avdelingsleders underskrift: Service og samferdsel Ruth Elisabeth Ropstad 1. Skolens

Detaljer

Programområde for heste- og hovslagerfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for heste- og hovslagerfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for heste- og hovslagerfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 15. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri

Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri. TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Status og rekruttering til TIP Hva gjør Norsk Industri TIP-nettverksamling 26. sept 2013 Sogn og Fjordane Tone Belsby, Norsk Industri Hvem er Norsk Industri? Den største landsforeningen i NHO 2 300 medlemsbedrifter

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann

Hospitering. Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann Hospitering Hedmark fylkeskommune Cecilie Dangmann HOSPITERING Et tidsavgrenset opphold på en annen arbeidsplass med formål om at den som hospiterer skal oppdatere sin fagkunnskap eller lære seg noe nytt

Detaljer

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole:

PÅ VEI TIL LÆREPLASS. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass. Utdanningsprogram: Skole: Opplæring i bedrift Søknad og formidling Hva skjer når? Søknad og CV Valg av lærefag Intervju Mine visittkort Logg for søknader Hvor finner du læreplassene Lærling eller lærekandidat Kontakter og adresser

Detaljer

Lærling i Rælingen kommune

Lærling i Rælingen kommune Lærling i Rælingen kommune Vi legger stor vekt på at du skal bli tatt godt imot som lærling, og at du skal oppleve trygghet og mestring både faglig og sosialt. Versjon 4 Mars 2015 Med vennlig hilsen Anne

Detaljer

Ny felles modell for. Prosjekt til fordypning

Ny felles modell for. Prosjekt til fordypning Ny felles modell for Prosjekt til fordypning FELES PROSJEKT TIL FORDYPNING Tidligere har alle skolene i Oslo har ulike modeller for PTF nå felles modell, men ikke de samme ukene. Modellen gjelder organisering

Detaljer

Utdanningsvalg KURS 2014/2015. i videregående skole på Østre Romerike. 9. trinn

Utdanningsvalg KURS 2014/2015. i videregående skole på Østre Romerike. 9. trinn Utdanningsvalg KURS i videregående skole på Østre Romerike 2014/2015 9. trinn VELKOMMEN TIL KURS! Velkommen til kurs i faget utdanningsvalg. Det er ikke lenge til du skal ta en av dine første valg for

Detaljer

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune

Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Mål og strategi 10 % økt gjennomføring Skal vi lykkes, krever det endringer i det enkelte klasserom.

Detaljer

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING

VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING VOKSNE OG VIDEREGÅENDE OPPLÆRING Sissel Øverdal ass. fylkesopplæringssjef 22.02.2010 Endres i topp-/bunntekst 1 STATISTIKK UTDANNINGSNIVÅ I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS.

Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Innlegg Fafo-seminar 7.mai 2010. Bente Søgaard, seniorrådgiver og fagansvarlig for utdanning og kompetansepolitikk i YS. Hvilken rolle kan voksenopplæringen spille for forankring og rekruttering til nye

Detaljer

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt

Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen spesielt Kunnskapsdepartementet Postboks 8119, Dep 0032 Oslo Oslo, 13.09.2012 Vår ref. 42377/HS36 Innspill til Kunnskapsdepartementets Melding til Stortinget om Kunnskapsløftet generelt og fag- og yrkesopplæringen

Detaljer

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk

Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Norsk 2010/1094 Høringssvar fra Fellesrådet for kunstfagene i skolen læreplan i norsk Vg1 studieforberedende utdanningsprogram og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Høringen er knyttet til de foreslåtte

Detaljer

Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2

Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2 16.11.2015 Utviklingsredegjørelse 2015/2016 del 2 Gjennomgangen av tilbudsstrukturen er hovedtemaet for utviklingsredegjørelsen 2015-2016. Utdanningsdirektoratet har bedt de faglige rådene om å levere

Detaljer

Innkalling til møte nr. 4/2011 i Faglig råd for service og samferdsel

Innkalling til møte nr. 4/2011 i Faglig råd for service og samferdsel Vår dato: 10.08.2011 Vår referanse: 2011/84 Deres dato: Deres referanse: Innkalling til møte nr. 4/2011 i Faglig råd for service og samferdsel Dato: 25.08.11 Tid: 11:00 15:00 Sted: Rica Oslo Hotell, Europarådetsplass

Detaljer

Komite for opplæring og kompetanse 10. april 2015

Komite for opplæring og kompetanse 10. april 2015 Lena-Valle videregående skole Komite for opplæring og kompetanse 10. april 2015 Naturbruk Lena-Valle vgs. Gjenspeiler søkningen til utdanningsprogrammet Lena-Valle videregående behov skole i lokalt/regionalt

Detaljer

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring

Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio. Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Skogbrukets landsforening og NHO Mat og Bio Espen Lynghaug Fagsjef kompetanse og fagopplæring Emneoversikt Litt om SL og NHO Mat og Bio Kunnskapsløftet, lokal organisering og behovet for godt samarbeid

Detaljer

Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole

Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole Yrkesfaglig grunnutdanning ved Kjelle videregående skole Lager og bilpleie På Kjelle videregående skole kan du ta en yrkesfaglig grunnutdanning som normalt består av to års opplæring på skolen og to års

Detaljer

SØGNE VIDERGÅENDE SKOLE. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

SØGNE VIDERGÅENDE SKOLE. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning Lokal læreplan FOR PROSJEKT TIL FORDYPNING Skolens navn SØGNE VIDERGÅENDE SKOLE Skoleår: 2012-2013 Utdanningsprogram NATURBRUK Rektors/avd.leders underskrift 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

Detaljer

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i frisørfaget Tilhører:...

OPPLÆRINGSBOK Opplæring i frisørfaget Tilhører:... OPPLÆRINGSBOK Opplæring i frisørfaget Tilhører:... Personlige data Navn: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Foreldre/foresatte: Adresse: Postnummer/sted: Telefon: Mobil: E-post: Lærebedrift

Detaljer

Service og Samferdsel

Service og Samferdsel SALG Service og Samferdsel SERVICE REISELIV SAMFERDSEL Hadeland videregående skole OFK ANSVAR LÆRING SAMHOLD UTVIKLING EKSTERN PRAKSIS UB ENTREPRENØRSKAP FAGBREV VS VIDERE STUDIER I et historisk perspektiv:

Detaljer

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP

http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP http://fetskolene.net/# HOVEDINTENSJON STRUKTUR Innhold vgo 2 + 2 MODEL Utplassering JOBBSKYGGING IKO GRUNDERCAMP Generelt styrke ungdomsskoleelevers forutsetninger for rett førstevalg på videregående

Detaljer

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder

Dialogmøte Hordaland 23.01.2013. Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Dialogmøte Hordaland 23.01.2013 Bli helsefagarbeider Sølvi Olrich Sørebø Prosjektveileder Kven er Bli helsefagarbeider? 3 arbeidsgivarorganisasjonar: Spekter, KS og VIRKE Finansierast av Helsedirektoratet,

Detaljer

Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen

Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen Industrien sine innspill til endringer i fag- og yrkesopplæringen En tilbudsstruktur med kvalitet og relevans Anita Østro og Kjetil Tvedt Norsk Industri Utreding av ny fag- og yrkesopplæring Et innhold

Detaljer

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe?

Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? Håkon Høst Bør skoletrøtt ungdom heller jobbe? IA-konferanse Bodø 27.10.2014 Under 50 prosent fullfører yrkesfag i løpet av 5 år Tett sammenheng sosial bakgrunn og gjennomføring Ledet til pessimisme Kampen

Detaljer

Studietilbud Valle Skoleåret 2015/2016

Studietilbud Valle Skoleåret 2015/2016 Studietilbud Valle Skoleåret 2015/2016 Studietilbud - Valle Studiekompetanse 1 eller fagutdanning på Valle Utdanningsprogrammet Naturbruk er et utdanningsprogram som ble satt i gang første gang høsten

Detaljer

Prosjekt til fordyping

Prosjekt til fordyping Virksomhet: Østfold fylkeskommune Omfatter: Prosjekt til fordyping Hjemmel: Opplæringsloven 13-10 Ansvarsomfang 2. ledd Godkjent av: Direktør for Opplæringsavdelingen Dokumentutgave: Dokumentdato: Versjon

Detaljer

SØGNE VIDERGÅENDE SKOLE. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

SØGNE VIDERGÅENDE SKOLE. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning Lokal læreplan FOR PROSJEKT TIL FORDYPNING Skolens navn SØGNE VIDERGÅENDE SKOLE Skoleår: 2014-2015 Utdanningsprogram NATURBRUK Rektors/avd.leders underskrift 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

Detaljer

Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting. 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback

Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting. 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback Eksemplene i presentasjonen er hentet fra: 1. Studiet Yrkesretting av programfag Utdanningsprogram:

Detaljer

Salgsfaget innbefatter salg av både produkter og tjenester i alle bransjer.

Salgsfaget innbefatter salg av både produkter og tjenester i alle bransjer. Salgsfaget En fagarbeider i salgsfaget har kompetanse til å utføre alle oppgaver som hører til i en salgsprosess. En dyktig selger skal ivareta kundens behov og skape en positiv opplevelse av selve salgssituasjonen.

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. Mediedesign Mediegrafiker

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. Mediedesign Mediegrafiker LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR MEDIER OG KOMMUNIKASJON LYD 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som

Detaljer

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering Navn: Fødselsnummer: Fag: Transport og logistikk (Viktig! Husk å skrive om hele faget er godkjent eller ikke godkjent!) Vg1 Service og Samferdsel Planlegging Kode: SSA1001 Mål for opplæringen er at eleven

Detaljer

Fagarbeider i bibliotek. Hva er nå det for noe?

Fagarbeider i bibliotek. Hva er nå det for noe? Fagarbeider i bibliotek Hva er nå det for noe? Fagarbeider i bibliotek Kunnskapsdepartementet Utdanningsdirektoratet Samarbeidsråder for yrkesfagene- SRY Faglige råd Yrkesopplæringsnemnda i fylkene Prøvenemnder

Detaljer

Vurderer du en fremtid i medie bransjen?

Vurderer du en fremtid i medie bransjen? Vurderer du en fremtid i medie bransjen? Vurderer du en fremtid i mediebransjen? Hvis svaret er ja, kan lærlingordningen være noe for deg! På nettstedet medielarling.no finner du all den informasjon du

Detaljer

Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013

Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013 Rådgiverkonferanse - Oppland Lillehammer 5. februar 2013 Jørgen Leegaard direktør kompetansepolitikk, utdanning og rekruttering Byggenæringens Landsforening - BNL BNL 13 bransjeforeninger Rundt 4 000 medlemsbedrifter

Detaljer

Frihet til å gjøre som du vil

Frihet til å gjøre som du vil Frihet til å gjøre som du vil - med allsidig og spennende utdanning i bagasjen Service og samferdsel Innledning side 5 Salgsfaget side 7 Kontor og administrasjonsfaget side 9 Sikkerhetsfaget side 11 IKT

Detaljer

4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse

4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse 4S studiehåndbok Service og samferdsel med studiekompetanse Introduksjon til 4S Et unikt tilbud! I nært samarbeid med lokalt næringsliv tilbyr Elverum videregående skole med 4S et unikt opplæringstilbud

Detaljer

Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv

Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv Kvalitet i fremtidens fag- og yrkesopplæring Prosjekt til fordypning Ny fagopplærings Giv Bakgrunn «Rogalandsmetoden» for en helhetlig fag- og yrkesopplæring er et resultat av lokalt utviklingsarbeid i

Detaljer

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring.

UDIR. nov. 2015. Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. UDIR. nov. 2015 Fra Konkretisering av læreplan og PTF, til kvalitet i opplæring. 04.12.2015 Jonny H Olsen Byggopp 10 kontor i kongeriket Byggopp Hålogaland Nordland, Troms og Finnmark Byggopp, Møre og

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus

Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Arne Roar Lier Høgskolen i Akershus Kvalitet fag- og yrkesopplæringen i Kvalitet Hva er kvalitet? En definisjon: Helheten av egenskaper en enhet har og som vedrører dens evne til å tilfredsstille uttalte

Detaljer

Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012. Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo

Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012. Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo Landskonferansen for reiseliv og matfagene, 22.10.2012 Om Kunnskapsløftet, kompetansedirektør NHO, Are Turmo Foto: Jo Michael NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Hvilke rammebetingelser mener du er

Detaljer

Tvedestrand og Åmli Videregående Skole. Naturbruk

Tvedestrand og Åmli Videregående Skole. Naturbruk Tvedestrand og Åmli Videregående Skole Naturbruk Skolen som tar deg videre! Naturbruk Er du glad i stell og nærhet til dyr og natur? Interessert i planter og hage? Liker du å være ute i naturen og høste

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 Restaurant og matfag Servitørfag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015. Trond Reinhardtsen

Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015. Trond Reinhardtsen Lærlinger vann og avløp Rosfjord, 26. november 2015 Trond Reinhardtsen Videregående opplæring 3-1 og 3-3 Rett til 3 års videregående opplæring (ikke plikt) Opplæringen skal føre frem til: Studiekompetanse

Detaljer

Fagopplæring av voksne. Matbransjens Opplæringskontor i Hedmark og Oppland

Fagopplæring av voksne. Matbransjens Opplæringskontor i Hedmark og Oppland Fagopplæring av voksne Matbransjens Opplæringskontor i Hedmark og Oppland I denne veilederen ønsker vi å gi litt informasjon om hvordan voksenopplæringen er organisert i Matbransjens Opplæringskontor.

Detaljer

NHOs arbeid med Samfunnskontrakten. Marit Heimdal, NHO Kompetanseavdeling

NHOs arbeid med Samfunnskontrakten. Marit Heimdal, NHO Kompetanseavdeling NHOs arbeid med Samfunnskontrakten Marit Heimdal, NHO Kompetanseavdeling Foto: Jo Michael Dette er NHO Norges største arbeidsgiverorganisasjon 21 500 medlemsbedrifter med 528 800 årsverk photo: Olav Heggø

Detaljer

Kokk hotell- og restaurantfag

Kokk hotell- og restaurantfag LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG Kokk hotell- og restaurantfag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold,

Detaljer